Stortinget - Møte torsdag den 18. desember 2025 (under arbeid)

Dato: 18.12.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 7 [13:59:34]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten vil ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mani Hussaini (A) [] (komiteens leder): Jeg er glad for at vi har en historisk budsjettenighet som styrker energipolitikken, tar vare på naturen og bidrar til at vi når våre klimamål – en politikk som kutter utslipp, skaper jobber og bidrar til trygghet for framtiden.

Før sommeren fremmet Arbeiderparti-regjeringen forslag om norgespris på strøm og fikk tilslutning til det, mot FrPs og Høyres stemmer. Med norgespris får folk bedre råd. Siden 1. oktober har nesten 1,1 millioner nordmenn tegnet norgespris og spart over 1,6 mrd. kr i løpet av de to første månedene ordningen har eksistert. Det gir folk trygghet og forutsigbarhet for strømregningen og for lommeboken.

Det kommer daglig angrep på norgespris fra ulike hold, som mener at akkurat deres problem kan forklares med innføringen av norgespris. Da synes jeg energiministeren sier det veldig godt: Det er ikke norgespris som gir høye strømpriser, det er høye strømpriser som er grunnen til at norgespris ble innført.

Vi er på god vei til å nå våre klimamål. Fra 1990 til 2020 gikk utslippene ned med bare 3,6 pst., men i løpet av de fire siste årene har vi greid å få ned utslippene med nesten 10 pst. Budsjettenigheten med våre rød-grønne venner gjorde et bra klimabudsjett enda bedre. Vi får bl.a. mer penger til Enova, skogvern, satsing på kollektivtrafikk og klima- og naturarbeid i kommunene. Vi er enige om at kunnskap om hvordan vi kan styrke konkurranseevnen og legge til rette for flere næringer som bærer norsk økonomi, er bra.

Norge leverer 30 pst. av Europas gassforbruk og 20 pst. av oljeforbruket. Når Europa nå har vedtatt at de skal fase ut russisk gass fra 2027, blir norske olje- og gassleveranser enda viktigere for Europas energisikkerhet. Norsk sokkel er moden, og derfor vil det av naturlige årsaker bli et produksjonsfall i olje- og gassnæringen. Da blir vår viktigste jobb å dempe det fallet gjennom å legge til rette for stabile rammevilkår for næringen.

I urolige tider trenger vi politikere som skaper ro og forutsigbarhet. Når alt rundt oss er så usikkert, trenger vi ikke å skape mer usikkerhet her fra Stortinget. Derfor er jeg bekymret over at det største opposisjonspartiet, FrP, nå snakker om å reforhandle vår viktigste handelsavtale, at de i sitt alternative budsjett gjør store kutt for næringslivet og går løs på tusenvis av arbeidsplasser, at de i fullt alvor vurderer å trekke tilbake tillatelser og konsesjoner gitt til industrien. Når FrP ennå ikke har bestemt seg for om de skal stemme for å trekke tilbake konsesjonen til Melkøya eller ikke, er det kroneksempelet på ustabile rammevilkår for olje- og gassnæringen, og det er det siste Norge trenger.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Når en har en debatt om budsjettkapitlene, er det en fordel å snakke om budsjettet.

Energisikkerhet og å hindre europeisk bruk av russisk gass er viktig, og de årlige rundene for tildeling i forhåndsdefinerte områder er – som Sokkeldirektoratet sier – den viktigste drivkraften for leting på norsk sokkel. Nettavisen avslørte for kort tid siden at MDG i budsjettforhandlingene ble tilbudt en begrensning i arealet som er tilgjengelig til TFO-utdelingene. Historikken til Arbeiderpartiet i oljepolitikken har ikke vært forutsigbar. Når en snakker om Fremskrittspartiet og elektrifisering, er det peanøtter sammenlignet med dette, for det er TFO-rundene som betyr noe.

I 2022 gjorde Støre-regjeringen historisk knefall for SV og trakk tilbake tre oljeblokker nord i det sørlige Barentshavet fra TFO-runden 2022. Kan representanten Mani Hussaini garantere for at Arbeiderpartiet ikke vil gjøre knefall for MDG, SV eller Rødt og tukle med TFO-rundene igjen?

Mani Hussaini (A) []: Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet har pekt på olje- og gassnæringen som en viktig stolpe for det flertallet vi skal danne i budsjettforhandlinger og i det vi skal styre etter. De tingene representanten peker på, er rene spekulasjoner. Det finnes ikke noe hold i det – i hvert fall ikke her på huset. Derfor var det viktig for oss at vi viderefører de stabile rammevilkårene for olje- og gassnæringen. Vi har fått stor støtte fra Offshore Norge, fra fagbevegelsen og fra ulike deler av næringen, om at det er viktig at vi viderefører de stabile rammevilkårene for olje- og gassnæringen, at vi ikke går tilbake på gitte konsesjoner, som representantens parti kanskje åpner opp for, og at vi kommer sammen for å dempe det store fallet olje- og gassnæringen ligger an til å møte. Der mener jeg vi har vårt på det tørre.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Men å gå tilbake på forutsigbarhet og TFO-runder kan Arbeiderpartiet være med på. Jeg forstår ikke hvorfor ikke representanten kan si noe om hvorfor en gjorde det knefallet tilbake i 2022, og garantere for at det ikke vil skje igjen.

I budsjettforliket kutter regjeringen og resten av tuttifrutti 45 mill. kr til Norwegian Energy Partners, NORWEP. Den stiftelsen sikrer ekspertise, kunnskap og tilrettelegging for norske leverandørbedrifter i deres møte med det utenlandske markedet. Bare de små og mellomstore bedriftene som er tilsluttet NORWEP som medlemmer eller partnere, sysselsetter 9 000, med 9 000 viktige arbeidsplasser.

Når vi nå ser en nedgang i aktiviteten hos norske verft, hos leverandørindustrien, er det ikke på tide å vise at en satser på tiltak en vet fungerer, og som handler om noe annet enn å dele ut mest mulig penger i subsidier? Er representanten enig i at det er en feilslutning av Arbeiderpartiet og regjeringen å bidra til å legge ned Norwegian Energy Partners?

Mani Hussaini (A) []: Jeg går ikke med på det premisset representanten legger opp til. Vi har ikke gjort noe knefall på TFO. TFO har vært en suksess, og det har vært rekordtildelinger fra Energidepartementet år etter år. Det er et viktig signal til olje- og gassnæringen, som har bidratt til stor aktivitet. Jeg er ikke med på det. At representanten leser ting i Nettavisen, betyr ikke at det er sant. Det tror jeg vi har mange eksempler på.

Det blir pekt på NORWEP. Det er ingen tvil om at vi i vårt opprinnelige budsjett hadde lagt inn 45 mill. kr til NORWEP, men vi har ikke flertall alene, og gjennom budsjettforhandlingene kom vi fram til at den støtten kuttes. NORWEP er en privat stiftelse som har mottatt støtte fra staten, og nå må vi finne ulike måter den kan fortsette å eksistere på, men da uten de statlige midlene.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg vil gi representanten anledning til å kvittere ut et spørsmål finansministeren nekter å besvare. Det er godt kjent at Høyre og stortingsflertallet snart vil vedta nei til grunnrenteskatt på småkraft. Vi kan være uenige om sak, så i denne sammenhengen er jeg ikke ute etter Arbeiderpartiets argumenter for skattesjokk på vannkraft, og vi vet at høringen går sin gang. Det jeg er interessert i, er å høre om representanten er enig i at en mindretallsregjering må respektere stortingsflertallet.

Spørsmålet mitt er derfor enkelt, og jeg ber om et ja eller nei: Er representanten enig i at stortingsvedtak må respekteres, og at regjeringen i denne perioden derfor ikke bør foreslå grunnrenteskatt på småkraft når Stortinget nå kommer til å vedta det?

Mani Hussaini (A) []: Takk for spørsmålet. Det er helt klart at regjeringen respekterer flertallet som er på Stortinget. Det håper jeg enhver regjering gjør. Det handler om å respektere spillereglene og det demokratiet vi har.

Vi har fanget signalet som har kommet fra Stortinget om at det ikke er noe flertall for å endre på det skatteregimet. Det synes jeg er synd, for jeg tror vi kan få til enda mer vannkraft gjennom å gjøre de skatteendringene, men igjen: Vi får med oss signalene. Vi har sagt at den høringen skal gå sin gang. Vi i Arbeiderpartiet er aldri redd for mer kunnskap, og det var nettopp mer kunnskap forslaget skulle bidra med – å få høre fra de ulike delene, også fra småkraftbransjen. Jeg ser fram til den høringen er ferdig og skal lese de høringssvarene, men regjeringen noterer seg veldig tydelig hvor flertallet ligger i denne saken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Tor Mikkel Wara (FrP) []: I tillegg til det statsbudsjettet vi diskuterer, har regjeringen også lagt frem en såkalt plan for Norge, bestående av fem kapitler. Det var ikke et eget kapittel om klima og miljø – heldigvis, får vi kanskje si. Kanskje det betyr at regjeringen ikke skal plage folk og næringsliv med nye, overraskende grep – men overraskelsene kan uansett komme.

Det som står i regjeringens plan, og for så vidt i budsjettet, er at Norge skal nå sine klimamål. Jeg tenker at det er det eneste vi er helt sikre på at regjeringen ikke kommer til å klare. Det er nemlig slik at målene man styrer etter i dette budsjettet, er helt urealistiske. Det er ikke mulighet til å oppnå dem med det budsjettet man har her. Det er også slik at vi ikke kjenner kostnadene for å nå de målene, for det redegjøres det ikke for i budsjettet. Man vedtar noe, men vi kjenner ikke totalsummen av å nå klimamålet.

Det vi ser, er at man også, som det tredje punktet, har en politikk hvor man flytter enten utslipp ut av landet eller penger ut av landet. Da får vi en del merkelige eksempler. I Oslo er det slik at man må importere søppel fra Storbritannia – man har gjort det. Man pakker altså søppel i baller og legger det på loss i Storbritannia og frakter det med båt til Norge. I Norge lastes det over i lastebiler og kjøres opp til Klemetsrud-anlegget og brennes. Samtidig er det lastebiler med norsk søppel som kjører forbi Klemetsrud-anlegget og til Sverige, for der har de ikke CO2-avgift. Fiskebåtene drar til Danmark, eller enda lenger, for å bunkre. Det er også en måte å flytte både penger fra fiskere og utslipp ut av landet på, uten at det gjør noe med den store runden.

Elektrifiseringen av sokkelen er også et slikt eksempel. Man flytter altså penger fra strømkundene, og så flytter man utslippene til Tyskland. Man flytter penger i så stor grad at man må ha en egen kompensasjonsordning også der. Ja, selv de som tjener penger på strømmen, Statkraft, skal ha en kompensasjonsordning så de kan kjøpe seg en elbil. Det er vel dette som kalles sirkulær økonomi, og det er kanskje også det vi skal leve av etter oljen.

Regjeringens politikk tyder mye på det Ronald Reagan sa, litt omskrevet til norsk: Regjeringen mener altså at hvis det fungerer, skal vi skattlegge det, hvis det fortsatt fungerer, må vi regulere det, og hvis det slutter å fungere, skal vi subsidiere det.

Fremskrittspartiet har lagt frem et forslag som skal gi større frihet for folk og næringsliv til å jobbe med sitt næringsliv og nå de målene man ønsker.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Solveig Vik (A) []: Under trontaledebatten i oktober fremmet FrP forslag om å stanse elektrifiseringen av Melkøya, et stort industriprosjekt som vil skape aktivitet og arbeidsplasser på land i mange år framover. Representanten Tor Mikkel Wara begrunnet det med at det var riktig å teste det nye flertallet. Forslaget fikk heldigvis ikke flertall, men skapte betydelig uro, også utenfor Stortinget, og sendte et signal til Norges viktigste næring om at Stortingets nest største parti er villig til å gamble med næringsaktivitet for å score lettvinte poeng. Å stoppe elektrifiseringen av Melkøya innebærer å trekke tilbake konsesjoner og tillatelser som allerede er gitt, noe Stortinget aldri har gjort før. Mitt spørsmål er derfor: Er det virkelig verdt å ofre investeringer på 14 mrd. kr og hundrevis av arbeidsplasser bare for å poengtere et politisk poeng?

Tor Mikkel Wara (FrP) []: Jeg må nok korrigere virkelighetsbeskrivelsen. Vi fremmet ikke noe forslag om Melkøya i trontaledebatten. Vi fremmet forslag om å stoppe elektrifisering av nye felt, og vi fremmet forslag om en utredning som skulle kartlegge mulighetsrommet for elektrifisering av norske felt. Forslaget om Melkøya er det andre som har fremmet. Det ligger til behandling i komiteen nå, og jeg tenker at det er «fair enough» for alle sammen at vi tar den debatten når innstillingen fra komiteen foreligger.

Solveig Vik (A) []: Forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er at vi forstår at vi må kutte klimautslipp for å være konkurransedyktige internasjonalt. Fremskrittspartiet anerkjenner ikke at å kutte utslipp fra norsk industri er avgjørende for å kunne selge til Europa, som setter strengere og strengere krav om utslippskutt. Skal vi være den siste nasjonen som selger olje og gass, må vi ta ansvar og kutte utslipp. Derfor lurer jeg litt på hva FrPs plan for å sikre arbeidsplassene i Norges største næring egentlig er.

