Skatt og avgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til å redusere forskjeller, finansiere velferden og sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Koronapandemien har skapt usikkerhet for mange familier, bedrifter og norsk økonomi. Det gjør at det er viktigere enn på lenge med forutsigbarhet for både folk og bedrifter. Samtidig har forskjellene mellom folk økt over lengre tid. Derfor er det viktig å ha en skatte- og avgiftspolitikk som er rettferdig og omfordelende.

Disse medlemmer fremmer et skatte- og avgiftsopplegg i sitt alternative budsjett for 2021 hvor samlet skatte- og avgiftsnivå for folks inntekter vil være uendret fra 2020-nivå. Det betyr at hvis en avgift går opp, skal en annen avgift eller inntektsskatten ned.

Disse medlemmer ønsker samtidig å omfordele innenfor dette nivået: De med alminnelige og lave inntekter vil betale mindre i skatt, de med de høyeste inntektene må betale mer i skatt.

For å skape forutsigbarhet for bedrifter foreslår disse medlemmer at selskapsskatten holdes på 22 pst., i tråd med 2020-nivået.

Senke skatten for de med alminnelige og lave inntekter

Arbeid er den viktigste kilden til et godt liv og god inntekt. Regjeringen Solbergs økte avgifter på nødvendighetsgoder har rammet de med minst fra før hardest. Koronapandemien har snudd opp ned på hverdagen til mange. Flere går en usikker framtid i møte, hvor det som før var en sikker jobb, ikke lenger gir forutsigbarhet for familien. Det krever mer forutsigbarhet fra politisk hold.

Disse medlemmer vil senke skattene for folk med vanlige og lave inntekter. Samtidig kan de med de høyeste inntektene bidra mer.

Koronakrisen har rammet sosialt skjevt. Personer med høy utdanning, høye lønninger og trygge jobber har spart mer enn de egentlig ville fordi forbruksmulighetene ble stoppet under pandemien.

Styringsrenten er null, og de som eier egen bolig, kan nyte godt av lavere boutgifter. For de som har mistet jobben og attpåtil ikke eier egen bolig, er situasjonen den rake motsetningen. En mer rettferdig skatt kan, sammen med arbeidslivs- og velferdspolitikken, gjøre forskjellene mellom folk mindre.

Disse medlemmer vil derfor gjøre skattesystemet mer omfordelende og foreslår endringer i inntektsskatten for å oppnå dette. Effekten for den enkelte skattyter av disse endringene avhenger av hvor mye inntekt personen mottar. En person med gjennomsnittlig eller median inntekt får redusert skatt med hhv. 3 050 og 2 800 kroner. En person med gjennomsnittlig utbetaling fra folketrygden får 1 890 kroner mindre i skatt. Denne endringen betyr at 80 pst. av skattebetalere får redusert skatt. Personer med høyere inntekt enn 750 000 kroner må betale mer i skatt.

Figuren nedenfor illustrerer gjennomsnittseffekter av endringene i inntektsskatt per inntektsintervall:

1) Sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Disse medlemmer viser til at fagforeningsfradraget har stått stille etter at regjeringen Solberg tok over. Det er en politikk som gjør det dyrere å være fagorganisert. I stedet for å svekke det organiserte arbeidslivet vil disse medlemmer støtte opp under den norske modellen og fagbevegelsen og vil derfor doble fagforeningsfradraget.

Disse medlemmer foreslår å sette ned egenandelen for arbeidsreiser fra 23 900 kroner til 15 000 kroner. Det betyr at en pendler kan reise 25 km lenger med skattefradrag, fordi fradraget blir gjeldende for reiseavstander lengre enn 42 km. Med regjeringens forslag gjelder fradraget først fra 67 km.

Avgifter

Regjeringen Solberg har finansiert skattekuttene med økte avgifter. Disse er nå økt med 6,7 mrd. kroner, noe som særlig har gått ut over de med lavest inntekter.

SSB bekreftet i desember 2019 at skattesystemet er mindre omfordelende nå enn før regjeringen Solberg tok over. Der ble også fordelingen av avgiftsendringer i perioden 2013–2019 presentert. I rapporten står det:

«Avgiftslettelsene i perioden gjelder i hovedsak avgifter knyttet til kjøp av bil, og særlig at engangsavgiften har blitt redusert. En nedsettelse av engangsavgiften kommer særlig personer med høye inntekter til gode, siden disse i større grad kjøper kostbare biler med høy engangsavgift. […] I sum gir dette en svak avgiftslettelse i perioden, se tabell 5.1, men hvor lettelsene i større grad kommer de med høyest inntekt til gode, blant annet som følge av lettelsene knyttet til kjøp av bil. Husholdninger med lav inntekt opplever en svak avgiftsskjerpelse, som forklares ved at avgiftsøkningene i stor grad har vært rettet mot typiske nødvendighetsgoder».

Disse medlemmer mener at klimakrisen må løses, og at økt CO₂-avgift er et viktig og effektivt virkemiddel for å kutte utslipp. Når det er de med minst fra før som merker de økte avgiftene best på lommeboka, må disse gruppene kompenseres for avgiftsøkninger. Derfor sier Arbeiderpartiet at hvis en avgift går opp, skal en annen avgift eller inntektsskatt reduseres tilsvarende.

De med de høyeste inntektene og formuene må skatte mer

Disse medlemmer mener folk med vanlige og lave inntekter bør betale mindre, og at de rikeste kan betale mer i skatt. Disse medlemmers skatteopplegg er mer omfordelende. Høyre vil fjerne formuesskatten, noe som ville ført til 33 100 nye nullskatteytere.

Regjeringen Solbergs ønske om å gi 100 pst. rabatt på aksjer i formuesskatten innebærer et skattekutt på 2,5 mill. kroner til de aller rikeste. Disse medlemmer foreslår at færre vanlige småsparere med formue i bank og bolig skal betale formuesskatt, men heller øke skatten for de aller rikeste. Dette er i tråd med skatteforliket i 2016, hvor disse medlemmer mente at satsene i formuesskatten burde være høyere.

Et skattesystem for folk flest

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats og initiativ, og der skattebyrden fordeles etter evne. Senterpartiet er uenig i regjeringens politikk med bruk av usosiale avgifter som rammer folk flest, for å finansiere store skattelettelser til de som har aller mest. Senterpartiet mener det er helt feil å gi store avgiftsøkninger til næringer som står i en økonomisk krisesituasjon som følge av koronapandemien, og disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett derfor foreslås å videreføre flere ekstraordinære avgiftslettelser ut 2021.

Formålet med skatter og avgifter er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse, og til å skape gode liv. Et for stort skattetrykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Disse medlemmer fremholder at Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere fellesskapsløsninger, hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter. Senterpartiet er skeptisk til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid er enten høyere skatt eller lavere skatt. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i stedet er opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner arbeid, innsats og initiativ, og som sikrer en god sosial og geografisk fordeling mellom folk i hele landet.

Folk flest skal ikke tynges av avgifter

Disse medlemmer viser til at den sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,7 mrd. kroner siden den tiltrådte i 2013. Konsekvensen er at mange vanlige nordmenn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år, samtidig som de rikeste har fått betydelige skattelettelser. Senterpartiet mener dette er feil vei å gå. Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av avgiftenes fordelingseffekt, og disse medlemmer viser i den forbindelse til eget forslag fremmet i Innst. 2 S (2020–2021). Avgifter rammer de som tjener minst, hardest, uten hensyn til lønnsnivå eller formue, noe regjeringens egne beregninger (jf. figuren under) viser.

I Senterpartiets alternative budsjettforslag prioriteres det derfor å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk. Blant annet foreslår Senterpartiet å redusere elavgiften med en halv mrd. kroner i året, redusere momsen på transport, kultur og overnatting, redusere avgiften på biodrivstoff, fjerne flypassasjeravgiften, samt å fjerne saftavgiften. Disse medlemmer påpeker at regjeringen bruker skatte- og avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har lang vei til jobben, eller har barn som skal leveres i barnehage. Dette er en politikk Senterpartiet er sterkt uenig i. Disse medlemmer mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere. I sum foreslår Senterpartiet netto avgiftslettelser på ca. 9,1 mrd. kroner bokført og ca. 10,7 mrd. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2021.

Disse medlemmer viser til at grensehandelen har økt kraftig de siste årene. Situasjonen med økt handel i Norge som følge av stengt grense til Sverige har allerede medført tusenvis av nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Senterpartiet mener det nå må tas grep som gjør at denne verdiskapingen forblir i Norge også etter at grensene igjen kan åpnes. Etter gjentatte forslag fra Senterpartiet har de sjokkartede avgiftsøkningene på ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukker og sjokoladevarer som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gjennomførte høsten 2017, nå omsider blitt reversert. Disse medlemmer mener at det neste store grepet som nå må tas for å styrke grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping i næringsmiddelindustrien og handelsnæringa i Norge, er å redusere matmomsen. Gjennom dette grepet reduseres avgiften på alle matvarer like mye, noe som blant annet gjør at frukt og grønt og melk, brød og kjøtt får like stor avgiftslettelse som brus og godteri. Samtidig så blir ikke-alkoholholdige drikkevarer billigere sammenlignet med alkohol – uten at avgiftene på alkohol økes ytterligere. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å redusere matmomsen til svensk nivå (fra 15 til 12 pst.), en avgiftslettelse på 2,8 mrd. kroner i 2021 og som i 2022 vil utgjøre 4,8 mrd. kroner. Dette vil gi nye arbeidsplasser innen dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien i Norge, og lavere priser på matvarer til alle som handler.

Verdier må skapes

Disse medlemmer minner om at navet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig, for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår å redusere trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, videreføre fritak for CO₂-avgift for naturgass og LPG til industrielle prosesser, fjerne CO₂-avgiften på LNG til innenriks sjøfart, gå mot innføring av kildeskatt for fysiske eiendeler nå og innføre redusert elavgift for landbruket.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter bedre tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Senterpartiet prioriterer også å videreføre de viktige startavskrivningene for maskiner mv. Disse ble gjeninnført i forbindelse med koronakrisen i vår, men er nok en gang foreslått fjernet av regjeringen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å forbedre andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge, og dette kan bidra til økte investeringer, omstilling og produktivitet som vi trenger for å komme ut av den økonomiske krisen. Senterpartiet foreslår også å øke avskrivingssatsen på skip mv. for å stimulere til investeringer som kan gi arbeidsplasser i verftsnæringen og leverandørindustrien.

Disse medlemmer påpeker at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under denne regjeringen, ikke minst med liberaliseringen av drosjemarkedet. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet, og at de som kjører drosje, skal ha en arbeidshverdag som er til å leve med og en lønn til å leve av. Senterpartiet foreslår 40 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2021 til å gjeninnføre fradrag for drosjer i engangsavgiften. Drosjenæringen vil også nyte godt av forslaget om reduksjon av lav sats i merverdiavgiften fra 12 til 6 pst.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å øke fisker-, sjømanns- og jordbruksfradragene, samt redusere verdsettingen av driftsmidler til 40 pst. i formuesskatten.

Fiskerinæringen har de siste årene blitt påført et avgiftssjokk av regjeringen. I tillegg varsles det at det skal innføres en ny fiskal avgift til våren. Senterpartiet går mot alle disse avgiftsøkningene for fiskerinæringen. Senterpartiet foreslår å reversere økningen av CO₂-avgiften for fiske i nære farvann fra 2020, og går i sitt alternative budsjett også mot innføringen av en ny kontrollavgift for fiskeriene.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Det er kjent at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en kontrollert arbeidsinnvandring. Men disse medlemmer mener at også skattesystemet skal ha en omfordelende effekt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere skatten for gjennomsnittsarbeideren med ca. 2 400 kroner. Med Senterpartiets opplegg vil alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner, få skattelette. Eneste unntaket for dette er personer med null eller svært lav skattbar inntekt som har stor formue. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener Senterpartiet er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer fremhever at tabellen under viser at folk flest tjener på Senterpartiets skattepolitikk.

Tabell 1. Senterpartiets skatteopplegg for 2021 sammenlignet med regjeringens opplegg for 2021

Disse medlemmer påpeker samtidig at Senterpartiets forslag om store avgiftslettelser, blant annet redusert avgift på strøm, drivstoff etc., i kombinasjon med forbedrede pendlerfradrag m.m., vil bidra til gjøre hverdagen litt bedre for mange arbeidsfolk og familier som sliter med å få endene til å møtes. Med Senterpartiets budsjettforslag vil eksempelvis en småbarnsfamilie med to voksne med gjennomsnittslønn hvor den ene får fullt pendlerfradrag, kunne få samlede skatte- og avgiftslettelser på over 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er ekstra viktig å redusere avgiftene i et år der regjeringen legger til grunn at det vil bli en stor reallønnsnedgang (2,2 pst. lønnsvekst og 3,5 pst. prisvekst). I stedet velger regjeringen å justere de fleste avgifter med forventet prisvekst, noe som forsterker effekten av reallønnsnedgangen. På toppen av de store avgiftsøkningene som regjeringen presenterer åpent i statsbudsjettet, så ligger det en «skjult» avgiftsøkning for folk flest på 732 mill. kroner (avgiftsøkning ut over forventet lønnsvekst). For mange vil effekten av avgiftsøkningene slå enda hardere ut, blant annet som følge av at en rekke stønadsordninger, fradrag mm. enten underreguleres eller holdes nominelt uendret.

Arbeid til folk i hele Norge

Disse medlemmer påpeker at velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at ukontrollert arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til dårligere arbeidsforhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Regjeringen har ikke økt fagforeningsfradraget med én krone siden den overtok i 2013, og det har derfor blitt mindre verdt år for år. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å heve fagforeningsfradraget til 4 700 kroner. I tillegg foreslår Senterpartiet å fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018, og som gir mange utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn med samme inntekt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også satser 126,5 mill. kroner på en koordinert innsats fra flere ulike instanser mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Økte boligpriser i sentrale områder presser unge familier til å bli pendlere. I tillegg fører regjeringens omorganiserings- og sentraliseringsreformer til at mange arbeidstakere får mye lengre reisevei til jobb enn tidligere. Koronapandemien har mange steder i landet ført til høy ledighet og mange permitterte, noe som igjen fører til at enda flere må forberede seg på å pendle lenger til jobb. I stedet for å legge bedre til rette for de som må pendle til jobb, har pendlerne fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av reisefradraget for en som bor syv mil fra jobben (f.eks. Eidsvoll–Oslo) er ifølge Finansdepartementet redusert med mer enn 50 pst. siden regjeringen Solberg overtok. Dette gir 5 827 kroner mindre å rutte med for en slik typisk pendler. Bor man lenger unna, taper man enda mer.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendler. I en økonomisk krisetid der mange står i fare for å miste den jobben de har og må finne nytt arbeid, er det trolig flere som må pendle for å kunne fortsette i arbeidslivet. Senterpartiet foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med nesten en halv mrd. kroner i sitt alternative budsjett for 2021. I tillegg foreslår Senterpartiet å reversere ordningen med at ferje- og bomtakster skal innlemmes i reisefradragets maksimalsats, som regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2019. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å sette av 880 mill. kroner til å gjeninnføre fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere, som regjeringen fjernet i 2018.

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer viser til at flybransjen har vært en av de aller hardest rammede næringene siden utbruddet av koronapandemien, og alt tyder på at det vil ta lang tid før bransjen kan komme tilbake til normalen. Som et av de første krisetiltakene våren 2020 ble flypassasjeravgiften midlertidig fjernet, noe som sammen med redusert moms har vært et viktig bidrag for å sikre flytransport som kritisk infrastruktur i Norge. I denne situasjonen mener disse medlemmer det er uforståelig at regjeringen nå foreslår å pålegge flyselskapene 1,5 mrd. kroner i økt flypassasjeravgift i 2021. Senterpartiet mener i motsetning til regjeringen at avgiftslettelser er et målrettet krisetiltak for denne næringen, og foreslår derfor å forlenge fritaket for flypassasjeravgift ut 2021, samtidig som Senterpartiet går imot forslaget om økt CO₂-avgift på norsk innenriks luftfart. Disse medlemmer foreslår å beholde momsen på reiseliv, transport og kultur på 6 pst. i hele 2021, og at ordningen med utsettelse av skatteinnbetalinger forlenges, i første omgang med to måneder.

Grønne grep som virker

Disse medlemmer påpeker at regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt på hverken miljø eller klima. Et eksempel på dette er avgiften på forbrenning av avfall som regjeringen nå foreslår å innføre. Sannsynligvis vil denne avgiften kun medføre at mer avfall blir transportert til Sverige for forbrenning der, og dermed gi økte utslipp som følge av økt transport. I tillegg vil det medføre tap av arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet går imot denne avgiftsøkningen.

Regjeringen innførte i 2020 veibruksavgift på alt biodrivstoff. Avgiftsøkningen gjør det dyrere å velge klimavennlig, og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken.

Disse medlemmer viser til at ordningen med avgiftsinsentiv over omsetningskravet ble innført i 2016. I perioden 2016 til 2019 ble omsetningskravet overoppfylt med til sammen 1 milliard liter biodrivstoff. Dette volumet reduserte de norske utslippene fra veitrakken med 2,3 millioner tonn CO₂ ut over hva selve omsetningskravet bidro med, ifølge beregninger fra Drivkraft Norge.

Senterpartiet mener dette er en avgiftsøkning som virker stikk i strid med det som burde være målet i klimapolitikken, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff ut over omsetningskravet, samtidig som det foreslås å redusere veibruksavgiften på øvrig biodrivstoff.

Senterpartiet går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd, eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har gjennomført, mener Senterpartiet er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Gjennom redusert avgift på biodrivstoff i Senterpartiets alternative budsjettforslag, vil pumpeprisen på bensin og diesel kunne reduseres med ca. 20 øre per liter i snitt. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt langt oftere enn gulrot, ønsker Senterpartiet å gi positive insentiver til å velge grønnere. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest bl.a. gjennom utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter, økte jernbaneinvesteringer og å redusere avgiftene på å reise kollektivt.

For å legge til rette for grønn omstilling i transportsektoren foreslår Senterpartiet å opprette et CO₂-fond for næringstransporten i tråd med næringslivets ønsker.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over lengre tid har tatt til orde for endringer i vannkraftbeskatningen som legger til rette for å utløse potensialet for miljøvennlig opprusting og oppgradering av vannkraftverk, samtidig som lokalsamfunnene får økt del av verdiskapingen.

Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv!

Selskapsskatt

Dette medlem viser til skattereformen i 2016, der høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst. Siden har regjeringen kuttet selskapsskatten med ytterligere ett prosentpoeng.

Dette medlem mener det er feil med kutt i skatten selskaper betaler på sine overskudd, og viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt starter reversering av dette skattekuttet på selskapers overskudd ved å øke skattesatsen fra 22 til 23 pst., noe som vil gi 3,2 mrd. kroner i økt proveny i 2022. Tilsvarende øker Rødt skattesatsen for finansielle virksomheters overskudd fra 25 til 26 pst., noe som har en anslått provenyeffekt på 900 mill. kroner i 2022. Rødt øker også satsen for regjeringens foreslåtte kildeskatt på renter og royalty til 23 pst., den samme som for selskapsoverskudd.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative budsjett om en mer progressiv innretning på trinnskatten og økt skatt på utbytte, med en samlet provenyeffekt på 17,4 mrd. kroner i 2021 sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative budsjett. Forslaget justerer fradrag, satser og innslagspunkter som reduserer eller holder skatten uendret for personer med inntekt under 600 000 kroner, øker progressiviteten gjennom å innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner, og øker oppjusteringsfaktoren for utbytte.

Dette medlem viser til at med Rødts forslag vil personer med inntekter under 600 000 kroner, om lag 72 pst. av befolkningen, ha om lag samme inntektsskatt som med regjeringens budsjettforslag, mens Rødts modell innebærer en særlig skatteskjerpelse for den rikeste 1 pst. av befolkningen, personer med over 2 mill. kroner i brutto årsinntekt.

Tabell 1: Fordelingseffekt av Rødts forslag til inntektsskatt

Rødt foreslår dynastiskatt

Dette medlem understreker at formue er mye mer skjevfordelt i Norge enn inntekt, og ulikheten har økt betydelig de siste tiårene, viser tall fra SSB. De siste 20 årene har andelen av all formue som eies av den rikeste prosenten, økt fra 15 til 21 pst.

Dette medlem viser til Kapitals oversikt over Norges rikeste, som viser at Norge nå har 362 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste i gjennomsnitt for årene 2013–2019 har vokst med 9 pst. årlig. Selv i et år der hundretusenvis av mennesker har vært permittert og gått kraftig ned i inntekt, står den samlede formuen til landets milliardærklasse på stedet hvil. Når formuesveksten på toppen over tid også har ligget milevis over lønnsveksten, mener dette medlem at det viser hvordan den økonomiske eliten øker sin makt over norsk økonomi i et raskt tempo. En liten gruppe mennesker kontrollerer store verdier, selskaper med tusenvis av arbeidsplasser, som påvirker lokalsamfunnene våre og miljøet – men de er aldri på valg, og stemmeseddelen vår kan ikke måle seg med den makta de har over samfunnet.

Rødts progressive inntektsskatt innebærer økt beskatning av de fleste av landets aller rikeste, særlig de som tar ut store aksjeutbytter. Men ser man på de årlige skattelistene, ser man at mange står oppført med null i skattbar inntekt, mens de samtidig sitter på enorme formuer. I 2017 gjaldt dette hele 16 av landets 100 rikeste. Når det påstås at regjeringens formuesskattekutt også har gått til de med lavest inntekt, har også det i vesentlig grad i realiteten kommet de aller rikeste til gode.

Dette medlem viser til SSB-rapport 2020/46 – Formue blant lavinntektsgrupper, der dette poenget understrekes ved at det blant annet framkommer at den offisielle inntektsstatistikken for 2018 inkluderer 3 400 husholdninger med en gjennomsnittlig nettoformue på 114 mill. kroner i kategorien «lavinntektshusholdninger».

Dette understreker etter dette medlems mening behovet for å belyse inntekts- og formuesulikhet etter flere dimensjoner enn det som normalt gjøres av regjeringen i et statsbudsjett, og at all fordelingsstatistikk derfor også bør ha en mest mulig finmasket oppdeling, slik dette medlem har foreslått tidligere ved behandlingen av Meld. St. 13 (2018–2019) – Muligheter for alle.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en dynastiskatt bestående av tre elementer som til sammen gir økte skatteinntekter i 2021 på 20 mrd. kroner:

• Progressiv formuesskatt (14 mrd. kroner)

• Økt skatt på utbytte (6 mrd. kroner)

• Progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag (ingen provenyanslag)

Reell verdsetting av formue – progressiv beskatning

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har kuttet nivået på formuesskatten med i underkant av 10 mrd. kroner, inkludert de foreslåtte endringene i budsjettforslaget for 2021. Regjeringa har de siste årene både redusert satsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,85 pst. og økt verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld opp til 45 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett for 2021 foreslår å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig samt å fjerne rabatten for den delen av verdien av primærboliger som overstiger 15 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store formuer betaler formuesskatt på hele markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi 5 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2021, det aller meste fra svært rike aksjeeiere.

Dette medlem viser til at Rødt mener at de med de aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag. Men det er for dette medlem ikke noe mål i seg selv at flest mulig personer skal betale formuesskatt, og viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden gjennom å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner, slik at personer med mellom 1,5 mill. kroner og 1,7 mill. kroner i nettoformue ikke lenger vil måtte betale formuesskatt med vår modell. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,1 pst. slik den var fram til 2013, og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 10 mill. kroner (rikeste 0,8 pst. av befolkningen) og ytterligere en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,03 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet innebære om lag 14 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2021.

Tabell 2: Fordelingseffekt av en mer progressiv formuesskatt

Økt skatt på utbytte

De med store formuer, for eksempel i form av aksjer, mottar hvert år normalt også store utbytter. Dette medlem viser til at utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene og var i 2019 på over 500 mrd. kroner, eller ca. 30 pst. av hele statsbudsjettet.

Store deler av dette utbyttet betales ikke direkte ut til eierne, men sendes videre til eiernes holdingselskaper, noe som på grunn av den såkalte fritaksmetoden medfører at det ikke utløses utbytteskatt. Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt for eierne, og det er etter dette medlems mening med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller rikeste faktisk er. Forskere fra Statistisk sentralbyrå har nylig anslått at dersom disse tilbakeholdte inntektene hadde blitt regnet med, ville inntektsulikheten vært mellom 26 og 65 pst. høyere. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet å være omtrent dobbelt så høy, og inntektsandelen til de rikeste 0,1 pst. er beregnet å være om lag seks ganger så høy dersom man tar hensyn til disse store «pengebingene».

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,88. I praksis vil det bety at man med regjeringens forslag betaler 32 pst. skatt på utbytte, mens man i Rødts forslag vil betale 43 pst. Dette øker skatteinntektene med om lag 6 mrd. kroner i 2021.

I tillegg foreslår Rødt å fjerne skjermingsfradraget, som fungerer som et slags bunnfradrag som aksjeeierne trekker fra før de må betale utbytteskatt. Den rikeste 1 pst. har de siste årene mottatt opp mot 90 pst. av alt utbytte. Hvert år deles det på grunn av dette ut flere milliarder kroner i skattefritt utbytte, og dette medlem mener denne skatterabatten til Norges aller rikeste bør fjernes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Dette medlem viser til at Rødt har arbeidet for å hindre at koronakrisen øker ulikheten i det norske samfunnet uforholdsmessig mye, og foreslo i Dokument 8:149 S (2019–2020)Representantforslag om å sikre en rettferdig fordeling av goder og byrder som følger av koronapandemien at regjeringen skulle vurdere å sette inn tiltak mot ulikhet og urettmessig gevinst som en følge av krisen, noe flertallet stemte imot.

Dette medlem viser videre til at Rødt under behandlingen av regjeringens krisepakker våren 2020 gjentatte ganger advarte mot at pengene fra staten skulle ende som subsidier i lomma på blant annet de store eiendomsbaronene, og foreslo en rekke tiltak for å begrense muligheten for at statlig krisehjelp gitt til selskaper skulle ende opp som privat berikelse. Når flertallet på Stortinget unnlot å vedta slike begrensninger, mener dette medlem at dette må rettes opp i etterkant gjennom en særskatt på utbytter og overskudd for de som har tjent på krisen.

Dette medlem viser til at en enstemmig komité i Innst. 232 L (2019–2020) skrev:

«Komiteen forventer at utbetalt støtte ikke bidrar til bonuser, lønnsvekst til ledende ansatte eller utbytte ut over det som tas ut som ordinær lønn og skatt.»

Videre skrev komiteen:

«Komiteen legger til grunn at utleiere bidrar til at leietakerne får redusert leie i perioden med nedstengning eller sterk omsetningsnedgang hos leietaker. Komiteen ber regjeringen følge situasjonen i dette markedet nøye.»

Dette medlem konstaterer at det de siste månedene har kommet mange historier i mediene om kriserammede småbedrifter som ikke har fått redusert sin husleie, og eksempler på at huseier tvert imot har trukket tilbake tidligere innvilgede lettelser til bedrifter som de visste ville motta støtte. Etter at noen store selskaper og banker viste en viss tilbakeholdenhet i utbytteutbetalingene til sine aksjonærer i inneværende år, snakkes det nå om «utbyttefest i 2021».

