Skatt gir velferd

Disse medlemmer vil peke på at høy deltakelse i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå gir oss inntekter til å finansiere et av verdens beste velferdssamfunn. Skattefinansiert velferd er mer effektivt enn at vi løser de store oppgavene hver for oss. Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter.

Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet, men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer vil peke på skattesystemets viktige rolle. Skal vi kunne opprettholde et høyt skattenivå, må skattesystemet innrettes slik at det gir minst mulig effektivitetstap. Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.

Disse medlemmer viser til at partiene på Stortinget i 2016 samlet seg om et bedriftsskatteforlik. Målet var å skape trygghet og forutsigbarhet for næringslivet. Ingen er tjent med at skattesystemet endres kraftig etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå. Også innenfor skatteforliket er det mulig å sørge for at de som tjener mest, også betaler mest skatt, og at de med høyest formue betaler mest formuesskatt.

Inntektsskatt

Disse medlemmer støtter forslaget om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst. for 2018 i tråd med skatteforliket. Trinnskatten på personinntekt ble innført i 2016, og skal dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt. Trinnskatten har fire innslagspunkter, og trinn 3 og trinn 4 tilsvarer den tidligere toppskatten.

I budsjettet for 2018 foreslår disse medlemmer å holde inntektsskatten på om lag samme nivå som regjeringens forslag, men legger frem forslag til en omfordelende trinnskatt. Slik blir fordelingen mellom lavtlønte og høytlønte mer rettferdig.

Regjeringens forslag til økning i satsen i trinnskatten bærer etter disse medlemmers mening preg av en dårlig fordelingsprofil, og de foreslår derfor en mer omfordelende innretning på trinnskatten (se tabell 3).

Tabell 3. Arbeiderpartiets forslag til trinnskattemodell

Tabell 4. Fordelingstabell. Endring i inntektsskatt per skattyter, sammenlignet med referansealternativet for 2018

Merknad: skatteendringen er gjennomsnittet per inntektsgruppe. De med de laveste og høyeste inntektene i hver gruppe kan ha endringer som avviker fra gjennomsnittet. 80 pst. under 600 000 kroner, 95 pst. under 1 mill. kroner.

Tabell 4 viser endringene i inntektsskatt per skattyter sammenlignet med referansealternativet for 2018. Disse medlemmer viser til at med Arbeiderpartiets forslag vil personer med inntekter inntil 750 000 kroner få litt lavere inntektsskatt, personer med inntekter mellom 750 000 og 1 000 000 kroner vil få om lag samme inntektsskatt. Personer med inntekter over om lag 1 mill. kroner får skatteskjerpelse.

Disse medlemmer registrerer at budsjettforliket medfører en skatteøkning for norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at det skattefrie hyretillegg som nå fjernes, ble foreslått fjernet av regjeringen Bondevik II ved to anledninger og deretter gjeninnført av regjeringen Stoltenberg II i 2006. Den norske maritime næringen er fortsatt i en meget krevende markedssituasjon og har bak seg år hvor mange sjøfolk har mistet jobben eller tatt lønnskutt for å beholde jobben. Disse medlemmer viser til at det er viktig å opprettholde konkurransekraften til norske sjøfolk og går derfor mot å fjerne det skattefrie hyretillegget. Disse medlemmer mener dette er betegnende for den sittende regjeringens politikk, hvor de med mest skal få mer, mens ordninger som kommer vanlige folk til gode, skal fjernes. Disse medlemmer viser til kutt i pendlerfradraget, innføring av skatt på sluttvederlag og nå en skatteøkning for sjøfolk.

Pendlerfradrag og fradrag for kost og losji

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å oppheve fradragsretten for merutgifter til kost for skattytere som har mulighet til å tilberede mat i pendlerboligen. I en tid hvor regjeringen oppfordrer arbeidsledige til å flytte på seg for å finne jobb, er det underlig at den samme regjeringen kutter i fradrag for pendlere. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre pendlerfradraget etter 2015-regler.

Skattefradrag på sluttvederlag

Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre skattefradraget på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Regjeringen fjernet fradraget i 2016.

Opsjonsordning for oppstartsbedrifter

Disse medlemmer vil gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å tiltrekke seg kompetente ansatte gjennom bruk av opsjoner. Disse medlemmer viser til at flere av begrensningene i regjeringens forslag, blant annet på opsjonsfordel, størrelse, omsetning og antall ansatte ser ut til å utelukke bedrifter som er i målgruppen. Disse medlemmer mener at det er avgjørende nå å komme i gang med en ny ordning, men også å sørge for å forbedre denne dersom den viser seg å ikke fungere.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere vurderinger av begrensningene i ordningen for skattlegging av opsjoner i små oppstartsselskaper, herunder grensen for opsjonsfordel, balansesum og antall ansatte, med mål om å få på plass en opsjonsbeskatning som fungerer for oppstartsselskaper og deres ansatte, innenfor rammene av statsstøtteregelverket.»

Formuesskatt

Disse medlemmer har vært og er helt uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til Høyre og Fremskrittspartiet i regjering: kutt i formuesskatten til de som har mest. Disse kuttene har liten effekt på investeringer og arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at skattekuttene under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen i perioden 2014–2017 i all hovedsak har kommet de mest velstående i Norge til gode. Tabell 10.5 viser at de 1 000 rikeste har fått redusert sin skatt med 809 800 kroner i snitt, noe som tilsvarer 2 220 kroner per dag. De 94 prosentene med lavest formue har fått redusert sin skatt med i snitt om lag 10 kroner per dag. Samtidig som regjeringens politikk ikke bidrar til økte investeringer, øker imidlertid ulikhetene blant folk. Økonomisk teori om dynamiske effekter av skattekutt tilsier at skattekutt kan være selvfinansierende fordi folk velger å jobbe mer når marginalskatten går ned, eller ved at bedriftene øker investeringene når formuesskatten reduseres. Dynamiske skatteeffekter har vært en sentral begrunnelse når regjeringen velger å kutte formuesskatten. Det er imidlertid vanskelig å finne støtte til teorien om dynamiske skatteeffekter ved redusert formuesskatt. Finansdepartementet skrev i skatteproposisjonen 2015 at:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer».

I Nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen at:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Tabell 5. Skattelettelser 2013–2017

Disse medlemmer viser til at fra 2014 er skattesatsen for formuesskatt redusert fra 1,0 pst. til 0,85 pst., mens innslagspunktet er økt til 1,48 mill. kroner. Økning i innslagspunktet skjermer folk med relativt sett lave formuer. Derimot gir reduksjon i skattesatsen størst skattelette til de rikeste med høye formuer. Ifølge SSB ga endringene i beskatningen av formuen bare fra 2014 til 2015 en skattelette på 15 200 kroner for en person som hadde 10 mill. kroner i nettoformue.

Disse medlemmer viser til at samlet formue skattes lavt i Norge sammenlignet med en rekke andre land som Storbritannia, USA og Frankrike, og skattenivået i Norge ligger også godt under gjennomsnittet i OECD-landene. For å finansiere velferdssatsingen, foreslår disse nedlemmer mer å øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst. Høyinntektsgruppene har gjennomgående de største formuene. Arbeiderpartiets skatteopplegg innebærer dermed en enda bedre sosial profil med gjeninnføring av satsen for formuesskatten fra 2013. Samtidig har endringene i verdifastsettelsesreglene ført til at innretningen av formuesskatten i dag i større grad stimulerer til investeringer i næringsliv og produksjon.

Tabell 6. Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2018, sammenlignet med regjeringens forslag. Mill. kroner bokført.

Eiendomsskatt

Disse medlemmer viser til at eiendomsskatt på verk og bruk er en viktig del av finansieringsgrunnlaget for velferd i mange norske kommuner. Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, energianlegg og infrastrukturanlegg.

Mange av disse er eid av store internasjonale selskaper, og eiendomsskatten er den eneste skatten de betaler til Norge. Eksempler på dette er Elkem Blue Star (Kina) og Alcoa (USA). For øvrig er mange eid av staten, som Hydro, Statoil og Statkraft. Eiendomskatt på verk og bruk er den eneste skatt bedriftene betaler som tilfaller lokalsamfunnene de største fabrikkene er en del av.

Det er de store og fastmonterte maskinene som beskattes. Det har vært skapt tvil om servere i dataanlegg er omfattet av eiendomsskatt. De er imidlertid ikke omfattet av eiendomsskattegrunnlaget, da de er å regne som løsøre. Samtidig opplever deler av næringslivet at dagens ordning gir uforutsigbarhet når det kommer til hva som skal skattlegges, hvilket skattenivå og hvilken verdi som settes ved taksering. Dette skaper en usikkerhet når større investeringsbeslutninger skal tas, og kan være til hinder for etablering av ny industri.

Disse medlemmer mener at den største utfordringen Norge må løse, er å skape flere arbeidsplasser og sørge for høy deltakelse i arbeidslivet. For å løse denne utfordringen er det avgjørende å sikre investeringer i dagens industri, for slik å skape morgendagens industri. For å utvikle bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren spiller dagens industri en avgjørende betydning. Forutsigbarhet er helt avgjørende for å kunne gjennomføre investeringer i et arbeids- og næringsliv som forandres stadig raskere.

Disse medlemmer peker på at forslaget fra budsjettforliket viderefører en betydelig usikkerhet, både når det gjelder økonomiske konsekvenser, og når det gjelder avgrensninger. Forslaget gir ikke en tilfredsstillende løsning for et forutsigbart investeringsregime, og fører samtidig til en omfattende reduksjon i mange kommuners inntekter og dermed svekkelse av mange kommuners velferds- og aktivitetsnivå.

Disse medlemmer viser til at inntektsbortfallet til kommunene ikke blir fullt ut kompensert av den foreslåtte kompensasjonsordningen i budsjettforliket. Det er derfor knyttet betydelig usikkerhet til hvor stort inntektsbortfallet i kommunene blir, og hvor omfattende velferdskutt i kommunene fjerning av eiendomsskatten på verk og bruk vil føre til.

