2.1 Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteen er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 8 762 842 000 kroner. Nettobeløpet avviker ikke fra forslagene i Prop. 1 S (2019–2020). Se tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2019–2020), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2019–2020), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på en enklere hverdag for folk flest fortsetter med fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår en offensiv satsing på nye IT- og digitaliseringstiltak i 2020, der det også gjennomføres omorganiseringer for å få enda bedre koordinering. Forslagene til budsjettiltak vil bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og støtter regjeringens bestrebelser for å oppnå dette. Disse medlemmer ser frem til å få fremlagt en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor våren 2020.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen fremover, og disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen opprettholder de positive virkemidlene for å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger. Den nye fylkesstrukturen som trer i kraft fra 2020, gir også grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til nye, sterkere fylkeskommuner. Oppgaveoverføringen til de nye fylkene representerer en betydelig flytting av ansvar og makt fra staten til regionalt folkevalgt nivå. Dette vil demokratisere mange av beslutningene som ligger på statlige hender og på regional stat.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en effektiv offentlig sektor. Veksten i offentlig sektor skal skje i produksjonen av tjenester, ikke i byråkrati. Disse medlemmer vil bremse seneste års byråkrativekst, og byråkratiserende reformer må stanses eller avvikles. Det er behov for et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Disse medlemmer vil intensivere satsingen på digitalisering av offentlige tjenester. Bruken av målstyring i offentlig sektor skal begrenses. Færre mål og mindre rapporteringsbyrde skal gi offentlig ansatte mer tid til å gjennomføre faktiske arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer mener god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Også denne delen av samfunnets grunnmur må bygges opp i hele landet. Derfor styrkes bredbåndsatsingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020 til totalt 500 mill. kroner.

Disse medlemmer mener en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive frem nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

2.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det høye tillitsnivået mellom befolkning og forvaltning bør utgjøre grunnlaget for en tillitsreform i offentlig sektor. Ved forenklinger, redusert kontrollregime og avbyråkratisering i statsforvaltningen kan mindre av skattebetalernes penger gå til byråkrati, og mer til velferdstjenester til folk i hele landet. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. For å unngå å undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt bør denne myndigheten ivaretas av folkevalgte. Derfor bør det føres en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn nærhet til viktige offentlige tjenester. Disse medlemmer ønsker å endre dette og er tydelige på at verdien av å desentralisere skal komme hele landet til gode. Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 hvor det prioriteres vesentlige økninger i bevilgninger til kommuner, fylkeskommuner og distriktspolitikk. Samtidig har det vært nødvendig å foreta innsparinger i statlig forvaltning.

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringens politikk fører nå Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres og klimautslippene går ikke ned.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2020 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden og fellesskapet. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det må gjennomsyre også hele statsforvaltningen.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem viser til at det er behov for en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på rigide kontrollsystemer basert på New Public Management (NPM). Dette medlem mener fagkompetansen må brukes mer i direkte oppgaveløsning. Dette medlem mener regjeringen er for opptatt av å effektivisere ved å stramme inn, mens en må være mer opptatt av å modernisere offentlig sektor vekk fra unødvendig byråkratisering og over til brukerrettet og faglig høykompetent virksomhet.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og normer, men underfinansiering. Dette medlem viser til en rekke undersøkelser som viser til dels grove brudd på rettigheter til sårbare mennesker i offentlig forvaltning, innen barnevern, omsorg for utviklingshemmede, brudd på menneskerettigheter i eldreomsorg og manglende individuell tilrettelegging i skolen. Dette viser at enkeltmenneskers rettigheter ikke ivaretas godt nok i dag, og det er ikke større slingringsmonn som er riktig veg å gå. Tvert imot trengs høyere kvalitet, mer handlingsrom til faglig godt arbeid og ivaretakelse av behov og rettigheter til mennesker med store omsorgsbehov og i skolen.

Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møtet med statlig forvaltning. Dette gjør seg også gjeldende på flere områder både i statlig og kommunal sektor. Dette medlem mener regjeringen må ta dette på største alvor, og styringen av forvaltningen må endres som en konsekvens av dette.

Dette medlem understreker statens særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av tiltak for å bedre situasjonen, er allikevel andelen mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende. Særlig i prosessen med regjeringens pålagte flate og uprioriterte ostehøvelkutt foreslått i statsbudsjettet, er det viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser og seniorer ikke skyves ut, eller at ny organisering vanskeliggjør nyrekruttering.

Dette medlem mener at kuttene som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er lite konkrete og fremstår som flate kutt uten retning og uten annen reell målsetting enn rene driftskutt på de aktuelle kapitlene uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav til bruk av skattebetalernes penger, og mener derfor at utstrakt bruk av anbud og private løsninger i velferd, omsorg og renhold, slik regjeringen ønsker, må stoppes. Dette fører til at en stor andel av skattebetalernes penger ikke går til offentlige formål, men til store private utbytter til eiere og selskaper, hvorav noen også er plassert i skatteparadis og derfor ikke selv bidrar til det spleiselaget de tapper penger ut av. Dette medlem viser til det store behovet for flere kompetente og ansvarsfulle ansatte i velferd, omsorg, skole og helse, og til at anbudsutsetting medfører lavere pensjoner og på sikt også lavere lønninger for disse viktige yrkene. De offentlige bevilgningene som brukes på velferd og omsorg, skal sikre de som gjør jobben gode og likeverdige lønns- og pensjonsforhold. Det er en svært dårlig bruk av skattebetalernes penger å tillate velferdsprofitt. Det er dårlig arbeidsgiverpolitikk som setter hele rekrutteringen til disse yrkene i fare og fører til at de økonomiske skillene mellom eliten som har makt og penger, og ansatte som utfører det viktige arbeidet, øker.

Dette medlem vil føre en politikk som fører til mindre forskjeller og mindre sløsing med skattebetalernes penger.

Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Dette medlem understreker viktigheten av at alle offentlige etater og virksomheter benytter anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling. Det offentlige er en meget stor innkjøper både av varer og i bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv og lovverk og bevilgninger gis klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere. Dette medlem mener regjeringen må forplikte seg til å følge dette opp i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader og det forutsetter at regjeringen tar høyde for dette også i rammene som anslås i kommuneproposisjonen for 2021. Tilsvarende føringer om å gjøre innkjøpene grønnere må også legges inn overfor kommuner og fylker. Dette medlem viser til komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartis forslag og merknader om å forplikte at alle statlige innkjøp skal gjøres grønnere i Innst. 8 S (2019–2020).

Tabell 1a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

2.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2019–2020), Innst. 2 S (2019–2020) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

2.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 207,8 mill. kroner, som er en økning på 17,6 mill. kroner fra Saldert budsjett 2019. Økningen er begrunnet i en ekstraordinær investering i regjeringens biltjeneste på 5 mill. kroner, samt 8 mill. kroner som følge av endringene i regjeringen 22. januar 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i budsjettåret 2015 innførte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i staten. Reformen har økt det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene betydelig og utgjør i 2020 om lag 1,7 mrd. kroner. Statsministerens kontor og departementene er også en del av ABE-reformen, og er pålagt det samme effektiviseringsuttaket som andre statlige virksomheter. Disse medlemmer viser også til at Kristelig Folkeparti 18. januar 2019 ble en del av regjeringen, og at utvidelsen av regjeringen medførte en liten økning i regjeringsapparatet. Dette førte også til at et parti mindre mottar opposisjonstilskudd i Stortinget.

Disse medlemmer merker seg at til tross for sin omfattende kritikk av reformen, velger alle opposisjonspartiene å benytte dette handlingsrommet til egne prioriteringer, fremfor å tilbakeføre det til hver enkelt statlig virksomhet i samme størrelse. Senterpartiet foreslår sågar ytterligere ubegrunnede kutt, og til dels langt over de 0,5 pst. som budsjettforslaget legger til grunn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennomfører flate ostehøvelkutt i viktige publikumsrettede etater, som Nav, domstolene og kriminalomsorgen. Ifølge regjeringspartiene er også statsrådet omfattet av regjeringens effektiviseringskutt, ABE-reformen. Posten har økt med over 50 mill. kroner siden 2015, så effektiviseringskuttene er litt vanskelig å få øye på. Dette medlem forutsetter at når regjeringen antar uten annen begrunnelse at andre kan effektivisere, er det rimelig å kreve dette av regjeringen selv. Dette burde være det første stedet denne regjeringen med sitt fokus på avbyråkratisering og effektivisering kuttet, i stedet har denne posten økt voldsomt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der posten foreslås kuttet med 11 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Komiteen viser til at det er en nedgang i antall saker hos regjeringsadvokaten, men at sakene ofte er mer komplekse. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner sammenlignet med 2019.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det kongelige hus

2.3.4 Kap. 1 H.M. Kongen og H. M Dronningen

Komiteen viser at bevilgningene dekker apanasje, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 reduseres fra 423,8 mill. kroner til 280,7 mill. kroner fra 2019 til 2020. Reduksjonen skyldes at sikringsprosjektet for de kongelige eiendommer er faseforskjøvet og forventes ferdigstilt i 2021.

2.3.4.1 Post 1 Apanasje

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Ifølge årsrapporten fra det Kongelige hoff for 2018 går over tid ca. halvparten av apanasjen til drift, vedlikehold og utvikling av de private eiendommene. Dette medlem mener det ikke er riktig at apanasjens størrelse skal ivareta utvikling av private eiendommer, og foreslår derfor å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.3.4.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er positive til kongehusets endring i praksis knyttet til offentlige anskaffelser som følge av avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen med 17 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å redusere utgiftene til saldert budsjett 2019-nivå.

2.3.5 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Det foreslås en bevilgning på 10,4 mill. kroner i 2020.

2.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Ifølge årsrapporten fra det Kongelige hoff for 2018 går over tid ca. halvparten av apanasjen til drift, vedlikehold og utvikling av de private eiendommene. Dette medlem mener det ikke er riktig at apanasjens størrelse skal ivareta utvikling av private eiendommer, og foreslår derfor å kutte apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.3.6 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Komiteen merker seg at det på kapitlet foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner i 2020, noe som i sin helhet går til opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Komiteen viser til at det for post 21 og post 70 ikke foreslås bevilgning for 2020, men at regjeringen på et senere tidspunkt vil fremme egen sak med bevilgningsforslag dersom partene foretar en avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2020. Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader i Innst. 16 S (2018–2019) om det kritikkverdige i at regjeringen har avtalt to ulike hovedtariffavtaler i staten. Lønnsstruktur og stillingsstruktur i staten må være oversiktlig og ikke ulikt for ulike virksomheter. En hovedavtale gir også rom for lokale forskjeller som ivaretar behov for ulikheter mellom statlige virksomheter. Hovedtariffavtalen i staten må sikre staten styring med lønnsutviklingen og gi mulighet for å ivareta likelønn samt justere mellom grupper og på tvers av virksomheter, gi alle lønnsutvikling og utjevne forskjeller gjennom sentrale tillegg.

Flertallet påpeker at staten som sektor er særpreget av at den utfører langt mer myndighetsutøvelse enn i kommunal sektor, og i mindre grad består av tjenesteytende virksomheter. Det innebærer at staten som arbeidsplass er forskjellig fra både kommunene og privat sektor. Staten har langt flere ansatte med høyere akademisk utdannelse enn kommunene. Det er i staten heller ikke mulig å kategorisere ansattgrupper ut fra yrkesbakgrunn eller utdanning, og dermed vil lagdelte lønnssystemer passe dårlig til de fleste statlige virksomheter. De statlige fagforeningene organiserer på tvers av utdanning og arbeidsoppgaver, noe som gjør det unaturlig å dele inn de ansattes lønnssystem etter utdanning eller fagorganisering.

Flertallet har merket seg at mange tillitsvalgte og ansatte er bekymret over at to ulike hovedtariffavtaler allerede nå skaper problemer og ikke bidrar til effektivitet.

Flertallet vil påpeke at det ikke framstår som en modernisering med ulike tariffavtaler for folk som er ansatt for å gjøre samme jobb side ved side. Statsansattes lønns- og arbeidsvilkår skal være transparente og forutsigbare. Den nye avtalestrukturen er et skritt i feil retning.

Flertallet viser til at den forrige store endringen av statens lønns- og forhandlingssystem i 1991 var grundig utredet gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité av 1988. Endringer denne regjeringen har gjennomført bærer preg av mangel på utredning og konsekvensvurdering. Flertallet mener at det bør nedsettes en lønnskommisjon for staten som har et helhetlig utgangspunkt og en målsetting om å skape enighet om et felles lønnssystem for staten.

Flertallet mener det trengs et bedre statistikkgrunnlag for å følge lønnsutviklingen i statlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Det er av historiske grunner fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg. Disse medlemmer vil bemerke at utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn samlet i staten skjer bedre gjennom rekruttering av kvinner til høyere betalte stillinger og til lederoppgaver enn gjennom særlige likelønnstiltak i lønnsoppgjørene. Disse medlemmer viser til at det har vært en økning i andelen kvinner på de ulike ledernivåene i staten.

