Stortinget - Møte torsdag den 18. desember 2025 (under arbeid)

Dato: 18.12.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 4 L (2025–2026), jf. Prop. 1 LS (2025–2026))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 4 [10:03:27]

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2026 – lovsaker (Innst. 4 L (2025–2026), jf. Prop. 1 LS (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på 3 minutter.

Tuva Moflag (A) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): For Arbeiderpartiet er det viktig med noen grunnprinsipper i skattepolitikken. Vi skal ha et skattesystem som er rettferdig og omfordelende, og som bidrar til å finansiere våre felles velferdsgoder. De som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Sånn skal det fortsatt være.

I forrige periode ble det gjort enkelte større endringer i skattesystemet. Vi innførte en rettferdig grunnrenteskatt på den svært lønnsomme havbruksnæringen, vi økte formuesskatten i tråd med nivået fra sist vi satt i regjering, og vi sørget for å få på plass en utflytterskatt som sikrer at verdier som er opptjent i Norge, også blir beskattet i Norge. De økte skatteinntektene har blitt brukt til å finansiere velferdsgoder som redusert barnehagepris og gratis kjernetid i SFO, men de har også blitt pløyd tilbake til folk i form av lavere inntektsskatt. Det er en retning som nå virker å ha bred oppslutning i Stortinget, nemlig lavere skatt på arbeid.

I forkant av årets stortingsvalg gikk Arbeiderpartiet til valg på et tydelig skatteløfte, der vi slår fast at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke i denne stortingsperioden. Dette er et løfte som vi har holdt, både da vi la fram vårt forslag til statsbudsjett og etter at budsjettenigheten ble inngått med de andre partiene.

Ellers er det noen grep i dette budsjettet jeg vil trekke fram:

Stortinget er enig i retningen i skattepolitikken, med lavere skatt på arbeid. Men når det gjelder et eget jobbskattefradrag, er uenigheten noe større og usikkerheten likeså. Derfor er jeg glad for at vi nå kommer i gang med et skikkelige forskningsprosjekt om virkningene av dette. De siste dagene har vi kunnet lese om flere unge som har blitt trukket ut til forsøket om jobbskattefradrag. Noen sier de blir motivert og vil jobbe mer. Men hvis vi skal bruke flere milliarder på et slikt jobbskattefradrag, bør det være kunnskapsbasert, ikke basert på anekdoter.

I dette budsjettet endrer vi skattereglene for fond, til gunst både for dem som forvalter fond og for dem som sparer i front. Med en endring i skattereglene for renteoppgang kan også disse nyte godt av endringene med utsatt skatt på gevinst. Vi er glad for at aktører som tidligere varslet mulig flytting av virksomheten til utlandet, nå har signalisert at de blir i Norge. Det er bra – finansnæringen er lønnsom og høyproduktiv. Slike arbeidsplasser og næringer må vi ta vare på.

Fra januar fortsetter vi utfasingen av momsfordelene ved elbilkjøp. Fellesskapet har gjennom mange år bidratt til elektrifisering av bilparken gjennom svært gunstige momsregler og andre fordeler. Fra neste år innføres moms på elbiler over 300 000 kr. I budsjettforliket ble vi enige om at den resterende utfasingen vil skje over to år, forutsatt at ESA godkjenner en forlengelse av momsfritaket.

Jeg er glad for at vi i 2026 får et rettferdig og forutsigbart skattesystem, og med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: Altfor ofte handler politiske debatter kun om hvordan vi skal fordele ressursene vi har i dag, framfor hvordan vi skal sørge for at vi i framtiden har mer ressurser.

Siden det snart er jul, tillater jeg meg å ta en sammenligning til baking. Det med statsbudsjettet er litt som når det inviteres til kakefest – skal man ha flere gjester, må man bake kaken større, ikke bare dele opp de samme stykkene på nye måter. Alternativet er den evige runddansen som vi ser i norsk politikk, om hvem som skal få, og hvem som må gi fra seg.

Dersom vi kun deler den samme kaken i stadig mindre stykker uten å tenke på at vi må bake kaken større, får vi et problem. Stykkene hver enkelt av oss sitter igjen med blir rett og slett mindre fordi flere vil ha en bit. Jeg skulle ønske at vi i stedet for å krangle om fordelingen av kakestykkene, diskuterte hvilken politikk som trengs for å gjøre kaken større. Hvordan tilrettelegger vi for flere arbeidsplasser og mer verdiskaping? Hva skal til for å få norske investorer til å bli værende i Norge, og hvordan får vi mer utenlandsk kapital til å investere i landet?

Jeg tror en viktig faktor er hvordan vi snakker om dem som skaper verdier her i landet. De siste årene har dessverre debatten om skatt handlet om å ta fra bedriftseierne for å gi til alle andre. Jeg tror det premisset er helt feil. Det er ikke sånn at vi ved å skattlegge bedriftseierne hardere automatisk øker velstanden for alle andre. Snarere tvert imot. Et resultat av de siste årenes skattejakt fra venstresiden er at Norge har gått glipp av skatteinntekter og mistet mange av dem som er svært avgjørende for å bygge opp bedrifter.

