Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at kapitlet omfatter driftsmidler til Kunnskapsdepartementet. De målene som settes for utdanningssektoren i budsjettproposisjonen, er rettesnorer for departementet.

Komiteen mener et godt og inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Barnehage og skole skal bygge på bredt kunnskapssyn og bidra til at alle barn og unge skal få muligheten til å utvikle seg, tilegne seg kunnskap og danne relasjoner.

Komiteen vil påpeke at skolen er både en dannelses- og læringsarena og må brukes aktivt til å fremme toleranse og humanistiske verdier. Komiteen vil påpeke at kunnskap er grunnlaget for demokrati, velferd, verdiskaping og likeverd.

Komiteen merker seg at departementet mener at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag om barnehage, høyere utdanning og forskning, samt at departementet har kontakt med ulike interesseorganisasjoner for å innhente erfaringer fra blant annet elever og studenter.

Komiteen merker seg at trygghet og samfunnssikkerhet vektlegges sterkere også i Kunnskapsdepartementet, og at det er utarbeidet ulike dokumenter med krav, anbefalinger og veiledninger for arbeidet med samfunnstrygghet og beredskap i kunnskapssektoren. Dette arbeidet videreføres også i Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) som ble etablert 1. juli 2021.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås en reduksjon på kap. 200 post 1 på 76 426 000 kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen understreker viktigheten av at politikken som føres, må være forsknings- og kunnskapsbasert. Komiteen vil påpeke at det er viktig med forskning som stimulerer til tettere samarbeid mellom utdanningsforskningen og lærerutdanningene.

Komiteen merker seg at departementet legger vekt på å følge opp målene i Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforskning «Forskning, kunnskapsmegling og bruk 2020–2024». Departementet vektlegger særlig behovet for mer kunnskap om digitalisering, oppvekstvilkår for barn og unge, samt forskning knyttet til spesialundervisning.

Komiteen vil fremheve at departementet innenfor høyere utdanning vektlegger å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til fagskoler, samt studentaktiv læring.

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken.

Komiteen merker seg at direktoratet er tydelig på at barnehage og skole er viktige arenaer for barn og unge. Videre vektlegges det at alle barn og unge har rett på et inkluderende barnehage- og skolemiljø.

Komiteen deler direktoratets vurdering av at et kompetent personale er avgjørende for et godt tilbud i barnehage og skole, og viser til en satsing på etter- og videreutdanning, samt kompetansehevingsprogram for både barnehage og skolesektoren.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet med evalueringen av seksårsreformen ble startet opp i 2020 og at den første delrapporten vil komme i 2022. Oppdraget er utvidet med to rapporter. En nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen ble innført 1. august 2021 med mål om et mer likeverdig SFO-tilbud nasjonalt med rom for lokale tilpasninger.

Komiteen vil avslutningsvis peke på at læreplanene på videregående skole nå er ferdig utviklet og igangsettes på de ulike skolenivåene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås en reduksjon på kap. 220 post 1 på 77 264 800 kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen er bekymret over mangelen på universelt utformede digitale læremidler. Komiteen mener at det er behov for en tiltak for å sikre tilgang til universelt utformede digitale læremidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Barneombudet blant annet anbefaler økt nasjonal kontroll av universell utforming av læremidler, for eksempel gjennom en statlig kontroll- eller godkjenningsordning, eller økt tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er kjent med at nynorskelevene ikke får gode nok muligheter til å se sitt eget språk i bruk i digitale læremiddel og læringsverktøy som blir brukt i skolen. Siden 2018 har det blitt bevilget midler til utvikling og innkjøp av nye digitale læremiddel blant annet på nynorsk. Det bør vurderes å åpne for tilskudd til oversetting av eksisterende digitale læringsverktøy som ikke foreligger på både bokmål og nynorsk.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp minstemål for læremidler til elever med funksjonsnedsettelser for å sikre universell utforming og et tydeligere regelverk med større ansvarsdeling enn det det er i dag.»

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem.

Komiteen mener et velfungerende barnehage/skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre barn og unge et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæring har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager er en ressurs i arbeidet med å forbedre barnehage/skole–hjem-samarbeidet, og gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen og barnehagen om samarbeidet mellom barnehage/skole og hjem.

Komiteen mener det er gledelig at utvalgene har hatt høy aktivitet og vært synlige til tross for ulempene og restriksjonene knyttet til pandemiårene.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, og lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved nedlagte statlige skoler og ventelønn for personale fra avviklet statsinternat i Finnmark.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på UNESCOs språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens medlem fra Rødt viser til det særlige ansvaret for å ivareta samisk språk og kultur. Samisk er første eller andre morsmål for mange elever, og det er viktig at de har tilgang på gode og oppdaterte læremidler på lik linje med norskspråklige elever. Dette medlem mener regjeringens kutt i samiske læremidler må reverseres, og viser til Rødts alternative budsjett hvor dette foreslås.

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Diamanten skole for elever med døvblindhet, som tidligere lå under kap. 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester. Komiteen merker seg at tilbudet drives av Statped og har et tak på 10 elever, og at det foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner mer på kapitlet som følge av høyere driftsutgifter etter flytting av skolen.

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre og post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023). Kapitlet inkluderer tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig – Holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen – er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden. Komiteen viser til at Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler i arbeidet mot fordommer og fiendtlighet mot minoriteter.

Post 1 – Post 60

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flertallet vil gjennomføre et krafttak for samisk språk. Flertallet vil trekke frem at flertallet støtter forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningen for tilskudd til opplæring i samisk språk i grunnopplæringen med 17,5 mill. kroner, og samtidig styrke bevilgningene til samiske læremidler. Satsingen er en betydelig styrking av opplæring i samisk. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket foreslås å øke tilskuddet til Sametinget med 10 mill. kroner, som også er viktig for Sametingets arbeid med læremidler og undervisning i og på samisk.

Post 64 – Post 68

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partiene er enig om å prioritere tiltak for at flere skal bli kvalifisert til læreplass. Dette er viktig for at flere skal få læreplass, delta i arbeidslivet og for å redusere sosiale forskjeller. Flertallet viser til at partiene foreslår en økning på 330 mill. kroner til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring. Dette inkluderer videreføring av tilskuddet til fagbrev på jobb. Totalt foreslås det nær 1 mrd. kroner til tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring. Flertallet mener dette er en viktig satsing for å sikre at flere får muligheten til læreplass og gjennomføre fagbrev.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at arbeidslivet stiller stadig større krav til kompetanse. Regjeringen Solbergs satsing på kvalitet og innhold i hele utdanningssystemet, bidro til at stadig flere fullførte videregående skole. Blant voksne er det imidlertid en betydelig andel som ikke har fullført videregående skole. Disse medlemmer viser til representantforslag fra Høyre, Dokument 8:274 S (2021–2022) og Innst. 44 S (2022–2023) om styrking av videregående opplæring for voksne. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor dette forslaget følges opp med å foreslå en søknadsbasert ordning på 50 mill. kroner til prosjekter som øker tilbudet om videregående opplæring for voksne. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett med forslag om å styrke modulbasert opplæring og økte midler til flere bransjeprogrammer slik at flere kan få utdanning mens de står i jobb.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår å fullfinansiere en rekke tiltak i Fullføringsreformen i sitt alternative statsbudsjett, og foreslår å finansierer dette gjennom en økning på posten og en omprioritering innenfor posten. I kombinasjon med at Venstre øker lærlingtilskuddet generelt, gir dette en kraftig styrking av tiltakene for fullføring i videregående opplæring.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer.

Dette medlem viser derfor til at det i Rødts alternative statsbudsjett foreslås å doble tilskuddet til «Fagbrev på jobb» slik at ordningen kan utvides.

Oppfølgingstjenesten

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at posten dekker kostnader knyttet til tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring, herunder tiltak for oppfølging av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen, jf. Innst. 585 S (2020–2021). Reformen innebærer en utvidelse av retten til videregående opplæring, blant annet ved at elever gis en rett til å fullføre og til å ta et nytt fagbrev. Stortingsmeldingen inneholdt en rekke kostnadsestimerte tiltak, som for eksempel systematisk oppfølging av elever som står i fare for å falle fra, ett ekstra års opplæring for elever som har innvandret og har svake ferdigheter, utvidelse av målgruppa for Oppfølgingstjenesten, utprøving av innføringsfag og tiltak for å forebygge psykiske plager, men bare noen av tiltakene følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Disse medlemmer vil særlig trekke fram det viktige arbeidet som gjøres av Oppfølgingstjenestene (OT), som har ansvar for å følge opp ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid. OT er et godt virkemiddel for å fremme inkludering i samfunnet og legge bedre til rette for at flere kan fullføre videregående opplæring. Skoleåret 2021/22 var det registrert 13 521 ungdommer i Norge i OTs målgruppe, og tallet ventes å øke til ca. 30 000 ungdommer med ny opplæringslov og utvidelse av målgruppen, altså 17 000 flere i målgruppen. Disse medlemmer mener det kommer til å kreve en større satsning på arbeidet i OT i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Oppfølgingstjenesten med 10 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at i Kunnskapsdepartementets proposisjon til statsbudsjettet foreslår regjeringen at det bevilges 8,5 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene til å utvide målgruppa for Oppfølgingstjenesten, men tjenesten er ikke omtalt i Kommunaldepartementets fagproposisjon. Dette medlem frykter derfor at tjenesten kan «falle mellom to stoler», og foreslår at OT finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2023.

Prøveforsøk i yrkesfag

Komiteen viser til lokale og regionale modeller for desentralisert, yrkesfaglig videregående opplæring i bedrift i distriktene, som Steigenmodellen og LOSA. Komiteen mener ulike tiltak og modeller for økt gjennomføring av videregående opplæring er positiv, og at det må legges til rette for dette fra nasjonale myndigheter.

Post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunntilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at utfordringene knyttet til skeives livsvilkår i Norge fortsatt er store, og at dette er uløselig knyttet til kunnskap og aksept i storsamfunnet. Flertallet mener at kunnskap, aksept om, og kompetanse i å håndtere kjønns- og seksualitetsmangfold er grunnleggende, og har en naturlig plass fra den tidligste grunnopplæringen av barn, og hele veien gjennom skole- og utdanningsløp. Temaet er av særlig stor relevans for utdanningene som utdanner framtidas utøvere av velferdsprofesjoner.

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at selv om dette synet er bredt forankret i læreplanene både for grunnskole, videregående og mange høyere utdanningsløp, er resultatene knyttet til dette mangelfulle.

Dette medlem framholder at den største innsatsen for å øke kompetansen om LHBTI innenfor utdanningssystemene og samfunnsinstitusjonene i dag gjøres av foreningen FRI gjennom tiltaket Rosa Kompetanse. Tilbudet finansieres i dag gjennom tilskudd fra ulike departement for tiltak i ulike sektorer, og lider under økonomisk uforutsigbarhet. Dette medlem mener at så lenge tiltaket fyller et helt grunnleggende hull i grunnopplæringen, er det rimelig å samle finansieringen av Rosa Kompetanse under kap. 225 post 75. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 11 mill. kroner i tilskudd til Rosa Kompetanse for å ivareta dagens aktivitet og også imøtekomme økt etterspørsel i flere sektorer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skolen med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der barn og elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til dette formålet for å imøtekomme den økende etterspørselen fra skoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil trekke frem det gode arbeidet som blant annet Teknisk Senter AS i Flekkefjord gjør, som et fremragende eksempel på hvordan barn og ungdom kan hjelpes til å bedre mestre blant annet realfag og tekniske fag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen støtte opp om det gode arbeidet til Teknisk Senter AS i Flekkefjord, som et fremragende eksempel på hvordan barn og ungdom kan hjelpes til å bedre mestre blant annet realfag og tekniske fag.»

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at bevilgningen skal medvirke til å nå de statlige sektormålene som er omtalt i proposisjonen og slik styrke kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder og nasjonale strategier som støtte til det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet. Komiteen vil understreke at hovedansvaret for arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæringen ligger hos skoleeierne, finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Komiteen mener imidlertid det er viktig at staten bistår og supplerer dette arbeidet gjennom ulike støtte- og veiledningstiltak finansiert over dette budsjettkapittelet.

Komiteen er kjent med at forvaltningen av midlene og gjennomføringen av de ulike tiltakene i stor grad er delegert til Utdanningsdirektoratet og andre statlige aktører som bidrar inn i prosjekter og tiltak.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og omtalene av de enkelte tiltakene, herunder budsjettekniske endringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flertallet, innenfor et stramt budsjett, har prioritert å styrke bevilgningene til en rekke kvalitetsforbedrende tiltak i grunnskolen og i videregående opplæring. Flertallet viser til at regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til ny opplæringslov våren 2023. Flertallet merker seg at budsjettforslaget inkluderer finansiering av merkostnader som påløper som en konsekvens av nye og forsterkede oppgaver følger av implementeringen av ny lov i 2023. Flertallet mener dette er viktig med tanke på en rask implementering av nye og forsterkede oppgaver.