Disse medlemmer viser til at staten er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetente og dyktige ledere. Det er viktig at staten er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Disse medlemmer peker på at lønnsutviklingen for statens toppledere over tid skal følge normen som settes av frontfaget. Dette har regjeringen presisert i retningslinjene for statens lederlønnssystem og understreker dette i eget brev til departementene av 23. mars 2018 om Lønnsutvikling i 2017 for statens lederlønnssystem – retningslinjer for 2018, hvor det også orienteres om resultatene av årlige målinger og utviklingen over tid (siste fem år). I henhold til brevet er lønnsutviklingen i lederlønnssystemet i 2017 på 2,5 pst., det vil si om lag på nivå med frontfaget. Det vises til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger utviklingen av lederlønninger i staten tett, og vurderer om det er behov for nye tiltak for å sikre at utviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen.

Disse medlemmer viser til at organisasjons- og avtalefriheten innebærer at ulike organisasjoner kan inngå ulike avtaler på vegne av sine medlemmer. Ulikelydende avtaler er vanlig i andre tariffområder og forekommer også i staten, blant annet i Forsvaret. Disse medlemmer påpeker at lønnsoppgjør er partenes ansvar, men merker seg at ulike statlige virksomheter har ulike utfordringer og muligheter. Disse medlemmer støtter vurderingen om at en større lokal lønnspott gir arbeidsgivere og tillitsvalgte i ulike statlige virksomheter en bedre mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Dette styrker virksomhetenes mulighet for å oppfylle sine samfunnsoppdrag. Disse medlemmer peker på at å pålegge staten å inngå likelydende hovedtariffavtaler vil være å gripe inn i den enkelte organisasjons selvstendige forhandlingsrett og partenes avtalefrihet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at lønnen for toppledere i statlige selskaper og ellers i staten øker, at lederlønninger generelt øker og at skattelettelser på toppen av dette øker forskjellene. Det er ikke bærekraftig for samfunn og forvaltning. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen ikke gjør noe for å bremse dette reelt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, ivareta og sikre at arbeidsmiljø og policy sikrer at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, at staten og statlig virksomhet sikrer at funksjonshemmede og andre minoriteter ikke blir diskriminert og at disse hensynene blir ivaretatt også i omstilling. Flertallet viser til at regjeringen har invitert til inkluderingsdugnad, men tallene viser at regjeringen selv ikke har møtt kravene og sørget for at departement og virksomheter deltar på dugnaden. Andelen mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeid har gått ned, og regjeringen kan ikke vise til bedring. I tillegg har regjeringen gjennomført kutt i statlige ytelser som rammer de som står utenfor arbeidslivet og sterkt bidratt til at forskjellene øker. Det hindrer inkludering og muligheten til å komme i arbeid.

2.3.6.1 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen merker seg at det for 2020 foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner til opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Komiteen har ingen innvendinger mot dette.

2.3.7 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det har vært et særlig høyt antall lærlinger hos DSS i 2018 og imøteser at det gode arbeidet videreføres til inspirasjon for andre deler av statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.8 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at Fylkesmannen er kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer og ti direktorater og tilsyn. Komiteen registrerer at ny fylkesmannsstruktur er på plass, samt at Fylkesmannens fellesadministrasjon er etablert. Komiteen registrerer at departementet har satt i gang en plan for realisering av gevinster av ny geografisk inndeling av embetene og effektivisering av det administrative området i samråd med berørte departement, direktorat og tilsyn. Det registreres også at regjeringen har satt i gang arbeid med mer effektive leieavtaler for statlige virksomheter. Komiteen støtter dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen nå må sikre at fylkesmannsembetene får ressurser til å gjøre sine viktige oppgaver framfor å presse fram såkalt effektivisering som ikke har befolkningens ve og vel som hovedfokus.

Dette medlem mener at fylkesmannsembetene skal være en viktig del av å sikre at innbyggerne får sine rettigheter, likebehandling og sin rettssikkerhet ivaretatt. Dette medlem mener det er langt igjen til det er tilfelle. I altfor stor grad opplever vanskeligstilte en forvaltning som ikke makter å møte dem med god forvaltning og nødvendig bistand til å forstå og få hjelp til sine behov. Dette medlem viser til at dette gjelder både i omsorgen og i skolene og at det er alvorlig, og regjeringen må ta ansvar for å sikre dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2020 med økt bevilgning til vergemålsordningen med 5 mill. kroner på ramme 5 justis.

2.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst. 16 S (2018–2019) angående vergemålsordningen og vil på nytt understreke viktigheten av at vergemålsordningen må være rettssikker og at fylkesmannsembetene får de rammer som er nødvendige for at ordningen blir fulgt opp overfor den enkelte.

Flertallet viser videre til omtalen i proposisjonen om utviklingstrekk og utfordringer under fylkesmannsembetene og vil presisere at fylkesmannsembetene ikke aktivt bør blande seg inn i kommunenes vurderinger om eventuelle sammenslåinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunal- og moderniseringsministeren har sendt brev til alle landets fylkesmenn 3. september 2019 om deres medvirkning og behandling for alle saker etter plan- og bygningsloven. I dette brevet minner ministeren om at fylkesmennene bør være varsomme med å overprøve beslutninger som hører til det lokalpolitiske skjønnet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader og forslag i behandlingen av Meld St. 6 (2018–2019), Innst. 119 S (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. I innstillingen understrekte medlemmene fra Senterpartiet at fylkeskommunene burde overta fra fylkesmannsembetene alle oppgaver som krever politisk skjønnsutøvelse. Disse medlemmer mener flest mulig oppgaver og avgjørelser bør overlates til regionalt folkevalgt nivå, og at alle Fylkesmannens oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, burde overføres til fylkeskommunen. Dette vil være viktig for å sikre mer politisk styring og mindre byråkrati. Flere beslutninger burde tas av folkevalgte som kan stilles til ansvar ved valg. Disse medlemmer viser også til regjeringens beskjed til fylkesmannsembetene om å komme med færre innsigelser til fordel for lokalt selvstyre, og mener dette burde tilsi en redusert arbeidsmengde hos fylkesmannsembetene. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 500 post 50.

2.3.9 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapittelet omfatter byggeprosjekter hvor Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

2.3.9.1 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

Komiteen merker seg at prosjekteringen av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø videreføres i 2020 med en bevilgning på 23 mill. kroner. Komiteen merker seg videre at prosjektering knyttet til Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo videreføres, samt videre prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Komiteen ser positivt på at det gis midler til prosjektering av Campus NTNU og Ocean Space Laboratories i Trondheim.

2.3.9.2 Post 36 Kunstnerisk utsmykking,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 hvor det er foreslått en reduksjon på posten, til fordel for andre tjenesterettede bevilgninger.

2.3.10 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å bevilge 27 mill. kroner til nytt logistikkbygg i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en total kostnadsramme på 124,8 mill. kroner og er planlagt ferdigstilt i 2020. I budsjettforslaget foreslås det også å bruke 16,6 mill. kroner til investeringer på statens kongelige eiendommer. I tillegg foreslås 20 mill. kroner til rehabiliteringstiltak ved Gamlehaugen og ved Ridehuset ved Det kongelige slott. Eiendommene har stor kulturhistorisk verdi. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltningen av eiendommene.

2.3.11 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen viser til proposisjonen og er tilfreds med at utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder i all hovedsak er gjennomført. Komiteen merker seg at kostnadene skal fordeles i tråd med en inngått avtale mellom staten og Oslo kommune.

2.3.12 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapittel om Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Komiteen viser til at samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm. Komiteen viser til at det er utført grundige analyser av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov i tiårsperioden 2012–2022. Komiteen viser til stort vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Kapitlets samlede utgifter er på 56 008 000 kroner.

Komiteen viser til regjeringens beslutning om å etablere det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune på Utøyakaia. Det er hittil bevilget 32,7 mill. kroner. Komiteen viser til at arbeid med minnestedet på Utøyakaia i 2020 finansieres med overførte midler.

2.3.13 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Komiteen merker seg at antall nye lærlinger flater ut. Komiteen understreker betydningen av at staten som en stor arbeidsgiver tar ansvar for fremtidig rekruttering gjennom å blant annet ta inn nok lærlinger til å møte behovet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at antall lærlinger i staten har vist en positiv utvikling etter 2013. Antallet lærlinger falt imidlertid fra 2016 til 2017 og har nå flatet ut. Dette skyldes blant annet at et stort antall lærlinger i Jernbaneverket ble overført til Bane NOR, og de telles dermed ikke lenger med som en del av staten. Disse medlemmer registrerer at estimatet for antall nye lærlinger fremover var satt for høyt. Det er imidlertid krav til alle statlige virksomheter at de skal opprette læreplass for minst én lærling, være tilknyttet det statlige opplæringskontoret eller et annet opplæringskontor og vurdere nye lærefag årlig. Disse medlemmer forutsetter at staten fremdeles tar ansvar for å ansette lærlinger. Disse medlemmer ser positivt på at opplæringskontoret (OK) stat utvides med to personressurser som har de nordligste fylkene som sitt ansvarsområde, med særlig oppmerksomhet mot sikkerhets- og byggdrifterfaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener utsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde Stortinget ikke bør akseptere. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester må organiseres slik at de er underlagt demokratisk styring og kontroll. Forvaltning av IKT-systemene må anses som en statlig kjerneoppgave. Statlige virksomheter bør utvikle og drifte sine fagsystemer i egen regi og ha eierskap til sin egen digitale struktur og arkitektur.

Flertallet understreker at alternativet til å sende data ut av landet til skytjenester drevet av de store teknologigigantene er å gjøre jobben selv.

Flertallet viser til at det at Forsvaret neste år starter arbeidet med å legge store deler av det som i dag er nettverk drevet av Forsvaret selv over i privat eide skytjenester, innebærer at det er private som skal lagre sensitiv informasjon. Det er ikke tilfredsstillende. Dersom den enkelte virksomhet ikke kan gjøre jobben på egen hånd, bør det utredes statlig drift av skytjeneste for offentlig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen la frem en nasjonal strategi for bruk av skytjenester i 2016, hvor det er beskrevet hvordan offentlige og private virksomheter kan få større rom til å velge skytjenester der det vil gi best resultat og være den mest kostnadseffektive løsningen, så fremt det ikke strider mot andre viktige hensyn.

Disse medlemmer er positive til forslaget om å bevilge 11 mill. kroner til etablering av en markedsplass for skytjenester, hvor offentlige virksomheter kan få støtte i anskaffelsesprosessene og sette dem bedre i stand til å stille riktige krav og velge riktige og sikre tjenester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den vanskelige økonomiske situasjonen som Brønnøysundregistrene har meldt ifra om, og viser til Innst. 8 S (2019–2020) og komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartis merknader vedrørende dette.

Dette medlem viser til at utbygging av bredbånd i distriktene ikke bare er god IKT-politikk, men også god distriktspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor bevilgningen til utbygging av bredbånd i distriktene økes med 50 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

2.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.13.2 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til at medfinansieringsordningen for samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter har gitt resultater.

Komiteen merker seg at regnet over en tiårsperiode er den potensielle innsparingen for det offentlige som følge av de 53 prosjektene på over 9 mrd. kroner.

Komiteen mener at digitalisering er et viktig verktøy for å få en mer effektiv offentlig sektor som gir bedre tjenester til brukere.

Komiteen er positive til at tilsagnsrammen økes med over 60 mill. kroner sammenlignet med 2019. Komiteen er også positive til at ordningen utvides i 2020, blant annet ved at det også gis støtte til finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak.

2.3.14 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen merker seg at Datatilsynet bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes.

Komiteen understreker at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt. Dersom befolkningen ikke har tillit til at personvernet ivaretas, kan dette føre til at færre bruker digitale tjenester. Komiteen påpeker at ny teknologi kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter å sikre personvernet på.

Komiteen vil verne om retten til et privatliv også i den digitale verden. Opplysninger som man legger igjen elektronisk, må ikke fritt kunne brukes av hverken private eller offentlige bedrifter/myndigheter for å svekke retten til et privatliv. Komiteen mener det må stilles svært strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av opplysninger som er personlige.

2.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen peker på at den nye personopplysningsloven trådte i kraft i 2018. Blant annet som følge av tilpasning til nytt personvernregelverk, viser komiteen til at Datatilsynet har fått økte bevilgninger flere år på rad. Komiteen viser til at bevilgningene til Datatilsynet er økt med 11 mill. kroner i 2018, ytterligere 2 mill. kroner i 2019, og at det foreslås en ytterligere økning i 2020 på 7,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.15 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager på vedtak truffet av Datatilsynet fra privatpersoner, bedrifter, helseforetak og andre kommunale eller statlige organer.

Komiteen viser videre til at Personvernnemnda i 2018 ferdigbehandlet 15 saker. Fire av sakene var innkommet i 2017. Totalt kom det inn 20 saker i 2018, hvorav ni ble overført til behandling i 2019. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i seks saker, mens åtte vedtak ble helt eller delvis omgjort. Omgjøringsprosenten er noe høyere enn de foregående årene, noe som kan skyldes at Datatilsynet behandlet sakene etter personopplysningsloven 2000, mens nemnda i samsvar med lovens overgangsregler, behandlet sakene etter personopplysningsloven 2018. Antall klagesaker og omgjøringer er likevel fremdeles lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 246 vedtak i 2018. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2018 var ca. 4,3 måneder.

