2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
  kap. 900 post 21	kap. 3900 post 2
  kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
  kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
  kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
  kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
  kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
  kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
  kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
  kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1
  kap. 935 post 1	kap. 3935 post 4

  Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

  Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2022 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

• 4. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 51 Egenkapital til Andøya Space Center innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.

• 5. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 76 Tilskudd til Andøya Space Center innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

• 2. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 188 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

  Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
  920		Norges forskningsråd
  	50	Tilskudd til næringsrettet forskning	42 mill. kroner
  2421		Innovasjon Norge
  	72	Innovasjonskontrakter	400 mill. kroner
  	76	Miljøteknologi	750 mill. kroner

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 164,8 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 209,8 mill. euro.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 475 mill. kroner.

• 2. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt en midlertidig utvidelse av rammen for utestående garantier innenfor Alminnelig garantiordning med 20 mrd. kroner knyttet til markedssituasjon som oppsto våren 2020 og særlige konsekvenser av valutasvingninger og økt fordringsmasse. Dette innebærer en samlet ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 165 mrd. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning inkludert Gammel alminnelig ordning.

• 3. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

• 4. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

• 5. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

• 6. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakter

• 1. Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om garantier for re-forsikring av kredittforsikringer frem til 30. juni 2021, hvor garantiene samlet kan dekke risiko for tap innenfor ordningens ramme på 20 mrd. kroner.

• 2. Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn om garantier frem til 30. juni 2021 for lån innenfor rammen på 6 000 mill. kroner til flyselskaper med norsk driftstillatelse (AOC), og innenfor vilkår som settes av Nærings- og fiskeridepartementet. Garantiene skal ha maksimal løpetid på tre år.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 2 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

• 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

• 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 1 171 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell og Svea. Av dette knytter 116 mill. kroner seg til oppryddingen i fase 2A og 1 055 mill. kroner til oppryddingen i fase 2B.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021:

• 1. kan avvikle eierskapet i Aker Kværner Holding AS ved at statens aksjer i Aker Kværner Holding AS (30 pst.) overføres til Aker Kværner Holding AS i bytte mot 30 pst. av Aker Kværner Holding AS' aksjer i hvert av porteføljeselskapene Aker Solutions ASA/Kværner ASA, Akastor ASA, Aker Carbon Capture AS og Aker Offshore Wind Holding AS. Alle aksjer skal overføres fri for heftelser og ellers «som de er». Staten vil ved avviklingen også motta et kontantvederlag tilsvarende 30 pst. av netto kontanter i Aker Kværner Holding.

• 2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

  • a. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

  • b. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

  • c. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

  • d. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

  • e. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA/Kværner ASA helt eller delvis.

  • f. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

  • g. redusere eierskapet i Aker Carbon Capture AS helt eller delvis.

  • h. redusere eierskapet i Aker Offshore Wind Holding AS helt eller delvis.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 15 725 403 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens budsjettforslag for 2021 skal ta Norge ut av koronakrisen, sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Forslag til statsbudsjettet 2021 skal bidra til å få folk tilbake i jobb, sikre flere bein å stå på, skape en grønn fremtid, bygge kompetanse, inkludere flere og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Dette gjelder også i nærings- og fiskeripolitikken, der regjeringen legger til rette for å styrke næringslivets konkurransekraft og verdiskaping og prioritere tiltak som gir grunnlag for fremtidig vekst og flere arbeidsplasser.

Disse medlemmer ser at norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronautbruddet. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å øke aktiviteten i norsk næringsliv, hindre unødvendige nedleggelser og få flest mulig i jobb. Dette arbeidet fortsetter i 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for at Norge skal komme styrket ut av krisen og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget treffer godt på regjeringens mål for nærings- og fiskeripolitikken, som er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Derfor er disse medlemmer opptatt av at regjeringen prioriterer gode generelle rammevilkår og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer og norsk privat eierskap.

Disse medlemmer mener at det må skapes flere jobber, i flere bransjer, over hele landet, samt sikres flere bein å stå på. Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger til rette for å skape en grønn fremtid, og for at næringslivet kan skape grønne arbeidsplasser og en bærekraftig fremtid. Disse medlemmer vil understreke at det er jobbskaping i privat sektor som er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at gode rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap står sentralt.

Av budsjettprioriteringene er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge mer enn 9 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon. Disse medlemmer vil fremheve regjeringens styrking av tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet. Disse medlemmer er også opptatt av effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom forenkling av regelverk, administrative systemer som reduserer næringslivets administrative kostnader, og effektiv konkurransepolitikk.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen følger opp tiltakene i regjeringens eksporthandlingsplan og foreslår å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme.

Regjeringen legger opp til en tydelig grønn profil i dette budsjettforslaget. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge 333 mill. kroner til grønn omstilling samt 700 mill. kroner til Nysnø for å sikre kapital til bedrifter som vil satse på det grønne skiftet. Disse medlemmer mener at maritim næring er en viktig næring for Norge, og er positive til at regjeringen satser på grønn skipsfart i statsbudsjettet.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil prioritere deltagelse i flere EU-programmer som vil bli viktige for norsk næringsliv, blant annet Horisont Europa, og delprogrammer under det indre markedsprogrammet.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen foreslår å styrke innsatsen for opprydding etter Norges nukleære virksomhet og sikring av Norges atomanlegg og foreslår å bevilge over 690 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg som første regjering har tatt ansvaret for oppryddingen etter Institutt for energiteknikks atomvirksomhet.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen arbeider med å forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, og er også derfor positive til forslaget om å øke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv er i omstilling, og at det viktigste bidraget for å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftssystemet representerer en viktig del av de samlede rammebetingelsene som er av betydning for næringslivets omstillingsevne. Spesielt måten private virksomheter og eiere av private virksomheter blir beskattet på med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap, har betydning for norske bedrifters konkurranseevne over tid. Disse medlemmer viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig og riktig for å styrke norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener at formuesskatten på arbeidende kapital er til hinder for omstillingen av næringslivet, og viser til at utvalget som har utredet næringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), anbefaler at skatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som har mindre negative effekter på næringslivets tilgang på finansiering. Disse medlemmer finner det riktig å understreke at formuesskatten på arbeidende kapital også representerer en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap videreføres og styrkes i årene som kommer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at koronapandemien og nedstengingen av samfunnet har ført til en svært vanskelig situasjon for mange bedrifter over hele landet. Disse medlemmer viser til at dette øker forskjellene mellom de som jobber i næringer som i liten grad er rammet av krisen, og de som jobber i næringer som over natten har mistet kundene. Denne utviklingen har særlig store konsekvenser i distriktene. Disse medlemmer understreker at tiden vi nå er inne i, krever en aktiv næringspolitikk som peker ut retningen, engasjerer seg i næringsmulighetene og bidrar med tiltak som er nødvendige for at vi sammen kommer styrket ut av krisen. Disse medlemmer er svært kritiske til regjeringens manglende handlekraft og mangelfulle håndtering av krisen, og understreker betydningen av at smitteverntiltak og økonomiske mottiltak må gå hånd i hånd. Alle skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for å sikre arbeidsplasser og arbeidsfolk så lenge smitteverntiltakene gjør det nødvendig.

Disse medlemmer merker seg at folk over hele landet er utrygge for jobbene sine, og at mange bedrifter er usikre på om de overlever krisen. Disse medlemmer mener regjeringen skaper unødvendig utrygghet i en krevende tid.

Disse medlemmer etterlyser sterkere tiltak spesielt overfor næringer som reiselivsnæringen og maritim sektor, som står midt i en svært krevende situasjon, og som opplever stor usikkerhet for framtiden. Uten kraftfulle virkemidler risikerer vi at titusenvis av arbeidsplasser forsvinner, med store konsekvenser for arbeidsfolk, familier og lokalsamfunn over hele landet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en markert satsing på å trygge arbeidsplasser i næringer som er særlig hardt rammet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil kombinere jobbskaping og næringsutvikling med klimakutt og skape nye, grønne industrieventyr gjennom en aktiv næringspolitikk. Naturressurser, i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene, gir store muligheter for framtiden. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil bruke ressursene vi har over hele landet, til å skape trygge, framtidsrettede arbeidsplasser. Dette må følges av en arbeidslivspolitikk som sikrer rettferdig omstilling, trygge arbeidsplasser og et seriøst arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at maritim industri er i en spesielt krevende situasjon, og sysselsettingen ved norske verft står i fare for å falle med opp mot 60 pst. i løpet av 2022. En slik utvikling vil ha dramatiske konsekvenser for Norges muligheter til å ta lederskap innen nye næringer som flytende havvind, karbonfangst og -lagring, blått hydrogen og lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten.

