Presidenten [10:50:44 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tellef Inge Mørland (A) [10:51:07 ] (ordfører for saken):
De fleste av oss har forsikret både hus, bil og oss selv, og mange
har også forsikringer gjennom jobben. Vi gjør det i tilfelle noe
skulle skje. Samtidig bekymrer vi oss og passer på at ikke noe skal
skje: Har jeg husket å sjekke at alle julelysene er slukket? Er
den bilen på vei ut av det krysset uten å ha sett meg? Kan jeg komme
til å kutte fingrene på den maskinen på jobb, om jeg ikke er forsiktig?
Det de fleste av oss ikke pleier å bekymre
oss så mye for, er: Hvor solid er det forsikringsselskapet jeg eller
arbeidsgiveren min har tegnet forsikringene i? Forhåpentligvis tenker vi
på hva forsikringene dekker, og hva de koster opp mot konkurrentenes,
men å kjøre en «due diligence» på eget eller arbeidsgivers forsikringsselskap
må kunne sies å være for litt spesielt interesserte.
Dessverre har historien vist oss at en konkurs
i et forsikringsselskap kan få ganske dramatiske konsekvenser for
enkeltpersoner. Det er ikke slik at man ikke har tenkt på at et
selskap som driver skadeforsikring kan gå konkurs. Man har opprettet
en garantiordning for de tilfellene. Det man fram til nå ikke har
tatt høyde for, er imidlertid at ordningen ikke dekker tilfeller
der forsikringen er solgt på grensekryssende basis.
Da det danske forsikringsselskapet Alpha lnsurance
gikk konkurs i 2018, skapte det store utfordringer for enkeltpersoner
som hadde yrkesskadeforsikringen sin der. I statsbudsjettet for
2024 kom regjeringen med midler for å hjelpe norske arbeidstakere
som hadde blitt sittende med krav mot et selskap som ikke kunne
gjøre opp for seg. I dag endrer vi regelverket på feltet og sørger
for at de samme skadeforsikringer som er dekket av garantiordningen
ved konkurs i norske forsikringsforetak og i forsikringsforetak
fra andre EØS-land med filialer i Norge, skal være dekket også når
forsikringene er solgt i Norge gjennom grensekryssende virksomhet.
Dette vil sikre likebehandling av skadelidte i Norge ved konkurs
i forsikringsforetak, også når forsikringen er kjøpt direkte fra forsikringsforetak
i et annet EØS-land, gjennom grensekryssende virksomhet.
Det kan høres teknisk ut, men for enkeltmennesker
kan dette være helt avgjørende for hva slags liv man kan leve i
etterkant av at en slik situasjon har oppstått. Det er derfor en samlet
komité som støtter at vernet for forsikringstakere og forsikrede
med skadeforsikringer i foretak som driver grensekryssende virksomhet
i Norge, styrkes.
Flertallet i komiteen mener at en utvidelse
av Garantiordningen for skadeforsikring er en bedre løsning enn
å utvide ansvarsområdet for Yrkesskadeforsikringsforeningen, slik SV
og Rødt foreslår.
Jeg skal bruke mine siste sekunder til å argumentere
for hvorfor Arbeiderpartiet mener flertallets tilnærming her er riktig.
For det første vil Yrkesskadeforsikringsforeningen bare kunne dekke
krav på yrkesskadeforsikring, mens forslaget i proposisjonen er
at alle typer av skadeforsikring som dekkes av Garantiordningen
i dag, også skal dekkes i den foreslåtte utvidelsen. Dessuten er
Garantiordningen allerede etablert og innrettet for å dekke krav
ved konkurs.
I tillegg er det slik at ved å benytte Garantiordningen
vil det være flere forsikringsforetak å fordele ansvaret på ved
en konkurs, slik at det enkelte foretak blir mindre sårbart. Når
det gjelder spørsmålet om søksmålsadgang, vil jeg understreke at Finansdepartementet
har bedt Finanstilsynet følge opp dette.