Tor Mikkel Wara (FrP) []: Det er å la olje- og gassnæringen få lov til å utvikle seg, lete etter nye felter og holde på med det de er veldig gode til. Vi har stor tro på at de kan overleve videre. Jeg har ingen tro på et slags skremmebilde her om at hvis vi ikke gjør en del ting i norsk miljøpolitikk, vil man boikotte norsk olje og gass. Det har jeg ingen tro på. Den gassen vi produserer, er svært ettertraktet. Den er svært velkommen i Europa, og det samme er oljen. Måten vi blir konkurransedyktig på, er ved å ha rammebetingelser som sørger for at vi utnytter også den siste oljen, og den beste måten vi kan gjøre det på, er ved å ta bort CO2-avgiften på norsk sokkel, på olje- og gassvirksomhet.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: Jeg forstår det slik at også Fremskrittspartiet er opptatt av å kutte utslipp. Europa skal nå gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste ti årene. Her kan Norge spille en sentral rolle ved å ta del i bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Regjeringen Solberg, som FrP var en del av, lanserte Langskip og Northern Lights, Norges flaggskip innen karbonfangst og -lagring. Nå er prosjektet operativt og utgjør et fundament for videreføring av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Norsk og britisk sokkel representerer en viktig del av løsningen for lagring av CO2 i Europa. De første kommersielle kontraktene er inngått. Hvor rasjonell er den innbitte motstanden mot karbonfangst og -lagring fra Fremskrittspartiet?

Tor Mikkel Wara (FrP) []: Karbonfangstprosjektet er blitt dyrere enn det som opprinnelig var planlagt, da vi satt i Solberg-regjeringen. Det viktigste her er likevel ikke det. Det viktigste er at vi har stor tro på teknologi. Vi har stor tro på muligheter. Vi tror faktisk det er viktig å få redusert utslippene, men vi har ingen tro på subsidier, vi har ingen tro på planøkonomi, og vi har ingen tro på at denne sal kan sitte og velge næringer eller teknikker eller prosesser som skal få ned utslippene. Der har vi mer tro på naturlig drivkraft, at hvis det er et marked, vil det komme karbonfangst og -lagring, men det vil også være naturlig å få et marked for alle andre viktige grønne prosjekter. Så vi er ikke mot å redusere utslipp, men vi er mot å bruke subsidier, for vi tror rett og slett ikke at det virker.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Aleksander Stokkebø (H) []: Høyres mål er klart: Vi jobber for likere og lavere strømpriser, nok ren og rimelig kraft til industrien og effektive utslippskutt. Nettopp derfor trenger vi mer ren kraft raskere. På Høyres vakt ble det gitt konsesjoner til i overkant av 16 TWh ny kraftproduksjon, mens det under Støre-regjeringen kun er gitt konsesjon til 0,7 TWh. Mangelen på kraft er i ferd med å kortslutte både klima- og industripolitikken, og den holder strømprisene høyere enn de trenger å være.

I en slik situasjon bør politikken gi forutsigbarhet for investeringer i mer ren kraft. I stedet får vi stadig nye skattesjokk fra Arbeiderpartiet. Det skaper uro, senest med forslaget om grunnrenteskatt på småkraft, og det stanser prosjekter som raskt kunne gitt mer ren kraft.

Høyre peker ut en annen kurs. For det første: Nei til skattesjokk som stopper småkraft, og ja til stabilitet som utløser mer utbygging. For det andre: Raskere konsesjoner for kraft og nett, med prioritering av grå arealer og opprusting av eksisterende vannkraft. For det tredje: En prøveordning med auksjonsbasert investeringsstøtte til solparker, hvor mest kraft får minst støtte i områder med stort behov og lav konflikt, og hvor vi spesielt ser etter prosjekter hvor man utnytter grå arealer og reduserer presset på norsk natur. Dette kan raskt utløse nesten like mye kraft som regjeringen har klart å tildele på hele fire år.

Det er over fire år siden strømprisene skjøt i været, men regjeringen har ennå ikke foreslått en god løsning for næringslivet i Rogaland og på Sør- og Vestlandet. Det er skuffende. Det er helt uakseptabelt at strømprisene gjør det mye dyrere å drive bedrift i Kristiansand og Stavanger enn i Oslo. Derfor sender stortingsflertallet i dag en klar melding til regjeringen: Prøv igjen, for det dere har levert, er ikke godt nok. Derfor kutter Høyre elavgiften for folk og næringsliv mer enn det Arbeiderpartiet og forlikspartnerne gjør.

Med Høyres budsjett tar vi viktige skritt for likere og lavere strømpriser, for nok ren og rimelig kraft til industrien, og for effektive utslippskutt. Vi ser fram til å jobbe med komiteen for å nå våre felles mål.

Jeg tar opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Frida Hegranes Selvik (A) []: Tidlegare i år sa Høgre at noregspris fører til høgare straumforbruk, høgare straumpris og dyrare nettleige. Samtidig gjekk representanten Stokkebø ut i Stavanger Aftenblad og kalla noregspris for noregsbløffen. Høgre har føreslått alternativet sitt tryggpris, som knapt nok nokon forstår, heller ikkje i Høgre.

No ser vi dei første resultata av noregspris. Innbyggjarane i Sør-Noreg har spart 1,6 mrd. kr etter å ha teikna noregspris. Høgre har vore relativt stille dei siste vekene, og dei har heller ikkje føreslått å avvikle noregspris i det alternative budsjettet sitt. Mitt spørsmål til representanten er dermed: Står han framleis inne for at ordninga som har spart heilt vanlege folk for 1,6 mrd. kr, kan kallast ein bløff?

Aleksander Stokkebø (H) []: Det gjør representanten, og representanten sa den uttalelsen på bakgrunn av at man kommuniserte en pris på Arbeiderpartiets nettsider, mens realiteten var at det kom en rekke skjulte kostnader på toppen, med både avgifter og nettleie. Vi vet at Høyre hadde en alternativ løsning, der vi sa veldig konkret at vi bruker overskuddet som staten har fra strøm, og kutter elavgiften og nettleien for folk og bedrifter. Det er en ganske enkel, forståelig løsning som alle i energi- og miljøkomiteen i hvert fall bør kunne forstå.

Vi sier at det viktigste for oss er trygghet for forbrukerne, at man skal ha hvilepuls når strømregningen kommer. Derfor har vi i vårt budsjett sagt at det nå er inngått en del kontrakter på norgespris, så vi beholder den ordningen, men det er behov for å se på hvordan den kan bli enda bedre, ikke minst for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for næringslivet, der vi nå er på fjerde året, og Arbeiderpartiet fortsatt ikke har presentert en løsning.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: For kort tid siden og i valgkampen var Høyre og representanten selv opptatt av å snakke negativt om et slagord som Fremskrittspartiet har brukt i valgkampen, kjent som «drill, baby, drill». En sa at en trenger noe annet enn «drill, baby, drill» for oljeindustrien. Er ikke representanten fra Høyre enig i at hvis vi skal klare å nå det høye mulighetsbildet til Sokkeldirektoratet, må vi faktisk gjøre alt vi kan for å nå det, inkludert å lete mer, å bore mer og å holde oppe produksjonsnivået? Vil representanten ta tilbake ordene om at «drill, baby, drill» trengs mindre?

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg kan ikke ta tilbake ord som verken er mine eller som jeg ikke vet hvem som har sagt. Det jeg og Høyre er veldig tydelig på, er at vi skal sikre forutsigbarhet for utvikling av vår største og viktigste næring. Vi kommer begge fra olje- og energihovedstaden og kjenner på kroppen hvor viktig denne næringen er. Høyre har lagt fram et forslag om en petroleumsmelding der målet er å samle de store styringspartiene som er opptatt av utvikling av denne næringen, til felles innsats, og få noen stabile og forutsigbare rammevilkår – for mer leting og for mer aktivitet, som kan bidra til å trygge jobbene i leverandørindustrien og langs hele kysten.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi står midt i en alvorlig klimakrise. I desember har varmerekorder blitt slått over en lav sko. Kutt i utslipp av klimagasser er essensielt for å sikre et trygt samfunn. Norsk økonomi er tett knyttet opp mot oljenæringen. Det kreves politisk vilje til å omstille norsk økonomi bort fra petroleum og over til andre næringer. I denne situasjonen velger Høyre å kutte milliarder av kroner til omstilling og til klimatiltak i Enova. Skal vi klare å kutte norske klimagassutslipp, trenger vi at staten er med på spleiselaget. Alternativet vil være at norske arbeidsplasser blir utkonkurrert av andre lands industri.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor mener Høyre det er riktig å kutte bevilgningene til Enova og til viktige klimatiltak?

Aleksander Stokkebø (H) []: For det første har Enova i dag 20 mrd. kr på bok og omtrent 10 mrd. kr i midler som ikke er bundet opp til noen prosjekter. Høyre mener derfor at Enova skal fortsette å ha et høyt aktivitetsnivå, både for å legge til rette for energieffektivisering, for omstilling i næringslivet og for utslippskutt i bedrifter og husholdninger. Det vil Enova, med de midlene de har på bok, har full anledning til også neste år. Beløpet Enova har på bok, er mye større enn det de vil trenge for å dekke opp den moderate reduksjonen som Høyre gjør i sitt budsjett. Aktivitetsnivået kan videreføres og opprettholdes for effektive utslippskutt i næringsliv og norske husholdninger.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Lars Haltbrekken (SV) []: I årene framover skal Norge gjennom store omstillinger. I dag løper Norge en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig del av landets økonomi. Dagens politikk legger i altfor stor grad til rette for petroleumsnæringen, heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til framtidens næringer. Vi blir med dette sårbare for svingninger, både i oljepris og for et økende klimaengasjement rundt omkring i verden.

I SVs alternative statsbudsjett foreslår vi å redusere denne sårbarheten gjennom å innføre en omstillingsavgift på produksjon av olje og gass. Det vil bidra til å få ned produksjonen, men det vil også gi inntekter til staten, som kan brukes på omstilling av norsk industri. Vi har sett stor vilje i industrien til å kutte utslipp av klimagasser og til å gå over til fornybare løsninger. I tillegg foreslår vi også i vårt alternative budsjett å styrke Enovas innsats med å legge til rette for den omstillingen som skal skje i industrien.

I årene framover kommer vi til å trenge mer kraft for å kutte utslipp og erstatte dagens fossile energibruk med fornybar kraft. Den beste måten å skaffe til veie denne kraften på, er gjennom å frigjøre kraft ved å redusere dagens energiforbruk. Potensialet for energieffektivisering i Norge er stort, og det er dessverre et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Derfor foreslår vi også å øke bevilgningene til energieffektiviseringstiltak og utbygging av solenergi gjennom Enova. Det vil gjøre at folk og næringsliv får muligheten til å ta i bruk løsninger som vil redusere deres strømforbruk og dermed også deres strømregninger.

De siste årene har vi sett en stagnasjon i utbyggingen av solceller på tak. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett at det innføres en norgespris-ordning på salg av solstrøm, hvor du skal få en garantert minstepris på salg av solstrøm fra ditt tak. I budsjettforhandlingene fikk vi gjennomslag for at en sånn ordning i alle fall skal utredes. Dette vil være konfliktfri kraft, som ikke innebærer nye naturinngrep.

Så vil jeg få uttrykke glede over at vi nok en gang, sammen med våre budsjettpartnere, har fått satt en stopper for gruvedrift på havbunnen.

Ove Trellevik hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Jeg må si jeg undrer meg litt over representanten, som snakker om omstilling og grønne næringer og er opptatt av havvind, for dersom SV var så opptatt av det som representanten sier, må jeg jo stille spørsmålet om hvorfor en bidrar til å gi nådestøtet til NORWEP. Jeg regner med at representanten er kjent med at det er 167 norske bedrifter som jobber med å eksportere sine varer og tjenester til utlandet, som jobber eksklusivt mot fornybart. Møter SV seg selv i døra med budsjettforliket?

Lars Haltbrekken (SV) []: Svaret på det spørsmålet er nei. Vi foreslo å kutte 15 mill. kr til NORWEP i vårt alternative budsjett. Det er 15 millioner som ville ha vært brukt til fossil energi i NORWEP. Den andre delen av NORWEP støtter vi. Det er også kommet inn en merknad, som representanten kanskje har sett, som oppfordrer regjeringen til å gå sammen med næringslivet om å sikre NORWEP også framover. Vi ser på ulike løsninger for hvordan det kan gjøres, og jeg har god tro på at vi skal få videreført de viktige delene av NORWEP, som bl.a. går på havvind.

Men så må jeg legge til at det er jo litt merkelig at Fremskrittspartiet plutselig har blitt så glødende tilhengere av havenergi, all den tid de har stemt imot offshore vindkraft i Stortinget tidligere.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Representanten vet jo at vi ikke er imot havvind som sådan, vi er imot subsidiene, men dersom norske bedrifter ønsker å eksportere til utlandet, så heier vi på dem.

Men det er sånn med NORWEP at den stiftelsen ikke kan sende ut en eneste faktura til sine partnere for å sikre driften videre, med mindre en mottar det tilskuddet fra staten, som har ligget der lenge, men som forsvant etter at SV inngikk budsjettforlik med regjeringen. Synes representanten fortsatt det er slik at noen merknader holder for å forlenge driften i NORWEP, eller tror han at det må kraftigere lut til?

