Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2018

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Trond Giske, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Åsunn Lyngedal, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Henrik Asheim, lederen Nikolai Astrup, Mudassar Kapur og Vetle Wang Soleim, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Terje Breivik, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatter, avgifter og toll for 2018 i tråd med Stortingets vedtak 19. oktober 2017 om å fordele rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til finanskomiteen.

Komiteen viser til at sammendragene nedenfor i innstillingen er begrenset til forkortede oppsummeringer av saksomtaler og tilhørende forslag. For utfyllende saksomtaler, se Prop. 1 LS (2017–2018) – i det følgende omtalt som «proposisjonen».

Komiteen viser videre til brev av 3. november 2017 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen henviser til Innst. 4 L (2017–2018) for behandlingen av lovsaker.

2. Utgangspunkt og hovedtrekk

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2017–2018)

Inntekter

Skatter og avgifter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv.

66 400 000 000

72

Fellesskatt

178 100 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

1 840 000 000

71

Skatt på overskudd

460 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

31 300 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

52 900 000 000

74

Arealavgift mv.

1 300 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

5 600 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

70

Avgift

5 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 200 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

250 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

291 500 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

13 800 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 100 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

16 000 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift

7 100 000 000

73

Vektårsavgift

350 000 000

75

Omregistreringsavgift

1 450 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

5 200 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 200 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

8 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

11 100 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 700 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

115 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

7 300 000 000

71

Svovelavgift

10 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

1 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

515 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX

50 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler

70

Miljøavgift på plantevernmidler

65 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 000 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler

2 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 500 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

2 350 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

210 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

1 950 000 000

71

Miljøavgift på kartong

40 000 000

72

Miljøavgift på plast

35 000 000

73

Miljøavgift på metall

10 000 000

74

Miljøavgift på glass

80 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift

1 850 000 000

5562

Totalisatoravgift

70

Totalisatoravgift

135 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

9 300 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift – stiftelser

24 263 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

43 040 000

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

75

Kino- og videogramavgift

34 000 000

5571

Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

106 640 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

68 000 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelkontrollavgift

159 000 000

74

Tilsynsavgift

3 770 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

163 000 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 600 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

8 550 000

74

Fiskeriforskningsavgift

247 000 000

75

Tilsynsavgift Justervesenet

46 600 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift på landbruksprodukter

160 000 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket

767 600 000

75

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

210 200 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

17 670 000

71

Jeger- og fellingsavgifter

91 000 000

72

Fiskeravgifter

16 500 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

389 200 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

70

Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

400 000

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

164 300 000

72

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

670 000 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

293 900 000

Folketrygden

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

144 600 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

182 200 000 000

Sum inntekter rammeområde 21

1 062 907 633 000

Netto rammeområde 21

-1 062 907 633 000

2.2 Stortingets vedtak

I Stortingets vedtak 4. desember 2017 ble sum inntekter for rammeområde 21 fastsatt til 1 065 010 241 000 kroner.

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og i skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonens del I.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen tar regjeringens overordnede omtale til orientering og viser til merknader i Innst. 2 S (2017–2018), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2017–2018).

Komiteen viser til at det 22. november 2017 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) i Stortinget 4. desember 2017, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

2.3.2.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom disse fire partiene datert 22. november 2017.

Flertallet viser til at forhold i avtalen som berører skatter og avgifter er:

  • Økt maksimal fordel i opsjonsbeskatningen

  • Økt maksimalt fradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner

  • Rabatt i firmabilbeskatningen for elbiler

  • Endring i engangsavgiften der utslipp vektlegges mer

  • Fritaket for engangsavgift på elbiler videreføres

  • Økt grense for innslagspunkt hvor frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift

  • Økt CO2-avgift og redusert veibruksavgift på bensin

  • Økt CO2-avgift og redusert veibruksavgift på diesel

  • Økt CO2-avgift på mineralolje

  • Økt CO2-avgift på innenriks kvotepliktig luftfart

  • Økt CO2-avgift på annen innenriks luftfart

  • Økt CO2-avgift på naturgass

  • Økt CO2-avgift på LPG

  • Arbeidsgivers skattefrie dekning av merutgifter til kost reduseres

  • Fradrag for merkostnader til kost og losji reduseres

  • Skattefritt hyretillegg avvikles

  • Økt avgift på hydroflourkarboner (HFK) og perflourkarboner (PFK)

  • Økt sjokolade- og sukkervareavgift

  • Økt avgift på alkoholfrie drikkevarer

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at skatte- og avgiftssystemet er grunnlaget i finansieringen av velferdssamfunnet og våre fellesgoder. Skattepolitikken skal innrettes på en sånn måte at ressursene utnyttes mest mulig effektivt og gir grunnlag for vekst i næringslivet. Arbeidslinjen skal fremheves som en rettesnor for hvordan skattesystemet utformes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.

Disse medlemmer mener det er viktig at man fortsetter å redusere skatter og avgifter for å øke verdiskapingen og gi større frihet til familier og den enkelte. Dette er spesielt viktig i dagens situasjon, hvor næringslivet er i en omstilling. Etter oljeprisfallet mistet mange arbeidstakere jobben, og det må fortsette å skapes nye arbeidsplasser slik at flere kommer tilbake i jobb.

Regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer nye skatte- og avgiftslettelser på om lag 3,0 mrd. kroner påløpt og 0,7 mrd. kroner bokført. Disse medlemmer viser til at de største skattegrepene i årets forslag til statsbudsjett er oppfølgingen av skatteforliket, hvor person- og bedriftsskatten skal senkes fra 24 til 23 pst. og verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten økes fra 10 til 20 pst.

Disse medlemmer mener regjeringens skatteopplegg er i tråd med faglige anbefalinger, blant annet råd fra OECD. Spesielt gjelder dette å forskyve skattebyrden fra selskapsskatt og skatt på sparing og arbeid til andre skatter og avgifter, samtidig som man beholder inntektene fra grunnrentenæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i perioden 2013–2017 har redusert de samlede skatter og avgifter med om lag 22,9 mrd. kroner påløpt. Av dette er om lag 5,4 mrd. kroner knyttet til redusert formuesskatt, og disse medlemmer viser til at man fortsetter å styrke det norske eierskapet ved å øke verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler.

Disse medlemmer viser til fradragsordningen for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. Disse medlemmer mener det er positivt at forslaget til statsbudsjett foreslår nye regler for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold, slik at små oppstartsbedrifters evne til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft styrkes.

Videre ser disse medlemmer positivt på de foreslåtte forenklingene og vekstfremmende endringene i budsjettet. Herunder nevnes avvikling av skatteklasse 2 og endringer i fradragsreglene for kost og losji. En utfasing av eiendomsskatt på verker og bruk vil føre til et mer forutsigbart skatteregime for bedriftene og styrke det private næringslivets evne til å skape verdier og flere arbeidsplasser.

Endelig vil disse medlemmer understreke betydningen av at de offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger.

2.3.2.4 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker at grunnleggende velferdsgoder som barnehage, skole, eldreomsorg og helsehjelp skal være tilgjengelig for alle. Det er behovet og ikke betalingsevnen som bestemmer hvilket tilbud du får. I mange land er det annerledes, med høye egenandeler og forsikringsordninger som fører til ulikt tilbud og store forskjeller mellom folk. Norge har valgt en annen retning. Vi har et høyere skattenivå enn en del andre land, men samtidig er mange velferdstjenester gratis eller svært billig sammenliknet med andre land.

Disse medlemmer vil understreke at det meste av inntektene som betaler for velferdsgodene, kommer gjennom det spleiselaget som skatter og avgifter utgjør. Reduseres inntektene, får vi også mindre igjen til å investere i at alle får en god oppvekst og skolegang, trygg omsorg eller legehjelp når de trenger det, tjenester som mange mener er noe av det viktigste for trygghet og livskvalitet. Derfor er disse medlemmer mot å kutte i skattene. Norge trenger mer satsing på det som er aller viktigst for oss, ikke mindre.

Disse medlemmer vil peke på at vi samtidig må bruke pengene mer effektivt, slik at vi får mest mulig ut av hver krone og sørger for en bærekraftig velferd. Vi må modernisere tjenestene gjennom digitalisering og velferdsteknologi, vi må skape mer tillit og mindre byråkrati i offentlig sektor, og vi må gjennomføre reformer som bidrar til at vi kan bære utgiftene på sikt. Disse medlemmer mener vi har sett lite til dette under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen. Satsingen på digitalisering er svært svak, vi har fått mer byråkrati, skjema og rapporter, og det har ikke vært gjennomført noen større reformer.

Disse medlemmer vil ha en helt annen satsing på disse områdene, og viser til kapitler om dette i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil fremheve at reformer tar tid. Pensjonsreformen som ble gjennomført da Arbeiderpartiet satt i regjering, har allerede i 2017, ifølge SSB, frigjort over 30 mrd. kroner til økt satsing på velferd. SSB har beregnet at pensjonsreformen i 2060 vil gi en bedret budsjettbalanse på 224 mrd. kroner. I skriftlig svar til Arbeiderpartiet er den eneste større reformen med virkning på bærekraften i velferden Siv Jensen kan vise til i sin tid, effektiviseringskuttene i staten. Det kan knapt kalles en reform.

Tabell 1. Samlede effekter av pensjonsreformen på offentlige finanser

bildetil003S-1.jpg

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiets mål er å gjennomføre flere reformer som skaper en bærekraftig velferd og god bruk av offentlige midler. Tillitsreform i offentlig sektor, en mye sterkere satsing på folkehelse og forebygging, en stor skolereform som sikrer at mange flere fullfører og går ut i arbeidslivet, og fullføring av pensjonsreformen er noe av det Arbeiderpartiet vil gjøre for å skape et mer rettferdig og trygt samfunn. Lykkes vi for eksempel med å halvere antall nye unge uføre, viser beregninger at det kan bety over 15 mrd. kroner i årlig gevinst for samfunnet. Og aller viktigst: Det gir økt livskvalitet og økt samfunnsdeltakelse for tusenvis av unge mennesker. Skal vi lykkes med disse omstillingene, må vi starte umiddelbart. Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som inneholder fire slike omfattende satsinger på fremtiden:

  • En forsterket innsats for å få flere fra trygd til jobb, særlig unge som står utenfor arbeidslivet.

  • Et storstilt løft for barn og unge som gir flere en trygg oppvekst og kunnskapen de trenger i arbeids- og samfunnsliv.

  • Øke utbyggingstakten i sykehus og styrking av eldreomsorgen slik at vi allerede nå forbereder oss på at vi blir flere eldre med økende behov for hjelp.

  • En moderne og fremtidsrettet klimapolitikk hvor investeringer i miljøteknologi, utslippskutt i transportsektoren, karbonfangst og -lagring, kollektivtrafikk og energieffektivisering både gir næringsutvikling og lavere klimagassutslipp.

For å nå disse målene vil disse medlemmer understreke at vi må være villig til å investere. Derfor innebærer Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett en moderat økning av skatter og avgifter sammenliknet med nivået i 2017. Den samlede økningen fra 2017 til 2018 er på rundt 4,6 mrd. kroner. Samtidig støtter ikke disse medlemmer kuttet i skattenivået på 3,7 mrd. kroner som regjeringens opplegg innebærer. Dette gir sammen med omdisponeringer på budsjettet rom for Arbeiderpartiets satsinger på velferd, klima, barn og unge og arbeid.

Disse medlemmer ønsker samtidig et skattesystem som bygger opp under de målene vi har for samfunnet: rettferdig fordeling og små forskjeller, at vi gjør klimavennlige valg, god folkehelse, god distriktspolitikk og god næringsutvikling over hele landet. Derfor går disse medlemmer mot flere av regjeringens økte regninger til folk flest. Kuttet i pendlerfradraget foreslås omgjort, det samme gjør skattesmellen for ukependlere som bor på brakke. Disse medlemmer går også mot økningen i barnehageprisen, som for vanlige familier betyr mye mer enn de få kronene de får i skattekutt av regjeringen.

bildetil003S-2.jpg

Figur 10.1

Samtidig er det en rekke skatter og avgifter som forblir uendret i Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett:

  • Ingen netto økning i inntektsskatten.

  • Innen økning i avgifter på elektrisitet, tobakk og alkohol.

  • Ingen endringer i taxfree-ordningen.

  • Ingen økning i bensin-, diesel- eller veibruksavgifter.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der følgende hovedgrep gjøres for å ha rom for de store satsingene i budsjettet:

  • 1. Rundt 3 mrd. kroner til helse, eldre og trygg velferd:

    Betales gjennom økt sats i formuesskatten til 2013-nivå på 1,1 pst.

  • 2. Rundt 2 mrd. kroner til barnehage, skole, helse og trygghet for barn og unge: Betales gjennom avvikling av senket momssats på brus og godteri.

  • 3. Rundt 1,5 mrd. kroner i satsing på norske arbeidsplasser og næringsutvikling. Betales gjennom en avvikling av subsidiering av utenlandsk netthandel.

  • 4 En tilnærmet provenynøytral satsing på rundt 2 mrd. kroner til klimatiltak i transport, industri og energi betalt gjennom en tilsvarende økning i miljøavgifter.

Tabell 2 Arbeiderpartiets velferdssatsinger og skatter/avgifter

Satsing

Skatt/avgift

Velferd:

Eldre, syke, arbeidsledige

Formuesskatt

3,3 milliarder

Klima:

Klimatiltak, kollektiv, miljøteknologi

Miljøavgifter

1,8 milliarder

Barn og unge:

Trygghet og kunnskap

Avvikle redusert moms på brus og godteri

1,9 milliarder

Arbeid:

Næringspolitikk og arbeidstiltak

Kutte subsidieringen av utenlandsk netthandel

1,4 milliarder

Skatt gir velferd

Disse medlemmer vil peke på at høy deltakelse i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå gir oss inntekter til å finansiere et av verdens beste velferdssamfunn. Skattefinansiert velferd er mer effektivt enn at vi løser de store oppgavene hver for oss. Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter.

Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet, men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer vil peke på skattesystemets viktige rolle. Skal vi kunne opprettholde et høyt skattenivå, må skattesystemet innrettes slik at det gir minst mulig effektivitetstap. Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.

Disse medlemmer viser til at partiene på Stortinget i 2016 samlet seg om et bedriftsskatteforlik. Målet var å skape trygghet og forutsigbarhet for næringslivet. Ingen er tjent med at skattesystemet endres kraftig etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå. Også innenfor skatteforliket er det mulig å sørge for at de som tjener mest, også betaler mest skatt, og at de med høyest formue betaler mest formuesskatt.

Inntektsskatt

Disse medlemmer støtter forslaget om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst. for 2018 i tråd med skatteforliket. Trinnskatten på personinntekt ble innført i 2016, og skal dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt. Trinnskatten har fire innslagspunkter, og trinn 3 og trinn 4 tilsvarer den tidligere toppskatten.

I budsjettet for 2018 foreslår disse medlemmer å holde inntektsskatten på om lag samme nivå som regjeringens forslag, men legger frem forslag til en omfordelende trinnskatt. Slik blir fordelingen mellom lavtlønte og høytlønte mer rettferdig.

Regjeringens forslag til økning i satsen i trinnskatten bærer etter disse medlemmers mening preg av en dårlig fordelingsprofil, og de foreslår derfor en mer omfordelende innretning på trinnskatten (se tabell 3).

Tabell 3. Arbeiderpartiets forslag til trinnskattemodell

Innslagspunkt (kr)

Sats

Trinn 1

169 000

0,6 pst.

Trinn 2

237 900

3,4 pst.

Trinn 3

598 050

12,9 pst.

Trinn 4

962 050

17,3 pst.

Tabell 4. Fordelingstabell. Endring i inntektsskatt per skattyter, sammenlignet med referansealternativet for 2018

Brutto inkl. skattefrie ytelser

Antall

Endring i inntektsskatt per skattyter

0 - 149 999 kr

560 167

-29,00

150 000 - 199 999 kr

236 482

-324,00

200 000 - 249 999 kr

307 036

-663,00

250 000 - 299 999 kr

337 843

-750,00

300 000 - 349 999 kr

356 625

-734,00

350 000 - 399 999 kr

339 998

-719,00

400 000 - 449 999 kr

341 487

-768,00

450 000 - 499 999 kr

314 934

-763,00

500 000 - 599 999 kr

526 518

-758,00

600 000 - 749 999 kr

445 942

-522,00

750 000 - 999 999 kr

302 440

293,00

1 000 000 - 1 999 999 kr

209 514

5 311,00

2 000 000 - 2 999 999 kr

20 969

18 841,00

3 000 000 kr og over

12 004

45 353,00

Kilde: SSB.

Merknad: skatteendringen er gjennomsnittet per inntektsgruppe. De med de laveste og høyeste inntektene i hver gruppe kan ha endringer som avviker fra gjennomsnittet. 80 pst. under 600 000 kroner, 95 pst. under 1 mill. kroner.

Tabell 4 viser endringene i inntektsskatt per skattyter sammenlignet med referansealternativet for 2018. Disse medlemmer viser til at med Arbeiderpartiets forslag vil personer med inntekter inntil 750 000 kroner få litt lavere inntektsskatt, personer med inntekter mellom 750 000 og 1 000 000 kroner vil få om lag samme inntektsskatt. Personer med inntekter over om lag 1 mill. kroner får skatteskjerpelse.