Vi tegner forsikringer og håper vi aldri får
bruk for dem, men for dem som er så uheldige å få bruk for forsikringene
sine, kan endringene vi gjør i denne saken, være det som i etterkant
i det minste sikrer en økonomisk trygghet.
Mímir Kristjánsson (R) [10:54:18 ] : Alpha Insurance-konkursen
i 2018 avdekket et hull i det norske forsikringsregelverket, der
en rekke yrkesskadde nordmenn fikk problemer fordi de ikke kunne
ta sine krav til en norsk domstol, men i stedet var nødt til å reise
krav i utlandet. Det er dette problemet vi i dag forsøker å fikse,
akkurat som representanten Mørland var inne på.
Det er to alternative måter å gjøre dette på.
Den ene er å utvide den eksisterende Yrkesskadeforsikringsforeningen, det
andre er å gjøre dette gjennom Garantiordningen, som Mørland og
komiteens flertall anbefaler. Begge disse modellene – alternativ
A og alternativ B – har sine fordeler, og de har sine ulemper. Rødt
har i denne sammenhengen valgt – sammen med SV – å lytte til både
LO og Sykepleierforbundet, som mener at Yrkesskadeforsikringsforeningen
vil være den ordningen som best treffer disse tilfellene, og som
gjør at flest vil stå tryggest, også når grensekryssende forsikringsfirmaer
går konkurs, i de tilfellene det skjer. Derfor har vi valgt å gå
for en annen modell. Vi er enig i problembeskrivelsen til flertallet,
vi er enig i behovet for å finne en løsning, men vi mener altså
at den andre innretningen er en mer effektiv måte å gjøre det på.
Med det tar jeg opp Rødt og SVs forslag.
Statsråd Jens Stoltenberg [10:56:15 ] : Først vil jeg takke
komiteen for arbeidet med innstillingen.
Garantiordningen for skadeforsikring dekker
i dag krav ved konkurs i norske forsikringsforetak og i forsikringsforetak
som selger forsikringer gjennom filial i Norge. I lovproposisjonen
foreslår regjeringen å utvide garantiordningen slik at den også
dekker krav ved konkurs i forsikringsforetak som har solgt skadeforsikring
gjennom grensekryssende virksomhet i Norge. Dette vil sikre likebehandling
av skadelidte i Norge når forsikringsforetak går konkurs, enten
forsikringen er kjøpt gjennom et norsk forsikringsforetak, gjennom
en filial eller direkte fra et forsikringsforetak i et annet EØS-land.
Jeg har merket meg at et mindretall i komiteen,
bestående av representantene fra SV og Rødt, har foreslått at Yrkesskadeforsikringsforeningen
bør dekke krav på yrkesskadeforsikring og konkurs i forsikringsforetak
som har solgt forsikring gjennom grensekryssende virksomhet i Norge.
Regjeringen mener det er en bedre løsning å utvide garantiordningen.
For det første er garantiordningen allerede etablert og innrettet
for å dekke krav ved konkurs. For det andre vil bruk av garantiordningen
bety at det vil være flere forsikringsforetak til å fordele ansvaret
ved konkurs. Yrkesskadeforsikringsforeningen vil dessuten bare kunne
dekke krav på yrkesskade og ikke andre typer skade.
I dag er situasjonen at norske forsikrede som
ikke får godkjent forsikringskravet sitt av et utenlandsk konkursbo, må
gå til søksmål mot konkursboet i utlandet for å få prøvd kravet
sitt. Dette kan være krevende. Regjeringen sa derfor i proposisjonen
at vi vil be Finanstilsynet utrede løsninger som kan gi norske forsikrede
søksmålsadgang i Norge. Finanstilsynet er nå i sluttfasen av sitt
arbeid med en slik utredning. Utredningen vil deretter bli sendt
på høring og fulgt opp videre i departementet. Da kan vi eventuelt
ta nye skritt for ytterligere å styrke arbeidstakeres rettigheter
når det gjelder skadeforsikring.