Testanlegg – Autonome løsninger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er næringsmessig interessant å utvikle flere ulike arenaer for testing av teknologi knyttet til autonome løsninger. Slike testanlegg kan være aktuelt å etablere flere steder i landet.

Disse medlemmer mener det er viktig å få opprettet ulike testarenaer for autonome løsninger.

Disse medlemmer viser til at prosjektet Telemark Ring, som er et samarbeidsprosjekt mellom ulike aktører fra Vestfold, Buskerud og Telemark, vil kunne skape nærings- og kompetanseutvikling og bidra til utvikling av fremtidens autonome og bærekraftige mobilitet. Kongsbergregionen er i dag et tyngdepunkt for høyteknologisk næringsliv, og Telemark Ring vil bygge opp under og styrke dette. Telemark Ring vil tilby en nasjonal test-, opplærings- og forskningsarena, kombinert med et motorsportsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til et forskningssenter for næringsrettet digitalisering, som kan være et landslag innenfor viktige teknologiområder som AI og autonome systemer, men også bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene.

Opsjonsskatteordning for oppstartsbedrifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg kritikken fra oppstartsmiljøet mot opsjonsskatteordningen for små oppstartsbedrifter. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres en gjennomgang av ordningen, i samarbeid med berørte parter, med sikte på å etablere en ordning som vil fungere godt. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå opsjonsskatteordningen for små oppstartsbedrifter, i samarbeid med berørte parter, med sikte på å få til en opsjonsbeskatning som vil fungere godt for oppstartsbedrifter.»

FoU innen handel og tjenesteyting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2018 for første gang ble lagt frem en stortingsmelding om handelsnæringen, etter at Stortinget hadde bedt om det. I meldingen ble det pekt på at næringen med sine 380 000 ansatte kun mottar 2 pst. av midlene til næringsrettet forskning i regi av Forskningsrådet. Disse medlemmer mener at dette understreker behovet for økt satsing på FoU innenfor handel og tradisjonell tjenesteyting, og at dette burde vært uttalt som et prioritert område i statsbudsjettet for 2020. Disse medlemmer mener opprettelsen av et eget program for forsknings- og innovasjonsprosjekter i handelsnæringen bør vurderes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås egne bransjeprogrammer for utsatte bransjer, bl.a. for varehandelen. Disse medlemmer ser det som viktig med satsing på kunnskap og ferdigheter som er arbeidsnært, og som kan gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med omstillingen og nye behov i arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 45 mill. kroner til tre nye bransjeprogrammer rettet mot varehandel, transport og maritim kompetanse.

Innovative offentlige anskaffelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlig sektors innkjøpsmakt er et avgjørende virkemiddel for å drive frem innovasjon og omstilling, særlig gjennom innovative offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser mangler ambisjoner og en konkret tidsplan for å sørge for dette. Disse medlemmer understreker at en mer målrettet bruk av offentlige anskaffelser kan føre til raske kutt i klimagassutslipp, samt skape og stimulere markeder for fremtidens løsninger. Mange av de grønne alternativene finnes allerede i markedet, og det eneste som trengs, er at innkjøperne vektlegger miljøkriterier i anbudene slik at det mest miljøvennlige produktet, tjenesten eller materialet får en konkurransefordel. Norske bedrifter har et konkurransefortrinn fordi de i stor grad bruker fornybar energi som innsatsfaktor. Innovative offentlige anskaffelser kan slik sørge for flere arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer vil også understreke at offentlige innkjøp bør stille krav om gode lønns- og arbeidsvilkår.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige tildelingsbrev, rundskriv, lovverk og bevilgninger inneholder klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere og på gode lønns- og arbeidsvilkår.»

Grensehandel og rammevilkår

Komiteen viser til at regjeringen vil legge til rette for privat næringsvirksomhet og jobbskaping. Komiteen peker på at omfattende grensehandel kan bidra til å svekke verdiskapings- og sysselsettingspotensialet innenfor bransjer som dagligvarenæringen og servicehandelen, detaljhandel som omfatter kiosker, gatekjøkken og bensinstasjoner. Komiteen merker seg at det har vært en fortsatt vekst i grensehandelen fra juni 2018 til juli 2019, og at nordmenn i sum grensehandlet for anslagsvis 16,6 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i løpet av samme periode. Komiteen konstaterer at grensehandelsomsetningen nå overstiger omsetningen til den samlede norske servicehandelen.

Komiteen viser til at kunnskapsgrunnlaget om omfanget av grensehandelen vil bli bedre når et grensehandelsbarometer kommer på plass i løpet av 2020. Komiteen mener samtidig at økt innsikt i omfanget av, og de næringsmessige konsekvensene forbundet med, grensehandelen bør kunne danne grunnlag for en fornyet vurdering av hvordan grensehandelsveksten kan reduseres av hensyn til utsatte bransjer.

Komiteen merker seg at det fra flere aktører, både under næringskomiteens budsjetthøring og i mediene, ble og blir fremmet en sterk bekymring knyttet til tollfrihet opp til 3 000 kroner for tekstilvarer. Komiteen registrerer at både enkeltforretninger, fysiske så vel som nettaktører, og bransjeorganisasjoner mener at tollfri handel, særlig klær fra utlandet, vil være sterkt konkurransevridende og potensielt bety at næringer med allerede små marginer står i fare for å måtte legge ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen følge utviklingen nøye og komme tilbake til Stortinget med en evaluering av ordningen på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha like konkurransevilkår mellom norsk handel og utenlandske netthandelsselskaper. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å gi utenlandske nettselskaper tollfri adgang til det norske markedet for tekstilvarer opp til 3 000 kroner. Disse medlemmer mener dette er konkurransevridende, og frykter at det vil føre til tapte arbeidsplasser i norske handelsbedrifter. Disse medlemmer mener forslaget ikke er i tråd med Stortingets vedtak om å fjerne 350-kronersgrensen, og målet om å skape like konkurransevilkår mellom norsk handel og utenlandske netthandelsselskaper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett, der det foreslås å videreføre dagens tekstiltoll, og at merverdiavgift ilegges netthandel fra første krone fra 1. januar 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å ikke innføre tollfritak for netthandel med tekstilvarer inntil 3 000 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 13,1 mill. kroner. Dette utgjør et kutt på 3 pst. av posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 2,9 mill. kroner. Dette utgjør et kutt på 5 pst. av posten.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteen er kjent med at departementet har mottatt en søknad fra NITO, Abelia og Circular Norway om et forprosjekt om sirkulære arbeidsplasser under denne posten. Intensjonen med forprosjektet er å identifisere aktuelle bedrifter hvor det er stort potensial for innovasjon og sirkulære forretningsmodeller. Målet er at bedriften(e) og arbeidstakere – ved hjelp av kompetansepåfyll – kan bidra til å tenke nytt, gjennom økt ressurs- og materialeffektivitet, gjennom optimalisering av verdikjeder og samarbeid. Målet må videre være å identifisere muligheter og barrierer slik at man kan etablere virkemidler som bidrar til innovasjon og grønne arbeidsplasser for å skalere opp omstillingen. Komiteen mener forprosjektet er interessant.

Sirkulær økonomi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at sirkulær økonomi er et uutnyttet verktøy for omstilling og etablering av nye arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer understreker at dette i stor grad skyldes mangel på nødvendige tiltak og oppmerksomhet fra regjeringens side, fra virkemiddelapparatet, og liten etterspørsel fra offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil minne om at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi nå er snart to år forsinket. Land som Danmark, Finland og Nederland har for lengst iverksatt en nasjonal sirkulær strategi, og de har innført konkrete mål for offentlige innkjøp slik at sirkulære løsninger også blir lønnsomt for bedriftene. Disse medlemmer mener at partssamarbeidet kan være en modell for å gjennomføre sirkulære prosjekter i bedriftene som kan vise vei for andre, som det har vært for kompetanseheving av ansatte. Disse medlemmer viser til innspill fra Abelia, Circular Norway og NITO om et forprosjekt for å fremme omstilling og stimulere til sirkulære arbeidsplasser. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at arbeidet med omstillingen av Norge går for sakte. Vi mangler også en overordnet plan for hvordan vi skal få til en grønn og rettferdig omstilling når vi nå står overfor store og gjennomgripende endringer av samfunnet vårt de neste tiårene. Disse medlemmer støtter innspillet fra NITO, Abelia og Circular Norway om at det er behov for et sirkulært omstillingsprosjekt der vi ser på måten vi produserer og forbruker varer og tjenester på, samtidig som vi ivaretar miljø og velferd. Disse medlemmer er enige i at et sentralt virkemiddel er kompetanseheving, som et viktig premiss for innovasjon og omstilling. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å etablere et forprosjekt der man identifiserer aktuelle bedrifter hvor det er stort potensial for innovasjon og sirkulære forretningsmodeller. Disse medlemmer mener at man gjennom kompetansepåfyll kan bidra til at både bedriftene og arbeidstakere tenker nytt. Det er i den sammenheng viktig å stimulere til økt ressurs- og materialeffektivitet gjennom optimalisering av verdikjeder og samarbeid. Målet må videre være å identifisere muligheter og barrierer slik at man kan etablere virkemidler som bidrar til innovasjon og grønne arbeidsplasser for å skalere opp omstillingen.

Disse medlemmer viser til departementets delmål om

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne.