Dette medlem sier seg derfor enig med lederartikkelen i Dagens Næringsliv 9. november 2020, som sier følgende:

«Erfaringene fra den første runde med kontantstøtte til næringslivet viser dessuten at mye av pengene renner rett gjennom bedriftene og ned i lommene til gårdeiere og banker. I siste instans er virkningen av kontantstøtte derfor å skjerme banker mot tap de har rygg til å bære. Dersom politikere nå skal gå i gang med nye ordninger for å dekke bedrifters ‘faste og uunngåelige kostnader’, bør det vurderes å innføre krav til reforhandling av husleie og lettelser i gjeld. Når fellesskapets penger brukes, må målet være å redde arbeidsplasser og arbeidstagere, ikke å spenne opp et sikkerhetsnett for kapitalister og långivere.»

Dette medlem mener det er nødvendig med økt beskatning av enkeltpersoner som har økt sine formuer, og selskaper som har hatt store overskudd under koronakrisen, både for å sikre en mer rettferdig fordeling av byrdene fra krisen og for å finansiere en styrket inntektssikring for folk flest. En slik økt skatt på overskudd vil i liten grad berøre de seriøse selskapene som faktisk har tatt sin del av dugnaden og dermed har tilsvarende lavere overskudd å vise til.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig særskatt på 3 prosentpoeng på overskuddene til selskaper som driver med utleie av næringseiendom, etter modell av særskatten på overskuddet i finansselskaper, og snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik særskatt.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ekstraskatt på utbytte fra selskaper som har mottatt statlig krisehjelp under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget snarest med forslag til en slik skatt.»

Rettferdig arveskatt

Dette medlem viser til at en stor andel av landets aller rikeste har arvet formuene sine, og mener at Norge trenger en ny og mer rettferdig modell for arveskatt som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende for hvilke muligheter du har i livet. En mulig modell, med høyere bunnfradrag og mer progressiv stigning enn den som ble fjernet av regjeringen Solberg med virkning fra 2014, kan se slik ut:

• Bunnfradrag: 5 mill. kroner

• Sats for beløp mellom 5 og 10 mill. kroner: 10 pst.

• Sats for beløp mellom 10 og 100 mill. kroner: 15 pst.

• Sats for beløp over 100 mill. kroner: 25 pst.

Dette medlem viser til at Finansdepartementet beregner det årlige skattetapet av at skatt på arv ble fjernet, til om lag 2,3 mrd. kroner hvert år. Men målet med en slik skatt er ikke først og fremst å øke inntektene til fellesskapet, det er å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. Dette medlem vil understreke at med Rødts modell vil ikke arveskatt bli aktuelt for de aller fleste. I 2019 var det bare 630 personer som mottok over 5 mill. kroner i arv eller gave, og denne lille gruppen mottok til sammen om lag 15 mrd. kroner. Dette viser etter dette medlems mening at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.

Rødt mener at en bedre og mer rettferdig modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør gjeninnføres så snart som mulig, og går imot regjeringens forslag om å oppheve arveavgiften for dødsfall før 2014.

Begrense usosiale skattefradrag

Dette medlem viser til det høye boligprisnivået og gjeldsveksten for norske husholdninger og foreslår å innføre begrensninger både på maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen og å sette et tak på hvor stor gjeld som gir rett på fradrag for renteutgifter på 50 G (om lag 5 mill. kroner). I tillegg fjernes skattefordelen ved individuell sparing til pensjon (IPS).

Lavere skatt for folk flest

I tillegg til økte skatter for de med høye inntekter viser dette medlem til Rødts alternative budsjett, der det foreslås skattereduksjoner for vanlige familier. Særfradraget for enslige forsørgere foreslås av regjeringen videreført nominelt for femte år på rad, noe som utgjør et stort reelt kutt i dette fradraget. Rødt oppjusterer fradraget med prisveksten siste fem år, noe som vil innebære om lag 1 100 kroner lavere skatt for enslige forsørgere. Bunnfradraget i reisefradraget reduseres til 20 000 kroner, noe som gir lavere skatt for pendlere. I tillegg prisjusteres sjømannsfradraget, jordbruksfradraget, fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 8 000 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivkriminalitet og sosial dumping, noe som innebærer drøyt 500 mill. kroner lavere skatt for fagorganiserte i 2021.

Avgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det framgår at Rødts politikk består i å finansiere fellesskapet i hovedsak med progressive skatter og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite, enn en som har mye. Dette medlem viser til SSB-rapport 2019/30, som beregner at de 40 pst. lavest lønte i befolkningen betalte mer i avgifter etter seks år med den sittende regjeringen enn de gjorde i 2013. I motsatt ende av inntektsskalaen har de rikeste prosentene fått store avgiftslettelser ved sine kjøp av dyre elbiler.

Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative budsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som økt flypassasjeravgift og CO₂-avgift, samt oppheving av fritak for grunnavgift på mineralolje for petroleumsindustrien. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 3,1 mrd. kroner til å innføre en inntektsdifferensiert klimarabatt for alle med inntekt under 600 000 kroner, med et tilleggsfradrag til personer med inntekt under 250 000 kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om å kutte om lag 3 mrd. kroner i merverdiavgiften ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektivtransport, kino og overnatting fra 12 til 6 pst. i hele 2021 og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt og grønnsaker.

Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative budsjett under punkt 3.1.3.7 i Innst. 2 S (2020–2021).

Sammendrag

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til skatt på alminnelig inntekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til at koronapandemien har rammet hardt. Mange er blitt permittert eller har blitt sagt opp. Dette kommer i tillegg til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Den sittende regjeringen har redusert skattene med over 25 mrd. kroner de siste årene. Regjeringens skattekutt er også i stor grad målrettet mot de som har mest fra før. Regjeringens begrunnelse for å redusere selskapsskatten har vært at det vil virke positivt på investeringene i Norge og derigjennom sysselsettingen. Regjeringens skattelettelser for de som i dag har mest, bidrar til å svekke fremtidens velferdssystem og øke ulikhetene i samfunnet vårt. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale under punkt 2.3.2.8 i denne innstillingen.

Sammendrag

Regjeringen foreslår i 2021-budsjettet ytterligere lettelser i inntektsbeskatningen ved å redusere marginalskatten på relativt lave inntekter, jf. proposisjonens tabell 3.1. Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert med 0,2 prosentenheter, dvs. til 1,7 pst. i trinn 1 og 4,0 pst. i trinn 2. Personer med lave inntekter vil også få redusert marginalskatt gjennom økt minstefradrag, se punkt 3.1.4. Lettelsene vil gi noe økt kjøpekraft til brede lag av befolkningen og kan stimulere etterspørselen på kort sikt i en krevende situasjon for norsk økonomi. Samtidig kan reduserte trinnskattesatser over tid virke positivt på arbeidsmarkedet.

Satsene for høyere inntekter foreslås holdt uendret på 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås justert med forventet lønnsvekst og deretter satt ned med 2 600 kroner, til 651 250 kroner. Det gir noe mindre lettelse på inntekter over 651 250 kroner, fordi mer av inntekten beskattes i trinn 3 (med en høyere sats) i stedet for i trinn 2. Innslagspunktene for de øvrige trinnene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 184 800 kroner i trinn 1, 260 100 kroner i trinn 2 og 1 021 550 kroner i trinn 4.

Forslaget anslås samlet sett å redusere provenyet med 1 855 mill. kroner påløpt og 1 485 mill. kroner bokført i 2021 sammenlignet med referansesystemet.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til trinnskatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår en mer omfordelende inntektsskatt, slik at de med lave og midlere inntekter kan betale mindre i skatt og de med høyest inntekter kan bidra mer til fellesskapet. Det betyr at trinnskattens sats på trinn 1 og 2 senkes til hhv. 1,3 pst. og 3,6 pst. Trinn 3 og 4 beholder det nominelle innslagspunktet fra 2020 på hhv. 639 750 kroner og 999 550 kroner med satser på 15,7 pst. og 18 pst. Disse medlemmer har en moderat økning i marginalskatt for inntekter over trinn 4 av hensyn til ikke å skape for store insentiver til inntektsskifting. Disse medlemmer ser med bekymring på opphopningen av tilbakeholdte overskudd i selskapssektoren og frykter at en økning i utbytteskatten som ville holdt marginalskatt på arbeid og kapital lik, bare vil øke omfanget av skattefrie inntekter for de aller rikeste i Norge.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at den totale fordelingseffekten av disse medlemmers forslag til endring i inntektsskatten vises i alternativt budsjett og i figur 1 foran i punkt 2.3.2.4 i denne innstillingen. Fordelingseffekten oppnås med økt personfradrag, økt øvre grense for minstefradraget i pensjonsinntekt, økte satser i minstefradraget for lønns- og pensjonsinntekt, økt pendlerfradrag, doblet fradrag for fagorganiserte og økt nedre grense for å betale trygdeavgift. Disse medlemmer foreslår å halvere det årlige sparebeløpet i ordningen individuell pensjonssparing (IPS) til 20 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trinnskatten foreslås satt til 1,5 pst. (trinn 1), 3,7 pst. (trinn 2), 15 pst. (trinn 3) og 18 pst. (trinn 4). Samtidig foreslås trygdeavgiftens mellomsats redusert til 8 pst. og trygdeavgiftens høye sats redusert til 11 pst. Innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 8 G. Endringene innebærer en skattelette på ca. 2 400 kroner for en person med gjennomsnittlig inntekt sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en betydelig omlegging av trinnskatten:

• Trinn 1: Innslagspunkt foreslås økt til 215 000 kroner med en sats på 0,9 pst.

• Trinn 2: Innslagspunkt foreslås økt til 300 000 kroner med en sats på 3,2 pst.

• Trinn 3: Innslagspunkt foreslås redusert til 618 000 kroner med en sats på 15,2 pst.

• Trinn 4: Innslagspunkt reduseres til 965 000 kroner, med en sats på 18,2 pst.

• Nytt trinn 5: Innslagspunkt på 1,5 mill. kroner, med en sats på 27 pst.

Dette medlem viser til at disse forslagene også må sees i sammenheng med blant annet forslag om økt skattesats, økte minstefradrag og økt personfradrag. Det foreslås også å avskaffe skattefradraget for individuell pensjonssparing (IPS).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at den generelle inntektsskattesatsen settes til 23 pst., samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 700 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 700 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

• Personfradraget økes til 72 000 kroner.

• Trinn 1: Innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

• Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

• Satsene for trinn 3 og 4 økes med 3 pst.

• Det innføres et nytt trinn 5 med sats på 27 pst. og innslagspunkt på 1 649 150 kroner.

Dette medlem foreslår også å reversere regjeringens forslag om skattefrie gaver og forslag til begrensning i fradrag for gjeldsrenter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en mer progressiv modell for trinnskatten, og nærmere omtale av denne under punkt 2.3.2.8 i denne innstillingen.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at maksimalt minstefradrag i lønnsinntekt mv. økes med anslått lønnsvekst til 106 750 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-1 første ledd.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon, til 88 700 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-1 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2020–2021) punkt 3.1.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til maksimalt minstefradrag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke minstefradraget for pensjonsinntekt med 3 000 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget, til 52 450 kroner i 2021. Lønnsjusteringen anslås å redusere provenyet med om lag 65 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til personfradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor disse medlemmer foreslår å øke personfradraget med 4 000 kroner til 56 450 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 66 500 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 54 450 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Sammendrag

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten, i to trinn med ulike satser. Fradraget sikrer at enslige pensjonister med minstenivået for alderspensjon ikke betaler skatt. Regjeringen foreslår å øke det maksimale fradragsbeløpet fra 32 330 kroner til 32 620 kroner.

I tråd med formålet med fradraget legges utviklingen i minstenivået for alderspensjon for enslige til grunn ved fastsettelsen av innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget. I ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden erstattes minstepensjon av garantipensjon. Det første årskullet som delvis omfattes av ny opptjeningsmodell for alderspensjon, 1954-kullet, fyller 67 år i 2021. Mens minstenivået i alderspensjonen for 1953-kullet utgjør 100 pst. av minste pensjonsnivå, utgjør minstenivået i alderspensjonen for 1954-kullet summen av 90 pst. av minste pensjonsnivå og 10 pst. av garantipensjonsnivået. Veksten i det sammenvektede minstenivået gjør at innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget økes fra 204 150 kroner til 206 050 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i fradraget økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 306 300 kroner til 310 700 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-5.

Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med anslått prisvekst fra 23 100 kroner til 23 900 kroner.

En rekke beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv., maksimalt foreldrefradrag, særskilt fradrag i deler av Troms og Finnmark fylke (tiltakssonen), kilometersatsene i reisefradraget, maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særfradraget for enslige forsørgere, fiskerfradraget, sjømannsfradraget, bunnbeløpet i formuesskatten og maksimal samlet sparing i BSU.

Nominell videreføring av disse beløpsgrensene øker provenyet med om lag 235 mill. kroner påløpt og 190 mill. kroner bokført i 2021. Anslaget inkluderer samspillseffekter og avrundinger ved endringer i skatt på inntekt og formue for personer.

Det vises til tabell 1.5 i proposisjonen for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Det vises for øvrig til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) s. 56 flg. under kap. 5501 Skatter på formue og inntekt med omtale av endringer i regler for utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at bunnbeløpet i reisefradraget behandles i Innst. 4 L (2020–2021) punkt 3.1.3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til andre grenser og fradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringens skattepolitikk er usolidarisk i det at mange fradrag som kommer personer med lav inntekt til gode, fryses og dermed reelt sett faller i verdi. Disse medlemmer foreslår å doble maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, til 7 700 kroner for 2021. I tillegg foreslår disse medlemmer å senke egenandelen for fradrag for arbeidsreiser, slik at flere kan benytte seg av fradraget. Med disse medlemmers forslag om egenandel på 15 000 kroner kan en pendler reise 25 km lenger med skattefradrag, fordi fradraget blir gjeldende for reiseavstander lengre enn 42 km. Med regjeringens forslag gjelder fradraget først fra 67 km. Disse medlemmer foreslår også å øke øvre grense for fradrag i pensjonsinntekt til 91 700 kroner. Disse medlemmer foreslår endring i satsen i minstefradraget for hhv. pensjonsinntekt og lønnsinntekt satt til 37 og 51 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der følgende endringer foreslås:

• Fagforeningsfradraget økes til 4 700 kroner

• Særskilt fradrag for Nord-Troms og Finnmark økes til 20 000 kroner

• Begge kilometersatsene i reisefradraget økes til 1,60 kroner, samt at bunnfradraget settes til 15 000 kroner

• Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner

• Sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner

• Jordbruksfradraget prisjusteres

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for nærmere begrunnelser for disse endringene.

Disse medlemmer påpeker generelt at regjeringen gjennom systematisk å underregulere fradrag bidrar til å skape et mindre rettferdig og omfordelende skattesystem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at regjeringens forslag til nominelt å fryse en rekke skattefradrag som er til fordel for personer med lav inntekt, vitner om regjeringens regressive prioriteringer i skattesystemet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 7 700 kroner. Det foreslås også å øke øvre grense for fradrag i pensjonsinntekt til 91 000 kroner, med en sats på 35 pst., og minstefradrag i lønnsinntekt økes til 49 pst.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke sats ut over inntektsuavhengig fradrag for jordbruk mv. til 42 pst., å øke inntektsuavhengig fradrag til 110 000 kroner og øke maksimalt fradrag til 200 000 kroner. Sats i fiskerfradraget foreslås økt til 35 pst. med øvre grense på 200 000 kroner. Sjømannsfradraget foreslås økt til 35 pst. med en øvre grense på 100 000 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner. Samtidig foreslår dette medlem å øke dagens grense for fiskerfradrag til 200 000 kroner og satsen til 35 pst. For landbruket foreslår dette medlem å øke det inntektsuavhengige bunnfradraget til 100 000 kroner og satsen til 45 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag om nominell videreføring av maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, særfradraget for enslige forsørgere og en rekke andre fradrag, og viser til forslag i Rødts alternative budsjett om å øke fagforeningsfradraget til 8 000 kroner, å redusere bunnfradraget i reisefradraget til 20 000 kroner, å øke minstefradraget for pensjonister med 3 000 kroner, å øke særfradraget for enslige forsørgere tilsvarende prisvekst siste fem år, samt å prisjustere sjømannsfradraget, jordbruksfradraget, fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.

Sammendrag

Naturalytelser (andre ytelser enn kontanter) som mottas i arbeidsforhold og utgjør en privat, økonomisk fordel, skattlegges som hovedregel som lønn. Dette gjelder uavhengig av om ytelsene gis av arbeidsgiver eller av tredjeparter (forretningsforbindelser). Arbeidsgivere plikter å verdsette og innrapportere eventuelle skattepliktige naturalytelser som ansatte mottar i arbeidsforholdet. Det er av praktiske årsaker og rimelighetshensyn likevel skattefritak for enkelte naturalytelser. Skattefrie naturalytelser gir ikke grunnlag for opptjening av rettigheter i folketrygden som pensjonsopptjening og dagpenger ved arbeidsledighet.

Stortinget vedtok med virkning fra 2019 klarere reg-ler for skattlegging av naturalytelser. Dette var etterspurt av både arbeidsgivere, arbeidstakere, skattemyndigheter og Sivilombudsmannen. Som følge av uklarhetene i regelverket som gjaldt inntil 2019, var det noe mangelfull etterlevelse av reglene. Klare regler for innrapportering, verdsetting og grensene for skattefrihet er grunnleggende for at regelverket kan etterleves og for forutsigbarheten. Reglene er utformet etter en avveining mellom hensynet til at regelverket skal være enkelt å praktisere, og hensynet til å sikre at inntekt fra arbeid faktisk blir skattlagt. Skattlegging av naturalytelser innebærer administrative byrder for arbeidsgiverne sammenlignet med om lønn utbetales til konto. Samtidig skal virksomheter med ansatte som av ulike grunner mottar naturalytelser, ha minst mulig ressursbruk ved oppfølgingen av regelverket.

Regjeringen ønsker å forbedre regelverket for naturalytelser ytterligere, slik at det blir mindre ressurskrevende å etterleve for arbeidsgiverne og fremstår som rimeligere for skattyter. Det er lagt vekt på at regelverket fortsatt skal ha en klar innramming av skattefriheten og forebygge uheldige tilpasninger som kan føre til overdreven bruk av naturalytelser, på bekostning av økonomisk og administrativ rasjonell avlønning i form av kontant lønn.

Regjeringen foreslår å heve tersklene for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner fra 2021. Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter (8 000 kroner), vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året. På usikkert grunnlag anslås forslaget å redusere provenyet med 450 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2021.

Regjeringen foreslår videre å innføre skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver. Skattefritaket vil også omfatte eventuelle framtidige pandemivaksiner. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet vil gjennomføre endringene i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd. Endringene vil få virkning fra og med inntektsåret 2021.

Videre vil Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet gjennomføre endringer i Skatteetatens veiledning til reglene for naturalytelser, slik at det blir enklere og mindre ressurskrevende for arbeidsgiverne å etterleve reglene. Dette arbeidet blir lagt opp med sikte på at endringene i veiledningen blir gjennomført innen utgangen av 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag om naturalytelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det var feil prioritering av regjeringen Solberg å skattlegge frikortbestemmelser for ansatte i kollektivtrafikken. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at frikortbestemmelser hjemlet i landsomfattende tariffavtaler for ansatte og pensjonister i kollektivtrafikken fortsatt skal være skattefrie. Det samme gjelder personalbillett for ansatte og pensjonister i jernbanesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er feil å straffe bussjåfører, renholdere og andre ansatte på jernbanen som frem til nå har hatt frikort og -reiser for seg og sine nærmeste. Mange av dem har hardt arbeid, ugunstige arbeidstider og er på ingen måte lønnsledende. De fortjener et klapp på skuldra for innsatsen – ikke et skattesjokk på frikort og -reiser, som for svært mange ikke vil stå i forhold til den reelle verdien for den enkelte, og som gjør at man vil måtte frasi seg denne avtalefesta rettigheten i sitt arbeidsforhold.

Til tross for gjentatte utsettelser av saken, har ikke regjeringen benyttet tiden til en ordentlig utredning av saken, og heller ikke kommet med tiltak som kan gjøre skattleggingen rettferdig. Prisen på årskort i fylkene varierer enormt fra fylke til fylke, og det er i fylkene der avstandene er størst og kollektivtilbudet dårligst utbygd, at års-/månedskort ofte er dyrest. Dermed rammer denne skattleggingen svært skjevt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at Senterpartiet går imot forslaget om å innføre skatt på frikort og -reiser for ansatte i persontransportselskaper, samt i andre selskaper på jernbanen. Disse medlemmer mener tvert om det bør gjøres forbedringer i regelverket for skatt på naturalytelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften. Dette medlem viser til innspill fra Skattebetalerforeningen, som påpeker at en slik endring medfører anledning til å gi gaver til bare utvalgte ansatte, eller gi utvalgte ansatte mer kostbare gaver. Dette medlem mener denne typen forskjellsbehandling ikke skal skattefavoriseres, og går derfor mot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter ikke regjeringens forslag om å øke grensen for skattefrie gaver fra 2 000 til 5 000 kroner, og foreslår i sitt alternative budsjett å reversere dette.

Sammendrag

Utenlandske arbeidstakere som skattlegges etter særreglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten, jf. Stortingets skattevedtak § 3-9. Det er i bestemmelsens andre punktum gjort unntak fra dette for skattytere som etter trygdeavtale eller forordning (EF) nr. 883/2004 ikke skal betale trygdeavgift til Norge, eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats. For dem dette gjelder, skal skattesatsen reduseres i samsvar med plikten til å betale trygdeavgift til Norge.

Etter folketrygdloven skal også personer under 17 år og over 69 år betale trygdeavgift med lav sats, jf. lovens § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c. Ved en inkurie fremgår ikke dette av bestemmelsen i skattevedtaket. Departementet viser til at man ved innføringen av disse reglene ikke har hatt til hensikt å behandle skattytere under 17 år eller over 69 år annerledes enn skattytere som omfattes av unntaket for trygdeavtaler og nevnte EØS-forordning. At disse gruppene skal ha lavere sats, er også i tråd med vurderingene i forarbeidene og hvordan reglene praktiseres. Departementet foreslår derfor at det presiseres i Stortingets skattevedtak at skattytere som etter folketrygdloven skal betale trygdeavgift etter lav sats, også omfattes av unntaket om redusert skattesats ved skattlegging etter reglene i skatteloven kapittel 19. Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 3-9.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag om beskatning av utenlandske arbeidstakere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere samt standardfradraget foreslås opphevet. Disse medlemmer påpeker at disse ordningene representerer en skatterabatt for utenlandske arbeidstakere som er til ugunst for norske arbeidstakere, og viser til egne merknader i Innst. 399 L (2017–2018) for en mer utførlig begrunnelse av dette. Disse medlemmer mener at nordmenn skal ha minst like gunstige skatteregler som utenlandske arbeidstakere i Norge.

Sammendrag

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås justert fra 2020 til 2021, se tabell 3.3 i proposisjonen.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Næringseiendom verdsettes i utgangspunktet til 65 pst. av en beregnet utleieverdi. Verdien kan likevel settes ned etter krav fra skattyter dersom denne verdien overstiger 78 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi (sikkerhetsventilen). Med forslagene i punkt 4.1 og punkt 4.2 vil næringseiendom verdsettes til 55 pst. av beregnet eller dokumentert verdi.

Skattytere som fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon av omsetningsverdien, har i utgangspunktet krav på nedsettelse for ett inntektsår.

Regjeringen foreslår at slik dokumentasjon kan få virkning både for det aktuelle og de fire påfølgende inntektsårene. Skattytere som opplever at den beregnede utleieverdien er for høy, vil dermed få en mindre dokumentasjonsbyrde enn i dag. En lignende ordning eksisterer allerede for boligeiendom.

Formuesverdien av næringseiendommen justeres årlig i takt med prisutviklingen som beregnes i modellen til SSB. Det foreslås derfor at skattyter som fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon det første året, gis en forholdsmessig reduksjon i beregnet utleieverdi de påfølgende fire årene. Denne forholdsmessige reduksjonen tilsvarer det prosentvise avviket mellom beregnet utleieverdi og dokumentert omsetningsverdi i år én. Fra og med år seks må skattyter igjen fremlegge nødvendig dokumentasjon dersom næringseiendommens formuesverdi skal baseres på dokumentert omsetningsverdi.

Ordningen skal være valgfri å benytte for skattyter.

Ordningen forutsetter at skattyter selv krever og beregner nedsettelsen. I praksis må det gjøres ved hjelp av nye poster i et eksisterende skjema som innleveres for næringseiendom i forbindelse med skattemeldingen. En mer automatisert prosess kan vurderes etter hvert som alle skattytere går over til ny skattemelding, men det vil tidligst være aktuelt fra og med inntektsåret 2022.

Endringen antas ikke å ha vesentlige provenyvirkninger eller administrative kostnader.

Departementet foreslår at en slik ordning fastsettes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN). Det foreslås at ordningen innføres med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Fra 1. januar 2020 ble kommunestrukturen betydelig endret. Mange av sammenslåingene besto i at en sentral kommune ble slått sammen med en eller flere omegnskommuner.

For å beregne omsetningsverdier av boligeiendom benyttes en modell i Statistisk sentralbyrå (SSB). Beregnet omsetningsverdi fastsettes med utgangspunkt i en beregnet kvadratmeterpris multiplisert med boligens areal (P-rom). Kvadratmeterprisene beregnes årlig av SSB og avhenger av boligens størrelse, alder og geografiske plassering. Endret kommunestruktur gjør at boliger kan havne i andre prissoner i SSBs boligmodell slik modellen er bygget opp. Ved kommunesammenslåing kan boliger i sentrale kommuner få uendrede eller marginalt lavere beregnede omsetningsverdier, mens boliger i enkelte tidligere små og mindre sentrale kommuner kan få en brå økning i beregnede verdier i SSBs boligmodell, og dermed potensielt høyere eiendoms- og formuesskatt uten at boligens verdi reelt sett har økt.

I tilfeller der beregnet omsetningsverdi er høyere enn dokumentert verdi, kan skattyter kreve å få satt ned boligverdien ved å benytte seg av sikkerhetsventilen. I dag kan skattyter få satt ned formuesverdiene enten ved å dokumentere lavere markedsverdi med takst/verdivurdering eller observerbar markedsverdi.

Regjeringen foreslår i tillegg en overgangsregel fra og med inntektsåret 2020 for å ivareta skattyterne som kan få for høye beregnede formuesverdier som følge av endret kommunestruktur og endrede geografiske soner i SSBs boligmodell. Det foreslås at berørte skattytere i en overgangsperiode kan bruke 2019-verdier beregnet etter SSB-modellen, justert for prisvekst etter 2019, som formuesgrunnlag fra inntektsåret 2020.

Departementet vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig. Varigheten av overgangsregelen vil bli vurdert i lys av fremdriften i dette arbeidet.

Overgangsregelen vil være en administrativ håndterbar løsning som ivaretar skattytere i sammenslåtte kommuner som får beregnet en for høy boligverdi. De berørte skattyterne vil få informasjon fra Skatteetaten om adgangen til å benytte 2019-verdier. Skattyter må selv fylle inn 2019-verdien ved innlevering av skattemeldingen dersom det er ønskelig.