Disse medlemmer merker seg at tiltakene regjeringen foreslår i budsjettet, er for små og ikke vil bidra til økt aktivitet eller at nye skip blir kontrahert. Dermed stopper også omstillingen i næringen opp. I overgangen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljøene innenfor våre maritime næringer et konkurransefortrinn som vi må bygge videre på.

Disse medlemmer ser det som uheldig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett også foreslår kutt i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk på nesten 300 mill. kroner, noe som skaper stor usikkerhet i en krevende tid for hele den maritime næringen. Flere rederier har brukt ordningen til å styrke satsingen i Norge, og på norske sjøfolk. Nå risikerer vi å miste viktig kompetanse innenfor en av våre viktigste næringer. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. Disse medlemmer ser det som en selvfølge for utviklingen av havnasjonen Norge at det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Disse medlemmer mener situasjonen med strengt smittevern har synliggjort hvor stor betydning reiselivsnæringen med sine 170 000 ansatte har for både større og mindre steder i Norge. Reiselivsnæringen er en stor sysselsetter, samtidig som den gir grunnlag for overnattings-, serverings- og opplevelsestilbud som skaper bolyst i hele landet. Næringen har over flere år hatt en positiv utvikling, men på grunn av nedstengingen av samfunnet står svært mange arbeidsplasser nå i fare, og verdifull kompetanse kan gå tapt. Disse medlemmer ser det som viktig å iverksette tiltak for å sikre at reiselivsnæringen også etter pandemien vil være en attraktiv og lønnsom næring over hele landet. For å sikre framtidig aktivitet er det viktig å bevilge økte midler til markedsføring av norsk reiseliv, noe disse medlemmer vil prioritere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, med kraftfulle tiltak rettet inn mot reiselivsnæringen både for å avhjelpe krisen og for å sikre ny aktivitet.

Disse medlemmer viser til at eksportinntektene fra olje og gass er betydelig redusert de siste årene. Siden 2013 har handelsbalansen med utlandet falt med nesten 300 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Norge er det landet i OECD som de siste tiårene har tapt størst andeler i verdenshandelen. Disse medlemmer merker seg videre at til tross for denne utviklingen legger regjeringen i forslag til statsbudsjett ikke opp til nye virkemidler for å skape nye næringsmuligheter og øke eksporten. Disse medlemmer ser det som viktig gjennom næringspolitikken å legge til rette for å bygge nye eksportmotorer som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen, og mener det er behov for en mer aktiv stat som kan bidra til dette.

Disse medlemmer vil bygge videre på de ulike fortrinnene vi har over hele landet for å skape arbeidsplasser. Næringsklyngene rundt omkring i landet er viktige omstillingsmotorer som det må satses på.

Disse medlemmer mener a staten fortsatt skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv, og mener dette må utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi. Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar.

2.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at Norge og verden er i en svært spesiell situasjon på grunn av koronapandemien, og at det er viktig å sikre og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at maritim næring ved siden av olje, gass og sjømat er blant de viktigste næringene i Norge, og merker seg at dette er en utfordrende tid for denne næringen, der rekordmange skip ligger i opplag og nesten 20 000 arbeidsplasser står i fare for å gå tapt før 2022. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til budsjett svekker næringens rammevilkår i en usikker tid, og foreslår derfor flere tiltak som vil styrke næringen. Disse medlemmer viser til at disse tiltakene vil skape økt aktivitet ved norske verft og sikre nødvendig likviditet og arbeidskapital for å opprettholde driften ved rederiene til krisen er over. Disse medlemmer viser til at nettolønnsordningen for sjøfolk i flere tiår har vært avgjørende for at den maritime næringen skal få tilgang til den kompetansen norske sjøfolk har, og at regjeringen vil svekke ordningen. Dette vil få negative konsekvenser for den norske nærskips- og handelsflåten og for norske sjøfolk.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som vil utvikle mineralnæringen. Det er en viktig fremtidsnæring i Norge og har stort potensial til å bli en viktig eksportindustri. Disse medlemmer anslår at mineralnæringen vil gi mange arbeidsplasser og har særlig stort potensial i Distrikts-Norge. Disse medlemmer merker seg imidlertid at næringen hemmes av lang saksbehandlingstid, mange reguleringer og høy risiko, og vil derfor sikre at saksbehandlingstiden må reduseres. Disse medlemmer ser at tilgang på kapital er en utfordring for denne næringen, og foreslår derfor i partiets alternative statsbudsjett at det opprettes et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen. Dette vil redusere risikoen for andre investorer. Disse medlemmer mener også at det er viktig å sikre at relevant virkemiddelapparat investerer i mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring. Dette vil gjøre det enklere å tiltrekke kapital også fra andre kilder.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftssystemet er viktige rammebetingelser for å sikre næringslivets konkurranseevne. Skattlegging av private virksomheter og eiere av private virksomheter med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap svekker næringslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig for å styrke norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at formuesskatten på arbeidende kapital er til hinder for næringsutvikling i hele Norge, og viser til utvalget som har utredet næringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), som anbefaler at skatten avvikles. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der bunnfradraget og verdsettelsesrabatten på formuesskatten ble foreslått økt. Disse medlemmer peker på at formuesskatt på arbeidende kapital også er en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap videreføres og styrkes i årene som kommer.

Disse medlemmer mener at små og mellomstore bedrifter har stor betydning for norsk økonomi, og at dette nødvendiggjør en egen stortingsmelding med tiltak som forbedrer deres rammebetingelser, noe som vil gi grunnlag for videre vekst og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at mange små og mellomstore bedrifter har få ansatte og opplever at det er vanskelig å forholde seg til alt papirarbeidet som følger med offentlige krav og reguleringer. For mange som får varsling om tvangsmulkt, oppleves det som urettferdig at en liten bedrift kan ilegges en like stor tvangsmulkt som en stor bedrift. Disse medlemmer mener at tvangsmulkten skal harmoniseres med selskapets størrelse og omsetning for at ikke små og mellomstore bedrifter risikerer konkurs ved ilagt tvangsmulkt.

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen særlig har fått kjenne på konsekvensene av koronapandemien, og forventer at regjeringen kommer med flere krisepakker fremover for å avbøte situasjonen i blant annet reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har sikret at lavmomssatsen er halvert ut 2020, og at partiet vil jobbe videre med tiltakspakkene som kommer fra regjeringen, med sikte på å støtte reiselivsnæringen i hele landet. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til økt turisme og promotering av norske reisedestinasjoner, og vil i den forbindelse prioritere reiselivet på Svalbard og i Finnmark i partiets alternative statsbudsjett.

2.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og de prioriteringer som er gjort der.

Disse medlemmer peker på at næringslivet opplever usikre tider på grunn av koronasituasjonen. Det har siden mars 2020 vært lagt frem en rekke tiltak for å redusere de negative konsekvensene av krisen. Disse medlemmer viser til at Stortinget har gjort helt nødvendige forbedringer av ulike ordninger.

Disse medlemmer viser til at krisen langt fra er over. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen fortsatt ser ut til å mangle langsiktighet i arbeidet med å redusere konsekvensene. Når regjeringspartiene ikke lenger ønsker brede forlik i Stortinget, men ønsker å danne flertall med støttepartiet Fremskrittspartiet, ser disse medlemmer at tiltakene blir svakere.

Senterpartiet mener at når krisen har blitt så langvarig, trengs det en kriseplan som gir langsiktighet og forutsigbarhet i stedet for kortsiktige krisepakker.

Disse medlemmer vil ha en aktiv næringspolitikk der fokus er å sikre og skape norske arbeidsplasser i hele landet.