2.3.16 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel, gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Komiteen registrerer at Partirevisjonsutvalget har gjennomført 35 tilfeldige kontroller. Komiteen merker seg at rutinekontrollen ikke viser alvorlige brudd på partilovens bestemmelser. Bruddene gjelder stort sett manglende oppfølging av rapporteringsplikten for de 3 500 som kommer inn under loven.

Statens forretningsdrift

2.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

Komiteen viser til at Statsbygg i forståelse med departementet har påtatt seg oppgaven med å ivareta Akvariet i Bergens interesser i arbeidet med reguleringsplanen for samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen. Komiteen ber regjeringen følge opp dette arbeidet, slik at også relokaliseringen ivaretar både Akvariet i Bergen og statens behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at UNIS og Forskningsparken i Longyearbyen spiller en viktig rolle på Svalbard og trenger areal for videre utvikling. Flertallet viser til mulighetene en utvidelse av Forskningsparken vil gi, og ber regjeringen konkretisere disse gjennom utarbeidelse av et detaljert skisseprosjekt med muligheter for trinnvis utvidelse i regi av Statsbygg. Et slikt skisseprosjekt kan finansieres innenfor Statsbyggs eksisterende rammer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag og merknader under behandlingen av stortingsmelding om nytt regjeringskvartal, Meld. St. 21 (2018–2019). I regjeringens plan er det ikke egen kontorplass til alle som skal jobbe i regjeringskvartalet. Det legges opp til en underdekning av kontorplasser på 25 pst. og disse medlemmer mener dette ikke er velegnet for de som skal utføre departementenes arbeid. Disse medlemmer viser til at det i høringsuttalelse fra NTL kommer fram kritikk om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg ikke har lyttet til tillitsvalgte i departementene og DSS.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det legges opp til en bygging på premisser som vil medføre at målet om et samlet regjeringskvartal må oppgis og arealer i andre bygg må benyttes og sikres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at et større regjeringskvartal, slik Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk inn for i behandlingen av Meld. St. 21 (2018–2019) om regjeringskvartalet, vil medføre økte prosjekterings- og byggekostnader. Disse medlemmer merker seg at partiene ikke setter av penger til dette i sine alternative budsjetter.

2.3.17.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

2.3.18 Kap. 5445 Statsbygg

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 16 813 998 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020). Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2019–2020). Se tabell 2a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2a. Det blir vist til Innst. 2 S (2019–2020), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2019–2020), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

3.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det prioriteres en økt satsing på distrikts- og regionalpolitikken. Mens regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 viderefører en budsjettpolitikk som går i feil retning når det gjelder å dele på samfunnsgoder og å ta hele Norge i bruk, legger Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 opp til en mer rettferdig fordeling mellom ulike grupper og ulike deler av landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskaping i hele landet. Fylkeskommunene er gitt en viktig rolle i arbeidet med dette gjennom sitt ansvar for regionalpolitikken, fylkesveiene og kollektivtrafikken. Regjeringens systematiske reduksjon i midler til regional- og distriktspolitikken over flere år står i sterk kontrast til regjeringens uttrykte målsettinger om å styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere i forbindelse med regionreformen. I praksis har regjeringen lagt opp til reformer som sentraliserer arbeidsplasser og bosetting.

Disse medlemmer er skuffet over regjeringens forslag til bevilgninger til fylkeskommunene, fylkesveiene, og båt- og ferjesamband. Fungerende infrastruktur er avgjørende for å tilrettelegge for næringslivet i hele landet og sikre tilgang til markeder. Med et nulloppgjør til fylkeskommunene, samtidig som overføringen av flere oppgaver er underfinansiert, blir det umulig for fylkeskommunene å prioritere fylkesvei innenfor rammeoverføringene. Vedlikeholdsetterslepet er økende, og da er regjeringens forslag om 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier på langt nær tilstrekkelig for å gjøre noe med det massive etterslepet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor rammeoverføringene til fylkeskommunene er foreslått prioritert med 1 900 mill. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav 1 000 mill. kroner er med særskilt fordeling til fylkesvei.

3.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2019–2020), Innst. 2 S (2019–2020) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kunnskapsdepartementet

Integrering og mangfold

Komiteen viser til at det er foreslått å bevilge 11 405 488 kroner på programkategori Integrering og mangfold, noe som er en reduksjon på 2 193 287 kroner fra saldert budsjett i 2019.

3.3.1 Kap 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av IMDi. Komiteen viser til at driftsbevilgningen er foreslått økt fra saldert budsjett 2019 til 2020 med 28 480 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og merknader under øvrige kapitler.

Dette medlem viser til at verden står overfor en av de største flyktningkatastrofene man har sett, og at antallet flyktninger øker. Dette medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og har den største belastningen. I realiteten gjør stengte grenser i Europa og innstramminger i Norge at det kommer historisk få asylsøkere til Norge. Dette medlem påpeker nødvendigheten av at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlastning ved å ta ut flere kvoteflyktninger for å hindre kollaps. Dette medlem mener at å ta imot kvoteflyktninger gjennom FN er en av de måtene Norge kan gi direkte bidrag på for å hjelpe nærområder og sørge for å løfte flere ut av situasjonen som flyktning. Dette medlem mener derfor at Norge bør øke kvoten til 5 000 flyktninger, i tråd med det UNHCR har anmodet om tidligere, og i tråd med det organisasjoner som Flyktninghjelpen og Redd Barna ber norske myndigheter om.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å imøtekomme UNHCRs tidligere anmodning til Norge om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN-systemet, herunder 1 000 flyktninger fra de overfylte leirene i Hellas. Situasjonen i flyktningleirene i Hellas er prekær, og dette medlem viser til beskrivelse og forslag i generelle merknader om at Norge må ta initiativ til en avtale med Hellas om å ta imot asylsøkere derfra for saksbehandling i Norge.

Dette medlem viser til at kommunene har bygget opp både kapasitet og kompetanse til å gjennomføre integrering og bosetting av flere flyktninger enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2020, hvor det foreslås å øke denne posten med 16,882 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.2 Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til at planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid er avgjørende for at flyktninger skal komme i arbeid, forsørge seg selv og på en god måte integreres i samfunnet. Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge, raskt blir bosatt i en kommune. Rask bosetting bidrar til raskere integrering og til at vedkommende får delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn.

Komiteen viser til at det skal være kvaliteten på kommunenes bosettings- og integreringsarbeid, og ikke kommunenes størrelse eller sentralitet, som avgjør hvilke kommuner som får bosette flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til SSBs rapport om bosettingskommune og integrering blant voksne innvandrere der de finner sammenheng mellom en rekke kommuneegenskaper (herunder sentralitet, folketall og arbeidsledighet) og flere integreringsutfall (inkludert sekundærflytting, sysselsetting og utdanningsnivå) målt fem år etter bosetting. Flertallet vil derfor trekke frem viktigheten av at bosettingskommuner både identifiserer og videreutvikler sine integreringsegenskaper.

Komiteen vil trekke fram den innsatsen som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet. Deltakelse i frivillige organisasjoner og aktiviteter bidrar til å skape nettverk og sosiale relasjoner, i tillegg til økt kunnskap om det norske samfunnet.

3.3.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen blant annet skal benyttes til evalueringer, forsknings- og utredningsprosjekter, kunnskapsoppsummeringer og til prosjekter innenfor samarbeidsavtalen med SSB om utvikling og vedlikehold av statistikk og analyser om migrasjon, samt kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og til å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfold.

3.3.2.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til å utvikle gode digitale verktøy som skal trygge, forenkle og sikre bedre flyt i arbeidet med bosetting, kvalifisering og tilskuddsforvaltning. Komiteen viser til at IMDi i 2018 lanserte en videreutviklet versjon av selvregistreringsløsning for kompetansekartlegging integrert med IMDis saksbehandlingsløsning for bosetting av flyktninger. Komiteen viser videre til arbeidet IMDi gjør med utvikling av et nytt nasjonalt tolkeregister som vil øke kvaliteten i deres tjenester og øke kvaliteten i flyktningens møte med forvaltningen.

3.3.2.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) under Norges forskningsråd. Dette programmet skal bidra til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspolitikken.

3.3.2.4 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes merutgifter i forbindelse med bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal også bidra til at kommunene kan drive et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid.

Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for bosetting av flyktninger. Det er også avgjørende for at bosettingskommunene skal kunne arbeide med å utvikle gode integreringsegenskaper som tilbyr gode tjenester og oppfølging til bosatte flyktninger i sin kommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere flyktninger som har fått opphold, er blitt værende i mottak i flere år fordi ingen kommuner vil bosette dem. Ifølge tall fra IMDi er det erfaringsmessig 5 pst. av personene som bosettes som utløser det særskilte tilskuddet for personer med alvorlige kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker som kommunene kan søke på. De som ble bosatt fra mottak og som senere utløste det særskilte tilskuddet i 2017, hadde i snitt ventet 5,7 måneder før bosetting, noe som var 0,8 måneder lenger enn gjennomsnittet for flyktninger bosatt fra mottak i samme tidsrom. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det igjen om lag 15 personer som venter på bosetting som har tunge helseutfordringer. Disse har en gjennomsnittlig ventetid på 30,7 måneder. Ventetiden varerier fra en halv måned til flere år. De med tunge helseutfordringer som er bosatt til nå i 2019, hadde en gjennomsnittlig ventetid på ett år. Dette kan ikke fortsette. Det er behov for å kompensere kommunene slik at alle kan bli bosatt.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig foreslå endringer i integreringsordningen eller kommunenes inntektssystem som kompenserer for varige utgifter slik at flyktninger med store helseproblemer eller funksjonsnedsettelser kan bosettes raskt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge står i en historisk god posisjon for å kunne ta imot og integrere flere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet, og har derfor foreslått at Norge tar imot 5 000 kvoteflyktninger slik det er argumentert for tidligere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en økning på denne posten med 325,718 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet til 5 000 flyktninger.

Dette medlem viser til behovet for å styrke og differensiere introduksjonsordningen og ha nødvendig kvalitet i arbeidet med inkludering. Dette medlem viser til egne merknader og forslag om å kunne fullføre kompetanse på introduksjonsordningen og Nav-tiltak i Innst. 327 L (2017–2018), der det vises til NOU 2017:2 Integrasjon og tillit, og forskningsrapport fra FAFO – Introduksjonsprogram og norskopplæring (2017). Dette medlem viser også til Representantforslag 29 S (2015–2016) fra Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering, Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Innst. 399 S (2015–2016), der det ble skissert mange og vedtatt flere forbedringer som i altfor liten grad er fulgt opp av regjeringen.

Dette medlem vil også vise til NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak. Utvalget foretok en kunnskapsbasert gjennomgang av en rekke store temaer av betydning for integrering. Det ble lagt vekt på arbeidsliv, utdanning, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn, og levekår for øvrig. Temaene ble vurdert ut fra et klasse-, ressurs- og kvinneperspektiv. Utvalget hadde som en del av sitt oppdrag å se på områder hvor ulike verdier og prinsipper kan komme i konflikt. I alle disse dokumentene er det påvist et stort behov for bedre individretting, kvalitet, organisering og lengde på opplæring og tiltak. Det er derfor langt på overtid at det kommer noen slike forslag fra regjeringen. Endringene som er foreslått, går i riktig retning, men er altfor vage og lite forpliktende til å bety nødvendig forbedring.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, herunder en tiårig innsats for å få flere i jobb.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges til rette for at introduksjonsordningen kan kobles opp mot fagopplæringen og voksenopplæringen, slik at videregående fagopplæring kan påbegynnes og fullføres.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at universitets- og høyskolesektoren tilbyr relevante og reelt kvalifiserende kompletterende utdanningstilbud til innvandrere med gjennomført eller påbegynt høyere utdanning, i tråd med anbefalingene i NOU 2017:2.»

«Stortinget ber regjeringen styrke introduksjonsordningen slik at all grunnleggende kvalifisering kan tas og fullføres innenfor ordningen, og at regelverket tilpasses slik at nødvendig fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas.»

«Stortinget ber regjeringen innføre kvalitetskriterier for språkopplæringen i introduksjonsprogrammet og i ordningen med rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap for voksne.»

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 foreslås å øke kommunale utviklingsmidler for å styrke introduksjonsprogrammet med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at Jobbsjansen er et av de tiltakene som sørger for at innvandrerkvinner som står langt unna arbeidslivet, får en mulighet til å få innpass. Derfor er det svært uheldig at regjeringen har utestengt dem som mottar sosialhjelp, fra dette tiltaket.

Dette medlem vil også peke på at så lenge flertallet opprettholder en kontantstøtte, vil den motvirke målsettingen om å få flest mulig i arbeid og i realiteten betale mennesker for å holde barna hjemme fra barnehagene, som er en svært viktig arena for integrering og språkopplæring.

3.3.2.5 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til midlene som bevilges under denne posten med formål om rask bosetting og tilpassede, gode bo- og omsorgstilbud for enslige mindreårige.

Komiteen viser til at enslige mindreårige flyktninger er en sårbar gruppe som trenger rask bosetting for å få trygg og stabil omsorg.