Disse medlemmer registrerer at budsjettforliket medfører en skatteøkning for norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at det skattefrie hyretillegg som nå fjernes, ble foreslått fjernet av regjeringen Bondevik II ved to anledninger og deretter gjeninnført av regjeringen Stoltenberg II i 2006. Den norske maritime næringen er fortsatt i en meget krevende markedssituasjon og har bak seg år hvor mange sjøfolk har mistet jobben eller tatt lønnskutt for å beholde jobben. Disse medlemmer viser til at det er viktig å opprettholde konkurransekraften til norske sjøfolk og går derfor mot å fjerne det skattefrie hyretillegget. Disse medlemmer mener dette er betegnende for den sittende regjeringens politikk, hvor de med mest skal få mer, mens ordninger som kommer vanlige folk til gode, skal fjernes. Disse medlemmer viser til kutt i pendlerfradraget, innføring av skatt på sluttvederlag og nå en skatteøkning for sjøfolk.

Pendlerfradrag og fradrag for kost og losji

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å oppheve fradragsretten for merutgifter til kost for skattytere som har mulighet til å tilberede mat i pendlerboligen. I en tid hvor regjeringen oppfordrer arbeidsledige til å flytte på seg for å finne jobb, er det underlig at den samme regjeringen kutter i fradrag for pendlere. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre pendlerfradraget etter 2015-regler.

Skattefradrag på sluttvederlag

Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre skattefradraget på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Regjeringen fjernet fradraget i 2016.

Opsjonsordning for oppstartsbedrifter

Disse medlemmer vil gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å tiltrekke seg kompetente ansatte gjennom bruk av opsjoner. Disse medlemmer viser til at flere av begrensningene i regjeringens forslag, blant annet på opsjonsfordel, størrelse, omsetning og antall ansatte ser ut til å utelukke bedrifter som er i målgruppen. Disse medlemmer mener at det er avgjørende nå å komme i gang med en ny ordning, men også å sørge for å forbedre denne dersom den viser seg å ikke fungere.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere vurderinger av begrensningene i ordningen for skattlegging av opsjoner i små oppstartsselskaper, herunder grensen for opsjonsfordel, balansesum og antall ansatte, med mål om å få på plass en opsjonsbeskatning som fungerer for oppstartsselskaper og deres ansatte, innenfor rammene av statsstøtteregelverket.»

Formuesskatt

Disse medlemmer har vært og er helt uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til Høyre og Fremskrittspartiet i regjering: kutt i formuesskatten til de som har mest. Disse kuttene har liten effekt på investeringer og arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at skattekuttene under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen i perioden 2014–2017 i all hovedsak har kommet de mest velstående i Norge til gode. Tabell 10.5 viser at de 1 000 rikeste har fått redusert sin skatt med 809 800 kroner i snitt, noe som tilsvarer 2 220 kroner per dag. De 94 prosentene med lavest formue har fått redusert sin skatt med i snitt om lag 10 kroner per dag. Samtidig som regjeringens politikk ikke bidrar til økte investeringer, øker imidlertid ulikhetene blant folk. Økonomisk teori om dynamiske effekter av skattekutt tilsier at skattekutt kan være selvfinansierende fordi folk velger å jobbe mer når marginalskatten går ned, eller ved at bedriftene øker investeringene når formuesskatten reduseres. Dynamiske skatteeffekter har vært en sentral begrunnelse når regjeringen velger å kutte formuesskatten. Det er imidlertid vanskelig å finne støtte til teorien om dynamiske skatteeffekter ved redusert formuesskatt. Finansdepartementet skrev i skatteproposisjonen 2015 at:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer».

I Nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen at:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Tabell 5. Skattelettelser 2013–2017

Beregnet nettoformue 2017

Antall personer 2017

Gjennomsnittlig endring i skatt 2013-2017, kroner

Negativ formue

1 007 800

-2 977

0-1 mill.kr

1 501 200

-2 671

1-5 mill. kr

1 515 900

-5 033

5-10 mill. kr

208 300

-12 050

10-20 mill. kr

44 800

-19 866

20-30 mill. kr

7 900

-29 114

30-40 mill. kr

3 300

-45 455

40-50 mill. kr

1 600

-50 000

50-100 mill. kr

2 900

-79 310

100 mill. kr og over

1 600

-575 000

I alt

4 295 300

Disse medlemmer viser til at fra 2014 er skattesatsen for formuesskatt redusert fra 1,0 pst. til 0,85 pst., mens innslagspunktet er økt til 1,48 mill. kroner. Økning i innslagspunktet skjermer folk med relativt sett lave formuer. Derimot gir reduksjon i skattesatsen størst skattelette til de rikeste med høye formuer. Ifølge SSB ga endringene i beskatningen av formuen bare fra 2014 til 2015 en skattelette på 15 200 kroner for en person som hadde 10 mill. kroner i nettoformue.

Disse medlemmer viser til at samlet formue skattes lavt i Norge sammenlignet med en rekke andre land som Storbritannia, USA og Frankrike, og skattenivået i Norge ligger også godt under gjennomsnittet i OECD-landene. For å finansiere velferdssatsingen, foreslår disse nedlemmer mer å øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst. Høyinntektsgruppene har gjennomgående de største formuene. Arbeiderpartiets skatteopplegg innebærer dermed en enda bedre sosial profil med gjeninnføring av satsen for formuesskatten fra 2013. Samtidig har endringene i verdifastsettelsesreglene ført til at innretningen av formuesskatten i dag i større grad stimulerer til investeringer i næringsliv og produksjon.

Bildetil003S-3

Figur 2. Inntekter fra ulike skatter på kapitalbeholdning som andel av samlede skatte- og avgifts inntekter i utvalgte land. Prosent. 2014. Kilde: Svar på spørsmål 535 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon.

Tabell 6. Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2018, sammenlignet med regjeringens forslag. Mill. kroner bokført.

Forslag til skatteopplegg

Millioner bokført

Inntektsskatt

Omfordelende trinnskatt

1160

Pendlerfradrag tilbake til 2015-nivå

-320

Reversere kutt i kost og losji

-600

Øke fagforeningsfradraget med 1000 kr, fra 3850 til 4850

-185

Fjerne skatt på sluttvederlag

-48

Forbedre opsjonsbeskatning

-120

Stramme inn på arbeidsgivers skattefrie dekning av merutgifter til kost (reduserte skattefrie satser med 100 kroner)

140

Øke maksimalt fradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 40 000 kroner

-4

Rabatt i firmabilbeskatning for elbiler, 40 prosent

-134

Øke grensene for når frivillige org. må betale arbeidsgiveravgift til 70 000 kroner per ansatt/org

-16

Sum inntektsskatt

-127

Formuesskatt

Øke formuesskatten til 1,1 pst., bunnfradrag 1 480 000

3272

Eiendomsskatt

Disse medlemmer viser til at eiendomsskatt på verk og bruk er en viktig del av finansieringsgrunnlaget for velferd i mange norske kommuner. Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, energianlegg og infrastrukturanlegg.

Mange av disse er eid av store internasjonale selskaper, og eiendomsskatten er den eneste skatten de betaler til Norge. Eksempler på dette er Elkem Blue Star (Kina) og Alcoa (USA). For øvrig er mange eid av staten, som Hydro, Statoil og Statkraft. Eiendomskatt på verk og bruk er den eneste skatt bedriftene betaler som tilfaller lokalsamfunnene de største fabrikkene er en del av.

Det er de store og fastmonterte maskinene som beskattes. Det har vært skapt tvil om servere i dataanlegg er omfattet av eiendomsskatt. De er imidlertid ikke omfattet av eiendomsskattegrunnlaget, da de er å regne som løsøre. Samtidig opplever deler av næringslivet at dagens ordning gir uforutsigbarhet når det kommer til hva som skal skattlegges, hvilket skattenivå og hvilken verdi som settes ved taksering. Dette skaper en usikkerhet når større investeringsbeslutninger skal tas, og kan være til hinder for etablering av ny industri.

Disse medlemmer mener at den største utfordringen Norge må løse, er å skape flere arbeidsplasser og sørge for høy deltakelse i arbeidslivet. For å løse denne utfordringen er det avgjørende å sikre investeringer i dagens industri, for slik å skape morgendagens industri. For å utvikle bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren spiller dagens industri en avgjørende betydning. Forutsigbarhet er helt avgjørende for å kunne gjennomføre investeringer i et arbeids- og næringsliv som forandres stadig raskere.

Disse medlemmer peker på at forslaget fra budsjettforliket viderefører en betydelig usikkerhet, både når det gjelder økonomiske konsekvenser, og når det gjelder avgrensninger. Forslaget gir ikke en tilfredsstillende løsning for et forutsigbart investeringsregime, og fører samtidig til en omfattende reduksjon i mange kommuners inntekter og dermed svekkelse av mange kommuners velferds- og aktivitetsnivå.

Disse medlemmer viser til at inntektsbortfallet til kommunene ikke blir fullt ut kompensert av den foreslåtte kompensasjonsordningen i budsjettforliket. Det er derfor knyttet betydelig usikkerhet til hvor stort inntektsbortfallet i kommunene blir, og hvor omfattende velferdskutt i kommunene fjerning av eiendomsskatten på verk og bruk vil føre til.

Næringslivet rapporterer om at «verk og bruk»-reglene er uforutsigbare og praktiseres ulikt. Dette kan skape usikkerhet. Disse medlemmer vil derfor sette ned et lovutvalg som ser på praktiseringen av regelverket på eiendomsskatt på verk og bruk. Usikkerhet om eiendomsskatt på servere og løsøre har vært et hinder for å etablere datasentre i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen se på muligheter for en mer forutsigbar og lik praktisering, og for en tydeliggjøring av at utstyr benyttet til datalagring og håndtering av data i større datasentre unntas fra beskatning. Arbeiderpartiet vil sikre at både norske og utenlandske aktører som vil etablere datasentre i Norge, får den forutsigbarheten de trenger.

Disse medlemmer mener en så vesentlig endring som regjeringen har foreslått når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk, burde utredes grundig og i samarbeid med partene. Det bør derfor nedsettes et lovutvalg, som kan fremme tiltak som gir mer forutsigbarhet og en mer konsistent behandling for alle berørte parter når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk, og ikke fjerne ordningen.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. 4 L (2017–2018) om å opprettholde eiendomsskatt på verk og bruk som i dag, og om å sette ned et lovutvalg som vurderer eiendomsskattereglene for verk og bruk, herunder også eiendomsskatt på produksjonslinjer.

Disse medlemmer mener kommunene må sikres innsyns- og klagerett for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget og grunnlaget for naturressursskatt. Disse medlemmer viser til at det må etableres regler som sikrer kommunene grunnleggende rettssikkerhet. Disse medlemmer mener det er unødvendig tids- og ressursbruk at kommunene må ta ut søksmål for å få innsyn, og dermed belaste rettsapparatet med saker som burde fått sin avgjørelse på forvaltningsnivå.

Disse medlemmer mener det i tillegg til Finansdepartementets forslag til regler fremsatt i årets forslag til statsbudsjett, også må utarbeides regler for kommunenes innsyns- og klagerett i saker om naturressursskatt.

Normrente grunnrenteskatt vannkraft

I Meld. St. 25 (2015–2016) står det at

«Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.»

Disse medlemmer foreslår å heve normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk til 2,5 pst. Å heve normrenten vil bidra til å bedre insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg.

Kapitaliseringsrente

Disse medlemmer viser til hvilken kapitaliseringsrente som benyttes til å beregne vannkraftverkenes verdi. En høy kapitaliseringsrente betyr lavere formuesverdi på vannkraftverkene, og dermed lavere eiendomsskatt. Disse medlemmer viser til at dagens kapitaliseringsrente er satt til 4,5 pst. og har stått fast de siste fem årene. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg skal tilsvare markedsverdien av anlegget. Ved siden av kraftprisene har kapitaliseringsrenten stor betydning for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. En lavere rente gir høyere skattegrunnlag og dermed høyere inntekter til kommunene. I beregningsgrunnlaget for markedsverdien benyttes et femårs gjennomsnitt av kraftprisene. Dette gjennomsnittet var i skatteåret 2016 31,4 øre/kWh. I 2017 ble snittet redusert til 26,6 øre/kWh.

Det har vært et fallende rentenivå de senere årene. Denne renteutviklingen har ført til at Finansdepartementet har redusert rentesatsen i kraftskatteformål med mellom en og to prosent de siste fem årene. Samtidig har kapitaliseringsrenten til eiendomsskatteformål stått fast.

Fallende kraftpriser kombinert med høy kapitaliseringsrente har ført til at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg ble redusert med om lag 380 mill. kroner fra 2016 til 2017, jf. Prop. 1 LS side 256 annen spalte. Ifølge Sentralskattekontoret for Storbedrifter vil kommunene ved en videreføring av dagens kapitaliseringsrente i 2018 få et ytterligere tap på 206 mill. kroner. Samlet vil kommunenes inntektstap utgjøre 586 mill. kroner på to år.

Med gjeldende beregningsgrunnlag er den beregnede markedsverdien på vannkraftanlegg redusert med 87 mrd. kroner, 28 pst., fra 2016 til 2018. Denne reduksjonen i markedsverdi gir ikke et korrekt uttrykk av kraftanleggenes reelle markedsverdi.

Departementet har vurdert å utvide antall år som danner grunnlaget for beregningen av markedsverdien, og uttaler på side 260:

«Å utvide antall år vil stabilisere eiendomsskatteinntektene ytterligere, men da vil eiendomsskatten i mindre grad følge endringer i markedsverdien. Dersom antall år i beregningen av gjennomsnittlig nettoinntekt ble økt fra fem til eksempelvis syv år, fra grunnlagsåret 2017, ville det isolert sett øke eiendomsskatten med anslagsvis 170 mill. kroner i 2019. Fremover vil provenyvirkningen variere, og det vil være usikkert om den totale virkningen er en fordel eller ulempe for kommunene.»

Disse medlemmer foreslår å øke antall år i beregningsgrunnlaget fra fem til syv år fra grunnlagsåret 2017 i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 305 av 17. desember 2016. Det vil ifølge departementet redusere kommunenes inntektstap med anslagsvis 170 mill. kroner i 2019.

I professor Norlis betenkning anbefales en kapitaliseringsrente på 4 pst. Disse medlemmer foreslår at gjeldende kapitaliseringsrente reduseres fra 4,5 pst. til 4 pst. med virkning for eiendomsskatten for 2018. På usikkert grunnlag anslås kommunenes inntektstap med dette å bli redusert med anslagsvis ytterligere 100 mill. kroner.

Samlet sett vil forslaget fra disse medlemmer redusere kommunenes inntektstap de to siste årene med om lag 270 mill. kroner. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen med virkning fra skatteåret 2018 sette kapitaliseringsrenten til 4 pst. inntil nytt system for beregning av kapitaliseringsrenten er på plass.»

Avgifter: Avvikle senket momssats på brus og godteri

Disse medlemmer vil ha et løft for barn og unge, og foreslår derfor å fjerne den senkede momssatsen på brus og godteri. I tillegg til inntekter som finansierer en satsing på barn og unge, har forslaget effekt for folkehelsa. Disse medlemmer støtter fortsatt lavere sats på matvarer og frukt og grønt, men mener at det ikke er en statlig oppgave å ha en ekstra lav sats på brus og godteri.

Avgifter: Fjerne subsidier på utenlandsk netthandel

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en konkurranseulempe. Bare i fjor, og bare fra én svensk nettbutikk, ble det importert over 500 tonn godteri til Norge. Ved å fjerne 350-kronersgrensen, som gjør at import fra utlandet under denne grensen slipper avgifter, konkurrerer norske og utenlandske butikker på like vilkår. Dermed kan norske butikker komme styrket ut med Arbeiderpartiets forslag. Finansdepartementet ønsker ikke å beregne effekten av å fjerne subsidier på utenlandsk netthandel, men en beregning fra bransjeorganisasjonen Virke viser at tapt merverdiavgift beløper seg til 1,7 mrd. kroner årlig. Med innføring fra 1. mars 2018, vil dette utgjøre 1,4 mrd. kroner bokført i 2018.

Miljøavgifter

Disse medlemmer viser til at miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter, og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Bilavgifter

For å nå målet om at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler, ønsker disse medlemmer å bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Det må lønne seg å velge klimariktige løsninger fremfor løsninger som gir klimagassutslipp. Det er viktig å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år fremover. Vårt mål er at alle nye biler som selges fra 2025, skal være nullutslippsbiler. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøyer i avgiftssystemet kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør overgangen mulig.

Bildetil003S-4

Kilde: Prop. 1 LS (2017-2018). Skatter, avgifter og toll 2018. s. 137.

Figur 3 Inntekter fra bilrelaterte særavgifter.

Figur 10.3 illustrerer at avgiftene på å kjøpe bil, eie bil og bruke bil har gått jevnt nedover siden 2005. Disse medlemmer viser at dette gir rom for å øke avgiftene på å kjøpe, eie og bruke fossilbiler. Slik kan det gjøres mer gunstig med nullutslippsbil fremfor fossilbil.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke CO2-komponenten i engangsavgiften med 20 pst. per gram fra 101 gram for alle biler med utslipp over 75 gram. NOX-komponenten foreslås økt med 40 kroner per mg. Vektkomponenten foreslås økt ved å øke satsen fra 1 900 kg og oppover. Arbeiderpartiet foreslår videre å øke grenseverdi for vektfradrag på ladbare hybrider fra 50 til 100 km. Det betyr at subsidiene til hybrider baseres på elektrisk rekkevidde. Det er ikke minst viktig ettersom hybrider når de ikke går på strøm, blir svært lite miljøvennlige.

