1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 annet og tredje ledd:

«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.»

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til:

• rammeoverføringer mv. til kommunesektoren (rammeområde 18),

• tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 19),

• skatter, avgifter og toll (rammeområde 22) og

• utbytte mv. (rammeområde 23).

Disse områdene ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 12. oktober 2011, jf. behandlingen av Innst. 1 S (2011–2012).

Komiteen viser til brev av 26. oktober 2011 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil i Prop. 1 LS (2011–2012). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Lovendringsforslag fremmet i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 behandles i finanskomiteens Innst. 4 L (2011–2012) sammen med lovendringsforslag fremmet under behandlingen av statsbudsjettet.

2. Rammeområde 18 – rammeoverføringer mv. til kommunesektoren

2.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 18

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S
		Utgifter i hele kroner
Kommunal- og regionaldepartementet
571		Rammetilskudd til kommuner	110 562 092 000
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	13 764 000
	60	Innbyggertilskudd	105 326 073 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	360 789 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd	1 392 318 000
	63	Småkommunetilskudd	895 028 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	2 111 000 000
	66	Veksttilskudd	81 766 000
	67	Storbytilskudd	381 354 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner	27 617 621 000
	60	Innbyggertilskudd	26 652 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	555 759 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	409 000 000
575		Ressurskrevende tjenester	5 350 218 000
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	5 350 218 000
		Sum utgifter rammeområde 18	143 529 931 000
		Netto rammeområde 18	143 529 931 000

2.2 Inntektssystemet for kommunesektoren

2.2.1 Sammendrag

I Prop. 1 S (2011–2012) Kommunal- og regionaldepartementet anslås kommunesektorens frie inntekter til om lag 285 mrd. kroner i 2012, og er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd (48 pst.) og skatteinntekter (52 pst.), og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Gjennom inntektssystemet fordeles rammetilskuddet til kommuner og til fylkeskommuner. Det overordnede formålet med utgiftsutjevningen og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Fordelingen av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet er presentert i særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2011–2012) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S Grønt hefte (H-2265 N).

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i etterspørsel og kostnader ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette, og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.

Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Det inntektsutjevnende trekket/tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene, etter hvert som skatteinngangen foreligger.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2012 blir bevilget over åtte ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

• post 62 Nord-Norge og Namdalstilskudd

• post 63 Småkommunetilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 66 Veksttilskudd

• post 67 Storbytilskudd

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2012 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av inntektssystemet og de ulike postene. I sammendragene nedenfor blir kun regjeringens budsjettforslag 2012 gjengitt.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

2.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres

2.3.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår en bevilgning på 13,8 mill. kroner. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2011. 3 mill. kroner av økningen er finansiert ved et trekk i innbyggertilskuddet for kommunene (kap. 571 post 60), mens 2 mill. kroner er overført fra kap. 571 post 64 for å dekke sekretariatsutgifter for programmet Saman om ein betre kommune.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at 105,3 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2012.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 100 319 073 000 kroner på post 60. Disse medlemmer legger til grunn at det foretas et uttrekk på 5,007 mrd. kroner som tilbakeføres spesialisthelsetjenesten, som følge av foreslått reversering av samhandlingsreformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2011–2012). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge kr 88 822 873 000 på post 60, dette er en reduksjon på kr 16 503 200 000 i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor dette medlem tar til orde for at kommunene får økte overføringer for å kunne gjennomføre garantien for en verdig eldreomsorg og samhandlingsreformen. Dette medlem øker derfor bevilgningen med 750 mill. kroner for å sikre eldre en mer verdig eldreomsorg og gi kommunene mulighet til å styrke det forebyggende helsearbeidet.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis handlingsplan mot fattigdom, hvor økte sosialhjelpsatser er ett av flere tiltak. Dette medlem har lagt inn i kommunerammen i sitt budsjettforslag midler til å kunne øke sosialhjelpsatsene med 5 pst. Dette medlem viser også til forslaget omtalt i Innst. 2 S (2011–2012) om å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere etter modell fra Åmli kommune, som dette medlem anslår vil redusere kommunenes sosialhjelpsutbetalinger med minst 100 mill. kroner.

Dette medlem er videre opptatt av å styrke Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), og foreslår å øke kommunerammen med 150 mill. kroner for dette formålet.

Dette medlem er uenig i at tilskuddet til samlivsprogrammet Godt samliv! innlemmes i kommunerammen, og foreslår at dette reverseres. Samlet sett vil kommunenes inntekter ikke påvirkes av denne omposteringen.

Dette medlem går dessuten imot forslaget fra regjeringen om 8 timer gratis SFO per uke, samt forslaget om økning av timetallet med 1 uketime. Dette medlem vil reversere tidligere vedtak om timetallsøkning på 5 ekstra timer i småskoletrinnet. Dette medlem vil også avvikle ordningen med gratis frukt i skolen fra høsten 2012. De ressurser som dette vil frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte til å øke lærertettheten, styrke etter- og videreutdanningen for lærere samt øke bevilgningene til utviklingstiltak i skolen.

Dette medlem viser til slutt til forslaget omtalt i Innst. 2 S (2011–2012) om økt kontantstøtte for ettåringer og videreføring av kontantstøtte for toåringer, som medfører et redusert bevilgningsbehov til barnehager tilsvarende om lag 390 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor det framgår at dette medlem foreslår en omprioritering fra økt timetall (3 timer 2009–2010) og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke 550 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger på å utvide timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde 16 i denne innstilling.

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2012, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per spesialpedagog.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 50 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – ut over regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområde 13.

Dette medlem går videre imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2012. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva.-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 760 mill. kroner som et ledd i en opptrapping for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2012, eller tilsvarende en økning på 20 pst. Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker få ca. 1 075 kroner mer per måned, en enslig med ett barn vil få ca. 1 620 kroner mer per måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 785 kroner mer per måned og par med to barn vil få om lag 2 875 kroner mer per måned.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2012 justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner per måned i 2012. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 233,7 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 7 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert foreldrebetaling.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 145 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser, noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får rett til barnehageplass.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60:

Kap.	Post	Tekst	Bokført	Påløpt
571	60	Prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager.	-240,7	-240,7
571	60	Avvikling av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen fra høst 2012.	-103,8	-241,2
571	60	Reversering av timetallsutvidelsen i grunnskolen (3 timer 2009–2010) fra høst 2012.	-123,0	-295,2
571	60	Reversering av lovfestet og -pålagt kommunal leksehjelp (omfordeles til frivillig) fra høst 2012.	-198,3	-475,9
571	60	Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell	50,0	50,0
571	60	Øke de statlige veiledende satsene i sosialhjelpen med 20 pst. fra 1.1.2012.	760,0	760,0
571	60	Kommunalt barnevern	100,0	100,0
571	60	Gradert foreldrebetaling, barnehager	150,0	150,0
571	60	2 000 flere barnehageplasser	145,0	145,0
5710	60	Reduksjon, rammetilskudd til kommunene som følge av tilsvarende økning ved gjeninnføring av kommunal selskapsskatt.	-10300,0	-10300,0

2.3.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

2.3.3.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at 360,8 mill. kroner bevilges på posten i 2012.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.4 Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at 1 392,3 mill. kroner bevilges på posten i 2012.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.5 Post 63 Småkommunetilskudd

2.3.5.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at 895 mill. kroner bevilges på posten i 2012.

2.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.6 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

2.3.6.1 Sammendrag

Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene i 2012 foreslås satt til 2 111 mill. kroner. Basisrammen utgjør om lag 1 026 mill. kroner.

Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner til kommuner som tapte mer enn kr 100 per innbygger på endringene i inntektssystemet i 2011. Kompensasjonen vil ligge fast inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Det legges opp til en revisjon av kostnadsnøkkelen om lag hvert fjerde år.

100 mill. kroner av skjønnsrammen fordeles til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Departementet fastsetter fylkesrammer på grunnlag av kommunenes inntektsnivå, hvor man holder kommuner som mottar regionalpolitiske tilskudd utenfor fordelingen. Fylkesmannen fordeler fylkesrammene videre til kommunene.

Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2011 til 2012 med 3,5 pst. og utgjør 382 mill. kroner i 2012.

Innenfor skjønnsrammen holder departementet igjen 70 mill. kroner til ekstraordinære hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret.

Innenfor skjønnsrammen ligger også tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter (prosjektskjønn). For 2012 foreslår departementet å sette av 84 mill. kroner til prosjektskjønnet. Kriteriene for tildeling av prosjektskjønn er uendret fra 2011.

2.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at eiendomsskatt er en frivillig skatt som hver kommune selv bestemmer om de vil innføre. Tildeling av skjønnsmidler er, ikke bundet direkte opp mot innføring av eiendomsskatt eller ikke. Allikevel ser en at kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon i realiteten er blitt pålagt å ilegge eiendomsskatt for å få tildelt skjønnsmidler. Disse medlemmer mener derfor det mest hensiktsmessige burde være at Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer slik de var formulert fram til 2006 om at «Fylkesmannen skal ikke stille krav om innføring av eiendomsskatt som forutsetning for å få skjønnstilskudd», gjeninnføres, men er åpne for å se på andre måter å sikre at det ikke er en praksis at tildeling av skjønnsmidler gjøres avhengig av innføring av eiendomsskatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette ved tildeling av skjønnsmidler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser videre til den gryende erkjennelsen både i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern, omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur». Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For å igjen få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2012 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti av flere grunner er skeptisk til forsøket med e-valg og de betydelige midler regjeringen har satt av til gjennomføring og evaluering. Dette medlem mener at evalueringen kunne vært gjennomført med en lavere kostnadsramme, og foreslår at bevilgningen til dette formålet reduseres med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.3.7 Post 65 (ny) Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen

Komiteens medlem fra Venstre er en varm forsvarer av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen som innebærer at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som mulig sitt hjemsted og at en betydelig del av virkemidlene for å oppnå dette tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal la debatten om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke at det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess. Det er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger som vil dukke opp i løpet av 2012. For å kompensere for uforutsette utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å opprette en ekstraordinær skjønnstilskuddspost på 100 mill. kroner som skal kunne kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av implementeringen av samhandlingsreformen.

2.3.8 Post 66 Veksttilskudd

2.3.8.1 Sammendrag

Det foreslås at 81,8 mill. kroner bevilges på post 66 Veksttilskudd i 2012.

2.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.9 Post 67 Storbytilskudd

2.3.9.1 Sammendrag

Det foreslås en samlet bevilgning på 381,4 mill. kroner for 2012.

2.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.10 Post 69 (ny) Kommunal selskapsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, slik at andelen igjen ligger på 4,25 pst.»

2.3.11 Post 72 (ny) Driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunal eldreomsorg i forhold til det faktiske behovet. Inntil disse medlemmers alternative modell, som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester, innføres, velger disse medlemmer å sette av driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg iht. forslag fremmet i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2012. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner.

2.3.12 Post 73 (ny) Driftsmidler spesifikt relatert til grunnskolene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at finansiering av skolehelsetjenesten ligger i rammeoverføringene til kommunen. Tjenesten er et lavterskeltilbud for barn og unge og spiller en viktig rolle i helseforebyggende arbeid. Disse medlemmer ser med bekymring på nedprioriteringen av dette tilbudet, og mener viktigheten av denne må fremheves og tilbudet styrkes.

Disse medlemmer mener det er viktig å understreke behovet for en solid og god rådgivningstjeneste. Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en vet at forebyggelsen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer mener tidlig innsats er avgjørende for å sikre en god utdanning og skole. Fremskrittspartiet støtter regjeringens intensjoner bak NY GIV, men mener samtidig at det er altfor sent å sette inn ekstra tiltak på 10. trinn. Fremskrittspartiet understreker viktigheten av at retten til individuell opplæring følges, og at dette gjelder for alle elever. Det er viktig at de teoristerke elevene får mulighet til å prøve seg på større utfordringer og videreutvikle seg faglig, samtidig som at de med problemer i enkelte teoretiske fag får ekstra oppfølging og undervisning tidligere. En faglig differensiert undervisning vil gjøre dette mulig, og Fremskrittspartiet ønsker derfor at dette skal være mulig å gjøre ut fra lokale avgjørelser og tilpasninger fra skoleeier- og ledelse.

Disse medlemmer er positive til innføringen av et ekstra valgfag på 10. trinn. Det er etter Fremskrittspartiets oppfatning svært viktig at elevene gis mulighet til større valgfrihet, og til å kunne bestemme mer over sin egen skolehverdag. Samtidig vil dette valgfaget også kunne innebære praktiske valg, slik at de med praktiske ferdigheter faktisk får anerkjent og videreutviklet også disse evnene. Dessverre ser Fremskrittspartiet at innføringen er sterkt underfinansiert, og frykter derfor at implementeringen av dette faget vil kunne gå ut over allerede eksisterende basisfag. Fremskrittspartiet velger derfor å øremerke ytterligere 70 mill. kroner til implementeringen av et ekstra valgfag for 10. trinn.

Disse medlemmer viser til at det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er den desidert viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon, og det er avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap på sitt fagområde. Stadig nye undervisningsmetoder, utvidelse av fagkunnskap på eget fagfelt og liknende skaper et behov for påfyll av lærernes kunnskap. Fremskrittspartiet mener det er viktig at lærerne gis tilbud til en god videre- og etterutdanning, og at det stilles formelle kompetansekrav til det tilbudet som her blir gitt. Videre viser Fremskrittspartiet til tidligere representantforslag om å opprette en hospiteringsordning for yrkesfaglærere. Dette for å sikre at de henger med i den teknologiske utviklingen som skjer innenfor sitt fagfelt. Disse medlemmer mener tilbudet om videre- og etterutdanning for lærere er bra, men dessverre ikke godt nok brukt. Mye av årsaken er at utgiften for kommunene blir for stor. Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere, og at 150 mill. kroner skal øremerkes nettopp dette formålet.

Disse medlemmer peker på at læreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og læring. Majoriteten av dagens lærere innenfor programfag er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Disse medlemmer mener dette er positivt, da det gjør at læreren har grunnleggende kunnskap innenfor eget fagfelt, samt innehar stor faglig kompetanse. Samtidig vet en at den teknologiske og faglige utviklingen i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fører de teknologiske fremskrittene til at selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse medlemmer mener det er viktig at programfagslærerne ikke faller utenfor denne utviklingen, men får mulighet til å følge disse. Å etablere en hospiteringsordning for programfagslærere er etter Fremskrittspartiets mening en god løsning på dette. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass, der formålet er at den som hospiterer, skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter og teknologi. Fremskrittspartiet mener dette tiltaket vil sikre både en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som den på sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i programfaglinjene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lovte skolemat til alle. Men trang kommuneøkonomi gjør at bare en brøkdel av landets elever i grunnskolen nyter godt av ordningen med frukt og grønt. Internasjonal og nasjonal forskning viser at ett sunt måltid hver skoledag både har positiv effekt på læringsutbytte og for fremtidige kostholdsvaner og dermed også positiv helseeffekt. Vi vet at en av tre barn kommer på skolen uten å ha spist frokost og at en av tre ikke har med lunsj, samtidig som det er grunn til å anta at mange elever hører hjemme i begge disse gruppene. Dette er ikke et godt utgangspunkt for høyt læringspress og læringsutbytte gjennom en lang skoledag. Ettersom mye av forskningen tyder på at det er elever med sosial bakgrunn som i utgangspunktet gir dem svakest utgangspunkt som ikke spiser riktig, vil også skolemat bidra til en skole som utjevner sosiale forskjeller. Fremskrittspartiet er opptatt av at det legges til rette for en gradvis utbygging av skolematordningen og at kommunene gis ressurser og mulighet for å legge til rette for at forskjellige måter å organisere dette på, prøves ut.

Disse medlemmer viser til at godt læringsutbytte avhenger også av god infrastruktur for gode læringsprosesser. Dessverre vet vi at mange norske skoler holder en bygningsteknisk standard som ikke kan sies å representere god infrastruktur for gode læringsprosesser. Vedlikeholdsetterslepet på norske skoler er beregnet til 65 mrd. kroner. Fremskrittspartiet mener det er viktig å gi kommunene økonomisk handlingsrom til over tid å korrigere for det voldsomme etterslepet som har bygget seg opp.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om 750 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til grunnskolen for budsjettåret 2012, i påvente av foreslåtte endringer i finansieringsopplegget for grunnleggende velferdstjenester.

2.3.13 Post 74 (ny) Driftsmidler spesifikt relatert til kommunale barnevernstjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunalt barnevern i forhold til det faktiske behovet. Inntil disse medlemmers alternative modell, som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester, innføres, velger disse medlemmer å sette av driftsmidler spesifikt relatert til kommunale barnevernstjenester i samsvar med forslag fremmet i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2012. Disse medlemmer foreslår å bevilge 200 mill. kroner.

2.3.14 Post 75 (ny) Driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg og psykiatri i forhold til det faktiske behovet. Inntil disse medlemmers alternative modell, som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester, innføres, velger disse medlemmer å sette av driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri i samsvar med forslag fremmet i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2012. Disse medlemmer foreslår å bevilge 300 mill. kroner. Midlene i posten fordeles på følgende måte: 50 mill. kroner til kommunale kompetansetiltak, 150 mill. kroner til kommunalt rusarbeid, 100 mill. kroner til psykisk helsearbeid.

2.3.15 Post 77 (ny) Likebehandling av private og kommunale barnehager

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har sett med bekymring på regjeringens omlegging, hvor barnehagetilskuddet har blitt innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Disse medlemmer fastholder at et finansieringssystem basert på faktisk aktivitetsnivå er det mest rettferdige, mest målrettede og gir best grunnlag for vurdering av tjenestene. Disse medlemmer har tidligere påpekt at en finansiering basert på rammetilskudd ville gi uheldige effekter, og må i dag dessverre konstatere at denne spådommen har slått til. Kommuner rapporterer om merarbeid og knappe ressurser, ikke-kommunale barnehager strupes økonomisk, og disse medlemmer påpeker at den sikreste måten for å rette opp disse utfordringene er gjennom et lovfestet statlig tilskudd per barn. På sikt frykter disse medlemmer også at det nye finansieringssystemet vil tvinge kommunene til å gi foreldre mindre valgfrihet, og at rammetilskuddet vil gå utover ikke-kommunale barnehager i ekstra stor grad.

Disse medlemmer synes det er svært leit at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, både gjennom at de holder kostnadskrevende kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fortsatt ligger på kun drøyt 90 pst. av de kommunale.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 277,5 mill. kroner til utjevning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre 100 pst. økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager f.o.m. høsten 2012.»

«Stortinget ber regjeringen reversere overføringen av barnehagetilskuddet til kommunenes rammetilskudd, og lovfeste en finansieringsform som sikrer alle barnehager rett til en statlig stykkpris basert på brukertall og ev. andre kostnadsdifferensierende faktorer.»

2.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.4.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at 26,7 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2012.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å begynne avviklingen av fylkeskommunen, og foretar et kutt i denne budsjettposten, spesielt rettet mot fylkeskommunenes administrasjonsutgifter. På denne bakgrunn reduserer fraksjonen denne posten med 2,8 prosent, eller 25 pst. av fylkeskommunenes administrasjonskostnader.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 750 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med 500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av egen drift.

Frafall er en viktig utfordring i den videregående opplæringen. Utfordringer er spesielt til stede på yrkesfagene, og i overgangen fra skole til læreplass. Dette kan skyldes at overgangen fra teori til praksis blir for stor for noen elever, eller at de avslutter utdanningen hvis de ikke får tilbud om lærlingeplass. Disse medlemmer understreker nødvendigheten av flere tiltak som oppfordrer bedrifter til å ta inn lærlinger. Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner over denne posten til opptrapping av tilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger.

Disse medlemmer styrker bevilgningen til fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor det framgår at dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner per måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser til at nær 3 000 elever stod uten lærlingeplass i fjor. Løsningen på det viktige problemet er ikke å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår derfor både å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner, eller tilsvarende 90 mill. kroner over statsbudsjettet og innføre et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2011–2012). Samlet vil disse tiltakene medføre en økonomisk lettelse for næringslivet på 340 mill. kroner bokført i 2012.

Dette medlem ønsker på sikt å innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen 18–20 år.

2.4.2 Post 61 (ny) Økning av lærlingtilskuddet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at Norge vil få et økende behov for fagarbeidere, og vil derfor styrke lærlingordningen. Disse medlemmer vil påpeke at blant de over 20 000 elevene man regner med skal ut i lære, står nesten 4 000 uten læreplass. Slik blir de fysisk avskåret fra å fullføre planlagt utdanningsløp og erverve seg fagbrev. Inntaket av lærlinger er svært konjunktursensitivt og næringslivet risikerer å støte på store utfordringer de kommende år. NHO m.fl. har pekt på at tilskuddet som gis per lærling i dag er altfor lavt, noe som ytterligere bidrar til å gjøre det vanskelig for bedrifter å ta inn lærlinger. Disse medlemmer vil tilrettelegge best mulig for de bedriftene som ønsker å ta inn lærlinger, og ønsker derfor å heve lærlingtilskuddet. Dette vil være til fordel både for bedriftene, for elever og lærlinger, og vil i tillegg bidra til å få ned frafallet i skolen. Disse medlemmer foreslår å bevilge 250 mill. kroner.

2.4.3 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.4.3.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at 555,8 mill. kroner bevilges over post 62 til Nord-Norge-tilskudd.

2.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.4 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

2.4.4.1 Sammendrag

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2012 satt til 409 mill. kroner. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2011 til 2012 med 3,5 pst. og utgjør 68 mill. kroner i 2011.

2.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.5 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester – post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.5.1 Sammendrag

Det budsjetteres med 5 350,2 mill. kroner i 2012, som er en økning på 850 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Forslaget til bevilgning for 2012 tar hensyn til faktisk utbetalt tilskudd i 2011 på 4 655 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2011 til 2012. Dette er basert på veksten i antallet tjenestemottakere og realveksten i utgifter per mottaker fra 2009 til 2010.

Fra 2011 er det foretatt endringer i inntektssystemet for kommunene som vil påvirke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i 2012. Ved beregning av netto lønnsutgifter, som er grunnlaget for utmåling av kompensasjonen til kommunene, trekkes det fra verdien av kriteriene for psykisk utviklingshemmede under 16 år og psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Fra og med 2011 er kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort, og kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over er vektet ned i inntektssystemet. Isolert sett vil dette føre til at kommunene vil få kompensert et høyere beløp enn tidligere i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, når de i 2012 skal søke om refusjon for en andel av netto lønnsutgifter for 2011. Økningen i tilskudd er beregnet til 236,5 mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene er korrigert for dette forholdet ved at det er trukket ut et tilsvarende beløp, jf. tabell 3.20 med påfølgende omtale.

Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst. i 2012. Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2011 på 4,25 pst. Innslagspunktet blir derfor på kr 935 000 for 2012.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at mange kommuner får store uforutsette kostnader i forhold til brukere med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmers intensjon er å øke kompensasjonsgraden for kommunenes egne netto lønnsutgifter fra 80 til 85 pst. og med et innslagspunkt på 800 000 kroner, og som på sikt skal ligge på 400 000 kroner. På denne bakgrunn forhøyes denne posten med 15 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 800 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 18

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Utgifter (i hele tusen kroner)
Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet	13 764
	60	Innbyggertilskudd	105 326 073		-5 007 000	-16 503 200	-436 500	-9 760 800
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	360 789
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd	1 392 318
	63	Småkommunetilskudd	895 028
	64	Skjønnstilskudd	2 111 000				-15 000
	65	Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen	0				0	+100 000
	66	Veksttilskudd	81 766
	67	Storbytilskudd	381 354
	69	Kommunal selskapsskatt	0			+10 300 000		+10 300 000
	72	Driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg	0		+1 500 000
	73	Driftsmidler spesifikt relatert til grunnskolene	0		+750 000
	74	Driftsmidler spesifikt relatert til kommunale barnevernstjenester	0		+200 000
	75	Driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri	0		+300 000
	77	Likeverdig økonomisk behandling av private og kommunale barnehager	0		+277 500
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	26 652 862		-750 000	-450 000		-200 800
	61	Øking av lærlingtilskuddet	0		+250 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	555 759
	64	Skjønnstilskudd	409 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning	5 350 218		+800 000
		Sum utgifter	143 529 931		-1 679 500	-6 653 200	-451 500	+438 400
		Sum inntekter	0
		Sum netto	143 529 931		-1 679 500	-6 653 200	-451 500	+438 400

3. Rammeområde 19 – Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 5
Utgifter i hele kroner
Ymse utgifter
2309		Tilfeldige utgifter	11 254 575 000
	1	Driftsutgifter	11 254 575 000
		Sum utgifter rammeområde 19	11 254 575 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter	50 000 000
	29	Ymse	50 000 000
		Sum inntekter rammeområde 19	50 000 000
		Netto rammeområde 19	11 204 575 000

3.2 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter – driftsutgifter (post 1)

3.2.1 Sammendrag

I Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012 under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 11 350 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Foreslått beløp er redusert til 11 254 575 000 kroner i Prop. 1 S Tillegg 5. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privat-praktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, viser til at regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 5 (2011–2012) er satt 100 000 kroner for høyt. Flertallet foreslår derfor en reduksjon på 100 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at innsparingspotensialet i statlig forvaltning knyttet til bedre innkjøpsrutiner er betydelig. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjett for 2006 foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen, og mener at dette kan utløse et betydelig innsparingspotensial.

Disse medlemmer foreslår å budsjettere med en samlet innsparing på 500 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale og bedre innkjøp i staten. En slik innsparing foreslås plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere andre tiltak og reformer som kan lede til innsparinger for det offentlige. Foruten nøytral moms i staten kan særlig nevnes effektivisering i helseforetakene, bedre innkjøpsrutiner i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene, herunder tilfeldige utgifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor dette medlem viser til behovet for en ny politikk for økt gjenbruk og standardisering i statlige IT-prosjekter. Dette medlem viser til at det trengs en tydelig og enhetlig styring av alle statlige IT-prosjekter ut fra disse prinsippene, der man henter lærdom fra hvordan store bedrifter driver IT-styring. Dette medlem anslår at dette ville gi innsparinger på om lag 200 mill. kroner i 2012.

Dette medlem viser til at Finansdepartementet forbindelse med budsjettbehandlingen skriver at departementet ikke har oversikt over den samlede bruken av private konsulenter i staten. Dette medlem mener at dette er en uholdbar situasjon, særlig når man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken har vokst betraktelig under den sittende regjeringen. Dette medlem mener at det er et betydelig innsparingspotensial i å redusere privat konsulentbruk, bl.a. i helseforetakene, og anslår dette til minst 400 mill. kroner for 2012.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor det framgår at dette medlem foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 135,4 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11 i denne innstilling. Dette medlem viser også til den noe underlige praksis om at jordbruksavtalen vært år gjøres opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler» (stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen og at det teknisk kan plasseres under post 1 i kap. 2309.

Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2012. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 1,5 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.

Dette medlem viser også til ulike rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner, dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten

Dette medlem legger derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 500 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning mellom helseregionene, og viser til felles merknad mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om dette.

Dette medlem forslår på denne bakgrunn å redusere kap. 2309 med 895,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet for 2012. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.»

3.3 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter – ymse (post 29)

3.3.1 Sammendrag

I Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012 på kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 200 mill. kroner i 2012. Teknisk foreslår dette medlem at en slik merinntekt budsjetteres under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Utgifter (i hele tusen kroner)
Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2011-2012) med Tillegg 5	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	11 254 575	-100	-500 100	-950 100	-1 100 000	-895 500
		Sum utgifter	11 254 575	-100	-500 100	-950 100	-1 100 000	-895 500
Inntekter (i hele tusen kroner)
Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2011-2012) med Tillegg 5	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	50 000					+200 000
		Sum inntekter	50 000					+200 000
		Sum netto	11 204 575	-100	-500 100	-950 100	-1 100 000	-1 095 500

4. Rammeområde 22 – skatter, avgifter og toll

4.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S
Inntekter i hele kroner
Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt	227 000 000 000
	70	Toppskatt mv .	35 300 000 000
	72	Fellesskatt	191 000 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene	700 000 000
5506		Avgift av arv og gaver	1 850 000 000
	70	Avgift	1 850 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	225 400 000 000
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	85 800 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	137 800 000 000
	74	Arealavgift mv .	1 800 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen	2 300 000 000
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	2 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	40 000 000
	70	Avgift	40 000 000
5511		Tollinntekter	2 395 000 000
	70	Toll	2 260 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	135 000 000
5521		Merverdiavgift	222 300 000 000
	70	Merverdiavgift	222 300 000 000
5526		Avgift på alkohol	12 450 000 000
	70	Avgift på alkohol	12 450 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv .	8 220 000 000
	70	Avgift på tobakkvarer mv .	8 220 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv .	33 642 000 000
	71	Engangsavgift	21 600 000 000
	72	Årsavgift	9 350 000 000
	73	Vektårsavgift	342 000 000
	75	Omregistreringsavgift	2 350 000 000
5537		Avgifter på båter mv .	230 000 000
	71	Avgift på båtmotorer	230 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff	17 150 000 000
	70	Veibruksavgift på bensin	6 850 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel	10 300 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft	7 850 000 000
	70	Avgift på elektrisk kraft	7 850 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv .	1 612 000 000
	70	Grunnavgift på mineralolje mv .	1 500 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv .	112 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv .	4 948 000 000
	70	CO2-avgift	4 900 000 000
	71	Svovelavgift	48 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall	100 000 000
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	100 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier	2 000 000
	70	Trikloreten (TRI)	1 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser	365 000 000
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	365 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx	51 000 000
	70	Avgift på utslipp av NOx	51 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmiddel	50 000 000
	70	Miljøavgift på plantevernmiddel	50 000 000
5551		Avgift knyttet til mineralvirksomhet	4 000 000
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 500 000
	71	Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven	2 500 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv .	1 235 000 000
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv .	1 235 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv .	1 862 000 000
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv .	1 862 000 000
5557		Avgift på sukker mv .	200 000 000
	70	Avgift på sukker mv .	200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje	1 399 000 000
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	915 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	127 000 000
	72	Miljøavgift på plast	116 000 000
	73	Miljøavgift på metall	179 000 000
	74	Miljøavgift på glass	62 000 000
5565		Dokumentavgift	6 800 000 000
	70	Dokumentavgift	6 800 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet	66 465 000
	71	Årsavgift-stiftelser	19 784 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2	10 130 000
	73	Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	36 551 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet	163 028 000
	70	Legemiddelomsetningsavgift	66 025 000
	71	Vinmonopolavgift	23 300 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift	69 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet	140 000 000
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	140 000 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet	834 174 000
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	18 991 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten	31 608 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret	9 550 000
	74	Sektoravgifter Kystverket	774 025 000
5578		Sektoravgifter under Miljøverndepartementet	100 105 000
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond	11 705 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter	73 600 000
	72	Fiskeravgifter	14 800 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet	313 200 000
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	313 200 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser	183 400 000
	70	Avgift på frekvenser mv .	183 400 000
Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter	246 700 000 000
	71	Trygdeavgift	101 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	145 200 000 000
		Sum inntekter rammeområde 22	1 027 955 372 000
		Netto rammeområde 22	-1 027 955 372 000

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2012

4.2.1 Sammendrag

Regjeringen viderefører løftet om å opprettholde skatten på 2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer.

Det er imidlertid fortsatt muligheter til å forbedre skattesystemet. Blant annet peker Evalueringsmeldingen på områder i næringsbeskatningen hvor det bør ryddes opp. Regjeringen følger opp dette i 2012-budsjettet med forslag til tiltak som vil bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Det foreslås også enkelte endringer i avskrivnings-reg-lene, blant annet for visse typer produksjonsanlegg i industrien.

Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen av formuesskatten. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 700 000 til 750 000 kroner for å ta hensyn til formuesveksten. Ektepar får dobbelt bunnfradrag, dvs. 1,5 mill. kroner med forslaget. Andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, vil holdes om lag uendret på 17 pst.

Det foreslås ingen større endringer i inntektsbeskatningen av personer. Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter videreføres, i tråd med prinsippet om at det ikke skal være store forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt og arbeidsinntekt. Dermed unngås alvorlige problemer med skattetilpasning i form av at arbeidsinntekt framstilles som aksjeinntekt, slik tilfellet var før skattereformen 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst (4 pst.). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelse til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 36 til 38 pst. Det kan stimulere deltidsarbeidende til å øke stil-lings-andelen.

Som ledd i arbeidet med å modernisere og for-enk-le skattesystemet foreslår regjeringen å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. Fradraget henger dårlig sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer, utelukker svake grupper som ikke betaler skatt, og påfører skatteetaten uforholdsmessig store kostnader til vurdering og kontroll av krav om særfradrag. De frigjorte midlene benyttes til å styrke eksisterende støtteordninger på helseområdet på statsbudsjettets utgiftsside. I 2012-budsjettet økes folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling. Samtidig styrkes Husbankens tilskuddsordning for etablering og tilpasning av bolig, bilstønadsordningen for gruppe 2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig.

Næringsbeskatningen

Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen, herunder tiltak som ble varslet i Evalueringsmeldingen.

I Evalueringsmeldingen gjøres det rede for at forskjellen mellom beskatning av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige skattereglene kan gi muligheter for tilpasninger. Tap på fordringer er fradragsberettiget dersom fordringen har tilstrekkelig sammenheng med kreditorselskapets virksomhet. Dette kan utnyttes ved at selskap investerer gjennom datterselskap som etableres med lite aksjekapital. Hoveddelen av selskapets innskudd i datterselskapet gjøres i form av lån. Går virksomheten i datterselskapet dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Går virksomheten godt, vil avkastningen komme som verdistigning på aksjene eller utbytte og dermed omfattes av fritaksmetoden. For å tette dette hullet foreslår regjeringen å avskjære fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper.

Regelen om korreksjonsinntekt skal sikre at all inntekt som ligger til grunn for utbytteutbetaling, er skattlagt på selskapets hånd. Regelen er relevant i tilfeller der det regnskapsmessige overskuddet er større enn det skattemessige. Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansett komme til beskatning på et senere tidspunkt, og regelen påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging. Unntaket er dersom selskapet i mellomtiden går konkurs. Regelen om korreksjonsinntekt bringer derfor ikke inn nevneverdig proveny over tid. Regelen er imidlertid komplisert og medvirker til at selskapene gjerne venter med å betale ut utbytte for å unngå korreksjonsinntekt. Som varslet i Evalueringsmeldingen foreslås det derfor å fjerne regelen om korreksjonsinntekt.

Treprosentregelen i fritaksmetoden innebærer at tre pst. av skattefrie aksjeinntekter skal inntektsføres. Dette er en sjablong som skal korrigere for at selskapene får fradrag for kostnader knyttet til inntekter som er skattefrie gjennom fritaksmetoden. Treprosentregelen er lite treffsikker i enkelttilfeller, og den kompliserer skattesystemet fordi den forutsetter gevinst- og tapsberegning ved realisasjon selv om aksjene omfattes av fritaksmetoden. Disse ulempene kan reduseres ved å holde nettogevinster utenfor treprosentregelen. Regjeringen foreslår derfor å begrense regelen til bare å gjelde utbytte. I tillegg foreslås det i tråd med vurderingene i Evalueringsmeldingen å justere anvendelsesområdet for regelen på følgende punkter:

• Den lovtekniske utformingen av reglene medfører at utdelinger fra deltakerlignede selskaper til aksjeselskaper mv. faller utenfor treprosentregelen. Slike utdelinger skal nå omfattes.

• Treprosentregelen gjelder ikke utenlandske selskaper som mottar utbytte fra norske selskaper, siden de utenlandske selskapene ikke har fradragsrett for kostnader knyttet til skattefrie inntekter i Norge. Hvis det utenlandske selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten, har imidlertid selskapet fradragsrett for kostnader knyttet til de skattefrie inntektene. Regelen foreslås endret slik at utbytte til utenlandske selskaper omfattes hvis aksjene er knyttet til skattepliktig virksomhet i Norge.

• Treprosentregelen har redusert betydning i konsernforhold siden selskapene kan velge å overføre midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte og dermed unngå inntektsføring på 3 pst. Det foreslås derfor at treprosentregelen ikke skal gjelde konsernforhold. Dermed vil heller ikke utbytte bli inntektsført med 3 pst. i slike tilfeller. Unntaket i konsernforhold vil gjelde tilsvarende for utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS.

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett 2011 at Finansdepartementet ville arbeide videre med ulike problemstillinger knyttet til avskrivningssatsen for visse produksjonsinnretninger i industrianlegg og komme tilbake til saken i budsjettet for 2012. I to rettssaker er det lagt til grunn at mange av de aktuelle driftsmidlene, herunder sjøpumpeanlegg, renseanlegg og trykkluftanlegg, har en levetid på om lag 20 år. Verken avskrivningssatsen for anlegg (4 pst.) eller avskrivningssatsen for maskiner (20 pst.) treffer dermed godt det gjennomsnittlige reelle verdifallet for slike driftsmidler. Departementet har lagt stor vekt på administrative hensyn og hensyn til enkelhet i vurderingen av en mer differensiert behandling av driftsmidlene innenfor dagens anleggsgruppe. Det foreslås å presisere at disse driftsmidlene skal anses som anlegg, men innføre 10 pst. avskrivningssats for anlegg med brukstid inntil 20 år. Norske selskapers petroleumsvirksomhet i utlandet foreslås ikke omfattet av økningen i avskrivningssatsen for de aktuelle produksjonsinnretningene. Tilsvarende foreslås det at avskrivningssatsen for bygg med brukstid inntil 20 år økes fra 8 til 10 pst.

Regjeringen foreslår enkelte skatteendringer rettet mot jord- og skogbruk og reindrift, som samlet sett vil bedre rammevilkårene for slik virksomhet.