Næringslivet rapporterer om at «verk og bruk»-reglene er uforutsigbare og praktiseres ulikt. Dette kan skape usikkerhet. Disse medlemmer vil derfor sette ned et lovutvalg som ser på praktiseringen av regelverket på eiendomsskatt på verk og bruk. Usikkerhet om eiendomsskatt på servere og løsøre har vært et hinder for å etablere datasentre i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen se på muligheter for en mer forutsigbar og lik praktisering, og for en tydeliggjøring av at utstyr benyttet til datalagring og håndtering av data i større datasentre unntas fra beskatning. Arbeiderpartiet vil sikre at både norske og utenlandske aktører som vil etablere datasentre i Norge, får den forutsigbarheten de trenger.

Disse medlemmer mener en så vesentlig endring som regjeringen har foreslått når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk, burde utredes grundig og i samarbeid med partene. Det bør derfor nedsettes et lovutvalg, som kan fremme tiltak som gir mer forutsigbarhet og en mer konsistent behandling for alle berørte parter når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk, og ikke fjerne ordningen.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. 4 L (2017–2018) om å opprettholde eiendomsskatt på verk og bruk som i dag, og om å sette ned et lovutvalg som vurderer eiendomsskattereglene for verk og bruk, herunder også eiendomsskatt på produksjonslinjer.

Disse medlemmer mener kommunene må sikres innsyns- og klagerett for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget og grunnlaget for naturressursskatt. Disse medlemmer viser til at det må etableres regler som sikrer kommunene grunnleggende rettssikkerhet. Disse medlemmer mener det er unødvendig tids- og ressursbruk at kommunene må ta ut søksmål for å få innsyn, og dermed belaste rettsapparatet med saker som burde fått sin avgjørelse på forvaltningsnivå.

Disse medlemmer mener det i tillegg til Finansdepartementets forslag til regler fremsatt i årets forslag til statsbudsjett, også må utarbeides regler for kommunenes innsyns- og klagerett i saker om naturressursskatt.

Normrente grunnrenteskatt vannkraft

I Meld. St. 25 (2015–2016) står det at

«Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.»

Disse medlemmer foreslår å heve normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk til 2,5 pst. Å heve normrenten vil bidra til å bedre insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg.

Kapitaliseringsrente

Disse medlemmer viser til hvilken kapitaliseringsrente som benyttes til å beregne vannkraftverkenes verdi. En høy kapitaliseringsrente betyr lavere formuesverdi på vannkraftverkene, og dermed lavere eiendomsskatt. Disse medlemmer viser til at dagens kapitaliseringsrente er satt til 4,5 pst. og har stått fast de siste fem årene. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg skal tilsvare markedsverdien av anlegget. Ved siden av kraftprisene har kapitaliseringsrenten stor betydning for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. En lavere rente gir høyere skattegrunnlag og dermed høyere inntekter til kommunene. I beregningsgrunnlaget for markedsverdien benyttes et femårs gjennomsnitt av kraftprisene. Dette gjennomsnittet var i skatteåret 2016 31,4 øre/kWh. I 2017 ble snittet redusert til 26,6 øre/kWh.

Det har vært et fallende rentenivå de senere årene. Denne renteutviklingen har ført til at Finansdepartementet har redusert rentesatsen i kraftskatteformål med mellom en og to prosent de siste fem årene. Samtidig har kapitaliseringsrenten til eiendomsskatteformål stått fast.

Fallende kraftpriser kombinert med høy kapitaliseringsrente har ført til at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg ble redusert med om lag 380 mill. kroner fra 2016 til 2017, jf. Prop. 1 LS side 256 annen spalte. Ifølge Sentralskattekontoret for Storbedrifter vil kommunene ved en videreføring av dagens kapitaliseringsrente i 2018 få et ytterligere tap på 206 mill. kroner. Samlet vil kommunenes inntektstap utgjøre 586 mill. kroner på to år.

Med gjeldende beregningsgrunnlag er den beregnede markedsverdien på vannkraftanlegg redusert med 87 mrd. kroner, 28 pst., fra 2016 til 2018. Denne reduksjonen i markedsverdi gir ikke et korrekt uttrykk av kraftanleggenes reelle markedsverdi.

Departementet har vurdert å utvide antall år som danner grunnlaget for beregningen av markedsverdien, og uttaler på side 260:

«Å utvide antall år vil stabilisere eiendomsskatteinntektene ytterligere, men da vil eiendomsskatten i mindre grad følge endringer i markedsverdien. Dersom antall år i beregningen av gjennomsnittlig nettoinntekt ble økt fra fem til eksempelvis syv år, fra grunnlagsåret 2017, ville det isolert sett øke eiendomsskatten med anslagsvis 170 mill. kroner i 2019. Fremover vil provenyvirkningen variere, og det vil være usikkert om den totale virkningen er en fordel eller ulempe for kommunene.»

Disse medlemmer foreslår å øke antall år i beregningsgrunnlaget fra fem til syv år fra grunnlagsåret 2017 i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 305 av 17. desember 2016. Det vil ifølge departementet redusere kommunenes inntektstap med anslagsvis 170 mill. kroner i 2019.

I professor Norlis betenkning anbefales en kapitaliseringsrente på 4 pst. Disse medlemmer foreslår at gjeldende kapitaliseringsrente reduseres fra 4,5 pst. til 4 pst. med virkning for eiendomsskatten for 2018. På usikkert grunnlag anslås kommunenes inntektstap med dette å bli redusert med anslagsvis ytterligere 100 mill. kroner.

Samlet sett vil forslaget fra disse medlemmer redusere kommunenes inntektstap de to siste årene med om lag 270 mill. kroner. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen med virkning fra skatteåret 2018 sette kapitaliseringsrenten til 4 pst. inntil nytt system for beregning av kapitaliseringsrenten er på plass.»

Avgifter: Avvikle senket momssats på brus og godteri

Disse medlemmer vil ha et løft for barn og unge, og foreslår derfor å fjerne den senkede momssatsen på brus og godteri. I tillegg til inntekter som finansierer en satsing på barn og unge, har forslaget effekt for folkehelsa. Disse medlemmer støtter fortsatt lavere sats på matvarer og frukt og grønt, men mener at det ikke er en statlig oppgave å ha en ekstra lav sats på brus og godteri.

Avgifter: Fjerne subsidier på utenlandsk netthandel

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en konkurranseulempe. Bare i fjor, og bare fra én svensk nettbutikk, ble det importert over 500 tonn godteri til Norge. Ved å fjerne 350-kronersgrensen, som gjør at import fra utlandet under denne grensen slipper avgifter, konkurrerer norske og utenlandske butikker på like vilkår. Dermed kan norske butikker komme styrket ut med Arbeiderpartiets forslag. Finansdepartementet ønsker ikke å beregne effekten av å fjerne subsidier på utenlandsk netthandel, men en beregning fra bransjeorganisasjonen Virke viser at tapt merverdiavgift beløper seg til 1,7 mrd. kroner årlig. Med innføring fra 1. mars 2018, vil dette utgjøre 1,4 mrd. kroner bokført i 2018.

Miljøavgifter

Disse medlemmer viser til at miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter, og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Bilavgifter

For å nå målet om at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler, ønsker disse medlemmer å bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Det må lønne seg å velge klimariktige løsninger fremfor løsninger som gir klimagassutslipp. Det er viktig å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år fremover. Vårt mål er at alle nye biler som selges fra 2025, skal være nullutslippsbiler. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøyer i avgiftssystemet kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør overgangen mulig.

Kilde: Prop. 1 LS (2017-2018). Skatter, avgifter og toll 2018. s. 137.

Figur 10.3 illustrerer at avgiftene på å kjøpe bil, eie bil og bruke bil har gått jevnt nedover siden 2005. Disse medlemmer viser at dette gir rom for å øke avgiftene på å kjøpe, eie og bruke fossilbiler. Slik kan det gjøres mer gunstig med nullutslippsbil fremfor fossilbil.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke CO2-komponenten i engangsavgiften med 20 pst. per gram fra 101 gram for alle biler med utslipp over 75 gram. NOX-komponenten foreslås økt med 40 kroner per mg. Vektkomponenten foreslås økt ved å øke satsen fra 1 900 kg og oppover. Arbeiderpartiet foreslår videre å øke grenseverdi for vektfradrag på ladbare hybrider fra 50 til 100 km. Det betyr at subsidiene til hybrider baseres på elektrisk rekkevidde. Det er ikke minst viktig ettersom hybrider når de ikke går på strøm, blir svært lite miljøvennlige.

Disse medlemmer vil understreke at 2025-målet krever at fordelene ved å ha nullutslippsbil fortsetter å være sterke. Arbeiderpartiet støtter derfor ikke forslaget om å fjerne elbilfordelene for tunge elbiler, den såkalte «Tesla-avgiften» eller endringer i firmabilbeskatningen for elbiler. Det er imidlertid viktig at vi bruker elbilsubsidiene riktig. Derfor vil Arbeiderpartiet be regjeringen om å utrede om vi kan sette et tak på momsfritaket, slik at staten ikke subsidierer luksus. Da fordeler vi elbilsubsidiene mer rettferdig.

På bakgrunn at dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede om det kan settes et tak på momsfritaket for elbiler med fullt fritak opp til et gitt prisnivå, men med ulike modeller for redusert momsfritak for de dyreste elbilene og for dyrt ekstrautstyr.»

Disse medlemmer vil understreke at i store deler av landet er verken kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler ennå et reelt alternativ. Effekten av å øke drivstoffavgiftene alene er relativt sett lav. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) vil 40 pst. økning i drivstoffavgiften på kort sikt gi anslagsvis 4 pst. mindre biltrafikk og CO2-utslipp på korte turer i intercity-området rundt Oslo. Avgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner, og i store deler av landet er kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler fortsatt ikke et reelt alternativ. På langturer vil økte drivstoffavgifter kunne bidra til overgang til flyreiser. På denne bakgrunn foreslår Arbeiderpartiet ingen økning av veibruksavgiften på bensin eller diesel.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å få på plass en flypassasjeravgift som har reell klimaeffekt, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en utredning om et alternativ til flypassasjeravgiften som har reell klimaeffekt og ikke de negative utslagene som flypassasjeravgiften har.»