Disse medlemmer peker på at omstillingen vi som samfunn skal gjennom, innebærer at vi må gå fra en lineær økonomi der vi produserer og forbruker for mye varer som blir til avfall, til en sirkulær økonomi, der ressurser går i kretsløp og avfall minimeres. En sirkulær økonomi sikrer ressurstilgang, kutter klimagassutslipp og bidrar til å skape fremtidens arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er skuffende at sirkulærøkonomi i liten grad er omtalt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, til tross for at både næringsliv, forbrukere og miljøorganisasjoner ønsker en styrket satsing på dette. Det er et mål at Norge skal være et foregangsland innenfor sirkulær økonomi og ressurseffektivitet. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen får fortgang i arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Post 80 (Ny) Geoparker

Komiteen viser til at Norges UNESCO-geoparker ligger under NGU. Norge har tre geoparker: Gea Norvegica i Telemark, Magma i Rogaland og Trollfjell i Nordland og Trøndelag. Geoparker er et område som har en geologisk arv av unik internasjonal betydning. Geoparkene bruker denne arven til å reise oppmerksomhet rundt emner som naturkatastrofer, klimaendringer og bærekraftig bruk av naturressurser. Kombinasjonen av vern, bærekraftig utvikling og lokalsamfunnenes involvering gjør geoparkene stadig mer populære.

Komiteen viser til at geoparkene jobber sammen og utveksler ideer om god forvaltning av parkene, og samarbeider om fellesprosjekter for å heve parkenes kvalitet. Komiteen mener geoparkene har et viktig mandat om å spre kunnskap om vår felles naturarv med å fortelle den lange historien om jorda og de ressurser som vi alltid har benyttet og må benytte i framtida. Formidling er også en del av geoparkenes lokale reiselivssatsing når det gjelder geoturisme, bærekraftig turisme og kunnskapsturisme.

Komiteen viser til at det er flere krav som settes for å drive en geopark etter UNESCOs standarder.

Komiteen mener parkene i dag drives godt, men for å sikre fortsatt god drift av de tre parkene foreslår komiteen at det totalt bevilges 3 mill. kroner til dette formålet, 1 mill. kroner til hver park.

Post 82 (Ny) Nordsjøplan

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at Norge har forutsetninger for å ta lederskap på den videre utviklingen av Nordsjøen. Vi har verdensledende kompetanse og naturlige fortrinn, slik at norsk leverandørindustri er godt posisjonert. Disse medlemmer mener det er nødvendig å se utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen av Nordsjøen som sentrallager for karbon. Disse medlemmer viser til at Europa har satt strenge klimamål og skal etter hvert helt over til fornybar energi. Norge trenger eksportinntekter, og disse medlemmer ser det som viktig at vi beholder vår posisjon som en viktig energileverandør til Europa det neste århundret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til utvikling av en Nordsjøplan.

Post 84 (Ny) Anskaffelsesakademiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Disse medlemmer peker på at Anskaffelsesakademiet, som er et samarbeid mellom Difi, KS, NHO, LO, Virke og utdanningsinstitusjoner, er et viktig prosjekt for å styrke den faglige kompetansen innenfor innovative offentlige anskaffelser i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra LO, som etterlyser en satsing på Anskaffelsesakademiet, og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner til dette formålet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 1,2 mill. kroner. Dette utgjør et kutt på 1 pst. av posten.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at med sikre og effektive digitale løsninger bidrar Brønnøysundregistrene til å skape en enklere hverdag for næringslivet og offentlig forvaltning. Det er viktig at registrene fortsetter sitt arbeid med en effektiv saksbehandling, for å spare næringslivet for kostnader. Komiteen viser til at på sikt vil Brønnøysundregistrene få høyere utgifter til husleie, men at dette ikke har konsekvenser før i 2021-budsjettet. Komiteen ber regjeringen ha dialog med etaten om dette. Komiteen understreker behovet for fortsatt digitalisering og forenkling, og vil i den forbindelse understreke viktigheten av å sikre og videreføre kompetansemiljøet knyttet til Brønnøysundregistrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å øke bevilgningene til Brønnøysundregistrene for å sikre effektiv saksbehandling og derved spare næringslivet for kostnader. Registrene er i gang med å utvikle nytt saksbehandlingssystem til erstatning for det som ble utviklet på 90-tallet. De to plattformene vil måtte driftes parallelt i flere år framover. I tillegg øker utgiftene til informasjonssikkerhet. Disse medlemmer mener at ingen av disse økningene er tilstrekkelig hensyntatt i regjeringens forslag.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen svekker Brønnøysundregistrene og aktiviteten ved registrene. Brønnøysundregistrene har gått i front for å digitalisere og forenkle kommunikasjonen mellom næringslivet og det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjetter, der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til å styrke Brønnøysundregistrene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å dekke Brønnøysundregistrenes stipulerte underskudd for 2021. Dette medlem vil understreke betydningen av å opprettholde arbeidsplassene i Brønnøysund.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å styrke ordningen og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 35 mill. kroner. Den nærmere endringen avklares mellom departementet og partene.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å komme videre i arbeidet med å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at målet med regjeringens maritime politikk er å styrke konkurransekraften for norske sjøfolk og norske rederier. Derfor har tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk blitt både styrket og utvidet til å gjelde innenfor flere segmenter. Ordningen har også blitt lovfestet. De siste årene har antallet norske sjøfolk holdt seg stabilt, tross krevende tider i næringen. Samtidig er det rekordmange skip som seiler under norsk flagg.

Flertallet viser til utredningen om adgangen til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel. Flertallet viser til at det ifølge utredningen muligens finnes et juridisk handlingsrom, men at rapporten samtidig viser at de samfunnsøkonomiske konsekvensene er usikre. Et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår kan, ifølge rapporten, føre til flere norske sjøfolk på kort sikt. På lang sikt kan det derimot svekke konkurransekraften til norsk maritim næring.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at utredningen vil bli fulgt opp i meldingen om maritim politikk som er varslet fremmet for Stortinget i løpet av 2020.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere posten med 4,3 mill. kroner. Dette er en reduksjon av posten på 1 pst.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er kritiske til Konkurransetilsynets pådriverrolle for konkurranse og mener dette er en politisk oppgave. Disse medlemmer ønsker å frata tilsynet denne rollen, og viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere posten med 11 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at partiene har vært mot Regelrådet siden det ble etablert. Disse medlemmer finner det unaturlig å ha et eget råd for å føre kontroll med at regjeringen følger sin egen utredningsinstruks. Disse medlemmer mener at det er brukt mye penger på Regelrådet siden det ble opprettet uten at det er lett å se noen tydelig effekt i form av forenklinger for næringslivet.

Disse medlemmer ser at Regelrådet har avdekket konsekvenser av lovutforminger som har konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i mange saker ikke følger opp vurderingene Regelrådet har avgitt. Disse medlemmer mener at Regelrådets oppgaver skal løses innenfor den eksisterende forvaltningen, og ønsker derfor å avvikle Regelrådet.

Disse medlemmer foreslår å legge ned Regelrådet og viser til partienes alternative statsbudsjetter der posten er foreslått redusert med henholdsvis 8, 8,2 og 8 mill. kroner.

Post 50 Norsk Romsenter

Komiteen viser til at Norsk Romsenter ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot forvaltning og næringsliv. Komiteen merker at Norge deltar i den europeiske romorganisasjonen ESA for å bidra til utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri. Komiteen viser til at ringvirkningsfaktoren på 4,5 viser at de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har en positiv effekt på utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Komiteen ser det som positivt at Romsenteret i 2020 bl.a. skal prioritere å styrke Norges industriretur i ESA.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at romvirksomhet er et viktig verktøy for en rekke norske politiske satsingsområder på tvers av sektorer og departement, som for eksempel klima og miljø, digitalisering, omstilling, innovasjon, utdanning, høyteknologiske arbeidsplasser og næringsutvikling. I tillegg er Norge avhengig av kritisk rominfrastruktur for stat- og samfunnssikkerhet.

Flertallet mener det i de kommende årene er viktig at Norge har en ambisiøs og strategisk satsing på romvirksomhet, som er en av verdens raskest voksende sektorer. Her ligger det store muligheter for at Norge tar en større andel av det globale markedet. Alle store aktører, inkludert ESA og EU, satser stort på romvirksomhet fremover, og skal Norge ha en meningsfull rolle i den internasjonale satsingen må også Norge følge med i utviklingen.

Flertallet viser til at Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserte infrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter både gjennom ESA-programmer, EUs programmer og i det kommersielle markedet. Det vises til at komiteen i fjor ba Norsk Romsenter særlig å prioritere å ivareta Norges interesser i EUs romprogrammer, styrke Norges industriretur i den europeiske romorganisasjonen ESA, tilrettelegge for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov, og bidra til å utvikle norsk politikk innen romsikkerhet. Flertallet merker seg at Norsk Romsenter mener at om man skal styrke industrien og ivareta norske interesser i de europeiske programmene, må det reflekteres i en økt satsing i det nasjonale budsjettet.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å inngå nye forpliktelser for inntil 161 mill. euro ved ministerrådsmøtet i 2019. Dette er en prisjustert videreføring av nivået Norge har deltatt på i ESA siden 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener nivået som er foreslått, bør være tilstrekkelig både for å videreføre eksisterende aktiviteter og for å delta i nye.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås en styrking av internasjonal romvirksomhet med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at om Norge skal nå målet om å være landet med størst nytte av rommet, må Norge satse videre strategisk på å bygge opp den norske romindustrien, nødvendig rominfrastruktur og brukersegmenter på en god og fremtidsorientert måte. I lys av den økte avhengigheten av rommet, og ved å anerkjenne at dette også skaper muligheter knyttet til romvirksomheten for næringslivet, erkjenner flertallet at det må en betydelig satsing til for å skape en større bredde i norsk romindustri og gi norske aktører tilgang til nye markedssegmenter slik at det oppnås en mer robust romnæring i Norge. ESAs frivillige programmer, er en god mulighet for å kombinere samfunnsmessige behov med utviklingen av en bærekraftig og fremtidsorientert industri. Flertallet ser frem til den kommende stortingsmeldingen for romvirksomhet og at den vil legge til rette for økt nasjonal satsing for å sikre en bred og fremtidsorientert norsk romsektor.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i løpet av 2019 vil bli lagt frem en egen stortingsmelding om romvirksomheten. Disse medlemmer mener en slik melding må legge opp til en offensiv og forutsigbar satsing på å utvikle romvirksomheten i Norge og for norsk næringsliv.