Lars Haltbrekken (SV) []: Som jeg sa, jobbes det med løsninger for å få sikret NORWEPs del som går på offshore vindkraft. Det er jo, igjen, merkelig: På den ene siden sier Fremskrittspartiets representant at han er imot subsidier til offshore vindkraft, men han er for subsidier til næringslivet, bl.a. for å drive NORWEP og drive offshore vindkraft-eksport gjennom det. Så argumentasjonen her fra Fremskrittspartiets representant henger jo ikke på grep. Enten må en være for subsidier til offshore vindkraft, eller så må en være mot subsidier til offshore vindkraft. En kan ikke, som representanten her, være litt for begge deler.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: SV sier i sine merknader til budsjettet at den grønne omstillingen i norsk næringsliv og industri går for sakte, og at dersom man skal lykkes med grønn omstilling, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes for å løse denne oppgaven. Hvordan rimer dette med stadige skatteskjerpelser overfor norsk næringsliv? Jeg lurer altså på om representanten tror det blir grønn omstilling med røde bunnlinjer hos bedriftene.

Lars Haltbrekken (SV) []: For noen år siden var jeg og besøkte et skipsverft i Hyen i det gamle Sogn og Fjordane, det var Brødrene Aa, og jeg spurt dem: Hva er det viktigste jeg som stortingsrepresentant kan gjøre for at dere skal lykkes på verdensmarkedet. De produserer hurtigbåter og kan produsere uten utslipp. Det de sa, var: Det viktigste du kan gjøre for oss, er å stille miljøkrav, det å stille miljøkrav, det å stille miljøkrav. På fjerdeplass kom bedriftseieren med budskapet om å kutte i formuesskatten, men det var altså ikke det viktigste som maritim næring da etterspurte.

Vi vet i dag at norsk næringsliv går svært godt, og vi mener det også er viktig at næringslivet er med på å bidra til det fellesskapet som vi alle er avhengige av i Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Maren Grøthe (Sp) []: Norge har i over hundre år vært en energinasjon. Gjennom nasjonal kontroll og klok forvaltning av våre felles naturressurser har vi lagt grunnlaget for arbeidsplasser, verdiskaping, vekst og utvikling over hele Norge. For Senterpartiet er det avgjørende å sikre at Norge fortsatt skal være en energinasjon. Derfor har det også være uaktuelt for oss å være med på radikale endringer av norsk olje- og gasspolitikk i budsjettforhandlingene. Olje- og gassnæringen er Norges største og viktigste næring og gir landet vårt en unik økonomisk handlefrihet. Den må utvikles i årene som kommer, ikke avvikles.

Samtidig har kraftutbygging og nasjonal kontroll over naturressursene våre sikret tilgang på kraft og at lave og stabile strømpriser har vært et viktig konkurransefortrinn for norske husholdninger og norsk industri i generasjoner. Senterpartiet er glad for at norgespris er kommet på plass, og at vi kutter videre i elavgiften i dette budsjettet, men neste steg må være å ta større strukturelle grep i strømpolitikken, ta mer kontroll over strømeksporten og begrense prissmitten fra Europa.

Norge må også føre en klimapolitikk som virker, og som tar utgangspunkt i norske forhold og folks hverdag. Senterpartiet sier nei til symbolpolitikk som i realiteten flytter utslipp, og ja til tiltak som kutter utslipp, skaper verdier og styrker tryggheten i hele landet. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettavtalen har fått gjennomslag for flere tiltak som skal forhindre karbonlekkasje, men også for at denne budsjettavtalen sikrer både viktige satsinger på kollektivtransport over hele Norge, en tydelig satsing på klimatiltak i skog og skognæringen, og mer til bl.a. internasjonal klimafinansiering.

Avslutningsvis vil jeg framheve at det er bra at vi får stoppet de uforståelige kuttene i forebyggende og konfliktdempende rovdyrtiltak som regjeringen la opp til. Samtidig trenger vi en rovdyrforvaltning som i større grad baserer seg på et ordentlig tallgrunnlag, og reell bestandsregulering i tråd med rovdyrforliket. Derfor er jeg også glad for at vi fikk inn 2 mill. kr ekstra til bestandsovervåkning og -regulering av jerv.

Jeg vil takke budsjettpartnerne våre og de andre partiene i komiteen for konstruktivt arbeid så langt. Senterpartiet har nå en nøkkelrolle i Stortinget. Den skal vi bruke for å få mest mulig gjennomslag for små og store saker som sikrer utvikling i hele landet og i energi- og miljøpolitikken.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Norsk olje- og gassindustri og leverandørindustrien er Norges største distriktsnæringer. Samtidig vet vi at det trengs oppdrag for å sikre jobbene for framtiden. Derfor er det synd at Senterpartiet nå bidrar til å legge ned et av de viktigste verktøyene for norsk eksport og norske distriktsarbeidsplasser, Norwegian Energy Partners, NORWEP.

Senterpartiet er, som kjent, arkitekten bak det foreslåtte kuttet, så dessverre kan vi si: Gratulerer med gjennomslag – som for distriktene og kysten er svært dårlig nytt. Det går ut over olje og gass, men også de nye eksportnæringene. Er Senterpartiet glad for gjennomslaget om å kutte all støtte til NORWEP, et av de viktigste verktøyene for eksport og norske distriktsarbeidsplasser?

Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at vi skal legge til rette både for olje- og gassnæringen og øvrig næringsliv på sokkelen i tiden som kommer. Jeg anerkjenner rollen NORWEP har for å bidra til akkurat det, og så har vi stilt noen spørsmål ved om dette er noe næringslivet i større grad kunne ha bidratt til å finansiere selv.

Når det er sagt, vil jeg også si at jeg er glad for at nå vi har funnet en løsning i nysalderingen, som ble avgitt for kun en time eller to siden, og som skal behandles på mandag, hvor vi bl.a. foreslår å bevilge 25 mill. kr til NORWEP, med et anmodningsvedtak om at regjeringen må gå i dialog med NORWEP i året som kommer, for å finne gode løsninger for langsiktig finansiering som står seg over tid.

Jeg tror det en klok måte for å sikre at NORWEP står seg over tid, men også at vi kan stille noen spørsmål ved hva næringslivet kan finansiere selv, og hva det offentlige skal bidra med, sånn at vi sammen styrker olje- og gassnæringen også på sikt.

Aleksander Stokkebø (H) []: Sp har ikke bare stilt spørsmål ved hvordan NORWEP skulle finansieres; man foreslo i sitt eget alternative budsjett å ta bort all støtte. Så er det ingenting som gleder meg mer enn om Senterpartiet nå har snudd, og denne nyheten er riktig. Men det er fortsatt et kraftig kutt på, ifølge opplysningene, om lag 20 mill. kr fra det som lå inne i forslaget til statsbudsjett. Det er fortsatt en ganske alvorlig nedtrapping, og mitt spørsmål til Senterpartiet vil da være: Vil man nå være garantisten for at NORWEP får fortsette sin drift også i året som kommer? Og vil Senterpartiet ikke minst sørge for at de får fortsette arbeidet sitt innen olje og gass?

Maren Grøthe (Sp) []: Jeg anerkjenner at NORWEP har en viktig rolle, og at de også bør fortsette sitt arbeid i årene som kommer. Vi skal nå gå i dialog og finne løsninger for at man kan opprettholde et viktig arbeid, men også stille spørsmål ved hvordan det skal finansieres i tiden som kommer.

Det er riktig, som jeg sa, at vi foreslår å bevilge 25 mill. kr i nysalderingen, som ble avgitt for litt over en time siden. Jeg tror også at den dialogen NORWEP nå skal ha med regjeringen i det året som kommer, kan være en god løsning og en god mellomting – både for å stille spørsmål ved hva det offentlige skal finansiere, og ikke, og også for å sikre videre drift av en organisasjon som oppleves viktig for olje- og gassnæringen.

Jeg vil også si at det viktigste for olje- og gassnæringen i dette budsjettet var at vi ikke ble med på stans i leteaktivitet, at vi ikke ble med på tydelige, radikale endringer i norsk olje- og gasspolitikk, som ville ha gått ut over arbeidsplasser over hele landet. Det er en seier – og en viktig seier – som Senterpartiet skal stå på for også i årene som kommer.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Det er interessante opplysninger som kommer fra Stortingets sal nå. Det er snakk om 25 mill. kr i nysalderingen. Det er betraktelig mindre enn hva som lå til grunn tidligere. Slik innretningen er på NORWEP, er jeg usikker på om en faktisk kan hente inn mer fra sine partnere når en får et beløp som er veldig mye lavere.

Jeg har et spørsmål til representanten: Kan hun avklare om dette er 25 mill. kr som er begrenset kun til fornybar, eller er det slik at en også kan bruke det for å få til mer eksport av teknologi knyttet til petroleum – som selvfølgelig også er ekstremt viktig for Kyst-Norge og den leverandørindustrien som vi har.

Maren Grøthe (Sp) []: Anmodningsvedtaket som vedtas i nysalderingen, er tydelig på at NORWEP skal få 25 mill. kr, og at man skal gå i dialog med regjeringen for å sikre videre drift og om en langsiktig finansiering av NORWEP. Det sier ikke noe mer om hvordan disse pengene skal brukes videre, så det legger jeg til grunn at NORWEP, også i dialog med regjeringen og med sine partnere, finner gode løsninger på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

(Innlegg er under arbeid)

Sofie Marhaug (R) []: Da Rødt la frem vårt alternative budsjett i november, viste Rødt hva vi ville ha prioritert dersom Rødt hadde styrt alene: Vi ville ha brukt langt mer til både klima- og naturtiltak i kommunene, flom- og skredforebygging og kollektivtransport, og vi ville ha økt innsatsen for å reparere Oslofjorden enda mer og økt støtten til energieffektivisering. Samtidig ville vi ha kuttet i satsing på vindkraft og oljeleting. Rødt ville dessuten hatt en ordning med en sosialt og geografisk rettferdig tilbakebetaling av klimaavgiftene, for å gjøre klimapolitikken mer rettferdig.

I selve budsjettforliket fikk vi gjennomslag for flere av våre viktige prioriteringer innenfor energi og miljø. Jeg er spesielt stolt over at vi fikk stanset gruvedrift på havbunnen i hele perioden. Det betyr forhåpentligvis kroken på døren for en useriøs næring som ikke hadde planer om å respektere den norske arbeidsmiljøloven, og som ville ha flyttet en helt ny skanse for naturødeleggelse – denne gangen på dyphavet.

Jeg er også stolt over at vi gjennomfører en krisepakke til kollektivtransporten, slik at det blir mulig å velge mer miljøvennlig, og over at vi gir en milliard til skogvern og øker potten til Oslofjorden. Jeg vet at det ikke er nok til å få bukt med alle utfordringene, men det er en god og viktig start. Jeg vil takke alle vi har forhandlet med, for samarbeidet om disse områdene.

Rødt er også glad for at vi øker CO2-avgiften på sokkelen. En næring med milliardoverskudd skal og bør betale for sine utslipp, hvis klimapolitikken skal være rettferdig.

Rødt lever også godt med kutt i elavgiften og norgespris på strøm. Det var ikke våre foretrukne løsninger, men alt som bidrar til å kutte i strømregningen til folk flest, er vi glad for, og det vil ikke Rødt motsette seg. De store, strukturelle grepene gjenstår likevel i energipolitikken for å få kontroll over kraften, med strengere regulering av både eksporten og prisene, og større uavhengighet fra EUs markedsstyrte energipolitikk.

Et annet område der det gjenstår en del sett fra Rødts side, er naturpolitikken. Vi fikk penger til naturrestaurering og natursats, og vi fikk ikke minst en stor seier med stans i gruvedrift på havbunnen, men det gjenstår fortsatt mye. Særlig kraft- og hytteutbygging kommer til å spise mye av norsk natur de neste årene. Rødt lover å være en konstruktiv samarbeidspartner, men vi vil også stille tøffe krav, ikke minst når det gjelder disse utbyggingssakene. Både naturen vår og tradisjonelle næringer som reindrift fortjener et langt sterkere vern enn det som er regjeringens gjeldende praksis.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: Regjeringen skal nedsette en kommisjon som skal vurdere ulike scenarioer og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft. Det skal være mål om fortsatt høy verdiskaping, full sysselsetting og rettferdig omstilling, i tråd med Norges klimaforpliktelser. Strategien skal ta inn over seg Europas behov for å sikre energileveransene. Det skal baseres på kompetanse i norsk petroleumsnæring, sies det i budsjettavtalen.

Rødt har i sitt program at Equinor skal tas av børs, og at ingen nye letetillatelser må innvilges på norsk sokkel, heller ikke gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder. Det jobber over 200 000 mennesker i petroleumssektoren og i leverandørindustrien. Jeg lurer rett og slett på: Hva er Rødts forventning til omstillingskommisjonen?

Sofie Marhaug (R) []: Programpunktet vårt om å ta Equinor av børs handler ikke om å avvikle Equinor, det handler om å ta Equinor tilbake til det det en gang var, nemlig Statoil, med større statlig styring og kontroll over våre viktige naturressurser.