Disse medlemmer vil understreke at 2025-målet krever at fordelene ved å ha nullutslippsbil fortsetter å være sterke. Arbeiderpartiet støtter derfor ikke forslaget om å fjerne elbilfordelene for tunge elbiler, den såkalte «Tesla-avgiften» eller endringer i firmabilbeskatningen for elbiler. Det er imidlertid viktig at vi bruker elbilsubsidiene riktig. Derfor vil Arbeiderpartiet be regjeringen om å utrede om vi kan sette et tak på momsfritaket, slik at staten ikke subsidierer luksus. Da fordeler vi elbilsubsidiene mer rettferdig.

På bakgrunn at dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede om det kan settes et tak på momsfritaket for elbiler med fullt fritak opp til et gitt prisnivå, men med ulike modeller for redusert momsfritak for de dyreste elbilene og for dyrt ekstrautstyr.»

Disse medlemmer vil understreke at i store deler av landet er verken kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler ennå et reelt alternativ. Effekten av å øke drivstoffavgiftene alene er relativt sett lav. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) vil 40 pst. økning i drivstoffavgiften på kort sikt gi anslagsvis 4 pst. mindre biltrafikk og CO2-utslipp på korte turer i intercity-området rundt Oslo. Avgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner, og i store deler av landet er kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler fortsatt ikke et reelt alternativ. På langturer vil økte drivstoffavgifter kunne bidra til overgang til flyreiser. På denne bakgrunn foreslår Arbeiderpartiet ingen økning av veibruksavgiften på bensin eller diesel.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å få på plass en flypassasjeravgift som har reell klimaeffekt, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en utredning om et alternativ til flypassasjeravgiften som har reell klimaeffekt og ikke de negative utslagene som flypassasjeravgiften har.»

Andre miljøavgifter

Disse medlemmer foreslår også økninger i avgiftene på HFK/PFK, mineralolje og CO2-avgiften på mineralske produkter.

Disse medlemmer viser til merknad og forslag nedenfor i punkt 9.17 hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i grunnavgiften på drikkevareemballasje.

Unntak fra CO2-avgift på naturgass og LPG til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og til offshorefartøy

Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett å fjerne fritaket for CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG i innenriks skipsfart og for offshorefartøy. Å fjerne fritaket betyr at det innføres en avgift på kroner 0,91 per standard kubikkmeter gass. Disse medlemmer mener det er viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer. Selv om LNG bare i begrenset grad reduserer CO2-utslippene (20 pst.), er det fremdeles noe tid til nullutslippsteknologi vil være et alternativ for denne delen av maritim sektor. Overgang fra olje til LNG eliminerer utslipp av svovel og reduserer utslipp av NOX med mer enn 90 pst. Da blir en kvitt sot og partikkelutslipp, som er svært viktig for å minske lokal forurensing, som har vært et problem for eksempel i Bergen havn. Derfor foreslår disse medlemmer å opprettholde fritaket for CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG i innenriks skipsfart og for offshorefartøy også i 2018.

CO2-fond for transport i næringslivet

Disse medlemmer viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer støtter derfor etableringen av et CO2-fond for næringstransporten. CO2-fondet skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Det tar relativt lang tid fra et CO2-fond opprettes til utslippskuttene finner sted. Derfor er det viktig at et CO2-fond må på plass snarest mulig. Disse medlemmer har merket seg at Næringslivets Hovedorganisasjon kritiserer regjeringens arbeid med CO2-fond, og vil derfor understreke at et CO2-fond har et bredt flertall i Stortinget.

Tabell. Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg for 2018 sammenlignet med regjeringens forslag. Mill. kroner bokført.

Avgifter miljøavgifter

Engangsavgift bil

Millioner bokført

NOX-komponenten i engangsavgiften økes med 40 kr/mg/km

140

CO2-komponenten i engangsavgiften økes med 20 pst. fra 101 g CO2/km, (grenseverdi på 75 g CO2/km beholdes som i regjeringens opplegg)

670

Unnta elbiler for engangsavgift (reversere Tesla-avgiften)

-130

Økt vektavgift, 345kr/kg over 1900 kg

130

Øke grenseverdi for vektfradrag ladbare hybrider fra 50 til 100km

230

Andre miljøavgifter

Grunnavgift på mineralolje økes med 0,36kr (til 1,99kr per liter).

340

CO2-avgift på mineralske produkter, generell sats lett- og tungolje, økes med 10 pst. (fra 1,22 kr/liter til 1,34kr/liter).

435

Avgift på HFK/PFK (økes til 500kr/tonn CO2)

45

CO2-avgift på innenriks kvotepliktig luftfart økes med 16 øre per liter

45

CO2-avgift på annen innenriks luftfart økes med 11 øre per liter

10

Fritak fra CO2-avgift på naturgass og LPG (gods, passasjer, offshorefartøy)

-36

Sum

1879

Andre avgifter

Fjerne redusert mva på brus og godteri

1900

Fjerne mva-fritak på netthandel fra 1. mars

1400

Sum alle avgifter

5179

2.3.2.5 Hovedmerknad fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018.

Et balansert skattesystem

Disse medlemmer fremholder at et viktig mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Samtidig er det viktig å finne riktig balanse mellom behovet for fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter.

Stabilt og langsiktig

Disse medlemmer påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig formålstjenlig måte. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Senterpartiet ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Skatte- og avgiftspolitikken bør derimot i størst mulig grad ligge fast og være forutsigbar over tid.

Enklere og mindre byråkratisk

Disse medlemmer påpeker at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i både for personer og virksomheter. Disse medlemmer mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv for et skattesystem. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil fortsette å jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling disse medlemmer ønsker velkommen. Disse medlemmer presiserer at man ønsker at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. Disse medlemmer har derfor ved tidligere anledninger gått imot regjeringens nedlegginger av mange av landets skattekontorer. Disse medlemmer mener at mulighetene digitaliseringen gir, bør brukes til å gi folk bedre tjenester – ikke lengre reisevei. Disse medlemmer mener skattekontorene bør opprettholdes uten at dette innebærer høyere kostnader for skattebetalerne. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiets løsning sikrer bedre tjenester til samme kostnad som regjeringens.

Disse medlemmer viser til forslagene fra Senterpartiet i Innst. 149 S (2016–2017), jf. Dokument 8:119 S (2015–2016), samt Senterpartiets forslag nr. 22 i Innst. 2 (2016–2017) om å stanse nedleggelsen av halvparten av landets skattekontorer.

Sosial og geografisk fordeling

Disse medlemmer ønsker et mangfoldig Norge med plass til både by og bygd. Disse medlemmer vil styrke det nasjonale fellesskapet og lokalsamfunnene. Disse medlemmer sier tydelig nei til en politikk som vil dele Norge geografisk og sosialt, og sier ja til levende lokalsamfunn i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk bygger på enkeltmenneskets rett til frihet og selvstendighet og anerkjennelsen av at vi samtidig inngår i felleskap.

Disse medlemmer viser til at en person med gjennomsnittlig inntekt får ca. 2 300 kroner i skattelette med Senterpartiets skatteopplegg for 2018. Disse medlemmer tror det kan bli lønnsomt ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet på lengre sikt.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg å jobbe – særlig for dem som har en svak tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett bruker opptil 4 mrd. kroner på å redusere marginalskatten på lavere og midlere inntekter.

Disse medlemmer viser til at med Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for gjennomsnittsarbeideren med over 1 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Med dette opplegget vil alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner, få skattelette. Et viktig prinsipp for disse medlemmer er at arbeid skal lønne seg for alle. Derfor prioriterer disse medlemmer mer lavere marginalskatt på lave og midlere inntekter. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer til fellesskapet. Det mener disse medlemmer er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner for å styrke insentivene til bosetting og verdiskaping i en særlig viktig region. I tillegg økes fradragene for fiskere, sjøfolk og bønder i Senterpartiets alternative budsjett.

Gründerskap og aktivitet i hele landet [se sammen med Næringsvennlig og innovasjonsfremmende nedenfor]

Et sentralt trekk ved Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk er at den er særlig utformet for å legge til rette for gründerskap og aktivitet i hele landet. Senterpartiet mener at verdiene best skapes der folk bor, og da må skatte- og avgiftspolitikken legge til rette for dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 1,44 mrd. kroner på å styrke pendlernes vilkår. Alle skal tjene på å bidra – og de som strekker seg ekstra langt og har lang reisevei til jobb, skal få en rimelig kompensasjon for dette.

For Senterpartiet er det viktig at skattesystemet oppfattes som rettferdig av storparten av befolkningen, og at seriøse norske bedrifter har minst like gode konkurransevilkår som internasjonale storselskaper.

Disse medlemmer mener at kommuner som stiller sine arealer og naturressurser til disposisjon for verdiskaping, skal bli kompensert for dette og foreslår derfor å forbedre en rekke ordninger for kraftkommunene i tillegg til at disse medlemmer går imot regjeringens varslede fjerning av eiendomsskatten på verker og bruk.

Nærings- og distriktsfiendtlige avgiftsøkninger

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet satser på folk og næringsliv i hele landet. Senterpartiet går derfor imot regjeringens foreslåtte økning av merverdiavgiftssatsen på kultur, transport og reiseliv, som vil gå ut over verdiskaping og sysselsetting særlig for turistnæringen i distriktene.

Grønn omstilling av næringslivet

For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår disse medlemmer å opprette et statlig finansiert CO2-fond på 1 mrd. kroner. Fondet skal stimulere til å velge mindre forurensende transportformer og også å flytte trafikk fra vei til sjø. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett fjerner veibruksavgiften på flytende petroleumsgass (LPG) og naturgass og fritar kjøretøy som kan bruke biogass, for engangsavgift. Dette er tiltak som etter disse medlemmers syn vil bidra til å legge til rette for innfasing av biogass som et miljøvennlig alternativ for transportsektoren i Norge.

Negative konsekvenser for næringslivet av budsjettavtalen

Disse medlemmer vil vise til at regjeringens budsjettforslag innebar en innstramning for pendlere som må bo borte, på 750 mill. kroner. I budsjettavtalen ligger det ytterligere innstramning for pendlere på 465 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går mot alle disse endringene og har en satsing på pendlere som ligger mer enn 1,8 mrd. kroner over budsjettavtalen.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer over to mrd. kroner i økte avgifter på sjokolade- og sukkervarer, saft mv. Flere større produsenter i distriktene rammes. Samtidig beholder flertallet momsfritaket opp til 350 kroner for utenlandske nettbutikker, noe som forsterker problemene. Videre beholdes i budsjettavtalen den økte momsen på reiseliv, kultur og transport som rammer mange virksomheter i distriktene. Ifølge NHOs administrerende direktør, Kristin Skogen Lund, i en uttalelse på Næringslivets Hovedorganisasjons nettsider 23. november 2017 vil «den kraftige økningen av avgiften på godteri og brus på over 50 pst. gjøre lite for folkehelsen, men den flytter norsk verdiskaping ut av Norge.» Nordmenn handlet for 13,8 mrd. kroner på dagsturer til utlandet i 2016. I løpet av det siste året har grensehandelen vokst med kraftige 11 pst., ifølge Statistisk sentralbyrå.

Negative konsekvenser for distriktene av budsjettavtalen

Disse medlemmer viser til at regjeringens skjerpelse i kraftverksbeskatningen blir stående i budsjettavtalen. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere grunnrenteskatten på vannkraftverk, øke naturressursskatten til kommunene, redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 pst. og fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatt på kraftanlegg.

Den økte arbeidsgiveravgiften for finansnæringen blir videreført med budsjettavtalen, noe som etter disse medlemmers syn spesielt rammer sparebanker i distriktene. Senterpartiet vil i stedet legge finansskatten på overskudd i finansnæringen, i tråd med hva finansnæringen selv har tatt til orde for.

Disse medlemmer viser til at verdien av en rekke distriktsrettede fradrag reduseres, fordi de står nominelt uendret, samtidig som den alminnelige skattesatsen reduseres. Dette gjelder bl.a. jordbruksfradrag, fiskerfradrag, sjømannsfradrag, særskilt fradrag for Troms og Finnmark m.m.

Næringsvennlig og innovasjonsfremmende

Disse medlemmer minner om at navet i den norske økonomien er tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn i hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom sitt alternative budsjett ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Disse medlemmer fremholder at Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018 reduseres usikkerheten ved sykdom for selvstendig næringsdrivende ved at sykepengekompensasjonen økes fra 75 til 80 pst. fra 1. juli. Videre reduseres trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende (høy sats) fra 11,4 til 11 pst.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen mot å øke den særskilte overskuddsskatten for finansnæringen fra 2 til 7 pst. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter fortsatt tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett inkluderer eksterne renter i rentebegrensningsregelen. Dette vil sikre likere og mer rettferdige konkurransevilkår, noe som vil bedre økonomisk effektivitet og generell velferd. Disse medlemmer vil påpeke at det særlig er mindre norske virksomheter og forbrukerne som vil nyte godt av dette.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer å gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.). Disse medlemmer ser på dette som en viktig ordning. Disse medlemmer minner om at Senterpartiet også forbedrer andre avskrivningsordninger. Senterpartiet øker maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 pst. og øker maksimal avskrivningssats for saldogruppe C (vogntog, busser mv.) fra 24 til 25 pst. Dette er viktige grep for å sikre fortsatt høyt investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter.

Disse medlemmer påpeker ellers at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker jordbruks-, fisker- og sjømannsfradragene og reduserer verdsettingen av driftsmidler til 70 pst. i formuesskatten.

For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett dessuten å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Disse medlemmer mener dette primært kan løses gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en restriktiv innvandringspolitikk, men mener også at skattesystemet kan ha en viktig omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner (se tabell 1 under). De som har høy formue og god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener disse medlemmer er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer minner om at velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motarbeide arbeidslivskriminalitet inkludert sosial dumping, som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn hever fagforeningsfradraget til 4 000 kroner i sitt alternative budsjett. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser de siste årene – og får med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti også dette i 2018. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett forbedrer vilkårene for pendlerne. Dette gjøres gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv mrd. kroner i tillegg til at regjeringens usolidariske kutt i pendlerfradraget for kost og losji reverseres. Til sammen bruker Senterpartiet 1,44 mrd. kroner for å bedre pendlernes vilkår. Dette vil særlig komme lavtlønte til gode.

Tabell 1. Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre med Senterpartiets alternative statsbudsjett sammenlignet med 2017-regler

Bildetil003S-5
Grønne grep som virker

Disse medlemmer påpeker at regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Disse medlemmer går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor. I stedet for pisk, som regjeringen ofte velger, ønsker Senterpartiet å gi positive insentiver til å velge grønnere. Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett tar et langt steg mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Hovedformål i skatte- og avgiftsopplegget for 2018

Disse medlemmer viser til tabell 2, som grupperer Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for 2018 etter fire hovedformål.

Tabell 2. Skatte- og avgiftsendringer i Senterpartiets alternative budsjett fordelt på hovedformål

«Skatt for og velferd og vekst»

Tiltak

INVESTERINGS- ELLER INNOVASJONSFREMMENDE SKATTELETTELSER

Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.)

-1290

Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent

-160

Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe C (vogntog, busser mv.) til 25 prosent

-110

Øke rabatten for driftsmidler i formuesskatten til 30 prosent

-70

Verdsette all gjeld til 100 prosent i formuesskatten

-210

Etablere CO2-fond for næringslivets transporter - fra vei til sjø

-1000

Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen

-1840

Reversere økningen i merverdiavgiftens lave sats (turisme, kultur, kollektivtransp. mv.)

-700

Frita kjøretøy som kan bruke biogass, fra engangsavgift

-1

Fjerne veibruksavgiften på LPG og naturgass

-1

Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet

-2

Frita treforedlingsindustrien for el-avgift

-15

Ikke øke CO2-avgiften for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsindustrien

-5

Ikke øke CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

-20

Redusere totalisatoravgiften til 3 prosent

-26

Avvikle moms på smalere magasiner og enkeltartikler digitalt

-5

ENDRINGER SOM SIKRER BEDRE KONKURRANSEVILKÅR FOR NORSKE BEDRIFTER

Fjerne avgiftsunntaket for netthandel fra utlandet fra 1. mars (350 kr-grensen)

2167

Etablere elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger

10

Inkludere eksterne renter i rentebegrensningsregelen

1600

Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere

145

Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015

15

Halvere tax free- og innførselsgrensen for tobakksvarer (økte særavgiftsinntekter)

375

Halvere tax free- og innførselsgrensen for tobakksvarer (økte momsinntekter)

138

Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014

150

TILTAK FOR LOKAL VERDISKAPING

Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 %

-290

Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWh til kommuner

-120

Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg

-25

Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 35,0 %

-85

OMFORDELING TIL FOLK FLEST

Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 %

-2955

Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 %

-268

Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 3,3 til 3,0 % (-0,3 %)

-2130

Ikke prisjustere vegbruksavgiften på bensin

-64

Ikke prisjustere vegbruksavgiften på diesel

-140

Ikke stramme inn pendlerfradraget for kost og losji

-750

Redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km

-685

Øke jordbruksfradraget (min. 80 000 kroner, sats 50 % og maks. 180 000 kroner)

-90

Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4000 kroner

-36

Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner

-55

Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner

-20

Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner

-6

Øke satsen i formuesskatten til 1 % og bunnfradraget til 1,6 mill. kroner

1865

Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris

50

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,41

990

Øke den særskilte overskuddsskatten for finansnæringen fra 2 % til 7 % (terminskatt)

3000

Øke trinn 3 i trinnskatten fra 12,4 til 14 % (+1,6 %)

2735

Øke trinn 4 i trinnskatten fra 15,4 til 17 % (+1,6 %)

1465

Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 800 000 kr

1511

Tabell 3. Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Alle tall i millioner kroner

Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg

POST

BESKRIVELSE

BOKFØRT

PÅLØPT

NØKKELTALL

Netto endring

6040

4787

Lettelser

-9527

-13174

Skjerpelser

15567

17961

LETTELSER

5501.70

Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 3,3 til 3,0 % (-0,3 %)

-1704

-2130

5501.70

Øke rabatten for driftsmidler i formuesskatten til 30 prosent

-57

-70

5501.70

Verdsette all gjeld til 100 prosent i formuesskatten

-170

-210

5501.72

Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.)

