Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Økonomiske virkninger av koronapandemien

1.1.1 Innledning og oppsummering

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvåret. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av pandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.

Norsk økonomi er fortsatt preget av koronapandemien og de strenge smitteverntiltakene som ble innført her hjemme og i resten av verden. Samtidig har gjeninnhentingen startet raskere enn mange fryktet. Smittesituasjonen i Norge kom raskt under kontroll etter den kraftige smitteøkningen i mars, og mange av de strenge smitteverntiltakene er blitt lempet på. Sammen med de kraftfulle økonomiske krisepakkene har det lagt grunnlag for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg markert opp igjen fra et svært lavt nivå.

Selv om gjenopphentingen har gått raskere enn vi så for oss på forsommeren, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Arbeidsledigheten er fortsatt høy sammenlignet med perioden før pandemien, og det er en risiko for at den fester seg på et for høyt nivå. Usikkerhet og lav etterspørsel demper investeringslysten, og norsk industri melder om et betydelig fall i planlagte investeringer i år og neste år. Smittesituasjonen har nylig blitt forverret i mange europeiske land. Også i Norge har smitten økt den siste tiden. Nye smitteverntiltak er innført, først og fremst lokalt i de områdene hvor smitteøkningen har vært størst. Den positive utviklingen er derfor skjør. Samtidig vet vi nå langt mer om hvordan ulike tiltak virker, og vi er bedre rustet til å håndtere en eventuell ny oppblussing av viruset, både helsemessig og økonomisk.

Aktiviteten hos våre handelspartnere ventes i inneværende år å falle kraftigere enn aktiviteten i norsk økonomi, og gjenopphentingen neste år forventes å bli svakere. Norsk eksportrettet næringsliv vil således møte en krevende markedssituasjon en god stund fremover. På den annen side har høyere oljepris enn de svært lave prisene i vårmånedene, og midlertidige lettelser i petroleumsbeskatningen, i noen grad dempet tilbakeslaget for oljeleverandørnæringen.

Myndigheter verden over har innført omfattende tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Mange av de finanspolitiske tiltakene er tidsbegrensede og rettet mot å styrke sosiale og økonomiske sikkerhetsnett i den mest akutte fasen av koronapandemien. Mange land har innført tiltak som kompenserer bedrifter for lønnskostnader for arbeidstakere som midlertidig jobber mindre som følge av smittevernrestriksjoner eller omsetningssvikt, og dette har bidratt til å holde arbeidsledigheten nede og husholdningenes inntekter oppe.

I Norge har koronapandemien og innføringen av strenge smitteverntiltak gitt behov for ekstraordinære tiltak i finans- og pengepolitikken. Målet var å motvirke inntektsbortfall både for bedrifter og personer og bidra til færrest mulig konkurser blant levedyktige bedrifter, slik at den brå nedturen skulle få minst mulig skadevirkninger på lang sikt.

Norge har gode velferdsordninger med omfattende inntektssikring i forbindelse med ledighet, sykdom eller omsorg for barn. I tillegg blir skatteinnbetalingene mindre når inntektene for personer og bedrifter faller. Både inntektssikringsordningene og skattesystemet bidrar til at staten dekker mye av inntektsbortfallet i privat sektor ved et økonomisk tilbakeslag. Sammen med de svært omfattende ekstraordinære tiltakene som er iverksatt de siste månedene, har staten kompensert for hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor. Tiltakene har med det bidratt til økonomisk trygghet for den enkelte, og de har begrenset antall konkurser og tap av arbeidsplasser. Omfanget av tiltak har vært uten sidestykke i norsk moderne historie, noe som har vært nødvendig, gitt styrken i den økonomiske nedgangen. Det har vært bred politisk enighet om krisetiltakene.

De økonomiske krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som den økonomiske situasjonen blir mer normal. Økonomiske tiltak som støtter bedrifter og personer som ikke er i aktivitet, kan gi uheldige virkninger om de opprettholdes lenge. Etter hvert som oppgangen i økonomien har fått feste, må slike tiltak erstattes av tiltak som stimulerer vekst, nyskaping og omstilling.

For noen tiltak innebærer det at de fases ut nå, slik som den brede kompensasjonsordningen til bedrifter med stort omsetningsfall. Denne ordningen var tilpasset en periode hvor grunnlaget for aktivitet var lite på grunn av de svært inngripende smitteverntiltakene, og ble derfor avsluttet ved utgangen av august. Ordningen vil bli erstattet med mer målrettede ordninger overfor næringer som fortsatt er direkte rammet av smitteverntiltakene, for eksempel reiselivet.

Andre tiltak er det behov for å justere og forlenge fordi pandemien og smitteverntiltakene fortsatt holder aktiviteten nede. Omfanget av permitteringer har gått kraftig ned siden toppen i april, men situasjonen i deler av arbeidsmarkedet er fortsatt slik at det er behov for å forlenge permitteringsperioden og utvide perioden med støtte til å ta permitterte tilbake i jobb. Smitteverntiltakene gjør også at det fortsatt er behov for kompenserende tiltak overfor kultursektoren, reiseliv og kollektivtransport.

Utviklingen i økonomien gjennom sommeren tilsier ikke behov for nye, generelle ordninger som retter seg mot hele økonomien. Mange av tiltakene som ble vedtatt før sommeren, vil virke og skape aktivitet utover høsten, se omtale i avsnitt 1.2. Tiltakene i denne proposisjonen handler derfor i hovedsak om forlengelse og tilpasning av enkelte ordninger som i utgangspunktet hadde varighet frem til i høst, samt nye tiltak som følge av smittesituasjonen. De største bevilgningsforslagene gjelder følgende:

  • Permitteringsperioden forlenges til 52 uker, men med fem dagers arbeidsgiverperiode etter 30 uker fra 1. januar 2021. Den andre arbeidsgiverperioden skal bidra til at det foretas en reell vurdering av sannsynligheten for at den permitterte vil bli tatt tilbake i bedriften igjen, før en bedrift velger å benytte seg av den forlengede permitteringsperioden. Kostnaden anslås til 111 mill. kroner i 2020 og 360 mill. kroner i 2021.

  • Det etableres en ny periode med støtte til å ta permitterte tilbake i jobb, med varighet på tre måneder.

  • Det foreslås å forlenge kompensasjons- og stimuleringsordningene for arrangører innen kultur, idrett og frivillighet ut 2020. Kostnaden anslås til 1,9 mrd. kroner.

  • Støtte til kollektivtransport gjennom fylkeskommunale tilskudd foreslås økt med 1,5 mrd. kroner.

  • Det foreslås flere nye tiltak for reiselivet. Blant annet foreslås det å forlenge og utvide omstillingsordningen gjennom en ramme på 250 mill. kroner for nye tilsagn. Videre redegjøres det for en prosess frem mot et forslag om en ny kompensasjonsordning for reiselivsnæringen. Det foreslås en tilskuddsordning på 25 mill. kroner for reiselivsnæringen på Svalbard.

  • Regjeringen foreslår 200 mill. kroner til en lokal kompensasjonsordning for næringslivet i kommuner som opplever økt smitte lokalt med påfølgende lokale smitteverntiltak.

  • Det foreslås 500 mill. kroner til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK-strategien (strategi for testing, isolering, smittesporing og karantene).

  • Det foreslås 500 mill. kroner til forhåndsavtaler om kjøp av vaksine mot covid-19 gjennom EUs vaksinestrategi.

  • Det foreslås 120 mill. kroner til næringsutvikling i distriktene, hvorav 80 mill. kroner til investeringstilskudd i regi av Innovasjon Norge primært rettet mot reiselivsbedrifter og 40 mill. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogrammene.

  • Det foreslås å etablere teststasjoner ved grenseoverganger med en kostnad på 251 mill. kroner.

  • Det foreslås samlet 190 mill. kroner (økte utgifter og reduserte inntekter) til å dekke utgifter til sesonginfluensavaksine for personer i risikogruppene.

  • De 400 midlertidige politistillingene som ble vedtatt i forbindelse med Prop. 67 S (2019–2020), foreslås videreført ut 2020, til en kostnad på 82 mill. kroner.

Samlet foreslås det i denne proposisjonen nye koronarelaterte tiltak på 6,1 mrd. kroner.

1.1.2 Oversikt over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått

Siden 12. mars har regjeringen i syv omganger, inkludert denne proposisjonen, fremmet forslag om tiltak i møte med virusutbruddet.

Etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett og Prop. 127 S (2019–2020) før sommeren ble det anslått at krisetiltakene til sammen utgjorde 164,8 mrd. kroner.

Nye beregninger viser at flere av tiltakene som ble iverksatt i den aller første fasen, vil koste vesentlig mindre enn anslått. Det er flere grunner til at anslagene går ned. Tiltakene ble utformet på et tidspunkt med svært stor usikkerhet. I ettertid har de negative utslagene blitt mindre enn fryktet, og den økonomiske utviklingen er blitt bedre enn ventet. Dette har medført at for eksempel bevilgningsbehovet for kompensasjonsordningen rettet mot bedrifter med stort omsetningsfall er nedjustert med om lag 23 mrd. kroner. Tilsvarende er bevilgningsanslaget for lønnsstøtteordningen redusert med 3,3 mrd. kroner.

De midlertidige utvidelsene av inntektssikringsordningene over folketrygden, som mer generøse vilkår for dagpenger og sykelønn, anslås også å koste mindre enn tidligere anslått. Det kommer i hovedsak av at arbeidsmarkedet har bedret seg raskere, sykefraværet har blitt lavere og bruken av omsorgspenger har vært lavere enn først lagt til grunn. Til sammen foreslås utgiftene under folketrygden redusert med om lag 21,3 mrd. kroner, hvorav 17,5 mrd. kroner er vurdert å være koronarelatert.

Samlet innebærer oppdaterte beregninger at summen av de økonomiske krisetiltakene som er vedtatt eller som foreslås i denne proposisjonen, utgjør 126,3 mrd. kroner i 2020. Den store nedjusteringen illustrerer usikkerheten i situasjonen.

Tabell 1.1 oppsummerer de økonomiske tiltakene som så langt er satt inn i møte med koronapandemien i år, inkludert de forslagene regjeringen nå legger frem.

Økonomiske tiltak som er vedtatt eller foreslått i møte med pandemien. Mrd. kroner

Bevilgning 2020

Tiltak overfor bedrifter

66,1

Motvirke inntektsbortfall for bedrifter mv.1

34,8

Kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt

7,0

Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning

14,3

Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene

10,0

Utvidelser av inntektssikringsordninger for personer

16,5

Øvrige kompensasjonsordninger2

11,1

Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver3

25,4

Andre tiltak

7,2

Sum økonomiske tiltak

126,3

1 Omfatter bl.a. redusert lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering, redusert arbeidsgiveransvar for omsorgspenger og koronarelatert sykefravær, midlertidige skatte- og avgiftslettelser og ordningen med støtte til å ta permitterte tilbake i jobb.

2 Omfatter bl.a. kompensasjon for kultur, frivillighet og idrett, og kompensasjon til riksveiferjene og tog- og kollektivtransporten.

3 Omfatter bl.a. bevilgninger til helsesektoren, kommunene, politiet og NAV.

Etter hvert som økonomien gradvis åpnet opp igjen og de mest inngripende smitteverntiltakene ble lettet på, la regjeringen i mai frem sin strategi for Norges vei ut av krisen: skape mer, inkludere flere. Tiltakene i strategien skal bidra til å få aktiviteten opp og samtidig møte de langsiktige utfordringene for norsk økonomi. Tiltakene knytter seg til følgende stolper, som sammen skal bidra til å få hjulene i norsk økonomi i gang igjen:

  • Økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb

  • Styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre flere bein å stå på

  • Grønn vekst – skape en grønn fremtid

  • Økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

  • Inkludering og integrering – inkludere flere

Mange av tiltakene i strategien vedtatt før sommeren vil virke og skape aktivitet utover høsten. Blant annet gjelder dette bevilgninger til bygg- og vedlikeholdsprosjekter, tiltak overfor verftsindustrien og økte midler til kommuner som er særlig hardt rammet. Stortinget har også vedtatt økte bevilgninger til forskning, innovasjon og teknologiutvikling samt en egen grønn omstillingspakke.

Regjeringens forslag til budsjett for 2021 vil bygge videre på denne strategien. Strategien er både en vei ut av krisen og et godt steg på veien mot å løse de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor.

1.1.3 Oppsummering av forslagene i proposisjonen

Det foreslås nye koronarelaterte tiltak på til sammen 6,1 mrd. kroner. Samtidig foreslås det flere nedjusteringer av anslagskarakter. Dette gjelder kompensasjonsordningen til bedrifter med stort omsetningsfall og lønnsstøtteordningen, samt bevilgningsendringer som følge av nye anslag for folketrygden. I tillegg er trygdeoppgjøret hensyntatt i bevilgningsforslagene i proposisjonen. Det fremmes også enkelte mindre forslag som ikke er direkte knyttet til pandemien. Det gjelder blant annet en ny kortløsning for stønad til personer uten bankkonto. Samlet sett foreslås det i denne proposisjonen netto utgiftsreduksjoner på 42,3 mrd. kroner. En helhetlig gjennomgang av budsjettets stilling for 2020 vil bli gitt i Nasjonalbudsjettet 2021, som legges frem 7. oktober. Der gis også en grundig gjennomgang av den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har inngått avtale om de økonomiske tiltakene i møte med virusutbruddet som er lagt frem i Prop. 142 S (2019–2020). For øvrig viser komiteen til de respektive merknader nedenfor.

Komiteen viser til at koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvåret, med store konsekvenser for både enkeltpersoner og bedrifter og for norsk og internasjonal økonomi. Komiteen merker seg at utviklingen i økonomien har vært mer positiv enn ventet gjennom sommeren, men at den likevel er skjør for nye smitteutbrudd, og at utsiktene fortsatt er preget av usikkerhet. Arbeidsledigheten er fortsatt høy sammenlignet med perioden før pandemien, og det er en risiko for at den fester seg på et for høyt nivå.

Komiteen viser til at regjeringen siden 12. mars i år i syv omganger, inkludert denne proposisjonen, har fremmet forslag om tiltak i møte med virusutbruddet. Komiteen viser til at det blant annet ble gjennomført en rekke tiltak for å redusere kostnadsbyrden for bedrifter og for å sikre inntekten til arbeidstakere gjennom krisen, noe komiteen mente var nødvendig i en slik krevende situasjon.

Komiteen viser til at regjeringen i denne proposisjonen foreslår nye tiltak for å motvirke de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Komiteen viser til at proposisjonens forslag i hovedsak innebærer å forlenge og tilpasse eksisterende ordninger, men at den også inkluderer nye tiltak innrettet mot enkelte næringer som fortsatt er hardt rammet.

Komiteen viser til at proposisjonen foreslår nye koronarelaterte tiltak på til sammen 6,1 mrd. kroner, i tillegg til flere nedjusteringer av anslagskarakter. Komiteen merker seg at det samlet sett i proposisjonen foreslås netto utgiftsreduksjoner på 42,3 mrd. kroner, og at man dermed får en mindre svekkelse av budsjettbalansen enn tidligere antatt. Komiteen viser videre til at en helhetlig gjennomgang av budsjettets stilling for 2020, samt den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover, vil bli gitt i Nasjonalbudsjettet 2021, som legges frem 7. oktober 2020.

1.2.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

1.2.1.1 Enighet mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om økonomiske tiltak for å motvirke konsekvensene av koronaepidemien

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til enigheten om statsbudsjettet for 2020 og revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Videre viser flertallet til forliket inngått mellom partene 2. oktober 2020, som medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag:

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Tilbud

SD/KMD

1320

65

Gryteklare vedlikeholdsarbeider på fylkesveier over hele landet

400 mill. kroner

ASD

2543

70

Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere forlenges ut året, med redusert kompensasjonsgrad på 60 prosent

160 mill. kroner

FIN

5521

70

Forlenge midlertidig reduksjon av lav mva.-sats (fra 31. oktober til 31. desember)

250 mill. (påløpt)

0 (bokført)

FIN

5561

70

Forlenge fritak flypassasjeravgift (fra 31. oktober til 31. desember)

170 mill. (påløpt),

85 mill. (bokført)

Vedlikehold på fylkesveier

Flertallet viser til at det er behov for tiltak som bidrar til aktiviteten i økonomien, og foreslår derfor å opprette en søknadsbasert tilskuddsordning til generelt vedlikehold av fylkesveier, med oppfordring til fylkene om å søke. Flertallet viser til at midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i fylkeskommunenes opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Det vil ikke stilles krav om egenandel i prosjektene som finansieres med tilskuddet.

Kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Flertallet viser til at kompensasjonsytelsen til selvstendig næringsdrivende og frilansere ble utviklet og innført raskt og har gitt utbetalinger til mange selvstendig næringsdrivende som stod uten inntekt som følge av koronapandemien. Ordningen har svakheter knyttet til kontrollmuligheter og insentiver, og det var forutsatt at kompensasjonsytelsen skulle være midlertidig.

Flertallet viser til at mange selvstendig næringsdrivende, særlig i kultursektoren, fortsatt står i en vanskelig situasjon, og foreslår derfor å videreføre kompensasjonsytelsen ut 2020. Samtidig skal kompensasjonsgraden i ordningen reduseres til 60 pst. fra 1. november 2020. Flertallet viser til at selvstendig næringsdrivende samlet sett betaler mindre til folketrygden enn det som betales av lønn i de fleste ordinære ansettelsesforhold, og at det blant annet derfor er rimelig at kompensasjonsgraden i ordningen er lavere enn i dagpengeordningen. Avkortningen mot inntekter som selvstendig næringsdrivende og frilanser har i stønadsperioden, reduseres samtidig til 60 pst. fra 1. november 2020.

Midlertidig reduksjon av den lave merverdiavgiftssatsen

Flertallet merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med reduksjon av den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 pst. til 6 pst. Flertallet peker på at denne merverdiavgiftssatsen omfatter tjenestetilbydere innen mange sektorer som er spesielt hardt rammet av koronapandemien, herunder reiselivet, kulturlivet og idretten, og mener den midlertidige reduksjonen av merverdiavgiftssatsen derfor bør videreføres ut 2020 for deretter å gå tilbake til normalt nivå.

Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften

Flertallet merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med oppheving av flypassasjeravgiften. Flertallet peker på at det fortsatt er store utfordringer i flybransjen, og mener derfor at avgiften ikke bør gjeninnføres i 2020.

Tiltak for reiselivet

Flertallet viser til at regjeringen foreslår flere nye tiltak for reiselivet, deriblant å forlenge og utvide omstillingsordningen, en tilskuddsordning for reiselivsnæringen på Svalbard og en lokal kompensasjonsordning. Regjeringen varsler også at den vil komme tilbake til forslag om en midlertidig kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak. Flertallet merker seg at formålet med ordningen skal være å hindre at ellers levedyktige reiselivsbedrifter går konkurs som følge av pandemien og smitteverntiltakene. Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår at ordningen omfatter den delen av reiselivsnæringen som er hardt og direkte rammet av myndighetenes mest inngripende smitteverntiltak. Messe- og konferansearrangører og eventbransjen foreslås også innlemmet i ordningen. Flertallet merker seg at regjeringen i tillegg til dette legger opp til å foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter som eventuelt faller utenfor kompensasjonsordningen, men som driver virksomhet som ordningen er ment å støtte.

Flertallet viser videre til at regjeringen har startet en prosess med partene i arbeidslivet om den konkrete utformingen av kompensasjonsordningen, og at man vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det understrekes at flertallet tar regjeringens omtale av denne saken til orientering, og at innretning og omfang av ordningen behandles når et beslutningsgrunnlag forelegges Stortinget.

Luftfart

Flertallet viser til at pandemien har ført til sterke begrensninger på flytrafikk, og at luftfarten er inne i en alvorlig krise, slik at flyselskapene står overfor stor usikkerhet i tiden framover. Flertallet viser videre til at det er viktig for flytilbudet og reiselivsnæringen at vi har god tilgjengelighet og konkurranse i det norske markedet. Flertallet vil vise til at myndighetene så langt under pandemien har etablert en rekke ordninger med betydning for flyselskapene og flytilbudet, samtidig som det er betydelig usikkerhet om utviklingen videre. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen tett, herunder å vurdere tiltak som bidrar til å sikre norske forbrukere et konkurransedyktig flytilbud fremover.

Statens obligasjonsfond

Flertallet viser til at Statens obligasjonsfond (SOF) ble opprettet 27. mars 2020 for å bidra til likviditet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet. Fondet ble opprettet med en ramme på 50 mrd. kroner og forvaltes av Folketrygdfondet.

Flertallet vil likevel understreke viktigheten av at bedrifter med en sunn drift får likviditet fra et velfungerende kredittmarked. Flertallet mener det er viktig at regjeringen fortsetter å følge situasjonen i kredittmarkedene tett i tiden som kommer, og sikre at virkemidlene tilpasses den løpende økonomiske situasjonen.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke Statens obligasjonsfonds mulighet for større fleksibilitet når det gjelder selskaper som har fått redusert likviditet og soliditet som følge av koronautbruddet.»

Der ikke annet er spesifisert, slutter flertallet seg til regjeringens forslag.

1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den krisen landet nå står i, viser styrken ved et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere det økonomiske tilbakeslaget landet nå opplever, fordi de store oppgavene blir løst i fellesskap heller enn at hver enkelt blir overlatt til seg selv.

Disse medlemmer viser til at selv om mange permitterte har vendt tilbake til jobb, er ledigheten fortsatt usedvanlig høy og usikkerheten i økonomien stor. Fallet i ledigheten og innhentingen i økonomien viser tegn til å bremse opp. 200 000 er fortsatt registrert som arbeidssøkere hos Nav, et nivå som er dobbelt så høyt som før krisen. Vi må 25 år tilbake i tid for å finne et høyere antall registrert helt ledige. Dette vil ha store konsekvenser både for enkeltpersoner og deres familier, men også for landets evne til verdiskaping og fordeling. Vi kan ikke tillate at ledigheten biter seg fast eller at koronakrisen skaper økte forskjeller.

Disse medlemmer mener regjeringens økonomiske håndtering er utilstrekkelig i å bekjempe ledigheten, urettferdig i byrdefordelingen og uforutsigbar for næringslivet. I denne tiltakspakken gjentas dette mønsteret. Formuesskattekuttet til landets rikeste opprettholdes, samtidig som det ikke bevilges midler til en eneste ny tiltaksplass for arbeidsledige. Ordningene som ble opprettet for å sikre at lærlinger og selvstendig næringsdrivende ikke ble stående på bar bakke, og at lavtlønte ikke skulle rammes ekstra hardt, avvikles eller varsles avviklet. Over en måned etter at kompensasjonsordningen for næringslivet løp ut, er erstatningen fortsatt ikke på plass. Dette setter arbeidsplasser i fare.

Før sommeren la Arbeiderpartiet frem en bred og kraftig pakke for å sikre trygghet for helse og velferd, arbeid til alle, økt aktivitet og fremtidsrettet vekst – en kraftig politikk for å unngå at en krise som rammer skjevt, øker forskjellene i samfunnet. Disse medlemmer viser til sine forslag i Innst. 360 S (2019–2020) for en helhetlig fremstilling av Arbeiderpartiets alternativ til regjeringen i 2. halvår 2020.

Disse medlemmer mener at det fortsatt i årets siste måneder er et stort behov for å benytte finanspolitikken aktivt for å bekjempe både arbeidsledighet og ulikhet. Disse medlemmer har derfor følgende satsinger i denne tiltakspakken:

  • En mer rettferdig byrdefordeling

  • Å få ledigheten ned og aktiviteten opp

  • Å sikre vår felles velferd i kommunene

    Dep.

    Kap.

    Post

    Sak

    Påløpt

    Bokført (i mill. kr)

    En mer rettferdig byrdefordeling

    ASD

    2541

    70

    Utvide maksimal dagpengeperiode

    220

    ASD

    2541

    70

    Opprettholde senket krav til minsteinntekt for dagpenger

    2

    ASD

    2543

    70

    Opprettholde inntektssikring selvstendig næringsdrivende og frilansere

    210

    ASD

    2543

    71

    Opprettholde inntektssikring lærlinger

    2

    ASD

    2651

    70

    Arbeidsavklaringspenger – utvide for arbeidssøkere ut året

    50

    Å få ledigheten ned og aktiviteten opp

    KMD

    571

    60

    1 000 nye læreplasser i kommunene

    170

    KMD

    572

    60

    Bedriftsintern opplæring

    125

    ASD

    634

    76

    Flere tiltaksplasser

    142

    ASD

    634

    77

    VTA – nye plasser

    12,5

    KMD

    576

    61

    Vedlikehold, oppgradering og rehabilitering i fylkeskommuner

    500

    KMD

    576

    60

    Vedlikehold og rehabilitering i kommuner

    250

    NFD

    2421

    74

    Reiseliv, profilering og kompetanse – markedsføring av Norge

    30

    NFD

    2421

    79

    Tilskudd til kondemneringsordning for skip

    37,5

    NFD

    2421

    77

    Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger

    100

    FIN

    5561

    70

    Fritak for flypassasjeravgift ut året

    170

    85

    FIN

    5521

    70

    Videreføre nedsatt lavmomssats ut året

    250

    0

    SD

    1320

    65

    Gryteklare fylkesveiprosjekter

    400

    KLD

    1428

    50

    Enova – klimatiltak i industrien

    500

En mer rettferdig byrdefordeling

I møte med koronakrisen har det vært avgjørende for Arbeiderpartiet å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Det ble raskt tydelig etter nedstengningen av landet at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning ble hardest rammet. I den første krisepakken var det derfor nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønnede, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendig næringsdrivende og permitterte lærlinger. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å avvikle flere av disse ordningene 1. november 2020 og 1. januar 2021, og understreker at det er for tidlig å avvikle disse tiltakene nå i en periode med høy usikkerhet og et høyt antall ledige. Disse medlemmer vil derfor videreføre de midlertidige dagpengereglene og de ekstraordinære inntektssikringsordningene for selvstendig næringsdrivende og permitterte lærlinger. Disse medlemmer vil også utvide AAP-perioden for de som er arbeidssøkere, og utvide maksimalperioden for dagpenger. Disse medlemmer foreslår i denne proposisjonen bevilgninger som sikrer videreføring ut året, og viser til forslag i trontaledebatten om ytterligere forlengelser.

Disse medlemmer mener regjeringen bør være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets tidligere forslag om å videreføre krisestøtten til studenter for å forhindre at studenter med inntektsbortfall tvinges til studieavbrudd, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Disse medlemmer understreker at det er et politisk ansvar å forebygge at pandemien skaper større sosial ulikhet, og viser til at over halvparten av den såkalte studentmilliarden står ubrukt.

Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter med inntektsbortfall, og at regjeringen snarest bør forberede en løsning i dialog med studentorganisasjonene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for inntektssikringsordninger for studenter som kan vise til inntektsbortfall høsten 2020, innenfor rammen av Stortingets bevilgning.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjennom hele krisehåndteringen har lagt vekt på at det ikke kan bli slik at kostnadene ved krisen skal sosialiseres, mens gevinstene blir privatisert. Det innebærer at det ikke er sosialt rettferdig om fellesskapet tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, men at gevinstene havner i private lommer. Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi trenger både et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, og også klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en rask gjeninnhenting. Hvordan krisen håndteres nå, har stor betydning for hvilket samfunn vi blir på sikt. Derfor fortsetter Arbeiderpartiet å fremme forslag om å begrense utbytter, bonuser og lederlønninger for mottakere av statlig støtte.

Å få ledigheten ned og aktiviteten opp

Disse medlemmer mener arbeidsmarkedspolitikken og finanspolitikken må brukes aktivt for å få ledigheten ned og aktiviteten i økonomien opp. Stortinget har samlet seg om nødvendige og kraftige satsinger på kompetansetiltak for ledige og permitterte, men i møte med den største ledighetskrisen på lang tid må hele verktøykassa benyttes og fellesskapet ta et større ansvar. Mens nesten dobbelt så mange er registrert som arbeidsledige, deltar færre personer på arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med samme tid i fjor. Disse medlemmer vil derfor øke tiltaksnivået, øke støtten til bedriftsintern opplæring og opprette 1000 flere læreplasser i kommunene.

Disse medlemmer peker på at næringslivet trenger forutsigbarhet, mens regjeringen valgte å avslutte kompensasjonsordningen for næringslivet uten at det forelå en erstatning for særlig utsatte bransjer. Dette har skapt usikkerhet for mange bedrifter, og ansatte føler seg nå utrygge og usikre på om de får beholde jobben sin. Å få på plass tiltak for reiselivet og andre hardt rammede næringer er avgjørende for at flest mulig av disse virksomhetene skal kunne komme seg gjennom månedene som ligger foran oss. Disse medlemmer viser til utdypende merknader om regjeringens forslag til tiltak rettet mot kulturlivet og reiselivet under de relevante departementer, samt egne forslag spesifikt rettet mot disse næringene.

Disse medlemmer viser videre til at oppheving av den midlertidig nedsatte momssatsen og en gjeninnføring av flypassasjeravgift ikke er det næringslivet nå trenger, og støtter ikke disse forslagene.

Disse medlemmer etterlyser tiltak for å opprettholde aktiviteten også i ordrebaserte næringer, slik at ledigheten ikke biter seg fast på et høyt nivå. Disse medlemmer gjentar derfor forslag om å skape mer aktivitet i maritim næring og i byggenæringen samt om å legge til rette for fremtidsrettede investeringer i industrien.

Sikre vår felles velferd i kommunene

Disse medlemmer merker seg at det er stor uro i Kommune-Norge knyttet til kompensasjon for koronautgifter. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og eldresenter, må vi gi kommunesektoren økonomiske garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag. Disse garantiene gir Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser til ytterligere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Forslag under det enkelte departement

Kunnskapsdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om økte bevilgninger til utviklingsmidler til fagskoler over kap. 240 post 61.

Disse medlemmer viser til at industrien på Kongsberg har tatt initiativ til et pilotprogram for kompetanseutvikling for omstilling til «industri 4.0». Som følge av enigheten i frontfaget ble det besluttet at det skulle bevilges penger til arbeidet med dette pilotprogrammet. Disse medlemmer påpeker at bevilgningen som er presentert i proposisjonen 142 S (2019–2020) over kap. 258 post 21, ikke er innrettet direkte til pilotprogrammet, men heller til utdanningstilbydere i regionen. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal dekke behovet på etterspørselssiden, og forventer konkret oppfølging fra regjeringen for å sikre at midlene ikke begrenses til kun tilbydersiden i kompetansearbeidet. Disse medlemmer slutter seg til å øke bevilgningen på kap. 258 post 21.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om økt avsetning til utdanningsstipend over kap. 2140 post 50 samt forslag om økt bevilgning på post 90.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om at fylkeskommunene også kan bruke tilskuddet til tiltak for lærlinger på vg3 i skole for dem som ikke får læreplass, men understreker at det er å foretrekke at elever får en faktisk læreplass, og viser til eget forslag om 1 000 flere læreplasser i kommunene.

Disse medlemmer tar regjeringens omtale om kompensasjon for tapt foreldrebetaling til orientering og viser til eget forslag om at kommunenes merutgifter skal kompenseres.

Kulturdepartementet

Disse medlemmer er opptatt av at kulturbransjen overlever koronakrisen, og derfor at krisepakkeordningene må være treffsikre. Disse medlemmer minner om at kulturlivet har som utgangspunkt for sin virksomhet at mennesker samles, og dermed vil være blant de aller siste som får lov til å starte opp igjen. Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget fra regjeringen, men har alternative forslag til innretningen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å endre kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører, der de vil gå vekk fra å kompensere tap basert på differansen mellom faktiske inntekter i perioden sammenlignet med gjennomsnittet av inntekter i samme periode 2017–2019. Disse medlemmer viser videre til at ordningen foreslås endret slik at det fra 1. oktober 2020 kun skal kompenseres for arrangement som er helt avlyst, og som var planlagt før 12. mars 2020, og at endringen også skal gjelde for underleverandørene.