Det er riktig at Rødt ikke ønsker å åpne for nye leteområder, og det handler egentlig om å få en gradvis overgang. Enten representanten liker det eller ikke, kommer oljen til å ta slutt. Det er ikke en fornybar ressurs. Da har vi to valg: Vi kan enten fortsette og kanskje til og med intensivere utvinningen, eller vi kan starte den overgangen. Jeg er glad for at jeg er en del av et flertall som ønsker å starte en overgang, slik at det ikke blir en markedsstyrt krasjlanding, men en politisk styrt overgang. Det tror jeg også vil være mye bedre med tanke på arbeidsplasser og de konjunktursvingningene som uansett kommer.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: Takk for svaret til representanten Marhaug. Jeg lurer fremdeles på hvilke forventninger Rødt har til omstillingskommisjonen, og på de ulike signalene som har kommet fra kanskje Rødt på den ene siden og Senterpartiet på den andre. Jeg antar også at Rødt har omtanke for over 200 000 arbeidsplasser, og at dette skal skje på en god måte. Vi snakker om omstilling, avvikling og utvikling, og det er ikke noen tvil om at Høyre er for utvikling, men jeg synes jeg hører noen signaler som jeg blir veldig skeptisk til i svaret fra Rødt. Derfor vil jeg gjerne få litt mer utdyping om hva som er Rødts forventning til omstillingskommisjonen.

Sofie Marhaug (R) []: Forventningene til en omstillingskommisjon er at den skal se på hvordan vi kan få til en god overgang, og hvordan vi skal sikre arbeidsplasser i framtiden. Jeg opplever den omstillingskommisjonen som framtidsrettet med tanke på nye næringer og hvordan vi kan bruke den arbeidskraften på en klok måte, nettopp fordi vi også selvfølgelig er bekymret for de arbeidsplassene.

Det som jeg ikke synes at høyresiden tar inn over seg, er at den bekymringen, det alvoret, vil komme uansett på et eller annet tidspunkt. Da er spørsmålet om vi skal skru opp aktiviteten og få et dramatisk fall, eller om vi skal ha en mer gradvis overgang der vi også reduserer aktiviteten på en måte som er mindre dramatisk. Da mener jeg at det å slutte å lete – og dette er ikke alle i denne koalisjonen enig med Rødt i, men det er i hvert fall hva Rødt mener – vil bidra til en mykere overgang. Det handler også om natur og de naturverdiene som står på spill.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: De siste ukene har klima- og oljepolitikk vært noe vi har snakket veldig mye om i denne salen. Det er ikke tilfeldig, men et resultat av at MDG har stått på kravene og til slutt sikret en omstillingskommisjon for oljenæringen. Vi går til kjernen av klimaproblemet, for hovedårsaken til klimakrisen er og forblir fossil energi, og hovedløsningen er å slutte med det. Mer komplisert enn det er det ikke. Norge trenger likevel en plan for hvordan vi skal omstille økonomien og arbeidsplassene for en tid etter oljen.

Det stopper ikke der. Gruvedrift på havbunnen er stanset ut stortingsperioden. Hvis vi skal tro næringen selv, betyr det spikeren i kisten for planene deres i dyphavet. Skogvernbudsjettet for 2025 ble det største noen gang, og MDG forhandlet inn en hel milliard ekstra i stortingsbehandlingen. Det er historisk, og det betyr 200 km² ekstra vernet skog. Arbeidet med MDGs nasjonale månedskort er også allerede startet og skal være klart innen 2027, men i mellomtiden kommer halvannen milliard ekstra til kollektivtransporten i 2026.

Dette er bare noen av de mange gjennomslagene som MDG har fått. Vi står ved et veiskille i klimapolitikken. Skal miljøpartiene bruke all sin makt på å småflikke på tall – eller skal vi sikre at vi kommer oss ut av den dype dalen som klimadebatten har vært i de siste fire årene, fordi de oljegrå partiene får sette politiske kjepphester over kunnskap, uten at miljøpartiene protesterer?

Den tiden er forbi når MDG skal være med og bestemme. Norge er kanskje et veldig lite land, men norsk olje- og gassproduksjon er en veldig stor driver bak klimakrisen. Utslippene som kommer når norsk olje og gass brennes, er ca. ti ganger så store som alle utslipp fra norsk territorium til sammen. Tilgangen til norsk olje og gass er et kronargument for kreftene som motarbeider den grønne omstillingen i Europa.

Jeg vil takke de rød-grønne partiene for samarbeidet. Jeg har tro på at denne budsjettenigheten er starten på en rettferdig, ambisiøs og nødvendig omstilling. Vi har mye jobb og mange diskusjoner foran oss, men jammen er det godt endelig å være i gang.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: EU står for ca. 6 pst. av verdens totale utslipp. Tyskland har hatt en nedgang i klimagassutslippene, men har samtidig sett en betydelig industridød og lavere produksjon i energikrevende industri, noe som også har skapt usikkerhet rundt videre produksjon i Tyskland for flere tradisjonsrike tyske bedrifter. Noen vil gjerne kalle det for god MDG-politikk.

Så har MDG uttalt at Tysklands kullutfasingskommisjon er et forbilde for omstillingskommisjonen. Er representanten enig i at Tyskland ikke bør være et forbilde for Norge eller for omstillingskommisjonen, eller vil MDG gå tilbake på innholdet i omstillingskommisjonen, som de uttalte seg om for kort tid siden?

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Jeg mener det er bra at vi lager en utfasingsplan for norsk olje- og gassnæring, og det er ikke bare fordi det er viktig for klimaet; det er også fordi det er viktig for å sikre forutsigbarhet for arbeidsplassene og økonomien i den omstillingen vi skal gjennom. Dette er ikke en spinnvill MDG-idé. Det internasjonale energibyrået, Klimautvalget 2050, Statistisk sentralbyrå, Fagforbundet, Statsforvalteren i Vestland og Statsforvalteren i Rogaland har alle gått ut og sagt det samme: Det er bra med mer forutsigbarhet i den omstillingen vi skal igjennom.

Så uansett hva man måtte mene om den tyske kommisjonen, er det avgjørende at vi sikrer forutsigbarhet i den omstillingen vi skal gjennom, både fordi det vil sikre at vi kutter utslippene fortere, og fordi det gir forutsigbarhet, og det bør jo også Fremskrittspartiet være med på.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg vil tilbake til NORWEP, som i mange år har jobbet med å hjelpe norske leverandører med å vinne globale kontrakter innen lavutslippsteknologi, karbonfangst og fornybar energi som havvind. Norske leverandører eksporterer nå for 50–60 mrd. kr. Vi vet at mange av kontraktene ikke hadde skjedd uten NORWEP. Dette er kommersielle kontrakter som er lønnsomme for norsk næringsliv og gir eksport og inntekter til vår felles velferd, og vi vet at mange er muliggjort av nettopp NORWEP. Samtidig er det de virkelig store eksportvolumene som er viktige for å sikre arbeidsplassene langs kysten, ikke bare innen havvind, men også innen tradisjonell olje og gass.

Jeg har et todelt spørsmål til MDG. Det ene er: Hvorfor ville MDG i utgangspunktet gjennom dette forliket legge ned NORWEP, eller i hvert fall kutte kraftig i et av de viktigste verktøyene for omstilling og eksport av fornybar energi, og vil man være åpen for at de fortsatt skal kunne drive med olje og gass?

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Det er blitt sagt flere ganger, og jeg litt usikker på hva representanten ønsker av nytt svar. Vi er enige om at det er viktig at man har et næringsliv som er klar for den omstillingen, og som bidrar til mer aktivitet innen f.eks. havvind. Men NORWEP kunne også blitt finansiert av medlemmene. Vi ser nå på andre måter det kan drives på.

Hele problemet her er at vi selvfølgelig trenger en politikk utover bare å etterlate ansvaret til NORWEP. Man trenger faktisk at man statlig, på regjeringsnivå og nasjonalt tar ansvar for den omstillingen vi skal gjennom. Jeg synes det er kritikkverdig å se at Høyre først slenger seg inn i debatten om hvordan omstillingen skal foregå, nå når vi diskuterer NORWEP, mens det vi egentlig burde diskutere, er hvordan Høyre kan være med og sikre at det kommer til å bli lønnsomt å drive med havvind i framtiden. Da må man satse stort på havvind, og så må vi slutte å skreddersy økonomien vår etter olje og gassnæringens behov og i stedet satse på nye grønne næringer.

Marit Vea (V) []: I løpet av de siste 10–15 årene, kanskje enda lenger, har Venstre og SV hatt roller der vi har påvirket klimaprofilen til statsbudsjettene. Hver gang en regjering har vært avhengig av vår støtte, har vi sørget for større kutt i klimagassutslippene. MDG lovet i valgkampen at de skulle farge statsminister Jonas Gahr Støre grønn. Ifølge MDG var det faktisk bare de som var i stand til å utføre det oppdraget. Fasiten etter statsbudsjettforhandlingene er at utslippene i Norge forventes å bli flere hundre tusen tonn høyere enn før MDG satte seg ned ved forhandlingsbordet.

Hvordan forklarer MDG dette linjeskiftet i norsk klimapolitikk, der forhandlinger på Stortinget har resultert i at vi får høyere utslipp neste år i bytte mot en utredning som ble vedtatt i fjor, med håp om politiske endringer langt fram i tid.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Jeg mener noe av problemet i klimapolitikken har vært at miljøpartiene i for stor grad har brukt tiden sin på småflikking av tall framfor å ta et ordentlig oppgjør med at fossilmakten til nå bare har fått kjøre på. Nå står vi i en situasjon hvor Venstres oljeskattepakke fra 2020, som sikret kunstig høy aktivitet på norsk sokkel, er i ferd med å renne ut. Da var det MDGs ansvar å sikre at vi kommer oss opp fra den dype dalen som Venstre har vært med å føre klimapolitikken i Norge ned i, hvor man bare holder på med de små tallene framfor å ta et ansvar.

Så må jeg bare si at det er veldig mye i dette budsjettforliket som kutter utslipp, selv om de er litt vanskeligere å kvantifisere enn kuttene i veibruksavgiften, f.eks. rekordbevilgninger til skogvern, saktere innføring av elbilmoms, redding av kollektivtilbudet, billigere månedskort, som man også drar nytte av i Oslo, støtte til karbonfangst og lagring og 2 mrd. kr til klimainvesteringsfondet. Videre har vi forpliktet regjeringen til å komme tilbake med nye utslippskutt i revidert. I tillegg har MDG fått omstillingskommisjonen, økt CO2-avgift og full stans i havbunnsmineraler, og jeg tror (presidenten klubber) Venstre har å foretrekke ...

Presidenten []: Neste taler er Hans Edvard Askjer.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Energi-, klima- og miljøpolitikken må gi trygghet og forutsigbarhet for folk og næringsliv her hjemme og samtidig bidra til reelle utslippskutt nasjonalt og globalt.

Med Arbeiderpartiet i regjering har staten tjent enorme summer på høye strømpriser. Nå er vi på overtid for å betale tilbake til husholdninger og næringsliv. Regjeringens svar er Norgespris. Norgespris er i praksis bare en fastpris på strøm – 40 øre per kWt pluss moms, som husholdningene må betale uansett om strømmen er dyr eller billig. Ordningen gjelder bare for husholdninger ikke for næringslivet. Ordningen gir heller ingen belønning for å bruke strøm når strømmen faktisk er billig.

Når husholdningene bruker mer strøm samtidig som kraften er knapp, blir det mindre igjen til næringslivet. Da er det bakeren, slakteren og andre helt vanlige bedrifter som fortsatt må ut i et dysfunksjonelt strømmarked med høye og ustabile priser.

I vårt budsjett dekker staten 100 pst. av strømprisen over 50 øre per kWt. Til sammenligning inntraff regjeringens tidligere strømstøtte først når prisen ble 70 øre, og da dekket støtten kun 90 pst. av det overskytende.

Kristelig Folkeparti stopper ikke med makspris. Ideelt sett vil vi også fullfinansiere strømnettet over statsbudsjettet, slik at ingen trenger å betale nettleie. Vi vil også la private aktører få delta i utbyggingen av strømnettet. Riksrevisjonen har tross alt rettet kritikk mot regjeringen fordi nettutbyggingen går for sakte. Og som statsråden vet, ønsker vi å samle alle strømprissoner i Sør-Norge for å sikre reelt grunnlag for sunn næringsutvikling over hele landet.

Til det globale perspektivet: Kristelig Folkeparti øker innskuddet i klimainvesteringsfondet med hele 5 mrd. kr. Vi holder det i tillegg utenfor bistandsbudsjettet og øker risikokapitalen med 1,7 mrd. kr. Fondet ble etablert av Kristelig Folkeparti i regjering og investerer i fornybar energi i utviklingsland. På få år har fondets investeringer allerede bidratt til 17,6 millioner tonn årlig i unngåtte CO2-utslipp. Til sammenligning tilsvarer dette rundt 40 pst. av Norges samlede årlige utslipp.

Et avgjørende slag mot klimakrisen står i utviklingsland. Disse landene trenger langt mer energi for å vokse ut av fattigdom, og hvis den energien ikke er fornybar, vil ikke bare de, men også vi, tape klimakampen vi alle vil vinne. Derfor er klimainvesteringsfondet god klima- og utviklingspolitikk og økonomisk politikk i en og samme satsing.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Maren Grøthe (Sp) []: KrF og Senterpartiet er enige om en del i energi- og miljøpolitikken, og jeg er glad for at KrF var med oss på å fremme forslag om å stanse regjeringens høring på grunnrenteskatt for småkraftverk, og at representantens parti også er med på å være tydelig på at regjeringen må finne en løsning for de utfordringene som bl.a. Norske Skog står ovenfor.