Flertallet mener videre det er viktig at regjeringen foreslår å fortsette opptrappinga av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis med en bevilgning på tilsammen 150 mill. kroner i 2023.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet fremmet forslag i trontaledebatten om at Stortinget ber regjeringen om å følge opp at oppsparte offentlige midler som følge av lærerstreiken kommer barn, unge og innholdet i skolen til gode.

Tillitsreform

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Rødt, viser til at Tillitsreformen er et viktig prosjekt i arbeidet med fornying og utvikling av offentlig sektor. Målet med reformen er å gi ansatte en bedre arbeidshverdag gjennom økt tillit og autonomi til å bruke sin kompetanse i jobben, og at innbyggerne slik får bedre tjenester.

Flertallet vil understreke at innholdet i Tillitsreformen skal utvikles nedenfra i samarbeid mellom partene og brukerorganisasjonene. Flertallet imøteser dette arbeidet og har forventning til at dette skal redusere omfanget av rapportering og detaljstyring ovenfra, frigjøre tid til kjerneoppgaver og gi ansatte større faglig handlingsrom i å utføre oppgavene. Flertallet støtter forslaget i proposisjonen om å bevilge 10 mill. kroner til dette, blant annet til lokale piloter og prosjekter i barnehager og skoler. Flertallet imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet vis med omtale av status på tillitsreformen på utdanningsfeltet.

Tiltak etter pandemien

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mange elever har opplevd svært vanskelige vilkår for læring de senere årene på grunn av pandemien 2020–2022 og lærerstreiken i 2022. Under pandemien mistet mange elever det sosiale læringsmiljøet da mye undervisning foregikk digitalt, og spesielt de elevene med svakest læringspotensial kan ha mistet mye faglig utbytte av lengre perioder med hjemmeskole. Selv om det er kommunenes ansvar å sørge for å ta igjen tapt læring, bør man fra nasjonalt hold også bidra til å gjøre det mulig for skoler som var særlig rammet av pandemien og streiken, å sette inn ekstra tiltak for å følge opp elevene tettere i 2023.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg satte av midler til å ta igjen tapt faglig og sosial læring på denne budsjettposten i 2021 og 2022. Regjeringen foreslår å fase ut ordningen fra 2023.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde bevilgningen på 216 mill. kroner i 2023.

Forskning, evaluering og data for vurdering av kvalitet i skolen

Komiteens medlem fra Rødt viser til at internasjonale trender i utdanningspolitikken, tydelig inspirert av konkurranseorienterte styringsverktøy fra kommersiell sektor, de siste to tiårene har gått i retning av økt vekt på tallfesting, prestasjonstesting og rangering, ikke minst i grunnskolen. Disse trendene har fått mer og mer fotfeste i Norge. Behovet for sammenlignbare data, ofte skapt gjennom testing, kartlegging og måling, har vært løftet frem som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring.

Dette medlem mener man må utvikle styringssystemene på en måte som vektlegger samarbeid framfor konkurranse, kvalitative mål fremfor kvantitativ måling, og læring framfor prestasjoner. Dette medlem mener derfor at Norges deltakelse i internasjonale kunnskapsundersøkelser som PISA og TIMSS skal avvikles.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å videreføre tilskuddet til læremidler på samisk, og går imot regjeringens forslag til kutt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke tilskuddet med 9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen er vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet. En undersøkelse viser at for 76 pst. av tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler hadde deres skole i liten grad økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Lærere slår alarm om en lærebokkrise som følge av læremiddelmangelen, om at det kopieres mye mer enn det avtalen om kopiering gir adgang til og at elevene har utdaterte lærebøker.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår å styrke tilskudd til fornyelse av læremidler i kommunene med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å fase ut tilskuddet til nye læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen. Tilskuddsordningen skal bidra til å dekke merutgifter som kommunene har til innkjøp av nye læremidler til fagfornyelsen. Selv om det er kommunenes ansvar å sørge for innkjøp av oppdaterte og relevante læremidler i skolen, er det fremdeles mange elever som kun har tilgang på utdaterte læremidler. Etter noen turbulente år for norske kommuner, mener derfor dette medlem at det er grunnlag for å opprettholde tilskuddsordningen til nye læremidler i tråd med de nye læreplanene for grunnopplæringen. Dette vil bidra til en reell implementering av det nye læreplanverket LK2020.

Vurderingsformer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og vedtak 90 fattet i finansdebatten, hvor Stortinget ber regjeringen iverksette forsøk og utprøvinger med alternativer til dagens eksamensordning i videregående skole og ungdomsskole. Forsøkene og utprøvingene følges med bistand og erfaringsinnhenting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er viktig at også sluttvurderingsformene skal utvikles i tråd med fornyelsen av læreplanene og utviklingen av skolen i retning mer praktisk og variert undervisning, da sluttvurdering også påvirker undervisningen, selv om dette ikke en uttalt funksjon ved sluttvurderingen.

Seksualitetsundervisning

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et kompetanseløft både for lærere, og i lærerutdanninga, om seksualitetsundervisning, og viser til Rødts alternative budsjett hvor det er satt av 20 mill. kroner til dette kompetanseløftet. Dette medlem mener at økt kunnskap og trygghet knyttet til temaet vil gjøre det lettere for lærere å formidle kunnskap om seksualitet til elevene på en inkluderende, ivaretakende og åpen måte.

Naturfag i ungdomsskolen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, men regjeringen Støre kuttet dette forslaget.

Disse medlemmer viser til at Norge, sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS, er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene har trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, og svakere sammenliknet med andre nordiske land.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for det. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagtime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater i faget.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til alternativt budsjett for 2023 hvor det foreslås å styrke satsingen på naturfag med en ekstra uketime.

Skolebibliotek

Komiteen er opptatt av at elevenes tilgang på god litteratur er viktig for å vekke elevenes leseinteresse, og vil derfor understreke skolebibliotekenes viktige funksjon for elevenes faglige, språklige og sosiale utvikling. Komiteen viser til at skolebibliotekarene er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging, og at disse kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk. Komiteen viser til at dette bekreftes gjennom NIFUs rapport 2020/14, der det fremkommer at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter, i tillegg til å bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å styrke ordningen med tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering med 7,5 mill. kroner til totalt 25 mill. kroner og at styrkingen særlig er rettet mot levekårsutsatte områder.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at utvikling av lesing og leselyst er helt avgjørende for at barn og unge skal klare seg godt i skole, utdanning og senere arbeidsliv. Dette medlem mener at skolebiblioteket er en undervurdert og underfinansiert del av arbeidet med å øke barns leselyst. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås bevilget midler til å styrke skolebibliotekene.

Skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til disse partienes uttalte mål om øke kvaliteten i SFO og redusere foreldrebetalingen. Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket for 2022 ble innført gratis halvdagsplass i SFO for alle barn på førstetrinn fra høsten 2022, og at det som følge av budsjettforliket for 2023 blir foreslått 708 millioner til en tilsvarende ordning for andreklassingene. Flertallet viser til at familier med barn på 1. trinn over hele landet allerede har fått en gjennomsnittlig årlig innsparing på om lag 20 000 kroner. Flertallet viser til at partiene er enig om å foreslå å legge inn helårsvirkningen av dette i 2023 – om lag 1,4 mrd. kroner. I tillegg er partiene enig om å foreslå å bevilge ytterligere 10 mill. kroner i 2023 til økt kvalitet i SFO, blant annet for å forsterke implementeringen av ny rammeplan for SFO og styrket kompetanse blant de ansatte i SFO. Flertallet mener at det blir desto mer riktig å satse på innhold, kompetanse, bemanning og kvalitet i tilbudet.

Flertallet viser videre til at på grunnlag av budsjettforliket ble det fattet følgende vedtak i finansdebatten, jf. vedtak 87:

«Be regjeringen å sørge for at elever som mottar tilbud om 12 timers gratis SFO fra skoleåret 2023–24 får mulighet til å delta alle ukedager skolen har SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig.»

Flertallet fremhever viktigheten av dette for at gratistilbudet i SFO skal fungere godt i familiers hverdager.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg iverksatte flere tiltak både for å løfte kvaliteten i skolefritidsordningen og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Den nasjonale ordningen med redusert foreldrebetaling i SFO ble fra august 2021 utvidet til også å gjelde 3.–4. trinn. Utvidelsen sørger for at det eksisterer en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn i SFO. Videre foreslo regjeringen Solberg å utvide ordningen med gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Fag- og yrkesopplæring tilpasset behovene i arbeids- og næringslivet

Komiteen mener at økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og en god dimensjonering i tråd med kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet er viktig for å få utnyttet potensialet i norske bedrifter i fremtiden.

Komiteenviser til at Norge vil ha et stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer. I «Kompetansebarometeret 2021» fra NHO melder seks av ti bedrifter at de ikke har nok folk med rett kompetanse og sliter med å rekruttere nok fagfolk, særlig innen håndverksfag, ingeniørfag og tekniske fag. Dette bildet ble bekreftet i Norges Bank sin undersøkelse «Regionalt nettverk» fra september 2022. Mange bedrifter har problemer med å rekruttere medarbeidere med riktig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft i 2020, som er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, er et viktig steg på veien til å gjøre yrkesfagene mindre teoritunge og mer praktisk rettet. Den nye strukturen innebærer blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene, noe som bidrar til motivasjon og gjennomføring og sikrer et bedre samsvar med behovene i arbeids- og næringsliv.

Disse medlemmer peker på at yrkesfagene har vært høyt prioritert av regjeringen Solberg. Det er innført en ny merkeordning for å synliggjøre læreplasser, innført krav om lærlinger for å vinne offentlige anbud, vedtatt ny strategi for å øke antall lærlinger og lærlingtilskuddet ble økt med 22 000 kroner per kontrakt. Samfunnskontrakten med partene er fornyet for å øke antallet læreplasser, og disse medlemmer peker på at en større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrev.

Yrkesfaglærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at statlige bidrag til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen bør bygge på behovene lokalt. Flertallet viser til at partiene støtter regjeringens forslag om 100 mill. kroner til Yrkesfaglærerløftet i statsbudsjettet for 2023 – midler som blant annet kanaliseres til lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen på bakgrunn av fylkeskommunenes egne prioriteringer i skolene og lærebedriftene lokalt. Flertallet merker seg at hospiteringsordningen var et mye brukt tiltak i 2021. Med den videre satsingen på Yrkesfaglærerløftet, legges det nå til rette for at flere yrkesfaglærere kan få faglig påfyll i en bedrift, noe som samtidig gir den gevinsten at også instruktører og faglige ledere i bedriftene får muligheten til å bli kjent med hvordan skolen utdanner elevene og kommende lærlinger.

Tilskudd til produksjonsskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til budsjettforliket og vedtak 109 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2024 med forslag om statlig bidrag til finansiering av produksjonsskoler.

Stiftelsen 10. august

Komiteen viser til at det er videreført en støtte på 4 mill. kroner til Stiftelsen 10. august til etablering av et minne- og kunnskapssenter og formidlingsarbeid om terror og hat mot muslimer etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center i 2019. Komiteen mener det er viktig at minne- og kunnskapssenteret sikres muligheter til å utvikle tilbudet i årene som kommer og vektlegger i den forbindelse det viktige samarbeidet i læringsarenaen som inkluderer 22. juli-senteret og regjeringskvartalet, og minne og læringssenteret på Utøya.

Tilskudd til andre tiltak

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på det nyttige arbeidet til Dale Oen Academy. På Dale Oen Academy får ungdom praktisk erfaring og bygger selvtillit gjennom ulike former for yrkesfag, friluftsliv, fysisk aktivitet og mental styrke-pedagogikk. Deltagerne blir kjent med mulighetene som ligger fremfor dem, og får hjelp til å finne riktig vei videre når det gjelder utdanningsvalg.

Dette medlem vil vise til at Dale Oen Academy bidrar til faglig og arbeidslivsmessig mening og mestring, og at alle aktiviteter er knyttet opp mot ti grunnleggende ferdigheter som er tuftet på forskning om sosial kompetanse, det 21. århundrets ferdigheter og FNs bærekraftsmål. Ungdommene lærer blant annet om samarbeid, kommunikasjon, medborgerskap og åpenhet gjennom praktiske øvelser, ekspedisjoner og problemløsningsoppgaver. De aller fleste av deltagerne går videre til videregående eller læreplass.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er tverrpolitisk enighet om at en høy organisasjonsgrad er viktig for å støtte og fremme et godt og seriøst arbeidsliv i Norge. Det er godt dokumentert at mange unge har for lav kunnskap om grunnleggende rettigheter, plikter og spilleregler i arbeidslivet, og at dette gjør dem lette å utnytte. Det er bred enighet imellom arbeidslivets organisasjoner om at bedre informasjon tidligere vil kunne bøte på dette, og forberede ungdom bedre på å tre inn i arbeidslivet. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås midler til en «faglig skolesekk».

Dette medlem viser til at diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet eller kulturell tilhørighet, fortsatt er et gjennomgripende problem i Norge. Dette har store konsekvenser for levekår for hele samfunnsgrupper, og livskvalitet for den enkelte. Dette medlem mener dette bare kan endres gjennom holdnings- og kulturendring, og at denne må begynne i skolen. Å ikke være rasist er ikke å være antirasist, og både lærere, elever og skoleledere trenger opplæring i hvordan man gjenkjenner og griper inn mot rasisme. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett med forslag om å bevilge penger til å opprette en antirasistisk skolesekk etter modell av den kulturelle skolesekken.

