Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

19. Byområdene – hovedprioriteringer

Komiteen viser til at staten i 2020/2021 inngikk byvekstavtaler med Oslo-området, Bergens-området, Nord-Jæren og Trondheims-området. Disse avtalene løper til 2029. Det ble i 2023 inngått en byvekstavtale for Tromsø, som løper til 2032. Våren 2024 pågår det forhandlinger om byvekstavtaler med Kristiansandsregionen og Nedre Glomma.

Komiteen merker seg at transportplanen åpner for en videreføring og fornyelse av byvekstavtalene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til enigheten mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge inn det statlige bidraget på 500 mill. kroner til Majorstuen stasjon i Nasjonal transportplan 2025–2036, i første seksårsperiode.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at byvekstavtalene er et viktig virkemiddel for å sikre en klima- og miljøvennlig utvikling av transportsystemet i de store byene. Avtalene bidrar til at utviklingen av areal og transport ses i sammenheng. Disse medlemmer mener det er positivt at forslaget til ny Nasjonal transportplan inneholder klare signaler om at byvekstavtalene videreføres. Disse medlemmer merker seg imidlertid at det legges opp til en videreføring av samlet ramme for statlig bidrag til byområdene, samtidig som at det legges opp til at flere byområder skal inngå i byvekstavtaler. En videreføring av rammen kan dermed medføre reduserte tilskudd til det enkelte byområdet.

Disse medlemmer vil videreføre eksisterende byvekstavtaler og åpne for nye, uten at det skal gå på bekostning av finansieringen av de avtalene som er inngått. Disse medlemmer viser til at det statlige tilskuddet til byområdene i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 legger opp til et lavere årlig gjennomsnitt enn det som ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Disse medlemmer viser til at oppgradering av Majorstuen stasjon er helt nødvendig for å få utnyttet investeringen i Fornebubanen og benytte seg av kapasiteten i sentrumstunnelen. Prosjektet er nedskalert og slanket, helt i tråd med regjeringens ambisjon om å redusere kostnadsveksten i transportsektoren. Prosjektet gir likevel en stor positiv effekt for trafikkavviklingen i Norges mest befolkede region til en relativt beskjeden kostnad. Disse medlemmer mener derfor at et statlig bidrag til prosjektet bør prioriteres, og finner det merkelig at regjeringen løper fra tidligere forpliktelser til å støtte prosjektet.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om reforhandling av byvekstavtalene i perioden, og støtter innlemmingen av Kristiansand og Nedre Glomma i ordningen. Disse medlemmer mener flere byområder må på sikt innlemmes i ordningen med byvekstavtaler for å sikre gode byområder og mindre klimagassutslipp, støv og støy. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen legger opp til å forhandle om byvekstavtale for Buskerudbyen og Grenland i perioden. Å innlemme flere byer i ordningen med byvekstavtaler er vesentlig for å legge til rette for bedre kollektivtrafikk og gode byområder å ferdes i.

Disse medlemmer mener at blant de viktigste prioriteringene i byområdene i Nasjonal transportplan 2025–2036 er videreføring av midlene til Majorstuen stasjon som var satt av i Nasjonal transportplan 2022–2033. Ombyggingen vil bidra til flere avganger på T-banenettet i hovedstaden, og midlene er svært viktige for å sikre fremgang i prosjektet. Utbyggingen er en forutsetning for videreutvikling av T-banenettet.

Disse medlemmer mener ordningen med midler til mindre byområder må videreføres og styrkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036, der rammen til byområdene økes med 2,4 mill. kroner, inkludert et statlig tilskudd til Majorstuen stasjon i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at byvekstavtalene med nullvekstmål innskrenker folk i byene sin mulighet til å bruke bilen. Disse medlemmer viser til at bilen er vårt mest brukte og fleksible transportmiddel. Disse medlemmer mener det skal legges til rette for alle transportformer også i byene. Bilen er en del av helheten også for bytransport. Byvekstavtalene legger videre til grunn at bilistene skal betale for andre trafikanters transporthverdag gjennom bompenger, samtidig som rammebetingelsene for bilbruk skal bli vanskeligere. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fortsette motarbeidelsen av bilen i byene gjennom færre parkeringsplasser , bilveier skal gjøres til sykkelvei og bompengene skal økes. Disse medlemmer avviser denne retningen for bytransporten og vil erstatte byråkratisk tvang med selvstendige valg basert på den enkeltes hverdag.

