1.1 Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen nedenfor viser regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2018 for rammeområde 16, jf. Prop. 1 S (2017–2018).

90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag under rammeområde 16 Utdanning og forskning

2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedprosjekt er å realisere kunnskapssamfunnet og skape et bærekraftig velferdssamfunn. Kunnskap skaper fremtidsmuligheter for den enkelte, uavhengig av bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Derfor har regjeringen høye ambisjoner for norsk barnehage og skole, gjennomføringen i videregående opplæring, høyere utdanning og en kunnskapspolitikk med vekt på livslang læring hvor ingen går ut på dato.

Disse medlemmer vil understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og fremtidig velstandsvekst og verdiskaping. Dette budsjettet følger opp regjeringens ambisjoner gjennom en tydelig satsing på konkrete kvalitetstiltak i alle ledd av utdanningsløpet.

Disse medlemmer vil understreke at satsingene i statsbudsjettet bidrar til å heve kvaliteten i barnehagene, at elevene lærer mer på skolen og skaper morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Dette gjøres gjennom tydelige satsingsområder:

• tidlig innsats i skole og barnehage

• videreføring av lærerløftet

• styrking av yrkesfag og fagskoler

• oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Disse medlemmer viser til at regjeringen forsterker kunnskapssatsingen gjennom å styrke satsingen på tidlig innsats i barnehage og skole. Disse medlemmer vil understreke at et krafttak for tidlig innsats i skolen vil gi mindre frafall og mindre utenforskap. Det foreslås nå å øke satsingen på tidlig innsats med 100 mill. kroner til ulike tiltak. Disse medlemmer vil videre vise til at disse midlene blant annet vil styrke satsingen på lærerspesialister, gi midler til innføring av en samarbeidsplikt mellom barnehage- og skoleeier og styrke arbeidet med å få flere minoritetsspråklige barn til å gå i barnehage. Disse medlemmer viser til at kommunene i tillegg får 200 mill. kroner mer over de frie inntektene til arbeid med tidlig innsats i barnehage og skole. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen styrker kvaliteten i barnehagen blant annet gjennom å foreslå å øke bevilgningen til flere barnehagelærere fra 172 mill. kroner til 424 mill. kroner i 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører et lærerløft og opprettholder de høye bevilgningene til videreutdanning av lærere. I løpet av fire år har regjeringen nesten tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 500 lærere vil få tilbud om videreutdanning i 2018.

Disse medlemmer vil vise til yrkesfagløftet, som videreføres i budsjettet for 2018. Yrkesfag og fagskolene styrkes med i overkant av 70 mill. kroner. Denne satsingen vil blant annet bidra til styrket kvalitet, 638 nye studieplasser i fagskolene, øke rekrutteringen av lærebedrifter, gi flere yrkesfaglærere mulighet til å hospitere i en bedrift og 30 studieplasser og fem rekrutteringsstillinger til desentralisert yrkesfaglærerutdanning. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen støtter planleggingen og gjennomføringen av arrangementet knyttet til Yrkesfagenes år i 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med å bedre studentvelferden. Prosessen med innføring av 11 måneders studiestøtte fortsetter, og studiestøtten utvides nå med uke 2 av 4. Også den betydelige satsingen på studentboliger fortsetter, slik at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2018.

Disse medlemmer vil peke på regjeringens sterke satsing på forskning og høyere utdanning. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 600 mill. kroner til oppfølgingen av langtidsplanen. Med dette vil regjeringen ha økt bevilgningene til langtidsplanens opptrappinger og langsiktige prioriteringer med totalt 2,9 mrd. kroner i perioden 2015–2018. De foreslåtte bevilgningene til FoU i statsbudsjettet er anslått å utgjøre 1,04 pst. av BNP i 2018. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en sterk satsing på forskning og utvikling for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge midler til ordinær opptrapping av de 500 nye fireårige studieplassene i IKT som ble vedtatt i budsjettet for 2017, slik at universitetene og høyskolene kan ta opp 500 nye studenter på disse studiene hvert år. Samlet vil det utgjøre 2 000 studieplasser når det er ferdig opptrappet. Disse medlemmer vil understreke at flere studieplasser vil bidra til at privat og offentlig arbeidsliv får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen fortsetter å satse på virkemidler som utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena. Budsjettforslaget innebærer en tydelig satsing på muliggjørende teknologier hvor regjeringen foreslår å øke Forskningsrådets bevilgninger til forskning på dette området med 75 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at den sterke veksten i næringslivets FoU-arbeid gjør at totale FoU-utgifter som andel av BNP for første gang er beregnet til å være over 2 pst. Økt innsats innen FoU er viktig for et Norge i omstilling og for det grønne skiftet.

Disse medlemmer vil vise til at moderne livsvitenskap og bioteknologi er et av regjeringens sentrale satsingsområder. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en startbevilgning på 50 mill. kroner til Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo, som skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig fagmiljø for forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskap, og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring, og får et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og gode liv. Fellesskolen er selve kjernen i den norske modellen, og en nøkkel til å motvirke sosiale forskjeller. Alle barn skal få en god skolegang, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn, og et best mulig grunnlag for å leve gode liv.

Disse medlemmer viser til at elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet rundt 60 år fram i tid. Disse medlemmer mener vi må ha en skole som gir alle barn og unge kompetansen og de ferdighetene som trengs i fremtiden. Trygge barn lærer best, og disse medlemmer vil skape gode læringsmiljøer for alle barn: Kort sagt en skole der alle barn kan lykkes.

Disse medlemmer viser til at få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt. Og få samfunn har så gode forutsetninger for å ta i bruk og bygge videre på kompetanse. Samtidig betyr dette at flere må mestre ny teknologi, og utviklingen innebærer at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare. Flere vil bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære seg det de trenger for å kunne stå et langt liv i krevende arbeid. Å styrke den norske modellen er viktig for å sikre gode insentiver og verktøy for kompetanseheving.

Disse medlemmer mener investering i kunnskap og kompetanse blir særlig viktig for å møte digitaliseringen i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Da må livslang læring bli en av våre aller viktigste oppgaver.

Tid til læring: Flere lærere og barnehagelærere

Disse medlemmer viser til at mye er bra i norsk skole, men det er også store utfordringer: Vi vet at én av fire som starter på skolen, ikke fullfører videregående opplæring på normert tid. Uten formelle kvalifikasjoner er det stadig færre muligheter i arbeidslivet.

Elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene er ofte de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall. Derfor vil disse medlemmer gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole. Det vil gi barn og unge et bedre grunnlag for læring og mestring, og sikre at alle elever raskt får den oppfølgingen de trenger av godt kvalifiserte lærere med nok tid. Disse medlemmer vil også innføre en lese-, skrive- og regnegaranti, slik skal alle elever få den oppfølgingen og intensivundervisningen de trenger for å mestre disse ferdighetene før de går ut av 2. klasse.

Disse medlemmer mener at å gå fra ord til handling i tidlig innsats krever flere lærere, både i skole og barnehage. Det er over ti år siden Stoltenberg-regjeringen introduserte begrepet tidlig innsats, men tross gode intensjoner er ikke målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev oppfylt. Lærerne ser hver enkelt elevs behov, men melder at de ikke har tid til å gi hver enkelt elev god nok oppfølging.

Nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage. Disse medlemmer vil ha krav om at halvparten av de som jobber i barnehagen skal være barnehagelærere for å sikre høy kompetanse rundt de yngste barna. Disse medlemmer vil også ansette 1 000 flere lærere i 1. til 4. klasse i 2018 for å kunne gjennomføre tidlig innsats og begynne opptrappingen mot en norm for lærertetthet.

Samtidig går norsk skole mot en varslet lærermangel, og søkningen til lærerutdanningen er for lav. Disse medlemmer vil starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere i skolen, og for økt status og bedre rekruttering til lærerutdanningen. Kampanjen vil ha et særlig fokus på rekruttering av flere menn til å bli lærere i barnehage og skolen.

Trygg skoledag: Trygge elever lærer best

Disse medlemmer viser til at Elevundersøkelsen for 2016 viste at 6,3 pst. av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Mobbing hindrer læring, men like viktig er det at det går ut over barns livsglede, helse og trygghet. I verste fall kan mobbing gi langvarige, alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer mener at alle barn og unge skal ha et godt skolemiljø, og at ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. Da må alle skoler arbeide kontinuerlig, kunnskapsbasert og målrettet med å forebygge og oppdage mobbing og trakassering – og raskt håndtere det når det oppstår.

Disse medlemmer mener at flere lærere, med nok tid og kompetanse til å bygge gode klassemiljø og raskt ta tak i utfordringer er viktig. I 2015 trakk ekspertene i Djupedal-utvalget frem kompetanseheving for ansatte i skolen blant de viktigste tiltakene mot mobbing. Disse medlemmer vil derfor gjennomføre et større kompetanseløft for alle ansatte i skolen, styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere og innføre det vellykkede prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

Disse medlemmer mener at samfunnet må ta på større alvor at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør dem syke. Disse medlemmer vil at skolen skal lære alle elever om å håndtere stress og ta bedre vare på egen psykiske helse, og vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig når elevene trenger den.

Moderne skole: Vi trenger et taktskifte i digital satsing

Disse medlemmer viser til at skolen skal gi elever den kunnskapen de trenger i et samfunn og arbeidsliv i sterk endring. Skolen må legge økt vekt på at elevene lærer å lære, blir gode på problemløsning, kommunikasjon og samarbeid, og opplæringen må stimulere til kreativ og kritisk tenkning. Skoleløpet i dag er også for teoretisk. Vi vet at elever lærer bedre når de får se teori og praksis i sammenheng. Disse medlemmer vil ha en mer praktisk skole fra første klasse, og begynne med å innføre den praktiske skolesekken, for at alle elever skal få prøve seg i praktiske ferdigheter og lære mer om fagarbeid og praktiske yrker.

Disse medlemmer mener at tidlig innsats og tilpasset opplæring er avgjørende for at alle elever skal lære godt i skolen. En like viktig grunn til å skape en moderne skole som tar i bruk digitale muligheter er at elevene skal lære best mulig. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Disse medlemmer viser til at det å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt, blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener at vi må legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Disse medlemmer mener at vi trenger et teknologiløft som starter i grunnskolen, at alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet og at lærerne må få bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Yrkesfagmilliard: Flere fagarbeidere

Disse medlemmer viser til at faglig dyktige og selvstendige fagarbeidere er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, og et viktig bidrag til trygge og gode velferdstjenester. Analyser fra SSB viser at vi ligger an til å mangle over 90 000 fagarbeidere innen 2035. I dag slutter hver tredje elev på yrkesfag før de har oppnådd et fag- eller svennebrev, og i fjor stod nesten 9 000 elever i kø for å få læreplass. Disse medlemmer mener at dette er Norges mest meningsløse kø, og mener at vi må gi ungdom mulighet til å fullføre utdanningen sin og sikre nok læreplasser.

