Stortinget - Møte torsdag den 20. mai 2021

Dato: 20.05.2021
President: Magne Rommetveit

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering og starter med sakene nr. 3–17 fra tirsdag 18. mai, dagsorden nr. 82.

Votering i sak nr. 3, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Styring av statlige universiteter og høyskoler og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen, Hanne Dyveke Søttar og Roy Steffensen om å endre gradsforskriften slik at flere studiesteder kan tilby utdanninger arbeidslivet har behov for (Innst. 425 S (2020–2021), jf. Meld. St. 19 (2020–2021) og Dokument 8:147 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 19 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Mona Fagerås på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Mona Fagerås på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 5–15, fra Mona Fagerås på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 16 og 17, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 18, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 19, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre et godt utdanningstilbud i høyskole- og universitetssektoren gjennom å avslutte arbeidet med endringene i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (gradsforskriften).»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette sammenslåingene av direktorater og komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell der antall direktorater og underliggende virksomheter reelt reduseres, med en tydelig overføring av oppgaver til institusjonene og en tydelig plassering av ansvar i departementet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel, som medisin, til å inkludere flere studiesteder, da i første omgang Universitetet i Stavanger.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–14, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i kvalitetsindikatorene slik at universiteters og høyskolers brede samfunnsoppdrag ivaretas.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre rammefinansieringen for statlige universiteter og høyskoler slik at basiskomponenten økes og konkurranseandelen og prosjektfinansieringen reduseres.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå basiskomponenten i finansieringssystemet for statlige universiteter og høyskoler med sikte på en transparent og rettferdig fordeling mellom institusjonene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke komponenter, og vektingen av disse, som bør inngå i en redusert konkurranseandel med sikte på å ivareta statlige universiteter og høyskolers brede og ulike samfunnsoppdrag.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jevnlig, og minst én gang i hver stortingsperiode, legge fram for Stortinget en grundig analyse av basiskomponenten i finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren, basert på avklarte kostnadsbærere og strategiske føringer.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i utredningen av et nytt finansieringssystem for statlige universiteter og høyskoler foreslå endringer som utligner kostnadsulempene for flercampusinstitusjoner.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre finansieringssystemet for statlige universiteter og høyskoler slik at institusjonenes oppdrag med å utvikle etter- og videreutdanningstilbud inkluderes i institusjonenes grunnfinansiering og oppdrag.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endring av kravene til antall doktorgrader for akkreditering av institusjoner og masterutdanninger for bedre å ivareta institusjonenes samfunnsoppdrag.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre lovverket slik at nedleggelse av studiesteder skal fremlegges for Stortinget for endelig behandling.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at vedtak om avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning ved de enkelte studiestedene i universitets- og høyskolesektoren skal fremlegges for departementet/Stortinget for endelig behandling.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til NOKUT, da organet vil få et utvidet ansvar for å vurdere og kvalitetssikre nye utdanningstilbud.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som del av styringsdialogen, styrke universitetenes og høyskolenes regionale ansvar og vurdere å innlemme regionalt ansvar i tildelingsbrev og utviklingsavtaler.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innlemme konkrete opptrappingsplaner for nye studieplasser og stipendiater i forbindelse med rullering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem den interdepartementale utredningen om medisinutdanning for Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å forhindre frafall og forsinkelser i studiene for studenter i høyere utdanning.»

Samtlige av de øvrige partiene har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Meld. St. 19 (2020–2021) – Styring av statlige universiteter og høyskoler – vedlegges protokollen.

II

Dokument 8:147 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen, Hanne Dyveke Søttar og Roy Steffensen om å endre gradsforskriften slik at flere studiesteder kan tilby utdanninger arbeidslivet har behov for – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres først over II.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.24)

Presidenten: Det voteres over I.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen, Bengt Rune Strifeldt, Morten Stordalen, Hanne Dyveke Søttar, Silje Hjemdal, Himanshu Gulati og Roy Steffensen om opptrappingsplan for helseutdanningene (Innst. 419 S (2020–2021), jf. Dokument 8:281 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, tirsdag 18. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til Stortinget med innledende tiltak for å sikre flere studieplasser innenfor medisin, helsefag, sykepleie og psykologi.

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for studieplasser innenfor medisin, helsefag, sykepleie og psykologi. Planen skal både inneholde konkrete tiltak for opprettelse av tilstrekkelig med studieplasser ved utdanningsinstitusjonene, og tiltak som sikrer studentene praksisplass i helsesektoren. Planen bør også inneholde tiltak som gjør det attraktivt for helsearbeidere å være i sektoren.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.02)

Votering i sak nr. 5, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Dyveke Søttar, Silje Hjemdal, Terje Halleland, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen om et yrkesfagløft for verdiskaping (Innst. 414 S (2020–2021), jf. Dokument 8:282 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2–5, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om bestått grunnskole for å starte på videregående skole, i praksis ved at elevene minst har karakter 2 i norsk og matematikk.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke gaveforsterkningsordningen for utstyr i de videregående skolene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres faste systemer der bedriftene rapporterer behovet for lærlinger til opplæringskontorene. Det skal være disse tallene som blir lagt til grunn når fylkestinget utvikler utdanningstilbudet, slik at utdanningstilbudet blir i overensstemmelse med hva arbeidslivet trenger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fortsatt økning i lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlingplasser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en prøveordning i flere fylker, der staten, industrien og skoleeier går sammen i et spleiselag på mobile enheter med teknisk utstyr, etter Norsk Industris modell.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke rådgivnings- og veiledningstjenesten i skolen gjennom å legge til rette for en tverrfaglig rådgivertjeneste og samarbeid mellom skoleeier, ungdomsskole, rådgivertjenesten, den videregående skolen og arbeidslivet, og gjøre det enklere for yrkesgrupper med erfaring fra annet arbeidsliv å bli ansatt i skolen som rådgivere.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det innføres krav til minstestandard på teknisk utstyr på yrkesfag. Minstestandarden skal utvikles i samarbeid mellom skoler og næringsliv.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene i skolen.

II

Stortinget ber regjeringen styrke ordningen med rekrutteringsstipend for personer utenfor skolesektoren som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å jobbe i skolen.

III

Stortinget ber regjeringen styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en tettere kobling mellom avgivende skoler og lærebedrifter også gjennom lærlingtiden, slik at innholdet i yrkesopplæringen blir best mulig tilpasset arbeidslivets behov.

V

Stortinget ber regjeringen sørge for at det etablereres prøveforsøk i yrkesfag etter Steigenmodellen i alle fylker.

VI

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det utvikles en bransjestandard med et minimumsnivå for undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående skoler. Det er arbeidet med en bransjestandard for Teknikk og industriell produksjon (TIP). En slik standard kan følges opp med en samordning av innkjøp og vedlikehold av utstyret.

VII

Stortinget ber regjeringen øke utstyrsstipendet til de dyreste studieretningene på videregående yrkesfag.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.55)

Votering i sak nr. 6, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Jan Bøhler, Heidi Greni, Bengt Fasteraune og Åslaug Sem-Jacobsen om arbeidslivsfag og en mer praktisk innrettet ungdomsskole for økt rekruttering til yrkesfag (Innst. 412 S (2020–2021), jf. Dokument 8:191 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 6, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at lærere som skal undervise i valgfaget arbeidslivsfag, må ha kompetanse og egen erfaring med yrkesfaglige prosesser og yrkesdidaktikk.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven slik at alle elever i ungdomsskolen får mulighet til å velge arbeidslivsfag.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at arbeidslivsfag tilbys som valgfag ved alle ungdomsskoler.»

Senterpartiet og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etter- og videreutdanning av lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for gode veiledninger for utarbeidelse av lokale læreplaner i arbeidslivsfaget.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan elevene på ungdomstrinnet kan få økte valgmuligheter og en større andel praktiske og estetiske fag på timeplanen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:191 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Jan Bøhler, Heidi Greni, Bengt Fasteraune og Åslaug Sem-Jacobsen om arbeidslivsfag og en mer praktisk innrettet ungdomsskole for økt rekruttering til yrkesfag – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Petter Eide om en mer praktisk og variert skoledag (Innst. 413 S (2020–2021), jf. Dokument 8:263 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 17 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 12 og 13, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 10 og 11, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 14–17, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide det totale timetallet slik at elevene får én time mer i kunst og håndverk per uke i 1. til 4. trinn, for å gi elevene mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter og bruke ulike redskaper.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal forskrift for å sikre at alle grunnskoler har sløydsal, musikkrom, naturfagrom, skolekjøkken, gymsal og egnede rom for kunst og håndverk samt tilstrekkelige arealer til å drive praktisk og variert undervisning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre nok penger til delingstimer i de praktiske og estetiske fagene, slik at læreren har forutsetninger for å kunne følge opp hver enkelt elev.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at lærere som skal undervise i valgfaget arbeidslivsfag, må ha kompetanse i og egen erfaring med yrkesfaglige prosesser og yrkesdidaktiske erfaringer.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring av fag- og timefordelingen som åpner for mer tid til praktiske og estetiske fag i grunnskolen.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer at alle skoler har tilfredsstillende spesialrom og fasiliteter som ivaretar behovene i læreplanene for praktiske og estetiske fag og en variasjon i undervisningen av disse fagene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer informasjon og samhandling i Skole-Norge, slik at gode lokale initiativer kan få større utbredelse.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en mer praktisk og variert skolehverdag, gjennom for eksempel flere praktiske valgfag og mer aktiv bruk av lokalt arbeidsliv som del av undervisningen.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sørge for nok penger til kartlegging av kompetanse, rom, utstyr og organisering av de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre aktive læringsmetoder som et videreutdanningstilbud.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningssektoren vurdere formaliserte samarbeid mellom ungdomsskoler og studenter som skal bli yrkesfaglærere.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et pilotprosjekt med formalisert samarbeid mellom ansatte i grunnskolen og videregående skole for å styrke den yrkesfaglige tilnærmingen i fagene i grunnskolen. Prosjektet skal se på om dette kan bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert. Stortinget ber regjeringen innføre ordninger for belønning av kommuner og fylkeskommuner som deltar, og i tillegg gjennomføre en følgeevaluering av pilotprosjektet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at GLU-utdanningen inkluderer undervisning i praktiske og estetiske fag. Lærerne må gis kompetanse til å ta i bruk praktiske og estetiske læringsprosesser.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en plan for hvordan faget utdanningsvalg kan gjøres mer engasjerende og meningsfullt for flere elever.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilrettelegging for kombinerte lærerstillinger mellom grunnskole, kulturskole og videregående skole.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Roy Steffensen (FrP) [] (fra salen): Jeg tror det er feil. Det presidenten leser opp, tror jeg er det Høyre varslet at de egentlig gikk inn i i forrige sak. Høyre varslet i forrige sak at de skulle inn i forslagene nr. 1, 9 og 17, men det ble registrert på Fremskrittspartiet i denne saken.

Solveig Schytz (V) [] (fra salen): President! Jeg tror det er riktig, det ble feil i 282.

Presidenten: Det står at Fremskrittspartiet skal støtte forslaget, ja?

Roy Steffensen (FrP) [] (fra salen): Det stemmer ikke. Representanten Turid Kristensen var oppe på vegne av Høyre i forrige sak og sa at de ville støtte forslagene nr. 1, 9 og 17.

Presidenten: Da tror jeg noen fra Høyre eventuelt må oppklare det.

Solveig Schytz – til stemmeforklaring.

Solveig Schytz (V) []: Det er riktig at det var en feil i voteringen på Dokument 8:282. Så vidt jeg kan forstå av nummereringen, skal regjeringspartiene stemme for forslagene nr. 2 og 5 og I og VI i innstillingen – hvis jeg har telt riktig.

Presidenten: Men den voteringen er allerede gjennomført, og det er ikke noe VI i den saken heller, så da tror jeg vi må forsøke å se nærmere på det i ettertid.

Men hvis vi nå forholder oss til forslag nr. 9, på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, så forstår jeg egentlig på representanten Steffensen at Fremskrittspartiet ikke skal støtte det forslaget. Dersom det da er noen andre enn Miljøpartiet De Grønne og Rødt som skal støtte det forslaget, bør det gis uttrykk for det nå.

Da prøver vi å løse det på denne måten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og det er Miljøpartiet De Grønne og Rødt som har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre aktive læringsmetoder som en obligatorisk del av den femårige grunnskolelærerutdanningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning som skal stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere og investere i sløydsaler, gymsaler, rom for kunst og håndverk, skolekjøkken, musikkrom og svømmehaller.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:263 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Petter Eide om en mer praktisk og variert skoledag – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.06)

Votering i sak nr. 8, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård og Mona Fagerås om et offentlig utvalg som skal utrede et nytt opptakssystem for høyere utdanning (Innst. 420 S (2020–2021), jf. Dokument 8:245 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten har Mona Fagerås satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede et nytt opptakssystem for høyere utdanning i samarbeid med sektoren, fagorganisasjonene, studentene og elevene. Målet skal være nye opptakskriterier som fremmer kvalitet.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:245 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård og Mona Fagerås om et offentlig utvalg som skal utrede et nytt opptakssystem for høyere utdanning – vedlegges protokollen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.01)

Votering i sak nr. 9, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven og midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (forlengelse mv.) (Innst. 422 L (2020–2021), jf. Prop. 117 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart ta nødvendige grep for å få ned både ventetiden for å komme på intervju og time for å levere nødvendige dokumenter samt saksbehandlingstiden for behandling av søknadene i utlendingsforvaltningen».

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven og midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (forlengelse mv.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 79 e lyde:

§ 79 e. Ikraftsetting og opphevelse av kapittel 10 a

Kapittel 10 a trer i kraft straks og oppheves 1. desember 2021.

II

I midlertidig lov 19. juni 2020 nr. 83 om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd bokstav d og e skal lyde:

  • d) utlendingen er gitt oppholdstillatelse uten utsatt innreise, jf. § 3, og omfattes av unntak fra innreiserestriksjoner i loven eller forskrift gitt i medhold av loven på tidspunktet for innreise

  • e) utlendingen er gitt innreisevisum etter utlendingsloven § 12, og omfattes av unntak fra innreiserestriksjoner i loven eller forskrift gitt i medhold av loven på tidspunktet for innreise

§ 2 fjerde ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om bortvisning, unntak fra innreiserestriksjoner og krav om registrering og test for SARS-CoV-2 i forbindelse med innreise til Norge.

§ 10 annet ledd skal lyde:

Loven oppheves 1. desember 2021.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i lov om interkommunale selskaper mv. (fjernmøter og elektronisk signering av protokoller) (Innst. 415 L (2020–2021), jf. Prop. 143 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 18. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om interkommunale selskaper mv. (fjernmøter og elektronisk signering av protokoller)

I

I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper gjøres følgende endringer:

§ 9 nytt fjerde ledd skal lyde:

Representantskapet kan treffe vedtak om at møter kan gjennomføres som fjernmøter. Fjernmøter innebærer at deltakerne ikke sitter i samme lokale, men at de via tekniske hjelpemidler likevel kan se, høre og kommunisere med hverandre. Kravene som ellers gjelder for representantskapsmøte, gjelder også for fjernmøter.

Nåværende fjerde til syvende ledd blir femte til nytt åttende ledd.

§ 9 nytt åttende ledd skal lyde:

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Medlemmene kan benytte elektronisk signatur for å signere protokollen. Styrets medlemmer og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak innført i protokollen.

§ 12 nytt tredje ledd skal lyde:

Styret kan treffe vedtak om at møter kan gjennomføres som fjernmøter i samsvar med reglene i § 9 fjerde ledd. Kravene som ellers gjelder for styremøter, gjelder også for fjernmøter.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 12 nytt femte ledd skal lyde:

Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Medlemmene kan benytte elektronisk signatur for å signere protokollen. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

II

I midlertidig lov 6. november 2020 nr. 126 om unntak fra kommuneloven og IKS-loven (tiltak for å avhjelpe konsekvenser av covid-19) gjøres følgende endringer:

1. Lovens tittel skal lyde: Midlertidig lov om unntak fra kommuneloven

2. § 2 skal oppheves.

3. § 3 skal lyde:

Loven trer i kraft straks og oppheves 1. desember 2021.

III

I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal § 35 fjerde ledd lyde:

Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter § 28 annet ledd første, annet eller tredje punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige.

IV

I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal § 1-2 andre ledd lyde:

Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7, jf. kommuneloven § 29-1, lov om interkommunale selskaper § 23 og helseforetaksloven § 5.

V

I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal § 4 andre ledd bokstav f lyde:

  • f) avgjørelser som etter bestemmelse i lov bare kan treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv, med mindre en avgjørelse er truffet etter kommuneloven § 11-8 første ledd. En slik avgjørelse kan Ombudsmannen likevel ta opp til undersøkelse av eget tiltak når han finner at hensynet til rettssikkerheten eller andre særlige grunner tilsier det.

VI

Loven trer i kraft 1. juni 2021. Del II nr. 3 trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige regler i plan- og bygningsloven for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 (forlengelse av varighet) (Innst. 416 L (2020–2021), jf. Prop. 148 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 18. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om midlertidige regler i plan- og bygningsloven for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 (forlengelse av varighet)

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling skal ny § 20-9 lyde:

§ 20-9 Midlertidige unntak fra krav i loven for å avhjelpe konsekvenser av covid-19

Dersom det av hensyn til folkehelsen er nødvendig med en rask avgjørelse for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19, kan kommunen etter skriftlig anmodning fra en offentlig myndighet eller private tilbydere innen helse og omsorg, barnehage, skole, krisesentre eller krisesentertilbud, unnta tidsbestemt bruksendring og plassering av midlertidige bygninger fra kravene om søknad og tillatelse etter § 20-2. Plan- og bygningsloven § 1-6 annet ledd gjelder ikke. Unntak kan gis for bygninger som skal brukes til

  • a) helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester, innkvartering av helsepersonell og lagring av medisinsk materiale

  • b) barnehage eller skole

  • c) barneverninstitusjoner

  • d) krisesentre eller krisesentertilbud

  • e) familievernkontorer

  • f) innkvartering av asylsøkere og andre utlendinger som Utlendingsdirektoratet gir botilbud til

  • g) plassering i fengsel

Unntak kan ikke gis hvis det oppstår fare for liv og helse for brukerne av bygningen, fare for skade på miljø eller kulturminner eller tap av naturmangfold eller dyrket eller dyrkbar jord. Ved anmodninger fra private tilbydere skal det legges ved en vurdering fra kommuneoverlege, helseforetak eller regionalt helseforetak om at unntak er nødvendig for å ivareta krav som skal begrense spredning av smitte.

Kommunen skal fatte vedtak innen fem virkedager. Fristen løper fra den skriftlige anmodningen er mottatt og kan ikke forlenges. Fattes det ikke vedtak innen fristen, kan tiltaket igangsettes. Varigheten av unntaket skal fremgå av vedtaket og kan være inntil ett år. Kommunen skal innvilge en anmodning om unntak dersom vilkårene for dette er oppfylt.

Dersom det ut fra formålet med anmodningen om unntak er et sterkt behov for rask avgjørelse i saken, skal kommunen om mulig fatte vedtak samme dag som anmodningen er mottatt, eller senest neste dag. Andre ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Ved avslag plikter kommunen samtidig å foreslå andre egnede bygninger som kan tas i bruk, såfremt slike alternativer eksisterer i kommunen.

Klagefristen er tre virkedager fra kommunen har fattet vedtak etter første ledd. Klagesaken skal forberedes av kommunen og sendes klageinstansen innen fem virkedager etter at klagefristen er utløpt. Klageinstansen skal avgjøre saken innen fem virkedager.

Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder ikke ved tiltak etter første ledd. Det kan heller ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8 eller retting etter grannelova § 10 i forbindelse med slike tiltak.

Når behovet for unntak etter første ledd ikke lenger er til stede, skal tiltakshaveren sørge for at den midlertidige bruken straks opphører, og at midlertidige bygninger fjernes. Tidligere lovlig bruk kan gjenopptas uten søknad etter § 20-2.

Kongen kan gi tidsbegrenset forskrift om krav til innhold og behandling av anmodning om unntak, saksbehandlingsfrister, nabovarsling, tekniske krav til tiltaket, ansvar og ferdigstillelse.

Denne paragrafen gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre på Svalbard. Første ledd annet punktum gjelder likevel ikke.

Paragrafen oppheves 1. desember 2021.

II

Loven trer i kraft 1. juni 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde og Jon Engen-Helgheim om å gi kommunen en klar lovhjemmel til å hindre organisasjoner og trossamfunn i å drive klart integreringshemmende virksomhet (Innst. 406 S (2020–2021), jf. Dokument 8:135 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 3, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 4, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 5, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede fordeler og ulemper med en lovhjemmel som gir kommunene eller annen offentlig myndighet mulighet til å stanse virksomhet og fritidsaktivitet rettet mot barn og unge, som anses å ha en klart integreringshemmende effekt.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som gir kommunene en klar lovhjemmel til å gripe inn for å stanse virksomhet og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:

  • – en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner

  • – mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble bifalt med 50 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:135 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde og Jon Engen-Helgheim om å gi kommunen en klar lovhjemmel til å hindre organisasjoner og trossamfunn i å drive klart integreringshemmende virksomhet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 13, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Arne Nævra om at nullutslippsvarebiler fortsatt må få rabatt i bomstasjonene rundt Trondheim (Innst. 424 S (2020–2021), jf. Dokument 8:177 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten har Kirsti Leirtrø satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart anmodningen fra ordføreren i Trondheim av 21. april 2021 er behandlet, legge fram forslag for Stortinget om innføring av miljødifferensierte bompengetakster for Miljøpakken i Trondheim og E6 Trondheim–Stjørdal.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:177 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Arne Nævra om at nullutslippsvarebiler fortsatt må få rabatt i bomstasjonene rundt Trondheim – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.29)

Votering i sak nr. 14, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen og Roy Steffensen om kostnadseffektive veiinvesteringer (Innst. 433 S (2020–2021), jf. Dokument 8:178 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten har Tor André Johnsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kostnadseffektivitet og kvalitetskrav veier tyngre enn ulike sertifiseringsordninger i vurderinger av investeringsprosjekt på vei. Det skal ikke stilles som krav at Statens vegvesen eller Nye Veiers investeringsprosjekter skal sertifiseres i tråd med CEEQUAL eller liknende.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:178 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen og Roy Steffensen om kostnadseffektive veiinvesteringer – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 73 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.15)

Votering i sak nr. 15, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Liv Signe Navarsete, Geir Adelsten Iversen og Willfred Nordlund om å styrke kortbanenettet (Innst. 435 S (2020–2021), jf. Dokument 8:158 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Øystein Langholm Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres først over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre flere avganger og lavere billettpriser på FOT-rutene i kommende anbudsrunder.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 47 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommende anbudsrunder sikre flere avganger og lavere billettpriser på FOT-rutene, der hvor det ikke er kommersielt grunnlag for flyruter.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at kjøp av innenlandske flyruter videreføres som et statlig ansvar.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.43)

Votering i sak nr. 16, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte (Innst. 432 S (2020–2021), jf. Dokument 8:179 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 18. mai

Presidenten: Under debatten har Siv Mossleth satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av hvordan dispensasjon fra helsekravene for kjøreseddel fungerer, for å sikre at sjåfører som er egnet til å ha kjøreseddel får det, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.16)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.

Presidenten: Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 49 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.49)

Votering i sak nr. 17, debattert 18. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om Den internasjonale organisasjonen for maritime navigasjonsinnretninger og -tjenester (IALA) av 27. januar 2021 (Innst. 417 S (2020–2021), jf. Prop. 164 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 18. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av konvensjon om Den internasjonale organisasjonen for maritime navigasjonsinnretninger og -tjenester (IALA) av 27. januar 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–9 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra Stortingets presidentskap om spørsmål om avgradering av dokument i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger (Innst. 372 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Eva Kristin Hansen satt frem et forslag på vegne av visepresident Eva Kristin Hansen, visepresident Magne Rommetveit og visepresident Nils T. Bjørke. Forslaget lyder:

«Lov om avgradering av dokument i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger

§ 1

I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger avgraderes sammendraget av EOS-utvalgets graderte sluttrapport, overlevert Stortinget 24. mars 2021.

§ 2

Loven trer i kraft straks.

§ 3

Loven oppheves 1. juli 2021.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og presidentskapets innstilling.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til innstillingen.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Sak om henvendelse fra den særskilte komité til å behandle Særskilt melding fra EOS-utvalget vedrørende avgradering av dokument i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger – vedlegges protokollen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentskapets innstilling og forslaget fra visepresidentene Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit og Nils T. Bjørke ble presidentskapets innstilling bifalt med 46 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.23)

Votering i sak nr. 2, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav) (Innst. 418 L (2020–2021), jf. Prop. 140 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Geir Adelsten Iversen satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper skal § 2-15 nye andre og tredje ledd lyde:

(2) Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Første punktum kan fravikes i selskapsavtalen.

(3) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 6-19 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 6-19 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal § 31 andre og tredje ledd lyde:

Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet.Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak skal § 82 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle sakene i møte om ikkje styreleiaren meiner at saka kan leggjast fram skriftleg eller takast opp på annan måte. Behandlingsmåten skal vere forsvarleg.

(2) Styreleiaren skal syte for at styremedlemmane lengst råd kan vere med på ei samla behandling av dei saker som blir behandla. Kvart styremedlem og dagleg leiar kan krevje at saka blir behandla i møte. Skal saka bli behandla i møte, bestemmer styreleiaren møteforma. Meir enn halvparten av styremedlemmane kan likevel krevje at møtet blir halde som fysisk eller elektronisk møte.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingens I § 2-15 nye andre og tredje ledd, III § 6-19 første og andre ledd, IV § 6-19 første og andre ledd, V § 31 andre og tredje ledd og VII § 82 første og andre ledd.

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

I

I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:

§ 2-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Dersom selskapet har styre eller daglig leder, jf §§ 2-13 og 2-18, har disse plikt til å delta på selskapsmøtet når det ikke er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall, jf § 2-11 tredje ledd.

§ 2-11 første ledd andre punktum skal lyde:

Innkallingen skal opplyse om hvilke spørsmål som skal behandles på møtet, møteform og om fremgangsmåten for å delta og stemme.

§ 2-11 fjerde ledd oppheves.
Ny § 2-11 a skal lyde:
§ 2-11 a

(1) Selskapsmøtet skal gjennomføres som fysisk eller elektronisk møte. Den som innkaller selskapsmøtet, bestemmer møteformen. Deltakere og andre som har rett eller plikt til å delta i selskapsmøtet, kan likevel kreve at saken blir behandlet i fysisk møte. Blir selskapsmøtet holdt som fysisk møte, har personer som nevnt i annet punktum, rett til å delta elektronisk.

(2) Den som innkaller selskapsmøtet, skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av møtet.

(3) Er samtlige medlemmer enige, kan saken behandles uten møte, herunder ved skriftlig saksbehandling. Første punktum gjelder ikke dersom selskapsmøtet har medlemmer som er valgt av de ansatte, med mindre disse skriftlig samtykker til at saken behandles uten møte.

(4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder så langt de passer for andre selskapsorganer.

(5) Første ledd, annet ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd kan fravikes i selskapsavtalen.

§ 2-12 andre ledd fjerde og nye femte og sjette punktum skal lyde:

Plikten til å føre protokoll gjelder tilsvarende når saker blir avgjort uten behandling i møte, jf. § 211 a tredje ledd. Protokollen skal angi tid og møteform. Protokollen skal signeres av den som har innkalt selskapsmøtet, og en selskapsdeltaker som har deltatt i selskapsmøtet.

§ 2-15 nye andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Første punktum kan fravikes i selskapsavtalen.

(3) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 2-16 første ledd skal lyde:

(1) Om ikke annet er avtalt, er styret vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer deltar. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av og observatører i styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i sakens behandling. Har et styremedlem eller observatør forfall og det fins varamedlem for ham, skal varamedlemmet gis anledning til å delta.

§ 2-16 andre ledd første punktum skal lyde:

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de som deltar har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for.

II

I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt femte ledd skal lyde:

Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

§ 24 skal lyde:
§ 24 Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Behandlingsmåten skal være betryggende. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å delta og til å uttale seg på styremøtene. Blir styremøtet holdt som fysisk møte, har styremedlem og administrerende direktør rett til å delta elektronisk.

Styremøtene ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Deltar ingen av disse, velger styret selv sin møteleder.

Ved styremøtene skal det føres protokoll som signeres av samtlige av styremedlemmene som deltar. Styremedlem eller administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. Protokollen skal snarest, og senest fjorten dager etter at styremøte er avholdt, sendes vedkommende departement.

§ 25 første og andre ledd skal lyde:

Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer deltar. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken. Har et styremedlem forfall, og det finnes vararepresentant for ham, skal vararepresentanten gis mulighet til å delta.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de som deltar, har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer.

§ 36 skal lyde:
§ 36 Møter i bedriftsforsamlingen m.v.

Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. Behandlingsmåten skal være betryggende. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og administrerende direktør rett til å delta, og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å delta, med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 24 annet og tredje ledd tilsvarende og om vedtaksførhet og avstemminger gjelder § 25 tilsvarende.

Blir bedriftsforsamlingen holdt som fysisk møte, har medlem av bedriftsforsamlingen, styremedlem, administrerende direktør og observatør rett til å delta elektronisk.

Godtgjørelsen til bedriftsforsamlingens medlemmer og observatører fastsettes av foretaksmøtet.

§ 38 andre ledd skal lyde:

Rett til å delta i foretaksmøtet og til å uttale seg har foretakets styre, administrerende direktør og revisor. Administrerende direktør og styrets leder har plikt til å delta, med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal utpekes en stedfortreder. Foretakets revisor har plikt til å delta for så vidt de saker som skal behandles er av slik art at dette kan anses nødvendig. Blir foretaksmøtet holdt som fysisk møte, har styremedlem, administrerende direktør og revisor rett til å delta elektronisk.

§ 41 andre ledd skal lyde:

Til møtet innkalles de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta på foretaksmøtet.

§ 41 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta, samtykker i det.

§ 42 skal lyde:
§ 42 Møteledelse og protokollasjon

Foretaksmøtet ledes av styrets leder. Har foretaket bedriftsforsamling, ledes møtet av bedriftsforsamlingens leder.

Behandlingsmåten skal være betryggende.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Protokollen skal signeres av møtelederen og en annen person som velges blant de som deltar. Er noen av de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta på møtet, uenig i departementets beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

§ 43 andre ledd første punktum skal lyde:

Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen deltar.

III

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

I avsnitt II i kapittel 1 skal ny § 1-5 a lyde:
§ 1-5 a Møte

Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

§ 3-8 sjette ledd nr. 6 skal lyde:

  • 6. avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet,

Paragrafoverskriften til § 5-2 skal lyde:

§ 5-2 Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen. Fullmektig

§ 5-2 første ledd skal lyde:

(1) Aksjeeierne har rett til å delta på generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmektig etter eget valg. Retten til å delta på generalforsamlingenkan ikke begrenses i vedtektene.

§ 5-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Aksjeeiere har rett til å delta med rådgiver, og kan gi talerett til én rådgiver.

Paragrafoverskriften til § 5-4 skal lyde:

§ 5-4 Ledelsens rett og plikt til å delta på generalforsamlingen

§ 5-4 første ledd skal lyde:

(1) Holdes generalforsamlingen som møte, skal styrelederen og daglig leder delta.Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal styrelederen og daglig leder delta fysisk.Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Dersom samtlige aksjeeiere samtykker, kan det gjøres unntak fra første til tredje punktum. Andre styremedlemmer kan delta på generalforsamlingen når generalforsamlingen holdes som møte. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, kan slike styremedlemmer delta elektronisk.

§ 5-7 første ledd tredje punktum nr. 2 skal lyde:

  • 2. Styremedlemmene og eventuelt daglig leder skal gis mulighet til å uttale seg om saken. Det samme gjelder revisor, dersom saken er av en slik art at dette må anses som nødvendig. Styremedlemmene kan kreve at saken blir behandlet av generalforsamlingen i møte.

§ 5-7 a første ledd skal lyde:

(1) Protokollen skal angi at saken er behandlet etter § 5-7, og tidspunktet for behandlingen.

§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Gjennomføring av generalforsamling

(1) Generalforsamlingen skal holdes som møte. Styret bestemmer møteformen. Styrets myndighet etter annet punktum kan begrenses i vedtektene.

(2) Styret skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av generalforsamlingen.

(3) Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, gjelder følgende regler:

  • a) Generalforsamlingen skal holdes i den kommune der selskapet har sitt forretningskontor, med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Generalforsamlingen kan holdes et annet sted hvis det er nødvendig av særlige grunner.

  • b) Aksjeeierne har rett til å delta elektronisk, med mindre styret finner at det foreligger saklig grunn for å nekte. Reglene i fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(4) Blir generalforsamlingen holdt som elektronisk møte, skal styret sørge for at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

(5) Innkaller tingretten eller annen offentlig myndighet til generalforsamling, bestemmer disse møteformen.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

§ 5-10 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Innkallingen skal opplyse om møteformen, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk. I selskaper som åpner for stemmegivning før generalforsamlingen etter § 5-11 b, skal innkallingen opplyse om fremgangsmåten for dette.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
§ 5-11 b skal lyde:
§ 5-11 b Adgang til å bruke forhåndsstemme

Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne skal kunne avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. For slik stemmegivning skal det benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til slik stemmegivning.

§ 5-12 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal den som åpner møtet delta fysisk.

§ 5-12 andre ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal møtelederen delta fysisk. Velger generalforsamlingen møteleder, må denne velges blant dem som er fysisk til stede på generalforsamlingen.

§ 5-13 første punktum skal lyde:

Den som åpner møtet, skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som deltar, enten selv eller ved fullmektig.

§ 5-16 andre ledd nytt første punktum skal lyde:

Protokollen skal angi tid for generalforsamlingen og møteform.

Nåværende første til tredje punktum blir andre til nytt fjerde punktum.
Nytt fjerde punktum skal lyde:

Fortegnelse over aksjeeiere som nevnt i § 5-13 skal inntas i eller vedlegges protokollen.

§ 5-16 tredje ledd første punktum skal lyde:

Protokollen skal signeres av møtelederen og minst en annen person valgt av generalforsamlingen blant dem som deltar.

§ 6-11 første ledd skal lyde:

(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være

  • 1. bosatt her i riket;

  • 2. statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.

§ 6-19 første og andre ledd skal lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Revisor deltar i generalforsamlingen

(1) Revisor skal delta i generalforsamlingen når de saker som skal behandles, er av en slik art at dette må anses som nødvendig. For øvrig har revisor rett til å delta i generalforsamlingen.

(2) Revisor kan delta elektronisk på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, kan styret kreve at revisor deltar fysisk.

IV

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

I avsnitt II i kapittel 1 skal ny § 1-5 a lyde:
§ 1-5 a Møte

Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

§ 3-8 syvende ledd nr. 6 skal lyde:

  • 6. avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet,

§ 4-25 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Selv om en aksjeeier anses bundet etter tredje ledd fjerde punktum, kan retten etter påstand fra aksjeeieren sette avtalen til side etter reglene i avtaleloven § 36.

Paragrafoverskriften til § 5-5 skal lyde:

§ 5-5 Ledelsens rett og plikt til å delta på generalforsamlingen

§ 5-5 første ledd skal lyde:

(1) Styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen skal delta på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal disse delta fysisk. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan delta på generalforsamlingen. Disse kan delta elektronisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Gjennomføring av generalforsamling

(1) Generalforsamlingen skal holdes som møte. Styret bestemmer møteformen. Styrets myndighet etter annet punktum kan begrenses i vedtektene.

(2) Styret skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av generalforsamlingen.

(3) Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, gjelder følgende regler:

  • a) Generalforsamlingen skal holdes i den kommune der selskapet har sitt forretningskontor, med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Generalforsamlingen kan holdes et annet sted hvis det er nødvendig av særlige grunner.

  • b) Aksjeeierne har rett til å delta elektronisk, med mindre styret finner at det foreligger saklig grunn for å nekte. Reglene i fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(4) Blir generalforsamlingen holdt som elektronisk møte, skal styret sørge for at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

(5) Innkaller tingretten eller annen offentlig myndighet til generalforsamling, bestemmer disse møteformen.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

§ 5-8 a skal lyde:
§ 5-8 a Bekreftelse av elektronisk stemmegivning

(1) Ved elektronisk stemmegivning på generalforsamlingen skal selskapet elektronisk bekrefte mottak av stemmen til den som har avgitt stemmen. En aksjeeier kan innen fire uker etter generalforsamlingen kreve bekreftelse fra selskapet på at stemmen er gyldig registrert og medregnet, med mindre opplysningene allerede er tilgjengelige for aksjeeieren.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bekreftelse av elektronisk stemmegivning, herunder format og tidsfrister.

§ 5-8 b første ledd skal lyde:

Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne skal kunne avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. For slik stemmegivning skal det benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til slik stemmegivning. Reglene i § 5-8 a gjelder tilsvarende.

§ 5-10 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Innkallingen skal opplyse om møteformen, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk.

Nåværende tredje til sjette ledd blir fjerde til nytt syvende ledd.
Nytt femte ledd første punktum skal lyde:

I selskaper som åpner for stemmegivning før generalforsamlingen etter § 5-8 b, skal innkallingen opplyse om fremgangsmåten for dette.

§ 5-12 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal den som åpner møtet delta fysisk.

§ 5-12 tredje ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal møtelederen delta fysisk. Velger generalforsamlingen møteleder, må denne velges blant dem som er fysisk til stede på generalforsamlingen.

§ 5-13 første punktum skal lyde:

Den som åpner møtet, skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som deltar, enten selv eller ved fullmektig.

§ 5-16 andre ledd nytt første punktum skal lyde:

Protokollen skal angi tid for generalforsamlingen og møteform.

Nåværende første til tredje punktum blir andre til nytt fjerde punktum.
Nytt fjerde punktum skal lyde:

Fortegnelse over aksjeeiere som nevnt i § 5-13 skal inntas i eller vedlegges protokollen.

§ 5-16 tredje ledd første punktum skal lyde:

Protokollen skal signeres av møtelederen og minst en annen person valgt av generalforsamlingen blant dem som deltar.

§ 6-11 første ledd skal lyde:

(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være

  • 1. bosatt her i riket;

  • 2. statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.

§ 6-19 første og andre ledd skal lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

§ 6-36 andre ledd skal lyde:

(2) Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan ikke være medlem av eller observatør i bedriftsforsamlingen. Minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skal være

  • 1. bosatt her i riket;

  • 2. statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra annet punktum. Lovens bestemmelser om bedriftsforsamlingens medlemmer gjelder for observatører og varamedlemmer så langt de passer.

§ 6-38 første ledd skal lyde:

(1) Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Behandlingsmåten skal være betryggende. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlemmer, observatører og daglig leder rett til å delta og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å delta hvis ikke dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I det sistnevnte tilfellet skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 6-19 tredje ledd og § 6-29 tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder §§ 6-24 til 6-26 tilsvarende.

§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Revisor deltar i generalforsamlingen

(1) Revisor skal delta i generalforsamlingen når de saker som skal behandles, er av en slik art at dette må anses som nødvendig. For øvrig har revisor rett til å delta i generalforsamlingen.

(2) Revisor kan delta elektronisk på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, kan styret kreve at revisor deltar fysisk.

V

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:

§ 27 andre ledd skal lyde:

Minst halvdelen av styrets medlemmer skal være

  • a) bosatt her i riket;

  • b) statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

§ 31 andre og tredje ledd skal lyde:

Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

§ 31 femte ledd fjerde punktum skal lyde:

Protokollen skal signeres av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen.

§ 36 nytt femte ledd skal lyde:

Vedtektene kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen. Dersom ikke annet følger av vedtektene, gjelder reglene om saksbehandling i styret så langt de passer.

VI

I lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) gjøres følgende endringer:

§ 9 nytt femte ledd skal lyde:

For daglig leder, ledelsesorganet og kontrollorganet gjelder ikke tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd.

§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:

For daglig leder og administrasjonsorganet gjelder ikke tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd.

VII

I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer:

Ny § 6a skal lyde:
§ 6a Møte

Med møte er meint i denne lova møte kor dei som deltar anten er fysisk til stades på møtet (fysisk møte), eller deltek ved bruk av elektroniske hjelpemiddel (elektronisk møte).

§ 8 tredje ledd skal lyde:

(3) Stiftarane daterer og signerer eit stiftingsdokument. Når alle stiftarane har signert stiftingsdokumentet, er medlemskapane teikna og foretaket stifta.

§ 11 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom ein eller fleire stiftarar skal gjere opp ein eventuell innskotsskyldnad med anna enn pengar, skal stiftarane setje opp, datere og signere ein opningsbalanse for foretaket som er i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.

§ 12 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket skal meldast til Foretaksregisteret innan tre månader etter at stiftingsdokumentet er signert.

§ 15 første ledd nr. 1 skal lyde:

  • 1. rett til å bli innkalla og til å delta i årsmøtet, jf. §§ 46 og 36, jf. § 37,

Paragrafoverskriften til § 36 skal lyde:

§ 36 Rett til å delta. Fullmektig

§ 36 første ledd skal lyde:

(1) Alle medlemmane har rett til å delta i årsmøtet. Ein medlem kan delta ved fullmektig etter eige val, dersom ikkje vedtektene seier at medlemmane ikkje kan delta ved fullmektig. Ingen kan vere fullmektig for meir enn ein medlem, men der fleire har ein medlemskap saman, kan dei ha sams fullmektig. Retten til å delta kan ikkje avgrensast i vedtektene på anna vis enn det som følgjer av § 37.

§ 36 tredje ledd første punktum skal lyde:

Kvar medlem kan delta med ein rådgivar, som årsmøtet kan gi talerett.

§ 37 tredje ledd første punktum skal lyde:

Utsendingar kan ikkje delta ved fullmektig, men kvar utsending kan delta med ein rådgivar, som årsmøtet kan gi talerett.

§ 38 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Vedtektene kan fastsetje at medlemmane skal kunne røyste skriftleg, også ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i ein periode før årsmøtet. For slik røysting skal det nyttast ein forsvarleg metode for å autentisere avsendaren. Vedtektene kan fastsetje nærmare krav til slik røysting.

Paragrafoverskriften til § 40 skal lyde:

§ 40 Rett og plikt for leiinga til å delta på årsmøtet

§ 40 første ledd skal lyde:

(1) Styreleiaren og dagleg leiar skal delta på årsmøtet. Blir årsmøtet halde som fysisk møte, skal styreleiaren og dagleg leiar delta fysisk. Ved gyldig forfall skal det peikast ut nokon til å delta i staden. Andre styremedlemmar kan delta på årsmøtet. Blir årsmøtet halde som fysisk møte, kan slike styremedlemmar delta elektronisk.

§ 43 skal lyde:
§ 43 Vedtak av forenkla årsmøte

(1) I eit foretak som har færre enn 20 medlemmar, kan styret leggje fram ei sak til avgjerd av eit årsmøte som blir halde utan møte. Dette gjeld berre dersom styret finn at saka kan behandlast forsvarleg ved at den blir lagt fram skriftleg for medlemmane til avgjerd.

(2) Styret skal sende saksdokumenta med forslag til vedtak og grunngiving for forslaget til alle medlemmar med kjend adresse, og til dagleg leiar. Revisor skal få tilsendt dokumenta dersom saka som skal behandlast, gjer dette nødvendig. Fristen for å røyste skal opplysast. Den kan ikkje vere kortare enn fristen for å kalle inn til årsmøte, dersom ikkje alle medlemmane er samde om ein kortare frist. Medlemmane skal gjerast kjende med at dei kan krevje at saka blir lagt fram for eit årsmøte som blir halde som møte.

(3) Reglane i lova om årsmøte gjeld tilsvarande så langt dei høver. Resultatet av røystinga skal førast inn i årsmøteprotokollen, som skal daterast, signerast av styreleiaren og sendast til alle medlemmane. Gitte røyster med innlegg til saka skal leggjast ved protokollen.

(4) Saka skal leggjast fram for eit årsmøte som blir halde som møte, dersom dette blir kravd av ein styremedlem eller ein medlem innan fristen for å røyste skriftleg.

I avsnitt II i kapittel 5 skal ny § 44 lyde:
§ 44 Gjennomføring av årsmøte

(1) Årsmøtet skal haldast som møte. Styret avgjer møteforma. Styrets mynde etter andre punktum kan avgrensast i vedtektene.

(2) Styret skal syte for ei forsvarleg gjennomføring av årsmøtet.

(3) Blir årsmøtet gjennomført som fysisk møte, gjeld desse reglane:

  • a) Årsmøtet skal haldast i den kommunen der foretaket har forretningskontoret, om ikkje anna er fastsett i vedtektene. Årsmøtet kan haldast ein annan stad dersom det trengst av særlege grunnar.

  • b) Medlemmane har rett til å delta elektronisk, om ikkje styret meiner at det ligg føre sakleg grunn for å nekte. Reglane i fjerde ledd gjeld tilsvarande.

(4) Blir årsmøtet gjennomført som elektronisk møte, skal styret syte for at det finst system som sikrar at krav til årsmøte i lova er oppfylt. Systema må sikre at deltakinga og røystinga kan kontrollerast på ein forsvarleg måte, og det må nyttast ein forsvarleg metode for å autentisere avsendaren. I vedtektene kan det fastsetjast nærmare krav til elektronisk deltaking på årsmøtet.

(5) Kallar tingretten eller anna offentleg mynde inn til årsmøte, avgjer dei møteforma.

(6) Departementet kan gi forskrift med nærmare reglar om elektronisk deltaking på årsmøtet.

Nåværende § 44 blir ny § 45.
Nåværende § 45 oppheves.
§ 46 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Innkallinga skal opplyse om møteforma, og eventuelt om framgangsmåten for å delta og røyste elektronisk. I foretak som opnar for røysting før årsmøtet etter § 38 tredje ledd, skal innkallinga opplyse om framgangsmåten for dette.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 48 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

Blir årsmøtet halde som fysisk møte, skal den som opnar møtet delta fysisk.

§ 48 andre ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Blir årsmøtet halde som fysisk møte, skal møteleiaren delta fysisk. Vel årsmøtet møteleiar, må denne veljast blant dei som er fysisk til stades på årsmøtet.

§ 49 første punktum skal lyde:

Den som opnar møtet, skal før første røysting setje opp ei liste over dei medlemmane som deltar, anten sjølve eller ved fullmektig.

§ 52 andre ledd nytt første punktum skal lyde:

Protokollen skal opplyse om tid for årsmøtet og møteform.

Nåværende første og andre punktum blir andre og nytt tredje punktum.
§ 52 tredje ledd første punktum skal lyde:

Møteleiaren og minst ein annan person som årsmøtet skal velje mellom dei som deltek, skal signere protokollen.

§ 75 skal lyde:
§ 75 Krav om tilknyting

Dagleg leiar og minst halvdelen av styremedlemmane skal vere

  • 1. busette her i riket;

  • 2. statsborgarar i statar som er part i EØS-avtalen eller statsborgarar i Det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, når dei er busette i ein slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjere unntak frå første punktum.

§ 82 første og andre ledd skal lyde:

(1) Styret skal behandle sakene i møte om ikkje styreleiaren meiner at saka kan leggjast fram skriftleg eller takast opp på annan måte. Behandlingsmåten skal vere forsvarleg.

(2) Styreleiaren skal syte for at styremedlemmane lengst råd kan vere med på ei samla behandling av dei saker som blir behandla. Styremedlemmane og dagleg leiar kan krevje at saka blir behandla i møte.

§ 91 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Protokollen skal signerast av styremedlemmane som har vore med på styrebehandlinga. Har styret minst fem medlemmar, og er vedtak gjort i møte, kan styret velje to til å signere.

§ 101 skal lyde:
§ 101 Revisor er med på årsmøtet

(1) Revisor skal delta i årsmøtet når det skal behandlast saker som gjer dette nødvendig. Utover dette har revisor rett til å delta i årsmøtet.

(2) Revisor kan delta elektronisk på årsmøtet. Dersom årsmøtet blir halde som fysisk møte, kan styret krevje at revisor deltek fysisk.

§ 111 første punktum skal lyde:

Styret i eit overdragande foretak skal gi opplysingar til sitt årsmøte og til styra i andre foretak som er med på fusjonen, om vesentlege endringar i eigedelar, rettar og skyldnader som har funne stad i tida mellom signeringa av fusjonsplanen og behandlinga av fusjonsplanen på årsmøtet.

§ 121 første ledd første punktum skal lyde:

Styret i det foretaket som skal delast, skal utarbeide og signere ein fisjonsplan som minst inneheld opplysingar om forhold som nemnt i § 104 andre ledd.

§ 122 første punktum skal lyde:

Styret i det foretaket som skal delast, skal gi opplysingar til sitt årsmøte og til styret i eit eksisterande overtakande foretak om vesentlege endringar i eigedelar, rettar og skyldnader som har funne stad i tida mellom signeringa av fisjonsplanen og behandlinga av fisjonsplanen på årsmøtet.

§ 147 første ledd skal lyde:

(1) Styret skal utarbeide og signere ein omdanningsplan med framlegg til vedtektsendring.

VIII

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 8-13 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:

Allmennaksjeloven § 6-19 første og annet ledd gjelder tilsvarende for direksjonens saksbehandling.

IX

I lov 14. desember 2018 nr. 95 om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.) oppheves i del I endringene i aksjeloven § 8-10 og i del II endringene i allmennaksjeloven § 8-10.

X

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Margunn Ebbesen (H) [] (fra salen): President! Regjeringspartiene skal også støtte forslaget. Saksordføreren gjorde rede for det under saken.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingens I § 2-15 nye andre og tredje ledd, III § 6-19 første og andre ledd, IV § 6-19 første og andre ledd, V § 31 andre og tredje ledd og VII § 82 første og andre ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble forslaget bifalt med 86 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.10)

Presidenten: Det voteres over resten av I, III, IV, V og VII samt øvrige romertall.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19) (Innst. 441 L (2020–2021), jf. Prop. 187 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19)

I

I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap gjøres følgende midlertidige endringer:

§ 5-2 nytt annet ledd skal lyde:

Virksomheter som departementet med hjemmel i § 1-3 andre ledd har bestemt omfattes av loven, kan pålegges omsetningsrestriksjoner og rasjonering etter første ledd andre punktum.

§ 6-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan Kongen gi midlertidige forskrifter som fraviker bestemmelser i lov vedrørende markedsføring og ibruktaking av medisinsk utstyr og personlig verneutstyr for å ivareta helse- og omsorgstjenestens tilgang til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.

II

Loven trer i kraft 1. juni 2021.

Loven oppheves 1. desember 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Siv Jensen, Sivert Bjørnstad, Kari Kjønaas Kjos og Tor André Johnsen om norsk produksjon av viktige legemidler (Innst. 405 S (2020–2021), jf. Dokument 8:171 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med andre nordiske og europeiske land, avklare hvordan et norsk offentlig-privat samarbeid om legemiddelproduksjon kan bidra i et arbeid for å gjøre Norge og Europa mindre avhengige av legemidler og virkestoff produsert utenfor Europa.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som sikrer offentlig-privat samarbeid om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner for mennesker, dyr og fisk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.

II

Stortinget ber regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om bedre vaksine mot HPV og kjønnsvorter (Innst. 407 S (2020–2021), jf. Dokument 8:180 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Hege Haukeland Liadal på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vaksinen Cervarix mot HPV i barnevaksineringsprogrammet erstattes med vaksinen Gardasil 9 eller andre nye vaksiner som også beskytter mot kjønnsvorter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjennomføres en metodevurdering på vaksine som beskytter mot både HPV-relatert kreft og kjønnsvorter, og på den bakgrunn vurdere å tilby en slik vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 47 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.10)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:180 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om bedre vaksine mot HPV og kjønnsvorter – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 46 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.18)

Votering i sak nr. 6, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Kari Kjønaas Kjos om strengere språkkrav for helsepersonell (Innst. 401 S (2020–2021), jf. Dokument 8:181 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Hilde Kristin Holtesmo på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2–4, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge språkferdighetene til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilby norskopplæring til helsepersonell som har behov for det, og stille krav i etterkant av språkopplæringen om at norsktest må være bestått for å ha en stilling med pasientkontakt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å innføre krav om bestått norsktest på minimum B1-nivå for pasientkontakt i helsevesenet, og bestått norsktest på B2-nivå for stillinger som krever høyere utdanning.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovregulering av språkkrav – kombinert med tilbud om språkopplæring – som er nødvendig for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:181 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Kari Kjønaas Kjos om strengere språkkrav for helsepersonell – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen, Tuva Moflag og Nicholas Wilkinson om å sikre at kvinner i et likekjønnet par kan få reell mulighet til selv å velge hvem av kvinnene i paret som skal gå gravid med parets barn (Innst. 404 L (2020–2021), jf. Dokument 8:173 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endring i bioteknologiloven (sikre kvinner i likekjønnet par mulighet til å velge hvem av kvinnene som skal gå gravid med parets barn)

I

I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. gjøres følgende endring:

§ 2-15 fjerde ledd skal lyde:

Ved assistert befruktning til et likekjønnet par kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene, settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning. I slike tilfeller gjelder ikke § 2-4.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.26)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.51)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (Innst. 410 L (2020–2021), jf. Prop. 115 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i åndsverksloven

I

I lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. gjøres følgende endringer:

§ 16 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 3 første til tredje ledd, §§ 4, 5, 8 til 10, 25, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 56 a, 57, 58, 62 til 70 og 75 til 77 gjelder tilsvarende.

§ 20 fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 3 første til tredje ledd, §§ 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 56 a, 57, 58 og 62 til 66 gjelder tilsvarende.

§ 22 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, § 40 første ledd bokstav a, §§ 43 til 45, 48, 49, 54, 55, 56 a, 58, 62 og § 65 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 55 første ledd andre punktum skal lyde:

For rene lydopptak gjelder bestemmelsene i §§ 56 og 56 a.

§ 55 fjerde ledd oppheves.
Ny § 56 a skal lyde:
§ 56 a Nærmere regler for gjennomføring av Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at nærmere angitt organisasjon kan fremstille, importere og utveksle eksemplar av offentliggjort litterært verk, herunder lydopptak, som er tilrettelagt for bruk for blinde, syns- og lesehemmede, til berettigede enkeltpersoner og til nærmere angitt organisasjon i et annet land, herunder overføring av tilpasset åndsverk slik at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

§ 100 første ledd skal lyde:

Rettighetshavere skal påse at den som har lovlig tilgang til et vernet verk, uten hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan gjøre bruk av verket, herunder fremstille nye eksemplar, i henhold til §§ 32 til 34, 40, 43, 45, 48, 49, 55, 56, 56 a og 58.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 om å lette tilgangen til utgitte verk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing, og til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 65/2020 av 23. oktober 2020 om innlemmelse av direktiv (EU) 2017/1564 i EØS-avtalen (Innst. 411 S (2020–2021), jf. Prop. 115 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget samtykker i ratifikasjon av Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 om å lette tilgangen til utgitte verk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing.

II

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 165/2020 av 23. oktober 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/1564 av 13. september 2017 om visse tillatte former for bruk av visse verk og andre arbeider som er vernet av opphavsrett og nærstående rettigheter, til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til behandling av dagens kart.

Forrige kapittel