Disse medlemmer vil avvikle byvekstavtalene og nullvekstmålet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle nullvekstmålet.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningene med byvekstavtaler og bypakker samt avslutte pågående byvekstavtaler og bypakker.»

Disse medlemmer vil etablere et nytt program for bytransport og omprioriterer 20 mrd. kroner fra øvrige tilskudd til byområder til dette formålet. Disse medlemmer mener at dette skal være en søkbar tilskuddsordning som likestiller alle former for bytransport med formål å gjøre reisehverdagen enklere og mer effektiv. Disse medlemmer mener det også skal legges til rette for bruk av bilen i byområder slik at folk har sin valgfrihet i behold. Disse medlemmer mener det er viktig at man også i byområdene skal få mer infrastruktur igjen for pengene som investeres, og at mer fleksible utbyggingsstandarder kan bidra til dette.

Disse medlemmer mener at følgende prosjekter skal være en del av det nye programmet for bytransport, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt program for bytransport som likestiller transportformene og med formål om en enklere og mer effektiv reisehverdag.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere bidrag til finansiering av ny T-banetunnel i Oslo som del av program for bytransport.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstrefremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre framdrift i oppfølgingen av anbefalingene fra samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen om rv. 4 og påse og sikre finansiering til at Statens vegvesen gjennomfører samarbeidsprosjektets anbefalinger som er markert med prioritert igangsetting, inkludert prinsippavklaring av framtidig funksjon, standard og status for rv. 4 Sinsen–Grorud.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener flere områder bør innlemmes i ordningen. Oslos T-banenett må utvides til Rykkinn og Ahus. Arbeidet med ny T-banetunell må sikres fortgang.

For å gjøre det lettere for kollektivtrafikken å ta seg frem i byområder, ønsker dette medlem at kommunene selv kan fastsette bøtenivået for parkeringsovertredelser. Dette muliggjør høyere bøter for parkerte biler som blokkerer for kollektivtransporten.

Dette medlem mener reelle utslippskutt må være en forutsetning for bypakker og byvekstavtaler. Det må sikres at bypakke Tønsberg ikke legger til rette for mer biltrafikk i sentrum.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner kan selv fastsette bøtenivå for parkeringsovertredelse slik at man også sikres muligheten for økt bøtenivå for gjentatte overtredelser.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en av de viktigste utfordringene i de største byområdene er dårlig framkommelighet på vei og i kollektivtransporten, noe som rammer både privatpersoner og næringslivet. Dette medlem understreker at satsingen på kollektivtransport må økes ytterligere og påpeker at en offensiv satsing på kollektivtransport fungerer for å få ned utslipp og kø. Dette medlem understreker at klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, kollektiv og gange. Dette medlem påpeker at satsingen på kollektivtransport økte kraftig da Venstre samarbeidet med, og senere deltok i, regjeringen mellom 2013 og 2021. Dette medlem legger til grunn at store kollektivprosjekt, som Bybanen til Åsane, skal finansieres med 70 pst. statlige midler. Dette medlem merker seg at regjeringen legger opp til et årlig gjennomsnitt på 7,3 mrd. kroner i statlig bidrag til byområdene. Dette medlem påpeker at dette er 200 mill. mindre per år enn den Nasjonal transportplan 2022–2033 la til grunn. Samtidig skal flere byområder inngå byvekstavtaler. Dette medlem understreker at hvert enkelt byområde med regjeringens forslag derfor vil få mindre støtte enn i dag. Dette medlem viser til Venstres forslag til Nasjonal transportplan, der Venstre styrker satsingen til byområdene med 6,5 mrd. kroner.

Dette medlem påpeker at byvekstavtalene er avtaler som skal legge til rette for at veksten i persontransport i byene ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken, men at trafikkveksten skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er også kjent som nullvekstmålet. Dette medlem viser til at det er inngått byvekstavtaler for Oslo-området, Bergens-området og Nord-Jæren for perioden 2019–2029. For Trondheimsområdet er avtalen reforhandlet, og den nye avtalen gjelder for perioden 2023–2029. Tromsø har byvekstavtale for perioden 2023–2032. Dette medlem viser til at byområdet Nedre Glomma og Kristiansand har startet forhandlinger om byvekstavtaler, mens Buskerudbyen og Grenlandsområdet ikke har påbegynt forhandlinger med staten om en slik avtale. Dette medlem mener det er viktig å reforhandle eksisterende byvekstavtaler og mener det haster å få på plass slike avtaler også i byområdene Grenland og Buskerudbyen. Dette medlem påpeker at en løsning for rv. 36 fra Skien til E18 i Porsgrunn bør være en del av byvekstavtalen i Grenlandsregionen. Dette medlem understreker samtidig at nullvekstmålet må ligge til grunn i alle slike avtaler.