I KrFs alternative statsbudsjett ser det derimot ut til at KrF har glemt industrien, fordi representantens parti foreslår nemlig å kutte 1,6 mrd. kr i CO2-kompensasjonsordningen for industrien. CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende både for å hindre karbonlekkasje og for å sikre at rammevilkårene til norsk kraftkrevende industri skal være mulige å stå i, og at man kan være i Norge. Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er: Er det sånn at Kristelig Folkeparti ikke ønsker kraftkrevende industri i Norge?

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Jeg takker for at vi finner hverandre på en del områder, og det tror jeg vi også skal kunne gjøre i fortsettelsen.

Når det gjelder CO2-kompensasjon, har vi altså valgt å legge inn et støttetak på 200 mill. kr per bedrift. Vi tror det er en hensiktsmessig måte å innrette den ordningen på, sånn at bedriftene har et insitament for å gjøre de nødvendige tiltakene for å møte framtidens utfordringer på området.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal stille et spørsmål til KrF om forvalteransvaret, som jeg opplever at dere egentlig pleier å ta på alvor, at dere, i likhet med Rødt, er opptatt av å ta vare på naturen. Likevel er det nesten ingen penger til natur i deres alternative budsjett. Dere gir litt penger til Klimasats og bitte litt til Oslofjorden, men det er ingen penger til naturtiltak utover det – ikke til skogvern, ikke til naturrestaurering, ikke til Natursats. Da lurer jeg på om det egentlig er en glipp fra Kristelig Folkepartis side, eller om dere mener dette. Mener dere at vi ikke skal bruke mer ressurser på å ta vare på naturen vår, i tråd med det viktige forvalteransvaret, som jeg trodde Kristelig Folkeparti delte synet på med bl.a. Rødt?

Presidenten []: Eg vil minna om at spørsmålet skal stillast gjennom presidenten.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Takk for et godt og betimelig spørsmål. Vi er satt til å forvalte denne kloden og overgi den til våre etterkommere i minst like god forfatning som vi fikk den i. Det sliter vi alvorlig med.

Både klima og miljø krever stor satsing. Vi har i dette budsjettet valgt å være veldig ansvarlige, på tross av at vi er et opposisjonsparti. Vi bruker altså 8 mrd. kr mindre enn det vedtatte budsjettet. Vi har gjort noen store satsinger, men jeg innser at vi gjerne skulle gjort enda mer – og kanskje vi burde gjort det, siden vårt budsjett aldri blir vedtatt. Representanten kan være trygg på at forvalteransvaret er noe vi tar tungt inn over oss.

Marit Vea (V) []: Klimaendringene er en alvorlig trussel mot framtidig sikkerhet og velferd, men klimaendringene er også et problem akkurat nå. I Indonesia opplevde de katastrofale flammer i november, for noen få dager siden tok styrtregn og flom livet av 37 mennesker i Marokko, og her i Oslo har vi knapt hatt en mildere desember. Klimaendringene er her nå, og taksameteret for klimaskader er i ferd med å løpe løpsk. Dette er grunnen til at Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med minst 55 pst. innen 2030 og inntil 70–75 pst. innen 2035.

Men regjeringens egen grønne bok viser at vi på bare ett år har kommet lenger unna å nå klimamålene våre. I tillegg har budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ført oss enda lenger unna målene, og i går kom tall fra klimakontrollen som viser at norske klimakutt forsinkes med fire år med neste års statsbudsjett. Med dette flertallets politikk vil vi nå klimamålene for 2030 i 2039!

Skal vi nå klimamålene, krever det en helt ny kraft, vilje og ikke minst ledelse i klimapolitikken. Den kraften og viljen er helt fraværende hos regjeringen og dette stortingsflertallet. Jeg tviler egentlig ikke på at MDG, SV og kanskje til og med Rødt prøvde i budsjettforhandlingene denne høsten, men faktum er at de mislyktes. Etter en lang tradisjon der grønne partier, det være seg Venstre eller SV, har sørget for større klimakutt etter forhandlingene, har dagens flertall oppnådd det motsatte. Norge trenger en regjering og et flertall som gjør politikken mer bindende, gir retning og sikrer at summen av enkeltvedtak faktisk bringer oss nærmere de klimamålene regjeringen fortsatt hevder at de kan nå.

Venstres alternative statsbudsjett viser hvordan klimamålene for 2030 og for 2035 kan nås. Det er mulig, gjennom en kombinasjon av å bruke skatte- og avgiftspolitikken, nye krav til nullutslipp, økte bevilgninger i ordninger som Enova, og en helt annen satsing på jernbane og kollektivtransport.

Venstres politikk for å ta vare på naturen og kutte utslipp er ikke fremmet for å plage folk unødvendig. Den er fremmet for at folk ikke unødvendig skal bli plaget av ekstremvær og klimaødeleggelser om noen få år. Den er fremmet for å gi norsk næringsliv den forutsigbarheten de både trenger og etterspør. Den er fremmet for å hjelpe regjeringen å nå de målene de fortsatt hevder at de ønsker å nå.

Jeg tar til slutt opp forslagene fra Venstre.

Presidenten []: Representanten Marit Vea har teke opp forslaga ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Sofie Marhaug (R) []: Det var mye kritikk av miljøpartiene fra Venstres side, men hvis man ser på Venstres budsjett, er det enkelte punkter der de partiene som har vært med i budsjettforliket, har fått gjennomslag for mer enn det Venstre har foreslått. For eksempel har Venstre foreslått 400 mill. kr til skogvern. Vi har fått til 1 mrd. kr. Mitt litt snikskrytete spørsmål til representanten fra Venstre er dermed om ikke representanten fra Venstre vil skryte litt av at vi har fått til 1 mrd. kr til skogvern.

Marit Vea (V) []: Representanten fra Venstre vil faktisk gjerne benytte anledningen til å skryte av skogmilliarden, for er det noe vi vet, er det at å verne skog, der veldig mange av de aller mest sårbare artene våre lever, monner virkelig når vi skal ta vare på naturen. Det som bekymrer meg med denne budsjettenigheten, er at partiene som har forhandlet, har byttet inn dette i reduserte klimaambisjoner og reduserte klimakutt. Og er det noe vi vet, er det at de klimakuttene som vi faktisk får neste år, er mye, mye mer verdt enn dem vi kanskje får en gang i framtiden. Vi må bort fra den politikken som er ført i Norge altfor lenge, der vi skyver både mål og tiltak foran oss. Det er min bekymring knyttet til denne budsjettenigheten.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Terje Aasland []: La meg starte med å takke Rødt, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet, som sammen med Arbeiderpartiet sikrer flertallet for et godt budsjett – et godt budsjett for landet. Arbeiderpartiet er tydelig: Vi skal skape trygghet for framtiden og utnytte de fantastiske mulighetene vi har.

Et slikt samfunn forutsetter en rettferdig energipolitikk som styrker konkurransekraften og skaper verdier i hele landet. Stabilitet og forutsigbarhet er nøkkelord for det, og det legger vi grunnlaget for i det budsjettet vi nå behandler.

Det er store verdier vi snakker om. Norsk petroleumsvirksomhet står for nær 700 mrd. kr i statlige inntekter og over 200 000 arbeidsplasser. Leverandørindustrien i tilknytning til olje og gass alene omsatte i fjor for nesten 500 mrd. kr. Petroleumsvirksomheten er ikke bare grunnleggende for velferdsstaten vår. Den er avgjørende for at Europa, som nå frigjør seg fra russisk olje og gass, kan oppleve energisikkerhet, men også vår egen energisikkerhet er avhengig av det.

Det snakkes ofte om en omstilling som kommer. Vi er allerede godt inne i en omstilling. Produksjonsfallet kommer, men for å sikre arbeidsplasser, investeringer og verdiskaping må vi føre en rettferdig politikk som demper fallet. Det gjør Arbeiderpartiet. Det er ikke til hinder for omstillingen, men tvert om grunnmuren. Samtidig skal klimagassutslippene ned. Derfor styrker vi også satsingen på fornybar energi. Derfor har vi tatt store skritt på karbonfangst og -lagring, hvor viktige milepæler er nådd ved at fanget CO2 nå trygt lagres på norsk sokkel.

Havvind representerer i dag omkring 7 000 årsverk. Vi er godt i gang med Sørlige Nordsjø II, og prosjektområder er tildelt for Utsira Nord. Vi trenger mer kraft og mer nett for å kutte utslipp, bedre muligheter i industrien og å legge til rette for digitaliseringen. Det må gjøres raskere, samtidig som vi energieffektiviserer mer. Dette er prioriterte områder for regjeringen.

I oktober i år fikk familier i Norge sin første strømregning med norgespris, og på kun to måneder har de som tegnet norgespris, spart 1,6 mrd. kr. Det viser at innføringen var både riktig og viktig for å trygge folks lommebok. Nå har folk forutsigbarhet for strømregningen – eller som noen uttrykte det: Nå er det hvilepuls i møte med strømregningen.

Framover vil jeg peke på noen områder som er særdeles viktige. Det er å utvikle, ikke avvikle, norsk petroleumsvirksomhet, sørge for at vi får bygd ut mer fornybar kraft og mer nett raskere enn det vi gjør i dag, og at vi evner å levere nok energi til rett sted, til rett tid og til en konkurransedyktig pris. Det er at konkurransekraften styrkes, investeringene økes, verdiskapingen forsterkes, at dette bindes sammen av en sterkere forskningsinnsats, og at folk kjenner trygghet for egen økonomi. Norgespris fortsetter å sikre helt nødvendig forutsigbarhet for folks lommebok. Det er en rettferdig energipolitikk som skaper muligheter og trygger framtiden, og den er godt representert i dette budsjettet.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Jeg lurer på om Arbeiderpartiet trenger en vinglekommisjon for regjeringen, for den ene dagen øker de tilskuddet til Norwep, den andre fjerner de det i budsjettforliket, og den tredje får de det til å høres ut som om en skal gjeninnføre et kraftig redusert tilskudd. Jeg lurer på hvor ofte regjeringen sier én ting og gjør en annen. For noen uker siden hørte vi statsråden dele ut prisen for årets leverandørbedrift og understreke viktigheten av at myndighetene bidrar til å åpne nye muligheter utenlands, skryte av Norwep og deres bidrag for å gjøre nettopp det, men kort tid etterpå så vi at Arbeiderpartiet plutselig var med på å fjerne alle midlene satt av til Norwep. En vet jo at de tilsluttede bedriftene bidrar med en halvdel av det beløpet og har tatt initiativ til ikke å stoppe sine bidrag. Likevel aksepterte regjeringen i budsjettforliket å fjerne hele tilskuddet. Mener statsråden det er trygg og forutsigbar styring å gjøre det på den måten?

Statsråd Terje Aasland []: Denne budsjettdebatten er blitt en debatt om Norwep. Det forteller vel med all tydelighet at det budsjettet som er lagt fram, og som det er blitt enighet om, er særdeles godt. La meg minne om at de forhandlingene som har pågått i Stortinget, har foregått i Stortinget mellom stortingspartiene, ikke i regjeringen. Regjeringen la fram et budsjettforslag på 45 mill. kr til Norwep. Det mente vi var riktig. Det var en trygg videreføring av Norwep. Så ble det en enighet i budsjettforhandlingene om å fjerne det, og så kommer det tilbake igjen nå, etter nye opplysninger, med en tilskuddsordning til Norwep på 25 mill. kr. Det betyr at de sikrer driften for neste år. Vi skal se på langsiktighet i det, er etter det jeg forstår vedtaket som blir fattet i nysalderingen. Det skal vi selvfølgelig gjøre. Norwep er en stiftelse som fungerer godt. Den bringer norske bedrifter ut, skaper partnerskap med utenlandske bedrifter og er sånn sett et viktig virkemiddel. Når Fremskrittspartiet spør, bør en kanskje også stille seg spørsmålet om ikke de bedriftene som er desidert mest lønnsomme her i landet, kunne finansiert Norwep selv.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Statsråden sier at det er nye opplysninger som en ikke visste om fra før av. Hva er de opplysningene?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg sa hva som har foregått i Stortinget. Jeg kan ikke svare for hva som har foregått i Stortinget, men det må jo ha skjedd en endring fra man i budsjettavtalen fjernet tilskuddet, til man i nysalderingen kom med 25 mill. kr. Regjeringen har hele tiden vært tydelig. Vi har vært opptatt av at Norwep er et viktig eksportvirkemiddel fordi det skaper partnerskap mellom norske bedrifter – spesielt små og mellomstore – i møte med store innkjøpere ute i verden. Det som er spennende med Norwep, er at man ser hele bredden i porteføljen som følger med. Det er ofte olje og gass, men også havvind – som Fremskrittspartiet for så vidt ikke er noe særlig opptatt av. Det er forsvarsindustri, industri, klimateknologi osv. som ligger i denne porteføljen. Det er utrolig viktig at små og mellomstore bedrifter finner partnere ute i verden.

(Innlegg er under arbeid)

Sofie Marhaug (R) []: Spørsmålet mitt handler ikke om NORWEP, men om lanseringen av Regjeringens plan for Norge.

Statsministeren uttalte at han ville korte ned konsesjonsbehandlingstiden og brukte 420 kV-linjen mellom Lebesby og Seidafjellet som eksempel. Jeg regner med at statsråden er godt kjent med at hans eget direktorat, NVE, har sendt saken tilbake til Statnett og bedt dem om å se på alternativer, bl.a. med henvisning til de store konsekvensene traseen til Statnett har for reindrift og natur. De peker på den samlede belastningen for reindriften, som jo er helt i tråd med Fosen-dommen i Høyesterett.

Jeg skal stille et spørsmål jeg ikke så ofte gjør, og det er: Kan statsråd Aasland betrygge meg om at han ikke vil overstyre NVEs beslutning om å sende det tilbake til Statnett, men i stedet stole på de vurderingene NVE har gjort i denne saken?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først er jeg glad for at en trekker fram planen for Norge. Det er en utrolig bra plan for Norge og et veldig fint arbeidsdokument for regjeringen å følge opp. Den viser verdiene og settet og det grunnlaget vi skal bygge politikken på i de neste fire årene. Det er utrolig spennende.

Når det gjelder det å få opp hurtigheten i konsesjonsbehandlingen for både ledningsnett og ny kraftproduksjon, er det ganske prekært for samfunnsutviklingen vår. Det er spesielt viktig i Finnmark, for der er knappheten så stor at man ikke får til nye næringsetableringer. Vi ser også at befolkningsnedgangen, spesielt i Øst-Finnmark, er stor. Den er egentlig ganske dramatisk. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å overstyre NVE på dette tidspunktet, hvor de har bedt om tilleggsutredninger fra Statnett. Det er NVE som har disse konsesjonsbehandlingene. Jeg er likevel – og jeg understreker det – i likhet med statsministeren opptatt av at vi må få hurtighet i det arbeidet som pågår. Det betyr ikke at man setter noe til side, men at man får det raskt på plass, fordi det er prekært, ikke minst for den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er glad for at vi får et trygt og godt budsjett for landet vårt for framtiden, for folk og for næringsliv. Jeg er ikke minst glad for at det er et budsjett som gir en tydelig trygghet for at vi i Norge skal være med og gjøre vårt i klima- og miljøpolitikken framover.

Vi er med og gjør vårt i Norge. På fire år har norske klimagassutslipp gått ned med 9,6 pst. Til sammenligning gikk utslippene ned med bare 3,6 pst. fra 1990 til 2020. I vår sluttet også Stortinget seg til Arbeiderparti-regjeringens forslag om et nytt og ambisiøst klimamål: å redusere utslippene med minst 70–75 pst. i 2035 sammenlignet med 1990. Med politikken i Grønn bok viser regjeringen at det også er et realistisk mål. Anslagene viser at vedtatt og planlagt politikk tar oss til 66 pst. kutt i 2035, medregnet effekten av å delta i EUs klimakvotesystem. Det er godt nytt, både fordi det haster med å kutte utslipp for å begrense klimaendringene, og også fordi det haster med å kutte utslipp for å styrke norsk industris konkurransekraft og norske arbeidsplasser.

Vi foreslår nå, sammen med budsjettpartnerne på Stortinget, flere viktige grep for å fortsette å omstille oss og redusere norske utslipp. Vi fortsetter å trappe opp klimaavgiftene. Vi oppretter en tilskuddsordning på 620 mill. kr for billigere kollektivtransport. Vi styrker Enova med 700 mill. kr for å drive fram innovasjon, utvikling og bruk av ny teknologi som skaper muligheter og bidrar til utslippsreduksjoner. Vi skal også sette ned en omstillingskommisjon, og vi sikrer også brede skattelettelser for å kompensere for at CO2-prisen går opp, for å sikre at klimapolitikken skal ha legitimitet.

Det er bra å kutte hjemme og bidra til å omstille hjemme, men Norge kan også være med og bidra ute. Derfor er jeg også glad for at vi internasjonalt fortsetter satsingen på klima. Vi setter av 2 mrd. kr til klimainvesteringsfondet. Regjeringen har også annonsert at Norge vil være med og bidra med et lån på inntil 30 mrd. kr til et nytt regnskogfond. Gjennom klima- og skoginitiativet leverer vi betydelige utslippsreduksjoner i våre partnerland.

Med dette budsjettet tar vi også bedre vare på naturen vår. Vi øker skogvernet med 1 mrd. kr i nysalderingen, og vi kan nå verne en rekke viktige skogområder i 2026. Vi er godt i gang med et krafttak for Oslofjorden, og det fortsetter. Neste år øker vi satsingen ytterligere, med totalt 152,5 mill. kr til bl.a. naturrestaurering, støtte til kommunenes prosjektering av renseanlegg og statsforvalternes arbeid. Vi styrker naturrestaurering generelt og Natursats, og vi styrker arbeidet med å bedre tilstanden for villreinen.

Alt dette er godt nytt med tanke på å følge opp våre klima- og miljøforpliktelser.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Rikard Spets (FrP) []: Som representanten Wara var inne på, lanserte regjeringen tidligere denne uken sin plan for Norge. Det er ikke så mye som står om klima, men man kan bl.a. lese at regjeringen skal kutte i utslipp og skape jobber på en forutsigbar og rettferdig måte. Jeg hører også statsråden si at det haster med å kutte utslipp. Ettersom jeg forstår, er dette en plan som skal revideres årlig, så jeg spør konkret: Kan statsråden fortelle hvor mange tonn CO2-ekvivalenter denne planen vil kutte i 2026, og hvor mye disse kuttene vil koste, både direkte over statsbudsjettet og indirekte som kostnadsøkninger for norske bedrifter og husholdninger?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et godt spørsmål – og bare til FrPs opplysning: Ja, det haster med å kutte norske utslipp for å omstille norsk næringsliv. Kvotesystemet er vi en del av, enten vi liker det eller ikke. Det går tomt for kvoter i 2040, det er 15 år til. Det betyr at norsk industri kommer til å bli utkonkurrert om vi ikke kutter våre utslipp på hjemmebane.

Det bidrar statsbudsjettet til. Vi har gode anslag som viser hvordan vi kutter framover. Norske utslipp er f.eks. anslått å være ca. 23 pst. lavere i 2030 enn de er i 2025, med den politikken som vi er med og legge opp til. Representanten kan også slå opp i enhver post han måtte ønske på statsbudsjettet, for å se nøyaktig hvor mye vi gir til ordninger som Enova, CO2-kompensasjonsordningen og andre viktige tiltak, for å være med og legge til rette for at næringslivet skal kutte utslipp, skape jobber og verdier og styrke sin konkurransekraft.

Rikard Spets (FrP) []: Jeg hører at statsråden ikke kan fortelle hvor mye planen kommer til å kutte, og han kan heller ikke fortelle hvor mye dette kommer til koste. Men jeg skal stille et spørsmål som statsråden kanskje kan svare på. Man skal skape jobber på en forutsigbar, rettferdig måte, sier man. La meg ta tre konkrete eksempler fra regjeringens politikk: Elektrifisering av sokkelen flytter utslipp og gjør strømmen dyr. CO2-avgift på forbrenning av søppel gjør fjernvarme ulønnsomt og flytter søppel til Sverige. Forbud mot uttak av myr, som vi skal behandle etterpå, avvikler en lønnsom og nødvendig næring og flytter utslippene til utlandet. Mener statsråden at det er forutsigbart og rettferdig å svekke økonomien til både norsk næringsliv og husholdningene ved å flytte utslippene ut av landet, så lenge det ser bra ut på norsk statistikk?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For de næringene som representanten nevnte, er omstilling like viktig som for andre næringer. For å ta elektrifisering av norsk sokkel som et konkret eksempel: Ja, norsk olje- og gassindustri er en del av kvotesystemet i Europa. For å kunne fortsette å være med og levere utover på 2030-tallet, må man omstille seg. Det som virkelig vil gjøre noe for å legge ned norsk industri, er den politikken som Fremskrittspartiet står for. Tidligere i høst kunne vi høre representantens kollega, Tor Mikkel Wara, foreslå å legge ned Enova. I valgkampen så vi store, viktige næringsaktører på Vestlandet advare mot Fremskrittspartiets næringspolitikk. Det er fordi en ikke tar innover seg at alle må omstille seg for å kunne fortsette å levere til våre viktigste markeder. Det er en grunnforutsetning for konkurransekraften.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: Det er godt å se at statsråden er tilbake i salen og er frisk og rask.

Jeg har et lite spørsmål om klimamålene: Hvis vi skal nå klimamålene og få til en vellykket grønn omstilling, må vi ha mer kraft. Nå er det kun gitt 0,7 TWh ny kraftproduksjon under denne regjeringen. Det trengs altså et langt raskere tempo i både kraftutbygging og nettutbygging hvis vi skal få til det vi ønsker, så jeg lurer rett og slett på om statsråden kan forklare hvordan vi skal nå klimamålene og få til grønn omstilling med så lite kraftutbygging.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første tror jeg det er viktig å huske på hvorfor det er gitt lite ny kraft i konsesjoner de siste par årene. Det er jo fordi måten konsesjonspolitikken ble håndtert på under Solberg-regjeringen, ikke bidrar til å skape legitimitet og grunnlag for store og viktige kraftprosjekter rundt omkring i hele Norge. Der opplever jeg at denne regjeringen har trukket en helt annen lærdom. Vi jobber på en helt annen måte i dag for å forankre prosjektene, og det er også gjort en betydelig innsats for å styrke konsesjonsarbeidet de par siste årene, som gjør at vi legger grunnlaget for at det kan bygges ut mer kraft i årene framover.

Så har vi i tillegg fortsatt en jobb å gjøre framover. Vi må f.eks. prioritere bedre i natur- og arealpolitikken. Der tror jeg at jeg og energiministeren er veldig på linje. Vi må stramme inn på noen områder, nettopp for å kunne legge til rette for at vi skal ha mer arealer til kraftutbygging. Der opplever jeg at vi er godt i gang med de tiltakene som skal til for å legge til rette for nettopp det.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: Nå er det slik at under Solberg-regjeringen ble det bygget ut betydelig mer kraft enn i denne regjeringens periode.

Men jeg vil bore litt mer i dette, om statsråden faktisk er enig i at vi må ha mer kraft og mer nett for at vi skal nå klimamålene og få til en grønn omstilling? Hvis statsråden er enig i det, hva er da bidraget fra denne statsråden i forhold til energiministeren, som også sitter med en betydelig del av ansvaret?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Først: Ja, det er riktig at det ble bygd ut mer under Solberg-regjeringen, særlig knyttet til landbasert vindkraft, men det var jo måten de prosjektene ble håndtert på, som har vært med og bidratt til å skape mye av den motstanden som dessverre har vært mot landbasert vindkraft mange steder. Og det er synd, fordi det er den rimeligste og mest konkurransekraftige kraften som vi kan bygge ut, og som vi trenger å legge til rette for framover, der det gå an å bygge det ut.

Så har jeg allerede pekt på flere av de viktige grepene: Det er å sørge for – der det er grunnlag for det, og der det er legitimitet og aksept for det – å få på plass store og viktige, lønnsomme kraftutbygginger, særlig på landbasert vindkraft. Det trenger vi, og det kan vi bygge mange steder i Norge, noe også Miljødirektoratet har pekt på. Vi kan fjerne de flaskehalsene som vi kan fjerne, sørge for at det er lokale insentiver for å være med og ta i bruk landbasert vindkraft, og sørge for at vi har gode rammer for å sikre riktige naturavveiinger, sånn at vi prioriterer arealer på en fornuftig måte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er godt å se at statsråden er på beina igjen.

Dette blir vel som på lille julaften – «same procedure as every year». Det har jo blitt en vane at regjeringen legger fram et budsjettforslag hvor man bl.a. kutter i bevilgningene til skogvern, man kutter i tiltak for klimakutt og andre viktige miljøtiltak. Så kommer SV – nå også akkompagnert av Rødt og MDG – og retter opp og forsterker miljøinnsatsen, og så kommer klima- og miljøministeren til Stortinget og skryter av disse forsterkningene. Det er jo bra, men da denne norgesplanen ble lagt fram på mandag fra regjeringen, var den nesten blottet for innsats på klima- og miljøområdet. Mens klima og miljø tidligere skulle være rammen rundt norsk politikk, er det nå blitt et kulepunkt i denne norgesplanen.

Mitt spørsmål er: Hva var det som skjedde på veien her?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: At klima og miljø er et kulepunkt i regjeringens plan for Norge, klarer ikke jeg å forstå er negativt. Slik det er formulert, om at vi skal nå våre klimaforpliktelser, må jo det være det beste kulepunktet representanten kunne fått inn i regjeringens plan for Norge. Vi har i tillegg løftet det inn under det punktet som handler om trygghet for arbeid og næringsliv, noe representanten mange ganger har understreket at bør være en hovedmotivasjon for å drive med klimapolitikk, nemlig at vi trenger den for å sikre en omstilling som sørger for at vi er konkurransedyktige i framtiden, at vi tar inn over oss at måten vi driver næringslivet vårt på, kommer til å se annerledes ut i framtiden enn i dag. Dette burde egentlig også betrygge representanten om at vi tar det på alvor, og at vi kommer til å følge opp dette på en skikkelig, grundig måte.

I tillegg har vi Grønn bok, som er et viktig verktøy for å sørge for at klima og miljø er en ramme rundt politikken. Den skal vi fortsette å styrke i årene framover. Jeg føler at klima og miljø er godt ivaretatt i regjeringens plan for Norge.

Maren Grøthe (Sp) []: Vi har blitt enige om flere gode tiltak for å kutte utslipp og legge til rette for verdiskaping i Norge, i dette budsjettet. Et av de tiltakene som Senterpartiet håpet at vi skulle komme enda lenger på i årene som kommer, handler om en større satsing på biogass. Biogass er en god mulighet til å satse på både lokale verdikjeder og arbeidsplasser, men det er også et tiltak som kan både kutte utslipp og løse miljøutfordringene vi står overfor. Så ser vi i praksis at rammevilkårene funker bedre i våre naboland, og at en del anlegg nå har fått støtte gjennom Enova, men at investeringsbeslutningene uteblir.

Stortinget har vedtatt et mål om 1 TWh årlig i økt biogassproduksjon, så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil han følge opp det i tiden som kommer?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et viktig spørsmål, og jeg deler helt og holdent representantens syn om at biogass kan være en viktig kilde til energi i Norge i årene framover, og en ressurs det er viktig at vi utnytter. Nå er det bare et lite år siden det ble gitt en historisk tildeling gjennom Enova til viktige biogassanlegg i Norge. Jeg mener fortsatt at det er viktig å følge med på dem, og at Enova kan være og skal være – og er – et godt instrument for å være med og bidra til å utvikle biogass i Norge.

Samtidig vil jeg advare litt mot å se på ordninger i andre land direkte og automatisk si at vi skal kopiere dem. Jeg mener kanskje at ordningene i noen av våre naboland, med direkte støtte per produsert enhet, er noe for rause. Jeg mener ikke at det å ha rause støtteordninger for næringslivet er et mål i seg selv. Da mener jeg at det er riktigere med den tilnærmingen vi har hatt i Norge, og å bruke Enova som et instrument for å utvikle næringen framover.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Jeg er glad for de mange gode gjennomslagene som Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har fått i disse budsjettforhandlingene. Statsråden nevnte f.eks. skogvern, klimafinansieringsfondet og omstillingskommisjonen. Jeg har lyst til å trekke fram noe som ikke ble en del av den enigheten, og som jeg etterlyser at regjeringen kommer på banen med, og det er dette med å fjerne momsen på brukt, reparasjon og utleie. I løpet av valgkampen sa Arbeiderpartiet, også statsråden, flere ganger at Arbeiderpartiet har lyst til å fjerne denne momsen. Til og med kort tid før valget ble det lovet, bl.a. av Tonje Brenna i Fredrikstad. Likevel kom dette ikke inn i deres budsjett, og Arbeiderpartiet stemmer også mot Venstres forslag om det i Stortinget.

Da er mitt spørsmål: Hvorfor har dere ikke lyst til å gjøre det dere lovet i valgkampen, og kommer dette til å komme etter kort tid i løpet av stortingsperioden?

Presidenten []: Eg må minna om at ein stiller spørsmål gjennom presidenten.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et godt og viktig spørsmål. På spørsmålet om hvorvidt Arbeiderpartiet har lyst til å gjennomføre det som står i partiprogrammet vårt, kan jeg svare et helt utvilsomt ja. Det har vi lyst til. Det var også det spørsmålet jeg svarte på i valgkampen, og som andre fra Arbeiderpartiet har svart på i valgkampen i tillegg: Har vi som målsetting å få gjort dette i løpet av denne fireårsperioden hvis vi får lov til å fortsette etter valget? Det er svaret fortsatt ja på.

Jeg tror ikke Arbeiderpartiet er det eneste partiet som ikke har klart å legge inn alle sine gode mål fra partiprogrammet i sitt første statsbudsjett i høst. Jeg har tittet litt på MDGs forslag i tillegg, og jeg finner ikke igjen absolutt alt fra partiprogrammet. Sånn er det – man må prioritere i løpet av en fireårsperiode. Heldigvis har vi noen år igjen, og jeg gleder meg til å komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan vi skal styrke sirkulærøkonomi og få til mer gjenbruk og reparasjon framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Veit de kva Alta Fjernvarme, Sandefjord Havnevesen, Hillevågstunet i Stavanger, Norsk Gjenvinning i Stavanger, Bioparken på Voss og Hydro Husnes har til felles, bortsett frå representantar frå denne komiteen? Dei har alle fått støtte og innovasjonsmidlar frå Enova, altså verkemiddel i ein aktiv nærings- og industripolitikk, som har gjort dei konkurransedyktige både i Noreg og internasjonalt. Dette er Arbeidarparti-politikk i praksis.

Me stiller opp med fellesskapets verktøy for å få ned utslepp, skapa nye jobbar og sikra eksisterande industri. Bedriftene omstiller seg, både små og store, og gjer små og store tiltak for lokalsamfunna sine. Dei utnyttar ressursane betre, bruker energien smartare og kuttar utslepp. Det verkar.

Kva trur presidenten hadde skjedd om Framstegspartiet sitt alternative budsjett hadde fått gjennomslag? Då hadde veldig mange av desse omstillingstiltaka aldri blitt noko av. Små og store prosjekt over heile landet ville blitt lagt ned før dei hadde fått starta. Det er konsekvensen av ein politikk som svekkjer Enova og innovasjonsordninga og ein aktiv stat som medverkar.

Eg har sagt det før, og eg seier det igjen: Politikken til FrP er som long covid, han tek sakte, men sikkert livet av industrien vår, og han rammar særleg kysten og Vestlandet. FrP seier nei til kraft og nei til utvikling, men ja til avvikling. Arbeidarpartiet meiner noko anna. I vår plan for Noreg meiner me at klima- og industripolitikken skal gå hand i hand. Me meiner at omstillinga skal vera rettferdig, at folk skal ha eit arbeid å gå til, og at heile landet skal takast i bruk. Det skjer ikkje av seg sjølv. Det krev politiske val. Eg er glad for at me har trygg styring og ei regjering som ser heilskapen, som tek ansvar for framtida, og som byggjer nye næringar samtidig som me tek vare på dei me allereie har. Det krev tøffe val, og det kan vera krevjande å stå i. Då må det faktisk vera vaksne i rommet som tek ansvar, og det ansvaret er eg glad for at våre raud-grøne vener har teke saman med oss.

«Når nettene blir lange, og kulda setter inn» skal me vera glade for at det er nokon som har styring på både straum, varme og økonomi. Då er det jammen bra at regjeringa har kome med Noregspris, for då veit ein kva det kostar å koka pinnekjøtet – sjølv om VG skriv noko anna om straumprisen.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Jeg synes det er noe uverdig å snakke om et partis politikk som long covid, og i hvert fall når en har en vingling som har satt ny norgesrekord. Vi har snakket mye om NORWEP i dag, men det vi ennå ikke har nevnt, er at det er en veldig rar måte å ønske god jul til de ansatte i NORWEP på – som har vært bekymret for jobbene sine på grunn av denne vinglingen. Det er ikke trygg styring.

For noen år siden spurte flere hva vi skulle leve av etter oljen. Vel, jeg tror det er såpass langt fram i tid at vi ikke trenger å være bekymret for det nå, hvis vi klarer å føre en stabil og forutsigbar politikk som gjør det attraktivt og lønnsomt å utvikle sokkelen og opprettholde en så høy produksjon som mulig. Da har vi en plikt til å unngå usikkerhet om grunnleggende rammevilkår, spesielt knyttet til tilgangen til områder for leting og senere produksjon.

De årlige rundene for tildeling i forhåndsdefinerte områder er jo, som Sokkeldirektoratet sier, den aller viktigste drivkraften for leting på norsk sokkel. Jeg må si jeg ble sjokkert over Nettavisens avsløring om at MDG ble tilbudt en begrensning i arealet som er tilgjengelig i TFO-tildelingene. Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg, for dette var rett og slett et gufs fra fortiden. Noe lignende skjedde nemlig i 2022, da Støre-regjeringen gjorde et historisk knefall for SV og trakk tilbake tre oljeblokker nord i det sørlige Barentshavet i TFO-runden 2022. Hvis det er én plass en peker på hvor det er store ressurser, er det akkurat Barentshavet. For å si det som Offshore Norge sa det den gangen: Hvis Norge skal opprettholde et stabilt nivå på gassleveranser til Europa, må vi fortsette å lete og finne mer gass. Da er det et ekstremt uheldig signal å sende å trekke tilbake leteområder på norsk sokkel.

Det er kanskje ikke så rart at Støre-regjeringen fikk så mye oljeskam etter hva de gjorde i 2022, at de tok vekk «olje» fra Olje- og energidepartementet og bare kalte det for Energidepartementet.

Jeg er bekymret for at statsbudsjettet på nytt kan bli et kaosinstrument overfor oljenæringen. I årets budsjettforlik gikk det hardt ut over havbunnsmineralnæringen. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at Arbeiderpartiet ville være så næringsfiendtlig at de gjentok sin tabbe fra budsjettforhandlingene i 2024, i hvert fall ikke når NATO har vært så tydelig på at dette er tolv kritiske mineraler for forsvarsindustrien. IEA sier at vi ikke kan legge alle eggene i én kurv og peke på Kina. Syv av de tolv kritiske mineralene finner vi på norsk sokkel. Det kunne gitt en ny næring med enorme milliardinntekter, hvor vi allerede har verdens beste subsea-miljø. Å si nei til den næringen er ikke trygg styring. Det er økonomisk uansvarlig, og det er kroken på døra for de bedriftene som har posisjonert seg for å satse på å utvikle det som kunne blitt et norsk næringseventyr.

Det vi er vitne til fra dagens regjering, er norgesrekord i næringsfiendtlighet. Fremskrittspartiet vil gjøre Norge næringsvennlig igjen. Vi heier på nye næringer istedenfor å straffe dem. Spesielt i den urolige situasjonen verden er i nå, må Norge bidra til sikkerhet og beredskap.

Solveig Vik (A) []: Olje- og gassnæringen har vært en bærebjelke i norsk økonomi i over 50 år. Den har gitt oss arbeidsplasser og verdiskaping og finansiert velferdsstaten. Men vi står i en tid med store endringer: klimaforpliktelser, energisikkerhet i Europa og behovet for en rettferdig omstilling. Arbeiderpartiet har en klar linje: Vi skal utvikle, ikke avvikle – men vi skal gjøre det på en måte som sikrer både klima og arbeidsplasser.

FrP derimot later som om verden har stått stille siden 1990-tallet. De reduserer en kompleks virkelighet til slagord, der enhver diskusjon om klima og omstilling avfeies som «symbolpolitikk». Det er uansvarlig. Norge lever av å være en forutsigbar og troverdig energinasjon – også i møte med klimautfordringene. Når Frp konsekvent stemmer imot klimatiltak, svekker de ikke bare miljøpolitikken, men også næringens langsiktige legitimitet.

Arbeiderpartiet vet at arbeidsplasser ikke sikres ved å stikke hodet i sanden. De sikres ved å investere i ny teknologi, kutte utslippene fra sokkelen, satse på karbonfangst og -lagring og bygge broer mellom olje- og gasskompetansen og nye, grønne industrimuligheter.

Frp har ingen plan for dette. De lover trygghet, men leverer usikkerhet ved å gamble med Norges omdømme og markedsadgang i en verden som stiller stadig strengere klimakrav. De kutter i Enova, de kutter i Innovasjon Norge, Nysnø og Bionova. De fjerner altså alle verktøy som gjør at næringslivet kan ta risiko og investere i grønn industri. Alt som kan hjelpe bedriftene til å omstille seg, skal det ifølge FrP kuttes i. Hva slags forsvarlighet er dette?

Frp snakker varmt om folk flest, men gang på gang prioriterer de kortsiktig gevinst framfor fellesskapets interesser. De sier nei til ansvarlige rammevilkår, nei til samarbeid med Europa om energi og klima, og nei til politikk som faktisk kan sikre jobber også for neste generasjon. Det er lett å rope høyt fra sidelinjen, men det er vanskeligere å ta ansvar.

Arbeiderpartiet velger ansvar. Vi velger en politikk som kombinerer verdiskaping med klimahandling, og som står opp for industriarbeidere, lokalsamfunn og framtiden til norsk energi. Frp velger heller protest. Norge trenger styring, ikke støy. Derfor er jeg glad for at det er Arbeiderpartiet som styrer landet, og at landet da kan se litt tryggere på morgendagen.

Rikard Spets (FrP) []: Jeg er nyvalgt på Stortinget, og i høst var jeg for første gang med på en høringsrunde i energi- og miljøkomiteen. Det var lærerikt på mange måter. Høringen var formell, men premissene var allerede lagt og målene gitt. Det var ikke spørsmål om, men hvordan. Deltakerne var i stor grad rutinerte, samkjørte og vant til formatet. I stor grad var de fra det samme politiske miljøet. Det var ikke et torg, men et selvgående økosystem, hvor politikere stadig vedtar nye mål, byråkratiet får stadig flere virkemidler, organisasjoner får statsstøtte for å presse fram tiltak, og såkalte grønne prosjekter lever av subsidier, ikke av markedet. Resultatet er at klimapolitikken i stadig mindre grad handler om faktisk klimaeffekt, og i stadig større grad om pengebruk, symboler og politisk selvbekreftelse.

I Norge bruker vi enorme summer på klimatiltak med minimal global effekt. Vi elektrifiserer sokkelen, som fører til at utslippene bare flyttes, ikke fjernes. Vi innfører særnorske avgifter som ikke har annen effekt enn at bedrifter blir ulønnsomme, arbeidsplasser utrygge og varer og tjenester dyre. Vi investerer i prestisjeprosjekter som karbonfangst, hydrogen og havvind, uten ærlige kost–nytte-analyser.

Det mest alvorlige er ikke bare kostnadene, men at kritikk nesten ikke tolereres. Enhver som stiller spørsmål ved effekten og kostnadene, blir ikke møtt med faglige svar, men med moralske anklager. Når klimapolitikken har blitt et moralsk prosjekt framfor et rasjonelt politisk prosjekt, svekkes demokratiet. Da er det en religion, og ikke politikk.

La meg være helt tydelig: Å kritisere dette systemet er ikke å avvise miljøproblemer, tvert imot. Jeg vet at mange i denne salen vil mislike og forsøke å feiltolke det jeg nå skal si, men faktum er at Norge og Europa spiller liten rolle for klimautslippene i verden. Det verste for Norge vil ikke være at verden ikke når klimamålene. Det verste for Norge vil være at verden ikke når klimamålene, og at vi samtidig har gjort Norge til en fattig nasjon i prosessen. Det er dit vi er på vei nå.

Morten Stordalen hadde her overtatt presidentplassen.

Anne Hagenborg (A) []: Det er heldigvis mange i Norge som er opptatt av klima og miljø. Norge har redusert CO2-utslippene med nesten 20 pst. siden utslippstoppen i 2007, veldig mye av det de siste årene. Det er bra, men vi skal kutte mer, for vi skal nå de internasjonale forpliktelsene vi har.

Industrien vår er opptatt av klima og miljø. Hver eneste dag jobber de knallhardt for å omstille seg. For dem er det viktig å få ned klimaavtrykket, også for å kunne være konkurransedyktige. Kundene stiller strengere krav, og de må følge opp for å være konkurransedyktige.

I Raufoss Industripark, som er den industriparken jeg kjenner best til, samarbeider bedriftene om å bruke mindre energi for å produsere mer, samtidig som utslippene av klimagasser går ned. De har som mål å bli en klimanøytral industripark innen 2030.

Arbeiderpartiet vil ha trygghet for arbeids- og næringslivet. Vi vil støtte opp under den omstillingen som vi ser er nødvendig. Det er trygg politikk for å ivareta arbeidsplasser. Arbeiderpartiet er villig til å være med og bidra økonomisk for å sørge for omstilling. Vi vet at omstilling koster. Vi vet at å utvikle nye og bærekraftige løsninger koster. Vi vet at å utvikle nye næringer koster. Derfor er Arbeiderpartiet villig til å bidra. Det er ekstra godt at vi lager budsjett sammen med andre partier som deler vårt syn på denne saken.

Mange små og store bedrifter trenger hjelp og støtte for å nå målet om lavere klimaavtrykk. Derfor er jeg glad for at vi setter av penger til virkemiddelapparatet. Mens Fremskrittspartiet kaller dette for symbolpolitikk, ser Arbeiderpartiet en politikk som virker. Industrien vil få ned sine klimaavtrykk, og vi vil gjerne stille opp, for det trygger industri og arbeidsplasser i hele Norge. I tillegg vil vi fortsette å jobbe for å forsterke klimapolitikken langs flere spor, bl.a. gjennom Grønn bok, som vi legger fram hvert eneste år. Arbeiderpartiet er tydelig: Vi skal kutte i klimagassutslipp og nå de målene vi har satt. Den jobben fortsetter vi med.

Frida Hegranes Selvik (A) []: Noreg har aldri redusert klimagassutsleppa sine så mykje som ein har gjort dei siste fire åra. Samtidig har næringane våre omstilt seg, arbeidsplassar blir ivaretekne, og ein byggjer nye. Denne regjeringa viser at ei ansvarleg omstilling som sikrar konkurransedyktig industri, er mogleg.

I 1948 produserte aluminiumsverket i Årdal aluminium for første gang. Hydro Aluminium er den viktigaste drivkrafta for at lokalsamfunnet og industrien i Årdal fortset. Dei tilset lærlingar, unge i sommarjobb, nyutdanna og erfarne, samtidig som ein opprettheld industriproduksjonen her i Noreg.

Hydro har gått i bresjen for omstilling og motteke 46 mill. kr frå Enova. Resultatet er at Hydro er på veg til å lage netto null-aluminium innan 2050, og aluminiumsindustrien er ei av dei mest omstilte næringane vi har i Noreg. Dette gjer det ikkje berre føreseieleg at Hydro skal fortsetje å drive i lang tid, skape arbeidsplassar i Noreg og ivareta små kommunar, men aukar konkurransedyktigheita på ein marknad der berekraft har blitt eit av dei viktigaste krava. Det er ansvarleg omstilling.

Framstegspartiet derimot føreslår kutt i Enova, nedskalering av Innovasjon Noreg og avvikling av klima- og energifondet på til saman 9,6 mrd. kr. Desse støtteordningane har ikkje berre sikra Hydro Årdal ei framtid, tryggleik for dei små kommunane våre og lokalsamfunna, men det sikrar industrien her i Noreg og at industrien blir. For meg framstår Framstegspartiet som eit meir og meir næringsfiendtleg parti utan evne til å ta vare på verdiskapinga i Noreg.

Rikard Spets (FrP) []: Energi er selve fundamentet for et moderne samfunn. Nettopp derfor er det så alvorlig at regjeringen fører en politikk som gjør Norge mer sårbart og mer utrygt. Vi ser det når både folk og bedrifter mister troen på at energipolitikken faktisk er til for dem. Regjeringen snakker varmt om grønn omstilling, men leverer politikk som gjør hverdagen dyrere og arbeidsplassene mindre trygge.

La meg ta et konkret eksempel fra Trøndelag. I Trondheim har vi et godt og velfungerende fjernvarmenett. I mange år har Rockwool levert overskuddsvarme inn i dette systemet. Likevel måtte fabrikken stenge dørene etter mer enn 70 års drift og sende hjem 51 ansatte. Årsaken: Fall i byggeaktiviteter under denne regjeringen og klimalovgivning som gjør norsk produksjon mindre konkurransedyktig.

Mens dette skjer, bygger fylkeskommunen nye, store skoler, uten engang å vurdere tilkobling til fjernvarmenettet, fordi det ikke regnes som nullutslipp. Resultatet er høyere strømforbruk, større behov for nettutbygging, svekket beredskap og mer sårbarhet, og regningen sendes til folk i Trøndelag gjennom høyere kraftpriser, økt nettleie og dyrere varer og tjenester. Istedenfor å senke de særnorske klimaavgiftene, som allerede gjør det dobbelt så dyrt å foredle avfall i Norge som i Sverige, foreslår regjeringen å øke dem. Istedenfor å videreutvikle en sirkulær og samfunnsnyttig bransje som kunne styrket kraftsituasjonen i våre byer, skattlegger man den til konkursens rand.

Klimagevinsten her er like liten som det å elektrifisere sokkelen. Utslippene flyttes til andre land, mens Norge sitter igjen med mindre og dyrere kraft. Norge trenger mer kraftproduksjon, lavere strømpriser og en energipolitikk som er forankret i norske interesser. Så langt har regjeringen levert uforutsigbare skatte- og avgiftsøkninger, uendelige utredninger og nøling. Dette er ikke trygg politikk, dette er ikke ansvarlig politikk, dette er uforsvarlig politikk, som gir mindre velferd og økt utrygghet for Trøndelag og resten av Norge.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: Norge trenger mer å leve av i framtiden. Akkurat nå styres Norge mot vedvarende høyere kraftpriser, samtidig som regjeringen knapt har gitt konsesjon til ny kraft de siste årene. Det fører til industristopp, færre arbeidsplasser og høyere strømpriser, og det kortslutter klimaomstillingen.

Høyre foreslår derfor en solpakke for mer kraft på kort sikt, der vi legger inn 190 mill. kr i en søkbar prøveordning der solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner, der vi prioriterer støtte til dem som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft og lavt konfliktnivå.

Det siste er viktig, for selv om vi skal bygge ut mer kraft, må vi ivareta natur- og artsmangfoldet som er under press. Det krever at vi prøver å finne gode og balanserte løsninger og ikke uten videre avviser utviklingsforslag eller verneforslag – for å ta ytterpunktene – uten å gå inn i detaljene.

Høyre foreslår økte midler mot maritim forsøpling, f.eks. for å kunne støtte effektive ordninger som Fishing for Litter. Det har blitt strøket i statsbudsjettet nå, uten at vi har skjønt hvorfor en effektiv og god ordning som fiskerne mange steder i landet har satt stor pris på, ikke fortsatt skulle få støtte.

Vi samler også alle midlene til Oslofjorden i én enkelt post, slik at det blir lettere å ha oversikt over arbeidet. Vi ser fram til den nye planen regjeringen skal komme med til våren, som avløser Solberg-regjeringens plan fra 2021.

Her kommer et hjertesukk på nytt fra meg fra Stortingets talerstol: Det mangler fremdeles en helhetlig koordinering. Jeg skulle så ønske at statsråden, Miljødirektoratet eller statsministeren selv, for den saks skyld, tok på seg ledertrøyen og prosjektlederansvaret – ja, at noen tok ansvaret for koordinering og sørget for at arbeidet blir helhetlig styrt på tvers av departementer, forvaltningsnivåer, kommuner, næringsliv og frivillighet.

Tenk for eksempel hvilken mulighet det ligger i stor industritenkning hvis en ny sprengstoffabrikk på Hurum i Asker ble sett i sammenheng med et nytt, stort «state-of-the-art» renseanlegg, med nye forretningsmuligheter, som Veas nå utforsker sammen med flere kommuner, nettopp helt syd på Hurumhalvøya. Da trengs det koordinering og helhetstenking, og der er vi beklageligvis ikke gode nok. Jeg har likevel troen på at når vi er mange nok som vil det samme, skal vi få det til – ikke til slutt, men i tide.

Sofie Marhaug (R) []: Representanten Sivertsen snakket om havbunnsmineralnæringen som utrolig viktig, men det dreier seg altså om to selskaper, og det er selskaper som har sagt at de ikke vil følge den norske arbeidsmiljøloven. Dette er virksomheter som ikke bare Rødt har advart mot, men også Equinor, som ærlig talt kanskje er dem som har best peiling på norsk sokkel. Vi er glade for dette og mener det er et seriøst kutt i leting etter havbunnsmineraler som var riktig å gjøre.

Jeg har også lyst til å kommentere denne debatten om NORWEP. Jeg kan forsikre representanten Stokkebø om at Rødt nok ikke er blant de partiene som æres bør etter hans standarder. Jeg må si at jeg synes det er noe urkomisk over at høyresiden har brukt denne debatten på å kritisere kuttet til NORWEP. Dette er jo akkurat det representanten Spets snakket om. Dette er pengebruk, symboler og subsidier, for å sitere representanten Spets. Hvorfor i alle dager skal staten bruker penger på å subsidiere det som i praksis er et lobbyselskap for kommersielle selskaper? Jeg tror egentlig at representanten Tor Mikkel Wara er mer enig med meg enn han er med både Sivertsen og Stokkebø, som har stått på denne talerstolen og snakket varmt om at disse selskapene må få flere subsidier fra staten for å drive med eksport i utlandet. Jeg synes det er rart, og jeg synes det er komisk, men det er greit nok. Det er ikke en viktig kjepphest for Rødt, så vi har ikke motsatt oss en mindre dramatisk overgang, f.eks. knyttet til salderingen. Det er helt greit for Rødt. Men dette er jo ikke en viktig sak hvis man faktisk skal akseptere at disse selskapene skal være i stand til å eksportere sine egne produkter og betale for reklamen for seg selv i utlandet. Da har jeg snakket negativt om NORWEP, siden ingen andre ønsket det.

Til debatten om utslipp og utslippskutt: Ja, vi skal ha en ærlig debatt om utslippskutt. Jeg mener, i likhet med representanten Sjursæther, at vi ikke kun kan se på de kvantifiserbare utslippskuttene. Hadde vi gjort det, ville vi fortsatt å importere biodrivstoff, noe som vi heldigvis har sluttet med i den skalaen som var før, fordi det er et dårlig klimatiltak som bidrar til naturnedbygging og økte utslipp globalt, som svekker matsikkerheten, men som ser veldig bra ut i vårt nasjonale klimaregnskap. Det ser veldig kvantifiserbart ut, men det er ikke et godt klimatiltak. Vi må også ha skikkelige diskusjoner om hvilke klimatiltak som virker, og det er Rødt glad for at vi har.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Flere Arbeiderparti-politikere har skrytt av norgespris på denne talerstolen i dag, og det er uforståelig, gitt at det har vært en konkursbølge i solcellebransjen de siste ukene. Det private solcellemarkedet har kollapset, og mange av dem som jobber med solceller, strømsparing og fjernvarme, peker på norgespris som forklaringen. Norgespris gjør det mindre lønnsomt å spare på strømmen, og det fyller lommebøkene til dem som har rekordhøyt forbruk. De som har hytte, jacuzzi, fire Porscher og gulvvarme i oppkjørselen, får subsidiert forbruket sitt. Man skal være temmelig idealistisk eller kanskje litt dårlig i økonomi for å installere solceller på taket eller investere dyrt i strømsparingstiltak nå som norgespris er innført.

Strøm er en knapphetsressurs. MDG har heldigvis klart å sikre en utredning om norgespris på solstrøm, som er med på å sikre de siste restene, men det er et lite plaster på såret. I solcellebransjen peker alle på at norgespris har vært en dårlig beslutning, og det synes jeg Arbeiderpartiet burde ta på alvor.

(Innlegg er under arbeid)

Forrige kapittel
Neste kapittel