Kap. 440 Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten
Komiteen viser til at politiets
oppgave er å avdekke, etterforske og forebygge kriminalitet. Det
er viktig at politiet utrustes med de nødvendige midler for at samfunnsoppdraget
kan utføres på en forsvarlig måte.
Komiteen merker seg at pandemien
har påvirket både kriminalitetsbildet og politiet. I lengre tid
har politiets hverdag vært preget av en omfattende innsats for å
forhindre farlig smitte. Vaktholdet på grensen har i enkelte politidistrikt
krevd store ressurser. Politiet har vært og er en viktig bidragsyter
i arbeidet med å hindre smittespredning.
Komiteen viser til at kriminalitetsbildet
er i stadig endring, og at det er viktig at politiet tilpasses dette. En
stadig større andel av kriminaliteten har et digitalt element. Dette
viser seg ved at kriminaliteten oftere rammer IKT-systemer, at den
blir utført ved hjelp av digitale kanaler, og at straffesaker har
digitale bevis. Komiteen er
derfor opptatt av at politiet og påtalemyndigheten har kompetanse
og kapasitet til å møte denne utviklingen.
Komiteen viser til at post
1 dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene,
de lokale PST-enhetene og politiets særorgan unntatt Politihøgskolen. Dette
inkluderer også våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer og IKT m.m.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at det bevilges 20 895,0 mill. kroner på denne posten.
I tillegg er det en rekke andre poster med ulike tilskudd og utgifter
på dette kapittelet. Komiteen viser
til proposisjonen for nærmere omtale av disse postene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en
rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder
bevilgningen til Politidirektoratet med 4 802 000 kroner, samt at
det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester
for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos politiet med 500 000
kroner. Flertallet viser
videre til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten
til Statens barnehus med 5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor
at kap. 440 post 1 reduseres med 302 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Flertallet slutter seg til
regjeringens forslag om å styrke politi og påtalemyndighet, samt
øke lokal tilstedeværelse og samarbeid, ved å øke driftsbudsjettet
til politiet med 200 mill. kroner i bevilgningsforslaget, sammenlignet
med Gul bok.
Flertallet viser til at det
i politiets innbyggerundersøkelse i 2020 fremkom at innbyggere i
de minste kommunene har lavere tillit til politiet enn andre, og
at de føler seg mindre trygge enn innbyggere i de største kommunene.
Tiltak som styrket grunnbemanning, dialog med kommunene om lokale
tiltak og ansettelse av sivil kompetanse kan legge til rette for
et mer tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi. Flertallet mener det
er viktig at regjeringen vil styrke innsatsen mot organisert, digital
og annen alvorlig kriminalitet, herunder gjengkriminalitet, samt
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, med bakgrunn i dette
budsjettforslaget.
Flertallet er enig i at samlet
saksbehandlingstid i politiets straffesaksbehandling er for høy,
og at det er nødvendig med en økning i bevilgningsforslaget med 26,3
mill. kroner sammenlignet med Gul bok for å øke kapasiteten og kvaliteten
i påtalemyndigheten i politiet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Prop. 1
S Tillegg 1 (2021–2022) samt regjeringens budsjettenighet med Sosialistisk
Venstreparti. Disse
medlemmer viser til den foreslåtte økningen av politiets driftsbudsjett med
200 mill. kroner. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at disse midlene går til
flere politistillinger heller enn gjenopprettelse av polititjenestesteder. Disse medlemmer understreker
at Politiets fellesforbund har uttrykt at de ønsker at budsjettøkninger
brukes på flere politistillinger fremfor nye politikontor, og vil
gi sin tilslutning til dette synspunktet.
Disse medlemmer viser til
at det ikke foreligger politifaglige analyser som anbefaler gjenopprettelse
av 20 polititjenestesteder. Disse medlemmer viser dessuten
til at det heller ikke foreligger politifaglige analyser som tilsier
at gjenopprettelse av politikontorer vil styrke politiberedskapen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil foreslå at det gjøres en gjennomgang
av finansieringsmodellen for politiet for å vurdere endringer med
sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer ønsker en
innretning som gir en mest mulig effektiv bruk av ressursene.
Påtalejuristene – ressurser og
plassering i budsjettet
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er enig i at samlet saksbehandlingstid i politiets straffesaksbehandling
er for høy og at det er nødvendig med en økning i bevilgningsforslaget med
26,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok for å øke kapasiteten
og kvaliteten i påtalemyndigheten i politiet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil tilrettelegge for at den integrerte
påtalemyndigheten i politiet får en egen post på budsjettet. Disse medlemmer mener
dette vil gi et mer detaljert bilde og en mer effektiv styring av
ressursene som går til politi og påtalemyndighet.
Beredskap
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
øke overføringen til politiets beredskapssenter med 70 mill. kroner
i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer vil skille
ut Politiets beredskapssenter som et eget særorgan, hvor også den
Kongelige livvakttjeneste er plassert. Disse medlemmer ønsker å
styrke den nasjonale beredskap for større krisesituasjoner, og mener
selve organiseringen av disse ressursene er en vesentlig del av
en slik satsing.
Gjengkriminalitet
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
registrerer at Exit-program for gjengkriminelle er fulgt opp gjennom
forslag om øremerking av midler til et pilotprosjekt. For rask effekt bygger
pilotprosjektet på eksisterende miljøer som har kompetanse og erfaring.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til pilotprosjektet,
gjennom en omprioritering av tilskuddsbevilgningen innenfor gjeldende
budsjettrammer. Flertallet er
positiv til dette og legger til grunn at prosjektet, og effekten
av det, blir evaluert løpende. Bakgrunnen for dette er Dokument 8:115
S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021), samt vedtak nr. 449,
18. desember 2020:
«Stortinget ber
regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program for
gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent
ut av det kriminelle miljøet.»
Flertallet viser videre til
budsjettforliket, verbalpunkt 68, der Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en pilotordning i Oslo med teknisk løsning for sikring av
notoritet for personkontroller som politiet foretar dersom den som
blir kontrollert, vil la seg registrere. Ordningen skal innebære
at den som blir stoppet, kan motta en bekreftelse på kontrollen. Flertallet ser
positivt på at en slik ordning blir utprøvd.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett
en økning i overføringene på 75 mill. kroner spesifikt til bekjempelse
av ungdoms- og gjengkriminalitet.
Vold og overgrep i nære relasjoner
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at regjeringen Solberg fremmet en handlingsplan mot vold i nære
relasjoner samt en handlingsplan mot voldtekt.
Disse medlemmer vil understreke
at begge disse handlingsplanene inneholder svært viktige tiltak
for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og forventer at den
nye regjeringen følger opp det gode arbeidet som er gjort de siste
årene.
Disse medlemmer anerkjenner
vold og overgrep i nære relasjoner som et samfunnsproblem, og vil understreke
at vold i nære relasjoner også kan ramme heterofile menn.