Dette medlem viser til Oslopakke 3 og prioriteringen av videre planleggingsmidler til T-baneforlengelse til Skårer i Lørenskog. T-baneforlengelsen skal bidra til byutvikling i Lørenskog, oppfyllelse av nullvekstmålet og til at tunge reisestrømmer til Oslo flyttes fra buss til bane for å avlaste korridoren og Oslo sentrum for busstrafikk. Dette medlem mener prosjektet må bli en del av den neste forhandlingen om byvekstavtale mellom Osloområdet og staten. Dette medlem legger til grunn at prosjektet må finansieres som et 70/30-prosjekt, slik blant annet Fornebubanen i Oslo og Bærum er i nåværende avtale.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at T-baneforlengelse til Skårer i Lørenskog blir en del av neste byvekstavtale mellom staten og Osloområdet, og at prosjektet finansieres som et 70/30-prosjekt.»

Dette medlem viser til at boforholdene langs store deler av E6 Oslo Øst er svært dårlige og er preget av støy og luftforurensning. Det er derfor helt viktig å gjennomføre tiltak langs strekningen. Dette medlem mener staten må arbeide videre med planer som kan avlaste boområdene ved Manglerud, bidra til byutvikling og samtidig bidra til å nå Oslos klima- og trafikkmål. Dette medlem merker seg at Oslo og Akershus har satt av planleggingsmidler til prosjektet i fremforhandlet Oslopakke 3-avtale, der også nye konsepter, som et miljølokk, skal vurderes. Dette medlem mener de oppdaterte planene må sørge for minst mulig arealinngrep, reduserte klimagassutslipp fra anlegg og materialer, og at prosjektet bygger opp under målet om redusert biltrafikk. Det videre arbeidet må skje i tett dialog med Oslo kommune.

Dette medlem viser til planleggingen av den nye fylkesveibrua over Glomma i Sarpsborg og ny bro over Glomma i Fredrikstad, som blant annet vil finansieres med bompenger gjennom Bypakke Nedre Glomma. Dette medlem påpeker at dagens broer er gamle og preget av slitasje. Dette medlem påpeker at nye broløsninger er viktig for trafikkavviklingen, i tillegg til samfunnssikkerheten i Nedre Glomma-regionen med 130 000 innbyggere. Dette medlem påpeker at tilstanden til broene i dag er så dårlig at det skaper store utfordringer, ikke minst for utrykningskjøretøy, ved trafikkuhell eller annet som sperrer en av broene. Dette medlem påpeker at nye broer er en del av prosjektporteføljen i bypakke Nedre Glomma, og at den er et tema i pågående forhandlinger om byvekstavtale for Nedre Glomma. Dette medlem er opptatt av at regjeringen gjennom forhandlingene bidrar til å sikre bruløsningen over Glomma til beste for innbyggerne i området.

Dette medlem viser til at Stavanger kommune i første kvartal 2024 starter arbeidet med kommunedelplan for skinnegående kollektivtilbud fra Stavanger sentrum til Ullandhaug, Forus og Stavanger lufthavn, Sola. Oppstart av arbeidet er finansiert i budsjettet til Stavanger kommune sammen med et bidrag fra Rogaland fylkeskommune. Dette medlem mener det er viktig at staten bistår i dette viktige arbeidet. Dette medlem viser til at med over 12 000 studenter og 2 000 ansatte er Universitetet i Stavanger et daglig reisemål for veldig mange. Når nye Stavanger universitetssjukehus (SUS) står klar, vil tallet på tilreisende til Ullandhaug bli doblet. Samtidig har Stavanger lufthavn, Sola den laveste andelen kollektivreisende blant de største flyplassene i landet og trenger et langt bedre kollektivtilbud.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for bistand til planlegging av det nye skinnegående kollektivtilbudet på Nord-Jæren og sørge for at utbygging kan skje i siste del av planperioden.»