Disse medlemmer mener regjeringen med dette viser en manglende forståelse for verdikjeden i kulturlivet. Disse medlemmer mener den foreslåtte endringen vil være svært alvorlig for kulturlivet og særlig kritisk for underleverandørene. I motsetning til deler av arrangørfeltet har underleverandørene til dels svært kort bestillingshorisont, og disse medlemmer tror dermed kun de færreste vil kunne vise til spesifikke oppdrag og arrangementer planlagt før 12. mars 2020 for perioden ordningen skal gjelde for.

Disse medlemmer peker på at denne endringen derfor vil bety at store deler av målgruppen faller utenfor ordningen. Dette vil kunne bety konkurser og tap av mange tusen arbeidsplasser, i tillegg til at kompetanse bygd opp gjennom flere tiår på feltet vil kunne gå tapt.

Disse medlemmer foreslår at dagens retningslinjer for kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører videreføres slik den har fungert frem til 1. september 2020.

Disse medlemmer understreker at statlige krisepenger skal redde arbeidsplasser i Norge, ikke aksjonærenes lommebøker eller flyttes ut av landet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan utbetale bonus til ledende ansatte i det resterende av 2020 og i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører forplikter seg til ikke å øke lederlønn eller styrehonorar i det resterende av 2020 og i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan betale ut utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i det resterende av 2020 og i 2021.»

Justisdepartementet

Disse medlemmer viser til eget forslag i Innst. 360 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen videreføre de 400 midlertidige politistillingene som tilføres etaten som en konsekvens av koronapandemien, og at disse gjøres permanente i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 82 mill. kroner for å videreføre stillingene ut året. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 451 post 01.

Kommunal og moderniseringsdepartementet

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke midlene til mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling over kap. 553 post 61. Forslaget innbærer at fylkeskommunene ikke har samme handlingsrom på denne posten som i ordinære budsjetter. Disse medlemmers syn er at dette er uheldig for det regionale selvstyret, da de fratas muligheten til å tilpasse innsatsen til regionale behov. Etter disse medlemmers syn bør derfor en slik bevilgning ha større regionalt handlingsrom. Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget på 120 mill. kroner over kap. 553 post 61.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en tilskuddsordning for kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak over kap. 553 post 67 (Ny). Disse medlemmer viser til brev fra styret i samarbeidsalliansen Osloregionen til komiteen av 2. oktober 2020. Samarbeidsalliansen Osloregionen er et strategisk samarbeid som består av 68 kommuner inkludert Oslo kommune samt de to fylkeskommunene Viken og Innlandet. Alliansen peker på at en kompensasjonsordning er nødvendig, men at regjeringens forslag om kommunal medfinansiering bryter med tidligere vedtatte prinsipper og ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Disse medlemmer mener at en slik ordning bør opprettholde ansvarsfordelingen hvor kommunene har ansvaret for smitteverntiltakene og staten for de økonomiske konsekvensene. Etter disse medlemmers syn bør derfor en slik ordning ikke kreve kommunal medfinansiering. Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget på 200 mill. kroner over kap. 553 post 67.

Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslagene knyttet til oppfølging av TISK-strategien over kap. 572 post 64 og over kap. 572 post 64 for å kompensere for inntektsbortfall i kollektivtransporten.

Disse medlemmer merker seg at det er stor uro i Kommune-Norge knyttet til kompensasjon for koronautgifter. Disse medlemmer viser til at helseministeren svarer kommunene i media med at hvis de nå kutter i tjenester, er det fordi de ikke klarer å styre økonomien sin.

Vi kan ikke ha et slikt samarbeid mellom kommune og stat. I krisetider er det viktig å stå sammen. Hvis regjeringen mener kommunene er godt nok kompensert, må de forklare dette tydelig og kommunisere tydelig til kommunene hvordan de blir kompensert.

Disse medlemmer merker seg at det er viktigere for regjeringen å skyve ansvar over på kommunene framfor å selv ta ansvar for den usikkerheten som en rekke kommuner nå melder tydelig fra om. Kommunene trenger en regjering som spiller på lag med vår førstelinjetjeneste, og ikke en regjering som velger å sparke nedover i krisetider.

Arbeiderpartiet vil stille opp for Kommune-Norge og viser til sine forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om å styrke kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner knyttet til tapte skatteinntekter og kompensasjon for tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk og 3 mrd. kroner til merutgifter påløpt i den enkelte kommune som følge av covid-19, hvorav 1 mrd. kroner av dette ble foreslått å kompensere for utfordringene knyttet til skole og barnehage.

Arbeiderpartiet ser med uro på det økende antallet kommuner med negativt driftsresultat og økende gjeld i kommunesektoren. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og eldresenter må vi gi kommunesektoren økonomiske garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunesektoren for tapte skatteinntekter i 2020 i forhold til anslåtte inntekter i statsbudsjettet for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen kompensere den enkelte kommune for direkte merutgifter som er påløpt som følge av utbruddet av covid-19.»

Disse medlemmer er bekymret for at mange unge vil stå uten læreplass, og vil derfor ha 1 000 nye læreplasser i kommunene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 571 post 60 med 170 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bedriftsintern opplæring er et godt alternativ til permitteringer og oppsigelser og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 572 post 60 med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at regjeringen legger til rette for at ordningen med bedriftsintern opplæring i større grad også kan tilpasses behovene til større industribedrifter.

Disse medlemmer mener det er et behov for økt aktivitet i økonomien for å bekjempe ledigheten, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 576 post 61, vedlikehold og oppgradering i fylkeskommuner, med 500 mill. kroner. Midlene gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjekter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffektivisering. Halvparten fordeles til fylker med høyest ledighet, den andre halvparten etter innbyggertall.

Disse medlemmer mener det er et behov for økt aktivitet i økonomien for å bekjempe ledigheten og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 576 post 60 vedlikehold og oppgradering i kommuner, med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Midlene gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjekter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffektivisering, og fordeles til kommuner med særlig høy arbeidsledighet.

Arbeids- og sosialdepartementet

Disse medlemmer mener at den høye arbeidsledigheten nødvendiggjør en kraftig opptrapping av antall tiltaksplasser. Disse medlemmer mener det er uforståelig at regjeringen avviser å bruke hele verktøykassen for å få folk i jobb. Som en del av en nødvendig opptrapping fremmer disse medlemmer forslag om å øke kap. 643 post 76 med 142 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å sikre flere tiltaksplasser i siste kvartal 2020.

Disse medlemmer mener det er behov for langt flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at en situasjon med høy ledighet gjør behovet for VTA-plasser større for de som står lengst unna det ordinære arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 634 post 77 med 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å opprette nye VTA-plasser i siste kvartal 2020.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 612 post 01, kap. 666 post 70 og kap. 667 post 70. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer mener at for at vi som fellesskap skal bekjempe koronaviruset på en sosialt rettferdig måte, må de midlertidige endringene i dagpengeregelverket opprettholdes når smittesituasjonen fortsatt er så usikker og arbeidsmarkedet fortsatt så krevende. I denne proposisjonen behandles bevilgninger for det resterende av 2020, og disse medlemmer viser til trontaledebatten, hvor Arbeiderpartiet fremmet forslag om ytterligere forlengelse til 31. mars 2021, herunder forlengelse av midlertidig oppheving av ventedager, særlige regler for fastsetting av dagpengenes størrelse, reduksjon av krav til minste arbeidsinntekt samt forlenget dagpengeperiode.

Disse medlemmer foreslår i denne innstillingen å utvide den maksimale dagpengeperioden ut året og videreføre det nedsatte kravet til minsteinntekt ut året. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2541 post 70 med 222 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker velkommen forlengelsen av permitteringsperioden og viser til egne forslag om dette i Innst. 360 S (2019–2020). Disse medlemmer støtter denne utvidelsen, selv om den burde kommet tidligere.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2542 post 70 og kap. 5704 post 70. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer vil forlenge stønadsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2543 post 70 med 210 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å finansiere dette ut 2020 og viser til forslag i trontaledebatten om forlengelse til 31. mars 2021.

Disse medlemmer vil forlenge stønadsordningen for permitterte lærlinger og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2543 post 71 med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å finansiere forlengelse ut 2020 og viser til forslag i trontaledebatten om forlengelse til 31. mars 2021.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2620 post 70, kap. 2620 post 72, kap. 2620 post 73, kap. 2620 post 76, kap. 2650 post 70 og 2650 post 71. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om en styrking på kap. 2650 post 72 for å finansiere en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stenging av skole eller barnehage, samt den tekniske justeringen av bevilgningen. Disse medlemmer understreker at regjeringen må sikre at foreldre som må holde barn hjemme fra barnehage og skole av smittevernhensyn, ikke taper inntekt, og viser til forslag om dette fremmet i trontaledebatten:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å forhindre at personer som må bli hjemme fra jobb for å passe barn som konsekvens av nasjonale eller lokale smittevernstiltak, ender opp med å tape inntekt.»

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2650 post 75. Disse medlemmer registrerer at dette er en teknisk justering.

Disse medlemmer vil utvide perioden med mottak av arbeidsavklaringspenger ut 2020 for personer som mottar AAP som arbeidssøkere etter folketrygdloven § 11-17, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2651 post 70 med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2651 post 71 og post 72, kap. 2655 post 70 og 75, kap. 2661 post 71, 73, 74, 75 og 76, kap. 2670 post 70, 71 og 72 og kap. 2680 post 70 og 72. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer viser til at den valgte modellen for regulering av pensjon med lønnvekst fratrukket 0,75 pst. har medført at reguleringen for mange pensjonister de siste årene har vært lavere enn det som var intensjonen i pensjonsreformen. Disse medlemmer mener det er uheldig at dagens system ikke ivaretar pensjonsreformens intensjon om at pensjon under utbetaling skal reguleres som etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Helse og omsorgsdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Barne- og familiedepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Nærings- og fiskeridepartementet
Kompensasjonsordningen for reiselivet og ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer

Disse medlemmer peker på at regjeringen på spørsmål om innretning av reiselivspakken har gitt tilbakemelding om at denne proposisjonen «ikke [omfatter] forslag til konkret innretning eller vedtak om bevilgning til utbetaling av kompensasjon», og at regjeringen legger «opp til realitetsbehandling av kompensasjonsordningen først etter at det er fremmet et grundigere beslutningsgrunnlag og forslag til vedtak for Stortinget».

Disse medlemmer registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med den endelige utformingen av kompensasjonsordningen for reiselivet. Det er helt nødvendig at utformingen nå drøftes med partene, men disse medlemmer beklager at dette ikke har skjedd tidligere. At reiselivet er i en krevende situasjon og kommer til å slite gjennom vintersesongen 20/21, har vært kjent lenge. Den generelle kompensasjonsordningen ble avviklet i august, og det haster med å få på plass en ny ordning for næringer og virksomheter som er spesielt hardt rammet av pandemien, og som har like stort behov for tiltak nå som tidligere.

Disse medlemmer mener reiselivsbedriftene må få forutsigbarhet for hele vintersesongen 20/21. Det er derfor uheldig at regjeringen avgrenser ordningen til utgangen av desember 2020. I tillegg må aktørene sikres fortløpende utbetalinger heller enn at kompensasjon utbetales samlet etter at hele kompensasjonsperioden er over. Dette er viktig for å unngå at bedrifter går konkurs i påvente av utbetaling av kompensasjon. På denne bakgrunn fremmes derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet for hele vintersesongen 2020–2021 i kompensasjonsordningen for reiselivet. Det bør legges opp til månedlige utbetalinger av støtte.»

Disse medlemmer understreker at fellesskapets midler skal gå til å redde arbeidsplasser, ikke aksjonærer, og at kompensasjonsordningen derfor må rammes inn med begrensninger knyttet til utbytter, lederlønninger og bonuser samt overskuddsflytting.

Disse medlemmer viser til at regjeringens foreløpige definisjon av hvem som er omfattet av ordningen, er vid, og det er vanskelig å lese av proposisjonen hvem regjeringen mener skal få støtte gjennom ordningen. Arbeiderpartiet mener det må etableres målrettede ordninger for alle virksomheter som direkte eller indirekte er hardt rammet av myndighetenes smitteverntiltak. Innen reiselivet inkluderer dette aktører innen overnatting, servering, opplevelser, konferanser, arrangement (inkl. leverandører), destinasjonsselskaper, etc. Det er også naturlig at aktører som driver internasjonal passasjertransport til havs, og som er registrert i NOR, omfattes, da disse ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt av andre ordninger.

Disse medlemmer forventer at regjeringen gjennomgår eksisterende ordninger og ved behov raskt etablerer flere målrettede ordninger for å ivareta de enkelte næringer på en god måte. Ordningene må tilpasses næringenes behov. Sesongbedrifter må eksempelvis få en ordning som ivaretar at inntektene typisk kommer deler av året, mens de faste kostnadene løper gjennom hele året. Det er avgjørende at slike tilpasninger baseres på kriterier som på forhånd avklarer hvem som får støtte, og hvor mye disse kan forvente å få utbetalt.

Disse medlemmer mener det offentlige har et særskilt ansvar for å legge til rette for aktivitet innenfor de rammene som er forsvarlige. Det offentlige kan gå foran ved å etterspørre kurs og konferanser og legge til rette for at dette kan gjennomføres på en trygg måte, og slik bidra til at privatpersoner og bedrifter våger å ta i bruk reiselivsaktørene gjennom vinteren.

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vil ta i bruk virkemidler som bidrar til å holde aktiviteten oppe der det er mulig. I tillegg til kurs og konferanser i offentlig regi må dette inkludere markedsføringsmidler, lavere sats for moms som treffer reiselivet, og et lønnstilskudd som gir tilstrekkelig forutsigbarhet for aktørene. Det er viktig å sikre at destinasjonsselskapene ikke går konkurs, slik at denne kompetansen er med i omstilling og gjenoppbygging.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å gi reiselivet ytterligere 250 mill. kroner til omstilling. Disse medlemmer slutter seg til dette forslaget. For at ordningen skal oppnå sitt formål, er det viktig at den brukes til kompetanseheving i reiselivet og til å utvikle norsk reiseliv med fokus på bærekraft og god besøksforvaltning.

Disse medlemmer merker seg at ordningen skal omfatte bedrifter med mer enn 30 prosent omsetningsfall de to siste månedene sammenlignet med året før, og mener det for sesongbedrifter må tas hensyn til at disse kan ha varierende inntekter gjennom året. Disse medlemmer støtter at ordningen også skal kunne benyttes av messe- og konferansearrangører.

Disse medlemmer viser til ordningen som ble opprettet denne våren med lån og tilskudd for arrangører av pakkereiser. Ordningen skal bidra til at forbrukerne får tilbakebetalt avlyste reiser fra pakkereisearrangørene. Disse medlemmer har merket seg at pakkereisearrangørene i den første tildelingsrunden fikk tildelt inntil 20 pst. som tilskudd, mens det nå legges opp til at det kan gis inntil 40 prosent av refusjonene. Disse medlemmer viser til at bransjeorganisasjonen Virke har anslått at reisearrangører har et omsetningsfall i 2020 på omtrent 70 pst. På denne bakgrunn legges det til grunn at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om støtte for pakkereiseselskapene på inntil 80 pst.

Disse medlemmer mener at det er positivt at det kommer på plass en midlertidig tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard, og slutter seg til dette. Det er avgjørende at denne ordningen sikrer forutsigbarhet og bidrar til at nøkkelkompetanse forblir i Longyearbyen. Reiselivet er viktig for Norges tilstedeværelse på Svalbard, og det er viktig at tilskuddet utformes slik at det bidrar til å opprettholde stabiliteten i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer slutter seg til forslaget om endringer i garantiordningen for luftfart.

Disse medlemmer vil øke aktiviteten i maritim sektor og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2421 post 77 med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, samt å øke kap. 2421. post 70 med 37,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til en kondemneringsordning for skip.

Disse medlemmer vil også styrke reiselivets markedsføringsmidler hos Innovasjon Norge og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2421 post 76 med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Landbruks- og matdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag. Disse medlemmer mener både hensynet til økt aktivitet og redusert etterslep innebærer at det er riktig å satse på fylkesveger, og foreslår å øke kap. 1320 post 65 med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og viser til flertallets merknader.

Finansdepartementet

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere en ny betalingskortløsning som kan benyttes for statens utbetalinger til personer uten bankkonto, og slutter seg til dette forslaget.

Disse medlemmer slutter seg til nedjusteringen av kompensasjonsordningen, men mener det er skuffende at regjeringen i lys av dette ikke støttet en forbedring blant annet for sesongbedriftene, slik disse medlemmer foreslo.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen nedjusterer forventningene til støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb fra 4 mrd. kroner til 700 mill. kroner, selv med en forlenget stønadsperiode. Det er skuffende at regjeringen ikke også motvirker dette med andre tiltak for å få ledige tilbake i jobb. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag og viser for øvrig til sine merknader i Innst 364 L (2019–2020).

Disse medlemmer ønsker å forlenge midlertidig reduksjon av lav mva.-sats ut året og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 5521 post 70 med 0 mill. kroner bokført, 250 mill. kroner påløpt.

Disse medlemmer ønsker å forlenge fritak fra flypassasjeravgift ut året og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 5561 post 70 med 85 mill. kroner bokført, 170 mill. kroner påløpt.

Olje- og energidepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Klima og miljødepartementet

Disse medlemmer mener landet trenger en regjering som bygger industri, for framtida. Disse medlemmer er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investeringer i framtidsrettet industri, slik at Norge blir et attraktivt land for industriinvesteringer som vil sikre verdiskaping, eksportinntekter og jobber de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at vi må kutte klimautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming, og foreslår blant annet å sette av 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Klima- og energifondet (Enova SF) over kap. 1428 post 50.

1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at den økonomiske situasjonen for store deler av reiselivet, utelivet og eventbransjen er kritisk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i denne proposisjonen varsler en kompensasjonsordning for reiselivet, og at regjeringen skal i dialog med partene i arbeidslivet for å finne en innretning på denne. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen har hatt hele sommeren på seg, men først nå har satt seg ned med partene. Disse medlemmer frykter dette kan føre til tap av bedrifter og arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at det kommer en kompensasjonsordning for reiselivet på plass så raskt som mulig og at den må ha en innretning som er god nok, slik at den virker etter hensikten, som er å redde arbeidsplasser.

1.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til økonomiske krisepakker gjennom våren 2020 gjennomgående har vært mangelfulle og utelatt store grupper av både privatpersoner, næringsvirksomheter og organisasjoner fra økonomiske støtte. Flere tiltak har også vært preget av for kortsiktige tidshorisonter gitt varigheten den økonomiske krisen må antas å ha. Dette gir lite forutsigbarhet for både folk, organisasjoner og næringsutøvere. Selv om Stortinget gjennom sin behandling av krisepakkene har utbedret mange av disse manglene, mottar disse medlemmer mange innspill på at avgrensningene i støtteordningene har medført at mange ikke får tilstrekkelig støtte etter hva som var Stortingets intensjon.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen på ny viser sin manglende forståelse for behovet for forutsigbarhet og dybden i den økonomiske krisen gjennom å allerede i denne proposisjonen foreslå avvikling av flere krisetiltak, slik som nedsatt mva.-sats, opphevet flypassasjeravgift og støtteordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Disse medlemmer registrerer at noen av disse ordningene har blitt forlenget ut 2020 gjennom flertallets enighet, men savner også i denne enigheten en større forutsigbarhet for de aktørene som er hardest rammet.

Selv om endringene i Prop. 142 S (2019–2020) kun gjelder for budsjettåret 2020, mener disse medlemmer at det allerede nå bør signaliseres for mange av tiltakene at de bør ha en betydelig lengre varighet av hensyn til forutsigbarhet og trygghet for folk og næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at det viktigste virkemiddelet for å få ledigheten ned og folk i arbeid, er at Norge har lønnsomme bedrifter som har tilstrekkelig med oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å utføre, og at offentlig sektor også brukes aktivt for å øke etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for aktivitet i Innst. 360 S (2019–2020). Senterpartiet foreslo der omfattende satsinger på aktivitetsfremmende tiltak som kunne skape aktivitet i blant annet bygg- og anleggsnæringen, i maritim næring og investeringer som ville bidra til grønn omstilling. Disse medlemmer mener regjeringen har satset altfor lite på aktivitetsfremmende tiltak, og frykter at dette vil forlenge det økonomiske tilbakeslaget som forårsakes av koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil fremme forslag om en kraftfull tiltakspakke for å stimulere til ny aktivitet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021.

Kulturdepartementet

Kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for kulturarrangementer videreføres, men med den endring at ordningen nå kun skal omfatte helt avlyste arrangementer som var planlagt før 12. mars 2020. Disse medlemmer viser til at de kulturarrangementene som er gjennomført i redusert format i tråd med smittevernreglene, dermed vil falle helt utenfor ordningen og komme dårligere ut enn om de ble helt avlyst. Disse medlemmer mener dette harmonerer dårlig med ønsket om å stimulere til aktivitet og straffer de som har forsøkt å finne alternative løsninger i tråd med gjeldende smittevernregelverk. Disse medlemmer mener det ikke bør være et krav at arrangementet er helt avlyst for at man skal kunne motta støtte under ordningen.

Videre påpeker disse medlemmer at planleggings- og bestillingshorisonten for kulturarrangementer varierer i stor grad, og denne begrensningen samsvarer dårlig med realitetene i hvordan kulturlivet fungerer.

Selv om mange aktører ikke vil kunne vise til spesifikke oppdrag og arrangementer planlagt før 12. mars 2020, vil de kunne sørge for dokumentasjon av inntektsbortfall som følge av uteblitt ordreinngang gjennom tidligere års regnskap. Disse medlemmer mener kravet om at arrangementet må ha vært planlagt før 12. mars 2020, må endres, og at regjeringen må gå i dialog med sektoren for å finne gode løsninger for dokumentasjon av inntektsbortfall.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om at arrangementer må ha vært avlyst for å kunne motta støtte under kompensasjonsordningen for kulturarrangementer.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om at oppdrag og arrangementer må ha vært planlagt før 12. mars 2020 for å kunne motta støtte under kompensasjonsordningen for kulturarrangementer.»

Disse medlemmer viser til at den nedre grensen på 25 000 kroner i kompensasjonsordningen for kultur, frivillighet og idrett har medført at mange av de minste aktørene har blitt stående uten støtte fra ordningen. Disse medlemmer mener at også de små aktørene bør få kompensasjon, slik at de overlever gjennom krisen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere den nedre grensen i kompensasjonsordningen for kultur, frivillighet og idrett fra 25 000 kroner til 10 000 kroner.»

Disse medlemmer påpeker at mange aktører i kultursektoren har fått god hjelp av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere, og viser til at Senterpartiet ønsker å forlenge denne ordningen.

Publikumsåpne arrangementer og eventbransjen

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å opprette en ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer, herunder messer og matfestivaler. Disse medlemmer påpeker at kravet om at arrangementene skal være publikumsåpne, gjør at blant annet eventbransjen vil komme svært dårlig ut av ordningen. Inntektstapet kan være stort for disse aktørene også for arrangementer som ikke var planlagt å være publikumsåpne. Næringsarrangementer rammes av de samme smittevernrestriksjonene som publikumsåpne arrangementer. Disse medlemmer mener ordningen bør gjelde alle publikumsarrangementer som er rammet av smittevernrestriksjoner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre støtteordningen for publikumsåpne arrangementer slik at det kan søkes om støtte uavhengig av om arrangementet var planlagt å være åpent for publikum eller ikke.»

Disse medlemmer viser til forslagene om forbedret støtte til kultur- og arrangementssektoren og foreslår på denne bakgrunn en økt bevilgning på 400 mill. kroner for å finansiere de justeringene som foreslås.

Lokalaviser

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for mediebransjen har truffet de minste avisene dårlig. Mediehusene har hatt et betydelig fall i annonseinntekter, og mange av de minste avisene hadde alt før krisen små marginer og liten egenkapital. Disse medlemmer mener det bør gis et ekstraordinært produksjonstilskudd på 50 mill. kroner til de minste avisene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunene må få full kompensasjon

Disse medlemmer mener det er uheldig at det i proposisjonen ikke presenteres oppdaterte anslag for kommunenes økonomiske situasjon relatert til virusutbruddet. I stedet venter regjeringen på delrapporten som skal komme i oktober 2020 fra det nedsatte utvalget som skal se på kommunenes merkostnader og mindreinntekter. Justerte anslag for lønns- og prisvekst, samt nye beregninger som unntar selvkostområdet fra kommunenes besparelser med redusert arbeidsgiveravgift, er informasjon som kunne bidratt til et mer oppdatert bilde av situasjonen allerede nå. Øvrige presiseringer, som hvilke kostnader kommunene får dekket for tapt foreldrebetaling til SFO og barnehage, er et annet usikkerhetsmoment som burde vært klargjort.

Kommunene kan søke midler gjennom skjønnsmiddelordningen, men det fremgår ikke detaljert hvilke kostnader kommunene får kompensert. Kommunene ble i vår bedt om ikke å permittere ansatte for å unngå å overbelaste Nav-systemet ytterligere, og da mener disse medlemmer kommunene skal kunne forvente at staten dekker regningen.

Disse medlemmer mener den betydelige forskjellen i virkelighetsoppfatning mellom regjeringen og kommunesektoren i seg selv er grunn til bekymring. Konsekvensene av manglende økonomisk sikring til kommunene vil raskt bety stans i planlagt vedlikeholdsarbeid og investering samt potensielle kutt i tjenestetilbud til folk i hele landet. Disse medlemmer merker seg tilbakemeldinger fra en rekke kommuner som melder om betydelige kutt i drifts- og investeringsbudsjettene for neste år. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å bevilge midler til kommunesektoren for å forhindre at kommunene ser seg nødt til å utsette investeringsprosjekter eller kutte i tjenestene til befolkningen.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen har skapt usikkerhet om hvorvidt Stortingets klart uttrykte vilje til å kompensere kommunene fullt ut for økte kostnader og bortfall av inntekter knyttet til pandemien vil bli gjennomført. Disse medlemmer mener kommunesektoren bør få full kompensasjon for økte kostnader og bortfall av inntekter som følge av koronasituasjonen, og ser det som sannsynlig at regjeringen vil måtte stille med langt høyere beløp enn det som er bevilget så langt for å kompensere kommuner og fylker. Disse medlemmer viser til at koronapandemien har rammet kommuner rundt i Norge ulikt. Det er etter disse medlemmers syn svært viktig at den enkelte kommune gis trygghet for full kompensasjon for virkningen av reduserte inntekter og økte kostnader som følge av koronautbruddet. Disse medlemmer mener også det er behov for å øke potten med skjønnsmidler betraktelig, og foreslår i denne innstillingen en økt bevilgning på 500 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å opprettholde aktiviteten i kommunesektoren for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang. En vesentlig forutsetning for å holde aktiviteten oppe er at kommuner og fylkeskommuner i år kompenseres for tapte inntekter og økte utgifter i forbindelse med koronasituasjonen. Disse medlemmer har forståelse for at ikke alle tall er klare, men mener det burde foreligge flere beregninger over status i kommunene på dette tidspunktet. Videre ville forsikringer i form av ytterligere delkompensasjon og tydeligere forsikringer om hvilke kostnader som blir kompensert, kunne bidratt til større trygghet for neste års budsjetter i kommunesektoren. Når kommunene opplever usikkerhet knyttet til kompensasjonen for koronautgifter, risikerer man at bevilgninger som skal være aktivitetsfremmende, ikke får den tilsiktede effekt. En kompensasjon for de økonomiske belastningene kommunene har blitt påført som følge av pandemien, må på plass for å sikre at kommunene tør igangsette nye prosjekter og dermed bidra til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer mener at tjenestene vi alle trenger, skal finnes nær folk. En god kommuneøkonomi og nærhet mellom folk og lokale folkevalgte er en forutsetning for å sikre at alle i Norge kan leve gode liv og få de tjenestene de trenger. Denne våren har kommunene møtt ekstraordinære utfordringer som førstelinje i bekjempelsen av koronapandemien. Helsearbeidere, lærere, barnehageansatte og renholdsarbeidere har sammen med en rekke andre offentlig ansatte nedlagt en ekstraordinær innsats for å behandle syke, gi pleie og omsorg, utvikle nye undervisningsopplegg og på andre måte sørget for å holde hjulene i gang. Sammen har de vist at kommunene er en avgjørende bærebjelke i vårt velferdssamfunn, både til hverdags og i krise.

Disse medlemmer viser til at kommunene har meldt inn en rekke prosjekter som kan igangsettes for å sikre arbeid for bygg- og anleggsbransjen både på kort og lang sikt. Kommunesektorens organisasjon KS har dokumentert at kommunesektoren er klar til å iverksette tiltak for over ti mrd. kroner. Disse medlemmer mener prosjekter igangsatt av kommunene er viktige både for sysselsetting særlig i bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nært folk i hele landet. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til kommunene for aktivitetsfremmende tiltak med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

I august kom KS og NHO med innspill om 70 konkrete fylkesveiprosjekter som kunne igangsettes for å bidra til aktivitet, men under forutsetning av at fylkene tilføres 500 mill. kroner mer til dette formålet. Slike konkrete tiltak vil være viktige for å sikre sysselsetting og aktivitet i næringslivet i tiden fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på hhv. 80 mill. kroner til investeringstilskudd i regi av Innovasjon Norge og 40 mill. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogrammene i regi av Siva. Disse medlemmer påpeker at kommunene har god kjennskap til og kontakt med næringslivet i sine kommuner. Disse medlemmer mener større bevilgninger til kommunale næringsfond vil kunne være et ubyråkratisk og treffsikkert virkemiddel for å få opp aktiviteten og skape nye arbeidsplasser i hele landet, og viser til at disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til kommunale næringsfond med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), hvor Senterpartiet foreslo flere tiltak og økte bevilgninger for å bedre den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og for å skape forutsigbarhet for neste års kommunebudsjetter.

Tiltakspakke for vedlikehold av fylkesvei

Disse medlemmer viser til flertallets enighet om å bevilge 400 mill. kroner til vedlikehold av fylkesvei. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har påpekt behovet for en styrking av fylkeskommunenes midler til vedlikehold av fylkesvei. Fylkesveiene er helt avgjørende for næringslivet, distriktsutvikling og folk som bor spredt rundt om i hele landet. Disse medlemmer mener investeringer i fylkesvei er et godt tiltak for å skape aktivitet i anleggssektoren over hele landet, samtidig som man legger til rette for næringsliv og bosetting. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i Innst. 360 S (2019–2020) foreslo en tiltakspakke for fylkesvei på 500 mill. kroner, og foreslår på ny en økt bevilgning til fylkesvei på 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette er også i tråd med kartleggingen KS har gjennomført over fylkesveiprosjekter som kan settes raskt i gang forutsatt økt bevilgning til dette formålet.

Arbeids- og sosialdepartementet

Forbedrede ordninger for dagpenger og permittering

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) og Innst. 386 L (2019–2020) blant annet gikk inn for å videreføre de forhøyede satsene for dagpenger på 80 pst. opp til 3 G, fritaket for ventedager, nedsatt krav til minste arbeidsinntekt og krav til redusert arbeidstid ut over 1. november slik regjeringen der gikk inn for. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen nå har snudd og er enig i at forhøyet dagpengesats og fritak for ventedager skal videreføres ut 2020.

