Presidenten
[16:19:42 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Senterpartiet 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Sosialistisk
Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet
De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:20:21 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Som saksordfører vil jeg vise til innstillingen og legger
til grunn at flertallet, ved regjeringspartiene og Sosialistisk
Venstreparti, vil argumentere for sine og dermed flertallets prioriteringer
i dagens debatt om statsbudsjettet for 2023, kapitler fordelt til
justiskomiteen.
Jeg vil tillate
meg å starte med å lese fra en dom i en sak som nylig gikk for Oslo
tingrett, fordi innholdet og konklusjonene er så ekstremt opprørende
og urettferdig. Jeg har endret navn på personene, som begge var under
18 år på det tidspunktet ugjerningen fant sted. Jeg håper dette
kan bidra til at Stortingets representanter løfter blikket og ser
den urettferdighet lovendringer og prioriteringer gjennom flere
år har skapt, og hvordan man har mistet perspektivet på justissektorens
viktigste oppgaver. I dommen står det:
Muhammed ville
at Thea skulle suge ham, men hun sa nei. Da gjorde Muhammed det
med makt: Muhammed holdt fast Theas hode i nakken mens han presset sin
penis inn i Theas munn mens hun sto på kne. Han fortsatte å holde
henne fast i nakkegrepet slik at hun ikke kom seg løs. Penisen trengte
langt inn i Theas munn, og hun kunne ikke si noe. Det var vondt.
Thea forsøkte å forsvare seg ved å bruke tennene sine på hans penis.
Etter at Thea
bet Muhammed, så byttet han fra nakkegrep til halsgrep på Thea og
dyttet henne inn mot veggen. Han dunket hodet hennes inn mot veggen
og tok ned buksene hennes. Han tvang bena hennes til side mens han
fortsatte å presse henne fast inntil veggen, slik at hun ikke kom
seg løs.
Muhammed fortsatte
å holde rundt Theas hals i et kvelertak. Thea ble redd for at han
skulle kvele henne slik at hun døde. Hun fikk pustet litt, men ikke
mye. Han tok sin penis inn i Theas skjedeåpning, og det var veldig smertefullt
for Thea. Fordi Muhammed holdt Thea fast med makt, så hadde hun
ikke mulighet til å komme seg bort fra ham. Hun skrek og begynte
å blø. Det var mørkt ute, så blodet var ikke synlig, men det var
merkbart.
Det tilhører
videre i denne dommen ganske tydelige omstendigheter: Skadevirkningene
for Thea har allerede vært spesielt store, mye større og mye mer
alvorlige enn det som er vanlig av alvorlige skadevirkninger etter voldtekter.
Rettens konklusjon:
Tiltalte dømmes til fengsel i 60 dager samt samfunnsstraff i 420
timer.
Videre fremgår
det av dommen: Aktor og forsvarer argumenterte i retten for at det
var viktig at straffen ikke la for mange begrensninger på hverdagen
til Muhammed. Retten tillater seg å påpeke at det er et uttrykk
for en misoppfatning av hva en straff skal være. I Norge er det
lang tradisjon for å anse straff som et onde, og det er meningen
at straff skal føles som et onde. Denne regelen gjelder også når
barn dømmes.
Til slutt fremgår
det også: Hvis loven hadde åpnet for at han kunne sonet lenger enn
60 dager fengsel – skriver dommeren – skulle den ubetingede delen
av straffen vært lengre. Men det er ikke mulig etter dagens straffelov.
Da må politikerne endre loven.
Heri ligger vårt
største problem på justissektoren: manglende straffer for alvorlige
handlinger, manglende prioriteringer av politi og domstoler og et
overdrevet fokus på andre forhold.
Jeg tar opp forslagene
fra Fremskrittspartiet.
Presidenten
[16:25:28 ]: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt
opp de forslagene han refererte til.
Maria Aasen-Svensrud (A) [16:25:45 ] : I en tid der budsjettene
er stramme og alle må bidra til at landet og folket kommer seg gjennom
en krevende tid, skal justisminister Mehl ha ros for sterke og gode
prioriteringer i justissektoren. Sektorens ansvar for samfunnets
beredskap og sikkerhet prioriteres, samtidig som vi styrker vernet
rundt enkeltmenneskers rettssikkerhet.
Politiet er vår
viktigste beredskapsressurs. Dette slo Gjørv-kommisjonen fast etter
22. juli. I tiden vi lever i nå, kan ikke dette understrekes nok.
Et tilstedeværende og sterkt politi er et viktig bolverk mot trusler
i samfunnet vårt. I tillegg er godt politiarbeid forebyggende og dempende
når det gjelder oppblomstrende kriminalitet.
Arbeiderpartiet
setter arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner høyt på dagsordenen,
sammen med bekjempelse av digital kriminalitet og ekstremisme. Av
mange viktige grep er noe av det viktigste vi kan gjøre, å styrke
etterforskningen, påtale og det operative politiarbeidet i distriktene.
Arbeiderpartiet
kan ikke akseptere at overgrepssaker med kjent gjerningsperson henlegges
som følge av en økonomisk situasjon. Vi er glad for at regjeringen sørger
for politiets spisse fagkompetanse i hovedsetene, samtidig som det
i budsjettet er satt av penger til bedre lokale polititjenestesteder,
beredskap og mer tilgjengelig politi i hele landet. Regjeringen
foreslår bl.a. å flytte penger fra konsulentbruk, politidirektorat
og sentraladministrasjon til tiltak som skal bidra til økt trygghet,
beredskap og tilstedeværelse. En slik styrking av førstelinjen er
i tråd med regjeringens tillitsreform og vil styrke politiet. I
tillegg er påtale skilt ut i eget budsjett – et viktig og ønsket
grep fra påtalejuristene.
Arbeiderpartiet
sier at vi skal være strenge mot kriminalitet, men vi skal også
være strenge mot årsakene til kriminalitet. Når Høyre foreslår å
etablere et hurtigspor for fengsling av unge lovbrytere, mener vi
de hopper bukk over nettopp årsaken til kriminalitet. Det er også grunn
til bekymring når partiet som i sin tid lot Fremskrittspartiet få
plassere barn i høysikkerhetsfengsel for voksne mannfolk, nå vil
skru til skruen enda mer. I arbeidet med unge lovbrytere og ungdomskriminalitet må
barns særskilte vern stå som en ledestjerne, uavhengig av typen
kriminalitet.
Støre-regjeringen
overtok en kriminalomsorg som var revet ned stein for stein gjennom
Solberg-regjeringen og hennes mange justisministre fra Fremskrittspartiet.
Ketchupeffekten av ABE-reformen raser nå inn over etaten, og resultatet
er at kriminalomsorgen sliter med å drive lovlig og forsvarlig.
Avdelinger legges i dvale for å samle ansattressursene. Regjeringen
er nå i gang med å gjenreise norsk kriminalomsorg. Kuttene er stoppet,
og friske midler er satt inn. Regjeringen har også sørget for at
kriminalomsorgen kan starte på startstreken, ved å bidra til å dekke
inn merforbruket i nysalderingen.
Folk som har
rett, må få rett. Dette prinsippet må gjelde i arbeidet med rettshjelp.
Arbeiderpartiet er derfor glad for at regjeringen jobber aktivt
med å styrke rettshjelpsordningen og også i år har bevilget penger, sammen
med SV, til fri rettshjelp, for å heve inntektsgrensene og formuesgrensene.
Den frivillige
sektoren er en viktig støttespiller og samarbeidspartner til det
offentlige tjenestetilbudet. Justissektoren har mange frivillige
organisasjoner som bidrar for å nå sektorens mål. Rosa kompetanse
er med og styrker politiets forståelse. Blå Kors steg for steg er med
på å gjøre livet bedre utenfor murene. WayBack utfordrer oss politisk
og bidrar til enkeltmennesker. Gatelagene, Musikk i fengsel og frihet,
Røde Kors, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, innsattes organisasjoner,
pårørendes organisasjoner og mange flere bidrar til at folk kan
leve et godt liv uten kriminalitet.
Til slutt vil
jeg si at det er viktig med en sammenhengende straffesakskjede.
Det legger regjeringen opp til med sine prioriteringer, noe Arbeiderpartiet
setter stor pris på.
Sveinung Stensland (H) [16:31:01 ] : Statens viktigste oppgave
er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det krever bl.a. et
politi som er i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse,
en offeromsorg som ivaretar og sikrer trygghet for dem som har blitt
utsatt for kriminalitet, og god beredskap i hele landet.
Forrige regjering
gjennomførte en av de største reformene av norsk politi noen gang.
Politireformen er stort sett vellykket og har løftet norsk politiberedskap
til et historisk godt nivå. Politireformen har gitt landet et kvalitativt
bedre politi som dessuten er økt med flere tusen årsverk. Kvaliteten
i etterforskningen er hevet, beredskapen mot terror og andre typer
alvorlige hendelser er kraftig forbedret, og det er innført nasjonale
responstider. Politiets etterforskningsmetoder har fått et kraftig teknologisk
løft, slik at politiet kan utføre langt flere oppgaver og mer politiarbeid
før, fra patruljebilen, ute blant folk og på åsted. Evnen til å
avdekke og etterforske overgrep mot barn og på nett er kraftig forbedret.
Måten etaten
styres på nå, gir en liten grunn til bekymring. Regjeringen har
varslet at det skal bli opprettet 20 nye polititjenestesteder. Målet
er nok ikke begrunnet i annet enn en gammeldags tenkning om hvordan
politiet bør organiseres. Departementet har bedt om en utredning
for å opprette disse tjenestestedene i distriktene, minimumsbemanning
ved alle tjenestesteder og opprettelse av nye passkontor. I tillegg
har departementet bedt om en utredning av å redusere antallet ansatte ved
hovedsetene med 20 pst. mot en tilsvarende økning ved mindre tjenestesteder.
Den siste delen av den utredningen ble trukket, men uansett undergraver
dette politireformen og skaper en uro i politietaten, noe som er behørig
omtalt i media.
Høsten har vist
at det ikke bare er i politiet det er uro. Domstolene har slått
alarm, og senest i går kunne vi se at Domstoladministrasjonen har
besluttet å stanse arbeidet med nye domstolslokaler en rekke steder
i landet. For ikke lenge siden fikk vi brev fra landets sorenskrivere,
som ropte varsko. Sterke røster har pekt på at retningen utfordrer
rettsstaten og maktfordelingsprinsippet. Det er noe som regjeringen
ikke later til å la seg affisere av. Regjeringen Solberg foreslo
å omorganisere kriminalomsorgen for å redusere byråkrati og øke
kvaliteten i kriminalomsorgen. Dette innebærer å styrke lokalt nivå,
sørge for en helhetlig straffegjennomføring som sikrer progresjon,
og bedre rehabilitering. Det er beklagelig at forslaget ikke ble
vedtatt, og det understreker at det fortsatt er behov for å redusere
byråkrati også innen kriminalomsorgen. Vi følger dette opp i vårt
alternative budsjett.
Regjeringen foreslår
å utvide Romerike fengsel på Ullersmo som en del av erstatningskapasiteten
for nytt Oslo fengsel. Regjeringen har etterpå lansert et forslag
til løsning hvor fengselskapasiteten deles mellom tre lokaliteter.
I vedtak nr. 507 av april i år ba Stortinget regjeringen komme tilbake
med en sak «om plassering av nytt Oslo fengsel før endelig beslutning
fattes». Vi venter på at regjeringen fremmer sak for Stortinget,
og vil derfor utsette utvidelsen av Romerike fengsel, avdeling Ullersmo,
for dette må ses i sammenheng.
I Høyres alternative
statsbudsjett foreslås flere grep for å styrke den sivile beredskapen.
Det er avgjørende at politiet og sikkerhetstjenesten gis verktøy
for å drive effektiv forebygging og avdekking av fremmed etterretningsvirksomhet
og spionasje. Det foreslås derfor i vårt alternative budsjett mer
penger til PST og mer penger til NSM. Digital sikkerhet er avgjørende
for å ivareta velferdssamfunnet, viktige samfunnsfunksjoner og nasjonale
sikkerhetsinteresser.
Vi foreslår å
gi Redningsselskapet 20 mill. kr til økt kystberedskap. Av dette
skal 16 mill. kr gå til å opprettholde dagens beredskapsnivå. Redningsselskapet
gjør en livsviktig jobb langs kysten. Deres tilstedeværelse skaper
trygghet og redder liv. Nasjonal beredskap er sammensatt. Vi trenger
derfor et mangfold av aktører, og Redningsselskapet er et godt eksempel.
Vi håper flere støtter oss i dette.
Sist vi vedtok
budsjett, var det omikron som plaget oss. Nå er det en dramatisk
krig på vårt kontinent som vekker størst bekymring, men oppi alt
dette har vi den beste hensikt. Vi skal jobbe konstruktivt og peke
på våre løsninger, utfordre der det trengs, og støtte der vi er
enig. Jeg ser frem til et videre samarbeid inn i et nytt år, som får
en mer dyster start enn vi alle skulle ønske oss.
Til slutt vil
jeg ta opp Høyres forslag.
Presidenten
[16:35:34 ]: Representanten Sveinung Stensland har dermed
tatt opp det forslaget han refererte til.
Else Marie Rødby (Sp) [16:35:51 ] : For et år det har vært
siden vi sto her og debatterte justisbudsjettet sist. I fjor var
det pandemi og nedstengning som preget hverdagen, og i år er det
krig i Europa. Vi har lagt bak oss et år bestående av kriser og
store omskiftninger, både her hjemme og i nærområdene våre.