-280

-1290

5501.72

Øke maksimal avskrivningssats for saldogr. E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent

-40

-160

5501.72

Øke maksimal avskrivningssats for saldogr. C (vogntog, busser mv.) til 25 pst.

-30

-110

5501.72

Ikke stramme inn pendlerfradraget for kost og losji

-600

-750

5501.72

Redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser

-550

-685

5501.72

Øke jordbruksfradraget (min. 80 000 kr, sats 50 % og maksimalsats 180 000 kr)

-85

-90

5501.72

Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4000 kroner

-29

-36

5501.72

Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner

-45

-55

5501.72

Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner

-15

-20

5501.72

Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner

-5

-6

5501.72

Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWh til kommuner

0

-120

5501.72

Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg

-25

-25

Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 35,0 %

0

-85

5501.72

Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 %

0

-290

5502.70

Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen

-1530

-1840

5521.70

Avvikle moms på smalere magasiner og enkeltartikler digitalt

-5

-5

5521.70

Reversere økningen i merverdiavgiftens lave sats (turisme, kultur m.v.)

-530

-700

5536.71

Frita kjøretøy som kan bruke biogass, fra engangsavgift

-1

-1

5538.70

Ikke prisjustere vegbruksavgiften på bensin

-59

-64

5538.71

Ikke prisjustere vegbruksavgiften på diesel

-128

-140

5538.72

Fjerne veibruksavgiften på LPG og naturgass

-1

-1

5541.70

Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet

-2

-2

5541.70

Frita treforedlingsindustrien for el-avgift

-15

-15

5543.70

Etablere CO2-fond for næringslivets transporter - fra vei til sjø

-1000

-1000

5543.70

Ikke øke CO2-avgiften for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsindustrien

-5

-5

5543.70

Ikke øke CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

-13

-20

5562.70

Redusere totalisatoravgiften til 3 prosent

-21

-26

5700.71

Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 %

-2365

-2955

5700.71

Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 %

-217

-268

SKJERPELSER

5501.70

Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,4 til 1,6 % (+0,2 %)

400

480

5501.70

Øke trinn 3 i trinnskatten fra 12,4 til 14 % (+1,6 %)

2190

2735

5501.70

Øke trinn 4 i trinnskatten fra 15,4 til 17 % (+1,6 %)

1170

1465

5501.70

Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 800 000 kr

1217

1511

5501.70

Øke satsen i formuesskatten til 1 % og bunnfradraget til 1,6 mill. kroner

1503

1865

5501.72

Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris

40

50

5501.72

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,41

790

990

5501.72

Inkludere eksterne renter i rentebegrensningsregelen

1600

1600

5501.72

Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere

115

145

5502.71

Øke overskuddsskatten for finansnæringen fra 2 % til 7 % (terminskatt)

3000

3000

5511.70

Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015

15

15

5521.70

Fjerne avgiftsunntaket for netthandel fra utlandet fra 1. mars (350 kr-grensen)

1742

2167

5521.70

Halvere tax free- og innførselsgrensen for tobakksvarer (økte momsinntekter)

150

138

5521.70

Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014

130

150

5526.70

Øke avgiftene på brennevin med 15 prosent

145

155

5526.70

Øke avgiftene på annen alkoholholdig drikke enn brennevin med 5 prosent

335

365

5531.70

Øke tobakksavgiftene med 10 prosent

515

560

5531.70

Halvere tax free- og innførselsgrensen for tobakksvarer (økte særavgiftsinnt.)

340

375

5548.70

Øke avgiften på HFK og PFK med 100 kr/tonn CO2-ekvivalenter

105

115

5700.71

Sette nedre grense for å betale trygdeavgift til 50 000 kroner

65

80

Disse medlemmer viser til omtale av de enkelte forslagene under sine respektive kapitler i øvrige deler av denne innstillingen. For øvrig henvises det til Senterpartiets merknader i Innst. 2 S (2017–2018), Innst. 4 L (2017–2018) og i øvrige faginnstillinger, inkludert Innst. 5 S (2017–2018).

2.3.2.6 Hovedmerknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås en omlegging av skatte- og avgiftspolitikken for å omfordele og redusere klimagassutslippene med forslag om å senke skatten på inntekt, samtidig som det foreslås skatteøkning på formue, arv og eiendom. Dette vil omfordele verdier i samfunnet og fører etter dette medlems syn til en mer rettferdig skattlegging. Samtidig foreslås det å gjøre forurensing dyrere gjennom økte miljøavgifter. Folk flest vil tjene på denne omleggingen.

Dette medlem viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, men at ulikheten øker. De siste fire årene har skattesystemet blitt mindre omfordelende. De med de største inntektene og formuene har fått store skattekutt. I perioden 2013–2017 fikk de 0,1 pst. med størst formue hele 264 500 kroner i skattekutt. Rikdom går i arv i Norge, og hoper seg på denne måten opp hos en liten elite. Blant de hundre rikeste i Norge er 2 av 3 arvinger. Disse har tjent godt på at regjeringen har fjernet arveavgiften.

Dette medlem viser til at regjeringens og samarbeidspartienes eneste skatteøkning gjennom de siste årene er for arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid, gjennom fjerningen av skattefradraget på sluttvederlag. Det er et konkret eksempel på en usosial og urettferdig politikk, hvor de som har minst, får mindre. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre skattefradraget på sluttvederlag.

Det er en vanlig myte at skattekutt til de rikeste skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst. Dette medlem viser til nyere forskning fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som viser at det er fullt mulig med økt skatt på de høyeste inntektene uten at det går ut over veksten i økonomien. Ulikhet skader økonomien som helhet. Beregninger fra IMF viser at den økonomiske veksten i Norge er lavere enn den ellers ville vært, nettopp på grunn av de økte ulikhetene de siste tre tiårene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med forslag som gjør at folk med vanlige inntekter blir sittende igjen med mer av inntekten sin, mens de med høyest inntekt og formue må bidra mer. Sosialistisk Venstreparti foreslår der å flytte skatt fra arbeid til formue, arv og eiendom. Det er viktigere at det lønner seg å jobbe enn at det lønner seg å arve. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i alternativet foreslår å øke formuesskatten gjennom å øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst. og senke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner. På formuer over 20 mill. kroner foreslås en sats på 1,3 pst. Utbytteskatten foreslås også økt.

Dette medlem går også imot de store skattekuttene til aksjeeiere ved å fjerne den såkalte aksjerabatten. I tillegg foreslås en langt mer omfordelende inntektsskatt, hvor de fleste får lavere skatt samtidig som de med høyest inntekt må betale mer. Dette medlem mener arveavgiften bør gjeninnføres, og det bør lages en modell for en mer omfordelende arveavgift. Se utdypende merknader nedenfor i innstillingens punkt 5.10

Dette medlem viser til at dagens skattesystem for bolig gjør at det er de med de dyreste boligene som får de største skattefordelene. Dette er penger som ellers kunne gått til lavere skatt til folk flest eller til bedre velferd. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternativ å gjeninnføre den såkalte fordelsbeskatningen for boliger. Dette har gode fordelingsvirkninger. Sammen med lavere skatt på arbeid vil folk flest tjene på denne omleggingen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke grep for å dempe boligprisveksten og styrke fordelingsprofilen til skattesystemet. Dette medlem ønsker å gjeninnføre fordelsbeskatningen på eiendom med en ny utforming hvor såkalt boliginntekt beregnes sjablongmessig som 3 promille av boligens markedsverdi over et bunnfradrag på 1 mill. kroner. Som vist i tabellen under vil dette ha meget gode fordelingsvirkninger. Selv om de fleste kommer positivt ut med disse endringene, kan noen, fortrinnsvis pensjonister med nedbetalt bolig og lav inntekt, kunne komme negativt ut. Dette motvirkes gjennom forslag om lavere skatt på pensjonsinntekter og økte ytelser til dem med lav pensjon. Det er også ønskelig å innføre en sikkerhetsventil, ved at det innføres en rett til utsettelse av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring av fordelsbeskatning av bolig, fremme forslag om rett til å utsette innbetaling av denne delen av skatten til skifte av bolig skjer.»

Dette medlem viser til at det haster med grep som kan dempe spekulasjon i boligmarkedet, og ønsker derfor en særskatt på sekundærbolig. Denne beregnes som en vanlig eiendomsskatt med 2 mill. kroner i bunnfradrag og sats på 3 promille, og kommer på toppen av fordelsbeskatningen.

Dette medlem peker på at forurensing og utslipp av klimagasser har store konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn, både i Norge og i resten av verden. Miljøavgifter er ett av virkemidlene vi bruker for å redusere og stanse miljøskadelig aktivitet, og betale for å reparere skadene fra forurensingen. Når en øker miljøavgiftene, må det skje på en måte som er sosialt rettferdig. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det legges fram en rød og grønn skatte- og avgiftspolitikk – en økning i miljøavgiftene, samtidig som skatten på arbeid reduseres. Slik vil det lønne seg mer å velge miljøvennlige løsninger samtidig som de fleste likevel går i pluss.

Dette medlem viser til at fellesskapets inntekter fra ulike bilavgifter har gått kraftig ned det siste tiåret. Dette skyldes først og fremst at biler som kjører på fossilt drivstoff, har fått lavere avgifter det siste tiåret. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternativ å øke avgiftene på de bilene som slipper ut mest CO2, og øke drivstoffavgiftene, for å gjøre det enda mer lønnsomt å velge nullutslippsbiler.

Dette medlem er kritisk til regjeringens forslag om å øke merverdiavgiften på kollektivtrafikk, og frykter det vil gi økte billettpriser. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternativ derfor å holde momsen uendret på 10 pst. for kollektivtransport og å innføre skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort i kollektivtransporten, noe som gjør det mer attraktivt å bruke kollektive alternativer. Dette vil også føre til en økning i inntektene for kollektivselskapene, noe som vil føre til at det kan investeres i enda bedre kollektivtilbud.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og til merknadene i Innst. 2 S (2017–2018) og 4 L (2017–2018).

Tabellene under viser en oppstilling av forslagene til endringer i skatter og avgifter, fordelingseffektene av forslagene, samt regneeksempler for to ulike typer husholdninger.

Skatt

Påløpt

Bokført

Innlsagspunktene for trinn 1 og 2 økes til henholdsvis 200 000 og 300 000 kroner, innslagspunkt for trinn 3 holdes på nominelt samme nivå som i 2017, og satsen økes med 3 prosentpoeng - Innslagspunkt for trinn 4 på nominelt samme nivå som i 2017, og øke satsen med 3 prosentpoeng - Innføre nytt trinn 5 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner, med marginalsats på 27 pst. Personfradraget økes til 67 000 kroner og minstefradraget økes til 48 pst.

-2 365

-1 890

Innføre fordelsbeskatning av bolig og fritidseiendom. Bunnfradrag 1 mill. kroner, sats på 3 promille.

3 260

2 610

Formuesskatt: Øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst., senke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner, innføre en tilleggssats 0,2 pst. i formuesskatten på formue over 20 mill. kroner og fjerne aksjerabatten.

9 910

7 930

Øke skjermingsrenten med 0,5 prosentenheter, tilsvarende 2016-nivået

140

110

Øke utbytteskatten. Øke faktoren til 1,5

2 110

4 310

Særskatt på sekundærbolig. Nasjonal eiendomsskatt på sekundærbolig. 2 mill. kroner i bunnfradrag og sats på 3 promille.

500

500

Doble verdsettingen av fritidseiendom i påvente av bedre verdsettingsregler

375

300

Øke fagforeningsfradraget til 5000 kroner

-265

-210

Innføre skattefritak for sluttvederlag

-60

-48

Øke minstefradrag i pensjonsinntekt til 38 pst., og øvre grense til 83 000 kroner

-430

-344

Økt sjømannsfradrag: Sats økes til 35 pst. og øvre grense økes til 100 000 kroner

-75

-60

Økt jordbruksfradrag: Satsen økes til 40 pst., bunnfradrag økes til 80 000 og øvre grense endres til 180 000

-65

-52

Økt fiskerfradrag: Øvre grense økes til 190 000 kroner

-43

-34

Gjeninnføre startavskriving på maskiner mv. (saldogruppe d)

-1 290

-280

Avvikle hele ordningen med IPS

500

270

Skattefradrag for klimatiltak i bolig på 50 000 kroner (ENØK og fornybar)

-630

-500

Skattefritak arbeidsgiverfinansiert månedskort. Innebærer omtrent 2 mrd. kroner i økte inntekter for kollektivselskapene.

-2500

-2000

Beholde gjeldende regler pendlerfradrag for kost og losji

-750

-600

Sum skatter

8 322

10 012

Avgifter

Engangsavgiften for biler

Opprettholde øverste trinn i (over 140 kW) effektkomponenten i engangsavgiften

460

420

Øke NOX-komponenten i engangsavgiften til 400 kroner per mg/km

1 500

1 400

Engangsavgiften for biler: Redusere nederste innslagspunkt til 65 g/km og innføre nytt nederste innslagspunkt på 25 g/km. Fradraget under 25 g/km økes med 25 pst., 25-65 holdes på 2017-nivå, 65 g/km-120 g/km økes med 15 pst., over 120 g/km økes med 20 pst..

2 500

2 300

Øke rekkevidden for å få maks fradrag for ladbare hybrider fra 50 til 100 km

280

230

Starte avvikling av rabatten i CO2-komponenten for alle lette varebiler (grønne skilter). Halvert rabatt i 2018.

1 400

1 300

Beholde firmabilfordeler for elbil

-210

-168

Reversere ordningen hvor tobakk kan veksles inn i alkohol på taxfree

Merverdiavgift

50

35

Særavgift på alkohol

150

140

Særavgift på tobakksvarer mv.

-50

-45

Øke avgift på HFK/PFK til 600 kroner per tonn CO2-ekvivalenter

160

150

Øke CO2-avgiften med 50 pst.

3135

2860

Øke veibruksavgiften på bensin med 50 øre

390

360

Øke veibruksavgiften på diesel med 1 krone

2 300

2 100

Gruveavfall deponi på 50 kr per tonn. Innføres i fra 1. juli.

250

250

Grunnavgift fyringsolje økes med 75 øre

760

695

Ikke øke merverdiavgift lav sats fra 10 til 12 pst. for å unngå økt avgift på kollektivtransport og reiseliv.

-700

-530

Sum avgifter

12 375

11 497

Fordelingsvirkning sammenlignet med regjeringens forslag for 2018

Bruttoinntekt

Inntekt

Bolig

Formue

Utbytte

Totalt

0 - 150 000

-300

0

600

0

300

150 000 - 200 000

-1700

100

500

0

-1100

200 000 - 250 000

-2900

300

600

0

-2000

250 000 - 300 000

-3700

400

800

0

-2500

300 000 - 350 000

-4300

600

800

0

-2900

350 000 - 400 000

-4300

700

1000

0

-2600

400 000 - 450 000

-4400

700

1000

0

-2700

450 000 - 500 000

-4400

800

1000

0

-2600

500 000 - 600 000

-4300

900

1200

100

-2100

600 000 - 750 000

-1000

1200

2000

100

2300

750 000 - 1 mill.

4400

1500

3300

400

9600

1 mill. kr og over

31300

2500

21400

7600

62800

I alt

-500

800

2300

500

3100

(Tall i kroner. Tallene er hentet fra Finansdepartementets svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til statsbudsjettet 2018. Anslag på sammenlagt fordelingseffekt er summen av disse.)

Fordelingsvirkning sammenlignet med 2017

Bruttoinntekt

Inntekt og utbytte

Bolig

Formue

Totalt

0–150 000

-300

0

500

200

150 000–200 000

-2000

100

500

-1400

200 000–250 000

-3300

300

600

-2400

250 000–300 000

-4000

400

800

-2800

300 000–350 000

-4600

600

800

-3200

350 000–400 000

-4500

700

900

-2900

400 000–450 000

-4600

700

900

-3000

450 000–500 000

-4600

800

900

-2900

500 000 – 600 000

-4400

900

1100

-2400

600 000–750 000

-1100

1200

1800

1900

750 000–1 mill.

