Oversikt over regjeringens forslag

Nedenfor følger en samlet oversikt over regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2017, slik det framgår av Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2016–2017).

90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag under rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2017 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  Kap. 200 post 1	Kap. 3200 post 2
  Kap. 220 post 1	Kap. 3220 post 2
  Kap. 222 post 1	Kap. 3222 post 2
  Kap. 224 post 1	Kap. 3224 post 1
  Kap. 229 post 1	Kap. 3229 postene 2 og 61
  Kap. 230 post 1	Kap. 3230 post 2
  Kap. 256 post 1	Kap. 3256 post 2
  Kap. 280 post 1	Kap. 3280 post 2
  Kap. 281 post 1	Kap. 3281 post 2
  Kap. 2410 post 1	Kap. 5310 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og påvirker derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter skal tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.

• 3. bruke inntekter fra salg av eiendommer ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.

• 4. gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet til Forskningsrådet.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2017 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

  Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
  220		Utdanningsdirektoratet
  	70	Tilskudd til læremidler mv.	30 mill. kroner
  226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
  	21	Spesielle driftsutgifter	20 mill. kroner
  226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
  	22	Videreutdanning for lærere og skoleledere	249,2 mill. kroner
  270		Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
  	75	Tilskudd til bygging av studentboliger	412,7 mill. kroner

• 2. gi tilsagn om å utbetale 20 pst. av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger.

• 3. gi tilsagn om å utbetale utdanningsstøtte for første halvår 2018 (andre halvdelen av undervisningsåret 2017–18) etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2017 (første halvdelen av undervisningsåret 2017–18), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld, samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter.

• 4. gi tilsagn om å omgjøre lån til stipend første halvår 2018 (andre halvdelen av undervisningsåret 2017–18) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2017 (første halvdelen av undervisningsåret 2017–18), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.

IV

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. privatister som melder seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til eksamen, skal betale 1 057 kroner dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 2 115 kroner ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringsloven § 3-5, skal betale 902 kroner per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 806 kroner ved senere forsøk.

• 2. Kunnskapsdepartementet i 2017 kan gi universiteter og høyskoler fullmakt til å

  • a. opprette nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.

  • b. bruke overskudd av oppdragsvirksomhet til kapitalinnskudd ved oppretting av nye selskap eller ved deltagelse i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.

  • c. bruke utbytte fra selskap som virksomheten har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd.

  • d. bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd.

• 3. de statlige fondene Tøyenfondet og Observatoriefondet avvikles. Kapitalen blir overført til konsernkontoen til Universitetet i Oslo og regnskapsført i universitetets virksomhetsregnskap.

• 4. Kunnskapsdepartementet i 2017 kan ta på seg forpliktelser innenfor en ramme på 20 mill. kroner til forberedelse og gjennomføring av den internasjonale matematikkolympiaden i Oslo i 2020. Det er en forutsetning at Norge blir tildelt arrangementet.

V

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VI

Opphevelse av tidligere vedtak

Stortingsvedtak 13. desember 1956 om Den norske kirkes landsfond oppheves. Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet overfører midlene i fondet til rettssubjektet Den norske kirke.

VII

Opprettelse av post uten bevilgning

Stortinget samtykker i at post 1 Driftsutgifter under kap. 340 Den norske kirke opprettes i statsregnskapet for 2017 uten bevilgning, og at posten kan nyttes til å utgiftsføre lønn for embetsmenn som motsetter seg overføring til det nye rettssubjektet Den norske kirke, mot tilsvarende innsparing under kap. 340 post 70.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 925 post 21	kap. 3925 post 3
  kap. 926 post 21	kap. 3926 post 1
  kap. 927 post 21	kap. 3927 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 925 post 22 og kap. 927 post 22 slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76, kap. 925 post 22 og kap. 927 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Skal vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi, må vi ha en skole der elevene lærer enda mer, og en utdannings- og forskningssektor i verdensklasse.

Disse medlemmer vil understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og at dette budsjettet følger opp regjeringens ambisjoner gjennom en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettet har tydelige satsingsområder:

• tidlig innsats i skolen

• arbeid mot mobbing i barnehage og skole og for et bedre læringsmiljø

• innføring av femårig grunnskolelærerutdanning

• oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

• gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte

• fagskole- og yrkesfagsløft

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke de frie inntektene med 150 mill. kroner for å styrke arbeidet med tidlig innsats i kommunene. Over en fireårsperiode utgjør dette 1,4 mrd. kroner mer til tidlig innsats. Bevilgningen må sees i sammenheng med det varslede lovforslaget om tidlig innsats.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsinger for å styrke elevenes ferdigheter og kunnskaper i realfag. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på realfagene i barnehage og skole med 30 mill. kroner i 2017.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet mot mobbing i skoler og barnehager, og forslaget om å bruke ytterligere 35 mill. kroner på dette i budsjettet for 2017. Tiltakene mot mobbing – og for et godt læringsmiljø – kan deles inn i tre hovedområder: bedre og mer effektiv oppfølging av mobbesaker, bedre støtte og veiledning til elever og foreldre – og mer kompetanse blant dem som jobber i barnehager og skoler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og opprettholder de rekordhøye bevilgningene til videreutdanning av lærere. Disse medlemmer viser til at en ny femårig masterutdanning for lærere innføres fra høsten 2017. For å følge opp dette foreslår regjeringen totalt 252 mill. kroner for å sikre god implementering av de nye grunnskolelærerutdanningene. Av dette er 150 mill. kroner nye midler i 2017.

Disse medlemmer viser til den fremlagte stortingsmeldingen om fagskoleutdanning. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å styrke fagskolesektoren, og foreslår 58 mill. kroner til utviklingsmidler i 2017 som skal gå til tiltak som hever kvaliteten og utvikler utdanningstilbudet i fagskolene.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av gode yrkesutdanninger og viser til at det kommer nye 30 mill. kroner til yrkesfaglærerløftet, som blant annet gjør det mulig for flere yrkesfaglærere å få oppdatert sin kompetanse gjennom å hospitere i næringslivet.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. I årets budsjett foreslås 120 nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020. Med regjeringens forslag til budsjett vil 492 av de 500 rekrutteringsstillingene i opptrappingen være finansiert. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger til forskning og utvikling utgjør i overkant av 1 pst. av BNP i 2017.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av en kunnskapsbasert utdanningspolitikk og at utdanningsforskning er et tydelig satsingsområde i budsjettet. Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT), det tverrfaglige senteret SLATE (Centre for the Science of Learning and Technology), Centre for Educational Measurement at the University of Oslo (CEMO) og LÆREEFFEKT i regi av Forskningsrådet er blant satsingene som vil gi konkret kunnskap om kvalitet og effekter av tiltak og satsinger i utdanningssektoren.

Disse medlemmer viser til de foreslåtte endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen ønsker utdannings- og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger av høy kvalitet.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen foreslår å øke basisstøtten til studentene i tråd med prisveksten. I tillegg foreslår regjeringen å innføre første trinn i en planlagt gradvis innføring av elleve måneders støtte over fire år. Også den betydelige satsingen på studentboliger fortsetter, og regjeringen legger med sitt forslag til rette for at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2017.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen foreslår å styrke virkemidler som utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

Disse medlemmer vil understreke at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som sørger for at Den norske kirke opprettholder statusen som folkekirke.

Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mennesker er Norges viktigste ressurs. Det er den skolegangen og utdanningen barn og unge får i dag som legger grunnlaget for hvilken samfunnsutvikling og verdiskaping befolkningens fremtidige arbeidsinnsats bidrar til. Det er med kunnskap og kompetanse vi på best mulig måte kan møte de store samfunnsutfordringene, videreutvikle velferdsstaten og mestre et stadig mer krevende arbeidsliv. Det er også den kompetansen arbeidstakere i Norge besitter som avgjør hvor gode vi vil være til å bruke forskning og kunnskap til å skape nye arbeidsplasser, ny næring og bygge landet.

Disse medlemmer mener av den grunn det er avgjørende at satsingen på skole, utdanning og forskning ikke blir for snever, men får gode rammefaktorer som bidrar til at vi får det beste ut av hele befolkningens evner og talent. Disse medlemmer vil også fremheve at å satse på kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å komme styrket ut av den høye arbeidsledigheten landet nå opplever, og for å lykkes med god integrering av flyktningene som har kommet til Norge.

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring, der alle elever gis et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og gode liv. Disse medlemmer vil slå ring om fellesskolen, der elever med ulik sosial, religiøs og kulturell bakgrunn møtes for å lære sammen.

Disse medlemmer mener lærerne er skolens viktigste ressurs. Skal enda flere elever lykkes i skolen, mener disse medlemmer det er avgjørende å lytte til lærerne. Disse medlemmer vil gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse godt, og mulighet til å gjøre undervisningen mer variert og tilpasset den enkelte. Disse medlemmer støtter opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere som hele Stortinget er samlet om, og foreslår i tillegg midler til å ansette flere lærere i kommunene for å følge opp løftet om 1 mrd. kroner til dette arbeidet i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer understreker at etter- og videreutdanning alene ikke er nok for å styrke skolen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet satser på tidlig innsats og flere lærere i sitt forslag til alternativt statsbudsjett. Satsingen betyr om lag 1 mrd. kroner til tidlig innsats og flere lærere i skolen i skoleåret 2017/2018 utover det regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag om å styrke kommunenes økonomi og understreker at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for gode skoler over hele landet. Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville gitt 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren enn det regjeringen foreslo i sitt budsjett.

Disse medlemmer vil påpeke at norsk skoles største utfordring er at én av fire elever faller ut av skolen før de har fullført videregående opplæring. En avbrutt skolegang gir den enkelte elev dårlige forutsetninger videre i livet og er kostbart for fellesskapet. Disse medlemmer vil påpeke at tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet i norsk skole. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er de samme som faller fra senere.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bruke 104 mill. kroner til lese-, skrive- og regnegaranti som skal sikre at alle elever raskt får den hjelpen de trenger for at de skal mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse, og som blant annet vil gi flere spesialpedagoger og lærere, og 310 mill. kroner til bedre lærertetthet med vekt på 1.–4.trinn.

Disse medlemmer er videre uenige i regjeringens kuttforslag av rundt 600 lærerstillinger i ungdomsskolen som regjeringen Stoltenberg II innførte, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 169,3 mill. kroner til å opprettholde lærersatsingen på ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser til at dette til sammen vil utgjøre en satsing på 479 mill. kroner til flere lærere og tidlig innsats.

Disse medlemmer viser til at trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring. Alle elever har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen. Likevel viser elevundersøkelsen at det hver uke utsettes 20 000 elever for mobbing. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett fremmer for få forslag for å forebygge og bekjempe mobbing, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, og foreslår derfor å styrke arbeidet mot mobbing i skolen med ytterligere 65 mill. kroner, som innebærer totalt 100 mill. kroner til tiltak mot mobbing i 2017.

Disse medlemmer viser til at den teknologiske utviklingen går raskt, og til at arbeidslivet stiller nye og høyere krav. Disse medlemmer vil ha en skole som tar i bruk digitale læremidler og bruker varierte og kunnskapsbaserte læremåter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i 2016 fremmet forslag om en nasjonal strategi for digitalisering i skolen, og følger opp dette med en større satsing på IKT og digital kompetanse i skolen i sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil starte med programmering allerede på barnetrinnet, heve lærernes IKT-kompetanse, ha flere IKT-studieplasser og ha mer forskning på IKT, administrert gjennom Forskningsrådet.

Disse medlemmer viser til at gode fagarbeidere bygger landet, og til at det i dag utdannes for få fagarbeidere. Fortsetter dagens utvikling, vil Norge mangle mellom 90 000 og 190 000 fagarbeidere innen 2035, ifølge SSB. Disse medlemmer mener dette understreker betydningen av å få flere til å velge og gjennomføre yrkesfaglig utdanning. I dag avbryter rundt én av tre yrkesfagelever opplæringsløpet før det er gjennomført. Disse medlemmer mener denne utfordringen løses gjennom å styrke de yrkesfaglige opplæringsprogrammene, men disse medlemmer vil understreke at dette alene ikke er nok, og at det er like viktig å satse på tidlig innsats på barnetrinnet, og at et seriøst og attraktivt arbeidsliv venter etter fullført yrkesutdanning.

Disse medlemmer mener elever som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring, må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr. Det er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer. Disse medlemmer vil understreke at gode lærere som får mulighet til å oppdatere sin kompetanse, spiller en stor rolle for både elevenes læring og motivasjon. Disse medlemmer prioriterer å styrke yrkesfaglærernes mulighet til kompetansebygging, arbeidet for å rekruttere flere yrkesfaglærere, styrke hospiteringsordningen for lærere og instruktører og stipend til fagarbeidere som utdanner seg til yrkesfaglærere.

Disse medlemmer viser til at det hvert år er rundt 6 000 yrkesfagelever som får avbrutt opplæringsløpet fordi de ikke får læreplass. Mange av disse faller ut av skolen. Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger. Disse medlemmer vil at opplæring i bedrift med yrkesfaglig skal verdsettes likt som opplæring i videregående opplæring i skolen når det gjelder tilskudd, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 175 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette samlet utgjør en satsing på 325 mill. kroner til yrkesfag i 2017 ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at for å gjøre yrkesfagene mer attraktive er det viktig at det finnes gode, tilgjengelige og synlige utdanningsveier videre. Disse medlemmer etterlyser den lenge varslede satsingen på fagskolene fra regjeringen. Disse medlemmer mener fagskolene spiller en viktig rolle for å svare på fremtidens kompetansebehov, og foreslår å bevilge 17 mill. kroner til en opptrappingsplan mot 1 000 nye fagskoleplasser, med 300 flere plasser i 2017. Disse medlemmer vil videre prioritere 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av fagskolelærere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til kompletterende undervisning fra og med høsten 2017. Disse medlemmer viser til at det i dag deltar omtrent 1 700 elever fordelt på ca. 1 100 familier bosatt i over 100 land i tilbudene til Norskskolen og Globalskolen. Skolene kjennetegnes også av tett oppfølging og god gjennomføringsprosent. Disse medlemmer mener denne utdanningen betyr mye for samfunns- og næringslivet vårt fordi det gjør det lettere for tilsatte på oppdrag i utlandet å ta med seg familie med barn i skolepliktig alder. Disse medlemmer vil videreføre tilskudd til Globalskolen og Norskskolen.

Disse medlemmer mener en sterk universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer er bekymret for en noe ensidig satsing på de spisse fagmiljøene og mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av fagmiljøer som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og ingeniører over hele landet. Disse medlemmer mener det er bra med satsing på rekrutteringsstillinger til universiteter og høgskoler, men mener behovet ikke reflekteres i regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å omprioritere 40 mill. kroner til opprettelse av 100 ekstra rekrutteringsstillinger ut over regjeringens forslag. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har foreslått å prioritere 65 mill. kroner til å opprette et program for profesjonsforskning i Forskningsrådet for å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene.

Disse medlemmer viser til at det aldri har vært flere søkere til høyere utdanning enn i 2016. Samtidig opplever Norge sin høyeste arbeidsledighet på over tjue år, og situasjonen er spesielt vanskelig for unge arbeidstakere; likevel oppretter regjeringen ingen nye studieplasser i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte og for samfunnet til å komme styrket ut av situasjonen og er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å styrke teknologiforståelse og -kompetanse i velferdsstatens yrker, for å sikre smartere og bedre tjenester. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet har foreslått 3 000 nye studieplasser i 2017, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi og realfag. Det ble foreslått en bevilgning på 152 mill. kroner til dette formålet.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere i årene fremover, mener disse medlemmer god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse har stor betydning. Disse medlemmer bemerker at til tross for rekordhøy oljepengebruk, finner regjeringen nesten ikke rom for nybygg. Derfor vil disse medlemmer foreslå å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på nye kunnskapsbygg i 2017. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag om at regjeringen skal legge frem en plan for det totale investeringsbehovet i UH-sektoren.

Disse medlemmer vil understreke at å utdanne kompetente og kunnskapsrike kandidater både handler om kvalitet i utdanningene og rammevilkårene for å være student. Disse medlemmer mener lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet. For å ivareta dette prinsippet om lik rett til utdanning er det viktig å ha en god studiestøtte og gode velferdstilbud til studenter. Disse medlemmer foreslår derfor, i tillegg innføringen av 11 måneders studiestøtte etter opptrappingsplanen vedtatt av Stortinget, å bygge 3 000 studentboliger i 2016, 800 flere enn det regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet var det første partiet i Norge som programfestet 3 000 studentboliger.

Disse medlemmer vil påpeke at det er dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske helseproblemer og er mer utsatt for psykiske helseplager enn befolkningen for øvrig. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 15 mill. kroner til å styrke arbeidet med studenters psykiske helse, 10 mill. kroner over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg. Dette er viktige historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke viderefører rentekompenasjonsordningen for kirkebygg, trass milliardetterslep på vedlikehold. Disse medlemmer foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner for å videreføre en investeringsramme på 1 mrd. kroner for 2016.

Disse medlemmer viser til at Den norske kirke fra 1. januar 2017 skilles fra staten og blir et eget rettssubjekt. Disse medlemmer er opptatt av at den skal bevares som en landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke slik den er forankret i Grunnloven. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag har vekket bekymring i Den norske kirke, som har varslet oppsigelser hvis regjeringens forslag blir stående. Disse medlemmer viser til at Kirken skal inn i en krevende omstilling, samtidig som den skal ivareta sine ordinære arbeidsoppgaver, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 33 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette arbeidet.

Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem vil styrke barn og ungdommers livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Grunnopplæringen

Dette medlem mener at en lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange elever pr. lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev, og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Vi må bort fra en «vente og se»-holdning, og sørge for at kunnskapshull tettes idet de oppstår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for 2015 fikk gjennomslag for midler til 700 nye lærerstillinger på 1.–4. trinn. I budsjettet for 2016 sikret Kristelig Folkeparti en ytterligere opptrapping med mer enn 1 000 ekstra lærerstillinger til de yngste elevene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor Kristelig Folkeparti foreslo å fullføre satsingen på lærertetthet og la inn 460 mill. kroner for å videreføre fjorårets satsing på 1.–4. trinn over et helt år. Videre foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 194 mill. kroner ekstra til flere lærere i 5.–10. trinn.

Dette medlem viser til at disse bevilgningene til sammen vil fullfinansiere innføringen av en norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 24 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 5.–10 trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og Kristelig Folkeparti vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen.

Dette medlem understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter én av tre lærere i løpet av de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å innføre en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 20 pst. stilling til gjennomføring av veiledningen. Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 230 mill. kroner for oppstart av en slik ordning fra høsten 2017.

Dette medlem mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Regjeringens bevilgninger over kommunerammen har ikke gitt skolehelsetjenesten det nødvendige løftet. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør. Dette medlem mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble satt av 401,3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 7 mill. kroner ekstra til Barneombudets arbeid med å gi veiledning til foreldre og barn i mobbesaker. I tillegg foreslo Kristelig Folkeparti at tilskuddet til frivillige organisasjoners arbeid med mobbing økes med 5 mill. kroner, og det ble videre foreslått 3 mill. kroner til Blå Kors’ chattetjeneste «Snakk om mobbing», og å styrke samisk arbeid mot mobbing med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke samisk læreplanarbeid med 3 mill. kroner

Dette medlem viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for disse skolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor kapitaltilskuddet ble foreslått økt med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke dette arbeidet med 0,8 mill. kroner i 2017.

Dette medlem viser til at frafall i videregående skole er et alvorlig problem. Mange skoler og skoleeiere har gode ideer om hva som kan gjøres for å hindre frafall og heve gjennomføringsgraden, men mangler midler til å sette ideene ut i livet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å støtte lokale initiativ og prøve ut gode ideer, og foreslo derfor i sitt alternative budsjett å opprette en egen frafallspott på 10 mill. kroner som kommuner kan søke til om midler til lokale prosjekter som skal motvirke at elever dropper ut av videregående skole.

Dette medlem viser til at det er rundt 2 500 barn med hørselshemminger i skolen i dag. Det er viktig med oppfølging og tilrettelegging for at en hørselshemmet elev skal fungere godt i skolen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke Statpeds elevkurs for hørselshemmede elever med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har lagt opp til å kutte støtten til Globalskolen og Norskskolen som tilbyr nettbasert undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE. Dermed risikerer 1 600 norske elever som oppholder seg utenlands, å miste et verdifullt tilbud som fungerer godt. Selv om de kanskje har et godt skoletilbud der de bor, så er gode norskkunnskaper og kunnskap om det norske samfunnet viktig. Det vil ha stor betydning når barna en gang skal flytte tilbake til hjemlandet og fortsette skolegangen her. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 12 mill. kroner for å videreføre tilskuddet til disse skolene.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Dette medlem ønsker å ha et bredt folkehøyskoletilbud og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner for å sikre elever ved folkehøyskolene elleve måneders studiestøtte i likhet med andre studier. Kristelig Folkeparti foreslo videre å gi en engangsbevilgning til folkehøyskolenes bærekraftprosjekt samt å styrke folkehøyskolenes integreringstiltak for asylsøkere med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem mener frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddet til studieforbundene med 10 mill. kroner.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at universitets- og høgskolesektoren går gjennom en omlegging av finansieringssystemet som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid. Dessverre kommer noen institusjoner, som for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og den nye Høgskolen på Vestlandet, skjevt ut fra start og får en vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å forlenge innføringen av det nye systemet fra 2 år til 3 år og styrke sektoren gjennom å kompensere de institusjonene som taper i overgangsfasen. Kristelig Folkeparti satte av 67 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 114,6 mill. kroner til 2 000 nye studieplasser. Det er en riktig og viktig prioritering i en tid da arbeidsledigheten har vokst i deler av landet, og behovet for omstilling og ny kompetanse er stort.

Dette medlem viser til at NLA Høgskolen er Norges eneste private lærerutdanning, og til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å gi institusjonen anledning til å etablere en privat lærerutdanning i Oslo-regionen i forbindelse med budsjettet for 2016. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner for å øke elevtallet fra 30 til 100 elever fra høsten 2017.

Dette medlem merker seg at regjeringen vil ta midler fra private høyskoler for å etablere en tilsynsordning for disse skolene. Dette medlem mener det ikke er gode grunner for at de private skolene skal betale for departementets utgifter i forbindelse med tilsyn, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner for å finansiere et slikt tilsyn.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til rekrutteringsstillinger i private institusjoner, 4 mill. kroner til driftstilskudd for Musikkteaterhøyskolen og 2 mill. kroner til oppstart av en pianostemmerutdanning ved Norges musikkhøgskole. Norge har pr. i dag ingen utdanning for pianostemmere.

Trossamfunn

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke for første gang siden reformasjonen et eget rettssubjekt og overtar samtidig arbeidsgiveransvaret for vel 1 600 statsansatte, deriblant mer enn 1 200 prester. Driftsmidlene til Den norske kirke skal blant annet finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste. For å sikre at Den norske kirke kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke, foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke driftstilskuddet til Den norske kirke med 76 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Den norske kirke som et eget rettssubjekt vil være avhengig av en forsvarlig egenkapital, som gjør den i stand til å handtere framtidig økonomisk risiko. Regjeringens budsjettforslag er langt fra nok til å sikre en slik forsvarlig økonomisk grunn for en fristilt folkekirke. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett å bevilge tre ganger så mye som regjeringen, og gi Den norske kirke en egenkapital på 300 mill. kroner. I tillegg vil Kristelig Folkeparti sikre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med en investeringsramme på 1 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke partssamarbeidet og tillitsvalgtordninger i Den norske kirke med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder, og Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested. De siste årene har også Sjømannskirken i stor grad blitt involvert i å hjelpe og bistå nordmenn i utlandet, blant annet i samarbeid med barnevernet når det gjelder norske barn som opplever omsorgssvikt i utlandet. «Familieveiviseren» er et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud til norske barn og deres familier i Spania, som Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til i 2017.

Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for velferdsproduksjon og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Flere utviklingstrekk peker mot et samfunn preget av kompleksitet, større mangfold og raskere endringer. Dette medlem mener det er viktig å holde oppe målsettingen om at alle skal ha lik rett til utdanning. Senterpartiet mener at opplæringen skal være tilpasset den enkelte innenfor rammen av fellesskapet. Det skal likevel være rom for å organisere undervisningen annerledes, basert på den enkelte elevs behov for tilpasset opplæring.

Dette medlem vil understreke verdien av en desentralisert skolestruktur, både i grunnskole og videregående skole. Senterpartiet ønsker et skolesystem med nærskoler som utgangspunkt, og vil gi elever mulighet til å lære der de bor. Skolen er et kompetansesenter som gir viktige ringvirkninger til alle lokalsamfunn.

Grunnskole og videregående opplæring

Dette medlem viser til at grunnskole og videregående opplæring tilhører kommunenes og fylkeskommunes kjerneoppgaver. Ordinær drift av alle barneskoler og videregående skoler finansieres ikke over Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne gjennom rammetilskuddene fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Det innebærer at klassestørrelse, tilgang på bøker og utstyr, vikarbudsjett, rekruttering av kvalifiserte lærere, bruk av styrkingstiltak i undervisningen, funksjonelle arealer og kvaliteten på inneklimaet, først og fremst avhenger av nivået på kommuneøkonomien. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi skolene og lærerne mulighet til å innfri forventningene til en god skole.

Tidlig innsats for alle

Alle er enige om at læreren er skolens viktigste ressurs. Dette medlem mener at utdanningspolitikken må sikre at alle elever får en god og likeverdig tilgang til denne ressursen. Dette medlem mener at det såkalte lærerløftet i regjeringens budsjettforslag ikke er tilstrekkelig til å løse skolens reelle utfordringer. Senterpartiet lytter til hva lærerne selv opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev, og å gi tillit til profesjonen. Først da kan målsettingen om tidlig innsats innfris for alle elever. Dette medlem mener tidlig innsats er viktig for gjennomføring og motivasjon. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 195 mill. kroner til økt lærertetthet både på småskoletrinnet, på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette vil gi rom for en lærerdekning på anslagsvis 18 elever pr. lærer i 1.–4. trinn og 24 elever pr. lærer i 5.–10. trinn.

Senterpartiet ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen, uten at dette skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 1 000 kroner per elev som deltar på leirskole, til sammen 60 mill. kroner for å styrke den offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.

Dette medlem viser til at de senere årenes satsing på videreutdanning av lærere i hovedsak har kommet basisfagene til gode. Senterpartiet er bekymret for fagkompetansen til dem som underviser i de praktiske-estetiske fagene. Hele 70 pst. av lærere under 30 år som underviser i kunst- og håndverk, har ingen formell utdanning i faget. Særlig barneskolen har svært få lærere med kompetanse i kunst- og håndverk. Derfor foreslår Senterpartiet å øremerke midler til videreutdanning for lærere som underviser i praktiske-estetiske fag.

Et reelt yrkesfagløft

Dette medlem viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og har foreslått en rekke tiltak, både for å heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Det er derfor etter dette medlems oppfatning svært skuffende at regjeringens budsjettforslag ikke følger opp Stortingets tidligere vedtak om fagopplæringen, ikke møter utfordringene og dermed ikke anerkjenner fagopplæringen på lik linje med akademisk opplæring. Dette medlem viser til at regjeringens budsjettforslag heller ikke inneholder nye tiltak for å oppfylle den samfunnskontrakten som regjeringen og partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å gjennomføre.

Dette medlem viser til at både tilgangen på læreplasser og kostnadene for den enkelte lærebedrift er avgjørende faktorer for å sikre kvalitet i utdanningen og forhindre frafall gjennom utdanningsløpet. Opplæring med relevant utstyr påvirker kvaliteten i utdanningen. Gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative budsjett foreslår Senterpartiet et reelt løft for yrkesfagene.

Elementene i denne yrkesfagspakken er følgende tiltak:

Studiefinansiering og studentvelferd

Dette medlem vil understreke at en god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse. Senterpartiet har i flere år arbeidet for 11 måneders studiestøtte, slik at studentene er sikret inntekt i hele vårsemesteret. Det er derfor bra at dette blir en realitet for studieåret 2017–2018. Dette medlem reagerer imidlertid på at det er studentene selv som må betale for dette. Både regjeringens forslag om høyere rente på studielån, samt kutt i andre stipendordninger, overstiger verdien av én ukes utvidet studiestøtte. Dette medlem synes det er urimelig at regjeringen utelukker elever som går på folkehøyskole, i ordningen med 11 måneders studiestøtte. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningen slik at også folkehøyskoleelever vil omfattes av ordningen.

Dette medlem viser til at mange lærlinger har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel i læretida. I fjor vedtok regjeringa å gjøre borteboerstipendet til en behovsprøvd ordning. I praksis betyr det at man påfører borteboende lærlinger en dårligere økonomi enn andre elever. Dette medlem mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til yrkesfagene. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle behovsprøving av bostipendet, slik at dette igjen blir en universell ordning for borteboende elever. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke selve bostipendet med 1 000 kroner.

Dette medlem reagerer på at regjeringen foreslår å avvikle reisestøtten for reiser i Norge og Norden, og i tillegg redusere ordningen for reiser til læresteder utenfor Norden. Dette vil innebære en stor kostnad for studentene, et anslag mot studenter i distriktene og være til hinder for internasjonalisering og studentmobilitet. Senterpartiet foreslår derfor å opprettholde reisestipendordningene.

Dette medlem viser til at undersøkelser om studentenes helse viser at mange studenter sliter med psykiske problemer. Derfor vil dette medlem i budsjettforslaget styrke arbeidet med å bedre studentenes psykiske helse ved å bevilge 10 mill. kroner til formålet.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at Senterpartiet tidligere har advart mot regjeringens forslag til endring av finansieringssystemet i høyere utdanning. Særlig er Senterpartiet kritisk til at regjeringens forslag sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader skal gi bedre uttelling enn antall studiepoeng. Det fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier. Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag for 2017 i praksis innebærer en omfordeling fra de nye universitetene og høyskolene til de gamle breddeuniversitetene. Senterpartiet mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor foreslår tre viktige grep: øke basisfinansieringer med 50 mill. kroner til alle universitet og høgskoler, øke bevilgningen til Nord universitet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger med 50 mill. kroner, samt reversere innføringen av indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).