Disse medlemmene viser til at romvirksomheten er en viktig fremtidsnæring for Norge, og at det krever en betydelig offentlig innsats for å bygge opp virksomheten. Disse medlemmer viser til høringssvar fra Norsk Industriforum for Romvirksomhet, som understreker at det haster å styrke bevilgningene til romvirksomheten for å bidra til å øke potten til ESAs frivillige programmer, og slik sørge for at norsk industri får ta del i de oppgavene som fordeles gjennom dem.

Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Komiteen viser til at Stortinget i Innst. 330 S (2017–2018) har gitt sin støtte til Space Norway og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene, som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 8,3 mill. USD, dvs. om lag 72,6 mill. kroner i 2020 til kapitaltilførsel i Space Norway.

Komiteen viser til at Andøya Space Center har en sentral rolle i utviklingen av norsk romindustri. Utviklingen av denne virksomheten vil kunne ha stor betydning for styrking av norsk næringsliv og nasjonal forskning på dette området. Virksomheten ved Andøya Space Center er dessuten en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og har en viktig funksjon i forbindelse med omstillingen av Andøya-samfunnet.

Komiteen er kjent med at Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en revidert søknad fra Andøya Space Center vedrørende egenkapital til Andøya Space Port. I den reviderte søknaden bes det om tilskudd i tillegg til egenkapital. Flertallet ber om at regjeringen vurderer innholdet i denne søknaden og at denne gis raskest mulig behandling, for å få avklart vilkårene for tildeling av tilskudd og tilførsel av egenkapital.

Komiteen vil understreke at det er en forutsetning at eventuell tilførsel av egenkapital skjer på forretningsmessig grunnlag. Komiteen vil påpeke at det er uheldig, både for Andøya Space Center og lokalsamfunnet, dersom egenkapitalutvidelsen skulle bli underkjent som ulovlig statsstøtte, og derfor vil måtte tilbakebetales.

Komiteen ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om den videre prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Andøya Space Center AS har anmodet om tilførsel av egenkapital på opptil 1 300 mill. kroner til etablering av oppskytningsbase for bæreraketter for små satellitter gjennom datterselskapet Andøya Spaceport AS. Disse medlemmer viser til at Andøya Space Center både representerer en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og utgjør en sentral del av norsk romindustri, som gjennom sin virksomhet kan styrke norsk næringsliv og norsk forskning på bred basis. Disse medlemmer påpeker at det er viktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en oppskytingsbase for små satellitter på Andøya ikke forsinkes.

Disse medlemmer mener etableringen av en oppskytningsbase for bæreraketter er viktig ikke bare for Andøya, men ikke minst for hele norsk romfartsindustri.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen så raskt som mulig kommer med en egen sak til Stortinget om nødvendig kapitaltilførsel for å realisere prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å sette av 60 mill. kroner i egenkapital til Andøya Space Center for å sikre videre framdrift i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var mot å legge ned Andøya flystasjon.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at de årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2020 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2020. Komiteen registrerer at det derfor foreslås en bevilgning på 6,8 mill. kroner i 2020, en videreføring av revidert budsjett 2019 justert for valutaendringer. Eventuelle endringer i kontingentene håndteres i revidert budsjett 2020.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere posten med 20 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 10,5 mill. kroner til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske prosjekter for internasjonalisering og norsk deltakelse på verdensutstillinger. Komiteen merker seg at arbeidet med å videreutvikle Team Norway-samarbeidet fortsetter neste år, og det samme gjør arbeidet med å forberede og gjennomføre Expo 2020 i Dubai.

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samfunnet må investere massivt i grønn omstilling i årene som kommer, dersom vi skal oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser og sørge for ny, grønn næringsutvikling i Norge. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at en statlig aktør av betydelig størrelse går foran med investeringer og bidrar til å skape nye markeder og «crowding-in» av privat kapital, noe som fører til at midlene samfunnet totalt investerer i grønn omstilling, øker betraktelig. Disse medlemmer mener Nysnø Klimainvesteringer AS har potensial til å være en slik aktør.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår i partiets alternative statsbudsjett å redusere kravet til risikokapital for selskapet. Dette vil gi rom for 300 mill. kroner ekstra til klimainvesteringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringsmedlemmers ambisjon om en forvaltningskapital i Nysnø på 20 mrd. kroner, men at regjeringens foreslåtte bevilgning i statsbudsjettet er altfor liten til å oppnå denne ambisjonen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene til Nysnø foreslås økt med 1 100 mill. kroner, hvorav 385 mill. kroner er risikokapital, ut over regjeringens forslag.

Post 54 Risikokapital, Investinor AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg regjeringens forslag til oppfølging av Kapitaltilgangsutvalget, som blant annet innebærer at Investinor får et nytt fond-i-fond-mandat. Regjeringen foreslår samtidig at forvaltningen av såkornfond, Ko-investeringsfondet for Nord-Norge og Presåkornfond samles i Investinor. Flertallet støtter denne omleggingen.

Flertallet ber regjeringen avvente ytterligere endringer i Investinors mandat til virkemiddelgjennomgangen er avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å legge ned Investinors direkteinvesteringsmandat. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Abelia, som påpeker at det ikke er tilstrekkelig venturekapital til å sikre at tidligfaseselskap har tilgang på risikokapital når de går over i vekstfasen, og at Investinors direkteinvesteringsmandat til nå har spilt en viktig rolle i å tilføre dette. Disse medlemmer merker seg at regjeringen er i en prosess med å vurdere innretningen av det offentlige virkemiddelapparatet, men mener at den statlige tilføringen av risikokapital i «dødens dal» mellom oppstart og kommersialisering må sikres inntil en omlegging av virkemiddelapparatet eventuelt finner sted.

Disse medlemmer ser det som uheldig at regjeringen, i en tid hvor det er et stort behov for omstilling i næringslivet, ønsker å endre Investinors mandat og svekke muligheten for at selskapet kan gjøre direkte investeringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene nå snur i saken, og vil avvente virkemiddelgjennomgangen som er varslet neste år.

Disse medlemmer mener dette gir manglende forutsigbarhet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde Investinors mandat for aktive direkteinvesteringer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Investinors risikokapital med 17,5 mill. kroner for å styrke såkornordningen.

Post 50 Innovasjon – prosjekter og fond

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 150 mill. kroner.

Disse midlene fordeles til følgende formål: 60 mill. kroner til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp fra sjarkflåten (fartøy inntil 15m), 30 mill. kroner til å støtte automatiseringen av fiskeindustrien, 20. mill. kroner til kondemnerings- og innovasjonslåneordningen og 40 mill. kroner til å styrke bioøkonomiordningen.

Miljøvennlig skipsfart

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er en stor sjøfartsnasjon med en komplett maritim næringsklynge. I overgangen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljøene innenfor våre maritime næringer et konkurransefortrinn som disse medlemmer vil bygge videre på. Samtidig viser disse medlemmer til at det er et betydelig behov for flåtefornyelse i nærskipsfarten. En flåtefornyelse er et viktig klima- og miljøtiltak, og vil bidra til at Norge når sine utslippsforpliktelser og mål de neste årene. Fornyelse av nærskipsfarten representerer en mulighet for at Norge kan gjøre en global forskjell innenfor klima. For å stimulere til en slik utvikling er det nødvendig å styrke innsatsen på flere områder. I nærskipsfarten er høy alder på skipene en stor utfordring, noe som ikke bare gir store klimautslipp, men som også går ut over effektiviteten i flåten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med et helhetlig løft med målrettede tiltak for å stimulere til fornyelse av nærskipsflåten, for å kutte utslipp og sikre nye oppdrag til norsk industri.

Disse medlemmer viser til at det i 2016 ble etablert en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart. Kondemneringsordningen var ment å skulle bidra til at eldre skip i norske farvann kunne fases ut og bli erstattet med nyere og mer klimavennlige og energieffektive skip. Regjeringen besluttet å avvikle kondemnerings- og innovasjonslåneordningen for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart i 2019. Disse medlemmer mener dette er uheldig, da en slik ordning har vært etterspurt av næringen. Disse medlemmer mener en heller burde endret på innretningen til ordningen. Derfor foreslås det at ordningen gjeninnføres, og at det stilles krav til fartøyets klima- og miljøprofil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnføre kondemneringsordningen på kap. 2421, post 50.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Maroff.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre kondemneringsordningen for eldre skip i norske farvann – med krav til fartøyets klima- og miljøprofil.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har som målsetting at innenriks sjøfart og fiske skal redusere sine klimagassutslipp med 60 pst. innen 2030, og være over på nullutslipp innen 2040. Dette medlem mener kravene i kondemneringsordningen må utformes tydelig for å sikre at den bidrar til at vi minst når de nasjonale klimamålene for skipsfarten. Dette medlem vil ikke lenger ha et krav i ordningen om at et rederi som får kondemneringstilskudd, må kjøpe et nytt skip, og ønsker at ordningen blir differensiert, ved at man får et høyere tilskudd dersom skipet blir kondemnert ved et norsk verft. Man kan også vurdere om størrelsen skal knyttes til skrapverdien på skipet, for å øke insentivene for å fase ut de minst energieffektive skipene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny kondemneringsordning for skipsfarten med mål om å kutte mest mulig klimagassutslipp. Ordningen skal ikke medføre krav om kjøp av nytt skip, og det skal vurderes differensiert tilskudd basert på skipets skrapverdi og om kondemnering skjer i Norge. Ny ordning bør innføres fra 1. januar 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil sette krav til offshore supply-skip om lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030, for å kutte utslipp og stimulere til næringsutvikling. Et nøkternt anslag tilsier at det vil gi et kutt i klimagassutslipp på 2 mill. tonn i perioden 2021–2030.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil få fortgang i å realisere null- og lavutslippsløsninger for offshore supply-skip.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til offshore supply-skip om null- eller lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030. Det skal stilles krav om at det første hydrogendrevne skipet i supplyflåten tas i bruk senest i 2022.»

Bioøkonomiordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er stort potensial for å utvikle nye arbeidsplasser basert på bioressurser fra hav, jord og skog.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Norge har store muligheter til å utvikle nye arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Gjennom bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser kan vi videreutvikle og bygge opp nye, langsiktige næringer for Norge. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringens bevilgning til Innovasjon Norges bioøkonomiordning har hatt en reell nedgang de siste to årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor å styrke bioøkonomiordningen, og viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke ordningen med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning som vil medføre 46 mill. kroner mer til ordningen enn i regjeringens forslag.

Innovative innkjøp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener offentlige innkjøp i større grad skal oppfylle viktige mål om innovasjon, miljø- og klimaforbedringer og et seriøst arbeidsliv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til en mer robust ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener bevilgningene under Innovasjon Norges prosjekter og fond i større grad må innrettes mot grønn innovasjon og omstilling, og at Innovasjon Norges oppgave ikke bør være å støtte petroleumsrettede aktiviteter. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Dette medlem mener at når fremtidens transportmidler skal utvikles, er bare nullutslippsløsninger godt nok. Dette medlem vil derfor legge til rette for at flere fiskere skal kunne bruke ny teknologi for elsjarker for å redusere utslipp, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til et låneprogram for elsjark.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at helseindustrien kan både gi mange nye arbeidsplasser i privat sektor, styrke vår offentlige helsetjeneste og gi eksportmuligheter. For å styrke vekstmulighetene til norsk helseindustri, vil disse medlemmer bl.a. opprette en ny, tverrgående ordning i virkemiddelapparatet, som kan følge opp prosjekter fra idé til marked/innkjøp. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til Pilot-H i innovasjon Norge.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at næringsklyngene er viktige omstillingsmotorer, ved at små og store kunnskapsbedrifter kan jobbe sammen og dele kompetanse. Disse medlemmer merker seg at forskning viser at selskaper i næringsklynger vokser mer og skaper mer verdier, og at de også er mer innovative enn selskaper som står utenfor næringsklynger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett satser der regjeringen foreslår kutt, og viser til at det i partiets alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 15 mill. kroner mer enn regjeringen til klyngeprogrammet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at klyngeprogrammet til Innovasjon Norge er under revidering, men stiller seg uforstående til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen for neste års budsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen til klyngeprogrammet foreslås økt med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteen viser til at reiselivet er en næring i vekst som skaper arbeidsplasser over hele landet. Komiteen mener vi må legge til rette for et reiseliv som skaper trygge norske arbeidsplasser, bygger opp under norsk eierskap og er mest mulig bærekraftig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at posten foreslås redusert med 2 mill. kroner for å finansiere forslag til økt bevilgning til to norske geoparker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer og at Norge har gode forutsetninger for å ta en større andel av denne veksten. Økt verdiskapning og helårs arbeidsplasser er en forutsetning for vekst. Det er viktig at veksten er bærekraftig. Vakker natur, lokal mat og en unik kulturarv gir opplevelser i verdensklasse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil styrke Innovasjon Norges reiselivssatsing, med særlig vekt på reiselivsutvikling og Norgesreklame. Innovasjon Norge har et særlig oppdrag i å gjøre Norge kjent i utlandet for å tiltrekke seg turister. Norge oppleves å være mindre kjent internasjonalt enn våre konkurrenter som f.eks. Finland, Island og New Zealand. Det har vært en god vekst i reiselivet de siste årene godt hjulpet av en historisk lav kronekurs, men store deler av landet har imidlertid fortsatt 50 pst. ledig kapasitet, og løsningen på dette er flere besøkende.

Disse medlemmer er opptatt av å etablere et helhetlig system for destinasjonsutvikling, herunder velfungerende destinasjonsselskaper som særlig er viktig for de små og nystartede aktørene i reiselivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en nylig gjennomført undersøkelse fra Innovasjon Norge som viser at 65 pst. av befolkningen i de områdene som har flest turister i Norge, er tilhengere av en turistskatt. Disse medlemmer mener kommunene bør kunne ta inn et reisemålsbidrag fra turister og cruiseturister for finansiering av lokale fellesgoder.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i flere runder og med kort varsel har foreslått økt merverdiavgift for reiselivet. På to år ble merverdiavgiften økt med 50 pst. Dette vitner om en politikk som gir lite forutsigbarhet og svekker norsk reiselivs konkurransekraft, noe som bl.a. rammer små og mellomstore bedrifter i distriktene. Det er viktig at merverdiavgiften ikke økes videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet satser på reiselivet, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke reiselivssatsingen i Innovasjon Norge med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at posten også skal finansiere økt bevilgning til to geoparker.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om at 3 mill. kroner av posten skal gå til finansiering av geoparker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker en vurdering av hvordan det offentlige reiselivsarbeidet bør organiseres for bedre samarbeid med næringen og en mer effektiv bruk av midler. En bærekraftig utvikling og profilering er viktig for at Norge skal kunne hente ut potensialet i et globalt reiselivsmarked.

Disse medlemmer anerkjenner reiselivets egen betydning og samspill med annet næringsliv i hele Norge, ofte i relasjon til primærnæringene. Reiselivet har stor betydning for et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv. Disse medlemmer mener regjeringen skal legge til rette for utvikling av infrastruktur og tjenester i hele Norge, slik at reiselivsnæringen kan fortsette sin positive utvikling. Det må legges til rette for et bærekraftig og helårlig reiseliv i hele Norge. Det må tilrettelegges for bedre registrering, innrapportering, bearbeiding og tilgang på statistikk og markedsdata gjennom SSB som kommer hele reiselivet til gode.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteen viser til at Innovasjon Norges miljøteknologiordning skal bidra til å oppnå delmål 2 om flere vekstkraftige bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Disse medlemmer viser til at regjeringen har valgt å videreføre miljøteknologiordningen på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett har tatt til orde for en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen, slik at de totale bevilgningene under ordningen økes til 1 mrd. kroner. Samtidig foreslås det å inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi i ordningen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 434,5 mill. kroner mer til ordningen enn det regjeringen gjør.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er helt avgjørende å kutte så store klimagassutslipp som mulig, så raskt som mulig. Miljøteknologiordningen er en svært god ordning som gjør det mulig for norske bedrifter å utvikle, bygge og teste klima- og miljøvennlig teknologi med stort potensial. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Forum for Miljøteknologi, som mener bevilgningene til ordningen må økes til 1,5 mrd. kroner i løpet av et par år og at det er mer enn tilstrekkelig med innkomne kvalifiserte søknader. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der Miljøteknologiordningen foreslås styrket med 700 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 80 Næringstiltak på Svalbard

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteen viser til at tilskudd til testfasiliteter skal benyttes til å støtte investeringer i forbindelse med test- og demonstrasjonsfasiliteter som flere bedrifter kan benytte på deling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapultsentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke denne ordningen og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til katapult-ordningen i Siva, og at det i tillegg bevilges 25 mill. kroner til en egen katapult for helseteknologi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til testfasiliteter, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke tilskuddet til testfasiliteter med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Styrking av den nasjonale havressursforvaltningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til finansiering over statsbudsjettets kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking.

Flertallet viser til inntektene fra fiskeriforskningsavgiften, kap. 5574, post 74, som ble innført fra 2014 som følge av omlegging (avvikling) av ordningen med kvoter til forskningsformål:

«Avgiften til fiskeriforskning og overvåking skal først og fremst bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene, men kan også etter en konkret vurdering nyttes til annen kunnskapsinnhenting som bidrar til å realisere havressurslovens formål», jf. Prop. 1S (2013-2014) FKD, side 74.

Flertallet viser videre til at det årlig er større inntekter enn reelle kostnader, og at det per medio oktober 2019 er en merinntekt på ca. 5 mill. kroner fra fiskeriforskningsavgiften, som man kan omdisponeres til valgte satsinger.

Flertallet påpeker at norsk fiskeriforskning og forvaltning anses som «verdensledende» for de store vandrende fiskebestandene, eksempelvis for bestandene i Barentshavet (torsk/skrei, hyse og lodde) og i Norskehavet (norsk vårgytende sild og makrell). Men for lokale kystnære bestander er det til dels mangelfullt kunnskapsgrunnlag og «hull» i forvaltningen. Eksempelvis er bestandene av kysttorsk og kystnær uer i veldig dårlig forfatning.