Disse medlemmer vil ha et mer forpliktende samarbeid mellom stat, skoleeier og partene i arbeidslivet for flere læreplasser. Som del av en slik forpliktelse vil vi øke lærlingtilskuddet med mål om at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole.

Dyktige lærere med nok tid er også den viktigste kvalitetsfaktoren i yrkesfagene, men for mange fagarbeidere er det krevende å gå ut av arbeidslivet for å ta en ny utdanning. Disse medlemmer vil innføre et stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere. Yrkesfagelever møter ofte utstyr som for lengst er utdatert i arbeidslivet. Dermed forbereder ikke skolen dem på det yrkeslivet de skal ut i, og de stiller dårlig forberedt til praksis og læretid. Disse medlemmer vil investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr for yrkesfagene, slik at elevene blir bedre forberedt på det utstyret og den teknologien de vil møte i arbeidslivet.

For mange yrkesfagelever må vente lenge før de får prøve seg i arbeidslivet, og det er altfor få programmer som har tatt i bruk vekslingsmodeller der elevene veksler mellom læring på skolen og ute i praksis. I dag må bedrifter som gir elever praksis gjøre dette på ren dugnad. Disse medlemmer vil innføre praksistilskudd til bedrifter for at flere elever skal få mer praksis fra første dag i opplæringen.

Kompetanse for framtidens arbeidsplasser og næringer

Disse medlemmer viser til at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. For disse medlemmer er svaret at livslang læring skal være en sentral del av den norske modellen, slik at det ikke bare er du og jeg som arbeidstakere som må ta ansvar, men hvor både arbeidsgivere og staten gjør det samme. Utviklingen går også i en retning der det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, og mindre klare skiller mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning». Disse medlemmer mener at det trengs en satsing på kunnskap og ferdigheter som er arbeidslivsnær, og gir påfyll av relevant kompetanse i møte med arbeids- og næringslivets behov.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har foreslått å gjennomføre en bred kompetansereform sammen med partene i arbeidslivet, som vil gi den enkelte tydeligere rettigheter, bedriftene og virksomheter bedre kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. Disse medlemmer vil begynne med å sette i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og utdanningsinstitusjonene – fagskoler, høyskoler og universiteter. Fagopplæringen må involveres for å tilpasse et rask spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Forsøket skal evalueres og danne grunnlaget for en ny, helhetlig kompetansereform for hele landet tilpasset alle bransjer.

Flere studieplasser og fagskoleplasser

Disse medlemmer viser til at det i sommer stod 23 000 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. I en situasjon med over 70 000 mennesker under 30 år utenfor studier eller arbeid, har Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen knapt foreslått nye studieplasser. Flere studieplasser gir mulighet for den enkelte til å komme styrket ut av en vanskelig situasjon, og gir arbeidslivet nødvendig kompetanse. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å opprette 3 000 nye studieplasser, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor, og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover, mener disse medlemmer at det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Det er også et stort vedlikeholdsetterslep, og disse medlemmer mener det trengs en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer mener at det også er sentralt med bedre oppfølging av studentene og målrettet arbeid med utdanningskvaliteten.

Samfunnet har også et stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr, og disse medlemmer mener at det er viktig med en større opptrapping av fagskolesektoren og en videreutvikling av tilbudet. Det er også viktig med etter og videreutdanning av fagskolelærere for å sikre god pedagogisk kvalitet.

Studentvelferd

Disse medlemmer viser til at utdanning av kompetente og kunnskapsrike kandidater både handler om kvalitet i utdanningen og rammevilkårene for å være student. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og en rett disse medlemmer vil hegne om. For mange studenter er avhengige av hjelp hjemmefra eller ekstrajobb ved siden av studiene. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte, og viser til at Arbeiderpartiet over flere år har foreslått dette i sine alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke byggingen av studentboliger i regi av landets studentsamskipnader til 3 000 studentboliger i året.

Det er over flere år dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske helseproblemer i studietiden. Det gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig, og disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår økte midler til å styrke det forebyggende arbeidet med studenters psykiske helse.

Forskning

Forskning er en forutsetning for utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer er bekymret for en ensidig satsing på verdensledende forskning, og mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår for fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre.

Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på samfunnssikkerhet og beredskap, IKT og datasikkerhet og den viktige profesjonsforskningen, i tillegg til bio-økonomi, de marine og maritime næringene, og klima/energi under andre departementer. For å styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås både å opprette nye programmer for profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap under Forskningsrådet.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en satsing på nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. God kvalitet i undervisning og skolebygg krever først og fremst en solid kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren er gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Disse medlemmer vil understreke at det er kommunene og fylkeskommunene som er skoleeiere. Derfor er det de økonomiske rammene som Stortinget vedtar for kommunesektoren, som i første rekke er styrende for drift, investeringer og styrkingstiltak i skolen, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet legger opp til en kraftfull satsing på kommuner og fylkeskommuner i sitt alternative budsjett. Samlet sett blir overføringene til kommunesektoren økt med 3,9 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er problematisk at det handlingsrommet som «Kunnskapsløftet» var ment å gi skolen lokalt, og den enkelte lærer, i realiteten er kraftig strammet inn. Dette har bidratt til å skape et omfattende skolebyråkrati. Senterpartiet ønsker å endre dette, og disse medlemmer mener det er nødvendig med en større grad av tillitsbasert ledelse i skolesektoren.

Disse medlemmer mener at styring gjennom mål og resultatstyring i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Gjennom reformen Kunnskapsløftet som ble innført i 2006, gikk læreplanene fra å være styrt av innhold til å bli styrt av mål. Senterpartiet frykter at skolene presses til å konsentrere seg om gode testresultater framfor god undervisning.

Disse medlemmer vil understreke at grunnlaget for alle elever selvsagt innebærer å lære å lese, skrive og regne. Dette er fundamentet for å fullføre utdanningsløpet. Men en forutsetning for å lære og for å nå vedtatte læringsmål, er at elevene også opplever mestring og motivasjon.

Disse medlemmer mener skolen og samfunnet for øvrig må i sterkere grad kommunisere overfor elever og foreldre at det er mange veier til målet i opplæringsløpet, dersom en skal oppnå at flere elever skal fullføre skolegangen. Senterpartiet mener det å legge til rette for økt motivasjon, særlig på ungdomsskolen, er en av nøklene. For mange elever vil det å få anerkjennelse og utløp for sine praktiske ferdigheter være en viktig motivasjon for å lære.

Flere lærere og tid til den enkelte elev

Disse medlemmer vil understreke at kvalitet i undervisningen ikke bare krever en faglig dyktig lærer, men også tilstrekkelig tid til å følge opp den enkelte elev. Det er bred politisk enighet om behovet for videreutdanning av lærere. Disse medlemmer mener at regjeringen har et ensidig fokus på lærernes formelle kompetanse, og neglisjerer behovet for oppfølging av den enkelte elev.

Disse medlemmer mener at alle elever fortjener lærere som har tid til å følge dem opp når de trenger det, og at dette er kjernen i arbeidet med tidlig innsats og tilpasset opplæring. Færre elever per lærer gir bedre mulighet for variasjon i undervisningen og tettere oppfølging av den enkelte elev. Derfor foreslo Senterpartiet i finansinnstillingen, jf. Senterpartiets alternative budsjettforslag, en ytterligere opptrapping i antall lærerstillinger.

Et reelt yrkesfagløft

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap, og har foreslått en rekke tiltak, både for å heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet, og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Disse medlemmer viser til at endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Frafallet i videregående opplæring er fortsatt for høyt, og det største frafallet er innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at skolene i for liten grad tar ansvar for formidling av læreplasser og oppfølging av elevene når de går ut i læretida. Disse medlemmer mener at skolene, gjennom vekslingsmodeller og andre tiltak, må følge opp elevene fram til fagbrev. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet i partiets alternative budsjettforslag har foreslått en egen tilskuddsordning for et tettere oppfølgingsarbeid og formidling av lærlinger ved den enkelte skole.

Disse medlemmer savner en tydeligere oppfølging av Samfunnskontrakten for rekruttering av lærebedrifter og formidling av læreplasser i regjeringens forslag til statsbudsjett. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslått å øke tilskuddet til læreplasser med 5 000 kroner per kontrakt. Disse medlemmer mener dette vil styrke økonomien til lærebedrifter og opplæringskontorer og bidra til å gjøre det lettere for bedriftene å ta inn lærlinger.

Disse medlemmer vil understreke at utstyr, i form av maskiner og verktøy, er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og slik de vil møte i læretida og arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår en egen tilskuddsordning, slik at skolene kan søke om tilskudd til særskilt kostnadskrevende utstyr. For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, viser disse medlemmer til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag i tillegg foreslår å øke utstyrsstipendene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, gjennom en rekke ulike tiltak i partiets alternative budsjett, foreslår et reelt løft for yrkesfagene på til sammen 253 mill. kroner, og viser til oversikt og merknader til dette under kap. 226.

Digitalisering

Disse medlemmer er bekymret for at manglende dekning av høyhastighets bredbånd fører til et digitalt klasseskille i Norge, og at regjeringens manglende oppfølging og kutt i tilskuddsmidler forsterker den skjeve utviklingen mellom ulike deler av landet. Disse medlemmer viser til at dette også påvirker skolens oppdrag og vilkår. I Senterpartiets alternative statsbudsjett ble det derfor foreslått å øke satsingen på høyhastighets bredbånd med 500 mill. kroner, samt en forsterket satsing på koding i grunnopplæringen og økning i antall studieplasser innen IKT-studier, inkludert økt kapasitet på masternivå for å utdanne flere IT-eksperter.

Fagskoleutdanning

Disse medlemmer viser til at mens vel 30 pst. av befolkningen over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare 1,4 pst. som har fagskoleutdanning. Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke arbeidslivets behov. Disse medlemmer viser til at det innenfor enkelte bransjer er mangel på relevante fagskoletilbud sammenlignet med etterspørselen i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er behov for å utvide fagskoleutdanningene, og viser til at Senterpartiet i alternativt budsjettforslag foreslår å øke antall studieplasser i fagskolene. I tillegg mener disse medlemmer det er behov for en ny vurdering av finansieringssystemet.