Dette medlem viser til at analyser viser en urovekkende underdekning på folk med solide teknologikunnskaper fram mot 2030. Mangel på studieplasser innen IKT er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Samtidig viser søkertallene at ungdom ønsker å studere teknologifag. Derfor foreslår Senterpartiet at det opprettes 1 000 nye studieplasser innen IKT i studieåret 2017/2018.

Forskning

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke forskning på flere områder som er relevante for klima og forvaltning av naturressursene, bioøkonomi og fornybar energi samt skog- og treforskning. Særlig er det viktig med forskning som kan gi økt kunnskap om situasjonene i havet, i skogen og effektiv matproduksjon. Antall søknader og den lave innvilgelsesprosenten viser at det er et stort behov for å øke potten til frie forskningsmidler (FRIPRO). Senterpartiet følger her opp tidligere prioriteringer og foreslår å øke bevilgningen til FRIPRO med 40 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. I tillegg styrker Senterpartiet de regionale forskningsfondene med 25 mill. kroner.

Kirke- og trossamfunn

Dette medlem viser til at regjeringens budsjettforslag på langt nær imøtekommer Den norske kirkes behov for driftsmidler og egenkapital når det fra årsskiftet blir gjennomført et skille mellom staten og rettssubjektet Den norske kirke.

Dette medlem mener at regjeringen med dette setter den landsdekkende folkekirken på spill, og at det vil resultere i en sentralisering av prestetjenesten i de enkelte bispedømmene. Dersom Den norske kirke skal kunne fortsette sitt virke som en levende og tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvending å sikre at de økonomiske rammene er tilstrekkelige til å kunne ivareta og videreføre Den norske kirkes funksjon og oppgaver. Dette bør gjøres både gjennom et høyere rammetilskudd, nødvendige omstillingsmidler og oppbygging av en forsvarlig egenkapital utover det som regjeringen har foreslått i Prop. 1 S (2016–2017). Senterpartiets alternative budsjettforslag ivaretar dette.

Dette medlem mener det er behov for et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kulturarv. Det er særlig behov for styrking av kirkevedlikeholdet. Derfor foreslår Senterpartiet å videreføre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjennom å utvide rammen med 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets budsjettprioriteringer når det gjelder ivaretakelse av de øvrige kulturhistoriske kirkelige verdiene er nærmere omtalt i forbindelse med kulturminnepolitiske tiltak i budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen om Klima- og miljødepartementets budsjett.

Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, som et av de første land, i juni i år ratifiserte Paris-avtalen. Det betyr at Norge skal redusere egne utslipp av klimagasser med 40 pst. innen 2030 i forhold til nivået i 1990 og bli et lavutslippssamfunn i 2050. Dette medlem understreker derfor at den viktigste oppgaven i 2017 er å legge til rette for lavere klimagassutslipp og flere varige, grønne arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett for 2017 er innrettet med dette mål for øye, og at dette på kunnskapssiden innebærer satsinger på klimaforskning, teknologi og IKT og studieplasser for omstilling, samtidig som det satses på investering i framtida gjennom tidlig innsats og kompetanseheving i grunnutdanningen.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap og kompetanse er det viktigste Norge kan satse på. En slik satsing innebærer at fremtidig verdiskaping og velferd sikres, og at demokrati, frihet og dannelse styrkes. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning. Det er viktig å anerkjenne at kunnskap og dannelse kan erverves og utvikles på mange ulike områder og på mange ulike måter. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon, med et bredt syn på kunnskap og kompetanse, og at Norge videreutvikles som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om dannelse og folkeopplysning.

Dette medlem er tilfreds med at realiseringen av kunnskapssamfunnet er en av regjeringens hovedprioriteringer, og at vektleggingen av å satse på kunnskap er forpliktende formulert i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. På flere områder er dette fulgt opp av regjeringen i forslaget til statsbudsjett, men det er etter dette medlems syn behov for en ytterligere satsing enn den regjeringen legger opp til.

IKT-løft i skolen

Dette medlem mener at tiden er inne for et gjennomgående IKT-løft for hele skole- og utdanningssektoren. Mens det ikke har manglet på mål og strategier om å øke elevenes digitale kompetanse, har det manglet en budsjettsatsing som tar høyde for at digital forståelse faktisk er i ferd med å bli en nødvendig forutsetning for å forstå hvordan samfunnet er bygget opp og fungerer. Det handler både om hverdagsmestring i sosiale medier og nye plattformer, men også om å legge til rette for framtidig teknologi- og bedriftsutvikling og økonomisk vekst.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 fremmet forslag for å styrke IKT i utdanningen som for 2017 vil ha en kostnad på 658,5 mill. kroner. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på IKT i skole og høyere utdanning som følger:

Tidlig innsats

Dette medlem vil understreke at Venstres skolepolitikk legger til grunn at ingen elever er like, og at en godt tilpasset opplæring vil gjøre elevene mer motiverte og bidra til bedre trivsel og resultat. Skolene trenger kompetanse i å forebygge og avdekke lærevansker og ressurser til å kunne sette inn ekstra støtte og ressurser ved behov. Det brukes for eksempel for mye spesialpedagogiske ressurser sent i skoleløpet i stedet for å fange opp utfordringene tidlig. Dette medlem er opptatt av å redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak og gjennom å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Dette medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må bety at barnas ulike utfordringer tas tak i så tidlig som mulig. Dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke ulike virkemidler, både faglige, helsemessige og virkemidler knyttet til fritidstilbud. Dette medlem mener at videreutdanning av lærere, flere lærere og økt lærertetthet, satsing på skolehelsetjenesten og en satsing på IKT som sikrer et bedre utgangspunkt for tilpasset opplæring, alle er relevante tiltak for å realisere målet om å sette inn ressursene tidligst mulig.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på tidlig innsats i skole og SFO på om lag 1 324,7 mill. kroner. Blant annet prioriteres følgende for å sikre en god oppfølging av alle elever:

Grunnopplæring og lærere

Dette medlem vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. En solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert samfunn, og en offentlig skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Skolens samfunnsoppdrag er å gi alle elever mulighet til å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial for å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen skal også bygge respekt for kunnskap, dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker å legge til rette for en skole for kunnskap og like muligheter og mener også at kunnskap er den fremste veien til like muligheter for alle. Derfor må det å formidle kunnskap og det å motivere til læring være høyeste prioritet i den norske skolen. Nøkkelen er dyktige, motiverte og faglig oppdaterte lærere, og en tydelig prioritering av både finansielle og menneskelige ressurser.

Dette medlem vil understreke at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og mener at læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har. Dette medlem viser til at Venstre i mange år har vært pådriver for satsingen på videreutdanning for lærere i grunn- og videregående skole, og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen Lærerløftet i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig og pedagogisk sterke lærere, og det er av avgjørende betydning både at vi rekrutterer de flinkeste og mest motiverte, samt at lærerne gis gode videreutviklingsmuligheter. I et moderne samfunn er det behov for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse, og mener det er rom for høyere ambisjoner enn det regjeringen legger opp til.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på grunnopplæring og lærere på om lag 867,4 mill. kroner som følger:

Videregående opplæring

Dette medlem mener at den største utfordringen i videregående opplæring knytter seg til å gjøre yrkesopplæringen mer attraktiv og hindre frafall. Det er nødvendig med en rekke tiltak: forsterket rådgivning i ungdomsskolen, tilrettelegging for at flere kan få et realistisk møte med arbeidslivet underveis i opplæringsløpet, stimulere arbeidslivet til å ta inn flere lærlinger og lærekandidater, sikre karrieremuligheter gjennom fagskoler samt sikre at en yrkesfaglig utdanning gir studiekompetanse til ytterligere studier. Dette medlem understreker at utdanning og arbeid er samfunnets viktigste virkemiddel for å forebygge fattigdom og utvikling av nye sosiale skillelinjer i befolkningen, og at det å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring er en viktig del av dette bildet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på videregående opplæring på om lag 200,9 mill. kroner som følger:

Høyere utdanning

For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Dette er en sektorovergripende satsing av stor samfunnsmessig betydning og må prioriteres deretter. Et samfunn som framhever vitenskap og kunnskap, og som prioriterer samfunnets ressurser til å søke økt innsikt og til å sikre at utdannelse er tilgjengelig og godt fordelt blant borgerne, er et samfunn som er godt rustet til omstilling, godt rustet til økonomisk og bærekraftig vekst, og godt rustet til å håndtere kriser og unngå menneskeskapte katastrofer.

Dette medlem understreker at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Norge skal være et av verdens mest innovative samfunn og skal utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp sterke fagmiljøer, som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere internasjonale toppforskere. For dette medlem er det imidlertid viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Bredden er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon. Dette medlem mener derfor at det fortsatt er behov for en satsing på økte basisbevilgninger til universitetene og høgskolene, samt en økt satsing på forskning både gjennom institutter og i næringslivet. Dette medlem er opptatt av at alle høgskoler og universiteter skal ha økonomisk handlingsrom til å drive utdanning og forskning av høy kvalitet, og konstaterer at handlingsrommet har økt etter budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene i årene etter 2013.

Dette medlem er opptatt av å styrke forskningen i Norge betydelig og mener det er positivt at de statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2017 ligger an til å ligge over 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. De globale klimautfordringene er vår største felles utfordring, og det krever i seg selv økt forskningsinnsats. Det er behov for mer forskning både på klimaendringer, virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette medlem viser til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens satsing på klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av de fem prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015).

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 har fremmet forslag for å styrke forskning og høyere utdanning som for 2017 vil ha en kostnad på 995,1 mill. kroner. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på forskning og høyere utdanning som følger:

Studenter og studentvelferd

Dette medlem mener det er svært viktig å legge til rette for god studentvelferd. Et godt utbygd velferdstilbud for studenter og en studiefinansieringsordning som er romslig nok til at alle har mulighet til å gjennomføre studier på normert tid uten å måtte bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden av studiene, er samfunnsøkonomisk lønnsom, bidrar til at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning, og er dermed med på å bygge kunnskapssamfunnet. Dette medlem er svært fornøyd med at det i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016 ble enighet om en gradvis innføring av 11 måneders studiestøtte, som var en viktig prioritering for Venstre, og er glad for å se at første utvidelse i henhold til avtalen er foreslått våren 2017.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 har fremmet forslag for å bedre studentvelferden som for 2017 vil ha en kostnad på 126,5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem forutsetter at dette er med på å heve studiekvaliteten. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 en samlet satsing på studentvelferd som følger:

Folkehøgskoler og voksenopplæring

Dette medlem mener at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter å tilegne seg kunnskap på, og mange som kan dele sin kunnskap med andre. Dette medlem mener studieforbundene og folkehøgskolene på en særegen måte bidrar til å styrke Norge som kunnskapsnasjon og til å videreføre den folkeopplysningstanken Norge som nasjon ble tuftet på. Dette medlem peker på at Venstre i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2017 har foreslått bevilgninger som vil sørge for at disse tilbudene kan videreføres og styrkes.

Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning til alle er en forutsetning for et samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjamning, inkludering og verdiskaping. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette medlem vil derfor vri pengebruken i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt til langsiktige investeringer i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid da norsk økonomi står foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning til alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.

Tidlig innsats

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet styrkes. En god barndom varer hele livet. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. Å mestre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er en forutsetning for videre utdanning og for deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Like fullt skal skolen legge et bredt kunnskapssyn til grunn og bidra til at elevene trives og får økt læringsutbytte gjennom en mer praktisk og variert undervisning. Derfor er innføringen av en nasjonal ressursnorm for flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen og økt lærertetthet i skolen en hovedprioritering for Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem mener flere lærere og økt kompetanse er de viktigste virkemidlene for å kunne lykkes med tidlig innsats og kunne gi tilpasset opplæring for alle.

Heldagsskolen

Dette medlem mener heldagsskolen er framtidens viktigste reform for økt kunnskap, sosial utjevning og folkehelse. En god skole skal bidra til at elevene får realisert sitt livsprosjekt. Alle barn og unge skal motiveres til å lære, og det krever et bredt syn på kunnskap og mer praktisk og variert undervisning. For å få til dette trenger skolen mer tid og flere lærere som kan følge opp elevene bedre. Dette medlem vil understreke at heldagsskolen ikke handler om lengre skoledager og mer voksenstyrt aktivitet, men om å utnytte skoledagen og tiden i skolefritidsordningen bedre til beste for elevene. Det innebærer at Sosialistisk Venstreparti vil gi mer plass til det som mangler mest: flere lærere med stort faglig handlingsrom, mer tid til dybdelæring i alle fag, styrke elevenes evne til å utforske, skape og mestre livet, mer tid til fysisk aktivitet og sunn og gratis skolemat. Heldagsskolen skal bidra til å frigjøre tid som elevene og lærerne kan bruke til en mer praktisk og variert skoledag, samtidig som den også setter klare grenser for elevenes arbeidsdag. Siden mange elever likevel har lange dager på SFO eller sitter utover kvelden med lekser, foreslår Sosialistisk Venstreparti å legge denne tiden inn i skolen. Da kan elevene få hjelp av lærere med leksene sine og ha fri når de kommer hjem.

Dette medlem er bekymret for at antallet elever som oppgir at de har stressrelaterte psykiske problemer og udefinerbare fysiske helseplager, har økt kraftig de senere årene. Sosialistisk Venstreparti har derfor i sitt alternative budsjett foreslått 200 mill. kroner i øremerkede midler til skolehelsetjenesten og helsestasjoner.

Frafall

For å motvirke frafallet i videregående skole, særlig innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, vil Sosialistisk Venstreparti øke tilskuddet til lærlingplasser, bevilge 70 mill. kroner for å starte oppgraderingen av utstyrsparken på yrkesfag og gi tilskudd til en gradvis innføring av skolefrokost. Det ble foreslått 15 mill. kroner for å øke elevenes utstyrsstipend i utdanningsprogram der stipendsatsen i dag ligger under det reelle kostnadsnivået, og 9 mill. kroner i støtte til pilotprosjektet for økt gjennomføring ved Hjeltnes videregående skole i Hordaland.

Høyere utdanning og forskning

Dette medlem viser til at lån gjennom Lånekassen er et utdanningspolitisk virkemiddel for å gi alle muligheter til å ta høyere utdanning, og er avhengig av gode rentevilkår for å kunne oppfylle utdanningsstøttens formål. Dette medlem mener regjeringens forslag om å endre modellen for fastsettelse av studielånsrenten er feil vei å gå, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å beholde fratrekket på 0,50 prosentpoeng og gradvis øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over elleve måneder. Retten til høyere utdanning styrkes gjennom innføring av elleve måneders studiestøtte, som også inkluderer folkehøgskolene. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere fremover, og digitaliseringen har så vidt begynt. På stadig flere områder griper det digitale mer inn i tjenester og produksjon og har gått fra å være en kuriositet på kontorrekvisitarommet til å bli en integrert del av så ulike områder som helse, utdanning, industri og politi. Denne raske utviklingen krever stor omstilling av norsk utdanningssystem, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at det allerede i 2017 etableres 1 000 flere IKT-studieplasser i høyere utdanning. Dette medlem viser til at flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres og mange universiteter og høgskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansieringen i økende grad knyttes til eksternt finansierte prosjekter med korte tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer og å investere i kvaliteten i utdanningene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter økes på bekostning av regjeringens effektiviseringskutt og innføring av en resultatbasert BOA-indikator. Et slikt løft for oppvekst og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. Vi vet ikke nøyaktig hva Norge skal leve av i framtiden, men det kommer i stadig mindre grad til å være olje. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.

Universell utforming

Dette medlem viser til at universell utforming og tilrettelegging, både av transport, bygg, undervisning og eksamen, er en forutsetning for lik tilgang på utdanning for alle. Den sittende regjeringen har fjernet målsettingen om et universelt utformet Norge innen 2025 – det er et tilbakeslag både fordi det gir et viktig signal om at et samfunn for alle ikke er en viktig prioritering, og fordi det fører til at tilgjengelighet og universell utforming heller ikke settes øverst på prioriteringslisten i utdanningssektoren. Dette medlem mener det må settes klare tidsfrister for dette arbeidet framover. Dette medlem viser til at mange skolebygg i Norge mangler fysisk tilgjengelighet. Det er derfor helt nødvendig med en tidsfrist for at skolebygg skal fylle kravene. Forutsetning for økt bruk av IKT i undervisningen er at løsningene blir tilgjengelige for alle. Det er et viktig mål at personer med funksjonsnedsettelse får mulighet til å delta i utdanningen på lik linje med andre. Manglende universell utforming kan ekskludere store elev- og studentgrupper fra å ta del i undervisningen på like vilkår. Virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT-løsninger må utvides til å gjelde for hele utdanningssektoren. Kunnskap og høy kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet er en forutsetning for mange yrker og profesjoner som planlegger, utformer og bygger det fysiske miljøet, utvikler teknologi og vareproduksjon. I andre yrker som har ansvar for velferd, utdanning, service og tjenester, er det stort behov for kompetanse på området, slik at tjenestene utvikles både når det gjelder holdninger og innhold og slik at målet om et likestilt samfunn nås. Derfor må kunnskap på disse områdene inn i ulike utdanninger, og tas med som et verdigrunnlag i all opplæring.

Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. Flertallet viser til at dette medfører endringer på flere kapitler og poster på kirke-, utdannings- og forskningskomiteens rammeområde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at forliket kom så sent, og mener dette gjør det vanskelig å overskue de reelle konsekvensene av både kutt og nye satsinger.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalene som ble framforhandlet mellom regjeringspartiene og støttepartiene, har en inndekningsside som har konsekvenser for en lang rekke utdanningsformål, da avtalen innebærer generelt et kutt i deler av offentlig sektor på 0,8 pst. for 2017. Blant annet har regjeringen gjennom tre år foreslått et «effektiviseringskutt» på 0,5 pst. i universitets- og høyskolesektoren, utført som et flatt «ostehøvelkutt» og begrunnet som «effektivisering av byråkratiet». Dette kuttet har også blitt økt som et resultat av forhandlingene med samarbeidspartiene. Disse medlemmer viser til at grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler som en følge av dette kuttet, til neste år reduseres med 251 mill. kroner, ifølge beregninger gjort av Forskerforbundet. Til sammen har universitets- og høyskolesektoren fått akkumulerte kutt i grunnbevilgningen på rundt 650 mill. kroner i regjeringsperioden.

Disse medlemmer viser til at konsekvensene av slike flate kutt, særlig når det skjer så raskt før finansdebatten, er vanskelige å få den totale oversikt over. Disse medlemmer mener det i alle tilfelle er liten tvil om at det er en klar fare for at denne type innsparinger, flatt fordelt over så mange år, kan gå ut over kvaliteten på tjenestene, for eksempel studiekvaliteten, oppfølgingen av studentene og FoU-arbeidet. Disse medlemmer er av den grunn kritiske til å bruke universitets- og høyskolesektoren som salderingspost for å få statsbudsjetter til å gå opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på kr 363 045 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Det foreslås en bevilgning på kr 504 230 000 under dette kapitlet.

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken. Dette gjelder spesielt ved å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen vil understreke viktigheten av at alle feil og mangler som blir avdekket gjennom tilsyn, blir nøye fulgt opp i det videre arbeidet.

Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet i økende grad bidrar til å støtte opp under kvalitetsutviklingsarbeidet i skolene, gjennom å utvikle støttemateriell for lærere, tilby nettbaserte læringsressurser, utvikle læringsfremmende prøver, etablere veiledningsordning for skoleledelsen med videre. Forskning viser at det er store forskjeller i Skole-Norge knyttet til blant annet elevenes læringsutbytte, andel elever som får spesialpedagogisk oppfølging, frafall og lærerkompetanse. For å sikre alle elever et likeverdig opplæringstilbud er det derfor viktig at Utdanningsdirektoratet også i det videre arbeidet bidrar til å øke skolenes og skoleeiernes juridiske, faglige og pedagogiske kompetanse for å ivareta elevenes rettigheter og styrke kvaliteten på elevenes opplæringstilbud.

Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Det foreslås en bevilgning på kr 14 827 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et veldig verdifullt arbeid.

Komiteen mener et velfungerende skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre elevene et godt læringsmiljø og gode forutsetninger for utvikling. Komiteen viser blant annet til at dette trekkes frem i Djupedalutvalgets anbefalinger for arbeidet med å bekjempe mobbing i skolen. Foreldreutvalgene kan spille en viktig rolle i så måte.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæringen har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen er en ressurs i arbeidet med å forbedre hjem–skole-samarbeidet, og gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen om samarbeid mellom skole og hjem.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) for å gi FUG økonomisk mulighet til å videreutvikle sitt arbeid.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Det foreslås en bevilgning på kr 102 333 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av kapitlet i Prop. 20 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kunnskapsdepartementet, der regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektskapitlet. Komiteen har merket seg at kunnskapsministeren har uttalt at regjeringen nå vil videreføre den statlige driften av Sameskolen i Midt-Norge, og at skolens fjernundervisningstilbud skal utvikles og nå flere elever. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at den statlige utdanningspolitikken spiller en viktig rolle for å ivareta språk og kultur, og at dette er særlig viktig for språklige og kulturelle minoriteter. Sameskolen for Midt-Norge har hatt stor betydning for å bygge opp og spre kompetanse om sørsamisk, som står på UNESCOs liste over sterkt truede språk. Kompetansemiljøet ved skolen og språksamlingene som skolen tilbyr, er viktig å ivareta og er viktig for at den sørsamiske befolkningen skal kunne beholde sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen kun har lagt inn finansiering av sameskolen i Hattfjelldal kommune ut inneværende skoleår. Disse medlemmer viser til disse partiers tidligere merknader om saken, både i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 og revidert nasjonalbudsjett for 2016, og vil understreke hvilken betydning denne skolen har for opplæringstilbudet i sørsamisk og for å bevare den kompetansen som skolen representerer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner for å videreføre tilbudet ved skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås tilskudd på 5 mill. kroner for å ivareta og utvikle fjernundervisningstilbudet og tilby språksamlinger.

Kap. 223 Sametinget

Det foreslås en bevilgning på kr 42 592 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen viderefører tilskuddene til utdanningsformål i Sametinget på samme nominelle nivå som tidligere for tredje året på rad. Dette til tross for fortsatt mangel på samiske lærere og samiske læremidler, herunder spesialpedagogiske læremidler, og et stort behov for utvikling av læreplaner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo flere tiltak på om lag 55 mill. kroner over regjeringens forslag for å sikre gode rammevilkår for samiske språk og samisk kultur. Disse medlemmer viser i den sammenheng til partiets forslag om å styrke rammene til Sametinget med 32 mill. kroner over kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettområde for å bedre tilgangen på samiske læremidler og iverksette tilbakeføring av samiske kulturgjenstander til de samiske museene (Bååstede-prosjektet), forslag om å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk med 25 mill. kroner over kap. 225 post 63 og forslag om at Nord universitet, som har et særskilt ansvar for sørsamisk og lulesamisk språk, får 5 mill. kroner for å bidra til nødvendig kapasitet og kvalitet i dette arbeidet over kap. 260 post 50.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å styrke samisk læreplanarbeid med 3 mill. kroner.

Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der samisk arbeid mot mobbing foreslås styrket med 1 mill. kroner.

Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Det foreslås en bevilgning på kr 89 953 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen går raskt og at arbeidslivet stiller nye og høyere krav til arbeidstakernes kunnskap, kompetanse og ferdigheter på det teknologiske og digitale feltet. Komiteen mener at skolen skal bidra til at elevene blir både gode digitale brukere og skapere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har registrert de positive erfaringene flere skoler i Norge har gjort med koding/programmering som valgfag og gjennom ulike prosjekter under paraplyen «Lær kidsa koding». Flertallet merker seg at det er gjort positive erfaringer fra disse prosjektene både når det gjelder elevenes digitale og teknologiske kompetanse og knyttet opp mot realfag, som for eksempel matematikk. Flertallet mener derfor at koding/programmering bør inngå som en del av opplæringen for alle elever i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har fremmet representantforslag i Stortinget, Dokument 8:4 S (2016–2017), om at det bør lages en nasjonal strategi for digitalisering i skolen. Disse medlemmer mener at en slik strategi som minimum bør inneholde forslag om en nasjonal satsing på utvikling av programvare for undervisning, en kompetanseutviklingsplan for lærere, en satsing på infrastruktur og forslag til en innkjøpsordning for digitale læremidler.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 10 mill. kroner til koding/programmering i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo en satsing på digitalisering og IKT i skolen på til sammen 658,5 mill. kroner. Dette ble blant annet foreslått til en ekstra uketime i 1.–7. trinn i grunnskolen øremerket IKT og programmering, videreutdanning av lærere med spesiell vekt på IKT og en tilskuddsordning til IKT-tiltak i grunnopplæringen.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 1 692 203 000 under dette kapitlet.

Departementet har i brev 4. november 2016 til Stortinget rettet feil i omtalen under kap. 225 post 74.

Eksamensavvikling

Komiteen registrerer at andelen eksamenssvar som ble levert elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet (PGS) våren 2015, var på 72 pst., men at det i mange fag var over 90 pst. Komiteen vil påpeke at det er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv.

Helse og fysisk aktivitet i skolen

Komiteen mener kommunene og skolene bør utnytte det lokale handlingsrommet, bl.a. gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større mulighet til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil også peke på at det i mange fag kan være naturlig å inkludere undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at valgfaget «Fysisk aktivitet og helse» er det mest populære av samtlige valgfag på ungdomsskolen, samt at Kunnskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan man best mulig kan legge til rette for at skolene sikrer elevene daglig fysisk aktivitet.

Komiteen viser til at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av en rekke diagnoser og lidelser, og en rekke utregninger viser klare samfunnsgevinster ved økt fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet gir også en gevinst i form av flere leveår og økt livskvalitet. Komiteen mener at skolen er en viktig arena for å utvikle gode holdninger og vaner når det gjelder aktivitet, og fysisk aktivitet i barndommen legger et grunnlag for trivsel, aktivitet og helse senere i livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i denne forbindelse til Sundvolden-erklæringen, der målet er å få mer fysisk aktivitet i skolen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt forsøk med fysisk aktivitet på utvalgte ungdomsskoler. Formålet er å få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for å teste ut ulike opplegg. Forsøket gjennomføres i perioden 2015–2018 med en budsjettramme på 6 mill. kroner i gjennomsnitt årlig.

Komiteen viser til at feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er et økende problem blant barn og unge i Norge. Det gir redusert livskvalitet, og det krever store ressurser av samfunnet. Komiteen merker seg undersøkelser som viser at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres videre i livet. Komiteen mener at skolen som fellesarena har en unik mulighet til å legge til rette for at elevene får gode holdninger og aktivitetsvaner, og til å bidra til utjevning av sosiale forskjeller i levevaner og helse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at alle skolebarn bør sikres én time daglig fysisk aktivitet.

Flertallet mener at det bør legges til rette for en gradvis innføring av én time daglig fysisk aktivitet fra neste skoleår.

Flertallet vil vise til at et flertall av partiene på Stortinget etter hvert støtter opp under behovet for mer fysisk aktivitet i skolen, og at dette er et viktig folkehelsetiltak, samt at det har positiv innvirkning for elevenes læring. Noen skoler har vektlagt fysisk aktivitet som en viktig del av skolehverdagen og bruker den tiden de har til rådighet innenfor dagens fag- og timefordeling. Likevel er det et godt stykke igjen før målsettingen om minimum én times fysisk aktivitet pr. dag for hele grunnskolen er nådd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 100 mill. kroner i søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene for økt fysisk aktivitet i skolen.

Disse medlemmer mener også at alle barn og unge bør få tilbud om et sunt og enkelt skolemåltid. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å starte et prøveprosjekt ved skolestart høsten 2017, med 50 kommuner som prøver ut ulike former for skolemåltid. Det settes av 66,7 mill. kroner til dette i alternativt budsjett. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av midler til å gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen.

Disse medlemmer viser til tall fra Folkehelseinstituttet som anslår at om lag hvert femte barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Det kan skyldes hjemmesituasjonen, mobbing eller et sterkt press for å lykkes på flere arenaer. Når noe er vanskelig, må det være lett å få riktig hjelp. Disse medlemmer mener at det må satses mer på psykisk helse i skolen, og viser til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:134 S (2014–2015) om økt satsing på psykisk helse i skolen. Disse medlemmer mener en satsing på skolehelsetjenesten er en satsing på å forebygge frafall og å forebygge helseproblemer senere i livet. Disse medlemmer mener at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er gode lavterskeltilbud, som har en unik mulighet til å treffe barn og unge og bidra til at de får rask hjelp når det er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det finnes flere gode eksempler på at det er mulig å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen uten å øke timetallet, og anser at det bør innføres en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én times fysisk aktivitet hver dag, innenfor rammene av dagens timetall.

Disse medlemmer viser til at forslag om innføring av 1 times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen har vært fremmet av flere partier over flere år. Selv om skolene har anledning til å organisere dette innenfor dagens fag- og timefordeling, gjenstår det en del før dette er en realitet for alle norske elever.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås det derfor å bevilge 20 mill. kroner i form av stimuleringsmidler på en ny post 61 slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

I tillegg til å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen ønsker Senterpartiet også å legge til rette for sunne matvaner og påfyll av energi i løpet av skoledagen. Dette medlem viser i den forbindelse til at noe av det første regjeringen gjorde etter at den tiltrådte, var å fjerne tilskuddet til gratis frukt og grønt til elever i grunnskolen. Dette medlem viser til at Senterpartiet i de påfølgende år har fremmet forslag om å gjeninnføre dette tilskuddet som et ledd i det forebyggende folkehelsearbeidet og et tiltak for å innarbeide sunne kostvaner hos barn og ungdom. Forskning påviser sammenheng mellom gode skoleresultater og fysisk aktivitet og ernæring. Derfor vil Senterpartiet gjeninnføre tilskuddet til gratis frukt og grønt som ble avviklet i 2014, og utvide ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler. I tillegg vil Senterpartiet starte opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid for grunnskolen. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag under Helse- og omsorgsdepartementet, med forslag om å bevilge 117 mill. kroner for å finansiere skolefruktordningen fra høsten 2017, samt 130 mill. kroner for å finansiere skolemåltid for ett trinn fra høsten 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å utvide forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnskolen til å gjelde 30 barneskoler i tillegg til regjeringens forslag på 30 ungdomsskoler. Dette medlem peker samtidig på at Venstre foreslo å beholde tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen, samt å opprette 200 nye stillinger på helsestasjonene og 200 nye helsesøsterstillinger i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig, i tillegg til en satsing på videreutdanning av skolehelsepersonell. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å bevilge totalt 380 mill. kroner til disse formålene, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 15 og 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må tilføres økt tidsressurs til skolene, slik at dette blir prioritert uten at det trenger å gå på bekostning av andre viktige oppgaver skolen skal løse.

Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett starter opptrappingen til minimum én times fysisk aktivitet pr. dag på alle trinn i grunnskolen, ved å foreslå 313 mill. kroner til økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet.

Landslinjer (post 60)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til landslinje for skiskyting på Stryn videregående skole. Flertallet viser til at Norges skiskytterforbund har vurdert Stryn som et aktuelt kraftsenter for skiskyting, basert på god kompetanse i nærmiljøet og god anleggsstruktur.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 900 000 kroner til landslinje i friidrett ved Steinkjer videregående skole. Flertallet viser til at Steinkjer videregående skole i dag har et spisset toppidrettstilbud i friidrett i samarbeid med Olympiatoppen. Friidrett har i dag ikke et landslinjetilbud, og Norges Friidrettsforbund har støttet lokalisering av et slikt tilbud til Steinkjer videregående skole.

Flertallet viser til at det for begge landslinjene er planlagt totalt 30 elever fordelt på tre trinn, der gjeldende sats er 79 600 kroner per elev. Det innebærer at skolene skal få 2,388 mill. kroner hver når tilbudene er fullt utbygget.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å etablere en landslinje for skiskyting på Stryn videregående skole. Flertallet viser til at Norges skiskytterforbund har vurdert Stryn som et aktuelt kraftsenter for skiskyting, basert på god kompetanse i nærmiljøet og god anleggsstruktur. Flertallet påpeker at bevilgningen til tilbudet fullt utbygd vil være 2,388 mill. kroner, og at bevilgningen i 2017 derfor vil være på 332 000 kroner.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til opprettelsen av en landslinje i friidrett ved Steinkjer videregående skole. Flertallet viser til at Steinkjer videregående skole i dag har et spisset toppidrettstilbud i friidrett i samarbeid med Olympiatoppen. Friidrett har i dag ikke et landslinjetilbud, og Norges Friidrettsforbund har støttet lokalisering av et slikt tilbud til Steinkjer videregående skole. Flertallet merker seg at avtalen innebærer en bevilgning på 2,7 mill. kroner i året når tilbudet er fullt utbygget, og at førsteårseffekten i 2017 vil være på 450 000 kroner.

På denne bakgrunn, og med referanse til omtalen under kap. 227 post 77, foreslår flertallet å redusere bevilgningen på kap. 225 post 60 med 1,118 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

Læremidler på samisk (post 63)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo 25 mill. kroner til å øke innsatsen for samisk språk gjennom å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tilgangen på digitale læremidler er en særlig utfordring i samiskspråklige områder, og peker på at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner i tilskudd til læremidler på samisk, og der digitale læremidler ble særlig framhevet.

Opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge (post 64)

Komiteen merker seg at bevilgningene til denne posten reduseres med 64 mill. kroner grunnet en ventet reduksjon i antallet barn og unge som søker opphold i Norge. Komiteen mener at enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som i mange tilfeller vil ha behov for tilrettelegging i opplæringen. Komiteen mener det er viktig at kommunene har ressurser til å gjøre denne tilretteleggingen og gi barna et godt opplæringstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å redusere bevilgningene på post 64 med i overkant av 57 mill. kroner som en følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (post 65)

Komiteen vil påpeke viktigheten av et godt læringsmiljø for elevene i grunnskolen og den videregående skolen, og av at de fysiske rammevilkårene i skolebygningene bidrar til dette. Komiteen mener at ordningen for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg har stimulerert til dette på en positiv måte, samtidig som ordningen sikrer livsviktig tilgang til svømmeopplæringsarenaer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å utvide rammen for ordningen med 5 mrd. kroner og å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet i 2017.

Leirskoler (post 66)

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.

Komiteen er kjent med at det fra skoleåret 2015/2016 har blitt gjort endringer i rapporteringen av elever på leirskole. Fylkesmennene rapporterer om innvilget leirskoletilskudd. Denne rapporteringen viser at det i 2015 ble innvilget leirskoletilskudd til 8,3 pst. av gjennomsnittet av tallet på grunnskoleelever skoleårene 2014/2015 og 2015/2016. Komiteen merker seg også departementets oppfølging av Stortingets anmodingsvedtak 479 av 11. februar 2016. Komiteen mener at leirskoleopplæring er viktig, ikke bare ved at det gir elevene andre og unike erfaringer, men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener leirskole er et verdifullt tilbud som bidrar til både læring og sosial utvikling. Det å reise bort over flere dager sammen med medelever og innenfor trygge rammer med et godt pedagogisk opplegg byr på nye erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser for elevene. Flertallet merker seg blant annet GSI-tallene og kommunenes innrapportering til fylkesmennene som viser at stadig færre elever får tilbud om leirskole. Flertallet viser til opplysninger fra Norsk Leirskoleforening, som bekrefter dette. Flertallet mener dette er uheldig. Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 479 fra 11. februar 2016. Flertallet mener at departementets svar i proposisjonen ikke er et tilfredsstillende svar på Stortingets vedtak, der regjeringens bes om å «utrede hvordan læreplanene kan ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner». Flertallet mener departementets svar i proposisjonen ikke imøtekommer Stortingets intensjon om at alle elever bør få et slikt tilbud.

Flertallet viser videre til Stortingets anmodningsvedtak nr. 480 fra 11. februar 2016. Flertallet understreker at departementets svar i proposisjonen, der departementet kun viser til den enkelte skoleeiers og skoleleders ansvar, ikke kan sies å være en tilfredsstillende utkvittering av Stortingets vedtak om å be regjeringen «utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi».

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at departementet verken utreder eller på annen måte forklarer hvordan læreplaner kan bidra til å nå dette målet, men at det slås fast at å bruke læreplaner som virkemiddel vil være i strid med metodefriheten, og at videre utredning på denne bakgrunn avvises. Dette flertallet er uenig i dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av på hvilken måte leirskole eller tilsvarende opplegg kan sikres gjennom læreplanen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at leirskole eller tilsvarende opplegg sikres gjennom læreplanen slik at alle elever får tilbudet, i tråd med den nasjonale målsettingen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at enkelte kommuner velger bort leirskole, selv om kommunene får tilskudd til dette. Noen kommuner bruker leirskole som et sparetiltak, mens andre skoler og kommuner velger å prioritere andre turer for elevene, som for eksempel besøk ved tidligere konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Selv om dette er noe annet enn leirskole, mener flertallet at også slike turer er av stor verdi og kan oppfylle enkelte av intensjonene bak leirskoletilbudet – samtidig som de byr på annen kunnskap og andre opplevelser og erfaringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener leirskole er et godt tilbud for elevene, og mener at det kommunale ansvaret for dette tilbudet fungerer godt. Disse medlemmer viser til at det er gjort endringer i innrapporteringen av elever på leirskole. Tallene tyder på at de fleste, men ikke alle, elevene får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer mener dette tyder på at hovedandelen av elever som ønsker det, får et tilbud om leirskoleopphold, noe som er positivt.

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument 8:146 S (2014–2015), der regjeringen ble bedt om å utrede hvordan lærerplanene kan ivareta at alle elever får tilbud om overnattingstur over flere netter og med et pedagogisk opplegg. Departementet viser til at kommunene i dag ikke har plikt til å tilby leirskole, og at en slik plikt kun kan komme på plass gjennom en lovendring som lovfester en slik plikt. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:146 S (2014–2015), hvor et flertall i komiteen avviste en slik lovfesting.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier i fjor fremmet et eget representantforslag, Dokument 8:146 S (2014–2015), om å lovfeste et gratis leirskoletilbud for alle elever i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen, til tross for at stortingsflertallet stilte seg bak at leirskole er et verdifullt tilbud, ikke er villig til å lovfeste dette, og vil heller ikke sørge for tilstrekkelig finansiering slik at leirskoleopphold kan gjennomføres i tråd med gratisskoleprinsippet. Disse medlemmer er bekymret for den synkende andelen av elever som får tilbud om leirskole. Disse medlemmer viser til at det er usikkerhet rundt leirskoletilbudet i mange kommuner. Disse medlemmer viser til at kutt i leirskoletilbudet i kommunene skjer motvillig og er utelukkende økonomisk motivert med henvisning til manglende lovfesting.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser med bekymring på at mange elever i dag hverken får tilbud om leirskoleopphold eller alternative turer eller opplegg, og viser til behandlingen av Dokument 8:146 S (2014–2015), hvor dette medlem foreslo en lovfestet rett til tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen eller en annen overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gjenta det Senterpartiet tidligere har påpekt om at dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen med 60 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen skal gå til tilskudd til reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med leirskoleopphold slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole i 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til den søknadsbaserte tilskuddsordningen for å dekke kommunale utgifter i forbindelse med opplæringsopplegget til leirskoleopphold. Dette medlem mener at rammen for ordningen bør være høyere, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått en økning på 2 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at med «tilsvarende opplegg» menes opplegg med minimum 3 døgns varighet der bruk av naturen som læringsarena står sentralt. Norsk natur, kultur og tradisjon, det å videreføre kvalitetene i den norske friluftslivstradisjonen, er et fundament i leirskoletilbudet. Ubemannet leirskole er én alternativ løsning til de tradisjonelle leirskolene. Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått tilskudd til reise- og opphold for de om lag 10 000 elevene som ikke får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Lærlinger, praksisbrev- og lærekandidater med særskilte behov (post 70)

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis.

Komiteen viser til utfordringen i yrkesfagopplæringen med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser – og bedrifter – for elever som følger det ordinære løpet med fag- eller svennebrev som sluttkompetanse. For elever som av ulike årsaker har problemer med å følge et ordinært undervisningsopplegg, er utfordringene spesielt store.

Komiteen viser til utfordringen i yrkesfagopplæringen med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser og -bedrifter for elever som følger det ordinære løpet med fag- eller svennebrev som sluttkompetanse. For elever som av ulike årsaker har problemer med å følge et ordinært undervisningsopplegg, er utfordringene spesielt store. I en tid med konjunkturnedgang da mange bedrifter av økonomiske årsaker vegrer seg for å ta opplæringsansvaret for elever i videregående opplæring, er det ekstra viktig med et økonomisk bidrag for å redusere kostnadene forbundet med å gi elever innpass i bedriften.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen på post 70 med 15 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) for å imøtekomme utfordringen for lærlinger og lærekandidater med særskilte behov og å kunne gi flere elever mulighet til å oppnå en delkompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det gis økt tilskudd for å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov mulighet til å oppnå full eller delvis fagutdanning.

Kunst og kulturarbeid i opplæringen (post 71)

Komiteen mener at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå.

Internasjonalisering (post 72/73)

Komiteen anser det som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet, både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

UWC (post 73)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 3,2 mill. kroner til at egenandelene for elever ved United World College (UWC) kan reduseres. Flertallet mener at behovet for økt internasjonalisering også gjelder videregående opplæring, og at UWC er et viktig tilbud i denne sammenheng. Flertallet viser til at tilskuddet foreslås forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanningen, og presiserer at bevilgningen i sin helhet øremerkes egenandelsreduksjon.

Organisasjoner (post 74)

Komiteen viser til at departementet påpeker at målet med tilskuddsordningen er å stimulere organisasjonene til å sette i verk tiltak som på ulike måter kan bidra til å nå sektormålene for grunnopplæringen. Komiteen merker seg at departementet vil sikre at Elevorganisasjonen, FIRST Scandinavia, Operasjon Dagsverk, Teknisk senter Lister/Flekkefjord og Worldskills Norway får et grunntilskudd i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 2,4 mill. kroner i tilskudd til First Scandinavia Bodø. Flertallet mener dette er et godt tiltak for å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap.

Flertallet viser til omtalen under kap. 227 post 77 og foreslår å redusere bevilgningen på kap. 225 post 74 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

Komiteen mener det er positivt at aktører utenfor skolen bidrar med nye måter å vekke lærelyst hos elevene på. Komiteen viser blant annet til Norges Sjakkforbunds tiltak «Sjakk i skolen», hvor målet er å tilby alle grunnskoler sjakkaktivitet, og ser på dette som et positivt bidrag til å vekke interessen for realfag på et tidlig tidspunkt i skoleløpet.

Komiteen vil peke på den store og mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen.

Komiteen ønsker å presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning er en viktig del av skolenes antimobbearbeid. Komiteen vil særlig peke på at Oslo og enkelte andre byer har fått en stadig større andel elever med bakgrunn fra kulturer hvor andre seksuelle legninger enn heterofili blir møtt med mindre aksept og forståelse enn i det norske samfunnet for øvrig. For disse ungdommene er det særdeles viktig at skolen blir en trygg arena, og at de mottar god undervisning på området.

Komiteen har fått mange tilbakemeldinger om at «homo» brukes som et skjellsord av mange elever. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at lærere får innblikk i hvordan de skal håndtere slik type seksuell mobbing. Komiteen er kjent med at FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, gjennom prosjektet Rosa Kompetanse i en årrekke har utført omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over hele landet og på enkeltskoler. Dette prosjektet får svært positive tilbakemeldinger. Komiteen vil understreke at kunnskap er det viktigste verktøyet vi har i kampen mot mobbing, trakassering og stigmatisering på grunn av seksuell legning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg den positive utviklingen til Uke 6 i regi av Sex og Politikk. Uke 6 er et gratis seksualitetsundervisningsmateriell til arbeid med relevante kompetansemål i flere fag, med mål om å fremme trivsel og bekjempe mobbing. Materiellet er primært rettet mot grunnskolens 1.–10. trinn, men kan også benyttes av andre som underviser eller tar opp spørsmål rundt seksualitet med barn og unge. I 2016 nådde kampanjen over 118 000 elever.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærerne i skolene. Flertallet mener dette bidrar til å trygge lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er en god metode å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet for en sårbar ungdomsgruppe.

Flertallet mener det er viktig med nær kontakt mellom skolene og frivillige organisasjoner. Det gir skolen viktige impulser innenfor alle fagområder og oppgaver skolen har. Flertallet vil særlig trekke frem den viktige innsatsen organisasjoner som for eksempel MOT, FRI, Sex og Politikk, Skeiv Ungdom, UNICEF og Forandringsfabrikken gjør for å bekjempe mobbing og for å bidra til et godt læringsmiljø i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at tilskuddet til organisasjonen FRIs prosjekt «Rosa kompetanse skole» bør videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å sette av 100 mill. kroner til arbeid mot mobbing. 5 mill. kroner av disse skal prioriteres til organisasjoner som jobber mot mobbing og for inkludering og et bedre skolemiljø.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen til organisasjoner med 4 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil framheve Forandringsfabrikkens banebrytende arbeid med å løfte barn og unges kunnskap til nasjonale myndigheter og fagmiljøer, for økt kvalitet og utvikling i systemer for barn og unge. Forandringsfabrikken har startet utviklingsarbeidet Mitt Liv Skole, bygd på erfaringer og råd fra over 4 000 elever fra alle fylker i Norge. Mitt Liv Skole er et samarbeid mellom SkoleProffer, lærere og skoleledelse rundt i Norge. Sammen vil de prøve ut tiltak for en skole som samarbeider tett med elevene, og som oppleves som trygg og nyttig for læring.

Flertallet viser videre til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har både en verdi i seg selv og som et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Flertallet ber om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og oppfordrer regjeringen til å legge til rette for at lesesatsingen kan utvides til å gjelde hele skoleløpet.

Om SFO

Komiteen er bekymret for de store variasjoner som er i skolefritidsordningene med hensyn til innhold, kvalitet og deltakelse. SFO bør styrke barnas sosiale utvikling og uformelle læring, og bidra til fysisk utfoldelse og gode matvaner. SFO skal være tilgjengelig for alle barn, fremme deltakelse og medvirkning og oppleves som inkluderende for alle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. 69 S (2016–2017), der regjeringen bes gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til en forsøksordning med gratis barnehage og SFO, og viser til videre omtale i Innst. 14 S (2016–2017).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det dessverre er mange barn i dag som ikke har mulighet til å delta i SFO fordi familien ikke har råd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det rød-grønne byrådet i Oslo fra høsten 2016 tilbyr 2 000 førsteklassinger i bydelene Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand gratis halvdagsplass. Tidligere erfaringer fra blant andre Tøyen skole viser at tilbud om gratis halvdagsplass har bidratt til økt deltakelse i SFO/AKS fra 27 til nesten 100 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 100 mill. kroner til økt deltakelse ved å tilby gratis kjernetid i SFO for alle barn i områder med mange minoritetsspråklige barn og for å styrke kvaliteten på tilbudet gjennom kompetansetiltak for ansatte. I tillegg foreslås det innført gratis kulturskoletime for alle barn fra 1.–4.trinn og tilskudd for å øke samarbeidet mellom skole, SFO og lokale idrettslag, kunst- og kulturforeninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre mener det er bekymringsfullt at tilbudet i skolefritidsordningen varierer sterkt med hensyn til innhold, kvalitet og nivå på foreldrebetalingen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterkere satsing på SFO/AKS de neste årene, som blant annet innebærer nasjonale retningslinjer for å sikre og styrke kvaliteten i det tilbudet som gis, der SFO må få et tydeligere mandat som en aktivitetsarena der man kan få delta i aktiviteter av kulturell, kunstnerisk og sportslig art – som er læringsstøttende og gjerne med leksehjelp inkludert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, punkt 4d, slås fast at «differensieringen av foreldrebetaling i barnehager og SFO økes». Dette medlem påpeker at resultater fra pilotprosjekter, for eksempel ved AKS ved Mortensrud skole, viser at gratis eller inntektsdifferensierte SFO-satser resulterer i en stor økning i antall elever som benytter seg av tilbudet. Det mener dette medlem er svært positivt, ettersom deltakelse i SFO er med på å legge til rette for at barn sikres best mulige oppvekstforhold. Dette er særlig viktig for elever som kan falle utenfor som følge av foreldrenes økonomiske situasjon eller evne til å følge opp barnet i fritiden. Dette medlem konstaterer at regjeringen har gjennomført en beregning av kostnadene knyttet til differensiert foreldrebetaling i SFO etter modell fra ordningen for foreldrebetaling i barnehagen, slik Stortinget ba om i behandlingen av statsbudsjettet for 2016, men at regjeringen ikke vil prioritere innføringen av en slik ordning i 2017. Dette medlem er uenig i denne prioriteringen, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 70 mill. kroner til innføring av en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling i SFO. Dette medlem viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18. Dette medlem mener videre at det er nødvendig å få flere erfaringer med gratis SFO-tilbud, og viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett foreslo en forsøksordning med gratis fulltidsplass i SFO og barnehage. Dette medlem viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 2.

Dette medlem viser også til Dokument 8:114 S (2015–2016) fra Venstre om å endre skolefritidsordningen til en aktiv fritidsordning og styrke kvaliteten i tilbudet.

Utdanning for domfelte

Komiteen viser til at innsatte i norske fengsler er en gruppe mennesker som har svært lavt utdanningsnivå, og mange har droppet ut av videregåendeopplæring. Komiteen viser til undersøkelser som viser at 66 pst. av de innsatte har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 pst. var i arbeid ved innsettelse (SSB, 2014). Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for selvforsørgelse og for å sikre en effektiv tilbakeføring. Komiteen mener derfor at det må legges til rette for gode og tilgjengelige utdanningsløp under domfeltes rehabilitering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil uttrykke bekymring for at muligheten til å ta og fullføre utdanning under soning svekkes med stadige forflytninger av innsatte internt i Norge for klargjøring til utsendelse – og utsendelse – til Nederland, noe som reduserer muligheten for en vellykket retur til samfunnet etter endt soning.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 3 522 290 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener at alle elever skal oppleve trygghet og trivsel i skolen. Komiteen merker seg at elevundersøkelsen viser at så mange som 20 000 elever opplever mobbing hver uke. Det kan få alvorlige konsekvenser på både kort og lang sikt. Komiteen viser til at Djupedalutvalget, nedsatt av den rød-grønne regjeringen, la fram 100 forslag for et bedre psykososialt miljø i norsk skole.

Komiteen mener kampen mot mobbing i skolen må intensiveres. Over altfor mange år har antallet elever som blir mobbet i skolen holdt seg stabile.

Komiteen mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er.

Komiteen mener skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er slike viktige lavterskeltilbud som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, og avdekke mobbing, vold og overgrep. Det er avgjørende med tilstrekkelig kapasitet i disse tjenestene, men altfor mange barn og unge møter i dag en lukket dør når de oppsøker en helsesøster. Til tross for at Stortinget har bevilget mye penger til dette formålet i kommunene de siste årene, er kapasiteten mange steder fremdeles for dårlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det er behov for øremerkede midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at godt skolemiljø også avhenger av å styrke laget rundt elevene med flere yrkesgrupper. Derfor er det svært gledelig at helsesøstertjenesten er blitt gitt et betydelig løft i løpet av inneværende stortingsperiode.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partier, hvor bevilgningene til skolehelsetjenesten styrkes med 150 mill. kroner i øremerkede midler til kommunene. Dette kommer i tillegg til den opprinnelige økningen i regjeringens budsjett på 50 mill. kroner som en del av de frie midlene til kommunen for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslåtte kuttet i tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen på 19,8 mill. kroner er reversert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er for øvrig positive til lovendringene kunnskapsministeren har varslet, som blant annet pålegger skolen en plikt til å gripe inn dersom det er mistanke om mobbing, og som styrker fylkesmannens kompetanse på mobbesaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har vært for passive i oppfølgingen av Djupedalutvalgets arbeid, og mener at det haster med å iverksette tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i Dokument 8:38 S (2015–2016) fremmet 25 forslag for å bekjempe mobbing i skolen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å bruke totalt 100 mill. kroner til arbeid mot mobbing. Disse medlemmer mener at alle skoler må være forberedt på raskt å kunne håndtere alvorlige mobbesaker, og vil derfor sette av 10 mill. kroner til å etablere beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner. Disse medlemmer understreker viktigheten av dedikerte og ansvarsfulle voksenpersoner i skolen som jobber for et bedre skolemiljø. Disse medlemmer vil derfor at 35 mill. kroner prioriteres til forsøk der sosialrådgivningstjenesten styrkes, og til ansettelse av miljøarbeidere på skoler med store læringsmiljøutfordringer. Disse medlemmer mener at det må satses mer på skolebasert kompetanseutvikling for lærerne innen forebyggende arbeid mot mobbing, og vil sette av 10 mill. kroner til dette. Disse medlemmer vil trekke frem verdien et godt skole–hjem-samarbeid har for å sikre et godt læringsmiljø på skolen. Disse medlemmer vil derfor at det settes av 5 mill. kroner til søkbare midler til å gjennomføre prøveprosjekter på skolene for et bedre skole–hjem-samarbeid. Disse medlemmer ønsker at det settes av 5 mill. kroner til at flere skoler kan prøve ut modellen med rettighetsskoler, inspirert av UNICEF og FNs barnekonvensjon. Disse medlemmer viser til positive erfaringer med dette arbeidet blant annet fra Canada og Storbritannia. Disse medlemmer mener at støtten til organisasjoner som jobber mot mobbing og for et inkluderende læringsmiljø, bør økes med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å satse offensivt på gode helsetilbud for barn og unge. Disse medlemmer understreker at barn og ungdom må ha et godt og tilgjengelig helsetilbud også utenfor skolebygningen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 100 mill. kroner til et lavterskel hjelpetilbud for unge og familier etter modell av Familiens Hus eller Ung Arena og foreslår 3 mill. kroner til å opprettholde den nettbaserte helse- og informasjonstjenesten for ungdom, Klara Klok.

Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å reversere regjeringens kutt i tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen på 19,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, der det settes av 401,3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås 7 mill. kroner ekstra til Barneombudets arbeid med å gi veiledning til foreldre og barn i mobbesaker. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti at tilskuddet til frivillige organisasjoners arbeid med mobbing økes med 5 mill. kroner, og det foreslås videre 3 mill. kroner til Blå Kors’ chattetjeneste «Snakk om mobbing», og samisk arbeid mot mobbing foreslås styrket med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 400 mill. kroner til opptrappingsplan for psykisk helse, hvor satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste, herunder skolepsykologer, vil inngå.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 400 nye stillinger i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene. Dette har en budsjetteffekt på 280 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilgninger utover regjeringens forslag til arbeidet mot mobbing i skolen, deriblant skolebasert kompetanseheving, og øremerkede midler til skolehelsetjenesten.

Kompetanseutviklingstiltak (post 21)

Komiteen er kjent med at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med lærernes organisasjoner ønsker å prøve ut modeller som gir profesjonen innflytelse over kompetanseutviklingstiltak for lærere. Komiteen mener det bør opprettes et tilskudd til kompetanseutvikling som lærerprofesjonen gjennom lærerorganisasjonene forvalter etter føringer fra utdanningsmyndighetene. Ordningen bør evalueres før den eventuelt gjøres permanent.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil for øvrig understreke at etterutdanning primært bør være skoleeiernes ansvar.

Flertallet viser til omtalen under kap. 227 post 77 og foreslår å redusere bevilgningen på kap. 226 post 21 med 349 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

IKT-tiltak i grunnopplæringen (post 21)

Komiteen viser til at elever lærer på forskjellige måter og trenger ulik tilnærming og tempo. Digitale ressurser motiverer og engasjerer elevene fordi de appellerer til flere sanser. Digitale læremidler kan bidra til enklere og dermed mer reelt tilpasset undervisning til hver enkelt elev ut ifra nivå og ressurstilgang i skolen. Digital læring brukt på rett måte kan dermed bidra til at alle elever får mestringsfølelse og lykkes i skolen. Når læreren både skal variere undervisningen og samtidig møte elevenes behov for tilpasset opplæring, kommer fleksibiliteten i gode digitale læremidler til nytte. Det er derfor vesentlig at utviklingen av digitale læremidler setter elevenes grunnleggende og fagspesifikke ferdigheter i sentrum. Digital kompetanse er både avgjørende for skole og utdanning, og for innovasjon og teknologiutvikling. Ikke minst er det nødvendig for å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Komiteen mener derfor det er viktig å stimulere til utvikling av et mangfold av gode digitale læremidler.

Komiteen påpeker at det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisningen. Mens elever i enkelte kommuner og på enkelte skoler har egne nettbrett og undervisningen i stor grad foregår ved hjelp av smartboard, så finnes det andre steder der det utelukkende brukes mer tradisjonelle metoder. Digitale læremidler kan bidra til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og til å gjøre lærerens kartleggings- og oppfølgingsmuligheter enklere, og er derfor svært viktig for å gjøre læring både mer motiverende og mer effektiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at skoleeiere i Norge, som innkjøpere av læremidler, har et særlig ansvar for å sikre at det ikke utvikles et digitalt monopol innenfor læremidler til det 13-årige skoleløpet. Flertallet mener at skoleeiere må ivareta at lærere har et reelt valg blant digitale læremidler.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringen. Digitale læremidler kan bidra til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og til å gjøre lærerens kartleggings- og oppfølgingsmuligheter enklere, og er derfor svært viktig for å gjøre læring både mer motiverende og mer effektiv. Dette flertallet merker seg at det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisningen, og at dette ofte begrunnes økonomisk.

Dette flertallet er positive til at regjeringen har varslet fremleggelsen av en nasjonal IKT-strategi. Dette flertallet mener det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til mer bruk av IKT i skolen og beklager derfor at den rød-grønne regjeringen i sin tid avviste en slik strategi. Dette flertallet viser også til forsøket som gjennomføres med koding som valgfag i ungdomsskolen, og mener erfaringene fra dette bør brukes til ytterligere å styrke elevenes digitale ferdigheter i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at langt flere lærere bør få mulighet til etter- og videreutdanning innen IKT og digital kompetanse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget om en kompetanseutviklingsplan for lærere, som en del av en nasjonal strategi for digitalisering i skolen. En nasjonal strategi bør i tillegg inneholde en nasjonal satsing på utvikling av programvare for undervisning, en satsing på infrastruktur og forslag til en innkjøpsordning for digitale læremidler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag om å øremerke 15 mill. kroner til en satsing på IKT-kompetanse for lærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å etablere en tilskuddsordning for økt bruk av IKT i grunnopplæringen der skoler og kommuner kan søke om støtte til IKT-tiltak, og der det bevilges 100 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det i NOU 2013:2 Hindre for digital verdiskaping ble påpekt en manglende kompetanse i koding/programmering i befolkningen og et behov for å legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Flertallet har registrert de positive erfaringene flere skoler i Norge har gjort med programmering som valgfag og gjennom ulike prosjekter under paraplyen «Lær kidsa koding». Flertallet mener at programmering gir verdifull kompetanse som kan nyttes i en rekke fag, for eksempel i realfagene. Flertallet viser til at 5 pst. av elevene på ungdomstrinnet har tilbud om programmering som valgfag gjennom forsøksordningen som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Flertallet mener at langt flere elever bør få dette tilbudet, og at programmering bør ha en mer sentral plass i utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å sette av 10 mill. kroner til koding/programmering i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å utvide forsøksordningen med programmering som valgfag til at programmering også kunne være et obligatorisk fag på skoler som deltar i forsøket, og å bevilge 50 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser også til at Venstre foreslo å innføre en ekstra uketime i grunnskolen øremerket IKT og programmering, noe som ville hatt en helårseffekt på 202 mill. kroner, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Videreutdanning for lærere og skoleledere (post 22)

Komiteen viser til at komiteens flertall har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til styrking av videreutdanning for lærere og skoleledere. Flertallet viser til at regjeringen og samarbeidspartiet sammen har gjennomført en rekordsatsing på videreutdanning av lærere. Siden oktober 2013 er antall lærere som årlig får tilbud om videreutdanning tredoblet. Flertallet vil understreke at den foreslåtte styrkingen av bevilgningene vil bidra til at enda flere lærere og skoleledere kan få et tilbud om videreutdanning. Flertallet peker særlig på at det er et økende behov for kompetanseheving innen profesjonsfaglig digital kompetanse, samt innen praktisk-estetiske fag. Flertallet peker også på at videreutdanning for skoleledere er et relevant og viktig virkemiddel i arbeidet med å håndtere og forebygge mobbing i skolen. Flertallet mener også midlene bør bidra til å utvikle relevante tilbud innenfor disse områdene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring. Dette flertallet mener at lærerne er en avgjørende ressurs for elevenes læring i skolen. Dette flertallet støtter derfor fullt opp om at lærere skal ha gode muligheter til etter- og videreutdanning. Dette flertallet støtter den opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere som hele Stortinget er samlet om.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at dette arbeidet bør inkludere innføring av kompetansekrav for undervisning i praktiske og estetiske fag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at gode og tilgjengelige videreutdanningsmuligheter er nødvendig som et kvalitetshevingstiltak i skolen, men også for å gjøre læreryrket attraktivt og relevant. Flertallet mener at det vil være vanskelig å få til et IKT-løft uten å sette inn betydelige ressurser også på videreutdanning av lærere innen IKT og digital kompetanse. Samtidig er det behov for et løft for etter- og videreutdanning innen praktisk-estetiske fag, og flertallet viser i denne sammenheng til behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016), der en samlet komité mener at det «på sikt må stilles kompetansekrav til lærere som skal undervise i de praktisk-estetiske fagene».