4400

1500

3100

9000

1 mill. og over

39000

2500

19600

61100

I alt

-200

800

2100

2700

(Tall i kroner. Tallene er beregnet ved å legge sammen fordelingstabellen for regjeringens forslag til 2018 og Sosialistisk Venstrepartis fordelingstabell, som er sammenlignet med regjeringens forslag.)

Regneeksempler

Sosialistisk Venstreparti foreslår lavere skatt på vanlige og lave inntekter og høyere skatt til dem med høye inntekter, slik fordelingstabellene over viser. Disse inkluderer likevel ikke andre forhold som økte miljøavgifter og økt barnetrygd. Derfor synliggjøres her hvordan endringene vil slå ut for to tenkte husholdninger, som en ser går ut i pluss. Alle tall er i forhold til regjeringens forslag for 2018.

Husholdning 1
  • Familie med to voksne og to barn

  • De voksne tjener mellom 400 000 og 450 000 kroner

  • De har ingen formue, men eier sin egen bolig

  • Det yngste barnet går i barnehage

  • De har et gjennomsnittlig strømforbruk (ca. 16 000 kWh i året)

  • De har to dieselbiler, hver med gjennomsnittlig kjørelengde (12 480 km i året), og forbruk på 0,7 l/mil.

    Lavere skatt (skatteendring utenom formuesskatt)

    7 400 kr

    Økte drivstoffavgifter for to dieselbiler

    -3 879 kr

    Strøm (1 øre økning i påslag på nettariffen)

    -160 kr

    Ingen økning i maksprisen i barnehage

    1 210 kr

    Økt barnetrygd, to barn

    2 160 kr

    Husholdningen sitter igjen med mer

    6 731 kr

Husholdning 2
  • Enslig uten barn

  • Tjener mellom 400 000 og 450 000 kroner

  • Har ingen formue, men eier sin egen bolig

  • Gjennomsnittlig strømforbruk (som over)

  • Dieselbil med gjennomsnittlig kjørelengde og forbruk (som over)

    Lavere skatt (skatteendring utenom formuesskatt)

    3 700 kr

    Økte drivstoffavgifter for én dieselbil

    -1 939 kr

    Strøm (1 øre økning i påslag på nettariffen)

    -160 kr

    Husholdningen sitter igjen med mer

    1 601 kr

Verdien av bedre velferdstjenester som følge av satsinger i det alternative statsbudsjettet til Sosialistisk Venstreparti på andre felt som skole, kommuneøkonomi, kollektivtransport, næringsutvikling, reduserte forskjeller, klimatilpasning og bekjempelse av klimaendringer, lavere moms på kollektiv, kulturtilbud og reiseliv, økning i engangsavgiften for fossilbiler, med mer, er ikke med i regnestykket.

2.3.2.7 Hovedmerknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd som etter dette medlems syn i all for liten grad har blitt brukt de siste årene.

Dette medlem understreker at dersom deltagelsen i arbeidsmarkedet økes, vil det gi store gevinster for samfunnet, også for de som ikke er i arbeid, ved at flere i arbeid styrker velferdsstaten. Dette medlem vil ha lavere skatt på arbeid for å stimulere oss til å jobbe mer, og lavere bedriftsbeskatning for at det skal lønne seg å investere i norske arbeidsplasser. Derfor vil dette medlem også utrede muligheten for å innføre jobbskattefradrag, hvor arbeidstakere får større deler av skatten tilbake, slik at det lønner seg å stå i jobb.

Dette medlem foreslår et samlet skatte- og avgiftsopplegg som innebærer om lag det samme skatte- og avgiftsnivået som regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, men hvor det gjøres interne omprioritering på rundt 12 mrd. kroner.

Grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg på den ene side og økte miljøavgifter på den andre side. Eller for å bruke ekspertutvalget for grønn konkurransekrafts formuleringer:

«Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.»

Det er etter dette medlems syn ingen tvil om at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd, også i klimapolitikken. Det slår regjeringen selv fast. En rekke steder i ulike dokumenter knyttet til statsbudsjettet for 2018 slår nettopp regjeringen fast at det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er avgifter. Dette har også regjeringspartiene og Venstre fulgt opp i den fireårsperioden vi har lagt bak oss. Totalt er det gjennomført et grønt skatteskifte på vel 9,2 mrd. kroner. Regjeringen følger også opp med nye forslag, i tråd med tidligere avtaler, i forslaget til statsbudsjett for 2018, bl.a. når det gjelder en lik/flat CO2-avgift for alle anvendelser.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer i et grønt skatteskifte:

Grønt skatteskifte

Bokført (mill. kr)

Påløpt (mill. kr)

Gå mot regjeringens forslag om endringer i rabatt i firmabilbeskatningen knyttet til el-biler

-168,0

-210,0

Endre reisefradraget slik at bunnbeløpet opprettholdes på 22 350 kr ved bruk av bil, men reduseres til 15 000 kr. ved bruk av kollektivtransport

-100,0

-120,0

Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig.

-250,0

-315,0

Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering

-50,0

-100,0

Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon

-1,0

-1,0

Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte

0,0

-3,0

Øke friinntekten i grunnrenteskatten for kraftselskap med 1 prosentpoeng

0,0

-220,0

Innføre nullsats på moms for reiser med kollektivtransport (unntatt flyreiser)

-800,0

-935,0

Gå mot regjeringens forslag om å innføre engangsavgift for el-biler over 2 tonn.

-130,0

-140,0

Innføre en flat omregistreringsavgift på alle personbiler på 2 000 kroner

-500,0

-500,0

Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm (for båter)

-1,0

-1,0

Innføre fritak for el-avgift for ladestasjoner til el-biler

-105,0

-105,0

Reduserte grønne skatter og avgifter

-2105,0

-2650,0

Øke CO2-komponenten med 10 pst. for biler med utslipp på 131–200 g/km og 25 pst. for biler med utslipp over 200 g/km.

220,0

240,0

Senke nedre knekkpunkt i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 85 til 70 g/km

410,0

450,0

Heve CO2-komponenten i engangsavgiften for avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til samme nivå som gjelder for personbiler.

200,0

240,0

Øke NOX-komponenten i engangsavgiften med 150 kr/g

530,0

580,0

Ilegge samme NOX-komponent i engangsavgiften for hhv varebiler (gruppe b) og campingbiler (gruppe c) som for personbiler

63,0

70,0

Øke vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy

0,0

0,0

Videreføre trafikkforsikringsavgiften på samme nominelle nivå som årsavgiften

470,0

600,0

Økt veibruksavgift på autodiesel med 60 øre per liter

1320,0

1440,0

Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer

35,0

38,0

Oppheve fritak for el-avgift for elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser

110,0

150,0

Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn.

725,0

795,0

Økt avgift på klimagassene HFK/PFK tilsvarende CO2-avgift på 500 kr. per tonn

57,5

65,0

Endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff

0,0

0,0

Ny miljøavgift på plast

200,0

240,0

Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall

500,0

500,0

Påslag på nettariffen med 1 øre/kWh.

640,0

640,0

Økte grønne skatter og avgifter

5480,5

6048,0

Skatt på lønn og pensjon

Dette medlem viser til at skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter og endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.

Dette medlem viser til at regjeringen i 2016 la fram en ny trinnskattemodell i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget. Regjeringen har gjort tilpasninger i denne i forslaget til budsjett for 2018 for å redusere kostnadene som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 24 til 23 pst. Det er en modell dette medlem støtter prinsippene bak, og som også ligger til grunn for Stortingets skatteforlik. Dette medlem mener imidlertid at modellen kan gjøres bedre, enklere og gi betydelig høyere lettelser for de med vanlige og lave lønnsinntekter. Dersom målene om å få flere til å stå i arbeid og stå lenger i arbeid skal oppnås, må det lønne seg å jobbe.

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:

Skatteart

Regjeringen

Venstre

Trinnskatt, trinn 1

Innslagspunkt 169.000 kr sats 1,4 pst.

Utgår

Trinnskatt, trinn 2

Innslagspunkt 237.900 kr sats 3,3 pst.

Innslagspunkt 300.000 kr sats 3,0 pst.

Trinnskatt, trinn 3

Innslagspunkt 598.050 kr sats 12,4 pst.

Innslagspunkt 600.000 kr sats 13 pst.

Trinnskatt, trinn 4

Innslagspunkt 962.050 kr sats 15,4 pst.

Innslagspunkt 950.000 kr sats 16 pst.

Minstefradrag

Maksimalt beløp 97.610 kr øvre sats 45 pst.

Maksimalt beløp 98.000 kr øvre sats 50 pst.

Personfradrag

Beløp 54.750 kr

Beløp 57.500 kr

Trygdeavgift

Sats: 8,2 pst.

Sats 8,5 pst.

Som det framgår av tabellen under vil disse endringene medføre en skattelette i forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill. kroner. For flesteparten med «normale» inntekter vil det med dette medlems forslag bli en skattelette på rundt 3 000 kroner.

Bildetil003S-6

Samlet foreslår dette medlem en skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3,2 mrd. kroner bokført, og 4 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2018

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder skatt på inntekt og pensjon (negative tall = skattelette):

Skatte- og avgiftsendring

Bokført (mill. kr)

Påløpt (mill. kr)

Økt minstefradrag lønnsinntekt til 98 000 kr. og økt prosentsats til 50 pst.

-530,0

-660,0

Økt personfradrag til 57 500 kr

-1815,0

-2270,0

Øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende personfradraget

-120,0

-150,0

Endre regjeringens trinn-skattesystem, som innebærer en bedre sosial profil. (Se egen tabell med utslag av disse endringene kombinert med endringer i trygdeavgift, minstefradrag og personfradrag)

-5460,0

-6825,0

Heve grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) til 59 650 kr (dvs. teknisk 60 000 kr).

-65,0

-80,0

Gå mot regjeringens forslag om endringer i rabatt i firmabilbeskatningen knyttet til el-biler

-168,0

-210,0

Gå mot regjeringens forslag om å innføre skatteplikt på kortidsutleie av egen bolig

-5,0

-6,0

Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kr

-30,0

-80,0

Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr

-60,0

-75,0

Endre reisefradraget slik at bunnbeløpet opprettholdes på 22 350 kr ved bruk av bil, men reduseres til 15 000 kr. ved bruk av kollektivtransport

-100,0

-120,0

Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig.

-250,0

-315,0

Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld og forbrukslån

740,0

920,0

Stramme inn ordningen med fritak for gevinstbeskatning ved boligsalg

100,0

100,0

Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå.

430,0

535,0

Flatt foreldrefradrag 21 170 kr

0,0

0,0

Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister

400,0

500,0

Økte skatteinntekter som følge av 2 000 flere fra dagpenger til arbeid

160,0

200,0

Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til 8,5 pst.

3550,0

4435,0

Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0 pst.

50,0

65,0

Skattelette og lønns- og pensjonsinntekt

-3173,0

-4036,0

Dette medlem viser til at lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. Alle med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en sunnere og mer miljøvennlig retning, vil netto skattelette kunne bli vesentlig høyere. Under følger tre type-eksempler på utslagene av skatte- og avgiftsendringer i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018:

Eksempel 1 – Kjernefamilie i by:

Familie bosatt i Oslo hvor begge voksne er i arbeid. Far tjener 500 000 kroner, er ansatt i offentlig sektor, og er fagorganisert. Mor tjener 700 000 kroner jobber i «fritt yrke» er ikke fagorganisert. Ingen røyker. Begge reiser kollektivt til/fra jobb. Familien har to barn i barnehage/SFO. Kjører dieselbil 12.000 km årlig. Bor i 120 kvm rekkehus som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse):

Lavere inntektsskatt 1

-5 700,0

Økt dieselavgift 2

690,0

Økt påslag på nettariffen 3

220,0

Redusert fagforeningskontingent

450,0

Lavere moms på kollektivtransport 4

-2 000,0

Økt trafikkforsikringsavgift/årsavgift

225,0

Økte tobakksavgifter

0

Flatt foreldrefradrag

-540,0

Samlet skattelette, eksempel 1: Kjernefamilien

6 655,0

1Basert på beregninger fra SSB/Finansdepartementet, svar på Venstres spørsmål nr. 416

2Baseres på et forbruk på 0,65 liter per mil.

3Baseres på et snittforbruk av tilsvarende bolig

4Baseres på et forbruk tilsvarende månedskortpriser i respektive kommuner x 11 mnd. Utgifter for barn ikke medregnet.

Eksempel 2 – Familie i distrikta:

Familie bosatt i Distrikts-Norge hvor begge voksne er i arbeid. Begge tjener ca. 500.000 kroner. Begge er fagorganisert, en røyker ca. 10 sigaretter om dagen. Familien har tre barn i barnehage/SFO-alder. Kjører 2 dieselbiler 20 000 km årlig. Bor i enebolig på 150 kvm som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Lavere inntektsskatt

-6 000,0

Økt dieselavgift

1 150,0

Økt påslag på nettariffen

250,0

Redusert fagforeningskontingent

900,0

Lavere moms på kollektivtransport

-700,0

Økt trafikkforsikringsavgift/årsavgift

500,0

Økte tobakksavgifter

600,0

Flatt foreldrefradrag

-1 960,0

Samlet skattelette, eksempel 2: Familie i distrikta

-5 260,0

Eksempel 3 – Enslig forsørger:

Enslig forsørger, med ett barn i SFO. Ingen bil. Inntekt 450 000 kroner., røyker 10 om dagen. Bor i 70 kvm leilighet i Stavanger. Reiser kollektivt til/fra jobb. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Lavere inntektsskatt

-3 100,0

Økt dieselavgift

0

Økt påslag på nettariffen

127,0

Redusert fagforeningskontingent

0

Lavere moms på kollektivtransport

-925,0

Økte tobakksavgifter

600,0

Flatt foreldrefradrag

0

Økt fradrag for enslige forsørgere

-1 310,0

Samlet skattelette, eksempel 3: Enslig forsørger

-4 608,0

En enslig forsørger, bosatt i Stavanger som tjener 450 000 kroner vil i tillegg få en reduksjon i utgiftene til SFO på om lag 15 000 kroner som følge av Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. (Venstre foreslår å innføre gratis halvtidsplass i SFO for alle med husstandsinntekt under 535 500. Pris i Stavanger for fulltidsplass er 2 855 per måned.)

En skattepolitikk som stimulerer til arbeid, arbeidsplasser og investering i norsk næringsliv

Dette medlem mener at nordmenn som vil investere og eie i Norge, ikke skal ha dårligere vilkår enn utenlandske eller statlige eiere. Derfor vil dette medlem at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer. Slik ivaretas både den sosiale profilen, en unngår nullskatteytere, sikrer at de mest formuende bidrar og gjør det mer lønnsomt å investere i bedrifter i stedet for boliger eller bygninger.

Dette medlem vil ha lavere skatt på arbeid for at det skal lønne seg å være i jobb, bl.a. vil Venstre utrede innføring av skattefradrag, for eksempel jobbskattefradrag eller tilsvarende ordninger, som gjør det mer lønnsomt å arbeide. Dette medlem støtter regjeringens forslag til redusert bedriftsbeskatning for at bedriftene skal kunne skape flere arbeidsplasser, og dette medlem vil redusere formuesskatten ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder næringsbeskatning:

Tiltak

Mill. kr

Heve frikortgrensen med 5 000 kr til 60 000 kr.

65,0

Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.

30,0

Øke beløpsgrensen for skattefriinntekt (småjobber) til 3 000 kr

60,0

Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig (økt etterspørsel etter håndverkstjenester m.m.)

250,0

Øke bunnfradraget i formuesskatten til 1 550 000 kroner.

245,0

Øke fiskerfradraget til 300 000 kr, sats 41 pst.

150,0

Øke sjømannsfradraget til 100 000 kr og satsen til 35 pst.

60,0

Gå mot regjeringens forslag om å øke lav sats i merverdiavgiften fra 10 til 12 pst. (rammer en rekke bedrifter innen bl.a. reiseliv)

530,0

Skattelettelser for næringslivet

1390,0

Eiendomsskatt på verk og bruk

Dette medlem støtter også hovedprinsippene i forslaget fra regjeringen om endring i eiendomsskatt knyttet til verk og bruk. Dette medlem vil fortløpende vurdere om det er behov for å kompensere berørte kommuner f.eks. gjennom økt tildeling over kommuneramme gjennom skjønnsmidler. Dette medlem vil også unnta Statnetts linjenett fra forslaget om fritak. Allerede i neste års budsjett foreslår dette medlem å kompensere kommunene med 85 mill. kroner, som er kostnadene knyttet til retaksering som følge av forslaget.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll.:

Skatte- og avgiftsendring

Bokført (mill. kr)

Påløpt (mill. kr)

Økt minstefradrag lønnsinntekt til 98 000 kr. og økt prosentsats til 50 pst.

-530,0

-660,0

Økt personfradrag til 57 500 kr.

-1815,0

-2270,0

Øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende personfradraget

-120,0

-150,0

Endre regjeringens trinn-skattesystem som innebærer en bedre sosial profil.

(se egen tabell med utslag av disse endringene kombinert med endringer i trygdeavgift, minstefradrag og personfradrag)

-5460,0

-6825,0

Heve grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) til 59 650 kroner (dvs. teknisk 60 000 kroner).