Departementet viser også til forslaget i punkt 4.2 om forenkling av sikkerhetsventilen fra 2021. Denne forenklingen gir en lavere og mer treffsikker formuesverdsettelse for skattytere som krever nedsettelse av formuesverdien der verdsettelsen er for høy.

Forslaget antas å ikke ha provenyvirkninger.

Departementet foreslår at regler om adgang til å benytte 2019-verdier som formuesgrunnlag fra inntektsåret 2020 fastsettes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN). Det legges opp til at forskriftsendringene gis virkning fra og med inntektsåret 2020.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Fritidsboliger omfattes ikke av det særskilte verdsettelsessystemet for boligeiendom, jf. punkt 4.2. Skatteloven angir at formuesverdien av fritidsbolig maksimalt skal utgjøre 30 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi (maksimalgrensen), jf. § 4-10 første ledd, men gir ikke nærmere regler om hvordan selve verdsettelsen skal skje.

Verdsettelsesreglene følger av Skattedirektoratets takseringsregler. Disse innebærer at det fastsettes en formuesverdi ved ferdigstillelse av nye fritidsboliger, som maksimalt skal utgjøre 30 pst. av kostpris inkludert grunn eller 30 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. takseringsreglene § 1-1-1. Formuesverdiene av fritidsboliger endres ikke i forbindelse med etterfølgende overdragelse.

For primær- og sekundærboliger fanges den årlige utviklingen i markedsverdier opp av det særskilte verdsettelsessystemet for slike boliger. Formuesverdiene av fritidsboliger må derimot endres med generelle prosentvise justeringer fra år til år for at de skal gjenspeile utviklingen i markedsverdier. Formuesverdiene av fritidsbolig ble sist justert fra 2013 til 2014. Formuesverdiene ble da oppjustert med 10 pst. Manglende oppjustering siden har gitt et betydelig etterslep i de skattemessige formuesverdiene av fritidsboliger sammenlignet med de senere års utvikling i markedsverdier.

Regjeringen foreslår derfor at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 pst. fra 2020 til 2021. Eventuelle formuesverdier som overstiger maksimalgrensen på 30 pst. etter denne oppjusteringen, kan skattyter kreve nedsatt på vanlig måte etter skatteloven § 4-10 nytt sjette ledd. Økningen av formuesverdiene av fritidsboliger reguleres i Skattedirektoratets takseringsregler.

Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført i 2021.

I tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget arbeides det med å utvikle et lignende verdsettelsessystem for fritidsboliger som for primær- og sekundærboliger. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å reversere regjeringens forslag om å oppjustere formuesverdien på fritidsboliger, med et provenytap på 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført, hvorav 13 mill. kroner påløpt og 11 mill. kroner bokført utgjør provenytapet for staten. Kommunene kompenseres gjennom rammetilskuddet.

Flertallet slutter seg med dette ikke til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Regjeringen vil videreføre formuesskattesatsen på maksimalt 0,85 pst. og videreføre bunnfradraget på 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar), jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 kapittel 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak om formuesskatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener folk med vanlige og lave inntekter bør betale mindre, og at de rikeste kan betale mer i skatt.

I dag betaler de 10 pst. rikeste over 90 pst. av formuesskatten. Med Høyres forslag om å fjerne formuesskatten vil om lag 7 000 av de aller rikeste i landet ikke betale skatt i det hele tatt.

Regjeringens ønske, som uttrykt i Granavolden-plattformen, om å gi 100 pst. rabatt på aksjer i formuesskatten innebærer et skattekutt på 2,6 mrd. kroner samlet til de tusen rikeste personene i Norge. Arbeiderpartiet foreslår at færre vanlige småsparere med formue i bank og bolig skal betale formuesskatt, men heller øke skatten for de aller rikeste. Disse medlemmer mener folk og næringsliv er tjent med bred politisk enighet om fundamentene i skattepolitikken.

Disse medlemmer står derfor på enigheten i skatteforliket fra 2016, hvor rabatten på aksjer og driftsmidler ble satt til 20 pst. En noe lavere ligningsverdi enn markedsverdi er hensiktsmessig på formuesobjekter med volatile markedsverdier. I skatteforliket fra 2016 framholdt disse medlemmer at satsene i formuesskatten burde være høyere.

Disse medlemmer foreslår følgende innretning på formuesskatten: verdsettingsrabatt for primærbolig beholdes på 75 pst., verdsettingsrabatt for aksjer, driftsmidler og næringseiendom settes til 20 pst. Bunnfradrag på 200 000 kroner mer enn i dag, altså totalt 1,7 mill. kroner. Sats 1,1 pst. med tilleggssats på 0,2 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Antall personer som på denne måten får redusert skatt, er 192 400. Antall personer som må betale mer i formuesskatt, er 357 700. Gjennomsnittlig økt formuesskatt er 2 100 kroner. Dette gir en økt inntekt på 7,216 mrd. kroner til felles velferd, sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der verdsettelsesrabatten for driftsmidler og gjeld i formuesskatten økes til 60 pst., samt at satsen økes til 1,0 pst. og bunnfradraget økes til 1,8 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til at verdsettelsesrabatten for aksjer og tilordnet gjeld foreslås satt til 25 pst. i Senterpartiets alternative budsjett, samt at det foreslås et høyere trinn på 0,1 pst. for formuer over 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås følgende helhetlige endring av formuesskatten:

• Øke satsen til 1,1 pst.

• Innføre tilleggssats på 0,2 pst. på formue over 20 mill. kroner (grense for ektepar 40 mill. kroner)

• Fjerne verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv.

• Senke terskel for primærbolig høy verdi til 10 mill. kroner med verdsettelsesrabatt 10 pst.

Dette medlem viser videre til sine merknader i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 4 L (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere modeller som gjør det mulig å skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. på balansesummen ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte AS.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å reversere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Vi mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlems hovedgrep i formuesskatten er å innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 pst. til 0,3 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 0,5 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner. Samtidig fjernes verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler. Samtidig foreslår dette medlem å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at dagens håndtering av arbeidende kapital ikke er tilfredsstillende. Store verdier unntas beskatning uten at dette nødvendigvis er for verdier som kan karakteriseres som arbeidende kapital. Dette medlem mener derfor at det vil være ønskelig å kunne skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte AS, slik at denne delen av formuesverdien kan gis en rabatt ved utmåling av formuesskatt for eierne.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en mer progressiv formuesskatt. Rødt foreslår å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,1 pst., med en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 10 mill. kroner (rikeste 0,8 pst. av befolkningen) og ytterligere en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,03 pst. av befolkningen). Rødt øker bunnfradraget fra 1,5 mill. til 1,7 mill., fjerner verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig, samt fjerner rabatten for delen av verdien av primærboliger som overstiger 15 mill. kroner. Endringene vil samlet innebære om lag 14 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2021.

Sammendrag

Regjeringen foreslår en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo. Avgiften foreslås å omfatte fisk fra akvakultur, og ikke villfisk. Som nevnt i kapittel 17 tar regjeringen sikte på å fremme et forslag om fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. anmodningsvedtak nr. 554 (2019–2020).

Avgiften på produksjon av fisk pålegges innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann. Forslaget følger opp Stortingets merknader i Innst. 360 S (2019–2020).

I tråd med det regjeringen varslet i Meld. St. 2 (2019–2020) revidert nasjonalbudsjett 2020 og flertallets merknader i innstillingen, vil avgiften bli utbetalt til havbrukskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. Avgiften vil imidlertid bli foreslått som en særavgift hvor inntektene tilfaller statskassen, og anslås å gi et merproveny på om lag 500 mill. kroner påløpt i 2021. Merprovenyet bokføres i 2022. Regjeringen vil i budsjettet for 2022 komme tilbake med bevilgningsforslag for utbetalinger til Havbruksfondet.

De administrative konsekvensene for både avgiftsmyndighetene og de avgiftspliktige vil være begrenset.

Det vises til forslag til vedtak om avgift på produksjon av fisk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag om særavgift på produksjon av fisk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er store bærekraftutfordringer i havbruket. Lus og utslipp er et stort problem, og vi har et forvaltningssystem – trafikklyssystemet – som ikke fungerer optimalt. Selv når et område er åpent for nye konsesjoner, har vi et auksjonssystem som legger til rette for at oppdrettere konkurrerer om konsesjoner på pris, og ikke bærekraft. Dette forsterker miljøutfordringene for næringen. Derfor ønsker dette medlem å redusere eller fjerne prisen på konsesjonene og heller la oppdretterne konkurrere på miljø og bærekraft. Det betyr også at kontantstrømmen til Havbruksfondet som kommer fra salg av konsesjoner, ikke kommer havbrukskommunene til gode. Derfor har dette medlem lenge tatt til orde for en produksjonsavgift i stedet, og er glad for at dette nå kommer på plass. Dette medlem mener imidlertid at denne er satt på et for lavt nivå for en næring som krever store arealer og har høy inntjening, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette produksjonsavgiften til 0,60 kroner per kg.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne mener man trenger en skattemodell der kommunene heller belønnes for å stille krav som bidrar til at omstillingen av næringen går raskere. Dette medlem foreslår derfor at avgiftsregimet innrettes slik at det etableres en forurensningsavgift som betales til staten for hver kilo produsert laks i åpne anlegg, og en lavere avgift per kilo produsert laks i lukkede anlegg. Avgiften fra lukkede anlegg forutsettes å gå direkte til kommunen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en produksjonsavgift som gir både oppdrettere og kommuner insentiver til bruk av miljøvennlig nullutslippsteknologi ved at åpne anlegg betaler en høy avgift til staten, mens lukkede anlegg betaler en lavere avgift som går til kommunene.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fiskeoppdretten som pågår i norske fjorder og kyststrøk, kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne, men også flere miljøproblemer. Rødt jobber for lukkede anlegg og strengere regulering av utslipp og rømming. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke den foreslåtte oppdrettsavgiften til 60 øre/kg, i tillegg til en rekke tiltak for å gjøre oppdrettsnæringa mer miljøvennlig.

Sammendrag

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene foreslås redusert til 2,1 pst. i 2021.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

I brev av 21. september 2020 tilrår Nærings- og fiskeridepartementet at produktavgiften reduseres til 2,1 pst. for 2021. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien av fisk og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2021 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke. Det er også tatt hensyn til innbetalt produktavgift og utgiftene de seneste årene. I tabell 8.1 i proposisjonen angis anslagene som ligger til grunn for fastsettelse av nivået på produktavgiften for 2021.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2021.

Sammendrag

Regjeringens forslag til skattevedtak om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. er fremmet i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 kapittel 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et bredt flertall på Stortinget vedtok en midlertidig endring i petroleumsbeskatningen våren 2020. Disse medlemmer legger til grunn enigheten hos flertallet om at de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven må omfatte ilandføringsterminalen på Veidnes, og forventer at dette gjennomføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 21 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er sterkt kritiske til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls mrd. kroner på skattefordeler til denne næringen. Vårens skattepakke til oljenæringen har ytterligere forverret konkurransen til landbasert virksomhet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som:

«Et finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel.»

Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje, som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten:

• Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet.

• Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst.

• Rentetillegget i fremføringsrenten fjernes.

• Leterefusjonsordningen foreslås avviklet, provenyeffekten av dette er usikker.

• Det foreslås innført en produksjonsavgift.

Sammendrag

Regjeringens forslag til skattevedtak med satser for tonnasjeskatt 2021 er fremmet i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 kapittel 5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak om tonnasjeskatt for 2021.

Sammendrag

Det ble i 2017 innført en finansskatt på lønninger og overskudd til erstatning for manglende merverdiavgift i finansnæringen. Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt, først og fremst fordi det ville vært krevende å fastsette et egnet grunnlag for å beregne avgift på marginbaserte tjenester, eksempelvis bankenes rentemarginer. Finansskatten omfatter finansielle virksomheter og består av en skatt på 5 pst. på lønninger (grunnlaget for arbeidsgiveravgift) og en skatt på selskapsoverskudd ved at skattesatsen på alminnelig inntekt er tre prosentenheter høyere enn for annen virksomhet, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å fjerne ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen har innført ekstra skatt på lønn i finanssektoren for å kompensere for inntektsbortfall fra manglende ilegging av moms på finansielle tjenester. Dette er uheldig fordi det vil gi insentiver til å erstatte arbeidskraft med kapital.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv.

Disse medlemmer påpeker at det var et enstemmig storting som fattet anmodningsvedtak om at regjeringen skulle komme tilbake senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp dette gjennom et forslag til Stortinget. Disse medlemmer oppfatter dette som en ren trenering av Stortingets enstemmige vedtak.

Disse medlemmer understreker at det haster for bankene med en ny innretning av finansskatten og mener det er kritikkverdig at regjeringen skyver en omlegging av finansskatten ytterligere ut i tid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten fjernes samtidig som finansskattesatsen på overskudd økes til syv pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å øke skatt på overskudd for finansielle selskaper fra 25 til 26 pst., og nærmere omtale under punkt 2.3.2.8 i denne innstillingen.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2020–2021)

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Det beregnes merverdiavgift ved innenlandsk omsetning, ved innførsel og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Merverdiavgiften er fiskalt begrunnet, og anslås å gi inntekter på om lag 294 mrd. kroner i 2020.

Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2021 foreslås fastsatt med alminnelig merverdiavgiftssats på 25 pst., redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 12 pst. for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement.

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

Den lave satsen i merverdiavgiften gjelder for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Den lave merverdiavgiftssatsen ble midlertidig satt ned fra 12 til 6 pst. i perioden fra og med 1. april til og med 31. oktober 2020, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020) vedtok Stortinget at den lave merverdiavgiftssatsen skal være 6 pst. ut 2020.

Frist for å betale merverdiavgift som påløper i november og desember 2020, er 10. februar 2021. Inntektstapet ved satsreduksjonen bokføres dermed i 2021. Siden satsreduksjonen ble vedtatt etter at regjeringen la frem sitt budsjettforslag, må regjeringens forslag til bevilgningsvedtak for 2021 endres. Satsreduksjonen anslås å medføre at merverdiavgiftsinntektene reduseres med 320 mill. kroner i 2021.

Regjeringen foreslår at budsjettposter på utgiftssiden som påvirkes av den lave merverdiavgiftssatsen justeres slik det ble gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020. Det innebærer at bevilgningen til NRK foreslås redusert, jf. omtale under kap. 335 post 79. Samtidig foreslås det å redusere bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren, jf. omtale under kap. 1632 post 61.

Det vises til omtalen av endringer i regler for utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. under kap. 5501. Endringene innebærer at bevilgningsforslaget på kap. 5521 post 70 økes med 4 850 mill. kroner.

Samlet innebærer dette at bevilgningsforslaget for kap. 5521 post 70 foreslås økt med 4 530 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag om merverdiavgift for budsjettåret 2021 med unntak av lav sats.

Flertallet viser til at det blir foreslått å videreføre lav merverdiavgiftssats på 6 pst. til 1. juli 2021, med et netto provenytap på 950 mill. kroner påløpt og bokført. Etter dette skal satsen tilbake til 12 pst.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:

«Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2021 (kap. 5521 post 70) skal lyde:

I

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

Fra 1. januar 2021 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 6 pst.

Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

• a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

• b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

• c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

• d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

• e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

• f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

• g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

• h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.

Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

II

Fra 1. juli 2021 gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

§ 4 Redusert sats med 12 pst.

Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

• a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

• b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

• c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

• d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

• e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

• f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

• g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

• h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fordeler ved kjøp av elbil favoriserer de som har råd til å kjøpe nye og dyre biler. Disse medlemmer ser ingen grunn til å subsidiere de som har råd til å kjøpe de dyreste bilene. De har også råd til å betale moms på de siste kronene. I praksis betyr det at disse medlemmer foreslår å ilegge merverdiavgift på elbiler, men med et fradrag på 600 000 kroner.

Disse medlemmer viser til Innst. 4 L (2020–2021) for disse medlemmers omtale av merverdiavgift for alternativ behandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at ved deling, leie og leasing av biler er elbilen mindre gunstig å leie, lease eller dele enn fossilbilene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan merverdiavgiftssystemet kan endres for å sikre at elbilens skattefordel sammenlignet med fossilbiler ved kjøp replikeres for leasing av biler, og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Disse medlemmer viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede merverdiavgift på restverdi for biler som selges i bruktmarkedet og som tidligere har ført all merverdiavgift til fradrag i mva.-regnskapet, for slik å bedre konkurransekraften til elbil i leasing, og legge frem et forslag om dette ifb. med statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å videreføre den lave momssatsen på 6 pst. ut hele 2021. Disse medlemmer viser til at denne momssatsen blant annet omfatter reiseliv, kultur og transport, og at dette alle er bransjer som er hardt rammet økonomisk som en følge av smitteverntiltakene som er innført på grunn av koronapandemien. Disse medlemmer mener regjeringen avslører manglende forståelse for alvoret i situasjonen når den foreslår å doble merverdiavgiften for disse hardt rammede bransjene fra sommeren 2021.

Disse medlemmer påpeker at en viktig del av industriarbeidsplassene i Norge er knyttet til mat og drikke. Disse medlemmer mener at det neste store grepet som nå må tas for å styrke grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping i næringsmiddelindustrien og handelsnæringa i Norge, er å redusere matmomsen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å redusere matmomsen til svensk nivå (fra 15 til 12 pst.), en avgiftslettelse på 2,8 mrd. kroner i 2021. Dette vil gi nye arbeidsplasser innen dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien i Norge og lavere priser på matvarer til alle som handler.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil avvikle ordningen med nøytral moms i helseforetakene, som er et incitament til konkurranseutsetting av tjenester, og viser til forslag om dette i budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen.

Disse medlemmer foreslår en utsettelse av forslaget om momsplikt på alternativ behandling og viser til egne merknader om dette i Innst. 4 L (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at merverdiavgift er en regressiv form for beskatning som rammer alle likt, uavhengig av inntekt. Dette medlem viser til at det er mange permitterte og arbeidsledige som går et usikkert økonomisk år i møte. I tillegg har pensjonistene tapt kjøpekraft på grunn av underregulering i fem av de siste seks årene. Dette medlem viser til at nasjonalbudsjettet 2021 har en prognose om negativ reallønnsvekst neste år. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere merverdiavgiften for næringsmidler til 13 pst. i 2021, som vil være et viktig bidrag til lommeboken for mange mennesker i landet.

Dette medlem viser videre til at reiseliv, persontransport og arrangementer er blant næringene som har blitt hardest rammet av pandemien og smitteverntiltakene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere merverdiavgiften lav sats til 6 pst. frem til 30. juni 2021. Dette medlem mener den reduserte satsen må videreføres ytterligere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, dersom situasjonen tilsier at det fortsatt er behov for det.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne avgrensningen på 30 dager for å kunne frita leasing og leie av elbiler og omsetning av elbilbatteri fra merverdiavgift og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Dette medlem foreslår også å redusere prisen på kollektivreiser med 20 pst. blant annet gjennom å fjerne merverdiavgift på kollektivreiser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lave mva.-satsen gjelder for bl.a. kollektivtransport, kino og museer, og at den under regjeringen Solberg har blitt økt fra 8 pst til 12 pst. Dette medlem viser til at Rødt er kritisk til flate avgifter som merverdiavgiften, som rammer usosialt siden de utgjør en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, slik som kulturopplevelser og kollektivtransport, og regjeringas økning de siste årene etter dette medlems mening både vært dårlig fordelings- og miljøpolitikk.

Dette medlem viser til at satsen har vært redusert til 6 pst. som et krisetiltak store deler av 2020, men at forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bare velger å videreføre dette fram til 1. juli 2021. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt foreslår å redusere satsen til 6 pst. ut 2021.

Dette medlem mener at i møte med miljø- og klimaproblemer er det viktig å redusere unødvendig forbruk, og for mange typer varer vil det være mer miljøvennlig å reparere enn å kjøpe nytt. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som inneholder forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, for på den måten å legge til rette for økt bruk av reparasjoner og samtidig begrense forbruksveksten.

Dette medlem viser videre til forslag om å fjerne merverdiavgiften for norskproduserte frukt og grønnsaker, et tiltak som både bidrar til å styrke den norske selvforsyningsgraden og til økt inntak av frukt og grønnsaker.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Dette vil endre tidfestingen av merverdiavgift.

Gjeldende hovedregel er at salgsdokument skal utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift, jf. bokføringsforskriften § 8-1-2a første ledd. Tidfestingen av merverdiavgift bygger på fakturaprinsippet, jf. merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd første punktum. Det betyr at merverdiavgiften skal oppgis i skattemeldingen for den terminen dokumentasjonen – fakturaen – utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen av utgående merverdiavgift, og kjøperens eventuelle fradrag for inngående merverdiavgift, om fakturaen blir betalt. Innberettet merverdiavgift forfaller til betaling én måned og ti dager etter utløpet av terminen.

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 787 (Meld. St. 2 (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020)):

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»

Et kjennetegn ved bygge- og anleggsprosjekter er at arbeidet pågår over tid. Partene kan bli uenige om det er utført endrings- eller tilleggsarbeider som gir entreprenøren rett på vederlag utover den avtalte kontraktssummen. Et sentralt trekk ved de ulike standardkontraktene som benyttes ved bygge- og anleggsarbeider, er at entreprenøren har en utstrakt plikt til å utføre arbeidet selv om entreprenøren og oppdragsgiveren er uenige om arbeidet gir krav på vederlag eller vederlagets størrelse.

Bygge- og anleggsnæringen opplyser at samlede omtvistede beløp i næringen er flere milliarder kroner årlig, og at det gjerne tar lang tid å løse tvistene. Fakturaprinsippet innebærer at merverdiavgiften ofte er en del av den likviditetsbelastningen entreprenørene utsettes for når oppdrags-giveren bestrider kravet. Bokføringsforskriften § 8-1-2a innebærer som nevnt at oppdragsgiverens eventuelle innsigelser og betalingsnekt ikke i seg selv gir entreprenøren grunnlag for å avvente fakturering eller reversere en allerede utstedt faktura. Kreditering overfor oppdragsgiveren av det omtvistede beløpet, og dermed tilbakebetaling av det tilhørende merverdiavgiftsbeløpet fra staten, kan derimot skje når forholdet er avklart mellom partene.

For å bidra til å redusere entreprenørenes likviditetsbelastning ved omtvistede krav, foreslås det å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Det foreslås å åpne for å utsette utstedelsen av salgsdokument til arbeidet er fullført. Dette skal være et alternativ til å utstede salgsdokument i samsvar med arbeidets fremdrift. Før arbeidet er fullført, vil entreprenøren følgelig ha en rett, men ikke en plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften. Et unntak fra dette foreslås der entreprenøren faktisk mottar en delbetaling i samsvar med fremdriften. I slike tilfeller skal entreprenøren utstede salgsdokument for det mottatte beløpet.

Forslaget åpner for at partene kan innrette seg slik at det ikke inntrer merverdiavgiftsplikt – og dermed heller ikke merverdiavgiftsmessig likviditetsbelastning – ved omtvistede krav underveis i prosjektet, det vil si frem til fullføring.

Forslaget vil forskyve statens merverdiavgiftsinntekter. De økonomiske konsekvensene for staten er derfor først og fremst rentetap og risiko for økt mislighold som følge av utsatt fakturering. På usikkert grunnlag er det samlede årlige provenytapet anslått til om lag 25 mill. kroner.

Endringen vil bli gjennomført ved endring av bokføringsforskriften § 8-1-2a. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021. Stortingets anmodningsvedtak nr. 787 anses fulgt opp gjennom dette.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, tar omtalen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til anmodningsvedtak 163 ved behandling av Innst. 2 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og innbetale merverdiavgift av omtvistede krav før tvisten er endelig avklart.»

Disse medlemmer ber om snarlig oppfølging av dette, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Sammendrag

Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester og er hovedsakelig begrunnet i å skaffe staten inntekter, dvs. at de er fiskalt begrunnet. I tillegg kan særavgiftene bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene fra særavgiftene går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgiftene legges på varer, og avgiften betales av produsent og importør.

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Nærmere bestemmelser om avgiftsgrunnlag, -beregning og -fritak mv. er fastsatt i forskrifter med hjemmel i særavgiftslover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader knyttet til de ulike særavgiftene nedenfor, samt at særavgift på produksjon av fisk er behandlet i punkt 8.1 foran i denne innstillingen.

Sammendrag

Avgiftsvedtak

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Forenklet fortolling

Alkoholholdige varer og tobakksvarer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, fortolles etter satser som er fastsatt i tollforskriften, såkalt forenklet fortolling. For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, jf. tollforskriften § 4-20-3. Inntektene fra forenklet fortolling kommer for det meste fra alkoholholdig drikke. Hele inntektsøkningen er derfor lagt på kap. 5526 Avgift på alkohol post 70.

Anmodningsvedtak nr. 45 (2017–2018) – solidarisk alkoholpolitikk

Ved behandlingen av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019), fattet Stortinget 20. november 2018 følgende anmodningsvedtak (nr. 45):

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»

Fra 1. juli 2014 ble reglene for avgiftsfrie kvoter endret slik at reisende kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Endringen omfattet kvoten for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet (eksempelvis grensehandel) og taxfree-kvoten, det vil si varer som er kjøpt ubeskattet på fly, flyplasser og ferger. Kvoten for avgiftsfri innførsel og taxfree er den samme i dag.

Det avgiftsfrie salget av alkohol ved norske lufthavner påvirkes hovedsakelig av antall utenlandsreisende og langsiktige salgstrender. Salget av vin økte i 2014 og 2015, samtidig som salget av brennevin gikk ned. Antall liter vin per ankommende reisende økte fra 0,49 liter i årene før kvoteendringen til 0,56 liter i 2015. Det er usikkert hvordan endringen av taxfree-kvoten har påvirket Vinmonopolets salg.

I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringspartiene vil «videreføre taxfree-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol».

Regjeringen vil derfor ikke foreslå å reversere denne endringen i taxfree-kvoten.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å redusere avgiften på alkohol med 10 pst. for øl og vin, med et provenytap på 775 mill. kroner påløpt og 710 mill. kroner bokført.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt slutter seg til regjeringens forslag til avgift på alkohol.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er feilslått helsepolitikk at ikke-røykere kan øke alkoholkvoten, og at 200 sigaretter eller 250 gram snus kan kjøpes avgiftsfritt ved innreise til Norge. Disse medlemmer foreslår derfor å halvere tobakkskvoten og fjerne adgangen til å veksle tobakkskvoten med alkohol.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å reversere endringen i taxfree-regelverket fra 2014 der reisende kan veksle inn tobakkskvoten i øl eller vin.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å reversere endringen fra 2014 der reisende kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å avvikle taxfree-salg av alkohol og sigaretter.

Sammendrag

Avgiftsvedtak

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgift på nye nikotinprodukter

I dag er det forbudt å importere og selge nye tobakks- og nikotinprodukter, herunder nikotinholdige e-sigaretter/e-væske, nikotinsnus uten tobakk og produkter med oppvarmet tobakk. Forbudet oppheves når EUs tobakksdirektiv (2014/40/EU) trer i kraft i Norge, og vil da erstattes med en ny registreringsordning for e-sigaretter/e-væske og en ny godkjenningsordning for andre nye tobakks- og nikotinprodukter. Nye regler kan tre i kraft i 2021, forutsatt at direktivet er innlemmet i EØS-avtalen innen da.