Disse medlemmer er imidlertid uenige med regjeringen og Fremskrittspartiet i at dagpengesatsene skal justeres ned fra 1. januar 2021, og mener den forhøyede satsen på 80 pst. opp til 3 G og 62,4 pst. mellom 3 G og 6 G bør videreføres frem til 1. juli 2021. Videre mener disse medlemmer at det nedsatte kravet til minsteinntekt og det reduserte kravet til tapt arbeidstid for rett til dagpenger burde videreføres til 1. juli 2021 også for nye tilfeller.

Disse medlemmer påpeker at selv om det har vært en stor nedgang i antall permitterte siden toppnivået i april, er det fortsatt mange permitterte, og vi må forvente at dette holder seg på et høyere nivå enn normalt i tiden fremover. Disse medlemmer viser til Navs månedsstatistikk for september, der det fremgår at 25 600 av de helt arbeidsledige er permitterte, mens det samme gjelder for 39 100 av de delvis arbeidsledige. Til sammenligning var tallet på permitterte i januar 2020 4 700.

Disse medlemmer viser til at arbeidsgiverperiode 1 ble økt til 10 dager fra 1. september 2020. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i Innst. 360 S (2019–2020) og Innst. 386 L (2019–2020) gikk inn for at arbeidsgiverperiode 1 burde være på 5 dager, men at arbeidstaker skulle få dekket full lønn de første 20 dager, med 100 pst. lønnskompensasjon fra staten fra 6. til 20. dag.

Disse medlemmer mener det alt nå bør varsles at de omtalte justeringene i permitterings- og dagpengeregelverket skal forlenges til 1. juli 2021, for å gi forutsigbarhet for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å avvikle kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Denne ordningen skal nå forlenges ut 2020 som del av flertallets enighet, men med redusert kompensasjonsgrad på 60 pst.

Disse medlemmer støtter at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere forlenges ut 2020, men mener ikke kompensasjonsgraden bør reduseres til 60 pst. Disse medlemmer påpeker at de forhøyede satsene i dagpengeordningen videreføres ut 2020, og mener det ville være naturlig å videreføre inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende og frilansere på 80 pst. Videre viser disse medlemmer til at anslagene for kostnaden av ordningen er kraftig nedjustert i flere omganger, og i denne proposisjonen nedjusteres den fra 3,6 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det bør undersøkes nærmere om deler av denne kraftige nedjusteringen skyldes at mange næringsdrivende og frilansere som etter Stortingets intensjon skulle vært omfattet av ordningen, har falt utenfor på grunn av de avgrensningene regjeringen har gjort i ordningen gjennom forskrift.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere med kompensasjonsgrad på 80 pst. til 1. juli 2021.

Stønad til lærlinger

Disse medlemmer viser til at Stortinget sørget for at det ble innført en midlertidig inntektssikringsordninger for lærlinger som mister lærlingplassen eller blir permitterte under koronapandemien, og at regjeringen nå foreslår å avvikle denne ordningen for alle nye saker fra og med 1. november 2020. Disse medlemmer mener dette er uklokt og kan skape usikkerhet for bedrifter som vurderer å ta inn lærlinger, og ikke minst for ungdommer som vurderer å skaffe seg lærlingplass. Disse medlemmer understreker at det er særlig viktig i en situasjon som denne at flest mulig ungdommer blir inkludert i arbeidslivet, og det er helt avgjørende med dyktige fagfolk for å lykkes med den økonomiske omstillingen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å videreføre den midlertidige inntektssikringsordningen også for nye tilfeller frem til 1. juli 2021, og merker seg at dette for 2020 medfører en økning på posten med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Næringsdepartementet

Kompensasjonsordning for reiselivet

Disse medlemmer viser til at reiselivet er særlig hardt rammet av redusert aktivitet. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet både ved behandlingen av tidligere krisepakker og Innst. 360 S (2019–2020) har fremmet flere forslag som kunne bidratt til at reiselivet klarer seg gjennom krisen, herunder forlengelse av lav mva.-sats ut 2021. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om en rekke justeringer i kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader som vil gjøre at denne treffer reiselivet og sesongbedrifter på en bedre måte.

Disse medlemmer viser til at det foreslås flere nye tiltak for reiselivet i proposisjonen, herunder forslag om en ny midlertidig kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak. Disse medlemmer merker seg at detaljene i ordningen ikke er avklart. Disse medlemmer viser til at reiselivet var blant de første bransjene som ble rammet, og mye tyder på at krisen i bransjen vil vare lenge. Disse medlemmer viser til at store deler av eventbransjen har en langsiktig planleggingshorisont hvor oppdrag kommer lang tid i forveien av arrangementene og store kostnader ofte påløper lenge før inntektene kommer. Samtidig fører myndighetenes restriksjoner og usikkerhet blant kundene til full brems i bestillinger og inntekter langt frem i tid. Disse medlemmer påpeker at regjeringen nå har hatt god tid til å utforme en målrettet støtteordning for reiselivet og eventbransjen, og mener det er alvorlig at regjeringen først nå går i dialog med næringen om utformingen av en slik kompensasjonsordning. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av at den innrettes slik at den treffer flest mulig av de virksomhetene innen reise- og opplevelsesnæringene, messe- og konferansearrangører og eventbransjen som er økonomisk rammet av koronapandemien, og at ordningen dessuten bør omfatte flere utgifter enn det som tidligere har vært tilfellet for den brede kompensasjonsordningen for bedrifter med stort inntektsbortfall. Ordningen må også gis betydelig lengre varighet enn den tidsperioden regjeringen har foreslått i sin proposisjon.

Disse medlemmer vil vise til at ovennevnte bransjer har fremmet en rekke konkrete forslag til innretning på kompensasjonsordninger, herunder en modell for dekning basert på netto omsetningstap og konkrete forslag til ytterligere utgifter som bør defineres som faste og uunngåelige under ordningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen går i dialog med de berørte aktørene om innretning, og at det gjøres en løpende vurdering av hvor stor rammen for ordningen må være, og hvor lenge den skal gjelde. Disse medlemmer vil understreke at man ikke har grunnlag for å slutte seg til at ordningen skal begrenses til et proveny på 1 mrd. kroner og som avsluttes 31. desember 2020.

Disse medlemmer viser til flertallets merknad om at innretning og omfang av ordningen behandles når et beslutningsgrunnlag legges frem for Stortinget. Disse medlemmer vil ta stilling til et konkret forslag når det fremlegges for Stortinget, men understreker at innretningen må ivareta hele verdikjeden for at aktiviteten skal kunne komme i gang igjen når pandemien avtar og smittevernrestriksjonene lettes på.

Disse medlemmer understreker at situasjonen i reiselivet og eventbransjen må følges nøye, og at det kontinuerlig må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak.

Kompensasjonsordning for lovpålagte vedlikeholdsutgifter

Disse medlemmer har mottatt mange innspill på at kompensasjonsordningen for lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter ikke har fungert etter hensikten. For eksempel har flere alpinanlegg og omreisende tivoli opplevd å få innvilget en svært liten andel av sine faktiske vedlikeholdsutgifter med de begrensninger som er lagt gjennom kriteriene for ordningen. Videre har både fornøyelsesparker og omreisende tivoli kommet dårlig ut ved at utregningsprinsippet kun legger til grunn inntektstap i perioden 12. mars–31. mai 2020.

Disse medlemmer påpeker at det også er problematisk at det kun kan søkes kompensasjon for vedlikeholdsutgifter pådratt i perioden frem til 31. oktober 2020. De virksomhetene som driver sin aktivitet på sommeren, må gjennomføre mye av sitt vedlikehold når det ikke er sesong, og de utestenges gjennom dette kriteriet fra ordningen.

Disse medlemmer påpeker at gjennomføring av myndighetspålagt vedlikehold er helt nødvendig for å ivareta helse, miljø og sikkerhet slik at disse aktørene skal kunne fortsette driften når smitterestriksjonene lettes. Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen hadde en ramme på 250 mill. kroner, og den lave kompensasjonsgraden det finnes mange eksempler på, tyder ikke på at Stortingets intensjon med ordningen er ivaretatt.

Disse medlemmer viser til at det per 30. september bare var innvilget tilskudd på om lag 16,7 mill. kroner, mens de totale lovpålagte vedlikeholdskostnadene var på 127,6 mill. kroner. Dette vil si at om lag 13 pst. av de innmeldte vedlikeholdskostnadene blir dekket.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere modellen for dekning av myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader slik at den omfatter alt myndighetsbestemt vedlikehold, inkludert vedlikeholdstjenester som kjøpes/leies inn, og dokumenterte nødvendige lønnskostnader for virksomheter som utfører vedlikeholdet i egen regi.»

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden som legges til grunn for beregning av lovpålagte vedlikeholdskostnader, til perioden 12. mars til 31. oktober 2020.»

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden for når sesongbedrifters vedlikehold kan gjennomføres, til 31. mars 2021.»

Pakkereisearrangørene

Disse medlemmer viser til regjeringens påstand om at behovet for støtte til pakkereisearrangørenes lovpålagte refusjoner er lavere enn tidligere lagt til grunn. Disse medlemmer mener dette er misvisende, og at det er innretningen av støtteordningen som er årsaken til at det søkes om et lavere beløp enn de totale refusjonskostnadene bransjen hadde i perioden 14. mars–14. juni 2020. Disse medlemmer mener det ikke har fremkommet noe nytt som skulle tilsi at pakkereisearrangørene ikke skal få støtten Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 i juni, opp til 80 pst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp at tilskuddet til refusjonsforpliktelser ved avlyste og avbestilte pakkereiser i perioden 14. mars–14. juni 2020, som vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, kan utgjøre inntil 80 pst. av refusjonene, og at neste fordelingsrunde iverksettes snarest.»

Landbruks- og matdepartementet

Tilskuddsordning i skogbruket

Disse medlemmer viser til at det ble bevilget en krisepakke på 50 mill. kroner for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket i 2020. Disse medlemmer mener det er en uheldig begrensning at kun drift avsluttet før 1. desember 2020 kan få tilskudd under ordningen, og mener ordningen skal forlenges til 1. juli 2021.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket til 1. juli 2021.»

Investeringsmidler til landbruket

Disse medlemmer viser til at det har vært stor søknad om investeringsmidler til landbruket, og at mange har opplevd å få avslag på sine søknader. Det er særlig et stort behov for investeringer knyttet til ombygging av melkefjøs. Koronapandemien har synliggjort hvor viktig nasjonal matproduksjon og matvareberedskap er, og disse medlemmer ser positivt på styrket oppslutning i befolkningen om nasjonal matproduksjon og matvareberedskap. Disse medlemmer mener investeringsmidler til landbruket er et godt aktivitetsfremmende tiltak, og foreslår derfor en økt bevilgning til dette formålet på 100 mill. kroner.

Finansdepartementet

Sesongbedrifter

Disse medlemmer påpeker at kriteriene regjeringen har lagt for sesongbedrifter i kompensasjonsordningen for bedrifter med stort inntektsbortfall, utestenger mange reelle sesongbedrifter fra ordningen.

Disse medlemmer vil påpeke at Stortinget da kompensasjonsordningen for sesongbedrifter ble vedtatt, forutsatte at dette var virksomheter med «en sterk variasjon i inntjeningen i forskjellige sesonger». Regjeringens vilkår om at sesongbedrifter «yter tjenester som innebærer aktiviteter som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse», er klart urimelig og i strid med Stortingets forutsetninger da ordningen ble vedtatt. Dette har blant annet medført at sesonghoteller, rorbuer og andre virksomheter som driver sin virksomhet innendørs, faller utenfor ordningen.

Disse medlemmer viser til at en generell og bransjeuavhengig modell for sesongbedrifter hadde vært en langt bedre løsning, og viser til egne merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre modellen for bedrifter med store sesongvariasjoner i omsetningen med tilbakevirkende kraft, slik at kravet til at virksomheten helt eller delvis skal foregå utendørs, utgår, og der andelen omsetning i høysesong for å komme inn under ordningen reduseres til 70 pst.»

Disse medlemmer viser til forslaget om utvidet støtte til sesongbedrifter og foreslår på denne bakgrunn en økt bevilgning på 600 mill. kroner for å finansiere de justeringene som foreslås.

Lånegarantiordningen – løpetiden må forlenges

Disse medlemmer viser til at garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter er et tiltak som burde være godt egnet for mange bedrifter. Mens rammen for lånegarantiordningen er på 50 mrd. kroner, er det per 3. oktober 2020 innvilget låne-/kredittbeløp på om lag 10,7 mrd. kroner og benyttet om lag 9,7 mrd. kroner under rammen. Disse medlemmer påpeker at løpetiden på maksimalt tre år fra utbetaling gjør at mange virksomheter vegrer seg for å søke lån under ordningen, eller den gjør at ordningen ansees som uaktuell. Dette forsterkes av at det er stor usikkerhet knyttet til hvor lenge det økonomiske tilbakeslaget som følger av koronapandemien, vil vare. Problemet med kort løpetid er noe disse medlemmer har mottatt en rekke innspill på i møte med næringsaktører over hele landet. Disse medlemmer mener maksimal løpetid for lånene burde forlenges til 6 år. På denne måten kunne ordningen være en reell støtte for flere virksomheter. Den lave andelen av rammen som er innvilget og benyttet, tilsier at det burde være økonomisk handlingsrom for dette under gjeldende ramme.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter ved å øke maksimal løpetid på lånene fra 3 til 6 år.»

Fortsatt redusert mva. og fritak for security- og flypassasjeravgift

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen til 12 pst. fra 1. november 2020. Dette tyder på at regjeringen på ingen måte har tatt innover seg den krisen som særlig reiselivet er inne i. Selv om den reduserte satsen etter enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet skal videreføres ut 2020, slås det i denne enigheten også fast at den skal økes til 12 pst. fra 1. januar 2021. Disse medlemmer mener dette vil være et hardt slag fra regjeringen og Fremskrittspartiet mot næringer som nå står inne i sin kanskje dypeste krise noen gang.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen skal holdes på 6 pst. ut 2021 for å stimulere til aktivitet i reiselivet, og at dette også er noe som vil komme kollektivtransporten til gode.

Disse medlemmer påpeker at luftfarten er og har vært særlig hardt rammet av reiserestriksjoner som har redusert passasjergrunnlaget. Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake med mer kraftfulle tiltak for luftfarten som ivaretar flytilbud for folk og næringsliv og sikrer flyselskapene i Norge.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår fritak for securityavgiften fra 1. november 2020, og at hverken securityavgift eller flypassasjeravgift skal gjeninnføres før tidligst 1. juli 2021.

Dette ville bidra til økt forutsigbarhet for reiselivet og flybransjen, som er hardt rammet av nedgangen i reiseaktivitet. Det er også slik at reiser gjerne bestilles en god tid i forveien, og dette gjør forutsigbarhet i avgiftsnivået desto viktigere for både kundene og virksomhetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til endringer sammenlignet med Prop. 142 S (2019–2020):

Tiltak

Mill. kroner

Kap. post

Styrking av kompensasjonsordningen for kultur, idrett og frivillighet

400

325.77

Økt mediestøtte til de minste avisene

50

335.71

Økte skjønnsmidler til kommunene

500

571.64

Bevilgning til kommunale næringsfond

200

571.64

Aktivitetsstimulerende tiltak innen bygg og anlegg i kommunene

500

576.60

Investeringsmidler til landbruket – ombygging av melkefjøs

100

1150.50

Tiltakspakke for vedlikehold på fylkesveier

500

1320.65

Forbedringer for sesongbedrifter i kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsbortfall

600

1634.70

Videreføre nedsatt krav til minsteinntekt i dagpengeordningen

2

2541.70

Videreføre redusert krav til tapt arbeidstid i dagpengeordningen

12

2541.70

Forlenge inntektssikring til selvstendig næringsdrivende og frilansere med kompensasjonsgrad på 80 pst.

210

2543.70

Videreføre inntektssikring til permitterte lærlinger

2

2543.71

Sum tiltak

3 076

Avgiftslettelser

Forlenge fritak for flypassasjeravgift

-85

5561.70

Fritak for securityavgift (1. november–31. desember)

(*Gir redusert inntekt til Avinor, men ikke provenyvirkning for staten)

-90,5*

Forlenge lav mva.-sats på 6 pst.

(*Gir redusert proveny påløpt, men ikke bokført i 2020)

0*

5521.70

Sum avgiftslettelser

175,5

Sum tiltak og avgiftslettelser

3251,5

1.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens politikk i møte med koronakrisen er basert på støtte til fossile næringer og vilkårsløs støtte til næringslivet og i stadig større grad antar en usosial profil. Satsingen på grønne omstillingstiltak har vært forsvinnende liten, og økonomisk kompensasjon til kommunesektoren har vært utilstrekkelig. I denne krisesituasjonen skulle landet benyttet anledningen til å stimulere til omstilling i næringslivet og et mer rettferdig samfunn. Dette medlem viser til sine forslag og merknader i Innst. 360 S (2019–2020) for Sosialistisk Venstrepartis tiltak i denne retning, og vil komme tilbake til ytterligere forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

Kunnskapsdepartementet

Dette medlem viser til ordningen med ekstralån til studenter med koronarelatert inntektsbortfall, og omgjøring av deler av dette til stipend, i perioden 1. mars til 15. juni 2020, jf. vedtak 456:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.»

Dette medlem viser til at det ble satt av 1 mrd. kroner til ordningen, men forstår det som at disse midlene ikke er uttømt.

Dette medlem viser til at mange studenter pga. koronakrisen ikke fikk sommerjobb, og inntektsbortfallet ser ut til å ha vedvart utover høsten. Dette medlem mener at behovet for en slik ordning fortsatt er stort, da studenter som andre ikke har kommet tilbake i jobb og må ha en ordning som kan hjelpe dem å dekke sine basisutgifter. Det må også understrekes at norske studenter som eneste gruppe i vår måtte ta opp ekstralån for å dekke opp for tapte inntekter. Dette medlem foreslår derfor at denne ordningen må gjelde også fra 16. juni 2020 og ut året.

Kulturdepartementet

Dette medlem viser til at kompensasjonsordningen for kulturlivet har vært nødvendig og viktig, og søknadene til ordningen har overskredet regjeringens opprinnelige ramme. Det er positivt at regjeringen har funnet en pragmatisk løsning, slik at kulturlivet likevel har fått innvilget alle søknader, og at dette er regnet mot restmidler fra idrettens ordning.

Dette medlem merker seg at regjeringen i forslaget viser til at begrensningene for kulturlivet vil fortsette, med den følge at arrangementer enten vil bli avlyst eller ikke komme i stand som følge av restriksjonene. Likevel foreslås det å gradvis utfase kompensasjonsordningen for kultur, mens kompensasjonsordningen for idrett og frivillighet videreføres. Dette medlem mener dette er feil konklusjon. Dette medlem stiller seg positiv til at regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for idretten, og til at det innføres stimuleringsmidler for kulturlivet. Stimuleringsmidler for kulturlivet må imidlertid komme i tillegg til kompensasjonsordningen, og ikke i stedet for denne.

Dette medlem merker seg at det i forskriftene til kompensasjonsordningen for kulturlivet stilles krav om at arrangementet må ha vært planlagt før 12. mars 2020. Dette medlem mener det er et urimelig krav, og viser til at svært mange i disse bransjene har kort planleggingshorisont og med liten sannsynlighet hadde planlagt alle arrangementer for høsten allerede før mars 2020. Særlig gjelder dette underleverandører. Selv om konkrete arrangementer på eksakte datoer ikke har vært planlagt, har det for mange aktører vært rimelig å anta en viss inntekt i denne perioden.

Dette medlem vil videreføre kompensasjonsordningen for kulturlivet med samme innretning som i dag, men også gjøre det mulig å få kompensasjon selv om det ikke var konkrete arrangementer planlagt før 12. mars 2020. Det foreslås å utvide rammen for ordningen med 700 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at stimuleringsordningen vil legge til rette for økt aktivitet i kultursektoren, og er positiv til intensjonen i forslaget. Dette medlem savner egne midler til kompetanseheving i tillegg til stimuleringsmidler, og foreslår en bevilgning til dette på 7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at en krise må møtes med motkonjunkturtiltak. Samtidig har Kultur-Norge et skrikende behov for å bygge og tilpasse små og mellomstore lokale kulturarenaer. Det finnes en rekke gryteklare prosjekter rundt om i landet, som ikke har fått støtte under ordningen med tilskudd til desentraliserte kulturbygg. Dette medlem foreslår en økt bevilgning på 100 mill. kroner til ordningen.

Dette medlem foreslår videre å øke tilskuddet til Kulturrådet med 30 mill. kroner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette medlem viser til at situasjonen er langt mer akutt i mange kommuner enn det regjeringen erkjenner. Mange kommuner har nå stor ubalanse i sine budsjett, og de har til nå verken fått dekket sine ekstra utgifter til koronahåndtering eller skattesvikt.

Dette medlem viser til egne forslag og merknader i Innst. 360 S (2019–2020) til revidert nasjonalbudsjett 2020, Innst. 405 S (2019–2020) om kommuneøkonomien for 2021 og Innst. 332 S (2019–2020) om representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om behovet for raskt å øke ekstrabevilgninger til kommunesektoren under koronakrisen. Dette medlem understreker at det siste landet trenger nå, er at også kommunesektoren bidrar til økt arbeidsløshet fordi den mangler penger, eller at det blir kutt i tjenester for alle som nå har fått mindre hjelp enn før fordi ansatte må drive med smittevern. Med strenge krav til smittevern som nå blir driften mye dyrere. Sjuke, eldre og sårbare barn skal ikke betale prisen for dette.

Dette medlem viser til kommuneloven § 14-5 med krav om at hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. Det må unngås.

Dette medlem viser til at når krisen rammet, var det mangler i offentlig sektor, både i stat og kommune. Beredskapsplaner og kapasitet i sykehus, og omsorg og pleie, var for dårlig. Det er derfor all grunn til å sikre at slike tjenester nå forsterkes, fordi en så langvarig koronaberedskap og de smittevernstiltakene vi nå ser, vil ramme mennesker med behov for bistand helt urimelig.

Dette medlem mener også at det er viktig å unngå at krisen brukes til å redusere kommunesektorens økonomi. Dette medlem er helt uenig med regjeringen i at det kun er kommuner med særlig store utgifter som skal kompenseres raskt nå. En bevilgning på 500 mill. kroner er utilstrekkelig. Dette medlem viser til at det er fylkesmennene som har best oversikt over situasjonen i de ulike kommunene, og at skjønnstilskuddet derfor bør økes nå. Dette medlem foreslår en økning på 2 mrd. kroner til dette.

Dette medlem viser til at når kommuner må redusere sine budsjett, settes både nødvendige investeringer og vedlikehold på vent. Det er ikke ønskelig, både fordi offentlig eiendom forfaller, og fordi det ikke blir foretatt nødvendig oppgradering av kommunal bygningsmasse og infrastruktur. I en økonomisk krise kan vi bruke bygg- og anleggsbransjen til å ruste opp samfunnet og komme oss gjennom krisa med flere i arbeid, og få viktige investeringer på plass. Dette medlem viser til at bygg- og anleggsbransjen til nå stort sett har unngått permitteringer, men flere bedrifter melder om at ordrebøkene snart er tomme, og om en lærlingekrise for bransjen hvis ikke kommunene får mer penger. Dette medlem foreslår derfor å øke den ekstraordinære potten til kommunalt vedlikehold, bygg og anlegg med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at noen kommuner som har et ensidig næringsliv, blir særlig rammet av både statlig og lokal nedstenging. Dette kan for eksempel være kommuner som er helt avhengig av fungerende reiseliv. Dette medlem mener at det er behov for en større omstillingspakke til kommuner som er ensidig knyttet til én sektor og som nå må få i gang annen aktivitet og andre ben å stå på, og at dette haster. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til omstilling i kommunene med 100 mill. kroner. Dette medlem vil komme tilbake med ytterligere forslag i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020).

Dette medlem mener at det som del av krisetiltakene er særskilt viktig at kommunene har tilstrekkelige ressurser til å følge opp sårbare barn og familier, og arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette medlem viser til at krisesentrene er definert som en samfunnskritisk funksjon, men at de så langt ikke har fått dekket sine merutgifter som følge av koronakrisen. Dette medlem foreslår derfor å øremerke en økt bevilgning på 50 mill. kroner til kommunene for å sikre at kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, avlastningstiltak for familier med stor omsorgsbelastning, barnevernet og krisesentrene sikres forsvarlig drift.

Dette medlem viser til Prop. 142 S (2019–2020) kap. 553 post 67 (Ny) omhandlende tilskudd til kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak. Innretningen innebærer et brudd på tidligere vedtatte prinsipper om at kommunen har ansvar for smitteverntiltak mens staten har tatt ansvar for de økonomiske konsekvensene.

Dette medlem er uenig i at kommunene skal bidra med medfinansiering i næringsrettede ordninger som skal kompensere enkeltbedrifter for tap som følge av koronapandemien. Dette medlem understreker at kommunene allerede er i en ressursmessig krevende situasjon som følge av covid-19. I motsetning til staten har ikke kommunene mulighet til å vesentlig øke sine inntekter for å dekke uforutsette utgifter. Kommunal medfinansiering vil derfor kunne gå på bekostning av kommunal tjenesteleveranse, og det er helt urimelig.

Slik ordningen er innrettet, vil det ikke være likebehandling av lokalt næringsliv i hele landet, da utforming av ordningen er delegert til den enkelte kommune. Samordning av søknadsbehandlingen vil også bety at arbeidet organiseres slik at man lettere avdekker eventuelle forsøk på å misbruke ordningen. En slik ordning vil også være tidkrevende og vanskelig for den enkelte bedrift å sette seg inn i, og ressurskrevende for kommunen å følge opp både økonomisk og faglig. Verken næringslivet, de nasjonale eller lokale myndigheter er tjent med at ekstra ressurser nå brukes til oppfølging av en kompensasjonsordning fordi den har en unødvendig komplisert innretning.

Dette medlem understreker at krav om lokal medfinansiering dessuten vil gi kommunene et insentiv til ikke å iverksette lokale smitteverntiltak, noe som kan ha negative økonomiske effekter fordi man da blir ansvarlig for å administrere en ordning hvor man i tillegg må bidra med finansiering. Prinsippet om at det er statens ansvar å iverksette bedriftsrettede kompensasjonsordninger, må opprettholdes. Dette medlem går derfor mot denne ordningen.

Arbeids- og sosialdepartementet

Dette medlem mener regjeringens forslag om å utfase de fleste av de sosiale ordningene Stortinget vedtok i mars, er sterkt kritikkverdig. Det er positivt at summen av utgifter i forbindelse med virusutbruddet har blitt betraktelig lavere enn Stortinget har bevilget. I lys av dette stiller dette medlem seg helt uforstående til at de sosiale ordningene skal avvikles mens det fremdeles er oppblomstring av smitte i Norge og fare for flere nedstengninger, permitteringer og oppsigelser.

Dagpenger

Dette medlem peker på at arbeidsledige og permitterte går nok en usikker periode i møte. Hvis de midlertidige dagpengesatsene oppheves fra og med 1. januar 2021, slik regjeringen har foreslått, vil det medføre store inntektstap for permitterte og arbeidsløse.

Dette medlem påpeker at å bli permittert og måtte over fra lønnsinntekt til dagpenger utgjør et økonomisk tap som kan tilsvare flere tusen kroner per måned for den enkelte. Dette medlem påpeker at regjeringens forslag om å fjerne den forhøyede satsen på dagpenger fra 1. januar 2021 vil kunne medføre at enkeltpersoner og familier rammes hardt økonomisk, og går mot dette forslaget.

Dette medlem er positiv til den foreløpige videreføringen av opphevingen av ventetid på tre dager før dagpengeutbetalingen, men mener denne ikke kan avvikles 1. januar.

Dette medlem mener nedsettelsen av krav til minsteinntekt og redusert krav til tapt arbeidstid for rett til dagpenger har sikret økonomien til flere permitterte og sørget for at også personer med de laveste inntektene har hatt noe å leve av gjennom krisen. Dette medlem mener det er galt å avvikle disse vilkårene nå, og foreslår derfor å videreføre dem.

Dette medlem viser til de midlertidige reglene for graderte dagpenger i jordbruk mv. og de midlertidige reglene for permitterte faglærte fra tredjeland. Dette medlem mener dette fortsatt er viktig for å sikre arbeidskraft i jordbruket og dagpengerettigheter også for personer med faglærttillatelse.

Selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Dette medlem viser til at den midlertidige stønadsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere har medført økonomisk forutsigbarhet for disse gruppene gjennom koronakrisen. Det er fremdeles oppblomstring og risiko for ytterligere oppblomstring i koronasmitten. Det gir stor økonomisk usikkerhet for mange selvstendig næringsdrivende og frilansere, som fremover fremdeles vil mangle eller ha betydelig redusert inntektsgrunnlag. Dette medlem er derfor positiv til at flertallet har gått tilbake på å avvikle denne ordningen nå, men mener satsen i ytelsen ikke kan reduseres.

Dette medlem peker på at det i en krisesituasjon ikke bør gambles med lærlingeplasser i en fortsatt svært krevende økonomisk situasjon for mange bedrifter. Den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger kan også være med på å sikre flere lærlingeplasser fremover, da noe av risikoen for arbeidsgiver tas ned. Den bør videreføres for nye tilfeller.

AAP

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at de midlertidige koronatiltakene om forlengelse av stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger skal opphøre fra 1. november 2020. Dette medlem viser til at arbeidsmarkedet har vært tøffere gjennom koronakrisen, og at forutsigbarhet gjennom sosiale ordninger har vært nødvendig for å sikre trygghet for arbeidssøkere. Dette medlem vil understreke at økonomiske bekymringer ikke vil motivere i jobbsøkerprosessen, men vil kunne ha motsatt effekt. Dette medlem påpeker at syke mennesker med behov for oppfølging gjennom tiltak og behandling har behov for økonomisk trygghet, særlig i en tid hvor oppfølgingen har stoppet opp. Dette medlem mener det er for tidlig å fase ut disse ordningene, og foreslår å forlenge dem.

Øvrig

Dette medlem viser til regjeringens forslag om en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stenging av skole eller barnehage. Dette medlem støtter dette forslaget, men vil påpeke viktigheten av ordninger som medfører at syke barn kan holdes hjemme, og ikke sendes i barnehage eller skole, og at disse ordningene må vedvare gjennom hele koronapandemien.

Barne- og familiedepartementet

Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblemer. Det er grunn til å frykte at det har blitt mer vold i hjemmene under koronakrisen, og krisesentrene er fortsatt svært bekymret for situasjonen. Et viktig tiltak for å nå ut til flere voldsutsatte er utvikling av en chattetjeneste tilknyttet Vold- og overgrepslinjen. På denne måten vil voldsutsatte ha to handlingsalternativer, hvorav det ene er lydløst. Dette er spesielt aktuelt nå under covid-19, hvor mange voldsutsatte ikke har det naturlige «frirommet» til å ringe etter hjelp. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 1,8 mill. kroner i øremerkede midler til Krisesentersekretariatet for utvikling av en slik chattetjeneste.

Nærings- og fiskeridepartementet

Dette medlem registrerer at regjeringen vil innføre en mer målrettet kompensasjonsordning for reiselivet, men stiller seg uforstående til at det ikke foreligger et forslag til utforming av ordningen nå, ettersom den ordinære kompensasjonsordningen allerede er avviklet. Dette medlem imøteser en sak om ordningens innretning, og vil fremme sine forslag i den anledning.

Dette medlem mener regjeringens næringslivssatsing er utilstrekkelig som helhet, og i tillegg helt feilrettet hva gjelder grønn omstilling og industri. Dette medlem viser til sine forslag og merknader i Innst. 360 S (2019–2020).