3.3.2.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å styrke og videreutvikle integreringsarbeidet i kommunene. I 2020 skal midlene blant annet brukes til områdesatsinger, Jobbsjansen, utvikling av kommunale integreringstiltak, nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, samt kvalifiseringstiltak i integreringsmottak. Komiteen viser videre til forslaget om en ny tilskuddsordning som stimulerer til etablering og gjennomføring av tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Jobbsjansen del A er en tilskuddsordning med mål om å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for grunnleggende kvalifisering. Disse medlemmer vil peke på at ordningen har nådd departementets resultatkrav siden 2012. Disse medlemmer viser til at ordningen er styrket med over 15 mill. kroner i 2019 og en ytterligere styrking med 5 mill. kroner i 2020. Disse medlemmer vil understreke at de som mottar sosialhjelp, har tilgang til ordinære program gjennom Nav. På denne måten blir ordningen målrettet mot dem som ikke er omfattet av andre tiltak.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtten er en ytelse for familier med barn mellom ett og to år og er en ordning som skal bidra til å styrke familienes valgfrihet. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er påvist at dens avvikling skulle ha positive effekter på integrering. Disse medlemmer viser til Institutt for samfunnsforskning som slår fast at det ikke har blitt publisert forskning som gir svar på om kontantstøtte reduserer barnehagedeltagelse blant innvandrere, og hvor stor effekten eventuelt er. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid for å styrke innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet gjennom blant annet tilbud om gratis kjernetid i barnehagen for familier med lavinntekt og forbedringer i introduksjonsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative Statsbudsjett for 2020, der det prioriteres 100 mill. kroner til kommunale innvandrertiltak, og disse medlemmer viser videre til sine generelle merknader der dette omtales nærmere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at språkopplæring og arbeid er noen av de viktigste tiltakene for integrering. Jobbsjansen har vært et godt tiltak for å få kvinner som ikke har tilknytning til arbeidsmarkedet, ut i jobb, og har hatt gode resultater. Som nevnt over er det også uforståelig at dette ikke skal kunne være et tiltak for dem som mottar sosialhjelp, en gruppe som i stor grad har behov for tettere tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor dette tiltaket er foreslått styrket med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å øke områdesatsingene i Oslo, Bergen, Drammen og Trondheim med til sammen 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav 10 mill. kroner på denne posten. Områdesatsinger har vært et viktig tiltak for å sikre integrering i utsatte bomiljøer. Det har gjort de områdene som har vært omfattet, slik som Groruddalen, mer attraktive å bo i, og det er arbeidet konkret med ulike utfordringer, som å få flere til å bruke barnehagene. Selv om det ikke er en enkel eller rask løsning for integrering og for å få gode bomiljøer, mener dette medlem at slike satsinger må virke over tid, og at de handler om å etablere gode og trygge nærområder som skaper inkludering og fellesskap. Da mener dette medlem at det ikke holder kun å prioritere kriminalitetsforebygging og satse på politi, men det må også for eksempel satses på å bygge ut steder hvor ungdom kan være – som ungdomsklubber.

3.3.2.7 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til at midlene på posten skal benyttes til det samlede arbeidet KS gjør på flyktningfeltet.

3.3.2.8 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet, og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape fellesskap, tillit og tilhørighet mellom lokalsamfunn og innvandrere. Disse organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter unik kompetanse og unike nettverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til flytting av organisasjonen Human Rights Service fra denne posten over til Justis- og beredskapsdepartementet og støtter regjeringens tilnærming til målet for ordningen.

Disse medlemmer viser til enigheten om budsjettet for 2020 mellom de fire regjeringspartiene i Stortinget. Enighet medfører at Antirasistisk senter får økt sitt tilskudd med 1 mill. kroner, til 6,075 mill. kroner i 2020. Disse medlemmer foreslår at kap. 291, post 71 økes med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og bevilges med 125,4 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til rettebrev fra Kunnskapsdepartementet datert 28. oktober 2019, og justert rettebrev datert 31. oktober 2019. Disse medlemmer merker seg at organisasjonen JustUnity som er oppført med 0,9 mill. kroner i støtte for 2020, har innstilt sin aktivitet, og derfor ikke kvalifiserer til støtte. Videre merker disse medlemmer seg at tabellen som angir støttebeløp for nasjonale ressursmiljø har en feil, der det fremgår at Caritas i 2019 mottar 2 mill. kroner, hvor det riktige skal være 3 mill. kroner, etter at flertallspartiene økte støtten til organisasjonen i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019. Endelig merker disse medlemmer seg at Kunnskapsdepartementet foreslår å omdisponere midlene tiltenkt JustUnity som ikke kommer til anvendelse, samt 0,1 mill. kroner fra tilskuddsordningen for integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner innenfor samme post, til Caritas.

Disse medlemmer mener Caritas gjør et viktig og godt arbeid, særlig for arbeidsinnvandrere fra EØS. Disse medlemmer slutter seg derfor til omprioriteringen slik at Caritas får totalt 3 mill. kroner i 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet er helt avgjørende for den gode integreringen som foregår i mange kommuner i hele landet. Det er et felles ansvar å bekjempe sosial kontroll. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte ut dersom de opplever begrensninger i sin frihet. Alle i Norge skal ha frihet og mulighet til å delta i sosiale sammenkomster, fritidstilbud, arbeid og annet samfunnsliv.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor styrker bevilgningen til nasjonale organisasjoner som blant annet bekjemper sosial kontroll eller gir enkeltmennesker mulighet til å delta i organisasjonsliv og samfunnsdebatt, i sitt alternative statsbudsjett for 2020. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der posten økes med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker å styrke alle organisasjonene som mottar støtte. Disse medlemmer mener å bekjempe sosial kontroll og negative holdninger mot lhbti+-personer er avgjørende for å sikre god integrering. Disse medlemmer vil sette av 900 000 kroner til organisasjonen Skeiv verden til å utvikle et program for ansatte i introduksjonsordningen. Dette programmet skal ha som mål å bekjempe negative holdninger og styrke opplæringen om lhbti+-personer for elever i introduksjonsordningen. Det øremerkes 2 mill. kroner til organisasjonen Bydelsmødre. Resten av bevilgningen fordeles på ordinær måte. Disse medlemmer viser videre til sine generelle merknader der arbeidet mot sosial kontroll omtales nærmere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foreslått en økning på 2 mill. kroner på posten. Økningen er til Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim, nærmere bestemt prosjektet «Søster til søster». Søster til søster jobber mot vold, kjønnslemlestelse og forskjellige former for alvorlig tvang. Dette gjøres gjennom et nettverk bestående av minoritetskvinner som motarbeider ulike former for vold. Søster til søster-organiseringen bidrar til kursing og kompetanseheving. Tiltaket er viktig for å bekjempe vold, sosial kontroll og tvang på en arena som når ut til kvinnene som rammes. Disse medlemmer mener organisasjonen burde motta statsstøtte, og mener usikkerheten organisasjonen har opplevd knyttet til finansiering over flere år, burde ryddes opp i.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å øke bevilgningen med totalt 13,5 mill. kroner til frivillige organisasjoner og 5 mill. kroner til å støtte opp om de frivillige organisasjonene for å gjøre integreringsarbeid i forbindelse med områdesatsinger. De frivillige kan nå flere enn mange statlige eller kommunale tiltak kan, og er svært viktig for å ha levende og aktive lokalsamfunn. Dette medlem viser til at dette er sentralt for å lykkes med integrering og skape gode bomiljø. Dette medlem vil videre vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 om å kutte ut støtten til Human Rights Service, også nå som regjeringen har foreslått å flytte organisasjonen til en post under Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonen er ikke en ressurs på integreringsfeltet og består i hovedsak av en nettside som er kritisk til innvandring og islam. Dette er ikke med på å skape en god debatt om innvandring og integrering, men sprer i hovedsak hatretorikk og skaper et skille mellom «oss» og «dem», noe som svekker integreringen. I stedet foreslås det i det alternative statsbudsjettet for 2020 å øke støtten til Antirasistisk Senter med 1 mill. kroner, til Norsk Folkehjelp sitt integreringsarbeid med 1 mill. kroner, og MIRA-senteret med 2 mill. kroner og Caritas med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette er organisasjoner som aktivt bidrar til integrering og til å gi innvandrere en plass i det norske samfunnet. Videre viser dette medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått midler til å pris- og lønnsjustere tilskudd til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, samt 2 mill. kroner til Dråpen i havet og 2,5 mill. kroner til å øke støtten til Søster til Søster-prosjektet til Kirkens Bymisjon i Trondheim, herunder det nye prosjektet Bror. Søster til søster er et voldsforebyggende prosjekt rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn, og de ønsker også å nå ut til menn gjennom prosjektet Bror. Dette medlem viser for øvrig til Representantforslag 120 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Kari Elisabeth Kaski om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og til Innst. 261 S (2017–2018).

3.3.2.9 Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

Komiteen viser til at bevilgningen skal finansiere den faglige og administrative gjennomføringen av autorisasjonsprøven for tolker og annen utdanning og kvalifisering av tolker. Komiteen viser til proposisjonen, der det foreslås å bevilge 8,1 mill. kroner til formålet.

3.3.2.10 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til at målet for bevilgningen er å øke arbeids- og samfunnsdeltakelsen til innvandrere, og den brukes blant annet til tilskudd for deltakelse i nasjonale og internasjonale kunnskapsfora. Komiteen støtter endringer gjort for å sikre korrekt postbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til enigheten om budsjettet for 2020 mellom de fire regjeringspartiene i Stortinget. Enighet medfører at prosjektet «Søster til søster» i regi av Kirkens Bymisjon i Trondheim får 1,3 mill. kroner til å videreføre sitt gode arbeid i 2020. Det betyr at prosjektet mottar minst like mye i støtte i 2020 som i 2019. Disse medlemmer viser også til muligheten til å søke om midler fra IMDi.

Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 291, post 73 økes med 1,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og bevilges med 21,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets tilskudd til Søster til søster er postert under kap. 291, post 71.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett for 2020, der posten økes med 2,5 mill. kroner til Søster til søster i forhold til regjeringens forslag.

3.3.3 Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet i sin alminnelighet. Arbeid og deltagelse motvirker utenforskap og avhengighet av trygdeytelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslaget til ny integreringslov som regjeringen nylig har hatt på høring – som stiller tydeligere krav, både til den enkelte innvandrer og til kommunen som har ansvar for å gi den enkelte den norskopplæringen og kvalifiseringen de trenger. Blant annet innebærer forslaget en rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning. Videre vil den erstatte dagens krav til antall timer norskopplæring med krav om at den enkelte skal ha oppnådd et visst nivå i norsk. Ikke minst vil den innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at på akkurat dette området er Sosialistisk Venstreparti for klare kvalitetskrav, mens de i alle andre merknader påpeker at slik målstyring er et onde som må erstattes med en såkalt tillitsreform.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag ellers i denne innstillingen om å etablere klare kvalitetskrav til opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Dette medlem viser også til at det er behov for å etablere ordninger som sikrer at arbeidsinnvandrere får norskopplæring.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidsgivere kan pålegges å sikre ansatte arbeidsinnvandrere norskopplæring.»

3.3.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til de generelle merknadene fra departementet for post 21, der det fremgår at midlene under posten blant annet skal gå til å utvikle kompetanse, metoder og læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

3.3.3.2 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en økning på denne posten med 19,181 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet til 5 000 flyktninger.

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.4 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å styrke UDIs arbeid mot arbeidslivskriminalitet med en økt bevilgning på 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener asylsakene og familiegjenforeningssakene må prioriteres høyere, og at arbeidet med nye tilbakekall av statsborgerskap skal prioriteres ned. Dette medlem mener arbeidet med å innvilge statsborgerskap må være av høy kvalitet, slik at feil unngås, og viser videre til Representantforslag 43 S (2018–2019) om å sette foreldelsesfrist i slike saker, samt Prop. 141 L (2018–2019) og Innst. 62 L (2019-2020) og de forslag som er fremmet av komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti for å sikre bedre rettssikkerhet i tilbakekallssaker. En foreldelsesfrist er rimelig på samme måte som det i dag er i saker om alvorlig kriminalitet, f.eks. i bedragerisaker. Dette medlem er også uenig i politikken knyttet til opphør av oppholdstillatelse på grunn av endringer i hjemlandet, slik det gjennomføres i instruks GI-14/2016. Dette medlem vil vise til rapport fra Norsk organisasjon for asylsøkere: «Et liv i usikkerhet», hvor det blant annet konkluderes med:

«Regjeringens instruks om opphør av flyktningstatus er mangelfullt utredet og i strid med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Opphør er et symbolpolitisk tiltak, som har påført tusenvis av flyktninger i Norge stor usikkerhet og vært til hinder for integrering.»

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er gjort en innsparing ved ikke å videreføre denne politikken, på 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener Norge står i en historisk god posisjon for å kunne ta imot og integrere flere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet, og har derfor foreslått at Norge tar imot 5 000 kvoteflyktninger slik det er argumentert for tidligere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en økning på denne posten med 20,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet til 5 000 flyktninger.