Folkehøyskole og studieforbund

Disse medlemmer viser til at folkehøyskolene har en lang tradisjon i Norge og er en viktig del av utdanningssystemet, selv om utdanningen ikke gir formell uttelling i form av studiepoeng og karakterer. Et år på folkehøyskole er for mange viktig for modning og for å finne motivasjon på vegen videre for å realisere sine evner og ønsker for framtida. Disse medlemmer mener at regjeringens budsjettforslag nok en gang er et anslag mot dette viktige skoleslaget. Manglende kompensasjon for elevtallsvekst, kombinert med bortfall av tilskudd til kortkurs, rammer folkehøyskolene økonomisk.

Disse medlemmer finner det urimelig at regjeringen utelukker elever som går på folkehøyskole i ordningen med elleve måneder studiestøtte. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets alternative budsjettforslag inneholder forslag om å innlemme folkehøyskoleelever i ordningen.

Disse medlemmer mener at regjeringens budsjettforslag inneholder en gjennomgående svekkelse av rammebetingelsene for frivillige organisasjoner. På Kunnskapsdepartementets område innebærer budsjettforslaget etter disse medlemmers oppfatning at blant annet virksomheten i landets studieforbund vil reduseres. Studievirksomhet i form av kurs og annen opplæring er viktig for den enkelte, men også en forutsetning for aktiviteten og utviklingen i den store floraen av frivillige organisasjoner. Derfor inneholder Senterpartiets budsjettforslag en styrkning av bevilgningen til kursvirksomhet og studiearbeid.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet tidligere har advart mot den vedtatte endringen av finansieringssystemet for høyere utdanning, og mener dette vil kunne føre til et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og gjøre det vanskelig for utdanningsinstitusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Dette vil kunne svekke samarbeidet mellom studenter, forskere, fagmiljøer og institusjoner, og dermed motvirke kvalitetsarbeidet i sektoren. I tillegg vil det kunne svekke de ansattes arbeidsvilkår i form av mindre forutsigbarhet og økt midlertidighet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor er imot ytterligere konkurranse og innføring av en ny, konkurransebasert indikator i finansieringssystemet. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative budsjettforslag innebærer en opptrapping av basisfinansiering av universitet og høyskoler, og en kompensasjon til de nye universitetene for noe av effekten av det nye finansieringssystemet.

Disse medlemmer viser til at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Senterpartiet mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer arbeidslivets behov for kompetanse og den store søkningen til høyere utdanning. Derfor foreslår disse medlemmer å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger, som vist i tabellen nedenfor:

Disse medlemmer er forundret over at regjeringen i proposisjonen foreslår kutt i tilskudd til de regionale forskingsfondene og de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene. Disse medlemmer mener dette innebærer svekkelse i innovasjonsarbeidet regionalt, og i forskning som leverer data og analyser som inngår i grunnlaget for politikk og samfunnsutviklingen. Som det framgår av finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, viser disse medlemmer til foreslått en økning til disse formålene.

Distriktsfiendtlig studiefinansiering

Disse medlemmer vil understreke at en god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning, og sikre landet nødvendig kompetanse. Det er positivt at regjeringen viderefører opptrappingen mot 11 måneder studiestøtte, og en prisjustering av denne. Men disse medlemmer vil påpeke at det er studentene selv som må betale for dette, gjennom de kutt som regjeringen har gjennomført innenfor studiefinansieringen de siste årene. Disse medlemmer synes det er urimelig at regjeringen igjen utelukker elever som går på folkehøyskole i ordningen med 11 måneders studiestøtte. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningen, slik at også folkehøyskoleelever vil omfattes av ordningen.

Disse medlemmer mener videre det er urimelig at mange elever og lærlinger har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel i læretida. De siste årene har regjeringa gjennomført flere grep som øker kostnadsulempen for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta videregående opplæring. I praksis betyr det at man påfører borteboende elever og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Senterpartiet mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til videregående opplæring generelt, og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke avstandsgrensen fra 40 km til 60 km fra og med 2018, og mener dette er et nytt distriktsfiendtlig grep som rammer ungdom i distriktene spesielt. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, som inneholder forslag om å avvikle behovsprøving av bostipendet, slik at dette igjen blir en universell ordning for borteboende elever, samt en økning av selve bostipendet med 620 kroner fra høsten 2018.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning til alle er en forutsetning for et samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjamning, inkludering og verdiskaping. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette medlem vil derfor vri pengebruken i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt til langsiktige investeringer i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid da norsk økonomi står foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning til alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning, høyere utdanning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.

Dette medlem vil i tillegg vise til at ordinær drift av barneskoler og videregående skoler ikke finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne gjennom bevilgninger finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene foreslås økt med 4,6 mrd. kroner utover regjeringens forslag. 2,95 mrd. kroner av dette er økning i frie midler. En sterk kommuneøkonomi er nødvendig for å gi bedre undervisning og skoledager for våre barn. Sosialistisk Venstreparti vil bruke de store pengene på det som gagner fellesskapet i stedet for skattelette til noen få.

Flere lærere

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet styrkes. Nøkkelen til gode kvalitetsbarnehager handler om nok voksne med god barnefaglig kompetanse. De hjelper barna med å bli trygge, legger til rette for den gode leken og bidrar til læring og utvikling på barns premisser. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag, og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god kvalitetsbarnehage og skole. Å mestre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er en forutsetning for videre utdanning og for deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Like fullt skal skolen legge et bredt kunnskapssyn til grunn og bidra til at elevene trives og får økt læringsutbytte gjennom en mer praktisk og variert undervisning. Derfor er innføringen av en nasjonal ressursnorm for flere barnehagelærer, fagarbeidere og økt bemanning i barnehagen, og økt lærertetthet i skolen en hovedprioritering for Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem mener flere lærere og økt kompetanse er de viktigste virkemidlene for å kunne lykkes med tidlig innsats gjennom hele utdanningsløpet. Da må lærerne ha tid og mulighet til å se og følge opp hvert enkelt barn og tilpasse opplæringen barnets ressurser og behov. Økt lærertetthet, flere fagarbeidere og god bemanning er dessuten viktig for å skape sosial tilhørighet og trygghet. Sosialistisk Venstreparti vil på sikt innføre en nasjonal ressursnorm for økt lærertetthet i videregående opplæring.

En barnehage for alle

Dette medlem er opptatt av at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ivareta barns behov for omsorg og lek, og legge grunnlaget for livslang læring og dannelse. En god barndom varer hele livet. Sosialistisk Venstreparti vil prioritere tiltak som styrker kvaliteten i barnehagen, og som gir alle barn mulighet til å gå i barnehage. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Dette medlem vil hegne om prinsippet om at barnehagen skal være et universelt velferdstilbud som kommer alle barn til gode, uavhengig av foreldrenes økonomi eller bosted. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det derfor å redusere foreldrebetalingen gjennom en reell videreføring av maksimalpris og sikre barnehageplass til alle barn på asylmottak. På sikt er målet å gjøre barnehagetilbudet gratis. For å styrke kvaliteten på barnehagetilbudet forslås det å innføre en bemanningsnorm og krav om minimum 50 pst. barnehagelærere og minimum 25 pst. fagarbeidere, samt styrke finansieringen av barnehagelærerutdanningen.

Framtidsskolen

Dette medlem mener skolen skal gi alle barn og unge like gode muligheter for å lære, lykkes og trives, og bidra til økt kunnskap, sosial utjevning og god folkehelse. Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på den inkluderende fellesskolen og sørge for at skolen kan møte kompetansebehovet for framtidens samfunns- og arbeidsliv. Framtidsskolen innebærer et bredere læringssyn enn i dagens skole, og gir plass til det som mangler mest: større vekt på kreativitet, kunnskap og dybdelæring mer tid til praktiske og estetiske fag, mer fysisk aktivitet, og sunn og gratis skolemat. I stedet for at mye av øvingsarbeidet gjøres hjemme på kveldstid, vil denne tiden innlemmes i skoledagen, slik at barna kan få hjelp av lærere og har leksefri når de kommer hjem. Slik vil også den nye skoledagen kunne gi en bedre familiehverdag, fordi den er bedre tilpasset det livet barnefamilier lever i dag. En slik modernisering av skolen vil kreve ny organisering og store investeringer. Både i flere lærere, slik at det blir mer tid til oppfølging av hvert enkelt barn, og i flere skoletimer, slik at det blir rom for mer aktiv læring, kunst og kultur og øving som alle barn kan få utbytte av. Dette medlem vil understreke at framtidsskolen ikke handler om lengre skoledager og mer voksenstyrt aktivitet, men om å utnytte skoledagen og tiden i skolefritidsordningen bedre til beste for elevene. Dette medlem mener dessuten at en slik skolehverdag gir økt motivasjon og mestring, og danner et bedre grunnlag for at ungdommer gjennomfører videregående opplæring.

Yrkesfag

Dette medlem er bekymret for det vedvarende høye frafallet i videregående opplæring. På yrkesfag er frafallet høyest, og mange får ikke læreplass. Norge skal være en kunnskapsnasjon, og vi trenger flere og gode fagarbeidere. Sosialistisk Venstreparti vil styrke innsatsen mot frafall og sikre at alle får en videregående opplæring med høy kvalitet uavhengig av bakgrunn og bosted. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett foreslås det bevilgninger på 292 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke yrkesfagene. Av disse øremerkes 100 mill. kroner for flere lærlingeplasser, 100 mill. kroner for å oppgradere utstyrsparken og 40 mill. kroner for økt rekruttering av yrkesfaglærere. Elevenes utstyrsstipend økes med 30 mill. kroner, og det foreslås bevilget 22 mill. kroner til borteboerstipendet, slik at elever med en reiseavstand fra og med 40 km fremdeles får stipend.