Vi vet ikke hva
det neste året kan bringe, og i usikre tider er det regjeringens
ansvar å legge fram et ansvarlig og balansert statsbudsjett for
å sikre folk mot uhåndterlige kostnadsøkninger i hverdagen. Dette
året har vist oss hvor viktig beredskap er, for en dag – en dag
– får vi bruk for beredskapen vår. Beredskap er ikke å rigge seg for
godværsdagene, det er å ruste seg for ruskevær.
Økt prisvekst,
høy aktivitet i norsk økonomi og økte statsutgifter betyr at regjeringen
må gjennomføre kutt og gjøre tøffe prioriteringer i statsbudsjettet.
Det er lenge siden vi var i en lignende situasjon, både økonomisk og
beredskapsmessig. Kriseforståelse og beredskap henger sammen, og
det er et sammensatt bilde vi skal være rustet til å håndtere i
våre dager. Regjeringen har gjennom det siste året styrket beredskapen
vår betydelig når det gjelder både forsvar, sivil beredskap og lokalt
politi. Der jobber Senterpartiet og Arbeiderpartiet for at vi framover
skal stå sterkere i møte med det som utfordrer våre verdier.
En av regjeringens
viktigste oppgaver er å holde befolkningen trygg, og den oppgaven
tar våre to partier på største alvor. I løpet av det siste året
har regjeringen fått på plass viktige tiltak som kan ruste oss bedre
for det som ligger rundt neste sving.
Det er satt ned
en totalforsvarskommisjon som skal gå igjennom den samlede beredskapen
innenfor samfunnssikkerhetsområdet, det er gitt en betydelig styrking
til PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og politiet, som jobber med
sammensatte trusler og etterretning. Hovedredningssentralen er styrket,
matberedskap står høyt på agendaen, og ikke minst har regjeringen
fått på plass støtte til drift av 2 000 nødnetterminaler hos frivillige
beredskapsorganisasjoner. Det er viktig, for beredskap favner bredt,
og mange aktører har en plass i det arbeidet.
Politikk er å
ville. Gjennom statsbudsjettets prioriteringer viser vi hva vi vil,
og hva vi ikke vil. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV viser at
vi til sammen vil bruke nesten 700 mill. kr mer på justisfeltet
enn den forrige regjeringen gjorde i sitt budsjettforslag i fjor.
Den 1. april i år fremmet regjeringen den såkalte Ukraina-proposisjonen
med 500 mill. kr i friske midler til beredskapsarbeid – en historisk
satsing på vår felles trygghet. Disse tiltakene blir i stor grad
videreført for 2023 og viser at regjeringen ser at det er nødvendig
med både langsiktighet og kontinuitet i en urolig og krevende tid.
Politiet er en
viktig del av vår grunnberedskap, vår beredskapsmessige førstelinje.
Derfor er det viktig at Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrker
nettopp politiet – det tilstedeværende, lokalkjente politiet – i
hele Norge framfor å styrke det sentrale byråkratiet. Målet er en
desentralisert politistruktur som sikrer beredskap gjennom tilstedeværelse
og lokalkunnskap. Årets budsjett er et skritt i den retningen.
Så er det verdt
å nevne at midt i dagens situasjon, hvor vi står i en historisk
krevende sikkerhetspolitisk situasjon, velger Høyre å foreslå et
kutt i politiet – som sagt, en av våre viktigste beredskapsaktører
– og ikke bare litt heller, men med ca. 400 mill. kr i sitt alternative budsjett.
Kuttene Høyre foreslår i budsjettet sitt når det gjelder beredskap,
er alvorlige og sier noe om retningen man ønsker for landet. Det
foreslås bl.a. å kutte regjeringens satsing på beredskapslagring
av korn, mens krigen herjer i Europas kornkammer. Videre vil Høyres
alternative budsjett innebære et kutt på 12 mill. kr i Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap og flere millioner kroner for
Hovedredningssentralen, som har en helt avgjørende beredskapsrolle
både i Norge og i våre havområder.
Det er en helt
ærlig sak å kutte, men disse kuttene er litt uklare. De store, blinde
ABE-kuttene rammer justissektoren, men hva skal det kuttes i? Hvordan
kan f.eks. et kutt på 12 mill. kr hos DSB ikke gå ut over Sivilforsvaret,
redningshelikopterbasen eller de nye nødnetterminalene, som frivilligheten
så sårt trenger? Med tanke på kutt på 55 mill. kr i Oslo-politiet:
Hvor er det nettopp Oslo-politiet har disse pengene til overs? Regjeringen jobber
for mer synlig politi, særlig i Oslo øst. Oslo-politiet har selv
sagt at det er avgjørende for kampen mot gjengkriminaliteten. Mener
Høyre at vi skal kutte i det? Det hadde vært redelig om man viste
fram akkurat hva man egentlig mener.
Denne regjeringen
leverer på beredskap, og i disse tider er jeg veldig glad for at
det er akkurat Senterpartiet og Arbeiderpartiet som sitter i regjering.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:40:42 ] : Alt blir dyrere.
Når leieprisen øker, strømprisen er rekordhøy og maten koster stadig
mer, må de som teller kronene, gjøre harde prioriteringer – prioriteringer
som gjør vondt, og som man gjerne skulle vært foruten. Da er det bra
at vi styrker fellesskapet gjennom å øke minstepensjonen, studiestøtten
og barnetrygden m.m. Selv om det ikke er nok, betyr det mye for
dem som får mer.
I dag er det
sånn at mange som har rett, ikke får rett. Realiteten er at dersom
du har fått avslag på uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger,
står du helt alene om du ikke kan få hjelp fra en advokat til å
klage – eller om du har vært gjennom en bilulykke og forsikringsselskapet
ikke vil gi deg det du har krav på, eller om du risikerer å bli
kastet ut av boligen din på uriktig grunnlag og vil ende på bar
bakke, eller om inntekten din forsvinner fordi du har blitt usaklig
oppsagt. Det er i de situasjonene du skal ha krav på fri rettshjelp,
fordi konsekvensene for deg er dramatiske.
En mor fortalte
sin historie til TV 2 – en mor som ikke får treffe datteren sin.
Hun tjente akkurat mer enn inntektskravet, tok opp forbrukslån for
å kunne dekke advokat, men oppdaget fort at det ble for dyrt å bære den
kostnaden. Jeg måtte gi avkall på datteren min, sa hun til TV 2.
Dette er bare noen eksempler der saker av stor velferdsmessig betydning
kan bety ubeskrivelig mye i livet til dem det gjelder. Nå blir alt
dyrere. Om man må prioritere mellom varme i leiligheten eller advokat, eller
mat på bordet eller advokat, ja, da prioriterer man husleie og mat.
Dette handler om noe helt grunnleggende. Det handler om rettsstaten
vi lever i.
En rettsstat
må vedlikeholdes. Dette vedlikeholdsarbeidet ble neglisjert i åtte
år med høyrestyre – flate kutt til domstolen samtidig som fri rettshjelp-ordningen
ikke ble justert én eneste gang. Det medførte etter åtte år med
høyrestyre at uføretrygdede – mennesker som er for syke til å jobbe
– hadde for mye inntekt til å kunne få fri rettshjelp. Sagt med
andre ord: Høyresiden mente at dersom du hadde mer enn 246 000 kr
i inntekt, da hadde du mer enn god nok råd til advokat dersom du ikke
fikk rettighetene dine oppfylt. Fri rettshjelp var i praksis en
illusjon mens høyresiden styrte.
En stor del av
befolkningen blir i praksis utestengt fra domstolene på grunn av
økonomi. Større økonomiske forskjeller påvirker ikke bare vanlige
folks økonomi, men også deres tilgang til rettigheter. I et samfunn
som blir stadig mer rettslig regulert, blir lovverket og de rettighetene
som følger av det, stadig mer utilgjengelig for folk flest. Skal
de få rettighetene sine ivaretatt, og skal rettighetene til folk
være et klassespørsmål? Nei, det å få rettighetene sine skal ikke
avgjøres av størrelsen på lommeboken. Poenget med rettshjelpsordningen
er at svak økonomi ikke skal være til hinder for å søke rettferdighet.
Derfor er jeg glad for at SV sammen med regjeringen har prioritert
å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp, utvide virkeområdet og
sørge for at det kommer en ny rettshjelplov til Stortinget. Det
er et linjeskift der man sier at selv om loven er lik for alle,
må muligheten til å håndheve den også være lik for alle.
Vi har fått til
en betydelig styrking av ordningen, men fremdeles er det urovekkende
å tenke på at dersom det ikke var for de frivillige rettshjelptiltakene
som organisasjoner som Jussbuss, JURK og Gatejuristen, ville mange
stått igjen rettsløse og uten mulighet for hjelp. Tenk om vi hadde
hatt et system der det var opp til medisinstudenter å fylle rollen
til leger fordi medisinsk hjelp var for dyrt. De frivillige tiltakene
gjør en uvurderlig innsats for rettsstaten Norge, og jeg er glad
for at regjeringen sammen med SV har styrket deres økonomiske rammer.
Det er viktig, for dette er aktører som nå nettopp merker økt pågang
av mennesker som sliter økonomisk, men som trenger hjelp. Da er
det skremmende å se at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
vil kutte støtten til disse aktørene med 30 mill. kr – en halvering.
Dette er bare ett av flere smålige kutt Fremskrittspartiet foreslår
for å finansiere skattekutt til landets rikeste.
Vi kommer til
å fortsette å styrke fri rettshjelp-ordningen, arbeide for å styrke
frivilligheten og sikre bedre vilkår for dem som arbeider med fri
rettshjelpssaker. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha, og vi
i SV vil ha et samfunn der rettighetene til folk blir ivaretatt.
Tobias Drevland Lund (R) [16:45:52 ] : Norsk kriminalomsorg
er i en dyp krise. Etter årevis med uansvarlige kutt i budsjettene
fra den forrige regjeringen har vi kommet i en situasjon som er
uholdbar for både innsatte og ansatte. Stadig vekk får vi høre historier
om hvordan livet på innsiden av fengselsmurene er – innsatte som
blir sykere av å sitte inne, som i verste fall begår selvmord i
fengslene, eller som ikke får den oppfølgingen eller de tilbudene
de trenger. Vi får høre om ansatte som blir utsatt for vold, trakassering
og trusler mot seg og sine familier, og ansatte som blir utslitt
og utbrent fordi det ikke er nok folk på jobb.
Når jeg snakker
med ansatte og tillitsvalgte i kriminalomsorgen, snakker jeg med
folk som brenner for å gjøre jobben sin som best de kan. Dette er
arbeidsfolk med høy kompetanse og høy grad av yrkesstolthet. Dette
er folk som yter sitt beste under til tider veldig tøffe omstendigheter.
De møter mye i sitt yrke, men særlig møter de mennesker som ofte
er i en livskrise, som har det vondt, og som sliter. Deres jobb
er å passe på og følge opp disse menneskene, men de er ofte for
få på jobb og har ikke sjans til å nå alle og se alle slik de egentlig
burde og vil.
Bemanningssituasjonen
er i en krise. Det er ikke de ansattes feil. Dette er resultatet
av politikken fra den forrige regjeringen, men dette går ut over
både de innsatte og de ansatte. Derfor vil Rødt jobbe for et skikkelig
kriminalomsorgsløft. Kriminalomsorgen trenger midler til faste ansettelser
og bedre lønnsvilkår, slik at folk blir i jobben. Det trengs både
rekruttering til utdanningen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter og
å rekruttere flere til ledige stillinger. Rødt styrker i sitt alternative
budsjett kriminalomsorgen med 100 årsverk. Derfor er vi også veldig
glad for at regjeringen satser såpass mye på kriminalomsorgen som
de tross alt har gjort, med de 100 nye millionene de fant i 2023.
Dette er et godt steg i riktig retning som støttes av tillitsvalgte
og ansatte, og som – ikke minst – vi i Rødt heier veldig mye på.
Det trengs også flere aktivitetsteam og flere og bedre tilbud til
de innsatte. Der håper vi også det kommer mer.
Rødt vil også
sikre at vi har politi i hele landet som er i stand til å utføre
sitt viktige samfunnsoppdrag – enten det er i Voss, i Kautokeino,
i Oslo, i Kragerø eller i Nordfjordeid. Politiets samfunnsoppdrag
er en sentral og viktig bærebjelke i vårt demokratiske samfunn.
Politiet skal forebygge kriminalitet, håndheve loven og være en
hjelpende virksomhet for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet,
trygghet og velferd. For å oppnå dette må vi satse på politiet.
Derfor mener Rødt at det er helt nødvendig å øke dekningsgraden
til politiet i hele landet. Vi blir fortalt at målet om to polititjenestepersoner
per tusen innbyggere er oppnådd, men det er ikke det i alle politidistrikter.
Det setter Rødt av penger til.
Vold i nære relasjoner
og seksualisert vold er også et stort problem i Norge. Mange ofre
opplever at sakene henlegges, og at det aldri blir tatt ut tiltale.
Samtidig er ett av fire drap begått i Norge partnerdrap. Dette er
en grusom statistikk. Her har vi utvilsomt en lang vei å gå. Derfor
har Rødt i tillegg til øremerkede midler til flere etterforskere
satt av mer penger også til å arbeide med seksuallovbrudd og vold
i nære relasjoner.
Hvert eneste
år taper staten milliarder av kroner som følge av skatteunndragelser
og arbeidslivskriminalitet. Dette er en stor utfordring som må tas
på alvor. Rødt er lei av at hvitsnippforbrytere får gå fri – de
som faktisk burde betalt mer til fellesskapet og sonet straffen sin,
blir ikke tatt. Derfor oppretter vi et nytt a-krimsenter, og vi
styrker påtalemyndigheten i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
Vi må også styrke
rettssikkerheten til folk, for det skal ikke være lommeboken som
avgjør om du får hjelp når du faktisk trenger det. Derfor styrker
Rødt fri rettshjelp-ordningen med 150 mill. kr, fordi vi mener dette er
helt grunnleggende for å sikre rettssikkerheten og tryggheten til
flere mennesker i landet vårt. I tillegg setter vi av 5 mill. kr
mer til rettshjelptiltak som JURK og Jussbuss.
Vi lever i en
svært urolig tid. Russlands brutale, ulovlige og folkerettsstridige
angrepskrig mot Ukraina har skapt en helt ny situasjon. Krigen i
Ukraina har gjort oss enda mer bevisst på de potensielle farene,
og derfor er det viktig å styrke beredskapen. Rødt setter av 78 mill. kr mer
til satsing på utstyrsanskaffelse og kompetansebygging ved Politiets
nasjonale beredskapssenter – bl.a. setter vi av penger til å investere
i politiets antidronekapabiliteter.
Jeg kunne sagt
veldig mye mer. Til syvende og sist prioriterer Rødt i sitt alternative
budsjett det som er viktigst akkurat nå: Det er politi, beredskap,
kriminalomsorg og økt rettssikkerhet for folk flest.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [16:51:01 ] : Det liberale demokratiet
bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre
likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser
for statens maktutøvelse. Grunnsteinen i rettsstaten er uavhengige,
upartiske og effektive domstoler. For at domstolene skal kunne utføre
oppgavene sine på en skikkelig måte, må de være økonomisk rustet
til det. Regjeringens og SVs faktiske domstolskutt bidrar til å
undergrave rettssikkerheten i landet vårt, og har ført til midlertidig
ansettelsesstopp i domstolene.
For noen uker
siden sendte alle landets førstelagmenn, sorenskrivere og jordskifterettsledere
et brev til Stortinget, hvor de uttrykker bekymring for at kuttet
til domstolene vil innebære at det rettslige tilbudet til innbyggerne
blir dårligere, at saksbehandlingstiden øker, at kvaliteten i domstolens
avgjørelser blir svekket, og at publikums tillit til domstolene
som konfliktløser blir redusert. Dette er mildt sagt alvorlig.
I tillegg til
at de faktisk kutter i domstolenes budsjett, velger regjeringen
og SV å gå bort fra de siste årenes utvikling med at domstolene
får mer autonomi og uavhengighet, ved å dele domstolenes budsjett
i to for i større grad å kunne kontrollere ressursbruken.
I den siste store
internasjonale undersøkelsen av opplevd rettssikkerhet scorer Norge
blant de beste i verden. Dagens modell fungerer åpenbart bra, og
likevel ønsker altså regjeringen og SV å sette dette på spill. Det vil
ikke Venstre være med på, og derfor foreslår vi i vårt alternative
budsjett å styrke domstolene med 80 mill. kr.
For at rettsstaten
vår skal fungere, må den være tilgjengelig for alle. Dagens rettshjelpsordning
dekker kun rundt 11 pst. av befolkningen. Til sammenligning dekker
rettshjelpsordningene i Sverige og Danmark rundt 40 pst. av befolkningen.
I Norge er det mange som tjener litt over inntektsgrensen, men som
fortsatt har for dårlig råd til å ta saken sin til retten. Så mye
som 17 pst. av Norges befolkning tåler i dag ikke en uforutsett
utgift på 10 000 kr. Det betyr at det er en svært stor gruppe av
personer med trang økonomi som ikke har reell adgang til domstolene.
Det truer rettstatens fundament og prinsippet om at alle, uansett
bakgrunn og økonomi, skal ha mulighet til å ivareta sine rettigheter.
I Venstres alternative
budsjett foreslår vi derfor å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp
ved å øke disse bevilgningene betraktelig. Det vil føre til at flere
faktisk har mulighet til å ta saken sin til retten.
For dem som likevel
ikke faller inn under ordningen med fri rettshjelp eller rettsråd,
er de spesielle rettshjelpstiltakene svært viktige. Venstre er opptatt
av at lavterskeltilbudene skal ha gode forutsetninger, og at disse
er så tilgjengelige som mulig. I Venstres alternative budsjett foreslår
vi å øke bevilgningene til disse frivillige rettshjelptiltakene.
En lite bærekraftig
rettshjelpssats er en trussel mot rettssikkerheten. For å sikre
borgerne forsvarlig og effektiv rettshjelp er vi avhengige av uavhengige
advokater, og da må det være forsvarlig for dem å ta saker som kompenseres
med rettshjelpssatsen. Rettshjelpssatsen har siden forrige opptrappingsplan,
som ble avsluttet i 2001, ikke fulgt lønns- og prisutviklingen.
Etter 20 år med faktisk underregulering har vi en situasjon som
er langt fra å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til
borgerne.
For noen uker
siden kom salærrådet med sin anbefaling til hva rettshjelpssatsen
bør være for å være bærekraftig. De foreslår en markant styrking.
Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å øke rettshjelpssatsen
med 50 kr, noe som er en start for å nå et mer bærekraftig nivå.
Et liberalt demokratis
styrke kan måles i hvordan vi behandler dem som har gjort samfunnet
skade. Et liberalt svar balanserer straff og behandling, samtidig
som det gir hjelp til ofrene for kriminalitet. Det sentrale formålet
med straffegjennomføringen er å tilbakeføre domfelte til samfunnet
og forhindre tilbakefall til ny kriminalitet.
Venstre er opptatt
av et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre
livet sitt og for å kunne bli en god nabo når man har sonet ferdig.
Kriminalomsorgen har dessverre blitt nedprioritert i en årrekke.
Det har ført til mangel på personell, som igjen har ført til isolasjon,
dårligere aktivitetstilbud og økt press på de ansatte. For å bøte
på noen av disse konsekvensene foreslår Venstre i sitt alternative
budsjett å styrke bevilgningene til kriminalomsorgen med 50 mill. kr.
I kriminalomsorgen
er ikke minst de frivillige organisasjonene som aktiviserer de innsatte
gjennom kulturelle og sosiale tiltak, enormt viktige. I Venstres
alternative budsjett foreslår vi å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner,
og vi er veldig glad for at SV har forhandlet fram en økning til
disse i statsbudsjettet.
En fri verden
kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle.
Frie samfunn bygger på fellesskap og gode sikkerhetsnett for alle.
Rettsstaten er en av bærebjelkene i samfunnet vårt, og med Venstres
alternative budsjett hadde vi fått en styrking av rettsstaten vår
– i motsetning til den svekkingen vi nå opplever med regjeringens
og SVs budsjettenighet.
Statsråd Emilie Mehl [16:56:29 ] : Regjeringen har lagt fram
et budsjett for 2023 som prioriterer det aller viktigste i den krevende
tiden vi nå er inne i, trygghet for folk i hele landet.
Vi møter tider
med høye priser med målrettet støtte til dem som strever mest, som
barnefamilier og enslige forsørgere, men også med generelle ordninger
som strømstøtten og brede skattelettelser til dem med lave og middels
inntekter. Regjeringen leverer trygg økonomisk styring sånn at renten
og prisveksten holdes under kontroll for oss alle, og ikke minst:
Vi leverer et budsjett som styrker beredskapen i hele landet.
Budsjettet er
stramt. Det er gjort harde prioriteringer, og den kanskje tydeligste
prioriteringen er at folk i hele landet skal kunne kjenne seg trygge
i hverdagen sin. Det gjelder ikke minst i justissektoren.
Behovet for å
styrke beredskapen og vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet
og kontroll er aktualisert gjennom Russlands krigføring i Ukraina.
Derfor foreslår regjeringen å bevilge 418 mill. kr til en videre
opprustning av sivile beredskapstiltak. Blant annet styrker vi politiet,
PST, Sivilforsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
I tillegg styrker
vi grensekontrollen med 288 mill. kr. For å bekjempe grensekryssende
kriminalitet, terror og ulovlig migrasjon er det satt i gang et
omfattende utviklingsarbeid i flere europeiske land. Det arbeidet
skal gi oss et felles IKT-system, som vil være et veldig viktig
ledd i å sikre oss en mer effektiv grensekontroll.
Jeg er også enormt
glad for å kunne prioritere en styrking av redningstjenesten med
14 mill. kr til Hovedredningssentralen. Hovedredningssentralen opplever
økt press med mer trafikk, spesielt i nord, og krevende og komplekse
hendelser. Derfor foreslår regjeringen å styrke grunnbemanningen
ved Hovedredningssentralen, både på Sola og i Bodø.
Regjeringen vil
kjempe mot kriminalitet og årsakene til kriminalitet. For å ha god
forebygging og god beredskap i kampen mot kriminalitet må både politiet
og lokalsamfunnene jobbe godt sammen. Derfor foreslår regjeringen
å sette av 75 mill. kr til tiltak som fører politiet nærmere folk.
Flere politifolk ute i lokalmiljøer i hele Norge, både i distriktene
og i byene, skaper mer trygghet og forebygger kriminalitet. Dette
har alltid vært viktig, men er ekstra viktig i den utrygge tiden
vi nå opplever.
Vi setter også
av 71 mill. kr til politiet til arbeidet med sammensatte trusler
og sikringstiltak og 27 mill. kr til å videreføre 100 nye studieplasser
ved Politihøgskolen som hadde oppstart høsten 2022. Det ønsker vi
også i 2023, fordi vi trenger flere politifolk for å skape trygghet
i hele landet i årene som kommer.
Påtalemyndigheten
er også en viktig del av dette bildet. Derfor foreslår regjeringen
at vi også styrker påtalemyndigheten, for andre år på rad, med 11 mill. kr.
I tillegg får påtalemyndigheten i politiet eget budsjettkapittel,
og jeg forventer at også denne styrkingen vil virke positivt på
etterforskningssiden i politiet.
Da Senterpartiet
og Arbeiderpartiet kom i regjering, var det viktig for oss å følge
opp det Domstolkommisjonen pekte på om at det var for mange enedommerembeter
og for utstrakt bruk av dommerfullmektiger. Derfor viderefører vi
satsingen vår fra 2022 på flere faste dommerstillinger og også satsingen
på digitale domstoler.
For å redusere
bruk av isolasjon i fengslene trenger vi de gode folkene. Vi trenger
flere ansatte som har tid til å gjøre den gode jobben jeg vet at
de er så flinke til. Da vi tok over etter åtte år med Høyre i regjering,
var den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen svært anstrengt.
Det har blitt enda mer krevende i lys av kostnadsvekst og utviklingen
det siste året. Derfor mener regjeringen det er nødvendig å fortsette
den gjenreisingen av kriminalomsorgen som vi begynte på i budsjettet
for 2022, og vi foreslår å styrke kriminalomsorgen ytterligere med
45 mill. kr i 2023 – til sammen en styrking på 145 mill. kr siden
Senterpartiet og Arbeiderpartiet tiltrådte. Formålet er bl.a. at
vi skal klare å følge opp innsatte som ikke kan følge de vanlige
aktivitetene knyttet til arbeid og utdanning, bedre. Vi må fange
opp personer med alvorlige psykiske lidelser og gi dem et verdig opphold.
Vi må forebygge bruken av isolasjon.
Nylig har regjeringen
lagt fram en løsning for Oslo fengsel, en sak som har ligget på
høyreregjeringens bord i årevis. Det er prekært å skaffe nye plasser
i Oslo fengsel. Det foreligger et stengingsvarsel fordi soningsforholdene
er for dårlige. Regjeringen foreslår å bygge nytt fengsel på Grønland
i tillegg til et nytt høysikkerhetsfengsel på Ilseng og å utvide
Ullersmo. I 2023-budsjettet ligger det inne en bevilgning på 75 mill. kr
til å starte byggingen av flere plasser ved Ullersmo fengsel. Det
er det kjempeviktig å komme videre med. Det er viktige plasser for
å erstatte kapasitet som vi mister når dagens Oslo fengsel blir
noe mindre og avvikles i den formen vi kjenner det nå. Det er også
et tidsaspekt her, som gjør at vi er nødt til å ha framdrift i arbeidet
med å bygge nye fengsler.
For regjeringen
er rettssikkerhet grunnleggende viktig. Et viktig tiltak i budsjettet
på det området er at vi styrker lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet
med 2 mill. kr. Det er et tiltak som vil gjøre lovavdelingen i bedre
stand til å kunne vurdere hvordan handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen,
skal og kan utnyttes. Det er viktig fordi det reduserer risikoen
for feiltolkning av EØS-regelverket. Det kan få store konsekvenser.
Det styrker også arbeidet med å gjøre regelverket, som kan være
komplisert, mer tilgjengelig for folk.
En annen grunnleggende
faktor for rettssikkerhet er at folk i hele landet har tilgang til
rettshjelp. Det hjelper ikke å ha rett, hvis man ikke kan få rett.
Derfor er det lagt inn 50 mill. kr til å heve inntektsgrensen for
fri rettshjelp. Det vil føre til at flere får hjelp. Det er særlig
viktig i dagens krevende situasjon.
Jeg er glad for
budsjettavtalen med SV. Jeg er glad for de tiltakene vi er enige
om å gjennomføre i justispolitikken.
Jeg må knytte
noen bemerkninger til opposisjonens forslag i dag. Vi er inne i
en tid hvor rettssikkerhet, beredskap og nasjonal sikkerhet er enormt
viktig å prioritere. Derfor ble jeg overrasket da jeg leste Høyres
alternative budsjett og så at i året 2023 ønsker Høyre å kutte mer
enn 600 mill. kr på justis- og beredskapsfeltet. Det overrasker
meg at et ansvarlig parti som Høyre velger å legge inn kutt på omtrent
378 mill. kr i politiet, basert på det man kan lese i deres alternative
budsjett. Det er kutt som jeg ikke kan se vil kunne tas fra noe
annet enn beredskap og dronekapasitet i politiet, hvor regjeringen
nå får på plass dronebiler og dronepersonell i alle politidistrikt
og får mer synlig politi for å forebygge ungdoms- og gjengkriminalitet
i byene og mer synlig politi i distriktene for å skape trygghet
og beredskap.
Jeg synes også
det er litt spesielt å høre på Venstres representant i debatten,
som snakker om at det har vært en nedbygging i kriminalomsorgen
i årevis. Jeg deler den oppfatningen, men det er bl.a. i den tiden
Venstre satt i regjering, det har skjedd.
Jeg ser fram
til at vi skal gjennomføre alle de viktige tiltakene for rettssikkerhet,
beredskap og nasjonal sikkerhet som ligger i regjeringens forslag
til budsjett for 2023.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten
[17:06:24 ]: Det blir replikkordskifte.
Sveinung Stensland (H) [17:06:36 ] : Statsråden sier i sitt
innlegg at hun ble overrasket. Vel, det ble jeg også da jeg leste
budsjettet til regjeringen, og ikke minst da jeg hørte på innlegget
nå. 28. april i år vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme
tilbake til Stortinget med en egen sak om plassering av nytt Oslo
fengsel før en endelig beslutning ble tatt. Når en leser budsjettet
og hører på det som sies nå, høres det ut som om samtlige beslutninger
er tatt, men jeg kan ikke se at det har blitt fremmet en sak om
dette. Jeg kan heller ikke se at det er satt i en sammenheng. Jeg
lurer også på hvordan dette vil slå ut på hvor mye mer det vil koste
enn å bygge alt samlet sett, og ikke minst hvordan dette vil påvirke
utviklingen av Bredtveit kvinnefengsel. Hadde en utviklet det, hadde
det vært lettere å få bedre soningsforhold på Bredtveit også.
Mitt spørsmål
er: Vil vi få en sånn sak – og hvorfor har vi ikke fått det allerede?
Statsråd Emilie Mehl [17:07:35 ] : Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har klart å gjøre noe Høyre ikke klarte i sin tid i regjering eller
i Justisdepartementet, og det er å lande et forslag om hvor man
ønsker å plassere Oslo fengsel.
Det vil selvfølgelig
komme til Stortinget når dette er utarbeidet nærmere. Deler av det
ligger inne i budsjettet for 2023, med den utbyggingen vi skal i
gang med på Ullersmo. Det er altså vårt forslag, og jeg mener det
er viktig at vi kommer videre i denne saken.
Jeg gikk en runde
med Oslo kommune i vinter for å se om det var lokalpolitisk støtte
for å bygge et nytt fengsel der, som ville ha gjort at vi også fikk
et nytt kvinnefengsel. Det var det ikke. Jeg ønsket ikke å overkjøre
den lokale viljen, som inkluderte Høyre, og derfor har vi gått videre
med andre løsninger. Jeg er glad for at vi nå har fått lagt fram
en god løsning som jeg opplever at det er bred støtte for.
Sveinung Stensland (H) [17:08:38 ] : Vel, det er nå Stortinget
som vedtar den type spørsmål. Vi har en god dialog med Oslo Høyre,
men Høyre har vært tydelig på at vi ikke vil bestemme oss før vi
har fått den saken som beskriver hvordan nytt Oslo fengsel skal
være. Faktum nå er at en setter i gang på Ullersmo, som er vel og
bra, men en har altså ingen oversikt over hva fortsettelsen blir.
En har heller ikke oversikt over hvor mye dette vil koste, hvor
lang tid det vil ta, og hvordan det vil påvirke resten av kriminalomsorgen.
Jeg vil spørre
igjen: Har statsråden tenkt å følge opp vedtak 507 for 2021–2022,
der man ber om at det kommer en egen sak om plassering av nytt Oslo
fengsel før endelige beslutninger fattes, eller er det sånn at nå
har en bestemt seg, og deler av det ble offentliggjort på en pressekonferanse
i Innlandet en kald dag i november?
Statsråd Emilie Mehl [17:09:29 ] : Et par timer senere var
jeg også i Oslo fengsel og snakket med dem som jobber der, og flere
fra fagforeningene. Dette var også bredt kunngjort i media.
Hvis jeg ikke
tar helt feil, mener jeg den Ullersmo-utbyggingen var noe Høyre
begynte å planlegge for da de satt i regjering. Det er jeg veldig
glad for, for saken er at det er altfor dårlige forhold for både
ansatte og innsatte ved Oslo fengsel. Det haster å finne erstatningsplasser. Nå
får vi brukt de plassene man har begynt å planlegge for, og har
kommet et stykke på vei med, og vi setter av penger til det for
2023, som en viktig beredskap. Det kommer også til å inngå i en
mer langsiktig løsning, hvor både Ilseng og Oslo får nye høysikkerhetsfengsel.
Det fordrer selvfølgelig at Stortinget ikke vedtar noe annet, men
når vi legger fram vårt forslag for Stortinget, vil jeg også tro
det er i Stortingets interesse å komme videre i denne saken, på
samme måte som for oss.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:10:50 ] : Jeg registrerer at statsråden
i sitt innlegg bruker mye tid på kriminalomsorgen og forholdene
for innsatte i norske fengsel, dvs. kriminelle. Tilsvarende har
vi for så vidt også hørt fra de fleste andre partiene, en veldig
omsorg for kriminalomsorgen.
Jeg regner med
at justisministeren lyttet til mitt innlegg, som handlet om en opprørende
sak hvor en ung jente ble voldtatt på verst mulig vis av en 17 år
gammel person, som blir straffet med 60 dager ubetinget fengsel og
420 timer samfunnsstraff. Mitt spørsmål er egentlig: Oppfatter justisministeren
at en sånn konklusjon fra domstolen på noen som helst slags måte
representerer rettferdighet?
Statsråd Emilie Mehl [17:11:55 ] : Vi har uavhengige domstoler
i Norge. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Det
er ikke riktig av meg som statsråd å kommentere en dom, og i hvert
fall ikke basert på et utdrag som legges fram i et innlegg i Stortinget,
uten at man har hele saken foran seg.
Det som er viktig,
er at vi går gjennom straffebudene våre på seksualområdet. Det er
regjeringen i gang med. Vi har en utredning liggende hos Straffelovrådet,
som skal gå gjennom både bestemmelsene knyttet til voldtekt og også
alle de andre bestemmelsene om seksuell handling og annen krenkende
adferd på seksualområdet. Det er viktig for regjeringen at vi har
lover som beskytter ofre på en god måte, og som gjør at straffene
også er i samsvar med det folk har en rettsoppfatning om at de bør
være.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [17:13:08 ] : Jeg er glad for at
regjeringen og SV har fått til et godt budsjett og er enige om mye,
men jeg kan ikke stå her og snakke om alt som er bra, jeg må også
snakke om en del av de tingene som er krevende på justisfeltet,
og spesielt situasjonen til den tredje statsmakt, domstolene. Det
har medført ansettelsesstopp i domstolene. Nylig kom nyheten om
at den pressede økonomiske situasjonen har gjort at Domstoladministrasjonen
stanser eller utsetter opprustning av domstolenes lokaler, som påvirker rettsstedene
Sandnessjøen, Sortland, Vågåmo, Kviteseid, Kongsberg, Lillestrøm,
Fredrikstad og Leirvik på Stord. Bedre og verdige lokaler for domstolene
er viktig for rettssikkerheten i hele landet, og spesielt i distriktene.
Dette er en situasjon regjeringen vil følge tett det kommende året.
Vil regjeringen vurdere å komme med ekstrabevilgninger i revidert
nasjonalbudsjett for å bøte på denne pressede situasjonen?
Statsråd Emilie Mehl [17:14:11 ] : Revidert nasjonalbudsjett
må vi diskutere når vi kommer dit. Jeg kan ikke forskuttere hva
som eventuelt vil legges fram der. Det som er sikkert, er at jeg
vil følge med på situasjonen i alle delene av justissektoren, inkludert
domstolene. Jeg har forståelse for at det har vært en veldig krevende kostnadsvekst
også for dem. Da følger det også av det ansvaret man har for å styre,
at det gjøres innsparingstiltak for å kunne møte budsjettet. Dette
vil vi selvfølgelig følge nøye med på.
Tobias Drevland Lund (R) [17:14:55 ] : Jeg vil starte med å
gi ros til regjeringen for deres satsing på kriminalomsorgen. Den
styrkingen er også Rødt veldig glad for. Likevel vet vi at det kan
bli trangt i årene framover, og vi trenger mer for å øke bemanningen
i førstelinjen, sikre rekruttering og sørge for forsvarlig kriminalomsorg
for både innsatte og ansatte også i årene som kommer.
Derfor er mitt
spørsmål om statsråden tenker å fortsette på den samme kursen regjeringen
nå har, og om vi kan vente oss like offensive budsjetter i årene
framover.
Statsråd Emilie Mehl [17:15:30 ] : Jeg setter veldig pris på
at representanten Drevland Lund ser på regjeringens budsjett som
offensivt, i hvert fall på det området. Det er jeg enig i. Jeg er
glad for at vi har fått til en styrking av kriminalomsorgen både
i 2022 og i 2023, som jeg vet er viktig for at man skal kunne forebygge isolasjon,
følge opp innsatte og ikke minst bedre forholdene for dem som jobber
der også.
Vi må ta hvert
budsjett for seg. Det gjelder nok uansett hvem som sitter i regjering.
Det siste året har også vist oss hvor utrolig mange faktorer som
kan endre seg på et år. For ett år siden, da vi sto her og diskuterte
budsjett, visste vi ingenting om den enorme kostnadsveksten som
lå foran oss, vi visste ikke at det skulle bli krig i Ukraina. Det
er også noe av grunnen til at det er viktig å behandle budsjettene
etter de prosessene som foreligger.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [17:16:33 ] : I 2021 ble det,
i regjeringen som Venstre var en del av, besluttet å etablere seksjon
for dyrevelferdskriminalitet i alle politidistrikt i Norge. Etter
dette må altså alle distrikt ha egne enheter som anses som en permanent
del av politiet.
Av Dagsavisens
artikkel «Mørketall og dårlig kapasitet: Sånn går det med dyrepolitiet»,
fra 3. august i år, framgår det at flere av politidistriktene ikke
har en egen budsjettpost for dyrekrim. Trøndelag politidistrikt
var det eneste politidistriktet som hadde budsjettert, med ca. 1,2 mill. kr,
til dyrekrim. Det er med andre ord en risiko for at midlene har
blitt brukt til andre formål.
Mener statsråden
at dette er holdbart? Vil statsråden sikre at midlene til seksjon
for dyrevelferdskriminalitet brukes til dette formålet? Hvordan
vil i så fall statsråden følge dette opp?
Statsråd Emilie Mehl [17:17:23 ] : For regjeringen er det avgjørende
viktig at vi prioriterer mye forskjellig, f.eks. vold i nære relasjoner,
som er et arbeid som gjøres i politidistriktene, og økonomisk kriminalitet.
Vi ønsker et mer tilstedeværende politi lokalt, som dyrepolitiet
inngår i der de er til stede. Siden spørsmålet handler om dyr, vil
jeg også understreke at Mattilsynet har en veldig viktig rolle i
å følge opp dyrevelferden rundt om i landet. Det ligger under Landbruks-
og matdepartementets ansvarsområde.
Jeg har tillit
til at Politidirektoratet og politidistriktene prioriterer dyrevelferdskriminalitet
i den utstrekning det er rom for det innenfor gjeldende budsjettrammer.
Presidenten
[17:17:23 ]: Replikkordskiftet er omme.
Kamzy Gunaratnam (A) [17:18:28 ] : «Put your money where your
mouth is» er et kjent sitat – et klokt sitat. Vi kommer til å tilbringe
mange timer i denne sal der vi setter ord på vårt engasjement, men
ord må også bli til handlinger.
Da Arbeiderpartiet
og Senterpartiet kom i regjering for litt over ett år siden, kom
vi til en kriminalomsorg som lå nede med brukket rygg. Misforstå
meg rett: Vi har så mange dyktige ansatte og ildsjeler, aktører
som hver eneste dag gjør alt for å løfte kriminalomsorgen, men de må
også få ressurser og tid til å gjøre jobben sin.
Mitt første møte
med kriminalomsorgen var som varaordfører i Oslo. Jeg fikk besøke
Bredtveit kvinnefengsel på kvinnedagen. Jeg visste ikke hva jeg
skulle forvente meg. Det eneste forholdet jeg hadde til fengsel,
var dette bygget som jeg hadde gått forbi i hele min barndom, og
Michael Moores dokumentar om norske fengsler satt opp mot det amerikanske
systemet. Jeg visste at fengselsbetjenter i Halden lagde egne musikkvideoer inspirert
av Michael Jackson for å ønske innsatte velkommen, og jeg visste
at et flertall i Norge var opptatt av at Anders Behring Breivik
skulle bli behandlet som alle andre – likhet for loven. Så fikk
jeg sitte og snakke, tulle og diskutere med alle disse damene. Jeg
glemte jo at jeg var i et fengsel.
Så kom Røverradion
bort og ville intervjue. Hele intervjuet handlet om: Hva har dere
tenkt å gjøre med vold i nære relasjoner? Alle spørsmålene var vevd
rundt dette. Hva vil dere? Hva skal dere gjøre?
Samtaler med
kvinnene etterlot et inntrykk av – noe vi også vet – at samtlige
kvinner mange steder i kvinnefengsler på et eller annet tidspunkt
er blitt utsatt for vold eller overgrep. Flere av kvinnene fortalte
om hvorfor de satt i fengsel. De hadde drept partneren sin som resultat av
flere tiår, eller flere år, i voldelige forhold de ikke kom seg
ut av, for de var kuttet ut av samfunnet, og omgivelsene og økonomien
tillot ingen selvstendighet. Alternativene var fraværende.
Derfor er det
også provoserende å se hvor lite soningen for kvinner har vært prioritert
i mange år. Et av de største offentlige svikene er hvordan vi behandler
kvinner i fengsel. Igjen: Her gjøres det mye bra av ansatte og ildsjeler,
men vi som politikere legger premisser for både bygg, bemanning
og rehabilitering, så her skal vi fortsette opptrappingen.
Oppklaringsprosenten
når det gjelder vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, må
opp hos politiet. Vi gir mer penger til politi og etterforskning
og mener vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep skal være
to av tre prioriterte områder for politiet. Vi har varslet en opptrappingsplan
som kommer neste år, og vi bruker mye tid på å hente innspill til
denne planen.
Dette er ikke
bare en justispolitisk sak, men bør være en hovedprioritet hos politiet.
Her må politiet lære av hverandre. RISK, modellen hos Stovner-politiet,
må bli nasjonal. Stovner-modellen er en tverrfaglig satsing for
et helhetlig tilbud til utsatte for vold i nære relasjoner. Med
mennesket i fokus og et helhetlig perspektiv har dette skapt et
offensivt, fleksibelt, tverrfaglig team preget av en arbeidskultur
som fremmer samhandling på tvers av sektorer. Man trenger ikke engang
å anmelde for å få inngangsbillett. Arbeidet mot vold i nære relasjoner
og seksuelle overgrep må være fremst i pannebrasken hos politiet.
Regjeringen har
sørget for å snu trenden i kriminalomsorgen – som de borgerlige
bygde ned. Vi begynte allerede etter valget i fjor å bygge den opp.
For å redusere bruken av isolasjon i fengslene trenger vi flere
ansatte. Vi styrker bemanningen med 45 mill. kr. Flere faste stillinger
vil føre til bedre oppfølging av innsatte, mindre uro og bedre arbeidsmiljø
for ansatte. Midlene skal gå til bl.a. aktiviseringsteam. De gir
et tilbud til innsatte som av ulike grunner ikke følger de vanlige
aktivitetene knyttet til arbeid og utdanning. Kriminalomsorgen var
i en krevende situasjon da regjeringen tiltrådte for ett år siden,
og selv med alle pengene som legges på bordet, vet vi at det aldri
har vært tøffere enn det er nå. Vi styrker nå kriminalomsorgens
årlige budsjett med 145 mill. kr mer enn Solberg-regjeringen, med
satsingene vi har fra i fjor.
Jeg vil aldri
si at vi putter pengene der hvor kjeften er, men vi putter pengene
der hvor munnen er.
Ingunn Foss (H) [17:23:24 ] : Et liberalt demokrati bygger
på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet
for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser
for statens maktutøvelse. Uavhengige, upartiske og effektive domstoler
er grunnsteinen i rettsstaten.
Riksrevisjonen
rettet i 2019 sterk kritikk mot domstolene og pekte på at flere
domstoler ikke nådde Stortingets mål for saksbehandling i straffesaker.
Utfordringene ble beskrevet som så alvorlige at det kunne gå ut over
enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse. På bakgrunn av denne
kritikken og Domstolkommisjonens utredning gjennomførte høyreregjeringen
domstolsreformen i 2021. Reformen har allerede gitt sterkere fagmiljøer
og bedre ressursutnyttelse. Samtidig som rettssikkerheten har blitt
styrket, har reformen bidratt til å bevare kompetansearbeidsplasser
i distriktene og sikret brukerne nærhet til domstolene.
Høyre advarer
sterkt mot en reversering av reformen. Det vil åpenbart føre til
dårligere fagmiljøer, lengre saksbehandlingstid, svekking av borgernes
rettssikkerhet, og det vil særlig ramme barn og sårbare grupper.
Høyre vil styrke
domstolene og rettssikkerheten i Norge og mener at regjeringens
behandling av domstolene, landets tredje statsmakt, er bekymringsfull.
I vårt alternative budsjett styrker vi domstolene med 50 mill. kr
og vil selvsagt ikke bruke penger på en helt meningsløs reversering
som ifølge Domstoladministrasjonen vil koste minst 65 mill. kr og
medføre økte årlige utgifter på opp mot 50 mill. kr.
Vi vil heller
ikke dele domstolene og Domstoladministrasjonen i egne budsjettkapitler.
Regjeringens forslag øker med dette den politiske styringen og svekker Domstoladministrasjonens
handlefrihet, noe som utfordrer det grunnleggende maktfordelingsprinsippet.
Samtlige domstolledere,
sorenskrivere, førstelagmenn og jordskifteledere har advart mot
regjeringens budsjettforslag. I et brev til justiskomiteen datert 25. november
skriver de at regjeringens forslag til budsjett «vil svekke domstolens
uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert
effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser».
Regjeringen bør
lytte til disse advarslene.
I en lederartikkel
i Dagsavisen den 28. november, under overskriften «Et angrep på
maktfordelingsprinsippet», skriver denne avisen følgende:
«Det er grunn til å spørre seg
om landets politiske ledelse har tatt inn over seg at den dømmende makten
er en statsmakt som er likestilt og ikke underordnet regjeringen.
Det kan se ut som om domstolene oppfattes mer som et statlig forvaltningsorgan
enn som en statsmakt som er satt til å ivareta noen av de mest grunnleggende
funksjonene i en rettsstat.»
Dette skjer altså
i Norge, ikke i land vi ikke ønsker å sammenlikne oss med. Det er
alvorlig. Det er alvorlig at regjeringen skrur klokka tilbake i
Domstols-Norge. De vil reversere reformen, svekke domstolens uavhengighet
og redusere Domstoladministrasjonens handlefrihet over bevilgninger.
Budsjettet for 2023 er også en reell reduksjon på 102 mill. kr fordi
prisvekst, økt husleie og økte strømpriser ikke er kompensert.
Tilbakemeldingene
fra domstolene beskrives i et brev til komiteen: Følgene av dette
blir at nødvendig digitalisering av domstolene vil stoppe opp, dommere
og saksbehandlere vil ikke bli erstattet ved ledighet, og uverdige,
uhensiktsmessige og usikre rettslokaler på mange rettssteder landet
rundt blir ikke fornyet, noe som flere har vært inne på tidligere.
Budsjettreduksjonen
vil også medføre at det blir vanskelig å ha forsvarlig drift på
flere av rettsstedene. Dette vil kunne innebære at det rettslige
tilbudet til innbyggerne blir dårligere, at saksbehandlingstiden
øker, at kvaliteten på avgjørelsene blir svekket, og at publikums tillit
til domstolene som konfliktløser blir redusert.
Regjeringen klarer
altså ikke i dette budsjettet å opprettholde den driften dagens
struktur krever – likevel står de fast på at domstolsreformen skal
reverseres, noe som vil innebære en ytterligere forverring av de økonomiske
rammene.
Høyre er alvorlig
bekymret for domstolenes drift, maktfordelingsprinsippet og rettssikkerhetens
framtid.
Presidenten
[17:27:45 ]: De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [17:27:49 ] : Staten skal sørge for
enkeltmenneskets, samfunnets og landets sikkerhet og ikke minst
innbyggernes trygghet. Det handler for Senterpartiet om hvordan
vi organiserer hverdagen i samfunnet, og hvordan vi trygger land
og folk. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som sammen
med SV i budsjettforliket er opptatt av å sikre trygghet og tilgjengelighet
for innbyggere i hele landet, også i urolige tider og innenfor nødvendig
stramme økonomiske rammer.
God beredskap
er alltid lokalt forankret. Ressursene som skal håndtere kriminalitet,
kriser, alvorlige hendelser, og som skal drive med forebygging,
må faktisk finnes i hele landet. Usikkerhet om det skaper usikkerhet
og utrygghet for den enkelte, for lokalsamfunn og i verste fall
for hele landet. Derfor er det, etter åtte år med en regjering som
førte en politikk som innebar mer politi på kontor og lengre avstander
mellom folk og politi mange steder, og der sentralisering av folk
og penger syntes å være det eneste svaret, godt at vi nå har en
ny kurs. Det viste vi i statsbudsjettet for 2022, i revidert nasjonalbudsjett
og nå, i statsbudsjettet for 2023.
Gjennom behandlingen
av dette budsjettet flyttes 184 mill. kr fra Politidirektoratet,
sentraladministrasjonen og konsulenttjenester til mer politikraft.
Vi flytter penger for å sørge for at det fortsatt blir 100 nye studieplasser
ved Politihøgskolen fra høsten 2023.
Vi bruker 71 mill. kr
til å videreføre økt kapasitet i politiet for å avdekke sammensatte
trusler og etterretning i de tre nordligste fylkene. Dette viser
retning.
Dette står i
klar motstrid til det Høyre gjør i sitt alternative statsbudsjett
for 2023. Der gir man noen millioner kroner i øremerkede midler,
samtidig som man kutter over 400 mill. kr i etaten gjennom flate
ABE-kutt. I realiteten kutter Høyre over 370 mill. kr i politiets
driftsbudsjett alene, sammenliknet med budsjettavtalen mellom Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV. Det ville ha betydd over 300 færre operative
politifolk.
Politiet ønsker
selv å være mer til stede nær folk. Derfor åpnet Oslo-politiet nylig
en ny politipost på Tøyen. Det gjør politiet fordi man ser behovet
for å endre kurs etter åtte år med sentralisering da Høyre satt
i regjering. Vi skal åpne 20 nye tjenestesteder for å sikre folk
i hele Norge en tryggere hverdag. Høyres kuttforslag er dramatisk
og ville gitt betydelig lavere aktivitet i politiet. Det er uklokt
i dagens situasjon. Budsjettet som blir vedtatt, handler om trygghet
og sentral styring – vi tar ansvar.
Tor André Johnsen (FrP) [17:30:58 ] : På justisfeltet har vi
i hovedsak ansvaret for to store og viktige områder, nemlig politi
og domstoler. Et sterkt politi og et robust rettsvesen er viktig
for å trygge hverdagen til folk flest. Fremskrittspartiet er opptatt
av at politiet får alle de ressurser og alle de fullmakter de trenger
for å gjøre en god jobb med å forebygge, etterforske, overvåke, ransake
og arrestere kriminelle. Domstolene må også ha tilstrekkelig med
ressurser til raskt, effektivt og korrekt å kunne saksbehandle og
dømme, og sørge for at lovbrytere blir straffet og fengslet så fort
som mulig. Dette er avgjørende viktig for tilliten folk flest har
til både politiet og rettsapparatet, og ikke minst for at folk flest
skal kunne leve trygt og godt i Norge.
Dessverre har
allerede politiet og domstolene store utfordringer. Politiet mangler
ressurser, de mangler personell, og de mangler utstyr. Et eksempel
på det er droner, eller antidronekapasitet. Norsk politi har heldigvis etter
hvert fått droner, faktisk kinesiske droner, men norsk politi har
ikke antidronekapasitet. De dronene politiet har i dag, er mer typiske
17. mai-droner, hvis jeg kan bruke det begrepet, dvs. droner som
kan brukes til å overvåke store folkemengder for å se om det er
noen pøbler i folkemengden som pønsker på noe kriminelt. Når det
gjelder antidronekapasitet til å uskadeliggjøre droner over f.eks.
oljeinstallasjoner, kraftverk og annen kritisk viktig infrastruktur,
har vi dessverre ikke den kapasiteten hos norsk politi i dag. Det
er ikke bra, for i løpet av høsten har vi sett veldig mye mistenkelig
droneaktivitet over f.eks. kritisk viktig infrastruktur og installasjoner.
Dette er noe
Fremskrittspartiet vil gjøre noe med, så i vårt alternative statsbudsjett
har vi satt av hele 240 mill. kr til å styrke politiets nasjonale
beredskapssenter på Taraldrud og styrke politidistriktene. Dessverre
virker det som om dagens Arbeiderparti–Senterparti-regjering, med
støtte fra SV, ikke helt forstår eller vil ta inn over seg de utfordringene
vi har når det gjelder både norsk politi og domstolene. Det virker
som om de ensidig fokuserer på de kriminelle etter at de har blitt
arrestert, og hvordan de har det i fengslet, men ikke på å forebygge
og ta dem og sørge for at de blir arrestert.
Én ting er at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV tydeligvis ikke styrker politiet
eller domstolene med økte bevilgninger, men de gjør situasjonen
for både politiet og domstolene enda verre, for de kutter i bevilgningene. I
tillegg har Senterpartiet en drøm om å reversere og omorganisere
den effektiviseringen og omstillingen som vi har gjennomført i domstolene,
og det kommer jeg mer tilbake til i mitt neste innlegg.
Odd Harald Hovland (A) [17:34:10 ] : Justissektoren er ein
del av grunnmuren i eit demokrati. Det handlar om rettssikkerheit,
tryggleik, effektiv kamp mot kriminalitet og god rehabilitering,
og ikkje minst om beredskap for å vareta desse verdiane og funksjonane.
Me lever i eit
tidsskilje med ein ny sikkerheitspolitisk situasjon, som òg får
konsekvensar for det sivile samfunnet i Noreg. Det stiller høgare
krav til bevisstheit og beredskap. Difor er tryggleik i vid forstand
vår viktigaste oppgåve, og difor vert sivil beredskap og nasjonal sikkerheit
prioritert høgt i dette budsjettet.
Regjeringa vidarefører
opprustinga av den sivile beredskapen i Noreg med 418 mill. kr.
Forslaget sikrar ei vidareføring av mange av tiltaka frå den første
tiltakspakka til regjeringa i møte med krigen i Ukraina i 2022, som
bl.a. styrkjer Sivilforsvaret, PST, politiet og Nasjonalt tryggingsorgan.
Den tryggingspolitiske
situasjonen har ikkje betra seg dei siste månadene. Konsekvensane
av Russlands invasjon av Ukraina er varige, og krigen kan verte
langvarig. Difor er det vesentleg at me har eit budsjett som bidrar
til å halde eiga befolkning trygg, både for dagens truslar og dei
som kan kome. Me lever i ei tid då trusselbildet kan vere uklart,
og det krevst mykje for å tolke og forstå kva som skjer.
Budsjettet inneber
bl.a. ei satsing på følgjande område: Me får auka digital sikkerheit
gjennom bl.a. betre handtering av hendingar og til vidare utvikling
av varslingssystem for digital infrastruktur. Det gjev auka operativ
evne i Sivilforsvaret. Det vert etablert mobilbasert befolkningsvarsling
basert på Cell Broadcast-teknologi, og behandlingskapasiteten til
sivil klareringsmyndigheit vert styrkt. Evna til å avdekkje samansette
truslar og framande statars aktivitet i Noreg vert også auka, bl.a. gjennom
utvikling av analyse- og tryggingssystem og innkjøp av operativt
utstyr.
Det er som sagt
viktig at me tryggjer landet i den spente tryggingspolitiske situasjonen
me ser i våre nærområde. Noreg har eit stort ansvar for søk- og
redningsoperasjonar til lands og til havs. Difor styrkjer me Hovudredningssentralen
med 14 mill. kr i dette budsjettet. Antalet redningsaksjonar har
hatt ei jamn stigning dei siste åra, og tempoet i redningsaksjonar
har auka. Me ser meir komplekse redningsaksjonar og meir samansette scenario.
Difor er det viktig og riktig å styrkje grunnbemanninga ved hovudredningssentralane,
både på Sola og i Bodø. Dette gjer oss rusta til å handtere fleire
redningsaksjonar, møte auka risiko knytt til klimaendringar og møte
utfordringane med auka trafikk i nordområda.
Dei frivillige
organisasjonane i redningstenesta får auka tilskotet til å dekkje
auka årlege abonnementskostnader for nye naudnetterminalar. Dei
frivillige organisasjonane og den frivillige innsatsen er eit vesentleg bidrag
i den norske sivile beredskapen.
Oppsummert: I
motsetning til det alternative budsjettet til Høgre er dette eit
budsjett med heilskapleg satsing på beredskap – ei satsing som heng
saman og bidrar til å halde eiga befolkning trygg.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [17:37:16 ] : Den siste tiden har
VG skrevet om en skremmende statistikk. Siden 2018 har det i Oslo
fengsel vært 35 selvmordsforsøk. I Bredtveit kvinnefengsel har det
vært 87. Kvinnefengselet i Oslo har plass til 64 innsatte om gangen,
fordelt på en høysikkerhets- og en lavsikkerhetsavdeling. Til sammenligning
har Oslo fengsel, et av Norges største fengsler for menn, plass
til 243 innsatte. Selv om Oslo fengsel er nesten fire ganger så
stort, har de langt færre selvmordsforsøk og selvskadingsepisoder
enn Bredtveit.
Dette er ikke
noe som bare skjer på Bredtveit eller i Oslo fengsel. Vi har en
kriminalomsorg der innsatte blir sykere av å sone, og der innsatte
blir kasteballer mellom psykiatrien og kriminalomsorgen. Dette er
alvorlig, og vi etterlyser strakstiltak fra regjeringen.
Disse sakene
har et alvorlig bakteppe. Høyresidens ABE-reform medførte årlige
ostehøvelkutt, noe som har ført til at kriminalomsorgen har fått
300 mill. kr mindre å rutte med. Dette har ført til at ansatte må
løpe mer og strekke seg lenger enn det som er forsvarlig, mindre
tid til den enkelte innsatte, utilstrekkelig tilsyn der det er mer
enn én innsatt til stede, mindre aktivisering, stengte verksteder
og arbeidssteder for innsatte, mer isolasjon og begrenset med oppfølging
av rusproblematikk og andre utfordringer. Det er de innsatte, ofrene,
de ansatte og samfunnet som betaler prisen for høyresidens neglisjering
av kriminalomsorgen.
Heldigvis er
dette en utfordring som nå er på vei til å snu. Regjeringen har
sammen med SV vært tydelig på at kriminalomsorgens budsjetter må
styrkes. De er i gang med en opptrapping. Samtidig fikk vi i dette
budsjettet til en etterlengtet vekst på 5 mill. kr, og med det en
viktig anerkjennelse av de frivillige organisasjonene innenfor kriminalomsorgen.
Organisasjoner som WayBack, Røverhuset, Blå Kors, Røde Kors, Kirkens
Bymisjon, Musikk i fengsel og frihet, Crux og mange flere bidrar
i samarbeid med kriminalomsorgen til å løfte kvaliteten både i straffegjennomføringen
og på arbeidet med tilbakeføring av domfelte til samfunnet.
Vi har i denne
debatten allerede fått en reprise av noe som har begynt å prege
en del av justisdebatten. Det er at Fremskrittspartiet forsøker
å konstruere et narrativ om at fordi man er opptatt av innsattes
rettigheter og rehabiliteringen av innsatte, bryr man seg egentlig
ikke så mye om kriminaliteten i samfunnet. Det er med respekt å
melde bare tøv. Dette handler om hvordan vi rehabiliterer kriminelle
og forhindrer at kriminalitet skjer i samfunnet. Jeg er opptatt
nettopp av at de menneskene som kommer ut av fengsel, ikke skal
begå ny kriminalitet. Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet også
så at dette handler om å forhindre kriminalitet. Det gjelder ikke bare
å være tøff når den først har skjedd, det viktigste er at den ikke
skjer i utgangspunktet.
Else Marie Rødby (Sp) [17:40:33 ] : Det er ikke overraskende
at de partiene som innførte domstolsreformen, er kritiske til at
regjeringen vil endre på den. Det motsatte ville faktisk vært mer
overraskende.
Jeg har lyst
til å vise til den brede høringen som har vært om saken i år. Den
hentet inn stemmer fra hele landet, fra et større utvalg av meningsberettigede
som har sitt daglige virke i eller i nærheten av en domstol, og
som er opptatt av å ha en tingrett i sitt lokalmiljø. Der finner man
ikke grunnlag for å framstille fagmiljøene som så unisont kritiske
til å endre på domstolsreformen som det de tidligere regjeringspartiene
gjør.
Domstolenes uavhengighet
er selvfølgelig en helt grunnleggende verdi. Hvordan vi organiserer
en kritisk samfunnsfunksjon som domstolene er, er et politisk spørsmål.
Nettopp det spørsmålet har vært gjenstand for politisk behandling
i denne sal, da Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre satte domstolstrukturen
og strukturspørsmålet på Stortingets agenda.
I de politiske
spørsmålene må vi la faglige råd og andre hensyn virke sammen. Det
er faktisk sånn vi har rigget demokratiet vårt. Det motsatte kaller
vi for teknokrati. Vi kan gjerne skyve ulike faglige vurderinger
foran oss til støtte for våre politiske syn, men til syvende og
sist handler det om at vi ser ulikt på en politisk sak. Når vi i Senterpartiet
er opptatt av tjenester nær folk, gjelder det også domstoler og
rettssikkerhet. Jeg har forståelse for at Høyre og Venstre har et
annet politisk syn på den saken, men man kan ikke prøve å lage det
til en sak som ikke også handler om politikk.
Dersom man ser
på høringssvarene som har kommet når det gjelder gjenoppretting
av selvstendige domstoler, og hvis man reiser ut i landet og snakker
med ansatte og lokale juridiske fagmiljø, vil man se at det ikke
er enstemmighet i fagmiljøene. De faglige rådene er delt, og de
er også ulike i ulike deler av landet. Det blir særlig tydelig i
høringssvar fra deler av landet hvor avstand er en viktig faktor,
der man må fly mellom rettsstedene.
En rekke ansatte
i domstolene våre i vårt langstrakte land har faktisk varslet om
at reformen allerede har ført til økt avstand til folk, og at de
som bor langt fra domstolen, får dårligere oppfølging enn dem som
bor nærmere. Man opplever at rettsstedene ikke er likeverdige slik
det var forutsatt, med store geografiske avstander og for mange
rettssteder å lede. Det er også pekt på at løsningen man kompromisset
seg til på tampen av forrige stortingsperiode, med rettssteder uten
stedlig ledelse, ikke var tilfredsstillende utredet på forhånd.
Norge ligger
i verdenstoppen når det gjelder rettssikkerhet. Vi har gode dommere,
og det fattes avgjørelser av høy kvalitet i både små og store domstoler
over hele landet. Det er en verdi og en kvalitet det er verdt å ta
vare på.
Når det gjelder
Høyres satsing på domstolene, som representanten Foss framførte,
er vel disse 50 millioner kronene før det flate ABE-kuttet. Så 50 mill. kr
blir vel i realiteten litt over 20 mill. kr, som på ingen måte kan være
tilfredsstillende for å møte ikke bare det behovet som Foss peker
på, men også den kritikken de kommer med. Så akkurat det blir litt
hult.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:43:50 ] : Jeg registrerer at statsråden
på spørsmål om straffenivå velger å gjemme seg bak maktfordelingsprinsippet
istedenfor å ta stilling til det som er en realitet, nemlig at det
ikke er mulig å straffe eksempelvis en 17-åring mer enn med to måneders
fengsel – altså 60 dager – og 420 timers samfunnstjeneste. Det har
denne salen vedtatt. Det har Stortinget vedtatt, det kan Stortinget
gjøre noe med, og det kan statsråden mene noe om. Man trenger ikke gjemme
seg bak maktfordelingsprinsippet.
Men det er noe
som er veldig typisk: Når jeg lytter til denne debatten, hvor hvert
eneste regjeringsparti og støtteparti har vært oppe og klaget sin
nød over kriminalomsorgen, er det tydeligvis det som er temaet.
Det er tydeligvis de innsattes forhold – aktiviseringstilbud for innsatte,
musikk og yoga i fengslene, en rørende omsorg med tanke på for mye
isolasjon i fengslene – som ser ut til å engasjere vår tids justispolitikere.
Det er et underlig skue.
Dette er de samme
partiene som har sørget for at det er umulig å gjennomføre rettferdig
straff for personer som begår alvorlige forbrytelser, eksempelvis
en som er 17 år gammel. Det er det problemet vi burde ha diskutert,
men man har i dag brukt tid på rettigheter for de kriminelle og
problematisering rundt det. Det er heller ikke noe rart, for det
er jo den eneste saken regjeringspartiene kan vise til hvor de har
– på en måte – styrket forholdene, kommet med mer penger. Fakta
er jo at man gjør ganske ekstreme innsparingstiltak i domstolene
kommende år, noe som varsler stans i en rekke utbedringsarbeider
hva gjelder rettssteder rundt omkring i hele landet.
Regjeringen gjør
dramatiske kutt i politiet, som Politiets Fellesforbund – hvis man
skal lytte til dem som har skoene på – sier er et reelt kutt i pengene
til politiet. Man har heller ikke den beredskapen vi trenger ved
Politiets nasjonale beredskapssenter, hvis man skal legge til grunn
Stortingets opprinnelige krav og forventninger hva gjelder beredskap.
Da blir det veldig
lite igjen av denne satsingen på sivil beredskap – og det gjenspeiles
kanskje i at man bruker det meste av sin tid, de fleste av sine
innlegg her oppe, til å tale varmt for kriminalomsorgen. Fremskrittspartiet
ser helheten i norsk justispolitikk, og vi tar konsekvensen av det,
og derfor styrker vi først og fremst politiet.
Ingunn Foss (H) [17:47:07 ] : Først en kommentar til representanten
Rødby, som sier at regjeringen er opptatt av tjenester nær folk:
Tjenestene er like nær folk som de alltid har vært. Ingen rettssteder
er lagt ned, og ingen har fått noe lenger reisetid enn de har hatt
før. Så hvordan et slikt budskap skal tolkes, kan en bare lure på.
Kanskje det skal opprettes enda flere domstoler enn det var i den
gamle strukturen.
Mitt innlegg
nå skal handle om vold og overgrep. Det er en alvorlig kriminalitet
som har store konsekvenser, både for den som utsettes direkte, og
for den som lever i en tilværelse preget av vold. Denne formen for
kriminalitet er et omfattende samfunnsproblem som trenger mer fokus
og flere tiltak.
Regjeringen Solberg
jobbet systematisk for å forebygge og bekjempe vold og overgrep
og fremmet en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en handlingsplan
mot voldtekt. Begge disse planene inneholdt svært viktige tiltak
som kan forebygge og bekjempe denne kriminaliteten. Dessverre ble
disse planene lagt bort av den nye regjeringen, og de skal komme
med en egen opptrappingsplan – uten at vi vet helt sikkert når den kommer.
Seksuallovbrudd
er dessverre et av de feltene som øker mest, og i særlig grad overgrepssaker
mot barn på nett. Overgrepene er mange og alvorlige og skader barn for
livet. Antall anmeldte seksuallovbrudd mot barn og unge under 20 år
økte med over 60 pst. fra 2010 til 2019.
Overgrepsnettverk
er ofte store og strekker seg på tvers av landegrenser, noe som
gjør sakene krevende å avdekke og etterforske. I opposisjon har
Høyre fremmet forslag om innføring av meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale
og fått flertall for å utrede innføring av en plikt for norske tjenesteleverandører
til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til
straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale.
Det er viktig at regjeringen følger opp dette forslaget.
I regjeringen
Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det lagt inn 2 mill. kr
til å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Det er beklagelig
at regjeringen ikke har fulgt opp dette i 2022. Nå sier de at det skal
komme i 2023, og da går det enda et år før noe skjer.
Det er også beklagelig
at regjeringen ikke har fremmet forslag for Stortinget om å utvide
adgangen til å ilegge omvendt voldsalarm for brudd på besøksforbud, noe
Høyre fikk tilslutning til fra et enstemmig storting, og som vi
også prioriterer i vårt alternative budsjett for 2023. Formålet
med omvendt voldsalarm er å øke fornærmedes trygghet og trygghetsfølelse
og flytte en større del av byrden som følger av vold og krenkelser,
over på gjerningspersonen som truer med eller utøver vold.
Dagens regjering
fokuserer for lite på dette området, så mitt råd er å skifte fokus
fra helt unødvendige reverseringer til helt nødvendige tiltak som
handler om liv og helse for mange mennesker.
Tor André Johnsen (FrP) [17:50:10 ] : Jeg får fortsette med
Senterpartiets drøm om reversering. Det kan være hyggelig å drømme
om gamle dager – det gjør jeg mange ganger også, jeg er litt konservativ
og nostalgisk der – men det er ikke alt som var bedre i gamle dager. Det
må vi bare innse og erkjenne.
Det er faktisk
et par reformer vi har gjennomført, som er fornuftige. En av dem
er domstolsreformen, som uten tvil har ført til en mer effektiv
og bedre organisering av domstolene. Akkurat der har jeg heldigvis
litt tro på SV. Det er ikke alltid jeg er enig med SV, men når det gjelder
rettssikkerhet, er det noe SV er opptatt av, og når det gjelder
saksbehandlingstid, har jeg registrert at SV er opptatt av det også.
Så heldigvis har jeg litt tro på at domstolene kanskje kan unngå
å bli skrudd tilbake til gamle dager.
Når det gjelder
kriminalitet, fanger og innsatte, er enigheten med SV litt fraværende.
Ettervernet er greit – det har SV skjønt, og vi synes det er klokt
å ta vare på dem som er løslatt fra fengsel, så de ikke kommer tilbake igjen
i fengselet. Der har SV gjort en god jobb. Men det fokuseres ensidig
og sterkt på hvordan de kriminelle har det i fengsel, og det er
dessverre et fraværende søkelys på hvordan politiet har det, og
hvordan de skal kunne arbeide overfor de kriminelle som blir mer
og mer kyniske. Der er det dessverre mye å ta tak i fra dagens regjering,
for vi opplever helt klart at både domstolene og politiet blir glemt,
mens det fokuseres ensidig på fangesituasjonen i fengsel og hvordan
fangene har det der.
Når det gjelder
Senterpartiets reverseringsiver, får vi håpe at Arbeiderpartiet
også kanskje delvis bidrar til å vekke opp Senterpartiet, sammen
med SV. Det er ingen tvil om at domstolene nå har opplevd et bedre
samarbeid, de får ned saksbehandlingstiden, og de får synergier
ut av den strukturen som er der, og det at de bidrar til å redusere
saksbehandlingstiden, er klokt.
Når det gjelder
nye tjenestesteder, som jeg har hørt bli nevnt her i dag fra bl.a.
Senterpartiet, er det vel 32 kommuner som ønsker å få tilbake noen
lensmannskontorer, og regjeringen skal vel opprette 20 nye tjenestesteder.
For å nevne to eksempler i mitt hjemfylke, Løten og Skarnes, må
jeg si at det er ganske spesielt. Fra Løten til politiet på Hamar
er det ca. 10–15 minutter, fra Løten til Elverum er det 10–15 minutter,
og fra Skarnes, hvor det også er ønske om en ny politistasjon, er
det 10–15 minutter til Kongsvinger. Det politiet selv sier, er at de
heller vil ha mer ressurser til å styrke eksisterende politistasjoner
og få flere politifolk ut i gatene, enn å ha flere tomme kontorer
med et skilt hvor det står politi. Det gir ingen trygghet i hverdagen.
Maria Aasen-Svensrud (A) [17:53:21 ] : Jeg ønsker å gi en kommentar
til Høyre og domstolene. Domstolene står i en særsituasjon, og deres
uavhengighet er selvsagt svært viktig. Derfor er regjeringen tydelig
på at det er mulig for Domstoladministrasjonen å overføre midler mellom
de to budsjettkapitlene, uten at dette må tas opp med Stortinget.
Dermed er fleksibiliteten opprettholdt.
Det kan for øvrig
nevnes at Domstoladministrasjonen fram til 2018 hadde et eget budsjettkapittel. Sammenslåingen
i budsjettet var heller ikke den gangen gjort med begrunnelse i
domstolenes uavhengighet.
Høyres representant
Ingunn Foss er også et godt eksempel på hvordan overgangen fra posisjon
til opposisjon kan gi akutt hukommelsestap. Under Høyres styringstid
kom Riksrevisjonen med en alvorlig rapport knyttet til domstolene.
Det var ikke struktur som ble trukket fram som et problem, men underfinansiering
og ABE-kutt over år. Det virker noe rart at Høyre, ett år inn i opposisjon,
har glemt den harde kritikken knyttet til at de selv hadde nedprioritert
domstolene over flere år. Vi husker at lovbryterne fikk strafferabatt,
mens vanlige folk sto i kø for å få sine saker opp i domstolene.
At domstolene
og kriminalomsorgen nå har store merforbruk, er mye knyttet til
prisvekst for strøm og husleie, og det er ikke minst på grunn av
den godt kjente ketsjupeffekten av Høyres såkalte avbyråkratiseringsreform.
Politikk er ofte tøffe prioriteringer, men det bør ikke få sitt
utfall i feige, flate kutt som preger sektorene år etter år.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [17:55:28 ] : Det kunne kanskje være
fristende å si noe om representanten Tor André Johnsens drømmer,
men jeg skal la være. Det jeg imidlertid skal si noe om, er det
som er en litt påtakelig taushet fra Høyre om politiet. Det er mulig
at Høyre ikke har et behov for å snakke om sitt budsjettforslag knyttet
til politiet fordi det ikke kommer til å bli vedtatt, men jeg skal
gi et eksempel som kanskje illustrerer noe.
Flertallet –
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV – prioriterer 120 mill. kr
til PST for å øke kapasiteten til å avdekke sammensatte trusler
og økt tilstedeværelse i de tre nordligste fylkene. Forslaget om
å kutte 400 mill. kr – ABE-kuttet fra Høyre der PST ville bli rammet
av 13 mill. kr – ville gått direkte ut over den typen satsing. I en
tid der vi har det sikkerhetsbildet vi har, forundrer det meg –
eller kanskje ikke – at Høyre velger å ikke snakke om politiet.
Det er dramatisk,
og det er feil hvis noen påstår at denne regjeringen, dette flertallet,
ikke satser på politiet. Det er nok å vise til sammenligningen med
Høyres kuttalternativ, som ville betydd dårligere kriseberedskap
og kriseledelse. Det ville være ekstremt uklokt i dagens situasjon.
Det budsjettet som blir vedtatt, viser med tydelighet at det betyr
noe for hver og en av oss hvem som styrer landet. Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har pekt ut en retning for landets politi der
alle har krav på lik beredskap og skal kunne føle seg trygg i hverdagen
– mer synlig politi nærmere folk, uavhengig av hvor man bor.
Når det gjelder
budsjettdebatten knyttet til politiet, kan den egentlig oppsummeres
veldig kort av oss som bedriver realistisk budsjettering: Man har
de som prioriterer byråkrati, og de som prioriterer blålys. Jeg
er ganske glad for at jeg er på laget som vedtar et budsjett som sørger
for mindre byråkrati og mer blålys.
Kamzy Gunaratnam (A) [17:57:52 ] : Det har kommet inn klager
på at posisjonspartiene snakker altfor mye om kriminalomsorgen,
men jeg vil påstå at vi har et ansvar for å snakke om det, når det
ligger såpass med brukket rygg som det gjør etter åtte år med borgerlig styre.
Strengere straff
virker ikke, tror jeg justiskomiteen lærte på sin komitéreise til
Danmark. Der ble det lagt fram belegg på belegg for at kun å snakke
om strengere straff ikke virker, og jeg lurer litt på om representantene fra
Fremskrittspartiet lyttet til det foredraget. Rehabilitering er
avgjørende. Når mennesker kommer i fengsel og ikke får nødvendig
rehabilitering fordi det ikke er nok bemanning til å følge opp den
rehabiliteringen, bør det være viktig for hele komiteen og ikke
bare for posisjonspartiene.
Jeg var og besøkte
Oslo fengsel i oktober 2021. Jeg møtte en ung gutt – 22 år gammel
– som hadde sonet åtte måneder av sine to år. Han sa at han ikke
engang hadde hatt sin første grunnleggende samtale med en kontaktbetjent.
Hvorfor? – De har ikke tid. Hvordan skal vi rehabilitere ungdom
som skal slippes ut igjen, hvis vi ikke har nok bemanning til å
gi dem den riktige rehabiliteringen? Det må jeg spørre dem om som
har styrt i åtte år, og som våger å komme opp hit og snakke som om
de aldri har styrt før.
Når det gjelder
vold i nære relasjoner og anklagene som kommer fra opposisjonspartiene,
har jeg snakket med mange deler av sivilsamfunnet det siste året.
Samtlige sier: Vi har fått to handlingsplaner – ikke-konkrete, ikke-finansierte
og ikke-forpliktende – så hva skal vi da med handlingsplanene? De
handlingsplanene inneholder også ti år gamle tall. Jeg skjønner
ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ti år gamle tall når
vi skal håndtere situasjonen i dag. Jeg tenker at vi kan ha litt
ydmykhet når vi innerst inne vet at vi egentlig ikke har gjort nok.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:00:11 ] : Jeg er svært enig med
siste taler i at vi skal vise ydmykhet – ydmykhet overfor ofrene
som blir utsatt for kriminalitet. Jeg tror det er relativt provoserende
å lytte til den debatten som foregår i denne salen i dag, dersom
man blir utsatt for alvorlig kriminalitet. Dersom du har opplevd
at din voldtektsmann må sone 60 dager i fengsel og får 420 timer
i samfunnsstraff og vet at det er vedtatt av denne salen, er det
svært provoserende. Det er i hvert fall ikke særlig ydmyk opptreden
av de representantene som fortsetter å tvære ut om rettigheter,
aktivisering og innhold i kriminalomsorgen. Norge har noe av den beste
kriminalomsorgen i verden hva gjelder tilbud til innsatte.
Det største problemet
er at vi har altfor lave straffer. Personer som begår alvorlig kriminalitet,
sitter for kort tid i de fengslene vi har bygd. Det vil Fremskrittspartiet gjøre
noe med. Det er vi dessverre alene om i denne salen. Det er veldig
vanskelig å akseptere en virkelighetsbeskrivelse hvor de partiene
som er så opptatt av kriminalomsorgen, virkelig mener at de er opptatt
av ofrene, for jeg har så langt ikke hørt ett ord om ofrene for
kriminalitet, og det i en justisdebatt i det norske storting. Det er
provoserende, og det er i hvert fall ikke ydmykt.
Dernest synes
jeg det er viktig at vi i Fremskrittspartiet viser til vår egen
politikk. Vi har faktisk en veldig god politikk. I vårt alternativ
foreslår vi å styrke politiet med 390 mill. kr. Det handler om å
styrke politiets nasjonale beredskapssenter, om antidronekapasitet
og om å la dem få oppfylle den rollen og den bestillingen Stortinget
opprinnelig hadde til våre nasjonale beredskapsressurser. Det handler
om å styrke grunnbemanningen i politiet ute i politidistriktene.
Bare der setter Fremskrittspartiet av 100 mill. kr. Det handler
om konkrete tiltak for å stoppe
barne-, ungdoms-
og gjengkriminalitet som brer om seg i dette landet, og som har
mange ofre.
Det handler også
om å styrke beredskapen, som Sivilforsvaret. Fremskrittspartiet
har kjempet for Sivilforsvaret gjennom mange år og fått gjennomslag,
og vi foreslår 50 mill. kr mer til Sivilforsvaret i vårt alternative budsjett.
Fremskrittspartiet foreslår også å styrke bemanningen i kriminalomsorgen
med 45 mill. kr.
Presidenten
[18:03:07 ]: Representanten Maria Aasen-Svensrud har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [18:03:21 ] : Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag
er at folk skal være mindre kriminelle når de kommer ut, enn det
de var da de ble satt inn. Representanten Amundsen tar etter min mening
feil, for får vi til dette, er det god offeromsorg, og det er god
samfunnssikkerhet. Men ingen blir rehabilitert av straff som svir.
Straffen må virke, og straffen må endre, skal den virke, må det
være nok kompetente folk på jobb, med tid til å gjøre jobben. Dette
er ikke å rosemale alvorlig kriminalitet, men det er å ta kriminalitet
på aller høyeste alvor og sørge for at det ikke skjer igjen.
Presidenten
[18:04:08 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [18:04:14 ] : I denne debatten
har vi fått oppleve et ganske bipolart Fremskrittspartiet, for på
den ene siden har SV fått skryt og blitt løftet fram som det partiet
man har troen på, og på den andre siden har man blitt framstilt
som et av de mest uansvarlige partiene fordi man er opptatt av kriminalomsorg.
Det kan være greit å minne Fremskrittspartiet på at vi har hatt
gjentatte debatter i denne salen der SV har løftet behovet for mer
omvendt voldsalarm, at vi jobber mer mot partnerdrap, får gjort
noe med voldtektslovgivningen i Norge, styrker arbeidet mot hatkriminalitet,
styrker Økokrims arbeid mot økonomisk kriminalitet, at politiet
arbeider mer mot organiserte høyreekstreme og nazister som marsjerer
i gatene, og at vi kanskje må gjøre noe med måten vi gir fartsbøter
på, og knytter det mer til inntekt.
Det kan virke
som om Fremskrittspartiet ønsker at verden var sånn at det var kun
de som snakket om kriminalitet. Dessverre er ikke det realiteten,
og dessverre ville Fremskrittspartiets politikk ført til mer og
ikke mindre kriminalitet.
Presidenten: Representanten
Ingunn Foss har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ingunn Foss (H) [18:05:28 ] : En kort kommentar til representanten
Gunaratnams utsagn om at våre planer var for lite konkrete og ikke
er forpliktende: Det er feil, og det blir spennende å se hva den
bebudede planen, som skal komme til neste år, vil inneholde. Hvis
regjeringen er ute etter konkrete tiltak, bør de følge opp omvendt
voldsalarm og meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale. Det er
kanskje de to tingene som vil bety mest for å hindre den volden
og de overgrepene som vi ser i dag.
Presidenten: Representanten
Tor André Johnsen har også hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tor André Johnsen (FrP) [18:06:10 ] : Det blir selvfølgelig
helt feil når SV påstår at Fremskrittspartiets politikk vil føre
til mer kriminalitet. Det er det motsatte som vil skje, det blir
mindre kriminalitet. Fremskrittspartiet lytter faktisk når politiet
ber om mer penger. Når domstolene har bedt om mer penger, har vi
lyttet til det. Vi har sørget for at de får mer penger, vesentlig mer
penger, flere hundre millioner. Men dessverre lytter ikke Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV. Og nå som det snart er jul, skal jeg prøve
å være litt høflig og ikke påstå at narkobaroner eller andre kriminelle
er fornøyd med sosialistenes statsbudsjett. Men det er ingen tvil om
at med de kuttene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV påfører
våre fremste forkjempere for lov og orden, nemlig politiet og rettsapparatet,
blir det krevende å jobbe med lov og orden i 2023.
Presidenten
[18:07:01 ]: Representanten Kamzy Gunaratnam har også hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Kamzy Gunaratnam (A) [18:07:09 ] : Det ble så mye temperament
her, så jeg tenkte jeg skulle avslutte med å si at dette er en fantastisk
god dag. Vi gir mer penger til kriminalomsorgen enn den har fått
de siste årene, vi gir mer penger til politiet enn det har fått
de siste årene, og vi gir mer penger til beredskap enn den har fått
de siste årene. Så dette er en god dag, og jeg håper også opposisjonen
skåler med oss.
Presidenten
[18:07:38 ]: Representanten Ivar B. Prestbakmo har også hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [18:07:45 ] : Fremskrittspartiet forsøker
å framstille seg selv som politiets beste forsvarer – vel, vel.
Fremskrittspartiet har også vært med på ABE-kuttene gjennom åtte
år og sørget for en fullstendig uansvarlig måte å kutte i driften
til viktige tjenester i samfunnet på.
Høyre er fortsatt
tause når det gjelder politiet, men da kan jeg opplyse om at effekten
av ABE-kuttene som Høyre ønsker å innføre igjen, eksempelvis vil
være minus over 27 mill. kr i Vest politidistrikt, minus over 22 mill. kr
i Sør-Vest politidistrikt, og sånn kan jeg fortsette. Det er en
uansvarlig, utilregnelig og politisk sett meningsløs måte å drive
politikk på. Man skal ta ansvar, man skal sørge for beredskap, og
man skal sørge for trygghet til innbyggerne.
Sveinung Stensland (H) [18:08:51 ] : Jeg tror vi skal begynne
med å minne Prestbakmo om at vi ikke er i elevrådsmøte, men i stortingsmøte.
Vårt budsjett er seriøst, det er saldert, og vi skulle med glede
tatt over i morgen og styrt på nettopp det budsjettet.
Prestbakmo nevner
at det blir mer blålys med hans budsjett enn med vårt alternativ.
Nei, det blir mer kontorer – kontorer som politiet ikke vil ha,
kontorer med minimumsbemanning. Den bemanningen skal tas fra andre
kontorer. Det som betyr noe, er at politiet kommer – ikke at de
har kontorer å sitte i.
Det ble nevnt
at opposisjonen ikke snakker om sitt eget budsjett. Vel, jeg har
sittet og lyttet til denne debatten, og Senterpartiet virker monomant
opptatt av én ting: Høyre. Så bra, for det er vi også. Jeg brukte
store deler av mitt første innlegg på det, og representanten Foss snakket
stort sett også om vårt budsjett. Det er det vi holder på med, og
vi er faktisk stolte av budsjettet vårt.
Dette er faktisk
påfallende. Også i finansdebatten var det slik. Vi har blitt konfrontert
med en rekke påstander. De fleste av dem stemmer ikke, men ja, det
er mindre penger til politiet i vårt opplegg enn i regjeringens
opplegg. Samtidig hopper de elegant bukk over at mens de jublet
for 110 mill. kr mer til kriminalomsorgen på Kartellkonferansen,
tar de i samme sak politibudsjettet ned med 360 mill. kr, så det
tas noen kutt også innenfor det feltet.
Jeg tror, siden
vi nå går inn for landing, at vi skal minne Senterpartiet om at
det er de som styrer. Det er Senterpartiet som styrer Justisdepartementet.
Det er de som har makten. De styrer retningen. At de bruker mer penger,
er en fattig trøst. Det hjelper ikke å bruke mye penger når man
bruker dem på feil ting.
Regjeringens
retning er feil. Vi er imot den retningen. Vi vil ikke gjøre de
tingene som regjeringen holder på med: reversering av domstolsreformen,
å ødelegge politireformen og å bygge flere politikontorer. Nei,
vi vil bruke ressursene på skarpt politi og på økt beredskap. Der
er det en politisk forskjell. Det er en ærlig sak, men å komme og
si at det er useriøst og uredelig – det er det slett ikke. Det står
litt nedenfor linjen i vårt alternative budsjett, som vi stemmer
for om en kort stund.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:11:31 ] : Det er faktisk meningen
at straff skal oppfattes som et onde, og ved å gi mer straff, høyere
straffeutmåling, oppnår man å holde de personene vekk fra samfunnet,
særlig farlige forbrytere som typisk gjentar sine handlinger. Det
er en liten andel av våre verste forbrytere som gang på gang gjentar
sine forbryterske handlinger, og det å holde dem borte skjermer
samfunnet og potensielle ofre. Derfor holder ikke argumentasjonen
om at den eneste farbare veien er å bringe mennesker som har begått
kriminalitet, tilbake til samfunnet. Ja, vi skal gjøre det også, men
man skal også ha en opplevelse av et onde og av en straff når man
begår alvorlige kriminelle handlinger.
Representanten
Unneland utfordret Fremskrittspartiet – og da snakket han selvfølgelig
om kriminalomsorgen – på hva slags samfunn man vil ha, underforstått dersom
man ikke legger til rette for enda flere aktiviteter i norske fengsel.
Jeg skal svare på det. Det samfunnet Fremskrittspartiet vil ha,
er et samfunn der 17 år gamle voldtektsforbrytere ikke idømmes straff
på to måneders fengsel og 420 dagers samfunnsstraff. Det er det
samfunnet Fremskrittspartiet vil ha. Jeg registrerer at vi er alene om
det. Mens alle de andre har diskutert kriminalomsorg opp og ned
og i mente, er Fremskrittspartiet opptatt av ofrene. Vi ønsker å
ta vare på dem som blir utsatt for kriminalitet. Vi vil skjerme
samfunnet fra farlige mennesker som kan utføre kriminalitet, og
det gjør vi gjennom Fremskrittspartiets justispolitikk.
Når vi først
er inne på justis og selvjustis: Jeg registrerer at presidentskapet
nå har lagt til grunn at uttrykket «bare tøv» er parlamentarisk
språkbruk.
Statsråd Emilie Mehl [18:14:16 ] : Takk for en god og interessant
debatt. Jeg setter pris på at Høyre slo fast fra talerstolen at
budsjettet faktisk er alvorlig ment, altså det alternative budsjettet
Høyre har lagt fram på justisfeltet, og at hvis Høyre fikk ta over
i morgen, er det det budsjettet Høyre ville ha styrt på. Det betyr
at hvis Høyre hadde tatt over justisfeltet i morgen, hadde vi fått omtrent
650 mill. kr i rene nettokutt på justisfeltet, etter det jeg kan
lese i budsjettet. Vi hadde fått nesten 400 mill. kr i nettokutt
for politiet. Vi hadde fått over 100 mill. kr i nettokutt i kriminalomsorgen.
Vi hadde fått et avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt for Nasjonal
sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
og for Sivilforsvaret. Det hadde gått kraftig ut over beredskapen
i en veldig spent sikkerhetssituasjon. Jeg kan ikke se noen annen
mulighet for å redusere enn ved å ta ned virksomhet i politiet som
er knyttet til beredskap, operativ tilstedeværelse ute i landet
og mer synlig politi.
Det ble referert
til nysalderingen. Mye av det som må reduseres i politiet i forbindelse
med nysaldert budsjett for 2022, handler f.eks. om planlagte utstyrsanskaffelser
som må overføres til 2023, fordi det ikke har vært mulig å anskaffe
de planlagte tingene på grunn av forsyningssituasjonen i verden.
Hvis Høyre ønsker å kutte de planlagte utstyrsanskaffelsene, er
det en helt ærlig sak. Men det er nettopp det Høyre mangler i denne
debatten – ærlighet om hva man selv vil. Man skriver i budsjettet sitt
at man ønsker mer synlig politi. Vel, man får ikke mer synlig politi
av å kutte nesten 400 mill. kr i politiet. Man får ikke en mer verdig
kriminalomsorg av å kutte over 100 mill. kr i kriminalomsorgen.
Hvis Høyre ønsker
å oppnå de målene – mer synlig politi, mer lokal tilstedeværelse,
mer innsats mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet i bydeler
i Oslo – og hvis man ønsker å beholde politiposten på Tøyen, som
kommer på plass snart, og ønsker å beholde grensepolitistasjonen
på Magnor, må Høyre stemme for budsjettforslaget fra Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV, ikke sitt eget.
Odd Harald Hovland (A) [18:17:00 ] : Det vert nødvendig å knyte
nokre få kommentarar til det som er kome fram i debatten, bl.a.
frå Framstegspartiets representantar.
Representanten
Amundsen sa at straff skal vere eit vonde. Eg tenkjer iallfall at
me vil presisere frå vår side at greitt, fengselsstraff er ei fridomskrenking
– det er det, trass i alt – men hensikta er rehabilitering og tilbakeføring.
Det beste me kan få til med omsyn til å ha ein førebyggjande effekt
av ei fengselsstraff, er altså rehabilitering og tilbakeføring.
Så, når det gjeld
det som er sagt frå representantar frå Høgre om at me ikkje satsar
på politiet: Det var godt at det kom fram frå talarstolen at Høgre,
trass i alt, i sitt budsjett legg mindre pengar inn til politiet.
I går la DFØ
fram evalueringsrapporten sin av nærpolitireforma, ei vurdering
av resultat og effektar. Ei av dei anbefalingane som dei meiner
ein i fortsetjinga av nærpolitireforma må leggje vekt på, er å sikre
førebygging og nærvær basert på kunnskap og behov, og å forbetre
moglegheitene innbyggjarane har til kontakt med politiet. Det er
bl.a. det me gjer i dette budsjettet: Me legg til rette for at me
kan vidareutvikle politireforma.
Det er ingen
tvil om at lokalkunnskap er viktig, ikkje berre med tanke på å førebyggje
kriminalitet, men òg for å avdekkje kriminalitet. I politireforma
er det viktig at me styrkjer sentrale funksjonar, og at me styrkjer kompetansemiljø,
men det er òg slik at ambisjonen i reforma som vart kalla nærpolitireforma,
var å vere nærare folk, det var å vere til stades. Det vert ein
viktig verdi for norsk politi òg i framtida. Dei skal vere tett
på, dei skal vere nær folk.
Det er eit ibuande
dilemma her, men det må me klare å løyse, og eg meiner at med det
budsjettet me har no, er me på veg til å løyse dei utfordringane.
Presidenten
[18:19:23 ]: Representanten Sveinung Stensland har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Sveinung Stensland (H) [18:19:34 ] : Dette har vært en oppklarende
debatt. Nå kan vi se når justisministeren velger å være tydelig,
og det er når hun snakker om Høyres politikk. Da kom entusiasmen
frem.
Når det gjelder
beskrivelsene av vårt budsjett: Vel, det er vårt alternativ, og
da bør en kanskje akseptere det. Men hvis en ser på hva vi har gjort,
har vi bl.a. gjort ganske store kutt til Politidirektoratet. Det
er noe som Senterpartiet selv ønsker å legge ned. Vi har sett på
overforbruk i politiet. Vel, i fjor var det 1,2 mrd. kr, i forfjor
var det rundt 1 mrd. kr. Vi har sagt at det ligger an til et lignende
overforbruk i år, og det ser vi også i nysalderingen, så det er
absolutt realisme i det.
Så kan vi håpe
at vi neste år snakker mer om retning og mindre om alle andres politikk.
Men takk for en fin debatt, og jeg vil ønske justisministeren en
god jul hvor hun tenker over hvor bra Høyres budsjett er – hvis
hun tenker seg litt om.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:20:45 ] : Jeg vil bare få takke
komiteen og statsråden for en engasjerende debatt og ønske en etter
hvert riktig god jul.
Presidenten
[18:21:02 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Det ringes til
votering.
Votering, se voteringskapittel