3.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 om overføringen av ansvaret for enslige mindreårige flyktninger til barnevernet i stedet for utlendingsmyndighetene. Dette innebærer å overføre 23 mill. kroner fra denne posten til ramme 2.

3.3.4.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som følge av lavere ankomsttall.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en økning på denne posten med 0,295 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet til 5 000 flyktninger.

3.3.4.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som følge av at lavere ankomsttall burde medføre redusert behov til utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

3.3.4.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barn i asylmottak har særlig behov for trygge rammer, sosialisering og språkstimulering gjennom lek med andre barn. Dette medlem mener at alle barn i asylmottak bør få mulighet til å leve et mest mulig normalt barneliv, og de må derfor få tilbud om barnehageplass, og dette medlem støtter regjeringens forslag om at alle barn på asylmottak skal ha rett til barnehageplass. Barnehager er den aller viktigste integreringsarenaen for de yngste barna, som også bidrar til integrering av foreldrene. Gjennom sosialisering og språkstimulering i barnehagen vil barna også være bedre rustet ved skolestart. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å lovfeste rett til barnehageplass for alle barn på asylmottak.»

Dette medlem vil også vise til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2020 med forslag om å øke posten med 0,5 mill. kroner for å gjennomføre flytting av ansvaret for enslige mindreårige fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

3.3.4.6 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås å øke stønaden til beboere på asylmottak med 19,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. En studie fra OsloMet viser at 44 pst. av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne. Hele ni av ti sier de ikke har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat over tid. 8 av 41 familier opplevde at barna ikke har nok mat.

Dette medlem viser til at barn på mottak lever under fattigdomsgrensen, og at dårlig økonomi gjør en allerede stressende og anspent hverdag enda vanskeligere for familiene, og det er viktig å øke stønadene.

Det foreslås videre å starte overføringen av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, noe som innebærer å flytte 1,5 mill. kroner fra denne posten til ramme 2, slik at det på denne posten er foreslått en økning på 18 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett i forhold til regjeringens forslag.

3.3.4.7 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mennesker på flukt, spesielt barn, er sårbare, også på asylmottak i Norge. Å være på flukt strider mot barns fundamentale behov for omsorg, stabilitet og beskyttelse. Det betyr at de har foreldre som er i krise og som har mistet kontroll over sin egen og familiens fremtid. Mens de venter på svar på om de får bli i Norge, bor barn på asylmottak som ikke er ment for langvarige opphold. Likevel tilbringer mange barn viktige år av barndommen sin der. Derfor er det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 foreslått, i tillegg til å øke stønadene på mottak og overføre alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernets omsorg, å øke støtten til aktivitetstilbud for barn på mottak med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til at regjeringen har kuttet i aktivitetsmidler og at flere organisasjoner peker på at kuttet framstår som uforholdsmessig høyt i forhold til antall barn som bor på mottak.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke støtten til Au pair-senteret med 1,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at de blant annet kan styrkes med juridisk kompetanse. Dette medlem viser videre til Representantforslag 162 S (2018–2019) om avvikling av au pair-ordningen og styrkede rettigheter for au pairene fram til ordningen er avskaffet.

3.3.4.8 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,kan nyttes under kap. 291, post 60

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en økning på denne posten med 14,035 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet til 5 000 flyktninger.

3.3.4.9 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en økning på denne posten med 11,605 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet til 5 000 flyktninger.

3.3.5 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

3.3.5.1 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett er foreslått en økning på post 3 med 5,8 mill. kroner som følge av forslaget om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN.

3.3.5.2 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett er foreslått en økning på post 6 med 14 mill. kroner som følge av forslaget om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN.

3.3.6 Kap. 491 Utlendingsnemnda

3.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.7 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing på posten, til fordel for andre tjenesterettede bevilgninger.

3.3.7.3 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har satt i gang en rekke prosesser for å styrke kunnskapsgrunnlaget om klima-, miljø- og naturmangfold. Dette omfatter Klimakur 2030, økologisk grunnkart, ny naturtypekartlegging, utvikling av ny metodikk for klima- og miljøhensyn i konsekvensutredninger og utvikling av fagsystem for klassifisering av tilstand til norske økosystemer. Det er også satt i gang arbeid med helhetlige forvaltningsplaner for natur og tiltaksplaner for truet natur.

Disse medlemmer viser til at god planlegging er en nøkkel for å ivareta klima- og miljøhensyn. Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget er viktig i denne sammenheng. Regjeringen har arbeidet systematisk for å styrke dialogen mellom kommuner og sektormyndigheter i planprosessene, blant annet for å sikre at klima- og miljøhensyn blir formidlet tidlig og tydelig. God planlegging må bygge på et sterkt lokaldemokrati og kompetente fagmiljøer i kommunene. Kommunereformen og økt vekt på å styrke plankompetansen i kommunene skal bidra til dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp evalueringen av plandelen av plan- og bygningsloven og utreder behovet for bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlover, blant annet naturmangfoldloven. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det gitt føringer om ivaretagelse av klima, viktig naturmangfold, friluftsområder og overordnet grønnstruktur i planleggingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forskningsprosjektet EvaPlan omtalt i proposisjonen, der det kom tydelig frem at klima-, miljø- og naturvernhensyn i dag svært ofte taper i planprosessene, og at det framkom tydelige anbefalinger om forbedringer i lov- og forvaltningspraksis. Disse medlemmer viser til at Klima- og miljødepartementet har slått fast at Norge har risiko for tap av naturmangfold, og at dette kan skje «særleg som følgje av arealinngrep, arealbruksendringar og spreiing av framande arter». Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har tatt nødvendige grep som er anbefalt i utredningen for å ivareta kritisk truede naturverdier, eller iverksatt nødvendige tiltak for å sikre en helhetlig tilnærming og som ivaretar naturmangfold, friluftsliv og behov for større sammenhengende naturområder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 151 S (2018–2019) om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur.

Dette medlem viser for øvrig til egne forslag gjennom flere år om å sikre nødvendig kompetanse på miljø, klima og biologisk mangfold i hele lokalforvaltningen.

3.3.7.4 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter, herunder utgifter knyttet til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til enigheten om budsjettet for 2020 mellom de fire regjeringspartiene i Stortinget. Enigheten medfører at arbeidet med tiltak i handlingsplanen mot antisemittisme styrkes med 2 mill. kroner i 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2019–2020), der Arbeiderpartiet øker kap. 500, post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,viser til at tiltaket ved en inkurie ble postert på feil kapittel, jf. Innst. 2 S (2019–2020). Tiltaket og midlene på 2 mill. overføres til kap. 567, post 72. Flertallet foreslår dermed at kap. 500, post 70 beholdes i tråd med regjeringens forslag og bevilges med 3 mill. kroner.

3.3.8 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har foretatt en rekke endringer under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk de senere år. Flertallet oppfatter at bevilgningene ikke bare er kraftig redusert, men at innretningen har blitt mindre rettet mot distriktsrettede prosjekter.

Flertallet mener fylkeskommunene er best egnet til å foreta prioriteringer av de regionale utviklingsmidlene og distriktsrettede virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2020, der det prioriteres 200 mill. kroner til regionale utviklingsmidler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at man med den bakgrunn, i Senterpartiets alternative budsjett for 2020, har prioritert å øke overføringene direkte til fylkeskommunene i stedet for å øke bevilgningene på kapitlene under distrikts- og regionalpolitikken som i foregående alternative statsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett prioriteres 300 mill. kroner innenfor rammeoverføringene til fylkeskommunene til regional utvikling og distriktspolitikk.

3.3.8.1 Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse

Komiteen viser til at posten er foreslått innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020. Totalt 100,1 mill. kroner blir innlemmet i rammetilskuddet i 2020, overført fra post 553.60 og 550.64, gitt ved særskilt fordeling (tabell c). Komiteen viser til at midlene skal bygge opp under fylkeskommunenes ansvar for nærings- og samfunnsutvikling. Komiteen viser til at de årlige rammene til de tre nordligste fylkeskommunene økes med 3 mill. kroner i perioden 2018–2020, grunnet ansvaret for oppfølging av deler av nordområdestrategien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil innlemme tilskudd til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse i rammen til fylkeskommunene. Disse medlemmer er uenig i dette og mener det er grunn til å få utredet hvordan fylkeskommunene kan få økonomisk handlefrihet slik at de har mulighet til å bidra til omstilling til fornybare og klimavennlige arbeidsplasser og næringsarbeid. Det er behov for å styrke, ikke svekke den regionale næringsutviklingen. Disse medlemmer mener at inntil dette er avklart, må denne tilskuddsordningen styrkes og beholdes som tilskudd. Disse medlemmer mener det også er behov for at midlene som fylkeskommunene rår over, skal bidra til å kutte klimagassutslipp, ivareta viktige naturverdier, skape arbeidsplasser og sikre inntekter. Fylkeskommunene må være en del av den store omleggingen til nullutslipp som må skje i alt nærings- og samfunnsliv.

Disse medlemmer mener Norge har gode forutsetninger med store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere. For at vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi, næringsliv og forvaltning innrettes mot å løse oppgaven. Satsingen i budsjettet må økes, og virkemidlene må vris fra forurensende til fornybare satsinger.

Disse medlemmer mener dette også må bli retningsgivende og styrende for de nærings- og distriktspolitiske virkemidlene, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på de distriktsrettede midlene slik at de skal bidra til omstillingen til et utslippsfritt samfunn og næringsliv. Innen slike rammer skal fylkeskommunene ha større frihet til selv å bestemme hva midlene skal brukes til.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til foreslåtte økte bevilgninger i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett også under ramme 9 Næring og ramme 13 Miljø til formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til egne merknader og forslag under behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016) og Meld. St.18 (2016–2017) om å sørge for regionale virkemidler for å kunne initiere og sikre at innbyggere og næringsliv får tilgang til desentralisert høyere utdanning. Dette er helt avgjørende for regional utvikling og av de viktigste virkemidlene for å kunne møte de ulike behov som finnes i ulike deler av landet. Dette må gjøres i samarbeid med høyskoler og universiteter og med egne midler til fylkeskommunene for å sikre infrastruktur, kompetansekartlegging, koordinering og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker fylkeskommunenes viktige rolle og ansvar i kompetanseheving tilpasset regionale behov. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil stanse nedlegging av studiesteder som det er stort behov for lokalt og regionalt, og at mange steder i landet ikke har høyskole-/universitetscampus eller andre tilbud innen høyere utdanning/videreutdanning. Disse vil i stadig større grad ha behov for kompetansesentre eller studiesentre som kan organisere og gi tilbud om desentralisert utdanning og kompetansepåfyll. Disse medlemmer mener det kan være fornuftig å koordinere mer av dette på regionalt nivå og bruke de videregående skolene som lokalisering der det er egnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader til Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner ,jf. Innst. 119 S (2018–2019). Det passer også inn under oppfølgingen av kompetansereformen og flere tiltak der for å lære gjennom et stadig lengre arbeidsliv. Reformen inneholder også tiltak både på regionalt og nasjonalt nivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om å etablere statlige finansieringsordninger for at fylkeskommunene skal kunne sikre dette i Innst. 300 S (2016–2017) om Berekraftige byar og sterke distrikt og til forslag i alternative budsjett. For 2020 foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett 150 mill. kroner til formålet.

3.3.8.2 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til at posten omfatter bevilgninger til fylkeskommunenes finansiering av virkemidler for å mobilisere og utvikle et verdiskapende næringsliv i distrikt og regioner. Midlene omfatter virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva, blant annet næringshageprogrammet, inkubasjonsprogrammet og mentortjenesten for gründere. Komiteen merker seg at det ikke er anledning for fylkeskommunene til å forvalte midlene selv, og at det kun er Innovasjon Norge og Siva som skal motta oppdrag med midler fra posten. Departementet skal lage retningslinjer ved å involvere fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Siva og Nærings- og fiskeridepartementet. Posten omfatter det som tidligere var bevilgning til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om ny og klimavennlig innretning på de regionale virkemidlene. Et krav om klimavennlighet må selvsagt også gjelde samarbeidet med Innovasjon Norge og Siva, som også må få dette inn i sine mandat.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner.

3.3.8.3 Post 62 Kompetansepiloter,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen er en ny, tidsavgrenset ordning som fylkeskommunene kan søke om for å legge til rette for et regionalt tilpasset etter- og videreutdanningstilbud. Pilotene skal gjennomføres i samarbeid mellom fylkeskommunene, næringslivet, kommunene og relevante aktører innen utdanning og arbeidsmarked lokalt.

3.3.8.4 Post 63 Interreg og Arktis 2030

Komiteen viser til at posten dekker den statlige norske finansieringsandelen til de grenseregionale programmene som organiserer samarbeid med naboland. Midlene forvaltes av de deltakende fylkeskommunene og overføres til de fylkeskommunene som er sekretariat for et Interreg-program. De ulike prosjektene omfatter samarbeid med Danmark, Sverige, Finland og Russland. Innholdet er forskjellig i de ulike samarbeidene, men omfatter samarbeid på tvers av grenser for transport, infrastruktur, konkurransekraft i bedrifter, forskning, innovasjon, og grensesikkerhet i Barentsregionen.