Fremskrittspartiet ønsker en annen retning. Vi vil gjøre det enklere å skape arbeidsplasser. Vi vil gi små og mellomstore bedrifter bedre rammevilkår og sørge for at det er like lønnsomt å være norsk eier som utenlandsk eier av en bedrift i Norge. For bedriftene våre er motoren i norsk økonomi. Når de vokser, vokser kaken. Når de lykkes, får vi mer å dele.

Derfor går Fremskrittspartiet inn for omfattende skatte- og avgiftskutt i sitt alternative budsjett. Vi kutter formuesskatten med over 13 mrd. kr. Vi øker frikortgrensen til 150 000 kr, slik at unge får skattelette, framfor regjeringens løsning, der kun noen få utvalgte får. Vi sørger for at en helt vanlig familie sitter igjen med nesten 30 000 kr mer i året. Slik sørger vi for at folk får en økonomisk trygghet og et handlingsrom som gjør at de selv kan avgjøre hva deres hardt tjente penger skal brukes på, framfor at politikerne på Stortinget skal dele ut pengene for dem eller investere folks skattepenger i grønne industriprosjekter.

Jeg synes dette skattelotteriet er underlig. Selv er jeg en av dem som kunne ha blitt trukket ut. Det ble jeg ikke, men om jeg hadde blitt det, hadde inntektsgrensen gjort at jeg ikke hadde fått skattelette. Og sånn er det for veldig mange. Faktisk er det bare rundt 40 000 som får skatteletten, mens med FrPs løsning ville 100 pst. av de unge fått skattelette – og det mener jeg er rettferdig.

Presidenten []: Tar representanten opp forslag?

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: Ja, jeg tar opp Fremskrittspartiet forslag i saken.

Presidenten []: Dermed har representanten Martin Virkesdal Jonsterhaug tatt opp det forslaget han refererte til.

Nikolai Astrup (H) []: Vi må skape for å dele. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at vi nærmer oss punktet der utgiftene overstiger inntektene innenfor handlingsregelen. Det gapet vil øke dramatisk de neste tiårene. Det betyr at norske politikere må prioritere hardere, holde igjen på offentlige utgifter og ikke minst styrke vekstevnen i norsk økonomi og sørge for at flere får muligheten til å delta i arbeidslivet. Det store bildet er at mye går bra i norsk økonomi. En historisk svak krone gir gode tider for eksportrettet næringsliv og reiseliv i Norge, og ledigheten er lav. Renten er i ferd med å stabilisere seg. Det er gjerne dette bildet regjeringen velger å trekke frem når de snakker om norsk økonomi.

Samtidig er det andre, urovekkende trender som peker i motsatt retning, og som regjeringen i liten grad tar på alvor. Produktivitetsveksten er for lav. Offentlig sektors andel av økonomien er historisk høy. Vi henger etter våre naboland når det gjelder forskning, innovasjon og tilgang på risikokapital. Et stort antall gründere og bedriftseiere flytter fra landet. Det er knapt gitt konsesjon til ny kraftproduksjon. 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet – for å nevne noe.

Hvis vi skal klare å opprettholde velferden i årene som kommer, må vi styrke evnen til å skape vekst, verdier og nye arbeidsplasser. Det er et geologisk faktum at olje og gass fremover vil bli mye mindre viktig for norsk økonomi enn det har vært. Norge må omstilles. Ambisjonen bør være at Norge skal bli det beste landet i Europa å starte, eie og drive bedrift i. Da må norsk næringsliv har rammevilkår som er konkurransedyktige med våre naboland. Det har de åpenbart ikke i dag.

I Høyres alternative statsbudsjett for 2026 starter vi på den jobben. Vi reduserer eierbeskatningen, forbedrer opsjonsskatteordningen, senker havbruksskatten og endrer utflyttingsskatten, slik at den ikke lenger blir et hinder for å tiltrekke seg talent til Norge. Samtidig satser vi mer på forskning og innovasjon og innretter virkemiddelapparatet slik at det utløser mer privat risikokapital. Vi gjør det også mer lønnsomt å jobbe, gjennom å redusere skatten for alle som arbeider, med 12 mrd. kr. Det styrker arbeidslinjen. Kombinert med en rekke tiltak for å hjelpe flere, ikke minst unge, fra trygd til arbeid vil det gi muligheter for flere til å bidra og jobbe mer.

Regjeringen sier den vil ha mer forutsigbarhet i skattepolitikken, og har derfor invitert til et skatteforlik. Etter fire år med nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft er det åpenbart behov for mer forutsigbarhet, men det hjelper ikke med forutsigbarhet hvis skattenivået og innretningen på skattene ikke er konkurransedyktig med landene rundt oss, og heller ikke bidrar til å styrke arbeidslinjen. Regjeringen har seg selv å takke for at landet lekker talent, kapital og gode ideer, men det er ingen skam å snu.

Marthe Hammer (SV) []: På ein valplakat i Bergen for om lag 15 år sidan var det bilde av ei bustete, men blid dame med namnet Oddny Miljeteig. På den plakaten stod det: Skatt er sivilisasjon.

Det er heilt riktig, for skatt er avgjerande for sivilisasjonen, for velferdsstaten vår og for at vi har pengar til å gje alle helsehjelp, utdanning og barnehageplass. Skatt er også avgjerande for omfordeling, ikkje berre av pengar, men også av makt, frå dei som har mest, til dei som har minst.