I forbindelse med jordbruksforhandlingene varslet departementet at trygdeavgiften på personinntekt fra jord- og skogbruksnæring skulle økes, og at dette skulle kompenseres gjennom økt jordbruksfradrag og omdisponeringer på utgiftssiden. I tråd med dette foreslås det å øke trygdeavgiften for jord- og skogbruk fra 7,8 til 11 pst. Nedre og øvre grense samt satsen i jordbruksfradraget økes fra henholdsvis 54 200 kroner, 142 000 kroner og 32 pst. til 63 500 kroner, 166 400 kroner og 38 pst. Trygdeavgiften på næringsinntekt fra reindrift og reindriftsfradraget foreslås økt tilsvarende.

I ordningen med jordbruksfradrag økes maksimalgrensen for utleie av og tjenesteyting med maskiner mv. fra 20 til 40 pst. Dagens maksimalgrense betyr at maskinene mv. må ha vært brukt minst 80 pst. i egen virksomhet for at inntekter fra tjenesteyting eller utleie skal kunne inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget. Endringen gir jordbrukere muligheter for å utnytte en større del av jordbruksfradraget, og kan stimulere til bedre utnyttelse av slike maskiner.

Avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket foreslås økt fra 4 til 6 pst.

Regelverket for investeringer innenfor landbruket med støtte til bygdeutvikling (BU-støtte) endres innenfor det distriktspolitiske virkeområdet slik at hele investeringen, også den delen som er finansiert med BU-støtte, kan avskrives. Det innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir på linje med grunnlaget i andre bransjer som får støtte fra Innovasjon Norge med midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Departementet ga i Evalueringsmeldingen uttrykk for at lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte ikke har en god begrunnelse, og at eventuelle endringer i fradraget ville bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene. Lønnsfradraget innebærer at det ved beregningen av eiers personinntekt fra næring gis et ekstra fradrag på 15 pst. av de samlede lønnskostnadene inklusive arbeidsgiveravgift. Lønnsfradraget er en etterlevning fra delingsmodellen. Fradraget gjelder en liten gruppe næringsdrivende med relativt høye inntekter, og gir enkeltpersonforetak med ansatte en fordel sammenlignet med tilsvarende virksomhet organisert som aksjeselskap. Regjeringen foreslår å fjerne lønnsfradraget fra 2012. Forslaget vil dermed ta bort en resterende forskjellsbehandling mellom virksomhetsformer.

Maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk setter en øvre og nedre grense i eiendomsskattegrunnlaget for store kraftverk. I statsbudsjettet for 2011 omtalte regjeringen maksimums- og minimumsreglene. Det ble varslet en høring og at saken skulle presenteres i budsjettet for 2012. Maksimumsgrensen har stått nominelt uendret siden den ble innført, noe som oppleves som urimelig av vertskommunene. En avvikling av maksimums- og minimumsreglene vil på den annen side ha store proveny- og fordelingsvirkninger. Regjeringen foreslår at maksimumsgrensen økes med 5 pst. i eiendomsskatteåret 2012 og med ytterligere 11 pst. i 2013. Videre foreslås det at kapitaliseringsrenten som benyttes i verdsettelsen av kraftverkene, settes til 4,5 pst. i inntektsåret 2011 (eiendomsskatteåret 2013). Regjeringens forslag anslås å øke vertskommunenes eiendomsskatteinntekter med 420 mill. kroner over de to årene, målt i forhold til en videreføring av dagens regler.

Avgifter på kjøretøy og drivstoff

I statsbudsjettet for 2011 ble det uttalt at regjeringen så behov for en helhetlig gjennomgang av avgiftene på kjøretøy og drivstoff, og at en ville komme tilbake til dette i kommende budsjetter. Det er blant annet viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen i framtidige avgifter.

Regjeringen ønsker å bidra til større forutsigbarhet om framtidige avgifter. Regjeringen ønsker derfor en omlegging til en mer generell veibruksavgift på drivstoff. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet. Veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiftene evalueres. I evalueringen skal det legges vekt på statens inntekter, klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene. Regjeringen har ikke planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringen i 2015. Regjeringen har heller ikke nå konkrete planer om å endre rammebetingelsene for elbiler. Helheten i rammebetingelsene for elbiler må imidlertid vurderes i årene framover på bakgrunn av utviklingen i salget av slike kjøretøy.

Regjeringen foreslår en ytterligere styrking av miljøprofilen i engangsavgiften i budsjettet for 2012. Alle innslagspunktene i CO2-komponenten blir justert ned, og fradragssatsene for CO2-utslipp under 110 g/km blir økt. Innføringen av CO2-komponenten i engangsavgiften på kjøretøy fra og med 2007 og utviklingen av biler med lavere CO2-utslipp har bidratt til å redusere gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler betydelig.

Nyere undersøkelser tyder på at helseskadene av lokal forurensning fra kjøretøy er større enn tidligere antatt. Regjeringen foreslår derfor at det blir innført en egen NOx-komponent i engangsavgiften. Regjeringen foreslår videre å redusere effektkomponenten i engangsavgiften. Dette innebærer at det blir mindre lønnsomt å gjennomføre ulovlige effektøkninger. Også engangsavgiften på varebiler blir endret slik at det blir lagt større vekt på utslipp av CO2 og NOx. Omregistreringsavgiften for typiske næringskjøretøy blir redusert med 20 pst. reelt, mens den blir redusert med 5 pst. reelt for typiske personkjøretøy. Vrakpanten blir økt fra 1 500 til 2 000 kroner. Økningen blir finansiert ved at vrakpantavgiften settes opp.

Andre endringer i skatter og avgifter

• Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 660 til 3 750 kroner.

• Fradraget for reiser mellom hjem og arbeid økes for dem som har de lengste arbeidsreisene. Forslaget er at grensen for overgang fra høy kilometersats (1,50 kroner) til lav kilometersats (0,70 kroner) økes fra 35 000 til 50 000 kilometer.

• Nivået på minstepensjon i 2011 blir høyere enn antatt da den skattefrie nettoinntekten i skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. ble fastsatt i budsjettet for 2011. For å ta høyde for slike tilfeller ble innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen fastsatt med en margin. For gifte uføre har likevel innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen endt opp noe lavere enn minstepensjonen for 2011. For å unngå at gifte uførepensjonister må betale skatt på minstepensjon, økes den skattefrie nettoinntekten til 107 600 kroner i 2011 og 112 200 kroner i 2012.

• Oslo har i mange år hatt en særskilt lempelig praktisering av skattebegrensningsregelen for enslige forsørgere på overgangsstønad. For å bringe ligningspraksis i overensstemmelse med gjeldende lovregel og sikre likebehandling mellom kommuner foreslås det gradvis å avvikle denne praksisen.

• Eiere av tomannsboliger kan med dagens regler leie ut mer enn halvparten av tomannsboligen skattefritt. Regjeringen foreslår å endre reglene slik at tomannsboliger likebehandles med andre boliger. Det vil si at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt.

• Ligningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom økes med 10 pst. For slike eiendommer er det fortsatt nødvendig å justere ligningsverdiene opp særskilt for å ta hensyn til verdiutviklingen.

• Eigedomsskattelova endres slik at kommunene gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet skjermes.

• Det foreslås enkelte endringer i skattereglene for Svalbard for å motvirke skatteomgåelser og sikre at reglene er godt tilpasset internasjonale rammebetingelser.

• Fra 1. januar 2012 blir det innført et system for handel med klimagasskvoter for luftfarten. Regjeringen foreslår at CO2-avgiften på innenriks luftfart blir redusert tilsvarende den forventede kvoteprisen i 2012, slik at den samlede CO2-prisen ikke endres.

• Avgiftene på klimagassene HFK og PFK utvides og økes til samme nivå som CO2-avgiften på mineralolje (lett fyringsolje og diesel).

• Merverdiavgiftssatsen på næringsmidler økes fra 14 pst. til 15 pst.

• Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet sett med 727 mill. kroner påløpt og 602 mill. kroner bokført i 2012, jf. nærmere omtale i proposisjonens avsnitt 1.5.

• Skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves samtidig som vinmonopolavgiften avvikles.

• Enkelte beløpsgrenser mv. foreslås holdt nominelt uendret fra 2011 til 2012. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, nedre grense og kilometersatsene i reisefradraget, innslagspunktene i arveavgiften samt maksimal sparing i BSU.

Proveny- og fordelingsvirkninger

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 394 mill. kroner, jf. proposisjonens tabell 1.1. Skatte- og avgiftsforslaget for 2012 innebærer et om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2007.

Proposisjonens tabell 1.2 viser de beregnede provenyvirkningene av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2012. Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2012. Referansesystemet for skatt er basert på 2011-regler, men der fradrag og inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen i hovedsak er justert til 2012-nivå med anslått lønnsvekst fra 2011 til 2012 på 4 pst. En skattyter som kun har standardfradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 4 pst., får da samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2012 som i 2011. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for 2012 som i 2011, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2011 til 2012 på 1,6 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2011 til 2012. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2011 til 2012.

Proposisjonens tabell 1.4 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2012, fordelt på kapittel og post.

Fordelingsvirkninger av skatteopplegget 2012

Proposisjonens tabell 1.5 viser gjennomsnittlig endring i skatt for ulike bruttoinntektsgrupper som følge av forslaget til skatteopplegg for 2012. Forslaget om å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter er ikke medregnet i tabellen.

Hovedbildet er at gruppene med lave og middels inntekter får om lag uendret skatt. Unntaket er de med lønnsinntekt under om lag 217 000 kroner, som får opptil 1 150 kroner i lettelse som følge av økt sats i minstefradraget. Skjerpelsene for personene med høy bruttoinntekt er i all hovedsak et resultat av forslaget om å fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte, jf. proposisjonens kapittel 11, og økt trygdeavgift på næringsinntekt i primærnæringene utenom fiske.

Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, jf. proposisjonens boks 2.8 for en nærmere beskrivelse av LOTTE-Skatt og referansesystemet.

Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Proposisjonens tabell 1.8 viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2012. Tabellen viser også reglene for 2011 og endringene i prosent fra 2011 til 2012. Ved lønns- eller prisjustering fra 2011 til 2012 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra de anslåtte lønns- og prisvekstene på henholdsvis 4 pst. og 1,6 pst., jf. proposisjonens tabell 1.8. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i proposisjonen.

Proposisjonens tabell 1.9 viser gjeldende satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2012. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,6 pst. fra 2011 til 2012 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Proposisjonens tabell 1.10 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 183 mrd. kroner i 2011, hvorav om lag 88 pst. tilfaller staten, knapt 10 pst. kommunene og knapt 2 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 30 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 23 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 20 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 23 pst. av statens inntekter i 2011 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.

Gebyrer og sektoravgifter

De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen endringer i sektoravgifter og overprisede gebyrer som gir et samlet provenytap på om lag 730 mill. kroner påløpt. De foreslåtte endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. proposisjonens tabell 1.2.

Det foreslås å fjerne sektoravgiftene under Mattilsynet. Det vil redusere påløpt proveny i 2012 med om lag 630 mill. kroner, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 4.26. I tillegg forslås det å øke sektoravgiftene under Finanstilsynet med om lag 18 mill. kroner. Sektoravgifter under Kystverket omfatter losavgift, kystavgift og sikkerhetsavgift. Kystavgiften foreslås redusert fra 20 til 10 pst., noe som isolert sett reduserer avgiftsinntektene med 33 mill. kroner i 2012. Innføring av losplikt på Svalbard innebærer at losavgiften øker med 15 mill. kroner. Inntektene fra sektoravgifter under Kystverket reduseres dermed med netto 18 mill. kroner når anslagsendringer holdes utenom. I tillegg fjernes vinmonopolavgiften samtidig med at skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves, se nærmere omtale i kapittel 21 i proposisjonen. Ved innførsel av varer må importørene betale et fast gebyr per tollkredittdeklarasjon. Gebyret er vesentlig høyere enn Toll- og avgiftsetatens kostnader ved å administrere ordningen. For å redusere denne overprisingen foreslås det å redusere gebyrinntektene med 100 mill. kroner påløpt. Det vises også til omtale i fagproposisjonene til Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

4.2.2 Komiteens merknader

4.2.2.1 Innledning

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 2 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012).

4.2.2.2 Fremskrittspartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for egen inntekt, og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg:

Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg for 2012
Inntektsskatter
Minstefradrag for lønnstakere økes fra 78 150 til 90 000 kr (sats økes fra 38 pst. til 45 pst.)	6 556
Minstefradrag for alderspensj. økes fra 65 450 til 80 000 kr (Sats økes fra 26 pst. til 30 pst.)	1 148
Toppskatt trinn 1 (9 pst.), innslagspunkt økes fra 490 000 kr til 520 000 kr	1 072
Forbedret BSU, økt sparebeløp fra 20 000 til 25 000 kr, sparebeløp 300 000 kr	250
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner øker fra 12 000 kr til 25 000 kr	21
Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr	13
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til 50 000 kr	130
		9 190
Opprydning/forenkling
Ikke øke jordbruksfradraget	-112
Fjerne fagforeningsfradraget	-1 160
		-1 272
Kapitalskatter
Redusere satsen i formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst. (statens andel reduseres) og
øke innslagspunktet for formuesskatt til 900 000 kr	2 648
Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger fra 15 000 kr til 40 000 kr	80
Fjerne arveavgiften	540
Ikke øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.	42
		3 310
Næringsbeskatning
Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger	800
Øke grensen for arbeidsgiv.avg til 50 000 kr per arbeidstaker og
500 000 kr per organisasjon	8
Øke skattefri rabatt ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til 15 000 kr. Tidspunkt for beskatning flyttes fra kjøps- til salgstidspunkt	85
Skattefunn, fjerne lønnstak	150
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til 25 pst.	515
Ikke fjerne lønnsfradraget	220
Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA for småkraftverk	45
		1 823
Avgifter
Ikke øke mva. på mat fra 14 pst. til 15 pst.		1 085
Bilavgifter
Redusere effektkomponenten i engangsavgiften fra 2012 med 50 pst.	1 200
Redusere veibruksavgifter (drivstoffavgifter) med 1 krone	2 826
		4 026
Grensehandel
Redusere sjokoladeavgiften med 25 pst.	283
Redusere alkoholavgifter med 5 pst. ifht regjeringen	345
Redusere tobakksavgiften med 5 pst. ifht regjeringen	235
		863
Tollreduksjoner
Fjerne toll på varer fra U-land (OECD-listen)	600
Heve grensen på tollfri import fra 200 kr til 1 000 kr	100
Opprydning i tollsatser	100
		800
Annet
Dokumentavgiften reduseres med 10 pst. fra 2,5 pst. til 2,25 pst.	650
Fjerning av påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova	780
Fjerne engangsavgift for polititjenestekjøretøy	30
Sette ned losavgiften med 25 pst.	163
Fjerne engangsavgiften på drosjer	53
Regnskapsligning av fredede bygninger	48
Økte skatteinntekter som følge av sysselsettingstiltak	-220
		1 504
Sum skatte- og avgiftslettelser, Ramme 22		21 329

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2012:

Skattelettelser for lønnstakere

Din inntekt	FrP-lettelser ifht. regjeringen	Skatteletter FrP i pst. av inntekt lønn
50 000	-2 600	5,2 pst.
100 000	-1 960	2,0 pst.
150 000	-2 940	2,0 pst.
200 000	-3 920	2,0 pst.
250 000	-3 318	1,3 pst.
300 000	-3 318	1,1 pst.
350 000	-3 318	0,9 pst.
400 000	-3 318	0,8 pst.
450 000	-3 318	0,7 pst.
500 000	-4 218	0,8 pst.
550 000	-6 018	1,1 pst.
600 000	-6 018	1,0 pst.
1 000 000	-6 018	0,6 pst.

Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiet i forhold til regjeringen for 2012.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2012:

Skattelettelser for alderspensjonister

Din pensjon	Lettelser ifht regjeringen	Skatteletter FrP i pst. av pensjon
50 000	0
100 000	0
150 000	0
200 000	-2 240	1,1 pst.
250 000	-2 800	1,1 pst.
300 000	-4 074	1,4 pst.
350 000	-4 074	1,2 pst.
400 000	-4 074	1,0 pst.
450 000	-4 074	0,9 pst.
500 000	-4 974	1,0 pst.

Skattelettelser for lønns- og pensjonsinntekt

Disse medlemmer anser bunnfradragene å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst. av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til 90 000 kroner. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke satsen for fradraget fra 38 pst. til 45 pst.

For alderspensjonister foreslår disse medlemmer å øke minstefradraget fra 65 450 kroner til 80 000 kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 30 pst.

Toppskatt

Den såkalte toppskatten har de senere årene blitt underregulert noe som har ført til at stadige flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens foreslåtte 490 000 kroner til 520 000 kroner.

Frikortgrensen økes til 50 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen krever ca 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Fagforeningskontingent

Disse medlemmer mener et skattefradrag for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere, og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal subsidieres av alle. Samtidig er et slikt skattefradrag et indirekte angrep de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Disse medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.

Fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger

Disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.

Mindre arbeidsgiveravgiftsplikt i frivillige organisasjoner

Disse medlemmer vil heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

Disse medlemmer foreslår å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til 15 000 kroner. Tidspunktet for beskatning flyttes fra kjøpstidspunkt til salgstidspunkt. Ansattes medeierskap er viktig når det gjelder å styrke de ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften.

Avskrivning på maskiner mv.

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst.

Formuesskatt

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten, foreslår Disse medlemmer at prosentsatsen for formueskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst. Disse medlemmer foreslår samtidig å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 750 000 kroner til 900 000 kroner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.

Skattefunn

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner per time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen økes til 25 000 kroner. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig av statlige overføringer.

Arveavgift

Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra 1. januar 2012. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til staten.

Engangsavgiften ved import av biler

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOx-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer burde få redusert CO2- og NOx-komponentene i engangsavgiften til 40 pst. av avgiften for personbiler.

Drivstoffavgifter

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere avgiftene på drivstoff med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med én krone per liter.

Grensehandelspakke

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom landene på forskjellige tobaksvarer forsterker også handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere i våre naboland.

Disse medlemmer ser med uro på at utviklingen i handelslekkasjen til utlandet forsterkes med det skyhøye avgiftsnivået i Norge.

Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner, og har vært jevnt økende de senere år.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt veg. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst., og sjokoladeavgiften med 25 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Avgift på elektrisk kraft

Disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet fases ut.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Redusert losavgift

Offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og disse medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 167,2 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2012.

Tollreduksjoner – frihandel

Flere rapporter, mye forskning og erfaring konk-luderer med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Da sier det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land skal kunne få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i økt handel med u-land. Og ikke minst billigere varer for norske forbrukere og et mer eksotisk utvalg av produkter å velge mellom.

Opprydning i tollsatser

De globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Og i enda større grad i Norge. Mens en av mange årsaker kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt veldig mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør de senere år. Videre er dette den tredje gangen den sosialistiske regjeringen øker merverdiavgiften på mat. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i 2004 fikk redusert merverdiavgiften på mat til 11 pst.

Dette betyr en økning fra 11 pst. til 15 pst., noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet. For en gjennomsnittlig familie på fire. To voksne og to barn (6 år og 4 år), så vil en slik familie for 2012 handle matvarer for 89 880 kroner. Av dette vil denne familien måtte betale 13 482 kroner i merverdiavgift til staten.

Disse medlemmer mener det gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller industri. Tvert i mot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv. Disse medlemmer kan eksempelvis ikke se at det er noen grunn til å ha toll på landbruksprodukter som oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, samt puré og pasta av frukter.

Disse medlemmer kan heller ikke se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll på en rekke tekstilvarer, som for eksempel strømpebukser, hansker, treningstøy, badeshorts, strømper og sokker. Disse medlemmer viser også til listen over det skjemavelde dette medfører for norske importører og forhandlere av landbruksprodukter og tekstilprodukter. Noe som resulterer til dyrere produkter for oss forbrukere.

Disse medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket dette for 2012, samt ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om langsiktig plan for avvikling av toll.

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kr økes til 1 000 kr, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i ulike valgkamper.

Andre forslag

Andre forslag som angår Finansdepartementets ansvarsområde og som ikke nødvendigvis har provenyvirkning eller trenger mer tilretteleggende arbeid før de kan gjennomføres for 2012 er listet opp under rammeområde 21 om finansadministrasjon i Innst. 2 S (2011–2012) og i Innst. 5 S (2011–2012).

4.2.2.3 Høyres hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Høyre ser skatt som en sentral faktor for å finansiere velferd. Hver enkelt av oss bidrar til fellesskapet gjennom skatt. Den skal ilegges og betales etter evne. Disse medlemmer mener det påligger staten og det øvrige offentlige Norge en plikt til å levere tjenester og tilbud som gir skattesystemet legitimitet og troverdighet hos den enkelte.

Disse medlemmer vil minne om at skatt skaper skjevheter og påvirker både store og små beslutninger hos den enkelte og i Bedrifts-Norge. Vi har med jevne mellomrom debatter i Norge om skattesystemets utforming. Regjeringen la fram og Stortinget behandlet våren 2011 en evaluering av skattereformen fra 2006. Slike gjennomganger gir en mulighet til å diskutere skattesystemets utforming, uavhengig av skattenivå. Evalueringen viste at det er politisk enighet om mye rundt utformingen av skattesystemet. Det er viktig for å sikre stabile rammebetingelser, men evalueringen avslørte også regjeringen Stoltenberg II sin uvilje til å analysere formuesskattens skadevirkninger på norsk, privat eierskap og dermed norsk økonomis langsiktige evne til å videreutvikle trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer ser på mangfold på eiersiden som helt sentralt for å sikre kapital for de mange små bedrifter rundt i det ganske land og sørge for innovasjon og nyskaping i nye og gamle bedrifter. Det er over tid en klar tendens mot svekket privat, norsk eierskap og sterkere statlig og utenlandsk engasjement på eiersiden i norsk næringsliv. Disse medlemmer ser det som positivt at utlendinger har tro på Norge, men mener vi må sikre at nordmenn kan konkurrere med dem om eierskapet til og utvikling av norske arbeidsplasser på like betingelser.

Disse medlemmer har gjennom interpellasjoner og spørsmål til finansministeren presset på for at man skal få en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet. Bakgrunnen er en rekke medieoppslag om skattytere som føler at de ikke får en rettferdig behandling og også Riksrevisjonens rapport om store, regionale forskjeller i måten Skattedirektoratet behandler samme type sak på. Vi kan ikke leve med en situasjon der det blir tvil om rettferdighet og likebehandling i et skattesystem. Disse medlemmer mener det vil undergrave dets legitimitet på sikt. Regjeringspartiene innrømmet våren 2011 at det finnes visse utfordringer og disse medlemmer forventer at Stortinget får en sak om disse utfordringene innen rimelig tidsrammer.

Skatteforslagene fra disse medlemmer i årets alternative budsjett vil stimulere til:

• Arbeid og aktivitet gjennom lavere skatt på arbeid

• Flere trygge jobber gjennom lavere skatt for bedrifter

• Norsk privat eierskap og økt sparing gjennom lavere formuesskatt og gunstige spareordninger

Disse medlemmer har merket seg at siden finanskrisen i 2008 har 57 000 arbeidsplasser gått tapt i privat sektor i Norge. De er erstattet med 43 000 offentlige arbeidsplasser. Balansen mellom de skattefinansierende og skattefinansierte arbeidsplassene i Norge er i ferd med å endres. Disse medlemmer har merket seg at både statsministeren og finansministeren har uttrykt bekymring for vår konkurranseevne og advart mot å tro at Norge er immune for de omveltninger og den uro vi nå ser i Europa og USA. Men deres retorikk følges ikke opp med prioriteringer.

Høyres alternative budsjett innebærer skatte- og avgiftsreduksjoner på 12,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener skattelettelser virker raskt i økonomien og de øker den personlige valgfrihet. Gjennom skatteletter får den enkelte bestemmer selv hvordan pengene skal brukes og næringslivet får beholde mer av sin kapital til å forfølge sine egne strategier. Disse medlemmer vil skape trygghet gjennom økt satsing på samferdsel, kunnskap og inno-vasjon og gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked.

Det skal lønne seg å jobbe

Disse medlemmer foreslår å senke skatt på arbeid med 3 681 mill. kroner. Heving av minstefradraget med 5 000 kroner er det største tiltaket og det har virkning for alle med inntekt, men er viktigst og gir, relativt sett, størst skattelette til de med lav inntekt. Disse medlemmer foreslår også å øke satsen i minstefradraget med 2 pst. enheter til 40 pst. Det kommer dem med de aller laveste inntektene til gode. Det er nå allment akseptert, også av regjeringen Stoltenberg II, at det er stor dynamikk rundt skattesystemet. Skatteletter for de med lav inntekt vil stimulere flere til å søke seg inn i arbeidsmarkedet og stimulere flere til å arbeide mer. Disse medlemmer vil derfor understreke at Høyres skatteletter vil være delvis selvfinansierende. Disse medlemmer aksepterer at dette er effekter Finansdepartementet ennå ikke har gode modeller for å vurdere effekten av på alle områder, men departementets utredning om dynamiske effekter rundt toppskatten viser at man er på rett veg. Disse medlemmer tror de dynamiske effektene er langt større for andre skatteforslag som heving av minstefradraget enn de er for heving av toppskattesatsene.

Disse medlemmer viser til figuren nedenfor som viser fordelingsvirkning av Høyres skattelettelser på arbeid: minstefradrag, frikortgrense og toppskatt.

Figur: Fordelingsvirkninger av Høyres skattelettelser på arbeid

[Figur:]

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunkt for toppskatt med 10 000 kroner til 500 000 kroner. Finansdepartementet har beregnet at den dynamiske effekten av dette isolert sett betyr en skattelette på 790 mill. kroner. En slik skattelette vil imidlertid stimulere mange til å jobbe mer, mens noen også vil benytte en slik skattelette til mer fritid. I sum beregner departementet at de dynamiske effektene over noe tid vil utgjøre 70 mill. kroner, dvs. at 9,2 pst. av skatteletten vil finansieres av den økte aktiviteten den skaper! Disse medlemmer håper på en mer nyansert skattedebatt framover enn den svært så statiske tenkning som fram til nå har preget rød-grønn retorikk.

Figur: Utviklingen i antall som betaler toppskatt

[Figur:]

Kilde: Finansdepartementet

Utover dette reverserer disse medlemmer regjeringens fjerning av retten til særfradrag når det gjelder jobbrelaterte utgifter og disse medlemmer lønnsjusterer frikortgrensen. Alt er rettet mot å øke jobbtilbudet og viljen til å jobbe.

Sparing og egenkapital

Disse medlemmer mener formueskatten straffer sparing og investeringer i norske arbeidsplasser. Det er en beskatning av allerede beskattet kapital og oppsparte midler. Disse medlemmer vil fjerne formueskatten og hever derfor bunnfradraget til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), formueskattesatsen senkes med 0,1 prosentpoeng til 1 pst. og takstgrunnlaget for primærboligen senkes fra 25 pst. til 20 pst.

Formuesskatt er for disse medlemmer et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Det er en skatt som ilegges uavhengig av evne og den tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Det er en skatt som rammer det langsiktige eierskap og gründere uten annen kapital enn sin arbeidsinnsats hardt. Den er spesielt belastende for bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Disse medlemmer vil påpeke at utviklingen av svært mange lokalsamfunn rundt i hele Norge er avhengig av denne type eierskap og bedrifter og alternativene er få eller fraværende om de eksisterende eierne ikke klarer å bære belastningen.

Regjeringen Stoltenberg II har på mange måter gjennomført en knipetangsøvelse mot det private eierskap. Fra Bondevik II-regjeringens forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt på arbeidende kapital, som bl.a. Senterpartiet har vært så opptatt av å få bort, økt fra 3,2 mrd. kroner til 6,0 mrd. kroner. Disse medlemmer mener en dobling av skatteinntektene fra et allerede utsatt næringsliv truer den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av landet. Dette skjer samtidig som både næringsministeren og LO erkjenner at formuesskatten er en betydelig utfordring for norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer har merket seg signalene om et stort, oppdemmet behov for generasjons- eller eierskifter i norske bedrifter. Arveavgiften er en stor utfordring for mange og svekker både evnen og motivasjonen for neste generasjon til å overta. Høyre fjerner arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2012 i vårt alternative budsjett.

Skatt på bolig

Disse medlemmer ser bolig som nordmenns viktigste spareobjekt og vil skjerme den for beskatning. Disse medlemmer gikk i mot det nye takseringssystemet for boliger, fordi det nå gir en automatisk verdiheving og åpner for nye skjevheter. Verdsettingssystemet er innført, og disse medlemmer fokuserer nå på å redusere skattebelastningen det gir ved å senke formuesskatteprosenten, heve innslagspunktet og senke takstgrunnlaget.

Boligsparing for ungdom

Disse medlemmer frykter at ungdom står i fare for ikke å komme over dørstokken til boligmarkedet. Prisene har steget kraftig og kombinert med Finanstilsynets nye krav til egenkapital er sparing i forkant av kjøp helt nødvendig for de fleste. Disse medlemmer mener det er en adferd som skal stimuleres og vil derfor styrke BSU-ordningen betydelig. Disse medlemmer foreslår derfor at maksbeløpet i spareordningen heves til 300 000 kroner, årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner og skattefordelen økes til 28 pst. BSU vil dermed igjen bli en ordning som kan gi ungdom mulighet til å spare et stort nok beløp til å klare egenkapitalkravet fra bankene. Disse medlemmer finner det uforståelig at regjeringen Stoltenberg II er så lite opptatt av å stimulere ungdom til sparing.

Pensjonssparing

Disse medlemmer mener regjeringen ikke innser den enkeltes behov for å trygge sin alderdom. De ønsker ikke å stimulere til individuell pensjonssparing. Det vil disse medlemmer og styrker IPS-ordningen ved å øke det årlige sparebeløpet til 40 000 kroner.

I tillegg øker disse medlemmer fribeløpet for kjøp av aksjer i egen bedrift til 10 000 kroner. Medeierskap og egenkapital er viktig for næringslivet.

Stimulere til verdiskaping

Nasjonalbudsjettet avslører svak produktivitetsvekst i norsk økonomi og en dramatisk økning i lønnskostnader per produsert enhet under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener dette ikke er bærekraftig. Vår konkurransekraft svekkes betydelig og konkurranseutsatt næringsvirksomhet kan ikke leve med en slik utvikling over tid. Stimulansene til investeringer i økt verdiskaping må styrkes.

Disse medlemmer foreslår startavskrivninger på 30 pst. for investeringer i maskiner og utstyr, direkte utgiftsføring av investeringer i FoU, kraftig forbedring av Skattefunn gjennom økte kostnadsrammer og en reversering av innstrammingene under regjeringen Stoltenberg II for timelønn og antall timer forskningsinnsats.

Disse medlemmer forundres over innstrammingene overfor Enkeltpersonforetak (ENK), de selvstendig næringsdrivende. Regjeringen overser konsekvent at dette er en selskapsform der enkeltmennesker går inn med full personlig risiko for å starte egen virksomhet og at man ikke har noen mulighet til å skjerme deler av overskuddet fra full personbeskatning slik man har i aksjeselskaper. I mange næringer er det ingen mulighet til å omdanne enkeltpersonforetak til aksjeselskap pga. lover. I år fjerner regjeringen lønnsfradraget og øker pensjonssatsen for alle virksomheter i primærnæringen. Disse medlemmer vil ha en gjennomgang av skattevilkårene for ENK og prioriterer i budsjettet å innføre en avsetningsordning som vil gi ENK en mulighet til å skjerme deler av overskuddet fra personbeskatning og bygge reserver for framtidige investeringer, samt at vi introduserer et risikotillegg på 1 pst. i skjermingsrenten som reflekterer at hele risikoen bæres personlig av eier.

Disse medlemmer hever innslagspunktet for grunnrentebeskatning i kraftbransjen for å stimulere til investeringer i småkraftverk og vil likestille investeringer i traktor og snøscooter i næring.

Lavere skatt for pensjonister

Fjorårets omlegging av pensjonistbeskatningen førte til at enkelte pensjonistgrupper fikk vesentlig høyere skatt. Disse medlemmer fremmet forslag til forbedringer som ikke ble vedtatt. Kombinasjonen av disse medlemmers forslag på formuesskatt og å redusere nedtrappingssatsen på trinn 2 til 3 pst., ville ha gitt som effekt at ingen pensjonistgrupper ville ha fått økt skatt. Disse medlemmer gjentar sitt forslag om å redusere nedtrappingssatsen til 3 pst.

Tabell: Gjennomsnittlig skattelettelse etter bruttoinntekt for alle personer med skatteendring i Høyres pensjonistskatteopplegg.

Bruttoinntekt	Antall	Gjennomsnittlig skattelettelse
Under 250 000	0	0
250 000 - 300 000	64 000	570
300 000 - 350 000	71 400	1 590
350 000 - 400 000	49 800	2 730
400 000 - 450 000	30 800	3 760
450 000 - 500 000	20 500	4 680
500 000 - 600 000	21 100	5 350
600 000 - 750 000	11 400	4 260
750 000 og over	7 100	3 520
Samlet	276 100	2 480

Kilde: Finansdepartementet

Det er bred enighet om viktigheten av at flere seniormedarbeidere fortsetter å arbeide etter 62 år. Nye tall viser at svært mange velger tidligpensjon eller å kombinere arbeid og pensjon. Disse medlemmer vil gi en ekstra stimulans til personer mellom 62 og 67 år som velger å fortsette i jobb og foreslår at det innføres et skattefradrag på 6 000 kroner til disse.

Figur: Fordelingsvirkning av Høyres skattelettelser

[Figur:]

Kilde: Finansdepartementet

Andre skatteforslag

Frivilligheten er viktig i Norge. I en tid der Norsk Tipping ser ut til å svekkes og regjeringen ikke innfrir sine mva.-løfter, er det viktig å stimulere til frivillighetens egne muligheter til å samle inn penger og forenkle deres hverdag. Disse medlemmer vil øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillig sektor til 15 000 kroner, heve grensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner i frivillige organisasjoner og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt eller 500 000 kroner per organisasjon.

Norge har mange fredete bygg. De er en viktig del av vår kulturarv. Forfallet og vedlikeholdsbehovet er stort. Disse medlemmer vil innføre regnskapslikning for fredete bygg.

Regjeringen skattlegger forskning. Disse medlemmer foreslår derimot at allmennyttige forskningsinstitutter skal ha skattefritak.

Avgifter

Disse medlemmer viser til at Høyres avgiftspolitikk er basert på en helhetlig tilnærming mellom statens behov for inntekter, samfunnets behov for at avgifter stimulerer til positive endringer i atferd for bedre miljø og helse, samt at avgifter ikke er med på å svekke Norges evne til fremme vekst og utvikling.

Disse medlemmer mener tiden er kommet for å avskaffe arveavgiften, og foreslår derfor å fjerne hele avgiften. Disse medlemmer mener dette er en avgift på verdier som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er barndomshjemmet, familiehytten eller næringsbygg. Arveavgiften medfører et stort statlig byråkrati som ved å fjerne avgiften frigjør 50 mill. kroner i skatte-etaten på årsbasis. Dette vil være et godt bidrag til oppnåelse av Høyres mål om forenkling og redusert skjemavelde.

Disse medlemmer mener vi må møte teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor å legge avgifter på alt som er nytt. Disse medlemmer minner også om at begrunnelsen for momsfritak for bøker er begrunnet med språkpolitiske hensyn. Derfor sier Høyre ja til å unnta e-bøker for moms, slik at litteratur likestilles avgiftsmessig uavhengig av om boken er innbundet bok, lydbok eller e-bok.

Disse medlemmer vil av hensyn til miljøet øke avgiften for mineralolje med 15 øre slik at det blir enda mer lønnsomt å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg for husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg med moderne og miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer ønsker å øremerke 40 mill. kroner via Enova for å stimulere private husholdinger til å kvitte seg med oljefyringsanlegg i større grad enn i dag.

Disse medlemmer ønsker også å synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved å ilegge en avgift på 1 krone per plastpose.

Videre foreslår disse medlemmer å gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften for å sikre at flere kjøper kjøretøy som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ.

Disse medlemmer viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.

Regjeringen økte matmomsen med 1 pst. i statsbudsjettet for 2007 og øker matmomsen ytterligere med 1 pst. i 2012. Disse medlemmer viser også til statsbudsjettets fjerning av avgifter til matforvaltningen som kompenserer en stor del av momsøkningen.

Landbruks- og matministeren har gjentatte ganger sagt at matprisene er for lave. Disse medlemmer ønsker å følge opp med samme økning for 2012. Sett i sammenheng med Høyres skatte- og avgiftsendringer gir dette samlet sett økt kjøpekraft og bidrar i tillegg til flere mennesker i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken i mer miljøvennlig retning generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.

Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor representerer en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Disse medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt. Disse medlemmer fremmer også av samme grunn forslag om å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner.