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener innføringen av kompetansekrav i noen utvalgte fag kan gå på bekostning av å sikre skolens helhetlige kompetansebehov. Av de 5 617 som i år fikk innvilget et videreutdanningstilbud, var det kun 74 søkere som fikk tilbud innen praktisk-estetiske fag. Dette flertallet viser til anbefalingene fra Ludvigsen-utvalget i NOU 2015:8, der behovet for å styrke elevenes kompetanse i å skape og utforske for å kunne møte kompetansebehovet i framtidens arbeids- og samfunnsliv, ble framhevet som viktig i framtidas skole.

Videre vil dette flertallet minne om komiteens merknad i Innst. 19 S (2016–2017):

«I tillegg til god basiskunnskap i det som til nå er definert som grunnleggende ferdigheter og basisfag, har elevene behov for å utvikle evne til kritisk tenkning og kreative ferdigheter for å finne nye svar på fremtidens utfordringer. I tråd med Ludvigsen-utvalgets anbefalinger mener komiteen at fremtidens krav til kunnskap fordrer kompetanse i de kreative fagene. De praktisk-estetiske fagene utfordrer andre sanser og evner enn de såkalte basisfagene. Men for at de praktiske og estetiske fagene skal ha den virkningen vi ønsker, må lærerne også i disse fagene ha god kompetanse. I 2005 manglet 50 pst. lærere under 30 år som underviste i praktisk-estetiske fag i grunnskolen, studiepoeng i disse fagene. I 2014 var tallet økt til nesten 70 pst. Etter innføring av Kunnskapsløftet og de nye lærerutdanningene, der disse fagene ikke lenger er obligatoriske, er det nå svært få som velger praktisk-estetiske fag i grunnskolelærerutdanningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen i samarbeid med partene etablerte «Kompetanse for kvalitet», et varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Dette var og er en viktig satsing for å imøtekomme lærernes behov for faglig påfyll og oppdatering, og bidra til at skolenes kompetansebehov blir dekket. I tillegg innførte den rød-grønne regjeringen kompetansekrav for undervisning i fagene norsk, norsk tegnspråk, samisk, engelsk og matematikk.

Disse medlemmer mener kompetansekrav for undervisning er ett av flere virkemiddel for å øke lærernes kompetanse og styrke kvaliteten på opplæringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har foreslått i partiets alternative budsjettforslag i finansinnstillingen å øke bevilgningen til videreutdanning med 12 mill. kroner utover Prop. 1 S (2016–2017), for å gi rom for at flere lærere får tilbud om videreutdanning i praktisk-estetiske fag kommende år.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 der det ble foreslått en bevilgning på ytterligere 200 mill. kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere, og påpeker at IKT og praktisk-estetiske fag er særlig framhevet som relevante satsingsområder.

Dette medlem påpeker at 50 av de ovennevnte 200 mill. kronene til etter- og videreutdanning i Venstres forslag til budsjett for 2017 ble foreslått øremerket til videreutdanning av skoleledere. Dette medlem viser til den pågående debatten om mobbing i skolen og understreker at god og kompetent skoleledelse gjentatte ganger er trukket fram som en avgjørende faktor for å hindre og bekjempe mobbing. Djupedal-utvalget slo fast at «skoler med lav forekomst av mobbing preges av at rektor anerkjenner at skolen har problemer med mobbing.» Dette medlem mener at det i prinsippet bør stilles konkrete kompetansekrav til skoleledere der forebygging og håndtering av mobbing er en sentral kompetanse, og mener at videreutdanning for skoleledere er et viktig og naturlig virkemiddel i denne sammenheng.

I tillegg mener dette medlem at kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen, som etter Venstres initiativ ble innført i statsbudsjettet for 2015, må styrkes. Dette medlem viser til at i underkant av 850 søkere fikk stipend under denne ordningen i 2015. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen hadde om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring da ordningen ble innført, og alle manglet pedagogisk kompetanse. Dette medlem mener at det viser behov for å intensivere innsatsen. Alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet og må dermed ha like godt kvalifiserte lærere. Dette medlem understreker behovet for å gjennomføre denne delen av videreutdanningssatsingen raskt, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 200 mill. kroner til økt videreutdanningsinnsats for ikke-kvalifiserte lærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sterkt imot at kompetansekravene ble gitt tilbakevirkende kraft, men når dette nå likevel er realiteten, må ordningen fullfinansieres av staten, uten at lærere gjennom egenandel blir avkrevd å bekoste pålagt videreutdanning. Å trekke tilbake tidligere godkjent utdanning og pålegge lærere tvungen videreutdanning er en belastning for den enkelte og gir utfordringer for skolene. Urimeligheten blir ekstra tydelig når lærerne i tillegg avkreves egenandel. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til merknader og forslag som fremkommer i Innst. 107 L (2016–2017) om Prop. 4 L (2016–2017).

Yrkesfag

Komiteen påpeker at Norge har behov for at langt flere velger og gjennomfører yrkesfaglig utdanning. Bare to av tre yrkesfagelever gjennomfører i dag påbegynt utdanning på normert tid. Samtidig viser analyser fra Statistisk sentralbyrå at det i framtiden vil være stor mangel på fagarbeidere. Dette er en utfordring som må løses ved å styrke de yrkesfaglige programmene, men like viktig er det å satse på tidlig innsats og å sørge for at det er et attraktivt og seriøst arbeidsliv som venter etter fullført utdanning.

Komiteen vil understreke behovet for flere lærlingplasser. Arbeidslivet må ta et stort ansvar for å sikre at elever i yrkesfaglige utdanningsretninger får læreplass, og det offentlige må gå foran med et godt eksempel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til tiltak for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette skal støtte opp under tiltakene i Samfunnskontrakten. Flertallet viser videre til at det i budsjettavtalen foreslås å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner per kontrakt. Totalt har lærlingtilskuddet økt med 20 000 kroner siden oktober 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens kraftige satsing på yrkesfagene. Disse medlemmer viser til yrkesfagsløftet som har som hovedmål å sikre et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, ha mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Disse medlemmer vil trekke frem praksisrettingen av fellesfagene og arbeidet for flere læreplasser som særlig viktig, da dette sikrer elevene yrkesrelevant teori og at flest mulig elever kommer seg ut i lære for å fullføre utdanningen sin. For å sikre at kvaliteten på undervisningen øker, er det også svært viktig at lærere og yrkesfaglærere og instruktører får tilbud om hospitering og annen relevant kompetanseheving. På den måten sikrer vi at yrkesfaglærerne er oppdatert på sine fagfelt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslo 30 mill. kroner til å videreføre satsingen på kompetansen til yrkesfaglærerne og utvider tilbudet om etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 325 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag til et løft for yrkesfag.

Disse medlemmer viser til at det ved utgangen av 2015 stod nesten 9 000 unge uten lærlingkontrakt, og uten mulighet til å fullføre sin fagutdanning. Disse medlemmer vil likebehandle støtteordningene for yrkesfag og studieforberedende løp, og vil heve lærlingtilskuddet til nivå med gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende. Endringen foreslås gjort gjeldende fra skolestart høsten 2017. Forslaget vil styrke kvaliteten i opplæringen, og trolig øke andelen som gjennomfører vgs. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår 175 mill. kroner i økt lærlingtilskudd i 2017 ut over regjeringens forslag.

Samtidig må en øke antallet bedrifter som tar inn lærlinger. I Rogaland er kun sju pst. av bedriftene i fylket lærlingbedrifter. De med flest lærlinger er de større industribedriftene. Disse medlemmer vil sette inn en ekstra innsats mot de næringene og fylkene som ligger lengst bak, og tilrettelegge for at en benytter seg av mer fleksible ordninger som «lærlingringer» der flere bedrifter går sammen om å tilby lærlingen en helhetlig opplæring. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår å sette av 5 mill. kroner til lærebedriftrekruttering i 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at frafall i videregående skole er et alvorlig problem. Mange skoler og skoleeiere har gode ideer om hva som kan gjøres for å hindre frafall og heve gjennomføringsgraden, men mangler midler til å sette ideene ut i livet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å opprette en egen frafallspott på 10 mill. kroner som kommuner kan søke til om midler til lokale prosjekter som skal motvirke at elever dropper ut av videregående skole.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble fremmet forslag om 368 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til et reelt løft for yrkesfagene, herunder en økning av læretilskuddet med 5 000 kroner. Dette medlem viser i den forbindelse til partiets hovedmerknad under punkt 2 i innstillingen for en fullstendig oversikt over de ulike tiltakene.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at det er nødvendig med et løft både for yrkesfagene i skolen og fagopplæringen i bedrifter, og konstaterer at det gjøres gode grep både gjennom Yrkesfagsløftet og gjennom økningen i lærlingtilskuddet som er et resultat av budsjettforlikene i denne stortingsperioden. I kunnskapssamfunnet er vi helt avhengige av dyktigere fagarbeidere og en gjensidig respekt for ulik fagkunnskap. Dette medlem viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 blant annet foreslo en yrkesfagsatsing med økt lærlingtilskudd på 5 000 kroner per kontrakt, samt å fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. Dette er tiltak som har fullårseffekt på 230 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Norge trenger flere fagarbeidere. Frafallet i videregående opplæring er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og blant gutter. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det 120 mill. kroner for å øke antallet lærlingplasser, 70 mill. kroner for å starte opprustningen av utstyrsparken på de videregående skolene, 15 mill. kroner for å heve utstyrsstipendet for elevene, og i tillegg gis det tilskudd til gradvis innføring av skolefrokost. Dette medlem vil i den forbindelse vise til Årstad videregående skole i Bergen, som etter kun kort tid har gode erfaringer med gratis skolefrokost, og der ordningen bygger på anbefalinger fra Helsedirektoratet. Også i Nordland fylkeskommune har de gitt tilbud om felles, gratis skolefrokost, og det vises til at tiltaket bidrar til å styrke det sosiale fellesskapet og motvirke frafall. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning enn i dag. Å styrke og utvikle hele grunnopplæringen er det viktigste vi kan gjøre for å møte framtidens utfordringer.

Yrkesfaglærere og hospiteringsordninger

Komiteen viser til at det de neste fem årene er behov for flere hundre nye yrkesfaglærere, og gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Komiteen mener at undervisningen i både fellesfag og programfag må formidles mer yrkesrettet. Det krever faglig dyktige lærere, som også er oppdatert på arbeidslivet.

Komiteen vil understreke at rådgivere i ungdomsskolen er en viktig kilde til informasjon om arbeidslivet for elevene. For å sikre oppdatert kunnskap og god kontakt bør rådgivere gis mulighet til hospitering i arbeidslivet i kortere perioder. Dersom hospitering, vekslingsmodeller og veiledning av elever som skal ut i lære, skal fungere godt, må det finnes kompetanse og ressurser på skolene til å organisere og koordinere arbeidet mellom skole og bedrift.

Komiteen viser til forsøksordningen med hospitering, der programfaglærere, fellesfaglærere og rådgivere kan hospitere i en bedrift. I perioden med forrige samfunnskontrakt, 2010 til 2012, har det vært gjennomført forsøksordninger med hospitering i seks fylker. Formålet med forsøksordningen har vært å bidra til å gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre, bidra til økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og bidra til å se opplæringen i et sammenhengende fireårig løp. Fafo har i Fafo-rapport 2012:61 «Hospitering i fagopplæringen» evaluert hospiteringsordningen i forsøksfylkene og konkluderer med at ordningen har vært en suksess. Lærerne har hatt godt læringsutbytte av å være ute i bedriftene, og samarbeidet mellom skole og bedrift er styrket. En gledelig effekt har også vært at hospiteringen har gitt flere læreplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår å bevilge 20 mill. kroner til en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som jobber i videregående skole, men som ikke oppfyller krav til fast ansettelse. Disse medlemmer viser til at partiet i finansinnstillingen foreslår et tilskudd på 2,5 mill. kroner til gjennomføring av et pilotprosjekt for hospitering for rådgivere i ungdomsskolen. Disse medlemmer ønsker at flere skoler prøver ut funksjonen med arbeidslivsveiledere, og viser til partiets forslag i finansinnstillingen om 2,5 mill. kroner til formålet i 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i inneværende års statsbudsjett utgjør tiltakene knyttet til forrige samfunnskontrakt om lag 15 mill. kroner. Dette medlem viser til proposisjonen og omtalen av at det i 2017-budsjettet er foreslått at noen av tiltakene videreføres gjennom Utdanningsdirektoratets ordinære drift, blant annet gjelder det hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og instruktører. Dette medlem mener det er behov for å styrke dette arbeidet vesentlig for å øke relevansen og kvaliteten i fagopplæringen, og viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, der det er foreslått en egen tilskuddsordning for hospitering for lærere og instruktører i fagopplæringen med 40 mill. kroner i 2017.

Yrkesretting vgo

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 19 S (2016–2017) om melding «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet», der komiteen understreket at det er viktig å yrkesrette fellesfagene på yrkesfag. Komiteen skrev her:

«Flere utredninger og tidligere stortingsmeldinger har pekt på at felles sentralgitt eksamen i engelsk på VG2 for elever på yrkesfaglige studieprogram og på VG1 for studieforberedende utdanningsprogram hindrer nødvendig yrkesretting i engelsk. Komiteen ber regjeringen legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene.»

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede fagfornyelsen legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene.»

Rekruttering til yrkesfag

Komiteen viser til at for å dekke arbeidslivets behov for flere fagarbeidere framover, og ikke minst for å sikre ungdom en forutsigbar vei fram til et fagbrev, trenger vi flere lærlingplasser. Ved utgangen av 2015 stod nesten 9 000 uten lærlingkontrakt. Det er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet.

Komiteen viser til at regjeringen og partene i arbeidslivet har signert en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser i 2016. Målet med den nye samfunnskontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om lærlingplass. Komiteen vil understreke at lærlingplasser og lærlingbedrifter finnes lokalt, derfor må også hovedvekten av innsatsen skje lokalt. En erfaring fra foregående samfunnskontraktsperioder har vært for forholdsmessig lite konkret arbeid lokalt sammenlignet med sentrale planer og verbale målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at det samme vil skje i den kommende perioden, og savner konkrete tiltak fra regjeringen for å iverksette lokale kampanjer og oppsøkende virksomhet som det er vanskelig for skolene og partene å finne rom til uten statlig medvirkning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Riksrevisjonens rapport med vurdering av hvorfor mange søkere fra yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole i perioden 2011–2015 ikke har fått tilbud om lærlingplass. Flertallet har merket seg følgende hovedfunn i undersøkelsen: at rekrutteringsbehovet i den enkelte virksomhet er den viktigste hindringen i å øke tallet på lærlingplasser, og at opplæringstilbudet og formidlingen av søkere ikke er tilstrekkelig tilpasset behovet for arbeidskraft.

Flertallet viser til at myndighetene og partene i arbeidslivet i 2012 inngikk «Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser». Et viktig mål i denne var å øke tallet på nye lærlingplasser med 20 pst. innen 2015. Mens økningen i lærlingkontrakter har vært på 8 pst. totalt i denne perioden, har antallet søkere økt mer, slik at prosentandelen søkere som får lærlingplass reduseres.

Flertallet mener denne tendensen er sterkt bekymringsfull.

Både nasjonale og fylkeskommunale myndigheter og opplæringskontorene ser på tilskudd som det viktigste offentlige virkemiddelet for å få virksomhetene til å ta inn lærlinger. Flertallet er bekymret for at det utdannes for få fagarbeidere, og at frafallet i videregående opplæring er vedvarende høyt, særlig av gutter på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener rapporten er en skarp korreks, og understreker disse medlemmers kritikk av at regjeringen har forsømt sitt ansvar når det gjelder tiltak for å øke tilgangen på lærlingplasser, samt rekruttering og oppfølging av lærlingbedrifter, slik partene i arbeidslivet er blitt enige om i Samfunnskontrakten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Kunnskapsdepartementet har samarbeidet med partene i arbeidslivet og satt i gang en gjennomgang av tilbudsstrukturen i den yrkesfaglige opplæringen. Disse medlemmer mener dette er et svært relevant tiltak for arbeidet med bedre dimensjonering. Disse medlemmer mener at fylkene må ta et større ansvar for å dimensjonere utdanningstilbudet i tråd med arbeidslivets behov.

Disse medlemmer mener Riksrevisjonens rapport med fordel kunne behandlet ansvarsdelingen mellom statlige og fylkeskommunale myndigheter tydeligere, særlig ved arbeidet med rekruttering av nye lærlingbedrifter og dimensjonering av opplæringstilbudet. Disse medlemmer mener Riksrevisjonens vurderinger bør ses i lys av at oppgaven er lagt til fylkeskommunalt nivå. Disse medlemmer vil videre understreke Riksrevisjonens vurdering om at mange fylkeskommuner i dimensjoneringsarbeidet ikke legger tilstrekkelig vekt på rekrutteringsbehovene i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil også vise til det store arbeidet regjeringen har gjort på yrkesfagområdet. I Yrkesfagløftet har det vært gjennomført en rekke konkrete tiltak. Disse medlemmer vil blant annet vise til at lærlingtilskuddet er økt med kr 20 000 per lærling siden høsten 2013. Disse medlemmer vil videre vise til kompetanseløftet for yrkesfaglærere, stadig sterkere satsing på hospiteringsordning for yrkesfaglærere, og informasjons- og vervekampanjen Lærlingløftet. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen i 2016 fremmet en lovproposisjon med forslag om at offentlige oppdragsgivere skal kreve at leverandørene de inngår avtaler med, skal være lærlingbedrifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 20 mill. kroner til oppfølgingen av «Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser», og for å sikre at fylkene får tilført midler til aktiv rekruttering av nye lærlingbedrifter og lærlingplasser. Kristelig Folkeparti foreslår videre å bevilge 100 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner pr. kontrakt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner i 2017 i en ny tilskuddsordning for å styrke rekrutteringsarbeidet lokalt.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å øke tilskuddet til lærlingplasser med 5 000 kroner per kontrakt samt å frita arbeidsgivere for arbeidsgiveravgift fra høsten 2017 for å stimulere til dette, og viser til nærmere omtale av disse tiltakene under rammeområdene 18 og 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 100 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet.

Utstyr i vgo

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til rapporten «Godt nok eller best mulig? Hovedrapport fra kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående skole», utarbeidet av Ideas2Evidence på oppdrag for Utdanningsdirektoratet og fremlagt i september 2016. Rapporten bygger på en landsomfattende kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående opplæring. Flertallet er kjent med at rapporten behandles av partene gjennom SRY høsten 2016, og at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet vil vurdere videre oppfølging våren 2017. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til den videre oppfølgingen av dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at utstyrssituasjonen er krevende ved mange videregående skoler, spesielt innen ressurskrevende yrkesprogram der investeringer i nytt utstyr vil være et tungt løft for de videregående skolene. Opplæring i bruk av nye arbeidsmetoder og oppdatert utstyr tilsvarende det elevene vil møte i arbeidslivet, er avgjørende for at fagopplæringen skal kunne være relevant og ivareta sin funksjon som tilbyder av kompetanse for arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen i yrkesopplæringen med sikte på å innføre en toppfinansiering av særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»

På flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant, og bidrar slik til at færre gjennomfører utdanningen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til yrkesfagskolene, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår en støtte på 100 mill. kroner til dette i budsjettet for 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner i 2017 til en ny tilskuddsordning for ressurskrevende yrkesfag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 70 mill. kroner for å oppgradere og fornye utstyrsparken på yrkesfaglig utdanningsprogram.

Fleksible opplæringsløp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at yrkesfagelevene må møtes av et system som bedre ivaretar elevenes ulike behov og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring enn det som er tilfellet i dag. Dette var også bakgrunnen for at et samlet storting våren 2013 vedtok forslaget fra den rød-grønne regjeringen om å åpne for større fleksibilitet i fagopplæringen, blant annet ved å la elevene komme raskere ut i praksis og få tidlig kjennskap til sitt fag. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor innføring av «vekslingsmodeller» der elevene gis mulighet for å veksle mellom opplæring ute i bedrift og i skole allerede fra det første året på videregående. Disse medlemmer har gjentatte ganger uttrykt skuffelse over at den sittende regjeringen, til tross for at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell, ikke har sørget for at alle elever som har behov for det, tilbys vekslingsmodell som alternativ til hovedmodellen 2+2.

For å sikre at elever får praksis tidlig i skoleløpet, eksempelvis gjennom vekslingsmodeller, er det behov for bedrifter som inngår samarbeid med skolene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prøve ut en ordning med økonomisk tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen om praksis for elevene de første skoleårene, og Arbeiderpartiet foreslår i finansinnstillingen å sette av 20 mill. kroner til ordningen i 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringen burde ha lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette medlem er bekymret for at manglende kompensasjon til fylkeskommunene er årsaken til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen. Dette bekreftes også av Kommunenes Sentralforbund, som i sitt svar i etterkant av budsjetthøringen i komiteen i fjor bekreftet at vekslingsmodellen er krevende å administrere og følge opp for fylkeskommunene, og at en utvidelse vil kreve mer ressurser.

Dette medlem viser til at Senterpartiet tidligere har lagt inn økte midler til formålet både i budsjettforslag for 2015 og i 2016. I Senterpartiets forslag til alternativt budsjett for 2017 er det foreslått å øke rammeoverføringene til fylkeskommunene for blant annet å gi rom for at skoleeierne kan tilby vekslingsmodell på flere skoler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått 10 mill. kroner i tilskudd for å fremme en god tospråklig-opplæringsarena (norsk tegnspråk og norsk) på skoler med elever som får opplæring etter § 2-6.

Tilskudd til økt lærertetthet (post 62)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen høsten 2012 vedtok å bruke 1,5 mrd. kroner over 4 år til 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen fra høsten 2013. Det ble etablert en tilskuddsordning som skulle gi økt lærertetthet på ungdomsskoler som hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på over 20 elever pr. lærer og hadde grunnskolepoeng under landssnittet. 573 skoler i 98 kommuner ble omfattet. Formålet var blant annet å støtte opp om arbeidet med tilpasset opplæring, gjøre opplæringen mer praktisk, styrke de grunnleggende ferdighetene og redusere behovet for spesialundervisning. I retningslinjene fra departementet ble det slått fast at tiltaket skulle følgeevalueres etter oppstart høsten 2013. Denne evalueringen ble stanset av regjeringen Solberg, men etter sterkt press måtte departementet snu og igangsatte evaluering våren 2016, sterkt forsinket. Disse medlemmer stiller seg kritisk til at regjeringen kutter tilskuddsordningen før evalueringen er ferdig. Disse medlemmer merker seg at flere skoleledere og lærere mener at ordningen har bidratt til at flere elever får bedre oppfølging, både faglig og sosialt. Disse medlemmer deler deres bekymring for at skolene nå mister de ekstra lærerstillingene de har fått gjennom øremerkede midler.

Disse medlemmer viser til at alle er enige om at læreren er skolens viktigste ressurs. Disse medlemmer mener at utdanningspolitikken må sikre at alle elever får en god og likeverdig tilgang til denne ressursen. Disse medlemmer mener at det såkalte lærerløftet fra regjeringen denne perioden ikke er tilstrekkelig til å løse skolens reelle utfordringer. Disse partier lytter til hva lærerne selv opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev, og å gi tillit til profesjonen. Først da kan målsettingen om tidlig innsats innfris for alle elever.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringspartiene allerede på nåværende tidspunkt konkluderer med at tilskuddsordningen med 600 flere lærere på ungdomstrinnet ikke har hatt effekt, ved å vise til SSBs delrapport 5/2016. Rapporten har sett på elevenes resultater på skriftlig eksamen og på nasjonale prøver, som må sies å være et svært smalt grunnlag for å konkludere endelig. I rapporten peker forskerne selv på mange uavklarte problemstillinger som kan ha betydning for hvordan resultatene kan tolkes. Disse medlemmer vil vise til Kunnskapsdepartementets svar på budsjettspørsmål 503:

«Ser man i GSI på forandringen i andel elever med spesialundervisning på 8.–10. trinn for skoleåret 2011–12 til 2015–16, har skolene i ordningen som helhet en nedgang på 1,1 prosentpoeng. Skolene som er med i ordningen om økt lærertetthet på ungdomstrinnet, har hatt en økning i antall grunnskolepoeng i perioden.»

Grunnskolepoeng omfatter både standpunkts- og eksamenskarakterene til elevene og er således mer dekkende for å måle elevenes læringsutbytte. Den endelige evalueringsrapporten vil foreligge i 2017, og det vil da kunne gi et mye bredere kunnskapsgrunnlag. Det er ikke noe nytt at Høyre legger et smalt syn på kunnskap til grunn for å vurdere effekten av elevenes læring. Disse medlemmer mener det er mer enn eksamenskarakterer og testscore på nasjonale prøver som må legges til grunn for å vurdere elevenes læring. Ifølge PISA-undersøkelsen 2015 har andelen elever som rapporterer at de føler seg annerledes og at de ikke passer inn, økt fra 9 til 17 pst. fra 2003 til 2015. Tilsvarende har andelen som oppgir at de føler seg ensomme og blir holdt utenfor på skolen, økt fra henholdsvis 6 og 7 pst. i 2003 til 12 og 14 pst. i 2015. En opplevelse av tilhørighet på skolen er en forutsetning for en god skolehverdag. Hvordan økt lærertetthet også kan bidra til at flere elever trives på skolen, må også vurderes. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at tilskuddsordningen kuttes før den endelige evalueringsrapporten foreligger. Elevenes og lærernes vurderinger må i den forbindelse også tillegges vekt før konklusjonen fattes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen avslutter forsøksprosjektet med 600 flere lærere på 166 utvalgte ungdomsskoler i tråd med tidsrammen den rød-grønne regjeringen la opp til da de startet forsøket i 2012. Disse medlemmer viser videre til den første evalueringsrapporten fra SSB som slår fast at forsøket ikke har ført til noen påviselig læringseffekt. I rapporten har SSB sjekket elevenes resultater på eksamen og på nasjonale prøver og kan ikke se at en generell økning i lærertetthet i ordinær undervisning har ført til at elevene lærer mer. Disse medlemmer mener dette er alvorlige funn, ikke minst med tanke på at forsøket har hatt en kostnad på 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer er også overrasket over at de rød-grønne partiene ønsker å videreføre forsøket på tross av disse funnene. Disse medlemmer mener det vil være langt bedre å benytte økte midler i skolen på etter- og videreutdanning av lærerne, tidlig innsats og en økt lærertetthet i 1.–4. trinn, gitt at disse lærerne også kan brukes i spesialundervisning for å sikre hver enkelt elev tilpasset undervisning tidlig i skoleløpet. Det er særlig kritikkverdig at forsøket med 600 lærere i ungdomsskolen eksplisitt slo fast at disse økte lærerressursene kun skulle brukes i ordinær undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 og forslag om å videreføre ordningen med øremerkede tilskudd til 600 lærerstillinger på ungdomstrinnet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 460 mill. kroner for å videreføre fjorårets satsing på 1.–4. trinn over et helt år. Videre foreslår Kristelig Folkeparti å bevilge 194 mill. kroner ekstra til flere lærere i 5.–10. trinn. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti foreslår å innføre en norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 24 elever i snitt pr. lærer på hver skole i 5.–10. trinn. Det er viktig at en slik norm innføres parallelt, slik at normen ikke bare fører til en forskyvning av midlene fra en del av skolen til en annen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener tidlig innsats er viktig for gjennomføring og motivasjon, og viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 195 mill. kroner utover Prop. 1 S (2016–2017) til økt lærertetthet både på småskoletrinnet, på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at dette vil gi rom for en lærerdekning på anslagsvis 18 elever pr. lærer i 1.–4. trinn og 24 elever pr. lærer i 5.–10. trinn.

Komiteens medlem fra Venstre vil ha flere lærere ut i klasserommene i norsk skole og ønsker at kommunene selv i størst mulig grad har frihet til å fordele lærerressursene mellom skolene og klassene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo 200 mill. kroner til flere lærere og økt lærertetthet, og viser til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det bevilges midler for å videreføre tilskuddsordningen med 600 lærerstillinger på ungdomstrinnet, og at det gjennom rammeoverføringer til kommunene også bevilges midler for å innføre en ressursnorm for økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Norm for lærertetthet skal innfases gradvis og skal omfatte hele grunnskolen når den er ferdig implementert.