Denne veka kunne vi lese at 0,001 pst. av befolkninga i verda kontrollerer tre gonger så mykje rikdom som heile den nedste halvdelen av menneskeslekta. Også i Noreg aukar ulikskapen urovekkjande. Skattelistene viser at norske formuar skyt i vêret. Samla formue blant dei 400 rikaste har no auka til over 2 000 mrd. kr. Den rikaste prosenten eig rundt ein tredjedel av all formue. Samtidig melder matsentralane om mangel på julemat, lange køar og stort behov.

I Noreg ser vi at dei aller rikaste kjøper seg makt og politisk påverknad gjennom annonsekampanjar og desinformasjon. I USA blir det styrt av ein president med forakt for demokratiet og eit oligarki med dei tre rikaste mennene i verda. Pengar er makt, og når pengane blir samla på færre hender, er det ein reell trussel for demokratiet. Difor treng vi eit omfordelande skattesystem som reduserer den økonomiske ulikskapen. Skatteinntektene er det som betaler for dei flotte tilsette i barnehagen, kreftbehandling og helsefagarbeidarar på eldresenteret, og dette treng vi meir av. Difor omfordelar SV i sitt alternative statsbudsjett betydelege midlar frå dei som har mest, og skattlegg næringar som går godt, slik som bankane og oppdrettsnæringa, og gjev til kommunar og velferda vår, gjennom auka barnetrygd og pensjon.

Med SVs skatteopplegg får fire av fem mindre skatt, mens dei som har mest, må betale meir. Hadde SVs alternative budsjett blitt vedteke, kunne ein barnefamilie sitje igjen med 63 000 kr, og hadde vi fått gjennomslag, ville kommunane og fylkeskommunane ha auka inntektene sine med 16 mrd. kr. Det viser at det er fullt mogleg å omfordele meir, om det er vilje til det.

I statsbudsjettet som no blir vedteke, er vi glade for at vi får auka personfrådraget og auka inntektsskatten for dei med dei høgaste inntektene, og at vi utset utfasing av elbilfordelane. Vi er likevel aller mest glade for at statsbudsjettet ikkje blir vedteke av høgresida i denne salen, for då ville dei aller rikaste i Noreg ha fått enorme skattelettar, vi hadde hatt mindre å drive velferd for, og rekninga ville ha blitt sendt til dei som har minst.

Bjørn Arild Gram (Sp) []: I arbeidet med skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet for neste år har Senterpartiet særlig prioritert tiltak for sosial og geografisk utjamning, å sikre og forsterke næringslivets konkurranseevne og hindre karbonlekkasje. Jeg vil peke på noen viktige gjennomslag for Senterpartiet.

Fordelingsprofilen styrkes noe, med økt personfradrag kombinert med økt sats i inntektsskatten for trinn fire og fem. I tillegg styrkes pendlerfradraget ytterligere. Det er bra for dem som har reiseavstand og dermed også kostnader for å komme seg på jobb.

En svært viktig endring sammenlignet med regjeringens forslag er at drivstoffavgiftene for bilistene kuttes. Det utgjør om lag én krone på pumpeprisen. Elbilpolitikken er vellykket, og tilnærmet alle biler som selges nå, er utslippsfrie. Det er ingen grunn til å framtvinge at de som ennå kjører bensin- og dieselbiler, raskest mulig skal kvitte seg med dem. Det er bedre at de bilene er i bruk til de ikke lenger kan brukes, og at vi slik har en avgiftspolitikk som sikrer sosiale og geografiske hensyn i overgangen til nullutslipp i biltrafikken. Senterpartiet har hvert eneste år i regjering sørget for at de samlede drivstoffavgiftene går ned eller ikke øker, og den politikken fortsetter i 2026.

I regjeringens budsjettforslag var det foreslått at både sjøfolkfradraget, fiskerfradraget og jordbruksfradraget skulle holdes nominelt uendret. Det betydde i realiteten en skatteskjerpelse til folkene i de næringene. Den skatteskjerpelsen blir det ikke noe av i det skatteopplegget vi nå skal behandle.

I avgiftsdelen av klimapolitikken er det krevende avveininger. Vi har et ansvar for å kutte nasjonale utslipp, men det må gjøres på en måte som ikke ødelegger næringslivets konkurransekraft og bare fører til karbonlekkasje. For eksempel har vi sett at CO2-avgiften har ført til at fiskeflåten har gått omveger og bunkret i utlandet. Det er åpenbart ikke klokt, og det kan dessuten også ha konsekvenser for hvor fisken landes. Med budsjettenigheten sikrer vi at fiskebåtene fortsatt kan bunkre avgiftsfritt som skip i utenriks sjøfart. Det skal komme en nærmere vurdering fra regjeringen til våren, og Senterpartiet forventer at et framtidig regel- og avgiftsregime bidrar til faktiske reduksjoner i klimagassutslippene, ikke bare flytter dem.

Vi imøteser også utredningen av en kompensasjonsordning for nærskipsfarten, og vi er glade for at avgiftsøkningen for veksthusnæringen begrenses, og at det ikke blir noen kunstgjødselavgift. Det ville åpenbart ha vært i strid med gode agronomiske prinsipper og målet om økt selvforsyning av mat.