Komiteen viser til at posten dekker de deler av midlene til Arktis 2030 som skal overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune, som skal samarbeide med Nordland fylkeskommune om oppgaven. Målet med Arktis 2030 er å ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og sentral polarnasjon. Den regionale delen skal omfatte hele Nord-Norge og bidra til samfunnsutvikling i nordområdene.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten er 101,4 mill. kroner i 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at om lag halvparten av Arktis 2030-midlene overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune. Flertallet vil understreke ansvaret fylkeskommunen har for å etablere gode samarbeidsmekanismer for å forvalte midlene i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Nordområdene i Norge omfatter for praktiske formål arealet fra grensen mot Trøndelag, og midlene må kunne anvendes i hele området.

3.3.8.5 Post 65 Omstilling

Komiteen viser til at ordningen skal benyttes til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner eller regioner som har en vesentlig reduksjon i sysselsettingen. Komiteen viser til at evalueringer tilsier at resultatene som oftest kommer i sluttfasen av et omstillingsløp på inntil seks år, og at det derfor er viktig med forutsigbarhet og et langsiktig perspektiv på dette arbeidet. Komiteen mener de lokale tiltakene må imøteses med mest mulig av midlene, mens administrasjonskostnader og forvaltningsmidler hos Innovasjon Norge holdes på et minimum for å sikre mest mulig ressurser til det direkte omstillingsarbeidet. Det foreslås en bevilgning på 66 mill. kroner i 2020. Dette er en reduksjon fra 79,9 mill. kroner i 2019 og 112 mill. kroner i 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at nivået på bevilgningen gjenspeiler en forbedret økonomisk situasjon og konkrete innspill om omstillingsbehov fra fylkeskommunene.

3.3.8.6 Post 74 Klynger og innovasjon

Komiteen viser til at oppdragsgiversansvaret for disse ordningene er overført til fylkeskommunene fra 2020. Komiteen viser til at bevilgningen over posten er redusert fra 281,1 mill. kroner i 2019 til 216 mill. kroner i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at posten finansierer Forskningsrådets program FORREGION, samt programmene Norwegian Innovation Clusters, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap i regi av Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementets finansiering av Innovasjon Norges Bioøkonomiordning foreslås overført til posten fra tidligere kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene. Videre viser disse medlemmer til at oppdragsgiversansvaret for Sivas inkubasjonsprogram og Bedriftsnettverk i regi av Innovasjon Norge foreslås overført til fylkeskommunene fra 2020, jf. kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. Disse medlemmer viser avslutningsvis til at reduksjonen hovedsakelig skyldes overføring av oppdragsgiveransvaret for enkelte ordninger til fylkeskommunene.

3.3.9 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling har avdelinger i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid. Komiteen viser til at Merkur-programmet finansieres over kapittelet. Det foreslås en bevilgning på 59,4 mill. kroner i 2020. Det er de minste butikkene i de mest perifere områdene som skal prioriteres.

3.3.10 Post 555 Bygdevekstavtaler

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å etablere et prosjekt med mål om vekst i distriktene. Målet er å legge til rette for næringsutvikling og levende lokalsamfunn i hele landet. Spredt bosetting er viktig for verdiskaping, av beredskapshensyn, for naturforvaltning og for enkeltpersoners valgfrihet. Det er store områder i Norge som ikke blir utnyttet og som med en målrettet næringspolitikk har stort potensial for vekst. Gjennom bygdevekstavtaler mellom kommunene og staten kan lokale fortrinn og skreddersydde løsninger styrke mulighetene for å øke næringsaktiviteten. Som første år i en opptrappingsperiode foreslås det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 en bevilgning på 500 mill. kroner til bygdevekstavtaler.

3.3.11 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til Grunnloven § 108 og sameloven, som sammen utgjør det rettslige grunnlaget for samepolitikken. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har det overordnede samordningsansvaret for samepolitikken og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det under høringen med Sametinget for statsbudsjettet 2020 framkom sterk kritikk av måten regjeringen har innrettet pris- og lønnsvekst for Sametinget på, og det ble vist til at prisveksten i statsbudsjettet er anslått til 3 pst. mens prisveksten for Sametingets budsjett er lagt til 0,3 pst. Videre viste Sametingets representanter til at det siden 2013 har vært en systematisk utvikling som fører til at samiske samfunn ikke får ta del i den samme utviklingen som norske samfunn grunnet lavere økonomiske forutsetninger.

Sametinget sier videre i høringen at budsjettforslaget for 2020 er det dårligste budsjettet for Sametinget som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år.

Sametinget viser også til at regjeringen har øremerket midler og derved lagt prioriteringene for Sametinget, stikk i strid med hva den nye budsjettordningen skulle legge opp til, hvor Sametinget selv skulle få anledning til å prioritere. Sametinget sier at en slik øremerking av midler sett opp mot totalforslaget i budsjettet for Sametinget vil føre til at Sametinget mister reell påvirkningskraft over sine prioriteringer, og at regjeringens inngripen i Sametingets prioriteringer er en reell nedskalering av det samiske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget etter forslag fra regjeringen siden 2013 har økt bevilgningene til Sametinget med over 100 mill. kroner, til 513 mill. kroner i 2020. Bevilgningen for 2020 vil gi Sametinget gode rammer for sitt arbeid neste år. Det er foreslått en økning på 13 mill. kroner til oppfølging av Hjertespråket. I tillegg til dette økes bevilgningene til andre samiske formål med 80 mill. kroner, som museumsbygg for Saemien Sijte, utvikling av samiske læremidler, ny reindriftsavtale og et Alternativ til vold-kontor med samisk kompetanse. Totalt foreslår regjeringen en bevilgning til samiske formål på over 1,1 mrd. kroner, noe som vil gi gode betingelser for samepolitiske tiltak fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den nye budsjettordningen for Sametinget og Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det prioriteres 60 mill. kroner til Sametinget ut over regjeringens forslag. En slik økning vil sette Sametinget selv i stand til ytterligere å styrke sine prioriteringer innen eget ansvarsområde og bidra til at tilbudet til den samiske befolkningen styrkes.

I tillegg setter Arbeiderpartiet av 4 mill. kroner til Bååstede på kulturbudsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Sametinget må få styrket sitt budsjett, og har derfor foreslått 10,5 mill. kroner i sitt alternative budsjett til generell styrking, 10 mill. kroner til samisk kulturminneforvaltning og 5 mill. kroner til Bååstede under ramme 2.

3.3.11.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Komiteen viser til NOU 2016:18 Hjertespråket, der ulike tiltak for styrking av de samiske språkene beskrives nærmere. Komiteen støtter forslaget om å øke bevilgningene til dette formålet med 13 mill. kroner sammenlignet med 2019. Komiteen viser til at tiltakene iverksettes etter konsultasjoner med Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått en styrking på 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav 3,5 mill. kroner er begrunnet med samisk kulturminneforvaltning. Disse medlemmer mener oppfølgingen av Hjertespråket og utvikling av samiske læremidler i forbindelse med fagfornyelsen vil være viktige prioriteringer fremover, og mener bevilgningene til dette arbeidet må styrkes. Disse medlemmer viser til at Sametinget har ansvar for 900 fredede bygninger. Sametingets arbeid med å ivareta disse byggene er sentralt for å dokumentere og ivareta samisk historie. Disse medlemmer viser til at overføringene til Sametinget skal komme som frie midler, og mener det er positivt at Sametinget skal ha råderett til å disponere midlene til det beste for det samiske folk og samiske interesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det mangler læremidler i samisk. Siden fagfornyelsen krever nytt læremateriell og opplæring på samisk, noe som er helt avgjørende for bevaring av samiske språk, er man avhengig av en større satsing på dette framover.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om økning på 10 mill. kroner til samisk kulturminneforvaltning og 5 mill. kroner til Bååstede under rammeområde 2.

3.3.12 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

3.3.13 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

3.3.14 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til et land defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i landet fra 1800-tallet eller tidligere. Disse gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge.

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader i Innst. 16 S (2017–2018) om det store behovet for å få igangsatt byggingen av Skogfinsk museum og at regjeringen enda en gang har nedprioritert dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det prioriteres 10 mill. kroner til Skogfinsk museum, på rammeområde 3 Kultur.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det prioriteres 2 mill. kroner til Skogfinsk museum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag til igangsetting og forslag til bevilgning i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett på ramme 2 med 3 mill. kroner.

3.3.14.1 Post 70 Nasjonale minoriteter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der posten er økt med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til paraplyorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge.

3.3.14.2 Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til enigheten om budsjettet for 2020 mellom de fire regjeringspartiene i Stortinget. Enigheten medfører at arbeidet med tiltak i handlingsplanen mot antisemittisme styrkes med 2 mill. kroner i 2020. De nye midlene skal gå til Det Mosaiske Trossamfund for å videreutvikle informasjonsmateriale tilpasset barnehager, ulike trinn i grunnskolen og øvrige utdanningsinstitusjoner, videreutvikling av nettstedet «jødedommen.no», utdanning av flere jødiske veivisere og styrking av veiviserprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2019–2020), der Arbeiderpartiet øker kap. 500, post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at tiltaket ved en inkurie ble postert på feil kapittel, jf. Innst. 2 S (2019–2020). Tiltaket og midlene på 2 mill. overføres fra kap. 500, post 70, slik at kap. 567, post 72 økes med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og bevilges med 9,2 mill. kroner.

3.3.15 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

3.3.15.1 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med bostøtte er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtte beregnes ut fra søkerens inntekt og boutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ble utbetalt 100 mill. kroner mer i bostøtte i 2013 enn i forslaget til statsbudsjett for 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at bostøtten er et viktig virkemiddel for å sørge for at alle kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. Mottakere av bostøtte mottar i gjennomsnitt et høyere beløp enn i 2013. Disse medlemmer viser til at et fallende antall mottakere blant annet skyldes at flere av de som tidligere har mottatt bostøtte, har fått økt realinntekt, og at flere har kommet ut i arbeid.

Disse medlemmer viser til at bostøtten har blitt styrket de siste årene. Blant annet er boutgiftstaket økt gjentatte ganger slik at barnefamilier og andre store husstander får utbetalt mer i bostøtte, og det har blitt enklere å få bostøtte i bokollektiv. Disse medlemmer mener det er positivt at det er innført en permanent kompensasjonsordning så ikke reformen blir årsak til at noen som mottok bostøtte før reformen, mister den. Disse medlemmer peker også særlig på at det siden 2017 har blitt tatt i bruk oppdaterte likningsdata, fremfor å benytte flere år gamle likningstall, som var praksis tidligere. Dette har bidratt til vesentlig færre feilutbetalinger av bostøtte, og den enkelte bostøttemottager kan nå være tryggere på at vedkommende mottar et korrekt beløp og unngår store tilbakebetalingskrav. Disse medlemmer registrerer at Husbanken måtte vurdere å kreve tilbake hele 213 mill. kroner i 2016, mens det bare ble vurdert tilbakebetalt 47 mill. kroner i 2018. Antall saker gikk ned fra 9 100 til 3 100. Disse medlemmer mener det er positivt at mange mennesker nå har unngått vanskelige tilbakebetalingskrav fra staten.

Disse medlemmer registrerer at Sosialistisk Venstreparti påstår at bostøtten dekker en mindre andel av bokostnadene enn tidligere, og at ti tusen færre får bostøtte siste år. Disse medlemmer viser til at bostøtten har utgjort en stabil andel av mottakernes boutgifter siden 2014, mens det største fallet i andelen av boutgiftene som ble dekket av bostøtte, kom under den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer er positive til at andelen av boutgiftene som dekkes av bostøtten, har økt i 2019. Dette skyldes forbedringer i bostøtteordningen.

Disse medlemmer viser til at selv om anslagene på framtidig antall bostøttemottakere har variert mye fra budsjett til budsjett, er det gjennomsnittlige antallet som faktisk mottar bostøtte, bare om lag 4 000 lavere i 2019 enn i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det prioriteres 100 mill. kroner til økt bostøtte ut over regjeringens forslag og de generelle merknadene der dette omtales.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å forbedre bostøtten for uføre slik at også de som har blitt uføre etter uførereformen, skal kunne få bostøtte på like vilkår med de som mottok denne støtten før uførereformen. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foreslått 60 mill. kroner til innføring av støtten fra 1. november 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at boligmarkedet, slik det er nå, øker de sosiale ulikhetene. Det trengs en langt sterkere sosial boligpolitikk. Dette medlem viser til en rekke andre usosiale kutt regjeringen har gjennomført. Dette rammer mennesker som er vanskeligstilte som uføre, syke og arbeidsløse, mennesker som i mindre grad enn andre har mulighet til å komme seg ut av avmaktsposisjonen.

Dette medlem mener bostøtten må økes kraftig, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der denne økes med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Både antall som får, og verdien av bostøtten til de som nå kvalifiserer, har falt dramatisk, på tross av økte bokostnader og fallende inntekt hos lavinntektsgruppene.

Dette medlem viser til egne forslag i tidligere statsbudsjett og i Representantforslag 73 S (2018–2019).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endret bostøtteregelverk som sikrer at også nye uføre får bostøtte på nivå med tidligere, slik at bostøtten som boligsosialt virkemiddel blir styrket kraftig.»