Samferdselsdepartementet

Dette medlem er positiv til at det bevilges 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene for kompensasjon for bortfall av inntekter fra kollektivtrafikken, men forventer ytterligere bevilgninger fremover for å sikre forutsigbarhet, opprettholdelse og styrking av kollektivtilbudet i tiden som kommer.

Dette medlem viser til at etterslepet på vedlikehold på fylkesveiene er enormt, og viser til at KS og NHO ber regjeringen prioritere vedlikehold av fylkesveier framover, fordi fylkesveiene er svært viktige for nærings- og samfunnsliv landet over. Det er derfor all grunn til å øke vedlikeholdstakten på fylkesveier både fordi det er svært viktig for næringslivet og fordi det er et godt motkonjunkturtiltak. Dette medlem er derfor enig med flertallets forslag om å øke tilskuddet til vedlikehold av fylkesveier med 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Nord-Norge er blitt hardt rammet av innskrenkningene i Hurtigrutens tilbud. Det er nå bare to båter som trafikkerer kysten. For lokalsamfunn langs Nord-Norge-kysten er Hurtigruten et nødvendig kommunikasjonstilbud. Kutt i trafikkfrekvensen gir store konsekvenser for transport av gods og et stort inntektstap for speditører, kommuner og havner. Samtidig reduseres reisetilbudet for kystbefolkningen, som allerede er rammet av reduserte flytilbud.

Dette medlem viser til at mange av de midlertidige skatte- og avgiftsendringene og kompensasjonsordningene har vært avgjørende, men ikke tilstrekkelig, for at drosjeeiere har kunnet holde virksomheten gående. Når disse nå er utfaset eller vil utfases, vil det føre til en svært krevende høst økonomisk for løyvehaverne. Drosjene har en samfunnskritisk funksjon, og sjåførene har hatt en utsatt posisjon, samtidig som de har vært hardt rammet av konsekvensene av smitteverntiltakene. Dette medlem foreslår at drosjenæringen sikres en kompensasjonsordning.

Dette medlem vil påpeke at det med lavprisselskapenes inntog i norsk luftfart har skjedd en klar utvikling i retning av dårligere kår for de ansatte. Lønns- og arbeidsforhold har blitt satt under press gjennom mange, kreative metoder – som oppsplitting i underselskaper, outsourcing, innleid personell, utflagging osv. At luftfarten generelt bidrar med store klimagassutslipp til tross for mer energisparende teknologi og noe innblanding av biodrivstoff, er et velkjent faktum. Dette medlem fremmer derfor forslag om en rekke vilkår for statsstøtte til luftfartsnæringen.

Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 360 S (2019–2020) bevilget 4,3 mrd. kroner i ekstraordinær støtte til Avinor, uten å ha en klar begrunnelse eller klare beregninger for tilskuddets størrelse. Dette medlem viser til at om lag halvparten av tilskuddet så langt har blitt tildelt Avinor, men at Samferdselsdepartementet ennå ikke kan forelegge anslag på tilskuddsbehov i svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem mener Stortinget ikke kan bevilge så store summer til dette formålet uten et klart kunnskapsgrunnlag å vurdere bevilgningen på, og foreslår derfor å redusere bevilgningen med 1 mrd. kroner.

Finansdepartementet

Dette medlem viser til at den omfattende støtten til næringslivet i 2020 har blitt gitt uten krav til å begrense utbytteutbetalinger, oppsigelser, eller andre sosiale vilkår.

Dette medlem viser til at EU-kommisjonen har anbefalt land å ikke gi statsstøtte til selskaper som er tilknyttet skatteparadis, herunder selskaper som:

  • er skattemessig hjemmehørende i land som er oppført på EUs svarteliste over skatteparadiser

  • er direkte eller indirekte kontrollert av aksjonærer i land på svartelisten

  • direkte eller indirekte kontrollerer datterselskaper eller eier virksomheter som er permanent etablert i land på svartelisten

  • deler eierskap med virksomheter i land på svartelisten

Det bør være et ufravikelig prinsipp at selskaper som mottar støtte fra den norske staten, også skal betale sin rettmessige skatt i Norge. Dette medlem mener videre at åpenhet om selskapers struktur og eierskap må være en forutsetning for å motta ekstraordinær statsstøtte.

Dette medlem mener den midlertidige opphevingen av flypassasjeravgiften ikke bør videreføres, og går mot flertallets forslag på dette punktet.

Dette medlem mener kompensasjonsordningen for næringslivet har hatt for snevert nedslagsfelt på grunn av egenandel og minstebeløp for å ha krav til støtte, samt kostnadsdefinisjoner som har avskåret flere bransjer fra å motta støtte gjennom ordningen.

Dette medlem peker på at redusert lav sats på merverdiavgift i utgangspunktet er et lite treffsikkert virkemiddel for næringsstøtte. Siden øvrig kompensasjon til næringer som er omfattet av lav sats på merverdiavgift per i dag ikke er tilstrekkelig, støtter dette medlem likevel flertallets forslag om en videreføring av redusert sats ut året.

Dette medlem viser til at blant annet drosjeeiere har fått mangelfull kompensasjon på grunn av avkortinger i kompensasjonsordningen for næringslivet, og peker på at denne næringen vil nyte godt av redusert lav merverdiavgift også fremover.

Følgende tabell viser dette medlems forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag:

Sak

Mill. kr.

Kapittel

Post

Utgifter

Økt tilskudd til Kulturrådet

30

320

1

Utvidet tilskudd til ordningen for desentraliserte kulturbygg

100

322

(NY) 72

Utvide rammen for kompensasjonsordningen for kulturlivet

700

325

77

Opprette ordning for kompetansehevende tiltak innen kultur

7

325

77

Omstilling i distriktene

100

553

65

Øremerket tilskudd til oppfølging av sårbare barn og familier, inkludert barnevern og krisesentre, i kommunene

50

571

60

Skjønnstilskudd til kommunene

2000

571

64

Ekstraordinær pott til vedlikehold av bygg og anlegg

200

576

60

Krisesentersekretariatet. Utvikling av chattetjeneste i Vold- og overgrepslinjen. Øremerkes

1,8

840

21

Videreføre redusert krav til minsteinntekt og arbeidstidsreduksjon for nye tilfeller

14

2541

70

Videreføre midlertidige regler for graderte dagpenger i jordbruk mv.

2,3

2541

70

Videreføre stønadsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere med samme sats som tidligere (80 pst.)

50

2543

70

Videreføre stønadsordning for lærlinger for nye tilfeller

2

2543

71

Videreføre forlengelser av stønadsperioden for AAP

125

2651

70

Sum utgifter

3382,1

Sak

Mill. kr. påløpt

Mill. kr. bokført

Kapittel

Post

Inndekninger

Kompensasjon for lokale smittevernsutbrudd

200

200

553

67

Tilskudd til Avinor

1000

1000

1315

70

Reduksjon i utgifter til uføretrygd pga. forlengelse AAP

25

25

2655

70

Ikke forlenge fritak for flypassasjeravgift

170

85

5561

70

Sum inndekninger

1395

1310

Sum utgifter – inndekninger

1987,1

2072,1

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning som sørger for at de studentene som har inntektsbortfall mellom 16. juni og 31. desember 2020, får nyte godt av samme ordning med ekstralån og konvertering til stipend som gjaldt for studentene våren 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for kulturlivet videreføres med samme innretning som i dag.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et eget forslag til kompetansehevende tiltak som kan være tilgjengelige for kulturaktører.»

«Stortinget ber regjeringen raskt sikre at nye, klare prosjekter som sorterer under ordningen for desentralisert ordning for kulturbygg, får støtte, i henhold til ny ramme for ordningen for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen garantere at de midlertidige dagpengesatsene forlenges så lenge faren for permitteringer og oppsigelser på grunn av covid-19 og smitteverntiltak vedvarer.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige opphevingen av ventetid på tre dager før dagpengene utbetales også etter 1. januar 2021.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige nedsettelsen av krav til minsteinntekt til 0,75 G også for nye tilfeller.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge det reduserte kravet til tapt arbeidstid til 40 pst. også for nye tilfeller.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre de midlertidige regler for graderte dagpenger i jordbruk mv. og de midlertidige reglene for permitterte faglærte fra tredjeland.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere med samme sats som tidligere.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger også i nye tilfeller.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre tiltakene i den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19 som omhandler mottakere av arbeidsavklaringspenger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre Nord-Norge bedre tilbud fra Hurtigruten, økt til minst det dobbelte av antall avganger under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av høsten 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at drosjenæringen sikres en kompensasjonsordning uten minstebeløp og krav til egenandel, enten som en del av den nye reiselivsordningen eller en egen bransjespesifikk ordning.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om at det skal være hele og faste stillinger med direkte ansettelse i flyselskapet.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om at det skal være tydelige hjemmebaseregler som klart definerer arbeidsgiveransvaret.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om at det ikke skal godtas bekvemmelighetsflagg.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om økning av innblandingskravet fra 0,5 pst. til 1 pst. avansert biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskaper som er skattemessig hjemmehørende i land som er oppført på EUs svarteliste over skatteparadiser, er direkte eller indirekte kontrollert av aksjonærer i land på svartelisten, direkte eller indirekte kontrollerer datterselskaper eller eier virksomheter som er permanent etablert i land på svartelisten, eller deler eierskap med virksomheter i land på svartelisten, avskjæres fra all statlig koronarelatert støtte som kompensasjons- og garantiordninger.»

«Stortinget ber regjeringen kreve at alle selskaper som mottar koronarelatert statlig støtte, utviser full åpenhet om alle reelle eiere og selskapsstruktur.»

1.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at effektene av smitteutbruddet fremdeles er store, og at det ennå er stor usikkerhet om framtidsutsiktene til norsk økonomi og økonomien til våre nærmeste handelspartnere. Selv om det er lempet på de mest inngripende smitteverntiltakene, og det er tegn til bedring i økonomien, er viktig at staten fremdeles bidrar med trygghet og forutsigbarhet for både næringslivet og privatpersoner.

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt en svært kostbar og lukrativ tiltakspakke for oljebransjen – en pakke som dessuten innebærer en enorm økonomisk risiko. Til sammenligning trappes tiltakene for Fastlands-Norge nå kraftig ned. Dette medlem mener det er nødvendig å forlenge flere av ordningene for privatpersoner og bedrifter på fastlandet og avvente hvordan virusspredningen arter seg utover høsten.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett for 2021 vil fremme forslag om omstilling av økonomien i en mer grønn retning. I behandling av Prop. 142 S (2019–2020) har vi kun forholdt oss til forslag knyttet til eksisterende ordninger som avvikles, samt andre forhold til arbeidsmarkedet.

Følgende tabell viser oppsummering av dette medlems forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag:

Kap.

Post

Formål

Prop. 142 S

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

325

Allmenne kulturformål

77

Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet

5 020 000

5 320 000 (+300 000)

1320

Statens vegvesen

65

Tilskudd til fylkesveier

91 500

491 500 (+400 000)

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

70

Tilskudd til støtteberettigete virksomheter

7 030 000

8 430 000 (+1 400 000)

1800

Olje- og energidepartementet

73

Ekstraordinært tilskudd til ONS

21 000

0 (-21 000)

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend

8 591 047

9 457 147 (+866 100)

2541

Dagpenger

70

Dagpenger

46 149 000

46 365 300 (+216 300)

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

70

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere

1 400 000

1 610 000 (+210 000)

71

Stønad til lærlinger

153 000

155 000 (+2 000)

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger

30 030 000

30 080 000 (+50 000)

Sum utgifter

2 015 163 413

2 018 586 813 (+3 423 400)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

1 728 655 264

1 728 655 264 (0)

Sum netto

286 508 149

289 931 549 (+3 423 400)

Kunnskapsdepartementet

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50

Dette medlem viser til at studenter er en gruppe som er hardt rammet av koronasituasjonen. Svært mange studenter er avhengige av deltidsarbeid for å finansiere sitt livsopphold, og da Norge stengte ned, fikk de fleste andre grupper særlige tilskuddsordninger. Mens nesten all støtte ble gitt som tilskudd, fikk studentene tilbud om et ekstralån, riktignok med mulighet til delvis omgjøring til stipend. Dette medlem mener at det offentlige burde komme denne gruppen til unnsetning med tilskudd i form av stipend i stedet for lån, og foreslår at studenter som kan dokumentere inntektsbortfall fra 1. juli og frem til 31. desember 2020, skal få omgjort sine ekstraordinære lån til stipend.

Dette medlem viser til at det også er en annen gruppe studenter som ble hardt rammet, og det er utenlandsstudenter som ikke fikk tatt eksamen på grunn av virusutbruddet. Også denne gruppen er foreslått støttet med lån. Dette medlem fremmer forslag om at også denne gruppen støttes med stipend.

Dette medlem foreslår derfor at kap. 2410 post 50 økes med totalt 866,1 mill. kroner. Dette omfatter 2,1 mill. kroner for å omgjøre til stipend ekstralån gitt til utenlandsstudenter som fikk utsatt eksamen pga. virusutbruddet, og 864 mill. kroner for å omgjøre til stipend ekstralån gitt studenter for inntektsbortfall på grunn av virusutbruddet.

Kulturdepartementet

Kap. 325 Allmenne kulturformål, post 77

Dette medlem viser til at kultursektoren fremdeles er svært hardt rammet av smittevernsrestriksjoner. Kompensasjonsordningene har vært viktige for å unngå konkurser og varig skade på kulturlivet. Selv om det har vært eksempler på at kompensasjonsordningen i noen tilfeller har gitt arrangører større overskudd enn normalt, er det for tidlig å fjerne kompensasjonen for tiltak planlagt etter 12. mars 2020.

Mange arrangører planla aktivitet for høsten på et tidspunkt hvor utsiktene for gjennomføring var langt lysere enn i dag. Det har vært en utbredt oppfatning at det har vært gode muligheter for å få til større arrangementer etter hvert, noe som gjenspeiles blant annet i regjeringens egne formuleringer som at «arrangementer for over 500 personer vil være forbudt frem til 1. september».

Hvis arrangørene lider store økonomiske tap som ikke kompenseres på grunn av dette, risikerer vi at bransjen blir svært risikoavers med tanke på å planlegge aktivitet hvis mulighet for gjennomføring avhenger av smittepresset i samfunnet. Dette medlem foreslår derfor at kompensasjonsordningen for avlyste arrangement ikke kun forbeholdes aktivitet planlagt før 12. mars 2020, og vil oppfordre departementet om at ordningen innrettes slik at det ikke gis tilskudd som fører til store overskudd for støttemottakere.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 325 post 77 med 300 mill. kroner.

Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet, post 70

Dette medlem vil understreke at svært mange bedrifter fortsatt går en usikker fremtid i møte. Det finnes mange små bedrifter som ikke tilhører bransjer med tydelige talerør eller ressurser til å drive politisk påvirkningsarbeid. Selv om man ikke er del av en stor bransje, gjør det ikke disse bedriftene mindre verdifulle. Mange av dem er livsverk som har tatt årevis å bygge opp, andre er arbeidsplasser for folk som ikke ellers ville passet inn i arbeidslivet, noen er kanskje på dørstokken til gjennombrudd som kan skape det neste industrieventyret. Ingen vet hvordan smittepresset denne høsten og vinteren blir, men akkurat nå peker pilene i feil retning både i Norge, og ikke minst i utlandet. Dette er ikke tiden for å dra inn livbøyene. Vi må slå ring om disse bedriftene og arbeidsplassene slik at de får mulighet til å ri av stormen og igjen bli netto bidragsytere i samfunnet. Selv om den generelle kompensasjonsordningen også treffer noen bedrifter som ville klart seg uansett, er det nødvendig med en ordning som favner bredere enn bransjespesifikke ordninger. Dette medlem foreslår derfor at den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet videreføres ut året med en kompensasjonsgrad på 70 pst. I tillegg til kravene i den gamle kompensasjonsordningen skal det stilles krav om at mottagere må offentliggjøre reelle eierforhold. Selskap med morselskap i skatteparadiser utelukkes fra ordningen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 1634 post 70 med 1,4 mrd. kroner. En tilsvarende provenyeffekt må påregnes for 2021. Ordningen vil gjøre at deler av behovet som tiltakspakken for reiselivet skal dekke, allerede er ivaretatt, og slik redusere kostnaden ved denne.

Kap. 2541 Dagpenger, post 70 og kap. 2543 post 71 Stønad til lærlinger

Dette medlem viser til at en rekke mennesker ble permittert eller sagt opp i forbindelse med virusutbruddet. Situasjonen ble svært vanskelig for mange, og de vanlige velferdsordningene strakk ikke til i dette ekstraordinære tilfellet. Vi kan ikke vite om økonomien forbedres eller forverres utover høsten. Dette medlem mener at det er for tidlig å avvikle særordningene som ble etarblert som økonomiske sikkerhetsnett for dem som mistet arbeidet på grunn av pandemien.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å videreføre støtteordningen for lærlinger, videreføre ordningen med lempede krav til arbeidstidsreduksjon, videreføre lempede krav til minsteinntekt og videreføre adgang til dagpenger for permitterte faglærte tredjelandsborgere.

Dette medlem viser videre til at studenter som avslutter sin utdannelse nå, er en særlig utsatt gruppe. Arbeidsmarkedet er vanskelig, og SSB rapporterer om 3,5 pst. færre jobber enn på samme tid i fjor. Samtidig er flere arbeidsledige, og det er hardere konkurranse om de jobbene som finnes. SSB rapporterer at 30 pst. av nedgangen i lønnsmottakere er å finne i gruppen under 25 år. Nyutdannede studenter har vanligvis ikke tilgang til dagpenger og står som regel helt uten et sikkerhetsnett hvis de ikke finner jobb rett etter endt utdanning. Dette skaper både store økonomiske problemer for nyutdannede, og bekymring for svært mange studenter som er i ferd med å avslutte en utdannelse. For å skape trygghet for denne gruppen foreslår dette medlem å etablere en ordning med dagpenger for studenter etter modell av hvordan nylig dimitterte kan få dagpenger. Dette medlem har ikke mottatt kostnadsoverslag for dette tiltaket, og har derfor skjønnsmessig foreslått bevilget 200 mill. kroner til dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med dagpenger for studenter etter modell av ordningen for personer som nylig er dimittert etter førstegangstjeneste.»

Dette medlem foreslår å øke bevilgningene under kap. 2541 post 70 Dagpenger med 216,3 mill. kroner, og under kap. 2543 post 71 Stønad til lærlinger med 2 mill. kroner.

Kap. 2543 post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dette medlem foreslår videre å videreføre ordningen for stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere på dagens nivå. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skaper store verdier og er viktige for det norske arbeidslivet, ikke minst i kultursektoren. For å unngå at små foretak må legges ned og verdifulle kunnskapsmiljøer forvitrer, samt sosiale hensyn til den berørte gruppen, er det nødvendig å videreføre denne ordningen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene under kap. 2543 post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere med 210 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger, post 70

Dette medlem foreslår å videreføre arbeidsavklaringspenger for dem som er avklart mot arbeid ut året. Dette er en gruppe som vil ha vanskelig med å komme inn på arbeidsmarkedet i den nåværende situasjonen, og det er nødvendig å sikre denne gruppen inntekt til livsopphold.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene under kap. 2651 post 70 Arbeidsavklaringspenger med 50 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom, post 70 Grunnpensjon

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes tidligere alternative statsbudsjett, hvor det har vært fremmet forslag om å øke pensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner. I svar fra departementet går det frem at det ikke vil være mulig å implementere en slik endring før 1. januar 2021. Dette medlem vil derfor komme tilbake til dette forslaget i alternativt statsbudsjett for 2021.

Samferdselsdepartementet

Kap. 1320 Statens vegvesen post 65

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne gjennom flere år har prioritert vedlikehold og sikring av rasutsatte veier. I likhet med flertallet ser dette medlem det som formålstjenlig å øke satsingen på dette nå, ikke minst i lys av at det er økt tilgang på arbeidskraft.

Dette medlem foreslår derfor at kap. 1320 post 65 økes med 400 mill. kroner.

Finansdepartementet

Kap. 5561 Flypassasjeravgift, post 70

Dette medlem viser til at mens Europa har benyttet koronapandemien til å innføre nye tiltak og reguleringer som styrker klimaarbeidet, har regjeringen gitt lettelser i flyavgiftene. Dette medlem ser det som et skritt i riktig retning at regjeringen i Prop. 142 S (2019–2020) foreslo å gjeninnføre denne, og støtter ikke flertallets beslutning om å likevel videreføre denne avgiftslettelsen.

Kap 5521 Merverdiavgift, post 70

Dette medlem viser til at den laveste satsen for merverdiavgift i tiden etter virusutbruddet har vært redusert fra 12 pst. til 6 pst. Dette tiltaket har vært iverksatt fordi det treffer bransjer som har vært særlig utsatt, f.eks reiseliv og kultur. Dette medlem støtter forliket om å videreføre lav sats på 6 pst. ut året. Dette har ikke provenyvirkning i 2020.

Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 post 73 Ekstraordinært tilskudd til ONS

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår ekstraordinært tilskudd på 21 mill. kroner til oljebransjens årlige messe ONS. Som mange andre har oljebransjen vært nødt til å avlyse sin årlige messe, men dette er langt fra den eneste messen eller konferansen som er avlyst. På Norges Varemesse er flertallet av høstens arrangementer avlyst, og siden koronapandemien rammet, har det vært et ras av avlysninger av konferanser, messer og andre arrangementer. Ikke mange andre har samme økonomiske evne til å tåle tapene dette innebærer som oljebransjen. Dette medlem er derfor grunnleggende uenig i at det skal opprettes spesielle ordninger for den delen av eventbransjen som er tilknyttet oljesektoren.

Dette medlem foreslår derfor at kap. 1800 post 73 reduseres med 21 mill. kroner.

1.2.7 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt er opptatt av at regninga fra koronapandemien må fordeles rettferdig, og viser til at Rødt i juni la frem sitt eget koronaprogram med en lang rekke kraftfulle tiltak for å få folk i jobb, for å få ulikheten og utslipp ned, og for å ruste opp samfunnsberedskapen på mange områder. Dette medlem viser til at Rødt gjennom hele koronaperioden har jobbet hardt for å sikre bedre inntektssikring for vanlige arbeidsfolk, for lærlinger og for personer som står utenfor arbeidslivet, men at regjeringen i denne proposisjonen velger å trekke tilbake – enten fra 1. november eller fra nyttår – alle de midlertidige forbedringene som stortingsflertallet fikk vedtatt i vår. Skal vi bevare dugnadsånden gjennom krisa, kan vi etter dette medlems mening ikke be dem som har mista jobben om å betale den høyeste prisen. Dette medlem viser til at også LOs leder mener det er uakseptabelt å ikke videreføre ordningene i en situasjon der arbeidsløsheten fortsatt er skyhøy, og mener at følgene av regjeringas innstramminger vil være å kaste titusenvis av mennesker og deres familier ut i usikkerhet og fattigdom.

Dette medlem mener det vil være nødvendig å videreføre forbedringene som nå reverseres, også utover i 2021, og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av neste års statsbudsjett. Dette medlem viser videre til Rødts bevilgningsforslag og til merknadene under de enkelte kapitlene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette medlem viser til at den økonomiske situasjonen for kommunene og fylkeskommunene har blitt satt under et svært hardt press under koronapandemien, og at KS har pekt på at dette kommer på toppen av mange år med underfinansiering, noe som har gjort at sektoren hadde hatt lite å gå på da krisa inntraff. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020, der Rødt styrket kommunesektorens økonomi kraftig.

Dette medlem viser til at regjeringen viser til anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2020 om at lavere pris- og lønnsvekst enn anslått ville gi kommunesektoren en besparelse på 9,1 mrd. kroner i 2020, men at begge disse anslagene nå er høyere. Dette medlem forventer at regjeringen kompenserer kommunene og fylkeskommunene fullt ut for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.

Arbeids- og sosialdepartementet

Dette medlem viser til at Rødt gjennom flere runder med krisepakker dette året har arbeidet hardt for å bedre inntektssikringsordningene for arbeidstakere, særlig for de lavtlønte og for personer med usikker tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem mener det har vært viktig for svært mange at nedre inntektsgrense for å kvalifisere til dagpenger ble redusert til 0,75 G, og viser til at det har bidratt til at over 17 000 personer har mottatt dagpenger i løpet av året, som ellers ikke ville gjort det. Dette medlem mener det er feil å heve denne inntektsgrensen igjen fra 1. november for nye mottakere, slik regjeringen foreslår, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 2 mill. kroner for å forlenge det reduserte inntektskravet, i første omgang ut året, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre det reduserte minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger ut året.»

Dette medlem viser til at det ligger en grov urettferdighet i at forbedringene Stortinget har vedtatt i dagpengeregelverket, kun gjelder for personer som mistet jobben etter at krisen brøt ut, men ikke for de som allerede var arbeidsløse. Dette medlem viser til arbeids- og sosialministerens svar i Dokument nr. 15:2520 (2019-2020), der det framkommer at nesten 3 av 10 dagpengemottakere i august mottok dagpenger etter ordinære regler, og at det utgjorde 44 200 personer. Dette medlem mener dette helt unødig skaper et A- og B-lag blant de arbeidsløse, og viser til at Rødt ved behandlingen av årets krisepakker har kjempet for at det skal gjelde mest mulig like rettigheter for samtlige arbeidsløse. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der det bevilges 134 mill. kroner for å øke kompensasjonsgraden til 80 pst. opp til 3 G for alle arbeidsløse, også de som allerede var arbeidsløse da krisa brøt ut, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle dagpengemottakere får en kompensasjonsgrad på 80 pst. av inntekt opp til 3 G, med virkning fra 1. oktober 2020.»

Dette medlem viser til Stortingets vedtak om å forlenge dagpengeperioden for dagpengemottakere som hadde 19 eller færre uker igjen ved utgangen av juni 2020, til 31. oktober 2020, og at regjeringen i proposisjonen ikke foreslår en ytterligere forlengelse. Dette medlem viser til at dette vil få som konsekvens at rundt 10 000 langtidsarbeidsløse vil miste retten til dagpenger fram mot nyttår dersom det ikke vedtas en forlengelse av den maksimale stønadsperioden. Tall fra Nav viser også at ytterligere 15 000 langtidsledige vil gå over maksimal stønadsperiode i løpet av første halvår av 2021. Dette medlem mener dette er uakseptabelt, og at det i en situasjon der ledigheten fortsatt er langt over normale nivåer, er særskilt viktig at inntektssikringsordningene utvides slik at konsekvensene i form av økt fattigdom begrenses. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der det settes av 220 mill. kroner for å forlenge dagpengeperioden for denne gruppen ut året, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge stønadsperioden ut året for dagpengemottakere som hadde 19 eller færre uker igjen av dagpengeperioden ved utgangen av juni 2020.»

Dette medlem viser til at dagens regelverk, der delvis permitterte mister retten til dagpenger dersom de arbeider mer enn 60 pst., fører til manglende fleksibilitet både for arbeidsgivere og arbeidstakere, og at det er til hinder for at arbeidstakere innen f.eks. hotell- og restaurantbransjen kan jobbe så mye som de ellers kunne gjort. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der bevilgningen økes med 3 mill. kroner for å tillate at permitterte kan arbeide opp mot 80 pst. av opprinnelig arbeidstid uten å miste retten til dagpenger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for dagpenger, slik at dagpenger først faller bort når arbeidsmengden overstiger 80 pst. av vanlig arbeidstid.»

Dette medlem viser til at regjeringen fra 1. november 2020 foreslår å reversere endringen som ga permitterte faglærte fra tredjeland rett til dagpenger. Dette medlem mener det er urimelig at arbeidstakere som ikke har anledning til å søke annet arbeid, skal fratas all inntekt, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 2,3 mill. kroner til å forlenge dette unntaket ut året.

Dette medlem viser til at regjeringen allerede fra 1. september 2020 reduserte antall dager med full lønn for nye permitterte fra 20 til 10 dager. Dette medlem viser videre til at Rødt har støttet at arbeidsgivere midlertidig har fått redusert antall dager med lønnsplikt ved permittering, men mener at det er riktig at staten i en mellomfase bidrar med full lønn i 10 dager ut over bedriftenes periode med lønnsplikt, for å hindre at inntektsbortfallet for permitterte blir så brått som regjeringen legger opp til i sitt forslag. Antallet dager med lønnsplikt bør etter dette medlems mening igjen økes til 15 dager, med virkning fra 1. juli 2021.

Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag der bevilgningen økes med 42 mill. kroner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med full lønnskompensasjon i 20 dager ut året, slik at staten fra 1. september 2020 dekker full lønn i 10 dager i tillegg til bedriftenes lønnsplikt på 10 dager.»

«Stortinget ber regjeringen øke bedriftenes lønnsplikt ved permittering til 15 dager, med virkning fra 1. juli 2021.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle stønadsordningen for selvstendige næringsdrivende og frilansere for nye mottakere fra 1. november 2020, men at det i den inngåtte avtalen med Fremskrittspartiet foreslås å videreføre ordningen ut året med redusert kompensasjonsgrad.

Dette medlem viser til at ordningen har sikret at et stort antall mennesker, blant annet innen kultursektoren, har blitt sikret et minimum av inntekt når store deler av oppdragsmengden har falt bort på grunn av myndighetenes smittevernsrestriksjoner. Dette medlem mener at ordningen bør videreføres til aktiviteten har kommet seg opp på et normalt nivå, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 210 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å forlenge ordningen ut året med 80 pst. kompensasjonsgrad, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året med 80 pst. kompensasjonsgrad.»

Dette medlem viser til at Rødt tidlig prioriterte å ta kampen for å gi inntektssikring til alle lærlingene som brått ville stått helt uten inntekt da de ble permittert, og at opprettelsen av denne nye ordningen har ført til at 3 200 lærlinger fram til august har mottatt i snitt drøyt 25 000 kroner i stønad. Fortsatt er over 500 lærlinger permittert, og det er etter dette medlems mening ikke riktig å fjerne ordningen igjen for nye mottakere, slik regjeringen foreslår i proposisjonen. Dette medlem mener det er svært viktig at lærlinger ikke får unødig store økonomiske problemer av at lærlingperioden blir avbrutt på grunn av pandemien, og mener derfor at kompensasjonsgraden for lærlinger burde vært høyere, og at ordningen i første omgang bør forlenges for nye mottakere fra 1. november 2020 og ut året. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der bevilgningen til lærlinger økes med 11 mill. kroner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for lærlinger også for nye tilfeller ut året, samt fra 1. november 2020 gi full kompensasjonsgrad for alle permitterte lærlinger for inntekt opp til 3 G.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at de midlertidige forlengelsene av stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger skal opphøre fra og med 1. november 2020. Dette medlem mener disse bør forlenges ut året, og viser til Rødts bevilgningsforslag, der bevilgningen til arbeidsavklaringspenger økes med 100 mill. kroner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre de midlertidige forlengelsene av stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger ut året.»

Nærings- og fiskeridepartementet

Dette medlem mener det fortsatt trengs statlige investeringsmidler for å sikre norsk industri. Så lenge det finnes samfunnsnyttige oppdrag, ledig kapasitet og folk uten jobb, må staten stille opp. Arbeidet med å gjøre norsk industri mer miljøvennlig og rustet for framtida må gjøres kontinuerlig. Det trengs en aktiv politikk for nasjonal industriell selvberging. Koronasituasjonen har vist oss hvor viktig det er å ha industri som kan forsyne Norge med mest mulig av det vi er avhengige av. Regjeringa har etter dette medlems mening vært for naive i sin tro på frihandel og for passive i næringspolitikken over lang tid. Ved å ikke sikre norsk industri settes framtidas miljøvennlige arbeidsplasser på spill.