Samtidig er det også andre sider av avgiftsregimet som må vurderes nærmere. Det er bl.a. rammevilkårene for avfallsforbrenningsselskapene og mulighetene for en fornuftig omstilling i deler av prosessindustrien. Det vil vi komme tilbake til i ulike saker framover.

Mímir Kristjánsson (R) []: Man skal høre godt etter når representanten fra Fremskrittspartiet snakker om dem som skaper verdiene her i landet, for i Fremskrittspartiets syn på økonomien og på verden er det en svært liten gruppe mennesker som skaper verdier, nemlig kapitaleierne. Alle vi andre, som går på jobb hver eneste dag og gjør et ærlig arbeid, langt de fleste utenfor denne salen, skaper angivelig ingenting. Det er det bare de bedriftseierne som gjør. Denne vrangforestillingen om hvordan verdier blir til i et samfunn, at de skapes av en bitte liten økonomisk elite på toppen, på vegne av alle oss andre, er også grunnlaget for Fremskrittspartiets skattepolitikk, som innebærer massive skattekutt til dem som har aller mest penger fra før.

Høstens valg var på mange måter et veivalg om skattepolitikken. Det ble investert enorme summer i ulike kampanjer på høyresiden for å fjerne formuesskatten. Hvis man fulgte med i valgkampen, kunne man få inntrykk av at Norge er det landet i verden det er aller vanskeligst å være rik i – ja, ikke bare det, man kunne få inntrykk av at det egentlig er vanskeligere å være rik i Norge enn det er å være fattig i Norge.

Nå har ligningstallene kommet. På de siste tre årene har landets 400 rikeste mennesker, med ligningsformuer i Norge, økt sine verdier med 500 mrd. kr. Formuene til de 400 rikeste i Norge har økt med 30 pst. på tre år, langt mer enn inntektene til vanlige folk i Norge har økt. Så det finnes rett og slett ikke noe som helst grunnlag for å hevde at det er vanskelig å ha en stor formue i Norge. Det er tvert imot noe av det aller mest gunstige man kan ha.

For Rødt er det ikke noe mål at folk skal betale mest mulig skatt. I Rødts alternative budsjett kutter vi skattene til åtte av ti nordmenn. Til og med innenfor formuesskatten er Rødt for enkelte lettelser, som å øke bunnfradraget, sånn at de med de aller minste formuene ikke skal betale formuesskatt. Samtidig vil vi ta inn mer penger på toppen, ikke bare for å finansiere velferdsstaten og for å styrke den, men også for å bidra til utjevning.

Det tas små, men viktige skritt i riktig retning i det budsjettforliket vi har vært med på. Det er vi glade for. Så kommer vi til å fortsette å arbeide for skattekutt til vanlige folk og økt skatt til dem på toppen i resten av denne stortingsperioden.

Ingrid Liland (MDG) []: Målet for skattepolitikken til Miljøpartiet De Grønne er å skape velferd uten å ødelegge livsgrunnlaget. En av hovedgrunnene til at norsk klimapolitikk ligger nede for telling, er at det fortsatt er altfor billig å ødelegge natur, forurense og slippe ut klimagasser. Det er gjennom økonomiske insentiver at folk og bedrifter vil kunne klare å endre den atferden og den verdiskapingen som ødelegger klima og natur, og som ikke omstiller norsk økonomi til å være konkurransedyktig i framtiden.

Skal vi lykkes med velferd uten å ødelegge livsgrunnlaget, må nettopp de rikeste og mest forurensende betale mest. Jeg er veldig glad for at i budsjettenigheten som vi skal stemme for, har MDG fått gjennomslag for noe helt avgjørende, nemlig en økt CO2-pris på sokkelen og en videre opptrapping av den. Det skulle bare mangle at ikke den rikeste og mest forurensende næringen betaler mer for klimadugnaden enn folk flest og resten av norsk næringsliv, som vil være konkurransedyktig også om 20 og 100 år hvis politikken spiller dem gode.

Vi er nødt til å endre rammevilkårene for næringslivet, og ikke først og fremst gjennom brå bevegelser i årlige budsjettforhandlinger, men gjennom forutsigbar omlegging av skatte- og avgiftspolitikken. Det er viktig at kraft, kapital og kompetanse brukes til de framtidige grønne næringene.

Budsjettenigheten i 2026 gjør ikke den omstillingen fullt ut. MDG er overhodet ikke i mål. Samtidig har regjeringen sagt at det kommer en skattekommisjon og forhåpentlig et skatteforlik, og den kommisjonen har en stor oppgave: nettopp å sørge for at norsk økonomi blir konkurransedyktig også i et framtidig nullutslippssamfunn. Der kommer MDG til å være en pådriver for at vi både omfordeler, kutter utslipp og tar vare på natur gjennom en mer omfordelende inntekts- og formuesskatt og, ikke minst, en avgiftspolitikk som fremmer sirkulærøkonomi, sunnere kosthold og levende lokalsamfunn. Det kommer til å være vårt hovedfokus, enten i et forlik eller i det flertallet vi forhandler budsjett med.

