Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 ble lagt frem av regjeringen Støre 22. mars 2024.

Meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036 er den syvende i rekken. Siden den første ble lagt frem i 2000, har nye transportplaner normalt blitt lagt frem hvert fjerde år. Denne meldingen avløser Nasjonal transportplan 2022–2033 etter bare tre år av planperioden. Fremskyndingen ble besluttet etter en periode med ettervirkninger av koronapandemien, endret sikkerhetssituasjon i Europa og økte priser på energi og materialer.

Regjeringen legger i meldingen frem en helhetlig strategi for transportpolitikken basert på de nasjonale transportpolitiske målene. Det overordnede målet for transportpolitikken er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Regjeringens strategi tar utgangspunkt i at vi står i en klima- og naturkrise. Samtidig skal samfunnets behov for mobilitet ivaretas. Transportpolitikken spiller en viktig rolle i å understøtte øvrige politikkområder og ønsket samfunnsutvikling.

Regjeringens mål:

  • Bedre mobilitet for mennesker og næringsliv i hele landet

  • Reduserte klimagassutslipp og økt hensyn til natur

  • Nye og forsterkede tiltak skal øke transportsikkerheten

  • Økt vektlegging av samfunnssikkerhet og beredskap

  • Digitalisering og ny teknologi skal effektivisere transportsystemet.

Regjeringen legger følgende til grunn for prioriteringene av ressursbruken i den kommende planperioden:

  • Vi skal ta vare på det vi har,

  • vi skal utbedre der vi kan, og utnytte kapasiteten i både eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre,

  • vi skal bygge nytt der vi må.

Nasjonal transportplan 2025–2036 er resultat av et bredt samarbeid. Hoveddelen av grunnlaget for meldingen er basert på innspill fra Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF, Kystverket, Avinor AS og Nye Veier AS. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt faglige utrednings- og prioriteringsoppdrag til transportvirksomhetene. I tillegg har virksomhetene arbeidet med en rekke mindre oppdrag knyttet til konkrete problemstillinger.

Ansvaret for kystforvaltning ble flyttet fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet ved regjeringsskiftet høsten 2021. Som følge av endringen ble ansvaret for Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for første gang samlet i samme departement. Det har gitt bedre samordning i maritim sektor og styrket samarbeidet mellom Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

I tillegg har det vært bred medvirkning fra regionalt nivå, med deltakelse fra fylkeskommuner, næringsliv, organisasjoner, de største byene og Sametinget.

Aktørene har blitt invitert til å komme med innspill om de største utfordringene. Videre var transportvirksomhetenes svar på departementenes oppdrag på offentlig høring frem mot sommeren 2023, der det i alt kom rundt 250 høringsuttalelser.

1.2 Regjeringens forslag til ressursfordeling – hovedtall

Regjeringen har lagt til grunn en samlet økonomisk ramme på 1 308 mrd. kroner i planperioden, fordelt med 1 208 mrd. kroner i statlige midler og 100 mrd. kroner i bompenger. Den økonomiske rammen er reelt på samme nivå som i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033.

Regjeringen har prioritert et årlig gjennomsnitt på i alt 40 mrd. kroner til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak og 35 mrd. kroner til store investeringer i planperioden. Den samlede økonomiske rammen er fordelt med 40 pst. til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak og 34 pst. til store investeringer. I Nasjonal transportplan 2022–2033 var den tilsvarende fordelingen hhv. 34 pst. og 44 pst.

Totale økonomiske rammer fordelt på formål. Statlige midler. Mrd. 2024-kroner:

Formål

Budsjett 2024

Årlig gjennomsnitt NTP 2022–2033

Årlig gjennomsnitt NTP 2025–2036

Forvaltning1

7,7

7,5

8,2

Drift og vedlikehold

15,8

17,5

21,4

Investeringer, hvorav:

49,7

61,0

53,5

– mindre investeringer mv.

11,7

17,0

18,9

– store investeringer

38,0

44,0

34,6

Statlig kjøp av transporttjenester

8,0

5,7

7,8

Tilskuddsordninger

8,8

8,9

9,8

Sum statlige midler

90,0

100,7

100,7

1Forvaltning for Kystverket inngår i kategorien Drift og vedlikehold

Ressursbruken i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet, innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi.

Ikke-forutsette kostnadsøkninger, spesielt i store investeringsprosjekter, utgjør en risiko for gjennomføringen av planen. Porteføljestyring og god kostnadsstyring skal bidra til å avdempe denne risikoen. Vridningen av ressursinnsatsen fra store investeringsprosjekter til mindre investeringstiltak, drift og vedlikehold bidrar til å økt fleksibilitet i gjennomføringen av planen.

Det vil i tillegg være en rekke områder utenfor transportsektoren som kan påvirke gjennomføringen. Økonomisk vekst, behov for økte ressurser på andre samfunnsområder, tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft og riktig kompetanse, tilgang på ren energi, uforutsette effekter av klimaendringer og arealkonflikter er blant de viktigste risikofaktorene. Teknologiutvikling som bidrar til en mer effektiv bruk av ressursene og raskere måloppnåelse, er en av de viktigste faktorene som kan påvirke gjennomføringen i positiv retning.

1.3 Komiteens behandling

Det har som del av komiteens behandling av meldingen vært avholdt muntlig høring 11. og 12. april 2024, hvor 65 instanser deltok. I tillegg har det vært åpnet for skriftlige høringsinnspill. Det kom inn 112 skriftlige innspill innen fristen 24. april 2024.

Videre har det som en del av komiteens behandling blitt stilt en rekke spørsmål fra komiteen til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Spørsmålene med tilhørende svar følger som vedlegg til denne innstillingen.

Neste kapittel