En rekke land i EU, herunder Finland og Sverige, har innført eller vedtatt å innføre avgifter på e-sigaretter.

Forslag om avgift og taxfree-kvote på e-sigaretter og andre nye nikotinprodukter vil bli sendt på høring i høst. Det tas sikte på at forslag til endringer fremmes for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å redusere avgiften på snus med 25 pst., med et provenytap på 350 mill. kroner påløpt og 325 mill. kroner bokført.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på tobakksvarer mv. (kap. 5531 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt slutter seg til regjeringens forslag til avgift på tobakksvarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er feilslått helsepolitikk at ikke-røykere kan å øke alkoholkvoten, og at 200 sigaretter eller 250 gram snus kan kjøpes avgiftsfritt ved innreise til Norge. Disse medlemmer foreslår derfor å halvere tobakkskvoten og fjerne adgangen til å veksle tobakkskvoten med alkohol.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å reversere endringen i taxfree-regelverket fra 2014 der reisende kan veksle inn tobakkskvoten i øl eller vin.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å reversere endringen fra 2014 der reisende kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Sammendrag

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og omfatter engangsavgift, trafikkforsikringsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgift på drivstoff, se punkt 10.5.

I 2020 ble det gjennomført en provenynøytral overgang til WLTP-baserte CO₂-verdier ved beregningen av engangsavgiften for personbiler. I 2020 ble også bruksfradraget for bruktimporterte kjøretøy i engangsavgiften økt. Videre ble det gjort flere endringer i veibruksavgiften. Satsene i veibruksavgiften ble redusert for å motvirke økt CO₂-avgift og opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff fra 2020 ga økte pumpepriser på drivstoff. Satsreduksjonene ble gjennomført slik at de reelle avgiftssatsene på de ulike drivstoff jevnes ut, målt i kroner per energienhet. Grunnlaget for veibruksavgiften ble utvidet til å omfatte alt flytende biodrivstoff, og satsene i veibruksavgiften på LPG og naturgass ble trappet opp.

For 2021 foreslås en økning av satser i CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler og varebiler, og at særfordelen for ladbare hybridbiler strammes inn. Videre foreslås en provenynøytral overgang til WLTP-baserte CO₂-verdier for varebiler. For campingbiler foreslås at man fra 2021 og inntil videre bruker slagvolum i stedet for CO₂ som beregningsgrunnlag i engangsavgiften. I trafikkforsikringsavgiften foreslås å innføre avgift for elbiler med samme sats som for motorsykler. Regjeringen foreslår videre endringer i veibruksavgiften for å unngå økte pumpepriser som følge av økt CO₂-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff. I tillegg foreslås å trappe veibruksavgiften på naturgass og LPG ytterligere opp.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å øke satsene i CO₂-komponenten for personbiler og varebiler, samt å stramme inn vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. Videre foreslås det å innføre WLTP provenynøytralt i engangsavgiften for varebiler. For campingbiler foreslås det fra 2021 og inntil videre å bruke slagvolum i stedet for CO₂ som avgiftskomponent, se nedenfor. For øvrig foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Engangsavgiftens formål er å skaffe staten inntekter og stimulere til en mer miljøvennlig bilpark. Ved utformingen av avgiften er det i tillegg lagt noe vekt på sikkerhet, fordeling og å holde kostnadene ved å administrere avgiften lave.

Engangsavgiften betales når kjøretøyet registreres i det sentrale motorvognregisteret for første gang. Avgiften ilegges de fleste typer kjøretøy unntatt store lastebiler og busser med lengde over seks meter og med mer enn 17 seteplasser. Kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og beregningsgrunnlag. Avgiftsberegningen skjer på grunnlag av data fra motorvognregisteret, som igjen er hentet fra typegodkjenningen. Enkelte typer kjøretøy er fritatt for engangsavgift. Dette gjelder blant annet elbiler (herunder brenselcellebiler).

For kjøretøy i avgiftsgruppe a (personbiler mv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes egenvekt, CO₂-utslipp og NO_X-utslipp. For kjøretøy som ikke har oppgitt CO₂-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke bruktimporterte biler av eldre årgang. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO₂-utslipp. Det er imidlertid gjort noen tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO₂-komponenten, blant annet gjennom ulike satser for bensin- og dieselbiler.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c og j (varebiler klasse 2, campingbiler og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og CO₂-utslipp som beregningsgrunnlag. For motorsykler som ikke har registrert CO₂-utslipp, benyttes i stedet motoreffekt sammen med en stykkavgift. For avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt.

Avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene varierer betydelig, se tabell 1.6 i Proposisjonen.

Vrakpantavgift

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2021.

Tidligere endringer i engangsavgiften

I 2007 ble engangsavgiften lagt om slik at CO₂-utslipp erstattet slagvolum som ett av beregningsgrunnlagene. Fra 2009 til 2014 ble det for hvert år lagt større vekt på CO₂-utslipp. I 2012 ble det i tillegg innført en NO_X-komponent for å ta hensyn til lokal forurensning.

Regjeringen presenterte en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene i Meld. St. 2 (2014–2015) revidert nasjonalbudsjett 2015. En målsetting var å stimulere til en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Gjennomgangen ble fulgt opp med endringer i budsjettene for 2016, 2017 og 2018. Effektkomponenten er fjernet. Vektkomponenten er redusert gjennom endret og mer progressiv satsstruktur, samt at innslagspunktet for laveste sats er hevet fra 0 til 500 kg. CO₂-komponenten er økt gjennom høyere satser og redusert innslagspunkt, og NO_X-komponenten er økt gjennom høyere sats. Endringene omfattet i tillegg til personbiler kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) som har engangsavgift i pst. av avgiften i avgiftsgruppe a (personbiler). For avgiftsgruppe b er i tillegg NO_X-satsene økt fra 30 til 75 pst. som andel av personbilavgift, mens vektsatsene er redusert fra 22 til 20 pst. som andel av personbilavgift. Fra 1. januar 2017 ble det innført fritak for engangsavgift for amatørbygde kjøretøy.

Engangsavgiften for motorsykler ble 1. juli 2017 lagt om i en mer miljøvennlig retning etter modell fra omleggingen for personbiler, med mer vekt på utslipp, og avvikling av effektkomponenten og stykkavgiften.

I budsjettet for 2018 ble det gjort flere endringer for hybridbiler. Vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler ble fjernet. For ladbare hybridbiler ble vektfradraget redusert fra 26 til 23 pst. fra 1. januar 2018, og fra 1. juli 2018 ble fradraget differensiert etter elektrisk rekkevidde.

Fra 1. juli 2018 ble det innført fritak for engangsavgift på firehjulsmotorsykler og beltemotorsykler til bruk i reindriftsnæringen.

I budsjettet for 2019 ble engangsavgiften for motorsykler endret i miljøvennlig retning med økt vekt på utslipp. For drosjer ble særfordelene i CO₂-komponenten og vektkomponenten fjernet. Det ble innført vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner, som tilsvarer utbetalingene ved vraking.

Fra 1. juli 2019 ble det innført fritak for kjøretøy over 20 år og engangsavgiften for motorsykler ble redusert med 10 pst. Fra 1. juli 2020 ble bruksfradraget ved import av eldre kjøretøy økt.

I budsjettet for 2020 ble det gjennomført en provenynøytral overgang for personbiler og minibusser fra NEDC-verdier til WLTP-verdier som avgiftsgrunnlag i CO₂-komponenten.

Gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra nye personbiler er redusert betydelig de siste årene, fra 177 gram CO₂/km i 2006 til 123 gram CO₂/km i 2013, og videre til 61 gram CO₂/km i 2019, se figur 10.11. Før 2006 var gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra nye personbiler i Norge om lag 15 gram CO₂/km over tilsvarende gjennomsnitt for medlemslandene i EU. Etter 2011 har gjennomsnittet i Norge vært lavere enn i EU. Stortingets mål for 2020 om gjennomsnittlig CO₂-utslipp på 85 gram per km ble nådd i 2017. Sterkere nedgang i CO₂-utslippet i Norge enn i EU etter 2013 skyldes i stor grad økt salg av lav- og nullutslippsbiler i Norge.

De samlede utslippene av CO₂ fra personbilparken økte frem til 2007 og var relativt stabile i årene etter det. Fra 2013 til 2018 er CO₂-utslippene fra personbiler redusert med 11 pst. Ifølge foreløpige utslippstall fra Statistisk sentralbyrå avtok utslippene fra veitrafikk med 8 pst. fra 2018 til 2019 blant annet på grunn av at salget av bensin og diesel gikk ned samtidig som andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen økte. De samlede utslippene avhenger av både transportvolumet og egenskapene ved nye og eldre kjøretøy, i tillegg til innblandingen av biodrivstoff.

Figur 10.12 viser gjennomsnittlig engangsavgift for alle nye personbiler (med og uten elbiler som har avgiftsfritak) og gjennomsnittet for personbiler med ulike kjøretøyteknologiene. Gjennomsnittlig engangsavgift for biler med ulik kjøretøyteknologi er svært ulik, fra om lag 150 000 kroner for nye konvensjonelle personbiler i første halvår 2020 til om lag 30 000 kroner for ladbare hybridbiler og ingen engangsavgift ut over vrakpantavgift for elbiler med avgiftsfritak.

Endringene i sammensetningen av salget av nye personbiler som vist i figur 10.10, hvor elbiler og ladbare hybridbiler i stor grad har erstattet konvensjonelle biler, sammen med de store forskjellene i engangsavgiftsnivå mellom kjøretøyteknologiene, er hovedårsaken til den kraftige nedgangen i inntektene fra engangsavgiften siden 2013. Det forklarer også hvorfor gjennomsnittlig engangsavgift er vesentlig redusert i denne perioden, selv om avgiftsnivået for hver av kjøretøyteknologiene har en mer stabil utvikling. Gjennomsnittlig engangsavgift for nye personbiler (uten elbiler) er redusert fra om lag 120 000 kroner i 2013 til 105 000 kroner i 2019 og 85 000 kroner i første halvdel av 2020, se figur 10.12 Medregnet elbiler er gjennomsnittlig engangsavgift for nye personbiler redusert fra om lag 115 000 kroner i 2013 til om lag 60 000 kroner i 2019 og 45 000 kroner i første halvdel av 2020. Alle tall er justert til 2020-kroner.

Endringer i engangsavgiften for 2021

For 2021 foreslås det å øke satsene i CO₂-komponenten for personbiler og varebiler, samt å stramme inn vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. Videre foreslås det å innføre WLTP provenynøytralt i engangsavgiften for varebiler. For campingbiler foreslås det fra 2021 og inntil videre å bruke slagvolum i stedet for CO₂ som avgiftskomponent. For øvrig foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

CO₂-komponenten for person- og varebiler

For person- og varebiler beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes egenvekt, CO₂-utslipp og NO_X-utslipp. Engangsavgiften er i flere omganger lagt om avgiften i miljøvennlig retning for å stimulere til en bilpark med lavere utslipp ved å legge større vekt på utslipp i engangsavgiften. For 2021 foreslår regjeringen å ytterligere styrke insentivene til å kjøpe biler med lavere utslipp ved å øke satsene i CO₂-komponenten for person- og varebiler. Siden endringene både styrker insentivene til valg av null- og lavutslippsbiler og bidrar til økt proveny, er forslaget i tråd med regjeringens prinsipper for bærekraftige bilavgifter.

For personbiler foreslås det å øke de to laveste positive satsene i CO₂-komponenten med 23 pst. utover prisjustering. Det gir økt avgift for personbiler med CO₂-utslipp over 87 gram per km. Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag 200 mill. kroner påløpt og 185 mill. kroner bokført i 2021. For varebiler forslås det å øke de positive satsene i CO₂-komponenten med 6 pst. utover prisjustering. Det gir økt avgift for varebiler med CO₂-utslipp over 84 gram per km (WLTP-verdier). Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag 80 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført i 2021. Satsøkningene styrker insentivet til å velge person- og varebiler med lavere utslipp.

Ladbare hybridbiler

For ladbare hybridbiler er engangsavgiftsreglene svært gunstige. Det skyldes både målemetodene for CO₂-utslipp, som gir ladbare hybridbiler lave utslipp og dermed lav eller negativ CO₂-komponent, og en særfordel i vektkomponenten i form av et fradrag i vekten det betales avgift for.

Fradraget i vektkomponenten for ladbare hybridbiler ble i utgangspunktet innført for å kompensere for høyere vekt på grunn av elmotor og batteri i tillegg til et konvensjonelt motorsystem, men er blitt økt utover det vektforskjellen gir grunnlag for. Etter en innstramming i 2018 er fradraget nå maksimalt 23 pst. av vekten i beregningsgrunnlaget for vektkomponenten. Kjøretøyene må ha registrert elektrisk rekkevidde på minst 50 km for å oppnå maksimalt fradrag. Kjøretøy med kortere elektrisk rekkevidde enn 50 km får en forholdsmessig andel av det maksimale fradraget.

Med svært progressiv satsstruktur innebærer fradraget i avgiftsgrunnlaget en langt høyere prosentvis reduksjon i vektkomponenten enn fradragssatsen. Første halvår 2020 er gjennomsnittlig vekt for en ny ladbar hybridbil om lag 1 900 kg. En ladbar hybridbil med denne vekten og maksimal fradragssats vil i 2021 få en avgiftsreduksjon på vel 100 000 kroner eller om lag 70 pst. av vektkomponenten. De gunstige avgiftsreglene innebærer at ladbare hybridbiler får lav eller ingen engangsavgift utover vrakpantavgift. Ifølge tall for fastsatt avgift for første halvår 2020 ilegges om lag en tredjedel av de ladbare hybridbiler ikke engangsavgift utover vrakpantavgiften.

Avgiftsfordelene gjør at ladbare hybridbiler er svært konkurransedyktige i pris. Andelen ladbare hybridbiler av alle nyregistrerte biler økte fra 5 pst. i 2015 til 18 pst. i 2017, jf. figur 10.10. Flere modeller forsvant fra det norske markedet og salget ble redusert ved overgangen til ny målemetode for bilers utslipp (fra NEDC til WLTP), og andelen ble i 2019 redusert til 14 pst. Fra siste kvartal 2019 har andelen økt igjen og utgjør vel 20 pst. av nye personbiler så langt i år.

Lav eller ingen avgift for ladbare hybridbiler er en viktig årsak til at gjennomsnittlig engangsavgift for personbiler har falt, se figur 10.12. I første halvår 2020 er fastsatt avgift for ladbare hybridbiler i gjennomsnitt om lag 30 000 kroner utover vrakpantavgift. Den lave avgiften på ladbare hybridbiler bidrar derfor til å trekke ned provenyet fra engangsavgiften betydelig. Skatteutgiften ved gunstige særregler for ladbare hybridbiler er beregnet til 1,3 mrd. kroner i 2019 og 2,1 mrd. kroner i 2020.

Lav eller ingen engangsavgift innebærer også at ladbare hybridbiler blir et attraktivt alternativ til elbiler. For den tredjedelen av bilene som ikke har engangsavgift utover vrakpantavgift, gir engangsavgiften ingen insentiver til å velge elbil fremfor ladbar hybridbil. Perioden med sterk økning i andelen ladbare hybridbiler fra 2015 til 2017 sammenfalt med svakere vekst i elbilandelen. Selv om elbilandelen har fortsatt å vokse fra 2019 til 2020, kan sterke insentiver for ladbare hybridbiler innebære at overgangen går saktere enn ønskelig og gjøre det vanskeligere å øke elbilandelen i tråd med regjeringens mål. Ladbare hybridbiler bidrar ikke til å nå regjeringens mål i 2025, som gjelder nullutslippsbiler.

For ladbare hybridbiler foreslås det å øke kravet til elektrisk rekkevidde for å få maksimalt vektfradrag i engangsavgiften fra 50 til 75 km. Økt krav til elektrisk rekkevidde gir insentiver til å velge biler med lengre rekkevidde. Flere bilmodeller har elektrisk rekkevidde på eller over dagens grense på 50 km, og nye modeller som lanseres må forventes å få lengre rekkevidde. Utvidelsen til 75 km betyr at engangsavgiften vil gi insentiver til å velge biler med elektrisk rekkevidde over 50 km. Videre vil innstrammingen bidra til å begrense nedgangen i inntektene fra engangsavgiften. Gjennom både å redusere omfanget av teknologispesifikke særregler og bidra til økt proveny, er forslaget i tråd med regjeringens prinsipper for bærekraftige bilavgifter. Forslaget anslås å medføre en provenyøkning på 400 mill. kroner påløpt og 370 mill. kroner bokført i 2021.

Overgang til WLTP for vare- og campingbiler

I engangsavgiften er de ulike motorvognene delt inn i grupper med forskjellig beregningsgrunnlag og satser. For de fleste avgiftsgruppene, herunder kjøretøy i avgiftsgruppe a (personbiler mv.), kjøretøy i avgiftsgruppe b (varebiler mv.), campingbiler (avgiftsgruppe c) og avgiftsgruppe j (minibusser) beregnes engangsavgiften på bakgrunn av kjøretøyets vekt og utslipp av NO_X og CO₂. Dataene hentes fra typegodkjenningen som er basert på EUs felles regelverk. Dersom CO₂-utslippet ikke er dokumentert, benyttes slagvolum som avgiftskomponent. EU har vedtatt nye regler for måling og beregning av utslipp fra nye personbiler og varebiler. Blant annet er det innført en ny kjøresyklus Worldwide Harmonized Light Vehicles Test Procedure (WLTP) som vil gi mer realistiske utslippsverdier enn dagens kjøresyklus New European Driving Cycle (NEDC). De nye reglene har blitt innført trinnvis. For personbiler ble den nye målemetoden gjort obligatorisk for alle nye personbiler fra 1. september 2018, og for varebiler fra 1. september 2019.

Frem til 2021 vil det bli fastsatt CO₂-utslipp basert både på WLTP og NEDC for alle nye person- og varebiler. For biler godkjent etter WLTP vil NEDC-verdiene være basert på WLTP-verdier som omregnes til NEDC etter en fastsatt modell (CO₂MPAS). De omregnede verdiene angis som NEDC 2.0.

WLTP er en mer realistisk målemetode og gir gjennomgående høyere utslippsverdier enn NEDC. Dette vil gi betydelige utslag i engangsavgiften med mindre det gjøres justeringer. I budsjettet for 2020 ble engangsavgiften for personbiler (avgiftsgruppe a) og minibusser i avgiftsgruppe j lagt om gjennom en provenynøytral overgang hvor WLTP-verdier erstattet NEDC-verdier som grunnlag for beregningen av CO₂-komponenten.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 ble det varslet at overgangen for varebiler og campingbiler vil følge mal fra overgangen for personbiler ved at den gjennomføres innenfor en provenynøytral ramme og i hovedsak gjennom justeringer av satser og innslagspunkt i CO₂-komponenten.

For varebiler (avgiftsgruppe b) viser registreringsstatistikk for perioden fra januar til og med mai fra Vegdirektoratet (VEG) med opplysninger om vel 8 500 varebiler med dobbelt sett CO₂-verdier, dvs. både NEDC 2.0 og WLTP, en økning i målte utslipp fra NEDC 2.0 til WLTP på knapt 22 pst. Det foreslås å benytte en justeringsfaktor på 1,219 til å nedjustere satser. Videre er innslagspunktene økt med utgangspunkt i faktoren slik at overgangen blir provenynøytral. For varebiler med gjennomsnittlig utslippsøkning vil det innebære om lag uendret avgift. For varebiler med over gjennomsnittlig økning i målt utslipp, vil avgiften øke, og omvendt for biler med lavere utslipp enn gjennomsnittet.

For kjøretøy i avgiftsgruppe b beregnes engangsavgiften i dag som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. Dette gjelder også for slagvolumkomponenten, som benyttes i tilfelle CO₂-data ikke er tilgjengelig. Justeringsfaktoren som ble benyttet for å justere satser og innslagspunkter i CO₂-komponenten for personbiler i 2020-budsjettet er ulik justeringsfaktoren som ligger til grunn for forslaget til endringer for varebiler i 2021-budsjettet. Av denne grunn er det ikke lenger et fast forhold mellom satsene i CO₂-komponenten for personbiler og varebiler. Som en konsekvens av dette vil heller ikke salgvolumsatsene for varebil fremover være en andel av slagvolumsatsene for personbil, og det må tas det inn egen satstabell for slagvolum for varebiler som reflekterer CO₂-komponenten for varebiler, se forslag til avgiftsvedtak § 2. Tilsvarende vil det måtte tas inn en egen satstabell for slagvolum for motorvogner i avgiftsgruppe j, hvor satsene i CO₂ komponenten ikke økes utover prisjustering.

Anmodningsvedtak nr. 786 (2019–2020) – provenynøytral overgang til WLTP for campingbiler

Ved behandlingen av Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 360 S (2019–2020), fattet Stortinget 19. juni 2020 følgende anmodningsvedtak (nr. 786):

«Stortinget ber regjeringen sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO₂ fra 2021.»

For campingbiler beregnes engangsavgiften med 22 pst. av satsene for personbiler. Som for de øvrige avgiftsgruppene benyttes slagvolum som avgiftskomponent dersom CO₂-utslippet ikke er dokumentert.

For å kunne operere med et eget avgiftsregime for campingbiler, er det tatt inn en egen definisjon av campingbiler i avgiftsregelverket. Teknisk defineres campingbiler vanligvis som varebiler eller lette lastebiler. Plikten til å dokumentere CO₂-utslipp omfatter foreløpig ikke lette lastebiler. Det er også gitt unntak for spesialbygde/ombygde kjøretøy som produseres i mindre serier. Dette innebærer at campingbiler i praksis ikke omfattes av plikten til å dokumentere CO₂-utslipp. Over 70 pst. av campingbilene som ble registrert i perioden 2017–2019 manglet opplysninger om CO₂-utslipp, og ble derfor avgiftsbelagt på bakgrunn av slagvolum. Problemstillingen kompliseres ytterligere av at CO₂-verdiene som oppgis etter NEDC, stammer fra kjøretøyets typegodkjenning, mens WLTP-verdiene hentes fra samsvarssertifikatet. For campingbilene vil dette kunne gi store utslag i CO₂-verdiene siden typegodkjenningen refererer seg til basiskjøretøyet uten boenhet, mens samsvarssertifikatet i utgangspunktet vil referere seg til kjøretøy etter ombygging.

Per i dag foreligger det ikke datagrunnlag for å beregne sammenhengen mellom NEDC- og WLTP-baserte CO₂-verdier for campingbiler. Det er derfor heller ikke mulig å kalkulere hvilke endringer som må gjøres i innslagspunkt og satser i engangsavgiften for å sikre en provenynøytral omlegging til WLTP for campingbiler.

På denne bakgrunn foreslås det inntil videre å bruke slagvolum i stedet for CO₂ som avgiftskomponent for alle campingbiler fra 2021. Siden de fleste campingbiler vil mangle relevante CO₂-verdier innebærer dette i praksis en kodifisering av den faktiske hovedregelen. Slagvolumsatsene er fastsatt for om lag å tilsvare satsene for CO₂-utslipp, selv om det ikke er noen direkte sammenheng mellom slagvolum og CO₂-utslipp. Det legges derfor til grunn at avgiftsberegning basert på slagvolum for campingbiler i 2021 ikke vil ha provenykonsekvenser av betydning, og at dette svarer ut Stortingets anmodning om å sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP. Endringen gjennomføres ved at det tas inn en egen satstabell for slagvolum i avgiftsvedtaket for campingbiler (avgiftsgruppe c). Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

I EU arbeides det med å få på plass systemer for måling og dokumentasjon av CO₂-utslipp fra flere kjøretøytyper. Regjeringen vil komme tilbake til saken når forholdene ligger til rette for det.

Forenkling av avgiftsvedtaket

Innfasingen av de nye reglene for måling og beregning av CO₂ utslipp fra nye motorvogner ble sluttført 1. september 2019. Etter denne datoen skal alle nye person- og varebiler være testet etter WLTP. Den trinnvise innfasingen har gjort det nødvendig med doble sett med avgiftssatser i avgiftsvedtaket, for henholdsvis NEDC-verdier og WLTP-verdier. En stor del av bruktimporten vil ha oppgitt NEDC-baserte CO₂-utslipp, og vil også fremover måtte avgiftslegges på bakgrunn av NEDC-verdier. Dette vil endre seg over tid. Overgangen for personbiler i 2020 ble i hovedsak gjennomført gjennom justering av satser og innslagspunkt med en fast faktor på vel 24 pst. Tilsvarende legges det for varebiler nå opp til en justeringsfaktor på nær 22 pst.

Ved senere endringer i CO₂-satsene for kjøretøy med WLTP-verdier vil satsene for kjøretøy med NEDC-verdier måtte endres tilsvarende. Den faste omregningen mellom WLTP- og NEDC-verdier innebærer at tilnærmet samme resultat vil oppnås ved å oppjustere de NEDC-baserte utslippsverdien med en fast faktor. For 2021-budsjettet foreslås at satsene for NEDC-verdier tas ut av avgiftsvedtaket og erstattes med generell regel for oppjustering av NEDC-baserte CO₂-verdier. Konkret betyr dette at for motorvogner i avgiftsgruppe a og j skal de NEDC-baserte utslippsverdier oppjusteres med en faktor på 1,24, mens motorvogner med NEDC-baserte utslippsverdier i avgiftsgruppe b oppjusteres med en faktor på 1,22. Forslaget vil ikke ha praktiske konsekvenser av betydning, men vil innebære en betydelig forenkling av avgiftsvedtaket. Reglene om dette tas inn i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å øke innslagspunktet på slagvolumkomponenten i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere til 500 kubikkcentimeter (cc), med et provenytap på 90 mill. kroner påløpt og 85 mill. kroner bokført.

Flertallet viser til at det blir foreslått å reversere regjeringens forslag om å øke CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler, med et provenytap på 200 mill. kroner påløpt og 185 mill. kroner bokført.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71) med følgende endringer:

§ 2 første ledd bokstav a skal lyde:

• a) For personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 m med inntil 17 seteplasser (avgiftsgruppe a), betales avgift av:

  • 1) egenvekt

    per kg	kr
    0–500	0,00
    501–1 200	26,81
    1 201–1 400	66,81
    1 401–1 500	208,78
    over 1 500	242,81

  • 2) NO_X-utslipp

    per mg/km	kr
    over 0	77,14

  • 3) CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

    per g/km	kr
    0–87	0
    88–118	801,00
    119–155	897,60
    156–225	2 352,10
    over 225	3 752,05

For motorvogner med CO₂-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:

• 4) Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  	bensindrevne	ikke bensindrevne
  per cm3	kr	kr
  0–700	17,26	13,24
  701–1 250	69,45	56,69
  1 251–1 650	160,57	131,13
  over 1 650	164,85	134,88

§ 2 første ledd bokstav f skal lyde:

• f) For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av:

  Motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp	kr
  1) CO2-utslipp, per g/km
  0–75	0
  76–135	710,41
  over 135	960,58
  2) slagvolum, per cm3
  0–500	0
  501–900	31,93
  over 900	74,61
  Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp	kr
  1) per enhet (stykkavgift)	8 618,45
  2) motoreffekt, per kW
  0–11	0
  over 11	272,91
  3) slagvolum, per cm3
  0–500	0
  501–900	35,08
  over 900	76,93

§ 2 første ledd bokstav g skal lyde:

• g) For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av:

  • 1) egenvekt

    per kg	kr
    0–100	15,00
    101–200	29,99
    over 200	59,97

  • 2) motoreffekt

    per Kw	kr
    0–20	24,08
    21–40	48,19
    over 40	96,35

  • 3) slagvolum

    per cm3	kr
    0–500	0
    over 500	10,55»

Flertallet viser til budsjettforliket der det er enighet om å reversere regjeringens forslag om å øke kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, med et provenytap på 400 mill. kroner påløpt og 370 mill. kroner bokført. Flertallet slutter seg ikke til regjeringens forslag på dette punkt, og legger til grunn at dette følges opp i forskriften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår følgende endringer i engangsavgiften sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2020–2021) for å ivareta konkurransefordelen til elbilene:

• CO₂-komponenten: lik økning på alle trinn, dvs. med 27,3 pst. også på de to siste høyeste trinnene. Redusert innslagspunkt på 10 g CO₂ per km for å begynne å betale CO₂-komponent.