-65,0

-80,0

Gå mot regjeringens forslag om endringer i rabatt i firmabilbeskatningen knyttet til el-biler

-168,0

-210,0

Gå mot regjeringens forslag om å innføre skatteplikt på kortidsutleie av egen bolig

-5,0

-6,0

Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.

-30,0

-80,0

Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr

-60,0

-75,0

Endre reisefradraget slik at bunnbeløpet opprettholdes på 22.350 kr ved bruk av bil, men reduseres til 15 000 kr ved bruk av kollektivtransport

-100,0

-120,0

Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig.

-250,0

-315,0

Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld og forbrukslån

740,0

920,0

Stramme inn ordningen med fritak for gevinstbeskatning ved boligsalg

100,0

100,0

Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå.

430,0

535,0

Flatt foreldrefradrag 21 170 kr

0,0

0,0

Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister

400,0

500,0

Økte skatteinntekter som følge av 2 000 flere fra dagpenger til arbeid

160,0

200,0

Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til 8,5 pst.

3550,0

4435,0

Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0 pst.

50,0

65,0

Sum skattelette lønns- og pensjonsinntekt

-3173,0

-4036,0

Øke ligningsverdien på sekundærbolig til 100 pst

185,0

230,0

Øke bunnfradraget i formuesskatten til ca. 1.550.000 kroner.

-245,0

-270,0

Innføre en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.

0,0

0,0

Sum endringer i formuesskatten

-60,0

-40,0

Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering

-50,0

-100,0

Innføre skattemessig avskrivning på nybygde «profesjonelle» utleieboliger.

0,0

0,0

Bedre regjeringens forslag til opsjonsbeskatning

-105,0

130,0

Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader

-700,0

-700,0

Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon

-1,0

-1,0

Fjerne jordbruksfradrag for pelsdyrnæringen

7,0

7,0

Øke fiskerfradraget til 300 000 kr, sats 41 pst.

-150,0

-150,0

Øke sjømannsfradraget til 100 000 kr og satsen til 35 pst.

-60,0

-75,0

Skattefunn: Øke maksimal timesats fra 600 kroner til 800 kroner.

0,0

-440,0

Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen

0,0

-7,0

Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte

0,0

-3,0

Øke friinntekten i grunnrenteskatten for kraftselskap med 1 prosentpoeng

0,0

-220,0

Endre finansskatten fra økt arbeidsgiveravgift på 5 pst til en modell med terminskatt på overskudd (etter modell for oljeskatt)

0,0

0,0

Ingen arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte

-190,0

-230,0

Fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1.7.2018

-90,0

-140,0

Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling for selvstendig næringsdrivende.

0,0

0,0

Sum skattelette næringsliv

-1339,0

-2189,0

Innføre nullsats på moms for reiser med kollektivtransport (unntatt flyreiser)

-800,0

-935,0

Gå mot regjeringens forslag om å øke lav sats i merverdiavgiften fra 10 til 12 pst.

-530,0

-700,0

Innføre nullsats på moms for e-bøker på linje med vanlige bøker

-30,0

-50,0

Gå mot regjeringens forslag om å utvide fritaket for elektrisk kraft til Nord-Norge

4,0

5,0

Utvide momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk

0,0

0,0

Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner for rett til årlig oppgavetermin vedr mva.

0,0

0,0

Sum endringer momssystemet

-1356,0

-1680,0

Redusert alkoholavgift for småskalabryggerier

-10,0

-15,0

Heve alle tobakksavgifter med 10 pst

515,0

560,0

Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer

650,0

750,0

Sum alkohol- og tobakksavgifter

1155,0

1295,0

Gå mot regjeringens forslag om å innføre engangsavgift for el-biler over 2 tonn.

-130,0

-140,0

Øke CO2-komponenten med 10 pst. for biler med utslipp på 131-200 g/km og 25 pst. for biler med utslipp over 200 g/km.

220,0

240,0

Senke nedre knekkpunkt i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 85 til 70 g/km

410,0

450,0

Heve CO2-komponenten i engangsavgiften for avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til samme nivå som gjelder for personbiler.

200,0

240,0

Øke NOX-komponenten i engangsavgiften med 150 kr/g

530,0

580,0

Ilegge samme NOX-komponent i engangsavgiften for hhv varebiler (gruppe b) og campingbiler (gruppe c) som for personbiler

63,0

70,0

Øke vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst for biogasskjøretøy

0,0

0,0

Videreføre trafikkforsikringsavgiften på samme nominelle nivå som årsavgiften

470,0

600,0

Innføre en flat omregistreringsavgift på alle personbiler på 2 000 kroner

-500,0

-500,0

Sum bilavgifter

1263,0

1540,0

Økt veibruksavgift på autodiesel med 60 øre per liter

1320,0

1440,0

Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer

35,0

38,0

Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm (for båter)

-1,0

-1,0

Innføre fritak for el-avgift for ladestasjoner til el-biler

-105,0

-105,0

Oppheve fritak for el-avgift for elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser

110,0

150,0

Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn.

725,0

795,0

Økt avgift på klimagassene HFK/PFK tilsvarende CO2-avgift på 500 kr. per tonn

57,5

65,0

Endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff

0,0

0,0

Ny miljøavgift på plast

200,0

240,0

Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall

500,0

500,0

Påslag på nettariffen med 1 øre/kWh (øremerkes ENOVA).

640,0

640,0

Sum økte miljøavgifter

3481,5

3762,0

Sum alle skatte- og avgiftsforslag

-28,5

-1348,0

2.3.2.8 Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til forslagene som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem vil derfor ikke fremme de forslag som følger av Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2018 eller andre forslag, med mindre noe annet fremgår av denne innstillingen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag i budsjettavtalen blant annet for økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 40 000 kroner, økt grense for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 70 000 kroner pr. ansatt og 700 000 kroner pr. organisasjon og enkelte grønne og helsefremmende avgiftsendringer. Dette medlem viser til at budsjettavtalen innebærer en vridning fra skatt på overskudd i bedriftene og inntekten til arbeidstakerne til skatt på forbruk, i tråd med prinsippene for et effektivt skattesystem og anbefalingene fra OECD. I tillegg reduseres formuesskatten på arbeidende kapital. Disse endringene gir samlet sett grunnlag for høyere verdiskaping i norsk økonomi.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2018. Der støtter Kristelig Folkeparti regjeringens foreslåtte lettelser i selskapsskatt, inntektsskatt, fomuesskatten på arbeidende kapital og opsjonsbeskatningen. Dessuten foreslår Kristelig Folkeparti lettelser i Skattefunn-ordningen, for frivillige organisasjoner og for arbeidstakere som får sluttvederlag. Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse for familier i skatteklasse 2. Samtidig gjør Kristelig Folkeparti trinnskatten mer omfordelende og styrker avgiftssystemets grønne og folkehelsefremmende innretning.

Dette medlem viser til at norsk økonomi går inn i en krevende periode som følge av lavere oljeinntekter og aldring av befolkningen. Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi. Klimautfordringen må løses. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene til verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil og som bidrar til et bedre klima og miljø. Dessuten vil Kristelig Folkeparti ha et skattesystem som støtter opp under viktige mål om et levende sivilsamfunn og en god folkehelse.

Lettelser for bedrifter, frivilligheten, arbeidstakere og familier

Dette medlem viser til at for å gjøre det lettere for bedrifter å drive forskningsprosjekter med godkjente forskningsinstitutt foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å øke maksimal timesats i Skattefunn-ordningen. Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke frivilligheten og la organisasjonene få beholde mer av egne midler. Kristelig Folkeparti foreslår å øke gavefradraget, og å øke grensene for når organisasjonene må betale arbeidsgiveravgift.

Dette medlem viser til at de fire samarbeidspartiene har vært enige om å fjerne avkortingen av trygdeytelser som følge av at skattefritaket for sluttvederlag ble avviklet. Nå oppgir regjeringen at det er vanskelig å fjerne avkortingen. Dermed er premisset for Kristelig Folkepartis støtte til avvikling av skattefritaket borte, og skattefritaket bør gjeninnføres.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å fjerne skatteklasse 2 vil gi en skatteskjerpelse for mange familier med lav inntekt, inkludert mange pensjonister. Regjeringen viser til arbeidslinjen, men det er naivt å tro at bare man fjerner skatteklasse 2 vil alle disse personene komme ut i arbeid. For de mange pensjonistene som er i skatteklasse 2 pga. lave pensjonsinntekter, gir argumentet om arbeidslinja åpenbart ingen mening.

Mer sosial trinnskatt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt statsbudsjett en mer omfordelende trinnskatt for personer. Den innebærer skattelettelse for personer som tjener under 600 000 kroner og en skatteskjerpelse for personer som tjener mer enn 600 000 kroner. Den største skatteskjerpelsen får personer som tjener mer enn 1 mill. kroner.

Grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at grønt skatteskifte ifølge Grønn skattekommisjon er økte miljøavgifter som veksles inn i reduksjoner i de skattene som er mest skadelige for verdiskaping, som selskapsskatt og inntektsskatt for personer. Regjeringen legger opp til lettelser i sistnevnte, men øker i liten grad miljøavgiftene. Kristelig Folkepartis alternative budsjett gir støtte til regjeringens foreslåtte lettelser samtidig som Kristelig Folkeparti øker noen grønne avgifter. Dette grønne skiftet gir en dobbel gevinst: Høyere og grønnere verdiskaping.

350-kronersgrensen for avgiftsfri import

Varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift og eventuell toll og særavgifter. Dersom varen selges fra norsk selger, påløper det på vanlig måte merverdiavgift og eventuelt særavgifter fra første krone. Dette gjelder også ved omsetning fra norske nettbutikker. Grensen på 350 kroner gir derfor en konkurranseulempe for norske næringsdrivende.

Dette medlem viser til at avsnittet over er hentet fra regjeringens skatte- og avgiftsproposisjon 2015, bortsett fra at det sto 200 kroner der det over står 350 kroner, som er grensen som gjelder i dag. Kristelig Folkeparti har kommet til at det ikke lenger bør være et slikt avgiftsfritak - særlig ikke i en tid da landet mer enn noen gang trenger arbeidsplasser for unge uten høyere utdanning, slik norsk handelsnæring kan tilby. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett en bevilgning på 10 mill. kroner til etablering av en brukervennlig, elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten. Flere land rundt oss er i ferd med å innføre liknende ordninger.

Folkehelse

Dette medlem viser til at regjeringen skriver i Prop. 1 LS (2017–2018):

«Avgiftene på alkohol og tobakk […] bidrar også til at prisene på disse produktene i større grad inkluderer kostnadene bruken medfører for samfunnet. Disse kostnadene er knyttet til helseutgiftene som dekkes av fellesskapet, og ulemper ved røyking og alkoholforbruk for andre enn de som bruker varene.

I tillegg er det kostnader knyttet til at forbrukere selv ikke tar tilstrekkelig hensyn til de langsiktige virkningene av forbruket sitt, eller at de ignorerer uheldige virkninger.»

Dette medlem viser til at for at samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre skal gjenspeiles i prisene på produktene, foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. Kristelig Folkeparti reverserer endringen i tax-freekvoten om å veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet.

Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett også at merverdiavgiftssatsen for brus og godteri økes til det generelle merverdiavgiftsnivået, for å fremme folkehelsen. Brus og godteri hadde, på linje med matvarer for øvrig, full moms frem til 2001, da matmomsen ble innført. Det er vanskelig å se hvorfor brus og godteri skal subsidieres i skattesystemet med lav momssats.

Eiendomsskatt på verk og bruk

Regjeringen har foreslått at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget vil gi næringslivet økt forutsigbarhet og bedre rammevilkår. På den annen side vil mange kommuner gå glipp av til dels betydelige inntekter på kort tid, med kutt i velferdstilbud som resultat.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ser behovet for et klarere og mer forutsigbart regelverk for næringslivet. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt budsjett at det settes ned et lovutvalg, bestående av representanter fra blant annet industrien og kommunenes organisasjoner, som skal foreslå forbedringer i dagens regelverk.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2018, der det foreslås følgende skatte- og avgiftsendringer (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Beskrivelse

Bokført (mill.kroner)

Skattefunn: Øke maks timesats fra 600 til 800 kroner

0,0

Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kr for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter

-17,0

Fjerne skatt på sluttvederlag

-48,0

Beholde skatteklasse 2

-230,0

Frita naturgass og LPG til gods- og passasjertransport og offshorefartøy fra CO2-avgift

-36,0

Øke grensen for når frivillige org. må betale arbeidsgiveravgift til 70 000 per ansatt / 700 000 per org.

-16,0

Sum skatte- og avgiftslettelser

-347,0

Skatte- og avgiftsøkninger

Mer omfordelende trinnskatt

1635,0

Fjerne adgangen til avgiftsfri innførsel av varer med verdi under 350 kroner fra 1.4.

930,0

Generell mva-sats brus og godteri

1900,0

Reversere tax-free-kvoteendringen fra 2014; Øke alkoholavgifter 5 pst.

535,0

Reversere tax-free-kvoteendringen fra 2014; Øke tobakkavgifter 10 pst.

465,0

Halvere tobakkskvoten i tax-free-ordningen

265,0

Engangsavgift: Økt CO2-komponent

1480,0

Engangsavgift: Økt vektkomponent

370,0

Øke veibruksavgift autodiesel 20 øre

430,0

Øke veibruksavgift bensin 10 øre

70,0

Øke grunnavgift mineralolje 30 øre

200,0

Øke CO2-avgift innenlandske flyreiser 1 krone

360,0

Sum skatte- og avgiftsskjerpelser

8640,0

Sum skatt/avgift

8293,0

2.3.2.9 Hovedmerknad fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2018, der felles skatte- og avgiftssystem har tre formål – det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne, og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere forbrukerne til å fatte valg som er ønskelige. En grønn skatteomlegging er et eksempel på det siste.

For dette medlem handler denne omleggingen om langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Det handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare, der vi går fra en bruk og kast-økonomi til en kretsløpsøkonomi der ressurser settes i sirkulasjon, og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr at vi må føre en skatte- og avgiftspolitikk som fører til reelle endringer i atferd, økonomi og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et nytt grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2018.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken:

  • Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for de som har mest, og reduserer den for de som har minst.

  • Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten økes slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.

  • En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur; Målrettede skattekutt mot småbedrifter, jordbruk og fiskeri.

  • En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk, og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.

Et skattesystem som reduserer forskjellene

Dette medlem viser til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Dette medlem viser til at den sittende regjeringen har redusert skattene med 25 mrd. kroner og målrettet skattekuttene mot de som har mest fra før. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Formuesskatt

Dette medlem mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å reversere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Dette medlem mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlems hovedgrep i formuesskatten:

  • Det innføres en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen økes fra 0,85 pst. til 1,05 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 1,25 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner.

  • Verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler fjernes.

  • Bunnfradraget økes fra 1,48 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Skatt på lønnsinntekt, pensjon og trygd

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 630 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 630 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

  • Personfradraget økes til 64 000 kroner.

  • Trinn 1: Innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

  • Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

  • Nytt trinn 3 med sats 4,6 pst. og innslagspunkt 480 395 kroner.

  • Trinn 4: Sats 15,4 pst., innslagspunkt 598 050 kroner.

  • Nytt trinn 5: Sats 18,4 pst. Innslagspunkt 962 050 kroner.

  • Nytt trinn 6: Sats 27 pst. innslagspunkt 1 537 265 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås følgende for inntektsskatt for ulike inntektsgrupper:

Tusen kroner

Antall personer

Gjennomsnittlig skatt i referansen

Trinnskatten utformet i tråd med tabell 1d

0-150

560 200

3 000

-200

150-200

236 500

10 700

-1 000

200-250

307 000

20 700

-2 100

250-300

337 800

38 200

-3 000

300-350

356 600

55 400

-3 600

350-400

340 000

73 100

-3 700

400-450

341 500

90 700

-3 700

450-500

314 900

107 000

-3 700

500-600

526 500

131 000

-3 000

600-750

445 900

174 200

-700

750-1000

302 400

252 200

4 400

Over 1 000

242 500

569 900

30 100

I alt

4 312 000

114 500

0

Kilder: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Budsjettspørsmål 4 fra Miljøpartiet De Grønne 2017.

Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Dette medlem viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt, og som derfor må fases ut. I dag fører den blå-blå regjeringen en tilbakeskuende næringspolitikk som bremser denne nødvendige omstillingen. Dette medlem viser til at det investeres cirka 7 ganger mer i fossil energi enn i alle andre næringer til sammen i 2017 ifølge SSBs anslag. Dette skyldes blant annet at regjeringen subsidierer petroleumsnæringen gjennom omfattende skattefordeler. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer, er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også en rekke skattelettelser rettet mot små og mellomstore bedrifter og mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft, som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

Petroleumsskatt

Dette medlem er sterkt kritisk til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls milliarder kroner på skattefordeler til denne næringen. Dette medlem viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som: «Et finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel». Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten:

  • Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet. Det gir en påløpt provenyeffekt på 2,9 mrd. kroner og en bokført effekt på 1,45 mrd. kroner. Inntektene øker betydelig mer på sikt.

  • Særskatten økes med ett prosentpoeng til 56 pst. Dette gir 520 mill. kroner i ekstra inntekt.

  • Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst., noe som gir økte inntekter på 3,5 mrd. kroner (bokført) og 7 mrd. kroner (påløpt).