Vi stemmer for budsjettenigheten fordi vi har fått gjennomslag for viktige, langsiktige grep, men skattepolitikken til regjeringen er overhodet ikke grønnvasket i år. Likevel er dette bare begynnelsen av en periode der MDG har gått til valg på å gjøre Støre grønnere, og det skal vi fortsette med.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) []: Norge er bygd på rike naturressurser, sterke institusjoner og verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet. Samtidig er det flere store utfordringer som må løses. Staten eser ut, samtidig som familier og bedrifter opplever økte kostnader og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager, og samtidig har læringen falt. Vi har høyt sykefravær og mange uføre, og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste.

De rød-grønnes svar i budsjettet er en enda større stat og høyere oljepengebruk, i stedet for å styrke grunnlaget for velferden, bl.a. ved å la folk og bedrifter sitte igjen med mer for å bygge landet videre.

Kostnader til større bolig, stor bil, fritidsaktiviteter, mat og klær øker med antall barn. Derfor foreslår vi å gi familiene et kraftig økt og forenklet foreldrefradrag på 50 000 kr for barn nr. en og to og 100 000 kr for barn nr. tre og fire. Fradraget skal gis til alle familier, uten byråkratiske krav til å dokumentere utgifter. Skatteletten blir på om lag 13 000 kr for en tobarnsfamilie og 32 000 kr for en trebarnsfamilie. Forskning viser at dette tiltaket har bidratt til at franskmenn får flere barn enn de aller fleste europeere.

Videre sier vi nei til regjeringens skattelotteri. I stedet foreslår vi et arbeidsfradrag for alle unge på maksimalt 100 000 kr. Dette vil gi et sterkt insentiv til arbeid som kan motvirke den bekymringsfulle økningen i tallet på unge uføre. Det er også et gode i seg selv at arbeidstakere får lavere skatt og økt handlefrihet.

Regjeringens skattepolitikk sender dyktige eiere til utlandet og svekker verdiskapingen. Det har vært en brå og nærings- og sysselsettingsfiendtlig økning i arbeidsgiveravgiften, og skatten på norsk eierskap har økt.

KrF vil ha en annen kurs. Vi vil ha gode, stabile rammevilkår for verdiskaping og fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Derfor starter vi til neste år med å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler fra 80 pst. til 60 pst. Denne skatten på norske eiere svekker investeringer og viljen til å starte nye bedrifter.

Vi foreslår samtidig å øke formuesskatten på dyre boliger ved å fjerne verdsettelsesrabatten for boliger med verdi over 8 mill. kr. Dette vil dempe skattefavoriseringen av bolig og fremme investeringer i næringsvirksomhet.

Abid Raja (V) []: Det flertallet er enig om i dag, er en tapt mulighet for Norge. Vi kunne brukt skattesystemet til å gi alle som jobber, mer skattelette. I stedet velger flertallet å bruke de store pengene på et skattelotteri.

Vi kunne gitt et eget skattefradrag for alle unge og alle over 70 år som velger å jobbe.

Vi kunne brukt skattesystemet til å legge til rette for norsk eierskap i norske bedrifter og hindret utflytting av kapital og kunnskap.

Vi kunne brukt avgiftssystemet for å nå klimamålene våre, for å verne mer natur, for å stimulere sirkulærøkonomi og for å legge om kosthold og landbruksproduksjon.

Vi kunne brukt avgiftssystemet for å gjøre det lettere for unge å komme inn i boligmarkedet.

Vi kunne brukt skatte- og avgiftssystemet til å omstille næringslivet og bygge opp under forskning og utvikling.

Vi kunne brukt skatte- og avgiftssystemet til å gjøre hverdagen enklere for frivilligheten.

Vi kunne gjort alt dette. Vi i Venstre foreslår nettopp alt dette, for Norge kan mer. Men det såkalte tuttifruttiflertallet prioriterer dessverre annerledes. Den eneste substansielle endringen flertallet har samlet seg om, er billigere fossilt drivstoff. Det bør være et tankekors. Med det tar jeg opp Venstres forslag i innstillingen.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Stortingsflertallet er blitt enig om et godt og ansvarlig budsjett for landet. Det samlede skatte- og avgiftsnivået vil være uendret neste år. Innenfor denne rammen gjør vi endringer som gir oss et bedre og mer rettferdig skattesystem.

Vi tetter skattehull, trapper ned subsidiene til elbiler og gjør det dyrere å forurense. Disse inntektene gjør det mulig å gi lettelser som bidrar til at folk kan få bedre råd. Inntektsskatten settes ned. Elavgiften reduseres. I tillegg styrker vi konkurransekraften til norske verdipapirfond.

En av de største utfordringene norsk økonomi står overfor, er mangel på arbeidskraft. Vi trenger ny kunnskap og nye virkemidler for å få flere i arbeid. Derfor innfører vi nå en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Målet er å finne ut om lavere skatt på arbeid faktisk gjør at flere kommer i jobb.

For næringslivet og husholdningene er det viktig med stabilitet og forutsigbarhet. Regjeringen har derfor tatt initiativ til et skatteforlik, og jeg er glad for at det er bred tilslutning her på Stortinget til å delta i arbeidet i en skattekommisjon. Når skattekommisjonen er ferdig med sitt arbeid, vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig skattereform. Målet er å bidra til et mer forutsigbart skattesystem som styrker bedriftenes konkurransekraft og bidrar til mer rettferdig fordeling. Det at det snart vil bli oppnevnt en skattekommisjon, er selvfølgelig ikke noen garanti for at det blir et skatteforlik, men det gjør at vi kommer ett skritt nærmere, for vi trenger et skattesystem som bidrar både til å trygge verdiskaping og til mer rettferdig fordeling.