Andre miljøavgifter

Disse medlemmer foreslår også økninger i avgiftene på HFK/PFK, mineralolje og CO2-avgiften på mineralske produkter.

Disse medlemmer viser til merknad og forslag nedenfor i punkt 9.17 hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i grunnavgiften på drikkevareemballasje.

Unntak fra CO2-avgift på naturgass og LPG til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og til offshorefartøy

Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett å fjerne fritaket for CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG i innenriks skipsfart og for offshorefartøy. Å fjerne fritaket betyr at det innføres en avgift på kroner 0,91 per standard kubikkmeter gass. Disse medlemmer mener det er viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer. Selv om LNG bare i begrenset grad reduserer CO2-utslippene (20 pst.), er det fremdeles noe tid til nullutslippsteknologi vil være et alternativ for denne delen av maritim sektor. Overgang fra olje til LNG eliminerer utslipp av svovel og reduserer utslipp av NOX med mer enn 90 pst. Da blir en kvitt sot og partikkelutslipp, som er svært viktig for å minske lokal forurensing, som har vært et problem for eksempel i Bergen havn. Derfor foreslår disse medlemmer å opprettholde fritaket for CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG i innenriks skipsfart og for offshorefartøy også i 2018.

CO2-fond for transport i næringslivet

Disse medlemmer viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer støtter derfor etableringen av et CO2-fond for næringstransporten. CO2-fondet skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Det tar relativt lang tid fra et CO2-fond opprettes til utslippskuttene finner sted. Derfor er det viktig at et CO2-fond må på plass snarest mulig. Disse medlemmer har merket seg at Næringslivets Hovedorganisasjon kritiserer regjeringens arbeid med CO2-fond, og vil derfor understreke at et CO2-fond har et bredt flertall i Stortinget.

Tabell. Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg for 2018 sammenlignet med regjeringens forslag. Mill. kroner bokført.

Et balansert skattesystem

Disse medlemmer fremholder at et viktig mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Samtidig er det viktig å finne riktig balanse mellom behovet for fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter.

Stabilt og langsiktig

Disse medlemmer påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig formålstjenlig måte. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Senterpartiet ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Skatte- og avgiftspolitikken bør derimot i størst mulig grad ligge fast og være forutsigbar over tid.

Enklere og mindre byråkratisk

Disse medlemmer påpeker at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i både for personer og virksomheter. Disse medlemmer mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv for et skattesystem. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil fortsette å jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling disse medlemmer ønsker velkommen. Disse medlemmer presiserer at man ønsker at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. Disse medlemmer har derfor ved tidligere anledninger gått imot regjeringens nedlegginger av mange av landets skattekontorer. Disse medlemmer mener at mulighetene digitaliseringen gir, bør brukes til å gi folk bedre tjenester – ikke lengre reisevei. Disse medlemmer mener skattekontorene bør opprettholdes uten at dette innebærer høyere kostnader for skattebetalerne. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiets løsning sikrer bedre tjenester til samme kostnad som regjeringens.

Disse medlemmer viser til forslagene fra Senterpartiet i Innst. 149 S (2016–2017), jf. Dokument 8:119 S (2015–2016), samt Senterpartiets forslag nr. 22 i Innst. 2 (2016–2017) om å stanse nedleggelsen av halvparten av landets skattekontorer.

Sosial og geografisk fordeling

Disse medlemmer ønsker et mangfoldig Norge med plass til både by og bygd. Disse medlemmer vil styrke det nasjonale fellesskapet og lokalsamfunnene. Disse medlemmer sier tydelig nei til en politikk som vil dele Norge geografisk og sosialt, og sier ja til levende lokalsamfunn i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk bygger på enkeltmenneskets rett til frihet og selvstendighet og anerkjennelsen av at vi samtidig inngår i felleskap.

Disse medlemmer viser til at en person med gjennomsnittlig inntekt får ca. 2 300 kroner i skattelette med Senterpartiets skatteopplegg for 2018. Disse medlemmer tror det kan bli lønnsomt ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet på lengre sikt.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg å jobbe – særlig for dem som har en svak tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett bruker opptil 4 mrd. kroner på å redusere marginalskatten på lavere og midlere inntekter.

Disse medlemmer viser til at med Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for gjennomsnittsarbeideren med over 1 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Med dette opplegget vil alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner, få skattelette. Et viktig prinsipp for disse medlemmer er at arbeid skal lønne seg for alle. Derfor prioriterer disse medlemmer mer lavere marginalskatt på lave og midlere inntekter. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer til fellesskapet. Det mener disse medlemmer er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner for å styrke insentivene til bosetting og verdiskaping i en særlig viktig region. I tillegg økes fradragene for fiskere, sjøfolk og bønder i Senterpartiets alternative budsjett.

Gründerskap og aktivitet i hele landet [se sammen med Næringsvennlig og innovasjonsfremmende nedenfor]

Et sentralt trekk ved Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk er at den er særlig utformet for å legge til rette for gründerskap og aktivitet i hele landet. Senterpartiet mener at verdiene best skapes der folk bor, og da må skatte- og avgiftspolitikken legge til rette for dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 1,44 mrd. kroner på å styrke pendlernes vilkår. Alle skal tjene på å bidra – og de som strekker seg ekstra langt og har lang reisevei til jobb, skal få en rimelig kompensasjon for dette.

For Senterpartiet er det viktig at skattesystemet oppfattes som rettferdig av storparten av befolkningen, og at seriøse norske bedrifter har minst like gode konkurransevilkår som internasjonale storselskaper.

Disse medlemmer mener at kommuner som stiller sine arealer og naturressurser til disposisjon for verdiskaping, skal bli kompensert for dette og foreslår derfor å forbedre en rekke ordninger for kraftkommunene i tillegg til at disse medlemmer går imot regjeringens varslede fjerning av eiendomsskatten på verker og bruk.

Nærings- og distriktsfiendtlige avgiftsøkninger

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet satser på folk og næringsliv i hele landet. Senterpartiet går derfor imot regjeringens foreslåtte økning av merverdiavgiftssatsen på kultur, transport og reiseliv, som vil gå ut over verdiskaping og sysselsetting særlig for turistnæringen i distriktene.

Grønn omstilling av næringslivet

For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår disse medlemmer å opprette et statlig finansiert CO2-fond på 1 mrd. kroner. Fondet skal stimulere til å velge mindre forurensende transportformer og også å flytte trafikk fra vei til sjø. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett fjerner veibruksavgiften på flytende petroleumsgass (LPG) og naturgass og fritar kjøretøy som kan bruke biogass, for engangsavgift. Dette er tiltak som etter disse medlemmers syn vil bidra til å legge til rette for innfasing av biogass som et miljøvennlig alternativ for transportsektoren i Norge.

Negative konsekvenser for næringslivet av budsjettavtalen

Disse medlemmer vil vise til at regjeringens budsjettforslag innebar en innstramning for pendlere som må bo borte, på 750 mill. kroner. I budsjettavtalen ligger det ytterligere innstramning for pendlere på 465 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går mot alle disse endringene og har en satsing på pendlere som ligger mer enn 1,8 mrd. kroner over budsjettavtalen.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer over to mrd. kroner i økte avgifter på sjokolade- og sukkervarer, saft mv. Flere større produsenter i distriktene rammes. Samtidig beholder flertallet momsfritaket opp til 350 kroner for utenlandske nettbutikker, noe som forsterker problemene. Videre beholdes i budsjettavtalen den økte momsen på reiseliv, kultur og transport som rammer mange virksomheter i distriktene. Ifølge NHOs administrerende direktør, Kristin Skogen Lund, i en uttalelse på Næringslivets Hovedorganisasjons nettsider 23. november 2017 vil «den kraftige økningen av avgiften på godteri og brus på over 50 pst. gjøre lite for folkehelsen, men den flytter norsk verdiskaping ut av Norge.» Nordmenn handlet for 13,8 mrd. kroner på dagsturer til utlandet i 2016. I løpet av det siste året har grensehandelen vokst med kraftige 11 pst., ifølge Statistisk sentralbyrå.

Negative konsekvenser for distriktene av budsjettavtalen

Disse medlemmer viser til at regjeringens skjerpelse i kraftverksbeskatningen blir stående i budsjettavtalen. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere grunnrenteskatten på vannkraftverk, øke naturressursskatten til kommunene, redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 pst. og fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatt på kraftanlegg.

Den økte arbeidsgiveravgiften for finansnæringen blir videreført med budsjettavtalen, noe som etter disse medlemmers syn spesielt rammer sparebanker i distriktene. Senterpartiet vil i stedet legge finansskatten på overskudd i finansnæringen, i tråd med hva finansnæringen selv har tatt til orde for.

Disse medlemmer viser til at verdien av en rekke distriktsrettede fradrag reduseres, fordi de står nominelt uendret, samtidig som den alminnelige skattesatsen reduseres. Dette gjelder bl.a. jordbruksfradrag, fiskerfradrag, sjømannsfradrag, særskilt fradrag for Troms og Finnmark m.m.

Næringsvennlig og innovasjonsfremmende

Disse medlemmer minner om at navet i den norske økonomien er tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn i hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom sitt alternative budsjett ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Disse medlemmer fremholder at Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018 reduseres usikkerheten ved sykdom for selvstendig næringsdrivende ved at sykepengekompensasjonen økes fra 75 til 80 pst. fra 1. juli. Videre reduseres trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende (høy sats) fra 11,4 til 11 pst.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen mot å øke den særskilte overskuddsskatten for finansnæringen fra 2 til 7 pst. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter fortsatt tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett inkluderer eksterne renter i rentebegrensningsregelen. Dette vil sikre likere og mer rettferdige konkurransevilkår, noe som vil bedre økonomisk effektivitet og generell velferd. Disse medlemmer vil påpeke at det særlig er mindre norske virksomheter og forbrukerne som vil nyte godt av dette.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer å gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.). Disse medlemmer ser på dette som en viktig ordning. Disse medlemmer minner om at Senterpartiet også forbedrer andre avskrivningsordninger. Senterpartiet øker maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 pst. og øker maksimal avskrivningssats for saldogruppe C (vogntog, busser mv.) fra 24 til 25 pst. Dette er viktige grep for å sikre fortsatt høyt investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter.