Karriereveier for lærere

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det viktigste for elevers læring er en god lærer. Regjeringen Solberg innførte en ordning med lærerspesialister for å gi lærere flere karriereveier. Lærerspesialister i begynneropplæringen ble særlig prioritert. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har kuttet denne ordningen.

Disse medlemmer vil gjeninnføre lærerspesialistordningen for å sikre at gode lærere blir i klasserommet, og viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge midler til 1 800 lærespesialistfunksjoner. Videre foreslår Høyre i sitt alternative budsjett at det innføres en ny karrierevei innen ledelse i skolen for lærere og skoleledere i tråd med NOU 2022:13 «Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole».

Disse medlemmer viser videre til at det i Høyres alternative budsjett også foreslås å styrke veiledningsordningen for nye lærere med 7 mill. kroner for å gjøre overgangen fra utdanning til arbeid bedre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det bør innføres en beskyttet tittel for lærerstillinger, og viser til at disse medlemmer derfor vil støtte forslaget om dette når Stortinget behandler Representantforslag 21 S (2022–2023) fra Venstre om å ta læreryrket framover.

Skolebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at Veikart skole 2030, som skal sikre universelt utformede nærskoler innen 2030, blir realisert.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteen mener det er av avgjørende betydning at læreryrket framstår som attraktivt for mennesker som skal velge en utdanning og et framtidig yrke. Faglig trygghet og utviklingsmuligheter er avgjørende for å rekruttere og beholde lærere i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter derfor regjeringens forslag i Prop. 1 S (2022–2023) om å videreføre omfanget av plasser for videreutdanning i 2023 på et høyt nivå. Flertallet viser videre til at regjeringens forslag i Prop. 1 S (2022–2023) imøtekommer behovet for større faglig bredde i videreutdanningstilbudet, blant annet ved å foreslå egne potter med midler for praktiske og estetiske fag, samt spesialpedagogikk. Det er videre positivt, etter flertallets oppfatning, at søknader fra tidligere Finnmark fylke og søknader fra kommuner i oppfølgingsordningen er foreslått prioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Blant tiltakene er skjerpede krav for å komme inn på lærerutdanningen, 5-årig master, kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, flere lærerspesialister, en særskilt satsing på spesialpedagogikk, tiltak for at flere lærere som er i skolen kan fullføre utdanningen, samt en lærernorm i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Dette er et historisk og viktig løft, som disse medlemmer mener må videreføres. Samlet sett foreslo regjeringen Solberg å bevilge 1,7 mrd. kroner i 2022, som blant annet gir rom for å tilby 5 000 nye videreutdanningsplasser fra høsten 2022.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen Støre viderefører satsingen på videreutdanning, men registrerer at regjeringen Støre fjerner kompetansekrav for lærere med utdanning før 2014 og svekker prioriteringen av videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk. Disse medlemmer vil fastholde viktigheten av at kommunene og skolene prioriterer kjernefagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har fjernet den lite hensiktsmessige «avskiltingen» av erfarne lærere, som ble innført av regjeringen Solberg. Flertallet mener at alle lærere som har fullført og bestått lærerutdanning før 2014, skal ha sin kompetanse ansett som fullverdig.

Flertallet vil understreke at det fortsatt er klare kompetansekrav for å undervise. Dersom «avskiltingen» hadde blitt gjennomført, hadde over 21 000 lærere ikke vært kvalifisert til å undervise i fagene sine etter 2025, når overgangsperioden hadde vært over (antall per 1. oktober 2020). I tillegg kommer «reservestyrken» av lærere med lærerutdanning som ikke jobber i skolen, og som ville fått det enda vanskeligere å returnere til klasserommet, og som utgjør rundt 40 000 lærere, ifølge en rapport fra TNS Gallup.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde en sterk bevilgning til etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, slik at dette både kan bidra til at flere kan sikre seg nødvendig kompetanse til å undervise i skolen og for at lærere som allerede har denne kompetansen kan få tilbud om relevant faglig påfyll.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2022:13 Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole – og anbefalingene som ligger der knyttet til både omlegging av etter- og videreutdanning og karriereveier i skolen, og disse medlemmer ber om at regjeringen snarlig kommer tilbake til Stortinget med forslag knyttet til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023 hvor det foreslås å styrke veiledningsordningen for nytilsatte nyutdannede lærere med 7 mill. kroner for å gjøre overgangen fra utdanning til arbeid bedre.

Post 64 (Ny) Videreføre 0–24-samarbeidet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til FAFOs rapport 2020:02 «Trøbbel i grenseflatene» som sammen med annen forskning viser et klart behov for tidligere og mer samordnet innsats på tvers av tjenesteområder for å gi barn og unge en bedre mulighet til å mestre, lære og delta i fellesskapet. Det er behov for å styrke den tverrfaglige samordningen av tiltak både i statlig forvaltning og kommunale tjenester.

Disse medlemmer viser til at det som ledd i 0–24-samarbeidet ble etablert et pilotprosjekt for programfinansiering der flere mindre og fagspesifikke tilskuddsordninger ble slått sammen slik at kommunene kan utarbeide tiltak og tjenester som fremmer tverrfaglig samarbeid. 12 kommuner har deltatt i pilotforsøket, og utviklet en rekke tverrfaglige tilbud som for eksempel familieteam for utsatte familier og tiltak for å inkludere barn og unge i aktiviteter.

Disse medlemmer viser til at Oxford Research som har ansvaret for evalueringen, anbefaler en ny pilot i større skala. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen i stedet reverserer ordningen, og går tilbake til små fagspesifikke tilskudd. Det betyr mer fragmentering og mindre samordning og tverrfaglighet i arbeidet med sårbare barn og unge. Disse medlemmer vil videreføre pilotprosjektet i 2023, og i Høyres alternative budsjett foreslås det midler til dette. I det videre arbeidet bør det vurderes å utvide og forsterke programfinansieringen for å skape mer samordnete tilbud til sårbare barn og unge.

Post 65 Tilskudd til nye og utvidede sommerskoletilbud i forbindelse med koronapandemien (ikke videreført)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen ikke har noen videre satsning på sommerskole i 2023. Selv om dette er et tiltak som kommunene normalt skal finansiere selv, viste erfaringene fra 2021 at det var et populært tiltak som om lag 200 kommuner deltok på. Ettervirkningene av pandemien er fortsatt ikke over, og mange skoler ble dessuten rammet av streiken høsten 2022. Behovet for enkeltskoler for å kunne tilby sommerskole til sine elever antas derfor fortsatt å være til stede og kan være et godt tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring.

Post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vitensentrene er et lærings- og opplevelsessenter for teknologi, naturvitenskap og matematikk. Etableringen av talentsentre i realfag hos vitensentrene er en oppfølging av den tidligere realfagsstrategien «Tett på realfag». Talentsentrene har en viktig rolle knyttet til å inspirere og løfte elever med stort læringspotensial.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener talentsentrene har et godt tilbud til denne elevgruppen, og viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å sette av midler til å etablere ytterligere to talentsentre i 2023.

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen vil trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir oss tilgang på kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir oss tilgang på kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Flertallet er kjent med at lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk, og at Hábmer–Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde. Flertallet er kjent med at det lulesamiske kjernemiljøet ikke har et særskilt utdanningstilbud.

Flertallet viser til at drifta av Norsk-russisk videregående skole i Murmansk blir stanset inntil videre som følge av Russlands angrep på Ukraina. Troms og Finnmark fylkeskommune vil derfor ikke få tilskudd til drift av skolen i 2023.

Post 78 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det brede og gode samarbeidet mellom Norge og Frankrike innenfor utdanning, forskning, innovasjon, næringsliv og kultur har tjent Norge godt. Gjennom en rammeavtale for dette inngått i Rouen i 2018, forplikter partene seg til å fremme og oppmuntre til styrking av tette og langsiktige kontakter og samarbeid mellom norske og franske institusjoner innen utdanning og yrkesopplæring, både offentlige og private.

Disse medlemmer viser til at det i 2016 var tverrpolitisk enighet og en enstemmig komité som støttet å opprette et særskilt tilskudd til Norsk seksjon ved Lycée International de Saint-Germain-en Laye. Disse medlemmer mener seksjonen utgjør et viktig skoletilbud for norske barn i Frankrike. Morsmålsundervisningen elevene får på skolen dekker blant annet et behov hos norske familier som bor midlertidig eller permanent i Paris-området, for eksempel i tilknytning til internasjonale organisasjoner som OECD, IEA og UNESCO. Disse medlemmer peker på at det å ha en god skole tilpasset norske læreplaner er for mange en viktig faktor til at en velger å flytte til utlandet med familien for lengre eller kortere tid. Det gjør det lettere for barna å komme tilbake til den norske skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er kritiske til at regjeringen velger å kutte i dette tilskuddet, og viser til at både Høyre og Venstres foreslår i sine alternative statsbudsjett å videreføre tilskuddet til skolen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at Den franske skolen i Oslo, Lycé Francais d’Oslo, har behov for støtte som følge av at leieprisene deres økte dramatisk etter en planlagt renovering. Skolen er en følge av en inngått avtale mellom Norge og Frankrike som innebærer at Norge gir et årlig tilskudd til Den franske skolen i Oslo mot at Frankrike legger til rette for opplæring av lærlinger fra Norge i Frankrike.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre videre drift ved Den franske skolen i Oslo (Lycé Français d’Oslo) og Section Norvegienne ved Lycee International St. Germain en Laye, fram til man har funnet en løsning som kan sikre forutsigbar videre drift av skolene.»

Disse medlemmer viser til at Signo grunn- og videregående skole er en viktig institusjon for døvblinde og personer med hørselshemminger i kombinasjon med funksjonsnedsettelser. Signo tilbyr særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede elever, noe de har fått et ekstra tilskudd for. De har også fått tilskudd for å dekke hjemreisekostnader for elevene ved skolene og drift av Signo grunn- og videregående skole. Disse medlemmer peker på viktigheten av at alle barn får muligheten til å utvikle sitt potensial til fulle, og at Signo således er et viktig tilbud for en liten gruppe barn, som vi må ta godt vare på. Skolen står for et spesialisert og godt tilbud som det ville koste det offentlige betydelige ressurser å dekke selv. Disse medlemmer viser til at både Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen kutter i tilskuddet til Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Vestland, utover det planlagte nedtrekket som følge av rehabiliteringen av skolebygningene. Skolen fører elevene fram til en International Baccalaureate (IB)-eksamen.

Post 70 Private grunnskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 71 Private videregående skoler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen foreslår å kutte det særskilte tilskuddet til blant annet Kongshaug Musikkgymnas og Oslo by steinerskole. Begrunnelsen for det særskilte tilskuddet er at disse skolene er rene musikkskoler, og musikk er dyrere enn kombinasjonen musikk, dans og drama i de offentlige skolene. Disse medlemmer mener regjeringen heller burde se på om musikkfag er tilstrekkelig godt finansiert gjennom dagens system, heller enn å bare kutte tilskuddet ut av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i dette budsjettet kutter ytterligere og fjerner et særskilt tilskudd som har vært for musikkskolene. Dette tilskuddet ble innført av regjeringen Stoltenberg for å kompensere for underdekningen av midler som rammet rene musikkskoler. I høringsinnspillene er Friskolenes Kontaktforum klare på at dette vil svekke de rammede skolenes mulighet for videre drift. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å opprettholde disse midlene og Høyre foreslår derfor i sitt alternative budsjett en bevilgning på 5,9 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at regjeringens foreslåtte kutt til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla er nok et angrep på private aktører. Dette medlem mener at regjeringens ideologiske skylapper kan gjøre at enkelte av disse skolene vil kunne måtte avvikle driften, ettersom det trolig ikke vil være mulig eller hensiktsmessig ut fra hensyn til elevene å eksempelvis kompensere kuttet gjennom økt egenbetaling. På denne måten mener dette medlem at regjeringen nok en gang er med ødelegge gode tilbud for landets barn og unge gjennom å økonomisk straffe aktører som drives av andre enn det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften av Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla kan videreføres uendret frem til en ny, mer rettferdig tilskuddssats for disse elevene innføres.»

Tradisjonelle håndverksfag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at regjeringen kutter i tilskuddene til kulturarvskolene Møbelsnekkerskolen på Mysen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole, som ble gitt som midlertidig støtte i revidert budsjett for 2022. Disse medlemmer mener det er lite forutsigbart av regjeringen å kutte dette tilskuddet nå, samtidig som regjeringen ikke har klargjort en ny grunnfinansiering, som tidligere varslet i regjeringserklæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde dette tilskuddet tilsvarende 5 mill. kroner, og disse medlemmer imøteser at regjeringen får på plass trygge økonomiske rammer for disse skolene.