2.3.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett. Kjernen i Sosialistisk Venstrepartis brede næringspolitikk er å legge til rette for en overgang fra en oljeavhengig økonomi til en oljeuavhengig økonomi. En sentral oppgave er en koordinert innsats hvor arbeidskraften, kompetansen og teknologien vi i dag finner i petroleumsindustrien, gradvis overføres til nye industrieventyr. Dette innebærer en aktiv stat, som aktivt legger til rette for omstilling og tar stilling til hvilke områder som det bør satses på. Det blir ikke et grønt skifte uten en aktiv stat.

Dette medlem viser til noen viktige områder som særskilt utmerker seg for satsing i årene fremover. Dette medlem viser til at en langsiktig satsing på flytende havvind, der staten både etablerer et sterkt hjemmemarked og samtidig stimulerer leverandørindustrien med oppdrag, vil kunne gjøre norske industrimiljøer førende internasjonalt og samtidig sikre flere titusener industriarbeidsplasser.

Videre peker dette medlem på at en langsiktig satsing på grønn skipsfart hvor staten både bruker innkjøpspolitikk og bidrar med kapital for nybygg, vil føre til at fremtidens utslippsfrie skip bygges på norske verft.

Dette medlem viser videre til at verden trenger systemer for fangst og lagring av CO₂ dersom klimamålene skal nås. Det haster med å etablere næringskjeder for dette på de mest egnede og mest utslippstunge områdene. Norge er et av landene som har kommet lengst i utprøving av systemene, vi har vedtatt pilotanlegg, og det er ingen grunn til at vi bør stanse der. Neste fase bør være å etablere flere fangstanlegg, oppskalere lagringskapasiteten og eksportere løsningene til resten av verden.

Dette medlem viser videre til at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen, både grønt og blått.

Dette medlem viser til at overgangen fra et samfunn som tar i bruk ikke-fornybare innsatsfaktorer, til et sirkulært og fornybart samfunn er dette århundrets største oppgave. Norge er blant landene i Europa med størst tilgang på fornybare ressurser, fra vann og vind til fisk og skog. Det er disse ressursene som det nye samfunnet til syvende og sist må bygge på. Lignin, utvunnet fra tre, forsøkes allerede brukt i batterier, noe som kan bane vei for biobaserte batterier. Enzymer fra torskemager er allerede etterspurt som fornybare innsatsfaktorer i medisin. Fôringredienser til landbruk og havbruk er i ferd med å realiseres av alger produsert av CO₂-utslipp og sjøvann. Våre enorme biologiske ressurser er derfor både økologisk viktige, og også en nøkkel til grønn omstilling. Det forsterker dessuten Sosialistisk Venstrepartis politikk innenfor fiskeri- og landbruk, som handler om å ta mer av Norges jordressurser i bruk og sørge for at fisken kommer på land.

Dette medlem peker på at samlet krever disse satsingene at fellesskapet gjør store investeringer, legger til rette for kraft og infrastruktur og sørger for at det er tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem gjør oppmerksom på at Norge ikke kan satse på alt samtidig. Slik det har blitt gjort tidligere, må det foretas valg av retning, hvor noen næringer prioriteres foran andre. Det finnes rett og slett ikke nok kapital, kraft, infrastruktur eller arbeidskraft til å satse på både fortsatt oljeavhengighet og alle nye industrieventyr. Andre næringssatsinger, enten det er vindmøller på land eller datasentre, må også vike. Norgeshistorien viser at store transformasjoner i norsk økonomi aldri kan overlates til markedet.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere en nasjonal investeringsbank i grønn omstilling. I en verden av kvartalsrapportering og ønsker om rask avkastning sliter mange klimaprosjekter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital. I dette bildet bør staten bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke kan formidle på egenhånd. Særlig er det behov for kapitaltilgang i tidlig fase. Statlig kapital på riktig tidspunkt kan i sin tur mobilisere privat kapital til prosjektene. Staten kan også tilby ulike former for risikoavlastning som igjen senker terskelen for at privat kapital kan finansiere og investere i grønne prosjekter og virksomheter. Norge har ingen egen statlig investeringsbank. Det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden, for eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank. Tyskland har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland har nylig opprettet en investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling. EIB har vedtatt at de ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021, og skal i stedet finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med Parisavtalen, og banken har satt seg et mål om at utlånene skal bidra til å utløse investeringer på 1 000 mrd. euro i bærekraftige fornybare prosjekter fram mot 2030.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere et nasjonalt investeringsselskap for grønn omstilling. Investeringsselskapets oppgave er å investere direkte i den grønne industrien i Norge. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til verdens transformasjon gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Gjennom grønne investeringer i flytende havvind, grønn skipsfart, hydrogen, bioindustri og batteriproduksjon skal investeringsselskapet bidra til å omforme norsk industri til en grønn eksportøkonomi.

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og -poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått at driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag, slik at kuttet blir på 0,6 pst.

Budsjettendringen er på 1,804 mill. kroner innenfor dette rammeområdet. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster:

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 133,050 mill. kroner, som er en liten reduksjon fra saldert budsjett for 2020. Komiteen viser til at Justervesenet skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater, og at etaten vil bruke mindre ressurser på områder med lav risiko for målefeil. Komiteen merker seg at de tre sektorene der risikoen blir vurdert som høy, og som Justervesenet skal følge spesielt i tiden fremover, er veiing av lastebiler og annen veiing av pukk/grus og byggeråvarer, veiing ved landing av fisk og inn- og utmåling av melk og øl. Komiteen merker seg videre at Justervesenet vil omstille og tilpasse sin virksomhet ut fra kommende endringer i drosjeregelverket, der det forventes en overgang fra taksametre til heldigitale løsninger.

2.4.3 Kap. 3902 Justervesenet

2.4.4 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 54 mill. kroner, som er en liten reduksjon fra saldert budsjett for 2020. Komiteen viser til at Norsk akkreditering skal se til at de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt, er skikket til sitt virke, og viser videre til at dette bidrar til trygge varer og tjenester som forbrukerne kan ha tillit til. Komiteen merker seg at Norsk akkreditering har kortet ned saksbehandlingstiden, og at arbeidet med å effektivisere og digitalisere prosesser videreføres.

2.4.5 Kap. 3903 Norsk akkreditering

2.4.6 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene disponerte 539 årsverk i 2019, som følge av at Altinn ble overført fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet pr. 1. januar 2020 ble antall årsverk i virksomheten redusert med om lag 108.

Komiteen merker seg at Altinn fortsatt har kontor i Brønnøysund, og at Brønnøysundregistrene også har sitt hovedkontor i Brønnøysund, samt kontorer i Narvik og Oslo. Komiteen er kjent med at Brønnøysundregistrene vil flytte inn i nye lokaler i Brønnøysund fra høsten 2021.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har følgende mål:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene totalt forvalter 17 registre som inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for.

Komiteen registrerer at en gjennomført brukerundersøkelse viser at brukerne føler seg trygge i samhandlingen med Brønnøysundregistrene, og at de har høy tillit til etaten.

Komiteen merker seg at det i 2019 ble registrert én sikkerhetshendelse.

Komiteen merker seg at det er forsinkelse i oppsatt fremdriftsplan for ny registerplattform. Det er opplyst at dette skyldes manglende tilgang til eksterne konsulenter og egen gjennomføringsevne. Prosjektperioden er utvidet til 2023. Komiteen merker seg at det foreslås at prosjektet videreføres, men at det nedskaleres til å omfatte overføring av Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret, Foretaksregisteret, Partiregisteret, Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret til ny plattform. Det er i hovedsak gjennom overføring av disse registrene at gevinstpotensialet for ny registerplattform ligger.

Komiteen merker seg at nedskaleringen av prosjektet innebærer at de resterende registrene; Akvakulturregisteret, EMAS-registeret, registeret over alternative behandlere, Jegerregisteret, Tros- og livssynssamfunnsregisteret og Gebyrsentralen blir overført til ny registerplattform på et senere tidspunkt.

Komiteen merker seg at dette betyr at Brønnøysundregistrene i en periode må forvalte og drifte to registerplattformer, som igjen vil bety økte kostnader.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal gjennomføre en prosess for omstilling og effektivisering som et bidrag for å kunne håndtere kommende økte kostnader til bl.a. husleie i nytt bygg, drift av ny og gammel registerplattform og behov for investeringer og økte ressurser innenfor informasjonssikkerhet. Komiteen viser til at KPMGs gjennomgang av Brønnøysundregistrenes økonomiske situasjon viser at det er rom for en slik effektivisering av organisasjonen.