Disse medlemmer påpeker ellers at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker jordbruks-, fisker- og sjømannsfradragene og reduserer verdsettingen av driftsmidler til 70 pst. i formuesskatten.

For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett dessuten å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Disse medlemmer mener dette primært kan løses gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en restriktiv innvandringspolitikk, men mener også at skattesystemet kan ha en viktig omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner (se tabell 1 under). De som har høy formue og god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener disse medlemmer er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer minner om at velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motarbeide arbeidslivskriminalitet inkludert sosial dumping, som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn hever fagforeningsfradraget til 4 000 kroner i sitt alternative budsjett. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser de siste årene – og får med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti også dette i 2018. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett forbedrer vilkårene for pendlerne. Dette gjøres gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv mrd. kroner i tillegg til at regjeringens usolidariske kutt i pendlerfradraget for kost og losji reverseres. Til sammen bruker Senterpartiet 1,44 mrd. kroner for å bedre pendlernes vilkår. Dette vil særlig komme lavtlønte til gode.

Tabell 1. Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre med Senterpartiets alternative statsbudsjett sammenlignet med 2017-regler

Grønne grep som virker

Disse medlemmer påpeker at regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Disse medlemmer går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor. I stedet for pisk, som regjeringen ofte velger, ønsker Senterpartiet å gi positive insentiver til å velge grønnere. Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett tar et langt steg mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Hovedformål i skatte- og avgiftsopplegget for 2018

Disse medlemmer viser til tabell 2, som grupperer Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for 2018 etter fire hovedformål.

Tabell 2. Skatte- og avgiftsendringer i Senterpartiets alternative budsjett fordelt på hovedformål

«Skatt for og velferd og vekst»

Tabell 3. Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Alle tall i millioner kroner

Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg

Disse medlemmer viser til omtale av de enkelte forslagene under sine respektive kapitler i øvrige deler av denne innstillingen. For øvrig henvises det til Senterpartiets merknader i Innst. 2 S (2017–2018), Innst. 4 L (2017–2018) og i øvrige faginnstillinger, inkludert Innst. 5 S (2017–2018).

Regneeksempler

Sosialistisk Venstreparti foreslår lavere skatt på vanlige og lave inntekter og høyere skatt til dem med høye inntekter, slik fordelingstabellene over viser. Disse inkluderer likevel ikke andre forhold som økte miljøavgifter og økt barnetrygd. Derfor synliggjøres her hvordan endringene vil slå ut for to tenkte husholdninger, som en ser går ut i pluss. Alle tall er i forhold til regjeringens forslag for 2018.

Husholdning 1

• Familie med to voksne og to barn

• De voksne tjener mellom 400 000 og 450 000 kroner

• De har ingen formue, men eier sin egen bolig

• Det yngste barnet går i barnehage

• De har et gjennomsnittlig strømforbruk (ca. 16 000 kWh i året)

• De har to dieselbiler, hver med gjennomsnittlig kjørelengde (12 480 km i året), og forbruk på 0,7 l/mil.

  Lavere skatt (skatteendring utenom formuesskatt)	7 400 kr
  Økte drivstoffavgifter for to dieselbiler	-3 879 kr
  Strøm (1 øre økning i påslag på nettariffen)	-160 kr
  Ingen økning i maksprisen i barnehage	1 210 kr
  Økt barnetrygd, to barn	2 160 kr
  Husholdningen sitter igjen med mer	6 731 kr

Husholdning 2

• Enslig uten barn

• Tjener mellom 400 000 og 450 000 kroner

• Har ingen formue, men eier sin egen bolig

• Gjennomsnittlig strømforbruk (som over)

• Dieselbil med gjennomsnittlig kjørelengde og forbruk (som over)

  Lavere skatt (skatteendring utenom formuesskatt)	3 700 kr
  Økte drivstoffavgifter for én dieselbil	-1 939 kr
  Strøm (1 øre økning i påslag på nettariffen)	-160 kr
  Husholdningen sitter igjen med mer	1 601 kr

Verdien av bedre velferdstjenester som følge av satsinger i det alternative statsbudsjettet til Sosialistisk Venstreparti på andre felt som skole, kommuneøkonomi, kollektivtransport, næringsutvikling, reduserte forskjeller, klimatilpasning og bekjempelse av klimaendringer, lavere moms på kollektiv, kulturtilbud og reiseliv, økning i engangsavgiften for fossilbiler, med mer, er ikke med i regnestykket.

Grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg på den ene side og økte miljøavgifter på den andre side. Eller for å bruke ekspertutvalget for grønn konkurransekrafts formuleringer:

«Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.»

Det er etter dette medlems syn ingen tvil om at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd, også i klimapolitikken. Det slår regjeringen selv fast. En rekke steder i ulike dokumenter knyttet til statsbudsjettet for 2018 slår nettopp regjeringen fast at det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er avgifter. Dette har også regjeringspartiene og Venstre fulgt opp i den fireårsperioden vi har lagt bak oss. Totalt er det gjennomført et grønt skatteskifte på vel 9,2 mrd. kroner. Regjeringen følger også opp med nye forslag, i tråd med tidligere avtaler, i forslaget til statsbudsjett for 2018, bl.a. når det gjelder en lik/flat CO2-avgift for alle anvendelser.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer i et grønt skatteskifte:

Skatt på lønn og pensjon

Dette medlem viser til at skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter og endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.

Dette medlem viser til at regjeringen i 2016 la fram en ny trinnskattemodell i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget. Regjeringen har gjort tilpasninger i denne i forslaget til budsjett for 2018 for å redusere kostnadene som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 24 til 23 pst. Det er en modell dette medlem støtter prinsippene bak, og som også ligger til grunn for Stortingets skatteforlik. Dette medlem mener imidlertid at modellen kan gjøres bedre, enklere og gi betydelig høyere lettelser for de med vanlige og lave lønnsinntekter. Dersom målene om å få flere til å stå i arbeid og stå lenger i arbeid skal oppnås, må det lønne seg å jobbe.

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:

Som det framgår av tabellen under vil disse endringene medføre en skattelette i forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill. kroner. For flesteparten med «normale» inntekter vil det med dette medlems forslag bli en skattelette på rundt 3 000 kroner.

Samlet foreslår dette medlem en skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3,2 mrd. kroner bokført, og 4 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2018

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder skatt på inntekt og pensjon (negative tall = skattelette):

Dette medlem viser til at lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. Alle med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en sunnere og mer miljøvennlig retning, vil netto skattelette kunne bli vesentlig høyere. Under følger tre type-eksempler på utslagene av skatte- og avgiftsendringer i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018:

Eksempel 1 – Kjernefamilie i by:

Familie bosatt i Oslo hvor begge voksne er i arbeid. Far tjener 500 000 kroner, er ansatt i offentlig sektor, og er fagorganisert. Mor tjener 700 000 kroner jobber i «fritt yrke» er ikke fagorganisert. Ingen røyker. Begge reiser kollektivt til/fra jobb. Familien har to barn i barnehage/SFO. Kjører dieselbil 12.000 km årlig. Bor i 120 kvm rekkehus som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse):

Eksempel 2 – Familie i distrikta:

Familie bosatt i Distrikts-Norge hvor begge voksne er i arbeid. Begge tjener ca. 500.000 kroner. Begge er fagorganisert, en røyker ca. 10 sigaretter om dagen. Familien har tre barn i barnehage/SFO-alder. Kjører 2 dieselbiler 20 000 km årlig. Bor i enebolig på 150 kvm som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Eksempel 3 – Enslig forsørger:

Enslig forsørger, med ett barn i SFO. Ingen bil. Inntekt 450 000 kroner., røyker 10 om dagen. Bor i 70 kvm leilighet i Stavanger. Reiser kollektivt til/fra jobb. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

En enslig forsørger, bosatt i Stavanger som tjener 450 000 kroner vil i tillegg få en reduksjon i utgiftene til SFO på om lag 15 000 kroner som følge av Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. (Venstre foreslår å innføre gratis halvtidsplass i SFO for alle med husstandsinntekt under 535 500. Pris i Stavanger for fulltidsplass er 2 855 per måned.)

En skattepolitikk som stimulerer til arbeid, arbeidsplasser og investering i norsk næringsliv

Dette medlem mener at nordmenn som vil investere og eie i Norge, ikke skal ha dårligere vilkår enn utenlandske eller statlige eiere. Derfor vil dette medlem at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer. Slik ivaretas både den sosiale profilen, en unngår nullskatteytere, sikrer at de mest formuende bidrar og gjør det mer lønnsomt å investere i bedrifter i stedet for boliger eller bygninger.

Dette medlem vil ha lavere skatt på arbeid for at det skal lønne seg å være i jobb, bl.a. vil Venstre utrede innføring av skattefradrag, for eksempel jobbskattefradrag eller tilsvarende ordninger, som gjør det mer lønnsomt å arbeide. Dette medlem støtter regjeringens forslag til redusert bedriftsbeskatning for at bedriftene skal kunne skape flere arbeidsplasser, og dette medlem vil redusere formuesskatten ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder næringsbeskatning:

Eiendomsskatt på verk og bruk

Dette medlem støtter også hovedprinsippene i forslaget fra regjeringen om endring i eiendomsskatt knyttet til verk og bruk. Dette medlem vil fortløpende vurdere om det er behov for å kompensere berørte kommuner f.eks. gjennom økt tildeling over kommuneramme gjennom skjønnsmidler. Dette medlem vil også unnta Statnetts linjenett fra forslaget om fritak. Allerede i neste års budsjett foreslår dette medlem å kompensere kommunene med 85 mill. kroner, som er kostnadene knyttet til retaksering som følge av forslaget.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll.:

Lettelser for bedrifter, frivilligheten, arbeidstakere og familier

Dette medlem viser til at for å gjøre det lettere for bedrifter å drive forskningsprosjekter med godkjente forskningsinstitutt foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å øke maksimal timesats i Skattefunn-ordningen. Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke frivilligheten og la organisasjonene få beholde mer av egne midler. Kristelig Folkeparti foreslår å øke gavefradraget, og å øke grensene for når organisasjonene må betale arbeidsgiveravgift.