I tillegg vil regjeringen i de årlige budsjettene legge fram endringer vi mener er riktige og nødvendige for å lage et bedre skattesystem og tette skattehull, slik at vi kan bruke penger på å redusere skatt for folk med vanlige inntekter.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: I dag er det sånn at tomter og bygg kan overføres til borettslag uten skatt på gevinst. Fordi borettslaget ikke selger eiendommen videre, men lar salget skje gjennom boretter, blir ikke gevinsten skattlagt. Dette er en modell som har sikret folk rimelige og gode boliger i en årrekke. Det er enkelte som har benyttet dette til å unngå skatt, og det er derfor forståelig at regjeringen mener det ikke lenger skal være adgang til å overføre eksisterende bygg skattefritt til borettslag.

Det som derimot er litt underlig, er at regjeringens forslag også vil ramme en stor del av boligreserven når forslaget også omfatter tomter. I praksis vil dette låse store deler av boligreserven inne og gjøre det vanskeligere for regjeringen å nå målet om 130 000 nye boliger. Det kan virke som dette er en utilsiktet konsekvens av regjeringens forslag. Jeg spør derfor om finansministeren hadde som intensjon at forslaget også skulle ramme boligbyggerlagene, og dermed gjøre det vanskeligere for regjeringen å nå målet om 130 000 nye boliger.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Vi er veldig trygge på at det vi gjør når det gjelder å avvikle denne flertrinnsmodellen, er riktig. Det er et stort skattehull som har bidratt til at mange milliarder kroner som skulle kommet til beskatning, ikke har kommet til beskatning. Vi har også sett oppslag i mediene om hvordan noen av de mest velstående menneskene i Norge har brukt det skattehullet til ikke å bli beskattet for de inntektene de faktisk har. Det gjelder også tomter, så det er nødvendig å gjøre det på den måten regjeringen nå har fått flertall i Stortinget for å gjøre.

Det er et ekstremt lite treffsikkert virkemiddel for å øke boligbyggingen å ha et stort skattehull i skattesystemet. Derfor er jeg glad for at det er et bredt flertall på Stortinget som støtter det regjeringen har foreslått. Det er mye bedre at vi tetter skattehull, som vi har gjort i dette budsjettet, og bruker de inntektene på å redusere skatt for vanlige folk, redusert skatt på inntekt og redusert elavgift.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: Regjeringen har lagt opp et løp der det ikke legges opp til debatt og høring om målene med og konsekvensene av forslaget. Dette går på tvers av utredningsinstruksen, som er en forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon den 18. oktober 2024. Formålet med instruksen er å legge til rette for et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, gjennom å identifisere alternative tiltak, utrede og vurdere virkningen av de aktuelle tiltakene, involvere dem som berøres av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen, og samordne berørte myndigheter.

Av punkt 3-3 følger det at forslag til lov og forskrift og forslag til tiltak med vesentlige virkninger normalt skal legges ut på høring, med en høringsfrist på minimum tre måneder. Høring kan bare unnlates der det ikke er praktisk gjennomførbart, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller er åpenbart unødvendig.

Spørsmålet mitt til finansministeren er: Hvilken av utredningsinstruksens unntaksregler benytter regjeringen seg av når de velger ikke å sende forslaget på høring?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Som vi også har redegjort for i budsjettet og i forslaget, er det i henhold til utredningsinstruksen fullt mulig å unnlate høring dersom det vanskeliggjør gjennomføring av tiltaket. Her er det helt åpenbart muligheter for skattetilpasninger, så derfor har vi gjort det. Det er nettopp derfor det er denne type unntak når det er høy risiko for at man tilpasser seg hvis man sender et slikt forslag på høring. For å unngå tilpasninger måtte forslaget settes i verk fra det ble kjent. Skulle det vært sendt på høring, måtte skattehullet ha stått åpent i mye lengre tid eller i ett år til. Derfor gjorde vi det som vi gjorde. Jeg er igjen trygg på at det både er i tråd med utredningsinstruksen og de unntakene som er der, og også i tråd med hva som er rimelig for å unngå at inntekter som bør bli beskattet, fortsatt ikke blir beskattet.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: Bransjen selv har vært skeptisk til forslaget og mener at vi nå risikerer at boligreserven låses inne, og at dette vil gå på bekostning av boligbyggingen og føre til økte boligpriser. Jeg vet at finansministeren er glad i å gå på tur. Jeg vil derfor minne om fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Jeg lurer derfor på om finansministeren nå vil utsette innføring av ordningen, sånn at han kan gå i dialog med bransjen for å få en innretning som ikke bidrar til færre nye boliger og økte boligpriser.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det viktigste er å komme fram, og vi kommer fram dit vi ønsker, nemlig at vi får tettet et veldig alvorlig skattehull. Det har vært vel kjent at regjeringen har vurdert det. Det ble varslet av finansminister Trygve Slagsvold Vedum allerede i august 2024, i et svar til Stortinget, at man vurderte å tette dette skattehullet. Det er grundig vurdert i proposisjonen, og det er redegjort for alle detaljer. Vi er svært trygge på at det å fortsette å ha et stort skattehull som kommer noen av de mest velstående menneskene til gode, er et veldig lite målrettet virkemiddel for å bidra til økt boligbygging.