Dette medlem mener det trengs en aktiv politikk for nasjonal industriell selvberging, og at situasjonen viser oss hvor viktig det er å ha industri som kan forsyne Norge med mest mulig av det vi er avhengige av. Regjeringa har etter dette medlems mening vært for naive i sin tro på frihandel og for passive i næringspolitikken over lang tid. Dette medlem mener Norge nå må sikre at eksisterende industriarbeidsplasser hjelpes over kneika, bygge opp ny industri, og gi bedriftene som permitterer, lov til å fortsette med kompetanseheving og omstilling.

Dette medlem vil poengtere at ved å ikke sikre norsk industri settes framtidas miljøvennlige arbeidsplasser på spill. Norge har behov for å kondemnere utrangerte offshorefartøy. Norge trenger mange flere lav- og nullutslippsferger framover. Det ble i vår bevilget midler til et kystgående forskningsfartøy i nord, men det er etter dette medlems mening også behov for et slikt fartøy i sør, og dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 150 mill. kroner til dette formålet. Prosjektet er byggeklart, og trenger tilsagn. Industrien må kutte enda flere klimautslipp og trenger støtte for å gjennomføre tiltakene. Dette medlem mener det er behov for å ta tilbake en større del av den maritime verdiskapinga som skjer i Norge. Vedlikehold på skip i offentlig eie er både nødvendig og sikrer arbeid ved norske verft.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kondemneringsordning for utrangerte offshorefartøy, med forutsetning om at resirkuleringen skal foregå ved norske verft.»

«Stortinget ber regjeringen bevilge midler til Havforskningsinstituttet for å bygge ‘kystgående forskningsfartøy Sør’ under forutsetning av at oppdraget gis til norske verft.»

«Stortinget ber regjeringen etablere produksjonsanlegg for skipsskrog over 75 meter, i tilknytning til eksisterende verftsindustri, for å ta tilbake en større del av den maritime verdiskapingen som skjer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres ekstraordinært vedlikehold på alle skip i offentlig eie, med forutsetning om at arbeidet gjennomføres ved norske verft.»

«Stortinget ber regjeringen øke Enovas tilskudd til klimatiltak i industrien.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en støtteordning for fylkeskommunal satsing på elektriske ferger, hvor byggekontrakter går til verft og produksjonsbedrifter i Norge.»

Finansdepartementet

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 126 L (2019–2020) som et påstått krisetiltak økte verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 25 pst. til 35 pst., til en bokført kostnad på 660 mill. kroner i 2020. Tall Rødt fikk fra Finansdepartementet, viste at dette innebar et skattekutt på over 300 000 kroner for de 1 700 personene med ligningsformuer over 100 mill. kroner. Dette medlem mener at kriseregninga må fordeles rettferdig, og at det er naturlig at den økonomiske eliten også bidrar til dette, snarere enn å få ytterligere skattegaver. Dette medlem viser til Rødts alternative bevilgningsforslag, der det foreslås å øke verdsettelsen for aksjer og driftsmidler fra 65 pst. til 80 pst., som gir en inndekning i 2020 på 400 mill. kroner.

Tabellen oppsummerer Rødts forslag til budsjettbevilgninger, sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 142 S (2019–2020):

Kap.

Post

Rødts bevilgningsforslag

Rødts endring (mill. kr)

2541

70

Forlenge maksimal stønadsperiode for langtidsmottakere av dagpenger ut året

220,0

2541

70

Innføre 80 pst. kompensasjonsgrad for inntekt opp til 3 G for alle dagpengemottakere fra 1. oktober

134,0

2541

70

Gjeninnføre 10 dager statlig lønnskompensasjon ut over 10 dagers lønnsplikt fra 1.september

42,0

2541

70

Øke terskel for arbeid med fortsatt rett til dagpenger til 80 pst. fra 1. november

3,0

2541

70

Forlenge tilgangen til dagpenger for faglærte tredjelandsborgere ut året

2,3

2541

70

Beholde nedre grense for å kvalifisere til dagpenger på 0,75 G-grense ut året

2,0

2543

70

Forlenge stønadsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året med 80 pst. kompensasjonsgrad

210,0

2543

71

Forlenge lærlingeordning ut året for nye søkere + øke satser fra 1. november

11,0

2652

70

Videreføre forlengelser for AAP-mottakere ut året

100,0

926

45

Havforskningsinstituttet – bevilgning til forskningsfartøy Sør

150,0

Sum satsinger

874,3

5501

70

Redusere verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler til 20 pst.

400,0

Sum inndekninger

400,0

Satsinger minus inndekninger

474,3

2. Forslag under det enkelte departement

2.1 Kunnskapsdepartementet

2.1.1 Kap. 240 Fagskoler

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoler

Sammendrag

Utdanningsløftet 2020 innebærer en kraftig økning av kapasiteten i fagskolene, inkludert de tekniske fagskolene. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til utstyr i fagskolene. Midlene vil bli utlyst i høst.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.1.2 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Den økonomiske situasjonen er krevende for mange industribedrifter. Regjeringen vil innenfor gjeldende bevilgning på posten benytte 10 mill. kroner til et kompetanseløft for den utsatte industriklyngen i Kongsberg høsten 2020. Midlene vil bli tildelt utdanningstilbydere, og representanter for industrien vil avgjøre hvilken utdanning som er mest relevant for de utsatte bedriftene i klyngen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.1.3 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Forslaget om at inntektsgrensene for avkorting av stipend oppheves ut året for de samme studentgruppene som var omfattet av ordningen i vår, medfører økt bevilgningsbehov på 16,7 mill. kroner. Videre innebærer utvidet utdanningsstøtteramme for enkelte studenter i utlandet økt bevilgningsbehov på 1,6 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 18,3 mill. kroner.

Videreføring av midlertidig unntak fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend

Inntektsgrensene for avkorting av stipend ble som følge av koronapandemien opphevet i perioden 1. mars til 31. august for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret, jf. Prop 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Som følge av bl.a. vedvarende smitteverntiltak er det fortsatt behov for ekstra bemanning i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen foreslår at unntaket fra avkorting av stipend videreføres ut året. Videreføringen omfatter de samme studentgruppene som våren 2020, med de samme vilkårene. Tiltaket medfører en økt avsetning til utdanningsstipend på 16,7 mill. kroner i 2020.

Utvidet utdanningsstøtteramme for enkelte studenter i utlandet

Retten til lån og stipend gjelder for åtte år. Studenter i utlandet som var i sitt 16. og siste semester med rett til lån og stipend våren 2020, og som ble forsinket og ikke fikk tatt eksamen som følge av pandemien, får mulighet til å søke lån og stipend for ytterligere ett semester. Studenter som tok en utdanning som var lagt opp med eksamen bare én gang i året, får mulighet til å søke ytterligere to semestre. Endringen trådte i kraft 1. juli 2020 og medfører en økt avsetning til utdanningsstipend på 1,6 mill. kroner i 2020.

Videreføring av tilpasningene i regelverket for studenter i utlandet høsten 2020

Både Norge og andre land har innført strenge ut- og innreiseforbud, og mange studenter og elever har ikke mulighet til å reise til studielandet i starten av studieåret 2020–21. For å unngå at studenter og elever må avbryte utdanningsløpet, videreføres for høsten 2020 noen unntak fra utdanningsstøtteregelverket innført våren 2020. Det innebærer at studenter med opptak til utdanninger i utlandet får lån og stipend selv om de ikke kan oppfylle kravet om å oppholde seg på lærestedet. Videre vil studenter og elever som må bo hjemme i påvente av å få reise til studiestedet i utlandet pga. pandemien, ha rett på lån og stipend. Det er forventet at studenter og elever reiser til studielandet så snart forholdene tillater det.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner som følge av at støtterammen for enkelte studenter i utlandet er utvidet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Sammendrag

Tilbud til elever som ikke får læreplass høsten 2020

Som del av Utdanningsløftet 2020 er det bevilget 175 mill. kroner på kap. 225 post 69 til tiltak for permitterte lærlinger og for at flere får en læreplass høsten 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). I Prop. 127 S (2019–2020) trakk regjeringen frem flere tiltak som fylkeskommunene kunne bruke midlene på. Det er fare for at flere elever enn vanlig ikke får læreplass i høst. Disse elevene får tilbud om Vg3 i skole. Regjeringen vil derfor gi fylkeskommunene fleksibilitet til å benytte tilskuddet til tiltak for lærlinger også på Vg3 i skole for dem som ikke får læreplass.

Kompensasjon for tapt foreldrebetaling ved stenging av barnehage og SFO

Det følger av midlertidige lover om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova at foreldre ikke skal betale for barnehage eller skolefritidsordning dersom det stenges med hjemmel i smittevernloven. Ved lokale stenginger kan kommunene søke midler til å dekke tapt foreldrebetaling gjennom skjønnsmiddelordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.2 Kulturdepartementet

2.2.1 Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 77 Kompensasjons- og stimuleringsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet

Sammendrag

En rekke kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer har blitt avlyst eller utsatt som en direkte følge av smittevernråd eller -pålegg fra helsemyndighetene.

Kultur- og frivillighetssektoren er hardt rammet av smitteverntiltakene. For å kompensere for tapte inntekter og eventuelle merutgifter ved avlysning eller utsettelse av kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer har Stortinget for perioden 5. mars til 31. august bevilget i alt 3 120 mill. kroner til midlertidige kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, fordelt med 1 870 mill. kroner til ordningen for frivillighet og idrett og 1 250 mill. kroner til ordningen for kulturlivet, jf. tabell nedenfor. Søknadsfristen for å motta kompensasjon i ordningene gikk ut 15. september, og søknadstallene viser at det ligger an til et restbeløp på om lag 492 mill. kroner i ordningen for frivillighet og idrett, mens i ordningen for kultur overstiger søknadene avsatt beløp for ordningen med om lag 392 mill. kroner. Samlet for de to ordningene er søknadstallene således innenfor bevilgningen på posten. Regjeringen foreslår derfor at merbehovet i kulturordningen dekkes av restbeløpet i ordningen for frivillighet og idrett.

Kompensasjonsordning

Ramme (mill. kr.)

Prop./ Innst

Kulturarrangementer

300

Prop. 67 S, Innst. 216 S

Frivillighets- og idrettsarrangementer

700

Kulturarrangementer

300

Prop. 117 S, Innst. 360 S

Frivillighets- og idrettsarrangementer

320

Kulturarrangementer

650

Prop. 127 S, Innst. 360 S

Frivillighets- og idrettsarrangementer

850

Totalt

3 120

I Prop. 127 S (2019–2020) varslet regjeringen at den ville komme tilbake med en vurdering av behovet for å forlenge og eventuelt justere kompensasjonsordningene for perioden etter 31. august 2020 og ut året. Videreføring av begrensninger på antall som kan samles på ett sted, og regler om avstand mellom publikum innebærer at mange kultur-, idretts- og frivillighetsarrangementer fortsatt enten vil bli avlyst eller ikke vil komme i stand, fordi de ikke er regningssvarende å gjennomføre.

Regjeringen ønsker å stimulere til aktivitet. Kompensasjonsordningene foreslås derfor gradvis utfaset samtidig som det gis sterkere insentiver til å gjennomføre aktivitet innenfor smittevernbegrensningene.

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på posten på til sammen 1,9 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner til frivillighet og idrett og 900 mill. kroner til kultur, men med mulighet til å omfordele deler av midlene mellom ordningene dersom det skulle vise seg nødvendig ut fra behovet på de ulike sektorområdene.

Videreføring av kompensasjonsordning for kultursektoren

Arrangører har over tid kunnet tilpasse seg nye rammevilkår og utvikle nye konsepter, slik at det nå anses som hensiktsmessig å gradvis fase ut kompensasjonsordningen. Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører videreføres ut året med følgende justeringer:

  • for perioden 1. september – 30. september videreføres ordningen for arrangører og underleverandører etter samme vilkår som i dag

  • for perioden 1. oktober – 31. desember vil ordningen kun omfatte helt avlyste arrangementer som var planlagt før 12. mars 2020

  • for perioden 1. oktober–31. oktober vil arrangørene få kompensert 70 pst. av tapte billettinntekter og merutgifter

  • for perioden 1. november–31. desember vil arrangørene få kompensert 50 pst. av tapte billettinntekter og merutgifter

  • underleverandørene vil få kompensert inntil 50 pst. for tapte inntekter i hele perioden (som i foregående periode).

Samtidig som kompensasjonsordningen trappes ned, ønsker regjeringen å gi insentiver til aktivitet innenfor de rammene som smittevernreglene setter, jf. omtalen av forslag til en ny stimuleringsordning under.

Stimuleringsordning for kultursektoren

Vi trenger et bredt kulturtilbud som er tilgjengelig for alle over hele landet. Fra 1. oktober 2020 foreslår regjeringen å etablere en ny ordning som skal stimulere til aktivitet i hele næringskjeden for kultur.

Målet med den nye ordningen er å skape aktivitet med sikte på å oppfylle kulturpolitiske mål og stimulere til at de ordinære mekanismene og transaksjonene mellom aktører i næringskjeden kommer i gang igjen. Målet er at hele næringskjeden tas i bruk. Ordningen skal bidra til at det fremdeles er høy aktivitet i norsk kulturliv, også etter at krisen er over.

Restriksjoner begrunnet med smittevern rammer i første rekke arrangementer. Innspill fra de sentrale aktørene og organisasjonene på kulturområdet tyder også på at en ordning rettet mot arrangører bidrar til å oppfylle brorparten av behovene i bransjen. Enkelte aktører, i første rekke ulike rettighetshavere, for eksempel komponister, billedkunstnere og filmprodusenter, vil i stor grad falle utenfor en ordning rettet mot arrangører. Regjeringen foreslår derfor at stimuleringsordningen også kan knyttes til eksisterende tilskuddsordninger under Kulturdepartementet. Der tilskudd til arrangørleddet ikke er tilstrekkelig for å nå de kulturpolitiske målene, vil etablerte ordninger i blant annet Kulturfondet, Norsk Filminstitutt og KORO (Kunst i offentlige rom) kunne benyttes. Dette vil være en effektiv og ressursbesparende løsning.

Ordningen vil måtte godkjennes av ESA før den iverksettes.

En stimuleringsordning vil være i samsvar med anbefalinger i en evalueringsrapport om tiltakene for kulturnæringen under koronakrisen, som er utført av Menon Economics på oppdrag fra Kulturrådet. Rapporten sier noe om hvordan tiltakene regjeringen har iverksatt så langt har fungert med tanke på treffsikkerhet, relevans og samfunnsmessig effektivitet. Rapporten anbefaler at kompensasjonsordningen endres, slik at den stimulerer arrangører til å gjennomføre arrangementer. Et viktig argument er at aktivitet vil opprettholde verdikjedene i sektoren.

Regjeringen foreslår følgende overordnede rammer for ordningen:

  • Ordningen skal bidra til å nå kulturpolitiske mål. Ved tildeling av støtte skal det legges vekt på arrangementets geografiske nedslagsfelt, mangfold i uttrykk og publikum, tilgjengelighet og relevans.

  • Det kan gis tilskudd til gjennomføring av offentlige kulturarrangementer der ordinært billettsalg og andre inntekter fra arrangementet som følge av publikumsbegrensninger ikke vil gi et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for gjennomføring av arrangementet.

  • Det legges til grunn samme avgrensning av begrepet «kulturarrangement» som i gjeldende kompensasjonsordning for arrangører i kultursektoren. Det forutsettes at søker/ arrangør honorerer involverte underleverandører og rettighetshavere i samsvar med ordinære inngåtte avtaler.

  • Arrangementene skal være tilpasset den til enhver tid aktuelle situasjon når det gjelder publikumsantall, avstandskrav og muligheter for gjennomføring.

  • Aktører som er registrert i Frivillighetsregisteret, aktører som har mottatt midler fra en av Kulturdepartementets andre kompensasjonsordninger til det aktuelle arrangementet, og aktører som mottar mer enn 60 pst. av sine inntekter fra det offentlige, vil ikke kunne motta tilskudd fra ordningen. Kommunale kulturhus og kinoer skal kunne søke selv om de er organisert som en del av kommunen.

  • Ordningen skal raskt kunne nedskaleres og avvikles, dersom smittesituasjonen endrer seg og gjeldende smittevernrestriksjoner oppheves.

Forvaltning av ordningene for kultursektoren

Det foreslås bevilget 900 mill. kroner til kompensasjonsordningen og stimuleringsordningene for kultursektoren i perioden fra 1. september 2020 og ut året. Dette innebærer en videreføring av bevilgningsnivået i foregående periode justert for sesongvariasjoner når det gjelder antall arrangementer. Ordningene skal være rammestyrte.

Ordningene forvaltes av Kulturrådet. Søkere må kunne dokumentere tap som følge av pålegg eller råd fra myndighetene i forbindelse med virusutbruddet.

Kompensasjonsordning for frivillighets- og idrettssektoren

Regjeringen foreslår å forlenge kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren med gjeldende innretning, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). Formålet med ordningen er å kompensere frivillige organisasjoner som har betydelig inntektsbortfall fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet som følge av pålegg eller råd fra myndighetene i forbindelse med virusutbruddet.

Ordningen foreslås forlenget slik at den også gjelder for arrangementer som var planlagt i tidsrommet fra 1. september til og med 31. desember 2020. Bestemmelsene fastsatt i forskrift 16. juli 2020 nr. 1581 om midlertidig kompensasjonsordning for frivillighets- og idrettssektoren som følge av virusutbruddet vil i hovedsak videreføres. Det foreslås at kompensasjonen til arrangementer eller annen spesifisert aktivitet som blir helt avlyst, reduseres til 50 pst. fra 1. november til og med 31. desember. Organisasjoner som har betydelig inntektsbortfall fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet som blir delvis gjennomført, stengt eller utsatt, kan søke om 70 pst. kompensasjon ut året. Regjeringen ønsker med dette å stimulere til aktivitet.

Bevilgningen for perioden frem til og med 31. august er på 1 870 mill. kroner, jf. Prop. 127 S (2019–2020). Regjeringen foreslår at det bevilges 1 000 mill. kroner til ordningen for frivillighets- og idrettssektoren for perioden 1. september til og med 31. desember 2020.

Lotteri- og stiftelsestilsynet vil fortsatt ha ansvaret for forvaltningen av ordningen, og praksisen med løpende utbetalinger vil bli videreført. Ordningen er rammestyrt og innrettes slik at den raskt kan avvikles dersom smittesituasjonen endrer seg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.3 Justis- og beredskapsdepartementet

2.3.1 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Politiet har sentrale beredskapsoppgaver i samfunnet og har under koronapandemien hatt en viktig rolle i å følge opp tiltak for å hindre smittespredning. I forbindelse med Prop. 67 S (2019–2020) er det bevilget midler til å ansette 400 polititjenestepersoner i midlertidige stillinger i seks måneder. For at politiet skal kunne ivareta sine ekstraordinære oppgaver, foreslår regjeringen å videreføre stillingene ut året. Politiet bidrar fortsatt til å opprettholde grensekontrollen på indre Schengen-grense samtidig som antall anmeldelser begynner å nærme seg et mer normalt nivå etter en nedgang under koronapandemiens første måneder. Det er usikkerhet om utviklingen i smittesituasjonen fremover. Tiltaket vil sørge for at politiet har tilstrekkelig med ressurser for å kunne håndtere en eventuell økt saksmengde knyttet til oppfølging av smitteverntiltak og karanteneavvikling. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 82 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.3.2 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter blant annet Norges årlige kontingent til EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism – UCPM). I forbindelse med koronapandemien er det besluttet å øke medlemslandenes kontingenter, hvilket for Norge vil medføre en kontingent på 64 mill. kroner i 2020. Økningen skyldes delvis kostnader i forbindelse med assistert hjemreise for europeiske borgere, og delvis kostnader til lagring og innkjøp av medisiner og beskyttelsesutstyr. I saldert budsjett er det tatt høyde for en kontingent på om lag 25 mill. kroner i 2020. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på posten økes med 39,5 mill. kroner.

Regjeringen vil frem mot nysalderingen av 2020-budsjettet vurdere om det er mulig å redusere andre deler av berørte departementers budsjettrammer for å dekke deler av disse merutgiftene. Regjeringen vil i så fall komme tilbake med forslag om dette.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.4.1 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Sammendrag

Det foreslås en bevilgningsøkning på 120 mill. kroner på posten, hvorav 80 mill. kroner til investeringstilskudd i regi av Innovasjon Norge og 40 mil. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogrammene i regi av Siva. Bevilgningsøkningen skal stimulere til utvikling av gode prosjekter som kan gi grunnlag for lønnsom virksomhet når Norge beveger seg ut av krisen.

Midlene fordeles til fylkeskommunene som har ansvar for at det utformes oppdrag til Innovasjon Norge og Siva i sitt fylke. Departementet vil kunne gi føringer for bruken av midlene.

Investeringstilskudd i distriktene

For å bidra til nødvendig omstilling og videreutvikling av reiselivsnæringen i distriktene foreslås det å øke rammen til Innovasjon Norge til investeringstilskudd med 80 mill. kroner for å bidra til at utviklings- og omstillingsprosjekter kan settes raskt i gang, primært rettet mot reiselivsbedrifter.

Investeringstilskuddet kan gis til fysiske investeringer som produksjonslokaler eller produksjonsutstyr. Tilskuddet kan brukes til videreutvikling og oppgradering av for eksempel overnattings- og serveringsanlegg, og til omstilling av produkter og bedrifter til nye markeder. Investeringer i aktivitetsbaserte opplevelser kan være et viktig element i en slik omstilling til det norske markedet.

Investeringstilskudd kan bare brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, og er i tråd med notifisert ordning. Svalbard omfattes ikke av ordningen.

Bevilgningen vil gi Innovasjon Norge mulighet til å avlaste risikoen for private aktører ved igangsetting av utviklingstiltak og nye investeringer. Det kan også bidra til at planlagte og igangsatte prosjekt gjennomføres.

Næringshage- og inkubasjonsprogram

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram er et lavterskeltilbud for lokalt næringsliv som tilbyr bedrifter tjenester som bedriftsrådgivning, nettverksbygging og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert pris. Næringshagene og inkubatorene har opplevd stor økning i etterspørsel etter tjenester etter virusutbruddet, og mange har tatt inn flere bedrifter i sine program for å avhjelpe situasjonen. Det foreslås å øke bevilgningen til næringshage- og inkubasjonsprogrammene med 40 mill. kroner for å bidra til at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter som har behov for kompetanse, nettverk og andre vekstfremmende tiltak. Tiltaket vil styrke bedriftenes overlevelsesevne og utviklingskraft.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 67 (Ny) Tilskudd til kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak, kan overføres

Sammendrag

Enkelte kommuner har og kan utover høsten og vinteren oppleve særskilt høy oppblomstring av smitte av covid-19, og det kan være behov for å innføre omfattende smitteverntiltak på kommunalt nivå. Som følge av disse smitteverntiltakene vil enkelte bedrifter kunne bli stengt ned eller oppleve et betydelig fall i omsetningen. En kommunal ordning med kompensasjon til bedriftene som rammes i perioden med lokale tiltak, vil kunne øke legitimiteten til smitteverntiltakene som kommunen iverksetter lokalt.

Regjeringen foreslår å bevilge 200 mill. kroner i 2020 for å kunne gi tilskudd til kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak. Det er lagt opp til at tilskuddet forvaltes av KMD og at midlene tildeles til kommunene etter søknad. Tilskuddet skal avgrenses til kommuner med særskilt høy smitteoppblomstring og med lokale forbud/påbud som, i tråd med nasjonale anbefalinger, går lenger enn nasjonale regler i den perioden det er slike forbud/påbud. Dersom det ikke er etterspørsel etter slike tilskudd, tilbakeføres de gjenstående midlene til statskassen.

Det er lagt opp til at kommunene gis fleksibilitet i utformingen av en lokal kompensasjonsordning, slik at kommunene kan tilpasse ordningen til lokale forhold og behov. Den lokale ordningen må likevel være utformet slik at bedrifter gis delvis kompensasjon for bedrifters nettotap som er en direkte konsekvens av lokale forbud/påbud i perioden med lokale smitteverntiltak som går lenger enn nasjonale regler. Nettotap skal i denne sammenheng regnes som nettotap etter støtte eller kompensasjon fra andre ordninger. Det forutsettes at kommunene utformer sine ordninger i samsvar med regelverket for statsstøtte. Kommunene oppfordres til å be om bistand fra fylkeskommunene ved utforming av søknader til ordningen.

I tildelingen av tilskuddsmidler vil det bli lagt vekt på at kommunene særlig tilgodeser bedrifter som ikke mottar støtte eller kompensasjon gjennom andre ordninger. Det vil bli stilt krav om kommunal medfinansiering. Kommunale administrasjons- og gjennomføringskostnader kan inngå som kommunal medfinansiering. Ordningen er rammestyrt. Ved stor pågang må kommunene påregne at tildelingen av tilskudd avkortes. Det konkrete regelverket for tilskuddsordningen vil bli utformet av KMD. Tilskuddet gjelder for lokale smitteutbrudd i 2020. For å ta høyde for usikkerhet om saksbehandlingstid og utbetalingstidspunkt foreslås det at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.4.2 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 500 mill. kroner som skal målrettes til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK-strategien (strategi for testing, isolering, smittesporing og karantene). Midlene foreslås fordelt til kommunene av fylkesmannen, og ses i sammenheng med midlene som tidligere i år er bevilget til fordeling av fylkesmannen, til særskilte utgifter og smittevern som følge av virusutbruddet. Eventuelle ubrukte midler tilbakeføres til statskassen ved årsslutt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.4.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

Sammendrag
Kompensasjon for inntektsbortfall i kollektivtrafikken

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 500 mill. kroner.

Midlene skal ta høyde for ytterligere tap i den fylkeskommunale kollektivtransporten under koronapandemien. Stortinget har bevilget til sammen 3,1 mrd. kroner til kompensasjon for inntektsbortfall i den fylkeskommunale kollektivtransporten som følge av virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). Det foreslås nå å øke bevilgningen til formålet med ytterligere 1,5 mrd. kroner. Det foreligger ikke oppdaterte tall på inntektstap fra kollektivselskapene, og det samlede behovet for tilskudd i 2020 er usikkert. Det legges opp til at midlene utbetales som skjønnsmidler til fylkeskommunene i rater basert på fylkeskommunenes regnskap og oppdaterte prognoser. Dette innebærer at det må foreligge et dokumentert behov for at utbetaling skal skje. Ubrukte midler ved årsslutt går tilbake til statskassen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Sammendrag

Oppfølging av kommuneøkonomien i lys av koronapandemien

Regjeringen har varslet at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Tidligere ekstrabevilgninger og økonomiske tiltak til kommunesektoren i 2020 utgjør i underkant av 20 mrd. kroner. I tillegg kommer virkningen av lavere anslått lønns- og prisvekst i 2020, som i RNB 2020 var anslått til 9,1 mrd. kroner. Summen av økte bevilgninger og nye anslag utgjør dermed om lag 29 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen i denne proposisjonen ytterligere 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene for å kompensere for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten og 500 mill. kroner til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK-strategien.

Regjeringen vil fortsatt følge utviklingen nøye og ha god dialog med kommunesektoren. Det er sammen med KS satt ned en arbeidsgruppe for å kartlegge økonomiske konsekvenser av virusutbruddet, og arbeidsgruppen vil avgi en delrapport i oktober. I en situasjon med store ekstraordinære utgifter som følge av virusutbruddet og tilhørende smitteverntiltak er det viktig at kommunene legger til rette for at skoler og barnehager fortsatt kan levere gode tjenester. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 vil regjeringen vurdere behovet for ytterligere bevilgninger til kommunene som følge av mindreinntekter og merutgifter i kommunesektoren, blant annet knyttet til skole, barnehage og helsesektoren.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5 Arbeids- og sosialdepartementet

2.5.1 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 5 346 mill. kroner. Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter.

Anslaget for pensjonsutbetalinger øker med 60 mill. kroner som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020.

Anslaget for premieinntekter øker med 45 mill. kroner. Økningen skyldes høyere anslått lønnsvekst i 2020.

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.2 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 2 750 mill. kroner.

Anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker øker som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.3 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 320 mill. kroner.

Som følge av nye forutsetninger for grunnbeløpet foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.4 Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Sammendrag
Videreføring og avvikling av midlertidige ordninger i dagpengeregelverket

Oversikt over gjeldende midlertidige ordninger i dagpengeregelverket

De midlertidige endringene i dagpengeregelverket er i hovedsak regulert i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien kapittel 2, og opphører når Kongen bestemmer det, men senest 31. desember 2020. Enkelte særregler er regulert i forskrift 16. september 1998 nr. 890, i egne bestemmelser med begrenset varighet.

Stortingets bevilgning til de midlertidige endringene dekker perioden frem til 31. oktober.

Midlertidig oppheving av ventetiden for rett til dagpenger

Dagpenger kan tidligst gis når søkeren har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst tre av de siste femten dager, jf. folketrygdloven § 4-9. Ventetiden fungerer som en form for egenandel for den arbeidsløse, men er, på grunn av konsekvensene av virusutbruddet og smitteverntiltakene, midlertidig fjernet både for permitterte og ledige. Et tilsvarende unntak gjelder allerede ved permitteringer i fiskeforedlingsindustrien.

Særlige regler for fastsetting av dagpengenes størrelse

Dagsatsen for dagpenger under arbeidsløshet utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette gir en kompensasjon på 62,4 pst. av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-12. I forbindelse med koronapandemien er det gitt en midlertidig bestemmelse om at dagpenger skal gis med 80 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er under tre ganger grunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen av grunnlaget som er mellom tre og seks ganger grunnbeløpet. Endringen gjelder både permitterte og ledige.

Reduksjon av krav til minste arbeidsinntekt for rett til dagpenger under arbeidsløshet

Det er et vilkår for å kunne få dagpenger under arbeidsløshet at man har hatt en minste arbeidsinntekt de siste tolv kalendermånedene før søknad på minst 1,5 ganger grunnbeløpet, eller en inntekt på minst tre ganger grunnbeløpet de siste 36 kalendermånedene før søknad, jf. folketrygdloven § 4-4. Vilkåret gjelder også for rett til dagpenger under permittering.

I forbindelse med koronapandemien er det innført en midlertidig grense på 0,75 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet i de siste tolv avsluttede kalendermånedene før søknad, eller 2,25 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknad. Endringen gjelder både permitterte og ledige.

Redusert krav til arbeidstidsreduksjon fra minimum 50 pst. til 40 pst.

Etter folketrygdloven § 4-3 er det et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden som stønadsmottaker hadde forut for ledigheten (vanlig arbeidstid), er redusert med minst 50 pst. Tilsvarende følger det av folketrygdloven § 4-13 at utbetalingen av dagpenger vil falle bort dersom stønadsmottakeren arbeider mer enn 50 pst. av den fastsatte ukentlige vanlige arbeidstiden i løpet av meldeperioden på 14 dager.

For å legge bedre til rette for å kunne fordele permitteringer og reduksjon av arbeid på flere arbeidstakere, uten at arbeidstakerne mister retten til dagpenger som følge av at den enkeltes reduksjon i arbeidstiden blir for lav, er kravet til arbeidstidsreduksjon midlertidig redusert fra 50 til 40 pst. Terskelen for når dagpengene faller bort ved samtidig arbeid, er tilsvarende endret, slik at dagpengene først faller bort når arbeidet overstiger 60 pst. av vanlig arbeidstid. De midlertidige endringene gjelder både permitterte og ledige.