Dette medlem viser til at de fire samarbeidspartiene har vært enige om å fjerne avkortingen av trygdeytelser som følge av at skattefritaket for sluttvederlag ble avviklet. Nå oppgir regjeringen at det er vanskelig å fjerne avkortingen. Dermed er premisset for Kristelig Folkepartis støtte til avvikling av skattefritaket borte, og skattefritaket bør gjeninnføres.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å fjerne skatteklasse 2 vil gi en skatteskjerpelse for mange familier med lav inntekt, inkludert mange pensjonister. Regjeringen viser til arbeidslinjen, men det er naivt å tro at bare man fjerner skatteklasse 2 vil alle disse personene komme ut i arbeid. For de mange pensjonistene som er i skatteklasse 2 pga. lave pensjonsinntekter, gir argumentet om arbeidslinja åpenbart ingen mening.

Mer sosial trinnskatt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt statsbudsjett en mer omfordelende trinnskatt for personer. Den innebærer skattelettelse for personer som tjener under 600 000 kroner og en skatteskjerpelse for personer som tjener mer enn 600 000 kroner. Den største skatteskjerpelsen får personer som tjener mer enn 1 mill. kroner.

Grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at grønt skatteskifte ifølge Grønn skattekommisjon er økte miljøavgifter som veksles inn i reduksjoner i de skattene som er mest skadelige for verdiskaping, som selskapsskatt og inntektsskatt for personer. Regjeringen legger opp til lettelser i sistnevnte, men øker i liten grad miljøavgiftene. Kristelig Folkepartis alternative budsjett gir støtte til regjeringens foreslåtte lettelser samtidig som Kristelig Folkeparti øker noen grønne avgifter. Dette grønne skiftet gir en dobbel gevinst: Høyere og grønnere verdiskaping.

350-kronersgrensen for avgiftsfri import

Varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift og eventuell toll og særavgifter. Dersom varen selges fra norsk selger, påløper det på vanlig måte merverdiavgift og eventuelt særavgifter fra første krone. Dette gjelder også ved omsetning fra norske nettbutikker. Grensen på 350 kroner gir derfor en konkurranseulempe for norske næringsdrivende.

Dette medlem viser til at avsnittet over er hentet fra regjeringens skatte- og avgiftsproposisjon 2015, bortsett fra at det sto 200 kroner der det over står 350 kroner, som er grensen som gjelder i dag. Kristelig Folkeparti har kommet til at det ikke lenger bør være et slikt avgiftsfritak - særlig ikke i en tid da landet mer enn noen gang trenger arbeidsplasser for unge uten høyere utdanning, slik norsk handelsnæring kan tilby. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett en bevilgning på 10 mill. kroner til etablering av en brukervennlig, elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten. Flere land rundt oss er i ferd med å innføre liknende ordninger.

Folkehelse

Dette medlem viser til at regjeringen skriver i Prop. 1 LS (2017–2018):

«Avgiftene på alkohol og tobakk […] bidrar også til at prisene på disse produktene i større grad inkluderer kostnadene bruken medfører for samfunnet. Disse kostnadene er knyttet til helseutgiftene som dekkes av fellesskapet, og ulemper ved røyking og alkoholforbruk for andre enn de som bruker varene.

I tillegg er det kostnader knyttet til at forbrukere selv ikke tar tilstrekkelig hensyn til de langsiktige virkningene av forbruket sitt, eller at de ignorerer uheldige virkninger.»

Dette medlem viser til at for at samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre skal gjenspeiles i prisene på produktene, foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. Kristelig Folkeparti reverserer endringen i tax-freekvoten om å veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet.

Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett også at merverdiavgiftssatsen for brus og godteri økes til det generelle merverdiavgiftsnivået, for å fremme folkehelsen. Brus og godteri hadde, på linje med matvarer for øvrig, full moms frem til 2001, da matmomsen ble innført. Det er vanskelig å se hvorfor brus og godteri skal subsidieres i skattesystemet med lav momssats.

Eiendomsskatt på verk og bruk

Regjeringen har foreslått at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget vil gi næringslivet økt forutsigbarhet og bedre rammevilkår. På den annen side vil mange kommuner gå glipp av til dels betydelige inntekter på kort tid, med kutt i velferdstilbud som resultat.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ser behovet for et klarere og mer forutsigbart regelverk for næringslivet. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt budsjett at det settes ned et lovutvalg, bestående av representanter fra blant annet industrien og kommunenes organisasjoner, som skal foreslå forbedringer i dagens regelverk.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2018, der det foreslås følgende skatte- og avgiftsendringer (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Et skattesystem som reduserer forskjellene

Dette medlem viser til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Dette medlem viser til at den sittende regjeringen har redusert skattene med 25 mrd. kroner og målrettet skattekuttene mot de som har mest fra før. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Formuesskatt

Dette medlem mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å reversere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Dette medlem mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlems hovedgrep i formuesskatten:

• Det innføres en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen økes fra 0,85 pst. til 1,05 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 1,25 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner.

• Verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler fjernes.

• Bunnfradraget økes fra 1,48 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Skatt på lønnsinntekt, pensjon og trygd

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 630 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 630 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

• Personfradraget økes til 64 000 kroner.

• Trinn 1: Innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

• Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

• Nytt trinn 3 med sats 4,6 pst. og innslagspunkt 480 395 kroner.

• Trinn 4: Sats 15,4 pst., innslagspunkt 598 050 kroner.

• Nytt trinn 5: Sats 18,4 pst. Innslagspunkt 962 050 kroner.

• Nytt trinn 6: Sats 27 pst. innslagspunkt 1 537 265 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås følgende for inntektsskatt for ulike inntektsgrupper:

Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Dette medlem viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt, og som derfor må fases ut. I dag fører den blå-blå regjeringen en tilbakeskuende næringspolitikk som bremser denne nødvendige omstillingen. Dette medlem viser til at det investeres cirka 7 ganger mer i fossil energi enn i alle andre næringer til sammen i 2017 ifølge SSBs anslag. Dette skyldes blant annet at regjeringen subsidierer petroleumsnæringen gjennom omfattende skattefordeler. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer, er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også en rekke skattelettelser rettet mot små og mellomstore bedrifter og mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft, som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

Petroleumsskatt

Dette medlem er sterkt kritisk til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls milliarder kroner på skattefordeler til denne næringen. Dette medlem viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som: «Et finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel». Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten:

• Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet. Det gir en påløpt provenyeffekt på 2,9 mrd. kroner og en bokført effekt på 1,45 mrd. kroner. Inntektene øker betydelig mer på sikt.

• Særskatten økes med ett prosentpoeng til 56 pst. Dette gir 520 mill. kroner i ekstra inntekt.

• Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst., noe som gir økte inntekter på 3,5 mrd. kroner (bokført) og 7 mrd. kroner (påløpt).

• Det foreslås også å avvikle leterefusjonsordningen, provenyeffekten av dette er usikker.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes forslag om en dobling av CO2-avgiften på sokkelen samtidig vil påvirke inntektene fra petroleumsskatten negativt.

Eiendomsskatt som sikrer økonomisk handlingsrom for kommunene

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk, noe som vil svekke inntektsgrunnlaget i mange kommuner. Samtidig foreslår regjeringen flere endringer i eiendomsskatten som reduserer kommunenes mulighet til å hente inntekter fra eiendomsskatten. Dette kommer i tillegg til regjeringens forslag om redusert formuesskatt på aksjer og driftsmidler, som bidrar til å svekke kommunenes inntekter fra formuesskatten. Dette medlem er bekymret for at det kommunale selvstyret og handlingsrommet er under press fra flere hold. Dette kan på lang sikt få alvorlige konsekvenser for lokaldemokratiet og for den politiske deltakelsen i befolkningen. Dette medlem mener derfor at kommunenes mulighet til å bruke eiendomsskatten til å finansiere viktige prioriteringer i kommunen bør opprettholdes.

Finansskatt

Dette medlem viser til at regjeringen har innført en ekstra skatt på arbeidskraft i finansforetak. Dette vil ha en negativ effekt på sysselsettingen i en sektor som allerede har sett store reduksjoner i arbeidsstokken, og som har signalisert at store reduksjoner vil komme også i årene fremover. Dette medlem foreslår i stedet for å videreføre en skatt på arbeid i finansnæringen å øke skattesatsen på overskudd i finansiell sektor med en sats tilstrekkelig for å oppnå samme påløpte proveny fra finansskatten som i regjeringens forslag.

Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i skatteopplegget:

Et grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner, som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Flyseteavgift

Dette medlem er av den oppfatning at dagens passasjeravgift kunne vært bedre utformet. En flyseteavgift gir større insentiv til å fylle opp flyene enn en avgift per passasjer og antas således å ha en større klimaeffekt. Dette medlem foreslår derfor å innføre en flyseteavgift, til erstatning for regjeringens flypassasjeravgift.

Netthandel

Dette medlem viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem foreslår derfor å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner.

Innføring av en klimabelønningsordning

Dette medlem viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken, så må vi være villig til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO2-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nysalget av biler i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet, må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår at vi innfører en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet), i tillegg vil du også få refundert «din» andel av den økte bensin- og dieselavgiften. Etter dette medlems oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO2-fond for landbasert næringstransport.

Den lave satsen for merverdiavgift

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 10 til 12 pst. Dette medlem støtter ikke forslaget, som vil innebære økte priser på en rekke tjenestebaserte næringer, inkludert kollektivtransport. Dette medlem foreslår å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 10 pst.

Avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Raskere utskifting av bilparken

Dette medlem vil jobbe for at vi innen 2020 skal ha faset ut nybilsalg av fossile personbiler, og fossile varebiler og busser innen 2025. Regjeringen ønsker å fase ut nybilsalget av fossile personbiler innen 2025. Begge målene vil kreve ytterligere tiltak skal vi greie det. Dette medlem foreslår derfor å styrke virkemiddelpakken for å få til en raskere utfasing av fossile biler på veiene.