Tidlig innsats i skolen (post 63)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 460 mill. kroner til en ytterligere styrking av bevilgningene til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Flertallet viser til at denne styrkingen av bevilgningene medfører at regjeringens foreslåtte tilskudd til tidlig innsats på 1.–4. trinn øremerkes til økt lærertetthet på disse trinnene. Flertallet mener det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig i skoleløpet, og mener denne styrkingen av bevilgningene kan bidra til dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at lærerne må gis tillit til og mer tid til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å gi hver enkelt elev den nødvendige oppfølgingen. Nøkkelen til god læring ligger i møtet mellom læreren og eleven. Flertallet mener det bør være et hovedmål i skolepolitikken å skaffe bedre tid til dette møtet. Flertallet mener derfor at det trengs flere lærere i skolen for å sikre at lærerne har tid til å gi alle elever den oppfølgingen de trenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 161 S (2014–2015) og forslag fra blant andre Arbeiderpartiet om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med hvordan en nasjonal bestemmelse for lærertetthet i grunnskolen kan innføres på skole- eller kommunenivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet satser på tidlig innsats i sitt forslag til alternativt statsbudsjett. Satsingen utgjør over 1 mrd. kroner i skoleåret 2017/2018, utover det regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser videre til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bruke 104 mill. kroner til lese-, skrive- og regnegaranti, som blant annet vil gi flere spesialpedagoger og lærere, 310 mill. kroner til bedre lærertetthet med vekt på 1.–4. trinn og 169 mill. kroner til å reversere regjeringens kutt i lærerstillinger i ungdomsskolen. Disse medlemmer vil videre understreke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for en god skole over hele landet. En styrka kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal ha mulighet til å beholde og ansette flere lærere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å prioritere 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren enn det regjeringen foreslo i sitt budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 20-prosentstilling til gjennomføring av veiledningen. Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 230 mill. kroner for oppstart av en slik ordning fra høsten 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at selv om tidlig innsats tilsier styrking av ressursene inn mot de laveste årstrinnene, er det også behov for styrking av mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Dette medlem mener en ressursnorm må innføres parallelt for alle trinn, slik at ressursnormen ikke kun innebærer en ressursforskyvning fra høyere trinn til de laveste trinnene på barneskolen, men en reell sikring av lærerressursene i hele grunnopplæringen i tråd med de faktiske behovene.

Dette medlem vil understreke at innføring av en ressursnorm må fullfinansieres fra staten slik at skoleeierne ikke tvinges til å kutte i andre deler av skolenes budsjett for å oppfylle normen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en bevilgning på 195 mill. kroner i 2017 for å øke antall lærere i 1.–10. trinn, tilsvarende 18 elever per lærer i 1.–4. trinn og 24 elever per lærer i 5.–10. trinn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å bevilge ytterligere 1 300 mill. kroner til ulike tiltak for tidlig innsats i grunnskolen. Blant annet ble det foreslått flere lærere og økt lærertetthet, et løft for skolehelsetjenesten, mer til videreutdanning, og tilskudd til IKT-tiltak som sikrer bedre tilpasset opplæring. Dette medlem understreker at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må bety at barnas ulike sosiale og helsemessige utfordringer tas tak i så tidlig som mulig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til alternativt budsjett der det foreslås innføring av norm for lærertetthet på 1.–4. trinn og øremerket tilskudd på 150 mill. kroner for tidlig innsats for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Videre ble det foreslått 200 mill. kroner til innføring av en nasjonal veilederordning for nyutdannede lærere.

Komiteen mener at tidlig innsats er avgjørende for å få ned frafallet i norsk skole. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er de samme som faller fra senere. Komiteen viser i denne sammenheng til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som viser at det er nesten tre ganger så mange som får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn. Andelen elever med spesialundervisning øker jo eldre elevene blir. Komiteen mener at kunnskapshull må fylles i det øyeblikk de oppstår, og at tiltak i større grad må settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Komiteen mener det er spesielt viktig at skolen jobber bevisst og målrettet med elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, og at elever som sliter med dette, får god oppfølging i løpet av de første skoleårene.

Komiteen understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter 1 av 3 lærere i løpet av de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes.

Komiteen mener det neste store løftet i skolen må dreie seg om tidlig innsats. Komiteen mener man i altfor lang tid har brukt de store ressursene for sent, fremfor å sikre alle elever grunnleggende ferdigheter tidlig i skoleløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at disse partier i sitt budsjettforslag for 2017 la inn 150 mill. kroner tiltenkt tidlig innsats, slik at kommunene kan sette inn ressursene der de mener det er viktigst. Helårseffekten av dette i kommunerammen er 360 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom flere budsjettforlik har bevilget mer penger til flere lærere i 1.–4. trinn i skolen.

Komiteen viser til at det forventes at PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole. Dette er et helt nødvendig grep for å styrke spesialundervisningen i skolen og bidra til at barn som trenger det, får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig. Komiteen viser til at det er bred enighet om at PP-tjenesten bør bidra til å finne løsninger som gir den enkelte hjelp innenfor rammen av tilpasset opplæring. Komiteen vil videre vise til at det etter en markant økning i andel enkeltvedtak om spesialundervisning fra høsten 2006 til høsten 2011 har vært en nedgang i andelen de siste skoleårene. Komiteen vil understreke at det har vært en positiv utvikling, da andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning nå er på om lag 8 pst. Dette utgjør i underkant av 50 000 elever i grunnskolen. Om lag halvparten av disse elevene hadde mindre enn 8 timer spesialundervisning i uken.

Komiteen vil påpeke at for mye av spesialundervisningen gis for sent i opplæringsløpet. Komiteen understreker viktigheten av at spesialundervisningen utføres av kvalifisert personale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at nok lærere i skolen må være kjernen i en satsing på tidlig innsats i skolen. En lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange elever pr. lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev, og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets representantforslag om tidlig innsats i skolen (Dokument 8:99 S (2014–2015)). Disse medlemmer mener det bør innføres en lese-, skrive- og regnegaranti som skal bidra til å sikre at alle elever får den hjelpen de trenger for at de skal mestre de grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse. Disse medlemmer mener elever som er under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene på småskoletrinnet, må sikres automatisk tilrettelegging av opplæringen, slik at de raskt kan komme opp på et tilfredsstillende nivå. Å gjennomføre en slik garanti krever at skolene har tilstrekkelige ressurser og nok lærere til å sette inn ekstra oppfølging. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er foreslått å bevilge 104 mill. kroner til å starte innføringen av en lese-, skrive- og regnegaranti.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der satsingen på flere lærere og tidlig innsats vil utgjøre over 1 mrd. kroner i skoleåret 2017/2018.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor partiet foreslår å bevilge 460 mill. kroner til å videreføre fjorårets satsing på økt lærertetthet i 1.–4. klasse og 194 mill. kroner i øremerkede midler til økt lærertetthet i 5.–10. klasse. Disse bevilgningene vil til sammen fullfinansierte en nasjonal norm for lærertetthet på maks 16 elever i snitt per lærer på 1.–4. trinn og maks 24 elever per lærer på 5.–10. trinn i grunnskolen. En lovfestet minstenorm for lærertetthet på skolenivå vil sikre at de samlede lærerressursene på den enkelte skole står i forhold til antall elever, uavhengig av bostedskommune.

Små og verneverdige fag

Komiteen viser til at Stortinget i St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Komiteen er opptatt av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap og håndverkstradisjoner. Komiteen viser til at flere institusjoner driver opplæring i små og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og at dagens lovverk og finansieringsordninger i liten grad er tilpasset dette.

Komiteen mener det er viktig å ta vare på kompetansen og kunnskapen som de små og verneverdige fagene representerer.

Komiteen viser til behandling av Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova, og følgende forslag fra en samlet komité:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.»

Komiteen registrerer at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å gå gjennom vilkårene og strukturen for de små og verneverdige fagene i videregående opplæring. Komiteen viser i den sammenheng til anbefalingene i rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket», som ble utarbeidet av yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag våren 2016. Komiteen ser fram til at rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket» og vedtaket i Stortinget fra 2015 følges opp av regjeringen.

Komiteens medlem fra Venstre vil opprette en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring for voksne uten ungdomsrett. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner til denne ordningen. Dette medlem viser for øvrig til merknader under rammeområde 3 og 13 for øvrige tiltak Venstre foreslo i sitt alternative statsbudsjett om kulturvern.

Andre tema

Komiteen viser til at EU har inkludert entreprenørskap som en av åtte nøkkelkompetanser for utdanning og livslang læring, og EU arbeider for at alle elever skal gjøre ett praktisk entreprenørskapsprosjekt i grunnopplæringen. To tredjedeler av EU-landene har inkludert entreprenørskapsutdanning eksplisitt i læreplaner for grunnopplæringen og oppmuntrer til samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Status i dag er at Norge er langt fremme med 15 pst. av elevene i UB og 20 pst. i EB, mens andre land er på linje (f.eks. Sverige med 26 pst. i UB) eller følger etter.

Komiteen ser en stor mulighet for norske elever, grunnskolen, næringslivet og norsk forskning i å forankre praktisk læring, pedagogikk og entreprenørskap med å utvikle mer forskningsbasert kunnskap om entreprenørskap i skolen. Det trengs forskning for å styrke kvaliteten på entreprenørskapsutdanning ved å undersøke hvilken verdi og virkninger eksisterende tilbud har, og teste ut nye metoder innen entreprenørskap.

SEG

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å forankre arbeidet videre i Senter for entreprenørskap i grunnskolen (SEG) som eies av Østlandsforskning (og samarbeider med bl.a. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark). Østlandsforskning (ØF) har fra den første handlingsplanen om entreprenørskapsutdanning kom i 2004, vært det sentrale norske miljøet på forskning på entreprenørskap i grunnopplæringen. Flertallet viser til at Senter for entreprenørskap i grunnopplæringen (SEG) i samarbeid med skolesektoren skal bidra til å styrke elevenes læringsutbytte innen entreprenørskap, og at senteret med sin forskning, formidling og kompetanseutvikling mot skolene skal bidra til å fornye og forsterke grunnopplæringens forutsetninger for høy resultatoppnåelse for elevene innen dette kompetanseområdet.

Nasjonalt senter for innovasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er et behov for å utvikle et nasjonalt senter for innovasjon i utdanningssystemet. Denne type innovasjonssentre for utdanning er etablert i flere land for å kunne utvikle og formidle kunnskap om innovasjon og utviklings- og forbedringsarbeid. Flertallet viser her til at etablering av et senter for innovasjon i utdanningssystemet også er løftet frem av blant andre Innlandsutvalget, og at det er foreslått at Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark videreutvikles til et slikt nasjonalt senter, med den bakgrunn at dette senteret gjennom de senere årene har drevet en rekke utviklingsprosjekter i skolen med gode resultater for elevenes faglige og sosiale læring. Flertallet mener det er sentralt at kandidater for en slik senterstatus over tid har vist at de har den kompetansen som trengs for å kunne bli et nasjonalt senter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og initiere opprettelse av et nasjonalt senter for innovasjon i utdanningssystemet.»

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Det foreslås en bevilgning på kr 151 316 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Franske og tyske skolen i Oslo

Komiteen viser til at den franske skolen i Oslo er et viktig utdanningstilbud.

Komiteen er kjent med at skolens ledelse mener skolen er avhengig av styrket finansiering. I tillegg til dette vil komiteen påpeke at den tyske skolen er et annet viktig internasjonalt utdanningstilbud. Komiteen er opptatt av å sikre utdanningstilbud som dette forutsigbare rammer. Komiteen ber derfor regjeringen vurdere hvordan finansieringen av slike utdanningstilbud kan innrettes for å sikre skolene forutsigbare rammevilkår i samarbeid med Frankrike og Tyskland, og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Lycée International

Komiteen viser til den norske seksjonen ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye, som er et norsk skoletilbud for norske barn i Frankrike, ville ha mistet statsstøtte fra og med høsten 2017. Komiteen viser til at flertallet på Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 ba om at bevilgningen ble videreført i 2016, og ba regjeringen vurdere løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre.

Komiteen vil påpeke at flertallspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre svært sent i komiteens budsjettbehandling har foretatt omdisponeringer som skal sikre videre drift fra skoleåret 2017/2018, og at mindretallet ved Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som følge av dette ikke har hatt anledning til å gjennomgå disse endringene på forsvarlig måte innen avgivelsen av innstillingen.

Komiteen vil understreke at en samlet komité står bak ønsket om å sikre videre drift for Lycée International de Saint-Germain-en-Laye, og forutsetter at tilskuddet videreføres i kommende budsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtalen av den norske seksjonen ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye i Prop. 1 S (2016–2017). Flertallet viser til at dette norske skoletilbudet for norske barn i Frankrike har mistet statsstøtte gjennom friskoleloven som følge av at skolen med sin nåværende organisering ikke tilfredsstiller de kravene som friskoleloven setter, samt at skolen ikke har muligheter for å endre driftsformen innenfor rammene som den franske skolen setter. Flertallet støtter opp under det tilbudet som skolen representerer, og flertallet har i denne forbindelse bidratt til å sikre direkte tilskudd gjennom statsbudsjettet for 2016 etter bortfall av støtte og i påvente av en endelig avklaring fra regjeringen om mulig driftsstøtte innenfor gjeldende lov- og regelverk. Flertallet viser til at regjeringen nå har gjennomgått mulighetene og avklart at driftsstøtte med dagens organisering krever endring av friskoleloven eller en ekstraordinær støtte gjennom statsbudsjettet. Flertallet innstiller i denne sammenheng på til felles enighet for omdisponeringer som sikrer videre drift fra og med skoleåret 2017/2018, og forutsetter at tilskuddet videreføres i kommende budsjetter.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn en økning på kap. 227 post 77 på 2,467 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 225 post 74 på 1 mill. kroner, en reduksjon på kap. 225 post 60 på 1,118 mill. kroner, og en reduksjon på kap. 226 post 21 på 349 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at det ikke kom på plass en løsning for Lycée International de Saint-Germain-en-Laye i regjeringens forslag til statsbudsjett eller i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre, men at disse partiene gjennom omdisponeringer svært sent i komitébehandlingen fant en løsning for videre drift. Disse medlemmer var innstilt på å be regjeringen finne en løsning for skoletilbudet også for skoleåret 2017/2018, men vil ikke fremme egne forslag siden flertallet mener å ha sikret driften videre.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Det foreslås en bevilgning på kr 4 399 015 000 under dette kapitlet, jf. Tillegg 3 til proposisjonen med forhøyede satser for tilskudd ut fra korrigerte grunnlagsdata.

Frittstående grunnskoler (post 70)

Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Lovverket åpner også for å etablere profilskoler og skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Komiteen viser til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at det er et forbud mot å ta utbytte fra slike skoler.

Komiteen mener private skoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse partier sammen vedtok en ny friskolelov i 2015, og at denne loven har gitt anledning til å starte skoler basert på flere kriterier enn tidligere. Videre vil flertallet vise til at loven er svært streng og ikke tillater utbytte, sortering av elever eller høye egenandeler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre mener det har en egenverdi at elever og foreldre kan velge alternative skoler til den offentlige uten at dette innebærer store økonomiske kostnader. Disse medlemmer mener offentlig finansierte friskoler er et godt supplement ved å både tilby en alternativ undervisning for de elevene som har behov for det, og ved å berike et samlet Skole-Norge med nye metoder og måter å organisere skoledriften sin på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den offentlige og inkluderende fellesskolen er viktig for å ivareta og videreutvikle et samfunn der det er små forskjeller og høy tillit mellom folk, og der alle barn, uavhengig av sosial, kulturell eller økonomisk bakgrunn gis et likeverdig opplæringstilbud. Disse medlemmer mener etableringer av privatskoler og tilskudd til disse må reguleres ved en stram lovgivning. Disse medlemmer viser til Dokument 8:87 S (2015–2016). Regelverket for private skoler er i dag utformet på en måte som har negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, og derfor fremmet representanter fra Sosialistisk Venstreparti forslag til lovendringer som ville bidra til større forutsigbarhet i det samlede skoletilbudet, og sikre at offentlige midler bevilget til privat skoledrift brukes på elevene og ikke tas ut i privat profitt (eller privat fortjeneste).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for disse skolene.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor kapitaltilskuddet foreslås økt med 30 mill. kroner.

Globalskolen og kompletterende undervisning (post 75/78)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 12 mill. kroner til å videreføre tilskuddet til Globalskolen og Norskskolen. Flertallet viser til at dette fører til at regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene ikke gjennomføres. Flertallet imøteser en gjennomgang av ordningen, som varslet i Prop. 1 S (2015–2016).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i dag deltar omtrent 1 700 elever fordelt på ca. 1 100 familier bosatt i over 100 land i tilbudene til Norskskolen og Globalskolen. Skolene er kjennetegnet av tett oppfølging og god gjennomføringsprosent. Dette flertallet mener denne utdanningen betyr mye for samfunns- og næringslivet vårt og gjør det lettere for ansatte på oppdrag i utlandet å ta med seg familie med barn i skolepliktig alder. Tilbudet bidrar til at familier tør å realisere et utenlandsopphold, siden det forbereder elevene på hjemflytting og videre skolegang i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kompletterende undervisning kan spare norsk utdanningsvesen for utgifter når norske elever returnerer etter utenlandsopphold, for eksempel som følge av at foreldrene arbeider for norske selskaper i utlandet eller i norsk utenrikstjeneste. Det er etter disse medlemmers oppfatning rimelig at den norske staten finansierer deler av slik opplæring for norske barn i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med støtte til kompletterende undervisning, som gir opplæring i norsk, samfunnsfag og KRLE for elever i utenlandske skoler og som ikke har rett på opplæring etter opplæringsloven, foreslås avviklet fra og med skoleåret 2017/2018. Disse medlemmer er kritiske til at avviklingen kommer på tross av at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 varslet en gjennomgang av ordningen for å vurdere om tilskuddet er innrettet på best mulig måte, på tross av at Stortingets flertall har uttrykt seg positivt avventende til en slik gjennomgang, og på tross av at det tidligere har vært kuttet i andre opplæringstilbud med henvisning til den eksisterende ordningen med kompletterende undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet vil videreføre tilskudd til Globalskolen og Norskskolen, og setter av 12 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo 12 mill. kroner til Globalskolen for å videreføre tilbudet om kompletterende undervisning.

Kapitaltilskudd (post 82)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til kapitaltilskudd til friskoler med 10 mill. kroner. Flertallet mener friskolene er et viktig og godt supplement til den offentlige skolen, og at det derfor er viktig å sikre disse skolene gode vilkår. Flertallet viser til at friskolene driver sitt skoletilbud med begrenset offentlig støtte til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for noen av disse skolene, og flertallet mener at kapitaltilskudd til friskoler vil bidra til å redusere dette. Flertallet viser til at Stortinget i behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) ba regjeringen utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget, og utrede innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget til friskolene, og er kjent med at regjeringen har satt i gang dette arbeidet.

Kap. 229 Norges grønne fagskole – Vea

Det foreslås en bevilgning på kr 27 239 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen.

Kap. 230 og 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Det foreslås en bevilgning på kr 760 703 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Statped har vært gjennom en omfattende omorganisering de siste årene. Komiteen merker seg at det pågår en evaluering av omorganiseringen. Den første delrapporten viser at det har skjedd endringer som er i tråd med målet for omorganiseringen, men også at det fortsatt er et utviklingspotensial på flere områder. Komiteen forutsetter at departementet følger opp evalueringen slik at Statped på en god måte kan bidra til å gi elever med særskilte behov et fullverdig og godt utbytte av grunnopplæringen. Brukermedvirkning og dialog med brukerorganisasjonene er viktig i arbeidet med å utvikle tjenestene til Statped.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regjeringen for tredje år på rad foreslår et effektiviseringskutt i staten. Med et kutt på 0,8 pst. som er framforhandlet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti i budsjettforliket, så betyr det at Statped får et kutt på om lag 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får ta aktivt del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Statped er en pådriver for å utvikle fagområdene hørsel, syn, språk og tale, ervervet hjerneskade, sammensatte lærevansker og døvblindhet. De besitter en svært viktig spisskompetanse på disse fagområdene og bistår kommuner, skoler, barnehager og PP-tjenesten med individbaserte- og systembaserte tjenester. Barn, unge og voksne med store og sammensatte funksjonshemminger skal gis de beste muligheter for å lære, være inkludert i læringsfellesskapet og få et likeverdig opplæringstilbud tilpasset sine behov. Den spesialpedagogiske kompetansen og tilbudet denne målgruppen får i dag, varierer sterkt fra kommune til kommune. Noen får et sårt tiltrengt tilbud i dag, mens det dessverre også er grunn til å tro at det er barn, unge og voksne som har behov for Statpeds tjenester, men som ikke får det, fordi kommunen ikke benytter seg av tilbudet. Dette kan skyldes manglende kompetanse for hva barnet har behov for, eller hva Statped kan bidra med. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Midtlyngutvalgets rapport (NOU 2009:18), der Statpeds tjenester foreslås lovfestet. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen og samarbeidspartiene kutter bevilgningene i Statped og med det rammer de barna og elevene som trenger det mest.

Komiteen viser til at det er rundt 2 500 barn med hørselshemminger i skolen i dag. Det er viktig med oppfølging og tilrettelegging for at en hørselshemmet elev skal fungere godt i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å bevilge 1 mill. kroner til elevrettede tiltak for elever med hørselshemming. Flertallet legger til grunn at disse bevilgningene vil medvirke til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av å øke bevilgningen til oppfølging og tilrettelegging for tunghørte elever i skolen, herunder elevkurs, med 1 mill. kroner.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Blindeforbundet, der det vises til en undersøkelse som slår fast at 65 pst. av synshemmede i skolen blir mobbet. Mange elever opplever en for dårlig tilrettelegging og at det fører til at de ikke blir godt nok inkludert i skolehverdagen. Komiteen mener det bør tas en gjennomgang av hvordan opplæringssituasjonen til synshemmede elever kan bli bedre. Komiteen mener at god tilrettelegging og integrering er vesentlig for å få til likeverdige og gode opplæringstilbud. Statped må derfor ha tilstrekkelig og god kompetanse på dette feltet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen på post 1 med 2 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2016–2017). I forslaget ligger det en økning på 1 mill. kroner øremerket produksjon av læremidler for blinde og svaksynte elever for å kunne tilby disse elevene læremidler ved oppstart av skoleåret, samt en økning på 1 mill. kroner øremerket elevkurs for tunghørte elever.

Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Det foreslås en bevilgning på kr 512 112 000, vesentlig kontingent til deltakelse i utdanningsprogrammet Erasmus+ 2014–2020 gjennom EØS-avtalen.

Komiteen viser til Norges deltakelse i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+, og vil trekke frem viktigheten av internasjonalt samarbeid og utveksling innenfor kunnskapssektoren for å fremme internasjonalisering, kunnskapsutveksling og kvalitet. Komiteen merker seg at det fortsatt er få partnerskap innenfor fag- og yrkesopplæringen, og at over 90 pst. av partnerskapene er utelukkende mellom ulike skoler. Komiteen mener derfor det bør arbeides for å få en økt andel partnerskap innenfor fag- og yrkesopplæringen.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 828 845 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil fremheve betydningen folkehøyskolene har i utdanningssystemet, og mener at folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur, folkeopplysning og dannelse. Komiteen er opptatt av å bevare skoleslagets egenart, og mener det er viktig å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud på folkehøyskolene i samarbeid med Folkehøgskolerådet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle.

Komiteen merker seg at to nye folkehøyskoler har vært inne i sitt første driftsår i 2016, og registrerer at bevilgningen til Kristiansand folkehøgskole er foreslått økt som følge av at tilskuddet ved en feil ikke ble gitt helårsvirkning i saldert budsjett for 2016. Komiteen merker seg også at SKAP Kreativ Folkehøyskole i Mandal ligger inne i budsjettforslaget, og at det legges opp til en gradvis opptrapping av tilskuddet over tre år. Komiteen støtter dette og mener at disse skolene er et positivt tilskudd til opplæringstilbudet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Genèveskolen har hatt sin plass på statsbudsjettet i en årrekke og fikk også offentlig tilskudd før det. Skolen er et nordisk samarbeidsprosjekt som har eksistert siden 1931, hvor tusenvis av tillitsvalgte fra hele fagbevegelsen i de fem nordiske land har hatt muligheten til å lære om internasjonale faglige og politiske spørsmål. Disse medlemmer viser til at statstilskuddet ble fjernet fra statsbudsjettet i 2014. Regjeringens begrunnelse for å fjerne tilskuddet var at skolen ikke er en godkjent folkehøyskole etter folkehøyskoleloven. Folkehøyskolebegrepet ble knyttet til Genèveskolen lenge før folkehøyskoleloven ble vedtatt, og disse medlemmer viser til skolens pedagogiske tilnærming og internattilværelse i Genève. Disse medlemmer var, og er, uenig i at dette er en begrunnelse for å fjerne det offentlige tilskuddet til skolen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å etablere en folkehøyskole i Aure kommune, Jappe Ippes folkehøgskole, med fokus på havrommet og gründervirksomhet, som på den måten også kan bidra positivt til fremtidens arbeidsmarked.

Disse medlemmer er også kjent med forslaget om å etablere en folkehøyskole med livsstil og helse som emne i Evje og Hornnes kommune. Lignende folkehøyskoler er etablert i Danmark med gode resultater og høye elevtall. Et folkehøyskoletilbud med vekt på livsstil og helse vil være særlig viktig for ungdom som har utfordringer med kosthold og livsstil.

Disse medlemmer er også kjent med at det arbeides med utvikling av flere andre gode folkehøyskoleprosjekter, mellom disse Sjunkhatten folkehøgskole i Nordland. Disse medlemmer mener at alle disse tilbudene kan være positive tilskudd til opplæringstilbudet i Norge, og ber regjeringen vurdere disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å ha et bredt folkehøyskoletilbud og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner for å sikre elever ved folkehøyskolene 11 måneders studiestøtte i likhet med andre studier. Kristelig Folkeparti foreslår videre å gi en engangsbevilgning til folkehøyskolenes bærekraftprosjekt på 2 mill. kroner samt å styrke folkehøyskolenes integreringstiltak for asylsøkere med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til prosjektering og oppstart av Jappe Ippes folkehøgskole og 1,5 mill. kroner til prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft» som et fellesprosjekt i regi av Folkehøgskolerådet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner til opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole i Nordland.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknad under kap. 2410 om å inkludere folkehøyskoleelever i ordningen med 11 måneders studiestøtte.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Det foreslås en bevilgning på kr 221 493 000 under dette kapitlet.

Komiteen understreker studieforbundenes viktige rolle i opplærings- og utdanningssystemet vårt. De representerer en arena for opplæring som ikke er bundet av pensum og eksamen, men som like fullt er svært verdifull for arbeidslivet, lokalsamfunn, organisasjoner og institusjoner. Komiteen mener at en grunnleggende forutsetning for et godt og rettferdig samfunn som gir alle gode muligheter, er å sørge for et utdanningssystem der alle kan lykkes. Derfor må det satses på flere gode og tilpassede arenaer for læring.

Komiteen merker seg at tallet på kurstimer i studieforbundene har vært stabilt i perioden 2010–2015, samt at en stor del av kursdeltakerne er godt voksne personer, og at særlig kvinner benytter seg av kurstilbudet. Komiteen merker seg også at kurstilbudet særlig benyttes i estetiske fag og håndverksfag, at det har vært en betydelig økning i antallet deltakere til kurs med tilbud om offentlig eksamen, og at andelen yngre deltakere vokser. Komiteen registrerer videre at regjeringen er i dialog med Voksenopplæringsforbundet om innretning og kriterier for tilskuddsordningen, støtter at dette gjøres i dialog med sektoren og imøteser utfallet av dette arbeidet. Komiteen mener at studieforbundene på en ubyråkratisk måte støtter opp om det opplæringstilbudet som foregår i frivillig sektor, og at de utgjør en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle, med et særlig potensial til å nå grupper i utenforskap. Komiteen er opptatt av at denne egenarten må ivaretas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at studieforbundene tilbyr opplæring i de fleste kommuner, og at variasjonen i tilbud er bredt. Flertallet mener at studieforbundene også har en viktig rolle for mange av dem som sliter i utdanningsløpet og står i fare for å falle ut av opplæringen. Her kan studieforbundene være et litt annerledes tilbud som gir den nye «given», skape mestringsfølelse og slik gi en vei inn i videre utdanning og arbeidsliv. Studieforbundene er også en viktig kulturbærer for oss som nasjon og for lokalsamfunnene og bidrar til kurs og kompetanseheving som sikrer både kontinuitet og kvalitet i det rike organisasjonslivet i frivillig sektor.

Flertallet har merket seg at studieforbundene flere steder gjør et godt arbeid med inkludering, og understreker viktigheten av at dette arbeidet fortsetter og videreutvikles. VOFO og Kunnskapsdepartementet bør ha en god dialog om hvordan ordningen best kan legges til rette for økt inkluderingsarbeid.

Flertallet har merket seg at det i statsbudsjettet for 2017 blir påpekt at studieforbundene har vanskelig for å rapportere tilfredsstillende på overordnede mål. Flertallet er blitt gjort kjent med at studieforbundene mener de ikke har fått tydelige tilbakemeldinger fra departementet på dette, og ber departementet følge opp dette i det videre arbeidet.

Flertallet viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid blant annet når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder, inkludere og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til proposisjonen der regjeringens forslag om en nominell videreføring av bevilgningene til studieforbundene innebærer et reelt kutt. Flertallet mener at studieforbundene representerer viktige læringsarenaer, både for den enkelte, for frivillige organisasjoner, kulturlivet og samfunnslivet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke den viktige rollen voksenopplæringsarenaen spiller for å motvirke utenforskap. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at tilretteleggingstilskuddet brukes på en god og rettferdig måte. Disse medlemmer viser til at ulike grupper i samfunnet har ulike behov, og at man i de senere år har brukt midler fra tilretteleggingstilskuddet for å legge til rette for nye inkluderingstiltak og undervisningsopplegg for minoritetsspråklige. Disse medlemmer vil understreke at støtten til slike tiltak er nødvendig og nyttig, men at den ikke må gå på bekostning av kurs- og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede med ekstra behov for tilrettelegging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag i finansinnstillingen om å bevilge 1 mill. kroner til studieforbundene utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å øke tilskuddet til studieforbundenes arbeid med integrering med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 4 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet til studieforbundene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 1 mill. kroner til tilskudd til Voksenopplæringsforbundets arbeids- og inkluderingsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til fjorårets merknad om voksenopplæring, inkludering og utenforskap, jf. Innst. 12 S (2015–2016). Disse medlemmer er gjort kjent med at ordningen i mindre omfang treffer arbeidslivsrelaterte kurs. Utviklingen i arbeidslivet går i retning av kortere etterutdanningskurs og modulbaserte kurs. Støtten til studieforbund bør ha en fleksibilitet og innretning som også bygger opp om kurs for å komme inn i arbeidslivet og for å kunne stå i arbeid. Dette gjelder grupper som innvandrere og asylsøkere, frafalne i den videregående skolen, grupper som er falt ut av arbeidslivet, samt eldre arbeidstakere. Disse medlemmer stiller seg positive til en innretning som i større grad støtter opp om arbeidslivsrelaterte kurs, og vil be departementet gå i dialog med studieforbundene med sikte på endringer som ivaretar dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til fjorårets merknader fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti om øremerking av tilskuddet og til flertallets avvisning av dette. Disse medlemmer ønsker at studieforbundene, i likhet med andre deler av frivillig sektor, skal få utvikle seg på egne premisser, innenfor gjeldende regelverk for studieforbund.

Nettstudier

Komiteen viser til at omstillings- og kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og at det derfor også er et behov for fleksible utdanningstilbud som gjør utdanning mer tilgjengelig der folk bor. Her spiller nettskoler og utdanningssentre en viktig rolle, gjennom sine desentraliserte tilbud for å sikre tilgang til grunnutdanning og etter- og videreutdanning over hele landet. Komiteen vil påpeke at det er stor variasjon når det kommer til tilknytning, finansiering og hvilke aktører som er involvert i driften av nettskolene.

Komiteen imøteser regjeringens arbeid med å utløse det potensialet som ligger i nettskolene og studiesentrene, og ser frem til den varslede oppfølgingen i løpet av våren 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over at mulighetene som ligger i digital læring og nettbasert utdanning, ikke er godt nok ivaretatt i utdanningssystemet. Det være seg i videregående skole, i høyere utdanningsinstitusjoner, ved fagskoler eller ved etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at studier på nett gir god utdanning til dem som av ulike grunner ikke kan følge ordinær undervisning på undervisningsstedet. Å studere på nett gir fleksibilitet i tid, noe stadig flere har behov for. Å studere på nett gir fleksibilitet for sted, noe som er viktig for mange unge studenter. Digitaliseringen gir også nye pedagogiske muligheter, blant annet ved at det er enklere med individuell tilpassing gjennom teknologiske hjelpemidler og veiledning. I dag er mulighetene større enn noensinne. Dessuten er behovet folk har for økt kompetanse, stort. Disse medlemmer viser til at regjeringen har avviklet tilskuddet til utvikling av nettskolene, og kan ikke se at det er kommet opp noen andre utviklingsprosjekt. Disse medlemmer mener dette er kritikkverdig, og etterlyser en mer offensiv politikk på området.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår å avvikle hele statsstøtten til nettskoler. I dagens kunnskapssamfunn der behovet og interessen for videreutdanning er stort, er tilbud via nettstudier viktig for å gi alle en reell mulighet til opplæring. Spesielt gjelder dette voksne som geografisk vil ha problemer med å følge undervisningen på campus til en utdanningsinstitusjon.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen tidligere har avviklet støtten til Studiesenteret.no, og reagerer på at regjeringen på denne måten rammer utdanningstilbud som spesielt retter seg mot voksne i distriktene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å videreføre statstilskuddet til nettskoler med 10 mill. kroner.

Studiesentre

Komiteen understreker at kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og at det derfor også er et behov for fleksible utdanningstilbud som gjør utdanning mer tilgjengelig der folk bor. Likevel er sentrenes rolle i det norske utdanningslandskapet høyst uklar. Det er stor variasjon når det kommer til tilknytning, finansiering og hvilke aktører som er involvert i driften. Det ville også vært en fordel for sentrene med tanke på stabile rammevilkår at forventninger til samarbeidet med høyskoler og universitet ble bedre beskrevet fra nasjonalt hold.

Komiteen viser til at komiteen i behandlingen av statsbudsjettet for 2016 (Innst. 12 S (2015–2016)) uttalte at det var behov for nasjonale rammer, både for å avklare roller og for å utløse potensialet som ligger i studiesentrene, og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette.

Komiteen imøteser regjeringens varslede oppfølging i løpet av våren 2017.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Det foreslås en bevilgning på kr 90 770 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer i forhold til hendelser fra vår nære historie. Det gjøres gjennom forskning, dokumentasjon og formidling. Kunnskapen de formidler fra annen verdenskrig, holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og den nasjonalsosialistiske ideologien er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Meld. St. 28 (2015–2016) og behandlingen av denne om framtidas skole. Stortinget støttet meldingen i at demokrati og medborgerskap i et mangfoldig samfunn, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring skal være prioriterte tverrfaglige temaer som skal omtales i fagfornyelsen av læreplanen.

Flertallet mener at sentrene i dag har en viktig rolle i opplæring av barn og unge i undervisning om menneskerettigheter og demokratiopplæring, og er kjent med at mange av dem har interessante planer om hvordan fylle sitt oppdrag enda bedre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser for seg at de får en større rolle i undervisningen i skolen framover, og på den måten bidrar til å oppfylle nye læreplaner slik Stortinget har vedtatt.

Kap. 256 Kompetanse Norge

Det foreslås en bevilgning på kr 73 184 000 under dette kapitlet.

Komiteen er av den oppfatning at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Vi vil i større grad jobbe side om side med maskiner. Isolert sett kan dette være godt nytt for Norges konkurranseevne. Kostnader knyttet til arbeidskraft blir mindre viktige, evnen til å utvikle og ta i bruk de nye teknologiene blir avgjørende. Vårt utgangspunkt er godt, med en arbeidsstokk av de mest høykompetente og omstillingsdyktige i verden. Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen er risikoen stor for at endringene skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og at både ledighet og lønnsforskjeller øker. Trepartssamarbeidet må mobiliseres for å få dette til, og staten må ta sin del av ansvaret.

Komiteen viser til at i enkelte bransjer er allerede behovet for kompetansebygging prekært. I omsorgssektoren er stadig mer avansert velferdsteknologi på vei inn. Byggebransjen har en økende bruk av ufaglært arbeidskraft og opplever svak produktivitetsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det settes i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og institusjoner for høyere utdanning (fagskole, høyskole og universitet). Fagopplæringen involveres også for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Målet er å skreddersy opplegg tilpasset de enkelte næringene. Midler tildeles etter søknad fra bedrifter der ansatte og ledelse er enige om et opplegg som skal øke kompetansen til den enkelte arbeidstaker og styrke bedriftens posisjon innenfor eksisterende eller framvoksende markeder. Bedriftene og staten skal hver dekke 40 pst. av kostnaden. Den enkelte arbeidstaker må ta 20 pst. av kostnaden, og kan søke Lånekassen om støtte på egen ordning. Forsøket skal evalueres og danne grunnlaget for en ny, helhetlig kompetansereform for hele landet i alle bransjer.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til dette formålet.

Kap. 257 Kompetansepluss

Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 167 997 000 under dette kapitlet om utvidelse av programmet.

Komiteen vil fremheve behovet for å sikre alle voksne gode grunnleggende ferdigheter, språk og nødvendig kompetanse for å kunne delta aktivt i arbeidslivet. Det er oftest de uten tilstrekkelige språkferdigheter og utdanning som faller fra ved omstilling og endringer. Komiteen vil i denne sammenheng spesielt fremheve det nye tilbudet innenfor muntlig norsk som gjennom foreløpige kartlegginger viser positivt resultat. Samtidig pekes det på at potensialet er større, og at det er en del variasjon mellom bransjene. Komiteen mener det er viktig at ordningen følges opp og innrettes på best mulig måte slik at flere voksne gjennom sin økte kompetanse får en sterkere tilknytning til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner utover regjeringens forslag til Kompetansepluss for arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til Kompetansepluss for arbeidslivet (tidligere BKA).

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Det foreslås en bevilgning på kr 135 367 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør over 80 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, der Kompetanse Norge spiller en viktig rolle, sammen med Kunnskapssenter for utdanning og andre fagmiljøer.

Komiteen viser til at Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene deres til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Komiteen merker seg det store behovet for kvalifiserte lærere innenfor feltet, og vil trekke frem at regjeringen gjennom Kompetanse Norge i perioden 2013–2016 har utviklet og iverksatt lokale tilbud om etterutdanning for lærere og andre som underviser i voksenopplæringen, og at arbeidet med dette skal videreføres i 2017.

Komiteen imøteser Kunnskapsdepartementets arbeid med en nasjonal strategi for kompetansepolitikken. Målet for strategien er å medvirke til at arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet.

Komiteen merker seg at departementet gjennom et eget tilskudd nå legger til rette for etablering av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning.

Komiteen vil vise til at utenforskap – det å stå utenfor arbeidsliv og utdanning – har store omkostninger for den enkelte og for samfunnet.

Komiteen mener det er svært viktig med en kompetansepolitikk som gir alle lag av befolkningen mulighet til å bli selvhjulpne, aktive medborgere. Komiteen vil her vise til tiltakene i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at denne meldingen er den første i sitt slag hvor det blir utviklet en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Flertallet er tilfreds med at de praktiske tiltakene i meldingen følges opp i budsjettet i år.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 34 416 051 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen mener universitetene og høyskolene har som hovedoppgave å legge grunnlaget for framtidig velferd, vekst og verdiskapning gjennom å utdanne folk til et framtidig arbeidsliv som krever høy kompetanse, samt utføre fri forskning basert på nysgjerrighet og trang til å søke ny kunnskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i en årrekke har vært bred enighet både i utdannings- og forskningssektoren, og på Stortinget, om at det må etableres en mer hensiktsmessig struktur innen høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Flertallet viser til behandlingen av Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet, som et bredt flertall stilte seg bak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at fusjonsprosesser krever ressurser i institusjonene, og det er viktig at dette ikke går ut over forskningsaktivitet eller undervisning. Tidligere erfaringer viser at det er forbundet med betydelige kostnader å gjennomføre slike strukturendringer, og det vil ta tid før resultatene kommer, både innsparinger og kvalitetsforbedringer.

Dette flertallet forventer at strukturreformen følges opp av regjeringen slik at sammenslåingene gjennomføres uten at det svekker studiekvaliteten eller forskningssatsingen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at satsing på kunnskap er en forutsetning for vellykket omstilling, og merker seg at regjeringen har prioritert forskning og høyere utdanning i neste års budsjett. En sterk satsing på kunnskap skal hjelpe oss på veien mot et mer konkurransedyktig næringsliv og flere verdensledende fagmiljøer. Dette flertallet merker seg at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp med om lag 580 mill. kroner.

Dette flertallet viser til at prosessen med sammenslåinger har kommet langt, og dette flertallet er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet støtter opp om reformen med omstillings- og stimuleringsmidler.

Komiteen viser til at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår nasjonale velferd og verdiskaping. Det er med kunnskap vi på best mulig måte kan møte de store samfunnsutfordringene; kunnskap vil være sentralt for å videreutvikle velferdsstaten, og kunnskap vil være avgjørende for å skape bærekraftige arbeidsplasser. Kunnskapspolitikken er ikke lenger et avgrenset politikkområde. Komiteen viser til at kvaliteten på våre utdannings- og forskningsinstitusjoner er avgjørende for hvor godt vi vil lykkes i omstillingen for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor. Komiteen vil fremheve at kunnskap har verdifulle funksjoner både for samfunnet og den enkelte; for samfunnet gjennom å tilby kunnskap rettet mot å løse de utfordringer vi som samfunn står overfor og bidra til samfunnsbygging; for den enkelte gjennom å åpne opp for nye måter å forstå og tolke verden omkring oss på og bidra til personlig vekst og utvikling. Komiteen vil påpeke at forskning og kunnskap har en egenverdi som strekker seg ut over det instrumentelle og målbare, og at dette er særlig viktig i forskning og høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ser det som avgjørende at satsingen på norsk forskning og høyere utdanning ikke blir for snever, men får gode rammevilkår som bidrar til at vi får det beste ut av hele befolkningens evner og talent.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for en ensidig satsing på de spisse fagmiljøene og mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår til fagmiljøene som skal utdanne velferdsstatens profesjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor partiet omprioriterer innenfor Forskningsrådets budsjett til å opprette et program for profesjonsforskning. De siste årene er det satset mye på forskning innen profesjonsfag som tidligere var ulike høyskolefag, ofte ikke forskningsbasert. Dette er fag som utgjør velferdsstatens yrker, for eksempel sykepleie, vernepleie, barnehagepedagogikk og barnevern, for å nevne noe. Det er et klart behov for å styrke forskningen knyttet til mange av disse yrkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og variert næringsstruktur der det er nødvendig å sikre at alle deler av landet har et bredt studietilbud som både sikrer alle lik rett til utdanning, og er tilpasset behovene i arbeids- og samfunnslivet.

Flertallet viser til at dagens beregning av basisbevilgningen hviler på gamle og til dels utdaterte politiske prioriteringer. Når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene får ytterligere vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes, og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene vil erfare en tiltakende økonomisk vanskelig situasjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen det siste drøye året har presset på plass en omfattende strukturendring i universitets- og høgskolesektoren. Store fusjoner der flere høgskoler nå er lagt innunder et universitet, og der tradisjonelt ulike samfunnsoppdrag og studietilbud er sentralisert til felles institusjoner.

Disse medlemmer viser til at disse partier har advart mot dette. Ikke minst med tanke på profesjonsutdanningene, som først og fremst har hatt i oppgave å forsyne sin region og omland med kompetent arbeidskraft, og sørget for at det er kvalifiserte lærere, sykepleiere, ingeniører og annen kjernekompetanse i alle kommuner.

Selve fusjonsprosessen binder opp mye tid og ressurser i den enkelte høgskole og universitet. Disse medlemmer er bekymret for at selve fusjonsprosessene legger beslag på ressurssituasjonen ved de enkelte institusjonene som overstiger det som regjeringen smører prosessen med av midler. Det vil i så fall resultere i at ressurser bindes opp til organisatoriske og administrative endringsprosesser på bekostning av kvalitetsarbeid og forskning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forkant av fusjonsprosessen uttalte at prosessen ikke skulle føre til nedlegging av studiesteder. Disse medlemmer er ikke beroliget av dette og viser til situasjonen ved Nord universitet, der det pågår en prosess om plassering av studietilbud hvor studiestedet Nesna, som inntil nylig var en selvstendig høgskole, risikerer å blir ribbet for studietilbud dersom grunnskolelærerutdanningen blir flyttet.

Disse medlemmer er bekymret for at kombinasjonen av for lav basisfinansiering og regjeringens forslag til nytt finansieringssystem, som direkte straffer særlig Nord universitet, i tillegg Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, vil gi press på den geografiske fordelingen av studiesteder.

Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjetter, der det ble foreslått å øke basisbevilgningen til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Institusjonene må gis økt handlingsrom og tillit, og disse partiene foreslo derfor å overføre 300 mill. kroner fra oppdragsforskning tilbake til basisfinansiering.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin partimerknad i denne innstillingen, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 327 mill. kroner, blant annet til 2 000 nye studieplasser, 200 nye stipendiatstillinger og 100 nye post doc.-stillinger, og til utjevningstilskudd for institusjoner som kommer dårlig ut som følge av forslaget til nytt finansieringssystem. Dette medlem viser videre til sine merknader i omtalen av nytt finansieringssystem.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke basisfinansieringen med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gikk også inn for å styrke arbeidet for økt studiekvalitet og studentoppfølging med 160 mill. kroner.

Femårig masterutdanning lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at de nye lærerutdanningene gir studentene gode muligheter til faglig fordypning, kombinert med refleksjon om pedagogikk, yrkesutøvelse og lærerarbeid i skolen. Flertallet viser til at regjeringen i rammeplanen for ny femårig grunnskolelærerutdanning øker utdanningen med et studieår, i tråd med stortingsflertallet, men får likevel bare plass til 10 dager mer ute i praksisfeltet. Flertallet vil understreke betydningen av at studentene får erfaring med praksis med jevne mellomrom gjennom lærerutdanningen. Flertallet viser til at en rekke instanser har vært kritiske til at regjeringen ikke prioriterer pedagogikkfaget i tilstrekkelig grad i den nye lærerutdanningen. Flertallet mener at pedagogikken har en sentral rolle som vitenskapsfag og disiplin i lærerutdanningen, samt at pedagogikk er en hovedleverandør av forskningsbasert og praksisnær kunnskap om læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens strategi «Lærerløftet» og innføringen av ny femårig masterutdanning for lærere fra høsten 2017. I regjeringens forslag til statsbudsjett ble det foreslått å bevilge 252 mill. kroner for å sikre god implementering av de lærerutdanningene; av denne summen er 150 mill. kroner nye midler. Disse medlemmer deler regjeringens vurdering om at det å øke kvaliteten i lærerutdanningen vil gi mer kompetente og faglig sterke lærere, noe som igjen bidrar til mer og bedre læring i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 19 S (2016–2017) og merknader og forslag fra disse partier om å styrke pedagogikkfaget og å øke andelen praksis i de nye lærerutdanningene.

Studieplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at økt satsing på høyere utdanning er et viktig mål i seg selv, men i en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og nye næringer er det ekstra viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all den tid studenttallet vil og bør fortsette å øke i årene som kommer. Kunnskap er makt, og det er utelukkende positivt at flere søker økt kunnskap gjennom formell utdanning. Det gir også grunnlag for langsiktig omstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslår 3 000 nye studieplasser.

Disse medlemmer peker på at det aldri har vært høyere søknadstall til høyere utdanning enn i år. Samtidig opplever Norge sin høyeste arbeidsledighet på over tjue år, og situasjonen er spesielt vanskelig for unge arbeidstakere. Flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte og for samfunnet til å komme styrket ut av situasjonen. Arbeiderpartiet vil ha 3 000 nye studieplasser i 2017, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, bioøkonomi, IKT, teknologi og realfag.

Disse medlemmer mener det er viktig at flere får muligheten til å studere, slik at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid. En betydelig andel av studieplassene skal gå til utdanningsinstitusjoner på Sør- og Vestlandet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 114,6 mill. kroner til å innføre 2 000 nye studieplasser. Det er en riktig og viktig prioritering i en tid da arbeidsledigheten har vokst i deler av landet og behovet for omstilling og ny kompetanse er stort.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det er foreslått å bevilge 99,0 mill. kroner til 2 000 nye studieplasser fra høsten 2017.

Dette medlem viser for øvrig til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo at 25 av de ovennevnte studieplassene forbeholdes masterutdanningen i Climate Change Management ved Høgskolen på Vestlandet i Sogndal, 20 plasser forbeholdes bioøkonomi, og 20 plasser forbeholdes IKT ved Høgskolen Innlandet, 25 plasser forbeholdes Paramedics-utdanningen for ambulansepersonell ved Nord universitet i Namsos, og 100 plasser forbeholdes Høgskolen i Østfold.

Dette medlem viser videre til at det innføres femårig lærerutdanning fra og med høsten 2017, og er svært fornøyd med at dette nå endelig blir en realitet. Dette vil gi mer kompetente lærere for fremtiden, og dette medlem mener at forslaget om å bevilge 150 mill. kroner til å styrke kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene er positivt. En god lærerutdanning er avgjørende for å få mange kvalifiserte lærere inn i skoleverket og dermed sikre gode skoler i framtida. Det bør være et mål at institusjonene med lærerutdanning kan ha samme opptakstall når studentene på de femårige lærerutdanningene starter sitt femte studieår høsten 2021. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo en økning på 100 studieplasser i lærerutdanningen som ledd i en opptrapping for å innfri dette, og til forslaget om å ettergi lånegjelden for lærerstudenter på betingelser omtalt under kap. 2410.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti også vil styrke økt studiekvalitet og studentoppfølging med 160 mill. kroner. Norge etter oljealderen må satse på kunnskap. Dette medlem mener situasjonen i norsk økonomi, med økende arbeidsløshet og stort behov for omstilling, vil øke behovet for nye studieplasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 60 mill. kroner til 1 000 nye studieplasser i IKT-fag og teknologifag. Det bevilges i tillegg midler til Høgskolestiftelsen i Kongsvinger, øremerket nye strategiske studieplasser innenfor IKT og bioøkonomi.

Studieplasser IKT

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til 500 nye studieplasser innenfor IKT. Flertallet er bekymret for en kommende kompetansemangel på informatikkfeltet. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer, og dessuten en viktig næring som vil styrke den nødvendige omstilling av dagens arbeids- og næringsliv. Flertallet ber om at det ved fordeling av studieplassene sikres en fordeling på viktige områder som analyse, sikkerhet og utvikling, for eksempel på områder innen helseteknologi og havteknologi. Flertallet ber også om at det tas hensyn til behovet for omstilling.

Flertallet understreker at de 500 studieplassene innen IKT innebærer en varig økning med til sammen 500 studieplasser, som videreføres på vanlig måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et stort kompetanseunderskudd i IKT-næringen, og at regjeringen i Meld. St. 27 (2015–2016) varsler at kun én av fire nødvendige IT-stillinger vil være besatt i 2030 med mindre det utdannes flere i faget. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning for god og effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer, og dessuten en viktig næring i omstillingen til en grønnere økonomi.

Dette flertallet mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning, blant annet innenfor helse og sikkerhet. 1 000 nye studieplasser innenfor IKT og teknologi vil være et viktig virkemiddel for å bygge opp landets IKT-kompetanse. Forskning på IKT er også en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Søkertallene viser at ungdom ønsker å studere teknologifag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative budsjettforslag med forslag om å opprette 1 000 nye studieplasser innen IKT for studieåret 2017/2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-forskning, administrert av Forskningsrådet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo at 1 000 av den foreslåtte økningen på 2 000 studieplasser skulle forbeholdes IKT-utdanningen.

Dette medlem viser samtidig til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 foreslås å bevilge 3,28 mill. kroner til å styrke teknologi- og IT-utdanningen ved å flytte den fra finansieringskategori E til kategori D.

Ulike utdanninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at muskel- og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer og koster samfunnet 185 mrd. kroner årlig. Folkehelseinstituttets sykdomsbyrderapport fra 2016 fastslår at muskel- og skjelettlidelser er en av de to viktigste årsakene til helsetap i Norge. Rygg og nakke ligger nå foran hjertesykdommer på listen over sykdommer som fører til helsetap.

Flertallet viser til at i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd konstaterte Stortinget at det er behov for flere behandlere på muskel- og skjelettområdet. Meldingen foreslår at det etableres en ny mastergrad innenfor muskel- og skjelettlidelser, med vekt på kiropraktikk. Ved behandlingen av meldingen i Stortinget uttalte en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité at:

«(…) Det må leggjast større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpassa dei framtidige kommunale oppgåvene, og utdanna helsepersonell må i større grad enn til no bli kanalisert til den kommunale helse- og omsorgstenesta.» 

«(…) Komiteen er i denne samanhengen nøgd med at meldinga opnar for etablering av kiropraktorutdanning i Noreg, men vil også peike på at det er viktig å sjå ei auke i utdanningskapasiteten innafor muskel- og skjelettlidingar i samanheng med den eksisterande manuellterapiutdanninga.»

Flertallet vil bemerke at behovet for å utvide utdanningskapasiteten på muskel- og skjelettområdet ikke har avtatt siden den gang. All nyere dokumentasjon bekrefter behovet for flere muskel- og skjelettbehandlere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet ber regjeringen arbeide for at det etableres femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til oppstart av pianostemmerutdanning ved Norges musikkhøgskole og at det bevilges midler til ti studieplasser. Dette flertallet viser til at Norge i dag ikke har noen pianostemmerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Norge skal ivareta sitt eget behov for utdanning av leger. Utdanningskapasiteten av leger i Norge må derfor økes. Dette er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer peker på ulike modeller for klinisk utdanning som kan utredes, blant annet et samarbeid mellom Stavanger universitetssykehus (SUS) og Universitetet i Bergen (UiB), eller preklinikk i utlandet og klinisk utdanning i medisin i samarbeid mellom SUS og UiB. Disse medlemmer ber regjeringen gi UiB i samarbeid med SUS og Universitetet i Stavanger oppdraget om å utrede et samarbeid om klinisk utdanning i medisin mellom SUS og Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner i tilskudd til en tilsvarende utredning.

Rekrutteringsstillinger

Komiteen viser til at rekrutteringsstillinger er et viktig virkemiddel for å styrke oppbyggingen av gode utdannings- og forskningsmiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til 50 nye rekrutteringsstillinger. 47 av disse skal fordeles på de statlige universitetene og høyskolene. Flertallet viser til en positiv utvikling med økning i antall rekrutteringsstillinger, både for neste år og de tidligere årene i denne stortingsperioden. Behovet for nye rekrutteringsstillinger er godt belyst, blant annet i rapporten «Etterspørsel og tilbud av rekrutteringsstillinger i Norge frem mot 2020». Rapporten viser også at behovet er størst innen teknologi- og realfagene, og flertallet ber om at det ved fordelingen av rekrutteringsstillingene tas hensyn til dette. Flertallet understreker at det også må tas hensyn til behovet innen lærerutdanningen, innen sikkerhet og beredskap, og til behovet for omstilling i berørte områder. Flertallet ber også om at institusjoner som er eller har vært gjennom en fusjonsprosess særlig tilgodeses for å sikre en oppbygging av fagmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre vil peke på at forskning er en forutsetning for utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.

Disse medlemmer peker på den alvorlige sysselsettingssituasjonen på Sør-Vestlandet hvor mange oljeingeniører har mistet jobben etter fallet i oljeprisen. Dette er ofte personer som har jobbet lenge innen petroleumssektoren. Noen mangler formell kompetanse, og det kan være krevende å begynne i andre bransjer uten kompetansepåfyll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre mener det fortsatt er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren. Regjeringens forslag og budsjettforliket er et skritt i riktig retning og godt på vei til å nå målet i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning om 500 stillinger. Samtidig påpeker disse medlemmer at man fortsatt er på etterskudd i forhold til det behovet som ble beskrevet i rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» fra 2012, der det ble anslått et behov for minst 340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020, mest innen teknologi- og realfagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges 40 mill. kroner til opprettelse av 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av femårig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Om lag halvparten av stillingene skal opprettes innenfor fagmiljøer på Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at flere kan få mulighet til et tilpasset utdanningstilbud.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det ble foreslått å bevilge 80 mill. kroner til å opprette ytterligere 200 nye stipendiatstillinger fra høsten 2017, som vil bringe det totale antallet nye stipendiater opp til nesten 700. Dette medlem legger til grunn at en fordeling må gi likere vilkår mellom gamle og nye universiteter, og foreslo at 100 av disse stipendiatstillingene fra høsten 2017 øremerkes til de nye universitetene og de statlige høyskolene, samtidig som det sikres minimum 2 nye stipendiater til hver offentlige institusjon.

Dette medlem mener at det er viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger fra høsten 2017.

Sentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det fastslås å bevilge 6 mill. kroner til Center for Climate and Energy Tranformation ved UiB.

Nordområdesenteret

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at nordområdene er svært viktige i et ressurs- og miljøperspektiv. Ny aktivitet i nordområdene må basere seg på forskning, kunnskap og prinsippet om bærekraftig utvikling. Flertallet mener at Nordområdesenteret ved Nord universitet er en viktig leverandør av kunnskap om mulighetene for bærekraftig verdiskaping i nordområdene, de er en viktig nasjonal samarbeidsarena med mange russiske og ukrainske institusjoner, og de har også inngått avtale med et kinesisk universitet om forsknings- og utdanningssamarbeid.

Derfor fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan Nordområdesenteret kan styrkes for å ivareta stadig økende oppgaver, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Senter for krisepsykologi

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner for flytting av Senter for krisepsykologi til Universitetet i Bergen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Senter for krisepsykologi i nesten 30 år har drevet praksisnær forskning på krisehåndtering og psykososialt arbeid etter større kriser og katastrofer i inn- og utland. Etter terroren i 2011 søkte senteret om status som nasjonalt kompetansesenter, og det ble underskrevet en intensjonsavtale med Universitetet i Bergen. Universitetet i Bergen har anledning til, og ønske om, å inkorporere senteret i sin nye Helsecampus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til et slikt initiativ.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 11 S (2016–2017) fra helse- og omsorgskomiteen med omtale av den unike kompetansen Senter for krisepsykologi har opparbeidet og at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterte 10 mill. kroner til senteret innenfor økningen til sykehusene i sitt alternative budsjett.

Private høyskoler (post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge i overkant av 4 mill. kroner til opptrapping av antall studieplasser på lærerutdanningen på NLA. Flertallet viser til at NLA Høgskolen er Norges eneste private grunnskolelærerutdanning. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget midler for å gi institusjonen anledning til å etablere en privat lærerutdanning i Oslo-regionen. Flertallet viser til at de foreslåtte økte bevilgningene i budsjettavtalen skal gå til å øke elevtallet fra 30 til 100 elever fra høsten 2017.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner for å kompensere private høyskoler for økte tilsynskostnader.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 4 mill. kroner i driftstilskudd til Musikkteaterhøyskolen i Oslo.

Flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å bevilge midler til 50 nye rekrutteringsstillinger. Tre av disse skal fordeles på de private universitetene og høyskolene.

Flertallet viser videre til sine merknader om endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen vil ta midler fra private høyskoler for å etablere en tilsynsordning for disse skolene. Dette medlem mener det ikke er gode grunner for at de private skolene skal betale for departementets utgifter i forbindelse med tilsyn, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å finansiere et slikt tilsyn.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til rekrutteringsstillinger i private institusjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Musikkteaterhøyskolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å øke bevilgningene til private høyskoler med 28,7 mill. kroner til nye studieplasser, stipendiater og post doc.-stillinger, samt til utjevning for institusjoner som kommer dårlig ut i forslaget til nytt finansieringssystem.

Bygg og infrastruktur

Komiteen vil understreke behovet for oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Flere av dagens bygg har klare begrensninger både for forskning og undervisning. Spesielt er mange av våre gamle universitetsbygg i dårlig forfatning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen vil legge frem en investeringsplan for bygg i forbindelse med neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo 100 mill. kroner til bygg og infrastruktur til universiteter og høyskoler, dette for å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere i årene framover. Det er et stort vedlikeholdsetterslep i UH-sektoren. Til tross for rekordhøy oljepengebruk finner regjeringen videre nesten ikke rom for nybygg.

Disse medlemmer vil ha en satsing på nye kunnskapsbygg, spesielt på Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer ber regjeringen legge fram en plan for det totale investeringsbehovet i UH-sektoren.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å bevilge 15 mill. kroner i startbevilgning til nybygg og ombygging av Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, og til nærmere omtale av dette under rammeområde 1. Dette medlem understreker at dagens lokaler er for små til å forvalte det formidlingsoppdraget UiS er satt til, som Riksrevisjonen også har påpekt. Dette medlem mener at dette også passer inn i en omstillingssatsing i en vanskelig tid i regionen.

Om nytt finansieringssystem

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at hensikten med de foreslåtte endringene er å stimulere universitetene og høyskolene til å arbeide mer for å øke kvaliteten i utdanning og forskning, samt øke samarbeidet med samfunns- og arbeidslivet. Flertallet mener sektoren behøver et finansieringssystem som gjør det lett for institusjonene å vite hva de kan forvente av finansiering, men som også er tydelig på forventninger til resultat og kvalitet. Flertallet vil imidlertid peke på at selve omleggingen fra gammelt til nytt indikatorsett fører til at en del institusjoner taper midler.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det nye finansieringssystemet får to nye resultatindikatorer. Dette flertallet viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge i overkant av 44,5 mill. kroner for å kompensere statlige og private universiteter og høyskoler som får en negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem. Dette flertallet legger til grunn at disse midlene fordeles slik at den negative effekten i 2017 halveres. Dette flertallet vil også be om at innfasingen av nytt indikatorsett fordeles over tre år. Dette flertallet ber departementet komme tilbake senest i statsbudsjettet etter at finansieringsmodellen er fullt ut innført, med en vurdering av effekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den nye kandidatindikatoren, som ville få seks kategorier A–F, samme som for studiepoeng, ble omtalt i budsjettprosessen for 2016. Dette ble begrunnet med at ekspertgruppens anbefaling, som var færre kategorier, ville gitt mye større omfordeling enn det som var tilfelle med regjeringens forslag. Når satsene sees samlet, basis og resultatbaserte midler, og det beregnes midler for utdanningene etter årslengde, er det få forskjeller mellom tidligere og nytt system. Kostnadsdekningen og insentivene er i sum omtrent det samme for alle utdanningene i de ulike kategoriene. Disse medlemmer viser videre til at fordelingen av midler til studiepoengindikatoren og kandidatindikatoren fortsatt er innrettet med størst vekt på studiepoengindikatoren. Det er fortsatt betydelige midler å tjene eller tape ved å stimulere til gjennomføring av årsenheter og emner. I tillegg er også utvalgte videreutdanninger inkludert i kandidatindikatoren for å fremme slike tilbud. For eksempel praktisk-pedagogisk utdanning og flere videreutdanninger innen helsefag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) og ny finansieringsordning for universitets- og høyskolesektoren. Den bygger på en utredning hvor et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg skulle gjennomgå finansieringsmodellen og fremme forslag til hvordan denne kunne forbedres. Hovedhensikten med gjennomgangen var å utvikle finansielle virkemidler som vil understøtte god måloppnåelse for universiteter og høyskoler, samlet og enkeltvis, på en bedre måte en dagens modell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støttet i hovedsak de skisserte prinsippene for et nytt finansieringssystem i 2015. I budsjettet for 2017 foreligger regjeringens forslag til hvordan disse prinsippene konkret skal gjennomføres, hvilke utslag disse vil få for sektoren og for de ulike institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at flere av utslagene dette gir, er både overraskende og lite forklart. På flere punkter bryter forslaget med anbefalingene fra ekspertutvalget, uten at bakgrunnen for dette er godt begrunnet i budsjettdokumentene.

Disse medlemmer er kritiske til at de nye indikatorene kan ha motsatt effekt av det Stortinget ønsket. Indikatoren som handler om uteksaminerte kandidater, er utformet slik at den gir uttelling basert på finansieringskategori for studiet. Dette gjelder for bachelor- og masterkandidater, i motsetning til ph.d-kandidater som ikke er koblet til kategoriene. Vektingen av indikatoren er også større enn ventet, noe som trolig forsterker de uventede utslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det er ønskelig med et insentiv for fullføring av grader, men at alle utdanninger har et behov for anerkjennelse og belønning for sitt arbeid med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at konsekvensen av regjeringens forslag vil gi vesentlig større uttelling for dyrere studier i etterkant av at studentene er uteksaminert. Å gjennomføre indikatoren på denne måten ble ikke skissert i fjorårets budsjettproposisjon og er ikke foreslått av ekspertutvalget.

Disse medlemmer merker seg at det er knyttet usikkerhet til hvordan BOA-indikatoren slår ut. Flere institusjoner hadde forventet at de ville få større uttelling for godt samarbeid med arbeids- og næringslivet, men opplever at indikatoren virker mot sin hensikt.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen vil innføre nytt system med budsjetteffekt allerede fra 2017, noe som bryter med tidligere praksis i UH-sektoren. Hensikten med nytt system er å gjøre det mer tilpasset dagens situasjon og gi insentiver til ønsket aktivitet i fremtiden. Da ville institusjonene kunnet tilpasse seg, hvilket jo også er hensikten, nemlig å endre adferd etter de mål som er satt for sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uheldig at det nye finansieringssystemet ble behandlet som en del av statsbudsjettet for 2016, da denne type prinsipper for hvordan offentlige midler best mulig skal fordeles til universiteter og høyskoler, bør være gjenstand for en grundig behandling og bredere debatt enn regjeringen den gang la opp til.

Flertallet er kritisk til at regjeringen ikke gikk inn på eller begrunner godt hvorfor den lot flere av ekspertgruppas forslag ligge. Det samme gjentar seg denne gangen. Nytt system innføres med budsjetteffekt allerede i dette budsjettet, og med flere forslag som klart bryter med faglige anbefalinger.

Flertallet har merket seg at det er svært delte meninger i sektoren om hvordan dette vil slå ut for utdanningsinstitusjonene, og at nye kriterier blir innført uten dialog eller informasjon i forkant.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke den konkrete omleggingen nå. For å sikre at innføringen av nytt finansieringssystem blir i tråd med Stortingets intensjoner, foreslår disse medlemmer en utsettelse og ber regjeringen redegjøre for omleggingen i større detalj og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen bør spesielt redegjøre for punktene der forslaget bryter med faglige anbefalinger.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette nytt finansieringssystem, redegjøre for omleggingen av nytt finansieringssystem i større detalj og komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte. Regjeringen bør spesielt redegjøre for punktene der forslaget bryter med faglige anbefalinger.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at universitets- og høgskolesektoren går gjennom en omlegging av finansieringssystemet som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid. Dessverre kommer noen institusjoner, som for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og den nye Høgskolen på Vestlandet, skjevt ut fra start og får en vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å forlenge innføringen av det nye systemet fra to år til tre år og styrke sektoren gjennom å kompensere de institusjonene som taper i overgangsfasen. Kristelig Folkeparti har satt av 67 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet allerede ved behandlingen av statsbudsjettet høsten 2015, der regjeringen varslet innføring av nytt finansieringssystem, advarte mot de skisserte endringene. Særlig er Senterpartiet kritisk til at regjeringens forslag sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, og at bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vektes sterkere på bekostning av basisbevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regjeringens budsjettforslag for 2017 i praksis innebærer en omfordeling fra de nye universitetene og høyskolene til de gamle breddeuniversitetene. Disse medlemmer viser til at de tre nye universitetene vil ha mindre undervisningsressurs per student, mindre forskningstid per ansatt og mye lavere strategisk bevilgning til utvikling av disse fusjonerte institusjonene som en følge av regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer vil også påpeke at forslaget om at institusjonene skal få større økonomisk uttelling i finansieringssystemet på grunnlag av fullførte grader enn antall studiepoeng, vil føre til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier. Disse medlemmer frykter at dette vil gå på bekostning av andre viktige studier som det også er behov for, spesielt for voksne med behov for påfyll av utdanning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener primært at innføring av nytt finansieringssystem må utsettes for å sikre at det ikke vil innebære utilsiktede virkninger og en ytterligere skjevhet mellom institusjonene. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017), særskilt til de tre nye universitetene: Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Nord universitet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett har lagt fram forslag til endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og konstaterer at endringene slår negativt ut for de nye universitetene i sektoren, samt for høyskoler som er i eller har vært igjennom en sammenslåingsprosess. Dette medlem støtter hovedtrekkene i endringene, men mener at disse utslagene er uheldige. Det burde være en forutsetning at ingen i utgangspunktet kommer dårligere ut enn i dag, og at aktiviteten ikke reduseres i enkeltinstitusjoner som følge av endringen i seg selv. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge ytterligere 89 mill. kroner til en utjevningsordning for de institusjonene som kommer negativt ut i den nye fordelingen.

Finansiering av private akkrediterte institusjoner

Komiteen registrerer at det har vært en betydelig utvikling i sektoren generelt når det gjelder akkrediteringer, i form av økt institusjonelt mangfold blant de private institusjonene. Komiteen viser til at Musikkteaterhøyskolen i Oslo siden den i 2012 ble akkreditert som høgskole, har søkt om statlig finansiering, men uten å komme inn i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, som i hovedsak er felles for offentlige og private institusjoner. Komiteen ser ut fra hensynet til likebehandling og forutsigbarhet behov for klare kriterier for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til vedtak 108 nr. 26 (2016–2017) under Stortingets behandling av Innst. 2 S (2016–2017), der Stortinget ba regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud i de statlige finansieringsordningene. Flertallet imøteser dette og ber samtidig om en gjennomgang av finansieringssystemet for private høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud i finansieringssystemet for høyere utdanning.»

Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Det foreslås en bevilgning på kr 746 986 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at norske studenter og forskere får internasjonal erfaring, og de positive konsekvenser dette får for forskning, utdanning og arbeidsliv i Norge.

Komiteen viser til at studentsamskipnadene er svært viktige for mange studenter i hele landet gjennom det velferdsarbeidet som tilbys studentene ved lærestedene. Komiteen merker seg at departementet viderefører ordningen som tar særlig hensyn til studentbarnehager i tråd med tidligere fordelingsnøkkel. Komiteen vil påpeke at velferdsarbeid er viktig for studentenes sosiale mobilitet, og at det bidrar til at flere studenter kan bruke mer tid på studier gjennom å holde studentenes kostnader nede.

Komiteen merker seg også at regjeringen viderefører satsingen på bygging av studentboliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å bevilge midler til 300 nye studentboliger utover regjeringens forslag. Flertallet understreker at dette kommer på toppen av flere påfølgende økninger gjennom budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene, slik at det i 2017 vil gis tilskudd til rekordhøye 2 500 studentboliger. Flertallet merker seg et stort behov blant studenter for lettere tilgang til studentboliger og er derfor fornøyd med at bygging av studentboliger prioriteres i budsjettavtalen. En av studentsamskipnadenes viktigste velferdsoppgaver er å tilby studentboliger, da det gir studentene tilgang på rimelige hybelenheter under studieperioden. Flertallet viser til at de statlige tilsagnene til bygging av studentboliger i perioden 2013–2016 er mer enn doblet. Flertallet mener påbegynte prosjekter og områder med størst behov må prioriteres. Flertallet er tilfreds med at regjeringen viderefører ordningen med høyere øvre kostnadsramme i pressområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har bevilget midler til å bygge 2 200 nye studentboliger årlig, både i 2015, 2016 og 2017. Det er et nivå som er over dobbelt så høyt som under den forrige regjeringen, da det i snitt ble bevilget midler til i underkant av 1 000 studentboliger i året.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener økt studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Flertallet viser til at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader fortsatt er høyt. Flere studentboliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet generelt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til studentboliger mer enn doblet. Disse medlemmer viser til at budsjettforlikene mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti har gitt økte tilskudd til dette formålet, men vil bemerke at utbyggingstakten også bør økes ytterligere for å møte behovet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener byggingen av studentboliger bør komme opp på 3 000 boliger årlig for å sikre en tilstrekkelig dekningsgrad på landsbasis innen få år.

Disse medlemmer viser til partiets forslag i finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet går inn for en økning på 800 studentboliger i 2017 utover regjeringens forslag, til totalt 3 000.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å videreføre nivået fra 2016 med bygging av 2 200 studentboligenheter, og til at dette nivået ble nådd etter budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene om statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for 2015. Køtallene viser at behovet for studentboliger fortsatt er stort, og gitt presset på leiemarkedet mener dette medlem at det er behov for en ytterligere økning i bevilgningene til studentboliger utover dette de kommende årene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo en bevilgning på 45,6 mill. kroner for å bygge ytterligere 800 studentboliger og sikre at det totalt bygges 3 000 studentboliger neste år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 57 mill. kroner for 1 000 flere studentboliger utover regjeringens forslag.

Psykisk helse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at arbeidet for bedret psykisk helse må foregå på mange områder og på mange ulike måter. Styrking av lærernes kompetanse i grunnskolen, tydelige og effektive tiltak mot mobbing i skolen og styrking av helsetjenesten i skolen er blant regjeringens satsingsområder. Flertallet viser til SHoT-undersøkelsen og at det ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015–2016 ble bevilget 5 mill. kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen for studenter gjennom å etablere en egen tilskuddsordning for målrettede tiltak fra studentsamskipnader og læringsinstitusjoner. Midlene ble i 2016 fordelt over Kunnskapsdepartementets budsjett, og ordningen har bidratt til å styrke både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak og også bidratt til å øke kunnskapen om studenters psykiske helse. Flertallet vil påpeke at denne bevilgningen videreføres i år, men at den er flyttet til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Ved å flytte tilskuddsordningen til kap. 765 i helsebudsjettet er det mulig å se ordningen i sammenheng med andre tilskuddsordninger på posten. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kan også motta tilskudd gjennom denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et godt helsetilbud for studenter er en viktig del av å sikre gode rammer for å studere. «Studentenes helse- og trivselsundersøkelse» (SHoT-undersøkelsen) har over flere år dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske helseproblemer i studietiden. Samtidig er studenthelsetilbudet ikke tilstrekkelig til å møte denne utfordringen og gi alle studenter et godt nok tilbud. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der partiet foreslår 10 mill. kroner mer enn regjeringen, en satsing på totalt 15 mill. kroner, til å styrke arbeidet med studenters psykiske helse over helse- og omsorgskomiteens budsjett for å styrke samarbeidet mellom Studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at det er omtrent dobbelt så mange studenter som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe som sliter med sosial ensomhet, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde. Dette medlem mener dette gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å opprette en ny tilskuddsordning under ny post 73 for tiltak for å styrke det psykiske helsearbeidet rettet mot studenter med en bevilgning på 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i budsjettforliket for 2016 fikk gjennomslag for en egen tilskuddsordning for studentsamskipnader, høgskoler og universiteter som har prosjekter som vil føre til bedre psykisk helse blant studentene. Dette medlem merker seg at tilskuddsordningen er flyttet til Helse- og omsorgsdepartementet, og viser til omtalen av rammeområde 15, der det framgår at Venstre foreslo å styrke ordningen med 15 mill. kroner, samt til omtalen av rammeområde 17, der det framgår at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslo å bevilge 4 mill. kroner til å øke studentrabatten på månedskort i NSB fra 40 til 50 pst.

Kap. 276 Fagskoleutdanning

Det foreslås en bevilgning på kr 108 460 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen og viser for øvrig til behandlingen av den fremlagte stortingsmeldingen om fagskoleutdanning.

Komiteen viser til at dette kapitlet tidligere i hovedsak har omtalt fagskolene som mottar direkte støtte fra staten, og ikke hoveddelen av norske fagskoler. I 2015 var det 94 offentlige og private fagskoler i Norge med om lag 15 500 studenter. Av disse mottok 14 skoler med 624 studenter støtte over dette kapitlet. Hoveddelen av fagskolene mottar dermed sin støtte gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene og gjennom øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet til helse- og oppvekstfaglige utdanninger.

Komiteen viser til at det nå er lagt inn nye satsinger på fagskolene som skal styrke kunnskapen om yrkesfaglig høyere utdanning, samt finansiere utviklingstiltak innen kvalitet og utdanningstilbud.

Komiteen er opptatt av at det norske samfunnet må anerkjenne fagskolenes viktige plass i utdanningssystemet, som leverandører av viktig kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere i flere fag.

Komiteen peker på at fagskolen er et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, og dette gjør at den er fleksibel og treffer svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i endring har, og fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning. Komiteen viser også til at utvikling av fagskolen er viktig for å heve kompetansenivået i bransjer der en stor andel av de ansatte er ufaglærte, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier i tillegg til fagbrev for disse yrkesgruppene. Komiteen har merket seg at fagskolene nå opplever økte søkertall.

Komiteen viser til at det er et stort behov for fagskoleutdannede i arbeidslivet, og 5 av 10 medlemsbedrifter melder i NHOs kompetansebarometer at de har behov for personer med fagskoleutdanning. Komiteen viser til at mange bedrifter likevel sliter med å få tak i denne kompetansen. Det er alvorlig for veksten i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er svært positivt at regjeringen legger opp til en styrking av fagskoleutdanningen i sitt forslag til statsbudsjett. Flertallet viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til fagskoleutdanningen ytterligere, med 10 mill. kroner til kvalitetsutviklingstiltak, herunder læremiddelutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II utarbeidet en Tilstandsrapport for fagskolene, et viktig bidrag for å tette igjen kunnskapshull og gi fagskolesektoren økt synlighet. Under regjeringen Stoltenberg II ble det startet og finansiert kandidatundersøkelser for å få kunnskap om arbeidsmarkedet og studentenes vurderinger av utdanningen de har tatt. Nasjonalt fagskoleråd ble etablert for å øke nærhet mellom departementet og sektoren, og Grundt-utvalget ble satt ned for å gjennomgå hele fagskolesektoren. Utvalget la fram sin innstilling 15. desember 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at samfunnet har et stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr, og har foreslått en opptrapping mot 1 000 nye fagskoleplasser i løpet av en treårsperiode.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 17 mill. kroner til en økning på 300 plasser i 2017. Videre foreslås det å bevilge 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av fagskolelærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden, som på en rekke områder bidrar til å løfte yrkesfaglig høyere utdanning.

Gjennom den nye fagskolemeldingen vil regjeringen gjøre fagskolene mer synlige og attraktive innenfor høyere utdanning. Disse medlemmer peker på en rekke grep som skal bidra til dette, herunder utviklingsmidler, bedre finansieringssystem, bedre overganger mellom fagskoler og UH-sektoren, felles poengbenevnelse, mulighet for 3-årige løp i særskilte tilfeller og rett til deltakelse i studentsamskipnaden for studenter, for å nevne noe. Styrking av høyere yrkesfaglig utdanning vil også synliggjøre alle utdanningsmulighetene og vise at fagskoleutdanningen er et attraktivt alternativ. Det er også viktig å bidra til gode overganger mellom høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning for dem som ønsker det. Dette vil bidra til mer sammensatt og bred kompetanse som er viktig for utviklingen i næringslivet. Disse medlemmer viser også til at ny modell for finansiering vil gjøre det lettere å utvikle fagskoletilbudet i takt med arbeidslivets behov. Den nye tilskuddsordningen vil innebære økt fokus på resultater og trolig også øke kvaliteten på kandidatene fra fagskolene, ved at flere gjennomfører fordi fagskolene blir premiert for antallet studenter som fullfører utdanningstilbudene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg (Grundt-utvalget nedsatt av regjeringen Stoltenberg II). Denne ble lagt fram 15. desember 2014 og skulle danne grunnlaget for en fagskolemelding. Disse medlemmer har etter dette etterlyst en stortingsmelding om fagskoler ved flere anledninger, og kunnskapsministeren annonserte tidlig i 2015 at det skulle bli et fagskolenes år. 2. desember 2016 ble Meld. St. 9 (2016–2017) lagt fram.

Disse medlemmer vil påpeke at komiteen ikke har startet behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017). Disse medlemmer finner det underlig at regjeringspartiene allerede i forbindelse med statsbudsjettet, få dager etter at stortingsmeldingen er lagt fram, konkluderer i saken. Det skjer uten en åpen og inkluderende prosess, noe som er uheldig i seg selv. Disse medlemmer ser fram til høring, innspill og synspunkter. På den måten ivaretar vi god politisk saksbehandling som fagskolene og denne saken fortjener. En slik prosess er også i tråd med en normal framgangsmåte i Stortinget.

Kap. 280 Felles enheter

Det foreslås en bevilgning på kr 598 481 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at NOKUT skal medvirke til at alle utdanninger ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler skal ha tilfredsstillende kvalitet, og at samfunnet er godt informert om tilstanden i sektoren. Komiteen viser til at NOKUT samlet sett hadde god måloppnåelse i 2015.

Komiteen merker seg at NOKUT har lagt vekt på et mer målrettet og effektivt tilsyn med større vekt på å stimulere til kvalitetsutvikling og bedre brukerservice. Komiteen har også merket seg at økningen i antall søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning steg med 15 pst. fra 2014 til 2015, og at til tross for økningen er restansene tilfredsstillende.

Komiteen viser til at Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har en viktig rolle i å medvirke til at internasjonalisering styrker kvalitetsutviklingen i norsk utdanning, og å profilere Norge som et attraktivt samarbeids- og studieland. SIU er også nasjonalt kontor for EU-programmet Erasmus+. Komiteen merker seg i den forbindelse at det fortsatt er utfordringer med for lavt antall studenter som reiser ut fra Norge, og at den norske delen av midlene fra de sentrale utlysningene under Erasmus+ gjennomgående har vært for lav.

Komiteen viser ellers til omtalen av nasjonale fellesoppgaver og institusjoner i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått et kutt på kap. 281 post 1 på 10 mill. kroner. Flertallet foreslår at dette kuttet heller foretas på kap. 280 post 1 som et engangstilfelle, og at bevilgningene på denne posten som en følge av dette reduseres med 10 mill. kroner i 2017. Utkast til vedtak er endret i tråd med dette.

Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 594 916 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at målet med midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til å styrke kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. Det innebærer samordning og andre fellestiltak på prioriterte områder, som internasjonalisering og fagskoleutdanning. Budsjettkapitlet omfatter blant annet bevilgninger til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, strategiske bevilgninger til Norges forskningsråd, tilskudd til internasjonale program og en rekke aktører og tiltak, samt tilskudd til Universitets- og høgskolerådet.

Komiteen merker seg at Universitets- og høgskolerådet i 2015 tok en viktig rolle som knutepunkt for informasjon om tiltak i universitets- og høyskolesektoren knyttet til flyktningsituasjonen. Komiteen viser ellers til omtalen av de ulike tiltakene i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016, hvor det ble foreslått å redusere bevilgningene på post 1 med 10 mill. kroner som et engangstilfelle. Flertallet foreslår at dette kuttet heller foretas på kap. 280 post 1. Utkast til vedtak er endret i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at budsjettavtalen innebærer et kutt på 10 mill. kroner på post 1. Dette er midler som skal brukes til å fremme høy kvalitet i utdanning og forskning, fremme forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling, god tilgang til utdanning og en effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem.

Disse medlemmer vil understreke at disse fire målene er viktige for politikkområdet høyere utdanning og forskning, og vil advare mot kutt som kan svekke mulighetene for å nå disse målene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at kompetanse kan og bør bygges i et mangfold av tilbud på universitets- og høgskolenivå i hele landet. Høyere utdanning er en avgjørende faktor i omstillingsprosesser flere steder i landet. Flertallet viser til situasjonen på Nordmøre, med tap av statlige arbeidsplasser og virkningene av konjunkturnedgang i oljeservicenæringen. Flertallet er kjent med at det pågår en strategiprosess ved Høgskolesenteret i Kristiansund for å avklare en framtidig modell for det høyere utdanningstilbudet på Nordmøre. Flertallet ber Kunnskapsdepartementet komme tilbake med en vurdering av hvordan et langsiktig og robust tilbud om høyere utdanning i Kristiansund kan utvikles i samarbeid med eksisterende høgskoler eller universitet, og hvordan et forprosjekt med dette formål best bør organiseres og finansieres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble satt av 2 mill. kroner til styrking av Høgskolesenteret i Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens satsning på Panarama-strategien med 22,4 mill. kroner (kap. 281), INTPART med 20 mill. kroner og 20,1 mill. kroner til UTFORSK (kap. 288) for å fremme høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika og vil be regjeringen omfordele halvparten av disse midlene, 31 mill. kroner, til kap. 260 Statlige universitet og høyskoler, slik at de kan bruke disse midlene direkte i sine samarbeidsavtaler og studentutveksling med utenlandske universitet og høyskoler.

Open Access

Komiteen viser til innstillingen fra det såkalte Brekke-utvalget om «Retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater», som ble levert i juni 2016. Komiteen mener at åpen tilgang til forskningsresultater er prinsipielt viktig av hensyn til demokrati, like muligheter og av hensyn til at åpen tilgang vil fremme den kritiske oppmerksomheten rundt forskning. EU har satt et mål om åpen tilgang innen 2020, og Norge bør etter komiteens syn ikke være mindre ambisiøse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at norske fagtidsskrifter konverteres til Open Access-tidsskrifter som gjøres tilgjengelig for alle, og å vurdere hvilke finansielle løsninger som best kan bidra til dette.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på viktigheten av at norske faglige og vitenskapelige tidsskrifter går over fra abonnementsfinansiering til åpen tilgang. Forskningsrådet har stilt krav om at de humanistiske tidsskriftene som fortsatt ønsker publiseringsstøtte fra Forskningsrådet, må konvertere til åpen tilgang innen 2017. Det betyr at det haster å finne finansieringsløsninger som ikke svekker tidsskriftenes kvalitet. Disse medlemmer vil peke på at det kan være hensiktsmessig, både av hensyn til å sikre realisering og effektiv bruk av samfunnets midler, å fremme Open Access gjennom statlige midler som kan inngå i en finansieringsmodell sammen med midler fra Forskningsrådet og publiseringsfond fra forskningsinstitusjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 20 mill. kroner utover regjeringens forslag for tilskudd til opprettelse av flere offentlige- og nærings-ph.d.-er, samt 5 mill. kroner til Open Access.

Kap. 283 Meteorologiformål

Det foreslås en bevilgning på kr 451 788 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Det foreslås en bevilgning på kr 18 449 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 3 671 413 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Norges forskningsråd har en viktig rolle i arbeidet med å sikre høy kvalitet og relevans for norsk forskning. Rådet har flere oppgaver og roller. De administrer konkurranse om forskningsmidlene, er en viktig rådgiver for regjeringen og promoterer forskning i inn- og utland. Oppgaven er både av strategisk og operativ art og gjør Forskningsrådet til en svært sentral aktør i norsk forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås et ettårig kutt i bevilgningene til forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse på 37 mill. kroner (post 54).

Flertallet er opptatt av å styrke forskningen i Norge og mener det er positivt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslår å styrke oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som etter budsjettforliket ble 580 mill. kroner. Flertallet viser også til at regjeringen i sitt budsjettforslag styrker satsingen på fem av de seks langsiktige prioriteringene i langtidsplanen for forskning. I tillegg følges opptrappingsplanen for rekruttering opp med 48,1 mill. kroner til 120 rekrutteringsstillinger, opptrappingsplanen for norsk EU-deltakelse følges opp med 75 mill. kroner, og opptrappingsplanen for forskningsinfrastruktur følges opp med 100 mill. kroner mer i varige midler til forskningsinfrastruktur. Flertallet viser til budsjettavtalen, som bidrar til å forsterke den totale veksten i forskningsbevilgningene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at universitets- og høyskolesektoren bidrar til å sikre et solid faglig, forskningsbasert grunnlag for utdanning til og utvikling av mange profesjoner. Slik bidrar sektoren til utviklingen av velferdsstaten og til å løse våre store samfunnsutfordringer.

Dette flertallet har som ambisjon at Norge skal være blant de beste i verden på å utnytte de mulighetene ny teknologi gir. Derfor trenger vi et teknologiløft som starter i grunnskolen og varer gjennom hele yrkeslivet. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet 60 år fram i tid. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og arbeidslivet stiller nye og høyere krav til arbeidstakernes kunnskap, kompetanse og ferdigheter på det digitale feltet.

Dette flertallet ser på forskning på IKT som en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor, og mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning, blant annet relatert til helse og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet for å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene har foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner til forskning innen profesjonene. Midlene skal utlyses av Forskningsrådet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-forskning, administrert av Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at forskningsmiljøene selv opplever at FRIPRO fungerer godt, noe som også understøttes av evaluering av ordningen, som viser at ordningen er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fagområde. Disse medlemmer er kjent med at antallet søknader til fri prosjektstøtte hvert år overstiger den budsjetterte rammen til tross for at bevilgningen til FRIPRO har økt betydelig over flere budsjetter, både under den rød-grønne regjeringen og under den nåværende regjering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddet til FRIPRO med 40 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å skape fagmiljøer som kan løfte norsk forskning opp i verdensklasse. Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært et svært positivt bidrag for å oppnå dette og har bidratt vesentlig til å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder. Mange av miljøene som i dag har status som SFF, kan bli kvalifisert til å kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale toppforskere. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner mer til Sentre for fremragende forskning.

Dette medlem vil understreke at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten er økende, og også dette området må prioriteres for å kunne satse på forskning og kunnskap. Det krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 523 567 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener forskningsinstituttene har en sentral rolle i særlig den anvendte delen av forskningsaktiviteten. Deres bidrag er viktig for innovasjon, fornyelse og forskning og de muligheter som ligger i å ta ny kunnskap i bruk. Det gjelder på mange samfunnsområder og for mange sektorer. Instituttene representerer en stor variasjon i saksfelt og størrelse. Instituttene er svært viktige deltakere i EUs forskningsprogram.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å redusere bevilgningene til de regionale forskningsfondene med 35 mill. kroner. Flertallet viser til budsjettavtalen, som bidrar til å forsterke den totale veksten i forskningsbevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de regionale forskningsfondene skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 2 587 968 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener det er svært viktig å tilrettelegge for at norske utdannings- og forskningsmiljøer kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Bevilgningene på dette kapitlet dekker særskilte driftsutgifter knyttet til internasjonalt samarbeid innenfor Kunnskapsdepartementets ansvarsområder, norsk deltakelse i internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og UNESCO-kontingent samt bevilgninger til UNESCO-formål.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Det foreslås en bevilgning på kr 12 402 588 000 under dette kapitlet (eksklusive post 90, som behandles av finanskomiteen).

Komiteen merker seg at Lånekassen har gjennomgått en vellykket effektiviseringsprosess. Komiteen mener det er særlig viktig at en institusjon som Statens lånekasse for utdanning både er effektivt drevet og tilbyr kundene god service. Komiteen vil i den sammenheng understreke Lånekassens samfunnsoppdrag, er å gi alle mulighet til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Lånekassens styre som del av en omorganisering foreslår å avvikle flere av sine kontorer innen 1. januar 2020, deriblant kontorene i Ørsta, Tromsø og Bergen. Spørsmålet om kontorstruktur i Lånekassen er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer vil peke på at en tid der ny teknologi og digitalisering gjør det mulig å utføre flere tjenester nærmest uavhengig av fysisk lokalisering, gir større mulighet til å sikre kompetansearbeidsplasser over hele landet. Disse medlemmer mener statsråden bør legge vekt på dette i behandlingen av saken, og henstiller til at effektivisering av offentlige arbeidsplasser i minst mulig grad rammer distriktsarbeidsplasser, og at regjeringen søker å lokalisere nye statlige kompetansearbeidsplasser slik at hele landet blir tatt i bruk.

Komiteen merker seg at departementet har iverksatt overgangen til elleve måneders studiestøtte til studenter som tar utdanning på heltid ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

Komiteen merker seg også at departementet foreslår å åpne for at også fagskolestudentene kan få støtte til delstudium i utlandet.

Komiteen merker seg videre at departementet viderefører arbeidet med å legge bedre til rette for utenlandsstudier. Flere studenter i ikke-engelskspråklige land er et godt virkemiddel for å styrke konkurransekraften til Norge i en globalisert verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i dette budsjettet foreslår å innføre første trinn av den nye ordningen med elleve måneders studiestøtte over fire år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener studentenes økonomi er avgjørende for muligheten til å studere på heltid, for hvor mange som gjennomfører, og for å rekruttere til framtidas kunnskapssamfunn. Norge har over tid hatt et relativt høyt frafall innen høyere utdanning, og for mange studenter klarer ikke å fullføre på normert tid. Innføringen av elleve måneders studiestøtte vil bidra til å motvirke dette. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet. For mange studenter er avhengige av hjelp hjemmefra eller ekstrajobb samtidig med studiene.

Disse medlemmer ønsker en opptrapping mot elleve måneders studiestøtte og har foreslått dette i disse partienes alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer er opptatt av at studiestøtteordningen skal sikre lik rett til utdanning, og understreker at det etter disse medlemmers oppfatning ikke er en tilfredsstillende løsning å finansiere andre studenttiltak, som opptrapping til elleve måneders studiestøtte, ved å øke rentepåslaget gjentatte ganger. Ved fremtidige renteøkninger mener disse medlemmer at Stortinget igjen bør ta initiativ til å diskutere utforming og nivå på studiestøttens rentenivå for å sikre at retten til utdanning er reell og ikke trues av høye studielånsrenter.

Disse medlemmer vil understreke at en god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse. Disse partier har i flere år arbeidet for elleve måneders studiestøtte, slik at studentene er sikret studiestøtte i hele vårsemesteret. Det er derfor bra at dette blir en realitet for studieåret 2017–2018. Disse medlemmer reagerer imidlertid sterkt på at det er studentene selv som må betale for dette. Både regjeringens forslag om høyere rente på studielån samt kutt i andre stipendordninger overstiger verdien av én ukes utvidet studiestøtte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mens innføring av utvidet studiestøtte med en uke betyr kun 147,8 mill. i økt studiestøtte, så vil de samlede kuttene i studiestøtten med regjeringens forslag være hele 441 mill. kroner, altså en nettoreduksjon på 293,2 mill. kroner i 2017. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen på denne måten kutter studiestøtten med nær det dobbelte av hva innføring av elleve måneders studiefinansiering vil koste.

Disse medlemmer viser til at dette kommer i tillegg til de store kuttene som regjeringen har påført elever og studenter i redusert stipend og studiestøtte gjennom hele perioden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 393,5 mill. kroner for å heve studiestøtten til 1,3 G. Dette medlem vil vise til at dette er starten på en opptrapping, og at studiestøtten på sikt skal tilsvare 1,5 G.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at beregninger fra SSB tilsier at det vil kunne mangle 38 000 lærere i Norge i 2025, og at lærermangelen vil være mest presserende i de nordlige fylkene. Det er nødvendig å finne nye virkemidler for å sikre at nok lærerstudenter faktisk tar arbeid som lærere i skolen og ikke forsvinner til andre yrker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet bevilger 5 mill. kroner til et prøveprosjekt der lærerstudenter som etter utdanning tar jobb som lærere i Nord-Norge, får ettergitt deler av studielånet. Dette for å høste erfaringer og kunne vurdere om modellen kan overføres til resten av landet. Tiltaket kan også rettes mot rekruttering av yrkesfaglærere. Dette må selvsagt innrettes slik at det er i tråd med gjeldende EØS-regelverk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er rimelig at også elever ved folkehøgskolene skal omfattes av utvidelsen av studiestøtten ved at de også får elleve måneder med studiestøtte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått 3 mill. kroner for å utvide ordningen til også å gjelde folkehøgskoleelever.

Dette medlem synes det er urimelig at regjeringen utelukker elever som går på folkehøyskole i ordningen med elleve måneders studiestøtte. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen slik at også folkehøgskoleelever vil omfattes av ordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås midler for at folkehøgskoleelever også skal bli omfattet av opptrappingen til elleve måneders studiestøtte. Sosialistisk Venstreparti vil reversere regjeringens forslag som fører til økt studielånsrente, og foreslo derfor 365,7 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at mange elever og lærlinger har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel i læretida. I fjor vedtok regjeringa å gjøre borteboerstipendet til en behovsprøvd ordning. I praksis betyr det at man påfører en god del borteboende lærlinger en dårligere økonomi enn andre elever. Dette medlem mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til yrkesfagene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle behovsprøving av bostipendet, slik at dette igjen blir en universell ordning for borteboende elever. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke selve bostipendet med 1 000 kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 23 mill. kroner for å oppheve behovsprøvingen av bostipendet, og 30 mill. kroner for å øke bostipendsatsen.

Dette medlem viser til at det ikke er samsvar mellom stipendsatsene for innkjøp av nødvendig utstyr til bruk i opplæringen og de reelle utgiftene som elevene har til utstyr i enkelte utdanningsprogram.

For å sikre gratisprinsippet i videregående opplæring og utjevne kostnadsforskjellen mellom ulike utdanninger, mener dette medlem det er nødvendig å justere stipendsatsene i tråd med det reelle kostnadsnivået.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke bevilgningen med 60 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017) for å heve stipendsatsene.

Komiteens medlem fra Venstre er svært fornøyd med at det i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016 ble enighet om en gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte, som var en viktig prioritering for Venstre, og er glad for å se at første utvidelse i henhold til avtalen er foreslått våren 2017. Dette medlem mener imidlertid at ordningen også må gjelde for studenter på folkehøyskoler, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 5,5 mill. kroner for å gjøre dette gjeldende fra 2017.

Dette medlem er positiv til å behovsprøve stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem mener at dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring bør erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk, og vil derfor samtidig foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk beholdes og økes med inntil 7 500 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017.

Dette medlem mener at det er viktig å legge til rette for økt forståelse mellom mennesker fra ulike land, og at behovet for økt internasjonalisering også gjelder videregående opplæring. Dette medlem peker på at United World Colleges er en utdanningsbevegelse som hvert år sender ut 80 norske 17–19-åringer på verdenscollege i andre land. Egenandelen for deltakelse i dette programmet har som følge av valutasvingninger og andre årsaker økt sterkt de siste årene, og dette medfører en svekkelse av bredden i sosioøkonomisk bakgrunn blant elevene som får delta.

Dette medlem viser til at det som en del av budsjettforliket ble enighet om å redusere egenandelen for norske elever ved United World Colleges fra 70 000 til ca. 30 000 kroner gjennom et tilskudd over kap. 225 post 73, og viser til Venstres forslag til budsjett for 2017, der dette ble foreslått som en økning av stipendet.

Reisestøtteordningene (post 71)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at regjeringen foreslår å avvikle reisestøtten for studentreiser i Norge og Norden, og i tillegg redusere ordningen også for reiser til læresteder utenfor Norden. Dette vil innebære en stor kostnad for studentene og er et særlig anslag mot studenter i distriktene som har store reiseutgifter for å komme seg til og fra hjemmet og studiestedet. Dette medlem mener regjeringens forslag også vil være til hinder for internasjonalisering og studentmobilitet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke bevilgningen med 67 mill. kroner for å opprettholde reisestipendordningene.

Komiteens medlem fra Venstre er kritisk til å halvere stipendandelen for reisetilskuddet for internasjonale studenter utenfor Norden fra 70 til 35 pst. Dette medlem påpeker at internasjonale studenter har en gjeldsbyrde som langt overskrider studiegjelden til dem som velger å studere i Norge. Økt internasjonalisering er et gode, og man må sørge for at de som er dyktige og ivrige nok til å reise ut for å hente kompetanse tilbake til Norge, får muligheten til det. Da er det etter dette medlems syn ikke hensiktsmessig å legge opp til en økning av låneandelen, og dette medlem viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 53,2 mill. kroner til å reversere dette kuttet.

Ettergi studielån for lærerstudenter (post 73)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ny femårig masterutdanning innføres fra studiestart 2017. Videre vil flertallet vise til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge midler til å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Flertallet vil understreke at dette tiltaket må ses i sammenheng med flere tiltak for å få flere høyt kvalifiserte lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å bevilge 134 mill. kroner for å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Disse medlemmer stiller seg undrende til denne bruken av fullføringsbonus for lærerstudenter og viser til at verken Norsk studentorganisasjon eller Pedagogstudentene ønsker en slik ordning. Disse medlemmer savner andre tiltak i statsbudsjettet for å bedre utdanningskvaliteten og gjennomføringen i lærerutdanningene og viser til at dette blir særlig viktig å prioritere i tiden fremover for å sikre at norsk skole har tilstrekkelig kvalifiserte lærere til undervisningsoppgavene.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at det er et sterkt behov for å rekruttere flere lærere i årene framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) har estimert at man kan komme til å ha en underdekning på ca. 11 000 lærerårsverk allerede i 2020. Sett i sammenheng med endringer i opptakskravet til lærerutdanningen mener dette medlem at det er et sterkt behov for å gi flere studenter incentiv til å benytte seg av dette tilbudet og utdanne seg til lærere. Dette medlem viser til budsjettavtalen av 3. desember 2016 og enigheten om å ettergi siste års studielån for lærerstudenter som fullfører lærerutdanning.

American College of Norway

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, gikk for budsjettet 2015 enstemmig inn for en anbefaling om å legge til rette for at American College of Norway (ACN) kan fortsette å tilby sitt unike opplæringsopplegg. Studiestøtten ble sikret i § 4-5 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.

Flertallet er gjort oppmerksom på at utdanningen fra ACN ikke blir godkjent i Norge, og at mange studenter derfor møter utfordringer når de skal søke seg videre på norske universiteter og høgskoler.

Flertallet ser behovet for at studentene ved ACN kan studere videre ved norske universiteter og høyskoler, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan studenter ved denne unike utdanningsinstitusjonen kan sikres plass i det norske utdanningssystemet. En slik vurdering bør både se på institusjonen som helhet og individuelle muligheter for den enkelte student. Vurderingen bør også redegjøre for hvilke skranker UH-loven, og annet regelverk, setter for disse studentenes innpass i det norske utdanningssystemet. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så fort som mulig, og senest i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 2 298 700 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på virkemidler for å øke forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk økonomi og et mer diversifisert næringsliv.

Komiteen understreker at investeringer i forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å sikre norsk næringsliv. Komiteen understreker betydningen av å stimulere hele bredden av næringslivet til å forske mer og mener det er viktig å prioritere tiltak som gjør at forskningen kan omsettes til næringsutvikling og verdiskaping.

Komiteen mener norsk næringsliv har store muligheter for å lykkes, også i en situasjon hvor petroleumssektorens aktiviteter blir mindre. Å lykkes med forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende. Komiteen merker seg at utviklingen i næringslivets forskningsinnsats er meget positiv. Ifølge statistikk fra SSB steg investeringene i faste priser med 10 pst. fra 2014 til 2015.

Komiteen viser til at nedgangen innen olje- og gassnæringen både har ført til høy arbeidsledighet i fylkene på Sør- og Vestlandet og til stor reduksjon av nasjonal verdiskaping og eksport. Det vil være god kapasitet og vilje til omstilling og fornyelse i næringslivet de kommende år. Bedriftene har imidlertid behov for langsiktig samhandling med FoU-miljøer for å sikre en bærekraftig transformasjon og fortsatt høy verdiskaping. Komiteen er oppmerksom på de alvorlige utfordringene for arbeids- og næringslivet på Sør- og Vestlandet og ser behovet for langsiktig omstilling og fornying av næringslivet i disse fylkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det er enighet om å styrke bevilgningene til BIA-programmet med 10 mill. kroner og bevilgningene til næringsrettet forskning med 10 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at dette samlet sett er et sterkt forskningsbudsjett, noe som ble forsterket etter budsjettavtalen. Med en nominell vekst på 5,7 pst. og en realvekst på vel 3 pst. leverer regjeringen og samarbeidspartiene nok en gang en betydelig vekst i FoU-bevilgningene. Ifølge NIFU har FoU-bevilgningenes andel av det totale statsbudsjettet økt hvert eneste år siden regjeringsskiftet og ligger nå høyere enn noen gang tidligere.

Flertallet merker seg at vekstmålet om at den offentlige andelen av FoU-bevilgningene skal utgjøre 1 pst. av BNP, allerede er oppfylt. Selv om BNP-anslaget er redusert, går det likevel klart frem at regjeringen fortsetter å prioritere investeringer i forskning når man ser hvor mye FoU-bevilgningenes andel av det samlede statsbudsjettet utgjør.

Flertallet er tilfreds med en realvekst på vel 3 pst. og merker seg at det har vært sterk vekst i forskningsbevilgningene de siste årene, og at langtidsplanen har vært fulgt opp hvert år. I 2017 følges langtidsplanen opp med 580 mill. kroner, og med dette er bevilgningene til langtidsplanens opptrappinger og langsiktige prioriteringer styrket med totalt 2,2 mrd. kroner i perioden 2015–2017. Regjeringen og samarbeidspartiene styrker fem av de seks langsiktige prioriteringene 2017.

Flertallet viser for øvrig til at regjeringens prioriteringer de siste par årene har lagt stor vekt på omstillingsbehovene for Sør- og Vestlandet, og ber regjeringen fortsette med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der partiet foreslo en bevilging på 25 mill. kroner til forskningssentre for havrommet etter modell av forskningsentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der partiet foreslo en bevilgning på 25 mill. kroner til forskningsentre for landbasert bioøkonomi etter modell av forskningsentre for miljøvennlig energi (FME).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 ble foreslått å styrke den næringsrettede forskningen med 50 mill. kroner, i tillegg til satsing på spesifikke programmer og endringer i skatte- og avgiftssystemet. Dette medlem viser videre til at det i denne sammenheng ble foreslått å etablere 50 nye nærings-ph.d.-er fra høsten 2017 og å bevilge 10 mill. kroner til det formålet. Dette medlem er dessuten opptatt av å støtte opp om eksisterende forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet og viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått å opprettholde rammen for bevilgningen til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og FORNY2020 og derfor bevilge hhv. 18 mill. kroner og 2 mill. kroner til dette.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Det foreslås en bevilgning på kr 947 200 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet for forskning på henholdsvis lakselus med 6,5 mill. kroner og for bestandsforskning med 2 mill. kroner.

Komiteen viser til debatten om politisk styring av forskning den senere tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil i den forbindelse understreke at den akademiske friheten ligger til grunn for all forskning. Det er avgjørende for forskning av høy kvalitet og en opplyst samfunnsdebatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil presisere at all forskning skal være utført av uavhengige forskningsmiljøer og være basert på akademisk frihet og vitenskapelige kriterier. Disse medlemmer viser til at den akademiske friheten også skal gjelde forskningsinstitutter. En konsekvens av dette er at man fra politisk hold kan styre hvilke temaer en fra politisk hold ønsker forskning på, men ikke hvordan forskningen skal foregå eller hvilke resultater som skal komme ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Havforskningsinstituttets arbeid med å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag til forvaltningen nasjonalt og internasjonalt er avgjørende for å legge til rette for en fornuftig langsiktig beskatning av de viltlevende fiskeressursene og en god økosystembasert forvaltning. Disse medlemmer viser derfor til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til ressursforskning med 10 mill. kroner i 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at havforskning er et av de prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015), og at Stortinget har stilt seg bak dette. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet. Dette er også viktig for å styrke næringsutvikling og eksport. I tillegg mener dette medlem at det er nødvendig å styrke overvåkningen av lakselus på vill laksefisk og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med til sammen 20 mill. kroner til disse formålene.

Norwegian Blue Forest Network (post 1)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å styrke bevilgningene til Norwegian Blue Forest Network med 3 mill. kroner. Flertallet vil vise til at dette nettverket er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA og arbeider for å bevare og styrke kunnskapen om blå skog som mangrove, tare, havsenger og saltmarsker. Flertallet peker på at dette er en viktig del av satsingen på klima, miljø og miljøvennlig energi.

Kap. 926 Forskningsfartøy

Det foreslås en bevilgning på kr 1 290 800 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen.

Kap. 927 NIFES

Det foreslås en bevilgning på kr 172 100 000 under kapitlet for Nasjonalt institutt for ernærings- og fiskeriforskning (NIFES).

Komiteen viser til proposisjonen.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Det foreslås en bevilgning på kr 158 600 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens omtale av Veterinærinstituttet, hvor det står:

«I 2017 skal instituttet prioritere kunnskapsutvikling og faglig arbeid som kan understøtte målene regjeringen har presentert i Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig berekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.»

Flertallet vil understreke at Veterinærinstituttets faglige arbeid skal ta utgangspunkt i uavhengig forskning. Dette er fundamentalt for tilliten til at beslutninger hviler på best mulig faglig grunn. Instituttet står derfor fritt til også å prioritere forskning som ikke understøtter målene i Meld. St. 16 (2014–2015) dersom en finner faglige grunner til dette, innenfor rammene av instituttets virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjør oppmerksom på at det er Stortingets behandling av stortingsmeldingen gjennom Innst. 361 S (2014–2015) som er det demokratisk forankrede styringsdokumentet for regjeringens arbeid med norsk lakse- og ørretoppdrett.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Det foreslås en bevilgning på kr 610 218 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til energi- og klimasatsing ved Mære Landbruksskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke forskningen på jord-, skog- og bioøkonomi og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til denne satsingen med 10 mill. kroner på neste års budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der posten er økt med til sammen 70 mill. kroner. Senterpartiet vil styrke landbruksforskningen og setter av midler til å gjennomføre konkrete tiltak i den varslede bioøkonomistrategien.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 ble foreslått en økning på 3 mill. kroner i bevilgningen til BioSmia – et markedsdrevet bioøkonomisenter i Hamar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås en rekke bevilgninger til forskning, blant annet 400 mill. kroner til bioøkonomi og andre programsatsinger innen innovasjon.

Kap. 340 Den norske kirke

Det foreslås en bevilgning på kr 2 227 792 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at regjeringen gjennomfører en politikk i tråd med det inngåtte kirkeforliket. Historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling, og kristen tro og tradisjoner har gjennom tusen år vært med på å prege norsk kultur og samfunnsliv. Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser til at Den norske kirke skal opprettholdes som en åpen, landsdekkende folkekirke.

Komiteen viser videre til at endringene i kirkelovgivningen innebærer at Den norske kirke fra 1. januar 2017 får større selvstendighet som trossamfunn. Endringen innebærer at Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i større grad likestilles. Komiteen merker seg at regjeringen mener det er behov for å revidere og avstemme lovbestemmelser om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i en ny og helhetlig lov for tros- og livssynsamfunnene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å øke driftstilskuddet til Den norske kirke med 60 mill. kroner. Flertallet viser til at Den norske kirke opprettes som eget rettssubjekt 1. januar 2017, og denne økningen i driftstilskuddet skal bidra til overgangen til dette.

Komiteen ber regjeringen følge nøye med i utviklingen og omstillingen av Den norske kirke, slik at kirken på en trygg måte kan gjennomføre overgangen til et eget rettssubjekt på en god måte og fortsatt kan utføre sine arbeidsoppgaver og sitt samfunnsoppdrag.

Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppdatering av situasjonen og vurdering av egenkapitalbehovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av at Den norske kirke skal bevares som en landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke. Dette er forankret i Grunnloven § 16, i kirkeforliket våren 2008 mellom alle partiene på Stortinget og i endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.) våren 2016. Loven slår fast at det skal være prestetjeneste i hvert sokn, en prost i hvert prosti og en biskop i hvert bispedømme. Flertallet er kjent med at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 vekket bekymring i Den norske kirke. Den norske kirke skal inn i en krevende omstilling, samtidig som de skal ivareta sine ordinære arbeidsoppgaver. Disse oppgavene kan være å gi alle døpte barn trosopplæring, formidle evangelisk luthersk tro og tradisjon, gi bistand til mennesker i vanskelige livssituasjoner eller det å være organisert i samsvar med demokratiske verdier og prinsipper.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at alle arbeidstakere skal ha omstilling under trygghet. Tilbakemeldinger fra kirkens ansatte har vært at regjeringens forslag til statsbudsjett skapte en situasjon med stor utrygghet for de ansatte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at regjeringen behandler sakene knyttet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fragmentert og i feil rekkefølge. Dette medlem viser til at den lenge bebudede stortingsmeldingen om tros- og livssynsamfunn, og finansieringen av disse, er sterkt på overtid. Stålsett-utvalgets rapport lå lenge i skuffen, og regjeringen har først de siste månedene begynt å arbeide med saken. Dette medlem mener at den kommende meldingen burde ha ligget til grunn for det videre arbeidet med finansieringen av tros- og livssynssamfunnene, herunder Den norske kirke. Dette medlem reagerer på at regjeringens budsjettforslag forskutterer lovendringen som er foreslått i Prop. 9 L (2016–2017).

Rammetilskudd (post 70)

Komiteen konstaterer at departementet i tråd med tidligere stortingsvedtak foreslår at bevilgningene til Den norske kirke gis som et rammetilskudd under post 70. Den norske kirke opprettes som eget rettssubjekt fra 1. januar 2017. Det er Kirkemøtet som disponerer tilskuddet og bestemmer prioritering og fordeling mellom formålene.

Komiteen merker seg også at tilskuddet er budsjettert for å dekke de samme utgiftsformål som tidligere. Foruten å dekke utgiftene til det nye rettssubjektet Den norske kirke skal tilskuddet disponeres til trosopplæring, diakoni m.m. i Den norske kirkes menigheter. Målet med tilskuddet er at Den norske kirke kan videreføres som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16.

Komiteen viser til at fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke for første gang siden reformasjonen et eget rettssubjekt og overtar samtidig arbeidsgiveransvaret for vel 1 600 statsansatte, deriblant mer enn 1 200 prester. Driftsmidlene til Den norske kirke skal blant annet finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener regjeringens budsjettforslag setter den landsdekkende folkekirken på spill og vil resultere i en sentralisering av prestetjenesten i de enkelte bispedømmene. Dersom Den norske kirke skal kunne fortsette sitt virke som en levende og tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvending å sikre økonomien. Disse medlemmer mener dette bør gjøres både gjennom et høyere rammetilskudd, nødvendige omstillingsmidler og oppbygging av en forsvarlig egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker viktigheten av at partssamarbeidet og tillitsvalgtordninger fungerer godt. Som følge av bortfall av statlige ordninger som understøttet dette, ble det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslått å bevilge 5 mill. kroner til dette arbeidet. Videre foreslo Arbeiderpartiet å styrke Den norske kirkes driftsbevilgning med 28 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett justert for lønns- og prisvekst er om lag 76 mill. kroner lavere enn budsjettet for 2016. Dette medlem viser til at for å sikre at Den norske kirke kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke, foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2017 å øke driftstilskuddet til Den norske kirke med 76 mill. kroner. I tillegg foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2017 å styrke partssamarbeidet og tillitsvalgtordninger i Den norske kirke med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke rammetilskuddet til Den norske kirke med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen legger opp til at utgifter til lønn og pensjon for prester som velger å forbli statsansatte, skal trekkes fra kirkens driftsbudsjett. Disse medlemmer mener det er prinsipielt uryddig at kirken på denne måten belastes på grunn av rettigheter staten har gitt sine embetsmenn.

Sjømannskirken (post 71)

Komiteen viser til at Sjømannskirken ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter og i mer enn 80 land. Komiteen har merket seg at arbeidet ved mange stasjoner er i endring, og at nye utfordringer skal ivaretas. Komiteen vil understreke Sjømannskirkens betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange nordmenn som bor i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å øke bevilgningene til Sjømannskirken med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder, og at Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested. De siste årene har også Sjømannskirken i stor grad blitt involvert i å hjelpe og bistå nordmenn i utlandet, blant annet i samarbeid med barnevernet når det gjelder norske barn som opplever omsorgssvikt i utlandet. «Familieveiviseren» er et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud til norske barn og deres familier i Spania.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til dette tilbudet i 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke tilskuddet til Sjømannskirken med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Egenkapital for Den norske kirke (post 72)

Komiteen merker seg at Den norske kirke ved etableringen av det nye rettssubjektet 1. januar 2017 må ha en egenkapital for å sikre forsvarlig drift gjennom året. Egenkapitaltilskuddet er ikke et tilskudd til forbruk.

Komiteen viser videre til at hensikten med egenkapitaltilskuddet er å gi Den norske kirke en likviditetsbuffer. Egenkapitalen vil også kunne benyttes ved omstillinger eller til andre tiltak som på kort sikt krever merutgifter, men som på lengre sikt kan gi gevinster eller innsparinger, slik at egenkapitalen kan bygges opp igjen.

Komiteen viser til at en landsdekkende prestetjeneste er en viktig forutsetning for at Den norske kirke skal forbli en folkekirke. Antall årsverk for prester har ligget stabilt på om lag 1 250 de siste årene, men rekrutteringen til prestetjenesten er en utfordring, med høy gjennomsnittsalder blant prestene og et lavt antall uteksaminerte teologer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Den norske kirke som et eget rettssubjekt vil være avhengig av en forsvarlig egenkapital som gjør den i stand til å håndtere framtidig økonomisk risiko. Regjeringens budsjettforslag er langt fra nok til å sikre en slik forsvarlig økonomisk grunn for en fristilt folkekirke. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås å gi Den norske kirke en egenkapital på 300 mill. kroner. Det er tre ganger så mye som det regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener tilskudd til egenkapitalen er nødvendig for å gjøre rettssubjektet Den norske kirke økonomisk rustet for å opptre som et eget rettssubjekt. Dette medlem er bekymret for at regjeringens forslag til egenkapital er langt lavere enn det som er nødvendig for å sikre Den norske kirke et forsvarlig egenkapitalnivå for en virksomhet av en slik størrelse og organisering.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke egenkapitalen med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre er svært glad for at Den norske kirke fra og med 1. januar 2017 vil bli et eget rettssubjekt, og at prosessen med å skille stat og kirke med det tar et avgjørende skritt i riktig retning. Dette medlem er opptatt av at skillet skal foregå på en måte som sikrer at man legger grunnlaget for en bred og åpen folkekirke, og at Den norske kirke har et rimelig grunnlag for selvstendig drift blant annet for å sikre at skilsmissen kan fullføres uten flere hindringer enn nødvendig. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner i egenkapital til Den norske kirke, og konstaterer at dette gir Den norske kirke en egenkapital på rundt 5 pst. av årlige driftskostnader. Dette medlem mener at dette er betydelig mindre enn det som regnes som en forsvarlig egenkapital i næringsliv og organisasjonsliv, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der dette egenkapitaltilskuddet ble foreslått doblet.

Trosopplæring og andre formål (post 75)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke tilskuddet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Det foreslås en bevilgning på kr 334 084 000 under dette kapitlet.

Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning beregnet ut fra medlemstall.

Komiteen vil understreke at tilskudd til tros- og livssynssamfunn er en lovhjemlet rettighetsbasert ordning, der formålet er å sikre stor grad av økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Komiteen merker seg at tilskudd til privateide kirkebygg foreslås avviklet. Komiteen merker seg videre departementets kommentarer til Stortingets anmodningsvedtak nr. 442 fra 12. januar 2016 om utenlandsk finansiering av trossamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den foreslåtte økningen i driftstilskudd til Den norske kirke medfører en økning i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Som en følge av dette er det i budsjettavtalen 3. desember 2016 foreslått å øke bevilgningene til andre tros- og livssynssamfunn med i overkant av 10 mill. kroner.

Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Det foreslås en bevilgning på kr 149 944 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at kirkebyggene forvaltes med respekt og i samsvar med deres kulturhistoriske betydning. Komiteen merker seg at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) er overført fra Riksantikvaren til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Komiteen merker seg videre at det foreslås et ekstraordinært statlig tilskudd på 25 mill. kroner til istandsetting av kirkebygg.

Komiteen vil understreke betydningen av at gravplassene holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier, og at gravlegging skal skje med respekt for den avdødes religion.

Komiteen understreker at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg. Dette er historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig verdi, også for dem som ikke er en del av et trossamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å utvide rammen for å gi nye tilsagn om rentekompensasjon for kirkebygg til 1 mrd. kroner. Flertallet viser til at dette har en budsjetteffekt på kap. 342 post 60 i 2017 på 323 000 kroner.

Flertallet foreslår følgende tilsagnsfullmakt:

«Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kjent med milliardetterslepet på vedlikehold og har i sine alternative budsjetter foreslått økte midler for å sikre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg i 2017.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjettforslag, der det er foreslått å videreføre rentekompensasjonen for kirkebygg gjennom å øke bevilgningen for 2017 med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kulturarv. Det er særlig behov for styrking av kirkevedlikeholdet. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag å videreføre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjennom å utvide rammen med 1,5 mrd. kroner, hvilket gir en provenyvirkning på 0,5 mill. kroner i budsjettet for 2017.

Dette medlem viser for øvrig til at Senterpartiets alternative budsjettforslag også inneholder forslag om ivaretakelse av de kulturhistoriske kirkelige verdiene, og at dette er nærmere omtalt i samband med øvrige kulturminnepolitiske tiltak i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om Klima- og miljødepartementets budsjett.

Dette medlem viser også til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke tilskuddet til regionale pilegrimssentre med 6 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).