Flertallet viser til at det er etablert fjordlinjer langs kysten fra grensen mot Russland til Stad, hvor det er innført en rekke reguleringstiltak innenfor disse linjene. Flertallet mener det er viktig å ha en kunnskapsinnhenting for å utrede og foreslå lokale reguleringstiltak (eksempelvis justering av fjordlinjer og tiltak innenfor disse), når dette vurderes nødvendig for å gjenoppbygge eller opprettholde lokale bestander på et nivå som sikrer at bestandens reproduksjons- og høstingspotensial utnyttes optimalt.

Flertallet mener derfor en satsing på styrket kunnskapsgrunnlag og økt regional medvirkning i ressursforvaltningen for kystnære bestander er viktig og vil komme fiskerinæringen til gode, samt gi økt lønnsomhet gjennom mer bærekraftig høsting og bedre utnyttelse av lokale marine bestander. En slik satsing på dette området vil også bidra til økt legitimitet i næringen og således også styrke nasjonal fiskeriforvaltning og bidra til å realisere havressurslovens formål, ved at Fiskeridirektoratet tilføres nye ressurser og involveres i forvaltningen av kystnære lokale bestander av kommersiell betydning i de forskjellige regionene. En slik satsing må ha nærhet til aktuelle kystnære ressurser og fiskeriaktivitet.

Flertallet påpeker at dette gjør det mulig med en aktiv rolle i en situasjon med et sterkt fremvoksende og uregulert turistfiske – som i all hovedsak utgjør et beskatningstrykk på lokale bestander som kveite, uer, steinbit og ikke minst kysttorsk. Et uregulert turistfiske har trolig medvirket til lokal overbeskatning av «attraktive» fiskeslag og etter manges mening blitt et ressurssløseri, en utvikling aktører både i fiskeri- og reiselivsnæringen i nord er svært bekymret for.

Flertallet ber regjeringen se på muligheten til å etablere et pilotprosjekt ved å benytte fiskeriforskningsmidler til en regional styrking av havressursforvaltningen.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet over en lang periode har arbeidet med å utvikle et kvoteregister som gir presis oversikt over kvoter tilhørende hvert enkelt fartøy. Dette verktøyet vil ha stor betydning for effektiv kvotekontroll både hos direktoratet og hos salgslagene. Et effektivt kvoteregister vil også gjøre det mulig å etablere en friere tilpasning for hvert enkelt fartøy hvor restkvote eller overfiske av egen kvote kan gjøres opp individuelt i påfølgende år. Komiteen vil følge dette arbeidet tett, og ser frem til en snarlig ferdigstillelse av registeret.

Komiteen viser til en eventuell etablering av nytt bygg for Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet i Bergen. Havforskningsinstituttet har i dag et samarbeid med Bergen Akvarium. Komiteen er kjent med at det arbeides med en ny lokalisering av akvariet.

Komiteen viser til at det er behov for økt kunnskap om kystøkosystemene og sammenhengene mellom hav- og kystøkosystemene. Dette vil bidra til bedre rådgiving innenfor fiskeri og havbruk.

Komiteen støtter at regjeringen foreslår å sette av 10 mill. kroner til å styrke dette arbeidet ved å bygge opp ny overvåkingsinfrastruktur som skal samle inn data som blant annet kan gi informasjon om algeoppblomstring.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at man også ser på muligheten for at andre enn det offentlige selv kan stå for leveranser og eventuelt drift av et nytt overvåkingssystem. Det er imidlertid viktig at det så raskt som mulig kommer på plass et slikt system for å kunne stå bedre rustet mot en fremtidig oppblomstring av giftalger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der posten er foreslått redusert med 4,2 mill. kroner. Det utgjør en reduksjon av posten med 1 pst.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i turistfisket og manglende kontroll med at regelverket etterleves. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett der det er foreslått satt av 3 mill. kroner til økt kontroll med turistfisket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner for å styrke pilotprosjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjorden.

Post 71 (Ny) Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår at det ikke bevilges penger til delfinansiering av velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon for budsjettåret 2020. Flertallet registrerer at utviklingen i flåten går mot mer velutstyrte fartøyer med bekvemmeligheter om bord, men at det særlig for mannskap på små og eldre fartøyer fortsatt er viktig å kunne benytte tilbudet ved velferdsstasjonene. Velferdsstasjonene har også en viktig funksjon som sosiale møteplasser. På denne bakgrunn foreslår flertallet at det bevilges 2,5 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å videreføre støtten til velferdsstasjoner for fiskere. Disse medlemmer viser til partienes alternative statsbudsjetter der posten er foreslått opprettholdt med 2,5 mill. kroner.

Post 72 (Ny) Sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen skiller seg ut som en av de mest ulykkesutsatte næringene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett 2,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å oppheve den reduserte satsen i CO₂-avgiften på mineralske produkter for fiske og fangst i nære farvann, og samtidig innføre en midlertidig kompensasjonsordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at det i forbindelse med innføring av økt CO₂-avgift for fiskeflåten innføres kompenserende tiltak. Disse medlemmer merker seg at nærmere retningslinjer for kompensasjonsordningen er under utarbeidelse, og ser det som viktig at regjeringen holder fast ved forutsetningene for at næringen har gått i dialog om innretningen av kompensasjonsordningen, herunder sikrer forutsigbarhet for ordningen over tid. Disse medlemmer er kjent med at en utfasing av ordningen vil kunne få store konsekvenser for særlig kystflåtens driftsmønster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fiskerinæringen for å avklare nærmere retningslinjer for kompensasjonsordningen for CO₂-avgift i fiskeriene, og sikre at innretningen på ordningen gir forutsigbarhet og ikke bryter med forutsetningene som ble lagt til grunn. Ordningen må ikke være til hinder for at fisken føres i land langs kysten for bearbeiding.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å beholde lav sats på CO₂-avgiften for fiskeri. Det vil således ikke være behov for en kompensasjonsordning. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen bare legger opp til en midlertidig kompensasjonsordning. Det er store deler av fiskeflåten der det ikke er økonomi til å gjøre tiltak for å unngå økte kostnader. Disse medlemmer mener også at avgiften kan ramme andre fiskeripolitiske mål som jevn landing av fisk gjennom året og fiske på de mindre økonomisk lønnsomme arter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en støtteordning på 60 mill. kroner for å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp fra sjarkflåten.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å kutte tilskudd til velferdsstasjoner samt det såkalte føringstilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår å overføre finansieringen av føringstilskuddet til fiskesalgslagene gjennom bruk av inndratte midler. Flertallet mener at innføring av en ny ordning bør skje over tid. På denne bakgrunn foreslår flertallet at det bevilges 14 mill. kroner til formålet over statsbudsjettet, og at det resterende beløpet finansieres gjennom fiskesalgslagenes konto for inndratte midler, slik at det til sammen stilles det samme beløpet til rådighet til formålet i 2020 som man har for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen først foreslo å fjerne hele føringstilskuddet, noe som ville rammet kysten hardt. Forslaget er naturlig nok blitt møtt med store protester, og det ble varslet at en rekke fiskemottak langs kysten sto i fare for å måtte legge ned. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene nå ser ut til å ha moderert seg til å foreslå kutt på bare deler av føringstilskuddet. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har ført en rotete prosess som har skapt stor usikkerhet langs kysten. Disse medlemmer vil beholde hele føringstilskuddet, og forventer at regjeringspartiene i framtiden skaper ro rundt denne viktige ordningen.

Disse medlemmer vil legge til rette for mer norsk bearbeiding av fisk for å øke verdiskapingen og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens store kutt i bevilgingen som bl.a. finansierer selfangst og føringstilskuddet. Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet, som bl.a. sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs hele kysten.

Disse medlemmer vil ha en økt satsing på fiskeindustrien med et løft for forskning, utvikling og innovasjon. Målet er å gjøre det lønnsomt for industrien å bearbeide mer fisk langs kysten av Norge og mindre attraktivt å sende fisken ut av landet for videreforedling. Dette vil øke verdiskapingen og gi flere viktige arbeidsplasser langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker også å styrke bevilgningene til selfangst, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 47,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag på post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er dramatisk å foreslå å kutte ut støtten til føringstilskudd selv om dette gjøres over tid. Disse medlemmer ønsker også et høyere nivå på støtten til selfangst. Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett der posten er foreslått økt med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at føringstilskuddet er helt nødvendig for å opprettholde den desentraliserte mottaksstrukturen langs kysten og en variert fiskeflåte. Dette medlem mener regjeringens forslag om å redusere føringstilskuddet er et forslag som vil ramme fiskerinæringen og kystsamfunnene hardt, og at forslaget om at føring heller skal finansieres av inndratte midler ville gått på bekostning av øvrige, nødvendige oppgaver.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 33,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, hvorav 23,8 mill. kroner går til å reversere regjeringens foreslåtte kutt i føringstilskuddet. De resterende 10 mill. kroner av dette beløpet skal gå til å etablere et verdiskapingsprogram for fiskeriene. Formålet med programmet er å bidra til utvikling av flere kvalitetsprodukter, økt verdiskaping og mer bearbeiding av fisk på land i Norge.

Tiltak mot matsvinn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et av FNs bærekraftsmål er at matsvinnet skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes med dette må mange ulike tiltak iverksettes i hele verdikjeden, og ikke minst er handelsnæringen viktig i denne sammenhengen. Matkasting og stort matsvinn er et stort etisk problem da det representerer en enorm sløsing med ressurser, samtidig som det har store konsekvenser både for matsikkerhet og klima.

Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i 2016 fremmet forslag om bl.a. å utrede behovet for en matkastelov som skulle omfatte næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen (jf. Dokument 8:9 (2016–2017)), som fikk bred støtte i Stortinget. Regjeringen konkluderte med at det ikke var behov for en matkastelov, til tross for at Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi, vedtok å be regjeringen legge fram et forslag til en matkastelov. Et samlet storting mente loven må omfatte et påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål, sekundært til dyrefôr, samt påby å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn. Et samlet storting mente en matkastelov vil kunne bidra til å redusere matsvinnet i Norge i tråd med våre forpliktelser i henhold til FNs bærekraftsmål (jf. Innst. 127 S (2017–2018) og vedtak 489 av 27. februar 2018). Disse medlemmer ser det som viktig at regjeringen nå følger opp Stortingets vedtak, og så raskt som mulig fremmer forslag om en matkastelov for Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til matkastelov for Stortinget i løpet av 2020.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Klima- og miljødepartementet har sendt et oppdragsbrev til Miljødirektoratet, hvor direktoratet bes utarbeide en skisse med forslag til konkrete bestemmelser innen utgangen av 2019 som grunnlag for departementets videre arbeid i saken. Partene i bransjeavtalen har kommet med innspill til arbeidet, og disse innspillene er til vurdering i Miljødirektoratet. Departementene venter nå på Miljødirektoratets skisse, som skal oversendes innen utgangen av 2019. Departementene vil deretter ta stilling til videre oppfølging. Flertallet viser til at oppfølging av vedtak nr. 489 av 27. februar 2018 hører inn under Klima- og miljødepartementet, og legger til grunn at regjeringen legger fram for Stortinget et forslag om matkastelov.

Hestenæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på hestenæringen som en viktig næring i hele landet. Inntektsgrunnlaget til store deler av hestesporten i Norge kommer fra Norsk Rikstoto, som har enerett på spill av hest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil styrke økonomien i hestesporten og øvrig hestevirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere totalisatoravgiften, og der det foreslås å sette av 100 mill. kroner for å dekke inn reduserte avgiftsinntekter i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der totalisatoravgiften i sin helhet er foreslått fjernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at genteknologien er i rask endring. Nye metoder for genmodifisering gjør det mulig å endre alle levende organismer. Det gir nye muligheter innenfor matproduksjon og medisin, men stiller oss som samfunn overfor store etiske og praktiske utfordringer. Dette medlem mener det er behov for mer kunnskap om mulige konsekvenser for mennesker, dyr og økosystemer før genredigering eventuelt kan tas i bruk i stor skala.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet, og behovet for ny kunnskap kartlagt.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått redusert med 1,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at klima- og energisenteret på Mære landbruksskole de siste årene er støttet med 1 mill. kroner årlig over Landbruksdepartementets budsjett. I tillegg bidrar Trøndelag fylkeskommune med finansiering. Mære landbruksskole er utviklet som en sentral nasjonal FoU-arena for blant annet klimatiltak i landbruket, i samspill med de fremste kompetansemiljøene i landet.

Komiteen har merket seg at senteret har hatt en stor utvikling i aktivitet, antall brukere og samarbeidspartnere. Aktiviteten har nådd et nivå der det ikke lenger er kapasitet i organisasjonen til å svare på de positive forventningene/forhåpningene man opplever fra gårdbrukere, næringsapparatet og FoU-miljøer. For å videreutvikle Mære som en sentral nasjonal FoU-arena for klimatiltak i landbruket, foreslås en økt bevilgning på 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 20 mill. kroner, dette for å styrke arbeidet mot antibiotikaresistens.

Norecopa

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018) som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener flertallet at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2019, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 1 mill. kroner, som øremerkes Norecopa, i tråd med høringsinnspill fra Dyrevernalliansen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært mye debatt om og kritikk av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Det pågår nå en ekstern granskning av Mattilsynet. Disse medlemmer er opptatt av å styrke Mattilsynet for å legge til rette for å gjenoppbygge tilliten til Mattilsynet.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en svært viktig oppgave med å sikre trygg mat, friske dyr og dyrevelferd, og ser det som viktig å ruste Mattilsynet slik at de har nok ressurser til å følge opp dette.

Disse medlemmer mener navnet på Mattilsynet bør endres til Mat- og dyretilsynet, for å gjenspeile en økt satsing på dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det forslås å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til driften av Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å styrke arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet, samt avsløringer av mislighold i NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter». Dette medlem viser til sitt forslag fremmet for Stortinget i Dokument 8:10 S (2019–2020) om styrket dyrevelferd, og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynets arbeid med dyrevelferd foreslås økt med 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner går til styrking av tilsynssystemet MATS.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner til NIBIO.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteen viser til at denne posten fordeles etter søknad til organisasjoner på nasjonalt nivå innenfor landbruks- og matområdet som bidrar til å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder.

Komiteen merker seg at den omleggingen som ble varslet i Prop. 1 S (2018–2019) med tanke på omlegging av ordningen fra 2020, er utsatt og ikke vil bli gjort før fra søknadsåret 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder. Støtten kan gis organisasjoner på nasjonalt nivå innen landbruks- og matområdet som:

• formidler kunnskap, interesse og positive holdninger til landbruks- og matsektoren,

• fremmer forståelse for grønne verdier hos ungdom spesielt og allmennheten generelt,

• bidrar til å synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdsbruk og bygdenæringer,

• fremmer miljøarbeid, verdiskaping og næringsutvikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon,

• fremmer likestilling i sitt arbeid.

Flertallet mener det er viktig at formålet for bevilgningene over denne posten etterleves, og at en ikke gir støtte over denne posten til organisasjoner som ikke støtter opp om dyrehold, norsk landbrukspolitikk eller de landbrukspolitiske målsettingene.

Flertallet er kjent med at nye retningslinjer for rapportering er under utarbeidelse. I påvente av disse ber flertallet regjeringen sørge for at organisasjonene som får støtte over posten, som et minimum leverer vedtekter og revidert regnskap for å sikre innsikt i anvendelse av midler og formål med anvendelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller, også innenfor landbruks- og matpolitikken. Disse medlemmer ser det som viktig at de frivillige organisasjonene sikres mest mulig forutsigbarhet, og at det legges opp til en inkluderende og åpen prosess når organisasjonsstøtten nå skal gjennomgås.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 5 mill. kroner. Dette vil gi grunnlag for å inflasjonsjustere støtten. Det er en realitet at støtten til organisasjonene som mottar finansiering fra Landbruks- og matdepartementet, over tid har fått stadig mindre overføringer. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre organisasjoner som bidrar til å bevare og spre kunnskap om bygder, mat, dyr og distrikt. Disse medlemmer mener at støtten til «NOAH – for dyrs rettigheter» skal settes til 0 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Biologisk-dynamisk forening som eneste organisasjon ikke får videreført organisasjonsstøtte for 2020 i regjeringens forslag, uten at det foreligger noen begrunnelse for dette, og foreslår derfor i partiets alternative statsbudsjett en støtte på 0,2 mill. kroner til foreningen.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteen viser til den viktige rollen NORSØK har for å utvikle kunnskap og spre kompetanse om økologisk mat og matproduksjon. Komiteen understreker viktigheten av at NORSØK har en egen post på statsbudsjettet som sikrer forutsigbar finansiering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kroner.

Post 73 (ny) Offentlig ordning for dyrevernmerking av mat

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til en ordning for offentlig dyrevernmerking av mat.

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det norskfinansierte Crop Wild Relatives-prosjektet som startet i 2011, har vært en stor suksess. Evalueringen av prosjektet er entydig positivt. De ville slektningene som er samlet inn i 24 land, kan vise seg å bli avgjørende for å tilpasse noen av våre viktigste matplanter globalt til nye klimatiske forhold. Disse medlemmer mener at prosjektet som i henhold til avtalen med Crop Trust skal sluttføres i 2020, bør bli videreført.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene omfatter utgifter til tiltak innenfor viltforvaltningen. Driftsutgiftene dekker utgifter til lønn og godtgjøringer til de statlige villreinnemndene og andre driftsbevilgninger knyttet til viltforvaltningen, herunder det nasjonale Jegerregisteret i Brønnøysund.

Komiteen merker seg at skrantesyken hos villrein har ført til økt innsats fra villreinnemndene de siste årene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen er kjent med at Landbruksdirektoratets oppgave er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler, samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen merker seg at Landbruksdirektoratet la ned en stor innsats i forbindelse med tørkesommeren 2018 for å sikre rask søknadsbehandling og utbetaling av erstatninger og tilskudd.

Komiteen vil også peke på den innsatsen som legges ned fra direktoratets side med å sikre at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget, og at arbeidet med å få på plass gode bruksregler for å sikre selvstyret for reinbeitedistriktene i Finnmark er blitt prioritert. Komiteen mener det er viktig at direktoratet i 2020 arbeider videre med å opprettholde grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring.

Komiteen merker seg at direktoratet i 2020 vil videreføre arbeidet med å bidra til et bærekraftig skogbruk og en effektiv infrastruktur i skogen, og viser til at dette er av stor betydning for å kunne nå målsettingen om en bedre utnytting av skogressursene og økt verdiskaping basert på skogen.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteen understreker den store betydningen det har for landbruket med en god og forutsigbar tilgang på veterinærer over hele landet. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre veterinærvakt i alle deler av landet, og at kommunene fortsatt skal få øremerket tilskudd til veterinærdekning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 30 mill. kroner. Dette for å sikre en reell veterinærdekning i hele Norge.