Dette medlem foreslår å

• innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen, direkte til privatpersoner og til et fond for næringstransport for å hjelpe med å skifte ut fossil nyttetransport.

• redusere ladbare hybriders skattefordeler, elbilene har nå betydelig lengre rekkevidde.

• fjerne engangsavgiften for elbiler og gjeninnføre reglene for beskatning av el-firmabiler.

• en dobling av NOX-satsen i engangsavgiften for å redusere lokal forurensing.

• reversere skattelettelser for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

Redusert arbeidsgiveravgift

Dette medlem viser til at å sikre at folk har jobb er et viktig tiltak mot ulikhet. Ikke siden 1990 har andelen unge uten jobb vært større. Samtidig er arbeidsledigheten høyest blant grupper med lav inntekt – innen industri, bygg og anlegg, reiseliv, transport og kontorarbeid. Det er også en større andel arbeidsledige blant innvandrere. Automatisering av arbeidsoppgaver bidrar til å frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver, men kan også føre til økt ledighet. Selv om arbeidsledigheten faller, faller ikke andelen av folk som er utenfor arbeidsmarkedet, like mye.

Dette medlem vil bruke deler av de økte inntektene fra den grønne skatteomleggingen til å gjøre det rimeligere å ansette folk ved å redusere arbeidsgiveravgiften for grupper med lav inntekt og slik stimulere til økt sysselsetting. Reduksjonen vil gradvis økes, slik at man ikke får et «glasstak» for lavtlønte. For nye lærlinger vil dette medlem fjerne arbeidsgiveravgiften helt. Dette medlem foreslår at arbeidsgiveravgiften for denne gruppen fjernes helt fra 1. juli 2018.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag til avgiftsopplegg for 2018:

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om en ny trinnskattmodell, som medfører et økt proveny på 15 900 mill. kroner bokført i 2018 sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative statsbudsjett. Forslaget går konkret ut på å øke satsen på trinn 3, redusere innslagspunktet for trinn 4, øke satsen for trinn 4 og innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner. Det er ikke foreslått noen endringer for inntektsgrupper under 598 050 kroner.

Tabell 1: Sammenligning trinnskattmodeller

Dette medlem viser til at med Rødts forslag vil personer med inntekter inntil 600 000 kroner ha samme inntektsskatt som med regjeringens budsjettforslag. Andelen med inntil 600 000 kroner i brutto årsinntekt utgjør om lag 80 pst av befolkningen.

Tabell 2: Fordelingseffekter av Rødts forslag til trinnskattmodell, sammenlignet med regjeringens forslag

Økt skatt på utbytte

Dette medlem påpeker at forslaget om økt skatt på høye inntekter medfører en økt forskjell mellom den marginale skattesatsen på lønnsinntekt og utbytte, relativt til regjeringens modell. Dette medlem viser til at dette kan gjøre det lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap, å ta ut arbeidsinntekten som utbytte framfor lønn. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,33 til 2,30 for å motvirke skattetilpasning, og sikre ytterligere finansering til fellesskapet. Anslagsvis øker dette skatteinntektene med 6 990 mill. kroner bokført i 2018 målt relativt til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser i tillegg til ordningen med skjermingsfradrag på inntekter fra utbytte. Skjermingsfradraget ble innført i forbindelse med skattereformen i 2006, og fungerer som et bunnfradrag før man begynner å betale utbytteskatt. Størrelsen på denne «skatteskjermingen» fastsettes årlig i form av en skjermingsrente. Den skal reflektere renta etter skatt på en sikker investering, og det er kun avkastning over en slik «sikker avkastning» som utløser utbytteskatt. Siden rentenivået har vært lavt de siste årene, har også skjermingsrenta vært lav. Den har ligget under 1 pst. siden 2014, og ble i 2016 satt ned til 0,4 pst. Fra 2017 ble det lagt til et påslag på skjermingsrenta på 0,5 prosentpoeng.

Dette medlem viser til at skjermingsrenta i 2017 (fastsettes i januar 2018) er forventet å bli på rundt 1 pst. Som et eksempel på hva dette innebærer i praksis, så vil en person som eier aksjer som hun eller han har kjøpt for 100 mill. kroner, dermed kunne få utbytte på disse på 1 mill. kroner uten å betale utbytteskatt.

Dette medlem viser til at over 90 pst. av alt utbytte tilfaller hvert år en liten gruppe på 1–2 pst. av den voksne befolkningen. Dette medlem påpeker at det er nesten utelukkende disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem mener det er urimelig at «sikker avkastning» på akkumulert formue skal være skjermet fra skattlegging, og viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å avvikle ordningen i sin helhet.

Reell verdsetting av formue

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i sine budsjetter har redusert formuesskatten med rundt 6 200 mill. kroner, inkludert budsjettforslaget for 2018. I budsjettforslaget for 2018 foreslås det å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld fra 10 pst. til 20 pst. Sekundærbolig og tilordnet gjeld har en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslår å fjerne begge disse verdsettingsrabattene, slik at personer med akkumulert formue betaler formuesskatt på hele markedsverdien. Dette medlem viser til at Rødt prinsipielt mener at akkumulert formue bør beskattes høyere enn i dag, og vil følge opp dette konkret i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Arveavgift

Dette medlem viser til skattelistene for 2016, som viser at 2 av 3 av Norges 100 rikeste personer har arvet formuen sin. Dersom man ønsker et samfunn med små forskjeller, kommer man ikke utenom arv. Dette medlem viser til at Rødt mener arveavgift er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. Dette medlem mener det trengs en ny modell for arveavgift, som gjør at vi kommer nærmere målet om at hvem foreldrene dine er, ikke skal være bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Selskapsskatt

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett ikke foreslår noen konkret endring i skatt for selskaper, delvis fordi det krever en større omlegging også av andre satser i skattesystemet. Dette medlem viser videre til at ved å øke satsen for utbytte, vil Rødts forslag til skatteopplegg like fullt sikre at selskapseiere betaler en høyere skattesats dersom de velger å ta ut utbytte.

Dette medlem vil påpeke at Rødt er uenig i skatteforlikets mål om å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd, og mener heller at Norge må gjøre mer for å hindre usunn skattekonkurranse. Dette medlem mener økt selskapsskatt må sees i sammenheng med internasjonal skatteplanlegging, og behovet for en ny og oppdatert modell som sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt.

Fagforeningsfradraget

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 000 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Reversere skatteøkninger

Dette medlem viser til at selv om regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en netto reduksjon i skattenivået, ligger det flere skatteøkninger for enkelte grupper bak nettoeffekten. Regjeringen foreslår endringer i regelverket for skattefritak på kost og losji, som medfører en beregnet skatteøkning på 600 mill. kroner i 2018. Dette medlem mener arbeidstakere som må pendle, og bo på brakke, ikke er rette adressat for skatteøkninger, spesielt ikke i en tid hvor stadig flere må flytte på seg for å finne arbeid. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å reversere denne endringen. I tillegg viser dette medlem til at særfradraget for enslige forsørgere ikke er foreslått oppjustert med prisvekst det siste året. Dette medlem påpeker at å nominelt videreføre fradraget utgjør et reelt kutt, og viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å oppjustere fradraget med to ganger prisveksten til 53 630 kroner for å bedre privatøkonomien for denne gruppen.

Dette medlem viser også til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det en økt skatteutgift på 60 mill. kroner for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

Kalkulasjonsrente

Dette medlem viser til at eiendomsskatt på vannkraftverk baseres på den anslåtte markedsverdien over tid, det vil si nåverdien av framtidige inntektsstrømmer. I beregningen av nåverdien er det avgjørende hvilken kalkulasjonsrente som brukes. Denne renta har ligget fast på 4,5 pst. siden 2011, på tross av at det generelle rentenivået har sunket betraktelig, og på tross av at det i statsbudsjettet for 2013 ble slått fast at regjeringen årlig skal vurdere rentenivået i forbindelse med statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at beregninger fra Landssammenslutningen av kraftkommuner (LKV) anslår at kommunene taper rundt 380 mill. kroner årlig på at kapitaliseringsrenta ikke har blitt nedjustert siden 2011. Konsekvensen av for høy kapitaliseringsrente er at den reelle verdien på vannkraftverk blir vesentlig undervurdert, skattegrunnlaget blir satt for lavt og kommunene taper inntekter på eiendomsskatt fra disse kraftverkene. Dette medlem mener at det lave faktiske rentenivået over flere år må gjenspeiles i kapitaliseringsrenta, og viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår at kapitaliseringsrenta settes til 2,5 pst. med virkning for 2018.

Eiendomsskatt på verk og bruk

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å fjerne muligheten kommunene har til å ilegge eiendomsskatt på «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner». Endringen er foreslått innført fra 2019, med overgangsperiode på fem år, og vil ikke ha noen provenyeffekt i 2018.

Dette medlem viser til at forslaget medfører en omfordeling av skatteinntekter fra kommunene til staten og bedriftseiere, og at store deler av industrien vil bli fritatt for eiendomsskatt. Regjeringen anslår at dette vil innebære 800 mill. kroner i redusert eiendomsskatt for industrien når endringene får full virkning fra 2023. Dette medlem påpeker at selskapene som betaler eiendomsskatt i dag, får redusert overskudd og derfor fratrekk i selskapsskatten, vil dette innebære 100 mill. kroner høyere skatteinntekter for staten når endringen er fult gjennomført. I tillegg vil redusert skatt til kommunen for bedrifter som er hel- eller deleid av staten, bety at staten vil kunne hente ut større utbytte.

Dette medlem påpeker at endringen gjør at en rekke kommuner vil tape inntekter på flere titalls millioner årlig, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å ikke gjennomføre regjeringens foreslåtte endring.

Netthandel

Dette medlem viser til ordningen som gjør at privatpersoner kan importere varer avgiftsfritt fra utlandet opp til en grense på 350 kroner per innførsel. Avgiftsfritaket gjelder både mva., toll og særavgifter. Dette medlem viser til at ordningen medfører at det blir relativt billigere å handle på nett fra utlandet enn i butikker i Norge. Dette medlem ser ingen grunn til å subsidiere netthandel, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å avvikle hele ordningen med avgiftsfri import.