Komiteen viser til at det i forslag til statsbudsjett er foreslått en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til å opparbeide et mer effektivt system for intern virksomhetsstyring. Den foreslåtte bevilgningen skal videre benyttes til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer. Den skal også benyttes til å gjennomføre nødvendige investeringer ved flytting til nytt bygg, og til å dekke kostander til drift, forvaltning og videreutvikling av etatens registre.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene innførte reisestopp og hjemmekontor for alle ansatte i forbindelse med koronapandemien, for å sikre drift av kjerneoppgavene. Komiteen merker seg at saksbehandlingstiden gikk ned i en periode på grunn av nedgang i innkommende saker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil følge utviklingen i forslag til bevilgninger til Brønnøysundregistrene nøye for å sikre effektiv saksbehandling, og derved spare næringslivet for kostnader. Disse medlemmer viser til at registrene er i gang med å utvikle nytt saksbehandlingssystem til erstatning for det som ble utviklet på 90-tallet. Disse medlemmer viser videre til at de to plattformene vil måtte driftes parallelt i flere år framover. Disse medlemmer viser i tillegg til at utgiftene til informasjonssikkerhet øker, og flytting til tidsriktige lokaler gir merutgifter.

Disse medlemmer er urolige for at overflyttingen av Altinn fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet kan ha svekket både Brønnøysundregistrene og tilbudet av arbeidsplasser i Brønnøysund.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon som viser hvilke konsekvenser flyttingen av Altinn fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet har hatt for Brønnøysundregistrene og for arbeidsmarkedet i Brønnøysund.»

2.4.7 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter. Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot betaling av gebyrer.

Komiteen merker seg at gjeldende gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene ikke er tilpasset dagens kostnadsstruktur ved å drifte, forvalte og videreutvikle Brønnøysundregistrenes registre.

Komiteen merker seg videre at departementet tar sikte på å sende et forslag til ny gebyrstruktur for finansiering av Brønnøysundregistrenes tjenester på høring høsten 2020, med det formål å etablere en hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112.

2.4.8 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til NGUs oppdrag som er å bidra til økt verdiskapning gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområdene. Komiteen merker seg at NGU er et av forvaltningsinstituttene som vil kunne bli tettere knyttet til Norges forskningsråd som del av regjeringens pågående gjennomgang av instituttpolitikken og regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk. Komiteen merker seg at kartleggingsprogrammet MAREANO er videreført.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) der Stortinget vedtok en startbevilgning på 10 mill. kroner til bygging av nytt forskningsfartøy til bruk innenfor marin forskning og maringeologisk kartlegging av kyst- og fjordområder. Komiteen merker seg at det forventes at NGU signerer byggekontrakt for dette skipet i 2021.

Komiteen merker seg at post 80 Geoparker foreslås avviklet.

Komiteen merker seg at NGU samlet sett har hatt god måloppnåelse i 2019, og at instituttet har økt kartleggingsgraden i tråd med departementets forventninger.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det foreslåtte kuttet i midler til kartlegging gjør at Norge i langt mindre grad kjenner til våre forekomster av malmer og mineraler enn våre naboland. Det viktigste er allikevel at letekapasiteten som nå er bygget opp etter det uventede kuttet i budsjettet for 2016, opprettholdes slik at vi ikke igjen mister viktig kompetanse og tid i arbeidet med å kartlegge Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår en tilnærmet videreføring av NGUs driftsbevilgning for 2021. Med det videreføres fortsatt økningen fra 2019 på 10 mill. kroner, en økning som har bidratt til å øke NGUs kartleggingskapasitet og sikre at NGU opprettholder kartleggingskompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en tilleggsbevilgning til NGU på 10 mill. kroner øremerket kartlegging av mineralressurser i Norge. Disse medlemmer mener at det er viktig å kartlegge mineralressursene for å tilrettelegge for at mineralnæringen kan bli en betydelig næring som skaper mange nye arbeidsplasser, for Norge.

2.4.9 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

2.4.10 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen merker seg at økte bevilgninger har gitt rom for digitalisering, kompetansetiltak og flere ansatte, noe som har gitt økt kapasitet i etaten.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Komiteen merker seg at Miljødirektoratet og DMF vurderer ytterligere tiltak i disse områdene og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

2.4.11 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

2.4.12 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til at Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et nasjonalt organ som ble opprettet i 2018 for opprydding etter den nukleære virksomheten ved Institutt for energiteknikks anlegg på Kjeller og i Halden. Komiteen merker seg at det legges opp til overføring av ansvar, nødvendig personell, oppgaver og atomanlegg fra Institutt for energiteknikk til NND.

2.4.13 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at IFE eier og drifter atomreaktorene i Halden og på Kjeller, som nå er stengt for ordinær drift. Komiteen understreker betydningen av at staten bidrar med finansiering til drift, sikring av reaktorene og oppryddingskostnader for å ivareta sikkerheten ved anleggene, og sikre trygg og effektiv håndtering av nukleært avfall.

2.4.14 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og sikre konkurransedyktige vilkår for skip som seiler under norske flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og andre EØS-land. Komiteen viser videre til at tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

2.4.15 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den foretrukne maritime administrasjonen, og for å nå denne visjonen må direktoratet være kundeorientert, effektivt, synlig, kompetent og anerkjent.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartområdet, føre tilsyn, overvåke risikobildet og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Komiteen viser til at direktoratet gjennomfører årlige risikovurderinger og uanmeldte tilsyn på norske skip. Komiteen viser videre til at Sjøfartsdirektoratet har etablert egne prosjekter med dedikerte ressurser knyttet til godkjenning av alternative energikilder og autonome skip. Komiteen merker seg videre at direktoratet også skal arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, samt fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten. Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS- og EU-samarbeidet. Komiteen mener at Sjøfartsdirektoratet har håndtert både drifts- og tjenestetilbudet på en god måte i en svært krevende situasjon for den maritime næringen under koronapandemien i 2020.

2.4.16 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

2.4.17 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «effektiv håndheving av konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler». Komiteen merker seg at Konkurransetilsynets aktivitet påvirker aktører i markedet til å være bevisste på håndheving av konkurransereglene, og til å bli mer oppmerksomme på det ansvaret de har for å unngå konkurransebegrensende adferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurransen i dagligvaremarkedet har vært et prioritert område for regjeringen i lang tid. Effektiv konkurranse er viktig for at forbrukerne skal få et godt og variert utvalg av varer til en lavest mulig pris.

I november 2018 ba regjeringen Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet har fått mer ressurser til dette arbeidet i 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019), og i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 8 S (2019–2020). Dette er et målrettet tiltak mot atferd som svekker konkurransen.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen 6. desember 2019 fremmet forslag til lov om god handelsskikk, jf. Prop. 33 L (2019–2020) Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Målet er mer ryddige forhandlinger og mer forutsigbare avtaler i dagligvarebransjen mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Etter loven skal det opprettes et dagligvaretilsyn som skal håndheve loven. Dagligvaretilsynet skal etter planen etableres fra 1. januar 2021, og samlokaliseres med Forbrukertilsynet i Grenland.