  • Det foreslås også å avvikle leterefusjonsordningen, provenyeffekten av dette er usikker.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes forslag om en dobling av CO2-avgiften på sokkelen samtidig vil påvirke inntektene fra petroleumsskatten negativt.

Eiendomsskatt som sikrer økonomisk handlingsrom for kommunene

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk, noe som vil svekke inntektsgrunnlaget i mange kommuner. Samtidig foreslår regjeringen flere endringer i eiendomsskatten som reduserer kommunenes mulighet til å hente inntekter fra eiendomsskatten. Dette kommer i tillegg til regjeringens forslag om redusert formuesskatt på aksjer og driftsmidler, som bidrar til å svekke kommunenes inntekter fra formuesskatten. Dette medlem er bekymret for at det kommunale selvstyret og handlingsrommet er under press fra flere hold. Dette kan på lang sikt få alvorlige konsekvenser for lokaldemokratiet og for den politiske deltakelsen i befolkningen. Dette medlem mener derfor at kommunenes mulighet til å bruke eiendomsskatten til å finansiere viktige prioriteringer i kommunen bør opprettholdes.

Finansskatt

Dette medlem viser til at regjeringen har innført en ekstra skatt på arbeidskraft i finansforetak. Dette vil ha en negativ effekt på sysselsettingen i en sektor som allerede har sett store reduksjoner i arbeidsstokken, og som har signalisert at store reduksjoner vil komme også i årene fremover. Dette medlem foreslår i stedet for å videreføre en skatt på arbeid i finansnæringen å øke skattesatsen på overskudd i finansiell sektor med en sats tilstrekkelig for å oppnå samme påløpte proveny fra finansskatten som i regjeringens forslag.

Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i skatteopplegget:

Skatteendringer i Miljøpartiet De Grønnes budsjettforslag

Mill. kroner

Heve bunnfradraget i formuesskatten til 1,7 mill. kroner

880

Netto reduksjon i inntektsskatt innenfor rammene av et skatteopplegg med betydelige skattekutt for lave til middels inntekter og skatteøkninger på høye inntekter

-150

Reversere regjeringens skatteøkning på nullutslippsfirmabiler

-168

Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende

-700

Endret opsjonsbeskatning for å bedre forholdene for små og mellomstore bedrifter

-920

Styrke og målrette oppstartsfradraget for å bedre skattebetingelsene for bedrifter i oppstartsfasen

-150

Økt støtte til forskning og utvikling i næringslivet gjennom økt sats i Miljøfunn. (Ikke effekt på budsjettbalansen før i 2019)

-310

Økt avskrivning for investeringer i skip for å bedre lønnsomheten for verft og skipsbygging

-45

Økt jordbruksfradrag for å styrke økonomien i landbruket

-100

Innføring av et skattefradrag for ENØK-tiltak

-450

Økt fiskerfradrag for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen

-150

Øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kr

-75

Øke friinntekten i grunnrenteskatten for kraftselskap (Ikke provenyeffekt i 2018)

0

Heve grensen for lønnsoppgaveplikt fra 1000 til 5000 kroner

-115

Miljøfunnordning med skattefradrag for miljøinvesteringer i alle sektorer

-150

Et grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner, som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Flyseteavgift

Dette medlem er av den oppfatning at dagens passasjeravgift kunne vært bedre utformet. En flyseteavgift gir større insentiv til å fylle opp flyene enn en avgift per passasjer og antas således å ha en større klimaeffekt. Dette medlem foreslår derfor å innføre en flyseteavgift, til erstatning for regjeringens flypassasjeravgift.

Netthandel

Dette medlem viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem foreslår derfor å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner.

Innføring av en klimabelønningsordning

Dette medlem viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken, så må vi være villig til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO2-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nysalget av biler i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet, må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår at vi innfører en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet), i tillegg vil du også få refundert «din» andel av den økte bensin- og dieselavgiften. Etter dette medlems oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO2-fond for landbasert næringstransport.

Den lave satsen for merverdiavgift

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 10 til 12 pst. Dette medlem støtter ikke forslaget, som vil innebære økte priser på en rekke tjenestebaserte næringer, inkludert kollektivtransport. Dette medlem foreslår å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 10 pst.

Avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Raskere utskifting av bilparken

Dette medlem vil jobbe for at vi innen 2020 skal ha faset ut nybilsalg av fossile personbiler, og fossile varebiler og busser innen 2025. Regjeringen ønsker å fase ut nybilsalget av fossile personbiler innen 2025. Begge målene vil kreve ytterligere tiltak skal vi greie det. Dette medlem foreslår derfor å styrke virkemiddelpakken for å få til en raskere utfasing av fossile biler på veiene.

Dette medlem foreslår å

  • innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen, direkte til privatpersoner og til et fond for næringstransport for å hjelpe med å skifte ut fossil nyttetransport.

  • redusere ladbare hybriders skattefordeler, elbilene har nå betydelig lengre rekkevidde.

  • fjerne engangsavgiften for elbiler og gjeninnføre reglene for beskatning av el-firmabiler.

  • en dobling av NOX-satsen i engangsavgiften for å redusere lokal forurensing.

  • reversere skattelettelser for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

Redusert arbeidsgiveravgift

Dette medlem viser til at å sikre at folk har jobb er et viktig tiltak mot ulikhet. Ikke siden 1990 har andelen unge uten jobb vært større. Samtidig er arbeidsledigheten høyest blant grupper med lav inntekt – innen industri, bygg og anlegg, reiseliv, transport og kontorarbeid. Det er også en større andel arbeidsledige blant innvandrere. Automatisering av arbeidsoppgaver bidrar til å frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver, men kan også føre til økt ledighet. Selv om arbeidsledigheten faller, faller ikke andelen av folk som er utenfor arbeidsmarkedet, like mye.

Dette medlem vil bruke deler av de økte inntektene fra den grønne skatteomleggingen til å gjøre det rimeligere å ansette folk ved å redusere arbeidsgiveravgiften for grupper med lav inntekt og slik stimulere til økt sysselsetting. Reduksjonen vil gradvis økes, slik at man ikke får et «glasstak» for lavtlønte. For nye lærlinger vil dette medlem fjerne arbeidsgiveravgiften helt. Dette medlem foreslår at arbeidsgiveravgiften for denne gruppen fjernes helt fra 1. juli 2018.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag til avgiftsopplegg for 2018:

Grønne avgiftsletter

Mill kroner

Klimabelønning - tilbakebetaling av avgift per capita (6,8 mrd. kroner) og overføring til CO2 for næringslivet(1,71 mrd. kroner)

8 510

Fritak for moms for økologisk mat (inkl. kjøtt (400 mill. kroner), fersk frukt og grønt (2 900 mill. kroner)

3 300

Fritak for moms på reparasjoner: elektronikk (200 mill. kroner), sko, klær, husholdnings- og fritidsvarer (500 mill. kroner)

700

Fritak for moms på kollektiv-reiser

800

Reduserer laveste mva. sats fra 12-10 pst.

530

Fjerner regjeringens flypassasjeravgift og erstatter med en flyseteavgift

1 850

Redusert arbeidsgiveravgift for utsatte grupper

5 000

Fjerne arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1. juli 2018

90

Fjerne engangsavgift for elbiler

130

Gjeninnfører avgiftsfritak for naturgass og LPG til gods- og passasjertransport for innenriks sjøfart - og til offshore fartøy

36

Fritak for el-avgift for el som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm

1

Grønne avgiftsletter

20 947

Grønne avgiftsøkninger

Mill kroner

Innføre en særavgift for miljøskadelige produkter

7 000

Fjerner tax free på alkohol og tobakk og økte tobakksavgiften

2 250

Fjerner mva.-fritak for netthandel under 350 kroner. Dette fritaket har en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser.

1 000

Avgift på deponering av gruveavfall

500

Vi må spise mindre rødt kjøtt og øker derfor moms på kjøttvarer fra 15 til 20 pst.

1 000

Økt moms på brus og godteri.

1 900

Endrede regler for beskatning av biler

6470

Innføring av flyseteavgift, til erstatning for dagens flypassasjeravgift

10 300

Øke avgiftene på bensin og diesel som deles ut igjen igjennom en klimabelønningsordning

8 510

Øker elavgiften med 3 øre for å stimulere til energieffektivisering

1 425

Øker CO2 -avgiften til 600 kroner, trekker ut effekt på bensin og diesel som håndteres gjennom klimabelønningsordningen

1 000

Innfører CO2 -avgift på torv

57

Fjerne fritak for grunnavgift på mineralolje for fiskebåter

345

Øker smøreoljeavgiften med 10 pst.

10

Øker svovelavgiften med 20 øre

12

Øker avgiften for HFK og PFK til 600 kr per tonn.

150

Øker NOX avgiften med 3 kr

4

Innfører avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

900

Øker avgiften på sukker, sjokolade og alkoholfrie drikkevarer

1 595

Endrer avgiften på drikkevaremballasjen, endrer grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff og innfører en avgift på fossil plast og redusert avgift på resirkulert plast.

750

Grønne avgiftsøkninger

45 178

2.3.2.10 Hovedmerknad fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. Etter dette medlems syn har offentlige velferdstjenester i lang tid vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, samtidig som de økonomiske forskjellene har økt. Dette medlem påpeker at for å snu denne utviklingen trenges en kraftig satsing på fellesskapsløsningene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått tiltak som styrker og forbedrer dagens velferdstjenester, og samtidig utvider de slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.

Dette medlem understreker at en slik utvidelse av fellesskapet også krever en plan for bedre finansiering av fellesskapet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er pekt på fire ulike strategier for å sikre fellesskapets finansiering; kutte i unødvendige utgifter, øke innsatsen mot ulovlig skatteunndragelse, sikre at hver krone bevilget til velferd går til velferd og ikke velferdsprofittører, og til sist skatte- og avgiftspolitikk.

Dette medlem ønsker et skattesystem som motvirker utviklingen hvor privat rikdom og offentlig fattigdom vokser parallelt. Regjeringen Solberg gjorde store kutt i skatter og avgifter i sine første budsjetter, og fortsetter denne politikken i sitt forslag til budsjett for 2018. Resultatet er et skattenivå som er betydelig lavere enn i 2013, og følgelig et mindre handlingsrom for å finansiere offentlig velferd over offentlige budsjetter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å snu denne utviklingen, med et netto økning i skatter og avgifter på 24 032 mill. kroner. Hovedelementene i dette skatteopplegget er:

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om en ny trinnskattmodell, som medfører et økt proveny på 15 900 mill. kroner bokført i 2018 sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative statsbudsjett. Forslaget går konkret ut på å øke satsen på trinn 3, redusere innslagspunktet for trinn 4, øke satsen for trinn 4 og innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner. Det er ikke foreslått noen endringer for inntektsgrupper under 598 050 kroner.

Tabell 1: Sammenligning trinnskattmodeller

Regjeringens forslag

Rødts forslag

Trinn

Innslagspunkt

Sats

Innslagspunkt

Sats

1

169 000 - 237 900

1,4 pst.

Ingen endring

Ingen endring

2

237 900 - 598 050

3,3 pst.

Ingen endring

Ingen endring

3

598 050 - 962 050

12,4 pst.

598 050 - 850 000

15,4 pst.

4

Over 962 050

15,4 pst.

850 000 - 1 200 000

23 pst.

5

-

-

Over 1 200 000

33 pst.

Dette medlem viser til at med Rødts forslag vil personer med inntekter inntil 600 000 kroner ha samme inntektsskatt som med regjeringens budsjettforslag. Andelen med inntil 600 000 kroner i brutto årsinntekt utgjør om lag 80 pst av befolkningen.

Tabell 2: Fordelingseffekter av Rødts forslag til trinnskattmodell, sammenlignet med regjeringens forslag

Bruttoinntekt

Antall

Rødts endring. Prosentpoeng

Rødts endring. Kroner

0 – 600 000 kr

3 321 000

0

0

600 000 - 750 000 kr

445 900

0,2

1 600

750 000 - 1 mill.kr

302 400

1

8 400

1 mill. kr og over

242 500

4,3

68 500

Økt skatt på utbytte

Dette medlem påpeker at forslaget om økt skatt på høye inntekter medfører en økt forskjell mellom den marginale skattesatsen på lønnsinntekt og utbytte, relativt til regjeringens modell. Dette medlem viser til at dette kan gjøre det lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap, å ta ut arbeidsinntekten som utbytte framfor lønn. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,33 til 2,30 for å motvirke skattetilpasning, og sikre ytterligere finansering til fellesskapet. Anslagsvis øker dette skatteinntektene med 6 990 mill. kroner bokført i 2018 målt relativt til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser i tillegg til ordningen med skjermingsfradrag på inntekter fra utbytte. Skjermingsfradraget ble innført i forbindelse med skattereformen i 2006, og fungerer som et bunnfradrag før man begynner å betale utbytteskatt. Størrelsen på denne «skatteskjermingen» fastsettes årlig i form av en skjermingsrente. Den skal reflektere renta etter skatt på en sikker investering, og det er kun avkastning over en slik «sikker avkastning» som utløser utbytteskatt. Siden rentenivået har vært lavt de siste årene, har også skjermingsrenta vært lav. Den har ligget under 1 pst. siden 2014, og ble i 2016 satt ned til 0,4 pst. Fra 2017 ble det lagt til et påslag på skjermingsrenta på 0,5 prosentpoeng.

Dette medlem viser til at skjermingsrenta i 2017 (fastsettes i januar 2018) er forventet å bli på rundt 1 pst. Som et eksempel på hva dette innebærer i praksis, så vil en person som eier aksjer som hun eller han har kjøpt for 100 mill. kroner, dermed kunne få utbytte på disse på 1 mill. kroner uten å betale utbytteskatt.

Dette medlem viser til at over 90 pst. av alt utbytte tilfaller hvert år en liten gruppe på 1–2 pst. av den voksne befolkningen. Dette medlem påpeker at det er nesten utelukkende disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem mener det er urimelig at «sikker avkastning» på akkumulert formue skal være skjermet fra skattlegging, og viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å avvikle ordningen i sin helhet.

Reell verdsetting av formue

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i sine budsjetter har redusert formuesskatten med rundt 6 200 mill. kroner, inkludert budsjettforslaget for 2018. I budsjettforslaget for 2018 foreslås det å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld fra 10 pst. til 20 pst. Sekundærbolig og tilordnet gjeld har en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslår å fjerne begge disse verdsettingsrabattene, slik at personer med akkumulert formue betaler formuesskatt på hele markedsverdien. Dette medlem viser til at Rødt prinsipielt mener at akkumulert formue bør beskattes høyere enn i dag, og vil følge opp dette konkret i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Arveavgift

Dette medlem viser til skattelistene for 2016, som viser at 2 av 3 av Norges 100 rikeste personer har arvet formuen sin. Dersom man ønsker et samfunn med små forskjeller, kommer man ikke utenom arv. Dette medlem viser til at Rødt mener arveavgift er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. Dette medlem mener det trengs en ny modell for arveavgift, som gjør at vi kommer nærmere målet om at hvem foreldrene dine er, ikke skal være bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Selskapsskatt

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett ikke foreslår noen konkret endring i skatt for selskaper, delvis fordi det krever en større omlegging også av andre satser i skattesystemet. Dette medlem viser videre til at ved å øke satsen for utbytte, vil Rødts forslag til skatteopplegg like fullt sikre at selskapseiere betaler en høyere skattesats dersom de velger å ta ut utbytte.

Dette medlem vil påpeke at Rødt er uenig i skatteforlikets mål om å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd, og mener heller at Norge må gjøre mer for å hindre usunn skattekonkurranse. Dette medlem mener økt selskapsskatt må sees i sammenheng med internasjonal skatteplanlegging, og behovet for en ny og oppdatert modell som sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt.

Fagforeningsfradraget

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 000 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Reversere skatteøkninger

Dette medlem viser til at selv om regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en netto reduksjon i skattenivået, ligger det flere skatteøkninger for enkelte grupper bak nettoeffekten. Regjeringen foreslår endringer i regelverket for skattefritak på kost og losji, som medfører en beregnet skatteøkning på 600 mill. kroner i 2018. Dette medlem mener arbeidstakere som må pendle, og bo på brakke, ikke er rette adressat for skatteøkninger, spesielt ikke i en tid hvor stadig flere må flytte på seg for å finne arbeid. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å reversere denne endringen. I tillegg viser dette medlem til at særfradraget for enslige forsørgere ikke er foreslått oppjustert med prisvekst det siste året. Dette medlem påpeker at å nominelt videreføre fradraget utgjør et reelt kutt, og viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å oppjustere fradraget med to ganger prisveksten til 53 630 kroner for å bedre privatøkonomien for denne gruppen.

Dette medlem viser også til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det en økt skatteutgift på 60 mill. kroner for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

Kalkulasjonsrente

Dette medlem viser til at eiendomsskatt på vannkraftverk baseres på den anslåtte markedsverdien over tid, det vil si nåverdien av framtidige inntektsstrømmer. I beregningen av nåverdien er det avgjørende hvilken kalkulasjonsrente som brukes. Denne renta har ligget fast på 4,5 pst. siden 2011, på tross av at det generelle rentenivået har sunket betraktelig, og på tross av at det i statsbudsjettet for 2013 ble slått fast at regjeringen årlig skal vurdere rentenivået i forbindelse med statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at beregninger fra Landssammenslutningen av kraftkommuner (LKV) anslår at kommunene taper rundt 380 mill. kroner årlig på at kapitaliseringsrenta ikke har blitt nedjustert siden 2011. Konsekvensen av for høy kapitaliseringsrente er at den reelle verdien på vannkraftverk blir vesentlig undervurdert, skattegrunnlaget blir satt for lavt og kommunene taper inntekter på eiendomsskatt fra disse kraftverkene. Dette medlem mener at det lave faktiske rentenivået over flere år må gjenspeiles i kapitaliseringsrenta, og viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår at kapitaliseringsrenta settes til 2,5 pst. med virkning for 2018.