Høyere utdanning og forskning

Dette medlem viser til at flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres, og mange universiteter og høyskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansieringen i økende grad knyttes til eksternt finansierte prosjekter med korte tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer, og å investere i kvaliteten i utdanningene. Dette medlem mener dagens resultatbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt midlertidighet og svekker de ansattes arbeidsvilkår. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig og truer den akademiske friheten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter økes på bekostning av regjeringens effektiviseringskutt og innføring av en resultatbasert BOA-indikator. Et slikt løft for oppvekst og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. Vi vet ikke nøyaktig hva Norge skal leve av i framtiden, men det kommer i stadig mindre grad til å være olje. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue. Dette medlem er opptatt av å ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, og sikre gode rammebetingelsene for både ansatte og studenter. Sosialistisk Venstreparti vil øke grunnbevilgningene og endre finansieringssystemet slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver. Dette vil også kunne bidra til at andelen midlertidighet i akademia reduseres. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett forslås det bevilget 525 mill. kroner utover regjeringens forslag, samt at utslaget av BOA-indikatorer flyttes for å styrke basisfinansieringen av universiteter, høyskoler og forskningsinstituttene.

Studenter

Dette medlem er opptatt av å sikre alle lik rett til utdanning. Studentene må ha gode ordninger, og det må satses på desentraliserte utdanningsløp, slik at alle kan utdanne seg uavhengige av familiens økonomi og hvor i landet man bor. En av de største utgiftene studenter har, er boligutgiftene, i tillegg bidrar studentboliger til å presse ned prisene på det vanlige leiemarkedet. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative satsbudsjett foreslås det blant annet å bevilge totalt 4 000 studentboliger i året, 11 måneders studiestøtte som inkluderer folkehøyskoleelevene og gradvis øke studiestøtten til 1,5 G av folketrygden. Dette medlem er dessuten bekymret for at mange studenter faller fra under studieløpet. Et godt helsetilbud for studenter er en viktig del av det å sikre gode rammer for å studere. Én av fem studenter opplever alvorlige psykiske problemer i studietiden, uten at studenthelsetilbudet har kapasitet til å møte utfordringen. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett foreslås det bevilget 15 mill. kroner til tiltak rettet mot god psykisk helse for studenter.

2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018, som tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018).

Dette medlem vil påpeke at kunnskap og kompetanse er det viktigste Norge kan satse på. En slik satsing innebærer at fremtidig verdiskaping og velferd sikres, og at demokrati, frihet og dannelse styrkes. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning. Det er viktig å anerkjenne at kunnskap og dannelse kan erverves og utvikles på mange ulike områder og på mange ulike måter. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon, med et bredt syn på kunnskap og kompetanse, og at Norge videreutvikles som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om dannelse og folkeopplysning.

IKT-løft i skolen

Dette medlem mener at tiden er inne for et gjennomgående IKT-løft for hele skole- og utdanningssektoren. Mens det ikke har manglet på mål og strategier om å øke elevenes digitale kompetanse, har det manglet en budsjettsatsing som tar høyde for at digital forståelse faktisk er i ferd med å bli en nødvendig forutsetning for å forstå hvordan samfunnet er bygget opp og fungerer. Det handler ikke bare om hverdagsmestring i sosiale medier og nye plattformer, men også om å legge til rette for framtidig teknologi- og bedriftsutvikling og økonomisk vekst.

Dette medlem viser til at 5 pst. av elevene på ungdomstrinnet har tilbud om programmering som valgfag gjennom forsøksordningen som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Dette medlem mener at programmering bør ha en mer sentral del i utdanningen. Koding gir verdifull kompetanse som kan nyttes i en rekke fag, og det bør legges til rette for at barn og unge ikke bare lærer å bruke, men også utvikle digitalt innhold og tjenester. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å utvide forsøksordningen med programmering som valgfag til at programmering blir obligatorisk for alle elever på skoler som deltar i forsøket, og bevilge 50 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem viser også til at det i samme budsjettforslag foreslås å innføre en ekstra uketime i grunnskolen øremerket IKT og programmering, noe som vil ha en helårseffekt på 258 mill. kroner, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Dette medlem påpeker at det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisningen. Mens elever i enkelte kommuner og på enkelte skoler har egne nettbrett og undervisningen i stor grad foregår ved hjelp av smartboard, finnes det andre steder der det utelukkende brukes mer tradisjonelle metoder. Digitale læremidler kan bidra til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og til å gjøre lærerens kartleggings- og oppfølgingsmuligheter enklere, og er derfor svært viktig for å gjøre læring både mer motiverende og mer effektiv. Dette medlem merker seg at forskjellen mellom kommuner og skoler ofte begrunnes økonomisk, og viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å etablere en tilskuddsordning for økt bruk av IKT i grunnopplæringen der skoler og kommuner kan søke om støtte til IKT-tiltak, og der det bevilges 100 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Venstre i mange år har vært pådriver for satsingen på videreutdanning for lærere i grunn- og videregående skole. Gode og tilgjengelige videreutdanningsmuligheter er nødvendig som et kvalitetshevingstiltak i skolen, men også for å gjøre læreryrket attraktivt og relevant. Dette medlem mener at det vil være vanskelig å få til et IKT-løft uten å sette inn betydelige ressurser også på videreutdanning av lærere innen IKT og digital kompetanse, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås en ytterligere bevilgning på 150 mill. kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere med særlig vekt blant annet på IKT.

Dette medlem viser til at mange barn og unge i Norge ikke får den hjelpen de trenger med leksene hjemme. Gjennom leksehjelpsordninger kan de få hjelpen de trenger, og ved digitalisering av leksehjelpsordninger kan enda flere få raskere hjelp. Dette medlem viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å gi tilskudd til digitalisering av leksehjelp i regi av Røde Kors, med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er nødvendig å legge til rette for livslang læring for å sikre et inkluderende arbeids- og samfunnsliv. Digitale ferdigheter er sentralt på de aller fleste arbeidsplasser, og det er derfor viktig å sikre at arbeidstakere har grunnleggende ferdigheter. Dette medlem viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å styrke læringsprogrammet Digitale ferdigheter i Kompetansepluss med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er et stort kompetanseunderskudd i IKT-næringen, og at regjeringen i Meld. St. 27 (2015–2016) varsler at kun én av fire nødvendige IT-stillinger vil være besatt i 2030 med mindre det utdannes flere i faget. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer, og dessuten en viktig næring i omstillingen til en grønnere økonomi.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å opprette 1 000 nye studieplasser innen IT og IT-sikkerhet. Satsingen er nærmere omtalt under overskriften «Høyere utdanning». Dette medlem viser videre til at det samtidig foreslås å bevilge 2 mill. kroner til å styrke teknologi- og IT-utdanningen ved å flytte den fra finansieringskategori E til kategori D. Helårseffekten av forslaget er 4 mill. kroner.

Barnehage

Dette medlem viser til at de fleste barn i Norge går i barnehage, og at barnehagen er en svært viktig del av barns oppvekst. En av våre viktigste oppgaver som samfunn er å sørge for at barna våre får en trygg oppvekst. Trygge og lykkelige barn gir innovative og handlekraftige voksne. Barnehagen og skolen er våre viktigste fellesinstitusjoner og skal sikre alle barn gode muligheter til å leve sine liv slik de ønsker.

Dette medlem mener at den viktigste investeringen i barnehager er trygge og kompetente barnehagelærere som følger opp det enkelte barn. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det er foreslått 50 mill. kroner i kompetansetiltak i barnehagene. Videre vises det til forslag om å utvide forsøk med svømmeopplæring i barnehagene. En økning av tilskuddet på 75,4 mill. kroner innebærer at alle 5-åringer får tilbud om svømmeopplæring.

Selv om de fleste barn i dag går i barnehage, er dette medlem bekymret over at mange av dem som trenger det aller mest, ikke benytter tilbudet. Det er derfor nødvendig med tiltak for å sikre at alle barn får mulighet til å gå i barnehage. Dette medlem viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått 28,8 mill. kroner til å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehagen. Forslaget er nærmere omtalt under ramme 18. Dette medlem viser også til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 er satt av 342 mill. kroner til 3 650 flere barnehageplasser som følge av annet forslag om avvikling av kontantstøtten. Dette forslaget er også nærmere omtalt under ramme 18.

Grunnopplæring og lærere

Dette medlem vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. En solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert samfunn, og en offentlig skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Skolens samfunnsoppdrag er å gi alle elever mulighet til å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial for å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen skal også bygge respekt for kunnskap, dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker å legge til rette for en skole for kunnskap og like muligheter, og mener også at kunnskap er den fremste veien til like muligheter for alle. Derfor må det å formidle kunnskap og det å motivere til læring være høyeste prioritet i den norske skolen. Nøkkelen er dyktige, motiverte og faglig oppdaterte lærere, og en tydelig prioritering av både finansielle og menneskelige ressurser.

Dette medlem vil understreke at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring. Dette medlem mener at læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig og pedagogisk sterke lærere, og det er av avgjørende betydning både at vi rekrutterer de flinkeste og mest motiverte, samt at lærerne gis gode videreutviklingsmuligheter. I et moderne samfunn er det behov for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse, og mener det er rom for høyere ambisjoner enn det regjeringen legger opp til. Særlig er behovet stort for videreutdanning innen IKT og digital kompetanse, som beskrevet over. Samtidig mener dette medlem at det er behov for et løft for videreutdanning innen samfunnsfag og spesialpedagogikk. Samfunnsfag er viktig for å forstå samfunnet man lever i, og lærere som underviser i faget må få tilbud om påfyll av kompetanse på området. Gjennom samfunnsfaget opparbeider man i tillegg til samfunnsforståelse demokratiforståelse og evne til kritisk tenkning og til å sortere informasjon. Styrking innenfor spesialpedagogikk er nødvendig for å løse de utfordringene lærerne møter i hverdagen. Tall fra KOSTRA og GSI viser at det de siste årene har vært en økning i antall assistenter i skolen, og at assistentene ofte har oppgaver knyttet til spesialundervisning. Dette medlem mener at elever med utfordringer må følges opp av pedagoger og ikke assistenter. Dette medlem viser på denne bakgrunn til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å styrke videreutdanningen av lærere med 150 mill. kroner, hvor det særlig skal legges vekt på IKT-opplæring, samfunnsfag og spesialpedagogikk.

I tillegg mener dette medlem at kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen, som etter Venstres initiativ ble innført i statsbudsjettet for 2015, må styrkes. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen hadde om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring da ordningen ble innført, og alle manglet pedagogisk kompetanse. Dette medlem mener at det viser behov for å intensivere innsatsen. Alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet og må dermed ha like godt kvalifiserte lærere. Dette medlem understreker behovet for å gjennomføre denne delen av videreutdanningssatsingen raskt og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås 175 mill. kroner til videreutdanningsinnsats for ikke-kvalifiserte lærere, herunder en reversering av kuttet på 25 mill. kroner som regjeringen har foreslått. Dette medlem mener ordningen må utvides til en generell ordning som omfatter både grunnskolen og yrkesfag, og at det åpnes for å inkludere andre fag enn PPT.