Forlenget dagpengeperiode

Etter folketrygdloven § 4-15 ytes det hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, på minst to ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.

I forbindelse med koronapandemien er det innført en særregel om at dagpengemottakere som hadde 19 eller færre uker igjen av dagpengeperioden ved utgangen av juni 2020, fikk forlenget stønadsperioden til og med 31. oktober 2020. Endringen gjelder både permitterte og ledige.

Særregler for gradering av dagpenger i jordbruk, skogbruk og gartneri

Etter folketrygdloven § 4-13 ytes det graderte dagpenger til delvis ledige og delvis permitterte dagpengemottakere. Dagpengemottakeren opplyser om arbeidede timer på meldekort hver 14. dag, og antallet timer i arbeid danner grunnlag for graderingen.

I forbindelse med koronapandemien er det innført en særregel som betyr at dagpengemottakere skal føre halvparten av timene på meldekortet ved arbeid i jordbruk, skogbruk og gartneri. Dette for å sikre tilgang på arbeidskraft i disse næringene.

Særregler om krav til mobilitet for permitterte faglærte fra tredjeland

Etter folketrygdloven § 4-5 må dagpengemottakere være reelle arbeidssøkere og ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. Plikten til å ta ethvert arbeid innebærer at arbeidssøkeren må være villig til å ta arbeid også innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Personer med oppholdstillatelse som faglærte er bundet til et bestemt type arbeid og kan ikke ta annen type arbeid. Denne begrensningen i oppholdstillatelsen medfører at personer med faglærttillatelse ikke har rett til dagpenger.

For å hindre at nødvendig fagkompetanse forsvant ut av landet under koronapandemien, innførte regjeringen en særregel for permitterte faglærte fra tredjeland. De fikk midlertidig unntak fra kravet om yrkesmessig og geografisk mobilitet og kunne dermed søke om dagpenger.

Endringen er fastsatt i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet og opphører 31. oktober 2020.

Særregler om utdanning med dagpenger

Det gis som hovedregel ikke dagpenger til personer som gjennomfører utdanning eller opplæring, jf. folketrygdloven § 4-6. Som et midlertidig tiltak i en situasjon med svært mange permitterte og ledige er det fra 20. april og frem til 31. desember innført en ordning som gjør det lettere å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger, jf. omtale i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020).

Regjeringen vil i Prop. 1 S (2020–2021) foreslå å forlenge den midlertidige ordningen frem til 1. juli 2021.

Endringer i dagpengeregelverket

Vurderinger

Koronapandemien førte til en eksplosiv økning i permitteringer, og den registrerte ledigheten kom i mars opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig. De siste månedene har ledigheten avtatt markert, og det ventes at arbeidsmarkedet vil styrke seg ytterligere utover høsten. Tilstrømmingen av nye arbeidsledige har gått ned fra de høye nivåene i vår. Samtidig har overgangen tilbake i arbeid økt. Likevel er arbeidsledigheten fortsatt høy, og usikkerheten i norsk og internasjonal økonomi er betydelig, bl.a. knyttet til det videre smitteforløpet.

I Prop. 127 S (2019–2020) varslet regjeringen at de midlertidige tiltakene i dagpengeordningen som gjelder minstekrav til inntekt, krav til minste reduksjon i arbeidstid og ventetid for rett til dagpenger, samt kompensasjonsgrad og forlengelsen av maksimal dagpengeperiode, ville opphøre fra og med 1. november 2020, men samtidig at regjeringen ville vurdere behovet for de midlertidige ordningene på nytt etter sommeren.

De midlertidige særreglene som ga utvidede dagpengerettigheter, var hensiktsmessige i en situasjon der inngripende smitteverntiltak, mange permitteringer og lav etterspørsel etter arbeidskraft betydde at det var få jobbmuligheter og stort behov for inntektssikring.

Et godt tilpasset regelverk må balansere hensyn til inntektssikring mot behovet for et velfungerende arbeidsmarked med høyt arbeidstilbud og god bruk av arbeidskraften. Nå som de mest inngripende smitteverntiltakene er opphevet og den økonomiske aktiviteten tar seg opp igjen, er det viktig at velferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen og nødvendig omstilling. Arbeidsmarkedet har bedret seg raskere enn forventet før sommeren. Utsiktene fremover tilsier at hensynet til mobilitet i arbeidsmarkedet, tilgang på arbeidskraft for virksomheter og gode insentiver til arbeid nå kan tillegges større vekt enn før sommeren. Det er likevel hensiktsmessig å videreføre enkelte av de midlertidige ordningene noe lenger.

Forslag

Regjeringen foreslår nå å videreføre den økte satsen for dagpenger ut året, og at den midlertidige forhøyede satsen avvikles for alle nye og løpende tilfeller fra og med 1. januar 2021. Det skal sørge for forbedret inntektssikring i en forlenget periode for dem som fortsatt ikke har kommet tilbake i arbeid, og gi den enkelte noe bedre tid til å forberede seg på overgangen til ordinær sats i tråd med det permanente dagpengeregelverket.

Det foreslås også å forlenge den midlertidige opphevingen av ventetid på tre dager før dagpengeutbetalingen starter, ut året, men at opphevingen avvikles for alle nye tilfeller fra og med 1. januar 2021.

Regjeringen foreslår å fase ut den midlertidige nedsettelsen av kravet til minsteinntekt og det reduserte kravet til tapt arbeidstid for rett til dagpenger fra 1. november for nye tilfeller. Endringene førte til at flere av de som brått mistet arbeidsinntekt som følge av virusutbruddet, fikk rett til dagpenger. Siden endringene videreføres for løpende tilfeller, vil denne gruppen være kompensert for fortsatt inntektsbortfall. Terskelen for når dagpengene faller bort ved samtidig arbeid, er midlertidig økt til 60 pst. Dette videreføres for alle tilfeller frem til og med 31. desember 2020 og avvikles fra og med 1. januar 2021 med virkning for nye og løpende tilfeller.

Endringene i ventetidsbestemmelsen og kravet til arbeidstidsreduksjon berører ikke permitterte i fiskeindustrien.

Regjeringen foreslår ingen ytterligere forlengelse av maksimal dagpengeperiode. Videre foreslås det at både de midlertidige reglene for graderte dagpenger i jordbruk mv. og de midlertidige reglene for permitterte faglærte fra tredjeland avvikles fra 1. november 2020, i tråd med det som tidligere har vært lagt til grunn.

Endringer i permitteringsregelverket

Bakgrunn

Arbeidsgiverperiode I ble midlertidig redusert fra 15 til to dager fra 20. mars 2020, jf. Prop. 52 S (2019–2020) og Prop. 53 LS (2019–2020). Samtidig vedtok Stortinget en midlertidig stønad som skal sikre at permitterte arbeidstakere får full lønn (inntil seks ganger grunnbeløpet) i ytterligere 18 dager. Koronapandemien og smitteverntiltakene innebar at mange bedrifter hadde få andre muligheter enn å permittere sine ansatte da inntektene og de vanlige arbeidsoppgavene brått forsvant. Redusert arbeidsgiverperiode var et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som ble direkte rammet. Fra 1. september 2020 er arbeidsgiverperiode I økt til 10 dager, jf. Prop. 125 L (2019–2020), Innst. 386 L (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020). Lønnskompensasjonsordningen som ga full lønn inntil seks ganger grunnbeløpet i 18 dager, er samtidig opphevet.

Regelverket gir fritak for lønnsplikt under permittering i 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. Når perioden på 26 uker er brukt opp, gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Videre rett til dagpenger for de permitterte vil da kreve oppsigelse, og bedriftens lønnsplikt vil tre inn igjen i oppsigelsestiden. For å sikre at ingen skulle miste inntektssikring, og for å hindre oppsigelser, ble perioden med fritak for lønnsplikt under permittering først forlenget til og med 30. juni, jf. omtale i Prop. 67 S (2019–2020). Det vil si at grensen på 26 uker og koblingen til en 18-månedersperiode ble midlertidig opphevet. I overensstemmelse med Stortingets vedtak ifb. behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) er perioden ytterligere forlenget ut oktober 2020, for å bidra til økt forutsigbarhet og færre oppsigelser.

Vurdering av forlenget permitteringsperiode

Antall permitterte har gått kraftig ned de siste månedene, men nivået er fortsatt høyt, og ledigheten vil være høy også i 2021. Mange bedrifter kan stå overfor en langvarig reduksjon i etterspørselen, og ikke alle bedrifter vil komme tilbake på samme nivå som før krisen. Samtidig er markedssituasjonen bedre i mange bransjer, og her vil det kunne være økt behov for arbeidskraft fremover. Det er derfor viktig å sikre tilgang på arbeidskraft for virksomheter som trenger den.

Muligheten for langvarig permittering er et lite tilpasset virkemiddel overfor bedrifter som vil oppleve redusert aktivitet i lang tid, eller som ikke er levedyktige. En for sjenerøs ordning vil kunne bidra til at arbeidsgiver bruker permittering i tilfeller hvor oppsigelse er det riktige. Permitterte som uansett vil miste jobben, bør få beskjed om det, heller før enn senere, slik at de kan søke annet arbeid. Langvarig ledighet reduserer sjansen for å finne nytt arbeid, og de permitterte bruker av dagpengerettighetene sine. Innlåsingseffektene ved permittering kan bli store, med potensielt alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, arbeidsmarkedet og verdiskapingen. Permitteringsregelverket har vært endret flere ganger de siste 20 årene. Siden 2004 har antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver variert fra fem til 20 dager, mens perioden med rett til lønn eller dagpenger har variert fra 26 til 52 uker.

Under koronakrisen er fritaket fra lønnsplikt under permittering forlenget til 31. oktober, det vil i praksis innebære opp mot 34 uker for bedrifter som permitterte i mars, og enda lenger for dem som også hadde perioder med permitteringer før mars 2020. Uten en forlengelse eller utvidelse av fritaksperioden vil det trolig bli et betydelig antall oppsigelser senest 1. november, da de fleste permitterte vil ha vært permittert i mer enn 26 uker i løpet av de foregående 18 månedene. En del av bedriftene som fortsatt har permitterte i oktober, kan likevel tenkes å ha gode muligheter for å hente tilbake permitterte i løpet av høsten og vinteren. I disse tilfellene er oppsigelse ikke ønskelig.

Forslag om forlengelse av maksimal periode med fritak fra lønnsplikt

Regjeringen foreslår å utvide arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt og tilsvarende rett til dagpenger for permitterte, slik at permitterte kan få lønn eller dagpenger under permittering i inntil 52 uker innenfor 18 måneder. Endringen gjøres fra 1. november, når dagens midlertidige forlengelse løper ut. Utvidelsen vil omfatte både nye og løpende tilfeller, dvs. at den også vil gjelde for permitteringer som er iverksatt før 1. november. Regjeringen legger til grunn at behovet for utvidet permitteringsperiode er midlertidig, og at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til rette for det.

Vurdering av arbeidsgiverperiode II

Regjeringen har lagt til grunn at en eventuell utvidelse av fritak fra lønnsplikt etter oktober må kombineres med ytterligere arbeidsgiverfinansiering etter 26 uker, og varslet i Prop. 127 S (2019–2020) at den ville komme tilbake til hvordan et slikt økt arbeidsgiveransvar senere i permitteringsforløpet eventuelt burde utformes.

Studier viser at særlig lange perioder med fritak fra lønnsplikt bidrar til å forlenge permitteringsperioden, og at overgangen til ordinær ledighet øker med permitteringsperiodens varighet. I perioden 2016–2018 inntrådte det en ny arbeidsgiverperiode på fem dager etter 30 ukers permittering. Analyser har vist at overgangen til arbeid økte når en nådde denne grensen. Regelverket bør innrettes langs de samme linjene nå, i tråd med anbefalingene til ekspertgruppen ledet av Steinar Holden, som leverte sin rapport 26. mai i år.

Hensikten med arbeidsgiverperioden er å sende et tydelig signal til arbeidsgiverne om at det medfører en økt risiko og økte kostnader for de ansatte og for samfunnet når permitteringsperioden blir lang. En arbeidsgiverperiode II på fem dager vil gi virksomhetene sterkere insentiver til å hente permitterte tilbake, samtidig som det kan føre til raskere fristilling av arbeidstakere som uansett vil bli sagt opp.

Av administrative hensyn bør arbeidsgiverperiode II gjeninnføres på tilnærmet samme måte som Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiverne har erfaring med fra tidligere, dvs. etter 30 uker. Som følge av de to foregående forlengelsene av permitteringsperioden vil det kreve et betydelig administrativt arbeid for etaten å få oversikt over og utarbeide informasjon om varigheten på alle løpende permitteringer, og behandle søknader om gjenopptak av perioden med dagpenger under permittering i etterkant av arbeidsgiverperiode II ved fortsatte permitteringer. Regjeringen foreslår derfor å vente med å iverksette arbeidsgiverperiode II til årsskiftet. Bedrifter som startet permitteringen i mars, får da noe mer tid på å tilpasse seg. Enkelte vil med dette møte arbeidsgiverperiode II relativt kort tid før utløpet av den maksimale perioden på 52 uker. Det høye saksomfanget tilsier også at arbeidsgiverperiode II bør beregnes på en enklere måte enn arbeidsgiverperiode I. Innføringen av arbeidsgiverperiode II forutsetter videre at det legges til rette for høy grad av automatisert saksbehandling. Det arbeides med å få på plass en løsning på dette før innføringen av arbeidsgiverperiode II fra 1. januar 2021.

Forslag om ny arbeidsgiverperiode etter 30 ukers permittering

Regjeringen foreslår at det innføres en arbeidsgiverperiode II på fem dager fra 30. permitteringsuke fra 1. januar. Denne arbeidsgiverperioden vil dermed omfatte alle som har vært permittert 30 uker eller mer per 1. januar.

Økonomiske konsekvenser

Bevilgningen på posten er 53 579 mill. kroner.

Videreføring av de midlertidige reglene for fastsetting av dagpengenes størrelse og ventetid for rett til dagpenger til og med 31. desember 2020, anslås på usikkert grunnlag å føre til økte utgifter til dagpenger på 529 mill. kroner i 2020.

Videreføring for løpende tilfeller av redusert krav til arbeidstidsreduksjon og redusert krav til minsteinntekt er anslått å øke utgiftene til dagpenger med 30 mill. kroner i 2020.

Mange som ble permittert i mars og april, er tilbake i arbeid. Med forventning om ytterligere noe nedgang i permitteringene, anslås på usikkert grunnlag merutgifter til dagpenger på om lag 111 mill. kroner i 2020 som følge av utvidelsen av permitteringsperioden.

Sammenlignet med forrige anslag legges det nå til grunn færre ledige med rett til dagpenger. Det bidrar til å trekke anslaget ned. Som følge av færre ledige er budsjetteffekten av de midlertidige koronatiltakene i dagpengeordningen også redusert sammenlignet med Prop. 127 S (2019–2020), fra om lag 20,7 mrd. kroner til om lag 16 mrd. kroner, inkludert forslagene i denne proposisjonen.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7 430 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.5 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 965 mill. kroner.

Koronapandemien fører til stor usikkerhet om utviklingen i antall konkurser. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet er det et stort antall saker til behandling i lønnsgarantiordningen. På bakgrunn av forventet vekst i antall konkurser foreslås bevilgningen økt med 125 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.6 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Post 70 Dividende

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 185 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet vekst i antall konkurser i 2020 foreslås bevilgningen økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.7 Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 3 600 mill. kroner.

Kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere er hjemlet i en midlertidig lov som oppheves 1. november. Kompensasjonsytelsen foreslås ikke forlenget. Ordningen ble utviklet og innført raskt, og har gitt utbetalinger til mange selvstendig næringsdrivende som sto uten inntekt. Ordningen har likevel svakheter knyttet til kontrollmulighet og insentiver. Det er gode grunner til at selvstendig næringsdrivende ikke hadde en slik ordning tidligere, herunder at de har påtatt seg en risiko for å oppnå en mulig gevinst, at de ikke betaler arbeidsgiveravgift og at det er vanskelig å kontrollere aktivitet og inntekt per måned. Ordningen fungerer som et krisetiltak, men bør avsluttes når myndighetenes tiltak blir mindre inngripende, etterspørselen tar seg opp og mulighetene for inntjening blir bedre. Forutsetningene for å avslutte ordningen 1. november, som vedtatt av Stortinget i juni, er ikke endret. Ordningen har også vist seg å være langt mindre brukt enn det som ble lagt til grunn da den ble lovfestet, og bruken har falt markert siden april. Avviklingen må ses i lys av at politikken må legge vekt på å oppmuntre til aktivitet og omstilling i takt med at arbeidsmarkedet bedres og aktiviteten i samfunnet øker.

På bakgrunn av færre mottakere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020) foreslås bevilgningen redusert med 2 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ble utviklet og innført raskt og har gitt utbetalinger til mange selvstendig næringsdrivende som stod uten inntekt som følge av koronapandemien. Ordningen har svakheter knyttet til kontrollmuligheter og insentiver, og det var forutsatt at kompensasjonsytelsen skulle være midlertidig.

Flertallet viser til at mange selvstendig næringsdrivende, særlig i kultursektoren, fortsatt står i en vanskelig situasjon, og foreslår derfor å videreføre kompensasjonsytelsen ut 2020. Samtidig skal kompensasjonsgraden i ordningen reduseres til 60 pst. fra 1. november 2020. Flertallet viser til at selvstendig næringsdrivende samlet sett betaler mindre til folketrygden enn det som betales av lønn i de fleste ordinære ansettelsesforhold, og at det blant annet derfor er rimelig at kompensasjonsgraden i ordningen er lavere enn i dagpengeordningen. Avkortningen mot inntekter som selvstendig næringsdrivende og frilanser har i stønadsperioden, reduseres samtidig til 60 pst. fra 1. november 2020.

Flertallet understreker at dette medfører en økning på posten med 160 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 250 mill. kroner.

Det gis som hovedregel ikke dagpenger til personer som gjennomfører utdanning eller opplæring, jf. folketrygdloven § 4-6.

Etter anmodning fra Stortinget ble det innført en midlertidig inntektssikringsordning for lærlinger som mister lærlingplassen eller blir permitterte under koronapandemien. Det er gjort unntak fra flere vilkår i folketrygdloven, slik at lærlinger som fortsetter i utdanningen, kan gis dagpenger fra første virkedag etter bortfall av lærlingplassen. I tillegg er det gitt egne regler om fastsetting av dagpengesatsen for denne gruppen. Dagpengene utbetales for fem dager per uke og gis med 100 pst. av den delen av lærlinglønnen som er under 1,5 ganger grunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen av lærlinglønnen som er mellom 1,5 og seks ganger grunnbeløpet. Med lærlinglønn menes den lønnen lærlingen hadde på tidspunktet for permittering eller bortfall av lærlingplassen.

Regjeringen foreslår å avvikle den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger for alle nye saker fra og med 1. november 2020. For å sikre forutsigbarhet for lærlinger som har fått innvilget stønaden, foreslår regjeringen samtidig å videreføre ordningen for løpende saker inntil maksimal stønadsperiode på 52 uker.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 538 lærlinger var permittert per 1. september, og det legges til grunn at utviklingen blant permitterte lærlinger er tilsvarende som for permitterte for øvrig.

Videreføring av de midlertidige reglene for lærlinger som allerede er i ordningen (løpende saker), anslås isolert sett å øke utgiftene med 15 mill. kroner i 2020.

På bakgrunn av færre mottakere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020) foreslås bevilgningen redusert med 97 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.8 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 740 mill. kroner.

Det legges nå til grunn noe færre mottakere av overgangsstønad i 2020 sammenlignet med forrige anslag. Videre øker anslaget for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker noe, som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020. Samlet foreslås bevilgningen redusert med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 124 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2020 foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 53 mill. kroner.

Det legges nå til grunn noe færre mottakere av disse tilleggsstønadene sammenlignet med forrige anslag. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 76 Bidragsforskott

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 705 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2020 foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.9 Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 45 020 mill. kroner.

I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er det fastsatt følgende tiltak for sykepenger for arbeidstakere:

  • Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet ved fravær på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Det er presisert at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

  • Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansiering fra 16 til tre dager for fravær som skyldes covid-19.

  • Frilansere har rett til sykepenger fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19.

  • Tiltakene er i forskriften gitt virkning ut 2020 med mindre annet blir besluttet.

I Prop. 127 S (2019–2020) varslet regjeringen at den vil gjøre en ny vurdering av behovet og varigheten på de midlertidige tiltakene i sykepengeordningen i andre halvår 2020.

Det er stor usikkerhet om videre forløp av pandemien, og tiltakene er knyttet til fravær som følge av denne. Slik smittesituasjonen er nå, er det regjeringens vurdering at disse tiltakene ikke bør utfases tidligere enn det som følger av vedtatt forskrift. I vurderingen er det lagt vekt på at tiltakene kun gjelder sykefravær som kan knyttes til covid-19. Tiltakene på sykepengeområdet er derfor også egnet til å kunne håndtere effekter av lokale utbrudd.

Det trygdefinansierte sykefraværet anslås nå til å bli lavere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020). Videre er anslagene for veksten i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) økt fra 1,5 pst til 2,5 pst., mens sysselsettingsveksten er nedjustert fra -1,0 pst. til -1,6 pst. Samlet innebærer disse endringene en reduksjon i anslaget for utgiftene på posten.

De midlertidige tiltakene ble i Prop. 117 S (2019–2020) på usikkert grunnlag anslått å føre til økte sykepengeutbetalinger for arbeidstakere og frilansere på om lag 4 680 mill. kroner i 2020. Foreløpige regnskapstall og statistikk for mars til juni 2020 tyder på at langt færre enn først antatt har blitt syke. I tillegg har mange jobbet på hjemmekontor, og det har blitt færre aktive arbeidsforhold, fordi mange har blitt permitterte eller mistet jobben. På bakgrunn av dette anslås merkostnadene av tiltakene nå på usikkert grunnlag til om lag 3 080 mill. kroner i 2020.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 620 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 960 mill. kroner.

I tillegg til at det er gitt rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, jf. omtale under kap. 2650 post 70, er det i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien fastsatt følgende tiltak for sykepenger for selvstendig næringsdrivende:

  • Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19.

  • Tiltaket er i forskriften gitt virkning ut 2020 med mindre annet blir besluttet.

I Prop. 127 S (2019–2020) varslet regjeringen at den vil gjøre en ny vurdering av behovet og varigheten på alle de midlertidige tiltakene i sykepengeordningen i andre halvår 2020.

Det er stor usikkerhet om videre forløp av pandemien, og tiltaket er knyttet til fravær som følge av denne. Slik smittesituasjonen er nå, er det regjeringens vurdering at disse tiltakene ikke bør utfases tidligere enn det som følger av vedtatt forskrift. I vurderingen er det lagt vekt på at tiltakene kun gjelder sykefravær som kan knyttes til covid-19. Tiltakene på sykepenger er derfor også egnet til å kunne håndtere effekter av lokale utbrudd.

Det trygdefinansierte sykefraværet anslås nå til å bli lavere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020). Anslaget for veksten i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) er økt fra 1,5 pst. til 3,6 pst., og anslaget for sysselsettingsveksten er nedjustert fra -1,0 pst. til -1,6 pst. Samlet sett innebærer disse endringene en reduksjon i anslaget for utgiftene på posten.

Tiltaket ble i Prop. 117 S (2019–2020) på usikkert grunnlag anslått å føre til økte sykepengeutbetalinger til denne gruppen på om lag 390 mill. kroner i 2020. Foreløpige regnskapstall og statistikk for mars til juni 2020 tyder på at langt færre enn først antatt har blitt syke. Samtidig har mange selvstendig næringsdrivende mistet oppdrag og kunder, og det ser ut til at langt flere har hatt hjemmekontor. Den nye midlertidige kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende kan også ha bidratt til noe lavere merutgifter. På bakgrunn av dette anslås merkostnadene av tiltakene nå på usikkert grunnlag til om lag 250 mill. kroner i 2020.

Bevilgningen foreslås redusert med 210 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 11 840 mill. kroner.

I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er det fastsatt følgende tiltak for omsorgspenger:

  • Rett til omsorgspenger når skoler og barnehager er stengt.

  • Rett til overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldre når skoler og barnehager er stengt.

  • Nullstilling av kvoter for omsorgspengedager 1. juli 2020, slik at alle får ny full årskvote for siste halvår.

  • Rett til omsorgspenger ut over kvoten for foreldre til barn som må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.

I perioden 13. mars til 30. juni hadde alle foreldre doble kvoter med omsorgspenger.

Tiltakene er i forskriften gitt virkning ut 2020 med mindre annet blir besluttet. I forbindelse med gradvis gjenåpning av samfunnet, oppstår situasjoner hvor det er nødvendig med midlertidig lokal stengning av skoler eller barnehager, enten det er hele institusjoner eller enkelte klasser/grupper som må holdes hjemme. Dersom lokale stengninger blir langvarige eller omfattende, kan man risikere at heller ikke den nye årskvoten med omsorgspengedager strekker til. Regjeringen vil derfor innføre en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stengning av skole eller barnehage. En slik ordning anslås på usikkert grunnlag å gi en utgiftsøkning på om lag 10 mill. kroner.

Regelendringene for omsorgspenger ble i Prop. 127 S (2019–2020) på usikkert grunnlag anslått å føre til økte merkostnader på om lag 10 720 mill. kroner i 2020. Foreløpige statistikk- og regnskapstall for mars til juni tyder på vesentlig mindre bruk av omsorgspengedager enn først antatt. Flere har trolig hatt mulighet til å kombinere hjemmekontor med hjemmeskole og barnepass. Videre har flere foreldre uansett vært hjemme på grunn av økningen i permitteringer og arbeidsledighet. På bakgrunn av dette anslås merkostnadene av tiltakene på usikkert grunnlag nå til om lag 1 990 mill. kroner i 2020.

Bevilgningen foreslås redusert med 8 680 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 2 230 mill. kroner.

Feriepengeandelen for 2020 er nedjustert fra 5,89 pst. til 5,79 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere. Dette medfører lavere utgifter på posten enn anslått i Prop. 117 S (2019–2020).

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.10 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 31 315 mill. kroner.

I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er det fastsatt følgende tiltak for arbeidsavklaringspenger:

  • Forlengelse av stønadsperioden med seks måneder for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12. Dette gjelder alle personer som mottok arbeidsavklaringspenger per 16. mars 2020, og de som kommer inn i ordningen så lenge forskriften gjelder.

  • Forlengelse av stønadsperioden for personer som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden søknad om uføretrygd er til behandling i Arbeids- og velferdsetaten etter folketrygdloven § 11-18. Stønadsperioden for denne gruppen er i utgangspunktet inntil fire pluss fire måneder, men stønadsperioden er forlenget med ytterliggere seks måneder. Forlengelsen gjaldt de som mottok ytelsen per 16. mars 2020, og de som kommer inn i ordningen så lenge forskriften gjelder.

  • Forlengelse av stønadsperioden for personer som er avklart mot arbeid og som mottar arbeidsavklaringspenger mens de er i prosess med å søke arbeid etter folketrygdloven § 11-17. Stønadsperioden for denne gruppen er i utgangspunktet inntil seks måneder, men for mottakere som ville nådd maksdato i løpet våren 2020, ble stønadsperioden forlenget ut juni 2020. Stønadsperioden ble deretter forlenget ut oktober 2020.

Tiltakene er i forskriften gitt virkning ut 2020 med mindre annet blir besluttet, med unntak av forlengelsen av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker som gjelder ut oktober 2020.

I Prop. 127 S (2019–2020) varslet regjeringen at den vil gjøre en ny vurdering av behovet for og varigheten av disse tiltakene etter sommeren.

Regjeringen viser til at forlengelse av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter folketrygdloven § 11-17 gjelder inntil 31. oktober 2020. Regjeringen mener at forlengelsen av stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter §§ 11-12 og 11-18 også kan fases ut fra samme tidspunkt. Regjeringen viser til at kapasiteten i Arbeids- og velferdsetaten nå nærmer seg normalsituasjon. I tillegg er det lav restansesituasjon på behandling av søknader om uføretrygd. Regjeringen legger derfor opp til at de midlertidige koronatiltakene om forlengelse av stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger skal opphøre fra og med 1. november 2020. Personer som er inne i ordningen før 1. november 2020 vil ikke bli berørt av dette. Dette vil heller ikke ha budsjettmessige konsekvenser i 2020.

Det legges nå til grunn et lavere anslag for antall mottakere i 2020 enn i Prop. 117 S (2019–2020). Dette skyldes i hovedsak at det har vært flere avganger, både til uføretrygd og andre typer status, enn det som da ble lagt til grunn. Samtidig har det også vært noe større tilgang til ordningen. Anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker øker også noe som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020. Samlet sett utgjør disse endringene en reduksjon av anslaget for utgiftene på posten.

Regelendringene for arbeidsavklaringspenger ble i Prop. 117 S (2019–2020) på usikkert grunnlag anslått å føre til økte merkostnader på om lag 735 mill. kroner i 2020. Merkostnadene av tiltakene anslås nå til 635 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for forlengelsen av stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger etter § 11-18 nå er redusert fra 95 mill. kroner til 0. Antall uføresaker til behandling har gått ned, og det ventes derfor nå at ventetiden for AAP-mottakere under vurdering for uføretrygd ikke kommer til å overstige de ordinære varighetsbestemmelsene.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 285 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 148 mill. kroner.

Lavere anslag for antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2020 fører til et lavere anslag for utgiftene på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Legeerklæringer

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 370 mill. kroner.

Lavere anslag for antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2020 fører til et lavere anslag for utgiftene på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.11 Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 99 130 mill. kroner.

Det legges nå til grunn et høyere anslag for antall mottakere i 2020 enn i Prop. 117 S (2019–2020). Dette skyldes i hovedsak at overgangen fra AAP har vært høyere enn det som ble lagt til grunn ved forrige anslag. Det er likevel en lavere overgang enn det som var forventet før koronapandemien. Anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker øker noe, blant annet som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020. Samlet bidrar disse endringene til økning av anslaget for utgiftene på posten.

Bevilgningen foreslås økt med 830 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 66 mill. kroner.

Utviklingen så langt i år tilsier høyere utgifter for 2020 enn lagt til grunn i RNB 2020.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.12 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 600 mill. kroner.

Det anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020). Dette skyldes endret underliggende utvikling i gjennomsnittlig ytelse.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 120 mill. kroner.

Det anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020). Dette skyldes hovedsakelig endret volumvekst.

Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 74 Tilskudd til biler

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 745 mill. kroner.

Det anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020). Dette skyldes hovedsakelig endret volumvekst.

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 3 460 mill. kroner.

Det anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020). Dette skyldes i stor grad endret volumvekst. Økt anslag for prisvekst og andre mindre endringer bidrar også til en økning av anslaget på posten.

Bevilgningen foreslås økt med 100 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 325 mill. kroner.

Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Prop. 117 S (2019–2020). Dette skyldes hovedsakelig endret volumvekst.

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.13 Kap. 2670 Alderdom

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 77 430 mill. kroner.

Anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker øker som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020. Anslaget på posten oppjusteres også noe som følge av høyere anslag for gjennomsnittlig pensjon ut over økningen i grunnbeløpet og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås økt med 240 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 152 520 mill. kroner.

Anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker øker som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020. Anslaget på posten oppjusteres også noe som følge av høyere anslag for gjennomsnittlig pensjon ut over økningen i grunnbeløpet og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås økt med 490 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 4 120 mill. kroner.

Anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker øker som følge av økt gjennomsnittlig grunnbeløp i 2020.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.14 Kap. 2680 Etterlatte

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 105 mill. kroner.