Eiendomsskatt på verk og bruk

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å fjerne muligheten kommunene har til å ilegge eiendomsskatt på «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner». Endringen er foreslått innført fra 2019, med overgangsperiode på fem år, og vil ikke ha noen provenyeffekt i 2018.

Dette medlem viser til at forslaget medfører en omfordeling av skatteinntekter fra kommunene til staten og bedriftseiere, og at store deler av industrien vil bli fritatt for eiendomsskatt. Regjeringen anslår at dette vil innebære 800 mill. kroner i redusert eiendomsskatt for industrien når endringene får full virkning fra 2023. Dette medlem påpeker at selskapene som betaler eiendomsskatt i dag, får redusert overskudd og derfor fratrekk i selskapsskatten, vil dette innebære 100 mill. kroner høyere skatteinntekter for staten når endringen er fult gjennomført. I tillegg vil redusert skatt til kommunen for bedrifter som er hel- eller deleid av staten, bety at staten vil kunne hente ut større utbytte.

Dette medlem påpeker at endringen gjør at en rekke kommuner vil tape inntekter på flere titalls millioner årlig, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å ikke gjennomføre regjeringens foreslåtte endring.

Netthandel

Dette medlem viser til ordningen som gjør at privatpersoner kan importere varer avgiftsfritt fra utlandet opp til en grense på 350 kroner per innførsel. Avgiftsfritaket gjelder både mva., toll og særavgifter. Dette medlem viser til at ordningen medfører at det blir relativt billigere å handle på nett fra utlandet enn i butikker i Norge. Dette medlem ser ingen grunn til å subsidiere netthandel, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å avvikle hele ordningen med avgiftsfri import.

Laveste mva.-sats

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å heve laveste mva.-sats fra 10 pst. til 12 pst. Denne satsen gjelder for bla for kollektivtransport, kino og museer, og har allerede blitt økt fra 8 pst. til 10 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem viser til at mva. er en flat avgift som ikke fungerer progressivt, i og med at avgiften vil utgjøre en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, opplevelser og kollektivtransport. Dette medlem mener forslaget om å øke den lave mva.-satsen både er dårlig fordelingspolikk og dårlig miljøpolitikk, og viser derfor til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å beholde satsen på 10 pst.

3. Skatt på alminnelig inntekt mv.

3.1 Skatt på alminnelig inntekt

Sammendrag

Enigheten i Stortinget om skattereform (Innst. 273 S (2015–2016)) innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap skal reduseres fra 25 til 23 pst. innen 2018. I tråd med dette foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 pst. for personer og selskap fra 2018.

Departementet anslår den isolerte skattelettelsen av redusert skattesats på alminnelig inntekt, inklusive justeringen i skatt på utbytte, til om lag 14 mrd. kroner påløpt og 9,1 mrd. kroner bokført i 2018.

Regjeringen foreslår at skatt på overskudd i finansnæringen videreføres på 25 pst. Videreføring av satsen på 25 pst. for skatt på overskudd i finansnæringen anslås å øke provenyet med 600 mill. kroner påløpt i 2018, sammenlignet med om satsen hadde blitt satt ned med 1 prosentenhet.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2018 §§ 3-2, 3-3, 3-5 første ledd og 4-1 siste ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at oppjusteringsfaktoren for utbytte behandles i Innst. 4 L (2017–2018) kapittel 3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor overskuddssatsen for finansnæringen øker fra 2 til 7 pst. samtidig som oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes til 1,41.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer rettferdig inntektsskatt med økt skatt på høye inntekter og redusert skatt på lave og middels inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke en prinsipiell uenighet i nødvendigheten av å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd. Dette medlem mener Norge ikke bør delta i en usunn skattekonkurranse hvor land underbyr hverandre i å tilby lavt skattenivå for selskaper. Dette medlem viser til at fokus heller burde være på internasjonalt samarbeid for å sikre at større del av selskapers overskudd tilfaller fellesskapet, gjennom en helhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper.

3.2 Grunnrenteskatt og særskatt på petroleumsvirksomhet mv.

Sammendrag

I Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst, varslet regjeringen at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres ytterligere når selskapsskatten settes videre ned. I Innst. 273 S (2015–2016) sier et flertall at

«For å opprettholde provenyet på om lag det samme nivået som tidligere støtter dette flertallet regjeringens syn om at lavere selskapsskatt kombineres med en justering av grunnrentebeskatningen.»

Dette er i tråd med regjeringens mål om et vekstvennlig skattesystem der skattene med størst vridninger reduseres. I motsetning til selskapsskatten svekker ikke nøytrale grunnrenteskatter investeringsinsentivene. Skattegrunnlaget er dessuten mer robust enn i andre næringer ettersom aktivitetene er stedbundne. Som for 2017 foreslår regjeringen for 2018 en provenynøytral omveksling der selskapsskatten reduseres og grunnrenteskatten økes.

For vannkraftsektoren innebærer provenynøytralitet at grunnrenteskattesatsen må økes med 1,4 prosentenheter, til 35,7 pst., når satsen på alminnelig inntekt settes ned med 1 prosentenhet. Samlet marginalskattesats blir da 58,7 pst.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2018 § 3-4.

For å oppnå provenynøytralitet og unngå økte vridninger i petroleumsskatten, foreslår regjeringen at særskattesatsen økes med én prosentenhet til 55 pst. samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,4 pst. til 5,3 pst. per år. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret samtidig som marginalskatten for petroleum er uendret på 78 pst. Forslaget motvirker effekten av redusert skatt på alminnelig inntekt med 1 prosentenhet, og endringen er provenynøytral målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2018–2050. For 2018 gir forslaget et provenytap på 200 mill. kroner påløpt fordi friinntektsjusteringen fases inn gradvis og dermed har mindre provenyeffekt de første årene.

Skatteinntektene på sokkelen inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres til Statens pensjonsfond utland.

Det vises til forslag til endring av særskattesatsen i Stortingets skattevedtak for 2018 § 4-2. Justeringen i friinntekten er nærmere omtalt i punkt 6.4 i proposisjonen.

Videre i skattevedtakets kapittel 4 (skatt etter petroleumsskatteloven mv.) er det foreslått at bestemmelser om ordinære skatter i § 4-1 første og annet ledd, terminskatt i § 4-3 og utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap i § 4-4 videreføres uendret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor grunnrenteskatten på vannkraft reduseres til 35 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange kraftselskaper mener dagens skatteregime på vannkraft hindrer nyinvesteringer og oppgraderinger av eksisterende vannkraftanlegg. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å senke den alminnelige selskapsskatten fra 24 til 23 pst. På samme tid settes grunnrenteskatten på vannkraft opp, samtidig som skjermingsfradraget er satt svært lavt.

Ifølge Energimeldingen, Meld. St. 25 (2015–2016), trengs det 110 mrd. kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk. Når man inkluderer pålagte investeringer i dam og vannvei, blir det 4 mrd. kroner hvert eneste år bare for å opprettholde ca. 85 pst. av dagens produksjon.

Disse medlemmer viser til følgende sitat fra Energimeldingen (Meld. St. 25 (2015–2016)):

«Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.»

Disse medlemmer mener at en mulig løsning kunne vært en provenynøytral omlegging av kraftverkbeskatningen fra 1. juli 2017 der friinntekten settes til 2,5 pst. pluss prisvekst og dekkes inn ved en økning av grunnrenteskatten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av dagens grunnrenteskatteregime og vurdere endringer, herunder en provenynøytral omlegging der friinntekten settes til 2,5 pst. pluss prisvekst med nødvendig justering i grunnrenteskatten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest når forslag til revidert nasjonalbudsjett 2018 legges fram.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke friintekten i grunnrenteskatten for kraftselskap med 1 prosentpoeng.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke særskatten på petroleumsvirksomhet med ytterligere 1 pst. sammenliknet med Prop. 1 S, slik at denne settes til 56 pst. Dette medlem foreslår også å fjerne friintekten for nye investeringer i petroleumsskatten, avvikle leterefusjonsordningen for petroleumsvirksomheten og samtidig forlenge avskrivingstiden for nye investeringer i petroleumssektoren fra 6 til 25 år.

4. Formuesskatt

4.1 Verdsettelsesrabatt

Verdsettelsesrabatt behandles i Innst. 4 L (2017–2018) kapittel 4.

4.2 Verdsettelse av hoteller

Sammendrag

Samlet sett kan endringene siden 2013 ha ført til økt formuesskatt blant eiere av hoteller. I Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (Reiselivsmeldingen) ble det varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 tar sikte på å foreslå lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Departementet vurderer at en særskilt verdsettelsesrabatt for hoteller og overnattingssteder kan være EØS-rettslig problematisk. Departementet vil gå i dialog med ESA for å forsøke å avklare om og eventuelt hvordan en slik verdsettelsesrabatt kan innføres i overensstemmelse med EØS-avtalen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av denne dialogen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at dette vil være nok et eksempel hvor EØS-avtalen kan komme til å legge begrensninger i norske skatteregler.

4.3 Formuesskatt til staten og kommunene

Sammendrag

Siden 2013 er formuesskattesatsen redusert fra 1,1 pst. til 0,85 pst. Bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,48 mill. kroner per formuesskattepliktige. For 2018 forslås ingen endring; bunnfradraget i formuesskatten foreslås videreført nominelt sammen med uendret sats, jf. forslag til skattevedtak kapittel 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å sette satsen for stat til 0,4 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor rabatten for driftsmidler i formuesskatten økes til 30 pst. og hvor all gjeld verdsettes til 100 pst. Disse medlemmer viser videre til at satsen i formuesskatten økes til 1 pst. og at bunnfradraget økes til 1,6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan sikre likebehandling av børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper i formuesskatten.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at formuesskatten er en av de mest omfordelende skattene vi har målt i kroner. Når denne reduseres, er det de med de største formuene som i størst grad nyter godt av dette. Når dette i tillegg fører til at det må kuttes i velferd, slik regjeringen gjør, vil dette øke forskjellene i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har dokumentert at redusert formuesskatt har gitt de positive konsekvensene for investeringsnivået i næringslivet som ble lovet. Derimot har flere rapporter og gjennomganger vist at kutt i formuesskatt ikke vil ha særlig effekt på investeringsnivået.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsen i formuesskatten tilbake til 1,1 pst. og redusere bunnfradraget til 1,2 mill. kroner. Videre foreslås det å innføre en sats på 1,3 pst. på formue over 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Scheel-utvalget foreslo å doble verdsettingen av fritidseiendom i formuesskatten i påvente av bedre verdsettingsregler, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å følge opp dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,55 mill. kroner og ligningsverdien av sekundærbolig til 100 pst.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås endringer i formuesskatten som vil bidra til at færre nordmenn må betale formuesskatt, samtidig som fordelingseffekten av formuesskatten styrkes. Dette medlem foreslår at bunnfradraget økes fra 1,48 mill. kroner til 1,7 mill. kroner, i tillegg foreslår dette medlem å innføre en trinnskatt for formuesskatten med høyere satser for store formuer. Dette medlem ønsker også å avvikle verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler som regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2017, og som er trappet opp til 20 pst. i statsbudsjettet for 2018.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen Solberg har redusert formuesskatten med rundt 6 200 mill. kroner, inkludert budsjettforslaget for 2018, uten å kunne legge fram at skattekuttene har gitt de annonserte effektene i form av flere arbeidsplasser. I budsjettforslaget for 2018 foreslås det å fortsette reduksjonen i skatt på akkumulert formue ved å øke verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å fjerne denne verdsettingsrabatten, samt verdsettingsrabatten på sekundærboliger, for å sikre et mer reelt skattegrunnlag for formuesskatten.

5. Personskatt for øvrig

5.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

5.1.1 Trinnskatt

Sammendrag

Som ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 pst. til 23 pst. i 2018, se punkt 3.1. Samtidig økes satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet, i tråd med enigheten om en skattereform.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,4 pst. i trinn 1, 3,3 pst. i trinn 2, 12,4 pst. i trinn 3 (10,4 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,4 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet, se tabell 5.1 i proposisjonen.

Departementet anslår at endringene i trinnskattesatsene øker provenyet med om lag 10,2 mrd. kroner påløpt og 8,2 mrd. kroner bokført i 2018. Anslaget inkluderer provenyvirkningen av å justere skattefradraget for pensjonister, jf. punkt 5.1.4.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å sette satsen på trinn 1 til 0,6 pst., på trinn 2 til 3,4 pst., på trinn 3 til 12,9 pst. og på trinn 4 til 17,3 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor trinn 2 i trinnskatten reduseres med 0,3 prosentpoeng fra 3,3 til 3 pst., mens trinn 3 økes med 1,6 prosentpoeng fra 12,4 til 14 pst. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker trinn 4 i trinnskatten med 1,6 prosentpoeng fra 15,4 til 17 pst. samtidig som innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 800 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås endringer i trinnskatten for å gjøre den langt mer omfordelende. Innslagspunktet for trinn 1 foreslås økt til 200 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt til 300 000 kroner. Videre foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt samme nivå som i 2017, samtidig som satsene foreslås økt med 3 prosentpoeng. Til sist foreslås det å innføre et nytt trinn 5 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på 27 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo en rekke endringer i trinnskatten, jf. omtale og tabeller i kap. 2.3 i denne innstilling. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås endringer i trinnskatten som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om trinnskatt i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

5.1.2 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å justere maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 97 610 kroner og i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 83 000 kroner.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til at prosentsatsen i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.1.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at minstefradraget i lønnsinntekt økes til 98 000 kroner og prosentsatsen til 50 pst. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader.

5.1.3 Personfradrag

Sammendrag

Det foreslås å lønnsjustere personfradraget i skatteklasse 1 til 54 750 kroner. Skatteklasse 2 foreslås avviklet, jf. punkt 5.4.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke personfradraget til 67 000 kroner. Dette vil isolert sett føre til et kraftig skattekutt på inntekt, noe som kompenserer for økte miljøavgifter og innføring av fordelsbeskatning på bolig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at personfradraget økes til 57 500 kroner. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 64 000 kroner som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

5.1.4 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Sammendrag

Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2018 krever at skattefradraget justeres noe for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen foreslår derfor å sette det maksimale fradragsbeløpet til 29 950 kroner.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 188 700 kroner til 193 250 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 284 350 kroner til 290 700 kroner.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.5 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Sammendrag

Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen økes med anslått vekst i minsteytelsen for uføre fra henholdsvis 143 150 kroner til 147 450 kroner for enslige og fra 131 600 kroner til 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen økes tilsvarende fra 263 200 kroner til 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett.

Departementet viser til forslag til skattevedtak § 6-4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.6 Reisefradragets bunnbeløp

Bunnbeløpet i reisefradraget behandles i Innst. 4 L (2017–2018) punkt 5.2.

5.1.7 Skatt til staten på honorarer til utenlandske artister

Sammendrag

Skattesatsen på honorarer til utenlandske artister foreslås videreført med 15 pst. av inntekten i forslag til skattevedtak § 3-6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.8 Skattesats for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo

Sammendrag

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo foreslås videreført med 45 pst. i forslag til skattevedtak § 3-7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.9 Trygdeavgift – vedtak

Sammendrag

Regjeringen foreslår videreføring av trygdeavgiftssatser på 5,1 pst., 8,2 pst. og 11,4 pst. i forslag til stortingsvedtak om avgifter mv. til folketrygden for 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor trygdeavgiften (høy sats) reduseres fra 11,4 til 11 pst. og trygdeavgiften (mellomsats) reduseres fra 8,2 til 8 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor Venstre foreslo at trygdeavgiften for lønnsmottakere heves til 8,5 pst. og for AFP-pensjonister til 6 pst. Som følge av Venstres forslag til endringer i trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift ville personer med en årsinntekt mellom 300 000 og 750 000 kroner få en skattelette på om lag 3 000 kroner utover regjeringens forslag.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 og dermed en annen rammesum for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn det Venstre foreslo i Innst. 2 S (2017–2018), fremmer dette medlem ingen avvikende forslag i denne innstilling.

5.1.10 Andre grenser og fradrag

Sammendrag

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet nedre grense for å betale trygdeavgift (folketrygdloven § 23-3), maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent (skatteloven § 6-20), maksimalt foreldrefradrag (Stortingets skattevedtak § 6-2), særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms (skatteloven § 15-5), kilometersatsene i reisefradraget (takseringsreglene § 1-3-9), maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner (skatteloven § 6-50), særfradraget for enslige forsørgere (Stortingets skattevedtak § 6-6), jordbruksfradraget (skatteloven § 8-1), fisker- og sjømannsfradraget (skatteloven § 6-60 og § 6-61) og maksimal årlig og samlet sparing med BSU (skatteloven § 16-10).