• NO_X-komponent: 150 kroner per milligram per kilometer.

• Økt krav om rekkevidde for hybridbiler før de får fullt vektfradrag til 100 km.

• Vektkomponent: nytt trinn over 2 000 kg på 500 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgiftsfritak for nullutslipps vare- og lastebiler i løpet av 2021 og komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre engangsavgift på tunge lastebiler i løpet av 2021 og komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke grep for å gjøre nullutslippsbiler og biler med lavt utslipp mer konkurransedyktige sammenlignet med biler med høyere utslipp.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås følgende grep i engangsavgiften:

Det etableres et nytt nedre utslippsintervall på 0–25 g CO₂, og alle øvrige knekkpunkter nedjusteres med 10 gram. CO₂-avgiftssatsene endres på følgende måte:

• over 185 gram: satsen inflasjonsjusteres

• 115–185 gram: satsen inflasjonsjusteres

• 85–115 gram: satsen inflasjonsjusteres

• 60–85 gram: satsen inflasjonsjusteres

• 25–60 gram CO₂-fradrag settes til 1 000 kr/g

• Under 25 gram: fradrag settes til minimum 2 000 kroner per gram

• Øke kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften på ladbare hybrider til 100 km

Det foreslås videre at omleggingen til WLTP i engangsavgiften for varebiler ikke gjøres provenynøytralt, men baserer seg på faktiske utslippstall.

Dette medlem viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. For å klare å kutte utslippene med minst 60 pst. innen 2030, relativt til 1990, må avgiftene øke på forurensende aktivitet. Dette medlem viser også til Klimakur 2030, som understreker at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for å nå Stortingets mål om at alle nye biler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det fremmes flere forslag om å stramme inn beskatningen for fossile biler.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås økt engangsavgift for tunge elbiler, lik økningen regjeringen selv opprinnelig foreslo i statsbudsjettet for 2018, før den ble fjernet i den påfølgende budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser videre til at det foreslås en omlegging i engangsavgifta for hybridbiler. Forslaget innebærer å redusere vektfradraget fra 23 til 20 pst, samtidig som grensen for maksimalt fritak utvides fra en rekkevidde på 75 kilometer til 100 kilometer. Omleggingen gjør at hybridbiler må ha lengre elektrisk kjørerekkevidde for å nyte godt av fradrag i avgiften, for å være sikker på at bilene reelt bidrar til reduserte utslipp i faktisk bruk.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler med lik sats som for motorsykler, se nedenfor. For øvrig foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Avgiften skal skaffe staten inntekter. Den pålegges forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikringer) for innenlandsregistrerte motorvogner med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften beregnes per forsikringsdøgn, og er delt inn i tre avgiftsgrupper med ulike satser avhengig av type motorvogn (gjeldende satser i parentes):

• personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (9,47 kroner per forsikringsdøgn for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter, 8,12 kroner per forsikringsdøgn for de øvrige kjøretøyene i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy)

• motorsykler (5,65 kroner per forsikringsdøgn)

• traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (1,31 kroner per forsikringsdøgn)

Trafikkforsikringsavgiften ble innført 1. januar 2018 og erstattet den tidligere årsavgiften. Omleggingen var i første rekke teknisk. Nivå og satsstruktur ble videreført. Trafikkforsikringsavgiften ble dermed gjort gjeldende for de samme motorvogner og med de samme beløp som i årsavgiften.

Trafikkforsikringsavgiften er en ordinær særavgift der avgiftsplikten legges på forsikringsselskapene som i sin tur velter avgiften over på sine kunder gjennom premieinnbetalingene. For uforsikrede motorvogner og motorvogner som har skiftet eier uten at det tegnes ny forsikring, kreves avgiften opp av Trafikkforsikringsforeningen. Selskapene skal etterskuddsvis innrapportere avgiften på grunnlag av det antall forsikringsdøgn det enkelte selskap har omsatt foregående skattleggingsperiode. Avgiften beregnes ut fra de avgiftssatser som gjaldt da forsikringen startet å løpe.

En trafikkforsikring strekker seg normalt over to kalenderår, mens Stortingets avgiftsvedtak gjelder for ett år av gangen. For å tilpasse avgiften til selskapenes systemer for utsendelse av premiekrav er avgiftsåret for trafikkforsikringsavgiften forskjøvet med to måneder. Dette innebærer at de nye satsene som Stortinget vedtar i forbindelse med neste års budsjett, først gjøres gjeldende for forsikringer som fornyes eller begynner å løpe fra 1. mars.

Dette innebærer også at det må vedtas to sett med avgiftssatser for forsikringer som tegnes eller fornyes henholdsvis før og etter 1. mars. Det må også vedtas et sett med satser for forsikringer med ikrafttredelsestidspunkt før 1. mars foregående år.

Fra 2008 ble den daværende årsavgiften miljødifferensiert ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk høyere årsavgift enn andre kjøretøy. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler. I 2015 ble årsavgiften avviklet for campingtilhengere. I 2017 ble den høyeste satsen redusert med om lag 12 pst. reelt. Dette gjelder personbiler, varebiler, campingbiler minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt vekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy. Disse endringene er videreført i trafikkforsikringsavgiften.

Regjeringen foreslår å innføre lik trafikkforsikringsavgift for elbiler, herunder brenselcellebiler, som for motorsykler i 2021. Elbiler hadde frem til og med 2017 lav sats i årsavgiften, men ble fra 1. januar 2018 ble elbiler, herunder brenselcellebiler, fritatt for trafikkforsikringsavgift. Forslaget i budsjettet for 2021 innebærer at forsikringer for elbiler som fornyes eller begynner å løpe fra 1. mars 2021 ilegges en sats på 5,85 kroner per døgn. Det tilsvarer en avgift på årsbasis på 2 135 kroner, det samme som for motorsykler.

Økende andel elbiler i nybilsalget det siste tiåret har bidratt til at elbiler ved inngangen til 2020 utgjorde 9 pst. av personbilparken. Provenybortfallet som følge av fritaket for trafikkforsikringsavgift for elbiler anslås til 700 mill. kroner i 2019 og 900 mill. kroner i 2020. Med den forventede økningen i antallet elbiler i bilparken i årene fremover, ville provenytapet øke om fritaket ble videreført. Forslag om å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler på nivå med motorsykler vil bidra til å begrense dette provenytapet. Forslaget er derfor, sammen med forslagene til innstramminger i engangsavgiften for konvensjonelle og ladbare hybridbiler, i tråd med regjeringens prinsipper for bærekraftige bilavgifter, se punkt 4.6 i Meld. St. 1 (2020–2021).

Forslaget om å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler er anslått å gi merproveny på om lag 800 mill. kroner i årsvirkning, med påløpt effekt på om lag 300 mill. kroner og bokført effekt på om lag 150 mill. kroner i 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag om avgift på trafikkforsikringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at nullutslippsbiler skal bevare sine konkurransefortrinn sammenlignet med fossile biler. Dette medlem mener det er riktig å gradvis innfase avgifter på elektriske biler, og særlig de dyreste, så lenge konkurransefortrinnet til elbiler samtidig styrkes gjennom andre virkemidler. Dette medlem er derfor for å innføre en lav trafikkforsikringsavgift for elbiler i 2021, men viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en lavere sats enn i regjeringens forslag, nærmere bestemt en sats på 2,74 kroner per døgn eller 1 000 kroner på årsbasis.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det fremmes forslag om å reversere regjeringens forslag til å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften skal skaffe staten inntekter, men har også et veibrukselement som skal reflektere veislitasje, samt et miljøelement ment å dekke miljø- og helsekostnader ved lokale utslipp. Vektårsavgiften pålegges tunge lastebiler og busser. Avgiften består av en vektgradert og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjelder alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7,5 tonn og over. Fastsettelsen av vektårsavgiften er basert på grunnlagsdata fra det sentrale motorvognregisteret.

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje. Strukturen i vektdelen følger Eurovignettdirektivet (1999/62/EF med senere endringsdirektiv), men med høyere satser enn de minstesatsene som direktivet oppstiller.

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes etter kjøretøyets totalvekt og etter hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler. Den miljødifferensierte årsavgiften er ment å dekke miljø- og helsekostnader ved lokale utslipp fra tyngre kjøretøy. Disse kostnadene varierer blant annet med hvor, når, og hvor mye det kjøres. Siden avgiften ikke beregnes etter den faktiske bruken, er imidlertid ikke avgiften en presis måte å prise miljø- og helsekostnader på. Den miljødifferensierte årsavgiften er ikke knyttet til Eurovignettdirektivet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Veibruksavgiften skal prise de eksterne kostnadene bruk av kjøretøy medfører og dermed gi brukerne av kjøretøy et økonomisk insentiv til å ta hensyn til de ulempene kjøringen påfører andre. Veibruksavgiften gir i tillegg inntekter til statskassen. Utslipp av CO₂ prises ikke gjennom veibruksavgiften, men gjennom CO₂-avgiften på mineralske produkter. Veibruksavgiften omfatter bensin, mineralolje (diesel), bioetanol, biodiesel, LPG og naturgass. De ulike drivstofftypene er nærmere definert i særavgiftsforskriften.

For 2021 foreslås det å redusere veibruksavgiften på bensin med 0,07 kroner per liter etter prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Satsreduksjonene skal motvirke at økt CO₂-avgift skal gi økte pumpepriser. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.5.1 i proposisjonen.

For 2021 foreslås det å redusere veibruksavgiften på mineralolje med 0,17 kroner per liter etter prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Satsreduksjonene skal motvirke at økt CO₂-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff skal gi økte pumpepriser. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.5.1 og 10.5.2 i proposisjonen.

For 2021 foreslås det å prisjustere veibruksavgiften på bioetanol, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

For 2021 foreslås det å redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,09 kroner per liter etter prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Satsreduksjonene skal motvirke at økt omsetningskrav for biodrivstoff skal gi økte pumpepriser. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.5.2 i proposisjonen.

For 2021 foreslås det å øke veibruksavgiften på LPG med 0,67 kroner per kg utover prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Forslaget er i tråd med en varslet opptrapping av veibruksavgiften frem til 2024. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.5.3 i proposisjonen.

For 2021 foreslås det å øke veibruksavgiften på naturgass med 0,76 kroner per Sm³ utover prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Forslaget er i tråd med en varslet opptrapping av veibruksavgiften frem til 2024. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.5.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til veibruksavgift på drivstoff.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den økte avgiften på biodrivstoff, som ble innført fra 2020, gjør det dyrere å velge klimavennlig og i realiteten fjerner et av de mest kostnadseffektive tiltakene for utslippsreduksjon fra veitrafikken. Disse medlemmer viser til at ordningen med avgiftsinsentiv over omsetningskravet ble innført i 2016. I perioden 2016 til 2019 ble omsetningskravet overoppfylt med til sammen 1 milliard liter biodrivstoff. Dette volumet reduserte utslippene fra veitrafikken med 2,3 millioner tonn CO₂ ut over hva selve omsetningskravet bidro med, ifølge beregninger fra Drivkraft Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at avansert biodrivstoff reduserer klimaavtrykket fra drivstoff, og vil derfor stimulere til at det benyttes avansert biodrivstoff også ut over omsetningskravet. Disse medlemmer foreslår å ikke ilegge veibruksavgift på biodrivstoff omsatt ut over omsetningskravet.

I disse medlemmers forslag til program for 2021–2025 foreslår Arbeiderpartiet å øke CO₂-avgiften med 10 pst. årlig fram til 2030, med unntak for bensin og diesel, der avgiften skal økes med 5 pst. årlig fram til 2025. Disse medlemmer foreslår å iverksette dette i budsjettet i 2021. Det betyr at regjeringens satser for veibruksavgift på bensin og diesel blir gjeldende, og at CO₂-avgiften for øvrig foreslås økt med ytterligere 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre avgiftsfritaket for biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Disse medlemmer viser for øvrig til at utfasing av palmeolje bør skje raskt, men at det også må skje på en ansvarlig måte som ivaretar hensyn som klima, bærekraft, forsyningssikkerhet, forutsigbarhet og sosial fordeling. Disse medlemmer påpeker at biodrivstoffdebatten tidligere er blitt gjenstand for påstander om symbolpolitikk, og at det er viktig at man påser at den videre utviklingen på feltet reflekterer en resultatorientert og faktabasert tilnærming. Disse medlemmer fremholder at innfasing av kortreist avansert norsk biodrivstoff bør være et overordnet hensyn i dette.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der vegbruksavgiften på biodiesel innenfor omsetningskravet foreslås redusert slik at pumpepris blir 20 øre lavere. Disse medlemmer påpeker at dette er tiltak som kommer folk flest til gode og har en god sosial profil. Disse medlemmer er uenig i regjeringens politikk med å pålegge vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser som kommer de aller rikeste mest til gode.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke veibruksavgiften på diesel med 75 øre og bensin med 50 øre.

Dette medlem viser til at avansert biodrivstoff reduserer klimaavtrykket fra drivstoff. Dette medlem vil derfor stimulere til at det benyttes avansert biodrivstoff også ut over omsetningskravet, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre fritak for veibruksavgift for avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Dette medlem viser til at fritidsbåter i dag kan bruke diesel som ikke er ilagt veibruksavgift, samtidig som båter med bensinmotor må kjøpe drivstoff ilagt veibruksavgift. Forbruket av diesel i fritidsbåter står for betydelige klimagassutslipp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre veibruksavgift på diesel for fritidsbåter fra 1. juli 2021.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en klimabelønningsordning. Dette medlem viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken, må vi være villig til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO₂-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nysalget av biler i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet, må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår at vi innfører en klimabelønningsordning, hvor økte CO₂- og veibruksavgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet), i tillegg vil du også få refundert «din» andel av den økte bensin- og dieselavgiften. Etter dette medlems oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO₂-fond for landbasert næringstransport. Fondet drives enten etter NO_X-modellens prinsipper, eller det legges til Enova. Samtidig foreslår dette medlem å dele ut igjen inntektene fra regjeringens flypassasjeravgift. Dette innebærer at 1,6 mrd. kroner deles ut igjen til folk bosatt i Norge.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2020–2021)

For 2021 foreslås det å prisjustere den ordinære avgiftssatsen. Den reduserte satsen for industri mv. foreslås satt opp til 0,532 øre per kWh på grunn av svak krone. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2020 er den ordinære satsen 16,13 øre per kWh, mens den reduserte satsen er 0,505 øre per kWh.

Avgiften skal skaffe staten inntekter, men den kan også bidra til å redusere energiforbruket.

Avgiften på elektrisk kraft ble innført i 1951. Avgiftsgrunnlag og avgrensninger er endret en rekke ganger, men siden 2004 har avgiftsstrukturen i hovedtrekk ligget fast. Det skal betales avgift for elektrisk kraft som leveres i Norge enten den er produsert innenlands eller innført.

Kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Fritaket er avgrenset til kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser. I tillegg er elektrisk kraft som leveres til blant annet veksthusnæringen, tog, bane og trikk fritatt for avgift. Husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen er også fritatt for avgift.

Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjon ilegges redusert sats for kraft til selve produksjonsprosessen. Datasentre med uttak over 0,5 MW og skip i næring mv. ilegges også redusert sats.

I tiltakssonen er all næringsvirksomhet ilagt redusert sats. Det innebærer at også primærnæringene og privat tjenesteyting betaler redusert sats, mens disse næringene er ilagt ordinær sats i resten av landet. Ovennevnte fritak og reduserte satser anses som offentlig støtte som er forenlig med EØS-avtalen.

Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen settes opp til 0,532 øre per kWh fra 1. januar 2021. Satsøkningen anslås å øke avgiftsinntekten med omtrent 5 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2021.

I statsbudsjettet for 2015 vedtok Stortinget fritak for elavgift for energiintensive foretak i treforedlingsindustrien. Fritaket omfatter elektrisk kraft som benyttes i selve produksjonsprosessen, og forutsetter deltakelse i godkjent program for energieffektivisering. Fritaket er ikke trådt i kraft fordi iverksetting forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), jf. Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 7. Treforedlingsindustrien betaler derfor i dag redusert sats. Nærings- og fiskeridepartementet, i samråd med Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet, arbeider for at iverksetting av fritaket skal kunne skje etter godkjenning fra ESA. Arbeidet er krevende. Tiltaket ble prenotifisert til ESA både i 2015 og 2017. ESA lukket saken våren 2018 fordi prenotifikasjonsfasen hadde trukket for langt ut i tid. Gjenåpning av saken forutsetter en bedre begrunnelse for at tiltaket er nødvendig og at det vil ha effekt.

Fritak for solcellestrøm til eget bruk

Solkraft er fritatt for elavgift når den er til eget bruk, produsert ved egne solcelleanlegg, og går direkte via internt ledningsnett fra solcelleanlegget til forbrukerens bygning. Kravet til eget ledningsnett kan gjøre det vanskelig blant annet for borettslag, eierseksjonssameier og boligaksjeselskap å utnytte fritaket. Det skyldes at abonnentene normalt får elektrisiteten levert over det ordinære ledningsnettet. Skattedirektoratet har i samråd med Norges vassdrags- og energidirektorat utredet endringer for å utforme fritaket på en mer hensiktsmessig måte og innen rammen av statsstøtteregelverket. Finansdepartementet vil i samarbeid med Olje- og energidepartementet vurdere alternative endringer av fritaket.

Sammendrag Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

For elektrisk kraft til industri mv. skal det betales avgift på elektrisk kraft med redusert sats. Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen foreslått økt til 0,532 øre per kWh, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere. Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i avgiften på elektrisk kraft til 0,546 øre per kWh. Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført. Bevilgningsforslaget på kap. 5541 post 70 for 2021 foreslås økt med 2 mill. kroner. Saken er nærmere omtalt i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021).

Sammendrag Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021)

For elektrisk kraft til industri mv. skal det betales avgift på elektrisk kraft med redusert sats. Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,5 euro per MWh. Ved omregning fra euro til nasjonal valuta skal valutakursen per første virkedag i oktober året før budsjettåret benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen foreslått økt til 0,532 øre per kWh, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere. Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i avgiften på elektrisk kraft til 0,546 øre per kWh. Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft romertall I § 1 annet ledd. Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til avgift på elektrisk kraft med endring i § 1 annet ledd som fremmet i tilleggsproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der avgiften på elektrisk kraft (elavgiften) reduseres med 1 øre. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å innføre redusert sats i elavgiften for landbruket fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke elavgiften noe for å stimulere til økt grad av energieffektivisering.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å beholde elavgiften på 2020-nivå.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2020–2021)

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien mv. foreslås økt til 0,227 kroner per liter mineralolje. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2020 er ordinær avgiftssats 1,68 kroner per liter mineralolje. Treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter ilegges redusert sats med 0,212 kroner per liter mineralolje i 2020. Videre foreslås endringer i avgiftsvedtaket § 2.

Grunnavgiften på mineralolje ble innført i 2000, da avgiften på elektrisk kraft ble satt opp. Avgiften skal skaffe staten inntekter, men den kan også bidra til å hindre at mineralolje erstatter oppvarming med elektrisitet eller fjernvarme.

Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 21 euro per 1 000 liter lett mineralolje, fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen settes opp til 0,227 kroner per liter mineralolje fra 1. januar 2021. Satsøkningen anslås å gi et merproveny på i størrelsesorden 0,1 mill. kroner i 2021.

Avgiften omfatter olje med mineralsk opphav, og omfatter blant annet fyringsparafin, lett fyringsolje, diesel og tungolje. Unntatt fra grunnavgiften er flyparafin og mineralolje som ilegges veibruksavgift (autodiesel). Mineralolje blant annet til bruk i skip i utenriksfart, fiske og fangst, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsfartøy for sokkelvirksomheten, sildemel- og fiskemelindustrien og tog er fritatt for avgift.

Videre er mineralolje til fartøy som driver gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fritatt for avgift. Et forslag om å utvide fritaket til å omfatte all næringsvirksomhet i innenriks sjøfart, har vært på høring. En utvidelse av fritaket medfører at fritaket for fartøy som høster tang og tare blir overflødig og dette ble i høringen foreslått opphevet. Forslagene fikk bred tilslutning. I tråd med dette foreslås endringer i ordlyden i avgiftsvedtaket § 2 bokstav g og at gjeldende § 2 bokstav n oppheves. Nærmere regler vil bli fastsatt i forskrift. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt og 14 mill. kroner bokført.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021)

For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales grunnavgift på mineralolje med redusert sats. Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 21 euro per 1 000 liter lett mineralolje. Ved omregning fra euro til nasjonal valuta skal valutakursen per første virkedag i oktober året før budsjettåret benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen foreslått økt til 0,227 kroner per liter mineralolje, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere. Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i grunnavgiften til 0,23 kroner per liter. Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 1 første ledd annet punktum. Provenyvirkningen vil være tilnærmet null både påløpt og bokført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til grunnavgift på mineralolje mv. med endring i § 1 første ledd som fremmet i tilleggsproposisjonen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å fjerne fritaket for grunnavgift for petroleumsindustrien, inkludert for forsyningsskip.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2020–2021)

CO₂-avgiften på mineralske produkter er et av hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk og har som formål å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av CO₂ fra bruk av mineralske produkter. Avgiften omfatter de mineralske produktene mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Avgiften omfatter også blandinger, dersom et mineralsk produkt utgjør hovedbestanddelen.

For 2021 foreslås det å øke avgiftssatsene med 5 pst. utover prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd. Forslagene er nærmere omtalt i punkt 10.9.2 og 10.9.3 i proposisjonen.

For 2021 foreslås det å øke de reduserte satsene for naturgass og LPG som leveres til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser til 25 pst. av de generelle satsene i § 1 første ledd, se forslag til avgiftsvedtak II § 1 annet ledd annet punktum. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.9.4 i proposisjonen.

For 2021 foreslås det å innføre et nytt avgiftsfritak for naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, se forslag til avgiftsvedtak II § 5 ny bokstav g. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.9.4 i proposisjonen.

For 2021 foreslås det å øke den reduserte satsen på naturgass til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, se forslag til avgiftsvedtak § 1 annet ledd første punktum. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.9.5 i proposisjonen.

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

I CO₂-avgiften på mineralske produkter er det reduserte satser for naturgass og LPG til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. De reduserte satsene anses forenlig med EØS-avtalen dersom de ikke er lavere enn minstesatsene i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsene er 0,15 euro per GJ naturgass (tilsvarende om lag 0,006 euro per Sm³) og 0 euro per tonn LPG. Ved omregning fra euro til nasjonal valuta skal valutakursen per første virkedag i oktober benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen for naturgass foreslått økt til 0,065 kroner per Sm³, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere og første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i CO₂-avgiften på naturgass ytterligere til 0,066 kroner per Sm³. Forslaget anslås å gi et merproveny på 2 mill. kroner påløpt og bokført. Bevilgningsforslaget på kap. 5543 post 70 for 2021 foreslås økt med 2 mill. kroner. Saken er nærmere omtalt i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021).

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021)

For naturgass og LPG til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, skal det betales CO₂-avgift på mineralske produkter med reduserte satser. De reduserte satsene anses forenlige med EØS-avtalen dersom de ikke er lavere enn minstesatsene i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsene er 0,15 euro per GJ naturgass (tilsvarende om lag 0,006 euro per Sm³) og 0 euro per tonn LPG. Ved omregning fra euro til nasjonal valuta skal valutakursen per første virkedag i oktober året før budsjettåret benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen for naturgass foreslått økt til 0,065 kroner per Sm³, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere. Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i CO₂-avgiften på naturgass til 0,066 kroner per Sm³. Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter mv. romertall I § 1 annet ledd første punktum. Forslaget anslås å gi et merproveny på 2 mill. kroner påløpt og bokført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der det er enighet om å utsette innføringen av CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon og elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser til 1. juli 2021, med et provenytap på 5 mill. kroner påløpt og bokført.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) med følgende endring:

«Romertall II skal lyde:

Fra den tid departementet bestemmer, tidligst 1. juli 2021, gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Det skal betales avgift med kr 0,29 per Sm³ naturgass og kr 0,44 per kg LPG for produkter til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.

§ 5 ny bokstav g skal lyde:

• g) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til disse medlemmers forslag til program for 2021 til 2025, hvor Arbeiderpartiet ønsker å øke CO₂-avgiften med 10 pst. årlig fram til 2030, med unntak for bensin og diesel, der avgiften skal økes med 5 pst. årlig fram til 2025. Disse medlemmer foreslår derfor å øke CO₂-avgift på mineralske produkter med ytterligere 5 pst. ut over regjeringens forslag for 2020. For en gjennomsnittlig bensin- og dieselbillist kan 6 og 7 øre i økte kostnader per liter bety en økt utgift på 76 til 87 kroner i året. Økningen må sees i sammenheng med disse medlemmers valgløfte om å redusere andre skatter og avgifter tilsvarende det avgiftene økes med. Skattereduksjonen for personer med lav og vanlig inntekt overgår denne forurensingskostnaden betydelig, for eksempel vil en person med median inntekt få en skattereduksjon på 2 800 kroner. Økningen må også sees i sammenheng med en storstilt utbygging av ladestasjoner fra Lindesnes til Nordkapp slik at alle kan få ta del i det elektriske bileventyret.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i budsjettforslaget for 2020 fjernet fritaket for CO₂-avgift for elektrolyse og metallurgiske prosesser. Forslaget kom brått og truet konkurranseevnen til norske industriarbeidsplasser. Arbeiderpartiet forslo heller å inngå en avtale med næringen for en gradvis opptrapping av CO₂-avgiften. Regjeringen foreslår en opptrappingsplan for økt CO₂-avgift. Disse medlemmer mener at denne opptrappingsplanen bør forankres i en avtale med næringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne CO₂-avgiften på naturgass og LNG for gods og passasjertransport i innenriks sjøfart.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å videreføre fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser.

Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å gjeninnføre redusert sats for CO₂-avgift for fiske og fangst i nære farvann, med tilhørende refusjonsordning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften på mineralske produkter med 50 pst., tilsvarende en sats på 887 kroner per tonn.

Dette medlem viser til at økning av CO₂-avgiften er nødvendig for å redusere klimagassutslippene, men mener det er avgjørende for en rettferdig omstilling at det ikke er de med lavest inntekt som blir hardest rammet av nødvendige avgiftsøkninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at merprovenyet på 3 350 mill. kroner fra økningen i CO₂-avgiften i sin helhet tilbakebetales over skatteoppgjøret til alle som tjener opptil 500 000 kroner i året.