Dette medlem påpeker at det er et sterkt behov for å rekruttere flere lærere i årene framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) har estimert at man kan komme til å ha en underdekning på ca. 11 000 lærerårsverk allerede i 2020. Dette medlem vil ha flere lærere ut i klasserommene i norsk skole og ønsker at kommunene selv i størst mulig grad skal ha frihet til å fordele lærerressursene mellom skolene og klassene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår 200 mill. kroner til flere lærere og økt lærertetthet, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Dette medlem viser til at gode språkkunnskaper er grunnlaget for et godt liv og for sosial og faglig utvikling. Forskning viser at språkopplæringen bør starte så tidlig som mulig, og at dette også gjelder fremmedspråk. Dette medlem mener derfor at det bør introduseres et nytt fremmedspråk på 5. trinn, og tror dette vil lette overgangen til ungdomsskolen. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår 86 mill. kroner til dette formålet, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Dette medlem viser til at de fleste av elevene i grunnskolen får et tilbud om leirskole i løpet av grunnskolen, og mener at det viser at modellen med kommunalt ansvar for å finansiere leirskoleoppholdet i hovedsak fungerer godt. Dette medlem mener det likevel er riktig med en søknadsbasert tilskuddsordning for å dekke kommunale utgifter i forbindelse med opplæringsopplegget til leirskoleopphold, blant annet for å sikre kvaliteten. Dette medlem mener at rammen for denne tilskuddsordningen bør være høyere, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås en økning på 2 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap. Dette medlem viser til at det er etablert flere populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Dette medlem er veldig positiv til denne utviklingen og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å styrke finansieringen av Vitensentrene med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å inspirere barn og unge til å lese både skjønnlitteratur og sakprosa, og at sakprosa er særlig viktig for å styrke evnen til kritisk tenkning. Dette medlem viser til Foreningen !les sitt arbeid for å fremme interessen og opprettholde fokuset på sakprosa for ungdom og viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til sakprosamagasinet Faktafyk som når 125 000 elever i ungdomskolen.

Dette medlem viser til at det er behov for en mer offensiv satsning på entreprenørskap i skolen. Dette medlem vil etablere et senter for entreprenørskap som en nasjonal satsing i grunnskolen i regi av Høyskolen i Innlandet/Østlandsforskning, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser at resultater fra pilotprosjekter for eksempel ved AKS ved Mortensrud skole, viser at gratis eller inntektsdifferensierte SFO-satser resulterer i en stor økning i antall elever som benytter seg av tilbudet. Det mener dette medlem er svært positivt, ettersom deltakelse i SFO er med på å legge til rette for at barn sikres best mulige oppvekstforhold. Dette er særlig viktig for elever som kan falle utenfor som følge av foreldrenes økonomiske situasjon eller evne til å følge opp barnet i fritiden. Prisen for oppholdsbetaling varierer imidlertid sterkt fra kommune til kommune, og mange lavinntektsfamilier velger tilbudet bort til tross for at de ville ha høy nytte av det. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til innføring av en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling i SFO, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Dette medlem mener videre at det er nødvendig å gjøre seg flere erfaringer med gratis SFO-tilbud, og peker på at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 40 mill. kroner til en forsøksordning med gratis fulltidsplass i SFO og barnehage. SFO og barnehage ses her i sammenheng, og dette medlem viser derfor til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Dette medlem er opptatt av å redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak og gjennom å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Dette medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må bety at barnas ulike utfordringer tas tak i så tidlig som mulig. Dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke ulike virkemidler. Dette medlem ønsker i 2018 å opprette 250 nye stillinger på helsestasjonene og 250 nye helsesøsterstillinger i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig. Dette medlem viser til at til sammen 100 av stillingene er øremerket ungdomshelse for å sikre ungdom særskilt oppfølging. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å bevilge totalt 366 mill. kroner til disse formålene, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Videregående opplæring

Dette medlem mener at den største utfordringen i videregående opplæring knytter seg til å gjøre yrkesopplæringen mer attraktiv og hindre frafall. Det er nødvendig med en rekke tiltak: forsterket rådgivning i ungdomsskolen, tilrettelegging for at flere kan få et realistisk møte med arbeidslivet underveis i opplæringsløpet, stimulere arbeidslivet til å ta inn flere lærlinger og lærekandidater, sikre karrieremuligheter gjennom fagskoler samt sikre at en yrkesfaglig utdanning gir studiekompetanse til ytterligere studier. Dette medlem understreker at utdanning og arbeid er samfunnets viktigste virkemiddel for å forebygge fattigdom og utvikling av nye sosiale skillelinjer i befolkningen, og at det å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring er en viktig del av dette bildet.

Mangel på kvalifiserte lærere er en særlig utfordring innenfor yrkesfag, og dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor stipendordningen for ukvalifiserte yrkesskolelærere styrkes.

Dette medlem vil særlig fremheve behovet for flere lærlingplasser. Arbeidslivet må ta et stort ansvar for å sikre at elever i yrkesfaglige utdanningsretninger får læreplass, og det offentlige må gå foran med et godt eksempel. Dette medlem påpeker at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å øke tilskuddet til lærlingplasser med 5 000 kroner per kontrakt samt å frita arbeidsgivere for arbeidsgiveravgift fra høsten 2018 for å stimulere til dette, og viser til nærmere omtale av disse tiltakene under rammeområdene 18 og 21.

Dette medlem mener det er nødvendig å iverksette målrettede tiltak overfor ungdom som står utenfor opplæring og arbeid, og at det bør legges til rette for fireårige prøveprosjekt med blant annet produksjonsskoler etter dansk modell. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.

Ungdom under 18 år som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har etter søknad rett til videregående opplæring. Retten til opplæring opphører når de blir 18 år. Dette medlem mener at disse ungdommene bør få mulighet til å fullføre videregående opplæring, og viser til at det også ved retur vil gjøre det enklere å returnere om man har fullført utdanningsløpet. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til å utvide retten til videregående opplæring fra 18 til 19 år.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte kutt i støtten til landslinjene. Landslinjene er en viktig del av mangfoldet i videregående opplæring, og dette medlem mener det er nødvendig med en nominell videreføring av driftstilskuddet og en opprettholdelse av utstyrsstilskuddet. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått endringer i reisestipendet for elever som tar videregående utdanning utenfor Norge i form av reduksjon av stipendandel. Dette medlem mener det er viktig at ikke reiseavstand hindrer elever med lang reiseavstand å ta videregående utdanning i utlandet, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det er bevilget 8,5 mill. kroner til opprettholdelse av stipendandel for elever som tar videregående opplæring i utlandet.

Borteboerstipendet i videregående skole må sikre at elever som ikke har mulighet til å pendle til skolen, får bostøtte. Dette medlem mener at det er grunnlag for en generell økning i grensen fra 40 til 60 km for å få stipend, men mener at det er behov for et unntak for elever som har lang reiseavstand eller som må bruke flere transportformer som gir lengre reisetid. Dette medlem viser på denne bakgrunn til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått 10 mill. kroner til innføring av unntak.

Høyere utdanning

For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Dette er en sektorovergripende satsing av stor samfunnsmessig betydning og må prioriteres deretter. Et samfunn som framhever vitenskap og kunnskap, og som prioriterer samfunnets ressurser til å søke økt innsikt og til å sikre at utdannelse er tilgjengelig og godt fordelt blant borgerne, er et samfunn som er godt rustet til omstilling, godt rustet til økonomisk og bærekraftig vekst og godt rustet til å håndtere kriser og unngå menneskeskapte katastrofer.

Dette medlem understreker at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Norge skal være et av verdens mest innovative samfunn og skal utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp sterke fagmiljøer, som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere internasjonale toppforskere. For dette medlem er det imidlertid viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Bredden er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon. Dette medlem mener derfor at det fortsatt er behov for en satsing på økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene, samt en økt satsing på forskning både gjennom institutter og i næringslivet.

Dette medlem er opptatt av at alle høyskoler og universiteter skal ha økonomisk handlingsrom til å drive utdanning og forskning av høy kvalitet, og konstaterer at handlingsrommet har økt etter budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene i årene etter 2013. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å styrke basisfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren med 250 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner øremerkes til digitalisering. Dette medlem mener det er behov for digitalisering for å oppnå mer pedagogisk innovasjon, kvalitetsutvikling og tilgjengeliggjøring.

For dette medlem er økt satsing på høyere utdanning et viktig mål i seg selv, og det har derfor vært en hovedprioritet i Venstres alternative budsjetter i lang tid. I en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og nye næringer er det åpenbart fornuftig å satse enda mer. Som en del av denne satsingen mener dette medlem at det er viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all den tid studenttallet vil og bør fortsette å øke i årene som kommer. Kunnskap er makt, og det er utelukkende positivt at flere søker økt kunnskap gjennom formell utdanning. Det gir også grunnlag for langsiktig omstilling. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det er foreslått å bevilge 115,1 mill. kroner til 2 000 nye studieplasser fra høsten 2018.

Dette medlem er bekymret for kompetansemangel på IKT-feltet, og viser til tidligere omtale av dette. Dette medlem viser på denne bakgrunn til at det foreslås at 1 000 av disse studieplassene skal forbeholdes studieplasser innenfor IT og IT-sikkerhet, og til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det samtidig foreslås å bevilge 2 mill. kroner til å styrke teknologi- og IT-utdanningen ved å flytte den fra finansieringskategori E til kategori D.

Dette medlem viser videre til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår at 25 av de ovennevnte studieplassene er nye studieplasser i design ved Arkitektur- og designhøyskolen, 30 nye studieplasser forbeholdes fiskeri- og havbruksvitenskap og akvamedisin ved Universitetet i Tromsø, 30 nye studieplasser forbeholdes bachelor i sykepleie ved Universitetet i Tromsø, 40 nye studieplasser til et nytt masterstudium bærekraftsøkonomi tilknyttet Høyskolesenteret i Kongsvinger og 20 studieplasser til Havteknologi ved Høgskolesenteret i Kristiansund.