Den 19. juni 2020 la regjeringen fram Meld. St. 27 (2019–2020) – Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane. Her foreslår regjeringen en rekke tiltak som i sum vil kunne påvirke konkurransen og dynamikken i dagligvarebransjen på en positiv måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av forslag i Dokument 8:170 S (2017–2018) om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer. Stortinget fattet da vedtak om at regjeringen skulle fremme forslag for Stortinget om lov om god handelsskikk. Stortinget ba også regjeringen om å utrede «tiltak som virker konkurransefremmende, legger til rette for etablering, nyetablering og fremme innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet», jf. Innst. 292 S (2017–2018). Lov om god handelsskikk ble behandlet i Stortinget våren 2020, og det ble da også vedtatt å opprette et Dagligvaretilsyn som skal håndheve denne loven.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, som er en oppfølging av Stortingets vedtak om ytterligere tiltak for å sikre konkurranse.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet i det siste har gått inn i konkurranseforholdene i dagligvarehandelen, og mener dette var påkrevd. Komiteen vil påpeke at Konkurransetilsynet må ha et særskilt fokus på å følge opp og eventuelt avdekke prisdiskriminering som begrenser konkurransen til skade for forbrukerne, noe som, etter komiteens syn, vil være i strid med konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet må samarbeide godt slik at man samlet sett oppnår styrket konkurranse i dagligvaremarkedet, slik at norske forbrukere får et bedre og mer mangfoldig tilbud, og at man oppnår bedre maktbalanse i verdikjeden for mat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti viser til at det ikke er lagt opp til et særskilt samarbeid mellom Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet. Dagligvaretilsynet skal håndheve lov om god handelsskikk, mens Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven. De to lovene ivaretar ulike forhold. Disse medlemmer viser til at det likevel er naturlig at tilsynene har et visst samarbeid, på samme måte som Konkurransetilsynet samarbeider med andre tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Konkurransetilsynets dagligvaresatsing, som over tid vil kunne styrke håndhevingen av konkurranseloven i verdikjeden for dagligvarer. Det vises videre til Konkurransetilsynets særlige markedsovervåking av verdikjeden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser videre til konkurranseloven § 9 annet ledd som sier at Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at Konkurransetilsynet også må vektlegge veiledende virksomhet i dagligvaresatsingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti vil peke på at Konkurransetilsynet rolle forhindrer dem fra å gi forhåndsgodkjenning i enkeltsaker. Disse medlemmer viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der en foreslår å kutte i de midlene som kan brukes til Konkurransetilsynets pådriverarbeid, og dermed redusere tilsynets mulighet til forebyggende dialog med aktørene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil kutte i Konkurransetilsynets pådriverrolle for konkurranse. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Konkurransetilsynets pådriverrolle følger av konkurranseloven § 9 første ledd bokstav e. Flertallet viser til at Konkurransetilsynets påpekninger kan utgjøre viktige korrigeringer når offentlige tiltak utformes, og det kan få vesentlige konsekvenser for konkurranseforholdene i de aktuelle markedene dersom Konkurransetilsynet ikke har ressurser til dette arbeidet.

Komiteen peker på at det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen å drive forebyggende arbeid. Dette bidrar til at aktørene får bedre kunnskap om regelverk, og kan gi store gevinster gjennom bedre etterfølgelse av regelverk, og mindre behov for ressurskrevende etterforskning og saksbehandling. Det reduserer i tillegg risiko for aktørene og behovet for inngripende og kostbare straffereaksjoner fra forvaltningen.

2.4.18 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet betjener syv klagenemnder; Konkurranseklagenemnda, KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda og Energiklagenemnda. Komiteen viser til at Energiklagenemnda ble opprettet 1. januar 2020.

Komiteen viser til at sekretariatet disponerte til sammen om lag 18 årsverk, og holder til i Bergen.

Komiteen merker seg at sekretariatet har prioritert sakene til KOFA for å redusere et etterslep. Dette har virket på saksbehandlingstiden hos KOFA.

Komiteen merker seg at koronapandemien har gjort at noen av nemndene har opplevd vanskeligheter med manglende kapasitet til nemndsbehandling.

Komiteen merker seg at Klagenemndssekretariatet har klart å få ned saksbehandlingstiden i KOFA. Videre merker komiteen seg at sekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene.

Komiteen registrerer at grunnbemanningen i Klagenemndssekretariatet foreslås økt for å få ned saksbehandlingstiden. Videre registrerer komiteen at Konkurranseklagenemnda har lovpålagte frister for saksbehandlingen, og disse fristene må derfor prioriteres.

2.4.19 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

2.4.20 Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Komiteen merker seg at Dagligvaretilsynet skal ha som hovedprioritet å være et operativt tilsyn for å utøve oppgavene som Stortinget har vedtatt gjennom lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og at tilsynet i tillegg skal drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet.

Komiteen ser det som avgjørende at tilsynet får tilstrekkelige ressurser til å kunne håndheve loven effektivt, slik at lovens formål om å «bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen» kan nås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Dagligvaretilsynet ikke har som oppgave å legge til rette for effektiv konkurranse. Dette er Konkurransetilsynets oppgave gjennom sin håndheving av konkurranseloven.

Dagligvaretilsynet skal håndheve lov om god handelsskikk som blant annet har som formål å bidra til mer forutsigbare avtaler og ryddigere forhandlinger. Flertallet viser til at håndheving av loven først og fremst vil skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk, dersom dette ikke virker. Loven er ikke ment å svekke dagligvarekjedenes forhandlingsmakt. Tøffe forhandlinger, der kjedene legger press på leverandørene, er viktig for innovasjon og lavere priser, til fordel for forbrukerne.

Flertallet viser videre til at regjeringen i november 2018 ba Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har fått mer ressurser til dette arbeidet i 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019), og i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 8 S (2019–2020). En videre satsing på dagligvare i Konkurransetilsynet innebærer at tilsynet kan opprettholde den styrkede håndhevingen av konkurranseloven og økt markedsovervåking og vurdere flere tiltak som kan bidra til mer konkurranse i verdikjeden for dagligvarer.

2.4.21 Kap. 915 Regelrådet

2.4.22 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at norsk romindustri er en viktig næring i store deler av landet, og næringen har et stort potensial for videre vekst. Komiteen understreker betydningen av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer. Komiteen merker seg at satellittdata fra EUs romprogram blir brukt for å løse grunnleggende samfunnsoppgaver som f.eks. navigasjon, sjøredning, miljøovervåking, skred- og isvarsling og ivaretakelse av norsk suverenitet i våre havområder.

Komiteen merker seg videre at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å etablere en oppskytningsbase for småsatelitter på Andøya, og at regjeringen prioriterer videre utvikling av Andøya Spaceport. Komiteen mener at satsingen på Andøya Spaceport kan bidra til å sikre flere lønnsomme og framtidsrettede arbeidsplasser på Andøya.

2.4.23 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

2.4.24 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at DOGA skal prioritere å bruke sine ressurser på aktiviteter med mest effekt. Komiteen deler oppfatningen av at utvikling og bruk av effektmålinger av ulike programmer og prosjekter skal vektlegges, slik at innsatsen konsentreres der virkemidlene antas å ha størst effekt, og ses i sammenheng med ressursbruken. Komiteen registrerer at DOGA har iverksatt kostnadsbesparende tiltak og oppgir at økonomiske konsekvenser som en følge av koronapandemien er under kontroll. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal fortsatt prioriteres, og komiteen viser til at DOGA aktivt skal arbeide med å videreutvikle sin nasjonale rolle, også i dialog med regionale aktører og miljøer. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 67 mill. kroner til DOGA i 2021, og at det skal dekke senterets driftskostnader, de ulike aktiviteter og DIP.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at DOGA må arbeide for å styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet gjennom å fremme bruk av design og arkitektur, og ser det som viktig at innsatsen inn mot regionale designmiljøer prioriteres. Disse medlemmer imøteser den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet og mener at det i den forbindelse også må vurderes hvorvidt DOGA i større grad enn i dag kan bidra til eksportrettede tiltak. Disse medlemmer viser til at dette blant annet kan være aktuelt inn mot design- og ferdigvareindustrien, som er en næring med stort potensial for økt eksport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til DOGA med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjøre virksomheten til DOGA mer næringslivsorientert og mer desentralisert.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon på 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener norsk design- og ferdigvareindustri har et stort eksportpotensial, som ved en mer målrettet politisk satsing kan bli en viktig næring for å styrke verdiskapingen hjemme og den norske handelsbalansen. Erfaringer fra våre naboland Danmark og Sverige viser at konkrete politiske grep kan øke eksportandelen betydelig. Til sammenligning har Sverige og Danmark i dag en eksportandel på henholdsvis 24 pst. og 25 pst., mot Norges beskjedne 6 pst. Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig med en styrking og koordinering av dagens eksporttiltak, og at det derfor bør vurderes å etablere et eksportkontor for ferdigvareindustrien. Disse medlemmer mener regjeringen må se mot NORWEP, en brukerstyrt bransjetilpasset innretning hvor samarbeid mellom myndighetene, organisasjonene og bransjen selv er en sentral suksessfaktor. Finansieringen av en slik ordning må deles mellom bransjen selv og staten.

Videre mener disse medlemmer det bør vurderes å etablere et FoU-program for forretningsdrevet innovasjon og et kompetansesenter for designindustrien (møbel, tekstil, mote og sport) for å styrke design- og ferdigvareindustriens konkurransekraft.