Post 72 Diverse skoler som gir yrkesretta opplæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at de såkalte «6A-skolene» som omfattes av denne kategorien, inkluderer flere kunstskoler, i tillegg til en rekke bibelskoler og Norsk Yrkesdykkerskole. Dette er skoler som retter seg mot personer som har fullført videregående opplæring og tilbyr en undervisning som supplerer de offentlige utdanningstilbudene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 å kutte satsen for tilskuddsgrunnlaget til 65 pst. Dette vil gjøre det dyrere å gå på disse skolene, og vil etter disse medlemmer vurdering svekke mangfoldet i det norske opplæringstilbudet.

Post 73 – post 78

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 79 Toppidrett

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener videre det er riktig å opprettholde tilskuddene som gis til toppidrettskolene. Tilskuddet skal tilrettelegge for toppidrett, uten at det går ut over videregående skolegang. Disse medlemmer mener det er viktig at alle skal kunne ha muligheten til å fullføre videregående opplæring. Ved å opprettholde dette tilskuddet vil disse medlemmer sikre at det ikke kun er dem som har penger til å finansiere satsingen, som kan gå på toppidrett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1,7 mill. kroner til dette formålet.

Post 81 – post 82

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge til sammen 708 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for andreklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2023, herunder at bevilgningen til skolefritidsordninger ved private skoler økes med 18 mill. kroner, og i budsjettforliket er det derfor foreslått at kap. 228 post 84 økes med 18 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til budsjettforliket og vedtak 87 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sørge for at elever som mottar tilbud om 12 timers gratis SFO fra skoleåret 2023–2024 får mulighet til å delta alle ukedager skolen har SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 22,067 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret. Dette er en økning på 4 mill. kroner. Komiteen deler departementets syn på behovet for å styrke undervisningstilbudet i tråd med økt etterspørsel.

Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje, samt å bidra til økt kunnskapsgrunnlag og diskusjon om intoleranse, hat, vold og ekstremisme, nasjonalt og globalt. Komiteen understreker også verdien av godt samarbeid mellom 22. juli-senteret, andre læringssentre og institusjoner som jobber med samme problematikk.

Post 1 – Post 45

Komiteen viser til at det redegjøres for omstillingsprosessen Statped er i som oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Komiteen viser til at Statped har fått nye rammer for virksomheten, og at departementet opplyser om at det i omstillingsperioden arbeides videre med å konkretisere hva endringene innebærer for oppgavene og tjenestene til Statped, med mål om at det skal bli tydeligere hvilke tjenester kommuner og fylkeskommuner kan få bistand til fra Statped. Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å redusere bevilgningen til Statped. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statped sammen med kommunene og fylkene har ressurser til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med utfordringer ulike grupper barn med funksjonsnedsettelser opplever som følge av redusert støtte til Statped. Flertallet understreker at formålet med endringer i Statped er å bidra til mer likeverdige tjenester over hele landet når det gjelder barn og elever med varige, omfattende eller særlig komplekse behov. Flertallet imøteser at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for det store sykefraværet blant ansatte i barnehagesektoren, og viser til tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som viser at barnehagelærere er yrkesgruppa med høyest sykefravær og at assistenter i barnehage og skole har tredje høyest sykefravær. Dette medlem mener man må styrke grunnbemanningen i barnehagene for å redusere slitasje på de ansatte. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår å bevilge 37 mill. kroner til prosjekter med toppet bemanning. Erfaringer fra kommuner hvor dette er gjennomført har vist positiv effekt i form av mer kontinuitet, mindre bruk av vikarer og mindre slitasje på ansatte.

Post 63 – post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 74 (Ny) Prosjekttilskudd til Rosa kompetanse barnehage

Komiteens medlem fra Venstre viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skole og barnehage med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der barn og elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en egen bevilgning til dette arbeidet i barnehagene.

Post 60 Driftstilskudd til fagskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å finansiere 500 nye studieplasser i 2023, som vil understøtte det sterke behovet næringslivet har for denne type arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg sikret en realvekst for fagskolesektoren på om lag 48 pst. mellom 2018 og 2022.

Disse medlemmer viser til at det aldri tidligere har vært gjennomført så mange tiltak for å løfte kvaliteten og antall studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning, som under regjeringen Solberg. Bare i 2020 og 2021 var det en økning på 2 100 nye studieplasser.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å styrke høyere yrkesfaglig utdanning. Skal vi sikre kompetanse og arbeidskraft til sentrale samfunnsområder er det nødvendig å lytte til partene i arbeidslivet og fagskolesektoren. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det settes av 78 mill. kroner til 1 500 nye fagskoleplasser.

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ordningen med utviklingsmidler ble etablert av regjeringen Solberg i 2017.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal gi god kunnskap om fagskolesektoren og høy kvalitet i fagskoleutdanningen, samt en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) hvor det foreslås å bevilge 23,4 mill. kroner over denne posten. Midlene vil blant annet benyttes til å gjennomføre Studiebarometer for fagskolestudenter, kvalitetsutviklingstiltak, styrke kunnskapsgrunnlaget for fagskolesektoren og videreføre forsøksordninga med to sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at i fagskolestrategien regjeringen Solberg la frem våren 2021 var ett av tiltakene å etablere sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, som i første omgang skulle være et forsøk. Målet med sentrene var å stimulere til fremragende kvalitet. Regjeringen Solberg ville gi sentrene til fagmiljøer som samler kompetansemiljøer, arbeidsliv og opplæringsmiljøer som jobber sammen om faglig utvikling og nye svar på kompetansebehov. Disse medlemmer peker på at det er positivt at regjeringen Støre følger opp disse satsningene, og at det nå er gitt prosjektmidler for å utvikle sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utvikling i Rogaland og Viken.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og betydningen Norges grønne fagskole – Vea, har for utdanning av fagkompetanse i grøntsektoren, både innen videregående opplæring og fagskoletilbud. Komiteen er kjent med at skolen er viktig for næringen – både for rekruttering og som kompetansepåfyll for etablerte yrkesutøvere. Komiteen merker seg den budsjettekniske endringen som foreslås som følge av at overføre driftskostnaden for regnskapstjenestene for skoledriften overføres til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Komiteen merker seg også at post 01 er redusert som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble bevilget en for høy kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse.

Komiteen mener at Norges grønne fagskole Vea har en viktig rolle som kunnskapsbærer i det grønne skiftet.

Post 2 Salgsinntekter mv. og post 61 Refusjon fra fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Komiteen mener folkehøgskolenes tradisjon og oppdrag for folkeopplysning og allmenndanning gjennom dialog er viktig. Dette er av særlig stor verdi i en tid preget av krig i Europa og vaklende demokratier. Komiteen viser til proposisjonen der regjeringen redegjør for behovet for å se nærmere på en balansert utvikling av elevplasser i folkehøgskolene. Komiteen merker seg at det i proposisjonen er foreslått helårseffekt av tilskuddet til de skolene som startet opp skoledriften i 2022, samt en økning i ekstratilskuddet som gis til Svalbard folkehøgskole og som er begrunnet i dyrere driftskostnader for denne skolen sammenlignet med folkehøgskoler på fastlandet.

Komiteen viser til NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle som nylig er framlagt og komiteen imøteser den videre oppfølgingen av utredningen når det gjelder spørsmål knyttet til videre vekst og utvikling av folkehøgskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler også om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolene en viktig rolle. Disse medlemmer fremhever at folkehøgskolene gir et viktig tilbud til mange, noe som også er bakgrunnen for at regjeringen Solberg gjennom flere år styrket folkehøgskolene.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet og Post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Tilskudd til studieforbund og Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få god tilgang til fleksible og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Komiteen har merket seg at det samlede tilskuddet til studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner for 2023 er foreslått til 76.2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddet bidrar til å finansiere opplæring i regi av frivillig sektor og skal redusere opplæringskostnadene for deltakerne. Flertallet vil vise til at målet med tilskuddet er at voksne skal få tilgang til fleksible og brukertilpasset opplæring også utenfor formelle utdanningssystemet, jf. § 1 i lov om voksenopplæring. Tilskuddet skal bidra til å redusere forskjeller og fremme inkludering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremhever studieforbundene, som konstruktive bidragsytere til kompetansereformen Lære hele livet, gjennom sitt brede kurstilbud som kan supplere det formelle utdanningssystemet.

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil bemerke at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et helhetlig ansvar innenfor sektorområdet. Sektorområdet er all opplæring og utdanning rettet mot voksne, det vil si på kompetansefeltet, i grunnopplæringen, norsk- og samfunnskunnskap for innvandrere, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. På noen områder, som internasjonalisering og karriereveiledning, er HK-dirs virkeområde bredere.

Komiteen har merket seg at HK-dir fra 1. januar 2023 også vil ha ansvar for godkjenning av utenlandsk utdanning, og at driftsbevilgningene til HK-dir økes fra 364,7 mill. kroner i 2022 til 441,9 mill. kroner i 2023.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at kompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig omstilling i norsk arbeidsliv, og kompetente mennesker er vår viktigste ressurs.

Komiteen viser til at teknologisk utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil føre til at mange arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny kunnskap. Utviklingstrekkene tyder på at det blir færre jobber for mennesker med ingen, eller lav formell kompetanse, men at også arbeidstakere med lang utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger etterspørres, lenge før pensjonsalder. Komiteen påpeker at utdanning og opplæring i større grad må ses som en livslang aktivitet, hvor alle får muligheter til å fylle på med kompetanse.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at det utvikles fleksible videreutdanningstilbud.

Komiteen viser til at kompetanseprogrammet er et sentralt virkemiddel for å koordinere mange av de største satsingene i kompetansepolitikken, herunder tilskudd til treparts bransjeprogram, utprøvingen av nye incentivordninger for livslang læring og satsingen på Kompetansepluss. Komiteen trekker frem at høringsinnspill til statsbudsjettet, både i 2021 og 2022, tyder på at partene har lykkes godt med å skape fleksible utdanningstilbud med arbeidslivsrelevans, og at dette er en god modell for å skreddersy utdanningstilbud i arbeidslivet, som kan brukes som modell for videre arbeid. Komiteen mener at bransjeprogrammene fremover bør videreutvikles og omfatte flere bransjer med behov for kompetanseutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg revitaliserte kompetansepolitikken, da de la frem den første kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet) siden 1998. Disse medlemmer viser til at det har ført til et systematisk arbeid og et stort løft, i samarbeid med partene og utdanningsinstitusjonene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til å etablere mange nye bransjeprogrammer innen viktige næringer med stort behov for kompetanseheving og -utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil trekke frem at kompetansepolitikken var en sentral del av regjeringen Solbergs krisehåndtering under covid-19-pandemien. For å møte behovene pandemien skapte, ble kompetansepolitikken mer samordnet, og samarbeidet mer forpliktende, blant annet gjennom Utdanningsløftet 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fikk på plass en rekke tilbud, som treparts bransjeprogrammer, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene, for at flere skulle fullføre videregående opplæring, og regjeringen Solberg la til rette for at det skulle bli enklere å styrke kompetansen for både ledige, permitterte og sysselsatte.

Disse medlemmer mener at tiltak som bransjeprogrammene og modulbasert opplæring vil være viktige, også etter pandemien. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, hvor det må sikres at alle får tilført den kompetansen de trenger. Kompetansekravene i arbeidslivet vil stadig øke, og det er særlig viktig å heve kompetansen blant personer uten, eller med lite, formell utdanning. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen velger å målrettet kutte i midlene til kompetanseheving.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Komiteen viser til en nylig evaluering av bransjeprogrammene fra FAFO (FAFO-rapport 2022:01) som viser at bransjeprogrammene har nådd målgruppen, det vil si de med lav formell kompetanse som tradisjonelt deltar lite i etter- og videreutdanning. Dette er tydelig innenfor kommunal helse og omsorg og innenfor reiseliv, men også i detalj- og faghandel. Komiteen mener at bransjeprogrammene vil spille en viktig rolle i kompetansepolitikken fremover, og merker seg at et stort flertall av organisasjonene som deltok på budsjetthøringen trakk frem viktigheten av bransjeprogrammene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det store flertallet av høringsinnspillene også var kritiske til at regjeringen velger å kutte i bransjeprogrammene i sitt forslag for neste års statsbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at de treparts bransjeprogrammene har en avgjørende betydning for å møte næringslivets kompetansebehov. Flertallet framhever at partiene er enig om å videreføre programområdene i kompetanseprogrammet og et tillegg blant annet for maritim næring. Flertallet påpeker at flere av de ekstraordinære bransjeprogrammene fra 2020 også er foreslått videreført i 2023, til tross for at bransjeprogrammene var ment å være treårige.

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til at regjeringen kutter i midlene til bransjeprogrammer og modulbasert opplæring, i en tid hvor vi trenger mer omstilling, ikke mindre. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023 hvor det settes av 60 mill. kroner til å videreføre bransjeprogrammene og 7,5 mill. kroner til å videreføre nivået på modulbasert videregående opplæring for voksne.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å sikre muligheten til å ta etterutdanning for fagarbeidere og folk uten formell kompetanse. Mulighet for etter- og videreutdanning er både bra for den enkelte og nødvendig for å sikre samfunnet den kompetansen som trengs. Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Dette medlem viser til at det i Rødts alternative budsjett foreslås å reversere regjeringens kutt i bransjeprogrammene. Rødt foreslår også å doble tilskuddet til «Fagbrev på jobb» i sitt alternative budsjett, slik at ordningen kan utvides.