Det er gjort mindre justeringer i anslagene for gjennomsnittlig pensjon, grunnbeløp og antall mottakere.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.5.15 Post 72 Særtillegg,overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 82 mill. kroner.

Det er gjort mindre justeringer i anslagene for grunnbeløp og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Sammendrag

Forskrift om endring i forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden

Etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 1-4 andre og fjerde ledd, § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd skal grunnbeløpet, reguleringsfaktorene, satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon i folketrygden fastsettes av Kongen. Nærmere regler følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.

Folketrygdloven § 1-4 sier at grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år, jf. forskriften § 2 første ledd. Forventet lønnsutvikling i reguleringsåret skal etter forskriften § 2 andre ledd settes lik regjeringens anslag for gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer slik det fremkommer i revidert nasjonalbudsjett.

Anslaget i revidert nasjonalbudsjett er normalt basert på resultatet av oppgjøret i frontfaget. Det har ikke skjedd i år. Koronapandemien gjorde at lønnsoppgjøret i frontfaget ble utsatt. Det medførte at anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble fastsatt mer enn tre måneder før lønnsoppgjøret. I revidert nasjonalbudsjett for 2020, jf. Meld. St. 2 (2019–2020), er anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst 1,5 prosent. Etter forskriften er det dette anslaget som skal legges til grunn som årets lønnsvekst for reguleringen.

Utsettelsen av lønnsoppgjøret gjorde at også fastsettelsen av satsene for grunnbeløpet, reguleringsfaktorer, satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon i folketrygden ble utsatt til høsten 2020. Den 21. august 2020 ble partene for frontfaget enige om en økonomisk ramme på 1,7 prosent. Rammen består av fjorårets lønnsoverheng, effekter av sentralt oppgjør samt beregninger for lønnsglidning, det vil si sannsynlig resultat fra lokale lønnsforhandlinger. Denne rammen fra frontfaget skal nå etterfølgende oppgjør forholde seg til.

For å kunne legge til grunn en lønnsvekst i tråd med frontfaget ble forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden endret ved at det ble gitt en særskilt bestemmelse i ny § 2 a om at forventet lønnsutvikling for 2020 settes til 1,7 prosent.

Forskriftsendringen innebærer at grunnbeløpet, reguleringsfaktorene, satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon i folketrygden blir høyere enn det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Forskriftsendringen anslås å øke Folketrygdens utgifter med om lag 779 mill. kroner. Utgiftsvirkningene av trygdeoppgjøret er hensyntatt i bevilgningsforslagene i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6 Helse- og omsorgsdepartementet

2.6.1 Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag
Influensavaksinasjonsprogrammet

Det foreslås statlig finansiering av innkjøp og distribusjon av influensavaksine slik at kommunene kan tilby slik vaksine gratis, i influensasesongen 2020/2021 (uke 40–20), til personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensasykdom. Inntektskravet til Folkehelseinstituttet må derfor settes ned med 67,5 mill. kroner, som tilsvarer det kommunene ellers ville betalt for vaksinen, jf. omtale under kap. 3710 post 3. Tiltaket er midlertidig.

Det norske influensavaksinasjonsprogrammet omfatter årlig tilbud om vaksiner mot sesonginfluensa til alle personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensasykdom. Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av nasjonale vaksinasjonsprogrammer, definerer risikogrupper og andre målgrupper for influensavaksinasjon og har i tillegg ansvar for innkjøp og distribusjon av vaksiner. Kommunene har ansvar for å sørge for et årlig tilbud om vaksinasjon. Tilbudet skal organiseres på en slik måte at man oppnår høyest mulig vaksinasjonsdekning i de anbefalte målgruppene. Forslaget for influensasesongen 2020/2021 innebærer at vaksine til personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensasykdom distribueres gratis fra Folkehelseinstituttet til kommunene, og kommunene tilbyr vaksinen gratis uten egenbetaling for selve dosen.

Nye bølger av smittespredning av covid-19 kan komme i vinterhalvåret, samtidig med sesongen for den årlige influensaepidemien. Risikogruppene for covid-19 er videre nært sammenfallende med risikogruppene for alvorlig influensa. Formålet med forslaget er å begrense den totale sykdomsbyrden og belastningen på helse- og omsorgstjenesten i denne perioden.

Arbeidsgiver skal sørge for at personell som kan utsettes for smitte i arbeidssituasjonen, får informasjon om influensavaksine og dekket utgifter til vaksinering. Vaksinasjon av helsepersonell omfattes derfor ikke av forslaget.

Det vises for øvrig til kap. 2752 post 70 for nærmere omtale av økte utgifter til refusjon av egenbetaling over takordning 1 og kap. 2755 post 70 for refusjon til fastlegene for å sette vaksinen.

Forsterket influensavaksine

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til innkjøp av 100 000 doser av en forsterket influensavaksine til influensavaksinasjonsprogrammet. Vaksinen skal gjennom influensavaksinasjonsprogrammet tilbys til sykehjemsbeboere og eldre i omsorgsboliger.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 23 (Ny) Forhåndsavtaler om vaksine mot covid-19

Sammendrag

Det foreslås å opprette en ny post 23. Posten dekker inngåelse av forhåndsavtaler om kjøp av vaksine mot covid-19.

Det foreslås å bevilge 500 mill. kroner til forhåndsavtaler om kjøp av vaksine mot covid-19. EØS/EFTA-landene er omfattet av EUs vaksinestrategi. EUs avtaler med legemiddelselskaper under EUs vaksinestrategi skal også dekke behovene til Norge og de andre EØS/EFTA-landene. EUs fond for finansiering av beredskapsinnkjøp, ESI, anvendes når EU inngår kontrakter med legemiddelselskaper for utvikling og anskaffelse av vaksiner. Gjennom disse avtalene bidrar EU til å bære kostnadene legemiddelselskapene har for å utvikle vaksiner og til å etablere produksjonskapasitet. Firmaene er ikke villige til å bære de totale utviklingskostnadene på egen hånd. Landenes investering vil bli trukket fra prisen når landene senere ev. kjøper vaksiner fra legemiddelselskapene.

Norges nåværende avtale med EU om deltagelse i vaksineanskaffelsene fra AstraZeneca innebærer at Norge både skal refundere ESI-andelen av kostnaden og den påfølgende innkjøpskostnaden til Sverige. Sverige videreformidler ESI-andelen til Europakommisjonen.

Et stort antall vaksinekandidater er under utvikling. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si hvilken vaksineteknologi som vil være mest egnet, og hvilke vaksinekandidater som vil lykkes med kliniske studier og storskalaproduksjon. Det er derfor viktig å bidra med midler til utvikling av ulike vaksinekandidater og produksjonskapasitet. For å kunne tilby Norges befolkning tidlig tilgang til vaksine kan det bli nødvendig å inngå 8–10 forhåndsavtaler.

Kostnadene knyttet til de ulike forhåndsavtalene er på nåværende tidspunkt usikre, og det bes derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen med ytterligere 500 mill. kroner uten bevilgningsmessig dekning dersom dette viser seg å bli strengt nødvendig, jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil i forbindelse med nysalderingen komme tilbake med en redegjørelse for inngåtte forhåndsavtaler og kostnadene knyttet til disse.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.2 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til et utvidet nasjonalt smittesporingsteam ved FHI som skal bistå kommunene i å håndtere lokale utbrudd av covid-19, samordning av utbrudd som involverer flere kommuner, og drive smittesporing knyttet til offentlig transport som ikke er knyttet til enkeltkommuner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.3 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 63 Allmennlegetjenester

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 210 mill. kroner til testing ved grenseoverganger. Midlene benyttes til å etablere en øremerket tilskuddsordning for etablering og drift av teststasjoner ved relevante grenseoverganger.

For å legge til rette for at personer som har vært på reise, og som har symptomer eller som mistenker at de kan ha vært utsatt for smitte, skal teste seg, er det etablert teststasjoner ved relevante grenseoverganger. Etablering av slike teststasjoner er en del av den nasjonale TISK-strategien. Det er etablert 21 teststasjoner i 17 kommuner i 2020. Disse er Ullensaker (fly), Sandefjord (fly), Stjørdal (fly), Bodø (fly), Tromsø (fly), Karmøy (fly), Giske (fly), Bergen (fly og ferge), Sola (fly og ferge), Kristiansand (fly og ferge), Oslo (ferge), Larvik (ferge), Bamble (ferge), Halden (veg), Marker (veg), Eidskog (veg), Sør-Varanger (veg).

Helsedirektoratet skal innenfor den angitte rammen prioritere midlene mellom kommuner og relevante grenseoverganger utifra en vurdering av hvor nytten av testing og testkapasitet er størst. Forslaget medfører også økte utgifter over folketrygden til sendeprøver og til refusjonstakst for analyse, jf. omtale under kap. 2711 post 76 og kap. 2755 post 70. Til sammen foreslås det 251 mill. kroner til formålet i 2020. Bevilgningen er midlertidig.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.4 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 95 mill. kroner.

I mars og april i år ble det innført midlertidige takstendringer for å legge til rette for å gjennomføre konsultasjoner uten fysisk oppmøte med varighet til 1. september. For å legge til rette for tilgjengelige tjenester i det videre forløpet av pandemien er de midlertidige takstendringene forlenget til 1. november 2020. De budsjettmessige konsekvensene av takstendringene vil synliggjøres i forslaget til helseutgifter under folketrygden i nysalderingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Psykologhjelp

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 6 mill. kroner.

I mars og april i år ble det innført midlertidige takstendringer for å legge til rette for å gjennomføre konsultasjoner uten fysisk oppmøte med varighet til 1. september. For å legge til rette for tilgjengelige tjenester i det videre forløpet av pandemien er de midlertidige takstendringene forlenget til 1. november 2020. De budsjettmessige konsekvensene av takstendringene vil synliggjøres i forslagene til folketrygdens helseutgifter i nysalderingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Tannbehandling

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 190 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 40 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 31 mill. kroner knyttet til utgifter over folketrygden til testing ved grenseoverganger, jf. omtale på kap. 762 post 63.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.5 Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås økt med 39 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.6 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 70 Egenandelstak 1

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 290 mill. kroner.

I forbindelse med influensavaksineringsprogrammet som omtales på kap. 710 post 21, foreslås det en egenandel for influensavaksinering på 50 kroner. En andel av de som blir vaksinert, har eller vil oppnå frikort i løpet av året. Personer over 65 år er definert til å være i risikogruppen, og det forutsettes at en høy andel av de som vaksineres, er over 65 år. Andelen som oppnår frikort, er mye høyere blant den eldre delen av befolkningen enn den yngre. Andelen av de vaksinerte som har frikort, anslås til 50 pst. Egenandel på 50 kroner og 700 000 vaksiner gir da økte utgifter over takordningen på 17,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 272,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Egenandelstak 2

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 125 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.7 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 70 Allmennlegehjelp

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås økt med 110 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til testing ved grenseoverganger, jf. omtale på kap. 762 post 63.

Det foreslås videre å bevilge 105 mill. kroner til å opprette en midlertidig takst for vaksinasjon av sesonginfluensavaksine hos fastlege. Det vises til omtale på kap. 710 post 21. Det antas at fastlegene kommer til å sette 700 000 vaksiner i løpet av sesongen 2020/2021. Legenes honorar for å sette vaksinen foreslås fastsatt til 200 kroner, hvorav 50 kroner er egenandel fra pasienten.

I mars og april i år ble det innført midlertidige takstendringer for å legge til rette for å gjennomføre konsultasjoner uten fysisk oppmøte med varighet til 1. september. For å legge til rette for tilgjengelige tjenester i det videre forløpet av pandemien er de midlertidige takstendringene forlenget til 1. november 2020. De budsjettmessige konsekvensene av takstendringene vil synliggjøres i forslaget til helseutgifter under folketrygden i nysalderingen.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 225 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 110 mill. kroner.

I mars og april i år ble det innført midlertidige takstendringer for å legge til rette for å gjennomføre konsultasjoner uten fysisk oppmøte med varighet til 1. september. For å legge til rette for tilgjengelige tjenester i det videre forløpet av pandemien er de midlertidige takstendringene forlenget til 1. november 2020. De budsjettmessige konsekvensene av takstendringene vil synliggjøres i forslaget til helseutgifter under folketrygden i nysalderingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 14 mill. kroner.

I mars og april i år ble det innført midlertidige takstendringer for å legge til rette for å gjennomføre konsultasjoner uten fysisk oppmøte med varighet til 1. september. For å legge til rette for tilgjengelige tjenester i det videre forløpet av pandemien er de midlertidige takstendringene forlenget til 1. november 2020. De budsjettmessige konsekvensene av takstendringene vil synliggjøres i forslaget til helseutgifter under folketrygden i nysalderingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 14 mill. kroner.

I mars og april i år ble det innført midlertidige takstendringer for å legge til rette for å gjennomføre konsultasjoner uten fysisk oppmøte med varighet til 1. september. For å legge til rette for tilgjengelige tjenester i det videre forløpet av pandemien er de midlertidige takstendringene forlenget til 1. november 2020. De budsjettmessige konsekvensene av takstendringene vil synliggjøres i forslaget til helseutgifter under folketrygden i nysalderingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.8 Kap. 2756 Andre helsetjenester

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsbeboende mv.

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.9 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Sammendrag

Regnskap for 2019 og utgiftsutviklingen siden fremleggelsen av Prop. 117 S (2019–2020) tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6.10 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 3 Vaksinesalg

Sammendrag
Influensavaksineprogrammet

Det foreslås å redusere bevilgningen med 67,5 mill. kroner knyttet til forslag om statlig finansiering av innkjøp og distribusjon av influensavaksine, jf. omtale under kap. 710 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.7 Barne- og familiedepartementet

2.7.1 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Sammendrag

Adopsjonsorganisasjonene (InorAdopt, Verdens Barn og Adopsjonsforum) formidler utenlandsadopsjoner til Norge. Organisasjonenes hovedinntektskilde er gebyrer fra par som adopterer. Restriksjonene som er innført ifb. virusutbruddet, innebærer at prosesser med utenlandsadopsjoner har stoppet, og at adopsjonsforberedende kurs har blitt utsatt. Organisasjonene får dermed reduserte gebyrinntekter. Det forventede økonomiske tapet i 2020 er anslått til totalt 11,1 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at kap. 846 post 71 økes med 11,1 mill. kroner til økt tilskudd til adopsjonsorganisasjonene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.7.2 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere kap. 854 post 21 med 0,45 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 854 post 72, jf. nærmere omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker Bufdirs arbeid med digitaliseringstiltak. Det er mindre behov knyttet til prosjektet Digibarnevern i 2020. Det foreslås å redusere kap. 854 post 45 med 1,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 860 post 51, jf. nærmere omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Bevilgningen på posten finansierer bl.a. arbeidet med veiledningsteam for kommuner som ønsker å styrke og utvikle barnevernstjenesten. RKBU Midt-Norge har det faglige ansvaret for veiledningsteamene. På grunn av virusutbruddet er det behov for å utvikle en digital løsning for å kunne arrangere en digital samling for deltakende kommuner. Det foreslås at tilskuddet til RKBU Midt-Norge økes med 0,45 mill. kroner til dette. Regjeringen foreslår derfor å øke kap. 854 post 72 med 0,45 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 854 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.7.3 Kap. 860 Forbrukerrådet

Post 51 Markedsportaler

Sammendrag

Finansportalen driftes av Forbrukerrådet og skal gjøre det enklere å få oversikt over finansielle tjenester og bytte tjenesteleverandør. Portalen samler inn og gir sammenlignbar og enkelt tilgjengelig informasjon om produkter i finansmarkedet, slik at forbrukerne kan finne de beste prisene og vilkårene. Forbrukerrådet opplyser at tjenestene i portalen ikke kan leveres med tilstrekkelig kvalitet innenfor gjeldende bevilgning, og at det er behov for økt tilskudd for å kunne opprettholde forsvarlig drift i 2020. Regjeringen foreslår å øke kap. 860 post 51 med 2 mill. kroner til Forbrukerrådets arbeid med Finansportalen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.7.4 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Sammendrag

Bevilgningen dekker tilskudd til arbeid innenfor kirkebyggsfeltet og gravplassforvaltningen. Det er mindrebehov på posten i 2020. Det foreslås å redusere kap. 882 post 70 med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 860 post 51, jf. nærmere omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.7.5 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 270 mill. kroner. Merbehovet skyldes at anslagene for antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse er endret sammenlignet med gjeldende budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 35 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det forventes færre mottakere av engangsstønad enn lagt til grunn i gjeldende budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner. Merbehovet skyldes at anslaget for gjennomsnittlig ytelse er økt noe sammenlignet med gjeldende budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.8 Nærings- og fiskeridepartementet

2.8.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 25 (Ny) Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til utvikling og forvaltning av den nye kompensasjonsordningen for reiselivet og ny støtteordning for store publikumsarrangementer. Det arbeides med å avklare hvem som skal forvalte ordningene. Det vises for øvrig til omtale under Andre saker.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 84 (Ny) Midlertidig tilskuddsordning for reiseliv på Svalbard

Sammendrag

Regjeringen foreslår å opprette en midlertidig tilskuddsordning for å bidra til å gjenoppbygge og omstille en hardt rammet reiselivsnæring på Svalbard.

Reiseliv har over mange år utviklet seg til å bli den største næringen på Svalbard. Som følge av koronapandemien og begrensningene som er lagt på aktiviteten, legger reiselivsnæringen et svært dårlig halvår bak seg. Næringen går nå inn i lavsesongen. Øygruppen har inntil nylig vært underlagt strengere smitteverntiltak enn fastlandet. Det er fremdeles færre flyvninger enn det var før virusutbruddet, og det antas å ville være slik fremover også. Næringen har i liten grad et lokalmarked å vri sitt tilbud mot. Behovet for omstilling og nytenkning vurderes derfor å være større på Svalbard enn på fastlandet.

Reiselivet på Svalbard har hatt mulighet til å søke støtte fra den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet og tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen. Det legges opp til at Svalbard også vil omfattes av den nye kompensasjonsordningen for reiselivsnæringen som skisseres i denne proposisjonen. I tillegg foreslår regjeringen nå en midlertidig tilskuddsordning for å bidra til å gjenoppbygge og omstille den seriøse delen av reiselivsnæringen på Svalbard. Støtten vil rettes mot de aktørene som opererer med norske lønns- og arbeidsvilkår, og som bidrar til et helårig samfunn.

All reiselivsvirksomhet skal utvikles innenfor bærekraftige rammer. Det er ikke et mål i seg selv å få flest mulig turister. For å bidra til en ønsket gjenoppbygging og omstilling kreves god koordinering mellom aktørene.

Ingen kan med sikkerhet si om reduksjonen i etterspørselen etter reiselivsprodukter er varig eller forbigående. Tilskuddordningen skal derfor ha en bred tilnærming når det gjelder omstilling, også til andre bransjer enn reiseliv. Ordningen skal treffe de seriøse norske aktørene som, uavhengig av pandemien, vil være sentrale i videreutviklingen av reiseliv og øvrig næringsvirksomhet på øygruppen.

Regjeringen vil vurdere nærmere innretningen av ordningen med utgangspunkt i ovennevnte rammer. Det omfatter avgrensning av målgruppe, rammer og vilkår for tilskudd, forvaltning og kontroll. Det foreslås at bevilgningen kan disponeres av den virksomheten som utpekes som forvalter av ordningen, og at bevilgningen skal dekke både utbetaling av tilskudd og utgifter til forvaltning av ordningen.

På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 25 mill. kroner på kap. 900 post 84 til en midlertidig tilskuddsordning for reiseliv på Svalbard.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Sammendrag

Reiselivsnæringen

Reiselivet er blant næringene som har vært hardest rammet av pandemien. Siden mars har pandemien og smitteverntiltakene medført omfattende etterspørselssvikt i deler av næringen. Blant annet ble det i årets syv første måneder registrert 30 pst. færre overnattinger på hoteller, campingplasser o.l. sammenlignet med samme periode i fjor. For utenlandske gjester var nedgangen på 68 pst.

Etter en sommersesong som gikk bedre enn forventet for deler av næringen, står den nå overfor en svært usikker høst og vinter. Innstramming i regjeringens reiseråd og tilsvarende reiseråd i andre land innebærer at det vil komme færre utenlandsturister. Antallsbegrensningen på arrangementer vil føre til færre kurs, konferanser, konserter o.l. som vanligvis genererer en stor del av inntektene for reiselivet i høstsesongen. Det er samtidig stor usikkerhet om utviklingen på lengre sikt. Deler av kundegrunnlaget ventes å vende tilbake når smitteverntiltak oppheves. Samtidig må det tas hensyn til at koronapandemien kan gi langvarige og delvis permanente endringer i etterspørsel, som bedriftene må tilpasse seg. Regjeringen er opptatt av å ivareta næringen på en god måte, samtidig som man vil unngå uheldig innlåsing av ressurser. Det tas derfor sikte på å vri de økonomiske virkemidlene fra kompensasjon og mot stimulering til omstilling og aktivitet innenfor hensynene til smittevern.

Regjeringen har allerede iverksatt en rekke ekstraordinære tiltak som har kommet reiselivsnæringen til gode. Samlet utgjør dette vesentlige milliardbeløp. Blant annet har staten avlastet bedriftenes lønnsutbetalinger gjennom permitteringsregelverket, herunder gjennom utvidelser i regelverket. Øvrige tiltak omfatter blant annet:

  • Kompensasjonsordningen for næringslivet

  • Redusert mva. fra 12 til 6 pst.

  • Kompensasjon for selvstendig næringsdrivende og frilansere

  • Redusert arbeidsgiveravgift

  • Lønnsstøtteordningen

  • Lånegarantiordningen

  • Økte rammer for kommunale næringsfond

  • Låne- og tilskuddsordning for pakkereisearrangører

  • Tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen (omstillingsordning)

  • Kompensasjonsordning for lovpålagte vedlikeholdsutgifter for sesongbedrifter

  • Økte rammer for ordninger under Innovasjon Norge

  • Kjøp av persontransport med tog

  • Kjøp av innenlandske flyruter

  • Garantiordningen for luftfarten

  • Støtte til kommersielle buss- og båtruter

  • Kompensasjon for inntektsbortfall for riksveiferjeoperatørene

Videre foreslås det i denne proposisjonen en rekke tiltak som er rettet direkte mot reiselivsnæringen:

  • Kompensasjonsordning for reiselivsnæringen

  • Midlertidig tilskuddsordning for reiselivsnæringen på Svalbard

  • Utvidelse av tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen (omstillingsordning)

  • Ny fordelingsrunde av låne- og tilskuddsordningen for pakkereisearrangører

Koronapandemien har også rammet arrangementsmarkedet hardt. Dette markedet er tett knyttet opp mot reiselivsvirksomhet og berøres av mange av de samme smitteverntiltakene som reiselivsaktører. Mange aktører er i tillegg aktive i både reiselivs- og arrangementsmarkedet. Regjeringen foreslår derfor å inkludere enkelte bransjer fra dette markedet i etablerte og foreslåtte ordninger rettet mot reiselivsnæringen. Avgrensningen av ordningene må være i tråd med statsstøtteregelverket og godkjennes av ESA.

Kompensasjonsordningen for reiselivsnæringen

Regjeringen vil foreslå en midlertidig tilskuddsordning for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak. Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige reiselivsbedrifter går konkurs som følge av pandemien og smitteverntiltakene, slik at arbeidsplasser trygges. En kompensasjonsordning for reiselivsnæringen vil bidra til at levedyktige virksomheter får tid til å tilpasse seg den rådende situasjonen med smittevern og lavere etterspørsel. Pandemien kan føre til varige endringer for reiselivsnæringen. Det er viktig at offentlige støtteordninger bidrar til, og ikke hemmer, omstilling og økt aktivitet.

Regjeringen foreslår at ordningen omfatter den delen av reiselivsnæringen som er hardt og direkte rammet av myndighetenes mest inngripende smitteverntiltak. Dette gjelder overnattingsbransjen, serveringsbransjen og formidlingsbransjen (som reisearrangører o.l.) samt deler av bransjene for passasjertransport og opplevelser. De samme utfordringene gjelder også for messe- og konferansearrangørene, og disse foreslås derfor innlemmet i ordningen.

Den generelle, midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall ble etablert svært raskt, i den akutte fasen av krisen. Det ble lagt stor vekt på hensynet til å kunne håndtere et stort antall søknader på kort tid og å kunne utbetale midlene raskt. Den systemtekniske løsningen for den generelle kompensasjonsordningen er ikke egnet for videreføring i sin nåværende stand. Den er heller ikke egnet for en næringsavgrenset ordning, som i større grad må basere seg på manuell saksbehandling.

I arbeidet med å utforme en ny kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter vil regjeringen ha dialog med partene i arbeidslivet, slik regjeringen også hadde i vår da den generelle kompensasjonsordningen ble laget. I utformingen av ordningen vil regjeringen arbeide innenfor følgende rammer:

  • Ordningen bør bygge på regelverk fra den generelle kompensasjonsordningen der det er hensiktsmessig, men bør samtidig justeres og forenkles der det er mulig.

  • Ordningen bør innebære en fortsatt nedtrapping av støtten fra nivået i den generelle ordningen i august.

  • Ordningen bør målrettes mot bedriftene som er hardest rammet. Terskelen for å få støtte bør være høyere enn i den generelle kompensasjonsordningen.

  • Ordningen vil gjelde for perioden 1. september–31. desember 2020. Støtten vil utbetales som en engangsutbetaling for hele perioden samlet i starten av 2021. Det vil gjøre ordningen enklere å håndtere både for foretakene som søker om støtte, og for forvalter av ordningen, og gi nødvendig tid til å få på plass et system og en egnet aktør som kan forvalte ordningen. En ev. videreføring av ordningen ut over dette vil vurderes nærmere i lys av hvordan smittevernsituasjonen utvikler seg, og i lys av adgangen til å gi statsstøtte. Gjeldende EØS-regelverk for statsstøtte bygger på at pandemien regnes som en ekstraordinær situasjon, men vi vet per i dag ikke hvor lenge dette vil gjelde.

  • Det må etableres gode kontrollrutiner for å minimere risiko for misbruk.

  • Ordningen må utformes slik at den kan godkjennes av ESA.

  • Ordningen skal gjelde også for bedrifter på Svalbard.

Det anslås at utgiftene ved ordningen vil utgjøre opptil 1 mrd. kroner, avhengig av hvordan ordningen avgrenses.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til konkretisering av ordning og vedtak, herunder bevilgningsmessige konsekvenser for 2021, etter sondering med partene. Det tas sikte på at ordningen kommer på plass raskt.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legger regjeringen også opp til å foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter som eventuelt faller utenfor kompensasjonsordningen, men som driver virksomhet som ordningen er ment å støtte. Det tas sikte på en ramme for ordningen på 50 mill. kroner.

Tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen

Regjeringen foreslår å utvide og videreføre tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen. I forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet ble det bevilget 250 mill. kroner til ordningen i 2020. Jf. forslag til romertallsvedtak fremmes det nå forslag om en tilsagnsfullmakt på ytterligere 250 mill. kroner i 2020, slik at Innovasjon Norge kan behandle og innvilge søknader løpende utover høsten, dersom behovet blir større enn de 250 mill. kroner som hittil er bevilget. Regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere bevilgninger til ordningen i 2020 og ev. komme tilbake til Stortinget.

Ordningen omfattet i første omgang reiselivsforetak som hadde mer enn 30 pst. omsetningssvikt i juni, juli og august sammenlignet med samme måneder året før. Regjeringen foreslår nå å videreføre ordningen frem til 31. desember for bedrifter med mer enn 30 pst. omsetningsfall de to siste månedene før søknadstidspunktet sammenlignet med året før. Regjeringen vil vurdere om nystartede foretak, som ikke hadde omsetning i referansemånedene i 2019, kan inkluderes i ordningen.

Regjeringen foreslår også å innlemme messe- og konferansearrangører i denne ordningen. Begrensingen på deltakerantall på arrangementer og andre smitteverntiltak vil kunne vare i lengre tid, og regjeringen vil derfor legge til rette for at disse aktørene kan tilpasse seg den nye markedssituasjonen.

Tilskuddsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i næringen samt bygge opp under målet for næringspolitikken, som er størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette kan også innebære omstilling bort fra reiselivsnæringen til andre næringer der ressursene utnyttes bedre.

Tilskudd gjennom ordningen utbetales som engangsstøtte. Tilskuddet skal gå til gjennomføring av fremtidige omstillingsprosjekter og ikke til generell kapasitetsutvidelse eller nyetableringer innenfor reiseliv. Ordningen omfatter omstillingsprosjekter på Svalbard.

Endringer i ordningen må fastsettes innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer

Regjeringen foreslår å opprette en ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer, herunder messer og matfestivaler. De myndighetspålagte publikumsbegrensningene har gjort det umulig å avholde arrangementer med mer enn 200 deltakere siden mars 2020. Noen arrangementer har kunnet la seg gjennomføre i et mindre format, og for arrangementer som varer over lengre tid, er det åpnet for at kohorter med inntil 200 deltakere skiftes ut i løpet av arrangementet. Det har imidlertid i liten grad vært mulig å tilpasse de arrangementene som samler de største folkemengdene. Avlyste arrangementer har påført mange aktører i dette segmentet så store nettotap at det vil kunne påvirke den fremtidige aktiviteten i markedet negativt.

Store arrangementer kan ha stor verdi for lokalt og regionalt samfunns- og næringsliv, blant annet som følge av sine økonomiske ringvirkninger. For å bidra til at aktiviteten i dette markedet skal kunne gjenopptas så fort begrensingene på deltakerantall er hevet, foreslår regjeringen å etablere en støtteordning for arrangører av store arrangementer som er blitt avlyst som følge av myndighetspålagte restriksjoner i 2020. Ordningen vil også omfatte arrangementer på Svalbard.

Ordningen vil avgrenses til publikumsåpne arrangementer med regional eller nasjonal verdi som faller utenfor kompensasjonsordningene for kultur- og idrettssektoren, med et ventet besøkstall på minst 500 personer. Det er en betingelse at arrangementet var planlagt avholdt i perioden fra 5. mars til 31. desember 2020 og måtte avlyses som følge av statlig myndighetspålegg i forbindelse med koronapandemien.

Støttebeløpet som tildeles arrangør, fastsettes til maksimalt 60 pst. av nettotapet som følge av det avlyste arrangementet. Støtten avkortes mot annen statlig støtte etter 5. mars knyttet til koronapandemien.

Ordningen vil være rammestyrt, og dersom søknadene overstiger rammen, vil tildeling av støtte avkortes. Støtten til arrangør vil være betinget av at det avholdes tilsvarende arrangement i fremtiden. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med nærmere forslag om innretning og bevilgning. Det legges opp til at utbetalingene vil skje i første kvartal 2021.

Ordningen må fastsettes innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Pakkereiser

Pakkereisearrangører er pålagt å refundere forskuddsinnbetalinger for pakkereiser som ikke lar seg gjennomføre etter lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven). Flere pakkereisearrangører kom i en utfordrende likviditetssituasjon på grunn av myndighetenes smitteverntiltak knyttet til virusutbruddet. For å bidra til at forbrukerne refunderes etter gjeldende regelverk, og avhjelpe likviditeten til pakkereisearrangørene, vedtok Stortinget i juni 2020 å opprette en låne- og tilskuddsordning for pakkereisearrangørers lovpålagte refusjoner som følge av koronapandemien, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). I tillegg ble pakkereisearrangørenes frist for å refundere forbruker utvidet fra 14 dager til tre måneder.