Høyres skatte- og avgiftspolitiske prioriteringer	Påløpt	Bokført
Redusert skatt på arbeid	5 338 mill. kr.	4 272 mill. kr.
Øke øvre grense for minstefradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt, og øke satsen for minstefradrag til 40 pst.	3 310 mill. kr.	2 650 mill. kr.
Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatten fra 490 000 til 500 000 kr	790 mill. kr.	632 mill. kr.
Beholde deler av særfradraget for utgifter til sykdom, som et jobbfradrag	64 mill. kr.	51 mill. kr.
Fradrag på 6 000 kr til personer mellom 62 og 67 år som velger fortsatt jobb, fremfor for eksempel AFP	470 mill. kr.	380 mill. kr.
Pensjonistskatt: Nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.	680 mill. kr.	540 mill. kr.
Lønnsjustere frikortgrensen	24 mill. kr.	19 mill. kr.
Redusert skatt på frivillighet	92 mill. kr.	42 mill. kr.
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kr	66 mill. kr.	21 mill. kr.
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige org til 8 000 kr	16 mill. kr.	13 mill. kr.
Øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 per ansatt / 500 000 per org.	10 mill. kr.	8 mill. kr.
Redusert skatt på sparing og investering	5 375 mill. kr.	3 410 mill. kr.
Redusere formuesskattesatsene med 0,1 prosentpoeng, i kombinasjon med økning av bunnfradraget fra 750 000 til 1 mill, og en reduksjon av takstgrunnlaget for boligskatt fra 25 til 20 prosent	3 080 mill. kr.	2 460 mill. kr.
BSU: øke årlig maksimalt BSU-sparebeløp til 25 000 kr og fjerne øvre grense for samlet sparebeløp. Øker sats fra 20 til 28 pst.	310 mill. kr.	250 mill. kr.
IPS - privat pensjonssparing, øke sparebeløp til 40 000 kr	110 mill. kr.	90 mill. kr.
Øke fribeløp ved aksjekjøp i egen bedrift, til 10 000 kr.	85 mill. kr.	70 mill. kr.
Arveavgiften fjernes helt	1790 mill. kr.	540 mill. kr.
Redusert skatt på næringslivets verdiskaping	1 605 mill. kr.	616 mill. kr.
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv i saldogruppe d	950 mill. kr.	285 mill. kr.
Skattefunn: Følge opp vårt representantforslag om å øke beløp til hhv. 8 mill. for egen FoU og 12 mill. i samarbeid med off godkjent FoU-inst. Reversere rødgrønne angrep på timesats og ant timer	275 mill. kr.
Direkte fradragsføring for FoU
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til 10 000 kVA	45 mill. kr.
Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak, begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kr	250 mill. kr.	250 mill. kr.
Øke skjermingsrenten for enkeltpersonforetak med 1 pst. som risikopåslag	65 mill. kr.	65 mill. kr.
Likestilling traktor og snøscooter i næring	20 mill. kr.	16 mill. kr.
Øvrige skatte- og avgiftsreduksjoner	252 mill. kr.	203 mill. kr.
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger	60 mill. kr.	48 mill. kr.
Momsfritak for e-bøker	50 mill. kr.	40 mill. kr.
Momsfritak for batteri til elbiler	8 mill. kr.	7 mill. kr.
Momsfritak ved leasing av elbiler (privat+firmabil)	5 mill. kr.	4 mill. kr.
Fjerne veibruksavgift for biodiesel (B30-B100)	2 mill. kr.	2 mill. kr.
Halvere produktavgift for saftprodukter fra 1. jan	77 mill. kr.	62 mill. kr.
Fjerne skattlegging av frittstående forskningsinstitutter	50 mill. kr.	40 mill. kr.

4.2.2.4 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Dette medlem fremmer forslag om betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn, vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter og ansettelse av nye lærlinger. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid overfor lavinntektsgrupper for å stimulere til at flere står i arbeid. Øvre grense for minstefradraget økes til 81 150 kroner og satsen i minstefradraget økes til 39 pst. For å bidra til inndekning av dette forslaget og sikre en god fordelingsprofil, foreslår dette medlem å innføre et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for personer med inntekter over 1,5 mill. kroner. Dette medlem understreker viktigheten av at myndighetene bidrar til å fordele gevinstene ved globalisering og ny teknologi, noe økonomisk historie viser at markedet alene ikke makter. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge å stå i arbeid. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Dette medlem prioriterer grønne skatter som bidrar til en riktigere samfunnsøkonomisk prising av aktiviteter som medfører miljøskader og klimaendringer, og som gir staten inntekter som gjør det lettere å redusere andre skatter som er mer uheldige for samfunnets ressursutnyttelse. Dette medlem foreslår blant annet fritak for årsavgift i 5 år for biler som slipper ut mindre enn 120 g/km, drivstoffavgift med lavere veiavgift og høyere CO2-avgift, økt avgift på fyringsolje, økt CO2-avgift på innenlandske flyreiser, økt CO2-avgift for gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad og innføring av avgift på plastposer.

Dette medlem er også opptatt av å bruke skatte- og avgiftssystemet til å nå helsepolitiske målsetninger. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet med regjeringens forslag:

			Påløpt (mill. kr)	Bokført (mill. kr)
Skatte- og avgiftslettelser
5501	72	Forbedre SkatteFUNN: Heve beløpsgrense til 8 mill. for egenført FOU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til egenfinansiert FOU, prisindeksregulere beløpsgrensene	-285,0	0,0
5501	72	Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning småkraftverk til 10 000 kVA (nesten 10 MW)	-45,0	0,0
5501	72	Frita null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning	-2,1	-1,7
5501	72	Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til 8 000 kr	-16,0	-13,0
5501	72	Inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger	-85,0	-76,0
5501	72	Gå imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen	-9,0	-3,0
5501	72	Økt gavefradragsgrense til 25 000 kr	-65,0	-20,0
5501	72	Økt minstefradrag øvre grense fra 78 150 til 81 150 kr og økt sats fra 38 til 39 pst.	-2 400,0	-1 960,0
5501	72	Individuell pensjonssparing med skattefradrag: Økt grense til 40 000 kr og symmetrisk beskatning	-110,0	-90,0
5501	72	Boligsparing for ungdom (BSU): Økte beløpsgrenser 300 000 tot. / 25 000 pr år og økt fradrag til 28 pst.	-310,0	-250,0
5501	72	Økt frikortgrense til 50 000 kr	-160,0	-130,0
5501	72	Skattefradrag på 3 000 kr for personer 62-67 år i full jobb	-240,0	-190,0
5506	70	Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner	-1,0	-1,0
5506	70	Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjonsskifte der driften føres videre	-220,0	-70,0
5511	70	Øke grensen tollfrihet ved privat import fra 200 til 400 kr	-35,0	-30,0
5511	70	Nulltoll Nigeria, Pakistan og Vietnam	-30,0	-25,0
5521	70	Momsfritak e-bøker	-50,0	-35,0
5521	70	Momsfritak elbilbatteri og leasing av elbiler og elbilbatteri	-16,0	-13,5
5521	70	Lav sats mva. (8 pst) på fersk frukt og grønnsaker fra 1.7.12	-700,0	-500,0
5536	72	Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler	-150,0	-150,0
5538	71	Svensk drivstoffavgift (lav vei-, høy CO2-avgift)	-240,0	-220,0
5700	71	Gå imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for jordbruket	-206,0	-206,0
5700	72	Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner 50 000 kr pr ansatt / 500 000 kr samlet	-10,0	-8,0
5700	72	Halvert arbeidsgiveravgift nye lærlinger	-150,0	-125,0
		Sum lettelser	-5 535,1	-4 117,2
Skatte- og avgiftsskjerpelser
5501	70	Innføre trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for inntekter over 1,5 mill. kroner. Omfordeling til økt minstefradrag	500,0	400,0
5501	72	Økt skatt pga tiltakspakke mot svart økonomi	160,0	140,0
5501	72	Økt skatt pga 250 færre AFP pensjonister	25,0	20,0
5521	70	Økt mva.-sats brus og sukkerholdige drikker	850,0	700,0
5526	70	Økte alkoholavgifter 10 pst	650,0	590,0
5531	70	Økt tobakksavgift 10 pst	500,0	460,0
5536	71	Økt CO2-komponent engangsavgift med 20 pst	400,0	370,0
5541	70	Økt El-avgift 1 øre	670,0	505,0
5542	70	Økt grunnavgift mineralolje 1 kr	1 230,0	1 125,0
5543	70	Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 80 øre	270,0	245,0
5543	70	CO2-avgift på 64 øre per Sm3 for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad (en turbin Mongstad, drift som 2008 på Kårstø)	165,0	150,0
5543	70	Økt CO2-avgift til 64 øre per Sm3 i petroleumsvirksomheten, dvs. summen av CO2-avgift og kvotepris tilsvarer CO2-avgiften før 2007	0,0	0,0
5559	70	10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje	51,0	43,0
5560 NY	70	Miljøavgift på plastposer 1 kr pr stk	800,0	700,0
		Sum skjerpelser	6 271,0	5 448,0
		Sum	735,9	1 330,8

4.2.2.5 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre viser til at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.

Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å holde det på 2004-nivået. For dette medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem ønsker å bruke skattesystemet til å stimulere adferd vi vil ha mer av og som gir mindre insitament til adferd vi ønsker mindre av. Derfor foreslår dette medlem en kraftfull omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert. Dette medlem ønsker i stedet å stimulere til et spredt, privat norsk eierskap. Spesielt i en tid med stor økonomisk uro i mange land burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i vårt alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Lønns- og pensjonsinntekt

Dette medlem foreslår – som et ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns- og pensjonsinntekt på ca 3. mrd. kroner bokført og 4 mrd. kroner påløpt i vårt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all hovedsak til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede utfordringen om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer hele Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Konkret foreslår dette medlem bl.a. å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner. Dette medlem foreslår å endre og øke personfradragsordningen. For personer i klasse 1 (de fleste) vil det ikke bli noen annen endring enn økt fradrag til 47 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å heve innslagspunktet i toppskatten til 500 000 kroner og heve fribeløpet til 50 000 kroner. En slik heving av innslagspunktet vil være i tråd med nivået på gjennomsnittelig lønnsinntekt for heltidsansatte i 2012 gitt en lønnsvekst på 4 pst. slik regjeringen legger til grunn.

For å stimulere til at flere står lenger i arbeid foreslår dette medlem å innføre et særskilt skattefradrag på 6 000 kroner for alle arbeidstakere mellom 62 og 67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd). Dette medlem foreslår også en rekke ordninger som stimulerer til økt sparing, bl.a. til bolig og egen pensjon. Dette medlem foreslår å øke grensene for BSU-ordningen til 25 000 kroner årlig og 300 000 kroner totalt, og samtidig øke prosentsatsen fra 20 til 28 pst. For en person under 34 år som benytter ordningen fullt ut, vil det medføre en årlig skattelette på 3 000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Dette medlem foreslår videre å øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsspareordninger til 40 000 kroner årlig og økte grensen for skatterabatt ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.

For pensjonister foreslår dette medlem både å øke prosentsats og beløpsgrenser i minstefradraget i pensjonsinntekt. Prosentsatsen foreslås økt med 2 pst. (tilsvarende den økning som skjer i prosentsatsen for minstefradrag for lønnsinntekt) til 28 pst. og minstefradraget økes til 68 000 kroner. Dette vil særlig være gunstig for de pensjonistene med lave eller ordinære pensjonsinntekter.

Som det framgår av eksempelet under, vil en person med en inntekt på 500 000 kroner kunne få en netto skattelette på om lag 3 500 kroner med Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg for 2012.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem foreslår også en rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg til å styrke momskompensasjonsordningen med 200 mill. kroner og styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter på statsbudsjettets utgiftsside (nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012)), foreslår dette medlem en rekke endringer innenfor skatte- og avgiftssystemet.

Dette medlem foreslår å øke maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner. Dette medlem foreslår å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner og øke beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt/500 000 kroner per frivillig organisasjon. I tilegg foreslår dette medlem å heve grensene for plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000 kroner. Samlet gir dette forbedringer i skattereglene tilsvarende 45 mill. kroner i 2012.

Arveavgift og formuesskatt

Dette medlem er av den oppfatning at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie i Norge, ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige eiere. Derfor vil dette medlem at for-mues-skatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer. Dette konkretiseres i Venstres alternative statsbudsjett ved at bunnfradraget i formuesskatten økes til 900 000 kroner, noe som vil medføre at 116 000 færre vil måtte betale formuesskatt, og ved at verdsettelsen av aksjer reduseres med 10 pst. Det vil bety at flere vil finne det lønnsomt å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter heller enn i enda flere hus og hytter. På sikt vil dette medlem at hele formuesskatten fjernes.

På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem foreslår derfor å fjerne hele arveavgiften i vårt alternative statsbudsjett for 2012. Samlet innebærer dette medlems forslag om endringer i formuesskatt og arveavgift en lettelse på ca. 2 mrd. kroner bokført og ca. 3,5 mrd. kroner påløpt.

Næringsliv og selvstendig næringsdrivende

I tillegg til endringene og forbedringene når det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene.

Dette medlem er spesielt opptatt av å stimulere til forskning og utvikling generelt, og FoU innenfor miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår dette medlem flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom det har en miljø- og klimaeffekt. Konkret foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsene for maskiner mv. til 25 pst. I tillegg foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsen med ytterligere 5 pst. ved investeringer som har en påvist miljøeffekt og/eller medfører energieffektivisering.

Dette medlem foreslår også en rekke forbedringer i Skattefunn-ordningen. Dette medlem foreslår å øke prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekt og 12 mill. kroner for eksternt utførte prosjekter. Dette medlem foreslår å fjerne begrensningene knyttet til maksimal timesats på 530 kroner og maksimalt antall timer (1 850) per år. Dette medlem foreslår videre å innføre et nytt ekstra kriterium som utløser fradrag for FoU-kostnader knyttet til prosjekter innenfor klima, miljø og/eller energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner (bedriftsinterne) og 4 mill. kroner (eksterne). Dette medlem foreslår også å innføre et generelt skattefritak for forskningsinstitutter som utfører allment tilgjengelig forskning.

Dette medlem foreslår videre at det innføres en egen skattestimuliordning (Kapitalfunn) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de tre første årene. Begge deler er målrettede tiltak for å hjelpe nystartede bedrifter over den første kritiske fasen. I tillegg foreslår dette medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette er et målrettet tiltak for å få en del av de 3 000 som i dag står uten lærlingeplass, inn i arbeidslivet.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår dette medlem en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstakeres rett til minstefradrag, skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster, endringer av betalingsrutinene for forskuddsskatt, heve grensene for rett til årlig mva.-oppgave til 2 mill. kroner og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. Dette medlem er også sterkt imot den innstramming som regjeringen foreslår når det gjelder å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende med ansatte.

Dette medlem foreslår i tillegg bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats over statsbudsjettets utgiftsside.

I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2012 har Venstre fått opplyst fra Finansdepartementet at flere av forslagene dette medlem fremmer knyttet til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, fondsmodell for selvstendig næringsdrivende og «Kapital-FUNN», vil måtte kreve en nærmere utredning før nødvendige lovendringer kan vedtas og forslag iverksettes.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med «expansionsmedel».»

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012, utrede og fremme lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer (minimum tre år) i selskap med inntil 500 000 kroner.»

Økte miljøavgifter

Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer dette medlem forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner bokført og 6,2 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for 2012. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette medlem registrerer til sin tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell, og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2012 hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke alle tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.

Generelt øker dette medlem de fleste miljøavgiftene med om lag 10 pst. I tillegg foreslår dette medlem en kraftfull økning, dvs. en dobling i grunnavgiften i fyringsolje for å få fortgang i utskifting av gamle og forurensende oljefyrer. Dette medlem foreslår videre at prinsippet om at forurenseren betaler skal gjelde for alle områder, og foreslår derfor å avvikle ordningene med gratis utslippskvoter for CO2 for gasskraftverk og pålegge samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit.

Moms, tobakk, alkohol og toll

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med 1 prosentpoeng ut over regjeringens forslag, alt med virkning fra 1. juli 2012. Samlet innebærer en slik endring en betydelig reduksjon i de samlede matprisene, hvor den største lettelsen kommer til de som har det sunneste kostholdet.

I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, PDF-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500 kroner.

For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.

Effekten av Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012

Under følger et typeeksempel av konsekvensene av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet for 2012 for en «vanlig» person. Regnestykket under viser at vedkommende vil få en netto skattelette på 3 693 kroner. Som det framgår av tabellen under, er den største «enkeltlettelsen» i formuesskatten. Dersom denne holdes utenfor, vil netto skattelette likevel bli på ca. 2 000 kroner. Til sammenligning vil en person med samme forutsetninger fått om lag samme skatt eller en ørliten skatteskjerpelse med regjeringens opplegg.

Eksempelet under er basert på følgende:

En gift person, 2 barn, bor i 150 kvm enebolig som varmes opp av elektrisitet, kjører 12 000 km årlig i «vanlig» dieselbil, fagorganisert. Har en årsinntekt på 500 000 og 1 mill. kroner i formue. Sparer 1 500 kroner per mnd i pensjonsspareordning. Ikke-røyker. (Vi legger til grunn at ektefelle har samme lønn og formue og at man deler på utgifter til elektrisitet, bensin og matinnkjøp 50/50).

Økt minstefradrag til 80 000 (økt fra 78 150)	-518
Økt personfradrag til 47 000 (økt fra 45 350)	-462
Redusert fradrag for fagforeningskontingent til 1 800 (redusert fra 3 750)	+546
Økte grenser i individuell pensjonsspareordning til 40 000 pr år.	-840
Økt innslagspunkt i toppskatten til 500 000 (økt fra 490 000)	-900
Økt innslagspunkt i formueskatten til 900 000 (økt fra 750 000)	-1 650
Økt el-avgift, 1 øre kwH (+ mva.)	+156
Økt diesel- og CO2-avgift (økes med hhv 50 og 10 øre literen + mva.)	+315
Endringer i mva. på matvarer (1 pst. gen økning i mat-moms, 0 moms på frukt og grønt, 25 pst på brus).	-480
Effekt av andre økte miljøavgifter	+140
Sum (netto skattelette)	-3 693

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2012 fremkommer av tabell under:

Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012	Bokført	Påløpt
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 80 000	-900,0	-1 130,0
Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt fra 26 til 28 pst.	-370,0	-460,0
Endre ordningen med personfradrag til 3 klasser. (Personfradrag i skatteklasse 1 økes til 47 000, skatteklasse 2 til 94 000 og ny skatteklasse 3 (skattytere som forsørger ektefeller) settes til 66 000.)	-890,0	-1 120,0
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt til 68 000	-175,0	-210,0
Økt innslagspunkt i toppskatten til 500 000.-. Gir om lag 53 000 færre toppskattebetalere.	-630,0	-790,0
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift (fribeløpet) til 49 600,- (dvs. teknisk 50 000)	-130,0	-160,0
Økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000,-	-20,0	-65,0
Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000,-	-34,0	-40,0
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til 40 000,-	-90,0	-110,0
Økning av satsen for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst til 28 pst samt heve årlige sparebeløp til 25 000 og totalt sparebeløp til 300 000 (men beholde aldersgrense på 34 år).	-250,0	-310,0
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd)	-380,0	-470,0
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000,-	-13,0	-16,0
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 per ansatt/ 500 000 totalt, frivillige org	-8,0	-10,0
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000,-	-59,0	-73,0
Ikke endring av skattebegrensningsreglene for enslige forsørgere i Oslo	-8,0	-10,0
Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå.	570,0	570,0
Øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000,-	89,0	111,0
Gå mot regjeringens forslag om å øke lav kilometersats i reisefradraget til 50 000 km	30,0	37,0
Flatt foreldrefradrag 20 000,-	50,0	60,0
Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister	50,0	65,0
Økte skatteinntekter som følge av 3 000 flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging	80,0	100,0
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0 pst.	105,0	130,0
Sum skattelette lønns- og pensjonsinntekt	-2 983,0	-3 901,0
Økt bunnfradrag i formuesskatten til 900 000,- Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 116 000 færre betaler formuesskatt	-790,0	-990,0
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i formuesbeskatning av aksjer	-600,0	-700,0
Gå mot regjeringens forslag om økt likningsverdi med 10 pst. på eiendommer i utlandet	-42,0	-52,0
Sum endringer i formuesskatten	-1 432,0	-1 742,0
Fjerne hele arveavgiften	-540,0	-1790,0
«Herreløs arv» tilfaller frivillige org.	-1,0	-1,0
Sum endringer i arveavgiften	-541,0	-1 791,0
Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst.	-515,0	-1865,0
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering	-50,0	-100,0
Kapitalfunn-ordning (business angels)	0,0	-600,0
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende	0,0	0,0
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og as	0,0	0,0
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til 8 mill. for bedriftsinterne og 12 mill. for eksterne prosjekter.	0,0	-120,0
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal timesats på 530 kroner.	0,0	-150,0
Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen.	0,0	-5,0
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. for bedriftsekstern støtte	0,0	-10,0
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter	-40,0	-50,0
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak med ansatte	-222,0	-222,0
Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger fra 1. januar 2012	-250,0	-300,0
Halv arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte	-325,0	-390,0
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst.	-350,0	-350,0
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling for selvstendig næringsdrivende.	0,0	0,0
Sum skattelette næringsliv	-1 752,0	-4 162,0
Dobling av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen	190,0	380,0
Økt bensinavgift, ca. 10 pst.	530,0	580,0
Økt autodieselavgift, ca. 10 pst.	1 100,0	1 200,0
Reversering av økt autodieselavgift for biodiesel	-290,0	-320,0
Økt el-avgift 1 øre/kWh	505,0	670,0
Heve redusert sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh	210,0	280,0
Øke grunnavgiften i fyringsolje med 1 kr literen.	1 125,0	1 230,0
Økt CO2-avgift på mineralske produkter med 10 øre literen	635,0	691,0
Gå mot regjeringens forslag om redusert CO2-avgift på innenriks luftfart	70,0	80,0
Avvikle ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 for gasskraftverk	136,7	136,7
Samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit	315,0	345,0
Økt svovelavgift, 5 øre liter	26,0	29,0
Økt miljøavgift på HFK og PFK, 10 pst.	36,0	39,0
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst.	4,0	5,0
10 pst økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje	43,0	51,0
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 per pose	800,0	800,0
Sum økte miljøavgifter	5 435,7	6 196,7
Ingen mva.-sats fersk frukt og grønt fra 1. juli 2012.	-900,0	-1400,0
Full mva.-sats på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer fra 1. juli 2012.	200,0	275,0
Øke matmomsen med ett prosentpoeng kombinert med lav sats på frukt og grønt og full sats på brus etc. fra 1. juli 2012.	320,0	500,0
Ingen mva. på leasing/langtidsleie av elbiler	-4,0	-5,0
Mva.-fritak for leasing av batterier til elbiler	-2,5	-3,0
Oppheve moms på billetter til (enkelte) idrettsarrangement	-40,0	-40,0
Momsfritak for e-bøker	-25,0	-25,0
Momsfritak for pdf-aviser	-20,0	-20,0
Heve grensen for tollfri import til 500,-	-55,0	-60,0
Heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,-	-4,0	-5,0
Sum endringer momssystemet	-530,5	-783,0
Toll- og kvotefri adgang for alle DAC-land	-25,0	-30,0
Økt avgift på brennevin(sbasert drikke)	90,0	100,0
Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent)	-90,0	-100,0
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst.	460,0	500,0
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer	700,0	800,0
Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy	-30,0	-30,0
Redusert dokumentavgift	-260,0	-270,0
Sum øvrige skatte- og avgiftsforslag	845,0	970,0
Sum alle skatte- og avgiftsforslag	-957,8	-5 212,3

4.2.3 Tabell over fraksjonenes forslag til skattesatser og beløpsgrenser for 2012

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2011–2012):

	Prop. 1 LS (2011–2012)	A, SV og Sp	FrP	H	KrF	V
Skatt på alminnelig inntekt
Personer1	28 pst.
Bedrifter	28 pst.
Toppskatt
Trinn 1
Innslagspunkt	490 000 kr		520 000 kr	500 000 kr		500 000 kr
Sats2	9,0 pst.
Trinn 2
Innslagspunkt	796 400 kr
Sats	12,0 pst.
Nytt trinn 3
Innslagspunkt					1 500 000 kr
Sats					15,0 pst.
Trygdeavgift
Nedre grense for å betale trygdeavgift	39 600 kr		49 600 kr	41 200 kr	49 600 kr	49 600 kr
Opptrappingssats	25,0 pst.
Sats
Lønnsinntekt	7,8 pst.
Primærnæringsinntekt3	11,0 pst.
Annen næringsinntekt	11,0 pst.
Pensjonsinntekt mv.	4,7 pst.
AFP-pensjonister						6,0 pst.
Arbeidsgiveravgift
Sone I	14,1 pst.					For nye lærlinger foreslås 0,0 pst. i alle soner. For nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte foreslås det halv arbeidsgiveravgift i inntil 3 år i alle soner.
Sone Ia4	14,1 pst.
Sone II	10,6 pst.
Sone III	6,4 pst.
Sone IV	5,1 pst.
Sone IVa	7,9 pst.
Sone V	0,0 pst.
					For nye lærlinger foreslås halv sats i alle soner.
Maksimale effektive marginale skattesatser
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift	47,8 pst.				50,8 pst.
Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift	54,3 pst.				57,3 pst.
Pensjonsinntekt5	44,7 pst.
Primærnæringsinntekt3	51,0 pst.
Annen næringsinntekt	51,0 pst.
Utbytte og uttak6	48,2 pst.
Personfradrag
Klasse 1	45 350 kr					47 000 kr
Klasse 27	90 700 kr					94 000 kr
Klasse 3						66 000 kr
(ny skatteklasse for skattytere med forsørgeransvar for ektefeller. Enslige forsørgere skattes i skatteklasse 2 som tidligere)
						66 000 kr
Minstefradrag i lønnsinntekt
Sats	38,0 pst.		45,0 pst.	40,0 pst.	39,0 pst.
Nedre grense	4 000 kr
Øvre grense8	78 150 kr		90 000 kr	83 150 kr	81 150 kr	80 000 kr
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats	26,0 pst.		30,0 pst.			28,0 pst.
Nedre grense	4 000 kr
Øvre grense	65 450 kr		80 000 kr			68 000 kr
Særskilt fradrag i arbeidsinntekt9	31 800 kr
Særfradrag for uførhet mv.	32 000 kr
Særskilt skattefradrag for pensjonister
Maksimalt beløp	29 300 kr
Nedtrapping, trinn 1
Innslagspunkt	165 000 kr
Sats	15,3 pst.
Nedtrapping, trinn 2
Innslagspunkt	251 700 kr
Sats	6,0 pst.			3,0 pst.
Særskilt skattefradrag for personer mellom 62 og 67 år som jobber				6 000 kr	3 000 kr	6 000 kr
Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv.10
Avtrappingssats	55,0 pst.
Skattefri nettoinntekt
Enslig	122 100 kr
Gift11	112 200 kr
Formuestillegget
Sats	1,5 pst.
Enslig	200 000 kr
Gift	100 000 kr
Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Klasse 1	15 000 kr
Klasse 2	30 000 kr
Sjømannsfradraget
Sats	30,0 pst.
Øvre grense	80 000 kr
Fiskerfradraget
Sats	30,0 pst.
Øvre grense	150 000 kr
Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.
Inntektsuavhengig fradrag	63 500 kr		54 200 kr
Sats utover inntektsuavhengig fradrag	38,0 pst.		32,0 pst.
Maksimalt samlet fradrag	166 400 kr		142 000 kr
Særfradrag for store sykdomsutgifter
Nedre grense	9 180 kr
Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning	15 000 kr		40 000 kr	40 000 kr	40 000 kr	40 000 kr
Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid
Sats per km12	1,50/0,70 kr
Nedre grense for fradraget	13 950 kr					15 000 kr
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner	12 000 kr		25 000 kr	25 000 kr	25 000 kr	25 000 kr
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.	3 750 kr		0	1 800 kr		1 800 kr
Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)
Sats for skattefradrag	20,0 pst.		28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.	28,0 pst.
Maksimalt årlig sparebeløp	20 000 kr		25 000	25 000 kr	25 000 kr	25 000 kr
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen	150 000 kr		300 000 kr	300 000 kr	300 000 kr	300 000 kr
Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn
Øvre grense
Ett barn	25 000 kr					20 000 kr
Tillegg per barn utover det første	15 000 kr					20 000 kr
Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil13
Sats per kilometer til og med 10 000 km	3,90 kr
Sats per kilometer over 10 000 km	3,25 kr
Formuesskatt14
Kommune
Innslagspunkt	750 000 kr		900 000 kr	1 000 000 kr		900 000 kr
Sats	0,7 pst.		0,7 pst.
Stat
Innslagspunkt	750 000 kr		900 000 kr	1 000 000 kr		900 000 kr
Sats	0,4 pst.		0,2 pst.	0,3 pst.
Arveavgift
Innslagspunkt
Trinn 1	470 000 kr		Avvikles	Avvikles		Avvikles
Trinn 2	800 000 kr		Avvikles	Avvikles		Avvikles
Satser
Barn og foreldre
Trinn 1	6,0 pst.		Avvikles	Avvikles		Avvikles
Trinn 2	10,0 pst.		Avvikles	Avvikles		Avvikles
Andre mottakere
Trinn 1	8,0 pst.		Avvikles	Avvikles		Avvikles
Trinn 2	15,0 pst.		Avvikles	Avvikles		Avvikles
Aksjerabatt 15	40,0 pst.		Avvikles	Avvikles		Avvikles
Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte	-					15,0 pst.
Avskrivingssatser
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)	30,0 pst.
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)	20,0 pst.
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.)	20,0 pst.
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)	20,0 pst.		25,0 pst.	20 pst. i tillegg til 10 pst. startavskrivning		25 pst. Ytterligere 5 pst. for maskiner etc. med miljø- og energieffekt
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.)	14,0 pst.
Saldogruppe f (fly, helikopter)	12,0 pst.
Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)	5,0 pst.
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.)16,17	4 (6/10) pst.
Saldogruppe i (forretningsbygg)	2,0 pst.
Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg)	10,0 pst.

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) vil fremdeles ha 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift.

4 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2012 er fribeløpet 530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.

5 For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

6 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

7 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2.

8 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 78 150 kroner, med forslaget.

9 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

10 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.

11 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 224 400 kroner i 2012.

12 Satsen er 1,50 kroner per km inntil en kilometergrense og 0,70 kroner per km over kilometergrensen. Kilometergrensen foreslås økt fra 35 000 km til 50 000 km i 2012.

13 Fra og med 2011 er skattereglene løsrevet fra statens satser for kjøregodtgjørelse mv., jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011.

14 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

15 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.

16 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 8 pst. i 2011 og med 10 pst. med forslaget for 2012. For 2012 foreslås det at satsen på 10 pst. også skal gjelde anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

17 For 2012 foreslås det å innføre en forhøyet sats på 6 pst. for husdyrbygg i landbruket.

4.2.4 Tabell som viser fraksjonenes forslag til avgiftssatser for 2012

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2011–2012):

Avgiftskategori	Prop. 1 LS (2011-2012)	A, SV og Sp	FrP	H	KrF	V
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1
Generell sats	25
Redusert sats	15		14 pst.	16		16 fra 1.7.
Lav sats	8
Avgift på alkoholholdige drikkevarer
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter	6,72		6,38		7,39	7,32
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter	4,38		4,16		4,82	4,18
Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/liter
a) 0,0-0,7 vol.pst.	-
b) 0,7-2,7 vol.pst.	3,00		2,85		3,30
c) 2,7-3,7 vol.pst.	11,31		10,74		12,44
d) 3,7-4,7 vol.pst.	19,59		18,71		21,55
Avgift på tobakkvarer
Sigarer, kr/100 gram	231		219	243	254	254
Sigaretter, kr /100 stk.	231		219	243	254	254
Røyketobakk, kr/ 100 gram	231		219	243	254	254
Snus, kr/100 gram	93		88	98	102	102
Skrå, kr/100 gram	93		88	98	102	102
Sigarettpapir, kr/100 stk.	3,51		3,33	3,69	3,86	3,86
Engangsavgift på kjøretøy
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2
Egenvekt, kr/kg
første 1 150 kg	36,89
neste 250 kg	80,41
neste 100 kg	160,84
resten	187,06
Motoreffekt, kr/kW
første 65 kW	0,00
neste 25 kW	315,00		157
neste 40 kW	895,00		447
resten	2 220,00		1110
NOx-utslipp, kr per mg/km	22,00
CO2-utslipp, kr per g/km
første 110 g/km (115 g/km i 2011)	0,00
neste 20 g/km	750,00
neste 40 g/km	756,00				907,20
neste 70 g/km	1 763,00				2115,60
resten	2 829,00				3394,80
fradrag per gram utslipp under 50 g/km, gjelder kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km	850,00
fradrag per gram utslipp under 110 g/km, gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 110 g/km (115 g/km i 2011)	750,00
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3
egenvekt, pst. av personbilavgift	22
motoreffekt, pst. av personbilavgift	22
NOx-utslipp, pst. av personbilavgift	25
CO2-utslipp, pst. av personbilavgift	25
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4
pst. av personbilavgift	22
Beltebiler. Avgiftsgruppe e,
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget	36
Motorsykler. Avgiftsgruppe f,
stykkavgift, kr	10 635
Motoreffektavgift, kr/kW
første 11 kW	0,00
resten	473,29
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 125 cm3	0,00
neste 775 cm3	36,53
resten	80,10
Snøscootere. Avgiftsgruppe g
Egenvekt, kr/kg
første 100 kg	14,99
neste 100 kg	29,98
resten	59,93
Motoreffekt, kr/kW
første 20 kW	39,98
neste 20 kW	79,92
resten	159,83
Slagvolum, kr/cm3
første 200 cm3	3,13
neste 200 cm3	6,25
resten	12,49
Drosje. Avgiftsgruppe h,5
egenvekt, pst. av personbilavgift	40
motoreffekt, pst. av personbilavgift	40
NOx-utslipp, pst. av personbilavgift	100
CO2-utslipp, pst. av personbilavgift	100
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i,
stykkavgift, kr	3 502
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6
pst. av personbilavgift	40
Årsavgift, kr/år
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter	2 885
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter	3 360
Campingtilhengere	1 080
Motorsykler	1 765
Traktorer, mopeder mv.	405
Vektårsavgift, kr/år	varierer
Omregistreringsavgift	varierer
Avgift på båtmotorer, kr/hk	155,50
Veibruksavgift på bensin, kr/liter
Svovelfri7	4,69		3,89			5,19
Lavsvovlet8	4,73		3,93			5,23
Veibruksavgift på autodiesel, kr/liter
Svovelfri9	3,68		2,88		0,62	4,18
Lavsvovlet10	3,73		2,93		0,67	4,23
Biodiesel	1,84		1,04	0	0,31	0
Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh
Generell sats	11,39				12,39	12,39
Redusert sats	0,45					2,5
Grunnavgift på mineralolje mv.
Mineralolje, kr/liter	0,999			1,149	1,999	1,999
Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter	0,126
Avgift på smøreolje, kr/liter	1,86
CO2-avgift
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm3	0,49				0,64	0,98
Mineralolje, kr/liter	0,60					0,70
Mineralolje høy sats, kr/liter	0,70					0,80
Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter	0,42				0,92	0,90
Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter	0,31					0,41
Bensin, kr/liter	0,89					0,99
Naturgass, kr/Sm3	0,45					0,55
LPG, kr/kg	0,67					0,77
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3	0,05
Naturgass for gasskraftverk						0,55
Svovelavgift, kr/liter	0,077					0,127
Avgift på utslipp av NOx, kr/kg	16,69					18,69
Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonn
Avgift på deponering av avfall	284
Avgift på avfall som deponeres med dispensasjon fra deponiforbudet	470
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
Trikloreten, kr/kg	64,19
Tetrakloreten, kr/kg	64,19
Miljøavgift på klimagassene HFK og PFK
Kr/tonn CO2-ekvivalenter	225,00					250,0
Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg	18,21		13,65
Avgift på alkoholfrie drikkevarer
Ferdigvare, kr/liter	2,85
Konsentrat (sirup), kr/liter	17,40
Saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker				1,43
Sukkeravgift, kr/kg	7,05
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.
Grunnavgift, engangsemballasje	1,06
Miljøavgift
a) Glass og metall	5,14				5,64	5,64
b) Plast	3,10				3,41	3,40
c) Kartong og papp	1,28				1,41	1,43
Avgift på plastposer				1,00	1,00	1,00
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi	2,5		2,25			2,4

1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.

2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO2-komponenten fjernes for gruppe b fra 1. januar 2012.

4 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng. Ilegges ikke NOx-komponent.

5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentpoeng.

6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO2-komponenten fjernes for gruppe j fra 1. januar 2012. Ilegges ikke NOx-komponent.

7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

8 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

9 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

10 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden (kap. 5501, 5506, 5507 og 5700)

4.3.1 Innledning

4.3.1.1 Sammendrag

Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter og avgifter til folketrygden berører følgende kapitler og poster:

• toppskatt mv. (kap. 5501 post 70)

• fellesskatt (kap. 5501 post 72)

• avgift av arv og gaver (kap. 5506 post 70)

• trygdeavgift (kap. 5700 post 71)

På følgende områder fremmes ingen endringer med provenyvirkninger:

• arbeidsgiveravgift (kap. 5700 post 72)

• skatt og avgift på utvinning av petroleum (kap. 5507 postene 71, 72 og 74)

• skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene (kap. 5501 post 73)

4.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3.2 Toppskatt

4.3.2.1 Sammendrag

I 2011 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 471 200 til 765 800 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 765 800 kroner (trinn 2).

Som et ledd i skattereformen ble satsene i toppskatten redusert i 2006 samtidig som utbytteskatt ble innført på personlige aksjonærers hånd. En mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter skulle demme opp for skattetilpasning for å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter (inntektsskifting).

Etter at delingsmodellen ble erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen begrensninger på å ta ut arbeidsavkastning som aksjeinntekt. I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 framhevet departementet betydningen av at marginalskattene på aksjeinntekt, beregnet personinntekt og lønn holdes om lag like. Dette er avgjørende for at det ikke på nytt skal bli lønnsomt å skifte inntekt. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret i 2012. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 490 000 kroner i trinn 1 og 796 400 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2012 § 3-1.