Kompetansepluss

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bevilgningene til ordningen Kompetansepluss ble doblet gjennom perioden til regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og Kompetansepluss bidrar til at flere voksne får den nødvendige kompetansen de trenger for å kunne stå trygt i jobb lenger. Disse medlemmer mener det er viktig å hjelpe flere voksne til å fullføre videregående opplæring. Det er viktig for den enkelte, samtidig som det er god samfunnsøkonomi.

Komiteens medlem fra Rødt mener grunnleggende ferdigheter blant annet i lesing og skriving, regning, IKT og norsk, er avgjørende for å delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Kompetansepluss-ordningen ivaretar dette behovet for voksne mennesker i jobb. Særlig for voksne med innvandrerbakgrunn er dette en forutsetning for å få formalisert eller utviklet kompetanse som er nødvendig i forbindelse med fagbrev e.l. Dette medlem mener derfor at nivået av tilskudd til ordningen bør opprettholdes på fjorårets nivå, og viser til Rødts alternative budsjett hvor dette foreslås.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om penger gjennom ordningen, som skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslår å redusere tilskuddet til Kompetansepluss med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør mellom 70 og 90 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innenfor alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker. Komiteen viser til at det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av livslang læring.

Komiteen merker seg at posten reduseres med litt i overkant av 19 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Om lag 60 mill. kroner skal gå til forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og at det legges til rette for livslang læring på alle nivåer. Etter- og videreutdanning må ta utgangspunkt i arbeidslivets behov, og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig av Norges innbyggere får mulighet til å delta i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at målet for 2023 er at flere lærer hele livet, slik at de kan stå lenger i arbeid. Flertallet er opptatt av at det legges til rette for livslang læring gjennom bruk av ulike virkemidler. Flertallet viser til partiene støtter regjeringens forslag om å bevilge 13 mill. kroner til fylkeskommunene for å drifte karriereveiledning.no. Flertallet framhever at det vil settes av midler til digital veiledning til voksne som ønsker å ta fagutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg innførte en rekke tiltak for å sikre livslang læring slik at ingen skal gå ut på dato og at utdanning skal være tilgjengelig i alle livssituasjoner og i hele landet. Skal Norge være et bærekraftig velferdssamfunn trenger vi flere ben å stå på. Det betyr at det må skapes flere private arbeidsplasser samtidig som flere inkluderes i arbeidslivet. Norge må skape mer og inkludere flere. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å nå dette målet og regjeringen Solberg utviklet derfor kompetansepolitikken gjennom flere stortingsmeldinger, strategier og prioriteringer gjennom statsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 la frem kompetansereformen «Lære hele livet», med mål om at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, og med mål om å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Disse medlemmer er glade for at det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om å videreføre Fullføringsreformen som regjeringen Solberg la frem i 2021.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i arbeidslivets behov og utformes og gjennomføres i tett samarbeid med arbeids- og næringslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig er i arbeid, og utviklingen av kompetansepolitikken må ha som mål å tilrettelegge for dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med forskjellige behov. Disse medlemmer mener det er viktig å ha denne bredden på tiltakene og sørge for fleksible løsninger.

Disse medlemmer er bekymret over at nesten 600 000 voksne, i alderen mellom 25 og 59 år, ikke har fullført videregående opplæring og dermed kan mangle billetten til videre utdanning og kompetanseheving. Disse medlemmer viser til at Høyre i Stortinget har fremmet forslag om, og Fremskrittspartiet og Venstre har stemt for, at regjeringen skulle iverksette tiltak og fremme forslag som sikrer at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, gis en reell rett til opplæring frem til fullføring med fagbrev eller vitnemål. Det bør legges vekt på bedre samarbeid mellom stat, fylke og næringsliv, økt fleksibilitet i tilbudene, bedre tilgjengelighet og større kapasitet. Disse medlemmer viser til at dette forslaget ble nedstemt. Disse medlemmer forventer at regjeringen snart kommer med konkrete tiltak for å følge opp regjeringen Solbergs fullføringsreform og sørge for at retten til videregående opplæring blir en reell rett for alle.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker at høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning skal bli mer tilgjengelig ved at det tilbys flere korte og moduliserte utdanninger som er tilpasset behovene til den enkelte og til arbeidslivet. Denne ordningen ble styrket under covid-19-pandemien, men foreslås nå faset ut av regjeringen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde styrkingen i 2023.

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler og post 70 Private høyskoler

Komiteen mener universitetenes og høyskolens hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere og utføre fri forskning.

Komiteen framhever at kunnskap er Norges viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag for verdiskapning, velferd og omstilling i samfunnet, og må favne bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings- og forskningsinstitusjonene er høy, det er avgjørende for at Norge skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og forbedre offentlig og privat sektor.

Komiteen viser til at Norge er et land med spredd befolkning, geografisk ulikhet i tjenestetilbud og variert næringsstruktur. Det er viktig å sikre tilgang til et bredt utdanningstilbud uavhengig av hvor i landet man bor.

Komiteen vil understreke at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss, og har en egenverdi. Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidige vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og løsninger, forsknings- og utdanningsinstitusjonene må sikres gode rammer.

Komiteen viser til at koronapandemien viste viktigheten av et utdanningssystem som raskt kan bidra til omstilling og kompetanseheving i situasjoner med endringer i arbeidsmarkedet og samfunnsendringer og -utfordringer som stiller nye krav til kunnskap og kompetanse for både den enkelte og for bedrifter, bransjer og næringer.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen der regjeringen, innenfor et stramt budsjett, har prioritert å opprettholde bevilgningene til universiteter, statlige høyskoler og private høyskoler med en prisjustering på 3 pst.

Flertallet viser til at det skal være god tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet. Flertallet framhever at det er en oppgang i antall studieplasser med forslag om en økt bevilgning, 294,3 mill. kroner over post 50 og 40,9 mill. kroner over post 70.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å innføre studieavgift for studenter utenfor EU og EØS, dette anslås å kunne frigjøre anslagsvis 2 600 studieplasser høsten 2023. Flertallet mener det er viktig at antall studieplasser opprettholdes for å møte de kompetansebehovene Norge har i framtida. Flertallet viser for øvrig til de prioriteringer for opptrapping av studieplasser som ligger i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For Høyre er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsendringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for framtidig velferd.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solberg sin satsing på fleksible utdanningstilbud. Ordningen skulle også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre. Fra 2019 til 2021 brukte regjeringen Solberg 239 mill. kroner for å øke tilbudet av fleksibel utdanning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge i hvor stor utstrekning studenter er i studierelevant arbeid seks måneder etter endt studie.»

Finansieringssystem

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til finansieringsutvalgets forslag til endringer i finansieringen av universitets- og høyskolesektoren og regjeringens oppfølging av dette. Flertallet peker på viktigheten av å styre i det store, ikke i det små. Finansiering og styringsinsentiver rettet mot universitet og høyskoler skal legge til rette for utvikling av kvalitet, effektiv styring og ivaretakelse av samfunnsoppdragene. Flertallet mener det er viktig at dette støtter opp under mangfold og egenart, og herunder sikrer utviklingsmuligheter for både én- og flercampusmodeller.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å kutte bruken av resultatbasert finansiering av høyere utdanning og omregulere midlene til å øke basisfinansiering av høyere utdanning, og viser til Rødts alternative budsjett for omtale av dette.

Dette medlem mener basisfinansiering av høyere utdanning er viktig for at virksomhetene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og levere forskning av høy kvalitet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å øke basisfinansieringen til høyere utdanning.

Dette medlem støtter Sykepleierforbundets krav om å flytte sykepleierutdanninga fra finanskategori E til C. Dette medlem viser til at dette er nødvendig for å få en best mulig utdanning både når det gjelder teori og praktiske ferdigheter, og vil gjøre utdanningsinstitusjonene bedre rustet til å utdanne sykepleiere. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å sette av penger til en slik kategoriheving.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Høyres alternative statsbudsjett. Der er det lagt inn et ABE-kutt på 0,5 pst. og et ytterligere engangskutt på 0,5 pst. Dette gir universiteter og høyskoler et kutt i forhold til regjeringens forslag på 414 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 viderefører ABE-reformen med 0,5 pst. Grunnet den ekstraordinære økonomiske situasjonen legges det på 0,5 pst. i 2023 til et uttak på totalt 1 pst. ABE-reformen gir rom for omstilling og omprioriteringer, og disse medlemmer viser til at Høyre blant annet omprioriterer midler til en forskningspakke på 650 mill. kroner og videreføring av 500 treårige studieplasser innen IKT-fag.

Statstilskudd til private høyskoler

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 76 L (2019–2020) gjorde endringer i universitets- og høyskoleloven ved blant annet å innføre krav om at private høyskoler må ha institusjonsakkreditering for å kunne motta statstilskudd. Det ble samtidig innført et unntak fra kravet til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT dersom det foreligger særlige samfunnsmessige behov jf. universitets- og høyskoleloven § 8-3-2 annet ledd.

Komiteen er kjent med at Kunnskapsdepartementet ikke har utarbeidet retningslinjer for søknad eller kriterier for hva som i denne sammenhengen menes med særlige samfunnsmessige behov. I høringsnotatet forut for lovendringen ble det likevel presisert følgende:

«Dette kan for eksempel være et fremtidig kompetansebehov eller faglig eller pedagogisk alternativ eller at virksomheten har en spesiell samfunnsmessig betydning, for eksempel for kulturlivet eller på annen måte.»

I samme høringsnotat sto det at dette kan gjelde:

«institusjoner med en tilpasset profil, hvor strategien eller rammebetingelsene forutsetter en liten mengde studenter innenfor ett spesialisert og spisset fagområde. For slike virksomheter mener departementet at et krav til institusjonsakkreditering kan være uhensiktsmessig.»

Komiteen merker seg at unntaksbestemmelsen har vært praktisert strengt. Komiteen merker seg at NSKI Høyskole og LIMPI ikke har fått innvilget søknader om støtte. Komiteen understreker videre at det unike tilbudet som gis ved NSKI Høyskole og LIMPI supplerer hva andre høgskoler tilbyr, og er viktige studietilbud for sine felt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at komiteen i Innst. 76 L (2019–2020) understreket viktigheten av en mangfoldig universitets- og høyskolesektor, der det legges til rette for nytenking og kreativitet.

Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig ressursbruk at små aktører innenfor kulturlivet med utdanningstilbud innenfor spesialiserte og spissede fagområder skal avkreves institusjonsakkreditering for å kvalifisere til å motta statstilskudd over kap. 260 post 70, såframt de har akkreditering for utdanningsprogrammet. Et slikt krav vil kunne svekke utdanningstilbudet innenfor de små og spesialiserte utdanningsinstitusjonene, og dermed mangfoldet i sektoren.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at skolen og barnehagens samfunnsmandat er regulert i nasjonale og internasjonale rammer, lover og konvensjoner som menneskerettighetene, barnekonvensjonen, opplæringsloven, barnehageloven og overordnet del av læreplanverket for kunnskapsløftet. Disse fastsetter alle at det ikke er tillatt med noen form for diskriminering i skole eller barnehage, i tillegg til at barn og elever skal lære toleranse, forståelse og likestilling. Dette krever at lærere i barnehage og skole selv er grundig skolert i dette, og er tydelig bevisst om sine egne holdninger er forenlig med en jobb i skole eller barnehage.

Dette medlem vil påpeke at NLA Høgskolen har et verdidokument som sier at:

«Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

Slike uttalte holdninger fra en lærerutdanningsinstitusjon bidrar til diskriminering av både studenter og ansatte ved institusjonen. Det motarbeider samfunnsarbeidet med å bekjempe slike fordommer og diskriminerende holdninger, spesielt i utdanningssektoren.

Dette medlem mener utdanningsinstitusjonen NLA Høgskolens vedtektsfestede verdigrunnlag er uforenlig med dennes og lærernes samfunnsoppdrag, opplæringsloven, barnehageloven, rammeplanen eller læreplanverket for kunnskapsløftet.

Dette medlem mener at NLA Høgskolen med sitt nåværende verdidokument ikke kan tillates å utdanne fremtidens lærere, og mener at statstilskuddet til NLA Høgskolen må fjernes fra statsbudsjettet.

Studieplasser

Komiteen viser til arbeidet med ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Komiteen peker på viktigheten av en finansieringsmodell for universitets- og høyskolesektoren som gir institusjonene mulighet til å opprettholde studietilbud av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg fra 2014 til 2021 prioriterte nye studieplasser ved høyskoler og universiteter høyt.

Disse medlemmer viser til det store behovet for IKT-kompetanse. Næringslivet peker på et stort udekket kompetansebehov som hindrer vekst og utvikling. Disse medlemmer mener det er naturlig at ikke alle studieplassene opprettet for å dekke omstillingsbehovet under koronapandemien videreføres, men disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår å fortsette å styrke kapasiteten innen utdanninger det er særlig behov for, og viderefører midler til 500 nye studieplasser innen IKT.