Laveste mva.-sats

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å heve laveste mva.-sats fra 10 pst. til 12 pst. Denne satsen gjelder for bla for kollektivtransport, kino og museer, og har allerede blitt økt fra 8 pst. til 10 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem viser til at mva. er en flat avgift som ikke fungerer progressivt, i og med at avgiften vil utgjøre en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, opplevelser og kollektivtransport. Dette medlem mener forslaget om å øke den lave mva.-satsen både er dårlig fordelingspolikk og dårlig miljøpolitikk, og viser derfor til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å beholde satsen på 10 pst.

Sammendrag

Enigheten i Stortinget om skattereform (Innst. 273 S (2015–2016)) innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap skal reduseres fra 25 til 23 pst. innen 2018. I tråd med dette foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 pst. for personer og selskap fra 2018.

Departementet anslår den isolerte skattelettelsen av redusert skattesats på alminnelig inntekt, inklusive justeringen i skatt på utbytte, til om lag 14 mrd. kroner påløpt og 9,1 mrd. kroner bokført i 2018.

Regjeringen foreslår at skatt på overskudd i finansnæringen videreføres på 25 pst. Videreføring av satsen på 25 pst. for skatt på overskudd i finansnæringen anslås å øke provenyet med 600 mill. kroner påløpt i 2018, sammenlignet med om satsen hadde blitt satt ned med 1 prosentenhet.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2018 §§ 3-2, 3-3, 3-5 første ledd og 4-1 siste ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at oppjusteringsfaktoren for utbytte behandles i Innst. 4 L (2017–2018) kapittel 3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor overskuddssatsen for finansnæringen øker fra 2 til 7 pst. samtidig som oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes til 1,41.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer rettferdig inntektsskatt med økt skatt på høye inntekter og redusert skatt på lave og middels inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke en prinsipiell uenighet i nødvendigheten av å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd. Dette medlem mener Norge ikke bør delta i en usunn skattekonkurranse hvor land underbyr hverandre i å tilby lavt skattenivå for selskaper. Dette medlem viser til at fokus heller burde være på internasjonalt samarbeid for å sikre at større del av selskapers overskudd tilfaller fellesskapet, gjennom en helhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper.

Sammendrag

I Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst, varslet regjeringen at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres ytterligere når selskapsskatten settes videre ned. I Innst. 273 S (2015–2016) sier et flertall at

«For å opprettholde provenyet på om lag det samme nivået som tidligere støtter dette flertallet regjeringens syn om at lavere selskapsskatt kombineres med en justering av grunnrentebeskatningen.»

Dette er i tråd med regjeringens mål om et vekstvennlig skattesystem der skattene med størst vridninger reduseres. I motsetning til selskapsskatten svekker ikke nøytrale grunnrenteskatter investeringsinsentivene. Skattegrunnlaget er dessuten mer robust enn i andre næringer ettersom aktivitetene er stedbundne. Som for 2017 foreslår regjeringen for 2018 en provenynøytral omveksling der selskapsskatten reduseres og grunnrenteskatten økes.

For vannkraftsektoren innebærer provenynøytralitet at grunnrenteskattesatsen må økes med 1,4 prosentenheter, til 35,7 pst., når satsen på alminnelig inntekt settes ned med 1 prosentenhet. Samlet marginalskattesats blir da 58,7 pst.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2018 § 3-4.

For å oppnå provenynøytralitet og unngå økte vridninger i petroleumsskatten, foreslår regjeringen at særskattesatsen økes med én prosentenhet til 55 pst. samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,4 pst. til 5,3 pst. per år. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret samtidig som marginalskatten for petroleum er uendret på 78 pst. Forslaget motvirker effekten av redusert skatt på alminnelig inntekt med 1 prosentenhet, og endringen er provenynøytral målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2018–2050. For 2018 gir forslaget et provenytap på 200 mill. kroner påløpt fordi friinntektsjusteringen fases inn gradvis og dermed har mindre provenyeffekt de første årene.

Skatteinntektene på sokkelen inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres til Statens pensjonsfond utland.

Det vises til forslag til endring av særskattesatsen i Stortingets skattevedtak for 2018 § 4-2. Justeringen i friinntekten er nærmere omtalt i punkt 6.4 i proposisjonen.

Videre i skattevedtakets kapittel 4 (skatt etter petroleumsskatteloven mv.) er det foreslått at bestemmelser om ordinære skatter i § 4-1 første og annet ledd, terminskatt i § 4-3 og utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap i § 4-4 videreføres uendret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor grunnrenteskatten på vannkraft reduseres til 35 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange kraftselskaper mener dagens skatteregime på vannkraft hindrer nyinvesteringer og oppgraderinger av eksisterende vannkraftanlegg. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å senke den alminnelige selskapsskatten fra 24 til 23 pst. På samme tid settes grunnrenteskatten på vannkraft opp, samtidig som skjermingsfradraget er satt svært lavt.

Ifølge Energimeldingen, Meld. St. 25 (2015–2016), trengs det 110 mrd. kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk. Når man inkluderer pålagte investeringer i dam og vannvei, blir det 4 mrd. kroner hvert eneste år bare for å opprettholde ca. 85 pst. av dagens produksjon.

Disse medlemmer viser til følgende sitat fra Energimeldingen (Meld. St. 25 (2015–2016)):

«Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.»

Disse medlemmer mener at en mulig løsning kunne vært en provenynøytral omlegging av kraftverkbeskatningen fra 1. juli 2017 der friinntekten settes til 2,5 pst. pluss prisvekst og dekkes inn ved en økning av grunnrenteskatten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av dagens grunnrenteskatteregime og vurdere endringer, herunder en provenynøytral omlegging der friinntekten settes til 2,5 pst. pluss prisvekst med nødvendig justering i grunnrenteskatten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest når forslag til revidert nasjonalbudsjett 2018 legges fram.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke friintekten i grunnrenteskatten for kraftselskap med 1 prosentpoeng.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke særskatten på petroleumsvirksomhet med ytterligere 1 pst. sammenliknet med Prop. 1 S, slik at denne settes til 56 pst. Dette medlem foreslår også å fjerne friintekten for nye investeringer i petroleumsskatten, avvikle leterefusjonsordningen for petroleumsvirksomheten og samtidig forlenge avskrivingstiden for nye investeringer i petroleumssektoren fra 6 til 25 år.

Sammendrag

Samlet sett kan endringene siden 2013 ha ført til økt formuesskatt blant eiere av hoteller. I Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (Reiselivsmeldingen) ble det varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 tar sikte på å foreslå lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Departementet vurderer at en særskilt verdsettelsesrabatt for hoteller og overnattingssteder kan være EØS-rettslig problematisk. Departementet vil gå i dialog med ESA for å forsøke å avklare om og eventuelt hvordan en slik verdsettelsesrabatt kan innføres i overensstemmelse med EØS-avtalen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av denne dialogen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at dette vil være nok et eksempel hvor EØS-avtalen kan komme til å legge begrensninger i norske skatteregler.

Sammendrag

Siden 2013 er formuesskattesatsen redusert fra 1,1 pst. til 0,85 pst. Bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,48 mill. kroner per formuesskattepliktige. For 2018 forslås ingen endring; bunnfradraget i formuesskatten foreslås videreført nominelt sammen med uendret sats, jf. forslag til skattevedtak kapittel 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å sette satsen for stat til 0,4 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor rabatten for driftsmidler i formuesskatten økes til 30 pst. og hvor all gjeld verdsettes til 100 pst. Disse medlemmer viser videre til at satsen i formuesskatten økes til 1 pst. og at bunnfradraget økes til 1,6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan sikre likebehandling av børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper i formuesskatten.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at formuesskatten er en av de mest omfordelende skattene vi har målt i kroner. Når denne reduseres, er det de med de største formuene som i størst grad nyter godt av dette. Når dette i tillegg fører til at det må kuttes i velferd, slik regjeringen gjør, vil dette øke forskjellene i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har dokumentert at redusert formuesskatt har gitt de positive konsekvensene for investeringsnivået i næringslivet som ble lovet. Derimot har flere rapporter og gjennomganger vist at kutt i formuesskatt ikke vil ha særlig effekt på investeringsnivået.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsen i formuesskatten tilbake til 1,1 pst. og redusere bunnfradraget til 1,2 mill. kroner. Videre foreslås det å innføre en sats på 1,3 pst. på formue over 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Scheel-utvalget foreslo å doble verdsettingen av fritidseiendom i formuesskatten i påvente av bedre verdsettingsregler, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å følge opp dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,55 mill. kroner og ligningsverdien av sekundærbolig til 100 pst.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås endringer i formuesskatten som vil bidra til at færre nordmenn må betale formuesskatt, samtidig som fordelingseffekten av formuesskatten styrkes. Dette medlem foreslår at bunnfradraget økes fra 1,48 mill. kroner til 1,7 mill. kroner, i tillegg foreslår dette medlem å innføre en trinnskatt for formuesskatten med høyere satser for store formuer. Dette medlem ønsker også å avvikle verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler som regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2017, og som er trappet opp til 20 pst. i statsbudsjettet for 2018.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen Solberg har redusert formuesskatten med rundt 6 200 mill. kroner, inkludert budsjettforslaget for 2018, uten å kunne legge fram at skattekuttene har gitt de annonserte effektene i form av flere arbeidsplasser. I budsjettforslaget for 2018 foreslås det å fortsette reduksjonen i skatt på akkumulert formue ved å øke verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å fjerne denne verdsettingsrabatten, samt verdsettingsrabatten på sekundærboliger, for å sikre et mer reelt skattegrunnlag for formuesskatten.

Sammendrag

Som ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 pst. til 23 pst. i 2018, se punkt 3.1. Samtidig økes satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet, i tråd med enigheten om en skattereform.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,4 pst. i trinn 1, 3,3 pst. i trinn 2, 12,4 pst. i trinn 3 (10,4 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,4 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet, se tabell 5.1 i proposisjonen.