Det foreslås videre å halvere verdien av rabatten veksthusnæringen har for CO₂-avgift på naturgass og LPG.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften med 145,5 kroner per tonn per år for å nå en CO₂-avgift på 2 000 kroner i 2030.

Komiteens medlem fra Rødt mener det må bli dyrere å forurense, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften med 50 pst. ut over regjeringens foreslåtte nivå. Dette medlem viser videre til at det foreslås å øke tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift for fangst og fiske i nære farvann, samt at fritaket for bruk av naturgass i industrien opprettholdes.

Dette medlem mener at prinsippet om at forurenser må betale, er et godt prinsipp for å ivareta miljøet og kutte utslipp, men at flate miljøavgifter kan bli enda en sten til byrden for allerede økonomisk utfordrede familier og for folk i distriktene. Det er dette medlems oppfatning at alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er, og dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å omfordele 3,1 mrd. kroner tilbake til alle med gjennomsnittlig og lavere inntekt gjennom en klimarabatt.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å innføre en avgift på forbrenning av avfall på 149 kroner per tonn CO₂. Det foreslås at avgiften ikke skal omfatte kvotepliktige forbrenningsanlegg. Videre foreslås det fritak for utslipp av CO₂ ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall dersom CO₂ fanges og lagres (CCS). Se forslag til avgiftsvedtak.

Formålet med en avgift på utslipp fra avfallsforbrenning er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. I tillegg til at avgiften vil gi inntekter til statskassen, skal den også bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall, herunder bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall. Siden avgiften ikke bare skal bidra til å redusere CO₂-utslippene, men også til å redusere andre miljøskader fra avfall, betegnes den ikke som en CO₂-avgift i avgiftsvedtaket. Provenyet fra avgiften anslås å bli 120 mill. kroner påløpt og 110 mill. kroner bokført i 2021. Provenyanslaget er basert på at avgiften innføres 1. januar 2021.

Bakgrunn, høringen, vurderinger og forslag og administrative og økonomiske konsekvenser er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til avgift på forbrenning av avfall.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til at den foreslåtte avgiften trolig vil ha liten klimaeffekt og heller burde innrettes lengre ned i verdikjeden for avfall.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 fremme et forslag om forbedringer i avgiften på forbrenningsanlegg slik at klimaeffekten forsterkes. Dette kan f.eks. dreie seg om en materialavgift eller en eksportavgift, slik som i Nederland.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den foreslåtte avgiften på avfallsforbrenning ikke kan innføres nå fordi forslaget i sin nåværende form er for dårlig utredet. Disse medlemmer viser blant annet til at regjeringen ikke har utredet hvilke virksomheter som vil bli berørt av avgiften, og hvilke virkninger avgiften vil ha for de enkelte anleggene. Det er spesielt kritikkverdig at klimaeffektene ikke er utredet, og avgiften vil sannsynligvis ikke innebære reelle utslippskutt, men heller en flytting av utslipp ved at avfall sendes til utlandet og forbrennes der i stedet. Disse medlemmer viser til at forbrenningsanleggene er pålagt en oppgave om å håndtere det unødvendige avfallet som skapes i samfunnet. Det er ikke avfallsanleggene som er årsaken til unødvendig produksjon og forbruk av avfall, men produsentene og forbrukerne. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte denne avgiften, og foreslår heller å utrede ytterligere virkemidler for å stimulere til sortering og gjenbruk, og redusere utslippene fra forbrenning ved å forhindre unødig produksjon og forbruk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av den foreslåtte avgiften på avfallsforbrenning i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022. Evalueringen skal inneholde klimaeffekten av avgiften og hvorvidt avgiften støtter opp om omlegging til mer sirkulær økonomi, samt effekt på arbeidsplasser og verdiskaping.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der avgift på forbrenning av avfall ikke innføres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette iverksetting av avgift på avfallsforbrenning inntil det er sikret at den ikke fører til eksport av utslipp, og det er utredet hvilke virksomheter som vil berøres av avgiften, og hvilke virkninger avgiften vil ha for berørte anlegg.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å reversere regjeringens forslag til avgift på forbrenning av avfall og isteden innføre en avgift på plast, en gradert avgift på emballasje og en avgift på særskilt miljøbelastende produkter. Dette antas å ville ha en større effekt på å redusere mengden produsert avfall enn regjeringens forslag til avgift på forbrenning av avfall, som kan ha uheldige effekter.

Sammendrag

For 2020 er avgiftssatsene 1,15 krone per Sm³ gass, 1,15 krone per liter olje eller kondensat og 7,93 kroner per Sm³ naturgass som slippes ut til luft. For naturgass, som er kilde til 95 pst. av utslippene fra petroleumsvirksomheten, tilsvarer satsene om lag 491 kroner per tonn CO₂. For de øvrige utslippene er satsene noe lavere, målt i kroner per tonn CO₂. Det aller meste av klimagassutslippene fra petroleumsvirksomheten er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

For 2021 foreslås det å øke avgiftssatsene med 7 pst. utover prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak bokstav a til d. Departementet anslår at den samlede prisen på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten, som består av både avgift og kvotepris, vil øke med om lag 5 pst. fra 2020 til 2021 med forslaget.

Den foreslåtte økningen på 7 pst. utover prisjustering anslås å gi et brutto merproveny på om lag 630 mill. kroner påløpt og 315 mill. kroner bokført. Netto merproveny, det vil si etter skatt (78 pst.) og SDØE, anslås til om lag 100 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland.

CO₂-avgiften på sokkelen er fastsatt i Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiften oppkreves etter lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten til 2 000 kr/tonn CO₂.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å doble CO₂-avgiften på sokkelen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten med 50 pst. ut over regjeringens foreslåtte nivå.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å øke avgiftssatsen med 5 pst. ut over prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2020 er avgiften 544 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter, tilsvarende det generelle avgiftsnivået i CO₂-avgiften på mineralske produkter.

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Det gis avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiften er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP). Dette innebærer at satsene på de ulike HFK- og PFK-gassene avhenger av klimaeffekt.

Det gis refusjon for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon. Ordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet.

For 2021 foreslås det å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 5 pst. utover prisjustering, se punkt 10.9.2. Forslaget anslås samlet sett å gi et merproveny på 360 mill. kroner påløpt og 330 mill. kroner bokført, hvorav om lag 15 mill. kroner kommer fra avgiften på HFK og PFK.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag til avgift på HFK og PFK.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke avgift på HFK og PFK til 700 kr/tonn CO₂-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke avgiften for HFK og PFK med 20 pst.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til avgift på utslipp av NO_X.

Sammendrag

For 2021 foreslås det ingen endringer i avgiften, se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til miljøavgift på plantevernmidler.

Sammendrag

For 2021 foreslås det ingen endringer i avgiftene, se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til avgifter knyttet til mineralvirksomhet.

Komiteens medlem fra Rødt mener prinsippet om at forurenser betaler, tilsier at deponering av gruveavfall bør ilegges avgift, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås en slik avgift på 50 kr/tonn for gruveavfall som deponeres i sjø og på land, der avfall som fylles tilbake i gruva, ikke vil ilegges avgift. En slik avgift vil ikke komme som erstatning for en streng regulering av tillatelser med basis i forurensningsloven, men vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt med gjenbruk eller tilbakefylling av gruveavfall.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2020 er avgiftssatsen 21,22 kroner per kg.

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst begrunnet med at den skal gi staten inntekter, men den har også en helsemessig begrunnelse. Avgiften omfatter sjokolade- og sukkervarer, herunder tyggegummi, karameller, pastiller og drops. Avgiften omfatter også andre næringsmidler som inneholder kakao, kjeks på nærmere vilkår samt drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.

Fra 1. januar 2018 ble avgiftssatsen økt med 80 pst. reelt. Økningen ble reversert 1. januar 2019. Avgiften er klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer med et provenytap på 1 550 mill. kroner påløpt og 1 425 mill. kroner bokført.

Flertallet går dermed imot regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. og tilrår derfor at forslaget utgår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag til avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. ikke prisjusteres for 2021.

Sammendrag

Fra 1. januar 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak romertall I § 1. Fra 1. juli 2021 foreslås at avgiften differensieres etter sukkerinnhold, se forslag til romertall II § 1.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer ble innført i 1924. Avgiftsgrunnlag og avgrensninger er endret en rekke ganger, men avgiftsstrukturen har i hovedtrekk ligget fast siden 2007. Avgiften er i første rekke fiskal, men den kan også ha en viss helseeffekt. Regjeringens forslag om å differensiere avgiften innebærer at den i større grad utformes ut fra helse- og ernæringsformål.

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer som kun inneholder naturlig sukker, for eksempel presset fruktjuice, ikke er avgiftspliktige. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv. omfattes av avgiften. Melkeprodukter som er tilsatt kun en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgift. Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol dersom disse er tilsatt sukker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

For 2020 er avgiftssatsen 3,51 kroner per liter for ferdig drikkevare og 21,35 kroner per liter for sirup til dispensere. Saft mv. og sirup som ikke er tilsatt sukker og er basert på frukt, bær eller grønnsaker, har redusert sats. For 2020 er avgiftssatsen for disse produktene henholdsvis 1,76 og 10,67 kroner per liter.

I statsbudsjettet for 2018 ble avgiftssatsen økt med 40 pst. reelt. Avgiften ble etter dette klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Klager har senere anmodet ESA om å avvente behandlingen av klagen. Fra 1. juli 2020 ble avgiftssatsen redusert til prisjustert 2017-nivå.

Storbritannia og Irland innførte i 2018 avgift på alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker. Avgiftene har to satser som avhenger av det totale sukkerinnholdet i varen. Drikke med mellom 5 og 8 gram sukker per 100 ml ilegges en lavere avgift enn drikke som inneholder 8 gram eller mer sukker per 100 ml. Kunstig søtet drikke og drikke med sukkerinnhold under 5 gram per 100 ml, er fritatt fra avgift. EU-kommisjonen har vurdert den irske avgiften og konkludert med at den ikke utgjør statsstøtte.

I november 2018 ble det satt ned et utvalg for å vurdere om særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer kan og bør utformes slik at de i større grad tar hensyn til helse- og ernæringsmessige formål. Utvalgets avga sin innstilling 9. april 2019, jf. NOU 2019:8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.

Utvalgets flertall (seks medlemmer) mener at det bør innføres en helsemessig begrunnet og differensiert avgift på alkoholfrie drikkevarer. Flertallet er delt i synet på om kunstig søtet drikke bør omfattes av avgiften, hvorav fire medlemmer mener avgiften bør omfatte alkoholfrie drikkevarer som er kunstig søtet. Utvalgets mindretall (fire medlemmer) mener prinsipalt at avgiften på alkoholfrie drikkevarer bør oppheves uten å erstattes av en ny avgift. Dersom myndighetene likevel konkluderer med at dagens avgift skal erstattes med en ny helse- og ernæringsmotivert avgift, mener disse medlemmene subsidiært at det i så fall er nærliggende å vurdere en drikkevareavgift som for eksempel den irske avgiften. Disse medlemmene understreker at avgiftsnivået i så fall bør dimensjoneres ut fra kostnaden som bruk av alkoholfrie drikkevarer påfører samfunnet.

Utvalgets innstilling har vært på høring. Helsemyndigheter og -organisasjoner er positive til at avgiftene utformes etter helsemessige kriterier, men er opptatt av at dagens avgifter videreføres inntil nye avgifter er på plass. Organisasjoner og bedrifter som representerer næringen, mener gjennomgående at avgiftene bør oppheves uten å bli erstattet av nye avgifter.

Bransjen er delt i spørsmålet om differensiering av avgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnhold. Ringnes AS (som blant annet produserer Pepsi) støtter forslaget om å differensiere avgiften etter irsk/britisk modell og mener at en slik differensiering vil føre til en overgang til sukkerfrie alternativer. Andre som (subsidiært) er positive til en differensiering er Vest-Telemarkrådet, Orkla og Virke.

Coca-Cola mener at avgifter må vurderes sammen med andre virkemidler i folkehelsepolitikken. Det vises til at konsumet de senere år har gått i retning av sukkerfri drikke og at dette har skjedd uten differensiering av avgiften. Coca-Cola mener at det vil være en urimelig forskjellsbehandling å differensiere avgiften på alkoholfrie drikkevarer av helsegrunner slik at utelukkende sukkerholdig brus reguleres. Macks Ølbryggeri AS sin uttalelse går i samme retning. Mindre produsenter som Oskar Sylte Mineralvannfabrikk, Roma Mineralvannfabrikk AS og Telemark Kildevann, mener at en gradert avgift kan ha negative virkninger for de små- og mellomstore produsentene.

Departementet viser til at det etter helsemyndighetenes oppfatning fortsatt er et for høyt inntak av sukker i Norge, særlig blant barn og unge. Sukkerholdige drikkevarer er en av de største kildene til forbruk av tilsatt sukker i det norske kostholdet. Helsemyndighetene anbefaler derfor at inntaket av drikke med tilsatt sukker begrenses. En differensiering av avgiften etter sukkerinnhold, vil stimulere produsentene til å redusere mengden sukker i produktene og forsterke markedsføringen av sukkerfrie alternativer. Dette vil være gunstig fra et helse- og ernæringsperspektiv.

Regjeringen foreslår derfor at avgiften på alkoholfrie drikkevarer differensieres etter sukkerinnhold. Det foreslås at avgiftssatsen på drikkevarer som kun er tilsatt kunstig søtstoff reduseres med 30 pst. reelt. Videre foreslås at ferdige utblandede drikkevarer med sukkerinnhold over 0 til og med 5 gram per 100 ml reduseres med 20 pst. reelt og at ferdige utblandede drikkevarer med sukkerinnhold over 5 til og med 8 gram per 100 ml reduseres med 10 pst. reelt. Avgiftssatsen for ferdige utblandede drikkevarer med over 8 gram sukker per 100 ml foreslås prisjustert til 2021-nivå. Forslaget innebærer at det innføres flere satser i stedet for én, slik at drikkevarene med høyest sukkerinnhold reelt sett får uendret avgift, mens avgiften reduseres for produkter som har mindre sukkerinnhold eller kun er tilsatt kunstig søtstoff. Dermed innebærer regjeringens forslag at avgiften i større grad utformes ut fra helse- og ernæringsmessige formål.

Det antas at endringen ikke vil påføre verken næringslivet eller Skatteetaten administrative kostnader av betydning. Nærmere regler vil bli fastsatt i forskrift etter forutgående høring.

Av hensyn til forutsigbarhet for næringslivet og for å avklare avgiften med ESA, foreslås det at avgiften legges om fra 1. juli 2021. På usikkert grunnlag kan dette da anslås å gi et samlet påløpt provenytap på om lag 175 mill. kroner og et bokført tap på om lag 150 mill. kroner i 2021. Forslaget antas å bidra til at forbrukerne erstatter sukkerholdige drikkevarer med kunstig søtet drikke, noe som over tid kan redusere avgiftsinntektene ytterligere. Av samlet provenytap antas det at rundt 185 mill. kroner påløpt og 155 mill. kroner bokført gjelder avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Det er videre lagt til grunn at avgiftsreduksjonen vil øke omsetningen av alkoholfrie drikkevarer, og at dette øker provenyet fra grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer med 10 mill. kroner påløpt og 5 mill. kroner bokført i 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å redusere avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 50 pst., med et provenytap på 1 000 mill. kroner påløpt og 925 mill. kroner bokført.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70) med følgende endringer:

Romertall I § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Avgiften betales med følgende beløp per liter:

• a) Drikkevarer:

  • 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,82,

  • 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: 0,91 kroner.

• b) Sirup:

  • 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: 11,05 kroner,

  • 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: 5,52 kroner.

Romertall II § 1 skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Avgiften betales med følgende beløp per liter:

• a) Drikkevarer:

  • 1. kun tilsatt kunstig søtstoff: 1,27 kroner,

  • 2. over 0 t.o.m. 5 gram sukker per 100 ml: 1,45 kroner,

  • 3. over 5 t.o.m. 8 gram sukker per 100 ml: 1,64 kroner,

  • 4. over 8 gram sukker per 100 ml: 1,82 kroner,

  • 5. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: 0,91 kroner.

• b)S irup til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere og lignende:

  • 1. kun tilsatt kunstig søtstoff: 7,74 kroner,

  • 2. over 0 t.o.m. 5 gram sukker per 100 ml: 8,84 kroner,

  • 3. over 5 t.o.m. 8 gram sukker per 100 ml: 9,95 kroner,

  • 4. over 8 gram sukker per 100 ml: 11,05 kroner,

  • 5. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: 5,52 kroner.

Avgiften beregnes av produktenes totale sukkerinnhold per liter ferdig utblandet drikke.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller melkeprodukter som er tilsatt ikke over 15 gram sukker per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne saftavgiften i sin helhet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å framskynde innføringen av regjeringens foreslåtte differensiering av avgiften på alkoholfrie drikkevarer til 1. april 2021.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag til avgift på sukker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om å innrette avgifter på en slik måte at de fremmer folkehelsen. Disse medlemmer understreker at dette er et veldokumentert tiltak som vil bidra til Norges måloppnåelse av reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer innen 2030. Disse medlemmer viser også til at en riktig innretning av folkehelseavgifter vil kunne ha potensialet til å motvirke sosiale ulikheter i helse, da forskning antyder at grupper med dårligere økonomi responderer mer på prisøkningen, i form av redusert etterspørsel og konsum av sukkerholdige produkter.

Disse medlemmer viser til utvalget bak NOU 2019:8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, som avga sin utredning til Finansdepartementet 9. april 2019. Utvalget viser til at dagens avgifter er for tilfeldige ved at de omfatter noen energitette og næringsfattige produkter, men ikke andre, i tillegg til å omfatte sukkerfrie produkter. Avgiften er ikke differensiert etter innhold og gir ikke insentiv til produsenter til å endre produktene. Utvalget viser til at dagens avgifter i første rekke er fiskale. Flertallet i utvalget mener at avgiftene slik de er utformet i dag, bør erstattes av nye og helsebegrunnede avgifter. Avgiftene kan gi uheldige konkurransevridninger mellom aktører som produserer noenlunde like varer, og stimulerer til økt grensehandel på en måte som går på bekostning av omsetning i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en folkehelseavgift eller andre virkemidler som skaper insentiver til redusert sukkerinnhold i produkter, og som ikke skaper uheldig konkurransevridning eller går på bekostning av omsetning i Norge og norsk næringsliv.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke avgiften på sukker med 10 pst.

Sammendrag

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 3. For 2020 er avgiftssatsen 1,23 kroner per emballasjeenhet. Regjeringen foreslår en lettelse i avgiften på alkoholfrie drikkevarer og at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold fra 1. juli 2021. Det er lagt til grunn at endringen øker samlet omsetning av drikkevareemballasje, noe som øker provenyet fra grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer med om lag 10 mill. kroner påløpt og 5 mill. kroner bokført i 2021. Se punkt 10.19 for en nærmere beskrivelse av forslaget.

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje). Emballasje som inneholder melk og melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av sjokolade eller kakao, drikkevarer i pulverform, korn- og soyabasert melkeerstatning eller morsmelkerstatning er fritatt for avgift.

Miljøavgift på drikkevareemballasje

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2. For 2020 er avgiftssatsene for glass/metall, plast og kartong/papp henholdsvis 5,99, 3,62 og 1,48 kroner.

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir forskjellig miljøskade. Miljøavgiften er gradert slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Miljødirektoratet godkjenner retursystemer og fastsetter returandelen.

Emballasje som inneholder drikkevarer i pulverform eller morsmelkerstatning er fritatt for avgift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til avgift på drikkevareemballasje.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bransjen selv har tatt initiativ til at grunnavgiften på engangsemballasje endres for å gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke plast i Norge. Miljødirektoratet finner at å bruke gjenvunnet plast vil ha «store positive effekter for klimagassutslipp og energibruk». Disse medlemmer etterspør en oppfølging fra regjeringen av initiativet bransjen har tatt for å øke andelen gjenvunnet plast. Disse medlemmer understreker at en omlegging av grunnavgiften på engangsemballasje må ivareta konkurransedyktigheten til de varegrupper som i dag har fritak for denne avgiften.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med drikkevarebransjen utforme en materialavgift som premierer bruk av fornybare og resirkulerte materialer, til erstatning for dagens emballasjeavgift og komme tilbake med forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Konkurransedyktigheten til de produkter som i dag har fritak for avgift, må ikke reduseres.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en gradert emballasjeavgift som graderes etter andel resirkulert materiale i produktet. Samtidig foreslås det innført en avgift på 10 kroner på fossil plastemballasje og 5 kroner per tonn resirkulert plast. Avgiften må ilegges alle typer plast uavhengig av produsentland.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke avgiften for engangsemballasje for drikkevarer og å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje av plast.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2020–2021)

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å innføre et avgiftsfritak for flyging med lav- og nullutslippsfly, se forslag til romertall II. For 2020 er avgiften 76,50 kroner per passasjer for flyginger med sluttdestinasjon i Europa, og 204 kroner per passasjer for andre flyginger. I mars 2020 ble avgiften opphevet for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Tiltaket var ment som en midlertidig lettelse for flyselskapene i forbindelse med pandemien.

Flypassasjeravgiften ble innført 1. juni 2016. Avgiften er begrunnet med å gi staten inntekter, men den kan også ha en miljøeffekt ved at den reduserer etterspørselen etter flyreiser.

Avgiften omfatter all ervervsmessig flyging av passasjerer fra norske lufthavner. Flyging fra kontinentalsokkelen og Svalbard mv. er ikke avgiftspliktig. Transitt- og transferpassasjerer og barn under to år er fritatt for avgift. Avgiften er differensiert etter flygingens lengde ved to ulike satser. Hvilke land og områder som ilegges lav sats er fastsatt i særavgiftsforskriften.

Lav- og nullutslippsfly omfatter fly med intet eller vesentlig lavere CO₂-utslipp enn tilsvarende fly som benytter fossilt drivstoff. Det er i dag ingen ervervsmessig lav- og nullutslippsflyging fra norske lufthavner med passasjerer, og innfasing av slike fly ligger trolig et stykke fram i tid. Et fritak for flyging med lav- og nullutslippsfly vil derfor ikke få noen umiddelbar effekt. Forslaget antas ikke å ha provenyvirkning i 2021, men over tid kan det innebære et betydelig provenytap dersom alle flygninger gjennomføres med null- eller lavutslippsteknologi.

Det foreslås et slikt fritak nå for å signalisere en hensikt om også et fremtidig fritak. Fritaket har til formål å stimulere til bruk av lav- og nullutslippsteknologi. Som nevnt vil ikke fritaket ha noen umiddelbar effekt. Det er også usikkert hvilken effekt et mulig fremtidig fritak vil ha. Departementet vil påpeke at det ikke er nivået på flypassasjeravgiften ved anskaffelsestidspunktet som påvirker investeringsbeslutningen, men flyselskapets forventning til avgiftsnivået i løpet av flyets levetid. Et passasjerfly kan være i drift i opptil 30 år. For flyselskapene vil mulige avgiftsendringer i løpet av denne perioden utgjøre en risiko. Usikkerheten om fremtidig avgiftsnivå fører til at insentivene til å investere i nullutslippsfly vil være mindre enn det fordelen av et fritak gjennom hele flyets levetid skulle tilsi.

Gjennomføring, avgrensning av og vilkår for fritaket må utredes nærmere, og vil bli fastsatt i forskrift.

Fritaket må avklares i henhold til Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen, før det iverksettes. EØS-avtalens regler om statsstøtte, jf. art. 61(1), forbyr at staten gir økonomiske fordeler til enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, når fordelene er egnet til å vri konkurransen innenfor EØS-området. Avgiftsfritak kan innebære statsstøtte til de aktørene som er fritatt avgiften.

Flypassasjeravgiften er hovedsakelig fiskalt begrunnet, og omfatter i utgangspunktet all ervervsmessig flyging fra norske lufthavner. Et fritak for flyging med lav- og nullutslippsfly kan dermed vanskelig begrunnes innenfor avgiftens logikk og vil derfor trolig innebære statsstøtte.

Forbudet mot statsstøtte er ikke absolutt og støtte kan være forenlig med EØS-avtalen, jf. art. 61(2) og (3). All støtte skal i utgangspunktet notifiseres til og godkjennes av ESA før den iverksettes. Fritaket kan derfor ikke tre i kraft før fritaket er avklart med ESA. Det foreslås derfor at fritaket får virkning fra den tid departementet bestemmer.

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

I mars 2020 ble flypassasjeravgiften opphevet for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Tiltaket var ment som en midlertidig lettelse for flyselskapene i forbindelse med pandemien. Avviklingen av flypassasjeravgiften er i Stortingets vedtak av 9. oktober 2021 utvidet til å gjelde resten av 2020. Provenytapet ved å ikke gjeninnføre flypassasjeravgiften i 2020 er anslått til 170 mill. kroner påløpt og 85 mill. kroner bokført i 2020. De resterende 85 mill. kronene bokføres i 2021. Bevilgningsforslaget på kap. 5561 post 70 foreslås redusert med 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til den svært krevende situasjonen i luftfarten, som vil vedvare inn i 2021. Det vises også til at behovet for forutsigbare rammebetingelser er særlig viktig i en så krevende situasjon for bransjen.

Flertallet foreslår på den bakgrunn at den midlertidige opphevelsen av flypassasjeravgiften knyttet til pandemien forlenges ut 2021, med et provenytap på 1 650 mill. kroner påløpt og 1 515 mill. kroner bokført.

Flertallet går dermed imot regjeringens forslag til vedtak om flypassasjeravgift og tilrår derfor at vedtaket utgår.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at luftfarten er og har vært særlig hardt rammet av reiserestriksjoner som har redusert passasjergrunnlaget, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne flypassasjeravgiften ut 2021.

Disse medlemmer viser til at norsk luftfart over lengre tid har vært i en vanskelig situasjon, også før koronakrisen. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har gjennomført flere omfattende avgiftsøkninger som har svekket luftfarten og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått. Totalt har dagens regjering økt avgiftene for luftfarten med cirka 2,8 mrd. kroner, blant annet gjennom innføring av flypassasjeravgiften og 50 pst. økning i merverdiavgiften. Disse medlemmer viser til at folk og næringsliv i et langstrakt land som Norge er helt avhengig av et velfungerende flytilbud. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere år har advart om at de kraftige avgiftsøkningene vil føre til dårligere vilkår for luftfarten og medføre et dyrere og dårligere flytilbud for folk og næringsliv i Norge.

Disse medlemmer mener det er behov for grep som ivaretar et tilstrekkelig flytilbud i Norge gjennom krisen, og som gjør den norske flybransjen i stand til å gjenopprette et velfungerende kommersielt rutetilbud i hele Norge etterhvert.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at det kommer forsterkede tiltak for å ivareta flytilbud for folk og næringsliv i Norge og sikre flyselskapene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at transport står for en tredjedel av norske klimagassutslipp, og at internasjonal flytrafikk kommer i tillegg til dette. Å begrense utslippene fra flyreiser er en viktig del av klimaløsningen, og mye handler om å bygge ut alternativer som jernbane og å begrense unødvendig reising. Disse medlemmer viser til regjeringas forslag om å bare prisjustere satsen på flypassasjeravgiften, og mener det må kraftigere virkemidler til for å få ned flytrafikken.