Komiteens medlem fra Rødt viser til den store mangelen av vernepleiere og vil starte arbeidet med å rekruttere og utdanne flere vernepleiere. I Rødts alternative budsjett foreslås det å bevilge midler til 200 nye studieplasser for vernepleiere. Dette medlem gjør oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig med 200 nye studieplasser, og mener at det må lages en opptrappingsplan for å øke kapasiteten ved vernepleierutdanningene.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en større satsning på IKT og naturfag, matematikk og teknologi, og viser til at det i 2020 ble bevilget midler til å opprette en rekke nye studieplasser i møte med pandemien. Mange av disse studieplassene ble forutsatt finansiert over fire år, men regjeringen foreslår å fase ut finansieringen av enkelte av studieplassene allerede i 2023. Dette medlem ønsker å gi universitetene og høyskolene forutsigbarhet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å opprettholde finansieringen av plassene innenfor IKT, naturfag, matematikk og teknologi. Dette vil gjøre det mulig å opprettholde et godt tilbud for studentene på disse studiene, som Norge har stort behov for i framtiden. Økningen har også konsekvenser for budsjettkapitlene for studiefinansiering.

Dette medlem vil også understreke betydningen av å styrke fastlegeordningen, blant annet gjennom å øke kapasiteten i legeutdanningen i årene framover gjennom desentraliserte modeller for legeutdanning. Dette medlem merker seg at Universitetet i Bergen neste år vil starte opp prosjektet «Vestlandslegen», som vil styrke rekruttering av leger til hele Vestlandet ved at flere legestudenter vil få mulighet til å ta deler av legeutdanningen i Stavanger, Haugesund/Fonna og Førde/Sogn og Fjordane. I årene fremover må det legges til rette for å opprette flere studieplasser i medisin, slik at Vestlandslegen og tilsvarende modeller for desentralisert legeutdanning andre steder i landet kan utvikles videre.

Bygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er positivt at regjeringen foreslår å gjennomføre kostnadskrevende byggeprosjekter for undervisning og forskning i en krevende økonomisk situasjon. Flertallet vil understreke at planlagte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren ikke må stoppe opp nå, og dersom den økonomiske situasjonen endrer seg er det viktig at planlagte prosjekter kan igangsettes.

Flertallet viser til budsjettforliket og vedtak 110 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen legge til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg til Griegakademiet i Bergen fortsetter, hvor Kunnskapsdepartementet fortsatt har rollen som prosjektbestiller.

Komiteen merker seg det store engasjementet og gode arbeidet som er gjort rundt etablering av et «Campus Hallingdal» som et fullverdig campus ved Universitetet i Sørøst Norge i Hallingdal. Komiteen ber regjeringen følge godt med på prosjektet og bidra til fremgang av det lokale arbeidet som er gjort med prosjektet.

Studieavgift for utenlandske studenter

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre har foreslått innføring av en moderat studieavgift for utenlandske studenter under regjeringen Solberg. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå har endret mening og innfører noe nært identisk til det regjeringen Solberg foreslo. Innføringen av en studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits innebærer videre at universiteter og høyskoler må styrke sitt rekrutteringsarbeid og profilere seg på kvalitet og profil for å tiltrekke seg studenter.

Komiteens medlem fra Rødt mener høyere utdanning skal være gratis, uavhengig av hvor du kommer fra og hva foreldrene dine har på konto. Rødt mener at regjeringas forslag om å innføre studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits er usolidarisk og et smålig kutt, og Rødt forslår i sitt alternative statsbudsjett å bevilge midler til å reversere dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge er et lite land med stort behov for å tiltrekke oss internasjonale forskere og studenter, og for å sende norske forskere og studenter ut i verden for å være del av større miljøer. Derfor ønsker dette medlem å opprettholde gratisprinsippet for studenter utenfor EU/EØS og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler til å opprettholde gratisprinsippet. Da Sverige innførte skolepenger for utenlandsstudenter i 2011, forsvant fire av fem studenter fra land utenfor EU/EØS. Hvis det tilsvarende skjer i Norge, vil det innebære en svekkelse av internasjonaliseringen ved de norske studiemiljøene, noe som igjen vil ramme kvaliteten ved norske læresteder.

Digitale verktøy

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener vi må ta med oss lærdom fra koronapandemien, erfaringene med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes til både å heve kvaliteten i undervisningen, og gjøre utdanning tilgjengelig.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteen framhever at god studentvelferd er avgjørende for at studenter skal ha det bra og fullføre studiene sine. Komiteen mener at resultatene i SHoT-undersøkelsen viser viktigheten av arbeidet som gjøres av ulike studentorganisasjoner og studentsamskipnadene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på den viktige rollen studentsamskipnadene har i å levere et godt velferdstilbud til studentene. Disse medlemmer viser til resultatene i SHoT-undersøkelsen, og mener det fortsatt er stort behov for fokus på, og prioritering av, gode velferdstilbud til studentene.

Disse medlemmer vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft gjennom realvekst i studiestøtten, innføring av elleve måneders studiestøtte og en historisk satsing på studentboliger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en fortsatt styrking av forebyggende tiltak innen psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tildelte midler til å fortsette arbeidet med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) som har blitt lagt frem høsten 2022. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt kartlegge og følge studentenes helse og trivsel i perioden som kommer etter koronapandemien, og er glade for at også fagskolestudentene i 2022 for første gang er en del av SHoT-undersøkelsen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er viktig å styrke studentvelferden i møte med den pågående priskrisen, og viser til Rødts alternative statsbudsjett der det foreslås midler til å reversere regjeringens kutt i Studentsamskipnaden.

Komiteens medlem fra Venstre er kritisk til at regjeringen foreslår å kutte i tilskuddene til studentvelferd i regi av studentsamskipnadene. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har over tid vist at mange studenter føler seg ensomme og har psykiske plager. Dette er tall som må tas på alvor, og dette medlem mener derfor at det er nødvendig å opprettholde satsningen på studentvelferd framover.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteen ønsker å styrke studentvelferden gjennom å satse på å bygge flere studentboliger. Boutgifter på det private leiemarkedet er en stor utgiftspost for mange studenter og flere studentboliger vil kunne føre til en bedre økonomi for flere studenter da de ikke må være avhengige av det private leiemarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på at studenters bosituasjon og redusert kostnad på bolig er med på å gi god studentvelferd. Flertalletvil understreke at det er positivt at regjeringen foreslår å heve kostnadsramma på studentboliger til 1 450 000 kroner, da dette vil gjøre studentsamskipnadene i stand til å bygge flere boliger. I 2021 ble det bare ferdigstilt 857 nye hybelenheter samtidig som samskipnadene samme år leverte tilbake 1 076 tilsagn om tilskudd for årene 2017–2021 som de ikke klarte å benytte seg av.

Flertallet peker på at det er viktig å holde boligkostnadene nede for studentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2014–2022 ga tilskudd til å bygge om lag 19 200 studentboliger. Dette var en rekordstor satsning for å sikre at flere studenter har anledning til å bo i en rimelig studentbolig. Dette er i snitt dobbelt så mange som regjeringen Stoltenberg II prioriterte årlig. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg startet et viktig arbeid med å forenkle krav og reguleringer for å øke antallet klare byggeprosjekter, og at arbeidet med dette må fortsette, slik at det i fremtiden vil kunne bygges studentboliger i et høyere tempo, for å nå målet om at flere studenter får tilbud om en studentbolig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett hvor det settes av midler, 99 mill. kroner, til å bygge 1 350 ekstra studentboliger, totalt 3 000.

Post 76 Tilskudd til energitiltak i studentboliger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til Tilskudd til energitiltak i studentboliger med 141,5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 270 post 76 reduseres med 141,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at NOKUT har ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Komiteen merker seg at målet er at universiteter, høyskoler og fagskoler skal tilfredsstille nasjonale kvalitetskrav, men også at flest mulig skal holde et høyt internasjonalt nivå.

Komiteen peker på NOKUTs viktige rolle for å sikre kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Komiteen framhever viktigheten av at NOKUT er et faglig, uavhengig statlig organ som ivaretar kvalitet og akkreditering.

Komiteen viser til viktigheten av å ha effektive prosesser for godkjenning av nye utdanninger. Komiteen peker på at lang saksbehandlingstid hos NOKUT fører til store forsinkelser i opprettelsen av nye fagskoletilbud. Det er viktig at regjeringen sikrer at rammevilkårene legger godt til rette for raskt tempo i saksbehandlingen, slik at innovasjonen i fagskolesektoren ikke hemmes, og at næringslivet får de utdanningsløpene de trenger til rett tid.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 51 Tiltak for internasjonalisering og Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering

Komiteen bemerker at internasjonalt samarbeid er viktig for utveksling av kunnskap og for å tiltrekke kompetanse til Norge.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å bevilge penger til en rekke ulike tiltak og programmer som skal bidra til at norske elever og studenter tar del i et internasjonalt læringsmiljø, og å sikre at de uteksaminerte kandidatene fra høyere utdanning har høy kompetanse og dekker kompetansebehovene i arbeidslivet og samfunnet.

Komiteen understreker at det er viktig å legge til rette for at norske elever og studenter får mulighet til å delta i et internasjonalt læringsmiljø gjennom ulike programmer. Komiteen peker på programmene UTFORSK og NORPART som bidrar aktivt i internasjonal utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener både globale utfordringer og hjemlige omstillingsbehov stiller høye krav til kunnskap, kompetanse og utdanning. Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig og viktig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Disse medlemmer viser til Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning og Innst. 247 S (2020–2021), hvor regjeringen Solberg leverte en rekke forslag som vil gjøre det enklere for studenter å ta valget om å reise på utveksling, samt tydeliggjorde forventningene til at universiteter og høyskoler må jobbe strategisk for å øke studentmobiliteten, og sikre internasjonale perspektiver i utdanningene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å kutte 20,6 mill. kroner i bevilgningene til internasjonalisering av høyere utdanning. Det rammer blant annet NOTED-programmet (Norwegian Partnership Programme for International Teacher Education) som avvikles som følge av kuttet. I tillegg rammer det ordninger som UTFORSK og NORPART, programmer som bidrar til at Norge kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor utdanning og forskning. Videre rammer det også Office franco-norvégien d’échanges et de coopération (OFNEC) fra 2024, som er et fransk-norsk studiesenter i Caen opprettet i 1983. Senteret er en sentral aktør for akademisk og kulturelt samarbeid mellom Frankrike og Norge.

Dette medlem mener summen av alle kuttene regjeringen gjør innenfor internasjonalt samarbeid i høyere utdanning og forskning er skadelig for kvaliteten og relevansen til norsk høyere utdanning, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å reversere kuttet.

Dette medlem viser til at Det europeiske ungdomsparlamentet er et læringsprogram tilknyttet Kunnskapsdepartementet gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og basert på møter mellom ungdom på like betingelser. Programmet er drevet av ungdom for ungdom. For tiden jobber den norske delen av organisasjonen med å realisere en norsk-europeisk ungdomskonferanse i Tromsø i mars 2023. Tema for konferansen er nordområdene og Arktis, som er et stadig mer dagsaktuelt tema som de ønsker å sette på den europeiske dagsordenen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å støtte denne ungdomskonferansen i Tromsø med 500 000 kroner i 2023.

Post 52 Tiltak for høyere utdanning og Post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning

Fleksibel og desentralisert utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2022–2023) hvor den søknadsbaserte ordningen for desentralisert utdanning foreslås økt med 10 mill. kroner til 199,6 mill. kroner. Dette vil gi flere mulighet til å ta høyere utdanning nær der de bor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å kutte 44,8 mill. kroner i tiltak i høyere utdanning. Kuttet rammer blant annet program for maritim kompetanse, senter for framragende utdanning og støtteordningen for åpne norskspråklige tidsskrift i humaniora og statsvitenskap. Dette medlem er uenig i disse kuttene og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner mer over posten enn regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringen Solbergs sterke innsats for å øke antallet fleksible studietilbud, inkludert desentraliserte tilbud, som skal møte behovene for høyere utdanning som også er tilgjengelig utenfor de faste lærestedene.

Totalt ble det bevilget om lag 1 mrd. kroner til fleksible tilbud i regjeringen Solbergs siste periode, og i juni 2021 la regjeringen Solberg fram en strategi for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universitet. Målet med strategien var å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte tilbud av høy kvalitet som er tilpasset behovene som arbeidslivet og den enkelte har.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsning på å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, og den nylig vedtatte strategien for fleksibel og desentralisert utdanning kombinert med reformen «Lære hele livet», og til at det er stor mangel på kompetent arbeidskraft i hele landet og at gapet mellom tilgjengelig arbeidskraft og arbeids- og næringslivets behov vil øke betydelig i årene som kommer. Disse medlemmer ser med bekymring på at midler som skal bidra til å gjøre utdanning tilgjengelig i hele landet brukes på å overprøve sektoren og prioritere struktur i stedet for kvalitet, innhold og det å gi et større tilbud av utdanning til flere.

Program for maritim kompetanse

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samarbeidsprosjektet MARKOM og Program for maritim kompetanse i over ti år har spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjon- og fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 prioriterer å videreføre midler til Program for maritim kompetanse. Det vil bidra til å sikre rekruttering, kunnskap og kompetanse i en viktig næring for Norge. Disse medlemmer viser til at en evaluering utført av ideas2evidence viser at MARKOM2020 i prosjektperioden har bidratt til et løft for de maritime profesjonsutdanningene gjennom å utvikle et mer helhetlig utdanningsløp.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for videreføring av program for maritim kompetanse.»