Disse medlemmer mener regjeringen også må komme tilbake med en vurdering av investeringstilskuddsordningen, som er viktig for å sikre industriinvesteringer i bransjer som design- og ferdigvareindustrien.

2.4.25 Kap. 935 Patentstyret

Komiteenviser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteenvil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskaping.

Komiteenhar merket seg at kundetilfredsheten med Patentstyrets tjenester er god.

2.4.26 Kap. 3935 Patentstyret

2.4.27 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig organ som har som hovedoppgave å behandle klager på avgjørelser som er fattet av Patentstyret.

2.4.28 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

2.4.29 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Komiteen ser det som viktig å styrke innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser i utlandet. Komiteen har merket seg at Menon Economics, på oppdrag fra Eksportkreditt, har kartlagt fremtidsutsiktene til norsk eksport og hvordan virkemidlene for næringsfremme i utlandet kan bidra til å øke norsk eksport fremover. Rapporten med tittelen «Kan Norge tette eksportgapet?», datert 6. august 2020, viser at våre naboland bruker betydelig mer på eksportfremmeaktiviteter enn det Norge gjør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen høsten 2020 la frem en handlingsplan for eksport, kalt: For og med norsk næringsliv. Handlingsplanen er fulgt opp med et forslag om å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme. Regjeringen har også satt i gang en dialog med næringslivet om innretningen på selve eksportfremmearbeidet, med arbeidstittelen Business Norway. Flertallet viser til at det verken er Stortinget som vedtar størrelsen på norsk eksport, eller regjeringen som beslutter hvor stort handelsoverskuddet skal bli. Dette er et lite egnet mål på hvorvidt norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder. Flertallet viser til at det er norske bedrifter som eksporterer, og at statens oppgave ikke er å eksportere, men å legge til rette for stabile og gode rammebetingelser for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inntektene fra eksport av olje og gass er betydelig redusert de siste årene. Siden 2013 har handelsbalansen med utlandet falt med nesten 300 mrd. kroner. Norge er det landet i OECD som de siste tiårene har tapt størst andeler i verdenshandelen.

Disse medlemmer peker på at, til tross for denne utviklingen, har regjeringen i forslaget til statsbudsjett ikke foreslått de virkemidlene som trengs for å skape nye næringsmuligheter og økt eksport. Disse medlemmer ønsker å bruke statlig kapital der dette kan legge til rette for skalering og kommersialisering i Norge, for å bidra til at vi bygger nye eksportmotorer som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Disse medlemmer mener norsk næringsliv trenger rammebetingelser som legger til rette for å utnytte nye markedsmuligheter i lavutslippssamfunnet. Der statens rolle er avgjørende for å utløse investeringer i Norge, vil disse medlemmer bidra til dette og føre en aktiv næringspolitikk som gir norske bedrifter tilgang på den infrastrukturen, kapitalen og de rammebetingelsene som skal til for å lykkes.

2.4.30 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)

Post 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i flere selskaper som er viktige for Norge. Eierutøvelsen skal bidra til å nå statens mål som eier, herunder høyest mulig avkastning over tid og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et sterkt statlig eierskap er en styrke for verdiskaping og jobbskaping, og mener det er viktig at bedrifter der staten er deleier, beholder en sterk forankring i Norge med fokus på forskning, teknologiutvikling samt strategisk beslutningskompetanse. Disse medlemmer mener det er viktig å utvikle og forsterke det statlige eierskapet. Disse medlemmer mener det er strategisk viktig at staten i større grad går i partnerskap med private eiere for å sikre langsiktig industrielt eierskap og kapital, slik at det i større grad kan utvikles selskaper med stort potensial i Norge. Disse medlemmer mener det også er riktig å utøve det statlige eierskapet mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser knyttet til klima og bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, lokale ringvirkninger, læreplasser, kamp mot sosial dumping og moderasjon i forhold til lederlønninger.

Komiteen har merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet og Aker har inngått en avtale datert 31. august 2020 om avvikling av det felles eierskapet i Aker Kværner Holding (AKH), med forbehold om Stortingets samtykke og videre at avviklingen etter planen skal gjennomføres ved at statens aksjer i AKH (30 pst.) overføres til AKH i bytte mot 30 pst. av AKH sine aksjer i Aker Solutions, Kværner, Akastor, Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind Holding. I tillegg mottar staten et kontantvederlag tilsvarende 30 pst. av netto kontanter i AKH. Dette innebærer at statens eierskap i AKH avvikles, og samtidig bortfaller aksjonæravtalen. En slik avvikling, der staten og Aker hver overtar sin forholdsmessige andel av aksjene i porteføljeselskapene, følger ikke av en rettighet i aksjonæravtalen og kan kun gjøres ved enighet mellom partene. Etter avviklingen blir staten direkte eier i Aker Solutions og Kværner (som forventes slått sammen, med en eierandel på om lag 12 pst.), Akastor (eierandel på om lag 12 pst.), Aker Carbon Capture (eierandel på om lag 5,8 pst.) og Aker Offshore Wind Holding (eierandel på om lag 5,4 pst.). Komiteen støtter en slik endring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Aker annonserte at det ble planlagt å gjennomføre emisjoner i de to nye selskapene for havvind og karbonfangst. Nærings- og fiskeridepartementet ga uttrykk for at staten ikke la opp til å delta i disse. Disse medlemmer mener staten burde deltatt i en slik emisjon.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen ber om fullmakt til å avvikle statens eierskap i Aker Solutions ASA/Kværner ASA, Akastor ASA og Aker Carbon Capture AS. Disse medlemmer støtter ikke at en slik fullmakt gis.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å selge statens resterende aksjer i Entra. Disse medlemmer mener at regjeringen burde ha foretatt en grundig gjennomgang av eiendomsporteføljen i Entra før selskapet ble børsnotert, og at viktige offentlige bygg og signalbygg burde vært overført til Statsbygg før videre nedsalg av statens aksjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å opprette et eget investeringsprogram under Investinor med en ramme på 400 mill. kroner for kommersialisering og skalering av større næringsutviklingsprosjekter i Norge. Programmet skal bidra med statlig kapital til prosjekter som bidrar til økte eksportmuligheter, og som utløser private investeringer. Investeringene innrettes mot næringer som ikke i tilstrekkelig grad har tilgang på kapital i dag, som mineralnæringen og helseindustri. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett.

2.4.31 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Komiteen viser til at Innovasjon Norge skal bistå norske bedrifter i å eksportere varer og tjenester til utlandet. Komiteen understreker viktigheten av at Innovasjon Norge har tilstrekkelig kompetanse på eksportfremme og på de ulike markedene som er interessante for norsk næringsliv, slik at norske bedrifter får best mulig støtte og oppfølging.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Komiteen viser til det nødvendige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Komiteen viser til de tre delmålene til Innovasjon Norge, som må ses i lys av denne utfordringen: 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige bedrifter og 3) flere innovative næringsmiljøer. Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapingen i distriktene.

Komiteen mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig. Komiteen viser til at Innovasjon Norge er staten og regionenes virkemiddel for å stille til rådighet kompetanse og kapital for nyskapende næringsliv. Sammen med de andre delene av virkemiddelapparatet bidrar Innovasjon Norge til økt langsiktig verdiskaping og nyskaping og å trygge sysselsetting i hele Norge.

Komiteen viser også til at Innovasjon Norges økte rammer i stor grad skyldes at organisasjonen fikk i oppgave å forvalte ulike tiltak som ble innført i forbindelse med håndteringen av koronapandemien og de økonomiske konsekvensene av denne.

Komiteen mener at Innovasjon Norges sterke posisjon i norsk næringsliv gjør at organisasjonen kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet Norge må gjennom i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor be regjeringen komme tilbake på egnet måte med en vurdering av hvordan Innovasjon Norge på best mulig måte kan bidra til å realisere et grønt skifte for norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at virkemiddelapparatet er avgjørende for å fremme forskning og innovasjon og utvikle nye næringsmuligheter for Norge. Mange bedrifter opplever imidlertid at apparatet er for lite tilgjengelig, og at ressursene som kreves for å orientere seg, kan bli en barriere. I tillegg til dette klarer virkemiddelapparatet i for liten grad å bidra til vekst og skalering, og Norge bruker betydelig mindre på eksportfremme enn land vi vanligvis sammenligner oss med.

Disse medlemmer peker på at regjeringen i lang tid har arbeidet med en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, og har merket seg at dette arbeidet nå er utsatt.

Disse medlemmer ser det som viktig at regjeringen sikrer fremdrift i dette viktige arbeidet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at arbeidet med virkemiddelgjennomgang gjenopptas slik at forslag til endringer kan behandles senest høsten 2021. Gjennomgangen må ha som hovedmål at endrede virkemidler skal sikre nye, bærekraftige eksportinntekter basert på produksjon av varer og tjenester i Norge.»

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har som mål å utløse lønnsom næringsutvikling. Det er hensynet til muligheten for bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet som er førende. Innovasjon Norges ordninger går i stor grad til prosjekter som kan karakteriseres som grønne, og i tillegg har selskapet øremerket rundt 700 mill. kroner som er eksklusive for grønne prosjekter (bioøkonomiordningen, miljøteknologiordningen og Grønn plattform). I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Komiteen mener at bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. I 2018 lanserte Innovasjon Norge en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger, kalt The Explorer. Dette er et digitalt utstillingsvindu for eksport av norske bærekraftige løsninger og skal gi bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger, ekstra drahjelp for å lykkes i internasjonale markeder.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge skal ta hensyn til eksterne virkninger når de vurderer ulike prosjekter i alle ordninger. Dette innebærer at «grønne virkninger» tillegges vekt i alle tildelinger. Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer blant annet at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli prioritert foran andre like gode prosjekter som i mindre grad er bærekraftige.

Innovasjon Norge har altså vesentlig betydning for grønn omstilling og næringsutvikling, men det er lønnsom næringsutvikling generelt som er målet. Det er en arbeidsdeling her mot andre virksomheter som Nysnø og Enova, hvor «det grønne» har en tydeligere plass i selskapenes formål.

2.4.32 Kap. 2426 Siva SF

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Siva SF er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Komiteen viser til at Sivas virksomhet er delt opp i innovasjonsvirksomheten og eiendom.

Komiteen viser til at innovasjonsvirksomheten omfatter eierskap i innovasjonsselskaper, Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet, Katapultordningen, samt samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet om klyngeprogrammet. Fra 2020 ble oppdragsgiveransvaret for Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet overført til fylkeskommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg spørrende til hvilke følger dette vil få for øvrige samspillsvirkemidler (klyngeprogrammet, Norsk katapult og Bedriftsnettverk). Målet bør være å se virkemidlene i sammenheng, samt forenkle programmene administrativt og rapporteringsmessig. Her kan blant annet Storbritannia og deres teknologisentre (catapults) være en interessant modell, med fysiske test- og demonstrasjonsfasiliteter med elementer av klynger og inkubatorer.

Dette medlem viser til at hvis Norge skal gjennomgå et grønt skifte framover, vil det være avgjørende med innovasjon og verdiskaping i hele landet. Dette medlem mener at Siva kan spille en sentral rolle i dette arbeidet. Dette medlem mener regjeringen på egnet måte bør komme tilbake med en vurdering av hvordan Siva best mulig kan posisjoneres for aktivt å fremme grønn omstilling.

Komiteen viser til at Siva har som hovedmål å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. Det er hensynet til muligheten for bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet som er førende. Sivas aktiviteter bidrar til grønn omstilling. Katapult-ordningen tilgjengeliggjør testfasiliteter for testing og pilotering av nye løsninger, produkter og tjenester. Ordningen bidrar til at ny grønn teknologi kommer raskere på markedet. Komiteen peker på at det er foreslått bevilget 100 mill. kroner til Katapult-ordningen i 2021, i tillegg til en satsing på 38,5 mill. kroner som en del av den nye grønne plattformen.

Komiteen merker seg at operatører av Sivas program og katapult- sentre skal ta hensyn til eksterne virkninger når de vurderer ulike prosjekter i alle ordninger. Dette innebærer at «grønne virkninger» tillegges vekt i alle tildelinger. Bærekraft inngår i vurderingen når Siva foretar investeringsbeslutninger i næringseiendom.

Komiteen peker på at Siva har altså vesentlig betydning for grønn omstilling og næringsutvikling, men det er lønnsom næringsutvikling generelt som er målet. Det er en arbeidsdeling her mot andre virksomheter som Nysnø og Enova, hvor «det grønne» har en tydeligere plass i selskapenes formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sivas årsrapport for 2019. Rapporten peker tydelig på at det er evnen til skalering, mer enn tilgangen på gode ideer, som er utfordringen for norsk verdiskaping og næringsliv. Disse medlemmer mener en større andel av virkemiddelapparatet må rettes inn mot å gripe fatt i denne vekstutfordringen, for å bidra til å skape nye næringsmuligheter som kan øke eksporten.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i Skattefunn-ordningen for å frigjøre midler til skaleringsprogram for større investeringer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at satsingen på å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa er i tråd med skiftet til mer grønn/bærekraftig verdiskaping, og støtter blant annet opp om Meld. St. 5 (2019–2020) om levende lokalsamfunn for fremtiden. Arbeidet er godt forankret i Nordreisa kommune, organisasjoner (Tvibit, Dataspillsenteret, Funcom, 3net), og hos Troms og Finnmark fylkeskommune. Det pågående arbeidet med å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa er svært viktig både lokalt og nasjonalt: lokalt for å skape flere arbeidsplasser og sikre verdiskaping i distriktene, og nasjonalt for å bygge/støtte opp om en næring med globalt potensial som det skapes store verdier innenfor. Disse medlemmer mener derfor at det bør utredes hvordan man kan lage treffsikre tilskuddsordninger til dette arbeidet, for eksempel gjennom Siva.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til bransjespesifikk tilskuddsordning til spillutviklingsbransjen.»

2.4.33 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen merker seg at formålet med eksportkredittordningen er å fremme norsk eksport ved å tilby norske eksportører et konkurransedyktig tilbud om eksportkreditt. Komiteen ser det som viktig at Norge har ordninger som sikrer at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med eksportører fra andre land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Svensk Exportkreditt har fått utvidet sitt mandat, for å kunne finansiere innenlandske klimaomstillingsprosjekter i Sverige. Utvidelsen av mandatet skal gi svensk industri mulighet til å utvikle klimaløsninger hjemme, som i neste omgang kan gi økte eksportmuligheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av GIEK/Eksportkreditts mandat for å åpne for finansiering av innenlandske omstillingsprosjekter, herunder klimaomstillingsprosjekter, som kan gi økte eksportmuligheter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det skal etableres en toppfinansieringsordning for ombygging av offshoreflåten i regi av GIEK/Eksportkreditt. Ordningen skal gi sterkere insentiver til å foreta nødvendige ombygginger til grønn fremdrift av eksisterende flåte. Ordningen skal ha som mål å gi rederiene tilgang på finansiering og sikkerhet ut over de ordinære kravene til egenkapital, og innføres på markedsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 150 mill. kroner i tapsavsetninger til ordningen.

2.4.34 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) stimulerer norsk næringsliv til økt internasjonal handel og eksport ved å garantere for lån, investeringer eller produktleveranser. Komiteen merker seg at GIEK har spilt en avgjørende rolle for næringslivet under koronapandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Norges handelsbalanse i dag er for avhengig av eksport av petroleumsressurser. Dette må erstattes av eksport av varer og tjenester med lavt karbonavtrykk. Norge har et stort potensial før økt eksportvirksomhet innenfor en rekke næringer som IKT-næringen, helse og fornybar energi. For disse partier er det en helt sentral næringspolitisk prioritering å sikre fremvekst av nye, bærekraftige, eksportinntekter basert på produksjon av varer og tjenester i Norge. Det statlige virkemiddelapparatet må spisses tydelig mot denne nasjonale utfordringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen høsten 2020 la frem en handlingsplan for eksport: For og med norsk næringsliv. Handlingsplanen er fulgt opp med et forslag om å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme. Regjeringen har også satt i gang en dialog med næringslivet om innrettingen på selve eksportfremmearbeidet, med arbeidstittel Business Norway.

Flertallet viser til at det verken er Stortinget som vedtar størrelsen på norsk eksport, eller regjeringen som beslutter hvor stort handelsoverskuddet skal bli. Dette er et lite egnet mål på hvorvidt norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder. Flertallet viser til at det er norske bedrifter som eksporterer, og at statens oppgave ikke er å eksportere, men å legge til rette for stabile og gode rammebetingelser for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at GIEKs kraftgarantiordning kan bidra til å utvikle nye eksportmuligheter for Norge, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide GIEKs kraftgarantiordning til å omfatte batteriproduksjon og annen kraftkrevende industri.»

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 (jf. Innst. 360 S (2019–2020)) om opprettelse av en ny og midlertidig ordning gjennom GIEK, der staten stiller garantier for norske selskaper for å muliggjøre utsettelse av forfall og avdrag på lån hos norske og utenlandske långivere. For den maritime næringen er det avgjørende at denne ordningen kommer på plass raskt.

2.4.35 Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Post 90 behandles i finanskomiteen.

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
  kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

  Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

  Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22, slik at summen av overskridelser tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 1 839 097 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at fiskeri- og havbruksnæringen er og vil være en viktig bidragsyter til verdiskapingen i Norge, og støtter regjeringens hovedmål om at Norge skal være en ledende havnasjon. Disse medlemmer er positive til at regjeringen fortsetter oppfølgingen av den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at regjeringen arbeider med å forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt i tråd med hovedlinjene i anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21). Styrket fiskerikontroll gir mer bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og bedrer konkurranseevnen til de seriøse og lovlydige næringsutøverne. Satsingen krever betydelige investeringer i digital infrastruktur og spesialisert kompetanse. Disse medlemmer er derfor positive til forslaget om å øke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 mill. kroner i 2021, finansiert gjennom en kontrollavgift for fiskeflåten.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil videreutvikle satsing på marin forskning og fiskeriforvaltning. Regjeringen foreslår derfor at det startes opp forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i Bergen. Samlet forventet kostnadsestimat for prosjektet er 3,18 mrd. kroner. Disse medlemmer mener god og effektiv forvaltning av marine ressurser er en forutsetning for langsiktig og bærekraftig vekst i norsk sjømatnæring. Disse medlemmer støtter derfor den foreslåtte forprosjektbevilgningen på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på regjeringens satsing på grønn omstilling og vekst i den blå økonomien. Manglende kunnskap om kystøkologien og data om fiskebestandene er en flaskehals for videre vekst i havbruk, fiskerier og nye havnæringer langs kysten. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke grunnlaget for forvaltningen av de marine ressursene langs kysten, og dermed også for marin verdiskaping langs kysten, gjennom en forsterket innsats på forskning og overvåking. Havforskningsinstituttets konsept for kystovervåkning bærer navnet Coastwatch. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å tildele 11 mill. kroner til Havforskningsinstituttet og 2 mill. kroner til Veterinærinstituttet til forskning og kystovervåkning. Disse medlemmer støtter også regjeringens forslag om 4,6 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å øke kunnskapen om fiskebestander det ikke finnes så mye data om.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom, som skal sikres en bærekraftig forvaltning og bidra til aktivitet og arbeidsplasser langs kysten. Sjømatnæringen er avgjørende for trygge lokalsamfunn og spennende næringsmuligheter langs kysten. Vårt mål er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og disse medlemmer vil derfor satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir. Disse medlemmer viser til at sjømateksporten fra Norge er rekordhøy, men at altfor mye sjømat sendes ubearbeidet ut av landet. Dette betyr tap av både arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer mener derfor at det må stimuleres til at mer fisk kan bearbeides her i landet, gjennom virkemidler for utvikling og innovasjon i foredlingsleddet, noe som kan sikre flere arbeidsplasser på land. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets satsing på flere arbeidsplasser innenfor sjømatsektoren er både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen også i dette statsbudsjettet foreslår uheldige kutt i føringstilskuddet, et tilskudd som skal sikre at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak. Dette kan føre til at fiskemottak blir lagt ned, og svekker muligheten for å foredle mer sjømat langs kysten.

Disse medlemmer vektlegger betydningen av å ha en variert fiskeflåte som sikrer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser og aktivitet i kystsamfunnene. Det er uheldig at vi ser en utvikling som går i retning av at stadig flere kvoter samles på større båter. Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av kvotesystemet har vist at sentrale fiskeripolitiske prinsipper er utfordret, blant annet knyttet til redusert fiskeriaktivitet i kystsamfunn, og en sterkere eierkonsentrasjon i den minste flåten. Disse medlemmer mener det haster å iverksette tiltak som kan justere denne kursen.

Disse medlemmer ser det som viktig at det sikres god kontroll med fisket og fiskeressursene, og at det arbeides aktivt mot sosial dumping både på sjø og land.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra til å løse den globale utfordringen med dårlig tilgang på proteinrik mat.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremhever at en god forvaltning av marine ressurser er avgjørende for en bærekraftig og forutsigbar vekst i norsk sjømatnæring. En bærekraftig forvaltning er grunnleggende for aktivitet, verdiskapning og arbeidsplasser langs kysten. Sjømatnæringen er viktig for å trygge lokalsamfunn og skaper næringsmuligheter langs hele kysten. Dette er avgjørende for at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Disse medlemmer viser til at sjømateksporten fra Norge er rekordhøy, men det kan bearbeides mer fisk og sjømat her i landet gjennom rammebetingelser som legger til rette for en slik utvikling. Dette vil bidra til å skape flere helårlige arbeidsplasser i industrien på land. Disse medlemmer ser det som viktig at det sikres god kontroll med fiskeriene og fiskeressursene og fremhever viktigheten av å forbedre fiskerikontrollen. Man må bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med hovedlinjene i anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21). Styrket fiskerikontroll gir mer bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og bedrer konkurranseevnen til de seriøse og lovlydige næringsutøverne. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at regjeringen fortsetter oppfølgingen av den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 15 mill. kroner til blått kompetansesenter i Austevoll, Senja og Frøya.

3.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett og omtalen av fiskeri og havbruk der. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen har håndtert koronakrisen på en god måte, og eksporten har også holdt seg godt så langt ut i krisen.

Disse medlemmer viser til at fisken tilhører det norske folket i fellesskap. For å sikre størst mulig aktivitet og ringvirkninger langs kysten mener disse medlemmer at det er behov for flere ordninger for å utløse aktivitet.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til den økte avgiftsleggingen som fiskerinæringen utsettes for av flertallspartiene.

3.3.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser, at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Det innebærer at vår felles blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte og at verdiskaping skal komme fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, osv. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. Arealkonflikter med petroleumsnæringen så vi sist i Nordsjøen, hvor fiskeriene tapte kampen om et viktig gytefelt for tobis. Arealkonflikter med vindkraft så vi sist på Tampen hvor Hywind fikk etablere seg til tross for fiskerinæringens protester.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er det viktigste vi som nasjon har. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning.

I dette perspektivet stiller dette medlem seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden regjeringen Solberg ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, kuttet i føringstilskudd, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for fiskere og redusert støtten til fiskerihavner drastisk. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre kystsamfunn og færre hender, ofte ut av de områdene hvor fisket faktisk er. Taket for fiskekvoter er hevet, og regjeringen har forsøkt å avvikle pliktsystemet for torsketrålere på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.

Dette medlem viser til Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og flertallets innstilling. Regjeringen sementerer med vedtakene en utvikling med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender, og utviser en markedsbasert tankegang som strider imot prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode. Fiskerinæringens motstand mot meldingen bærer bud om regjeringens manglende forståelse for næringens behov og potensial.

Dette medlem vil beholde og styrke føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte, landindustri og arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, og ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfallet blir behandlet som en ressurs. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet, som den rød-grønne regjeringen skapte, fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus. Da dette medlem etterlyste en begrunnelse for hvorfor en kunne iverksette et system for bærekraft med kun én indikator, var svaret at de andre indikatorene var like om hjørnet. Mange år har gått siden den gangen, og fortsatt er det kun én indikator. En trenger ikke være marinbiolog for å forstå at denne indikatoren ikke forteller noe som helst om bærekraftstilstanden i næringen.

Dette medlem er tilfreds med å få gjennomslag for produksjonsavgift, og at kystkommunene endelig ble hørt i deres rimelige krav om at fellesskapet skal ha en andel av verdiskaping på fellesskapets arealer.

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.