Disse medlemmer viser til at det mange steder i landet ikke eksisterer gode alternativer til fly, og mener at disse flystrekningene bør unntas fra eller få rabatt i flypassasjeravgiften. Disse medlemmer viser til at departementet gjentatte ganger har påpekt at en differensiering av avgiften kan være i strid med EØS-avtalen, men at dette ikke på noen måte er slått fast. Disse medlemmer vil derfor ha kunnskap om dette, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan flypassasjeravgiften kan differensieres til fordel for flyvninger på kortbanenettet og mellom Nord-Norge og Sør-Norge, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Avgrensningen kan være på flyets vekt, etter geografi, varighet av reise med alternativ kollektivtransport, eller andre kriterier som ivaretar en skjerming av kortbanenettet og flyvninger mellom Nord-Norge og Sør-Norge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er prisen på flybilletter som er årsaken til den reduserte etterspørselen i næringen, men smitteverntiltakene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lav sats i flypassasjeravgiften til 100 kroner og høy sats til 300 kroner. Dette medlem støtter garantiordningen for luftfarten og økte bevilgninger til kjøp av flyruter på FOT-rutene for å sikre at nødvendig infrastruktur og transport opprettholdes, og mener staten må ta grep på eiersiden for å bidra ytterligere til dette i årene som kommer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en klimabelønningsordning. Der foreslås det å dele ut igjen regjeringens flypassasjeravgift til folket.

Videre fremmer dette medlem forslag om å innføre en flyseteavgift. Denne avgiften foreslås satt til 500 kroner på flyvninger mellom Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand – samt for flyvninger til EU. For flyvningen utenfor EU foreslås det satt en avgift på 800 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en mer progressiv flypassasjeravgift med virkning fra 1. juli 2021. Avgiften vil gjelde for flyreiser mellom de store byene, der det er mulig å ta tog eller annen kollektivtransport. På den måten betaler de som flyr mest mellom de store byene, mer i miljøavgifter, mens de som er avhengige av fly som transportmiddel, ikke må betale mer.

Sammendrag

Totalisatoravgiften er en avgift på hesteveddeløp som skal skaffe staten inntekter. Avgiften ble tidligere budsjettert på Landbruks- og matdepartementets budsjett som en sektoravgift. Fordi avgiften ikke hadde et sektorpolitisk formål, ble den i 2018 omgjort til særavgift. Konsesjonshaver skal betale avgift til staten på 3,33 pst. av bruttoomsetning per år. Det er i dag bare Norsk Rikstoto som har konsesjon til å drive hestespill.

Som en konsekvens av pandemien var det i en periode fra 12. mars 2020 ikke tillatt å arrangere hesteveddeløp i Norge. Dette medførte en nedgang i Norsk Rikstotos omsetning, noe som igjen vil kunne medføre reduserte tilskudd til norsk hestenæring. For å unngå at totalisatoravgiften reduserte Norsk Rikstotos mulighet til å dele ut tilskudd i 2020, ble totalisatoravgiften i mars 2020 avviklet for 2020. Tiltaket var ment å bidra til at norsk hestenæring ikke skulle rammes for hardt av forbudet mot hesteveddeløp. Regjeringen vil ikke fremme forslag om gjeninnføring av avgiften i 2021. Regjeringen vil imidlertid vurdere nærmere om totalisatoravgiften skal gjeninnføres i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sine alternative budsjetter de siste årene har foreslått å fjerne totalisatoravgiften i sin helhet. Disse medlemmer understreker at det er positivt at regjeringen ikke foreslår å gjeninnføre totalisatoravgiften i 2021, men er kritiske til at det skal vurderes å gjeninnføre avgiften i 2022. Disse medlemmer mener det alt nå burde slås fast at totalisatoravgiften ikke skal gjeninnføres.

Sammendrag

For 2021 foreslås det å videreføre avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak romertall I § 1. I tillegg foreslås det å innføre et midlertidig avgiftsfritak fra den tid departementet bestemmer for tilbakeføring av eiendom fra kommunale boligstiftelse til oppretterkommunen, se forslag til romertall II.

Dokumentavgiften skal skaffe staten inntekter. Avgiften er ikke ment å dekke statens kostnader ved tinglysing av fast eiendom. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi. Ved tinglysing av førstegangsoverføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskap, betales en avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.

Etter dagens regler kan ikke eiendeler i kommunale stiftelser fritt tilbakeføres til oppretterkommunen. Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring et forslag om ny stiftelseslov som åpner for å oppheve kommunale boligstiftelser og tilbakeføre midlene til oppretterkommunen. Intensjonen med høringsforslaget er å gi kommunene større grad av organiseringsfrihet slik at de best kan ivareta sine lovpålagte plikter. Overdragelse av eiendom fra kommunale stiftelser til kommunene utløser plikt til å betale dokumentavgift. For at ikke dokumentavgiften skal være et hinder for at kommuner skal kunne oppløse kommunale stiftelser, foreslår regjeringen å innføre et midlertidig fritak i dokumentavgiften for denne type overdragelser.

Uten disse forslagene vil det knapt forekomme overdragelse av slike eiendommer med dokumentavgift. Samlet sett antas dermed ikke forslagene å endre inntektene fra dokumentavgiften. Forslaget om å åpne for at verdier i stiftelser kan tilbakeføres til kommunale stiftelser, vil føre til flere overdragelser. Siden denne typen overdragelser foreslås fritatt for dokumentavgift, vil ikke økningen i antall overdragelser påvirke statens inntekter. Forslaget antas dermed å ha begrensede økonomiske og administrative virkninger for staten.

Iverksettelsen av fritaket forutsetter at de EØS-rettslige sidene er avklart med ESA. Det foreslås derfor at iverksettelsen skje når departementet bestemmer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til dokumentavgift.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til høringsinnspill fra NBBL, som påpeker at dagens dokumentavgift for overføring av hjemmel til fast eiendom gir økte klimagassutslipp i byggsektoren:

«Dersom deler av et bygg gjenbrukes, for eksempel byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 % for overføring av hjemmel. Men hvis hele bygget rives og det oppføres et helt nytt bygg, så betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomta. For en boligutvikler kan denne forskjellen bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke. Avgiftssystemet stimulerer således til økte klimagassutslipp.»

Disse medlemmer mener dette uheldige insentivet må rettes opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av dokumentavgiften som sørger for at gjenbruk av deler av eksisterende bygg favoriseres i avgiftssystemet, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å senke dokumentavgiften fra 2,5 til 2,0 pst. Dette medlem viser til at dokumentavgiften kun blir ilagt for selveierboliger, og ikke eksempelvis borettslagsboliger eller aksjeleiligheter. Begrunnelsen for avgiften er dermed svak. Videre er dette en skatt som i praksis øker egenkapitalkravet. Boliger i distriktene er også i større grad selveierboliger enn boliger i byene. Dette medlem viser til at det er de yngre som flytter mest, for eksempel i forbindelse med familieforøkelse. Dermed treffer dokumentavgiften også de yngre husholdningene i større grad, slik den i dag er utformet.

Sammendrag

Frekvensavgifter

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Nummeravgift

For 2021 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Innledning

Toll fastsettes av Stortinget for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Det gis redusert toll på varer i henhold til internasjonale avtaler og tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP). Det er kun de tollsatsene som foreslås endret som Stortinget tar stilling til. De øvrige satsene videreføres uendret, jf. tollvedtaket § 1 annet ledd. Forslag om satsendringer fremgår normalt av vedlegg til tollvedtaket. Det foreslås endringer i tollsatsene for roser fra GSP+-land, se proposisjonens punkt 11.5. For øvrig foreslås det ingen endringer i tollsatsene for 2021. En konsolidert versjon av tolltariffen blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

Toll beskytter norske produsenter mot utenlandsk konkurranse. Toll fører normalt til økte produksjonskostnader for næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre reduserer toll omfanget av handel og bidrar til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke utnyttes fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.

For industrivarer er det toll kun på enkelte klær og andre tekstilprodukter. For landbruksvarer er tollbeskyttelsen mer omfattende. Importvernet for landbruksprodukter utgjør en stor del av den samlede støtten til norsk jordbruk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske matvarer kan skje til priser som er fastsatt i jordbruksavtalen. Ifølge OECDs beregninger utgjorde den samlede skjermingsstøtten om lag 11,1 mrd. kroner i 2019.

Inntektene fra toll utgjorde 3 247 mill. kroner i 2019, om lag 0,2 pst. av statens samlede inntekter. Figur 11.1 viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2019 fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at importen fra utviklingslandene står for størstedelen av tollen på industrivarer. Det meste av tollen på landbruksvarer er på import fra EU.

Toll på landbruksvarer

Tollsatsene på landbruksvarer varierer betydelig. De høyeste tollsatsene er på landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade, er tollnivået moderat. Det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, for eksempel sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

Administrative tollnedsettelser

Landbruksdirektoratet kan gi tollnedsettelser på landbruksvarer. Tollen på landbruksvarer er derfor i praksis ofte lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen. Hvilke varer som kan gis tollnedsettelse, når tollsatsen kan settes ned og hvordan tollsatsen skal fastsettes, følger av forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer.

Generelle tollnedsettelser innebærer at tollsatsen settes ned for bestemte varer for en bestemt periode. Tollnedsettelsen gjelder alle aktører og har ingen kvantumsbegrensninger i den perioden de gjelder. I 2019 ble det gitt generelle tollnedsettelser 284 ganger. Det er en nedgang på 5 pst. sammenlignet med i 2018.

Individuelle tollnedsettelser gis til bedrifter eller personer etter søknad. Dette er tollnedsettelser som gjelder en bestemt vare og/eller anvendelse for en aktør, for en fastsatt periode og som regel for en ubegrenset mengde. De fleste individuelle tollnedsettelsene blir gitt for produkter som ikke produseres i Norge. I 2019 ble det gitt 2 371 individuelle tollnedsettelser, en nedgang på 2 pst. fra året før.

Landbruksdirektoratet kan etter søknad også sette ned tollsatsen i henhold til forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte varen, basert på råvaredeklarasjoner fra importører. I 2019 ble det søkt om 18 639 slike tollnedsettelser, omtrent samme nivå som i fjor. Se tabell 3.1 i vedlegg 3.

Fordeling av tollkvoter

Landbruksdirektoratet forvalter en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under tollpreferanseordningen for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP). I tillegg forvalter Tolldirektoratet enkelte tollkvoter for grøntprodukter fra EU og kjøtt fra utviklingsland. Disse tollkvotene oppdateres fortløpende ved deklarering hos tollmyndighetene.

Kvotene som fordeles er enten tollfrie eller har redusert tollsats. De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon. Auksjonsprisen for en kvoterettighet kommer i tillegg til en eventuell tollsats innenfor kvoten, og vil variere med etterspørselen i markedet. Kvoter som ikke fordeles ved auksjon, fordeles etter først til mølla-prinsippet eller etter søknad.

Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde 232 mill. kroner i 2019, en nedgang på 37 mill. kroner fra foregående år. En viktig årsak til nedgangen var mindre importkvoter og lavere auksjonsinntekter for korn i 2019, enn i tørkeåret 2018. Den faktiske utnyttelsen av de enkelte kvotene varierer sterkt og avspeiler markedssituasjonen for produktet i det enkelte år. Se tabell 3.2 i vedlegg 3 for en nærmere oversikt over tollkvotene.

WTO-saker/multilaterale forhandlinger

Norges primære handelspolitiske interesse er å bevare og styrke det multilaterale handelssystemet som er bygd opp gjennom 70 år. Denne interessen har ikke blitt mindre viktig i en tid med økende uro i handelspolitikken. Globale rammebetingelser for handel skaper bedre forutsetninger for vekst og velstand, ikke minst i utviklingsland. WTO sikrer et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammer.

Pandemien har ført til noen ekstra utfordringer for det multilaterale arbeidet, særlig i gjennomføringen av pågående forhandlinger. Digitale plattformer er tatt i bruk for å kunne fortsette diskusjonene, og man vurderer ulike samarbeidsformer for å sikre bredest mulig deltagelse og åpenhet. I tillegg står WTO overfor et lederskifte, siden generaldirektør Azevedo gikk av ett år før tiden. Valg av ny generaldirektør vil legge beslag på store deler av oppmerksomheten i WTO i høst.

Å finne veien fremover for WTO og særlig WTOs funksjon som global forhandlingsarena er en vedvarende utfordring. For Norge er det av avgjørende betydning at WTO beholder sin posisjon som global aktør og hovedsete for internasjonale handelsforhandlinger og som forvalter av et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som besvarer de utfordringer man står overfor. En særlig utfordring er at systemet for løsning av tvister delvis har stoppet opp og det er ikke noen utsikter til en snarlig løsning. Norge har sammen med en rekke andre WTO-medlemmer sluttet seg til en midlertidig voldgiftsordning for ankebehandlinger som sikrer gjennomføring av tvistesaker mellom de medlemmer som deltar i ordningen.

Norge deltar i arbeidet med å modernisere det multilaterale handelsregelverket. Norge deltar videre i WTO-forhandlinger om forbud mot visse typer fiskerisubsidier, der målet er å oppnå enighet om en avtale innen utgangen av 2020. Som en oppfølging av et «fellesinitiativ» fra WTO-ministermøtet i Buenos Aires i 2017, deltar Norge i forhandlinger om nytt regelverk om e-handel i WTO. Målet er å oppdatere WTO-regelverket slik at det er bedre tilpasset en stadig mer digitalisert verdensøkonomi. Forhandlingene foregår blant en stor gruppe WTO-medlemmer, men er åpne for alle medlemmer som er interesserte. På sikt er målet at avtalen blir multilateral med deltagelse fra alle WTOs medlemsland.

Nye og endrede frihandelsavtaler

Frihandelsavtaler sikrer norske bedrifter markedsadgang og likebehandling med næringen i avtalelandet. Norge har inngått 29 frihandelsavtaler med 40 land. Frihandelsavtalene er et viktig supplement til EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen, Norges medlemskap i WTO og Norges bilaterale avtaler med EU, Færøyene og Grønland.

Norge er gjennom EFTA i forhandlinger om nye frihandelsavtaler med India, Malaysia og Vietnam. Det tas sikte på å innlede forhandlinger med Thailand og Moldova høsten 2020.

Norge forhandler sammen med Island og Liechtenstein om en frihandelsavtale med Storbritannia. Av enkeltland er Storbritannia Norges viktigste handelspartner. Formålet med avtalen er å sikre norsk næringsliv så gode betingelser som mulig og på den måten opprettholde mest mulig av det tette forholdet vi har i dag. Regjeringens mål er at avtalen skal kunne tre i kraft når Storbritannia trer ut av EØS-avtalen 31. desember 2020, eller så snart som mulig etter dette.

Norge er også i bilaterale forhandlinger med Kina om en frihandelsavtale. Kina er Norges viktigste handelspartner i Asia og den sjette største handelspartneren globalt. Avtalen vil bidra til bedre og mer forutsigbare betingelser for norske næringsaktører. Det arbeides med sikte på å oppnå rask fremdrift i forhandlingene, som muligens kan sluttføres innen utgangen av 2020 eller tidlig i 2021.

Gjennom iverksettelsen av regional konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet er opprinnelsesreglene i alle frihandelsavtalene mellom konvensjonspartene blitt harmonisert. Konvensjonen er for tiden under revisjon og de reviderte bestemmelsene, med enklere og mer liberale regler, forventes gjennomført for de fleste konvensjonspartene i 2021.

Videre er det igangsatt arbeid for å modernisere frihandelsavtalene mellom EFTA og Canada, Chile, Mexico og SACU (Den sør-afrikanske tollunionen).

EFTA-statene ble 23. august 2019 enige med Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) om utkast til en frihandelsavtale. Avtaleutkastet er nå gjenstand for en teknisk og juridisk gjennomgang og vil først kunne undertegnes etter at denne gjennomgangen er avsluttet. Deretter vil det bli fremmet en proposisjon om Stortingets samtykke, trolig tidligst i første halvår 2021.

Avtalene mellom EFTA og Ecuador og EFTA og Indonesia er ferdigforhandlet, og iverksettes etter at ratifiseringsprosessene er gjennomført.

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, følger det av tollvedtaket § 2 fjerde ledd at departementet kan iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene.

Avvikling av toll på roser fra GSP+-land

Tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP) innebærer at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP-ordningen er ensidig og kan til enhver tid trekkes tilbake eller endres. Den norske GSP-ordningen ble etablert i 1971 og har blitt endret flere ganger. Ordningen følger av tollvedtaket § 2. Av hensyn til forutsigbarhet for roseeksportører i Kenya og norske importører, ble det varslet allerede i revidert nasjonalbudsjett 2020 at regjeringen ville foreslå at toll på avskårne roser fra GSP+-land settes til null fra 1. januar 2021, jf. Prop. 107 LS (2019–2020) punkt 15. Dette følges nå opp. Se forslag til tollvedtaket § 2 annet ledd.

Den norske tollpreferanseordningen for utviklingsland (GSP-ordningen) omfatter de landene som til enhver tid står på OECDs såkalte «DAC-liste». Listen angir land som er godkjent som mottaker av offisiell utviklingshjelp. Listen kategoriserer landene i fire grupper: (i) Minst utviklede land (MUL), (ii) øvrige lavinntektsland, (iii) lavere mellominntektsland og (iv) høyere mellominntektsland. Listen oppdateres normalt hvert tredje år.

MUL og øvrige lavinntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere har toll- og kvotefrihet for alle varer. Lavere og høyere mellominntektsland innrømmes forskjellige grader av tollreduksjon på landbruksvarer. Lavere mellominntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere er skilt ut i en egen gruppe kalt GSP+.

Tollen på avskårne roser er todelt. I perioden 1. november–31. mars er det tollfrihet for alle land (varenummer 06.03.1110 i tolltariffen). I perioden 1. april–31. oktober er ordinær tollsats 249 pst. (varenummer 06.03.1120 i tolltariffen). Gjennom GSP-ordningen har GSP+-landene 150 pst. i toll for disse varene. Andre land har redusert toll på roser etter inngåtte frihandelsavtaler. For eksempel får EU og EFTA-landene en tollsats på 150 pst. i sommerhalvåret, dvs. samme tollsats som GSP+ har per i dag.

Kenya er i dag det største leverandørlandet av roser til Norge, fulgt av Etiopia og Tanzania. En viktig årsak til dette er at landene har tollfrihet gjennom den norske GSP-ordningen. Som følge av økonomisk vekst vil Kenya ved neste revisjon av DAC-listen trolig endre status fra lavinntektsland til GSP+-land i det norske tollregelverket. Neste revisjon av listen er planlagt høsten 2020. Med virkning fra 2021 vil i så fall roser fra Kenya bli ilagt en toll på 150 pst. i perioden 1. april–31. oktober.

GSP-ordningen er innrettet slik at tollen øker når utviklingsland kommer opp på et høyere inntektsnivå. Dersom Kenya skulle få økt tollsats, ville det være gunstig for Etiopia og Tanzania som fortsatt vil ha tollfrihet hele året. På den annen side er hensikten med GSP-ordningen å hjelpe utviklingsland til å bygge opp egen industri og bidra til økonomisk vekst. Det ville vært svært uheldig om økt toll som følge av økonomisk vekst i Kenya, skulle undergrave landets eksport av roser til Norge. Regjeringen ønsker av den grunn ikke økt toll på roser fra Kenya.

GSP-ordningen er basert på likebehandlingsprinsippet, noe som innebærer at sammenlignbare land i samme inntektskategori behandles likt. En tollettelse bør derfor omfatte alle GSP+-land, ikke bare Kenya. Regjeringen foreslår at tollen på avskårne roser i perioden 1. april–31. oktober (varenummer 06.03.1120 i tolltariffen) reduseres til null for GSP+-landene.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag om toll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at disse medlemmer kjempet lenge for å ivareta norske arbeidsplasser i varehandelen ved å stanse subsidieringen av utenlands netthandel. Samtidig som 350-kronersgrensa ble fjernet, åpnet regjeringen opp for tollfri import av klær. Å frita klær og tekstiler sendt til norsk forbruker for toll, samtidig som tilsvarende varer sendt til norske næringsdrivende ilegges toll vil utgjøre en konkurransevridning i norsk varehandels disfavør. Disse medlemmer foreslår å oppheve tollfritaket for klær inntil 3 000 kroner fra januar 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015.

Disse medlemmer viser til at Norge gjennom GSP-ordningen gir toll- og kvotefritak for alle varer til MUL og andre lavinntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere. GSP-ordningen innebærer at utviklingsland som kommer opp i en høyere inntektskategori, skal miste tollfordelene sine til fordel for utviklingsland i lavere inntektskategorier. Dette bidrar til at land i lavere inntektskategori bedrer sin konkurransekraft. Disse medlemmer ønsker å stå fast på dette prinsippet og går derfor imot forslaget om tollfritak for roser fra GSP+-land.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å vri norsk landbruk bort fra stort forbruk av andre lands ressurser til å fôre våre dyr, til et landbruk tuftet på norske ressurser. Da må det gjøres mer lønnsomt med beitebruk enn kraftfôrbruk. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative budsjett om å innføre toll på import av soyamel og prisutjevning av dette, og bruke alle inntektene til tilskudd til utmarksbeite.

Sammendrag

Innledning

Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse finansieres normalt ved bevilgninger over statsbudsjettet. Enkelte statlige tjenester betales imidlertid helt eller delvis av brukerne gjennom gebyr eller sektoravgift. Disse betalingsordningene fastsettes av departementet som har ansvar for at tjenesten er tilgjengelig. Finansdepartementet har utarbeidet overordnede bestemmelser for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering som setter krav til innføring og bruk av slike betalingsordninger.

Gebyrer kan kreves for en klart definert tjeneste til betaleren og skal ikke finansiere noe annet eller mer enn kostnaden av tjenesten. Dersom gebyret overstiger kostnaden, såkalt overprising, innebærer det en ekstra skattlegging av betaleren.

Sektoravgifter skiller seg fra gebyrer ved at betalingen ikke har en direkte sammenheng med levering av tjenesten, og ved at flere betaler enn de som mottar tjenesten det enkelte år. Det er imidlertid et krav at sektoravgifter avgrenses til den sektoren eller næringen som drar nytte av tjenesten, for eksempel til enhetene innenfor et tilsynsområde. Ifølge bestemmelsene bør det utvises stor tilbakeholdenhet med å innføre sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter.

Enkelte statlige betalingsordninger er de siste årene tatt inn på statsbudsjettet som gebyr eller sektoravgift. Det gjelder blant annet påslaget på nettariffen, som tilføres Enova, og forskningsavgiften på landbruksprodukter. Med sektoravgift og tilhørende utgiftsbevilgning kan Stortinget pålegge aktørene i en næring eller sektor å finansiere fellestiltak. Etter bestemmelsene om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering bør andre nærings- og sektorspesifikke betalingsordninger som hovedregel unngås. Ved at slike ordninger tas inn på statsbudsjettet som sektoravgift, vil den totale skatte- og avgiftsbelastningen synliggjøres bedre i statsbudsjettet. Videre vil endringer i sektoravgifter inngå i skatte- og avgiftsopplegget.

Selv om statens inntekter fra gebyrer og avgifter med sektorformål er redusert det siste tiåret, er gebyr- og avgiftsfinansiering fortsatt en betydelig finansieringskilde for statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Figur 12.1 viser utviklingen i statens inntekter fra gebyr- og avgiftsfinansiering. Inntektene fra avviklede sektoravgifter fremkommer også av figuren.

Gebyrinntektene har gått vesentlig ned siden 2006, mens avgiftsfinansieringen er bare svakt redusert. Av en samlet gebyr- og avgiftsfinansiering på om lag 11,4 mrd. kroner i 2019 sto gebyrinntektene for om lag 5,5 mrd. kroner, mens sektoravgifter utgjorde i underkant av 3,9 mrd. kroner og avgifter utenfor statsbudsjettet omtrent 2 mrd. kroner. Bompengefinansiering, lufthavnavgifter, den tidligere kringkastingsavgiften, egenandeler i helsevesenet, låne- og garantigebyrer og mulkter eller straffegebyrer inngår ikke i disse tallene.

Siden 2006 er overprisede gebyrer redusert med til sammen noe over 2,4 mrd. 2021-kroner, medregnet forslagene om reduksjon av overprisede gebyrer i denne proposisjonen. I perioden 2014–2021 har de overprisede gebyrene blitt redusert med i underkant av 900 mill. kroner. Totalbildet er at statlige gebyrer nå er fastsatt langt mer kostnadsriktig enn tidligere. På noen områder er det fortsatt en del overprising.

Tabell 12.1 gir en oversikt over anslått overprising av gebyrer i 2020 og 2021. På rettsområdet er det gebyret for utlegg som har stått for det meste av overprisingen. Regjeringen foreslår derfor en betydelig reduksjon i overprisingen av gebyrene for utlegg. Dette forslaget er nærmere omtalt nedenfor. Gjenstående overprising på rettsområdet kan etter dette anslås til om lag 188 mill. kroner i 2021. Under Brønnøysundregistrene er gebyrene for løsøreregisteret og foretaksregisteret overpriset. Samtidig er det en rekke gebyrer under Brønnøysundregistrene som er underpriset, og de overprisede gebyrene bidrar dermed til å finansiere andre gebyrer enn de er tiltenkt, såkalt kryssubsidiering. Tallene i tabellen er anslag for netto overprising, altså gjenstående overprising etter at det er korrigert for eventuell underprising av andre gebyrer. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en ny gebyrstruktur for å etablere en mer hensiktsmessig gebyr- og kostnadsfordeling mellom dagens ulike registre.

Gebyrene under Statens vegvesen omfatter blant annet ulike gebyrer for utstedelse av førerkort og kompetansebevis, betaling for praktiske førerprøver og teoriprøver samt en rekke gebyrer for kontroll, tilsyn og godkjenning av kjøretøy. Flere av gebyrene er overpriset, mens enkelte av gebyrene er underpriset. Det er igangsatt en gjennomgang av gebyrene under Statens vegvesen med sikte på å oppnå mer kostnadsriktighet. Tallene i tabell 12.1 viser den samlede netto overprisingen.

Anslaget for overprising av tinglysningsgebyret under Kartverket er svært usikkert. Usikkerheten knytter seg spesielt til situasjonen i boligmarkedet i 2021. I 2021 foreslår regjeringen å øke utgiftene under Kartverket for å frikjøpe eiendomsdata som er samlet inn gjennom tinglysingen og matrikkelarbeidet. Det vil isolert sett redusere overprisingen av tinglysingsgebyrene med 11 mill. kroner.

Overprising av gebyrer innebærer en skjult skatt og er i strid med bestemmelsene i Finansdepartementets rundskriv R-112/15: Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Det foreslås å redusere overprisingen av gebyrer med til sammen 326 mill. kroner i 2021. Finansdepartementet vil fortsette arbeidet med å redusere overprisede gebyrer fremover.

Oppgaver som i dag finansieres helt eller delvis av sektoravgifter, er blant annet sektorrettet tilsyn og kontroll, støtte til energisparing og klimatiltak, sektorrettet forskning og ressursovervåkning, lostjenesten, vilt- og fiskepleie, miljøtiltak på Svalbard og tiltak for å beskytte kulturminner. Tabell 12.2 gir en oversikt over innbetalte sektoravgifter i 2019 og anslag for inntektene i 2020 og 2021. Statens samlede inntekter fra sektoravgifter anslås til i underkant av 3,9 mrd. kroner i 2021. Nedenfor er det redegjort for endringer i sektoravgifter og overprisede gebyrer som regjeringen foreslår i 2021.