Dette medlem mener det fortsatt er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås å bevilge 82 mill. kroner til å opprette ytterligere 200 nye stipendiatstillinger fra høsten 2018, hvorav 15 stillinger øremerkes livsvitenskap og HumSam ved Universitetet i Oslo, 8 stillinger til Norges musikkhøyskole og 8 stillinger til Kunsthøyskolen i Oslo.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås å bevilge 41,1 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoktorstillinger fra høsten 2018.

Dette medlem mener det er et stort rom for å stimulere til samarbeid på tvers av institusjoner, også gjennom samarbeid mellom større institusjoner som ikke har til hensikt å slå seg sammen. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 3,0 mill. kroner i et tilskudd til Universitetet i Bergen for å utrede hvordan kapasiteten på medisinutdanningen kan utvides ved at studentene kan ta den kliniske delen av studiet ved Stavanger Universitetssykehus, og hvordan et samarbeid med Universitetet i Stavanger kan utvikles i denne sammenheng.

Omstillingene og konkurransen i luftfartsbransjen har skapt behov for å styrke både bredden og dybden i kompetansen. Det er også behov for å styrke både grunnforskning og anvendt forskning knyttet til luftfart. Dette medlem viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 7,6 mill. kroner til etablering av en mastergradsutdanning i luftfartsvitenskap ved Universitet i Tromsø.

Dette medlem er opptatt av at kompetanse kan og bør bygges i et mangfold av tilbud på universitets- og høyskolenivå i hele landet. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til Høyskolesenteret i Kristiansund.

Dette medlem viser til at norsk tegnspråk er et av de største og eldste minoritetsspråkene vi har i Norge. Mangel på tegnspråklig kompetanse gjør det imidlertid vanskelig å sikre at alle barn får oppfylt sin lovfestete rett til utdanning på sitt eget språk. Dette medlem mener det derfor er behov for et tegnspråkløft, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til opprettelse av 6 årsverk ved Høyskolen i Oslo og Akershus, hvorav en tredjedel er stipendiatstillinger.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å styrke den frie prosjektstøtten for humaniora og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo (FRIHUMSAM) med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til etablering av en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo. Dette medlem mener det er viktig at religiøse ledere verdsetter demokratiske verdier, og tar opp i seg norske skikker og normer.

Dette medlem mener at et tettere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning gir bedre kvalitet på studiene og at tilbud om arbeidspraksis bør være tilgjengelig for alle studenter. For at det skal være mulig, må næringslivet bidra med praksisplasser, men da er det viktig at staten går foran. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås å etablere en nasjonal ordning hvor det tilrettelegges for at studenter kan få inntil tre måneders ulønnet praksisopphold i en statlig virksomhet. Forslaget er nærmere omtalt under ramme 1.

Dette medlem viser også til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 er bevilget 2 mill. kroner til «Felles løft», som er et samarbeid mellom næringsliv og Universitetet i Agder, om praksisplasser, bachelor- og masteroppgaver m.m.

Forskning

Dette medlem er opptatt av å styrke forskningen i Norge betydelig og mener det er positivt at de statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2018 ligger an til å ligge over 1 pst. av bruttonasjonalproduktet.

Dette medlem er opptatt av å skape fagmiljøer som kan løfte norsk forskning opp i verdensklasse. Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært et svært positivt bidrag for å oppnå dette og har bidratt vesentlig til å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder. Mange av miljøene som i dag har status som SFF, kan bli kvalifiserte til å kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale toppforskere. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner mer til sentre for fremragende forskning.

Dette medlem mener det samtidig er viktig å styrke de frie forskningsinstituttene for å bevare mangfold og bredde, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det bevilges 50 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser også til at det i Venstres forslag i statsbudsjett for 2018 bevilges 50 mill. kroner til en ytterligere styrking av basisfinansiering av de teknisk-industrielle instituttene. De globale klimautfordringene er vår største felles utfordring, og det krever i seg selv økt forskningsinnsats. Det er behov for mer forskning både på klimaendringer, virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette medlem viser til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens satsing på klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av de fem prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015). Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 100 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på klima, miljø og miljøvennlig energi, og framhever Forskningsrådets ENERGIX-program og Miljø2015-program som særlig relevante i denne sammenheng. Dette medlem viser til at det i samme forslag foreslås å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til Biosmia – Senter for markedsdrevet bioinnovasjon i Hamar. Dette medlem viser også til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 foreslås å bevilge 20 mill. kroner til innovasjon og næringsutvikling i landbruket, spesielt knyttet til reduksjon i klimautslipp fra landbruket. Denne støtten kommer til erstatning for ordningen med klimarådgivning. Dette medlem viser til at 2 mill. kroner av bevilgningen øremerkes tilskudd til pilotprosjekt Foss Gård, Lier.

Dette medlem er opptatt av å styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser til at det på denne bakgrunn i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 foreslås å styrke den næringsrettede forskningen med 100 mill. kroner, som kommer i tillegg til satsing på spesifikke programmer og endringer i skatte- og avgiftssystemet. Forslaget innebærer en reversering av regjeringens foreslåtte kutt i blant annet Forny 2020.

Muliggjørende teknologier er teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet. De gir også grunnlag for mange andre, nye teknologier. Dette medlem mener at det er viktig med en betydelig satsning innenfor muliggjørende teknologier, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor forskningsprogram knyttet til nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser styrkes med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at havforskning er ett av de andre prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015), og at Stortinget har stilt seg bak dette. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet. Dette er også viktig for å styrke næringsutvikling og eksport. I tillegg mener dette medlem at det er nødvendig å styrke overvåkningen av lakselus på vill laksefisk og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med til sammen 25 mill. kroner til disse formålene.

Studenter og studentvelferd

Dette medlem mener det er svært viktig å legge til rette for god studentvelferd. Et godt utbygd velferdstilbud for studenter og en studiefinansieringsordning som er romslig nok til at alle har mulighet til å gjennomføre studier på normert tid uten å måtte bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden av studiene, er samfunnsøkonomisk lønnsom, bidrar til at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning, og er dermed med på å bygge kunnskapssamfunnet. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer viktige og omfattende tiltak for studenter i neste års statsbudsjett.

Dette medlem er svært fornøyd med at det i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016 ble enighet om en gradvis innføring av 11 måneders studiestøtte, som var en viktig prioritering for Venstre, og er glad for å se at andre utvidelse i henhold til avtalen er foreslått våren 2018. Dette medlem mener imidlertid at ordningen også må gjelde for studenter på folkehøyskoler, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås 12,7 mill. kroner for å gjøre dette gjeldende fra 2018.

Dette medlem viser til at behovet for studentboliger fortsatt er stort, og gitt presset på leiemarkedet mener dette medlem at det er behov for en ytterligere økning i bevilgningene til studentboliger ut over dette de kommende årene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår en bevilgning på 45,6 mill. kroner for å bygge ytterligere 800 studentboliger og sikre at det totalt bygges 3 000 studentboliger neste år.

Dette medlem mener det er alvorlig at hver femte student oppgir at de har alvorlige psykiske symptomplager, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det bevilges 15 mill. kroner til tiltak for bedre psykisk helse for studenter. Forslaget er nærmere omtalt under ramme 15.

Folkehøyskoler og voksenopplæring

Dette medlem mener at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter å tilegne seg kunnskap på og mange som kan dele sin kunnskap med andre. Dette medlem mener studieforbundene og folkehøyskolene på en særegen måte bidrar til å styrke Norge som kunnskapsnasjon og videreføre den folkeopplysningstanken Norge som nasjon ble tuftet på.

Dette medlem viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette medlem mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid blant annet når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder, inkludere og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Dette medlem viser til at tilskuddet til studieforbundene er kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å reversere kuttet med en bevilgning på 22,5 mill. kroner.

Dette medlem vil fremheve betydningen folkehøyskolene har i utdanningssystemet, og mener at folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur, folkeopplysning og dannelse. Dette medlem er opptatt av å bevare skoleslagets egenart. Dette medlem viser til omtalen av 11 måneders studiefinansiering under kapitlet «Studenter og studentvelferd» og påpeker av Venstre foreslår at denne utvidelsen også skal gjelde folkehøyskolestudenter.

Dette medlem viser til at regjeringen har kuttet i tilskuddet til folkehøyskolene, og viser videre til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å reversere kuttet med en bevilgning på 25 mill. kroner. Dette medlem viser også til regjeringens forslag om å kutte i studiestøtten til såkalte stipendiater ved folkehøyskolene, som er foreslått reversert i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 med en bevilgning på 10,8 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for flere folkehøyskoler, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til prosjektering og oppstart av en ny folkehøyskole.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 16 Utdanning og forskning:

2.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem vil styrke barn og ungdommers livskvalitet og oppvekstsvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Barnehage

Dette medlem viser til at mange barn har store deler av sin hverdag i barnehage, og at det derfor er viktig at barnehagen har et innhold som er på barnas premisser. Dette medlem mener at barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse.

Dette medlem mener at det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Dette medlem vil at det skal være en norm som sikrer at det er maks tre små barn pr. voksen og maks seks store barn pr. voksen i alle barnehager til enhver tid. I kombinasjon med denne bemanningsnormen vil dette medlem ha en barnehagelærernorm på 50 pst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor en slik bemanningsnorm og barnehagelærernorm foreslås innført fra 2018. Dette medlem viser til at det derfor foreslås en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere på 250 mill. kroner i 2018. Dette medlem viser videre til at det fra kommunene har kommet bekymring om at regjeringens anslag for finansiering av normen som skal innføres fra 1. august 2018, er for lavt. Dette medlem mener at en slik norm må fullfinansieres, og at det derfor foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å øke bevilgningen med 100 mill. kroner for å sikre dette i 2018.

Dette medlem mener at alle barn, også barn som lever i familier med dårlig økonomi, skal ha mulighet til å gå i barnehagen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å heve innslagspunktet for redusert foreldrebetaling til 600 000 kroner, slik at flere familier faller inn under denne skjermingsordningen.

Dette medlem viser til at regjeringen varsler en evaluering av denne ordningen i sitt forslag til budsjett. Dette medlem mener det er på høy tid at dagens ordning evalueres, og at familier som har rett på redusert foreldrebetaling må sikres dette.

Grunnopplæringen

Dette medlem mener at en lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange elever per lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev, og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Vi må bort fra en «vente og se»-holdning, og sørge for at kunnskapshull tettes idet de oppstår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i perioden som ligger bak har prioritert lærertetthet og i budsjettforhandlinger med regjeringen og Venstre fått inn 1,3 mrd. kroner i øremerkede midler til flere lærere i 1.–4. klasse. Det tilsvarer omtrent 1 800 lærerstillinger. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2018, hvor storsatsingen på lærertetthet fullføres, og at Kristelig Folkeparti foreslår 358 mill. kroner til å innføre en norm for lærertetthet.