Post 50 Virksomhetskostnader

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til omtalen i Prop 1. S (2022–2023).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge penger til en rekke ulike prosjekter og tiltak som skal gi høy kvalitet og samordning innenfor høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmerfra Høyre og Venstre peker på de viktige satsingene fra regjeringen Solberg til ulike kvalitetsfremmende tiltak innen høyere utdanning og forskning, og mener det er viktig å fortsette arbeidet med dette.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å skape og sikre kunnskap og kunnskapsinstitusjoner utover hele landet. Vitenskapsakademiene er slike viktige institusjoner.

Dette medlem viser til at en samlet komité flere ganger tidligere har bedt om at flere akademier vurderes for bevilgning. Særlig har komiteen påpekt at Agder Vitenskapsakademi er det eneste av de tre store allmennakademiene som ikke har bevilgning. Med tanke på dette akademiets spesielt store internasjonale orientering og aktivitet ønsker dette medlem at det blir funnet en løsning i budsjettet for 2023.

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen understreker viktigheten av målene for de forskningsetiske komiteene: etisk god og ansvarlig forskning, at forskere og institusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning, at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i arbeidet sitt, og at samfunnet har tillit til forskning. Komiteen mener de nasjonale forskningsetiske komiteene har en viktig rolle med å sette etiske problemstillinger på dagsorden.

Post 52 Langsiktig, grunnleggende forskning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 pekte på behovet for fleksibilitet og langsiktig finansiering for å sikre forutsigbarhet i forskningsfinansieringen. Disse medlemmer peker på viktigheten av langsiktighet og forutsigbarhet i finansiering av forskning, og sektorens store betydning for utvikling og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at situasjonen i Norges forskningsråd er krevende, og styret har måttet foreta vanskelige kutt for de kommende årene. Disse medlemmer peker på at Høyre vil bidra til at Forskningsrådet kan gjennomføre den økonomiske omstillingen uten å redusere utlysningene i banebrytende forskning (FRIPRO) så mye som foreslått. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2023 derfor har prioritert midler til en begrenset utlysning også i 2023, med særlig prioritering av unge forskere.

Forskning og utvikling er avgjørende for å håndtere det grønne skiftet, skape vekst i næringslivet og utvikle nye næringer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag vil prioritere midler til en større videre satsing på Grønn Plattform, som ble opprettet av regjeringen Solberg i 2020, oppfølging av den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, samt med forskning i næringslivet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett med en forskningspakke som totalt utgjør 650 mill. kroner, fordelt på forskning finansiert av flere departementer. Av dette er 200 mill. kroner satt av til Banebrytende forskning (FRIPRO) rettet mot unge forskerprosjekter. FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena innenfor alle fag. FRIPRO finansierer grunnleggende, fremragende forskning, hvor prosjektideene kommer fra forskerne selv. FRIPRO er viktig for å stimulere til nysgjerrighetsdreven forskning, som legger grunnlaget for innovasjon og utvikling fram i tid.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å opprettholde den frie forskningen. Fri forskning gir rom for nødvendig faglig fordypning for å utforske og utvikle mulighetene innen ulike fagområder. Det styrker ressursene samfunnet har til å løse fremtidige behov og skape ennå ikke forståtte muligheter og løsninger. Opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen bør derfor etter dette medlems vurdering i stor grad skje gjennom frie bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

Dette medlem viser til den uroen som har oppstått i forskningsmiljøene både her hjemme og internasjonalt etter at det ble kjent at Norges forskningsråd er nødt til å gjennomføre utsettelser og reduksjon i utlysninger i prosjektporteføljer, utsette utbetalinger av nye midler og redusere tildelingsrammer på porteføljer. Som en følge av dette varslet regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) at det ikke vil bli gjennomført utbetalinger på bakgrunn av nye tildelinger av FRIPRO-prosjekter i 2023. Venstre fremmer i sitt alternative budsjett forslag om å øke bevilgningene over denne posten med 200 mill. kroner, noe som vil gjøre det mulig å opprettholde noe utlysning av midler i 2023, samtidig som Norges forskningsråd gjennomfører tiltak for at posten skal komme i balanse igjen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det har vært et stort behov for å rydde opp i Forskningsrådet etter blant annet engangskutt fra Solberg-regjeringen. Flertallet viser til forslaget til endringer på statsbudsjettet 2022, jf. Prop. 21 S (2022–2023). Her foreslår regjeringen 1,64 mrd. kroner i en ekstraordinær engangsoverføring til Norges forskningsråd. Flertallet mener bevilgningen som er foreslått er viktig for å sette punktum etter rotet fra forrige regjering og sikrer norske forskningsmiljøer langsiktighet og forutsigbarhet.

Med dette vil et flertall på Stortinget sikre at Forskningsrådet likevel kan tildele fri prosjektstøtte til unge forskertalenter i 2023. Flertallet peker på at dette er en nødvendig nysaldering som sikrer langsiktigheten i norsk forskning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen har foreslått å bevilge penger til Norges Forskningsråd i forslaget til nysaldering i 2022 som de ikke prioriterte i forslaget til statsbudsjett for 2023. Dette medlem merker seg at regjeringen med dette snur etter å ha unnlatt å komme de norske forskningsmiljøene til unnsetning i over et halvt år.

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer midler til oppfølgning av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning med 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at langtidsplanen skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk.

Post 54 Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 55 Virksomhetskostnader

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere tildelingene til Forskningsrådet med 62,8 mill. kroner, og at Forskningsrådet forutsettes å effektivisere for denne summen i 2023. Dette medlem mener at det er feil å redusere bevilgningene i den vanskelige situasjonen Forskningsrådet står i nå, og foreslår derfor å omgjøre kuttet. Effektiviseringer og kostnadsreduksjoner bør gjennomføres på en langsiktig og forutsigbar måte, der virksomhetene har mulighet til å planlegge for tiltakene over tid.

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Komiteen viser til at formålet med de regionale forskningsfondene er å styrke forskning for regional innovasjon og utvikling gjennom å støtte opp under regionens egne prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Komiteen mener de regionale forskningsfondene og forvaltningen av disse gjennom fylkeskommunene, er viktige for å understøtte uttrykte FoU-behov regionalt slik at FoU-prosjekter og langsiktig, grunnleggende kompetansebygging som initiert av bedrifter og offentlige virksomheter kan realiseres.

Komiteen merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en omlegging av fondsstrukturen gjennom en avvikling av Fondsregion Oslo, i tillegg til at de tre fondsregionene Viken, Trøndelag og Vestland får en særlig reduksjon i tilskuddet på 2 mill. kroner hver.

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg ikke bak regjeringens forslag til kutt og omfordeling innenfor de regionale forskningsrådene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 å avvikle det regionale forskingsfondet i Oslo, til tross for at penger bevilget gjennom fondet har hatt stor betydning for utvikling av velferdsteknologi som i dag brukes i kommuner over hele landet. Regjeringens grep med å svekke de regionale forskingsfondene i Vestland, Viken og Trøndelag særskilt er lite gjennomtenkt, og vil svekke både lokal næringsutvikling og regionenes evne til å tilpasse seg de store samfunnsendringene. Dette medlem viser til forslagene i sitt alternative budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fordele midler avsatt til de regionale forskingsfondene i tråd med tidligere praksis mellom alle fylker.»

Post 57 Grunnbevilgninger til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen vil framholde de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene viktige rolle i det norske forskningssystemet, som sentrale leverandører av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor. Gjennom tematisk spesialisering og tett samarbeid med næringsliv, samfunnsliv og offentlig sektor, har de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene en nøkkelrolle i å knytte forskning, utdanning og innovasjon sammen – spesielt når det gjelder anvendt forskning.

Komiteen viser forøvrig til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) når det gjelder fordelingen av grunnbevilgningen på posten.

Post 21 – Post 76

Komiteen merker seg at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner har lykkes særlig med å stimulere til gode koblinger mellom forskning og høyere utdanning, gjennom å delta i internasjonalt samarbeid med gode forsknings- og utdanningsmiljø. Komiteen viser til at norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor gjennom Horisont Europa (2021–2027) får finansiert og deltatt i forskning og innovasjon i verdensklasse.

Komiteen fremhever at Norge gjennom Horisont 2020 totalt har hentet hjem om lag 2,53 pst. av de konkurranseutsatte midlene, noe som er godt over ambisjonsnivået på 2 pst. Komiteen merker seg videre at norske fagmiljøer i løpet av det første driftsåret i Horisont Europa har hentet tilbake rekordhøye 3,26 pst. av midlene, noe som utgjør 1,8 mrd. kroner.

Komiteen understreker at det er viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljø kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Internasjonalt forskningssamarbeid gir Norge den kunnskapen og beredskapen vi trenger for å møte store utfordringer, håndtere akutte kriser og skape et mer bærekraftig samfunn.

Komiteen viser til at UNESCO arbeider aktivt og systematisk med å implementere en global konvensjon for godkjenning av kvalifikasjoner innenfor høyere utdanning, hvor Norge var den første staten til å ratifisere. Dette er det første normative dokumentet innenfor høyere utdanning fra UNESCO noen gang.

Komiteen merker seg at norske forskningsmiljø også gir viktige bidrag i arbeidet med gjennomføring av FNs tiår for havforskning, gjennom arbeidet til den mellomstatlige havforskningskommisjonen (IOC).

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 51 Holbergprisen, post 71 Abelprisen og post 72 Kavliprisen

Komiteen viser til at det er en økende tillit og interesse til forskning i befolkningen. Internasjonale forskningspriser har en viktig funksjon ved å anerkjenne fremragende forskning og øke oppmerksomheten rundt forskning i samfunnet.

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser at tildelingen til forskning i og for næringslivet skal bidra til å styrke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv. Flertallet viser til at grønn omstilling skal være et hovedprinsipp ved tildelinger fra det næringsrettede virkemiddelapparatet. Flertallet viser til at grønn plattform er en felles konkurransearena med innovasjon Norge og Siva.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer 60 mill. kroner til FORNY. FORNY skal bidra til at Forskningsrådet leverer på virksomhetsmålet: Økt verdiskaping i næringslivet. Forskningsrådet bidrar til økt verdiskaping gjennom å styrke evnen til omstilling i norsk økonomi, øke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv og bedre samspillet og kunnskapsoverføringen mellom FoU-institusjoner og næringsliv.

Disse medlemmer peker på at FORNY skal bidra til regjeringens langtidsplan for forskning ved å stimulere til økt kommersialisering og nyskaping fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.

Videre viser disse medlemmer til at Høyre i sitt alternative budsjett også foreslår midler til forskning finansiert på andre rammeområder. Blant annet prioriteres Grønn Plattform gjennom Forskningsrådet med 75 mill. kroner og Grønn Plattform gjennom Innovasjon Norge prioriteres med 75 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at Grønn Plattform som har vært en suksess, er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Hensikten er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper økonomiske verdier.

Disse medlemmer viser også til at Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapult-sentrene har en viktig rolle i å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett styrker Katapultordningen med 30 mill. kroner, se nærmere omtale i næringskomiteens budsjettinnstilling, jf. Innst. 8 S (2022–2023).

Disse medlemmer viser til at teknologi er en viktig del av det grønne skiftet. I Høyres alternative budsjett styrkes klimavennlig teknologi og omstilling med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det er viktig å styrke næringslivets arbeid med forskning, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer 20 ekstra nærings-ph.d-prosjekter med 30 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at begge disse tiltakene vil være svært viktig for å styrke omstillingsevnen og innovasjonen i næringslivet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv. Forskningsrådet bidrar til omstillingsevnen i norsk økonomi gjennom innovasjonsprosjekter der bedrifter får støtte til både FoU-prosjekter og samarbeid med andre bedrifter og FoU-institusjoner. Regjeringen foreslår å redusere posten for næringsrettet forskning i sitt budsjettframlegg. Det vil svekke omstillingsevnen i norsk næringsliv og Venstre foreslår derfor i sitt alternative budsjett for 2023 å øke bevilgningen til næringsrettet forskning med 100 mill. kroner.

Post 51 Tilskudd til marin og maritim forskning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på Forskningsrådets rolle for samfunnsoppdraget «bærekraftig fôr».

Post 1 – Post 45

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet bidrar til verdiskaping gjennom sin rolle i som data- og kunnskapsleverandør for forvaltning, forskning og næringen.

Komiteen påpeker viktigheten av at Havforskningsinstituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål og at det leveres råd og kunnskapsgrunnlag på beste tilgjengelige data og forskning. Komiteen understreker at Havforskningsinstituttet skal levere internasjonal ledende forskning.

Komiteen viser til at Norge er en viktig havnasjon, og mener at Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i utviklingen av bærekraftige havnæringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til budsjettforliket og stortingsvedtak 122 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen om å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, framhever betydningen av kunnskapsinnhenting og forskning på sameksistens i havet ved en storskala vindkraftutbygging til havs.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig å prioritere ressurser til dette. Dette flertallet viser til at regjeringen foreslår 30,6 mill. kroner i 2023 til reetablering av Lofoten-Vesterålen havobservatorium.

