Søk

Innhold

17. Kyst – hovedprioriteringer

Komiteen viser til at sjøtransporten er viktig for norsk næringsliv, og legger til rette for at norske bedrifter kan inngå i større handels- og produksjonsnett. 91 pst. av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet, transporteres med skip, og sjøtransporten står for rundt 41 pst. av godstransport innenriks. Selv om passasjertransport til sjøs utgjør en mindre del av transportarbeidet, er det svært viktig i mange kystsamfunn.

Komiteen merker seg at transportplanen legger til grunn en økonomisk ramme på 34 mrd. kroner til kystformål i planperioden. Rammen er fordelt til forvaltning, drift og vedlikehold, investeringer og tilskudd.

Komiteen viser til at havneinfrastrukturen må tilpasses en ny virkelighet. I en krisesituasjon vil havner i Norge være helt avgjørende for å frakte materiell og personell fra våre allierte.

Komiteen ser at norsk havneinfrastruktur må tilpasses en utvikling mot stadig større båter og skip med behov for mer moderne kaianlegg. Dette gjelder også for den norske fiskeflåten.

Komiteen viser til at det å kunne motta moderne fiskefartøy er viktig for fiskemottak langs hele kysten. Umoderne kaianlegg i en kommune kan medføre at viktige arbeidsplasser går tapt permanent. Komiteen registrerer at Norge blir et stadig mer populært ferieland for utenlandske turister, og at flere kommuner ønsker å legge til rette for turisme som kommer med større båter. Da vil det i mange kommuner være behov for større og mer moderne havnefasiliteter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at nærhet mellom bedrift og havn gir grunnlag for et effektivt transporttilbud med kapasitet til å håndtere store godsmengder. Dagens desentraliserte havnestruktur er hensiktsmessig. Disse medlemmer mener farledstiltak som bidrar til å sikre trygge farleder er svært viktig for å understøtte bruk av maritim transport både for gods og personer.

Disse medlemmer merker seg at Kystruten er et transporttilbud som skal dekke persontransport for passasjerer som reiser lokalt og regionalt langs kysten på strekningen Bergen–Kirkenes, samt godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Her kjøper staten transporttjenester, og det er viktig at transporttjenestene fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer mener at neste utlysing av anbudet må baseres så langt teknisk mulig på nullutslippsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i alternativ Nasjonal transportplan setter av 2 mrd. kroner til en søkbar ordning for utbedring av norsk havneinfrastruktur.

Disse medlemmer viser til følgende utvidede liste over kystprosjekter:

Fylker

Prosjekt

Investering

Prioritering

Første periode

Finnmark

Vardø fiskerihavn

364

ja

Troms

Årviksand fiskerihavn

69

ja

Nordland

Andenes fiskerihavn

800

ja

Nordland

Værøy fiskerihavn

497

ja

Nordland

Røst fiskerihavn

305

ja

Møre og Romsdal

Røyrasundet til Svædet

122

ja

Vestland

Skatestraumen-Fåfjorden-Vågsfjorden–Måløy sør

154

ja

Vestland

Kalvåg fiskerihavn

146

ja

Vestland

Florø–Frøysjøen

124

ja

Rogaland

Nordlig innseiling Haugesund

106

ja

Rogaland

Feistein–Tungenes

116

ja

Telemark

Gjennomseiling Torsbergrenna

170

ja

Østfold

Innseiling Halden

106

ja

Finnmark

Sørværhavn

100

FrP

ja

Finnmark

Alta cruise havn

300

FrP

ja

Finnamark

Mudring Leirpollen Tana

100

Nordland

Ballstad fiskerihavn

200

FrP

ja

Nordland

Narvik havn

Beredskapsportefølje

FrP

Trøndelag

Stjørdal havn

Beredskapsportefølje

FrP

Sum

3779

Nordland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Ballstad fiskerihavn er en fiskerihavn i Lofoten med verfts- og fiskerirelatert industri samt liggehavn for mange fiskefartøy. Dagens grunne innseiling gir ikke sikker seilas inn til havn for dagens fartøyer som er blitt større og dypere. Dette er problematisk for fiskeriindustrien, verftsnæringen og annen næringsliv i havnen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Ballstad fiskerihavn.»

Finnmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til «Sørvær havn». Prosjektet går ut på utdyping av havnebassenget og bygging av en ny spuntkai i Sørvær fiskerihavn. Større fiskefartøy gir plassmangel og manøvreringsutfordringer i havna. Disse medlemmer viser videre til at dette prosjektet ble prioritert fra Finnmark fylkeskommune til forrige Nasjonal transportplan rullering. Disse medlemmer vil prioritere dette prosjektet med oppstart og ferdigstillelse i første del av Nasjonal transportplan-perioden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Sørvær havn.»