Dette medlem viser til at dette vil fullfinansiere innføringen av en norm for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og Kristelig Folkeparti vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen.

Dette medlem understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter 1 av 3 lærere i løpet av de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel, er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb, og hjelpe lærerne til å lykkes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 20-prosentstilling til gjennomføring av veiledningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 250 mill. kroner for oppstart av en slik ordning fra høsten 2018.

Dette medlem mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør. Dette medlem mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 180 mill. kroner utover regjeringens forslag til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. I tillegg foreslås det å øremerke 300 mill. kroner av midlene foreslått bevilget over kommunerammen til dette formålet.

Dette medlem viser til at altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ekstra for å styrke fylkesmennenes rolle som håndhevingsorgan og førsteinstans for elever og lærere som ønsker å klage på skolens oppfølging av mobbesaker. Dette medlem viser videre til at frivillige organisasjoner er viktig i arbeidet mot mobbing. Derfor styrker Kristelig Folkeparti tilskuddet til Blå Kors’ chat-tjeneste «Snakk om mobbing» med 2,5 mill. kroner og styrker samisk arbeid mot mobbing med 1 mill. kroner. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett at tilskuddet til Forandringsfabrikken økes med 2 mill. kroner for at deres viktige arbeid for å sikre at barns stemmer blir hørt i skolehverdagen, og arbeidet mot mobbing.

Dette medlem viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for disse skolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor kapitaltilskuddet ble foreslått økt med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke dette arbeidet med 0,8 mill. kroner i 2018.

Videregående opplæring

Dette medlem viser til at for å dekke arbeidslivets behov for flere fagarbeidere framover, og ikke minst for å sikre ungdom en forutsigbar vei fram til et fagbrev, trenger vi flere lærlingeplasser. Omtrent 9 000 ungdommer står uten lærlingekontrakt. Det er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener at lærlingetilskuddet skal tilsvare kostnaden av en skoleplass i videregående opplæring, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 123 mill. kroner til lærlingetilskudd for å nå dette i 2018.

Dette medlem viser til at bostipendet er viktig for at elever i utkantstrøk skal ha mulighet til å fullføre videregående opplæring, og betale boutgifter når avstanden mellom hjem og skole er lang. Dette medlem mener at regjeringens forslag til endring i dette stipendet vil ramme elever som bor i distriktene og kunne få store konsekvenser for skolegangen til disse. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å opprettholde dagens avstandsgrense for bostipend, og det foreslås 21,2 mill. kroner til dette.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Dette medlem viser til regjeringens forslag til kutt i folkehøyskolene og mener dette viser manglende forståelse for rollen til og behovet for folkehøyskolene. Dette medlem støtter ikke kutt i disse skolene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddet til folkehøyskolene med 9 mill. kroner for å rette opp skjevheter i tilskuddet da det har vært en sterk elevvekst de siste årene.

Dette medlem ønsker å ha et bredt folkehøyskoletilbud, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner for å sikre elever ved folkehøyskolene 11 måneders studiestøtte i likhet med andre studier.

Dette medlem mener frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 27,5 mill. kroner for å opprettholde dagens nivå på støtten til studieforbundene.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at behovet for helsepersonell vil øke i tiden framover, og det må derfor tas grep i dag for å sikre at vi har nok kompetent personell til å møte dette behovet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av helsefagutdanningene gjennom å opprette 500 nye studieplasser innen sykepleie, 100 innen helsesøster og 50 nye plasser innenfor medisin. Dette medlem viser videre til at praksisplasser er avgjørende for kvaliteten på utdannelsen, og det er viktig at også de kommunale helsetjenestene kan tilby praksisplasser. Kristelig Folkeparti vil derfor opprette en ny søknadsbasert ordning for kommunal tilrettelegging for fastlege-, sykehjems- og helsestasjonspraksis.

Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis alternativer budsjett, hvor det foreslås å opprette 30 studieplasser innen psykologi ved Ansgarskolen i Kristiansand, og 15 desentraliserte sykepleie-studieplasser på VID Vitenskapelige Høyskole. Dette medlem peker på at det også foreslås 5 mill. kroner til SUS, UiS og UiB for en utredning av et studium i klinisk medisin.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke antall nye studieplasser innen IKT med 100 nye plasser for å legge til rette for at vi har kompetente mennesker til fremtidens arbeidsplasser.

Under følger en tabell som viser dette medlems samlede satsinger på rammeområde 16:

2.7 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansdebatten

Oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettforslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

3.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 379 782 000 under dette kapitlet.

4.1 Kap. 220 og kap. 3220 Utdanningsdirektoratet – direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 643 795 000 under dette kapitlet.

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken. Dette gjelder spesielt ved å føre tilsyn med virksomheten ved skolene. Komiteen mener det er viktig at alle feil og mangler som blir avdekket gjennom tilsyn, blir nøye fulgt opp i det videre arbeidet.

Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet i økende grad bidrar til å støtte opp under kvalitetsutviklingsarbeidet i barnehagene og skolene gjennom å utvikle støttemateriell for lærere i barnehage og skole, tilby nettbaserte læringsressurser, utvikle læringsfremmende prøver i skolen, etablere en veiledningsordning for skoleledelsen mv.

Komiteen vil påpeke at forskningen som er gjort på skoleområdet i Norge, viser at det er store forskjeller knyttet til blant annet elevenes læringsutbytte, andel elever som får spesialpedagogisk oppfølging, frafall og lærerkompetanse. For å sikre alle barn og elever et likeverdig tilbud i barnehage og skole er det derfor viktig at Utdanningsdirektoratet også i det videre arbeidet bidrar til å øke barnehagenes, skolenes og eiernes juridiske, faglige og pedagogiske kompetanse for å ivareta barnas og elevenes rettigheter og styrke kvaliteten på det faglige pedagogiske tilbudet.

4.2 Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 14 840 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et veldig verdifullt arbeid. Et velfungerende skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre elevene et godt læringsmiljø og gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen vil peke på at foreldreutvalgene for barnehagene og grunnopplæringen har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for barnehagene og Foreldreutvalget for grunnopplæringen er en ressurs i arbeidet med å forbedre hjem–barnehage-samarbeidet og hjem–skole-samarbeidet og gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i barnehagen og skolen om samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Komiteen viser til at foreldreutvalgene også spiller en viktig rolle i bekjempelse av mobbing i barnehage og skole. Komiteen viser videre til at dette videreføres i målene for foreldreutvalgenes virksomhet.

Komiteen viser til at sekretariatet for FUG og FUB skal flyttes fra Oslo til Bø i Telemark i løpet av 2018.

Komiteen vil understreke at det er viktig å ta hele landet i bruk. Når statlige arbeidsplasser plasseres i hele landet, vil det skape nye muligheter for folk og lokalsamfunn og bidra til vekst og utvikling i både byer og distrikter.

4.3 Kap. 222 og kap. 3222 Statlige videregående skoler og fjernundervisningstjenester

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 108 277 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av kapitlet i proposisjonen, der departementet foreslår å øke driftsbevilgningene med 5,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det er satt i gang en prosess for å utvikle og effektivisere tilbudet om fjernundervisning, samt at Statsbygg har fått i oppdrag å utrede et alternativ med samlokalisering av det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Flertallet vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på UNESCO språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak. Flertallet forutsetter for øvrig at det legges til rette for reell medvirkning fra brukere og ansatte i de prosessene som er igangsatt knyttet til fjernundervisningstilbudet og samlokaliseringsplanene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at den statlige utdanningspolitikken spiller en viktig rolle for å ivareta språk og kultur, og at dette er særlig viktig for språklige og kulturelle minoriteter. Sørsamisk kunnskapspark bidrar til å bygge opp og spre kompetanse om sørsamisk, som står på UNESCOs liste over sterkt truede språk. Kompetansemiljøet, fjernundervisningen og språksamlingene som kunnskapsparken tilbyr, er viktig å ivareta og viktig for at den sørsamiske befolkningen skal kunne beholde sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at det er satt i gang en prosess for å utvikle og effektivisere tilbudet om sørsamisk fjernundervisning ved Sørsamisk kunnskapspark, samt at Statsbygg har fått i oppdrag å utrede et alternativ med samlokalisering av det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare de samiske språkene. De samiske videregående skolene, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternativ budsjett, der det foreslås tilskudd på 5 mill. kroner for å ivareta og utvikle fjernundervisningstilbudet og tilby språksamlinger.

4.4 Kap. 223 Sametinget

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 46 627 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av til sammen 75 mill. kroner til dette. Gjennom å styrke rammene til Sametinget vil en blant annet bedre tilgangen på samiske læremidler og iverksette tilbakeføring av samiske kulturgjenstander til de samiske museene (Bååstede-prosjektet). I tillegg er det foreslått å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk, en oppstartsbevilgning til Saemien Sijte og en oppstartsbevilgning til Beaivváš samiske teater.

4.5 Kap. 225 og kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 1 239 942 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

4.6 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 3 886 386 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapitlet skal bidra til å forsterke kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder og nasjonale strategier, samt støtte lokalt kvalitetsutviklingsarbeid gjennom prosjekter og tiltak. Komiteen merker seg at ansvaret for forvaltningen og gjennomføringen av tiltakene beskrevet i dette kapittelet, i stor grad er delegert til Utdanningsdirektoratet.

Komiteen vil understreke at kvalitetsarbeidet i skolen i all hovedsak er skoleeiers ansvar, og en selvfølgelig del av den løpende driften av skolene. Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen er finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Det er derfor en forventning fra nasjonale utdanningsmyndigheter at skoleeier arbeider systematisk med skoleutvikling og kvalitetsarbeid i tråd med lokalt definerte behov.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å flytte midler fra flere av postene under dette kapittelet over til kap. 285 post 55 for å samle alle bevilgningene til Forskningsrådet.