3.3.15.2 Post 75 Etablering og tilpasning av bolig

Komiteen viser til at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener det å eie egen bolig er viktig. Det er en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk slik at alles boligbehov dekkes.

Komiteen merker seg at ansvaret for tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig overføres fra Husbanken til kommunene og innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2020. Komiteen merker seg videre at det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 481,6 mill. kroner i 2020. Komiteen merker seg også at tilskuddsmidlene som tidligere gikk til etablering og tilpasning, fordeles i rammetilskuddet etter sosialhjelpsnøkkelen i 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenig i at posten kuttes og tilskuddet flyttes til kommunenes rammetilskudd. Det er helt nødvendig for kommunene og de innbyggerne som trenger tilpassing av bolig, at Husbanken har fagmiljøer som kommunene kan benytte. Disse fagmiljøene må styrkes og ikke svekkes.

Flertallet påpeker at det er behov for flere boliger med universell utforming og livsløpsstandard. Det er god samfunnsøkonomi, og gir valgfrihet og selvbestemmelse til enkeltmennesker som i dag ikke har det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene har et ansvar for å bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. Disse medlemmer viser til at større grad av rammestyring gjør at kommunene kan gjøre lokale prioriteringer og bruke mindre ressurser på byråkrati. Disse medlemmer har tillit til at kommunene vil fortsette å gi alle et godt boligtilbud, også etter at tilskuddet er innlemmet i kommunenes rammetilskudd og kommunene får større makt og myndighet over midlene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås at tilskuddet beholdes i Husbanken og økes med om lag 50 mill. kroner, og viser til at posten dermed økes med 531 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.15.3 Post 76 Utleieboliger,kan overføres

Komiteen merker seg at det er en nedgang i bevilgningen til denne posten sammenlignet med saldert budsjett 2019. Det er viktig å påse at vanskeligstilte som har behov for egnede utleieboliger, får et tilbud om det. Komiteen mener det er en sentral oppgave å sørge for at det bygges et tilstrekkelig antall utleieboliger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til enigheten om budsjettet for 2020 mellom de fire regjeringspartiene i Stortinget. I enigheten reduseres post 76 Tilskudd til utleieboliger med 40 mill. kroner i 2020, ut fra at det er få som søker om dette tilskuddet.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 581, post 76 reduseres med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag og bevilges med 445,1 mill. kroner. Dette medfører at tilsagnsfullmakten reduseres med 48,9 mill. kroner fra 384,8 mill. kroner til 335,9 mill. kroner, og den totale tilsagnsrammen reduseres med 88,9 mill. kroner fra 501,4 mill. kroner til 412,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor at romertallsvedtak VII i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2019–2020) endres slik at tilsagnsfullmakten endres til 335,9 mill. kroner for denne posten, jf. komiteens tilråding B. romertall X.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til et stort behov for flere rimelige utleieboliger og flere leie til eie-boliger. Dette medlem viser videre til Representantforslag 154 S (2018–2019) om et rettferdig boligmarked.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås at posten økes med 100 mill. kroner.

3.3.15.4 Post 78 Boligsosiale tiltak,kan overføres

Komiteen merker seg at den delen av tilskuddet som frem til 2016 ble utbetalt til kommunene, gradvis er innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2017 til 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenige i at det boligsosiale tilskuddet skal innlemmes i rammen. Flertallet viser til at det er stort behov for å løfte kunnskapen om boligsosialt arbeid i kommunene. Overføringen vil gi svært små summer til kommunene og bryte opp det kompetansemiljøet i Husbanken som kommunene har vært helt avhengig av. Flertallet mener derfor at tilskuddene må tilbakeføres til Husbanken og økes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett for 2020, der Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er et mål at folk skal bo lengst mulig i egen bolig. Det finnes ingen oversikt over hvor stort behovet for tilpasning av boliger er. Vi vet at mindre enn 10 pst. av boligmassen har tilfredsstillende tilgjengelighet. Vista Analyse og Agenda Kaupang har i 2018 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet undersøkt boligens utforming og hvordan den påvirker ressurs- og arbeidsbelastningen for helse- og omsorgsektoren. I rapporten kommer det fram at en fjerdedel av boligene som hjemmetjenesten yter tjenester i, har hindre som ved utbedring kan bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen. Levekårsundersøkelsen fra SSB i 2018 viser at kun én pst. av befolkningen i 2015 bodde i en bolig som var tilrettelagt slik at en rullestolbruker hadde tilgang til alle rom i huset.

I en spørreundersøkelse fra Nova svarer over halvparten i alderen 50–71 år at de bor i en bolig som er dårlig eller svært dårlig tilpasset. Befolkningsutviklingen tilsier at behovet for boligtilpasning er økende. Tilgjengelige data over boligmassen i Norge viser at flertallet av boligene ikke er tilpasset personer som ikke klarer å gå i trapper, og at behovet for tilrettelegging vil øke som følge av et større antall eldre over 80 år.

Skal folk kunne bo lenger i egen bolig er det avgjørende at andelen tilgjengelige boliger øker kraftig i årene framover. Det er også nødvendig å se rehabiliteringsbehov, energieffektivisering og tilgjengelighet i sammenheng og sikre at offentlige støtteordninger kan virke sammen og utløse viktige oppgraderinger.

3.3.15.5 Post 79 Heis og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det er foretatt en kraftig reduksjon i bevilgningen til denne posten i løpet av de siste år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i årene som kommer, må legges til rette for at eldre kan bo hjemme lenger. Disse medlemmer peker på at det hovedsakelig er et ansvar for den enkelte å skaffe seg en bolig, og at denne boligen er tilpasset egen livssituasjon. Disse medlemmer mener likevel det skal gis tilskudd for prosjektering og installering av heis. Disse medlemmer støtter en videreføring av tilsagnsrammen fra 2019 på 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at svært mange eldre mennesker bor i blokker uten heis. Å få installert heis der vil gjøre at svært mange kan bo i eget hjem lenger og at en langt større del av boligmarkedet vil ha livsløpsstandard og gi mennesker med bevegelseshindringer langt større mulighet til å skaffe seg egnet bolig. Heis er svært god samfunnsøkonomi og et viktig tiltak for større frihet og likestilling for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet prioriterer 40 mill. kroner til heis ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at posten økes med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.15.6 Post 80 Veikart universelt utformet nærskole 2030

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftsmål, og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Men hele 80 pst. av norske skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for denne gruppen, men gir også gode gevinster for andre elever.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det prioriteres 5 mrd. kroner til en ny rentekompensasjonsordning for opprusting og universell utforming av skoler, barnehager og svømmeanlegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreligger en nasjonal plan for å oppgradere skolebygg med uteområder, kalt Veikart- universelt utformet nærskole 2030. Målet er at alle barn skal gå på sin nærskole innen 2030, og det er et viktig inkluderings- og likestillingstiltak. Dette medlem viser til at Sosialistisk venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 følger opp veikartet og foreslår å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede stimuleringsmidler til kartlegging av status, planlegging og aktuelle tiltak i 2020, og økt Husbankramme til 25 mrd. kroner. Dette kan gjøres etter samme modell som investeringstilskudd til kjøkken på sykehjem, som er et spleiselag mellom stat og kommune, og heistilskuddet, som er et spleiselag mellom stat og boligselskap. Tilskuddet bør forvaltes av Husbanken.

Gjennomføring av veikartet er svært viktig og må være tiltak i den nevnte strategien og i ny handlingsplan for universell utforming fra 2021. Veikartet vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst og har stor verdi for elever knyttet til inkludering og deltagelse i samfunns- og arbeidsliv.

3.3.16 Kap. 585 Husleietvistutvalget

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partenes rettssikkerhet.

3.3.17 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Komiteen viser til mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og mål 2 Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Post 1 Driftsutgifter dekker lønn, husleie og andre faste driftsutgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Bevilgningen dekker også utgifter til drift av den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet i flere runder har pålagt regjeringen å tilbakeføre endringene til opprinnelig forskrift TEK 15 (anmodningsvedtak 351, 642 og 644), men at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2019 fikk med seg et annet flertall for å sette vedtaket til side.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2016 endret energikravene i byggteknisk forskrift med mål om et tydeligere og enklere byggregelverk. Begrensningen av bruk av elektrisitet til oppvarmingsformål ble fjernet, og det samme ble koblingen til tilknytningsplikten for fjernvarme. I stedet ble det innført et generelt krav om at bygg over 1 000 kvm skal ha energifleksible oppvarmingsløsninger. Formålet i forskriften følges ikke opp i veileder, som gir en kraftig svekkelse av markedet for energifleksible løsninger og også strider mot andre politiske mål og forskriftens formål. Disse medlemmer understreker at riktig tolkning av krav til energifleksibel oppvarming er avgjørende for å utnytte lokale spillvarmeressurser til å avlaste kraftnettet. Fjernvarme- og kjøling gir bedre forsyningssikkerhet, reduserer kostnader i kraftnettet og kutter utslipp. Å ikke utnytte dette potensialet fører til at oppvarmingseffekt legger unødvendig stort beslag på kraftnettet i en tid med sterk elektrifisering av andre sektorer, og gjenbruk er god sirkulærøkonomi.

Disse medlemmer mener regjeringen må legge til rette for at fjernvarmen kan ta i bruk enda mer spillvarme fra andre sektorer, som f.eks. fra store datasentre og fra hydrogenproduksjon. For å få til dette må byggeregelverket samspille med utviklingen i energisystemet og sørge for et marked for energifleksibel oppvarming.

Disse medlemmer viser til at elektrisitet som frigjøres gjennom strengere krav i teknisk byggforskrift, kan erstatte fossil energibruk innen transport og industri. Disse medlemmer viser til at Statnett har beregnet at en trenger 14 TWh for å elektrifisere hele transportsektoren.

Disse medlemmer påpeker at klimautslipp i bygg og bolig er store, og at dersom en skal nå klimamål, må det i ny teknisk forskrift legges inn nødvendige krav til energieffektivitet og klimakutt i hele verdikjeden.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp høringen om styrket krav til energifleksible oppvarmingsløsninger i bygg og gjennomføre de vedtatte endringene i TEK 17.»

3.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.18 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Komiteen viser til at presset på arealbruk er sterkest nær byer og tettsteder. Samtidig har man ny kunnskap om hvor viktige nærfriluftsområder er for folks trivsel og folkehelse. I en moderne og bærekraftig by- og tettstedsutvikling må en varig sikre grøntdrag, et sammenhengende sti- og turvegnett og markagrensene.

Komiteen påpeker viktigheten av at luft- og støyforurensing må reduseres sterkt. Slik forurensing er svært helseskadelig og medfører både sykdom og for tidlig død. Derfor er det helt avgjørende at hele forvaltningen har kompetanse på dette, og at disse hensynene ivaretas i alle plan- og byggeprosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at regjeringen, gjennom bompengeforliket, tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), støy, fremkommelighet og arealbruk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser. Regjeringen prioriterer arbeidet med å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre medvirkning i planprosessene og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser.

Disse medlemmer synes det er positivt at regjeringen vil se på hvordan det kan legges til rette for raskere og enklere gjennomføring av utbygging i komplekse fortettings- og transformasjonsområder. Næringsutvikling og spredt utbygging bør i større grad avklares i kommunale planer. Regjeringen viderefører også arbeidet for bedre og mer samordnet planlegging av sjøområder og strandsonen.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Disse medlemmer mener samordnet og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Attraktive byer med levende bymiljø kjennetegnes ved at de klarer å kombinere økt tetthet med effektive transportløsninger og høy livskvalitet. Storbyer i vekst må ta helhetlige grep for å bli funksjonelle og bærekraftige byområder. Byvekstavtalene er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Det foreslås å videreføre og styrke arbeidet med å bedre levekår i utsatte områder. Det er utarbeidet en idéhåndbok for utvikling av byrom, som skal bidra til å oppnå kvalitet i arkitekturen og attraktive byrom. Denne inneholder flere konkrete verktøy for å styrke de blå og grønne strukturene i byene.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen vurderer at regjeringens politikk er basert på de samme prinsippene som FNs bærekraftsmål og FNs Ny Urban Agenda.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det også er tverrpolitisk enighet om at all økning i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange.

Disse medlemmer understreker regjeringens ansvar for å gi kommunene gode verktøy for å ivareta disse oppgavene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at forenkling og raskere saksbehandling i byggesaker og byplanlegging ikke må gå på bekostning av energieffektivitet, klimakrav, faglige krav og demokratiske beslutningsprosesser. Korte tidsfrister og forenklinger er en utfordring for god medvirkning fra frivillige organisasjoner som ivaretar blant annet friluftsinteresser.

3.3.18.1 Post 61 Byvekstavtaler,kan overføres

Komiteen understreker viktigheten av å fremme miljøvennlig byutvikling for byene i Norge. I dag er bymiljøavtalene den tydeligste satsingen på miljøvennlig og effektiv byutvikling i samferdselspolitikken. En utvidelse til flere byområder forutsetter at avtalenes rammeverk tilpasses til et hensiktsmessig nivå ut fra bystørrelse og ulike grader av utfordringer.