19.1 Mer målstyring og effektiv ressursbruk

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

19.2 Forsterket virkemiddelbruk og mer lokal handlefrihet i byene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av å legge til rette for enklere transporthverdag som legger opp til reell valgfrihet av det transportmiddelet som passer den enkelte best i sine hverdagsreiser. For å styrke den muligheten vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at Statens vegvesen innenfor sine rammer i dag har midler for å benytte til tiltak som eks. vis pendlerparkeringer langs hovedfartsårene der man kan parkere for å ta buss eller andre transportmidler videre inn til byområdene. Disse medlemmer mener dette er midler som kan fremskyndes for å øke tempoet i etableringer av slike plasser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre legger merke til at regjeringen mener byområdene må ta et større ansvar for å kutte utslipp og redusere trafikken i kommende planperiode. For å oppnå denne ambisjonen mener disse medlemmer at byene også må få flere treffsikre virkemidler til å redusere utslippene fra transportsektoren og trafikkmengden i og rundt byene, både ved å gjøre bomtakstene mer fleksible og treffsikre og ved å innføre nye virkemidler. Disse medlemmer mener bomtakster er et viktig virkemiddel for å omstille kjøretøyparken i miljøvennlig retning, og at bomtakster har en trafikkavvisende effekt. Byene bør derimot gis anledning til å supplere bomtakster med andre virkemidler de selv ønsker, som geografisk begrensede nullutslippssoner. Disse medlemmer viser til at det vil være lettere å holde bomtakstene på et moderat nivå og samtidig nå vedtatte klima- og trafikkmål dersom de kombineres med andre treffsikre tiltak.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommunene kan innføre geografisk begrensede nullutslippssoner.»

Disse medlemmer mener også dagens bomtakster ikke er fleksible nok til å nå vedtatte klima- og trafikkmål. Disse medlemmer viser til den reviderte Oslopakke 3-avtalen mellom Oslo og Akershus der det blir bedt om at «dobbel takst for nye fossile personbiler innføres i løpet av 2026, forutsatt at Stortinget har åpnet for et slikt virkemiddel». Disse medlemmer viser til at forslaget er i tråd med transportetatenes, herunder Statens vegvesens, innspill (datert 31. mars 2023) til klimaoppdraget til Nasjonal transportplan (NTP). Disse medlemmer viser til at det fortsatt kreves nye tiltak for å nå det vedtatte målet om at nybilsalget skal bestå av kun nullutslippskjøretøy i 2025, og at intensjonen bak forslaget er at ingen skal måtte betale den doble taksten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for differensierte takster for nye fossilbiler registrert etter 1. januar 2026.»

19.3 Et oppdatert faglig grunnlag til kommende forhandlinger

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

19.4 Nærmere om virkemidler og prioriteringer i planperioden

19.4.1 Bybanen til Åsane i Bergen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i meldingen prioriterer 70 pst. statlig finansiering til det fylkeskommunale kollektivprosjektet Bybanen sin forlengning til Åsane og gjennomføring av den nødvendige byggingen av forlenget Fløyfjelltunnel. Disse medlemmer vil videre vise til at en endelig prioritering fra statens side vil avhenge av utfallet av den lokalpolitiske behandlingen av den pågående utredningen av tunnel som alternativ til trasé over Bryggen, og senere forhandlinger mellom staten og lokale myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at det er vedtatt reguleringsplan og fylkeskommunen har gjennomført KS2 for de delene av prosjektet de har ansvaret for, og at det i Nasjonal transportplan legges til rette for at bybanen kan bygges når en har bestemt seg lokalt for trasé og konsept og det endelige statlige bidraget er fastsatt. Det må foreligge vedtatt reguleringsplan og KS2 for den løsningen som blir valgt lokalt før det statlige bidraget kan fastsettes. Bybanen og Fløyfjelltunnelen er nødvendige for at Bergen får etablert en svært nødvendig beredskaps- og kollektivløsning til Åsane.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i planforslaget forplikter seg til at Bybanen sin forlengning til Åsane og den nødvendige bygginga av ny Fløyfjellstunell blir gjennomført. Disse medlemmer legger til grunn at dette skal skje når planavklaringer gjennom sentrum er gjort. Det er forventet at regjeringen leverer effektivt på finansiering av Bybanen. Disse medlemmer merker seg at utbyggingsorganisasjon står klar og at lokal finansiering er sikret i Prop. 11S (2017–18). Bybanen og Fløyfjellstunnelen er nødvendige for at Bergen får etablert nødvendig beredskaps- og kollektivløysing til Åsane.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ber regjeringen legge Bybanen til Åsane inn i Nasjonal transportplan med oppstart i første periode. Bybaneprosjektet skal i første periode holde seg innenfor en ramme på 2–3 mrd. kroner i statlige midler. Rammene for finansiering fastlegges i gjeldende byvekstavtale i form av en tilleggsavtale som blir utarbeidet høsten 2024. Utbyggingen av Bybanen til Åsane forutsetter rask realisering av ny Fløyfjelltunnel mellom Nygårdstangen og Eidsvåg. Dette prosjektet er lagt inn i Nasjonal transportplan med midler fra 2025. Forutsetningene i tilleggsavtalen skal sikre sammenheng mellom utbyggingen av Fløyfjelltunnelen og Bybanen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i planforslaget forplikter seg til å medvirke til Bybanens forlengelse til Åsane med 70 pst. statlig bidrag og den nødvendige byggingen av ny Fløyfjellstunnel som følge av det. Det må sikres kontinuerlig og rask utbygging.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge Bybanen til Åsane inn i Nasjonal transportplan 2025–2036 med oppstart i første seksårsperiode.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag til Nasjonal transportplan, der det prioriteres 70 pst. statlig bidrag til det fylkeskommunale kollektivprosjektet Bybanen til Åsane i Bergen. Dette medlem påpeker at prosjektet var prioritert med statlig delfinansiering også i Nasjonal transportplan 2022–2033, men det statlige bidraget er ikke fastsatt. Dette medlem viser videre til at stortingsmeldingen legger opp til at tilskuddene enten kan innlemmes i byvekstavtalene eller øremerkes Bybanen, og at det utbetales etter fremdrift. Dette medlem påpeker at Bybanen til Åsane er vedtatt, og at det er gjennomført kvalitetssikring av kostnadene. Det sittende byrådet i Bergen har sagt de ønsker ny trasé, men det er ikke fattet noen vedtak i Bergen bystyre som opphever eller utsetter den vedtatte reguleringsplanen. Det er heller ikke fattet noen vedtak i bystyret som igangsetter en ny tunnelutredning. Dette medlem påpeker at Bybanen er det viktigste klimatiltaket i Bergen, og at en utbygging er sentralt for at Bergen skal nå nullvekstmålet. Det haster derfor å få på plass prosjektet som nå er ferdigregulert. Dette medlem understreker at Bybanen til Åsane i Bergen er et 70/30-prosjekt, der staten bidrar med 70 pst. statlig finansiering til det fylkeskommunale kollektivprosjektet Bybanen til Åsane i Bergen. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde kontinuerlig utbygging og understreker at prosjektet vil få avsatte midler i tråd med en slik ambisjon, og at det er mulig å få til dersom man starter bygging i tråd med vedtatt plan.

19.4.2 Videreføring av tilskuddsordning til fem byer utenfor ordningen med byvekstavtaler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det i Nasjonal transportplan 2022–2033 ble lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen er en viktig, og etterspurt ordning for bedre framkommelighet og byutvikling i de aktuelle byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyene (Tønsberg, Sandefjord og Larvik). Disse medlemmer registrerer at regjeringen viderefører ordningen, men at det er lagt opp til en årlig ramme på 50 mill. kroner som skal utbetales som engangsbeløp etter søknad. Dette gir ikke, etter disse medlemmers syn, den forutsigbarheten disse byene trenger for å forplikte seg til nullvekstmålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036, der bevilgningen til denne ordningen er doblet, slik at det årlige gjennomsnittet blir 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at forslaget til Nasjonal transportplan legger opp til en videreføring av tilskuddsordning til fem byer utenfor ordningen med byvekstavtaler. Ordningen er øremerket byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik). Dette medlem mener det årlige beløpet som er skissert er for lavt til å kunne oppnå gode avtaler med byområdene. Dette medlem påpeker at regionbyene har tilsvarende størrelse og transportutfordringer som byene som i dag kan inngå byvekstavtale. Dette medlem påpeker at Norge skal nå sine klimaforpliktelser og samtidig skape attraktive bo- og arbeidsmarkeder i hele landet. Derfor må veksten i personbiltrafikken stanses. Dette medlem mener regionbyene må utvikles med tanke på livskvalitet, bærekraft og et livskraftig næringsliv. For å få til dette må det satses på kollektivtrafikk, sykkel og gange. Å legge bedre til rette for disse transportformene vil fremme folkehelse og sosial bærekraft, samtidig som klimaavtrykket reduseres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det årlige tilskuddet til byområdene uten byvekstavtaler videreføres med minst 150 mill. kroner i årlig gjennomsnitt.»

Forrige kapittel
Neste kapittel