Disse medlemmer viser til prosjektet «Cruise- og flerbrukskai Alta». Cruiseturismen, og spesielt vintercruise, til nord har over tid vært økende frem til Korona-pandemien inntraff. Cruiseturismen var viktig for reiselivsnæringen i Altaregionen, og har vært enormt viktig for å bygge opp denne næringen etter pandemien. Disse medlemmer viser videre til at dagens terminalkai som har vært benyttet til cruisehavn, ligger for nært flyplassen, og er i utgangspunktet ikke egnet på grunn av restriksjoner fra Avinor. Disse medlemmer vil prioritere dette prosjektet med oppstart og ferdigstillelse i første del av Nasjonal transportplan-perioden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Alta cruisehavn.»

Disse medlemmer viser til farvannstiltaket «Innseiling Leirpollen». Disse medlemmer påpeker at dette er et allerede finansiert kompensasjonstiltak for infrastruktur som ble gitt som følge av endringer av regelverket for regional støtte, og oppheving av differensiert arbeidsgiveravgift. Kystverket fikk første bevilgning til dette tiltaket i 2015, men prosjektet er utsatt og forsinket av forskjellige årsaker som følge av konsekvensutredning av naturmangfold og økosystem som må tas hensyn til. Disse medlemmer imøteser en snarlig oppstart på mudring og etablering av nye sjømerker i innseilingen til Leirpollen innerst i Tanafjorden, for å øke framkommeligheten og redusere sannsynligheten for ulykker. Disse medlemmer vil påpeke at disse midlene var øremerket infrastrukturprosjekt i Finnmark, og dersom innseiling til Leirpollen ikke igangsettes, så må midlene frigis og benyttes til andre infrastrukturprosjekt i fylket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere igangsetting av mudring av Leirpollen i Tana.»

Beredskapsportefølje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Narvik havn er i dag en betydelig aktør for forsvaret og deres logistikkbehov, denne rollen er blitt ytterligere forsterket etter at Sverige og Finland gikk inn i NATO, da denne havnen vil ivareta deres behov i nord. For å ivareta denne rollen må det gjøres utbedringer i havnen og deres lagerarealer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Narvik havn.»

Disse medlemmer viser til at Stjørdal havn er viktig for forsvaret og beredskapen. Havnen vil være en viktig del av infrastrukturen for mottak av allierte forsterkninger, og i denne sammenheng vil det også være behov for areal til lagring og omlasting.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Stjørdal havn.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at bedre utnytting av sjøtransport til å transportere varer har potensial til å kutte store mengder klimagassutslipp. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å videreføre målet om godsoverføring fra vei til sjø og bane, samt å iverksette flere tiltak som hjelper oss å nå målet.

17.1 Tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at transportaktivitet knyttet til havner bidrar til stor verdiskaping, og at havnene også er næringsområder så vel som transportknutepunkt. Havnene er også viktige energiknutepunkt – både for sjø og landtransport. Samtidig er havnene en integrert del av både lokal, regional, nasjonal og internasjonal infrastruktur. Dette gjelder også for person- og godstransport sett opp mot sikkerhet og beredskap.

Flertallet mener at det er viktig å utvikle havnene og sjøtransport til transportkjeder der klima- og miljø får en større rolle, slik at transport på sjø blir et konkurransedyktig alternativ også med tanke på miljøvennlige løsninger. Det er i dag store behov for infrastrukturinvesteringer og standardisering av havnesektoren. Et verktøy for dette er «Tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner». Ordningen bidrar til at havnene kan effektiviseres, for eksempel gjennom digitalisering, standardisering og finansiering av viktige infrastrukturprosjekter. Flertallet merker seg at regjeringen har til intensjon å videreutvikle denne ordningen, og imøteser dette arbeidet.

17.2 Tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

17.3 Pågående store prosjekter

Komiteens medlem fra Venstre mener det både av hensyn til klima, miljø og natur og av beredskapshensyn er viktig å legge til rette for å flytte mer transport over på sjø i fremtiden, ikke minst av gods. Dette medlem mener at Stad Skipstunnel i denne sammenheng er et svært viktig infrastruktur-tiltak, fordi prosjektet fjerner den verste «flaskehalsen» for trygg, kystnær sjøtransport med høy regularitet på Vestlandet. Dette medlem forutsetter at Stad Skipstunnel lyses ut på anbud som planlagt i 2024 og gjennomføres i første planperiode.