Den vedtatte ordningen innebærer at pakkereisearrangører kan motta tilskudd og lån på inntil 80 pst. av sine lovpålagte refusjonsforpliktelser for avlyste og avbestilte pakkereiser som skulle startet i perioden 14. mars 2020 til og med 14. juni 2020. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge og gir lån og tilskudd til pakkereisearrangørers tilbakebetaling til reisende i henhold til pakkereiseloven § 24, jf. § 22 og § 23.

Rammen for låne- og tilskuddsordningen er samlet på 2 000 mill. kroner. Av dette kan 500 mill. kroner gis som tilskudd. Ordningen forvaltes i tråd med føringer fra Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Rammene for ordningen ble anslått basert på innspill fra bransjen. Det har vært betydelig lavere etterspørsel etter ordningen enn tidligere lagt til grunn. Tilskudd er foreløpig fordelt etter en tilskuddssats tilsvarende 20 pst. av refusjonene. Innovasjon Norge vil nå gjennomføre en andre fordelingsrunde blant arrangørene som har søkt, slik at tilskuddene i sum vil utgjøre inntil 40 pst. av refusjonene. Regjeringen anslår at samlede tilskudd dermed vil utgjøre i overkant av 150 mill. kroner. Av lånerammen på 1 500 mill. kroner er det per i dag tildelt 263,6 mill. kroner. Økte tilskudd vil innebære lavere tildelinger fra lånerammen. Regjeringen vil i forbindelse med nysalderingen komme tilbake med oppdaterte anslag for bevilgningene på kap. 2421 postene 52, 73 og 91.

Garantiordning for luftfart

Stortinget har med grunnlag i Prop. 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) besluttet at det skal etableres en garantiordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Beslutningen kom som følge av den særskilte situasjonen som flyselskapene står overfor i forbindelse med virusutbruddet, hvor flyselskapene som følge av smitteverntiltak i Norge og internasjonalt har mistet store deler av kundegrunnlaget sitt. Garantiordningen for luftfart ble operativ 31. mars 2020. Formålet med lånegarantien er å legge til rette for likviditet til flyselskapene og bidra til at det under og i tiden etter denne krisen vil være et forsvarlig flytilbud. Alle flyselskaper med norsk driftstillatelse (AOC) har tilgang til garantiordningen forutsatt at de oppfyller vilkårene i ordningen.

Den utfordrende økonomiske situasjonen som flyselskapene står overfor, har vist seg å bli mer langvarig enn ventet da ordningen ble etablert i mars, og da ordningen ble justert i sommer. Mens flyselskapene i vår anslo at markedet ville komme tilbake på et tilnærmet normalt nivå høsten 2021, er anslagene nå mer pessimistiske.

Regjeringen foreslår derfor å forlenge trekkperioden for garantiordningen for luftfart fra gjeldende utløp 31. oktober 2020 til 31. desember 2020. Løpetiden gjelder senest to år fra denne dato. Dette gir flere flyselskaper, som per i dag ikke har benyttet ordningen, mulighet til å trekke på ordningen og bidrar dermed til å øke sannsynligheten for at målene for ordningen oppnås. På nåværende tidspunkt foreslås det ikke ytterligere endringer i ordningens øvrige vilkår. Ordningen vil derfor fortsatt stille strenge vilkår overfor flyselskapene. De endringer som regjeringen nå foreslår, må notifiseres og godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.9 Landbruks- og matdepartementet

2.9.1 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 73 (Ny) Ekstraordinært tilskudd til Dyrsku’n

Sammendrag

Som følge av koronapandemien og myndighetenes tiltak for å hindre smittespredning er landbruksmessen Dyrsku'n i Seljord avlyst i 2020. Dyrsku'n samler i et vanlig år rundt 90 000 mennesker over tre dager, men faller utenfor de etablerte kompensasjonsordningene for arrangører innenfor kultur-, idretts- og frivillighetssektoren.

Avlysningen av årets arrangement har gjort at selskapet Dyrsku’n Arrangement AS er i en svært krevende økonomisk situasjon. Dyrsku'n står i en særstilling på grunn av sin lange historie og posisjonen som en nasjonal arena og samlingsplass for landbruket. Arrangementet skaper dessuten positive ringvirkninger for økonomien i Seljord og i regionen.

For å legge til rette for videre drift og gjennomføring av kommende års arrangementer foreslår regjeringen et ekstraordinært tilskudd på 11,2 mill. kroner til Dyrsku’n i 2020. Det vil dekke deler av arrangementets beregnede inntektstap. Utbetalingen av tilskuddet er betinget av notifisering og godkjenning av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.10 Samferdselsdepartementet

2.10.1 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

Post 72 Tilskudd til dekking av tap

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner for å ta høyde for forlenget kompensasjonsperiode for Sandefjord lufthavn (Torp).

Ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) bevilget Stortinget 90 mill. kroner for å legge til rette for at flyplassen kunne holdes åpen i en periode med redusert reiseaktivitet. Det ble lagt til grunn en kompensasjonsperiode fra mars til september. Endelig støttebeløp skulle fastsettes etter søknad fra selskapet og motregnes mot faktisk behov. Regjeringen antar at flytrafikken trolig vil forbli svekket også de neste månedene, og foreslår derfor at det tas høyde for at kompensasjonsperioden forlenges ut året.

Tilskuddet vil måtte notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som statsstøtte, og Samferdselsdepartementet vil etablere en ordning for kontroll med at støtten ikke overstiger det faktiske tapet. Regjeringen legger til grunn at Torp begrenser sine tap så langt det er mulig, og omstiller seg til bærekraftig drift i et marked med lavere etterspørsel de neste årene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.10.2 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 65 Tilskudd til fylkesveier

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er behov for tiltak som bidrar til aktiviteten i økonomien, og foreslår derfor å opprette en søknadsbasert tilskuddsordning til generelt vedlikehold av fylkesveier med oppfordring til fylkene om å søke. Flertallet viser til at midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i fylkeskommunenes opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Det vil ikke stilles krav om egenandel i prosjektene som finansieres med tilskuddet.

Flertallet merker seg at dette medfører en økning på posten med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.10.3 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

Sammendrag

Stortinget har bevilget til sammen 1 550 mill. kroner til midlertidig økt kjøp av persontransport med tog, jf. Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). Bevilgningen dekker tilleggsavtaler med togselskapene om å opprettholde et grunnleggende tilbud for arbeidsreiser. Stortinget har gitt Kongen fullmakt til å overskride bevilgningen til formålet med inntil 300 mill. kroner dersom det er nødvendig å forlenge perioden med midlertidig kjøp som følge av smitteverntiltak. Det kan være behov for å videreføre ordningen med tilleggsavtaler ut 2020. Regjeringen legger til grunn at utgiftene til dette kan dekkes innenfor gjeldende bevilgning og fullmakt. Samferdselsdepartementet vil vurdere hvordan ordningen med tilleggsavtaler kan tilpasses at smittesituasjonen i samfunnet er endret sammenlignet med da ordningen ble innført i april.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.11 Finansdepartementet

2.11.1 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Utbetaling til personer uten bankkonto

Norske banker har gjennom sitt infrastrukturselskap Bits AS i fellesskap 26. mai bestemt at det fra 1. juli 2020 ikke lenger skal være en plikt for bankene å tilby heving av giroutbetalinger i kontanter. I tillegg har DNB avviklet sitt samarbeid med Posten om banktjenester gjennom postkontor og Post i butikk fra 1. juli 2020. Samarbeidet ble avviklet hovedsakelig på grunn av kostnadene forbundet med løsningen og problemstillinger knyttet til hvitvaskingsregler.

Banktilbudet i Postens nett erstattes av Kontanttjenester i butikk som tilbys i NorgesGruppens butikker. Heving av giroutbetalinger i kontanter er ikke omfattet av de nye kontanttjenestene. Dette innebærer at staten får problemer med å utbetale til personer som ikke har bankkonto.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) forvalter på vegne av Finansdepartementet statens konsernkontoordning, som omfatter alle statlige inn- og utbetalinger. Etter at bankenes beslutning 26. mai ble kjent, fikk DFØ i kgl. res. 12. juni 2020 fullmakt til å forhandle med banknæringen om en ny løsning for statens betalinger til personer uten bankkonto og med DNB om å forlenge avtalen om banktjenester i Post i butikk til en ny løsning er på plass. Bakgrunnen var at det er helt nødvendig å sørge for at personer uten bankkonto fortsatt kan motta statlig støtte til livsopphold.

I tråd med forutsetningene i kgl. res. inngikk DFØ avtale med DNB om å forlenge visse banktjenester i Post i butikk med Posten i to måneder frem til 1. september 2020. Parallelt har DFØ sammen med DNB, banknæringen og de mest berørte statlige virksomheter arbeidet med å få på plass en alternativ utbetalingsløsning. Fra 1. september har DNB satt i drift en ny betalingskortløsning for statlige utbetalinger til personer uten bankkonto. Løsningen ble prøvd ut i juli og august og er per 1. september tatt i bruk av Nav, Husbanken og deler av Skatteetaten (Nav-innkreving). Andre banker skal også kunne tilknytte seg løsningen.

Løsningen er aktuell å ta i bruk for andre statlige virksomheter. DFØ vil i sin forvaltning også legge til rette for en hensiktsmessig håndtering for virksomheter som kun sporadisk har behov for å betale til personer uten bankkonto. Statens primære betalingsmåte er fortsatt betaling konto til konto. Som et risikoreduserende tiltak før 1. september har de tre berørte virksomhetene arbeidet med å innhente informasjon om bankkontonummer, da personer uten kjent bankkontonummer i mange tilfeller har bankkonto uten at det er opplyst om. Dette har bidratt til å begrense bruken og antall betalingskort i den nye løsningen.

Statens utgifter for ny betalingskortløsning er for 2020 beregnet til 32,5 mill. kroner. Dette omfatter engangskostnader knyttet til to måneders forlengelse av bank i Post i butikk-løsningen og utviklingskostnader for den nye betalingskortløsningen. I tillegg kommer driftsutgifter som gjelder tjenester for drift av løsningen i bankene og mottakernes transaksjoner ved bruk av kortet. Ressurser til administrasjon av løsningen i DFØ vil for 2020 dekkes innenfor driftsbudsjettet til DFØ.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 32,5 mill. kroner som følge av etablering og drift av ny betalingskortløsning som kan benyttes for statens utbetalinger til personer uten bankkonto.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.11.2 Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Kompensasjonsordningen for næringslivet ble raskt iverksatt etter innføring av de strenge smitteverntiltakene våren 2020. Formålet med ordningen var å trygge arbeidsplasser, slik at økonomien raskt kunne ta seg opp igjen etter krisen. Den midlertidige tilskuddsordningen skulle bedre likviditeten i næringslivet og på den måten hjelpe levedyktige bedrifter som ble hardt rammet av virusutbruddet, og unngå unødvendige konkurser ved at bedriftene kom seg gjennom den første fasen av krisen.

Ordningen ble først innført for perioden mars–mai og senere forlenget for månedene juni–august i en mer begrenset forstand. Det er bevilget 30 mrd. kroner til ordningen. Søknadsfristen for å søke om støtte i mars, april og mai var 31. juli 2020, og for disse månedene er det nå utbetalt 5 mrd. kroner. Søknadsfristen for å søke om støtte for juni, juli og august er 31. oktober 2020. Per 14. september er det utbetalt 0,7 mrd. kroner for de tre siste månedene.

Utbetalingene gjennom ordningen har vært betydelig lavere enn først antatt. Med utgangspunkt i data fra Skattedirektoratet, fra næringsoppgaver og næringsrapporter for 2018, ble det på usikkert grunnlag opprinnelig anslått et behov for tilskudd på mellom 10 mrd. kroner og 20 mrd. kroner per måned, og det ble det anslått at opp mot 100 000 bedrifter ville søke om støtte. Grunnet den store usikkerheten valgte man å legge seg i øvre sjikt av kostnadsberegningene.

Det er positivt at utviklingen frem mot sommeren ikke ble så dyster som først fryktet. I hovedsak skyldes dette at aktiviteten tok seg raskere opp enn ventet, slik at færre bedrifter enn først lagt til grunn hadde et stort omsetningsfall over flere måneder. Antallet søkere ble mer enn halvert fra april til mai, da mange av de strenge smitteverntiltakene var lempet på. Åpenhet om støttetildelinger kan også ha ført til at noen foretak har valgt å ikke søke. Enkelte foretak som har fått innvilget støtte, har valgt å betale tilbake fordi økt aktivitet i månedene etter støttemåneden gjør at de likevel ikke hadde behov for støtten.

Samlet nedjusteres anslaget for kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall fra 30 mrd. kroner til 7 mrd. kroner for 2020. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 23 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

Sammendrag

Lønnsstøtteordningen ble presentert i Prop. 127 S (2019–2020) den 29. mai 2020. Formålet med ordningen var å bidra til å redusere det høye antallet permitterte og redusere risikoen for at ledigheten skulle forbli på et høyt nivå. I ordningen får arbeidsgivere tilskudd for å ta permitterte ansatte tilbake i jobb, for månedene juli og august 2020. Ordningen gjaldt for arbeidstakere som var permittert per 28. mai, og som var tatt tilbake i arbeid innen inngangen til måneden det skulle søkes støtte for.

Portalen for å søke om støtte for å ha tatt permitterte tilbake i juli og august åpner tidlig i oktober, med søknadsfrist 5. november 2020. Det foreligger derfor fortsatt begrenset med informasjon om hva faktisk bruk av ordningen vil bli.

Da lønnsstøtteordningen ble lansert, var om lag 217 000 personer helt eller delvis permitterte. Det ble gjort et overslag som kunne være forenlig med at alle permitterte ble tatt tilbake i arbeid. I løpet av støtteperioden juli–august er antallet helt eller delvis permitterte blitt redusert med i overkant av 100 000. For å få støtte må bedriftene rapportere minst 10 pst. omsetningsfall. Mange bedrifter hadde høy aktivitet i sommermånedene. Det er usikkert hvor mange av de permitterte som ble tatt tilbake i virksomheter som er berettiget støtte, og hvor mange av disse virksomhetene som velger å søke. På dette grunnlaget foreslås det å nedjustere rammen for første periode med tilskudd ved avbrutt permittering fra 4 mrd. kroner til 700 mill. kroner.

Arbeidsledigheten har avtatt, men antall permitterte er fortsatt høyt. Per. 31. august var det registrert om lag 89 800 helt eller delvis permitterte, tilsvarende 3,2 pst. av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon på 0,7 prosentenheter fra utgangen av juli 2020. Selv om lønnssubsidie normalt bør unngås, vurderer regjeringen at en ny periode med midlertidig lønnsstøtte kan bidra til å motvirke passivitet og redusere risiko for langvarig lediggang. Ordningen kan bidra til at bedrifter som opplever stor usikkerhet, kan velge å ta sine permitterte tilbake tidligere enn ellers. Regjeringen foreslår å innføre lønnsstøtte for ytterligere én periode, se Prop. 140 L (2019–2020), for månedene oktober, november og desember 2020. En ny periode av ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 300 mill. kroner i 2021. Regjeringen kommer tilbake i Statsbudsjettet 2021 med forslag til bevilgning knyttet til andre periode med ordningen.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,3 mrd. kroner knyttet til nytt anslag for første periode med lønnsstøtteordning ved avbrutt permittering.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Sammendrag

Status for garantiordningen for banklån til bedrifter

Garantiordningen for banklån til bedrifter ble i vår forlenget ut året og har til nå bidratt til at om lag 3 500 bedrifter over hele landet har fått tilgang til nødvendig likviditet. Det kan ha reddet mange arbeidsplasser og forhindret tap av levedyktige bedrifter. Bankene hadde per 2. september brukt 9,5 mrd. kroner (19 pst.) av garantirammen på 50 mrd. kroner. En nærmere redegjørelse for status vil bli gitt i Nasjonalbudsjettet 2021.

Status for Statens obligasjonsfond

Statens obligasjonsfond (SOF) ble opprettet for å bidra til likviditet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet. Fondet ble opprettet med en ramme på 50 mrd. kroner og forvaltes av Folketrygdfondet etter et mandat gitt av Finansdepartementet. Ved utgangen av første halvår hadde Folketrygdfondet investert 3,6 mrd. kroner i obligasjonsmarkedet. Den investerte delen av fondet fikk en avkastning på 3,6 pst. ,og resultatet var 104 mill. kroner. Folketrygdfondet har investert betydelige midler i det norske obligasjonsmarkedet på vegne av SOF. Fondet er i hovedsak investert i ikke-finansielle selskaper, også i selskaper med betydelig kredittrisiko. Regjeringen anser at forvaltningen av Statens obligasjonsfond hittil er i tråd med Stortingets intensjon om å bidra til likviditet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet.

Betalingsutsettelse av skatte- og avgiftskrav mv.

Som følge av virusutbruddet ble det iverksatt flere tiltak for å bedre skatte- og avgiftspliktiges likviditetssituasjon. Det ble blant annet gitt utsatt forfall for en rekke skatte- og avgiftskrav. Videre ble det innført en midlertidig ordning for betalingsutsettelser ved likviditetsproblemer som følge av virusutbruddet som er mer fleksibel enn den ordinære ordningen for betalingsutsettelse, se omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Etter den midlertidige ordningen kan utsettelse gis i perioden 10. juni og frem til 31. desember 2020. Det kan gis utsettelse for de fleste skatte- og avgiftskrav og for krav som er omfattet av lov om Statens innkrevingssentral. Forsinkelsesrenten er satt ned til 6 pst. i perioden 10. juni til 31. desember 2020, uavhengig av om det er søkt om utsettelse.

Så langt har det ikke vært økning i antall konkurser under koronapandemien. Ifølge Statistisk sentralbyrås konkursstatistikk er det frem til og med uke 36 åpnet 2 407 konkursbehandlinger mot 2 666 på samme tid i fjor. Det kan være flere årsaker til dette. Det går normalt noe tid fra et foretak kommer i vanskeligheter, til det blir insolvent og blir begjært konkurs. Samtidig har skattemyndighetene utvist varsomhet med innkrevingen etter virusutbruddet, blant annet ved i mindre grad å begjære konkurs. I en normalsituasjon er skattemyndighetene rekvirent for et flertall av konkurssakene. I perioden 13. mars til 6. september 2020 begjærte skatteoppkreverne og skattekontorene til sammen under 600 konkurser, mens de begjærte om lag 2 300 konkurser i samme periode i 2019. At åpnede konkurser likevel ligger oppunder nivået fra fjoråret, må derfor bero på en økning i antall begjæringer fra andre kreditorer og/eller frivillige oppbud.

Skatteetaten har per 9. september mottatt over 13 000 søknader om betalingsutsettelser etter den forenklede ordningen. Betalingsutsettelse kan gis for de fleste skatte- og avgiftskrav etter den midlertidige utsettelsesordningen. Der det er innvilget en betalingsutsettelse, er innkrevingsmyndighetene forhindret fra å drive tvangsinnfordring og fra å begjære konkurs. I praksis kan det innebære at konkursbegjæringene fra skattemyndighetene vil bli lavere enn normalt også utover høsten. Færre konkursbegjæringer nå vil kunne motsvares av flere begjæringer på et senere tidspunkt.

Når den forenklede ordningen avvikles, vil mange virksomheter kunne få problemer med å innfri kravene umiddelbart. De kan da søke om betalingsutsettelse etter de ordinære lempningsbestemmelsene i skattebetalingsloven. Utsatt betaling kan bli gitt under de ordinære reglene for skyldnere som har et midlertidig likviditetsproblem som følge av virusutbruddet, dersom vilkårene for utsettelse er oppfylt. Et vilkår er at skyldner tilbyr bedre dekning enn ved tvangsinnfordring, og tilbudet må være det beste skyldneren kan tilby.

Det er også innført en midlertidig ordning med rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av virusutbruddet, se Prop. 75 L (2019–2020). Hovedformålet med ordningen er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet. Foreløpig er denne ordningen med rekonstruksjon lite benyttet. Det kan også ha sammenheng med skattemyndighetenes tilbakeholdenhet ved innfordring og utsettelsesordningene.

Regjeringen vurderer løpende behovet for betalingsutsettelser opp mot ulempene med å gi slike utsettelser.

Midlertidige tiltak på avgiftssiden

På avgiftssiden er det innført to midlertidige tiltak. Flypassasjeravgiften er opphevet for flyginger i perioden fra 1. januar til og med 31 oktober, og den lave merverdiavgiftssatsen er satt ned fra 12 pst. til 6 pst. i perioden fra 1. april til og med 31. oktober 2020. Regjeringen foreslår ikke å forlenge tiltakene.

Den midlertidige opphevelsen av flypassasjeravgiften var ment som en tidsbegrenset lettelse for flyselskapene etter utbruddet av koronaviruset. Flyselskapenes utfordringer skyldes i hovedsak manglende inntekter og svak likviditet. Å oppheve avgiften i ytterligere en periode vil være et lite målrettet tiltak for å avhjelpe flyselskapenes vanskeligheter. Avgiften betales per passasjer som flyr. Avgiftsbelastningen vil dermed avhenge av flyselskapenes aktivitet. I en periode med lav aktivitet er også flyselskapenes avgiftsbelastning lav. Store deler av opphevelsen av avgiften vil trolig veltes over i prisene. Det er tvilsomt om mindre prisreduksjoner påvirker omfanget av flygninger i en periode hvor det er smittefrykt, reiseråd og generell usikkerhet som i første rekke avgjør etterspørselen etter flyreiser.

Den midlertidige reduksjonen i den lave merverdiavgiftssatsen har til formål å lette avgiftsbyrden for tjenestetilbydere omfattet av den lave satsen. Den lave satsen omfatter persontransport, overnatting, allmennkringkasting, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Det er lite målrettet å støtte virksomheter som har økonomiske problemer som følge av koronapandemien gjennom lavere merverdiavgiftssats. Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk. Når forbruket går ned, går også virksomhetens merverdiavgiftsbelastning ned. Størsteparten av støtten som gis ved redusert merverdiavgiftssats, går dermed til virksomhetene med omsetning som i liten grad påvirkes av pandemien, mens virksomheter som opplever etterspørselssvikt, i mindre grad har nytte av den. Omsetning med redusert sats er heller ikke et godt og målrettet kriterium for å treffe de som virkelig trenger støtte.

Regjeringen vil fortsatt hjelpe reiselivet, kulturlivet og idretten under koronapandemien. Hjelpen vil gis gjennom målrettede støtteordninger som vil fremme aktivitet og omstilling. Regjeringen foreslår å innføre en ny kompensasjonsordning for reiselivet. Støtte til kollektivtransport gjennom fylkeskommunale tilskudd foreslås økt med 1,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å forlenge kompensasjons- og stimuleringsordningene for arrangører innen kultur, idrett og frivillighet ut 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Statens obligasjonsfond (SOF) ble opprettet 27. mars 2020 for å bidra til likviditet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet. Fondet ble opprettet med en ramme på 50 mrd. kroner og forvaltes av Folketrygdfondet. Målet med Statens obligasjonsfond er å bidra til kredittilgang og likviditet i markedet.

Flertallet vil likevel understreke viktigheten av at bedrifter med en sunn drift får likviditet fra et velfungerende kredittmarked. Flertallet mener det er viktig at regjeringen fortsetter å følge situasjonen i kredittmarkedene tett i tiden som kommer, og sikre at virkemidlene tilpasses den løpende økonomiske situasjonen. Flertallet viser for øvrig til forslaget fremmet i enighetsteksten fra de fire forlikspartnerne.

2.11.3 Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med reduksjon av den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 pst. til 6 pst. Flertallet peker på at denne merverdiavgiftssatsen omfatter tjenestetilbydere innen mange sektorer som er spesielt hardt rammet av koronaepidemien, herunder reiselivet, kulturlivet og idretten, og mener den midlertidige reduksjonen av merverdiavgiftssatsen derfor bør videreføres ut 2020 for deretter å gå tilbake til normalt nivå.

Flertallet foreslår en økning på posten på 250 mill. kroner påløpt i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.11.4 Kap. 5561 Flypassasjeravgift

Post 70 Flypassasjeravgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med oppheving av flypassasjeravgiften. Flertallet peker på at det fortsatt er store utfordringer i flybransjen, og mener at avgiften derfor ikke bør gjeninnføres i 2020.

Flertallet foreslår en økning på posten på 170 mill. kroner påløpt og 85 mill. kroner bokført i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.12 Olje- og energidepartementet

2.12.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 73 (Ny) Ekstraordinært tilskudd til ONS

Sammendrag

Stiftelsen ONS (Offshore Northern Seas) arrangerer annethvert år et av verdens ledende energimøtesteder med rundt 70 000 besøkende fra 100 nasjoner. ONS 2020 ble kansellert på grunn av myndighetenes tiltak for å motvirke smittespredning. Avlysningen har ført til en svært krevende økonomisk situasjon for stiftelsen. ONS faller utenfor de etablerte kompensasjonsordningene for arrangører innenfor kultur-, idretts- og frivillighetssektoren. Arrangementet er en viktig internasjonal møteplass for norske aktører i energinæringene. I tillegg genererer det stor aktivitet og inntekter for lokalsamfunnet.

Det foreslås et ekstraordinært tilskudd på 21 mill. kroner for å dekke deler av underskuddet til ONS i 2020. Utbetalingen av tilskuddet er betinget av notifisering og godkjenning av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1

I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

240

Fagskoler

61

Utviklingsmidler til fagskoler, økes med

10 000 000

fra kr 43 204 000 til kr 53 204 000

325

Allmenne kulturformål

77

Kompensasjons- og stimuleringsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, økes med

1 900 000 000

fra kr 3 120 000 000 til kr 5 020 000 000

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

82 000 000

fra kr 18 906 216 000 til kr 18 988 216 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, økes med

39 500 000

fra kr 938 219 000 til kr 977 719 000

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med

120 000 000

fra kr 1 363 307 000 til kr 1 483 307 000

67

(Ny) Tilskudd til kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak, kan overføres, bevilges med

200 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

170 000 000

fra kr 143 225 846 000 til kr 143 395 846 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

500 000 000

fra kr 1 984 000 000 til kr 2 484 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

125 000 000

fra kr 39 190 708 000 til kr 39 315 708 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 500 000 000

fra kr 1 882 000 000 til kr 3 382 000 000

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, økes med

250 000 000

fra kr 2 500 000 000 til kr 2 750 000 000

61

(Ny) Vedlikehold og rehabilitering i fylkeskommuner, bevilges med

500 000 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med

15 000 000

fra kr 5 346 000 000 til kr 5 361 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

142 000 000

fra kr 7 002 465 000 til kr 7 144 465 000

77

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres, økes med

12 500 000

fra kr 1 603 812 000 til kr 1 616 312 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

70

Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 2 750 000 000 til kr 2 756 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

70

Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med

1 000 000

fra kr 320 000 000 til kr 321 000 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 300 925 000 til kr 305 925 000

23

(Ny) Forhåndsavtaler om vaksine mot covid-19, bevilges med

500 000 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter, økes med

10 000 000

fra kr 1 131 075 000 til kr 1 141 075 000

762

Primærhelsetjeneste

63

Allmennlegetjenester, økes med

210 000 000

fra kr 244 281 000 til kr 454 281 000

846

Familie- og oppveksttiltak

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med

11 100 000

fra kr 28 393 000 til kr 39 493 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, reduseres med

450 000

fra kr 69 072 000 til kr 68 622 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

1 600 000

fra kr 12 016 000 til kr 10 416 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

450 000

fra kr 127 278 000 til kr 127 728 000

860

Forbrukerrådet

51

Markedsportaler, økes med

2 000 000

fra kr 20 711 000 til kr 22 711 000

882

Kirkebygg og gravplasser

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser, reduseres med

400 000

fra kr 17 890 000 til kr 17 490 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

(Ny) Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv., bevilges med

25 000 000

84

(Ny) Midlertidig tilskuddsordning for reiseliv på Svalbard, bevilges med

25 000 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

73

(Ny) Ekstraordinært tilskudd til Dyrsku’n, bevilges med

11 200 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

72

Tilskudd til dekking av tap, økes med

30 000 000

fra kr 90 000 000 til kr 120 000 000

1320

Statens vegvesen

65

Tilskudd til fylkesveier, kan overføres, økes med

400 000 000

fra kr 91 500 000 til kr 491 500 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet, økes med

500 000 000

fra kr 5 184 450 000 til kr 5 684 450 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter, økes med

32 447 000

fra kr 751 271 000 til kr 783 718 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

70

Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med

23 000 000 000

fra kr 30 030 000 000 til kr 7 030 000 000

72

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, reduseres med

3 300 000 000

fra kr 4 000 000 000 til kr 700 000 000

1800

Olje- og energidepartementet

73

(Ny) Ekstraordinært tilskudd til ONS, bevilges med

21 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

18 300 000

fra kr 8 572 747 000 til kr 8 591 047 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

2 000 000

fra kr 34 176 819 000 til kr 34 178 819 000

2421

Innovasjon Norge

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med

30 000 000

fra kr 478 000 000 til kr 508 000 000

77

(Ny) Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, bevilges med

100 000 000

79

Tilskudd til kondemneringsordning for skip, økes med

37 500 000

fra kr 75 000 000 til kr 112 500 000

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, økes med

270 000 000

fra kr 19 620 000 000 til kr 19 890 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, reduseres med

35 000 000

fra kr 840 000 000 til kr 805 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med

1 000 000

fra kr 51 000 000 til kr 52 000 000

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, reduseres med

7 208 000 000

fra kr 53 579 000 000 til kr 46 371 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med

125 000 000

fra kr 965 000 000 til kr 1 090 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

70

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, reduseres med

1 990 000 000

fra kr 3 600 000 000 til kr 1 610 000 000

71

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, reduseres med

95 000 000

fra kr 250 000 000 til kr 155 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med

60 000 000

fra kr 1 740 000 000 til kr 1 680 000 000

72

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning, reduseres med

1 000 000

fra kr 124 000 000 til kr 123 000 000

73

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning, reduseres med

5 000 000

fra kr 53 000 000 til kr 48 000 000

76

Bidragsforskott, reduseres med

5 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 700 000 000

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, reduseres med

2 620 000 000

fra kr 45 020 000 000 til kr 42 400 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, reduseres med

210 000 000

fra kr 1 960 000 000 til kr 1 750 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, reduseres med

8 680 000 000

fra kr 11 840 000 000 til kr 3 160 000 000

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, reduseres med

40 000 000

fra kr 2 230 000 000 til kr 2 190 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, reduseres med

1 235 000 000

fra kr 31 315 000 000 til kr 30 080 000 000

71

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med

15 000 000

fra kr 148 000 000 til kr 133 000 000

72

Legeerklæringer, reduseres med

10 000 000

fra kr 370 000 000 til kr 360 000 000

2655

Uførhet

70

Uføretrygd, overslagsbevilgning, økes med

830 000 000

fra kr 99 130 000 000 til kr 99 960 000 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, økes med

3 000 000

fra kr 66 000 000 til kr 69 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning, økes med

10 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 1 610 000 000

73

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, økes med

7 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 127 000 000

74

Tilskudd til biler, økes med

30 000 000

fra kr 745 000 000 til kr 775 000 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, økes med

100 000 000

fra kr 3 460 000 000 til kr 3 560 000 000

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med

15 000 000

fra kr 325 000 000 til kr 310 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med

240 000 000

fra kr 77 430 000 000 til kr 77 670 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med

490 000 000

fra kr 152 520 000 000 til kr 153 010 000 000

72

Inntektspensjon, overslagsbevilgning, økes med

10 000 000

fra kr 4 120 000 000 til kr 4 130 000 000

2680

Etterlatte

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med

5 000 000

fra kr 1 105 000 000 til kr 1 100 000 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med

2 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 84 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp, reduseres med

95 000 000

fra kr 2 245 025 000 til kr 2 150 025 000

71

Psykologhjelp, reduseres med

6 000 000