Post 1 Oppdragsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen påpeker viktigheten av forskningsfartøyene som verktøy for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet, og sammenhengen mellom disse. Komiteen registrerer at det tas i bruk nye teknologiske plattformer som undervannsroboter og seildroner for å styrke kystovervåkningen. Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet legger til rette for økt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner om bruk av forskningsfartøy og instrumenter.

Post 1 Oppdragsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 21 – Post 72

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 50 – Post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og redegjørelsen der om bruken av bevilgningen til forskning over Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett som i hovedsak er disponert til forsking og innovasjon innenfor områdene mat, bioressurser, naturmangfold og miljø.

Komiteen merker seg analyse utført av Forskingsrådet i 2021 som viste hvordan bevilgningen over dette kapitlet bidrar til å følge opp de overordnede målene i Langtidsplanen for forsking og høyere utdanning (2019–2028). Rapporten viste at midlene treffer særlig godt på målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, og gir viktige bidrag til videre utvikling av et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Mære landbruksskole, og behovet for videreutvikling av innovasjonslaben ved denne i samarbeid med Val videregående skole. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å sette av 2 mill. kroner i 2023.

Post 1 – Post 74

Komiteen vil understreke at Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk verktøy. Norge har en av verdens beste studiefinansieringsordninger, som gir muligheter for bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil videre understreke Lånekassens betydning framover, i et mer og mer kunnskapsintensivt samfunn, hvor behovet for både ny og spesialisert kompetanse på en rekke områder vil øke.

Komiteen er tilfreds med at Lånekassen våren 2020 raskt utviklet og iverksatte tiltak for de som ble rammet av pandemien. Tiltakene gjaldt for både elever, studenter og de som betaler tilbake på lånet sitt. Tiltakene ble videreført i 2021. Komiteen er tilfreds med at Lånekassen har håndtert tiltak og hatt ordinær drift under pandemien, og har forståelse for noe lengre saksbehandlingstid enn det vanligvis har vært. Komiteen støtter Kunnskapsdepartementets overordnende mål for Lånekassen om like muligheter til utdanning gjennom finansiering av kompetansebehovene til den enkelte og samfunnet, og en enklere hverdag for alle i utdanning og alle med utdanningslån.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at levekårsundersøkelsen blant studenter viser at Lånekassen er en viktig inntektskilde for mange og at 63 pst. av heltidsstudentene oppgir at utdanningsstøtten er deres viktigste inntektskilde. Flertallet viser til at prisene det siste året har steget mer enn normalt. Økt prisstigning påvirker studentenes økonomi, omfanget av deltidsjobb ved siden av studiene og med mulige konsekvenser for deres studiehverdag. Flertallet viser til proposisjonen der regjeringen la til grunn en prisjustering av studiestøtten med et KPI-anslag som er beregnet så nær budsjettfremleggelse som mulig, hvilket innebar en økning på 2,8 pst.

Flertallet viser videre til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti som innebærer en ytterligere økning i studiestøtten med 4,2 prosentpoeng for studieåret 2023–2024. Til sammen innebærer dette 7 pst. økning av studiestøtten som utgjør 9 022 kroner mer per år i basislån (820 kroner mer per måned) sammenlignet med inneværende studieår. Den årlige studiestøtten blir med dette 137 909 kroner per år for en fulltidsstudent, eller 12 537 kroner per måned i 11 måneder.

Flertallet vil understreke at disse partiene er opptatt av å sikre utvikling i hele Norge, herunder behov for særskilte tiltak i nord. Flertallet viser til at ordningen med sletting av studielån for de som bor og jobber i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms er en viktig og populær ordning for å rekruttere nyutdannede og beholde høyt utdannet arbeidskraft i regionen.

Flertallet viser til at beløpene i ordningen har stått stille siden 2005, og dermed har den reelle verdien av gjeldsslettingen for den enkelte over tid blitt redusert. Flertallet mener at det er på høy tid at disse beløpene økes, slik at særlig de med høy utdanning og mer studiegjeld i enda større grad vil kunne dra nytte av ordningen. Flertallet er derfor tilfreds med at det i proposisjonen foreslås å styrke ordningen med 41,1 mill. kroner ved å øke maksimumsbeløpet og andelen gjeld som årlig kan slettes. Konkret innebærer regjeringens forslag en økning av den årlige andelen som kan slettes fra 10 pst. til 20 pst. av studielånet, og fra 25 000 kroner til 30 000 kroner som maksimalt årlig beløp. Flertallet mener denne økningen er viktig og riktig, og imøteser forøvrig regjeringens varslede gjennomgang av de personrettede ordningene i tiltakssonen som kan bidra til å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke studiestøtte med 7 pst. for skoleåret 2023–2024, det innebærer at bevilgningen økes med totalt 306,7 mill. kroner, herunder post 50 med 191,1 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 50 økes med 191,1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er enighet om å øke post 70 med 84 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 70 økes med 84 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å øke post 71 med 23,8 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 71 økes med 23,8 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke post 72 med 7,8 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 72 økes med 7,8 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at låneordningene som er tilgjengelige gjennom Statens lånekasse for utdanning blir tilpasset fremtidens muligheter og behov for utdanning, og viser til regjeringen Solbergs reform «Lære hele livet» og til at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i utdanningsstøtteordningene som vil gi større fleksibilitet og bedre vilkår for voksne for å muliggjøre kombinasjon av jobb og studier.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg fullførte opptrappingen til 11 måneders studiestøtte i budsjettet for 2020. Den samlede satsingen på å øke utdanningsstøtten fra 2014 til 2022 har gitt studentene økt kjøpekraft på om lag15 200 kroner i året. Av dette beløpet er ca. 11 500 kroner knyttet til den 11. måneden med utdanningsstøtte. Studentene har gjennom en økt kjøpekraft kunnet prioritere større tid til studier og fokusere på læring, mestring og gjennomføring i studiet.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som forsørger barn gjennom studietiden skal ha gode vilkår for å kunne gjennomføre. Regjeringen Solberg innførte tilbud om tilleggslån på opptil 50 000 kroner for personer med forsørgeransvar for barn under 16 år fra studieåret 2020–2021. Regjeringen Solberg ga også personer i overgangsfasen mellom utdanning og jobb rett til foreldrestipend.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg endret lånebetingelsene for å gjøre det enklere for voksne studenter å få lån. I tillegg ble aldersgrensen for når støtten til lån reduseres hevet fra 45 til 50 år.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke lånerammen for voksne som tar utdanning med 10 000 kroner. Det er viktig å sikre like muligheter til å ta utdanning uavhengig av alder, bosted og livssituasjon, og viktigheten av gode ordninger for voksne som tar utdanning for å bidra til at arbeids- og næringslivet har tilgang på kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering fikk gjennomført en historisk styrking av studentøkonomien, og disse medlemmer peker på at Høyre vil fortsette å styrke studentenes kjøpekraft slik at studentene først og fremst kan være studenter. Disse medlemmer peker på Høyres alternative statsbudsjett for 2023 som foreslår at studenter som ønsker det kan øke studiestøtten til 1,5 G av folketrygdens grunnbeløp gjennom økt låneramme.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av midler til en opptrapping av studiestøtten til 1,5 G i løpet av en fireårsperiode.

Komiteens medlem fra Rødt mener lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. Skal utdanning være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett der studiestøtten økes til 1,25 G.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å trappe opp studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en opptrapping i retning av det målet. For 2023 innebærer det å øke studiestøtten til 1,3 G.

Dette medlem mener at det er et godt tidspunkt å øke studiestøtten nå. Den forrige regjeringen sørget for å innfri et av studentenes viktigste krav over tid, nemlig 11 måneders studiestøtte. Samtidig var det en historisk sterk satsning på studentboligbygging, både gjennom en økning i tilskuddene og regelverksendringer for at flere studentboliger skulle realiseres. Nå er det mest prekære behovet for studentene knyttet til den høye prisveksten i samfunnet, særlig på matvarer og energi. Da er det beste tiltaket som kan gjennomføres å øke den generelle studiestøtten for alle. Studenter har en dårligere økonomi enn mange andre grupper i samfunnet, og studiestøtten som andel av G har falt siden 1990-årene. I løpet av denne stortingsperioden mener dette medlem at studiestøtten bør igjen være oppe på 1,5 G.

Utstyrsstipend i videregående opplæring

Komiteen vil understreke at det skal være bedre samsvar mellom utstyrsstipendet fra Lånekassen og utgiftene elever i videregående opplæring har til nødvendig utstyr i opplæringen. Komiteen er kjent med at Rambøll-rapporten fra 2019 viste at det i dag er til dels stor forskjell mellom kostnadene elevene har til utstyr og utstyrsstipendet, særlig for yrkesfaglige utdanningsprogram. Komiteen vil understreke at dersom stipendet ikke i tilstrekkelig grad dekker elevenes behov for å kjøpe det nødvendige utstyret som kreves for å følge undervisningen, kan det bidra til at ikke alle har råd til å velge yrkesfag eller fullføre påbegynt utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for å bidra til å minske kostnadsulempen som elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har i dag, og sikre at flere elever har råd til å velge yrkesfag, ble disse partiene i budsjettforliket enige om å styrke bevilgningen til utstyrsstipend med 50,1 mill. kroner spesielt rettet mot yrkesfaglige utdanningsprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i Prop. 1 S (2019–2020) ble startet et løft for utstyrsstipendene i videregående opplæring på bakgrunn av kartleggingsrapporten fra Rambøll. Dette ga et løft for flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, deriblant bygg- og anleggsteknikk.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at utdanning skal være gratis, og gi like muligheter uavhengig av foreldres inntekt. Dette er ikke tilfellet når dagens utstyrsstipend ligger langt under det reelle kostnadsnivået for nødvendig utstyr. Dette medlem deler Elevorganisasjonen bekymring i at dette fører til at det blir et stort skille mellom de som kan dekke utgiftene av egen lomme, og de som ikke har de samme ressursene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett som foreslår å bevilge midler til økt utstyrsstipend.

Borteboerstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at verken foreldreøkonomi eller bosted skal være avgjørende for elevenes valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Flertallet er kjent med at det å flytte hjemmefra i ung alder i seg selv kan være vanskelig. Dersom den økonomiske byrden i tillegg blir for stor, kan det føre til at den enkelte verken ønsker eller har økonomisk mulighet til å velge det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Dette kan igjen gjøre det vanskelig å fullføre videregående opplæring.

Flertallet viser til at partiene er enig om å styrke borteboerstipendet fra 4 979 kroner per mnd. for studieåret 2022–2023 til 5 848 kroner i 2023–2024, hvilket innebærer en realvekst på 10 pst. utover forventet vekst i KPI – tilsammen en økning på 57,3 mill. kroner. Flertallet mener dette vil være et viktig bidrag for å forhindre at geografi og privatøkonomi stopper ungdom fra å ta den utdanningen de ønsker seg.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at mange elever må eller ønsker å ta videregående skole et annet sted enn der foresatte bor, og derfor må bo på hybel. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Elevorganisasjonen som påpeker at tusenvis av elever i dag så vidt har råd til husleia, og er helt avhengige av enten deltidsjobb eller hjelp fra foreldre, som gjør at forskjellene mellom elevene i skolen øker. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår å øke borteboerstipendet til 6 000 kroner.

Stipendandel for studenter i utlandet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har stort behov for å utdanne folk med god internasjonal forståelse og kompetanse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har foreslått å kutte stipendandelen av studiestøtten norske studenter i utlandet får til å dekke skolepenger. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å delvis reversere regjeringens kutt, og å heve stipendandelen tilbake til 50 pst. uavhengig av hvilket utdanningsnivå de studerer på. Disse medlemmer peker på verdien av at norske studenter velger å studere i utlandet, og at vi som nasjon på den måten importerer viktig kunnskap og kompetanse som kommer arbeids- og næringsliv til gode.

Disse medlemmer viser til at Norge har noen naturgitte fortrinn som gir store muligheter i det grønne skiftet til å kunne bidra til å løse de globale klimautfordringene. Derfor er Norge avhengig av bredt internasjonalt samarbeid for å både levere løsninger som får et globalt nedslagsfelt og øke den potensielle verdiskapingen og eksporten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet undrer seg over at regjeringen ønsker å gjøre det dyrere å studere i utlandet, ved å redusere stipendandelen utenfor Norden. Dette medlem mener det er positivt at norske studenter høster erfaringer fra utlandet og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt i stipendandelen. Dette medlem mener også at regjeringen skaper et sosialt skille hvor de uten velstående foreldre i mindre grad får anledning til å studere i utlandet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2023, der det foreslås å reversere reduksjonen av stipenddelen ved utdanning utenfor Norden.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår å redusere stipendandelen for norske studenter i utlandet, slik at studenter skal betale mer ut av egen lomme når de må betale skolepenger i utlandet. Etter regjeringens kutt kan noen studenter få over 20 000 kroner mer i lån i året, ifølge studentorganisasjonen ANSA. Dette medlem mener vi trenger mer internasjonalt samarbeid, mer forskning og å gi unge flere muligheter, ikke færre. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å omgjøre regjeringens kutt.