Endringer i sektoravgifter og reduksjon av overprisede gebyrer

Sektoravgift tobakk

Sektoravgiften skal dekke Helsedirektoratets utgifter til etablering og drift av ny bevillingsordning for import, eksport og produksjon av tobakksvarer. Helsedirektoratet har i 2019 og 2020 hatt utgifter til etablering av bevillingsordningen, herunder utvikling av nytt bevillingsregister. I utviklingsperioden ble det ikke blitt krevd inn sektoravgift for å finansiere statens utgifter til etablering av ordningen. Regjeringen foreslår at sektoravgiften økes med 11 mill. kroner bokført i 2021 for å dekke inn utgiftene som påløp i 2019 og 2020. Det vises til omtale av saken i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Fiskeridirektoratets utgifter til tilsyn og kontroll med akvakulturanlegg finansieres i dag gjennom en sektoravgift. Direktoratet har gått gjennom kostnadene i 2019 og funnet at avgiften kun dekker om lag 80 pst. av de relevante utgiftene. Regjeringen foreslår å øke satsene for tilsynsavgiften, slik at avgiften dekker alle de tilhørende kostnadene. Forslaget vil øke provenyet fra sektoravgiften med 3,5 mill. kroner bokført i 2021. Det vises til omtale av saken i Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Ny sektoravgift – kontrollavgift fiskeflåten

Kontrollavgift for fiskeflåten ble innført i 2005, men ble senere avviklet i statsbudsjettet for 2013. Formålet med kontrollavgiften var å bidra til å dekke kostnadene ved fiskerimyndighetenes kontrollvirksomhet. Avgiften ble lagt på førstehåndsverdien av fisk som ble landet og omsatt etter reglene i råfiskloven (nå fiskesalgslagsloven), med en sats på 0,2 pst. Dette inkluderte fangst som leveres i utlandet, og fangst som overtas av fiskeren selv. Avgiften ble innkrevd av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker. I 2012, siste året med kontrollavgift, var provenyet fra avgiften 33 mill. kroner. Avviklingen av kontrollavgift for fiskeflåten i 2013 ble sett i sammenheng med at fiske og fangst da ikke lenger fikk full refusjon av CO₂-avgiften. Til sammen innebar disse omleggingene om lag uendret avgiftsbelastning for fiskeflåten.

Som en oppfølging av anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21) foreslår regjeringen at det innføres en kontrollavgift for fiskeflåten, etter modell fra den tidligere kontrollavgiften. Avgiften skal ha som formål å finansiere Fiskeridirektoratets arbeid med kontroll og tilsyn med fiskeriene. Regjeringen fremmer i denne sammenheng også forslag om økte utgifter til denne type aktivitet. Det vises til omtale av saken i Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringen foreslår at avgiften innføres med en sats på 0,22 pst. av førstehåndsomsetningen i 2021, men at fartøy under 15 meter fritas for avgift i innføringsåret. Fritaket begrunnes med at disse fartøyene i mindre grad har installert nødvendig utstyr for rapportering, og vil trenge tid for å få dette på plass. Avgiften anslås å gi et proveny på 42 mill. kroner bokført i 2021. Avvikling av fritaket for båter under 15 meter i 2022 anslås å gi en økning av provenyet på ytterligere 11 mill. kroner bokført i 2022.

Reduksjon av overprisede gebyrer under Brønnøysundregistrene

Dagens gebyrinntekter i Brønnøysundregistrene kommer i hovedsak fra Løsøreregisteret og Foretaksregisteret, og den største delen av dagens overprising er knyttet til Løsøreregisteret. Løsøreregisteret er et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre. Alle registrerte panteheftelser som ikke registreres i fast eiendom eller annet realregistrert formuesgode, fremkommer i dette registeret. Registeret er derfor svært viktig for blant annet banker og andre långivere. Løsøreregisteret brukes også ofte som opplysningskilde i forbindelse med panteheftelser på bruktbiler og andre kjøretøy. Registeret legger videre til rette for at privatpersoner og virksomheter enklere kan skaffe seg lån til nye investeringer med sikring i eksisterende verdier.

Regjeringen foreslår å øke utgifter under Brønnøysundregistrene med 40 mill. kroner, uten at gebyrinntektene økes tilsvarende. Dette vil innebære en reduksjon av overprisede gebyrer under Brønnøysundregistrene på 36 mill. kroner. Det vises til omtale av saken i Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Redusert overprising av gebyret for utlegg

Når kreditor må begjære utlegg for å drive inn et krav, skal kreditor betale et gebyr. Kreditor kan kreve at skyldner dekker kostnadene for dette, ved at gebyrbeløpet legges til det opprinnelige kravet mot skyldneren. Tall fra Politidirektoratet viser at godt over 90 pst. av sakene om begjæring av utlegg er saker mot privatpersoner. I 32 pst. av sakene i 2018 var den saksøktes inntekt og formue så lav at det ikke ble ansett som forsvarlig å ta utlegg i disse. I 13 pst. av sakene ble det tatt utlegg i trygd eller andre stønader fra det offentlige. Det tyder på at en vesentlig andel av sakene gjelder personer med dårlig betalingsevne.

Gebyret for utlegg er i dag på 1,7 rettsgebyr, noe som tilsvarer 2 038 kroner. Gjennomsnittskostnaden ved produksjon av tjenesten er anslått til 1 398 kroner, noe som innebærer at gebyret er overpriset med om lag 640 kroner.

I tillegg til den tvangsinnkrevingen som gjøres av namsmannen, kan Skatteetaten drive tvangsinnkreving og ilegge samme gebyr som ved bruk av namsmann. En reduksjon av gebyret for utlegg innebærer derfor også et provenytap for gebyrer under Skatteetaten. I de tilfeller der Skatteetaten benytter den ordinære namsmannen til å inndrive sine krav må etaten legge ut for gebyret. Dette blir refundert når namsmannen har lykkes i å drive inn kravet. En reduksjon i gebyret vil derfor også gi en parallell reduksjon av Skatteetatens utgifter og inntekter.

Regjeringen foreslår å redusere gebyret for utlegg til 1,25 rettsgebyr, tilsvarende 1 498 kroner. Dette vil gi samlet et provenytap på om lag 279 mill. kroner påløpt og 234 mill. kroner bokført i 2021, fordelt med 242 mill. kroner påløpt og 197 mill. kroner bokført under Justis- og beredskapsdepartementet, og 37 mill. kroner bokført og påløpt under Skatteetaten. Det vises til omtale av saken i Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet og Prop. 1 S (2020–2021) for Finansdepartementet.

Samlet oversikt for sektoravgifter 2021

For nærmere omtale av de ulike sektoravgiftene vises til de ulike fagdepartementenes Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Regjeringens forslag til sektoravgifter for 2021 følger av tabellen (i mill. kroner):

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til sektoravgifter for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Riksrevisjonen har avdekket at høyreregjeringen krever mer i betaling enn det koster å tilby statlige tjenester. Riksrevisjonen omtaler dette som en skjult skatt på om lag 600 mill. kroner.

Den skjulte skatten treffer ungdom som skal ta teoriprøve eller foto til førerkort, som betaler 68 mill. kroner for mye for dette til Statens vegvesen. De som kjøper eller selger bolig, betaler til sammen 89 mill. kroner for mye til Statens kartverk for å registrere endringer i eiendommen. Folk i gjeldsfella, som skal gjøre opp for seg, betaler 200 mill. kroner for mye til domstol og politi. Disse medlemmer foreslår å kutte de overprisede gebyrene som referert i tabell 12.1 tilsvarende et beløp på 588 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag om innføring av en ny sektoravgift – kontrollavgift for fiskeflåten, som anslås å påføre fiskeriene en ekstra avgiftskostnad på 42 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet og Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås at denne avgiften ikke innføres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser for øvrig til egne merknader under kapittel 17 i denne innstillingen.

Sammendrag

Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 2 (2019–2020), se Innst. 360 S (2019–2020):

«Vedtak 784: Stortinget ber regjeringen å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2021.»

Selskap i rederiskatteordningen har skattefritak for inntekter fra skipsfart og kan bare drive med virksomhet som kvalifiserer for skattefritak. En endring som nevnt i anmodningsvedtaket vil innebære at også virksomhet som ikke kvalifiserer for skattefritak, kan drives av selskap innenfor ordningen.

Departementet arbeider med oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Et eventuelt forslag om adgang til delt virksomhet i rederiskatteordningen må sendes på høring. Forslaget må også gjennom en notifikasjonsprosess med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før det kan få virkning. En eventuell endring kan derfor trolig tidligst få virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder i proposisjonen er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Dette medlem vil understreke at komiteens merknader til disse i denne innstillingen ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Sammendrag

I dom 19. desember 2019 (HR-2019–2391-A) tok Høyesterett stilling til om en privat videregående skole gir et utdanningstilbud som fylkeskommunen er «pålagt å utføre ved lov» etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Høyesterett kom frem til at den private videregående skolen ikke har rett til kompensasjon for merverdiavgift. Resultatet var i tråd med statens påstand. Staten fikk imidlertid ikke full tilslutning til sin rettslige begrunnelse for sitt standpunkt. I etterkant av høyesterettsdommen har flere aktører i undervisningssektoren stilt spørsmål om dommens betydning for privatskolers kompensasjonsrett.

Etter Finansdepartementets vurdering kan det være behov for en bredere gjennomgang av høyesterettsdommens betydning på områder hvor private og ideelle virksomheter omfattes av kompensasjonsretten. På denne bakgrunn gis det i proposisjonens kap. 16 en omtale av noen av de spørsmål som dommen kan reise, og som departementet tar sikte på å se nærmere på.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til kapittel 16 i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021, som varsler en gjennomgang av merverdiavgiftskompensasjon for private og ideelle virksomheter som mottar kompensasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Flertallet viser til at kompensasjonsordningen er et viktig virkemiddel for å unngå at kommunene har et merverdiavgiftsmessig motiv til å produsere tjenester selv framfor å kjøpe fra private. Dette hensynet må ivaretas også ved ev. endringer i kompensasjonsretten for de private og ideelle virksomhetene. Flertallet understreker at de samlede rammevilkårene for private og ideelle virksomheter ikke må svekkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at hovedårsaken til at mange kommuner velger å produsere tjenester i egen regi, ofte handler om å i større grad kunne tilby ansatte en anstendig lønn, hele og faste stillinger, bedre pensjonsvilkår og bedre kvalitet på tjenestene i form av ansatte som tar seg tid til menneskene de er satt til å hjelpe, fremfor stoppeklokkehysteriet som måler avkastning. Disse medlemmer imøteser en tydeliggjøring av regelverket om merverdiavgiftskompensasjon i undervisningssektoren og forventer at lokalpolitikeres syn på arbeidsvilkår og tjenestekvalitet forblir uendret også etter gjennomgangen av regelverket.

Sammendrag

Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019), se Innst. 243 S (2019–2020):

«Vedtak 554:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

Departementet mener det er flere forhold ved en slik avgift som må utredes nærmere før et konkret forslag kan fremmes for Stortinget. Departementet vil i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet vurdere disse forholdene nærmere og tar sikte på å fremme et forslag om fiskal avgift på fiskeriene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til regjeringens varsel om at det tas sikte på å fremme forslag om fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Disse medlemmer påpeker at regjeringen legger opp til en kraftig avgiftsøkning for fiskerinæringen. Gjennom innføring av full CO₂-avgift i statsbudsjettet for 2020, innføring av en ny tilsynsavgift i statsbudsjettet for 2021 og varsel om en ny fiskal avgift ilegges det høye avgifter på en bransje som henter opp fornybare ressurser fra havet i form av mat som verden trenger.

Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet er mot disse avgiftsøkningene for fiskerinæringen.

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 12 foreslo regjeringen å avvikle avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronersgrensen). Forslaget ble vedtatt av Stortinget 13. desember 2019.

Avviklingen av 350-kronersgrensen er gjennomført i to omganger. For næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, ble 350-kronersgrensen avviklet 1. januar 2020. Disse varene blir nå underlagt ordinære prosedyrer for oppkreving av avgifter og eventuell toll. For alle andre varer ble avviklingen av 350-kronersgrensen gjennomført 1. april 2020. For disse varene er plikten til å beregne og betale merverdiavgift lagt på tilbyderen av varen. Det er samtidig innført en forenklet ordning for beregning og betaling av merverdiavgift for varer med verdi inntil 3 000 kroner, der utenlandske tilbydere av varer kan registrere seg. Den forenklede ordningen (VOEC – VAT On E-Commerce) er en utvidelse av den tidligere forenklede ordningen for beregning og betaling av merverdiavgift for tjenester (VOES – VAT On Electronic Services).

Regelverket innebærer at Norge nå utnytter sin beskatningsrett for elektronisk handel fra utlandet til norsk forbruker både for tjenester og varer i samsvar med OECDs retningslinjer på området. Norge er det første landet i Europa som har innført et slikt system.

I Innst. 4 L (2019–2020) punkt 9 ba Stortinget regjeringen om å utforme en overgangsordning i forbindelse med avviklingen av 350-kronersgrensen 1. april 2020 og innføringen av VOEC-ordningen:

«Flertallet mener det er viktig å ivareta hensynet til forbrukerne og god vareflyt ved avviklingen av 350-kronersgrensen og innføring av den forenklede ordningen for merverdiavgift. Det vises til Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 12.8 der departementet kommenterer uheldige konsekvenser av å presse gjennom endringene for tidlig. Flertallet ber regjeringen utforme en midlertidig ordning for å avhjelpe nevnte utfordringer i en innfasingsperiode.»

For å følge opp Stortingets innstilling er det innført en overgangsordning som innebærer at deklarasjonsfritaket for varer med verdi under 350 kroner beholdes inntil videre. Den avgiftsfrie grensen på 350 kroner er imidlertid fjernet, og tilbyder av varer til norske forbrukere er dermed avgiftspliktig fra første krone også i overgangsordningen. For norske forbrukere innebærer dette at varer med verdi under 350 kroner som kjøpes fra utlandet, ikke rutinemessig blir stoppet for deklarasjon ved grensen, og at avgift i slike tilfeller ikke oppkreves i forbindelse med innførsel av varen. Avgiftsplikten påligger den utenlandske tilbyderen og etterlevelsen kontrolleres målrettet av Skatteetaten i samarbeid med Tolletaten og Posten. Kontrollaktiviteten retter seg både mot registrerte tilbydere og mot tilbydere som ikke er registrert.

For at den enkelte tilbyder skal omfattes av overgangsordningen, er det et vilkår at tilbyderen er registrert i VOEC-ordningen og etterlever regelverket i denne ordningen. Dersom tilbyderen ikke har vært i stand til fullstendig etterlevelse av VOEC-regelverket fra 1. april 2020, har tilbyderen måttet innlede dialog med Skatteetaten og legge frem en fremdriftsplan for når etterlevelse skal oppnås. Skatteetaten har utarbeidet en kontrollstrategi, som også innebærer fysiske stikkprøvekontroller i samarbeid med Tolletaten.

Skatteetaten har meldt om over 700 nye registrerte tilbydere i den forenklede ordningen, i tillegg til de over 350 tilbydere av tjenester som allerede var registrert i VOES-ordningen. Per 4. september 2020 har 45 tilbydere bedt om å bli omfattet av overgangsordningen. Disse har lagt frem en plan som viser når de vil ha systemer på plass for å kunne oppkreve merverdiavgift og merke alle vareforsendelsene i henhold til regelverket. Av de 45 tilbyderne som har vært omfattet av overgangsordningen, har 20 blitt ferdig med de nødvendige tekniske tilpasninger, og følger nå regelverket fullt ut. Skatteetaten har løpende dialog og kontroll med de resterende tilbyderne.

VOEC-ordningen har blitt godt mottatt av de utenlandske aktørene. Antallet registrerte utenlandske tilbydere er meget lovende i lys av at Norge er det første landet i Europa som innfører et slikt generelt system for beskatning av varer som sendes direkte til norsk forbruker.

For å sikre ytterligere oppslutning fremover er det departementets syn at kontrollen av aktørenes etterlevelse skal skjerpes, med sikte på at flest mulig av vareforsendelsene som kommer inn til Norge er forhåndsbetalt, herunder at disse er merket på en slik måte at kontrollmyndighetene kan lese dette digitalt som ledd i innførselen. Det er på dette tidspunktet ikke hensiktsmessig å avvikle overgangsordningen helt og innføre deklarasjonsplikt for varer med verdi mellom 0 og 350 kroner. EUs vedtatte system, som også innebærer utvikling av en ny forenklet tolldeklarasjon i dette varesegmentet, er ennå ikke klart til bruk. Det er videre uhensiktsmessig å innføre et særnorsk system som alternativ til manuell deklarering. EUs system skulle etter planen ha vært klart 1. januar 2021, men er utsatt til 1. juli 2021. Departementet følger utviklingen i EU tett og vurderer deklarasjonsfritakets varighet løpende. Departementet tar sikte på å videreføre deklarasjonsfritaket inntil EUs system er på plass 1. juli 2021, men med en stadig mer skjerpet kontroll av etterlevelsen. Det tas sikte på at flest mulig av vareforsendelsene skal ha forhåndsbetalt merverdiavgift og korrekt merking.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d gis forhøyet avskrivning i 2020 med 10 pst. Tiltaket er innført etter anmodningsvedtak fra Stortinget, jf. vedtak 445 fattet i forbindelse med behandling av Innst. 216 S (2019–2020), hvorpå regjeringen fremmet lovforslag i revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 107 LS (2019–2020) kapittel 3. Tiltaket ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) 20. juli og gjelder for driftsmidler anskaffet fra og med denne dagen og ut 2020. ESAs godkjenning forutsetter at tiltaket er i tråd med Europakommisjonens midlertidige retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med koronasituasjonen. Departementet fikk hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om tiltaket i forskrift. I revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen at en eventuell videreføring av tiltaket i 2021 ville bli vurdert i 2021-budsjettet.

Startavskrivningene vil gi utsatt skatt for virksomheter som investerer i maskiner, inventar, personbiler og traktorer. Departementet ser ikke gode grunner til å opprettholde et støttetiltak for akkurat disse investeringene. Tiltak i form av høye avskrivninger i det ordinære selskapsskattesystemet er uansett lite treffsikkert, da det først og fremst er en fordel for selskap i skatteposisjon. En vesentlig andel av målgruppen vil være utenfor skatteposisjon og treffes derfor ikke av tiltaket.

Videre er det usikkert om ESA vil kunne godkjenne en forlengelse av tiltaket til 2021. Europakommisjonens midlertidige retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med koronasituasjonen, som tiltaket er godkjent etter, gjelder bare for støtte frem til 31. desember 2020. Ved en eventuell forlengelse av startavskrivningene må tiltaket derfor notifiseres på nytt etter de ordinære statsstøttereglene, med usikkert utfall. På denne bakgrunn foreslår ikke departementet å fremme forslag i 2021-budsjettet om å forlenge startavskrivningene til 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der ordningen med startavskrivninger for maskiner mv. (saldogruppe D) foreslås videreført som en fast ordning, og der avskrivningssatsen for skip mv. (saldogruppe E) foreslås økt fra 14 til 20 pst. Disse medlemmer påpeker at dette er endringer som vil styrke investeringsinsentivene i norsk industri generelt og i maritim industri spesielt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avklare med ESA om det fortsatt kan gis nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d forhøyet startavskrivning med 10 pst., og komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette så snart som mulig.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å innføre 10 pst. ekstra startavskrivning for nyanskaffelser av, og påkostninger på, driftsmidler i saldogruppe d (maskiner, inventar mv.). Dette medlem mener dette er et godt virkemiddel for å gjøre det mer lønnsomt å investere når samfunnet skal inn i en helhetlig grønn omstilling.

Dette medlem merker seg at regjeringen spekulerer i hvorvidt ESA ville godkjent en forlengelse av de midlertidige startavskrivningene eller ikke, men at svaret på dette på ingen måte er klart.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2020–2021)

Regjeringens forslag til vedtak om trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for 2021 er fremmet i forslag til stortingsvedtak om fastsettelse av avgifter mv. til folketrygden for 2021 i proposisjonen på side 289 flg.

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021 i Prop. 1 LS (2020–2021) Tillegg 1 punkt 5. Bevilgningsforslaget for arbeidsgiveravgift på kap. 5700 post 72 i 2021-budsjettet foreslås redusert med 170 mill. kroner bokført.

Det vises til omtalen av endringer i regler for utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. under kap. 5501. Endringene innebærer at bevilgningsforslaget på kap. 5700 post 72 økes med 560 mill. kroner.

Samlet innebærer dette at bevilgningsforslaget på kap. 5700 post 72 økes med 390 mill. kroner.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021)

Adgangen til å betale arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte. Etter EØS-avtalen kan slik støtte som utgangspunkt bare tildeles dersom den på forhånd er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) ble notifisert til ESA 13. mars 2014. Ordningen, slik den ble foreslått i Prop. 118 S (2013–2014), ble godkjent ved vedtak av 18. juni 2014 for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020 i henhold til ESAs retningslinjer for regionalstøtte.

Europakommisjonen og ESA har valgt å forlenge gjeldende regelverk for regionalstøtte til 31. desember 2021. ESA har videre godkjent forlengelse av det regionale støttekartet for Norge, som angir virkeområdet for regionalstøtte, til 31. desember 2021. Retningslinjene for regionalstøtte og støttekartet danner grunnlaget for utforming av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Finansdepartementet er nå i dialog med ESA om forlengelse av DA-ordningen ut 2021. En rask avgjørelse fra ESA forutsetter at ordningen som skal gjelde for 2021, er uendret sammenlignet med ordningen slik den ble godkjent av ESA i 2014.

DA-ordningen som er foreslått i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021, er ikke identisk med den ESA godkjente i 2014. For å sikre at ESA kan godkjenne forlengelse av ordningen før stortingsbehandlingen av budsjettet for 2021, og derved at DA-ordningen kan videreføres uten opphold i 2021, foreslås det en endring av det fremlagte forslaget.

Arbeidsgiveravgiftssatsen avhenger av hvor foretaket eller de aktuelle underenheter er registrert. Den foreslåtte endringen innebærer en utfyllende regel til dette, om at foretak med ambulerende virksomhet (eksempelvis bygge- og anleggsvirksomhet, transportvirksomhet og arbeidsutleie) på nærmere vilkår kan benytte avgiftssatsen som gjelder der de ansatte utfører hoveddelen av sitt arbeid. Dette har betydning når denne satsen er lavere enn satsen der foretaket er registrert. Denne unntaksregelen for ambulerende virksomhet var én av to særregler for ambulerende virksomhet i ordningen som ble godkjent i 2014. Den andre særregelen er en særskilt omgåelsesregel. Denne innebærer at foretak med ambulerende virksomhet i soner med høyere avgiftssats enn der foretaket er registrert, på nærmere vilkår må benytte denne høyere satsen på lønn til ansatte som utfører hoveddelen av sitt arbeid der.

Den særskilte omgåelsesregelen har vært gjeldende i hele perioden fra ordningen ble godkjent, mens unntaksregelen ble suspendert i 2016, da ESA startet en formell undersøkelse av denne. Sommeren 2017 konkluderte ESA med at unntaksregelen var forenlig med EØS-avtalen. Regelen har foreløpig ikke blitt gjeninnført.

Ved at unntaksregelen, slik den var utformet da ordningen ble godkjent i 2014, gjøres gjeldende også i 2021, vil ESA raskt kunne godkjenne forlengelse av DA-ordningen ut 2021.

Europakommisjonen og ESA vil i løpet av 2021 fastsette nye regionalstøtteretningslinjer som skal gjelde fra og med 2022. Norske myndigheter må da notifisere en DA-ordning for perioden fra 2022, og ESA vil da vurdere alle sider av den ordningen som blir notifisert på grunnlag de nye retningslinjene.

Endringen anslås på svært usikkert grunnlag å medføre et provenytap på 200 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2021.

Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021 § 1 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021 med endringen i § 1 fjerde ledd som fremmet i tilleggsproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trygdeavgiften reduseres fra 8,2 til 8 pst. for bl.a. lønnstakere, mens den reduseres fra 11,4 til 11 pst. for bl.a. næringsdrivende. Disse medlemmer påpeker at dette representerer en betydelig skattelettelse for folk flest.

Disse medlemmer påpeker at ESA allerede sommeren 2017 konkluderte med at unntaksregelen i den differensierte arbeidsgiveravgiften var forenlig med EØS-avtalen, og mener det er svært beklagelig at regjeringen har latt det gå over tre år før unntaksregelen som Norge har mulighet til å benytte seg av, gjeninnføres. Disse medlemmer påpeker at dette i mellomtiden har påført bedrifter hundretalls millioner i økt arbeidsgiveravgift.

21.7 Omsetningsavgift på finansielle transaksjoner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at et hovedformål med velfungerende finansmarkeder er å sørge for tilgang til kapital i realøkonomien, men er bekymret for at manglende regulering i finanssektoren legger til rette for en betydelig grad av spekulasjon som ikke har noen samfunnsøkonomisk gevinst, men kan true den finansielle stabiliteten. Disse medlemmer viser til mindretallsmerknad i NOU 2011:11:

«Et mindretall i utvalget, bestående av medlemmene Flesland, Lindholt, Reegård og Tranøy, mener det er grunn til å advare mot det som kan kalles finansiell idealisme. Det vil si en tro på at frie finansmarkeder gir en svært god (om ikke optimal) allokering av ressurser over tid og mellom sektorer og geografiske områder, samtidig som de er selvkorrigerende og stabile. Farene ved å legge seg for tett opp til en slik finansiell idealisme er at reguleringsmyndigheter og andre hvis jobb det er å tenke kritisk og årvåkent omkring utviklingen i finansmarkedene, får en uheldig tolkningsramme å forstå løpende utviklingstrekk innenfor. For eksempel er det en fare for at man underspiller de sosiale kostnader forbundet med spekulasjon fordi man i stedet ser ethvert kjøp og salg som et bidrag til at markedet skal ‘finne riktig pris’, såkalt ‘price discovery’. Tilsvarende kan det lede til at all økning i markedets likviditet framstår som et gode, og målet blir å maksimere antallet transaksjoner (noe som nesten alltid vil være i finanssektorens interesse) heller enn å spørre om hva som er et optimalt antall transaksjoner (et spørsmål forankret i de realøkonomiske aktørenes interesse).»

Disse medlemmer vil peke på at en rekke land i OECD har en omsetningsavgift på børsen eller annen form for beskatning av finansielle tjenester, men at Norge ikke har dette, bortsett fra noen avgifter Oslo Børs innkrever selv. Dermed er kjøp og salg av verdipapirer fritatt fra statlige avgifter, i motsetning til de fleste andre varer og tjenester som omsettes i Norge. Disse medlemmer vil peke på at selv en svært lav avgift, f.eks. en 0,5 pst. omsetningsavgift på transaksjoner på Børsen, slik man har i Storbritannia, kan være tilstrekkelig til å forhindre en stor andel spekulative transaksjoner, som kan ha store volumer, men lav margin.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omsetningsavgift på Oslo Børs eller andre former for beskatning av finansielle transaksjoner, og komme tilbake til Stortinget med dette ifm. med statsbudsjettet for 2022.»