Departementet anslår at endringene i trinnskattesatsene øker provenyet med om lag 10,2 mrd. kroner påløpt og 8,2 mrd. kroner bokført i 2018. Anslaget inkluderer provenyvirkningen av å justere skattefradraget for pensjonister, jf. punkt 5.1.4.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å sette satsen på trinn 1 til 0,6 pst., på trinn 2 til 3,4 pst., på trinn 3 til 12,9 pst. og på trinn 4 til 17,3 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor trinn 2 i trinnskatten reduseres med 0,3 prosentpoeng fra 3,3 til 3 pst., mens trinn 3 økes med 1,6 prosentpoeng fra 12,4 til 14 pst. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker trinn 4 i trinnskatten med 1,6 prosentpoeng fra 15,4 til 17 pst. samtidig som innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 800 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås endringer i trinnskatten for å gjøre den langt mer omfordelende. Innslagspunktet for trinn 1 foreslås økt til 200 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt til 300 000 kroner. Videre foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt samme nivå som i 2017, samtidig som satsene foreslås økt med 3 prosentpoeng. Til sist foreslås det å innføre et nytt trinn 5 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på 27 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo en rekke endringer i trinnskatten, jf. omtale og tabeller i kap. 2.3 i denne innstilling. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås endringer i trinnskatten som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om trinnskatt i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å justere maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 97 610 kroner og i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 83 000 kroner.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til at prosentsatsen i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.1.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at minstefradraget i lønnsinntekt økes til 98 000 kroner og prosentsatsen til 50 pst. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader.

Sammendrag

Det foreslås å lønnsjustere personfradraget i skatteklasse 1 til 54 750 kroner. Skatteklasse 2 foreslås avviklet, jf. punkt 5.4.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke personfradraget til 67 000 kroner. Dette vil isolert sett føre til et kraftig skattekutt på inntekt, noe som kompenserer for økte miljøavgifter og innføring av fordelsbeskatning på bolig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at personfradraget økes til 57 500 kroner. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 64 000 kroner som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

Sammendrag

Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2018 krever at skattefradraget justeres noe for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen foreslår derfor å sette det maksimale fradragsbeløpet til 29 950 kroner.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 188 700 kroner til 193 250 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 284 350 kroner til 290 700 kroner.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen økes med anslått vekst i minsteytelsen for uføre fra henholdsvis 143 150 kroner til 147 450 kroner for enslige og fra 131 600 kroner til 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen økes tilsvarende fra 263 200 kroner til 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Skattesatsen på honorarer til utenlandske artister foreslås videreført med 15 pst. av inntekten i forslag til skattevedtak § 3-6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo foreslås videreført med 45 pst. i forslag til skattevedtak § 3-7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Regjeringen foreslår videreføring av trygdeavgiftssatser på 5,1 pst., 8,2 pst. og 11,4 pst. i forslag til stortingsvedtak om avgifter mv. til folketrygden for 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor trygdeavgiften (høy sats) reduseres fra 11,4 til 11 pst. og trygdeavgiften (mellomsats) reduseres fra 8,2 til 8 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at trygdeavgiften for lønnsmottakere heves til 8,5 pst. og for AFP-pensjonister til 6 pst. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Sammendrag

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet nedre grense for å betale trygdeavgift (folketrygdloven § 23-3), maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent (skatteloven § 6-20), maksimalt foreldrefradrag (Stortingets skattevedtak § 6-2), særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms (skatteloven § 15-5), kilometersatsene i reisefradraget (takseringsreglene § 1-3-9), maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner (skatteloven § 6-50), særfradraget for enslige forsørgere (Stortingets skattevedtak § 6-6), jordbruksfradraget (skatteloven § 8-1), fisker- og sjømannsfradraget (skatteloven § 6-60 og § 6-61) og maksimal årlig og samlet sparing med BSU (skatteloven § 16-10).

Det vises til tabell 1.5 i proposisjonen for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom disse fire partiene, og slutter seg til regjeringens forslag, med unntak av grensen for det maksimale fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til at denne settes til 40 000 kroner årlig jf. Innst. 4 L (2017–2018) punkt 10.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4 850 kroner, og til at pendlerfradraget skal tilbake til 2015-nivå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor nedre grense for å betale trygdeavgift fastsettes til 50 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 4 000 kroner

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å stramme inn pendlerfradraget for kost og losji, jf. merknad i Innst. 4 L (2017–2018). Videre reduserer Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 kroner og øker satsen til 1,60 kr/km.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor jordbruksfradraget fastsettes med sats lik 50 pst. til minimum 80 000 kroner og maksimalt 180 000 kroner. Det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms økes til 20 000 kroner og sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner. Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner.

Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet avvikler skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å

• øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 5 000 kroner,

• øke sjømannsfradraget, gjennom en økt sats til 35 pst. og øvre grense økt til 100 000 kroner,

• øke jordbruksfradraget, gjennom en økt sats til 40 pst., økt bunnfradrag til 80 000 kroner og øvre grense økt til 180 000 kroner, og å

• øke fiskerfradraget, gjennom øvre grense økt til 190 000 kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås et skattefradrag for ENØK-tiltak i bolig på 50 000 kroner.

Når det gjelder skjermingsrenten, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke skjermingsrenten med 0,5 prosentenheter, tilsvarende 2016-nivået.

Dette medlem viser videre til at det foreslås å beholde gjeldende regler for pendlerfradrag for kost og losji.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo en rekke endringer knyttet til andre grenser og fradrag som følger:

• Fradraget for enslige forsørgere heves fra 51 804 til 57 500 kroner

• Grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) heves fra 54 650 til 59 650 kroner.

• Grensen for skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift heves fra 3 000 kroner til 5 000 kroner.

• Beløpsgrensen for skattefri inntekt økes fra 1 000 til 3 000 kroner.

• Bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 15 000 kroner dersom reise til og fra arbeidssted skjer ved bruk av kollektivtransport.

• Det innføres et skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i egen bolig på inntil 50 000 kr per bolig.

• Adgang til rentefradrag for kredittkortgjeld og forbrukslån fjernes

• Ordningen med fritak for gevinstbeskatning ved boligsalg strammes inn ved at kravet til botid utvides fra 1 til 2 år.

• Maksimalt fradragsbeløp for fagforeningskontingent reduseres fra 3 850 til 1 800 kroner, tilsvarende 2005-nivå.

• Det innføres et «flatt» foreldrefradrag på maksimalt 21 170 kroner per barn.

• Det innføres rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende på maksimalt 50 000 kroner

• Fiskerfradraget økes fra 150 000 kroner/30 pst til 300 000 kroner/41 pst.

• Sjømannsfradraget økes fra 80 000 kroner/30 pst til 100 000 kroner/35 pst.

• Det innføres et ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.

• Jordbruksfradraget avvikles for pelsdyrhold.

• Maksimal timesats i SkatteFunn-ordningen økes fra 600 til 800 kroner.

• De foreslåtte innstrammingene i skatteplikt på kortidsutleie av egen bolig reverseres.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 100 000 kroner, å øke satsen til 50 pst. og sette den øvre grensen til 180 000 kroner. I tillegg foreslås det en ytterligere økning i øvre grense for jordbruksfradraget med 20 000 kroner for økologisk produksjon.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der foreslås å øke fiskerfradraget for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å øke fiskerfradraget til 30 000 kroner og at satsen settes til 41 pst. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås et tak på fradrag for renter på lån på 40 G eller mer. Det innebærer at det ikke gis fradrag for den andelen av et lån som er over 3,84 mill. kroner, eller 7,68 mill. kroner for ektefeller, mens det gis normalt fradrag for resten av lånet.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås

• et skattefradrag for ENØK-tiltak med en ramme på 450 mill. kroner

• å heve grensen for lønnsoppgaveplikt fra 1 000 til 5 000 kroner for å redusere byråkratiet for selvstendig næringsdrivende

• å fjerne rentefradraget på forbrukslån og kredittkortgjeld

• å styrke og målrette «oppstartsfradraget» der man kan få fradrag i inntektsskatten for investeringer

• å prøve ut en Miljøfunn-ordning med skattefradrag for investeringer som fører til miljøforbedringer

• å fjerne jordbruksfradraget for pelsdyroppdrett.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag om å nominelt videreføre maksimalt fradrag for fagforeningskontingent og særfradraget for enslige forsørgere. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å øke fagforeningsfradraget til 7 000 kroner, samt å øke særfradraget for enslige forsørgere til 53 630 kroner. Dette medlem viser til nærmere omtale under hovedmerknaden under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det en økt skatteutgift på 60 mill. kroner for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

Dette medlem viser også til ordningen med skjermingsfradrag på inntekt fra utbytte, og forslaget om å videreføre påslaget på 0,5 prosentpoeng på skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen. Skjermingsfradraget ble innført i forbindelse med skattereformen i 2006, og fungerer som et bunnfradrag før man begynner å betale utbytteskatt. Dette medlem viser til at over 90 pst. av alt utbytte tilfaller hvert år en liten gruppe på 1–2 pst. av den voksne befolkningen. Det er også nesten utelukkende disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem mener det er urimelig at «sikker avkastning» på akkumulert formue skal være skjermet fra skattlegging, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å avvikle ordningen i sin helhet. Dette medlem viser også til nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Sammendrag

Fradrag for merutgifter til kost og losji behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.3.

Sammendrag

I den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene i revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det varslet at den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen kan utgå fra 2018.

På denne bakgrunn – nærmere omtalt i proposisjonens punkt 5.3 – mener regjeringen at den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen bør oppheves fra 2018.

De særskilte reglene om fordelsberegning for firmaelbiler er gitt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom disse fire partiene og enigheten om å gjøre endringer i firmabilbeskatningen for elbiler. Den særskilte rabatten for elbiler settes til 40 pst., og flertallet viser til at Finansdepartementet vil følge opp forliket med nødvendige endringer i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å beholde firmabilfordeler for elbiler.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter ikke regjeringens forslag om å endre firmabilbeskatningen for elbiler. Dette medlem støtter heller ikke komiteens flertalls forslag om å sette den særskilte rabatten til 40 pst. Dette medlem foreslår å opprettholde dagens ordning med en 50 pst. rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen. Dette har en provenyeffekt på 168 mill. kroner påløpt i 2018.