17.4 Nye store investeringer

17.4.1 Farledstiltak

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

17.4.2 Fiskerihavner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg positiv til regjeringens økte prioritering av midler til fiskerihavntiltak, samt tilbakeføringen av fiskerihavnene som statlig ansvar. Flertallet konstaterer at planleggingen av nye fiskerihavn-tiltak har stått stille i mange år, men er tilfreds med at Kystverket nå har fått tilbakeført ressurser og kapasitet som muliggjør planlegging av nye fiskerihavntiltak. Det er svært viktig å tilrettelegge for moderne, bærekraftig og miljø/klimavennlig vekst innenfor sjømatsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det med transportplanen legges til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport. Disse medlemmer viser til at det settes av 34,2 mrd. kroner til kystforvaltning, herunder utbedring av farleder, oppgradering av havner og styrking av maritime tjenester, noe som også vil styrke forsyningssikkerheten og forsvarsevnen. Dette vil styrke vår beredskap, vårt totalforsvar og vår evne til å ta imot allierte forsterkninger og forsyninger. Disse medlemmer vil vise til at den forrige regjerings plan om å overføre ansvaret for fiskerihavnene til fylkene ble et fullstendig mislykket feilgrep og har medført at man dessverre har tapt flere år med framdrift i utbygging av nye og tidsriktige fiskerihavner langs kysten. Disse medlemmer viser til at samtlige havne- og farledstiltak som Kystverket melder er ferdig planlagt, er prioritert i regjeringens Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at Fiskerihavner nå er blitt tilbakeført til statlig ansvar, og at Kystverket har fått forvaltningsansvar for havnene. Disse er en viktig del av infrastrukturen for fiskerisamfunn og gir grunnlag for tilliggende næringsvirksomhet. Båtenes beskaffenhet og størrelse krever utbedring av farleder og fiskerihavneanlegg, og det gjenstår et stort arbeid før en er i mål med alle tiltak som bør igangsettes. Gjennom arbeidet Kystverket har startet med å kartlegge samtlige fiskerihavner for å tilpasse seg fremtidens behov, vil en få en oversikt over tiltak som er nødvendige for å oppgradere denne infrastrukturen. Disse medlemmer forutsetter at dette er et arbeid som vil danne grunnlag for fremtidige prioriteringer av fiskerihavneanleggene for neste Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer mener den forskutteringsordningen for fiskerihavner som kom i stand under regjeringen Solberg, ga enkelte kystsamfunn muligheten til å komme i gang med sine prosjekt på et tidligere stadium enn det en ville gjort ved de regulære tildelingene. Bømlo Fiskerihavn er et slikt eksempel. Dette har gitt mulighet for arbeidsplasser og tilvekst langt tidligere, og har gitt positive ringvirkninger der denne ordningen har blitt tatt i bruk. Det bør vurderes å åpne for tilsvarende ordninger også i fortsettelsen.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig å legge til rette for alternative fossilfrie energiformer i tilknytning til fiskerihavnene når det nå skal gjøres tiltak. Dette må ses opp mot lokal produksjon av ammoniakk/hydrogen og tilgang på strøm.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hurtigbåter som settes inn for å dekke veiløse samfunn i Finnmark, har tillatelser og kapasitet til å frakte både passasjerer og drivstoff, varer, kjøretøy som er nødvendig for å bo og drive næringsvirksomhet der.»

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at utvikling av havna i Longyearbyen lå inne som en prioritering i Nasjonal transportplan 2018–2029 og 2022–2033. Dette medlem påpeker at en utbedring av Longyearbyen havn er ytterligere aktualisert som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og understreker at Svalbard er det nordligste punktet i NATO. Dette medlem mener regjeringens plan for videre utvikling av havna i Longyearbyen fremstår uklar i deres forslag til Nasjonal transportplan. Dette medlem understreker at det uavhengig av eventuelle endringer i næringssegmentet i den maritime aktiviteten på Svalbard, eksempelvis som følge nye reguleringer for passasjerfartøy, uansett er behov for mer kaikapasitet i Longyearbyen. Havneutviklingen må sees på i lys av både energiomstilling og sikkerhetspolitisk situasjon, med tilhørende endringer i nivå på beredskapskapasitet. Dette medlem viser til Venstres forslag til Nasjonal transportplan, der Venstre setter av 400 mill. kroner til en utvikling av havna i Longyearbyen i første planperiode.