4.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner. Denne endringen vil medføre at om lag 140 000 færre personer betaler toppskatt. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at toppskatt ikke skal gjelde arbeidstagere med middels lønninger. Derfor ble innslagspunktet for toppskatt trinn 1 hevet betraktelig under regjeringen Bondevik II, og i 2005 var det 671 000 skattytere som betalte toppskatt. Under dagens regjering har dette antallet økt til anslått 934 000 i 2012. Andelen av norske lønnsmottagere som betaler toppskatt har dermed økt kraftig siden 2005. Disse medlemmer mener at dette er en utvikling som på sikt svekker viljen til ekstrainnsats og tilgangen på arbeidskraft og mener man igjen må fokusere på potensialet for vekst og velferd gjennom at flere jobber litt ekstra. Disse medlemmer vil heve innslagspunktet med 10 000 kroner til 500 000 kroner. Med disse medlemmers forslag ville 52 900 færre skattytere betale toppskatt og 929 000 skattytere ville få lavere toppskatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at globalisering og ny teknologi skaper et mer todelt arbeidsmarked i de rike landene. Personer med høy kompetanse som behersker ny teknologi får generelt høyere lønninger. Personer med lavere kompetanse som i mindre grad behersker den nye teknologien, får lavere lønninger og mer usikre arbeidsplasser. Gevinstene ved handel og ny teknologi er med andre ord ulikt fordelt – det finnes vinnere og tapere. Å bøte på dette ved bruk av handelsbegrensninger synes kanskje nærliggende, men det ville ikke bare gå ut over den samlede verdiskapingen og grunnlaget for velferdsordningene. Det ville også trolig være mislykket fordelingspolitikk, i hvert fall hvis målsettingen er å gjøre lavinntektsgruppene rikere snarere enn å gjøre alle litt fattigere.

Dette medlem viser samtidig til at det er lite som tyder på at markedet alene vil fordele gevinstene ved handel jevnt ut over inntektsgruppene. Staten har derfor en viktig rolle i å fordele samfunnets samlede gevinst ved handel og globalisering slik at taperne blir kompensert.

Dette medlem viser til at en best mulig utdanning for hele befolkningen som sikrer arbeidstakerne kompetanse, et solid sikkerhetsnett og tilbud om videreutdanning og omskolering for dem som skulle miste jobben, vil være noen av de områdene hvor staten bør bidra for å sikre at flest mulig nyter godt av globaliseringen.

Dette medlem peker på at globaliseringens tapere også kan kompenseres gjennom skattesystemet, for eksempel gjennom skattelette for lavinntektsgrupper i form av økte bunnfradrag og liknende.

Dette medlem understreker at Norge har kommet bedre ut av globaliseringen enn mange andre rike land, og at tendensene til økte ulikheter mellom inntektsgrupper har vært mindre. Dette skyldes Norges næringsstruktur som har gitt oss et positivt bytteforhold i handelen med utlandet, og det skyldes den nordiske modellen. Dette medlem påpeker imidlertid at også Norge må treffe tiltak for å sikre at globaliseringens gevinster fortsatt kommer alle til gode, slik at vi sikrer bred oppslutning om åpenhet overfor handel og globalisering.

Dette medlem mener det er behov for å styrke fordelingen gjennom skattesystemet ytterligere, og vil derfor foreslå et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for lønninger over 1,5 mill. kroner, og bruke de økte statlige inntektene fra dette til å gjennomføre skattelettelser for lavtlønte gjennom økte bunnfradrag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 490 000 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 490 000 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»

4.3.3 Minstefradrag

4.3.3.1 Sammendrag

Det gis minstefradrag både i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 75 150 kroner i 2011. Nedre grense bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2011. Minstefradraget i pensjonsinntekt er noe lavere enn for lønnsinntekt. I 2011 er satsen her 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 62 950 kroner.

Minstefradragene samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 75 150 kroner i 2011.

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget i lønnsinntekt til 38 pst., og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst, til henholdsvis 78 150 kroner for lønnsinntekt og til 65 450 kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2011 til 2012.

Økt sats i minstefradraget i lønnsinntekt vil ha skattemessig betydning for personer med lønnsinntekt under 217 080 kroner. Marginalskatten for mange deltidsarbeidende vil bli redusert. Det vil kunne stimulere til økte stillingsbrøker. Maksimal lettelse som følge av økt sats, utgjør om lag 1 150 kroner i 2012.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 260 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført i 2012 sammenlignet med lønnsjusterte 2011-regler.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2012 § 6-1.

4.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å heve minstefradraget til 90 000 kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 90 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 80 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og økning av prosentsatsen til 38 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatt er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er den enkeltbeslutning som påvirker flest skattytere i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe framover og disse medlemmer mener det er en betydelig dynamikk knyttet til nettopp denne delen av skattesystemet. Disse medlemmer vil gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt å øke insentivet for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor å heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag, dvs. til 83 150 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere 2 prosentpoeng utover regjeringens forslag til 40 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012), og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 83 150 kroner.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å stimulere til arbeid og sikre en god fordelingsprofil i skattesystemet, og foreslår å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 81 150 kroner. Dette medlem viser til også til Innst. 4 L (2011–2012), hvor dette medlem foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget til 39 pst. og heve frikortgrensen til 50 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 81 150 kroner.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å heve øvre grense i lønnsinntekt til 80 000 kroner og øvre grense i pensjonsinntekt til 68 000 kroner. Dette medlem foreslår også å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt til 28 pst., i tråd med den økning som regjeringen foreslår for lønnsinntekt og som Venstre har foreslått ved en rekke tidligere budsjettbehandlinger.

Dette medlem foreslår også heving av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 80 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skattelovens § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 68 000 kroner.»

4.3.4 Personfradrag

4.3.4.1 Sammendrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt. Det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen har lav eller ingen arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 45 350 kroner i klasse 1 og 90 700 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2012 § 6-3.

4.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal lønne seg både å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem å endre systemet med personfradrag fra dagens 2 til 3 skatteklasser: Dagens skatteklasse 1 oppretteholdes som før, mens ny skatteklasse 2 blir for enslige forsørgere og ny skatteklasse 3 blir for skattytere som forsørger ektefelle/samboer. Det foreslås at personfradraget i skatteklasse 1 settes til 47 000 kroner (mot 45 350 kroner som foreslått av regjeringen), at skatteklasse 2 settes til 94 000 kroner (mot 90 700 kroner som foreslått av regjeringen) og at skatteklasse 3 settes til 66 000 kroner (mot 90 700 kroner foreslått av regjeringen). En slik omlegging, med de foreslåtte fradragsgrenser, vil medføre en skattelette på samlet 890 mill. kroner og vil være et kraftig insitament til å støtte opp under arbeidslinjen.

Dette medlem viser til forslag av endring av skatteloven § 15-4 i Innst. 4 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 000 kroner i klasse 1, 94 000 kroner i klasse 2 og 66 000 kroner i klasse 3.»

4.3.5 Skattebegrensningsregelen for uføre mv.

4.3.5.1 Sammendrag

Uførepensjonister, enslige forsørgere og enkelte andre grupper med middels eller lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. Enslige forsørgere kan kun skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom de mottar overgangsstønad. For uførepensjonister må ervervsevnen være redusert med minst 2/3, noe som ved utgangen av mars 2011 var tilfellet for 86,7 pst. av mottakerne av uførepensjon. De som oppfyller kriteriene, vil automatisk skattlegges etter denne regelen dersom det gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Fra og med 2011 gjelder ikke skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister.

Med 2011-regler innebærer skattebegrensningsregelen at en nettoinntekt på 117 400 kroner for enslige og 106 700 kroner for gifte er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag for uførhet, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2011 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Bolig brukt som primærbolig holdes utenfor ved beregning av formuestillegget. Ved stigende inntekt over den skattefrie nettoinntekten blir skattebegrensningen gradvis redusert, inntil den faller helt bort. Nedtrappingen gjennomføres ved at inntekt over om lag minstepensjon blir skattlagt med 55 pst., inntil skattlegging etter de ordinære reglene for uførepensjon mv. gir lavere skatt.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 122 100 kroner i 2012.

Nivået på minstepensjonen i 2011 ble høyere enn antatt da den skattefrie nettoinntekten for gifte ble fastsatt i forbindelse med budsjettet for 2011. For å ta høyde for slike tilfeller er det lagt inn en viss margin ved fastsettelsen av innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen. For gifte uføre mv. som omfattes av skattebegrensningsregelen, har likevel innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen blitt noe lavere enn minstepensjonen for 2011. Dette skyldes særlig at reguleringen av minstepensjonen per 1. mai 2011 var høyere enn lagt til grunn i budsjettet for inneværende år. Regjeringen foreslår derfor å øke den skattefrie nettoinntekten for gifte både for 2011 og 2012. Det foreslås at skattefri nettoinntekt økes til 107 600 kroner i 2011 og til 112 200 kroner i 2012. Endringene anslås å gi en påløpt skattelettelse på 23 mill. kroner i 2011 og 7 mill. kroner i 2012. Lettelsen bokføres med 29 mill. kroner i 2012 og 1 mill. kroner i 2013. Endringene antas ikke å ha bokført effekt i 2011.

Det vises for øvrig til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2011 og 2012 § 6-4.

Det foreslås videre en endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2011 § 6-5 for å følge opp at bestemmelsen om skattefradrag for pensjonsinntekt er flyttet fra skatteloven § 16-60 til § 16-1, jf. Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgifts-reg-lane mv.

4.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.6 Skattebegrensning for enslige forsørgere i Oslo

4.3.6.1 Sammendrag

Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad fra folketrygden, skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler, jf. skatteloven § 17-1 første ledd bokstav b. Etter skattebegrensningsregelen skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift hvis alminnelig inntekt med enkelte tillegg ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Beløpsgrensen fastsettes årlig og tilpasses nivået på folketrygdens minstepensjon. For inntektsåret 2011 er beløpsgrensen 117 400 kroner for enslige. Grensen foreslås økt med anslått lønnsvekst til 122 100 kroner i 2012, jf. avsnitt 3.2.

I Oslo har det lenge vært ligningspraksis å gi enslige forsørgere skattebegrensning på andre og gunstigere vilkår enn ellers i landet. Den særskilte ligningspraksisen består i at det for enslige forsørgere er lagt til grunn høyere beløpsgrenser i skattebegrensningsregelen enn det som følger av skattevedtaket. Beløpsgrensen øker med antall barn, og for inntektsåret 2010 var beløpsgrensen 146 062 kroner for en enslig forsørger med ett barn, mens den var 168 162 kroner for en enslig forsørger med fem barn.

Ligningspraksisen i Oslo bygger på en tidligere lovbestemmelse som ga kommunene adgang til å regulere beløpsgrensen for særfradrag til personer med liten skatteevne. Hensikten var at kommunene skulle tilpasse grensene til de lokale leveomkostningene, som man mente lå høyere i de store byene enn i landet for øvrig. Fra 1983 ble det lovfestet en felles beløpsgrense for hele landet.

Kommunene som hadde praktisert en høyere beløpsgrense for særfradraget, fikk i en overgangsregel adgang til å fortsette denne praksisen. Overgangsregelen ble videreført da særfradraget for liten skatteevne ble erstattet av skattebegrensningsregelen i 1989, men bortfalt i forbindelse med teknisk revisjon av skatteloven og samling av alle departementets forskrifter i 1999.

For enslige forsørgere i Oslo fortsatte likevel denne praksisen, og de særskilte beløpsgrensene brukes både ved skattebegrensning etter hovedregelen i § 17-1 og når skattebegrensning innvilges etter den skjønnsmessige regelen i § 17-4. For inntektsåret 2009 fikk om lag 3 600 enslige forsørgere i Oslo skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 og om lag 150 etter skatteloven § 17-4. Det er ikke kjent hvor mange av disse som har fått skattebegrensning på grunn av de forhøyede beløpsgrensene.

Den særskilte ligningspraksisen for enslige forsørgere i Oslo er i strid med loven og må derfor opphøre. Av hensyn til de skattyterne som berøres, vil praksisen bli avviklet gradvis ved at ingen nye skattytere kommer inn under de forhøyede beløpsgrensene for inntektsåret 2012, og beløpsgrensene settes ned til den grensen som følger av skattevedtaket fra og med inntektsåret 2015. Ettersom man bare kan motta overgangsstønad for et begrenset antall år, jf. folketrygdloven § 15-6, vil de fleste enslige forsørgere som har fått skattebegrensning etter de forhøyede beløpsgrensene, ikke lenger ha krav på skattebegrensning på dette tidspunktet.

Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser av betydning. Departementet anslår på usikkert grunnlag at endringen vil øke provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2012.

4.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke forslaget fra regjeringen om å endre ligningspraksis knyttet til skattebegrensningen for enslige forsørgere i Oslo. Dette medlem finner forslaget svakt begrunnet og mener at den gunstigere likningspraksis som har vært ført i Oslo, begrunnet med høyere levekostnader i Oslo enn ellers i landet er mer enn gyldig fortsatt. Dette medlem viser til at dette gjaldt så pass mange som 3 600 enslige forsørgere i Oslo i 2009. Dersom det er slik at ligningspraksisen ikke er forenlig med loven, mener dette medlem at det er loven som må endres og ikke ligningspraksisen. I realiteten betyr regjeringens forslag at enslige forsørgere i Oslo får redusert sin kjøpekraft med 8 mill. kroner i 2012.

Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

4.3.7 Grensen for bruk av høy kilometersats i reisefradraget

4.3.7.1 Sammendrag

Skattyter kan som hovedregel kreve fradrag for kostnader knyttet til arbeidsreiser (reiser mellom hjem og fast arbeidssted) og besøksreiser til hjemmet. Reisefradraget gis uavhengig av transportmiddel og kommer i tillegg til minstefradraget, som i utgangspunktet skal dekke normale kostnader til reiser mellom hjem og arbeid. Reisefradraget beregnes etter følgende standardsatser og rammer for 2011:

• 1,50 kroner per km for de første 35 000 km per år.

• 0,70 kroner per km for reiseavstand utover 35 000 km per år.

• Fradraget gis bare for den delen av de stipulerte kostnadene som overstiger 13 950 kroner per år.

Ved samlet reiselengde over 35 000 km gis det alternativt fradrag for faktiske, dokumenterte reiseutgifter så lenge disse ikke overskrider 1,50 kroner per kilometer, jf. skattelovforskriften § 6-44-1 andre ledd.

Regjeringen foreslår å heve grensen for når skattyter skal benytte satsen på 0,70 kroner per km, fra 35 000 km til 50 000 km. Forslaget innebærer en skattelettelse for mange med daglige arbeidsreiser over om lag 76 km hver vei. Dette gjelder for eksempel de som arbeider i Oslo sentrum og bor lenger unna enn Minnesund i Akershus, Råde i Østfold, Holmestrand i Vestfold, Brandbu i Oppland eller Sokna i Buskerud. For de som jobber i Trondheim sentrum, innebærer forslaget en lettelse ved daglige arbeidsreiser som starter lenger unna enn for eksempel Levanger. Med utgangspunkt i Stavanger sentrum må de daglige arbeidsreisene starte lenger unna enn for eksempel Egersund. Tilsvarende for Bergen sentrum som utgangspunkt vil være for eksempel Norheimsund.

Endringen gjennomføres ved å endre skattelovforskriften § 6-44-1 første ledd.

Forslaget innebærer et provenytap på 37 mill. kroner påløpt i 2012. Det bokførte provenytapet anslås til 30 mill. kroner i 2012 og 7 mill. kroner i 2013.

4.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner.

Forslaget fra regjeringen om å heve grensen for når skattyter skal benytte satsen på 0,7 kroner mer km fra 35 000 km til 50 000 km er et skritt i motsatt retning av et grønt skatteskifte. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til forslag om å heve nedre grense i reisefradraget til 15 000 kroner, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2011–2012).

4.3.8 Andre grenser og fradrag i personbeskatningen

4.3.8.1 Sammendrag

Det foreslås å lønnsjustere viktige grenser i personskattesystemet med 4 pst., herunder personfradraget, øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt og innslagspunktene i toppskatten.

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet innslagspunktene i arveavgiften, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, nedre grense i særfradraget for store sykdomsutgifter, særfradraget for uførhet, grensene i foreldrefradraget, maksimumsgrensen i fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, maksimumsgrensen i fradraget for innbetaling til individuell pensjonsordning, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for uførepensjonister, nedre grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing i Boligsparing for ungdom (BSU). I tillegg holdes kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid nominelt uendret.

Det er en fordel for skattyter at nedre grense i særfradraget for store sykdomsutgifter og nedre grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid holdes nominelt uendret. De øvrige grensene som videreføres nominelt, medfører en innstramming. Samlet sett øker nominell videreføring, avrunding og samspillsvirkninger mv. provenyet med 181 mill. kroner påløpt. Av dette utgjør nominell videreføring av innslagspunktene i arveavgiften 51 mill. kroner. Nominell videreføring av nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid utgjør en netto innstramming på om lag 14 mill. kroner påløpt. Samlet bokført provenyøkning av å videreføre beløpsgenser nominelt mv. anslås til 109 mill. kroner i 2012.

4.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal lønne seg både å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem å forbedre en rekke grenser og fradrag i personbeskatningen.

Dette medlem foreslår bl.a. følgende endringer:

• øke maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 25 000 kroner

• øke den skattepliktige fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 5 000 kroner

• øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger fra 15 000 kroner til 40 000 kroner

• heve maksimalt sparebeløp i pensjonsspareordninger for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.

• øke beløpsgrensene i BSU-ordningen fra maksimalt 20 000 kroner årlig og totalt 150 000 kroner til maksimalt 25 000 kroner årlig og totalt 300 000 kroner. Det foreslås også å øke prosentsatsen i fradraget fra 20 til 28 pst.

• innføre et eget skattefradrag på 6 000 kroner for aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) for å stimulere flere til å stå lenger i arbeid

• redusere fradrag for fagforeningskontingent tilbake til 2005 nivå, dvs. en reduksjon fra 3 750 kroner til 1 800 kroner

• øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) fra 1 000 kroner til 3 000 kroner

• lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak videreføres som for inneværende år (15 pst., foreslått fjernet av regjeringen).

Dette medlem vil videre endre innretning på foreldrefradrag ved å ha et flatt fradrag på 20 000 kroner per barn og ikke et omvendt progressivt forslag som i dag med 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert påfølgende barn. En slik endring vil favorisere de med flere barn og dels eldre barn da det for eksempel ikke er søskenmoderasjon i kostnader knyttet til aktivitetsskole og lignende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner per barn.»

4.3.9 Skatt på formue

4.3.9.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår ingen større endringer i formuesskatten i 2012. Bunnfradraget i formuesskatten bør imidlertid økes med jevne mellomrom for å ta hensyn til formuesvekst. Med de nye verdsettingssystemene for bolig og næringseiendom fanges prisutviklingen automatisk opp ved fastsettelsen av ligningsverdiene, slik at verdsettingen har blitt mer i tråd med det som gjelder for formuesobjekter som børsnoterte aksjer og bankinnskudd. Skal reell formuesskatt og antall personer i formuesskatteposisjon holdes om lag på samme nivå, må bunnfradraget justeres i takt med utviklingen i grunnlagene.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å heve bunnfradraget til 750 000 kroner i 2012. Ektepar, som lignes under ett for formue, får samlet et bunnfradrag på 1,5 mill. kroner. Andel av skattyterne som betaler formuesskatt, vil bli om lag uendret på 17 pst. i 2012. Det vises til forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 § 2-1.

I tillegg foreslår regjeringen å øke ligningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom med 10 pst. For fast eiendom i utlandet og fritidseiendom er det fortsatt nødvendig å justere ligningsverdiene opp særskilt for å ta hensyn til verdiutviklingen.

Samlet anslås forslagene å øke provenyet med om lag 4 mill. kroner påløpt og bokført. Det vises også til forslaget om å heve maksimumsgrensen i grunnlaget for eiendomsskatt på kraftverk, jf. kapittel 19. I den forbindelse legges det opp til å endre kapitaliseringsrenten. Dette vil få betydning for for-mues-verdsettingen av kraftverk og gir en skattelettelse på 15 mill. kroner påløpt i 2011 og bokført i 2012 for formuesskattepliktige eiere av kraftverk.

4.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere formuesskattesatsen fra 1,1 pst. til 0,9 pst. og heve innslagspunktet til 900 000 kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endring:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre ser på formuesskatten som en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser som eies av nordmenn bosatt i Norge. Dette er en skatt som ikke innkreves etter evne og den svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser. Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter som opplever en periode med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt Distrikts-Norge hardt med formuesskatten.

Disse medlemmer mener at folks oppsparte og beskattede kapital og boliger ikke skal være et skatteobjekt og disse medlemmer foreslår å redusere takstgrunnlaget for boligeiendommer fra regjeringens 25 pst. til 20 pst.

Disse medlemmer merker seg at en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre og at formuesskatt på «arbeidende kapital» har mer enn doblet seg fra 2005. Regjeringen er opptatt av fordelingsvirkningene, men ser ikke hvor sterkt dette svekker det norske, private eierskap. Regjeringen forventer at utviklingen med sterkere lønnsutvikling i Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i 2012. Samtidig beskrives produktivitetsveksten i Norge som svakere enn hos våre handelspartnere siden 2006. Disse medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved å utvikle disse arbeidsplassene.

Disse medlemmer vil fjerne hele formuesskatten, men dette må gjøres over noen år. Det er viktig å komme i gang nå og disse medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og takstgrunnlaget for boliger settes ned fra 25 pst. til 20 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012), og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, er det særnorske formuesskatten en direkte hemsko for utviklingen. Dagens system favoriserer statlig og utenlandsk eierskap i stedet for det spredte private eierskap som dette medlem ønsker. Dette medlem vil ha en gradvis avvikling av formuesskatten og vil i første omgang prioritere en økning i bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer.

Dette medlem foreslår derfor å heve innslagspunktet i formuesskatten til 900 000 kroner for enslige og 1 800 000 kroner for ektefeller og gjeninnføre en aksjerabatt på 10 pst. av formuesverdsettelsen av aksjer. En slik justering av innslagspunktet vil innebære at om lag 116 000 færre personer vil betale formuesskatt.

Dette medlem viser videre til regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom med 10 pst. begrunnet med å ta hensyn til verdiutviklingen. Sannheten er vel snarere at svært mange eiendommer i utlandet, spesielt i land preget av finansuro som Spania, Italia og Hellas har verdiutviklingen på nordmenns eiendommer vært negativ de siste årene. Dette medlem går derfor mot regjeringens forslag på dette punkt.

Samlet gir dette medlems forslag til endringer lettelser i formuesskatten på vel 1,43 mrd. kroner.

Dette medlem viser til forslag om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), og §§ 4-2, 4-3 og 4-16 (individuell livrente) i Innst. 4 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 900 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»

4.3.10 Trygdeavgift

4.3.10.1 Økt trygdeavgift for jordbruk, skogbruk og reindrift

4.3.10.1.1 Sammendrag

Trygdeavgiften for næringsinntekt fra jord- og skogbruk samt reindrift er 7,8 pst. Differansen mellom avgiften på 7,8 pst. og den ordinære trygdeavgiften for næringsinntekt på 11 pst. skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket.

I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2011 varslet Finansdepartementet et forslag om å heve trygdeavgiften for jordbruk og skogbruk fra 7,8 pst. til 11 pst. fra 2012, jf. Prp. 126 S (2010–2011) avsnitt 6.3.1. Bakgrunnen for å øke trygdeavgiften er at den årlige bevilgningen over jordbruksavtalen som overføres folketrygden for å dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst., har vært for lav. Bevilgningen har vært nominelt uendret på 130,8 mill. kroner i mange år. Skatteøkningen som følge av økt trygdeavgift på 206 mill. kroner påløpt og bokført i 2012, kompenseres ved økt jordbruksfradrag på 120 mill. kroner i 2012 og omdisponering av bidraget på 130,8 mill. kroner til inntektsgivende tiltak innenfor jordbruksavtalen. Økt trygdeavgift, økt jordbruksfradrag og omdisponering av beløp går samlet sett i balanse når det tas hensyn til skatt på beløpet som omdisponeres til inntektsgivende tiltak (45 mill. kroner).

I samsvar med dette foreslår departementet at nedre grense i jordbruksfradraget økes fra 54 200 kroner til 63 500 kroner, og at øvre grense økes fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Satsen i jordbruksfradraget foreslås økt fra 32 pst. til 38 pst. Beregnet med utgangspunkt i jordbruksfradragets grenser i 2011 uten prisjustering gir dette en skattelettelse på 120 mill. kroner. Regnet i forhold til referansealternativet for budsjettet hvor grensene i jordbruksfradraget er prisjustert, utgjør lettelsen 111 mill. kroner påløpt og bokført.

Økt trygdeavgift vil også omfatte skogbruket, herunder selvstendig næringsdrivende innenfor skogbruket som ikke driver jordbruk. For å kompensere for avgiftsøkningen ble avtalepartene i jordbruksforhandlingene enige om å øke disponeringen av midler til skogbruk og bioenergi over Landbrukets utviklingsfond med 15 mill. kroner.

Reindriftsnæringen har i likhet med jordbruksnæringen en trygdeavgift på 7,8 pst., og det bevilges et beløp over reindriftsavtalen som overføres til folketrygden for å dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. Reindriftsnæringen har videre et reindriftsfradrag på nivå med jordbruksfradraget. Departementet foreslår å øke trygdeavgiften for næringsinntekt fra reindrift fra 7,8 pst. til 11 pst., slik at også denne bringes på linje med ordinær trygdeavgift for næringsinntekt. Samtidig foreslås reindriftsfradraget økt tilsvarende som jordbruksfradraget. Dette innebærer at nedre grense økes fra 54 200 kroner til 63 500 kroner, at det prosentvise fradraget økes fra 32 pst. til 38 pst., og at øvre grense økes fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Bevilgningsmessige konsekvenser på utgiftssiden av økt trygdeavgift forutsettes fulgt opp innenfor rammen av reindriftsavtalen. Økt trygdeavgift anslås å øke provenyet med om lag 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2012. Økt reindriftsfradrag innebærer en skattelettelse på om lag 1 mill. kroner påløpt og bokført i 2012.

Etter dette vil det bare være fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) som vil ha 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekt. Den lavere trygdeavgiftssatsen for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler en produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift, jf. proposisjonens avsnitt 3.8.

Økningen av jordbruksfradraget og reindriftsfradraget er omtalt i kapittel 22 i proposisjonen. Når det gjelder økningen av trygdeavgiften for jord- og skogbruk samt reindrift, vises det til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 § 8. Forslaget til avgiftsvedtak har ikke som i vedtaket for 2011 en særskilt omtale av næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og reindrift ettersom denne typen inntekter med dette forslaget blir behandlet på linje med annen næringsinntekt med hensyn til trygdeavgiften.

4.3.10.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen finansierer deler av jordbruksoppgjøret ved å øke trygdeavgiftene i landbruket. For skogbruket er dette ensbetydende med en skatteøkning uten at man drar nytte av midlene som kommer over jordbruksavtalen. Disse medlemmer vil påpeke at skogbruksorganisasjonene ved flere anledninger og senest under høringen til statsbudsjettet, har gjort komiteen oppmerksom på at ressursutnyttelsen i skogbruket er lav og at høyt skattetrykket er en sannsynlig årsak til lav aktivitet. Disse medlemmer vil peke på det som en samlet opposisjon sa i Innst. 365 S (2010–2011):

«Disse medlemmer merket seg at skogbruksorganisasjonene framfører sterke argumenter for at skattereformen i 2006 slo spesielt sterkt ut for skogbruket. Næringen er preget av svært mange små eiendommer og eiere. Nesten samtlige har annen inntekt som hovedinntektskilde, og overskuddet fra skogsdrift vil dermed komme som tillegg til ordinær lønn. Det samme gjelder gevinst ved salg av eiendommen utenom familie. Disse medlemmer mener at utfordringene næringen står overfor, bør vies spesiell oppmerksomhet. Norge har svært lav ressursutnyttelse i skogbruket, og verdiskapings- og sysselsettingspotensialet fra økt aktivitet i primærleddet er stort når en ser på potensialet for hele verdikjeden. Disse medlemmer har merket seg at skogorganisasjonene var samstemte i at skattebelastningen hemmer aktivitet og strukturendringer i næringen. Dette bør vies oppmerksomhet, fordi skog er en lønnsom næring som er viktig i mange næringssvake områder av landet.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der man analyserer sammenhengene mellom skatt og aktivitet i skognæringen, med henblikk på å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i norsk skogbruk.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens forslag om økt trygdeavgift for jordbruk og skogbruk vil svekke inntjeningen til bønder med lave inntekter, ettersom de ikke vil bli kompensert fullt ut gjennom økningen i jordbruksfradraget eller andre inntektsgivende tiltak. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget om økt trygdeavgift for jordbruk og skogbruk. Dette medlem viser til at bøndenes økonomi er svært presset, og støtter regjeringens foreslåtte økning i jordbruksfradraget og andre inntektsgivende tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til forslaget fra regjeringen om å endre trygdeavgiften for jordbruk, skogbruk og reindrift, dels ut fra begrunnelsen fra regjeringen og dels ut fra en begrunnelse om at det er logisk at det er samme trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende som det er for selvstendige yrkesutøvere innenfor jordbruk, skogbruk og reindrift.

4.3.10.2 Økt trygdeavgift for AFP-pensjonister

Komiteens medlem fra Venstre foreslår videre å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 pst. som ledd i en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til kr 8 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette medlem forslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000 noe som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 med følgende endringer:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 6,0 pst.»

4.3.11 Produktavgiften

4.3.11.1 Sammendrag

Av næringsinntekt skal det normalt svares 11 pst. trygdeavgift, mens satsen er 7,8 pst. for lønnsinntekt. Næringsdrivende i primærnæringene betaler også 7,8 pst. trygdeavgift i 2011. For næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og reindrift foreslås satsen økt til 11 pst. i 2012, mens fiskerinæringen beholder satsen på 7,8 pst. I fiskerinæringen blir mellomlegget opp til 11 pst. dekket av en særskilt produktavgift, som ilegges all fangst fra norskregistrerte fartøy. Produktavgiften skal dessuten dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. I brev av 5. september 2011 tilrår Fiskeri- og kystdepartementet at satsen settes til 2,7 pst. for 2012.

Finansdepartementet foreslår derfor, i tråd med Fiskeri- og kystdepartementets tilrådning, at satsen i produktavgiften settes til 2,7 pst. i 2012.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskere og hval- og selfangstnæringen for 2012.

4.3.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.12 Arbeidsgiveravgift

4.3.12.1 Sammendrag

Med virkning fra 1. januar 2012 blir kommunene Mosvik og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke slått sammen til én kommune. Navnet på den sammenslåtte kommunen blir Inderøy.

Foretak i Inderøy kommune betaler i dag arbeidsgiveravgift med en generell sats på 14,1 pst. (høyeste sats), mens den generelle satsen i Mosvik kommune er 10,6 pst. Den lavere satsen i Mosvik kommune er i tråd med beslutningen fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) av 19. juli 2006 om å godkjenne differensierte satser for å fremme den økonomiske utviklingen i bestemte geografiske områder for perioden 2007–2013.

ESA har ved brev av 29. juli 2010 godkjent at foretak i det geografiske området som inntil 31. desember 2011 utgjør Mosvik kommune, kan fortsette å betale arbeidsgiveravgift med en generell sats på 10,6 pst. for årene 2012 og 2013, dvs. de to første årene etter sammenslåingen med Inderøy kommune. Øvrige områder av Inderøy kommune vil i samme periode fortsatt være underlagt satsen på 14,1 pst.

Videreføringen av den generelle satsen på 10,6 pst. for det geografiske området som utgjør Mosvik kommune, går fram av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012. Det vises til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012.

4.3.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader under kap. 4.7 i denne innstilling, samt merknader og lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å få flere i arbeid.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. januar 2012 og å innføre halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte fra samme tidspunkt. Begge disse tiltakene er målrettet for å stimulere en utvikling dette medlem ønsker. Nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys og at flere unge som ønsker det for tilbud om lærlingeplass. I dag står anslagsvis 3 000 uten slik plass.

Dette medlem foreslår også å heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til 50 000 kroner pr ansatt og 500 000 kroner per organisasjon. I dag er disse grensene henholdsvis 45 000 kroner og 450 000 kroner.

Samlet innebærer disse endringene en målrette lette i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner på 580 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger og tidsavgrenset arbeidsgiveravgiftsreduksjon (halvering) for nye bedrifter) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift) i Innst 4 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 med følgende endringer:

Ny § 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar 2012 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2012 med inntil 5 ansatte beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.»

4.3.13 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2012

4.3.13.1 Sammendrag

Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommunene og fylkeskommunene mellom overføringer og skatter.

I Kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5 1/2 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Overføringen av midler i forbindelse med samhandlingsreformen er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene.

Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i 2011. For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Siden deler av skattene blir innbetalt året etter de påløper, medfører den nevnte skattørereduksjonen isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i 2012. For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i 2012.

For å oppnå en skatteandel på 40 pst. når overføringene knyttet til samhandlingsreformen holdes utenom, foreslås de kommunale skattørene for personlig skattytere økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, det vil si en økning med 0,3 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Den foreslåtte utviklingen i skattørene framgår av proposisjonens tabell 3.1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås redusert fra 14,05 pst. i 2011 til 13,75 pst. i 2012, det vil si en reduksjon med 0,3 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed 28 pst.

4.3.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at de kommunale skattørene som fastsettes er maksimalsatser, og at hver kommune kan sette ned det kommunale skattøret om kommunen ønsker det. Dette kan utgjøre en effektivitetsfremmende skattekonkurranse, hvor kommuner eksempelvis kan konkurrere om å tiltrekke seg arbeidskraft. Innbyggerne kan også velge å flytte dersom de mener en kommune har et for høyt skattenivå i forhold til kvaliteten på tjenestene de leverer.

Disse medlemmer viser for øvrig til at alle kommuner har hatt maksimalt skattøre siden 1978. Disse medlemmer viser også til at reglene for hvordan en kommunes økonomi påvirkes dersom den velger å sette ned skattøret, er uavklart, jf. budsjettspørsmål nr. 170, 171 og 583 fra Fremskrittspartiets fraksjon i finanskomiteen, samt skriftlig spørsmål Dokument 15:206 (2011–2012) besvart 2. november 2011.

Disse medlemmer mener dette er en uholdbar situasjon og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avklare de økonomiske konsekvensene for en kommune dersom denne velger å fastsette en lavere skattesats for inntekts- og formuesskatt.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man bedre kan fremme skattekonkurranse mellom kommuner gjennom fastsettelse av kommunalt skattøre.»

4.4 Indirekte skatter

4.4.1 Innledning

4.4.1.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Hovedtrekkene i forslag til endringer i avgiftsopplegget omtales i kapittel 1 i proposisjonen. Overordnede prinsipper og begrunnelser for de indirekte skattene er beskrevet i proposisjonens kapittel 2. Dette kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene med referanse til kapittel og post på statsbudsjettets inntektsside og til de konkrete forslag til tilhørende avgiftsvedtak som Stortinget inviteres til å fatte. Toll er omtalt i kapittel 5 i proposisjonen.

Særavgiftene og merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Bestemmelser om fritak for merverdiavgift, unntak fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt mv. framgår av lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

4.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.2 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

4.4.2.1 Økt merverdiavgift på matvarer

4.4.2.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen på matvarer økes fra 14 til 15 pst. med virkning fra 1. januar 2012. Dette gir en provenyøkning på om lag 1 300 mill. kroner påløpt og om lag 1 085 mill. kroner bokført i 2012.

Økningen i merverdiavgiften kan føre til at matprisene øker med 0,88 pst. dersom hele avgiftsøkningen veltes over i økte forbrukerpriser. Prisøkningen kan imidlertid bli mindre dersom produsenter og detaljister ikke velter hele avgiftsøkningen over på kundene.

Regjeringen foreslår også å fjerne avgiftene i matforvaltningen i budsjettet for 2012. Det vises til egen omtale i avsnitt 4.26 i proposisjonen. Bortfallet av matproduksjonsavgiftene kan motvirke deler av prisøkningen som følge av økt merverdiavgift. Det forventes ikke at endringene samlet sett vil medføre vesentlig økning i matvareprisene.

Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift § 3.

4.4.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har økt matmomsen fra 11 pst. når de overtok regjeringsmakten i 2005, og opp til 15 pst. i 2012. Disse medlemmer viser til at økning i en avgift, og da spesielt for en avgift som mat er usosial. Siden mat er noe alle trenger rammer dette spesielt de som har minst i samfunnet. I tillegg fører økningen i matmoms til en forverring av grensehandelproblematikken. Disse medlemmene viser for øvrig til sine merknader til kap. 5526.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift til statskassen for budsjettåret 2012 (kap. 5521 post 70) med følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 14 pst.

Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Stoltenberg II økte matmomsen med ett prosentpoeng i statsbudsjettet for 2007 og øker matmomsen ytterligere med ett prosentpoeng i 2012. Disse medlemmer viser også til statsbudsjettets fjerning av avgifter til matforvaltningen som kompenserer en stor del av momsøkningen. Disse medlemmer ønsker foreslår å øke matmomsen med ytterligere 1 prosentpoeng. Høyre kompenserer imidlertid med et betydelig løft i bl.a. minstefradraget og ved å øke barnetrygden i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2012 med følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag i Innst. 4 L (2011–2012) om å redusere merverdiavgiften på fersk frukt og grønnsaker til 8 pst. og å øke merverdiavgiften på brus og sukkerholdige drikkevarer, som et ledd i å stimulere til valg av sunne matvarer.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en rekke endringer i mva.-regelverket nærmere omtalt i kapittel 4.2.2 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2011–2012) knyttet til bl.a. en omlegging av matmoms som i korte trekk går ut på at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng ut over regjeringens forslag, alt gjeldende fra 1. juli 2012.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2, gjeldende fra 1. juli 2012.»

4.4.2.2 Avvikling av veifritaket

4.4.2.2.1 Sammendrag

I merverdiavgiftsloven er det gitt et fritak for beregning av merverdiavgift ved omsetning av tjenester i siste ledd til offentlig vei. Fritaket ble innført i 1972 for at merverdiavgiften ikke skal gi konkurranseulemper for private utbyggere av vei sammenlignet med offentlig utbygging for eksempel i Statens vegvesen. Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble 1. januar 2003 skilt ut som eget statsaksjeselskap (Mesta AS). Eventuelle konkurransevridninger som følge av egenproduksjon i Statens vegvesen må dermed i stor grad antas å være borte. Etter innføringen av den generelle kompensasjonsordningen 1. januar 2004 får kommuner og fylkeskommuner kompensert merverdiavgift som påløper når varer og tjenester benyttes i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale veier. Den opprinnelige begrunnelsen for veifritaket synes dermed å ha falt bort.

Tilsvarende fritak gjelder for tjenester i form av bygging, vedlikehold mv. av baneanlegg som benyttes til skinnegående, kollektiv persontransport. På grunn av at persontransport og infrastruktur for persontransport er blitt merverdiavgiftspliktig, er det full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet.

Sammen med Samferdselsdepartementet har Finansdepartementet vurdert ulike modeller for å avvikle veifritaket. En avvikling av fritaket vil medføre økte merverdiavgiftskostnader for bygging, vedlikehold og drift av offentlig vei. Det legges opp til at en eventuell omlegging skal være provenynøytral. Det innebærer at økte utgifter til offentlige veier kompenseres gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet, som motsvares av tilsvarende økte merverdiavgiftsinntekter. For riksveier vil de økte kostnadene til merverdiavgift kunne kompenseres ved å øke bevilgningene til Statens vegvesen. For kommunale og fylkeskommunale veier vil bevilgningene til kompensasjonsordningen for kommunesektoren måtte økes. Videre vil også eventuell merkostnad for den bompengefinansierte delen av bompengeprosjekter måtte bli kompensert.

Det vil imidlertid kreve ytterligere utredninger før en kan fremme et forslag om å avvikle veifritaket. Det tas sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013.

4.4.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.2.3 Merverdiavgift på utleie av fritidseiendom

4.4.2.3.1 Sammendrag

Utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom er merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Et vilkår for avgiftsplikt er blant annet at det utøves næringsvirksomhet. Om det utøves næringsvirksomhet, kan imidlertid være krevende å avgjøre i praksis. Departementet har derfor utarbeidet forslag til avgrensning av avgiftsplikten ved næringsmessig utleie av hytter og annen fritidseiendom. Det legges opp til å innføre nærmere bestemte objektive kriterier for avgiftsplikt på dette området, noe som vil kunne bidra til økt likebehandling og større forutsigbarhet. Forslaget til avgrensning av avgiftsplikten har vært på høring. Høringsfristen gikk ut 15. september 2011. Departementet vil følge opp saken og tar sikte på å komme tilbake med et konkret lovforslag.

4.4.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.2.4 Utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor

4.4.2.4.1 Sammendrag

Bakgrunn

Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk som skal skaffe inntekter til staten. Merverdiavgiften bør derfor utformes slik at den i minst mulig grad bidrar til uheldige vridninger i økonomien. I Norge og i de fleste andre land er finansielle tjenester som hovedregel unntatt fra merverdiavgift. Unntaket innebærer at det ikke beregnes merverdiavgift ved omsetning av finansielle tjenester, samtidig som finansiell virksomhet ikke får fradrag for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet. Bakgrunnen for unntaket er at det er vanskelig å fastsette et egnet avgiftsgrunnlag. I merverdiavgiftssystemet skjer beregningen av avgiften for hver enkelt transaksjon. En slik beregning er ikke praktisk mulig i finanssektoren, siden deler av merverdien her stammer fra marginbaserte tjenester (blant annet rentemarginer).

Manglende fradragsrett innebærer i praksis at finansnæringen beskattes for vare- og tjenesteinnsatsen. Dette kan bidra til avgiftsmotiverte tilpasninger til regelverket og hindrer rasjonelle valg i produksjonen. Videre bidrar merverdiavgiftsunntaket til at prisene på finansielle tjenester kan bli for høye for merverdiavgiftspliktige foretakskunder (fordi det ikke beregnes utgående merverdiavgift som foretakene kan trekke fra) og for lave for kunder som ikke er merverdiavgiftspliktige. Samlet sett bidrar unntaket til å vri ressurser og forbruk i retning av finanssektoren på bekostning av andre deler av økonomien.

Finanskriseutvalget (NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser) har pekt på at finanssektoren er underbeskattet. Utvalget har blant annet foreslått at myndighetene utreder en såkalt aktivitetsskatt som bøter på at finansiell sektor ikke betaler merverdiavgift. Det vises til en bredere gjennomgang av utvalgets innstilling i Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012.

Internasjonalt diskuteres både skatt på merverdien, transaksjonsskatter og stabilitetsavgifter. Staben i det internasjonale pengefondet (IMF) har skissert en mulig aktivitetsskatt, såkalt Financial Activities Tax (FAT), som et alternativ til ordinær merverdiavgift. EU-kommisjonen har hatt ulike initiativ til nye skatter på finanssektoren på høring. I tillegg til en aktivitetsskatt har også en skatt på finansielle transaksjoner vært diskutert.

Finanskriseutvalget og høringen, arbeid med aktivitetsskatt i andre land og alternative utforminger av en aktivitetsskatt er omtalt i proposisjonen.

Departementets foreløpige vurderinger

En aktivitetsskatt vil gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre vridende skatter og avgifter. Innføring av en skatt på merverdien i finansiell sektor vil dessuten bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet.

Finanskriseutvalget foreslo at en aktivitetsskatt utredes nærmere. EU-kommisjonen har også varslet en nærmere utredning med sikte på konkrete forslag. Danmark har i flere år hatt en aktivitetsskatt på lønninger i finanssektoren. Finanskapital er svært mobil mellom land, og finansnæringen i Norge er i konkurranse med lignende virksomheter i andre land. Prosessen med å vurdere lignende skatter i EU og i de andre nordiske land er derfor av interesse.

Departementets vurderinger så langt tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt. Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette må eventuelt sendes på offentlig høring.

Av de to metodene for utformingen av en aktivitetsskatt er subtraksjonsmetoden systemmessig mest lik den ordinære merverdiavgiften og har i størst grad de samme nøytralitetsegenskapene. En aktivitetsskatt etter addisjonsmetoden er enklere, men vil virke vridende på produksjons- og lokaliseringsbeslutninger. En aktivitetsskatt basert på subtraksjonsmetoden vil kreve mer omfattende utredning, blant annet fordi det må etableres et nytt skattegrunnlag.

Utredningsbehovet vil være noe mindre om en aktivitetsskatt baseres på eksisterende skattegrunnlag. Da kan en aktivitetsskatt etter addisjonsmetoden være mest realistisk. Også en slik skatt vil reise spørsmål knyttet til blant annet skattegrunnlag, og de tekniske og praktiske utfordringene vil trolig være størst knyttet til utformingen av overskuddsgrunnlaget.

Departementet vil utrede mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til saken.

4.4.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen varsler utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor. Dette ble anbefalt av finanskriseutvalgets flertall, for å korrigere for den skattemessige særbehandlingen av finanssektoren som et unntak for merverdi-avgift innebærer. Et slikt unntak medfører at prisene på produktene finansnæringen leverer blir lavere for privatpersoner, og at omfanget av slike produkter blir større enn det som er ønskelig. Flertallet understreker at en aktivitetsskatt for finansiell sektor vil kunne bidra til at sektoren ikke vokser seg større enn det som er tjenlig for samfunnet som helhet, samtidig som banker og forsikringsselskap vil måtte betale for felleskostnadene den finansielle sektoren påfører samfunnet.

Flertallet har merket seg at det er ulike måter å løse dette på, og støtter en utredning av de problemstillinger som er nødvendige for å innføre en slik skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i sin iver etter nye skattekilder vil utrede nye måter å skattlegge finanstransaksjoner. Disse medlemmer er generelt skeptiske til innføring av nye former for skattlegging, og frykter at en eventuell ny skatt på aktiviteter i finanssektoren ikke kun vil gjøre transaksjonene dyrere, men at skatten vil bli videreført til forbrukerne i form av dyrere varer og tjenester. Utfordringen i Norge i dag er ikke at staten mangler økonomiske ressurser, men at kostnadene for å drive næringsvirksomhet er økende, slik at Norge taper konkurransen med andre land. Disse medlemmer frykter at innføring av en ny aktivitetsskatt vil kunne forsterke denne trenden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen vurderer mulige utforminger og konsekvenser av aktivitetsskatt og at det verserer mange ulike forslag på økt skatt og/eller økte krav til finanssektoren. De ulike forslagene og virkningene av å innføre dem, må sees i sammenheng. Disse medlemmer vil avvente departementets utredninger, men er avvisende til å innføre særskatter for norske finansinstitusjoner og mener at Norge bør følge EU. Uroen i finansmarkedene er stor for tiden og økte krav og skattlegging av en allerede presset finansnæring kan forsterke problemene. En av hovedutfordringene for finansnæringen er at enkelte aktører er blitt så store at de anses å være «too big to fail» og derigjennom oppnår en type konkursbeskyttelse, billigere finansiering og konkurransefortrinn framfor andre og mindre systemkritiske banker. Disse medlemmer ser ikke en særnorsk skattlegging av norsk finansnæring som løsning på utfordringene i finansnæringen. Særnorske krav kan snarere komme til å føre til ytterligere tilstramminger og høyere kostnader for norske bedrifter og låntagere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti deler regjeringens syn på at en aktivitetsskatt vil bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksom-het, og gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre, mer vridende skatter og avgifter.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis representantforslag i Dokument 8:60 S (2010–2011) om 20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise, som ble fremmet i desember 2010. Her fremholdt forslagsstillerne at:

«De store samfunnsøkonomiske og sosiale kostnadene ved finanskriser og behovet for å begrense overdreven risikotaking gjør at det kan være hensiktsmessig å skattlegge finansnæringen i større grad enn i dag […] Overskudd og lønn er et uttrykk for merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift, en avgift finansielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt. En slik skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelastning mer på linje med andre næringer, og på denne måten hindre at finansnæringen blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og lønn kan kombineres med skattlegging av lønn og overskudd ut over det normale, for å motvirke overdreven risikotaking.»

Dette medlem viser til at forslagstillerne fremmet et konkret forslag om å innføre en slik skatt i samarbeid med andre land, utformet i tråd med IMFs anbefalinger.

Dette medlem viser videre til at regjeringens finanskriseutvalg kort tid etter, på nyåret 2011, åpnet for en slik skattelegging av finansnæringens overskudd og lønn. Danmark, Frankrike og Israel har en slik skatt. Islands regjering har fremmet forslag om å innføre en slik skatt etter dansk modell i budsjettet for 2012. Dette medlem understreker at det er viktig hvordan andre nordiske land innretter seg, ettersom det i praksis er ett nordisk bankmarked. Dette medlem mener at forholdene nå burde ligge til rette for innføring av en slik aktivitetsskatt for finansnæringen også i Norge, men har forståelse for at det er behov for å gjøre noe mer utredningsarbeid fra departementets side.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.»

4.4.2.5 E-bøker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge er et lite land, men momsfritaket for bøker har bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunne selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske bøker og vi har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager. Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.

Disse medlemmer konstaterer at tilbudet av engelskspråklige e-bøker er i løpet av kort tid blitt stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok. Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.

Disse medlemmer mener at for å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Det er meningløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkene avgiftsbelegges.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.4.2.6 Elbiler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.

Disse medlemmer foreslår at det innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt for batteriskift i ebiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.4.3 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

4.4.3.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2011 til 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger på verdens-toppen når det gjelder alkoholavgifter og tobakksavgifter, og har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. I tillegg har Norge en avgift på sjokolade som en ikke har i blant annet Sverige. Disse medlemmer viser til at når alle disse avgiftene skjerpes i Norge forverres vilkårene for bedrifter som produserer og selger varer i Norge.

Dette er etter disse medlemmers syn lite fornuftig. En slik utvikling fører uten tvil til ulovlig alkohol- og tobakksomsetting (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier og bedrifter står i fare for å bli lagt ned.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser foreslår Fremskrittspartiet derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst. i forhold til regjeringens forslag, og senke sjokoladeavgiften med 25 pst.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
	t.o.m. 0,7	avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert	over 0,7	6,38 per volumprosent og liter
Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	2,85 per liter
	over 2,7 t.o.m. 3,7	10,74 per liter
	over 3,7 t.o.m. 4,7	18,61 per liter
	over 4,7 t.o.m. 22	4,16 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene knyttet til bruk av alkohol, og mener at alkoholprisene i større grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor foreslå at alkoholavgiftene økes ytterligere med 10 prosentpoeng utover regjeringens økning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
	t.o.m 0,7	avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert	over 0,7	7,39 per volumprosent og liter
Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	3,30 per liter
	over 2,7 t.o.m. 3,7	12,44 per liter
	over 3,7 t.o.m. 4,7	21,55 per liter
	over 4,7 t.o.m. 22	4,82 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk»

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin og andre alkoholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter, mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 20 øre per volumprosent og liter. En slik omlegging vil være provenynøytral.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7	7,32 per volumprosent og liter
Annen alkoholholdig drikk over 4,7 t.o.m 22	4,18 per volumprosent og liter»

4.4.4 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

4.4.4.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene på tobakkvarer for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 5526, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,19	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,19	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,19	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	0,88	per gram av pakningens nettovekt
Snus	0,88	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0333	per stk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,43	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,43	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,43	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	0,98	per gram av pakningens nettovekt
Snus	0,98	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0369	per stk.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,54	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,54	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,54	per gram av pakningens nettovekt
Snus	1,02	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	1,02	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og papirhylser	0,0386	per stk»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Dette medlem mener derfor det ligger til rette for å øke tobakksavgiften ytterligere med 10 prosentpoeng utover regjeringens økning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke avgiftene på tobakk med 10 pst. ut over regjeringens forslag.

Dette medlem støtter en restriktiv tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i form av helseplager. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om økte avgifter og foreslår ytterligere økning jf. forslagene over. Dette medlem mener at det, sett i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet. Dette medlem vil avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»

4.4.5 Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

4.4.5.1 Helhetlig gjennomgang av bilavgiftene

4.4.5.1.1 Sammendrag

Bakgrunn

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (tidligere bensin- og autodieselavgiften) og er samlet i et felles vedtak om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71), se proposisjonens avsnitt 4.7.

I fjorårets budsjett ble det varslet at regjeringen ser behov for en helhetlig gjennomgang av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff og at en derfor vil komme tilbake til dette i kommende budsjetter. I løpet av det siste året har departementet hatt kontakt med en rekke organisasjoner med interesse for bilavgiftene. De synspunktene som har kommet fram, uttrykker at bilavgiftene skal ivareta og balansere ulike, og til dels motstridende, hensyn. Samtidig er det viktig at statens inntekter fra avgiftene opprettholdes.

Veibruksavgiftene, motorvognavgiftene og veiavgift for tunge kjøretøy er nærmere omtalt i proposisjonen.

Departementet vil følge utviklingen i EU før en bestemmer seg for om en mer treffsikker veiavgift for tunge kjøretøy skal utredes nærmere.

4.4.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar orienteringen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i fjorårets budsjett varslet en gjennomgang av bilavgiftene der formålet var å skape en helhetlig og forutsigbar politikk. Flertallet ba i merknadsform regjeringen om å foreta en bred gjennomgang, der ulike interesser ble tatt med på råd. I løpet av det siste året har departementet hatt kontakt med en rekke organisasjoner med interesse for bilavgiftene. Denne prosessen har vist at det flere, til dels motstridende hensyn som skal balanseres. Flertallet opplever at organisasjonene, gjennom høringer og uttalelser i media, i hovedsak har gitt positive tilbakemeldinger på regjeringens gjennomgang.

Flertallet viser til at gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye biler er redusert fra 177 gram per kilometer i 2006 til 134 gram hittil i år – en reduksjon på 43 gram CO2 per kilometer. Det betyr at en firedel av CO2-utslippet fra nye biler er fjernet. Omleggingen av engangsavgiften har bidratt sterkt til at norske bilkjøpere har valgt å satse miljøvennlig.

Siden nye biler i gjennomsnitt er på veien i rundt 20 år, vil dette ha konsekvenser for norske CO2-utslipp i lang tid framover. Dette er en viktig grunn til at Regjeringen har satt ambisiøse mål for reduksjon av CO2-utslippet fra nye biler. Flertallet viser til at endringene i engangsavgiftens CO2-element i 2012 gjør det enda mer lønnsomt å velge biler med små CO2-utslipp. Disse endringene vil sammen med den teknologiske utviklingen bidra til at målet om at CO2-utslippene fra nye biler skal reduseres til 120 g/km blir nådd. Flertallet vil følge utviklingen på dette området nøye.

Flertallet er fornøyd med at endringene i avgiftene har en klar miljøprofil, både gjennom sterkere incentiver til å velge biler med lavt CO2-utslipp, og at hensynet til luftkvaliteten vektlegges med innføring av en NOx-komponent i engangsavgiften. Videre gir forslaget avgiftslettelse til næringslivet ved at omregistreringsavgiften blir redusert med omtrent 20 pst for typiske næringskjøretøy. Incentivene til å levere inn utrangerte biler styrkes av en økning i vrakpanten.

Flertallet er også positive til at det skapes forutsigbarhet, både for næringslivet og bilister, gjennom at veibruksavgiften for alternative drivstoff ikke endres før tidligst 2015.

4.4.5.2 Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

4.4.5.2.1 Sammendrag

Engangsavgiften skal først og fremst skaffe staten inntekter. Avgiften skal imidlertid også ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg er det lagt vekt på fordelingshensyn og at kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå.

Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.

For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller CO2-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum som alternativ til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig av om kjøretøyet er bensindrevet eller ikke.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i proposisjonens tabell 1.9 og framgår av avgiftsvedtaket § 2.

Utvikling i registrerte kjøretøy og tidligere endringer i engangsavgiften er nærmere omtalt i proposisjonen.

Endringer i engangsavgiften i 2012

Lavere CO2-utslipp fra nye personbiler bidrar til å redusere klimagassutslippene etter hvert som bilparken byttes ut. For å styrke motivasjonen til å velge biler med lave CO2-utslipp foreslår regjeringen å nedjustere alle innslagspunktene i CO2-komponenten med 5 g/km fra 1. januar 2012. Dette innebærer at det kun vil bli gitt fradrag for biler med utslipp under 110 g/km, mot dagens grense på 115 g/km. De andre innslagspunktene nedjusteres også med 5 g/km, med unntak av den laveste grensen for forhøyet fradrag som opprettholdes på 50 g/km. Innslagspunktene i slagvolumkomponenten, som benyttes når CO2-utslipp ikke er oppgitt, nedjusteres tilsvarende.

Nedjusteringen av innslagspunktene i CO2-komponenten innebærer isolert sett en avgiftsøkning for alle biler. Regnet i kroner blir avgiftsøkningen størst for biler med høye CO2-utslipp. For å motvirke at biler med svært lave CO2-utslipp kan få økt engangsavgift, foreslås det å øke fradragene for biler med utslipp under 110 g/km. Fradraget for biler med utslipp under 110 g/km settes til 750 kroner per g/km for den delen av utslippet som ligger over 50 g/km. Dette tilsvarer en økning på 120 kroner per g/km utover normal prisjustering. I tillegg økes fradraget for biler med utslipp under 50 g/km med 100 kroner per g/km utover prisjustering, til 850 kroner per g/km.

Varebiler står overfor en vesentlig lavere avgift enn personbiler, nærmere bestemt 22 pst. av avgiften for personbiler. For personer uten behov for to seterader i bilen vil det derfor være lønnsomt å anskaffe en varebil framfor en personbil. Dette kommer også til uttrykk ved at vare- og lastebiler som andel av kjøretøyparken er vesentlig høyere i Norge enn for eksempel i Sverige. Den sterke progresjonen i engangsavgiften bidrar dessuten til at det kan være gunstig å velge lastebiler, som ikke ilegges engangsavgift, framfor større varebiler. For å motvirke disse effektene og for å styrke den økonomiske motivasjonen til å velge varebiler med lave CO2-utslipp, foreslås det at CO2-komponenten for varebiler økes fra 22 til 25 pst. Samtidig fjernes det øverste trinnet i CO2-komponenten for varebiler, for ikke å endre avgiftsforskjellen mellom store varebiler og avgiftsfrie lastebiler for mye. Tilsvarende fjernes det øverste trinnet i CO2-komponenten for minibusser (avgiftsgruppe j). Dette gjelder hovedsakelig de største minibussene som grenser mot vanlige, avgiftsfrie busser.

Salget av dieselbiler har økt kraftig i de senere årene, jf. figur 4.8 i proposisjonen . Dieselbiler har høyere utslipp av partikler og NOx enn sammenlignbare bensinbiler. Utslipp av partikler og NOx kan gi lokale miljøproblemer. Nyere undersøkelser tyder på at helseskadene ved lokal forurensning fra kjøretøy er større enn tidligere antatt. Det er i første rekke i de store byene at helse- og miljøproblemene kan være alvorlige. Lokale tiltak i de største byene kan derfor gi viktige bidrag til å redusere disse problemene. Det vises også til omtalen av NOx-utslipp i avsnitt 4.16 i proposisjonen.

Regjeringen ønsker å bidra til at det velges biler med lavere NOx-utslipp. Det foreslås derfor at det innføres en NOx-komponent i engangsavgiften fra 1. januar 2012. Basert på et anslag over miljø- og helsekostnadene ved NOx-utslipp foreslås denne komponenten å settes tilsvarende en avgift på 85 kroner per kg NOx. Dette utgjør en avgift på 22 kroner per mg/km for utslipp av NOx fra en ny bil, når det er tatt utgangspunkt i en kjørelengde på 260 000 km i løpet av bilens levetid. En slik NOx-komponent anslås å gi om lag 650 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig bensinbil og om lag 3 300 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig dieselbil.

For varebilene foreslås det en NOx-komponent på 25 pst. av avgiften for personbiler, dvs. samme andel av personbilavgiften som for varebilenes CO2-komponent. Det foreslås å sette avgiften for drosjer til 100 pst. av NOx-komponenten for personbiler, dvs. samme andel av personbilavgiften som for drosjenes CO2-komponent. Det vises i denne sammenheng til at det i all hovedsak er personbiler som benyttes som drosjer, og at mye tyder på at drosjeeiere generelt sett kommer godt ut av dagens avgiftssystem.

Beregningen av engangsavgiften, herunder NOx-komponenten, er basert på data som hentes fra det sentrale motorvognregisteret, som igjen hentes fra kjøretøyets typegodkjenning. For en del kjøretøy mangler motorvognregisteret opplysninger om utslippet av NOx. Dette gjelder blant annet en del importerte bruktbiler, samt kjøretøy registrert som campingbiler og minibusser (avgiftsgruppe c og j). Det registreres bare et fåtall campingbiler og minibusser hvert år. Under henvisning til dette, samt at de praktiske mulighetene for å fastsette NOx-utslippet på annen måte er begrenset for disse bilene, foreslås det at NOx-komponenten for campingbiler og minibusser settes til null pst. av avgiften for personbiler. For kjøretøy i de øvrige avgiftsgruppene, hvor det av forskjellige årsaker ikke er oppgitt NOx-utslipp i motorvognregisteret, foreslås avgiften beregnet på bakgrunn av det NOx-utslippet kjøretøyet maksimalt kan ha for å kunne godkjennes etter veimyndighetenes regelverk. I praksis vil det si de utslippsverdier som følger av det EURO-krav som gjaldt da kjøretøyet ble registrert første gang.

Effektkomponenten i engangsavgiften kan omgås. Dette skjer ved at bilens motoreffekt manipuleres etter registrering (trimming) uten at dette meldes inn til avgiftsmyndighetene. Kjøretøyet oppnår dermed en høyere effekt enn det som lå til grunn for avgiftsberegningen. Slike endringer kan medføre betydelige avgiftsunndragelser, samtidig som det er svært vanskelig å oppdage. Det er særlig ved såkalt elektronisk trimming at dette har vist seg å være et problem. Toll- og avgiftsdirektoratet har fått gjennomført spørreundersøkelser hos merkeverksteder og spesialverksteder for å få oversikt over omfanget av dette problemet. I tillegg har SINTEF utarbeidet en rapport om ulovlig trimming av kjøretøy på oppdrag av Toll- og avgiftsdirektoratet. Undersøkelsene har vist at det gjennomføres et betydelig antall effektøkninger årlig. Potensialet for effektøkninger er størst for dieselmotorer, hvor gjennomsnittlig potensiell effektøkning anslås til om lag 25 pst. Antallet effektøkninger, samt størrelsen på disse, antyder isolert sett et inntektsbortfall i engangsavgiften på i størrelsesorden 1 mrd. kroner årlig. Anslaget er usikkert, men gir en indikasjon på omfanget.

Regjeringen foreslår å redusere satsene i effektkomponenten. Dette gjør det mindre lønnsomt å gjennomføre denne type effektøkninger. Det er i første rekke kostbare biler som har høy effekt og som dermed får størst avgiftslettelse. Avgiftslettelsen for disse bilene begrenses noe ved at det øverste trinnet i effektkomponenten ikke blir redusert like mye som de øvrige trinnene. Det foreslås å redusere satsene i effektkomponenten med 33 pst. reelt, med unntak av den høyeste satsen som reduseres med 20 pst. reelt. Dette gjør at alle endringene i engangsavgiften skjer innenfor en provenynøytral ramme på kort sikt.

Endringene i engangsavgiften bidrar til at NOx-utslipp vektlegges ved valg av bil, samtidig som moti-vasjonen til å velge biler med lave CO2-utslipp styrkes. Samlet sett vil biler med svært lave CO2-utslipp få redusert engangsavgift. Alle biler med CO2-utslipp under 80 g/km vil få en reell redusjon i avgiften, forutsatt et moderat utslipp av NOx. De fleste biler med lav effekt, med unntak av biler med svært lave CO2-utslipp, vil få en avgiftsskjerpelse. Dette gjelder særlig dieselbiler, som har høyere utslipp av NOx enn sammenlignbare bensinbiler. Samlet sett vil biler med høyest effekt få de største lettelsene i engangsavgiften. Disse betaler imidlertid i utgangspunktet en svært høy avgift.

Forslaget innebærer en samlet avgiftsskjerpelse for varebiler på om lag 100 mill. kroner. Den gjennomsnittlige engangsavgiften for nye varebiler vil dermed øke med om lag 3 000 kroner, eller om lag 5 pst. Avgiftsskjerpelsen for varebiler motsvares av en lettelse for personbilene, slik at samlet proveny fra engangsavgiften holdes uendret på kort sikt.

Vrakpantavgift

Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag blant annet personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser. Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere inn biler til vraking.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket § 2, og er i 2011 på 1 300 kroner. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant som i 2011 er på 1 500 kroner per kjøretøy. I 2008 ble vrakpanten midlertidig forhøyet til 5 000 kroner for kjøretøy med høyest miljøkostnad knyttet til utslipp av NOx og partikler og tillatt totalvekt under 7 500 kg. Ordningen med midlertidig forhøyet vrakpant ble ikke videreført i 2009.

Vrakpanten er holdt uendret på 1 500 kroner siden 1999, bortsett fra den midlertidige økningen i 2008. For å opprettholde den økonomiske motivasjonen til å levere inn utrangerte biler til godkjente oppsamlingsplasser, foreslås det å øke vrakpanten og vrakpantavgiften tilsvarende den generelle prisveksten i perioden 1999 til 2012. Dette innebærer en økning av vrakpanten med 500 kroner, til 2 000 kroner per kjøretøy. Økte utbetalinger i vrakpant dekkes inn ved å øke vrakpantavgiften med 400 kroner, til 1 700 kroner per kjøretøy for 2012. Vrakpantordningen er beskrevet i Prop. 1 S (2011–2012) Miljøverndepartementet.

4.4.5.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel. Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner. Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insitament for å fornye bilparken, og dermed også sikre miljøet. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalderen på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Dagens avgiftssystem tar ikke opp i seg den teknologiske utviklingen som skjer stadig raskere. Regjeringen har ved flere anledninger varslet en omlegging av kjøpsavgiftene til et mer fremtidsrettet avgiftssystem. Dessverre har det hittil kun ført til «flikking» på det gamle systemet for å tilpasse seg, blant annet den nye type plugg inn hybridbil.

Dagens kjøpsavgifter for biler er bygd opp gjennom en del Co2-avgift, en del vektavgift, en del effektavgift, i tillegg til regjeringens forslag om en ny NOx-avgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer burde får redusert CO2- og NOx-komponentene i engangsavgiften til 40 pst. av avgiften for personbiler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536), I. Engangsavgift på motorvogner mv. (post 71) med følgende endringer:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper	Egenvekt (kg)	Motor-effekt (kW)	NOx-utslipp (mg/km)	CO2-utslipp (g/km)	Slagvolum (cm3)	Sats per enhet (kr)	Vrakpant-avgift
Avgiftsgruppe A							kr 1 700
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser	0-1 150					36,89
	1 151-1 400					80,41
	1 401-1 500					160,84
	over 1 500					187,06
		0-65				0
		66-90				157,50
		91-130				447,50
		over 130				1110,00
			over 0			22,00
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		750,00
				131-170		756,00
				171-240		1 763,00
				over 240		2 829,00
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						750
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						850
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp
– bensindrevne					0-1 100	14,33
					1 101-1 700	47,72
					1 701-2 100	112,01
					over 2 100	120,82
– ikke bensindrevne					0-1 100	10,98
					1 101-1 700	38,97
					1 701-2 100	91,43
					over 2 100	95,11
Avgiftsgruppe B							kr 1 700
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm	22 pst. av A	22 pst. av A	25 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		187,50
				131-170		189,00
				over 170		440,75
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						187,50
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						212,50
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp					25 pst. av A
Avgiftsgruppe C							kr 1 700
Campingbiler	22 pst. av A	22 pst. av A	0 pst. av A	22 pst. av A	22 pst. av A
Avgiftsgruppe D (opphevet)
Avgiftsgruppe E							kr 0
Beltebiler						36 pst. av verdi-avgifts-grunnlaget
Avgiftsgruppe F							kr 0
Motorsykler						10 635 per stk.
		0-11				0
		over 11				473,29
					0-125	0
					126-900	36,53
					over 900	80,10
Avgiftsgruppe G							kr 1 700
Beltemotorsykler (snøscootere)	0-100					14,99
	101-200					29,98
	over 200					59,93
		0-20				39,98
		21-40				79,92
		over 40				159,83
					0-200	3,13
					201-400	6,25
					over 400	12,49
Avgiftsgruppe H							kr 1 700
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede	40 pst. av A	40 pst. av A	40 pst. av A	40 pst. av A	100 pst. av A
Avgiftsgruppe I							kr 1 700
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre						3 502 per stk.
Avgiftsgruppe J							kr 1 700
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvor av minst 10 er fastmontert i fartsretningen	40 pst. av A	40 pst. av A	0 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		300,00
				131-170		302,40
				over 170		705,20
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						300,00
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						340,00
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp					40 pst.av A

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

p) utrykningskjøretøy til politiet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere for å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor foreslå å øke engangsavgiften med 20 pst. på biler som slipper ut mer enn 140 gram CO2 per kilometer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Avgiftsgrupper	Egenvekt (kg)	Motor-effekt (kW)	NOx -utslipp (mg/km)	CO2 –utslipp (g/km)	Slagvolum (cm3)	Sats per enhet (kr)	Vrakpant-avgift
Avgiftsgruppe A							kr 1 700
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser	0-1 150					36,89
	1 151-1 400					80,41
	1 401-1 500					160,84
	over 1 500					187,06
		0-65				0
		66-90				315,00
		91-130				895,00
		over 130				2 220,00
			over 0			22,00
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		750,00
				131-170		907,20
				171-240		2 115,60
				over 240		3 394,80
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						750
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						850
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp
– bensindrevne					0-1 100	14,33
					1 101-1 700	47,72
					1 701-2 100	134,41
					over 2 100	144,98
– ikke bensindrevne					0-1 100	10,98
					1 101-1 700	38,97
					1 701-2 100	109,72
					over 2 100	114,13
Avgiftsgruppe B							kr 1 700
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm	22 pst. av A	22 pst. av A	25 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		187,50
				131-170		226,80
				over 170		528,90
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						187,50
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						212,50
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp					25 pst. av A
Avgiftsgruppe C							kr 1 700
Campingbiler	22 pst. av A	22 pst. av A	0 pst. av A	22 pst. av A	22 pst. av A
Avgiftsgruppe D
Avgiftsgruppe E							kr 0
Beltebiler						36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget
Avgiftsgruppe F							kr 0
Motorsykler						10 635
		0-11				0
		over 11				473,29
					0-125	0
					126-900	36,53
					over 900	80,10
Avgiftsgruppe G							kr 1 700
Beltemotorsykler	0-100					14,99
	101-200					29,98
	over 200					59,93
		0-20				39,98
		21-40				79,92
		over 40				159,83
					0-200	3,13
					201-400	6,25
					over 400	12,49
Avgiftsgruppe H							kr 1 700
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede	40 pst. av A	40 pst. av A	100 pst. av A	100 pst. av A
Avgiftsgruppe I							kr 1 700
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre						3 502
Avgiftsgruppe J							kr 1 700
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvor av minst 10 er fastmontert i fartsretningen	40 pst. av A	40 pst. av A	0 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		300,00
				131-170		362,88
				over 170		846,24
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						300,00
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						340,00
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp					40 pst av A

Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 110 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.

Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for henholdsvis ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Dette medlem ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde

p) utrykningskjøretøy til politiet.»

4.4.5.3 Årsavgift (kap. 5536 post 72)

4.4.5.3.1 Sammendrag

Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og er som følger (gjeldende satser i parentes):

• Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (3 305 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter per år i 2011, 2 840 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).

• Campingtilhengere med egenvekt over 350 kg (1 065 kroner per år i 2011).

• Motorsykler (1 735 kroner per år i 2011).

• Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (400 kroner per år i 2011).

Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert, ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430 kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.5.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Sverige har innført en ordning med 5 års fritak fra årsavgiften for miljøbiler for å stimulere til kjøp av slike biler med lavt CO2-utslipp. Dette medlem mener at Norge bør innføre en tilsvarende ordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 2 første ledd ny bokstav g skal lyde:

motorvogner registrert etter 1. januar 2012 som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V og har et CO2-utslipp som ikke overstiger 120 g/km, eller som bare benytter elektrisitet (elbil) eller forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbil).»

4.4.5.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

4.4.5.4.1 Sammendrag

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over.

Vektgradert årsavgift

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.

Miljødifferensiert årsavgift

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.5.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.5.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

4.4.5.5.1 Sammendrag

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er delt i fire grupper:

• 1. Mopeder, motorsykler mv.

• 2. Personbiler og busser

• 3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

• 4. Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiften er gradert etter vekt og alder.

Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger. For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbil som omregistreres innenlands. Det har tidligere blitt vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med en slik omlegging se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy, det vil si gruppe 3 og 4 ovenfor, foreslås redusert reelt med 20 pst. i gjennomsnitt, tilsvarende et provenytap på nesten 100 mill. kroner årlig. Det foreslås at avgiftssatsene for tilhengere mv. (gruppe 4) reduseres med 44 pst. reelt, mens avgiftssatsene for lastebiler, varebiler mv. (gruppe 3) reduseres med 17 pst. reelt. I tillegg foreslås det en reell reduksjon på 5 pst. i de andre avgiftssatsene (gruppe 1 og 2). Samlet sett anslås dette å gi et provenytap på om lag 185 mill. kroner bokført og påløpt i 2012. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.5.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.6 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

4.4.6.1 Sammendrag

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor fart ved at den skal vri etterspørselen over til mindre motorer.

Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis fritak for avgiften blant annet for motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret, fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt forsvarets marinefartøy.

Det gis videre fritak for avgiften for båtmotorer som kommer i retur til lager. Dette fritaket er eksempelvis anvendelig i tilfeller hvor en motor er returnert på bakgrunn av reklamasjon innen to år. Fritaket gjelder imidlertid ikke for retur av motor til selger i utlandet. Dersom kjøper i Norge er en registrert virksomhet, kan det gis refusjon av avgift på båtmotorer som fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager utføres til utlandet, jf. avgiftsvedtaket § 2 bokstav a nr. 1.

Avgiftsvedtaket gir imidlertid ikke refusjonsmulighet for privatpersoner eller ikke-registrerte virksomheter som returnerer båtmotorer til selger i utlandet. I forvaltningspraksis er det likevel gitt refusjon for avgift dersom en båtmotor er returnert til selger i utlandet på grunn av reklamasjon i garantitiden. Kravene for slik refusjon er at det legges fram kreditnota for varene fra leverandøren, eller at det dokumenteres at det er levert gratis erstatningsleveranse og at denne forsendelsen er fortollet. Videre må motoren bli returnert innen to år etter innførselen.

Hensynet bak ovennevnte praksis er å oppfylle våre forpliktelser etter EØS-avtalen ved å sørge for at avgiftsbyrden ikke blir større for importerte varer enn for varer produsert i Norge. Det er imidlertid uheldig at det gis fritak eller refusjon uten at dette framgår klart av regelverket. Det foreslås derfor at ovennevnte refusjonspraksis kodifiseres i avgiftsvedtaket, jf. forslag til § 2 første ledd ny bokstav i. De nærmere avgrensninger av og vilkårene for fritak foreslås regulert i forskrift om særavgifter.

Avgiften er i 2011 på 153,00 kroner per hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiften på båtmotorer over 9 hk er foreslått til kr 155,50 per hk. Disse medlemmer viser til at denne avgiften fører til at en ikke får en utskifting av båtmotorer som er nødvendig. Dette fører til at mange av dagens båter kjører rundt med motorer som forurenser mye mer enn nødvendig. Denne avgiften fører også til at mange velger å beholde en motor som er utslitt. Dette vil igjen kunne føre til farlige situasjoner ved motorhavari.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en plan om utfasing av avgiften på båtmotorer.»

4.4.7 Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71)

4.4.7.1 Sammendrag

Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiftene til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale og reduserer omfanget av de uønskede effektene som bruk av kjøretøy medfører. Utslipp av CO2 prises særskilt gjennom CO2-avgiften.

Generell veibruksavgift, veibruksavgift på bensin og veibruksavgift på autodiesel er nærmere omtalt i proposisjonen.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger i verdens-toppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgifts-nivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke prisen på bensin og diesel med en krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin og dieselavgiften senkes med 1 krone per liter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:

• a. bensin

• • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,89,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,93,

  • 3. annen bensin: kr 3,93.

• b. olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,88,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 2,93,

  • 3. annen mineralolje: kr 2,93,

  • 4. biodiesel: kr 1,04.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens ønske om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel. Disse medlemmer mener biodrivstoff er et viktig miljøpolitisk virkemiddel for å nå målet om redusert CO2-utslipp fra bilparken. Kravet om økt innblanding, sammen med avgiftsfritak for biodiesel og økt fokus på denne drivstofftypen har medført positive endringer i norske utslipp. Ifølge miljøorganisasjonen Zero reduserer førstegenerasjon biodiesel utslippene med om lag 45 pst., mens andregenerasjon drivstoff kutter utslippene med mellom 80–90 pst. I tillegg er det slik at produksjon av biodiesel bidrar til utvikling av ny norsk industri som er bærekraftig miljømessig, gir inntekter for skogbruket i distriktene og skaper nye arbeidsplasser på nye fabrikker. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har tatt denne problemstillingen på alvor selv om regjeringen ikke øker avgiften ytterligere i 2012. Disse medlemmer ønsker å stimulere til mer miljøvennlig bilbruk, samt å legge til rette for investeringer i ny industri og ønsker derfor å opprettholde fritaket for autodieselavgift for biodiesel. Disse medlemmer mener endringer i bil og drivstoffavgifter må sees i en helhetlig sammenheng som gir tillit til myndighetene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr. 3,68

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr. 3,73

  • 3. annen mineralolje: kr. 3,73

  • 4. biodiesel som blandes inn i mineralolje: kr. 1,84

§ 6 skal lyde:

Det gis fritak eller ytes tiskudd for avgift dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 pst. eller mer.

Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er viktig at det legges til rette for økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser til at Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i større grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med vanlig diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift (autodieselavgift) og en høyere CO2-avgift.

Dette medlem viser til brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen, som sier at veibruksavgiften med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil reduseres fra 3,68 til 0,62 kroner per liter for fossil diesel og fra 1,84 til 0,31 kroner per liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes fra 0,60 til 3,66 kroner per liter for fossil diesel. Den samlede avgiftsbelastningen på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen for biodiesel er vesentlig redusert.

Dette medlem mener at dette kan være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres i Norge.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel):

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 0,62

  • 2. avsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 0,67

  • 3. annen mineralolje: kr 0,67

  • 4. biodiesel; kr 0,31.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med om lag 10 pst. Samtidig vil dette medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde i 2010 tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

• a) Bensin

• • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,19

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,23

  • 3. annen bensin: kr 5,23

• b) Olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,18

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,23

  • 3. annen mineralolje: kr 4,23

  • 4. biodiesel; kr 0»

4.4.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

4.4.8.1 Sammendrag

Det foreslås å prisjustere den generelle satsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem vil derfor foreslå å øke elavgiften med 1 øre per kWh.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke den generelle avgiftssatsen til 12,39 øre og at den reduserte satsen økes til 2,50 øre per kWh.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh for kraft som leveres

• a. til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

• b. i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.»

4.4.9 Grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

4.4.9.1 Sammendrag

Det foreslås at den generelle avgiftssatsen prisjusteres for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at utskifting av oljefyr og overgang til fornybare energikilder i oppvarming av bygninger er et viktig tiltak for å nå utslippsmålsettingene i klimaforliket.

Disse medlemmer viser til klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra januar 2008, der det blant annet heter: «Partene anser det som viktig med økt innsats på tiltak for å erstatte oljefyring med fornybar energi». Videre heter det: «Partene er videre enige om at det skal arbeides videre med å sikre at det ikke legges om fra olje til strøm ved utskifting av oljekjel i bestående bygg». Disse medlemmer viser at utskifting av oppvarming med oljefyr til oppvarming med fornybar, utslippsfri energi, er et viktig tiltak. Disse medlemmer mener derfor det vil være uheldig dersom innføring av et el-sertifikatmarked vil gjøre det mer lønnsomt og fortsatt benytte oljefyring.

Disse medlemmer viser til at grunnavgiften på mineralolje ble innført for å forhindre en miljømessig uheldig overgang fra elektrisitet til mineralolje da elektrisitetsavgiften ble innført i 2000. I 2008 ble avgiften økt til samme nivå som el-avgiften regnet per enhet energi. I 2011 ble grunnavgiften på mineralolje økt tilsvarende påslaget på nettariffen. I tillegg til el-avgiften betaler husholdninger og deler av næringslivet et påslag på nettariffen på 1 øre per kWh.

Disse medlemmer viser til Innst. 379 L (2010–2011), jf. Prop 101 L (2010–2011) der energi- og miljøkomiteen slutter seg til at det fra 1. januar 2012 etableres et felles el-sertifikatmarked med Sverige, hvor målet er å etablere 26,4 TWh ny kraftproduksjon basert på fornybare kilder i Norge og Sverige innen 2020, og Stortingets vedtak om dette. Et el-sertifikatmarked er et konstruert marked der utbyggere av ny kraftproduksjon basert på fornybare energikilder fr en ekstra inntekt i tilegg til kraftprisen fra salg av el-sertifikater fra kraftkundene som får en lovbestemt plikt til å kjøpe el-sertifikater tilsvarende deres forbruk. Disse medlemmer viser til at det av Prop. 101 L (2010–2011) fremkommer at sertifikatplikten vil medføre et ekstra påslag på strømprisen til strømkundene på i størrelsesorden 1–5 øre i årene 2012–2035. Dette vil, i likhet med el-avgiften og påslaget på nettariffen, styrke mineraloljens konkurransedyktighet i forhold til elektrisk kraft. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen likevel kun foreslår å inflasjonsjustere mineraloljeavgiften i 2012.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke mineraloljesavgiften (normal sats) med 15 øre utover regjeringens forslag, til 1,149 kroner per liter mineralolje. Redusert sats opprettholdes i tråd med regjeringens forslag på 0,126 kroner per liter mineralolje.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med å skifte ut oljefyr med oppvarming basert på fornybare energikilder og få ytterligere fortgang i dette. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av oljefyr over kap. 1825 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under Olje- og energidepartementet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med 1,149 kroner per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med 0,126 kroner per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at mineraloljeavgiften bør økes betydelig for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår at grunnavgiften på mineralolje økes med 1 krone per liter utover regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,999 per liter.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut. En prisjustering tilsvarende 1,6 øre/literen slik regjeringen foreslår, vil neppe ha noen annen merkbar effekt enn økte inntekter til statskassen. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften, ved øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for bud-sjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,999 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»

4.4.10 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

4.4.10.1 Sammendrag

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.11 CO2-avgift (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

4.4.11.1 Sammendrag

CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2.

CO2-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin og gass og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

CO2-avgiften på mineralske produkter er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Proposisjonens tabell 4.2 viser forslag til CO2-avgiftssatser for 2012. Her framkommer også avgiftssatsene målt i kroner per tonn CO2. De ulike elementene i CO2-avgiftene er omtalt nærmere nedenfor.

CO2-avgift på mineralolje

Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.

Den generelle avgiftssatsen i 2011 er 0,59 kroner per liter. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart er avgiftssatsen 0,69 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, silde- og fiskemelindustrien er 0,31 kroner per liter.

Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien anses forenlig med statsstøtteregelverket og er meldt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) etter forordning 800/2008/EF (gruppeunntaksforordningen). Den reduserte satsen har i praksis liten betydning fordi treforedlingsindustrien er omfattet av fritaket for produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven. Silde- og fiskemelindustrien omfattes ikke av EØS-avtalen.

Avgiftsfritaket for kvotepliktige utslipp er godkjent av ESA under forutsetning av at virksomhetene ilegges en avgift på minimum 15 euro per 1000 kg mineralolje (dvs. om lag 0,12 kroner per liter). Vilkåret er oppfylt ved at de fritatte virksomhetene ilegges grunnavgift på mineralolje, jf. proposisjonens avsnitt 4.9.

Det gis avgiftsfritak blant annet for mineralolje som brukes i skip og fly i utenriks fart og i fiske og fangst i fjerne og nære farvann.

CO2-utslipp fra luftfartssektoren skal inkluderes i det europeiske kvotesystemet fra 2012, jf. direktiv 2008/101/EF (luftfartskvotedirektivet) som endrer direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Kvoteplikten gjelder for CO2-utslipp fra flyginger til og fra EU, inkludert innenriks flyginger og flyginger til og fra land utenfor EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og utslipp fra norsk luftfart vil dermed omfattes av kvoteplikten. Flere land, herunder USA, mener at direktivet representerer et brudd på suverenitetsprinsippet i folkeretten og ICAO-konvensjonen, og det er igangsatt rettslige skritt for å få avklart dette. Det er uklart når en endelig avgjørelse kan foreligge.

Kvotesystemet innebærer at det settes en pris på utslipp av CO2 på samme måte som CO2-avgiften. Det er det samlede nivået på CO2-avgiften og kvoteprisen som utgjør prisen på CO2-utslipp og som motiverer luftfarten til å redusere utslippene. For at utslipp fra innenriks luftfart som blir kvotepliktig ikke skal stå overfor mye høyere CO2-pris enn i andre næringer, foreslås det at CO2-avgiften på mineralolje reduseres tilsvarende forventet pris på luftfartskvoter. Satsen på mineralolje som benyttes til innenriks luftfart som ikke blir omfattet av kvotesystemet, foreslås videreført. Størstedelen av luftfarten vil bli omfattet av kvotesystemet og får dermed den reduserte satsen.

Redusert sats for kvotepliktig luftfart anses forenlig med statsstøtteregelverket og vil bli meldt til ESA etter forordning 800/2008/EF (gruppeunntaksforordningen). Etter statsstøtteregelverket kan den reduserte satsen ikke omfatte ikke-kommersielle privatflyginger, og disse må derfor ilegges samme sats som ikke-kvotepliktig luftfart.

Det er foreløpig ikke notert markedspriser på luftfartskvotene. Det legges til grunn at prisen på luftfartskvoter vil tilsvare prisen på ordinære EU-kvoter. Prisen på ordinære EU-kvoter for levering i 2012 har de to-tre siste månedene blitt notert til om lag 110 kroner per tonn. En reduksjon i CO2-avgiften for innenriks luftfart tilsvarende denne kvoteprisen, tilsier at avgiftssatsen reduseres med 27 øre per liter. Dette forutsetter at direktivet gjennomføres som planlagt. I motsatt fall legger departementet til grunn at den reduserte satsen ikke kommer til anvendelse.

Om lag 15 pst. av EUs kvoter for luftfarten skal fordeles til landene og selges. Kvotene skal fordeles ut fra landenes andel av de totale utslippene fra luftfarten i 2010. Salg av kvoter kan kompensere for noe av provenytapet ved å redusere CO2-avgiften for innenriks luftfart. Netto provenytap av å inkludere luftfarten i kvotesystemet anslås å utgjøre 80 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i 2012.

Det foreslås å prisjustere de øvrige avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.

CO2-avgift på bensin

Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftssatsen i 2011 er 0,88 kroner per liter.

Det gis avgiftsfritak blant annet for bensin som brukes i fly i utenriks fart, bensin som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit) og for andel bioetanol i bensin.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.

CO2-avgift på naturgass og LPG

CO2-avgiften på naturgass og LPG ble innført 1. september 2010. Avgiftssatsen i 2011 er 0,44 kroner per Sm3 naturgass og 0,66 kroner per kg LPG. Dette tilsvarer en avgift på om lag 220 kroner per tonn CO2. Målt i kroner per tonn CO2 er avgiften dermed om lag på samme nivå som den generelle CO2-avgiften på mineralolje.

Gass til bruk i produksjonsprosesser i industri og bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, ilegges enten redusert sats (naturgass) eller nullsats (LPG). Den reduserte satsen i 2011 er 0,05 kroner per Sm3 naturgass. Dette tilsvarer en avgift på 25 kroner per tonn CO2. Det gis avgiftsfritak for gass til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, veksthusnæringen, fiske og fangst i fjerne og nære farevann, skip i utenriks sjøfart og gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og offshorefartøy.

Det er i et tilfelle gitt fritak for gass som omfattes av Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Departementet legger til grunn at gass ikke bør ilegges begge avgiftene og foreslår at fritaket tas inn i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 5 ny bokstav j.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d. De reduserte satsene for naturgass til bruk i produksjonsprosesser i industri og bergverk og annen bruk som gir kvotepliktige utslipp, foreslås ikke endret.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

Avgiftssatsene i 2011 er 0,48 kroner per Sm3 gass og 0,48 kroner per liter olje eller kondensat. CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b.

Utslipp av klimagasser

Etter Kyotoprotokollen skal klimagassutslippene i Norge i perioden fra 2008 til 2012 ikke overskride summen av de kvotene Norge er tildelt og de kvotene Norge skaffer via de såkalte Kyotomekanismene, herunder kjøp av godkjente utslippskvoter fra andre land. Det følger av protokollen at bruk av Kyotomekanismene bare skal være et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner.

Norge har fått tildelt en årlig kvotemengde som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. I tillegg er det en anledning til å utstede ytterligere kvoter årlig knyttet til tilvekst i skog.

Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene var 53,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Dette er en økning på 5 pst. fra 2009. I perioden 1990 til 2010 har utslippene økt med 8 pst. Det siste tiåret har det totale utslippet av klimagasser vært relativt stabilt. Nedgangen fra 2008 til 2009 og økningen i 2010 må ses i sammenheng med finanskrisen. Figur 4.17 i proposisjonen viser utslipp av CO2 og klimagasser fra 1990 til 2010.

Kvoteprisen

Med EUs direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) ble det etablert et system for handel med klimagasskvoter med formål å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Direktivet er en del av EØS-avtalen.

Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter med levering i andre handelsperiode (Kyotoperioden 2008–2012). Prisen på kvoter med levering i desember 2011 (EUADEC11) har variert mellom 264 kroner per tonn CO2 i juli 2008 og 78 kroner per tonn CO2 i februar 2009. Fra våren 2009 og fram til sommeren 2011 har kvoteprisen vært relativt stabil og ligget på et nivå mellom 100 og 150 kroner per tonn CO2. I løpet av sommeren 2011 har imidlertid kvoteprisen gått noe ned og har vært under 100 kroner, se figur 4.18 i proposisjonen.

I figur 4.18 sammenlignes utviklingen i kvoteprisen med CO2-avgiftssatsene. Kvoteprisen har hele tiden ligget vesentlig under CO2-avgiften på bensin, men var i 2008 rundt CO2-avgiften på mineralolje. Første kvartal 2009 ble kvoteprisen betydelig redusert som følge av konjunkturnedgangen. Kvoteprisen har senere stabilisert seg på et nivå som er en god del lavere enn CO2-avgiftsnivået for bruk av mineraloljer og de generelle satsene som gjelder for innlandsk bruk av gass.

Petroleumsvirksomheten er siden 1. januar 2008 ilagt både CO2-avgift og kvoteplikt. I store deler av 2008 var kvoteprisene høyere enn i 2007, og dermed fikk petroleumsvirksomheten økte marginalkostnader ved CO2-utslipp. I 2009 og fram til september 2011 har kvoteprisen vært på et betydelig lavere nivå enn i 2008, og næringen har dermed stått overfor lavere marginalkostnader ved CO2-utslipp enn tidligere. Det vises til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.10 der det legges til grunn at for at kvotesystemet skal virke best mulig, bør også petroleumsvirksomheten eksponeres for variasjoner i kvoteprisen på linje med annen næringsvirksomhet.

4.4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er viktig at det legges til rette for økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser til at Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i større grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med vanlig diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift (autodieselavgift) og en høyere CO2-avgift.

Dette medlem viser til brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen, som sier at veibruksavgiften med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil reduseres fra 3,68 til 0,62 kroner per liter for fossil diesel og fra 1,84 til 0,31 kroner per liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes fra 0,60 til 3,66 kroner per liter for fossil diesel. Den samlede avgiftsbelastningen på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen for biodiesel er vesentlig redusert.

Dette medlem mener at dette kan være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres i Norge.

Dette medlem mener videre at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 80 øre per liter utover regjeringen forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,60 per liter.

Mineralolje til veibruksavgift på drivstoff: kr 3,66 per liter,

innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,22 per liter,

annen innenriks og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,50 per liter,

treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter»

Dette medlem viser til at Kårstø og Mongstad slipper unna med en brøkdel av CO2-avgiften som gjøres gjeldende for gasskraftverket på Snøhvit. Mongstad og Kårstø betaler fem øre i CO2-avgift per kubikkmeter gass, mens Snøhvit betaler 49 øre. Mongstad og Kårstø tildeles også gratiskvoter fra staten, mens på Snøhvit betaler de alle kvotene sine selv.

Dette medlem mener utslippssubsidieringen er et klart brudd på forurenser betaler-prinsippet, som regjeringen ellers er veldig opptatt av, og som er nedfelt i klimaforliket. Dette medlem vil derfor foreslå lik avgift for alle de tre gasskraftverkene.

Dette medlem viser videre til at dette medlem ønsker å øke CO2-avgiften på sokkelen slik at summen av kvotepris og avgift tilsvarer nivået på CO2-avgiften før 2007, dvs. 64 øre per Sm3. Dette medlem mener at nivået på CO2-avgiften på sokkelen bør være det samme som for gasskraftverkene, noe som innebærer en CO2-avgift for gasskraftverkene på 64 øre per Sm3.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2011 med følgende endringer:

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,64 per Sm3 naturgass.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.»

Dette medlem viser til at petroleumsvirksomheten i dag betaler langt mindre for sine CO2-utslipp enn den gjorde frem til 2007 da sektoren ble inkludert i kvotesystemet. Dette medlem foreslår derfor å øke CO2-avgiften på sokkelen slik at summen av kvotepris og avgift tilsvarer nivået på CO2-avgiften før 2007. Dette medlem mener det bør arbeides videre med en fondsløsning for utslippsreduksjoner i petroleumssektoren finansiert av inntektene fra CO2-avgiften.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 64 øre per standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 64 øre per liter»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen og doble CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen og gå mot regjeringens forslag om lettelser i CO2-avgiften for innenriks luftfart. Dette medlem foreslår videre å av-vik-le ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift som gasskraftverket på Snøhvit, dvs en økning fra 5 til 55 øre Sm3. Samlet foreslår dette medlem en økning i CO2-avgiften tilsvarende 1 347,7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 98 øre per standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 98 øre per liter.

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) Mineralolje: kr 0,80 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,90 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,41 per liter.

• b) Bensin: kr 0,99 per liter.

• c) Naturgass: kr 0,55 per standardkubikkmeter.

• d) LPG: kr 0,77 per kg.

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,55 per standardkubikkmeter.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.»

4.4.12 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

4.4.12.1 Sammendrag

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke svovelavgiften med 5 øre literen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv., B. Svovelavgift for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,7 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»

4.4.13 Avgift på på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

4.4.13.1 Sammendrag

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

4.4.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.14 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547 post 70 og 71)

4.4.14.1 Sammendrag

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.15 Miljøavgift på visse klimagasser (kap. 5548 post 70)

4.4.15.1 Sammendrag

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Avgiftsplikten omfatter blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP) og tilsvarer i 2011 om lag 212 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette innebærer at HFK- og PFK-gassene har ulike satser avhengig av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for HFK og PFK som innleveres for destruksjon til godkjent destruksjonsanlegg. Refusjonsordningen administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2011–2012) Miljøverndepartementet.

Formålet med avgiften tilsier at alle HFK- og PFK-gasser omfattes av avgiften. Det foreslås derfor å utvide avgiftsplikten til å omfatte HFK- og PFK-gasser som i dag ikke er omfattet av avgiftsvedtaket. Dette gjelder blant annet gasser som kan benyttes til å erstatte KFK og HKFK. Fra 1. januar 2010 ble det forbudt å importere og benytte HKFK-gasser, mens det fra 2015 blir forbudt å benytte brukt eller gjenvunnet HKFK-gass. Utvidelsen av avgiftsplikten vil forhindre en avgiftsmotivert overgang fra disse gassene til nye HFK- eller PFK-gasser.

Det foreslås videre at den generelle satsen per kg skal framgå av avgiftsvedtaket, og at avgrensingen av hvilke gasser som omfattes av avgiften gis i særavgiftsforskriften. Dette vil gjøre det enklere å utvide avgiftsplikten til å omfatte HFK- og PFK-gasser etter hvert som nye blandinger eventuelt kommer på markedet. Avgiftssatsene skal fortsatt knyttes til gassenes globale oppvarmingspotensial.

Da avgiften ble innført i 2003, ble det lagt til grunn at satsene skulle tilsvare CO2-avgiften på mineralolje (lettolje). I 2011 tilsvarer imidlertid CO2-avgiften på mineralolje 222 kroner per tonn lettolje, mens avgiftene på HFK og PFK tilsvarer 212 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Det foreslås at satsene på HFK og PFK justeres slik at de samsvarer med nivået på CO2-avgiften på mineralolje. Dette gir et merproveny på om lag 13 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2012.

4.4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med ca. 10 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,250 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

4.4.16 Avgift på utslipp av NOx (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

4.4.16.1 Sammendrag

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke NOx-avgiften med ca. 10 pst., eller tilsvarende 2 kr per kg utslipp.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx for budsjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 18,69 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.»

4.4.17 Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70)

4.4.17.1 Sammendrag

Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks- og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.

Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert i sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30.

Avgiften er et av flere virkemidler som skal redusere risikoen for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler. Tall fra Landbruks- og matdepartementet viser at det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i 1999. Dette er en utvikling som forventes å fortsette.

4.4.17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.18 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet (kap. 5551 post 70 og 71)

4.4.18.1 Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet krever inn en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet til tildeling av konsesjoner gitt med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det bestemmelser beregning og innbetaling av avgift. Avgiften beregnes per tonn uttatt masse. Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum.

Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). For 2011 er det så langt innbetalt avgifter for 125 utvinningstillatelser og 3 019 undersøkelsesretter. Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett etter mineralloven.

4.4.18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.19 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

4.4.19.1 Sammendrag

Arbeidet med en generell avgift på sukker er omtalt i proposisjonen.

Avgiftssatsen i 2011 er 17,92 kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kap. 5526, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om sjokolade- og sukkervarer (kap. 5555 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 13,65 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

4.4.20 Avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70)

4.4.20.1 Sammendrag

Avgiftssatsen i 2011 er 2,81 kroner per liter for ferdigvare og 17,13 kroner per liter for konsentrat. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsatt sukker eller annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at undersøkelsen Norske spisefakta 2010 fra Synovate at i tre-årsperioden fra avgiftsomleggingen har brus økt salget i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkninger på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk. Disse medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger.

Disse medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, 1,43 kroner. Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt både ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr. 2,85

• b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr. 1,43

• c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr. 17,40.»

4.4.21 Avgift på sukker (kap. 5557 post 70)

4.4.21.1 Sammendrag

I 2011 er avgiften på sukker 6,94 kroner per kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.21.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.22 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

4.4.22.1 Sammendrag

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Avgiftssatsen i 2011 er 1,04 kroner per enhet. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71-74)

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

4.4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at emballasje skaper store miljø- og klimautfordringer, og mener det er grunnlag for å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje med om lag 10 pst.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2012 § 2, med følgende endring:

Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

• a) glass og metall: kr 5,64,

• b) plast: kr 3,41,

• c) kartong og papp: kr 1,41.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke miljøavgiftene på drikkevareemballasje med ca.10 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

• a) glass og metall: kr 5,64,

• b) plast: kr 3,40,

• c) kartong og papp: kr 1,43»

4.4.23 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

4.4.23.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Det foreslås at det innføres avgiftsfritak ved testamentsarv under privat skifte av dødsbo, i de tilfeller hvor en eiendom skal videreselges mens boet er under behandling. Dette for at testamentsarvinger avgiftsmessig skal komme i samme stilling, uavhengig av om det gjennomføres offentlig eller privat skifte. For å motvirke muligheten for unndragelse av avgift vil det kun gis fritak ved samtidig videresalg. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 2 ny bokstav j.

4.4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange, og da spesielt ungdom i en etableringsfase sliter med å komme inn i boligmarkedet. Kostnadene for å kjøpe seg enebolig eller leilighet har steget gjennom mange år, og krav til høyere egenkapital har forverret muligheten til å realisere drømmen om egen bolig. Det er mange grunner til at boligprisene har steget. En av grunnene er at man har vedtatt strenge krav til bygging av boliger i plan og bygningsloven. Dette har ført til at færre boliger er blitt bygd. Dette har igjen ført til sterkere konkurranse om de boligene som er i markedet, som igjen har ført til høyere priser.

I tillegg forsterkes dette prispresset ved at staten ilegger omsetningen av boliger en avgift, dokumentavgiften. Dette er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer spesielt de som er i en etableringsfase, eller har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner. Dokumentavgiften er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker derfor at dokumentavgiften fjernes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og bolig-aksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om plan for å avikle dokumentavgiften.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale av dokumentavgiften som en fiskalt begrunnet avgift med den hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ifølge departementet ikke ment til å dekke statens kostnader ved tinglysning. Dette er i og for seg en grei presisering, men for mange, spesielt førstegangsetablerer framstår denne avgiften som svært ulogisk og utelukkende som et fordyrende element i en allerede for mange presset økonomisk situasjon. Det er heller ikke spesielt logisk at avgiften kun omfatter såkalt selveid eiendom og ikke eierandeler til eiendommer i borettslag eller boligaksjeselskap. Dersom argumentasjonen utelukkende er knyttet til å skaffe staten inntekter mener dette medlem at det ville være prinsipielt riktigere å i legge en skatt på gevinst ved boligsalg heller enn å avgiftslegge kjøpere av enkelte typer bolig med 2,5 pst. av kjøpesummen.

Dette medlem mener imidlertid at et viktig hensyn med skatte- og avgiftssystemet også må være å endre adferd i en retning vi vil. Dette medlem kan ikke se at det er et selvstendig mål å begrense omsetning av bolig, eller å gjøre boligkjøp dyrere enn strengt nødvendig. Dette medlem viser i så måte til Venstres totale skatte- og avgiftsforslag hvor det foreslås et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 5,4 mrd. kroner nettopp med begrunnelse i å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å endre adferd. Innenfor et slikt skatteskifte mener foreslår dette medlem å gradvis avskaffe dokumentavgiften og foreslår derfor å redusere denne med 0,1 prosentpoeng i første omgang til 2,4 pst., noe som vil bety en avgiftslette på om lag 260 mill. kroner i 2012.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.»

4.4.24 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70)

4.4.24.1 Sammendrag

Frekvensavgifter

Gjeldende satser for frekvensavgiftene og forslag for 2012 framgår av proposisjonens tabell 3.4. Det foreslås at frekvensavgiftene økes med anslått prisutvikling i 2012. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.

Nummeravgifter

Fra 1999 har Post- og teletilsynet solgt femsifrede telefonnummer direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. Numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer mellom om lag 3 000 kroner og om lag 122 000 kroner per år. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.

4.4.24.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.25 Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

4.4.25.1 Sammendrag

Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter for 2011 ved tildeling av konsesjoner for frekvenser. Post- og teletilsynet har ikke gjennomført auksjoner så langt i år. I 2011 eller 2012 legges det opp til å tildele ved auksjon frekvensressurser som blir tilgjengelig etter overgang til digitalt fjernsyn. Auksjonen vil omfatte frekvensbåndet 790-862 MHz. Det legges videre opp til å tildele ved auksjon ledige frekvenser i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet i 2011 eller 2012. Det er usikkert hvor stort proveny auksjonene vil innbringe og når inntektene bokføres. Auksjonsinntektene er svært vanskelige å anslå, og vil blant annet avhenge av hvordan auksjonen utformes og hvilke betingelser som stilles i konsesjonene. Det er videre et spørsmål om grunnrenten skal innhentes ved et engangsvederlag eller om det også skal ilegges årlige frekvensavgifter. Det foreslås derfor ikke å budsjettere med inntekter på denne posten fra dette formålet nå. Det kan videre oppstå situasjoner der det er hensiktsmessig å tildele enkelte andre frekvenstillatelser mot betaling. Det vises til forslag om avgiftsvedtak.

4.4.25.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Sektoravgifter

4.5.1 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet (post 71,72 og73)

4.5.1.1 Sammendrag

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser og det inntektsuavhengige vederlaget fra TV 2.

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Det forventes at årsavgiften for stiftelser vil utgjøre om lag 19,8 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 1,4 mill. kroner sammenliknet med 2011. Økningen skyldes forventet prisøkning.

Post 72 Vederlag TV 2

3. desember 2010 ble det inngått en ny avtale mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS. I avtalen er det fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt. TV 2 AS skal f.o.m. 2011 innbetale et vederlag til staten på 10 mill. kroner innen 1. juli hvert år. Beløpet skal indeksreguleres. Beløpet for 2012 er anslått til 10,1 mill. kroner.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Det forventes at inntektene fra refusjoner i 2011 vil utgjøre om lag 35,9 mill. kroner. Dette er en nedgang fra 38,8 mill. kroner i 2011.

Reduksjonen skyldes endret ressursbehov knyttet til det kontrollarbeid m.m. som Lotteritilsynet utfører.

4.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.2 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet (post 70–73)

4.5.2.1 Sammendrag

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning fra grossist. Bevilgning og avgiftssats foreslås uendret fra 2011, jf. romertallsvedtak V nr. 3. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansierer driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 71 Vinmonopolavgift

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i skatt på bakgrunn av regnskapsåret 2010 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften innbetales til staten i januar 2012 og vil utgjøre 23,3 mill. kroner.

Det foreslås at skattefritaket for AS Vinmonopolet skal oppheves fra 2012. Som en konsekvens vil samtidig vinmonopolavgiften opphøre, slik at 2011 blir siste år det beregnes vinmonopolavgift. Endringen er å anse som en opprydning hvor den spesielle vinmonopolavgiften, som av historiske årsaker har vært beregnet i stedet for alminnelig selskapsskatt, erstattes med alminnelig skatteplikt. Endringen vil ikke medføre større økonomiske konsekvenser. Det vises til nærmere omtale og nødvendige lovendringer, herunder oppheving av § 7-2 i alkoholloven, i Prop. 1. LS (2011–2012) Skatter og avgifter 2012.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Det ble i 2011 budsjettert med vel 4 mill. kroner i avgift, og dette avgiftsnivå legges også til grunn for 2012. Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv. For 2012 budsjetteres det med en inntekt på 69,3 mill. kroner som er 9 mill. kroner mer enn saldert budsjett 2011.

4.5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.3 Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet – post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

4.5.3.1 Sammendrag

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Styret for det industrielle rettsverns (Patentstyrets) søknadsbehandling. Inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling føres under kap. 3901. Det foreslås bevilget 140 mill. kroner under posten i 2012. Det vises til nærmere omtale under kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern.

4.5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.4 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet (post 70–74)

4.5.4.1 Sammendrag

Post 70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås å bevilge 19 mill. kroner på posten i 2012.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det fremmes forslag om å bevilge 31,6 mill. kroner på posten i 2012. Bevilgningen er økt med om lag 6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2011. Begrunnelsen for økningen er at økt førstehåndsverdi de siste åra har gitt betydelig økte inntekter uten at bevilgningen har vært økt tilsvarende.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Det foreslås å bevilge 9,6 mill. kroner på posten i 2012.

Post 74 Sektoravgifter Kystverket

Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgift, kystavgift og sikkerhetsavgift. Losavgiften dekker 100 pst. av kostnadene for lostjenesten, mens sikkerhetsavgiften dekker driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.

Kystavgiften dekker en andel av statens utgifter til farleistiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler samt istjeneste. I budsjettet for 2012 foreslår regjeringa å redusere kystavgiften fra 20 til 10 pst. noe som isolert sett reduserer avgiftsinntektene med 33 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 774 mill. kroner på posten i 2012. Det er en nominell økning på 135 mill. kroner i forhold til 2011. Økningen er en teknisk oppjustering for å få realistisk budsjettering, jf. også omtale i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet 2011.

4.5.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten, må betale for losberedskap. Fremskrittspartiet vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og Fremskrittspartiet kutter i første omgang losavgiften med 25 pst., dette innebærer et provenytap på 167,2 mill. kroner bokført for 2012.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere losavgiften med 25 pst. fra 1. januar 2012.»

4.5.5 Kap. 5578 Sektoravgifter under Miljøverndepartementet (post 71–71)

4.5.5.1 Sammendrag

I tillegg til å finansiere utgifter under kap. 1425, dekker kap. 5578 postene 71 og 72 også noe av utgiftene til vilt- og fiskeforsking under kap. 1410 post 50, og utgifter til forvaltning av ordningen under kap. 1427 post 1.

Forslaget er basert på ventede inntekter fra avgiftene til fondet i 2011 og 2012.

Post 71 Jeger- og fellingsavgifter

Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

I dette framlegget er løyvinga den same som i 2011.

Post 72 Fiskeravgifter

Fiskeravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

Posten er foreslått redusert med 0,2 mill. kroner i høve til 2011. Reduksjonen skyldes reduserte inntekter fra fiskeravgiftene.

4.5.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.6 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finans-departementet – Finanstilsynet (post 70)

4.5.6.1 Sammendrag

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i finanstilsynsloven § 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2012 er budsjettert til 313,2 mill. kroner. Beregning og betaling av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte inntektene for 2012 vil derfor bli inntektsført i 2013. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret, og at oversikten over hvilke enheter som skal utliknes, først foreligger når året er omme. Foranstående gjelder ikke prospektkontrollen, der hovedregelen er at prospektutstedere betaler samme året som kontrollen foretas og inntekten føres på kap. 4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer.

Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

4.5.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.6 Toll (kap. 5511)

4.6.1 Sammendrag

Ved innførsel av varer skal det svares toll etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget. Dette gjelder ikke dersom det er innrømmet tollfrihet i henhold til preferanseavtaler, andre nasjonale ordninger, eller det er gitt tollfritak med hjemmel i stortingsvedtak. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler.

Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.

Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og andre tekstilprodukter pålagt toll.

Om toll og tollsatser

Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Verdien av tollbeskyttelsen er av OECD anslått til 9,1 mrd. kroner i 2010.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser). De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til proposisjonens tabell 3.1 i vedlegg 3, se omtale i proposisjonens avsnitt 5.4.1.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under proposisjonens avsnitt 5.2.

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for sine varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning, og kan ensidig trekkes tilbake eller endres.

Tollinntekter

Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var i 2010 2 416 mill. kroner, om lag 0,2 pst. av statens samlede inntekter. Tollinntektene fra import av lanbruksråvarer og bearbeidede landbruksvarer utgjorde 1 716 mill. kroner. Proposisjonens figur 5.1 viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2010, fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.

Multilaterale forhandlinger i WTO, EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene og forvaltning av tollregimet for landbruksvarer er nærmere omtalt i proposisjonen.

Fra 1. januar 2012 innarbeides en rekke nye oppdelinger i tolltariffen, se forslag til vedtak om toll § 5. Bakgrunnen er tilsvarende endringer i den såkalte HS-nomenklaturen, jf. Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS) for beskrivelse og koding av varer. Endringene er av teknisk karakter og får ingen betydning for tollinntektene.

4.6.2 Komiteens merknader

4.6.2.1 Utgangspunktet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.6.2.2 Grensen for tollfri import

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en økning i nettbasert handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for mva. og andre avgifter. Disse medlemmer viser til at beløpet ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975, og synes beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som handler for små summer og for norske myndigheter som skal følge opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import av varer vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til norsk næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati og skjemavelde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 1000.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til en økning i nettbasert handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for mva. og andre avgifter. Dette medlem viser til at beløpet ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975, og synes beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som handler for små summer og for norske myndigheter som skal følge opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import av varer vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til norsk næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati og skjemavelde.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.»

Komiteens medlem fra Venstre mener at grensen for tollfri import har stått fast på 200 kroner for lenge. Dette medlem vil trappe opp denne grensen til 1 000 kroner og foreslår i første omgang å øke grensen til 500 kroner i 2012.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke grensen for tollfri import av varer fra utlandet til 500 kroner, samt etab-lere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»

4.6.2.3 Nulltoll for varer fra utviklingsland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne toll for alle u-land (OECD-listen), slik at disse landene får bedre mulighet til å eksportere sine varer til verdens rikeste land. Flere rapporter har konkludert med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig med at man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge – dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. For å bedre mulighetene for alle u-land ønsker disse medlemmer å innføre nulltoll fra alle u-landene på OECDs liste, ikke kun få enkelte u-land. Dette vil også komme norske forbrukere til gode i form av større utvalg av produkter og billigere varer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste fra 1. januar 2012.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse medlemmer ønsker å bidra til dette ved å innføre nulltoll for varer fra følgende tre land: Vietnam, Pakistan og Nigeria.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria.»

4.6.2.4 GSP-ordningen for kjøtt av sau og lam fra Namibia, Botswana og Swaziland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at handel bidrar til økt verdiskaping i de landene som deltar. Disse medlemmer understreker at dette også gjelder utviklingsland, og at handel er en viktig vei ut av fattigdom. Disse medlemmer viser til at mange utviklingsland har et komparativt fortrinn i produksjon av landbruksvarer, samtidig som Norge legger begrensninger på hvor mye landbruksvarer utviklingsland kan eksportere til Norge. Disse medlemmer viser til at dette blant annet gjelder import av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett til hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.»

4.7 Andre forslag og merknader fra komiteen

4.7.1 Arbeidsgiveravgift, frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at statsministeren under rosemarkeringen i Oslo sa at det beste svaret på terroren 22. juli vil være at folk engasjerer seg i politikk og frivillige lag og organisasjoner. Det er disse medlemmer enig i. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pillar i samfunnet, ved siden av stat og marked.

Disse medlemmer viser til at fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000 kroner.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.2 Individuell pensjonssparing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.3 Økt grense for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten.

Disse medlemmer ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.»

4.7.4 BSU

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst.

Disse medlemmer viser også til representantforslag om forbedring av ordningen med bolig-sparing for ungdom (BSU), Dokument 8:1 S (2011–2012) som ligger til behandling i finanskomiteen.

Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.5 Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn raskt etab-lerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert for finanskomiteen av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av Finansmarknads-meldingen den 18. mai 2010, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreut-vikle og sikre det norske velferdsnivået.

Disse medlemmer er imot innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer per år og forslag om å etablere en ordning som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2010–2011) og fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen

• etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år,

• styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes,

• styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer per år, og

• evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre støtte til ulønnet arbeidsinnsats under Skattefunn-ordningen.»

Komiteens medlem fra Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling spesielt innenfor miljø- og klimateknologi, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft på disse områdene er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles og/eller utvikle nye produkter for å overleve. Dette medlem fremmer derfor forslag om å innføre en nytt kriterium for fradrag fra FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på henholdsvis 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et nytt kriterium i Skattefunn-ordningen for ekstra fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.»

4.7.6 Moms- og fradragskompensasjon for vedlikehold av fredede bygninger

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre moms- og fradragskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie for å redusere kostnaden slik at det blir utført mer vedlikehold for de midler eier kan avse. Dette medlem viser til at eiere av private fredede bygninger i dag opplever at plikten og kostnaden ved dette nasjonale ansvaret er overført til dem uten at det følger med ordninger som i tilstrekkelig grad kompenserer for de kostnader og ulemper som følger av fredningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget anmoder regjeringen om å foreslå at det innføres et skattefradrag og en kompensasjonsordning for den merverdiavgift som påløper ved pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie.»

4.7.7 Plastposer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 mrd. handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Disse medlemmer mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Disse medlemmer forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Disse medlemmer vil innføre en miljøavgift på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingsvedtak om avgift på plastposer

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

• a) fra produsents eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

4.7.8 Arveavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 4 L (2011–2012) hvor disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner.

Disse medlemmene viser til forslag om oppheving av arveavgiftsloven i Innst. 4 L (2011–2012).

Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften ofte rammer urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.

Dette medlem viser imidlertid til at som følge av regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften de siste årene er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet til å utgjøre et provenytap på 540 mill. kroner i 2012. Dette medlem mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. januar 2012 og viser til forslag om å oppheve lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem viser videre til ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer også forslag om endringer i arveloven § 4-5, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.9 Særfradrag for store sykdomsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av å fjerne særfradraget for store sykdomsutgifter. Disse medlemmer er enig i at ordningen har sine svakheter, men mener dette blant annet skyldes regjeringens svekkelse av ordningen fra 2005 da det sjablongmessige fradraget ble fjernet og man isteden fikk fradrag etter regning dersom man kom over et maksbeløp. De som krevde fradraget måtte samle opp regninger som dokumentasjon, og dette ble spesielt tungvint for diabetikere hvor merutgiftene grunnet sykdom slår ut på den daglige handleliste for matvarer. Disse medlemmer mener ordningen burde tilbakeføres slik den gjaldt før 2005, og viser til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre fradraget for store sykdomsutgifter slik det gjaldt i 2004 med virkning fra 2013.»

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett går inn for over en treårsperiode å avvikle skattefradraget tilknyttet store sykdomsutgifter. Skattefradraget er svært viktig for mange, og en slik omlegging vil kunne slå spesielt negativt ut for dem som i dag er i arbeid på tross av betydelige helseproblemer. Disse medlemmer ser med bekymring på at antallet mennesker i arbeidsfør alder som støtes ut av arbeidslivet og registrerer at dette forslaget kan forsterke denne trenden. Disse medlemmer setter derfor spørsmålstegn ved regjeringens prioritering i denne saken, og vil i all hovedsak videreføre ordningen slik den er i dag.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens prinsipielle tilnærming når det gjelder forslaget om å avvikle/utfase særfradraget for store sykdomsutgifter. Dette medlem vil ha et skattesystem med en flatere struktur og med færre fradrag. Målrettede tiltak bør heller finansieres over statsbudsjettets utgiftsside enn ved generelle fradrag på inntektssiden.

Dette medlem mener at regjeringen har kommet fram til akseptable løsninger når det gjelder første utfasing av særfradraget knyttet til kostnader vedr tannhelse, bolig og transport. Dette medlem ser imidlertid at det åpenbart vil by på større problemer å finne like målrettede løsninger knyttet til de øvrige ordningene som i dag dekkes av særfradraget, og avventer derfor regjeringens forslag på disse områdene før det gis en «blankofullmakt» til å utfase den resterende delen av fradraget i de to kommende årene.

4.7.10 Pensjonistbeskatning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011) der disse medlemmer fremmer forslag som om de hadde blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse medlemmer følger opp forslagene fra i fjor og foreslår at nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.11 Fradrag for personer mellom 62 og 67 år som fortsetter i jobb

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker gjennom skattesystemet å gi eldre arbeidstagere mellom 62 og 67 år som velger å stå i full jobb og ikke gå over på pensjon, et ekstra insentiv ved å innføre et eget skattefradrag på 6 000 kroner til denne gruppen. Fradraget vil gi størst prosentvis reduksjon i skatt for pensjonister med lav inntekt og har en god sosial profil på samme måte som minstefradraget.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.12 Frikortgrensen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen til 50 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å lønnsjustere frikortgrensen som en stimulans til ungdom til å arbeide litt ved siden av andre plikter og gjøremål. En lønnsjustering av frikortgrensen sikrer at de får en utvikling på linje med flertallet av nordmenn.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.13 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Disse medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. I lys av den svake utviklingen i norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer det disse medlemmer at ikke regjeringen ser kjøp av aksjer i egen bedrift som et viktig tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår å øke fribeløpet til 15 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 10 000 kroner.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.14 Startavskrivninger

Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med investeringens levetid på en del områder og at norske avskrivningssatser ikke er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri og handel og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.15 Investeringsfond

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser på enkeltpersonsforetak (ENK) og de selvstendig næringsdrivende som sentrale aktører for et dynamisk arbeidsliv. De representerer mange arbeidsplasser og er for mange den selskapsformen man starter opp en virksomhet under. Disse medlemmer vil påpeke at eier er ansvarlig for virksomhetens totale økonomi og stiller dermed alle personlige verdier som sikkerhet. Disse medlemmer vil også understreke at enkelte næringsgrupper som for eksempel alle som driver innen landbruk, er pålagt å drive sin virksomhet som ENK. Denne selskapsformen gir ingen muligheter for eier til å skjerme deler av overskuddet fra full personbeskatning. ENK gir dermed ikke samme mulighet som innen for eksempel aksjeselskaper til å holde tilbake overskudd gjennom ikke å dele ut utbytte for å sikre kapital til framtidige investeringer. Disse medlemmer vil derfor opprette et investeringsfond for ENK der eier skal kunne sette av inntil 100 000 kroner eller inntil 10 pst. av overskuddet og skjerme denne avsetningen fra personbeskatning. Det avsatte beløpet kan enten benyttes til investeringer eller medtas i personinntektsgrunnlaget når det løses opp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres forslag i Dokument 8:67 S (2009–2010) og ønsker over tid å gjøre ordningen mer omfattende og heve begrensningene til høyere nivåer enn de foreslåtte begrensningene. Investeringsfond vil være en skattekreditt, fordi beløpet vil komme til beskatning. Over tid er derfor ordningen nøytral, men det kan forventes at mange vil velge å bruke ordningen de første årene og at provenytapet for staten da kan være stort. Nøytraliteten gjelder enten beløpet tas tilbake fra fondet og beskattes som inntekt eller om det brukes til investeringer. Disse medlemmer tror ikke bruken vil være så omfattende som Finansdepartementet antyder, selv om erfaringene fra Sverige, der man har tilsvarende ordning, antyder at mange vil benytte muligheten det første året.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med investeringsfond for enkeltpersonforetak, begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.»

4.7.16 Risikotillegg på skjermingsrenten for enkeltpersonforetak

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at regjeringen Stoltenberg II mener man likestiller enkeltpersonforetak med aksjeselskaper når lønnsfradraget fjernes. Disse medlemmer er uenige i en slik framstilling og beklager regjeringens svekking av rammevilkårene for enkeltpersonforetak. Disse medlemmer viser til i den sammenheng til uttalelser under høringen og til analyser i Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006. Disse medlemmer har også ved flere anledninger, senest ved behandlingen av evalueringsmeldingen, påpekt at eier er ansvarlig for virksomhetens totale økonomi og at eier stiller dermed alle personlige verdier som sikkerhet. Disse medlemmer mener denne økte risiko for eier skal kompenseres og foreslår som en start et risikotillegg på skjermingsrenten med 1 pst. i stedet for å reversere fjerningen av lønnsfradraget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsbestemmelsene om skjermingsrenten i foretaksmodellen og deltakermodellen fastsettes slik at det gis et risikotillegg på 1 prosentpoeng fra og med inntektsåret 2012.»

4.7.17 Direkte fradragsføring for FoU

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet. For mindre, forsknings- og utvik-lingsorienterte virksomheter kan dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt og de kan gi større utfordringer i forhold til å finansiere virksomheten enn nødvendig. Disse medlemmer mener at regelverket bør forenkles og mener også at dette samtidig vil bidra til å øke norske virksomheters fokus på FoU. Disse medlemmer foreslår derfor at investeringer i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.18 Regnskapsligning fredede bygninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.19 Fagforeningskontingent

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår å avvikle fagforeningsfradraget.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked hvor det er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener at fradragsretten er et verktøy for å ha en høy andel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det er bred enighet på Stortinget om retten til å organisere seg, men vil påpeke at det er politisk uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser til at økningen de siste årene har langt oversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse medlemmer viser også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.20 Heving av innslagspunkt for grunnrentebeskatning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å heve innslagspunktet for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den måten stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge har et stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.7.21 Forskningsinstitutters skattefritak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse medlemmer viser til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på området nå er uklar. Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Inntekter (i hele tusen kroner)
Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.	35 300 000		-1 072 000	-3 422 000	-120 700	-1 432 000
	71	Dynamiske effekter	0		+220 000
	72	Fellesskatt	191 000 000		-10 679 000	-3 460 000	-2 053 000	-4 131 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene	700 000				0
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1 850 000		-540 000	-540 000	-71 000	-541 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	85 800 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	137 800 000
	74	Arealavgift mv.	1 800 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	2 300 000					+190 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	40 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2 260 000		-800 000		-55 000	-25 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	135 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift	222 300 000		-1 085 000	+1 033 000	+151 500	-530 500
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol	12 450 000		-345 000		+590 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.	8 220 000		-235 000	+240 000	+460 000	+1 160 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift	21 600 000		-1 283 000		+370 000	-30 000
	72	Årsavgift	9 350 000				-150 000
	73	Vektårsavgift	342 000
	75	Omregistreringsavgift	2 350 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer	230 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin	6 850 000		-912 000			+530 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel	10 300 000		-1 914 000	-2 000	-220 000	+810 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft	7 850 000				+505 000	+715 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	1 500 000			+185 000	+1 125 000	+1 125 000
	71	Avgift på smøreolje mv.	112 000				0	0
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift	4 900 000				+395 000	+1 156 700
	71	Svovelavgift	48 000					+26 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	100 000
5547		Avgift på helse- og miljø-skadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	1 000
	71	Tetrakloreten (PER)	1 000
5548		Miljøavgift på visse klima-gasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	365 000					+36 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx	51 000					+4 000
5550		Miljøavgift på plantevern-middel
	70	Miljøavgift på plantevernmiddel	50 000
5551		Avgift knyttet til mineral-virksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 500
	71	Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven	2 500
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.	1 235 000		-283 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikke-varer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.	1 862 000			-62 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.	200 000
5559		Avgift på drikkevare-emballasje
	70	Grunnavgift på engangs-emballasje	915 000				+43 000
	71	Miljøavgift på kartong	127 000					+13 000
	72	Miljøavgift på plast	116 000					+10 000
	73	Miljøavgift på metall	179 000					+10 000
	74	Miljøavgift på glass	62 000					+10 000
5560		Avgift på plastposer
	70	Avgift på plastposer	0			+800 000
5560		Miljøavgift på plastposer
	70	Avgift	0					+800 000
	70	Miljøavgift på plastposer	0				+700 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift	6 800 000		-650 000			-260 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift-stiftelser	19 784
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2	10 130
	73	Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	36 551
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift	66 025
	71	Vinmonopolavgift	23 300
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 381
	73	Legemiddelkontrollavgift	69 322
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	140 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	18 991
	71	Kontrollavgift fiskeflåten	31 608
	73	Årsavgift Merkeregisteret	9 550
	74	Sektoravgifter Kystverket	774 025		-163 450
5578		Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond	11 705
	71	Jeger- og fellingsavgifter	73 600
	72	Fiskeravgifter	14 800
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	313 200
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.	183 400
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	101 500 000			-22 000	-206 000	-5 000
	72	Arbeidsgiveravgift	145 200 000		-808 000	-8 000	-133 000	-599 000
		Sum utgifter	0
		Sum inntekter	1 027 955 372		-20 549 450	-5 258 000	+1 330 800	-957 800
		Sum netto	-1 027 955 372		+20 549 450	+5 258 000	-1 330 800	+957 800

5. Rammeområde 23 – utbytte mv.

5.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 23

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S
Inntekter i hele kroner
Renter og utbytte mv.
5611		Aksjer i NSB AS	76 000 000
	85	Utbytte	76 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS	194 000 000
	85	Aksjeutbytte	194 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS	156 000 000
	85	Utbytte	156 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS	502 000 000
	85	Utbytte	502 000 000
5623		Aksjer i Baneservice AS	5 300 000
	85	Utbytte	5 300 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge	510 000 000
	80	Renter på lån fra statskassen	490 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	3 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	15 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa	2 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet	39 202 000
	85	Statens overskuddsandel	39 200 000
	86	Utbytte	2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet	5 000 000
	85	Utbytte	5 000 000
5652		Statskog SF - Renter og utbytte	29 900 000
	80	Renter	24 900 000
	85	Utbytte	5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning	13 180 453 000
	85	Utbytte	13 180 453 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF	93 000 000
	85	Utbytte	93 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA	13 353 000 000
	85	Utbytte	13 353 000 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv	1 000 000
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	1 000 000
		Sum inntekter rammeområde 23	28 144 855 000
		Netto rammeområde 23	-28 144 855 000

5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS – utbytte (post 85)

5.2.1 Sammendrag

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på konsernnivå. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk tatt ut et utbytte fra NSB AS på 146,5 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). I 2012 foreslås det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 76 mill. kroner Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2012.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NSB står overfor store investeringer i blant annet 50 nye togsett (Stadler FLIRT), og at Ruteplan 2012 er betydelig forsinket. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon er feil av regjeringen å budsjettere med 76 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og vil derfor gå imot regjeringens forslag om utbytte fra NSB i 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at NSB har behov for å sitte igjen med mer av overskuddet enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å redusere utbyttet med 26 mill. kroner.

5.3 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS (post 85)

5.3.1 Sammendrag

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Et avkastningskrav på 10 pst. er i godt samsvar med avkastningen Kommunalbanken AS har hatt de siste årene. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt for 2010 på 741 mill. kroner. Utbytte for regnskapsåret 2010, som utbetales i 2011, var 164,7 mill. kroner.

Utbytte for 2011, som bevilges på statsbudsjettet 2012, foreslås satt til 194 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS – utbytte (post 85)

5.4.1 Sammendrag

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt ut et utbytte på 138 mill. kr fra Posten, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Posten på 156 mill. kr i 2012. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2012.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Posten Norge AS til 75 pst., tilsvarende en økning på 78 mill. kroner.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS – utbytte (post 85)

Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter skatt. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt ut et utbytte på 504 mill. kr fra Avinor, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Avinor på 502 mill. kr i 2012. Endelig utbytte fastsettes på generalforsamlingen.

5.5.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittskrittspartiet viser til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra NHO Luftfart til transport- og kommunikasjonskomiteen av 18. oktober 2011 til statsbudsjettet for 2012, der NHO Luftfart er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å ta utbytte fra Avinor. Viktige investeringstiltak inkluderer terminal T2 på Gardermoen, utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på Værnes. Avinor har nådd maksimalt tillatt låneramme etter vedtektene, og er avhengig av egenfinansiering for å få prosjekter på plass. Disse medlemmer ønsker derfor i motsetning til regjeringen å ikke ta utbytte fra Avinor på 502 mill. kroner i 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Avinor AS til 60 pst., tilsvarende en økning på 100 mill. kroner.

5.6 Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS – utbytte (post 85)

5.6.1 Sammendrag

Gjeldende utbyttepolitikk for Baneservice AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på konsernnivå. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk tatt ut et utbytte fra Baneservice AS på 2,2 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). I 2012 foreslås det budsjettert med 5,3 mill. kr i utbytte fra Baneservice AS. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2012.

5.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til følgende merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 392 S (2010–2011) til Eierskapsmeldingen Meld. St. 13 (2010 – 2011):

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og utfører av tjenester samtidig som man er forvaltnings- og tilsynsmyndighet, og viser dessuten til at selskapet opererer i et marked hvor det er private aktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

'Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.'»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke tok utbytte fra Baneservice AS i 2010 og 2009, og mener at dette var klokt. Disse medlemmer ønsker å redusere utbyttet med 5,3 mill. kroner slik at selskapet kan bli attraktivt for oppkjøp, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

5.7 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (post 80, 81, 85, 86 og 87)

5.7.1 Sammendrag

Vedrørende 2011

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble post 86 ble redusert med 1,9 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Til sammen foreslås en bevilgning på 490 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2011 foreslås budsjettert med 3 mill. kroner i 2012. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2012.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Staten tar utbytte fra ordningen da den drives på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbyttet i 2011, som kommer til utbetaling i 2012, er anslått til 15 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2012.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2011 med utbetaling i 2012. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke forventer realisering av investeringer i 2011. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2012.

Post 87 Utbytte Investinor AS

Ifølge retningslinene for utøving av eierskapet i Investinor AS skal utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, avgrenset oppad til innskuddskapitalen multiplisert med rentesatsen på statens kapital. Rentesatsen for statens kapital skal være lik den gjennomsnittlige renten på femårs statsobligasjonslån.

I 2009 fikk Investinor AS et resultat etter skatt på 51 mill. kroner, som følge av finansielle plasseringer. Utbytte i 2009 utgjorde ut fra dette 38,3 mill. kroner. Det ble utbetalt i 2010. Etter nærmere gjennomgang av aksjeloven bør det legges til grunn at utbytte i datterselskapet Investinor AS overføres til morselskapet Innovasjon Norge i etterfølgende år, og at utbytte først overføres til statskassen i påfølgende år etter at det har vært behandlet av Innovasjon Norges foretaksmøte. Det er ikke grunnlag for utbytte fra Investinor AS i 2010, jf. omtale under kap. 2421, post 96. Dermed blir det ikke aktuelt med utbytte til staten i 2012.

5.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet (post 85 og 86)

5.8.1 Sammendrag

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel i 2011 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2010, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2012 fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2011, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V nr. 4. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2011 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,2 mill. kroner. Dersom resultatet for 2011 blir større enn anslått, blir inntektene under post 85 for 2012 høyere enn 39,2 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere enn antatt. Forslaget til statens andel av overskuddet for 2011 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2009. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Vinmonopolavgift

Det vises til omtale under programkategori 10.00, kap. 5572 post 71.

5.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke statens overskuddsandel i AS Vinmonopolet til 75 pst., tilsvarende en økning på 20 mill. kroner.

5.9 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet – utbytte (post 85)

5.9.1 Sammendrag

Landbruks matdepartementet og underliggjande verksemder forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS. I 2012 blir det budsjettert med eit utbytte på 5 mill. kroner frå VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre selskapa. Verksemder under departementet forvaltar òg staten sine interesser i Instrumenttjenesten AS og ITAS Eierdrift AS. Her blir det ikkje lagt opp til at det blir utbetalt bytte i 2012.

Eit mål for staten sitt eigarskap er at selskapa oppnår langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der staten har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning det sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13 (2010–2011), der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalt under pkt. 5.4.1.

Statleg investering i selskapa under Landbruks- og matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men med andre føremål enn avkasting og utbytte til eigarane. Sentralt for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærare avkastningskrav eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett frå Graminor AS som har utarbeidd ein strategi basert på at ein stor del av det årlege overskotet skal haldast tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet. Departementet vil i 2012 vurdere nærarme om staten som eigar/medeigar òg i desse små selskapa bør uttrykke forventningar til avkastning og utbyttepolitikk.

5.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5652 Renter og utbytte – Statskog SF (post 80 og 85)

5.10.1 Sammendrag

Post 80 Renter

I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010-2011). Renter på lånet vil vere på om lag 24,9 mill. kroner i 2012. Avdrag på lån er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eigarskap.

Post 85 Utbytte

Utbyttepolitikk

Utbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter utbyttepolitikk fastsett av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir sett til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet svarar til statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførde eigenkapitalen til konsernet. Inntektene frå arronderingssalet, som startar hausten 2011, skal nyttast til avdrag på det statlege lånet på 475 mill. kroner, jf. kap. 4162. Utbyttepolitikken må tilpassast slik at denne føresetnaden kan bli oppfylt.

Nøkkeltal og utbytte

Resultatet etter skatt er på 29,99 mill. kroner.

Balansen i rekneskapet til Statskog SF ved utgangen av 2010 er prega av at føretaket den 21. desember 2010 tok over aksjane i selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA. Aksjane i disse tre selskapa blei kjøpt for 1 725 mill. kroner. Sidan Statskog tok over aksjane så seint i året, er ikkje resultata frå disse selskapa tatt med i resultatrekneskapet for Statskog.

Statens utbytte for 2010 er fastsett til 11,3 mill. kroner, tilsvarande statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførte eigenkapitalen til konsernet. Dette er i tråd med utbyttepolitikken fastsett av Landbruks- og matdepartementet.

Budsjettframlegg 2012

Det blir budsjettert med utbytte for 2011 på 5 mill. kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli behandla i ein eigen proposisjon. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2012. Som følgje av kapitalauken i samband med Statskog SFs kjøp av selskap frå Orkla ASA vil departementet gjere ei ny vurdering av avkastnings- og utbyttekrav til føretaket. Departementet vil leggje fram vurderinga si for Stortinget.

5.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

5.11.1 Sammendrag

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt.17. juni 2011 ble bevilgningen under post 85 økt med 6 356 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Post 85 Utbytte

Det budsjetteres med 13 180,053 mill. kroner i utbytte fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning i 2012. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2011 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DnB NOR ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International ASA, Aker Kværner Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Eksportfinans ASA, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, Nammo AS, Norsk Eiendomsinformasjon as, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og GIEK Kredittforsikring AS.

Det er ikke budsjettert med utbytte fra SAS AB, Secora AS, Electronic Chart Centre AS eller Raufoss ASA under avvikling.

Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2012 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2011.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 300, 137, 74 og 113 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør dette et utbytte på 5 015 mill. kroner.

5.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å ta ut utbytte fra Entra Eiendom AS (200 mill. kroner) og å øke utbytteprosenten i Statkraft SF noe, tilsvarende en økning på 590 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner grunnlag for å ta ut mer utbytte fra Statkraft og Entra Eiendom, og foreslår et økt utbytte fra disse to selskapene på til sammen 790 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom, Statkraft og Argentum enn det regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen 533,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

5.12 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF – utbytte (post 85)

5.12.1 Sammendrag

Vedrørende 2011

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble post 85 utbytte redusert med 146 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

Statnett skal gjennomføre store investeringer i overføringsnettet i årene fremover. Regjeringen legger vekt på at det av dette hensynet er ekstra viktig at eier fører en forutsigbar utbyttepolitikk. Regjeringen foreslår derfor at den etablerte utbyttepolitikken videreføres frem til og med regnskapsåret 2015.

Fra og med 2007 gikk Statnett over til å bruke International Financial Reporting Standard (IFRS). For at utbyttegrunnlaget fra Statnett skulle være tilsvarende som tidligere år ble det gjort en justering i utbyttegrunnlaget for mer-/mindreinntekt etter skatt. Forventningsverdien for denne justeringen var null.

NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges framtidig tariff. Dette innebærer at det også beregnes rente av mer‑/mindreinntekt. For at utbyttegrunnlaget skal tilsvare foretakets underliggende resultat bør det derfor også justeres for å hensynta disse rentene. Regjeringen foreslår at utbyttegrunnlaget Statnett SF settes til konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt.

For regnskapsåret 2011 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 93 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2012 basert på faktisk resultat for 2011.

5.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA – utbytte (post 85)

5.13.1 Sammendrag

Vedrørende 2011

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble post 85 Utbytte økt med 535 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Fullmakter

OED har tidligere engasjert eksterne finansielle rådgivere som departementet kan forholde seg til ved behov. OED er avhengig av den kompetanse slike finansielle rådgivere tilbyr. Stortinget har for 2011 gitt fullmakt til at bevilgningen under kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter kan overskrides til dekning av utgifter i forbindelse med meglerhonorar og faglig bistand ved kjøp/salg av statlige aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Det foreslås å videreføre denne fullmakten for 2012, jf. Forslag til vedtak IV.

Post 85 Utbytte

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:

«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.»

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2011, legges det i budsjettet for 2012 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2011 for regnskapsåret 2010. På denne bakgrunn budsjetteres det med 13 353 mill. kroner i utbytte fra Statoil ASA. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2010. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2011 fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2012. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2012.

5.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.14.1 Sammendrag

Det er tidligere lagt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er det for 2011 fastsatt et utbyttekrav på 987 000 kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig stats-obligasjonsrente. For 2012 er det derfor budsjettert med et utbytte på 987 000 kroner.

5.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 23

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Inntekter (i hele tusen kroner)
Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	76 000		-76 000		-26 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunal-banken AS
	85	Aksjeutbytte	194 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	156 000			+78 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	502 000		-502 000	+100 000
5623		Aksjer i Baneservice AS
	85	Utbytte	5 300		-5 300
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	490 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	3 000
	85	Utbytte, lavrisikolåne-ordningen	15 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa	2 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	39 200			+20 000
	86	Utbytte	2
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og mat-departementet
	85	Utbytte	5 000
5652		Statskog SF - Renter og utbytte
	80	Renter	24 900
	85	Utbytte	5 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte	13 180 453			+790 000	+790 000	+533 600
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte	93 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	13 353 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	1 000
		Sum utgifter	0
		Sum inntekter	28 144 855		-583 300	+988 000	+764 000	+533 600
		Sum netto	-28 144 855		+583 300	-988 000	-764 000	-533 600

6. Forslag fra mindretall under rammeområde 18

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette ved tildeling av skjønnsmidler.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 2

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2012 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, slik at andelen igjen ligger på 4,25 pst.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres			13 764 000
	60	Innbyggertilskudd			100 319 073 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge			360 789 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd			1 392 318 000
	63	Småkommunetilskudd			895 028 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 111 000 000
	66	Veksttilskudd			81 766 000
	67	Storbytilskudd			381 354 000
	72	Driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg			1 500 000 000
	73	Driftsmidler spesifikt relatert til grunnskolene			750 000 000
	74	Driftsmidler spesifikt relatert til kommunale barnevernstjenester			200 000 000
	75	Driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri			300 000 000
	77	Likeverdig økonomisk behandling av private og kommunale barnehager			277 500 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd			25 902 862 000
	61	Øking av lærlingetilskuddet			250 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			555 759 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			409 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning			6 150 218 000
		Totale utgifter					141 850 431 000

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen innføre 100 pst. økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager f.o.m. høsten 2012.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen reversere overføringen av barnehagetilskuddet til kommunenes rammetilskudd, og lovfeste en finansieringsform som sikrer alle barnehager rett til en statlig stykkpris basert på brukertall og ev. andre kostnadsdifferensierende faktorer.

Forslag fra Høyre:

Forslag 7

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres			13 764 000
	60	Innbyggertilskudd			88 822 873 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge			360 789 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd			1 392 318 000
	63	Småkommunetilskudd			895 028 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 111 000 000
	66	Veksttilskudd			81 766 000
	67	Storbytilskudd			381 354 000
	69	Kommunal selskapsskatt			10 300 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd			26 202 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			555 759 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			409 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning			5 350 218 000
		Totale utgifter					136 876 731 000

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 8

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres			13 764 000
	60	Innbyggertilskudd			104 889 573 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge			360 789 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd			1 392 318 000
	63	Småkommunetilskudd			895 028 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 096 000 000
	66	Veksttilskudd			81 766 000
	67	Storbytilskudd			381 354 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd			26 652 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			555 759 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			409 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning			5 350 218 000
		Totale utgifter					143 078 431 000

Forslag fra Venstre:

Forslag 9

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres			13 764 000
	60	Innbyggertilskudd			95 565 273 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge			360 789 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd			1 392 318 000
	63	Småkommunetilskudd			895 028 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64			2 111 000 000
	65	Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen			100 000 000
	66	Veksttilskudd			81 766 000
	67	Storbytilskudd			381 354 000
	69	Kommunal selskapsskatt			10 300 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd			26 452 062 000
	62	Nord-Norge-tilskudd			555 759 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64			409 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning			5 350 218 000
		Totale utgifter					143 968 331 000

7. Forslag fra mindretall under rammeområde 19

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 10

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			10 754 475 000
		Totale utgifter					10 754 475 000

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse			50 000 000
		Totale inntekter					50 000 000

Forslag fra Høyre:

Forslag 11

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			10 304 475 000
		Totale utgifter					10 304 475 000

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse			50 000 000
		Totale inntekter					50 000 000

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 12

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			10 154 575 000
		Totale utgifter					10 154 575 000

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse			50 000 000
		Totale inntekter					50 000 000

Forslag fra Venstre:

Forslag 13

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter			10 359 075 000
		Totale utgifter					10 359 075 000

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse			250 000 000
		Totale inntekter					250 000 000

Forslag 14

Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet for 2012. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.

8. Forslag fra mindretall under rammeområde 22

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der man analyserer sammenhengene mellom skatt og aktivitet i skognæringen, med henblikk på å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i norsk skogbruk.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett til hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen

• etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år,

• styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes,

• styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer per år, og

• evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.

Forslag 19

Stortingsvedtak om avgift på plastposer

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

• a) fra produsents eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 20

Rammeområde 22

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.			34 228 000 000
	71	Dynamiske effekter			220 000 000
	72	Fellesskatt			180 321 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene			700 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 310 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			85 800 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			137 800 000 000
	74	Arealavgift mv.			1 800 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen			2 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			40 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			1 460 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			135 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift			221 215 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol			12 105 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.			7 985 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift			20 317 000 000
	72	Årsavgift			9 350 000 000
	73	Vektårsavgift			342 000 000
	75	Omregistreringsavgift			2 350 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer			230 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin			5 938 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel			8 386 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft			7 850 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.			1 500 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.			112 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift			4 900 000 000
	71	Svovelavgift			48 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			100 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)			1 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)			1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluor-karboner (PFK)			365 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx			51 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmiddel
	70	Miljøavgift på plantevernmiddel			50 000 000
5551		Avgift knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum			1 500 000
	71	Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven			2 500 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.			952 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.			1 862 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.			200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje			915 000 000
	71	Miljøavgift på kartong			127 000 000
	72	Miljøavgift på plast			116 000 000
	73	Miljøavgift på metall			179 000 000
	74	Miljøavgift på glass			62 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift			6 150 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift-stiftelser			19 784 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2			10 130 000
	73	Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS			36 551 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift			66 025 000
	71	Vinmonopolavgift			23 300 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek			4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift			69 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handels-departementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter			140 000 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur			18 991 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten			31 608 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret			9 550 000
	74	Sektoravgifter Kystverket			610 575 000
5578		Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond			11 705 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter			73 600 000
	72	Fiskeravgifter			14 800 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene			313 200 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.			183 400 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			101 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			144 392 000 000
		Totale inntekter					1 007 405 922 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2012 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

Forslag 21

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Forslag 22

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 90 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 80 000 kroner.

Forslag 23

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endring:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.

Forslag 24

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift til statskassen for budsjettåret 2012 (kap. 5521 post 70) med følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 14 pst.

Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen avklare de økonomiske konsekvensene for en kommune dersom denne velger å fastsette en lavere skattesats for inntekts- og formuesskatt.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man bedre kan fremme skattekonkurranse mellom kommuner gjennom fastsettelse av kommunalt skattøre.

Forslag 27

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
	t.o.m. 0,7	avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert	over 0,7	6,38 per volumprosent og liter
Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	2,85 per liter
	over 2,7 t.o.m. 3,7	10,74 per liter
	over 3,7 t.o.m. 4,7	18,61 per liter
	over 4,7 t.o.m. 22	4,16 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk

Forslag 28

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,19	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,19	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,19	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	0,88	per gram av pakningens nettovekt
Snus	0,88	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0333	per stk.

Forslag 29

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536), I. Engangsavgift på motorvogner mv. (post 71) med følgende endring er:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper	Egenvekt (kg)	Motoreffekt (kW)	NOx-utslipp (mg/km)	CO2-utslipp (g/km)	Slagvolum (cm3)	Sats per enhet (kr)	Vrakpant-avgift
Avgiftsgruppe A							kr 1 700
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser	0-1 150					36,89
	1 151-1 400					80,41
	1 401-1 500					160,84
	over 1 500					187,06
		0-65				0
		66-90				157,50
		91-130				447,50
		over 130				1110,00
			over 0			22,00
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		750,00
				131-170		756,00
				171-240		1 763,00
				over 240		2 829,00
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						750
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						850
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp
– bensindrevne					0-1 100	14,33
					1 101-1 700	47,72
					1 701-2 100	112,01
					over 2 100	120,82
– ikke bensindrevne					0-1 100	10,98
					1 101-1 700	38,97
					1 701-2 100	91,43
					over 2 100	95,11
Avgiftsgruppe B							kr 1 700
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm	22 pst. av A	22 pst. av A	25 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		187,50
				131-170		189,00
				over 170		440,75
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						187,50
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						212,50
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 –utslipp					25 pst. av A
Avgiftsgruppe C							kr 1 700
Campingbiler	22 pst. av A	22 pst. av A	0 pst. av A	22 pst. av A	22 pst. av A
Avgiftsgruppe D (opphevet)
Avgiftsgruppe E							kr 0
Beltebiler						36 pst. av verdi-avgifts-grunn-laget
Avgiftsgruppe F							kr 0
Motorsykler						10 635 per stk.
		0-11				0
		over 11				473,29
					0-125	0
					126-900	36,53
					over 900	80,10
Avgiftsgruppe G							kr 1 700
Beltemotorsykler (snøscootere)	0-100					14,99
	101-200					29,98
	over 200					59,93
		0-20				39,98
		21-40				79,92
		over 40				159,83
					0-200	3,13
					201-400	6,25
					over 400	12,49
Avgiftsgruppe H							kr 1 700
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede	40 pst. av A	40 pst. av A	40 pst. av A	40 pst. av A	100 pst. av A
Avgiftsgruppe I							kr 1 700
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre						3 502 per stk.
Avgiftsgruppe J							kr 1 700
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen	40 pst. av A	40 pst. av A	0 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		300,00
				131-170		302,40
				over 170		705,20
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						300,00
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						340,00
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 –utslipp					40 pst. av A

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

• p) utrykningskjøretøy til politiet.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en plan om utfasing av avgiften på båtmotorer.

Forslag 31

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71) med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:

• a. bensin

• • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,89,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,93,

  • 3. annen bensin: kr 3,93.

• b. olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,88,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 2,93,

  • 3. annen mineralolje: kr 2,93,

  • 4. biodiesel: kr 1,04.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

Forslag 32

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om sjokolade- og sukkervarer (kap. 5555 post 70) med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 13,65 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

Forslag 33

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og bolig-aksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

Forslag 34

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om plan for å avikle dokumentavgiften.

Forslag 35

Stortinget ber regjeringen redusere losavgiften med 25 pst. fra 1. januar 2012.

Forslag 36

Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 1000.

Forslag 37

Stortinget ber regjeringen etablere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.

Forslag 38

Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste fra 1. januar 2012.

Forslag 39

Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.

Forslag 40

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre fradraget for store sykdomsutgifter slik det gjaldt i 2004 med virkning fra 2013.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 41

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 42

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Forslag 43

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med investeringsfond for enkeltpersonforetak, begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.

Forslag fra Høyre:

Forslag 44

Rammeområde 22

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.			31 878 000 000
	72	Fellesskatt			187 540 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene			700 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 310 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			85 800 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			137 800 000 000
	74	Arealavgift mv.			1 800 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen			2 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			40 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 260 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			135 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift			223 333 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol			12 450 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.			8 460 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift			21 600 000 000
	72	Årsavgift			9 350 000 000
	73	Vektårsavgift			342 000 000
	75	Omregistreringsavgift			2 350 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer			230 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin			6 850 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel			10 298 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft			7 850 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.			1 685 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.			112 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift			4 900 000 000
	71	Svovelavgift			48 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			100 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)			1 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)			1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluor-karboner (PFK)			365 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx			51 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmiddel
	70	Miljøavgift på plantevernmiddel			50 000 000
5551		Avgift knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum			1 500 000
	71	Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven			2 500 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.			1 235 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.			1 800 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.			200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje			915 000 000
	71	Miljøavgift på kartong			127 000 000
	72	Miljøavgift på plast			116 000 000
	73	Miljøavgift på metall			179 000 000
	74	Miljøavgift på glass			62 000 000
5560		Avgift på plastposer
	70	Avgift på plastposer			800 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift			6 800 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift-stiftelser			19 784 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2			10 130 000
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS			36 551 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift			66 025 000
	71	Vinmonopolavgift			23 300 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek			4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift			69 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handels-departementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter			140 000 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur			18 991 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten			31 608 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret			9 550 000
	74	Sektoravgifter Kystverket			774 025 000
5578		Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond			11 705 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter			73 600 000
	72	Fiskeravgifter			14 800 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene			313 200 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.			183 400 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			101 478 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			145 192 000 000
		Totale inntekter					1 022 697 372 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2012 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

Forslag fra Høyre:

Forslag 45

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 83 150 kroner.

Forslag 46

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Forslag 47

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2012 med følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

Forslag 48

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,43	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,43	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,43	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	0,98	per gram av pakningens nettovekt
Snus	0,98	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0369	per stk.»

Forslag 49

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr. 3,68

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr. 3,73

  • 3. annen mineralolje: kr. 3,73

  • 4. biodiesel som blandes inn i mineralolje: kr. 1,84

§ 6 skal lyde:

Det gis fritak eller ytes tiskudd for avgift dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 pst. eller mer.

Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.

Forslag 50

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med 1,149 kroner per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med 0,126 kroner per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

Forslag 51

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr. 2,85

• b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr. 1,43

• c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr. 17,40.

Forslag 52

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre støtte til ulønnet arbeidsinnsats under Skattefunn-ordningen.

Forslag 53

Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsbestemmelsene om skjermingsrenten i foretaksmodellen og deltakermodellen fastsettes slik at det gis et risikotillegg på 1 prosentpoeng fra og med inntektsåret 2012.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 54

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2012 med følgende endringer:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,54	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,54	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,54	per gram av pakningens nettovekt
Snus	1,02	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	1,02	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og papirhylser	0,0386	per stk»

Forslag 55

Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 56

Rammeområde 22

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.			35 179 300 000
	72	Fellesskatt			188 947 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene			700 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 779 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			85 800 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			137 800 000 000
	74	Arealavgift mv.			1 800 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen			2 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			40 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 205 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			135 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift			222 451 500 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol			13 040 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.			8 680 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift			21 970 000 000
	72	Årsavgift			9 200 000 000
	73	Vektårsavgift			342 000 000
	75	Omregistreringsavgift			2 350 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer			230 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin			6 850 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel			10 080 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft			8 355 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.			2 625 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.			112 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift			5 295 000 000
	71	Svovelavgift			48 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			100 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)			1 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)			1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluor-karboner (PFK)			365 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx			51 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmiddel
	70	Miljøavgift på plantevernmiddel			50 000 000
5551		Avgift knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum			1 500 000
	71	Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven			2 500 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.			1 235 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.			1 862 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.			200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje			958 000 000
	71	Miljøavgift på kartong			127 000 000
	72	Miljøavgift på plast			116 000 000
	73	Miljøavgift på metall			179 000 000
	74	Miljøavgift på glass			62 000 000
5560		Miljøavgift på plastposer
	70	Miljøavgift på plastposer			700 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift			6 800 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift-stiftelser			19 784 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2			10 130 000
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS			36 551 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift			66 025 000
	71	Vinmonopolavgift			23 300 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek			4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift			69 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter			140 000 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur			18 991 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten			31 608 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret			9 550 000
	74	Sektoravgifter Kystverket			774 025 000
5578		Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond			11 705 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter			73 600 000
	72	Fiskeravgifter			14 800 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene			313 200 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.			183 400 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			101 294 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			145 067 000 000
		Totale inntekter					1 029 286 172 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2012 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

Forslag 57

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 490 000 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 490 000 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Forslag 58

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 81 150 kroner.

Forslag 59

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.

Forslag 60

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
	t.o.m 0,7	avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert	over 0,7	7,39 per volumprosent og liter
Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	3,30 per liter
	over 2,7 t.o.m. 3,7	12,44 per liter
	over 3,7 t.o.m. 4,7	21,55 per liter
	over 4,7 t.o.m. 22	4,82 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk»

Forslag 61

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Avgiftsgrupper	Egenvekt (kg)	Motor-effekt (kW)	NOx-utslipp (mg/km)	CO2 –utslipp (g/km)	Slagvolum (cm3)	Sats per enhet (kr)	Vrakpant-avgift
Avgiftsgruppe A							kr 1 700
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser	0-1 150					36,89
	1 151-1 400					80,41
	1 401-1 500					160,84
	over 1 500					187,06
		0-65				0
		66-90				315,00
		91-130				895,00
		over 130				2 220,00
			over 0			22,00
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		750,00
				131-170		907,20
				171-240		2 115,60
				over 240		3 394,80
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						750
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						850
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp
– bensindrevne					0-1 100	14,33
					1 101-1 700	47,72
					1 701-2 100	134,41
					over 2 100	144,98
– ikke bensindrevne					0-1 100	10,98
					1 101-1 700	38,97
					1 701-2 100	109,72
					over 2 100	114,13
Avgiftsgruppe B							kr 1 700
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm	22 pst. av A	22 pst.  av A	25 pst.  av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		187,50
				131-170		226,80
				over 170		528,90
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						187,50
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						212,50
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp					25 pst. av A
Avgiftsgruppe C							kr 1 700
Campingbiler	22 pst.  av A	22 pst.  av A	0 pst.  av A	22 pst.  av A	22 pst. av A
Avgiftsgruppe D
Avgiftsgruppe E							kr 0
Beltebiler						36 pst. av verdiavgifts-grunn-laget
Avgiftsgruppe F							kr 0
Motorsykler						10 635
		0-11				0
		over 11				473,29
					0-125	0
					126-900	36,53
					over 900	80,10
Avgiftsgruppe G							kr 1 700
Beltemotorsykler	0-100					14,99
	101-200					29,98
	over 200					59,93
		0-20				39,98
		21-40				79,92
		over 40				159,83
					0-200	3,13
					201-400	6,25
					over 400	12,49
Avgiftsgruppe H							kr 1 700
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede	40 pst. av A	40 pst.  av A	100 pst.  av A	100 pst.  av A
Avgiftsgruppe I							kr 1 700
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre						3 502
Avgiftsgruppe J							kr 1 700
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen	40 pst. av A	40 pst.  av A	0 pst.  av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		300,00
				131-170		362,88
				over 170		846,24
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						300,00
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						340,00
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp					40 pst av A

Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 110 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.

Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Forslag 62

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

Årsavgift § 2 første ledd ny bokstav g skal lyde:

• g) motorvogner registrert etter 1. januar 2012 som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V og har et CO2-utslipp som ikke overstiger 120 g/km, eller som bare benytter elektrisitet (elbil) eller forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbil).

Forslag 63

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel):

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 0,62

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 0,67

  • 3. annen mineralolje: kr 0,67

  • 4. biodiesel; kr 0,31.

Forslag 64

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Forslag 65

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,999 per liter.

Forslag 66

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,60 per liter.

• • 1. Mineralolje til veibruksavgift på drivstoff: kr 3,66 per liter,

  • 2. innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,22 per liter,

  • 3. annen innenriks og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,50 per liter,

  • 4. treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter

Forslag 67

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2011 med følgende endringer:

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,64 per Sm3 naturgass.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

Forslag 68

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 64 øre per standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 64 øre per liter

Forslag 69

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2012 § 2, med følgende endring:

Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

• a) glass og metall: kr 5,64,

• b) plast: kr 3,41,

• c) kartong og papp: kr 1,41.

Forslag 70

Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.

Forslag 71

Stortinget anmoder regjeringen om å foreslå at det innføres et skattefradrag og en kompensasjonsordning for den merverdiavgift som påløper ved pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie.

Forslag fra Venstre:

Forslag 72

Rammeområde 22

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.			33 868 000 000
	72	Fellesskatt			186 869 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene			700 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift			1 309 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt			85 800 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter			137 800 000 000
	74	Arealavgift mv.			1 800 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen			2 490 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift			40 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll			2 235 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			135 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift			221 769 500 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol			12 450 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.			9 380 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift			21 570 000 000
	72	Årsavgift			9 350 000 000
	73	Vektårsavgift			342 000 000
	75	Omregistreringsavgift			2 350 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer			230 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin			7 380 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel			11 110 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft			8 565 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.			2 625 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.			112 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift			6 056 700 000
	71	Svovelavgift			74 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			100 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)			1 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)			1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluor-karboner (PFK)			401 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx			55 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmiddel
	70	Miljøavgift på plantevernmiddel			50 000 000
5551		Avgift knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske natur-forekomster enn petroleum			1 500 000
	71	Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven			2 500 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.			1 235 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.			1 862 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.			200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje			915 000 000
	71	Miljøavgift på kartong			140 000 000
	72	Miljøavgift på plast			126 000 000
	73	Miljøavgift på metall			189 000 000
	74	Miljøavgift på glass			72 000 000
5560		Miljøavgift på plastposer
	70	Avgift			800 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift			6 540 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift-stiftelser			19 784 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2			10 130 000
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS			36 551 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgs-departementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift			66 025 000
	71	Vinmonopolavgift			23 300 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek			4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift			69 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter			140 000 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur			18 991 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten			31 608 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret			9 550 000
	74	Sektoravgifter Kystverket			774 025 000
5578		Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond			11 705 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter			73 600 000
	72	Fiskeravgifter			14 800 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene			313 200 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.			183 400 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift			101 495 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift			144 601 000 000
		Totale inntekter					1 026 997 572 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2012 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

Forslag 73

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.

Forslag 74

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med «expansionsmedel».

Forslag 75

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012, utrede og fremme lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer (minimum tre år) i selskap med inntil 500 000 kroner.

Forslag 76

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 80 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 68 000 kroner.

Forslag 77

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 000 kroner i klasse 1, 94 000 kroner i klasse 2 og 66 000 kroner i klasse 3.

Forslag 78

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner per barn.

Forslag 79

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 900 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Forslag 80

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 med følgende endringer:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 6,0 pst.

Forslag 81

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 med følgende endringer:

Ny § 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar 2012, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2012 med inntil 5 ansatte beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.

Forslag 82

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2, gjeldende fra 1. juli 2012.

Forslag 83

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7	7,32 per volumprosent og liter
Annen alkoholholdig drikk over 4,7 t.o.m 22	4,18 per volumprosent og liter»

Forslag 84

Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.

Forslag 85

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde

• p) utrykningskjøretøy til politiet.

Forslag 86

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

• a) Bensin

• • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,19

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,23

  • 3. annen bensin: kr 5,23

• b) Olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,18

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,23

  • 3. annen mineralolje: kr 4,23

  • 4. biodiesel; kr 0

Forslag 87

Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh for kraft som leveres

• a. til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

• b. i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Forslag 88

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for bud-sjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,999 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.

Forslag 89

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 98 øre per standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 98 øre per liter.

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) Mineralolje: kr 0,80 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,90 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,41 per liter.

• b) Bensin: kr 0,99 per liter.

• c) Naturgass: kr 0,55 per standardkubikkmeter.

• d) LPG: kr 0,77 per kg.

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,55 per standardkubikkmeter.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

Forslag 90

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv., B. Svovelavgift for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,7 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Forslag 91

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,250 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

Forslag 92

Stortingets slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx for budsjetterminen 2012 med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 18,69 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

Forslag 93

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

• a) glass og metall: kr 5,64,

• b) plast: kr 3,40,

• c) kartong og papp: kr 1,43

Forslag 94

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Forslag 95

Stortinget ber regjeringen øke grensen for tollfri import av varer fra utlandet til 500 kroner, samt etab-lere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.

Forslag 96

Stortinget ber regjeringen innføre et nytt kriterium i Skattefunn-ordningen for ekstra fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.

9. Forslag fra mindretall under rammeområde 23

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 97

Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 98

Rammeområde 23

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Inntekter
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte			194 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte			156 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen			490 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen			3 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen			15 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa			2 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel			39 200 000
	86	Utbytte			2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte			5 000 000
5652		Statskog SF - Renter og utbytte
	80	Renter			24 900 000
	85	Utbytte			5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte			13 180 453 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte			93 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte			13 353 000 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet			1 000 000
		Totale inntekter					27 561 555 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2012 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2011 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Høyre:

Forslag 99

Rammeområde 23

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte			76 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte			194 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte			234 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte			602 000 000
5623		Aksjer i Baneservice AS
	85	Utbytte			5 300 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen			490 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen			3 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen			15 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa			2 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel			59 200 000
	86	Utbytte			2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte			5 000 000
5652		Statskog SF – Renter og utbytte
	80	Renter			24 900 000
	85	Utbytte			5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte			13 970 453 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte			93 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte			13 353 000 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet			1 000 000
		Totale inntekter					29 132 855 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2012 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 75 pst. av resultatet i 2011 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 100

Rammeområde 23

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte			50 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte			194 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte			156 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte			502 000 000
5623		Aksjer i Baneservice AS
	85	Utbytte			5 300 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen			490 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen			3 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen			15 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa			2 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel			39 200 000
	86	Utbytte			2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte			5 000 000
5652		Statskog SF – Renter og utbytte
	80	Renter			24 900 000
	85	Utbytte			5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte			13 970 453 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte			93 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte			13 353 000 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet			1 000 000
		Totale inntekter					28 908 855 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2012 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2011 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Venstre:

Forslag 101

Rammeområde 23

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte			76 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte			194 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte			156 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte			502 000 000
5623		Aksjer i Baneservice AS
	85	Utbytte			5 300 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen			490 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen			3 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen			15 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa			2 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel			39 200 000
	86	Utbytte			2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte			5 000 000
5652		Statskog SF – Renter og utbytte
	80	Renter			24 900 000
	85	Utbytte			5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte			13 714 053 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte			93 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte			13 353 000 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet			1 000 000
		Totale inntekter					28 678 455 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2012 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2011 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres		13 764 000
	60	Innbyggertilskudd		105 326 073 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge		360 789 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd		1 392 318 000
	63	Småkommunetilskudd		895 028 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		2 111 000 000
	66	Veksttilskudd		81 766 000
	67	Storbytilskudd		381 354 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd		26 652 862 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		555 759 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		409 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning		5 350 218 000
		Totale utgifter				143 529 931 000

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		11 254 475 000
		Totale utgifter				11 254 475 000

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse		50 000 000
		Totale inntekter				50 000 000

Rammeområde 22

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.		35 300 000 000
	72	Fellesskatt		191 000 000 000
	73	Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene		700 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 850 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		85 800 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		137 800 000 000
	74	Arealavgift mv.		1 800 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinental-sokkelen		2 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		40 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		2 260 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		135 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift		222 300 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol		12 450 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.		8 220 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift		21 600 000 000
	72	Årsavgift		9 350 000 000
	73	Vektårsavgift		342 000 000
	75	Omregistreringsavgift		2 350 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		230 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin		6 850 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel		10 300 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft		7 850 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.		1 500 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.		112 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		4 900 000 000
	71	Svovelavgift		48 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		100 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		1 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)		365 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOX
	70	Avgift på utslipp av NOX		51 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmiddel
	70	Miljøavgift på plantevernmiddel		50 000 000
5551		Avgift knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum		1 500 000
	71	Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven		2 500 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.		1 235 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.		1 862 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.		200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		915 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		127 000 000
	72	Miljøavgift på plast		116 000 000
	73	Miljøavgift på metall		179 000 000
	74	Miljøavgift på glass		62 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift		6 800 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift-stiftelser		19 784 000
	72	Inntektsuavhengig vederlag TV2		10 130 000
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS		36 551 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift		66 025 000
	71	Vinmonopolavgift		23 300 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek		4 381 000
	73	Legemiddelkontrollavgift		69 322 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter		140 000 000
5575		Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
	70	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur		18 991 000
	71	Kontrollavgift fiskeflåten		31 608 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret		9 550 000
	74	Sektoravgifter Kystverket		774 025 000
5578		Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond		11 705 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter		73 600 000
	72	Fiskeravgifter		14 800 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene		313 200 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.		183 400 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		101 500 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		145 200 000 000
		Totale inntekter				1 027 955 372 000

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2012 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

III

Stortingsvedtak om endring av stortingsvedtak 25. november 2010 nr. 1529 om skatt av inntekt og formue mv. for inntekståret 2011

(Stortingets skattevedtak)

§ 6-4 skal lyde slik:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 117 400 kroner for enslige og 107 600 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 215 200 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 skal lyde slik:

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 28 150 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 158 650 kroner i trinn 1 og 242 000 kroner i trinn 2.

IV

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012

(Stortingets skattevedtak)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2012. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2012, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 750 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 750 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 500 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 490 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 490 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 10,25 pst.

• For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,75 pst.

§ 3-3 Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.

§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,60 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2012 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

• 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

• 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

• 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

• 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 78 150 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 65 450 kroner.

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 45 350 kroner i klasse 1 og 90 700 kroner i klasse 2.

§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 122 100 kroner for enslige og 112 200 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 224 400 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 29 300 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 165 000 kroner i trinn 1 og 251 700 kroner i trinn 2.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

V

Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2012

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket.

§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 39 608 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 79 216 kroner pr. år.

§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 470 000 kroner	intet
Av de neste 330 000 kroner	6 pst.
Av overskytende beløp	10 pst.

§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 470 000 kroner	intet
Av de neste 330 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	15 pst.

VI

Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012

For inntektsåret 2012 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23:

Arbeidsgiveravgift

§ 1 Soneplassering

Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.

Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.

Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.

§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift

Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.

Sone Ia omfatter:

• kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

• kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

• kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,

• kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

• kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen og Bømlo i Hordaland fylke,

• kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i Rogaland fylke,

• kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad og Sirdal i Vest-Agder fylke,

• kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Iveland i Aust-Agder fylke,

• kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark fylke,

• kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke,

• kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke,

• kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes og Åmot i Hedmark fylke.

Sone II omfatter:

• kommunene Meråker og Verran, samt området i Inderøy kommune som fram til 31. desember 2011 utgjorde Mosvik kommune, i Nord-Trøndelag fylke,

• kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal og Sandøy i Møre og Romsdal fylke,

• Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde og Sogndal,

• kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke,

• kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke,

• kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,

• kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,

• kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

• kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu i Oppland fylke,

• kommunen Trysil i Hedmark fylke.

Sone III omfatter:

• kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

• kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

• kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa i Møre og Romsdal fylke,

• kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke,

• kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.

Sone IV omfatter:

• Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,

• Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

• kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla og Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

• kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag fylke,

• kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

Sone IVa omfatter:

• kommunen Tromsø i Troms fylke,

• kommunen Bodø i Nordland fylke.

Sone V omfatter:

• Finnmark fylke,

• kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.

§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2012 er:

• 14,1 pst. i sone I.

• 14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2012. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil nevnte differanse overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2012. Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-6 tredje ledd, eller foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2012, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2012.

• 10,6 pst. i sone II.

• 6,4 pst. i sone III.

• 7,9 pst. i sone IVa.

• 5,1 pst. i sone IV.

• 0 pst. i sone V og for avgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

§ 4 Særregler om avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft

Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et flytende og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy over 1 000 BRT.

Inntil differansen overstiger 530 000 kroner mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket i 2012 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IV og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan avgiften kreves beregnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd.

Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse.

§ 5 Særregel om avgiftssats for produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder følgende næringskoder:

01.1-01.3	Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
01.4	Husdyrhold
01.5	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.	Tjenester tilknyttet jordbruk og etter-behandling av vekster etter innhøsting
01.7	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.1-02.3	Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)
02.40	Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)
03.11-03.12	Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske
03.21-03.22	Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
10.11-10.13	Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer
10.20	Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
10.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
10.4	Produksjon av vegetabilske og ani-malske oljer og fettstoffer
10.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
10.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)
10.85	Produksjon av ferdigmat
10.9	Produksjon av fôrvarer
46.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
46.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10-39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)
46.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
46.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
46.381	Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
50.202	Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønn-båter
52.10	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.

For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen.

Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 7,8 pst.

§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11 pst.

Andre bestemmelser

§ 9 Forskriftsfullmakt mv.

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.

VII

Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2012

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 49 øre per standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 49 øre per liter.

VIII

Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2012

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2012 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2012.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske i fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag, og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

IX

Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2012 (kap. 5521 post 70)

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

Fra 1. januar 2012 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 8 pst.

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

• a) persontransport mv. som nevnt i merverdiav-gifts-loven § 5-3,

• b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

• c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

• d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

• e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

• f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

• g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

• h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.

Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

X

Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012

Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
	t.o.m. 0,7	avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert	over 0,7	6,72 per volumprosent og liter
Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	3,00 per liter
	over 2,7 t.o.m. 3,7	11,31 per liter
	over 3,7 t.o.m. 4,7	19,59 per liter
	over 4,7 t.o.m. 22	4,38 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som

• a) fra produsents eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

  • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

• c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

• f) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,

• g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,31	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,31	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,31	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	0,93	per gram av pakningens nettovekt
Snus	0,93	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0351	per stk.

Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare.

§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer mv. som

• a) fra produsents eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

  • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

• c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

• a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,

• c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper	Egenvekt (kg)	Motoreffekt (kW)	NOX -uslipp (mg/km)	CO2 -utslipp (g/km)	Slagvolum (cm3)	Sats per enhet (kr)	Vrakpant-avgift
Avgiftsgruppe A							kr 1 700
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser	0-1 150					36,89
	1 151-1 400					80,41
	1 401-1 500					160,84
	over 1 500					187,06
		0-65				0
		66-90				315,00
		91-130				895,00
		over 130				2 220,00
			over 0			22,00
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		750,00
				131-170		756,00
				171-240		1 763,00
				over 240		2 829,00
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						750
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						850
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp
– bensindrevne					0-1 100	14,33
					1 101-1 700	47,72
					1 701-2 100	112,01
					over 2 100	120,82
– ikke bensindrevne					0-1 100	10,98
					1 101-1 700	38,97
					1 701-2 100	91,43
					over 2 100	95,11
Avgiftsgruppe B							kr 1 700
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm	22 pst. av A	22 pst. av A	25 pst.av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		187,50
				131-170		189,00
				over 170		440,75
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						187,50
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						212,50
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp					25 pst. av A
Avgiftsgruppe C							kr 1 700
Campingbiler	22 pst. av A	22 pst. av A	0 pst. av A	22 pst. av A	22 pst. av A
Avgiftsgruppe D (opphevet)
Avgiftsgruppe E							kr 0
Beltebiler						36 pst. av verdi-avgifts-grunn-laget
Avgiftsgruppe F							kr 0
Motorsykler						10 635 per stk.
		0-11				0
		over 11				473,29
					0-125	0
					126-900	36,53
					over 900	80,10
Avgiftsgruppe G							kr 1 700
Beltemotorsykler (snøscootere)	0-100					14,99
	101-200					29,98
	over 200					59,93
		0-20				39,98
		21-40				79,92
		over 40				159,83
					0-200	3,13
					201-400	6,25
					over 400	12,49
Avgiftsgruppe H							kr 1 700
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede	40 pst. av A	40 pst. av A	100 pst. av A	100 pst. av A	100 pst. av A
Avgiftsgruppe I							kr 1 700
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre						3 502 per stk.
Avgiftsgruppe J							kr 1 700
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvor av minst 10 er fastmontert i fartsretningen	40 pst. av A	40 pst. av A	0 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med
– utslipp 110 g/km og over				0-110		0
				111-130		300,00
				131-170		302,40
				over 170		705,20
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km						300,00
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km						340,00
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp					40 pst av A

Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 110 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.

Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NOX etter første ledd, settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.

Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotoren og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres bruksfradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2.

Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.

§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på

• a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

• d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,

• e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,

• f) ambulanser,

• g) begravelseskjøretøy,

• h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

• i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,

• j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på

• • 1. innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy §§ 6 eller 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

  • 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

• k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

• l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

• m) beltevogner til Forsvaret,

• n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

• o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1 For 2012 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp:

• a) kr 2 885 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

• b) kr 3 360 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,

• c) kr 2 885 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,

• d) kr 1 080 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg,

• e) kr 1 765 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge,

• f) kr 405 for

• • 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner eller fartøy § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

  • 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • 6. motorredskap,

  • 7. beltekjøretøy,

  • 8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b,

  • 9. mopeder,

  • 10. traktorer,

  • 11. motorvogner som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er

• a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

• d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,

• e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre,

• f) motorvogn som er stjålet i løpet av avgiftsåret.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår.

Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

Det skal betales halv avgift på kjøretøy som

• a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.

§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes avgiften med kr 50.

Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

1. Vektgradert årsavgift

Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe (kg)	Luftfjæring (kr)	Annet fjærings-system (kr)
2 eller flere aksler
7 500-11 999	412	412
2 aksler
12 000-12 999	412	739
13 000-13 999	739	1 319
14 000-14 999	1 319	1 686
15 000 og over	1 686	3 297
3 aksler
12 000-14 999	412	412
15 000-16 999	739	981
17 000-18 999	981	1 582
19 000-20 999	1 582	1 928
21 000 – 22 999	1 928	2 748
23 000 og over	2 748	4 044
Minst 4 aksler
12 000-24 999	1 928	1 949
25 000-26 999	1 949	2 813
27 000-28 999	2 813	4 221
29 000 og over	4 221	6 065

Kombinasjoner av kjøretøy – vogntog

Avgiftsgruppe (kg)	Luftfjæring (kr)	Annet fjærings-system (kr)
2 + 1 aksler
7 500-13 999	412	412
14 000-15 999	412	412
16 000-17 999	412	559
18 000 – 19 999	559	748
20 000 – 21 999	748	1 201
22 000 – 22 999	1 201	1 433
23 000 – 24 999	1 433	2 255
25 000 – 27 999	2 255	3 641
28 000 og over	3 641	6 081
2 + 2 aksler
16 000 – 24 999	728	1 147
25 000 – 25 999	1 147	1 623
26 000 – 27 999	1 623	2 192
28 000 – 28 999	2 192	2 560
29 000 – 30 999	2 560	3 940
31 000 – 32 999	3 940	5 307
33 000 og over	5 307	7 843
2 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999	4 306	5 834
38 000 – 40 000	5 834	7 781
over 40 000	7 781	10 421
Minst 3 + 1 aksler
16 000 – 24 999	728	1 147
25 000 – 25 999	1 147	1 623
26 000 – 27 999	1 623	2 192
28 000 – 28 999	2 192	2 560
29 000 – 30 999	2 560	3 940
31 000 – 32 999	3 940	5 307
33 000 og over	5 307	7 843
Minst 3 + 2 aksler
16 000 – 37 999	3 855	5 192
38 000 – 40 000	5 192	7 023
over 40 000	7 023	10 190
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999	2 370	2 782
38 000 – 40 000	2 782	3 949
over 40 000	3 949	6 045

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå
Vektklasser (kg)	Ikke EURO (kr)	EURO I (kr)	EURO II (kr)	EURO III (kr)	EURO IV (kr)	EURO V (kr)	0-utslipp (kr)
7 500–11 999	4 225	2 347	1 643	1 001	527	329	0
12 000–19 999	6 931	3 852	2 694	1 643	867	537	0
20 000 og over	12 324	7 060	5 007	3 009	1 589	987	0

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.

§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,

• e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motor-vogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
		2012 og 2011 (kr)	2010 (kr)	2009 (kr)	2008 til 2001 (kr)	2000 eller eldre (kr)
a)	Mopeder, motorsykler, beltemotorsykler
	1. Mopeder	615	615	615	615	615
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 757	1 757	1 757	1 757	1 530
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 927	2 927	2 927	2 927	1 530
b)	Personbiler, busser
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	8 596	6 512	4 909	3 282	1 530
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	11 739	9 128	6 757	4 684	1 530
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	16 880	13 111	9 584	6 512	1 530
	4. over 1 600 kg	21 860	16 880	12 341	8 424	1 530
c)	Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 100	4 694	3 685	2 344	1 337
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	9 311	7 565	5 631	3 888	1 337
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 266	9 811	7 283	4 982	1 337
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	16 887	13 503	10 127	6 802	6 802
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	21 711	17 320	13 020	8 682	8 682
	6. over 5 000 kg	26 213	21 012	15 704	10 562	10 562
d)	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	4 112	3 166	2 484	1 582	902
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	4 749	3 800	2 894	1 855	902
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	5 752	4 628	3 471	2 315	902
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	7 649	6 074	4 676	3 039	3 039
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	10 781	8 678	6 511	4 305	4 305
	6. over 5 000 kg	14 231	11 174	8 357	5 570	5 570

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy

• a) ved ren navneendring,

• b) på ektefelle,

• c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• d) som er 30 år eller eldre,

• e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

• h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• j) som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,

• l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny eier er identisk,

• m) ved sletting av registrert eier eller medeier i motor-vognregisteret.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 155,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer som

• a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,

• c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,

• e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

• f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

• g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

• h) brukes i Forsvarets marinefartøy,

• i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:

• a) bensin

• • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,69,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,73,

  • 3. annen bensin: kr 4,73.

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,68,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,73,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,73,

  • 4. biodiesel: kr 1,84.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b.

Departementet kan bestemme at

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje,

• b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

• a) i følgende motorvogner:

• • 1. traktorer,

  • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 3. motorredskaper,

  • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

• b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som

• a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,

• b) brukes til teknisk og medisinsk formål,

• c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,

• e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

• f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh for kraft som leveres

• a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

• b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som

• a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

• b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

• c) er produsert i nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

• d) er produsert i mottrykksanlegg,

• e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

• f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

• g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

• h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

• i) leveres til veksthusnæringen,

• j) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• k) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

• l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

• m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,999 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

• • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 2. Den nordiske investeringsbank,

• e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

• f) brukes til skip i utenriks fart,

• g) brukes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

• h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,

• i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

• j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• l) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• m) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,

• n) brukes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet,

• o) brukes til høsting av tang og tare.

Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,60 per liter.

Mineralolje til

• innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,42 per liter,

• annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,70 per liter,

• treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,

• b) bensin: kr 0,89 per liter,

• c) naturgass: kr 0,45 per Sm3,

• d) LPG: kr 0,67 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til

• a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

• b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klima-kvoteloven.

Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralske produkter som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

• • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 2. Den nordiske investeringsbank,

• e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

• f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,

• g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralolje til bruk i

• a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• b) skip i utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) fiske og fangst i nære farvann,

• e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museums-sektoren,

• f) fly i utenriks fart.

Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift på bensin

• a) til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• b) til tekniske og medisinske formål,

• c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

• d) til bruk i fly i utenriks fart,

• e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin.

§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til

• a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

• b) veksthusnæringen,

• c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• d) skip i utenriks fart,

• e) fly i utenriks fart,

• f) fiske og fangst i fjerne farvann,

• g) fiske og fangst i nære farvann,

• h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

• i) offshorefartøy,

• j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Det gis fritak for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,7 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager og varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

• • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 2. Den nordiske investeringsbank,

• e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

• f) brukes i skip i utenriks fart,

• g) brukes i fly i utenriks fart,

• h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

• i) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• j) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.

Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineralolje.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,86 per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

• e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

• f) brukes i utenriks fart,

• g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

• h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

• j) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

• m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sluttbehandling av avfall.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp per tonn:

• a) kr 470 for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene,

• b) kr 284 for annet avfall.

§ 3 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak for avgift på avfall som

• a) innleveres til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,

• b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,

• c) består av uorganisk materiale og legges på særskilt opplagsplass,

• d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,

• e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift skal betales med følgende beløp:

Innhold TRI/PER	kr per kg
Pst.	TRI	PER
over 0,1 t.o.m. 1		0,64
over 1 t.o.m. 5	3,21	3,21
over 5 t.o.m. 10	6,42	6,42
over 10 t.o.m. 30	19,26	19,26
over 30 t.o.m. 60	38,51	38,51
over 60 t.o.m. 100	64,19	64,19

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

• e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• f) gjenvinnes til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,225 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • 4. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

• f) gjenvinnes.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 16,69 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NOx fra

• a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,

• b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

• c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

• d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• e) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Miljøavgift på plantevernmiddel (kap. 5550 post 70)

§ 1 For 2012 kan Landbruks- og matdepartementet pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrifter fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70)

§ 1 For 2012 kan Nærings- og handelsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petro-leums-forekomster.

§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3 Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften.

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven (kap. 5551 post 71)

§ 1 For undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster kan Nærings- og handelsdepartementet innkreve årsavgift i 2012 for undersøkelsesrett og utvinningsrett gitt etter mineralloven med forskrifter.

§ 2 Inntektene innhentes fra innehaver av undersøkelses- og utvinningsrett.

§ 3 Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 4 Nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften framgår av mineralloven med forskrifter.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 18,21 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade- og sukkervarer som

• a) fra produsents eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

  • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,85,

• b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 17,40.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer som

• a) fra produsents og importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

  • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• e) brukes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,05 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter

• a) sukker (roe-/bete- og rørsukker),

• b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som

• a) fra produsents og importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

  • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• e) brukes til ervervsmessig framstilling av varer,

• f) brukes til biavl.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70–74)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

• a) glass og metall: kr 5,14,

• b) plast: kr 3,10,

• c) kartong og papp: kr 1,28.

Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,06 per emballasjeenhet.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift:

• a) melk og melkeprodukter,

• b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• c) varer i pulverform,

• d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

• e) morsmelkerstatning.

Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som

• a) fra registrert virksomhets og importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

  • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• e) har rominnhold på minst fire liter.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og bolig-aksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

§ 2 Fritatt for avgift er

• a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

• b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

• c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

• e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

• f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

• g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

• h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

• i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd,

• j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:

–	UMTS	kr 23 859 000 per tildelt konsesjon
–	GSM 1800	kr 260 000 per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz)
–	GSM 900	kr 260 000 per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz)
–	CDMA 450	kr 1 139 000 per MHz (dupleks) disponert båndbredde

Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2012 kan forestå salg av femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1 For 2012 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner.

§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om innbetaling og oppkreving av beløpet.

XI

Stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2012 (kap. 5511 post 70 og 71)

§ 1 Plikten til å svare toll

Fra 1. januar 2012 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger av annet ledd.

De ordinære tollsatsene for 2011 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2012.

§ 2 Preferansetoll

Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utvik-lingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.

Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale framforhandlet med annen stat.

§ 3 GSP-ordningen for visse typer kjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland

For kjøtt av sau og lam fra Namibia, Botswana og Swaziland innenfor posisjonene 02.04.1000, 02.04.2100, 02.04.2200, 02.04.2300, 02.04.3000, 02.04.4100, 02.04.4200, 02.04.4300, 02.10.9902 og 16.02.9000, kan det årlig innføres tollfritt inntil 400 tonn.

For kjøtt av storfe fra Swaziland innenfor posisjonene 02.01.3001, 02.01.3009, 02.02.3001 og 02.02.3009, kan det årlig innføres tollfritt inntil 500 tonn.

For innførsel utover det som følger av annet og tredje ledd, innrømmes preferansetoll etter § 2.

§ 4 Nedsettelse av ordinære tollsatser

Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.

§ 5 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak

Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.

§ 6 Nye eller endrede tariffoppdelinger

Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.

Rammeområde 23

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	76 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	194 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	156 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	502 000 000
5623		Aksjer i Baneservice AS
	85	Utbytte	5 300 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	490 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	3 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	15 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa	2 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	39 200 000
	86	Utbytte	2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte	5 000 000
5652		Statskog SF - Renter og utbytte
	80	Renter	24 900 000
	85	Utbytte	5 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte	13 180 453 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte	93 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	13 353 000 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	1 000 000
		Totale inntekter			28 144 855 000

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at statens andel i 2012 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2011 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 26. oktober 2011

Korrigering av feil i Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012

Prop. 1 LS (2011-2012) inneholder noen feil som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.

Side 54:

I tabelloverskriften til figur 2.12 står det: "Andel personer som betaler formuesskatt og gjennomsnittlig formuesskatt. 1997-2008. Anslag for 2011.". Dette bør endres til: "Andel personer som betaler formuesskatt og gjennomsnittlig formuesskatt. 1997-2009. Anslag for 2010 og 2011.".

Side 54:

I kildehenvisningen til figur 2.12 står det: "Statistisk sentralbyrå". Dette bør endres til: «Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.".

Side 99:

Under avsnitt 4.16 Avgift på utslipp av NOX, i høyrekollonnen nest siste setning før underoverskrift "utslipp av NOx" står det "Der framgår det at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser for 2008, 2009 og 2010, og at avgiftsfritaket for disse årene dermed er godkjent". Setningen skal utgå.

Side 144:

I proposisjonens avsnitt 15.1 første avsnitt 2. setning står det: "Etter de alminnelige reglene er tap på fordring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig tilknytning til debitors virksomhet". Det skal stå: "Etter de alminnelige reglene er tap på fordring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig tilknytning til kreditors virksomhet".