4.7 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 195 703 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen vil også trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir oss tilgang på kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket blir satt av 3 mill. kroner til United World College i Fjaler for rehabilitering av bygningsmassen. Flertallet viser til at det er betydelig vedlikeholdsbehov på UWC. Flertallet anmoder om at nivået blir videreført i 5 år til rehabiliteringen er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 3 mill. kroner til United World College i Fjaler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen til United World College med 700 000 kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Den franske skolen og Den norsk-tyske bikulturelle skole i Oslo er viktige utdanningstilbud. Flertallet er opptatt av å sikre utdanningstilbud som dette forutsigbare rammer, og er positive til at den franske skolen nå har fått styrket finansiering i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den norsk-tyske bikulturelle skolen og den franske skolen er viktige utdanningstilbud. Disse medlemmer er kjent med at ledelsen ved den den norsk-tyske bikulturelle skolen mener skolen er avhengig av styrket finansiering for å unngå inntaksstopp fra høsten 2018. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ba regjeringen sikre den franske og den norsk-tyske bikulturelle skolen forutsigbare rammer og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett var det kun den franske skolen som fikk styrket tilskuddet, hvilket betyr at den norsk-tyske bikulturelle skolen fremdeles er i en krevende økonomisk situasjon. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å opprettholde tilbudet ved den norsk-tyske bikulturelle skolen og ber regjeringen gå i dialog med skolen om saken og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

4.8 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 4 717 097 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Lovverket åpner også for å etablere profilskoler og skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Komiteen viser til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at det er forbud mot å ta utbytte fra slike skoler.

Komiteen mener private skoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner, som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 344 L (2014–2015), hvor komiteens flertall ba regjeringen utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget og innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget til friskolene. Flertallet viser til regjeringens utredning i Prop. 1 S (2017–2018) og ber regjeringen komme tilbake med en grundigere utredning av saken, hvor det legges til grunn en kostnad basert på hva tilsvarende skoler og studieretninger i det offentlige har av kapitalutgifter (KOSTRA- tall).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede grundig hvordan kostnader til bygg kan innlemmes i tilskuddsgrunnlaget for friskolene, basert på kostnader tilsvarende det skoler og studieretninger i det offentlige har av kapitalutgifter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det har en egenverdi at elever og foreldre kan velge alternative skoler til den offentlige uten at dette innebærer store økonomiske kostnader. Dette flertallet mener offentlig finansierte friskoler og privatskole er et gode og viktige supplementer som bidrar til innovasjon og mangfold, og at slike skoler er en berikelse for Skole-Norge.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen 22. november 2017, der det foreslås et særskilt tilskudd til Vennesla musikkgymnas på 2,5 mill. kroner. Flertallet viser til at Kongshaug Musikkgymnas og Steinerskolen i Oslo også mottar et slikt særskilt tilskudd.

Dette flertallet viser videre til budsjettavtalen 22. november 2017, der det foreslås å øke kapitaltilskuddet med 30 mill. kroner. Dette flertallet viser til den viktige rollen friskoler har i utdanningssystemet, og er positive til at det blir økt likebehandling mellom offentlige og private skoler.

4.9 Kap. 229 og kap. 3229 Norges grønne fagskole – Vea

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 27 417 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Vea har lange tradisjoner og har opparbeidet seg et svært godt renommé innen de grønne næringene, og skolen tiltrekker seg elever fra flere fylker innen fagområdene blomsterdekoratør, gartner og anleggsgartner. Skolen tilbyr både fagskoleutdanning, voksenopplæring samt blomsterdekoratørutdanning på videregående nivå.

Komiteen merker seg at regjeringen, som en oppfølging av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for framtida, er av den oppfatning at en videreføring av driften ved skolen skal skje gjennom en overføring av eierskapet fra staten til Hedmark fylkeskommune, og at departementet i løpet av 2018 vil gå i dialog med fylkeskommunene om dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet ikke vil videreføre et statlig eierskap av skolen, og legger til grunn at videre drift forutsetter at skolen overføres til Hedmark fylkeskommune. Fagskolestudiene på Vea gir kompetanse på nivået over videregående opplæring innenfor blant annet anleggsgartnerfaget, lokal overvannsdisponering, gartnerfaget, hageplanlegging, drift og skjøtsel av grønne uteområder, hagedesign, historiske grøntanlegg, grønt gründerskap og blomsterdekoratørfaget. De viktige studietilbudene og den kompetansen som dermed tilflyter samfunnet, er et nasjonalt ansvar. Langsiktighet og forutsigbarhet er påkrevd for en utdanningsinstitusjon.

Flertallet mener at Norges grønne fagskole – Vea fortsatt skal være statlig eid. Skolen retter seg mot relativt små og sårbare fagmiljøer, ergo er målgruppen relativt liten. En urealistisk økning av antall studenter vil være helt nødvendig for å imøtekomme den fylkeskommunale finansieringsmodellen. Flertallet er gjort kjent med at etter fagskolestyrets vurderinger vil de fylkeskommunale rammebetingelsene føre til nedleggelse av skolen.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norges grønne fagskole – Vea og drøfte mulige løsninger som sikrer skolen videre drift og gode, forutsigbare rammevilkår.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at det er det regionale folkevalgte nivået som har best kjennskap til hvilke behov det lokale næringslivet har, og at regionene derfor skal ha ansvar for fagskolene. Disse medlemmer forventer like fullt at departementet i dialog med Hedmark fylkeskommune legger vekt på forutsigbare rammevilkår som sikrer videre drift for Vea.

4.10 Kap. 230 og 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 761 894 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke Statpeds viktige rolle for at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får et godt og inkluderende opplæringstilbud tilpasset sine behov.

Komiteen merker seg arbeidet Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging er i gang med, og imøteser deres framlegging våren 2018. Komiteen mener det er stort behov for å styrke og forbedre dagens organisering av tilbud om særskilt oppfølging i barnehage og skole, men også at ekspertgruppens arbeid vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for endringer og videre utvikling av det samlede tilbudet om spesialundervisning og særskilt tilrettelegging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor det foreslås å redusere bevilgningen til Statped med 2 mill. kroner, som utgjør 0,3 pst. av Statpeds driftsbevilgning og isolert sett ikke vil påvirke organisasjonens mulighet til å utføre sitt oppdrag. Flertallet vil understreke at Statped har gjennomført en større omorganisering som skal føre til at organisasjonen blir mer enhetlig, og at kompetansen benyttes mer helhetlig i tjenesteytingen og i kunnskapsutviklingen. Omstillingsprosessen vil på sikt gi Statped en mer effektiv internforvaltning. Statped har allerede samlet virksomheten på færre lokaler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at staten må legge til rette for en landsdekkende ivaretakelse av tegnspråkopplæring for grunnskoleelever. Dette kan ivaretas gjennom å opprette et eget fagområde for tegnspråk i Statped og ved å etablere et nettverk av knutepunkt-grunnskoler etter mønster av knutepunktnettverket for videregående skoler. Statped bør gis en koordinatorrolle for nettverket.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette tegnspråk som et eget fagområde i Statped og legge til rette for at det etableres et nettverk av knutepunktgrunnskoler, der Statped gis en koordinatorrolle.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen på post 1 med 2 mill. kroner ut over forslaget i Prop. 1 S (2017–2018). Innenfor denne økningen er 1 mill. kroner tiltenkt øremerket produksjon av læremidler for blinde og svaksynte elever for å kunne tilby disse elevene læremidler ved oppstart av skoleåret, samt en økning på 1 mill. kroner øremerket elevkurs for tunghørte elever.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til Agenda Kaupangs rapport «Nærskoleprinsippet og inkludering av barn med særkilte opplæringsbehov i grunnskolen» (2017), som viser at kommuner forvalter opplæringslova og forskrifter svært forskjellig, og at dette bidrar til ulikheter i tjenestetilbudet. For å ivareta elevenes rettigheter og legge til rette for et likeverdig opplæringstilbud, mener dette medlem at Statpeds tjenester bør lovfestes, slik Midtlyngutvalget også anbefalte i sin utredning «Rett til læring» (NOU 2009:18).

5.1 Kap. 231 Barnehager

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 676 668 000 under dette kapitlet. Departementet har i brev 25. oktober 2017 rettet feil i omtalen under tilstandsvurderingen av barnehageområdet.

Komiteen vil vise til at en god barndom varer hele livet. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. Komiteen vil prioritere tiltak som styrker kvaliteten i barnehagen, og som gir alle barn mulighet til å gå i barnehage. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag, og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god kvalitetsbarnehage.

Komiteen viser til at regjeringens hovedmål er å øke kvaliteten på barnehagetilbudet og styrke kunnskapsgrunnlaget.

Komiteen merker seg at regjeringen bevilger totalt 400 mill. kroner til å fremme kvalitet i barnehagene. Midlene går hovedsakelig til kompetanseheving hos de ansatte.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke maksprisen for en heltidsplass i barnehage med 110 kroner reelt per måned, samtidig som ordningen med, og kriteriene for, redusert foreldrebetaling videreføres.

Regjeringen viderefører også ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å styrke satsningen på tidlig innsats i barnehage og skole med 100 mill. kroner, herunder innføringen av en samarbeidsplikt for barnehage- og skoleeier og styrket rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Komiteen registrer at kommunene får 200 mill. kroner mer over de frie inntektene til arbeid med tidlig innsats i barnehage og skole.

Komiteen viser til at regjeringen i juni 2017 har sendt på høring et forslag om en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Komiteen merker seg at bevilgningene til flere barnehagelærere økes fra 172 mill. kroner i 2017 til 424 mill. kroner i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at barnehagesektoren preges av et stort mangfold av både private og kommunale tilbydere av barnehage. Et slikt mangfold er viktig for familiens valgfrihet. Barn og familier er ulike. Noen barn trives i en naturbarnehage, mens andre finner seg mer til rette i en kunstbarnehage. Ulike barnehager, både kommunale og private, inspirerer hverandre og stimulerer til kontinuerlig kvalitetsforbedring. Flertallet vil likevel påpeke viktigheten av at tilbudet til barna skal være likeverdig og i samsvar med formålet i barnehageloven og den nye rammeplanen, selv om det kan være variasjon i pedagogiske retninger mellom de enkelte barnehagene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer til 533 500 kroner med virkning fra 1. august 2018. Endringen medfører at om lag 6 600 flere barn vil få rett til gratis kjernetid. Dette vil være et løft for barn fra mindre ressurssterke familier og ha en forebyggende helse- og utdanningseffekt som vil gi ringvirkninger i samfunnet i årene som kommer. Dette flertallet merker seg at regjeringen og stortingsflertallet har erstattet forsøket med gratis kjernetid i utvalgte områder med en nasjonal ordning for gratis kjernetid for lavinntektsfamilier.