Nikolai Astrup (H) []: Nylig kom det ny forskning fra Universitetet i Oslo, der bl.a. professor Gaute Torsvik har forsket på hva som skjer med statens proveny og arbeidstilbudet hvis marginalskatten reduseres for dem som er omfattet av det høyeste trinnet i trinnskatten. Resultatet av denne forskningen viser at statens inntekter går opp når marginalskatten går ned. Samtidig utløses en stor effektiviseringsgevinst. Beregningen er, slik som skattelotteriet, basert på et naturlig eksperiment.

Finansministeren er opptatt av å ha en forskningsbasert skattepolitikk, og mitt spørsmål er om dette er kunnskap som finansministeren vil ta høyde for når han legger frem statsbudsjettet for 2027, ikke minst sett i lys av at budsjettavtalen øker skatten for den nevnte gruppen, og ikke senker den.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Trinnskatten for de høyeste trinnene blir uendret i 2026 sammenlignet med 2025. Det er riktig at det er en tiendedels økning, tror jeg, i forhold til forslaget.

Vi skal ta med all kunnskap vi får, vi, til å vurdere de endringene vi skal gjøre. Vi har tatt initiativ til et arbeid om et skatteforlik, en skattekommisjon, og Arbeiderpartiet har tidligere vært med på å redusere marginalskattesatser, de høyeste skattesatsene, dersom vi samtidig greier å tette skattehull og utvide skattegrunnlaget, slik at det ikke blir en urimelig skattefordel til dem som har de høyeste inntektene og de høyeste formuene. Det er en av grunnene til at jeg er glad for at det nå er bred tilslutning til et arbeid i en skattekommisjon, som er et viktig skritt i retning av et skatteforlik.

Men det vi ikke kan gjøre, er å bare kutte ensidig i de høyeste skattesatsene som de med høyest inntekt betaler. Da bidrar vi til økte forskjeller og mindre inntekter, og det vil vi ikke være med på.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg tolker svaret litt ulikt. Man skal ta høyde for ny kunnskap, men det er ikke aktuelt å sette ned marginalskatten for dem som er omfattet av det øverste trinnet, selv om det øker statens inntekter og øker arbeidstilbudet, fordi det gir dem med de høyeste inntektene lavere skatt. Da er vel egentlig svaret at finansministeren ikke har tenkt å ta høyde for denne nye kunnskapen. Mitt oppfølgingsspørsmål vil da være: Er det slik at finansministeren vil ta høyde for den kunnskapen som vil komme ut av dette skattelotteriet som han har satt i gang?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Vi tar innover oss all ny kunnskap og bruker den til å utforme nye virkemidler, og det beste er når vi greier å få bred tilslutning til det i Stortinget, slik at det faktisk blir gjennomført.

Når det gjelder arbeidsfradrag, er det et forsøk vi gjennomfører fordi vi når vi har gått til de beste fagmiljøene, har fått veldig ulike vurderinger av om det faktisk vil øke tilbudet av arbeid eller ikke. For få år siden vurderte Holden-utvalget, eller sysselsettingsutvalget, det som da var av kunnskap og forskning, og kom til at arbeidsfradrag ikke på noen troverdig måte ville øke arbeidstilbudet, i hvert fall ikke i forhold til kostnaden. Så var det et annet utvalg med fagøkonomer, Ragnar Torvik-utvalget, eller skatteutvalget, som kom til motsatt konklusjon.

Så disse ekspertene er uenige om hvordan det vil virke. Det de alle er enige om, er at vi trenger kunnskap og forskning. Derfor er de glade for at vi nå setter i gang et forskningsprosjekt. Hvis det viser at dette faktisk øker tilbudet av arbeidskraft, er det et argument for å redusere skatten bredt, i motsatt fall er det et argument mot.

Marthe Hammer (SV) []: I dag er skattenivået 22 mrd. kr lågare enn då finansministeren sjølv gjekk av som statsminister i 2013. Sjølv om høgresida i denne salen roper høgt om at landet blir nedsylta i skattar, klarte vi i førre periode berre å reversere om lag halvparten av dei skattelettane som høgresida og Solberg-regjeringa innførte.

Vi i SV er bekymra for den aukande ulikskapen i Noreg og meiner at vi må omfordele meir gjennom skattesystemet og styrkje velferda. Skal vi omfordele meir, må vi sjå skattenivået i samanheng med ytingar som barnetrygd, sosialhjelp og eigenbetaling i f.eks. barnehage og helsetenesta.

Regjeringa har gjeve eit skatteløfte som f.eks. gjer det mogleg å auke skattane viss ein samtidig kutter i frådrag, f.eks. foreldrefrådraget, men ikkje viss pengane heller skal gå til auka barnetrygd. Sjølv om auka barnetrygd går til alle og foreldrefrådraget er større jo høgare inntekt ein har, er det altså ikkje mogleg innanfor dette skatteløftet. Det gir inga meining.