Post 75 (ny) Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner for å bedre rammevilkårene for norsk melk. Midlene forutsettes å dekke inn deler av de konkurransefremmende midlene som i dag betales over omsetningsavgiften.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at da Prop. 99 L (2018–2019) om forbud mot hold av pelsdyr ble behandlet i Stortinget, var det bred enighet om at pelsdyrbøndene som må avvikle skulle kompenseres på en anstendig måte, slik at ingen skulle havne i økonomisk ruin eller med stor gjeld. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til forskrift som ble sendt på høring, ikke legger opp til en kompensasjonsordning i tråd med Stortingets tydelige føringer, og viser til at det også er gitt uttrykk for dette fra representanter for regjeringspartiene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for Stortinget på egnet måte om hvilke konsekvenser den endelige forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv. vil få for den enkelte pelsdyroppdretter. Dette må skje i god tid før forskriften planlegges iverksatt.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten forslås redusert med 160 mill. kroner. Disse medlemmer er motstandere av å innføre næringsforbud i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en lovsak for Stortinget om å oppheve forbudet mot hold av pelsdyr i Norge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er viktig og riktig av hensyn til dyrevelferd med forbud mot pelsdyrhold i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at da Senterpartiet la frem partiets alternative statsbudsjett, var det kun forslag til forskrift om kompensasjon til pelsdyrbøndene som var kjent. Gitt at Senterpartiet ikke får flertall for sitt forslag om å oppheve loven om forbud mot hold av pelsdyr, er det disse medlemmers syn at det må gis full erstatning for det økonomiske tapet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det derfor så raskt som mulig må legges frem en egen sak for Stortinget om forslag til tilleggsbevilgning for å sikre at de pelsdyrbøndene som er rammet av forbudet, får sitt økonomiske oppgjør raskt.

Post 81 (Ny) Beredskapslagring av korn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til å komme i gang med beredskapslagring av korn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må legges frem en egen sak om hvordan dette kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2020 legge frem en sak for Stortinget om innføring av beredskapslagring av matkorn i Norge.»

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Komiteen merker seg at det i 2018 ble behandlet 567 saker under ordningen, og gitt tilsagn for erstatning for om lag 80 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at klimaframskrivinger viser at Norge vil bli mer utsatt for ekstremvær i årene som kommer, noe som kan føre til flere og mer omfattende naturskader. Komiteen merker seg at direktoratet har en målsetting om å behandle alle krav om erstatning på en rask og forsvarlig måte, og komiteen ser dette som viktig.

Skogbruk

Komiteen viser til at skogen og et aktivt skogbruk gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. Komiteen vil derfor legge til rette for at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. Komiteen viser til Stortingets behandling av Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og videre:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre er utgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes til blant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff, emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjoner, helseapplikasjoner, jordforbedring og torrefiert pellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vår store skogressurs har grunnlag for ny industri som kan møte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette rammebetingelser som nettopp utløser noen av disse arbeidsplassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til rette slik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskapning som mulig, og at treets mange unike muligheter må utnyttes til nye produkter og verdiskapning i det grønne skiftet».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skogen har både egenverdi og andre verdier enn som kilde til økonomisk verdiskaping og arbeidsplasser. Den er avgjørende for naturmangfoldet vårt og som leveområde for planter og dyr. Den er sentral for binding av karbondioksid og som beskyttelse mot klimatiske påkjenninger. Skogen er også viktig for rekreasjon, mosjon og naturopplevelser. Dette medlem mener all politikk for skognæringen må starte med dette helhetlige bildet for øyet, slik at man kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig som man ivaretar de andre verdifulle aspektene ved skogen.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteen viser til at det er bred enighet om at skogbruket gir grunnlag for næring og arbeidsplasser over hele landet, samtidig som skogen representerer en viktig del av løsningen på klimautfordringene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

Post 70 (Ny) Skogplanting

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til skogplanting.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteen viser til at posten foreslås redusert med 1 mill. kroner for å finansiere forslag til økt bevilgning til Mære landbruksskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at produkter som vi lager av skog, representerer en bank for karbonbinding. Jo mer karbon vi evner å lagre i produkter av skog samtidig som vi fornyer skog med planting, desto mer positivt blir klimaregnskapet. Derfor er det også av betydning å bruke industrielt virke egnet for produkter så mange ganger som mulig før det brukes til energi. Dette medfører at den samlede karbonbindingen i skogbaserte produkter kan bli mer enn to ganger så stor. Gjenbruk av tre er vanligere i for eksempel Tyskland. Denne teknologiutviklingen er det viktig å kunne dra nytte av også i Norge. Jo flere arbeidsplasser, høyere verdiskaping og større binding som industrien klarer å skape ut av ressursene, desto bedre er det. For å evne å gjøre dette i praksis trenger vi et nasjonalt anlegg for returtre som kan rense trevirke så rent at vi får industriell kvalitet tilbake. Det vil si at vi kan være trygge nok på at ikke inneholder metaller eller andre stoffer som har negativ innvirkning på maskiner eller det ferdige produktet. Anlegget legges i tilknytning til industri som utnytter tre som råstoff i dag og gir grunnlag for ytterligere vekst og ny industri.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om opprettelse av et nasjonalt anlegg for returtre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er stort potensial for større investeringer i skogbasert industri. Det er gjort investeringer i positive prosjekter i det siste, og langt flere kan gjennomføres med forbedret politikk. Forsterking og nyutvikling av skogsindustrien kan falle mellom flere stoler i virkemiddelapparatet. Flere skogbaserte bedrifter finner gjerne at ordningene innenfor Innovasjon Norge er gode for mindre prosjekter, mens det kan være vanskeligere å foreta større industrielle løft gjennom ordningene som finnes i dag. Skal Norge evne å lykkes med omstilling og økt verdiskapning på fornybare naturressurser, må det utvikles bedre politikk også for de større prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke skogplantingen som et virkemiddel for å binde og lagre CO₂ gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogindustri.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett har forslått å bevilge 10 mill. kroner til skogplanting.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører satsingen på infrastrukturtiltak i skogen i 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til tømmerkaier og skogsbilveier med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås redusert med 22 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteen viser til at skogen spiller en viktig rolle for klimaet. Klimatiltakene i skogen styrker ressursgrunnlaget, og dermed grunnlaget for verdiskaping i skog- og trenæringen i et langsiktig perspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har betydelige skogressurser som gir store industrielle muligheter. Flertallet vil ha økt bruk og verdiskaping på norsk tre. Økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering med bruk av skogressursene krever også økt planting. Skogplanting må hensynta naturverdier. Skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, og en satsing på skog som klimatiltak er viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en redusert bevilgning på 24 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 75 (Ny) Tilskudd til investeringsstøtte i jordbruket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilgang til nok og trygg mat er en del av vår felles forsikring som samfunn. Det er avgjørende for befolkningens sikkerhet. Disse medlemmer viser til Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) rapport Matsikkerhet i et klimaperspektiv. I rapporten dokumenteres det at flere tilfeller av avlingssvikt i verden på 2000-tallet har gitt markant stigning i prisene på matvarer som er sentrale for den samlede matforsyningen. FFI konkluderer med at blant annet eksportforbud, hamstring og spekulasjoner i slike tilfeller kan undergrave det frie markedet, og at dette betyr at heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder. Tilsvarende tema ble også løftet av næringskomiteen i behandlingen av jordbruksmeldingen, jf. Innst. 251 S (2016–2017), hvor en samlet komité poengterte at matvareberedskap er avgjørende for Norge i en eventuell krisesituasjon.

Disse medlemmer viser til at tørkesommeren 2018 ga oss enda en lærdom om hvordan tilgangen til mat kan bli påvirket av blant annet kraftige værutslag. Sentralt for folks sikkerhet i møte med uforutsigbare klimaendringer er at samfunnet sørger for bedre matberedskap. Nok korn i starten av en krise kan være helt avgjørende for at samfunnet klarer å tilpasse seg en krevende situasjon. Det samme gjelder å ha nok frø til å komme i gang igjen med produksjonen etter en sesong som har slått feil.

Disse medlemmer ser det som viktig å komme i gang med det viktige arbeidet med å opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet på post 75.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i behandlingen av Prop. 94 S (2017–2018), jf. Innst. 404 S (2017–2018), uttalte følgende:

«Flertallet viser til jordbrukets forslag om et klimafond for jordbruket. Flertallet mener regjeringen bør utrede og legge frem en mulig modell i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen nok en gang har oversett dette i sitt forslag til statsbudsjett, til tross for at virkninger av klimakrisen på landbruket allerede har gjort seg gjeldende, og behovet for klimatiltak og klimatilpasning i landbruket er mer synlig enn noen gang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at det er inngått en klimaavtale mellom regjeringen og Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag, der partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samlede utslipp med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021–2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative statsbudsjett, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til klimafond for landbruket senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det forslås å sette av 5 mill. kroner til utredning av klimafond for landbruket med sikte på innføring fra og med 1. januar 2021.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp på kraftforråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteen viser til at forslaget til bevilgningen på denne posten skal gå til tilskudd til utviklings- og investeringsfond, tilskudd til organisasjonsarbeid, kostnadssenkende og direkte tilskudd og velferdsordninger. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen blir de sentrale økonomiske virkemidlene drøftet, blant annet ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteen viser til at Statskog er Norges største skogeier, med skogeiendommer i store deler av landet. Statskog har en viktig rolle med å sikre bærekraftig og effektiv utnyttelse av fellesskapets verdier, og samtidig bidra til utvikling av norsk skognæring som en del av klimaløsningen.

Komiteen viser videre til den viktige rollen Statskog har med å legge til rette for at folk flest skal kunne drive et aktivt friluftsliv på Statskogs grunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses. Arronderingssalget av store skogeiendommer kan føre til at det blir færre områder for jakt og fiske hvor alle er garantert lik tilgang.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Komiteen mener at de oppgavene som Statens naturoppsyn ønsker løst, og som er knyttet til fjellstyrenes områder, fortrinnsvis skal kjøpes fra fjellstyrene. Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer ferdselen i sårbare områder. Flertallet ber derfor regjeringen om å påse at Statens naturoppsyn fortrinnsvis kjøper tjenester fra fjellstyrene der oppgavene er knyttet til fjellstyrenes områder.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteen vektlegger det viktige arbeidet fjellstyrene gjør med å legge til rette for aktivitetstilbud for allmennheten i statsallmenningene og gi tilgang til rimelig og godt tilrettelagt jakt og fiske.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås styrket med 5 mill. kroner til fjellstyrene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2019–2020) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak. Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteen seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over manglende framdrift i prosjektet med å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Disse medlemmer viser til at en oppskytningsbase ikke bare er viktig for Andøya-samfunnet, men også for hele den norske romfartsindustrien. Disse medlemmer har derfor forventninger til at regjeringen snarest fremmer en sak for Stortinget om nødvendig kapitaltilførsel for å realisere prosjektet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2020 om kapitaltilførsel for å etablere oppskytningsbase for små satellitter på Andøya.»

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forskere ved UiS tilknyttet FHF, omtalt blant annet i E24 (14. november 2019), har skrevet en rekke kronikker og intervjuer hvor de uttaler seg negativt om styrket beskatning av havbruksnæringen, uten at de har oppgitt at FHF har sponset de fleste av kronikkene. I lys av dette stiller dette medlem seg kritisk til at åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler anses som fulgt opp av regjeringen.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i flere år har pågått en maktkamp mellom aktørene i dagligvarebransjen. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet, på bakgrunn av en bestilling fra Stortinget, nylig har avdekket store prisforskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser, noe som kan ha ført til at forbrukerne kan ha betalt for mye for maten, noe som er alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen umiddelbart må iverksette nødvendige tiltak for å rydde opp, herunder tydeliggjøre overfor Konkurransetilsynet at dagligvarekjedenes samlede innkjøpsbetingelser skal være like, med mindre leverandørene kan dokumentere kostnadsforskjeller i produksjon eller distribusjon opp mot den enkelte kjede. I de tilfeller hvor man har kostnadsforskjeller, kan disse godtas om leverandøren kan dokumentere at disse er samfunnsøkonomisk gunstige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen har varslet at de våren 2020 vil fremme en stortingsmelding målrettet mot konkurransen i dagligvaremarkedet, og at de i stortingsmeldingen vil legge vekt på å gi:

«en helhetlig fremstilling av utfordringene i markedet og vurdere mulige tiltak for å bedre konkurransen til det beste for forbrukeren.»

Disse medlemmer forventer at det i meldingen varsles konkrete tiltak for å sikre en mer balansert makt, og et større mangfold av aktører, i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det er et stort behov for fornyelse av nærskipsfartsflåten. Disse medlemmer mener det er behov for en konkret tiltakspakke som skal bidra til dette, med mål om å kutte utslipp og sikre nye oppdrag til norsk industri. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Prop. 1 (2019–2020) varsler at den vil vurdere handlingsrommet for flåtefornyelse innenfor eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkreditt og Innovasjon Norge. Disse medlemmer minner om at Stortinget har gitt regjeringen en konkret bestilling om å utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, og at denne utredningen skal legges fram for Stortinget. Disse medlemmer viser til at det i den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen var flere som etterlyste denne ordningen, og mener regjeringen må komme med en ordning i løpet av kort tid, og senest innen revidert nasjonalbudsjett 2020.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget for 3 år siden ba regjeringen vedta en romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:

• 1. Klima og miljø

• 2. Teknologioverføring

• 3. Samfunnssikkerhet

• 4. Forskning og utdanning

Disse medlemmer viser til at strategien har vært utsatt flere ganger, og merker seg at regjeringen nå varsler at den vil legge fram en romstrategi i en melding til Stortinget innen utgangen av 2019. Disse medlemmer forventer at regjeringens melding er i tråd med Stortingets bestilling.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget vedtok 9 konkrete punkter knyttet til virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet, bl.a. knyttet til oppdatering og fornying av virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Disse medlemmer forventer at punktene følges opp i den varslede rommeldingen som skal legges fram i løpet av 2019.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp, noe disse medlemmer stiller seg undrende til siden det så langt ikke er fremmet noen forslag til forbedringer basert på en helhetlig gjennomgang av tilgang på både privat og offentlig venturekapital i Norge. Disse medlemmer er kjent med at regjeringen med utgangspunkt i Kapitaltilgangsutvalgets utredning forslo å endre Investinors mandat, men dette fikk ikke støtte fra regjeringspartiene i Stortinget, som henviste til gjennomgangen av virkemiddelapparatet som er varslet neste år. Dette viser etter disse medlemmers syn hvor viktig det er at det er en helhetlig vurdering som legges til grunn for forslag som fremmes. Disse medlemmer mener regjeringens passivitet her vitner om at de ikke har forstått omfanget av den nødvendige omleggingen av kapitalvirkemidler som trengs for at samfunnet skal klare den grønne omstillingen. Disse medlemmer imøteser regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen anser styrking av ungdomsfiskeordningen å være fulgt opp i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Disse medlemmer viser til at rekrutteringen av ungdom til fiskerinæringen svekkes i meldingen, og er uenig i at intensjonen i vedtaket er fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det sommeren 2019 var en rekke medieoppslag som vitner om et turistfiske ute av kontroll, uten at det tas tilstrekkelig grep fra regjeringens side. Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede for tre år siden ba regjeringen om å utarbeide omregningsregler slik at maks antall kilo som skal være tillatt å ta med ut av landet i forbindelse med turistfiske, skal regnes i rund fisk for å unngå at mye fisk kastes på havet og at det bare er loinsen som prioriteres innenfor maksgrensen. Disse medlemmer ser det som uheldig at dette er et av tiltakene regjeringen ikke har vist vilje til å iverksette, og mener det haster med oppfølging fra regjeringens side for å sikre mer kontroll over turistfisket. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må legge fram en egen sak for Stortinget om turistfisket, med oversikt over situasjonen og tiltak for å sikre et seriøst og kontrollerbart turistfiske, herunder økt kontroll og tilsyn for å bekjempe ressurs- og miljøkriminalitet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram sak for Stortinget om turistfiske, med oversikt over situasjonen i næringen, og med konkrete tiltak for å sikre et seriøst og bærekraftig turistfiske.»

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader til vedtak nr. 121 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket peker på at det skal utarbeides en strategi i samarbeid med reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet gjør rede for en rekke prosesser som kan bidra å utvide reiselivssesongen, men ikke en samlet strategi for å nå målet i tråd med vedtaket. Disse medlemmer anser ikke vedtaket som fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til vedtak nr. 121 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et tverrpolitisk mål å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på havet. Norske sjøfolk er avgjørende for å sikre denne verdiskapingen, og derfor er det viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk. Disse medlemmer mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. Det må derfor være et mål for sjøfartsnasjonen Norge at det skal innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det har gått veldig lang tid siden vedtaket ble gjort i Stortinget. Det er ikke gjort rede for hvorfor det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader under vedtak nr. 92 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har gått veldig lang tid siden vedtaket ble fattet i Stortinget. Disse medlemmer imøteser regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen mener at vedtaket ikke er fulgt opp når det gjelder å legge frem en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er lagt frem en slik strategi, selv om det i Meld. St. 32 (2018–2019) er redegjort for tiltak som kan påvirke rekrutteringen. Disse medlemmer anser ikke vedtaket som fulgt opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under vedtak nr. 119 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens rapportering på feltet. Komiteen viser til at det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2019–2020) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak. Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteen seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at regjeringen varsler at det ikke vil bli fremmet en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn. Komiteen registrerer at regjeringen mener at sentralisert beredskapslagring av matkorn ikke vil være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet. Komiteen påpeker at Stortingets vedtak ikke sier at det skal være sentralisert beredskapslagring, men nasjonale beredskapslagre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vedtaket ikke er fulgt opp, og ber regjeringen legge frem en sak om nasjonale beredskapslagre av korn i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at departementet mener det vil være mer målrettet og kostnadseffektivt å bruke ressurser på å redusere risiko og sikre kontinuerlig norsk matkornproduksjon, der de årlige jordbruksoppgjørene vil være den viktigste arenaen for å drøfte tiltak på dette området. Et viktig tiltak vil da være å legge til rette for mindre og private kornlager på gårdsbruk. Flertallet merker seg videre at departementet trekker denne konklusjonen på bakgrunn av faglige rapporter fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene høsten 2018, samt bevilgning på kap. 162 post 71 i Prop. 1 S (2019–2020), som til sammen har styrket overføringen over bistandsbudsjettet til formålet «Matsikkerhet, fisk og landbruk» med 200 mill. kroner. Flertallet viser videre til at bevilgningen over bistandsbudsjettet på kap. 163 post 70, Miljø og klima, i Prop. 1 S (2019–2020) er økt med 418,9 mill. kroner fra foregående år. 100 mill. kroner av dette er beløpet er knyttet til finansiering av klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempelse av sult.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen dermed fokuserer på global matsikkerhet gjennom en kraftig økning i bevilgninger over bistandsbudsjettet til disse formålene, og at midlene går til land som vil bli særlig hardt rammet i en global knapphetssituasjon på korn og andre basismatvarer.

På dette grunnlag støtter flertallet departementets konklusjon om at vedtak nr. 445 av 6. februar 2018 er fulgt opp.