Komiteen mener at miljøvennlige løsninger og det å redusere bilbruk i tettsteder og byer og arbeide for nullvekst i utslipp er viktig, særlig fordi det i distriktene må være spredt bosetting og nødvendig med privatbiler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges ambisjoner om å nå internasjonale klimamål bare kan nås hvis byer og tettsteder blir en del av løsningen, spesielt gjelder dette for transportsektoren. En tredel av befolkningen i Norge bor i landets fem største byområder. Både disse byene og kommunene rundt opplever kraftig befolkningsvekst. Disse medlemmer mener storbyområdene med sin befolkningsvekst har særskilte utfordringer knyttet til transport. Flere personreiser og økt næringstransport vil uten en aktiv politikk føre til dårligere framkommelighet, økte klimautslipp og mer lokal forurensning.

Disse medlemmer ser det som en offentlig oppgave å styre by- og stedsutviklingen og mener transportplanleggingen i større grad må integreres med arealplanleggingen.

Disse medlemmer vil også vurdere en utvidelse av eksisterende belønningsordning for nye byområder.

Disse medlemmer forventer at de kommunene som får større statlige kollektivutbygginger, forplikter seg til en sterkere koordinering av boligbygging, arealbruk og utbygging av transportsystemet. Disse medlemmer mener man skal ha mest mulig igjen for offentlige investeringer, og mener at økt boligutbygging skal tillegges vekt i framtidige prioriteringer av statlige infrastrukturprosjekter i og rundt de største byregionene.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny belønningsordning for mindre og mellomstore byer/tettsteder som sikrer statlig (med)finansiering av flere miljørelaterte tiltak, som sykkelveiutbygging, etablering av ladestasjoner, støtte til kjøp av elsykler, energirådgiving for husholdningene, etablering av gode gjenbruks- og gjenvinningsordninger osv. En betingelse for statlig støtte må være at kommunene kartlegger sine naturverdier og fører en arealpolitikk som reduserer transportomfanget, hindrer vekst i bilbruken og sikrer nærnatur og matjord mot nedbygging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag til økte bevilgninger under ramme 17 Transport.

3.3.18.2 Post 65 Områdesatsing i byer,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at områdesatsingene har vært en stor suksess og svært viktig for å få startet opp og gjennomført nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer. Flertallet viser til at slike oppgraderinger bare har positive ringvirkninger. Evaluering av Groruddalssatsingen viste ikke bare store fysiske og visuelle forbedringer, men også at tiltakene har skapt gode lokalsamfunn og entusiasme samt fått fram lokale ledere. Dette er svært viktig for å drive fram god utvikling og sosialt samhold i bydelene som har vært omfattet. Flertallet påpeker at slike satsinger har vært viktige for integreringen, og at å satse videre på slike tiltak vil være viktig for å få til en god integrering. Flertallet understreker at gode fritidstilbud og fritidsklubber for ungdom må være en del av de varige løsningene som etableres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at områdesatsingene har lykkes med noen av målsettingene. Disse medlemmer mener det er viktig å få startet opp og gjennomført nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer. Disse medlemmer påpeker at slike satsinger er viktig for integreringen, og at å satse videre på slike tiltak vil være viktig for å få til en god integrering. Det er viktig å drive fram god utvikling og sosialt samhold i bydelene. Etter den siste tids uønskede hendelser knyttet til gjengkriminalitet og masseslagsmål i Oslo understreker disse medlemmer viktigheten av å hindre alvorlig og gjentatt kriminalitet, både av hensyn til samfunnet, den fornærmede, den unge lovbryteren og dens omgivelser. Barn og unge som begår lovbrudd må møtes raskt med en reaksjon. Kriminalitet i nærområdene skaper også utrygghet blant befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det prioriteres 50 mill. kroner til områdesatsinger, og disse medlemmer viser videre til våre generelle merknader, der dette omtales nærmere. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets merknader til Representantforslag 240 S (2017–2018) jf. Innst. 244 S (2018–2019).

3.3.18.3 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen skal bidra til å forbedre bomiljøet, deriblant å løse lokale utfordringer for innbyggerne i områder med særskilte levekårsutfordringer. Den siste undersøkelsen som målte effekten av tilskuddene, gjennomført i Oslo, Bergen og Trondheim, viste større tilfredshet ved bomiljø, økt trygghet og økt bruk av sosiale møteplasser. Komiteen understreker betydningen det har for folk i nærområdet å satse videre på tiltak for å forbedre bomiljøet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2020 er satt av 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å øke midlene til byutvikling gjennom områdesatsingen i Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim, og 15 mill. kroner på kap. 291, post 62 og 71.

3.3.19 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk har ansvar for tinglysing av fast eiendom og borett, samt matrikkelen. Kartverket er også en nasjonal geodatakoordinator og har ansvaret for den geografiske infrastrukturen på land og i sjø. Kartverket har dermed en helt sentral rolle i arbeidet med å sikre at Norge har en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. Komiteen viser til at denne oppgaven utføres i nært samarbeid med kommunene.

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg bevilgningsforslaget på 913,380 mill. kroner og viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til drift av Kartverket og er knyttet til hele Kartverkets område.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen støtter forslaget til bevilgning og har ellers ingen merknader.

3.3.19.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2019–2020) foreslås en bevilgning på 7,6 mill. kroner som i hovedsak skal dekke utgifter til utviklingsarbeid for laseravstandsmåler for satellitter (SLR).

3.3.20 Kap. 3595 Statens kartverk

Komiteen viser til at samlede budsjetterte inntekter under dette kapitlet er 809,5 mill. kroner, og har ellers ingen merknader til dette eller til de handlemåtene som skisseres for de samfinansierte prosjektene.

Statsbankene

3.3.21 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at bevilgningene til Husbanken skal bidra til å nå mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og nå mål 4 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde egnet bolig, under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Komiteen viser videre til at Husbanken har et effektiviseringsprogram for perioden 2019–2021. Ny organisering, digitalisering og standardisering av arbeidsprosesser og tjenester bidrar til at Husbanken arbeider mer effektivt. I 2019 blir det realisert gevinster på 10 mill. kroner som følge av effektiviseringsprogrammet i tillegg til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Videre gevinster benyttes til å finansiere IKT-utvikling og forvaltningskostnader av nye digitale systemer.

3.3.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at Stortinget i behandlingen av Prop. 54 S (2018–2019) Endring i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vedtok en ekstra utbetaling til alle bostøttemottakere for å dekke høye strømregninger for husstander med lave inntekter. Som følge av dette ble driftsbudsjettet til Husbanken økt med 2 mill. kroner for å finansiere de administrative kostnadene.

Komiteen har også merket seg at Husbanken forvalter investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. I revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det opprettet et tilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgnstjeneste. I den forbindelse ble bevilgningen til Husbanken økt med 2 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til utvikling av søknads- og saksbehandlingssystem og 1 mill. kroner til forvaltning av ordningen. Det foreslås 1 mill. kroner til forvaltningen av tilskuddet også i 2020.

3.3.21.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at det i dag er få gode systemer for å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger. Det finnes heller ikke en god nasjonal oversikt over denne boligmassen. Konsekvensen er at det er vanskelig for innbyggerne å søke om kommunal bolig, og at saksbehandlingstiden ofte er langvarig. Komiteen merker seg at det i 2020 foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til å utvikle nye løsninger for kommunalt disponerte boliger.

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Komiteens tilråding under kapittel 7 i innstillingen.

Dette forslaget summerer seg til 191 890 319 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020). Nettobeløpet avviker ikke fra forslagene i Prop. 1 S (2019–2020) med Tillegg 1 (2019–2020). Se tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 18 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til Innst. 2 S (2019–2020), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2019–2020), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgningen under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter opp om regjeringens politikk, der det overordnede målet er å gi muligheter for alle. Disse medlemmer understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og støtter målet om en enklere hverdag for innbyggerne, og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 etableres 43 nye kommuner. Dette kan gi muligheter for større fagmiljøer og hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer merker seg at det for 2020 legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på knapt 3,2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2020.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at man nå har det laveste antallet kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet i 2001.

Disse medlemmer viser til at det blant annet gir rom for oppfølging av opptrappingsplan på rusfeltet med 150 mill. kroner, og med 400 mill. kroner til tidlig innsats i skolen. Disse medlemmer støtter også innlemming i rammetilskuddet av tilskudd til etablering og tilpasning av bolig på om lag 500 mill. kroner og regional- og distriktspolitiske tilskudd på 100 mill. kroner.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og noe av det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer vi må prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Derfor har Arbeiderpartiet de siste årene foreslått mer penger til kommunene enn regjeringen.

Disse medlemmer viser til at kommunene har store uløste oppgaver. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren med en realvekst på kun 0,3 prosent. Det er den laveste veksten noen regjering har presentert de siste 15 årene. Regjeringens opplegg svarer ikke på de utfordringene kommunene står overfor.

Disse medlemmer har større ambisjoner for velferden til vanlige folk, og derfor prioriteres kommunenes økonomiske handlingsrom i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020. Dette vil legge til rette for at kommunene skal kunne gi bedre tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer mener det er påkrevd med en kraftig økning i veksten i kommunene og fylkeskommunenes inntekter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet prioriterer en inntektsvekst for kommunesektoren på 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2020. Veksten fordeles mellom kommunene og fylkeskommunene. I tillegg styrkes toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Arbeiderpartiets budsjettforslag inneholder også en rekke andre satsinger som er bra for tjenestetilbudet kommunene gir til innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke kommunenes inntekter med 2,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil gi rom for at kommunene blant annet kan satse på flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, sørge for flere lærere og tidlig innsats i skolen og styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen, i tillegg til et dårlig kommuneopplegg, nok en gang velger å sende en ekstraregning til kommunene på ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke ordningen med 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke fylkeskommunenes inntekter med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil bety en økt innsats for videregående opplæring med vekt på yrkesfagene, fornying og opprusting av fylkesveinettet og et bedre tilbud innen kollektivtransport. I tillegg styrkes satsingen på arbeidsplasser og verdiskaping lokalt og regionalt gjennom å øke midler til regionale utvikling med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2020 gir kommunene en trippel smell:

• 1. Svært lav inntektsvekst som gjør at mange kommuner må kutte i tjenestetilbudet.

• 2. Kutter i ordninger slik at kommunene må ta en større del av regningen, eller gir kommunene pålegg og oppgaver som ikke fullfinansieres.

• 3. Innskrenker kommunenes mulighet til å skaffe seg egne inntekter til velferdssatsinger gjennom eiendomsskatt.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 har presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren noen regjering har presentert de siste 15 årene. Regjeringen foreslår en vekst i de frie inntektene på kun 0,3 pst.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte veksten i de frie inntektene de to siste årene er den laveste på lang tid – der 2020-budsjettet er spesielt dårlig. Regjeringen sørger for en svært stram kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner får en realnedgang i sine inntekter neste år. 84 pst. av kommunene vil få mindre å rutte med i frie inntekter i 2020 enn de har i 2019, fremgår det av statsbudsjettet. KS har gjennomført en undersøkelse som viser at netto driftsresultat i kommunene neste år kan bli svært lavt, og langt under anbefalt nivå.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg sender ekstraregninger til kommunene, overfører oppgaver som ikke fullfinansieres, og strammer inn på kommunenes mulighet til å skaffe seg egne inntekter.

Eksempler på dette er:

• Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å svekke denne ordningen med ytterligere 350 mill. kroner. Totalt har kommunenes egenfinansiering i denne ordningen økt med rundt 1 mrd. kroner de siste årene.

• Innskrenke mulighetene til å kreve inn eiendomsskatt. Kutter makssatsen til 5 promille og skal ytterligere ned til 4 promille. Innfører reduksjonsfaktor som gir lavere skattegrunnlag – dette rammer mange kommuner som vil merke at inntektsmulighetene begrenses.

• AAP og sosialhjelp. Trolig underfinansiert ved at kommunene får høyere sosialhjelpskostnader enn de er kompensert for.

• Kommunenes utgifter innenfor pleie- og omsorgsområdet har økt mer enn befolkningsutviklingen tilsier de siste årene. Når kommuneoppleggene fra regjeringen er dårlige, betyr det ekstra stramme kommunebudsjetter. Regjeringens svake kommuneopplegg ruster ikke kommunene for det økende behovet innenfor pleie- og omsorgsområdet.

• Innlemming i rammen av tilskuddet til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende person med demens før ordningen er fullt opptrappet. Mange kommuner taper penger på det.

Disse medlemmer mener summen av alt dette gjør at mange kommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon når budsjettene skal vedtas rundt omkring i kommunestyrene. Disse medlemmer mener regjeringen har hovedansvaret for at mange kommuner har trang kommuneøkonomi. Det er ikke slik at det nå er enkeltkommuner som sliter med å få budsjettene til å gå opp. Det er en lang rekke med kommuner som sliter. Årsaken er at landet har en regjering som ikke prioriterer velferd og arbeidsplasser i hele landet.

4.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener kommunene og fylkeskommunene som tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere er grunnmuren i vårt folkestyre. Motstanden mot kommune- og regionreformen skyldes at det fører til sentralisering og svekket folkestyre. Målet om desentralisering, og behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet, er forankret i ideen om et aktivt folkestyre.

4.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti