4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet
og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike
fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange, og ikke
kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og
privilegerte. Dette
medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes
på trygg oppvekst og god utdanning. Investeringer i oppvekst og
utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre,
og mye mer langsiktige og trygge investeringer enn skattekutt.
Dette medlem mener god offentlig
velferd og service er en bærebjelke for et godt samfunn og helt nødvendig
infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for
denne store oppgaven. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere
økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en
bedre samarbeidspartner for næringslivet.
Dette medlem viser til at
forskjellen mellom partiene vises i hvor høyt man prioriterer velferd.
Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for
dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det som er
viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig og til å
sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe som tapper
fellesskapet for milliarder av kroner hvert år.
Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019,
der det foreslås flere lærere både i skole og barnehage, flere ansatte i
omsorg og pleie, opptrapping av rehabilitering og bedre barnevern
og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere
sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger
til klimaendringene. En slik satsing vil gi arbeid til mange og
et bedre liv for store og små.
Dette medlem mener dagens
regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste
prioriteres foran velferd og fellesskap, uten at det gir vekst og
utvikling i næringslivet. Kutt i velferd, mange tusen færre som får
bostøtte, og kutt til arbeidsledige og flyktninger gjør at forskjellene
og fattigdommen øker. Antall fattige barn øker, og arbeidsledigheten
er fortsatt for høy. Kommuneøkonomien og statsbudsjettet for 2019
må i større grad sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å møte
disse menneskelige og nasjonale utfordringene.
Dette medlem viser til at
mange kommuner melder at de har skåret kraftig ned på kvalitet og
omfang på kommunale tjenester for å oppfylle kravene til budsjettbalanse.
Med regjeringens forslag vil det i realiteten ikke bli rom for den
kvaliteten eller det volumet som er nødvendig for å dekke innbyggernes
behov eller kvalitetskrav som stilles i lovverk og andre styringsdokumenter.
Dette medlem er glad for
at flere kommuner nå er ute av ROBEK-lista, men vil gjøre oppmerksom
på at det for mange kommuner har medført kutt som gjør at tilbudet
til innbyggerne ikke har det omfang og kvalitet som er forutsatt. Dette medlem vil
bl.a. vise til NOU 2016:17 På lik linje. Utredningen viser at mennesker med
utviklingshemning diskrimineres på alle livsområder. Det har vært
fire nasjonale tilsyn med kommunenes tjenester til mennesker med
utviklingshemning. Tilsynene avdekker ulovligheter i 77 til 90 pst.
av tilfellene. Dette
medlem viser til flere saker der familier med funksjonshemmede
barn ikke får den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Dette medlem viser også
til at flere saker viser lang behandlingstid i barnevernet, og mange
eldre må vente lenge eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker
at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav,
og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært
viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer,
men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å
oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.
Dette medlem mener at i forsøket
på å profesjonalisere velferden har flere kommuner endt opp med
å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Det gir stress og et tungrodd
byråkrati for de ansatte og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende.
Det er behov for styringsformer basert på mer tillit og faglighet
i omsorgen. Ledere og de ansatte skal bruke tiden på de faglige
utfordringene og brukernes behov og ønsker, framfor på detaljstyring
og måling av oppgaver som ikke sier noe om kvaliteten på tilbudet
og omsorgen. Dette
medlem mener derfor at kommunene bør få rom til både å ansette
flere i omsorgen, og å gjennomføre forsøk med tillitsreform.
Dette medlem konstaterer
at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne et
nytt kommunekart og bruke penger på en dyr kommune- og regionreform,
enn av å sikre innbyggerne kvalitet i velferd, omsorg og skole.
Dette medlem er imot å legge
til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på
anbud. Dette medlem er
sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter
for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige
fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget
solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige
resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette
omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud, vil det være svært
vanskelig å sikre at pengene går til formålet, i stedet for å gå
til profitt i selskapene.
Dette medlem viser til merknader
og forslag om nødvendig innsyn også i regnskaper og pengestrømmer ved
anbudsutsettelse framsatt under behandlingen av Prop. 46 L (2017–2018)
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
Dette medlem viser til at
regjeringen i Kommuneproposisjonen 2019 selv sier at det er viktig
å tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger. Dette medlem mener det er
feil bruk av skattebetalernes penger og fellesskapets midler når
økt bruk av anbud også innen kommunenes kjerneoppgaver har som konsekvens
at mer av disse pengene skal bli forretningsmessig utbytte i private
bedrifter.
Dette medlem viser til at
anbud i tillegg ofte fører til kutt i pensjon for mange ansatte.
Det er totalt urimelig at noen skal tjene penger på å kutte hjelpepleieres og
renholderes pensjon, og dette medlem viser til egne
forslag i Dokument 8:101 S (2017–2018) – Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Gina Barstad og Kari
Elisabeth Kaski om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår ved
konkurranseutsetting av offentlige virksomheter – om å sikre likeverdige pensjonsordninger
uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, slik at ansatte
beholder minst like gode pensjonsytelser som før ved anbudsutsetting
av virksomhet i offentlig sektor.
Dette medlem mener det er
manglende full statlig finansiering av satsinger og systematisk
underfinansiering av kommunesektoren som gjør at det ikke blir nødvendig
lokalt økonomisk handlingsrom. Dette er et hovedproblem, ikke øremerking
av satsinger fra statens side. Dette medlem viser til at
det er viktig for tilliten til fellesskapet at dersom det loves
et løft for barnevern eller rusomsorgen, så skal det også merkes
ute i hverdagen i kommunene. Da er øremerking nødvendig. På samme
måte er det viktig at øremerking synliggjør statens faktiske bidrag
til ønskede eller pålagte satsinger, noe som ikke er mulig ved rene
rammebevilgninger.
Dette medlem mener det er
behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system,
og at skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut
inntektsforskjellene mer enn i dag.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020 legge fram forslag
om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»
Dette medlem viser
til at mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep og har
vært nødt til å øke eiendomsskatten. Mange nye kommuner har innført
eiendomsskatt under denne regjeringen, og den er en viktigere inntektskilde
for kommunene nå. Det er reist kritikk mot ordningen fordi det er
for lite rom til å ta sosiale hensyn, og fordi administrasjonskostnadene,
særlig knyttet til taksering, er høye.
Dette medlem viser til at
regjeringen ønsker å gjøre ordningen enda mer urettferdig og usosial
ved å redusere på toppen og ikke i bunnen, altså fradrag for rikdom.
Dette medlem viser til at
kommunene trenger disse inntektene til eldreomsorg og bedre veier,
men det trengs en enklere ordning som gir kommunene sikre inntekter,
med mindre byråkrati og med obligatoriske skjermingsfradrag slik
at skatten blir mer rettferdig.
Dette medlem mener det er
grunn til å få utredet en ny modell for kommunal eiendomsskatt med bruk
av ligningstakst for verdifastsettelse. Da slipper kommunene mye
arbeid med taksering for alle, og ulikheter når det gjelder hva
som er grunnlaget fra kommune til kommune, blir borte. Det er også
behov for et obligatorisk skjermingsfradrag i bunnen så skatten
blir mer rettferdig. Det må også innføres obligatoriske ordninger med
for eksempel utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre
minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten
utsettes til arveoppgjøret.
Ut fra en slik
modell kunne en sette skattesatser som gjør at kommunene kan få
inntekter omtrent tilsvarende dagens modell.
Dette medlem vil fremme representantforslag om
å få utredet en ny modell for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens
ligningsverdi, med obligatorisk bunnfradrag og skjermingsordninger
som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.
Dette medlem viser til at
mange kommuner opplevde å få en kraftig reduksjon i inntekter etter endringene
i eiendomsskatt på verker og bruk, og at regjeringens oppfølging
av Stortingets vedtak er mangelfull og ingen varig ordning, noe
som var Stortingets forutsetning.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en varig kompensasjonsordning for bortfallet
av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatt på verker og
bruk, som sikrer tilnærmet full kompensasjon.»
Dette medlem viser
til at regjeringens forslag til tildeling i år under høringen ble
sterkt kritisert av berørte kommuner fordi det på nåværende tidspunkt
ikke er mulig å vite hva tapet for kommunene beløper seg til. Dette medlem forutsetter
at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 korrigerer
bevilgningen slik at den dekker reelle tap.