Difor vil eg spørje finansministeren – i ei tid der matsentralane manglar julemat og køane er lengre – kvifor det er viktigare å halde på eit teknisk skatteløfte, enn å sørgje for å omfordele meir til dei som treng det, og ikkje berre (presidenten klubber) dei som er i skatteposisjon.

Presidenten []: Det var langt over tiden, men det nærmer seg jul, så.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Jeg mener skatteløftet er veldig viktig og helt riktig. Det gir en ramme og en forutsigbarhet for den samlede skattepolitikken, men innenfor et uendret samlet skatte- og avgiftsnivå er det mulig å gjør veldig mye. Det vi sier, er at vi tetter skattehull, vi bidrar til at de rike bidrar mer til felleskassen, og så bruker vi de pengene til å redusere skatt for folk med vanlige inntekter. Det har vi gjort i dette budsjettet, og det ønsker vi å gjøre i framtidige budsjetter i samarbeid med SV.

Jeg har lyst til å si at i et land som har over 20 000 mrd. kr i et pensjonsfond, og som har den sterke finansøkonomien Norge har, så tror jeg at bare det å opprettholde skattenivået er ganske krevende. Derfor mener jeg det er riktig at vi slår ring om skatteløftet, som Arbeiderpartiet gjør. Jeg vil også minne om at vi har brukt omtrent en tredjedel av oljeinntektene til å redusere skatter og avgifter, og det viktigste er redusert elbilfordel.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) []: Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på perspektivmeldingen. Der kan vi lese at dersom fødselstallene holder seg sånn de ligger an til nå, vil det i år 2100 være 400 000 færre nordmenn. Vi vet at økte fødselstall ikke vil bedre forsørgerbyrden før på lang sikt, men det vil gi en bedre balanse mellom aldersgrupper. En god aldersbalanse er viktig for å sikre politisk balanse med hensyn til barn og unge både i framtiden og i nåtiden, som er særlig viktig for de eldre. En aldrende befolkning betyr trolig også mindre kreativitet og innovasjon og kanskje også svekket forsvarsevne.

KrF har foreslått et skattefradrag på 50 000 kr for barn en og to og 100 000 kr for barn tre og fire, mens Arbeiderpartiet gjorde sitt opplegg og dro det ned fra 25 000 til 15 000. Så mitt spørsmål er: Er finansministeren enig i utfordringen som perspektivmeldingen peker på om fødselstallene, og at økonomiske insentiver kan ha en betydning for familiene?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Jeg er enig i de vurderingene som gjøres i perspektivmeldingen, og jeg er også veldig bevisst på at fødselstallene i Norge gjennom en god del år har falt. Nå tror jeg det skyldes veldig mange ulike forhold, for vi har jo også sett at når det gjelder barnehagepriser, barnetrygd og den type ting, har det over de siste årene også vært gjort ganske mye for å bedre barnefamilienes levekår.

Samtidig mener jeg vi skal være veldig forsiktige med å politisere barnefødsler. Jeg har veldig tro på enkeltmennesket. Jeg tror at det er en veldig privat og personlig beslutning om man vil ha barn, og hvor mange barn man skal ha. Vi skal være litt forsiktige med å gjøre det til et veldig partipolitisk tema.

Jeg merker meg jo at fødelstallene de siste par årene, under denne regjeringen, nå har begynt å vokse igjen, etter mange år med nedgang. Det tror jeg også illustrerer at vi ikke må gjøre dette til et partipolitisk stridsspørsmål, men skjønne at det er veldig kompliserte sammenhenger som avgjør hva som gjør at folk får barn eller ikke får barn.

Abid Raja (V) []: I skatteforliket fra 2010 var avtalens første punkt at utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng. Dette var et prinsipp som ble fulgt i hele perioden da Jens Stoltenberg selv var statsminister, og i hele Erna Solbergs regjeringstid. I det siste budsjettet statsminister Jens Stoltenberg selv la fram, var maksimal utbytteskatt, inkludert selskapsskatt, på 47,4 pst. I det siste Erna Solberg la fram, var utbytteskatten på 46,7 pst., altså ble utbytteskatten holdt på om lag samme nivå i hele denne perioden.

Under dagens regjering er dette prinsippet brutt. Utbytteskatten er gradvis økt, og i det skatteopplegget som blir vedtatt i dag, er utbytteskatten økt til 51,5 pst., mye mer enn om lag på dagens nivå. Skattebyrden er økt med 10 pst. og forskjellen mellom skatt på arbeid og kapital tilsvarende.

Hvorfor synes finansministeren, som ellers er veldig for skatteforlik, det er helt greit å bryte denne enigheten når det gjelder utbytteskatt?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det aller viktigste i det forliket var å bidra til at vi fikk et nytt system for beskatning. Det står seg godt, det fungerer, og det er en kombinasjon av at vi har overskuddsskatt og utbytteskatt. Så har det vært noen gjort noen justeringer. Det ble også gjort under Solberg-regjeringen. Jeg mener at de skatteforlikene vi har hatt, både det vi hadde i 2005, da vi innførte utbytteskatt og avskaffet delingsmodellen, og forliket som vel er fra 2015, der man begynte å redusere selskapsskatten, er forlik som har stått seg godt, og der hovedtrekkene er bevart. Det vil vi fortsatt slå ring om.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme, og flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel