Stortinget - Møte tirsdag den 18. mai 2021

Dato: 18.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 413 S (2020–2021), jf. Dokument 8:263 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:42:34]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Petter Eide om en mer praktisk og variert skoledag (Innst. 413 S (2020–2021), jf. Dokument 8:263 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sakens ordfører synes ikke å være til stede i salen, så da er første taler Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg skal hilse fra saksordfører Jorodd Asphjell, som dessverre er forhindret fra å delta i debatten i dag. Han sitter hjemme i Trøndelag i ventekarantene, noe som har blitt litt av hverdagen nå under koronaen. Jeg er helt sikker på at han ville ha takket komiteen for godt arbeid med disse tre sakene, og ikke minst også SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet for å ha fremmet de forslagene som er til behandling.

Jeg synes det er lovende at det er et såpass bredt spekter av forslag som nå er fremmet som har en mer praktisk skole og et løft for yrkesfag som en fellesnevner. Dette er forslag og politikk som Arbeiderpartiet har etterlyst lenge. For lenge har utviklingen i skolen gått i feil retning. Vi har fått en skole som har blitt for stillesittende, for teoretisk, ja egentlig altfor gammeldags, der for mange elever og barn faller fra og for mange også opplever nederlag framfor mestring.

Jeg og Arbeiderpartiet tror ikke løsningen er et isolert yrkesfagløft for videregående, mindre justeringer for ungdomsskolen alene eller en mer praktisk skoledag i grunnskolen alene. Skal vi få snudd den utviklingen som har vært, handler det om å endre kulturen. Skal en få til en mer praktisk læring og en mer praktisk skole, må det en mer helhetlig tilnærming til. Da må en se dette i en sammenheng fra 1. klasse gjennom tida fram til en går i lære.

Derfor er det nå positivt at så mange partier ser dette behovet, og at det fremmes gode forslag. Men det er skuffende at så få av de mange forslagene vi i dag har til behandling, får flertall. Igjen blir vi i Stortinget minnet på at det må et nytt flertall og ikke minst en ny regjering til for å få til reell endring. Det er avslørende at høyresida gjennomgående går mot nesten alle forslag som i dag blir fremmet. En kan jo merke seg at Fremskrittspartiet etter at de kom i opposisjon, har sett lyset, men kun på sitt eget forslag når det kommer til yrkesfag. Det er en god start, og det gjør at vi får en del gode flertall i dag. Men i all hovedsak blir mange av de gode forslagene – de utålmodige, viktige forslagene – som i dag er fremmet, dessverre nedstemt.

Derfor vil jeg nå til slutt ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet sammen med andre partier står bak i de tre innstillingene, men også melde at Arbeiderpartiet ønsker å stemme for forslag nr. 2 i Innst. 414 S, altså saken om yrkesfagløft for verdiskaping, som handler om å styrke rådgivningstjenesten og veiledningstjenesten.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Turid Kristensen (H) []: Jeg har bare lyst til å begynne med å si at litt gjennomgående for de forslagene som er lagt fram, spesielt av SV og Senterpartiet, som også Torstein Tvedt Solberg demonstrerte godt her nå, er at man ser ut til å ha lukket øynene ganske hardt og godt for alt som har skjedd i norsk skole de siste årene. Jeg snakker selvfølgelig om ting som fagfornyelsen, etter- og videreutdanning av lærere, at det er blitt mer praktiske fag i norsk skole og lagt til rette for mer praktisk undervisning. Derfor er jeg også litt overrasket over en del av forslagene som fremmes i dag. Men en del av dem mener jeg også er viktige.

Én ting er fagarbeiderne våre. Uten fagarbeiderne stopper Norge, og det er ingen tvil om at vi kommer til å trenge flere dyktige fagarbeidere i årene framover. Derfor er jeg også veldig glad for at et av regjeringens viktigste satsingsområder har vært satsing på yrkesfag. Det har også gitt resultater: Flere søker seg til yrkesfag, flere får læreplass, og flere fullfører også med fag- og svennebrev. Så pilene peker i riktig retning, og det er jeg veldig glad for. Men jeg er også veldig glad for at satsingen fortsetter. For det er ingen tvil om at vi trenger både at flere søker seg til yrkesfag, og at flere vil fullføre.

Fullføringsreformen, som vi nå har til behandling her på Stortinget, vil være et viktig neste steg i satsingen på yrkesfagene. Det å gi alle elever rett til å fullføre og ikke bare begynne, det å styrke yrkesfagene, det å legge til rette for flere læreplasser er viktige steg. Nå skal ikke jeg si så mye mer om den her i dag, for den kommer snart opp til en egen debatt, men det er et viktig neste steg for å fortsette å satse på yrkesfagene.

Jeg er ikke i tvil om at forslagsstillerne til disse representantforslagene har gode intensjoner. Men som jeg var inne på, ser det ut som om enkelte helt har lukket øynene for hva som har skjedd i norsk skole de siste årene, og det gjelder i aller høyeste grad representantforslaget fra SV. Gjennomgående er det sånn at de fleste forslagene i dette representantforslaget enten allerede er gjennomført, er en del av pågående prosesser, avventer evaluering før tiltakene iverksettes, eller rett og slett er ganske dyre budsjettspørsmål som bør tas i en ordinær budsjettbehandling.

Jeg er kanskje mest overrasket over at flere av forslagene i SVs representantforslag innebærer en veldig stor grad av detaljstyring både når det gjelder utforming av lærerutdanningene, lærernes handlingsrom og også kommunenes handlingsfrihet. Det er veldig overraskende fra et parti som på inn- og utpust snakker om at vi må ha tillit til lærerne, samtidig å detaljstyre ikke bare i denne saken, men også i tidligere saker. Det er også lagt for dagen en veldig manglende tillit til kommunenes evne til å ivareta lovpålagte oppgaver, men også til å tilrettelegge for lokale behov. Vi kommer derfor ikke til å støtte noen av forslagene der, og det er begrunnelsene for det.

Når det gjelder Senterpartiets forslag, om at alle skoler må tilby arbeidslivsfag, gjelder til en viss grad det samme. Jeg selv er veldig begeistret for dette faget, ikke minst etter at jeg var på besøk på Søndre Land Ungdomsskole, som viste hvor godt man arbeidet med det, og hvor populært det var blant elevene. Jeg ser gjerne at flere skoler velger å tilby det, men det er noe alle skoler har muligheten til i dag. Vi har innført et nytt praktisk håndverksfag i ungdomsskolen. Det som forundrer meg, er at Senterpartiet da ønsker å overstyre og pålegge skoler å velge ett bestemt praktisk valgfag. Dette bør være opp til skolene selv. Jeg er helt enig i at flere bør få muligheten til det, og i helgen vedtok vi i Høyre et eget partiprogram, der vi går inn for en ungdomsskolereform der bl.a. et obligatorisk yrkesfaglig valgfag skal være en av de tingene vi jobber med, i tillegg til mer praktisk undervisning. Men det er altså ikke Senterpartiet eller vi her på Stortinget som skal sitte og bestemme hvilke valgfag skolene skal tilby. Det bør de kunne tilpasse lokale forhold.

Når det gjelder Fremskrittspartiets representantforslag, må jeg si at det er mange gode forslag som ligger i det. Det er kanskje ikke så rart at det er det, for veldig mye av den satsingen som regjeringen har hatt på yrkesfagene, har vært gjort i samarbeid med Fremskrittspartiet. Vi deler mye av den samme problembeskrivelsen, og vi har jobbet fram veldig mange gode forslag sammen. Grunnen til at vi ikke støtter en del av disse, er den samme som for de andre: Det er forslag som ligger til behandling i fullføringsreformen, som krever budsjetter, osv.

Jeg skulle sagt litt mer om Fremskrittspartiets forslag, for det er mye bra i det, og også noe vi ikke er enig i, men jeg ser at tiden renner ut, så jeg får heller komme tilbake. Men det jeg ønsker å si, er at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti uansett ønsker å støtte forslagene nr. 1, 2, 9 og 17 i Fremskrittspartiets forslag. Så skal jeg heller komme tilbake og fortelle litt mer om hvorfor senere.

Presidenten: Med det stanser vi debatten om sakene nr. 5, 6 og 7, og ringer til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Neste taler er Roy Steffensen.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Jeg er glad for den støtten forrige taler sa at Fremskrittspartiets forslag ville få fra regjeringspartiene. Jeg synes også representanten på en god måte forklarte en del av Fremskrittspartiets måte å avgjøre de forskjellige sakene som ligger her i dag, på, alle forslagene, og hvorfor vi synes at vårt representantforslag er det som det er verdt å bruke mest tid på.

Så hørte jeg at det på vegne av saksordføreren ble sagt at en var glad for at Fremskrittspartiet endelig hadde sett lyset. Da vil jeg minne om at Fremskrittspartiet siden 2013 altså har vært med på å gjennomføre yrkesfagenes år for å løfte yrkesfagenes status, vi har endret tilbudsstrukturen til å være mer i tråd med arbeidslivets behov, vi har yrkesrettet fellesfagene sånn at mer av utdanningen er tilpasset jobben man skal gjøre, og vi har bevilget penger til gaveforsterkningsordning for utstyr, økt utstyrsstipendet, stilt krav om lærlinger ved offentlige anbud, innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen, innført en egen merkeordning for lærebedrifter og innført rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Og vi har gjennom flere anledninger økt lærlingtilskuddet, som i praksis sto helt i ro under regjeringen Stoltenberg.

Om vi har sett lyset, har representanten Tvedt Solberg vært i mørket i snart åtte år. Fremskrittspartiet er veldig stolt over det yrkesfaglige løftet vi bidro til i den perioden vi var i regjering, og vi ser at politikken virker.

De siste årene har vi gjentatte ganger slått alle rekorder i antall læreplasser. Flere søker seg til yrkesfag, og flere fullfører. Pilene peker i rett retning, men Fremskrittspartiet er opptatt av at vi ikke er i mål, og har derfor fremmet det ene av dagens tre representantforslag som behandles, da vi mener det er behov for et yrkesfagløft versjon 2.0.

Et av de viktigste grepene vi har gjort i året som har vært, og som har hatt stor effekt, har vært å øke lærlingtilskuddet. I dag foreslår vi at dette skal fortsette, samtidig som vi foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dessverre faller begge forslagene, da verken Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre eller Arbeiderpartiet ønsker å støtte disse forslagene.

Jeg synes det er merkelig at disse partiene snakker varmt om seg selv som partier som står på lærlingenes side, når de ikke ønsker å støtte to svært konkrete forslag som ville gitt tydelig effekt i det å redusere køen av lærlinger uten læreplass. For selv om mye godt arbeid er blitt gjort de siste årene, står det fortsatt tusenvis av ungdommer i kø for å få læreplass. Det er den mest meningsløse køen å stå i, for det handler om å få fullføre utdanningen sin for å komme seg i arbeid.

Jeg skal likevel ikke bruke mye tid på å beklage meg over det vi ikke får flertall for. Selv om vi ikke får full tilslutning til alle våre 17 forslag, får vi altså med vekslende flertall Stortinget med på å styrke rådgivningstjenesten, styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og styrke ordningen med rekrutteringsstipend. Vi ber om at det utvikles en bransjestandard for undervisningsutstyr og en minimumsstandard, og vi får flertall for at regjeringen må øke utstyrsstipendet til de dyreste studieretningene på videregående yrkesfag.

Jeg skulle gjerne sett at vi fikk til langt mer i dag, men konstaterer at skal vi få et skikkelig yrkesfagløft versjon 2.0, må Fremskrittspartiet få økt innflytelse og gjennomslag. For Norge vil trenge nesten 100 000 flere fagarbeidere de neste 20 årene. Da har vi to alternativer. Det er enten å importere dem eller å utdanne dem selv, og Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal utdanne dem selv. Vi vil etter valget ta opp igjen kampen for et nytt, forsterket og forbedret yrkesfagløft, for vi trenger økt oppmerksomhet om verdiskapende yrker og fagarbeidernes viktige rolle i tiden som kommer.

Med det tar jeg opp alle forslag Fremskrittspartiet er en del av som ikke er tatt opp allerede.

Presidenten: Representanten Roy Steffensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet ønsker større likevekt mellom praktiske og studieforberedende utdanninger. Søkertallene i videregående opplæring viser nå at elevene selv søker seg halvt om halvt til de to retningene, enten for videre skolegang og studier eller mot profesjonsutdanning og kvalifikasjon. Vi må ivareta bedre den halvdelen av elever som ønsker praktisk og yrkesrettet videregående opplæring, og sikre elever med motivasjon for studier innblikk i og motivasjon fra praktiske utfordringer i grunnskolen. Elevene er hele mennesker i utvikling, som ikke bare skal kunne mestre PISA. De skal kunne mestre livet og en arbeidshverdag etter skolegang. Senterpartiet ønsker en mer praktisk og aktiv skolehverdag for både elevenes, læringens og lærernes del.

Fremskrittspartiet har sittet nesten sju år i regjering uten å sikre det, så her må det åpenbart en ny regjering til, med en ny statsminister, for å få utviklingen vi ønsker. Heldigvis viser stortingsflertallet i dag vilje til å ta grep, når Fremskrittspartiet finner sammen med opposisjonen om flere gode forslag. Dessverre får ikke alle gode forslag flertall, men vi tar steg i rett retning. Når nye læreplaner nå åpner for nye måter å jobbe på med læring og fag, må vi følge opp med tiltak og støtte for mer praktisk og aktiv læring.

Senterpartiets hovedbidrag i dag er knyttet til vårt representantforslag om arbeidslivsfag. Senterpartiet har tidligere omtalt ungdomsskolen som en forsømt del av skolen. Derfor er både arbeidslivsfag og utdanningsvalg viktige fag for å ruste elevene til å gjøre et av livets store valg: linjevalget i videregående. Dette skal også gjøre ungdomsskolen mer knyttet opp mot arbeidslivet og motivasjonen for skolegangen: en fullført utdanning og redskap for å leve et godt liv. Alle elever skal få mulighet til det. Stortinget vedtar senere denne våren en fullføringsrett i videregående, som igjen stiller større krav til grunnlaget elevene har med seg fra grunnskolen.

Høyre varslet på landsmøtet i helgen en ungdomsskolereform. Mitt tips er å se på Senterpartiets forslag her i dag og bakgrunnen for dem. Hvis Høyre er så positiv til arbeidslivsfag som de sier her i dag, bør de lese forskriften som regulerer valgfag, og støtte Senterpartiets forslag. Senterpartiet ønsker at det fokuseres i større grad på læring og i mindre grad på testing i grunnskolen. I tillegg må lærere få tid og tillit til å fokusere på dette. Praktisk og aktiv læring stiller krav til lærerne og ressursene i skolen. Det er tidkrevende å legge til rette, tilpasse og å følge opp alle elever.

Forslagene det blir flertall for i dag, tar for seg mye. Vi skal nå øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenesten i skolen. Videre vil stortingsflertallet styrke ordningen med rekrutteringsstipend for personer utenfor skolesektoren som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å jobbe i skolen, og styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere. Koplingen mellom avgivende skoler og lærebedrifter må være tettere også gjennom lærlingtiden, slik at innholdet i yrkesopplæringen er relevant. Balansen mellom lærlingenes og arbeidslivets behov må bli sikret slik at flere fullfører med fagbrev og flere bedrifter får sårt tiltrengt kompetanse. Nivået på kompetansen avhenger også av utstyr, som Senterpartiet har påpekt i alternativt statsbudsjett. Derfor vil nå en bransjestandard med et minimumsnivå for undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående skole være viktig. En slik standard kan følges opp med en samordning av innkjøp og vedlikehold av utstyret. På toppen av det vil flertallet øke utstyrsstipendet til de dyreste studieretningene på videregående yrkesfag. Dette sikrer elevene bedre forutsetninger for å fullføre utdanningene de begynner på, og for motivasjonen deres og for relevansen opp mot arbeidslivet.

Dessverre vinner vi ikke fram med forslag om endringer i opplæringsloven for at alle elever i ungdomsskolen får mulighet til å velge arbeidslivsfag. Vi får heller ikke flertall for tiltak for å legge til rette for etter- og videreutdanning av lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget, gode veiledninger for utarbeidelse av lokale læreplaner i faget eller videre innsats for at elever på ungdomstrinnet kan få økte valgmuligheter og større andel praktiske og estetiske fag på timeplanen.

På sikt bidrar de forslagene som vinner fram, til at likevekten mellom teori og praksis øker, men omdømme og rekruttering kommer ikke uten godt innhold og god oppfølging nasjonalt. Det ønsker Senterpartiet å jobbe videre for med de forslagene vi er en del av. De forslagene vi har sammen med SV, vil jeg ta opp, og jeg vil også gi en kort stemmeforklaring. Senterpartiet stemmer selvsagt primært for våre egne forslag, men sekundært vil vi også stemme for forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, i Innst. 412 S for 2020–2021, og sekundært for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, i Innst. 414 S for 2020–2021.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: I siste utgave av Utdanningsnytt forteller Øivind fra Moi og Mosjøen om sin opplevelse av ungdomsskolen:

«Diktanalyse føles som et kvelertak på lærelysten min. Hvorfor er det ikke mulig for en som vil bli mekaniker å lære mer om dette allerede på ungdomsskolen? (…) Det verste er at det skjer så lite praktisk. Vi sitter for det meste og skriver. Det er kjedelig. Jeg føler ikke at jeg får gjort noe.»

Fjortenåringen er ikke alene om å føle dette. Elevundersøkelsen viser at motivasjonen til elevene daler fra 5. klasse. Mellom 7. klasse og 10. klasse når den bunnen. Det er nok veldig mange som har det sånn på ungdomsskolen som Øivind, dessverre.

Etter åtte år med Høyres gammeldagse syn på læring må vi forbedre skolen. Motivasjon og læring henger nøye sammen. Når elevene er demotiverte, kjeder de seg, og når de ikke opplever at skoledagen er relevant, er det vanskelig å gi god læring. Tallene fra Elevundersøkelsen er nedslående lesning. Allerede i 5. klasse begynner motivasjonen å falle og når sitt bunnpunkt i 10. klasse, når elevene skal begynne i videregående. Dette er svært bekymringsfullt.

En mer praktisk og variert skoledag med fysisk aktivitet der lekser gjøres på skolen, vil gi mer motivasjon. Barn og unge forberedes ikke på framtiden med å kunne ramse opp flest mulig innlærte svar på kortest mulig tid. Dybdelæring gir elevene varig kunnskap og sørger for mer læring. Skolen skal ha plass til kreativitet og kultur og dyrke nysgjerrighet og gleden over å mestre og lære.

En mer praktisk skole krever nye undervisningsformer og nye arbeidsmåter. Dette forutsetter aktive elever, tettere kollegialt lærersamarbeid og synlige ledere. Det må settes av nok tid til at det blir rom for aktiv læring, mer praktiske fag og øving som alle barn kan ha utbytte av. De siste årene har vi sett en økt teoretisering av skolen der barn måles med standardiserte prøver. Skolen må dyrke fram et større mangfold av ferdigheter.

Valgfaget arbeidslivsfag på ungdomstrinnet praktiseres ulikt, og elever oppnår ulik kompetanse knyttet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Vi må skape et miljø for praktisk, yrkesrettet opplæring, og faget utdanningsvalg må gjøres mer engasjerende og mer meningsfullt for flere elever.

Til representanten Kristensen: Fagfornyelsen alene endrer ikke norsk skole. Skal vi få til en mer praktisk og variert undervisning med tid til lek og fysisk aktivitet, må det legges til rette for det, bl.a. ved å ha gode rom for praktisk undervisning. Det har ikke denne regjeringen løftet en finger for. I stedet har de kuttet ut hele rentekompensasjonsordningen som ga norske kommuner mulighet til å investere. Innredningen av klasserommene samt mangel på gymsaler, skolekjøkken, musikkrom, sløydsaler, svømmehaller, rom for kunst og håndverk, tegnesal og håndarbeidssal står ikke godt nok i stil med hva man vet om elevers læring. Høvelbenken må få tilbake sin heder og verdighet og må inn allerede fra 1. klasse.

Norge skal være en kunnskapsnasjon, og vi trenger flere gode fagarbeidere. De aller fleste som fullfører et yrkesfag, får jobb når de er ferdig. Likevel velger altfor få unge et yrkesfag. Gjennom å heve statusen til og kunnskapen om yrkesfag kan vi bidra til at flere ungdommer velger denne veien til et framtidig yrke. SV vil styrke lærlingordningen og gi en læreplassgaranti. Vi vil styrke innsatsen mot frafall og sikre at alle får et videregående opplæringstilbud med høy kvalitet, uavhengig av bakgrunn og bosted. SV vil sikre at elevene har godt nok utstyr. Mange yrkesfaglinjer har for dårlig utstyr til å kunne ha skikkelig undervisning.

Jeg tar dermed opp de forslagene SV har alene.

Presidenten: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp de forslagene hun refererte til.

Solveig Schytz (V) []: Vi debatterer en rekke representantforslag som omhandler temaer som arbeidslivserfaring, praktiske fag, økt rekruttering til yrkesfag, yrkesfagløft og verdiskaping.

De siste årene har vi sett en historisk satsing på yrkesfag. Nå er det flere som søker seg til yrkesfag, flere får læreplass, og flere fullfører med fag- og svennebrev. Det er svært gledelig, men satsingen må fortsette, og regjeringens satsing på yrkesfagene og økt rekruttering til yrkesfagene fortsetter, ikke minst gjennom Meld. St. 21 for 2020–2021 – fullføringsreformen. Viktige pilarer i denne stortingsmeldingen er at det innføres en rett til å fullføre videregående opplæring, rett til å ta et nytt fagbrev og rett til læreplass eller likeverdig tilbud. Fullføringsreformen inneholder tiltak som legger til grunn et nært samarbeid mellom videregående skole, lærebedrift og arbeidslivet. Samarbeid mellom videregående skoler, fagskoler, næringsliv og forskningsmiljøer står også sentralt i regjeringens forslag om å etablere sentre for fremragende yrkesfag.

De siste årene har det vært en historisk høy økning i lærlingtilskuddet, noe som gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger. Man har innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger, og etablert Nasjonalt register for lærebedrifter.

Utviklingen går i riktig retning. De siste årene har andelen elever som søker seg til yrkesfag, økt. I 2021 er det 1 000 flere søkere til yrkesfag enn til studiespesialiserende på Vg1. Gjennom flere år har flere fått læreplass. Det er også færre som faller fra i videregående skole. I fullføringsreformen foreslås det altså også en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud.

Det er viktig at elever får kvalifiserte råd om utdanningsvalg, jobbmuligheter og arbeidsmarked. Dette er avgjørende for at elevene skal kunne ta gode valg og for å motvirke feilvalg, omvalg og frafall. Det skal være et utstrakt samarbeid mellom de ulike karriereveilednings- og rådgivningstjenestene. Regjeringen vil legge til rette for økt samarbeid mellom ulike aktører på veiledningsfeltet, spesielt mellom skolen og oppfølgingstjenesten og de fylkesvise karrieresentrene, slik som det står i stortingsmeldingen om fullføringsreformen.

Dyktige yrkesfaglærere er en forutsetning for en god fag- og yrkesopplæring. Det inngår en rekke tiltak for å rekruttere flere yrkesfaglærere og bidra til økt kompetanse for yrkesfaglærere i strategien Yrkesfaglærerløftet. Kompetanseutvikling i yrkesfagene er skilt ut i en egen ordning der midlene til kompetanseutvikling går direkte til fylkeskommunene. En sentral del av denne ordningen er muligheten for hospitering. Regjeringen har prioritert flere tiltak for å støtte kompetanseutviklingen de senere årene, og i stortingsmeldingen Fullføringsreformen er det klart at dette vil fortsette.

God og riktig dimensjonering av videregående opplæring er avgjørende for at vi skal lykkes med at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring – ikke minst i yrkesfaglige studieprogram. En av grunnene til at elevene på yrkesfag ikke fullfører og består, er at det ikke er godt nok samsvar mellom dimensjonering av utdanningsprogram og tilgjengelige læreplasser.

Fylkeskommunene har ulike tradisjoner for hvordan de balanserer elevenes utdanningsønsker og søknader til videregående opplæring, mot arbeidslivets behov. Vi vet at elever som får oppfylt førstevalget sitt, har større sjanse til å fullføre videregående opplæring, og det må også vektlegges. Men det er avgjørende at det er tilgjengelige læreplasser for at elevene skal kunne fullføre og bestå. Derfor har yrkesopplæringsnemnda en helt sentral rolle i å bidra til å sikre riktig dimensjonering og kvalitet i fagopplæringen. Jeg er glad for at regjeringen i meldingen om fullføringsreformen viser til at de vil komme tilbake til opplæringslovutvalgets forslag om å legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse i dimensjonering av videregående opplæring, i forbindelse med opplæringsloven.

Dagens regelverk åpner for mange ulike måter å organisere opplæringen på. Fylkeskommunene står ganske fritt til å tilrettelegge for ulike opplæringsmodeller. Jeg finner grunn til å påpeke at både på dette området og på flere andre felt er det i de representantforslagene som vi behandler i dag, lagt fram en rekke forslag som jeg oppfatter er helt unødvendig detaljstyring av både skoler og skoleeiere. Venstre ser fram til fullføringsreformen – med rett til å fullføre videregående opplæring, rett til å ta nytt fagbrev og rett til læreplass eller likeverdig tilbud.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Intensjonen om å gjøre skolens undervisning mer praktisk for å tilrettelegge for en skoleopplevelse som kan utfordre hele mennesket, deler vi fullt ut. Derfor har også fagfornyelsen, som ble implementert fra høsten 2020, tatt i bruk en læreplan som nettopp bidrar til en mer praktisk og utforskende skolehverdag, samtidig som læring gjennom lek er understreket som et viktig prinsipp i opplæringen.

En skole som skal utfordre hele mennesket, må gi de praktisk-estetiske fagene en viktig plass. Samlet sett utgjør disse fagene i dag ca. en fjerdedel av skolens samlede timetall og er derfor i dag en viktig del av skolens undervisning. I tillegg har regjeringen innført et nytt og praktisk håndverksfag som valgfag på ungdomstrinnet. Dette er et fag som skal legge til rette for samarbeid med lokalt arbeidsliv for bl.a. å kunne bli kjent med hva ulike yrker innebærer for elevene.

Til tross for gode intensjoner opplever jeg at flere av forslagene i sakene vi behandler i dag, griper langt inn i lærerens metodefrihet og innebærer en detaljstyring som det er grunn til å advare mot. Å pålegge alle skoler valgfaget arbeidslivsfag griper sterkt inn i den enkelte skoles muligheter for å tilrettelegge ulike typer valgfagtilbud som kan møte en bredde av interesser fra elever med ulike forutsetninger. Det bør være et lokalt handlingsrom med hensyn til både hvilke valgfag en skole tilbyr ut fra interessen hos elevene, og hvordan man organiserer undervisningen i de praktisk-estetiske fagene.

Det samme gjelder for innhold og metoder i lærerutdanningen. Det kan virke som om noen mener at vett og forstand i stor grad er samlet i denne salen, og at de som til daglig jobber med disse spørsmålene, må få beskjed herfra om hvordan ting skal gjennomføres og organiseres. Dette er et forsøk på detaljstyring jeg vil advare mot. Skal alle elever tilbys f.eks. arbeidslivsfag, om det er en eller tretti elever som ønsker valgfaget på en skole, vil det kreve ressurser som går ut over andres muligheter til å få oppfylt sine ønsker. Det kan umulig være hensikten.

Regjeringen har gjennomført en historisk satsing på yrkesfag. Denne satsingen fortsetter gjennom fullføringsreformen. Det er et stort behov for flere fagarbeidere framover. Yrkesfag er et satsingsområde fordi vi trenger flere fagarbeidere for å trygge velferdssamfunnet vårt framover. Vi vil at fagutdanningene i videregående opplæring skal bli mer praksisnære og mindre teoretiske. Med den statistikken vi har tilgjengelig i dag, vil Norge komme til å mangle fagarbeidere i framtiden. Ifølge SSB kan vi trenge så mange som 70 000 flere fagarbeidere i 2035. Så skal vi komme i mål, trenger vi større grad av rekruttering. Vi trenger høyere grad av gjennomføring. Vi trenger flere læreplasser og flere tilpassede utdanningsløp.

Vi er glad for at flere nå søker seg til yrkesfag. Det har vært et trendskifte over flere år. Vi ser at rekrutteringen blir bedre, og at flere fullfører. Det er også bra. Men dette er en satsing vi trenger å videreføre på flere nivåer også de neste årene. Større grad av gjennomføring er en av de store utfordringene i opplæringsløpet, sånn som vi ser det. Mange ungdommer kommer seg i dag ikke gjennom videregående skole, noe som for mange fører til varig utenforskap fra arbeidslivet. Det er en stor samfunnsutfordring.

Tiltak som tidlig innsats og innføring av lærernormen mener vi vil få virkning på frafall i videregående skole på sikt. Færre elever per lærer gir tettere og bedre oppfølging av den enkelte elev i grunnskolen og legger til rette for et bedre grunnlag for å mestre overgangen fra grunnskole til videregående skole.

Så er det viktig å legge til rette for å bidra til å bygge sterke nasjonale yrkesfaglige miljøer, noe som kan bidra til økt kvalitet i undervisningen i yrkesfag. For å møte framtidens kompetansebehov i yrkeslivet er det derfor nødvendig å arbeide systematisk med etter- og videreutdanning. Økt kvalitet i yrkesfag handler mye om å koble sammen teori og praksis på en bedre måte i det daglige arbeidet på videregående skole. Nettopp derfor er det viktig at vi ser på hvordan yrkesutdanningen er bygd opp, og på hva som skjer på skolene og ikke minst i læreprosessene, for å knytte dette opp mot arbeidslivet.

I tiden som kommer, vil yrkesfagene få enda større betydning fordi vi ser at det er mangel på mennesker med yrkesfaglig kompetanse i samfunnet. Vi trenger å legge til rette for mer yrkesfaglig kompetanseutvikling, fagutvikling og forskning på feltet, for ute i dagens arbeidsliv finner vi dyktige fagarbeidere som ikke bare er gode elektrikere, helsefagarbeidere eller tømrere, men som også tar ansvar og deltar i viktig innovasjonsarbeid. Derfor trenger vi å arbeide for en høyere grad av anerkjennelse av yrkesfaglig kompetanse, både i utdanningssektoren og arbeidslivet.

Statsråd Guri Melby []: Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Den samlede opplæringen og fagenes sammensetning skal bidra til at elevene får et bredt grunnlag for livslang læring. Vi debatterer nå tre representantforslag som har det til felles at de handler om at elevene skal ha en variert og praktisk skolehverdag – et mål jeg tror vi alle er enige om.

En kunnskapsskole betyr slett ikke en stillesittende skole. Mer variasjon og tilpasning til hver enkelt elev betyr også mer læring og mer kunnskap. Men for regjeringen er det samtidig viktig å gi lærerne det nødvendige pedagogiske handlingsrommet for å tilpasse opplæringen til elevene sine.

Vi har nettopp innført nye læreplaner. Flere fag har fått en mer utforskende og praktisk dreining, og det legges bedre til rette for en utforskende praksis i undervisningen. Jeg mener det nå er grunn til å la skolen bli kjent med og ta de nye læreplanene i bruk før vi eventuelt gjør nye endringer. Fagfornyelsen evalueres, og kunnskapen skal både kunne brukes til å justere kursen underveis og legge grunnlag for framtidig politikkutvikling. Men det kunnskapsgrunnlaget har vi ikke ennå.

Jeg mener flere av forslagene fra representantene legger opp til en uheldig detaljstyring av skolen. Kommunene har f.eks. allerede ansvar for å ha hensiktsmessige skoleanlegg og nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Det å innføre en nasjonal forskrift for å «sikre at alle grunnskoler har sløydsal, musikkrom, naturfagrom, skolekjøkken, gymsal og egnede rom for kunst og håndverk», legger derimot opp til en statlig detaljregulering som jeg mener vi bør være tilbakeholden med.

En måte å sikre elevene mer variasjon og praktiske fag i skolehverdagen på er å gi dem mer valgfrihet. Jeg er i likhet med representantene opptatt av at elevene skal ha ulike valgmuligheter på ungdomstrinnet, og at de skal få arbeidslivserfaring. Jeg mener at elevene har flere muligheter til det i dag. For det første skal alle elever på ungdomstrinnet ha faget utdanningsvalg. Her er det mulig å kombinere undervisning på skolen med utprøving og praksis på en arbeidsplass. Med fagfornyelsen innførte regjeringen også praktisk håndverksfag som valgfag. Jeg kan også nevne at skoleeier har anledning til å tilpasse opplæringen ytterligere gjennom ulike former for fleksibilitet i fag- og timefordelingen.

En potensielt utilsiktet konsekvens av å gjøre arbeidslivsfaget obligatorisk å tilby kan være at noen skoler f.eks. må tilby færre fremmedspråk. Jeg mener en sånn type styring vil være uheldig, og det reduserer det lokale handlingsrommet. Jeg har tillit til at skolene har elevenes beste som utgangspunkt når de foretar avveininger av hvilke alternativer de kan tilby. Det samme gjelder krav til innhold i lærerutdanningene. Rammeplanene er overordnet, og styringen av lærerutdanningsinstitusjonene er nøye balansert for å ivareta det profesjonelle handlingsrommet og statens behov for styring av lærerutdanningen.

Jeg er også opptatt av at grunnskoleopplæringen bidrar til god rekruttering til yrkesfag. Nettopp derfor skal de nye læreplanene bidra til at elevene i grunnskolen får det grunnlaget de trenger for å gå videre på alle de ulike retningene og mulighetene i videregående opplæring.

I representantenes forslag til et yrkesfagløft for verdiskaping viser representantene til en positiv utvikling innenfor fag- og yrkesopplæringen de siste årene. Det er flere som søker seg til yrkesfag. Flere får læreplass, og flere fullfører og tar fagbrev. Det er veldig bra. Dette er en beskrivelse som jeg deler, og jeg er veldig glad for at vi nå ser resultater av regjeringens satsinger på fag- og yrkesopplæringen. Men fortsatt er det for mange som faller fra på yrkesfag, og vi trenger fortsatt flere læreplasser og flere tilpassede opplæringsløp. Med den foreslåtte fullføringsreformen skal unge sikres rett til opplæring fram til de har fullført og bestått. Meldingen styrker dermed satsingen regjeringen allerede gjør på yrkesfag. Regjeringen er som komiteen også opptatt av høyere yrkesfagutdanning, og derfor legger vi fram en egen strategi for fagskolesektoren før sommeren.

Yrkesfagene er avhengig av oppdatert utstyr for at opplæringen skal være relevant og av god kvalitet. Jeg tror ikke at bransjestandard og minimumskrav er veien å gå. Regjeringen er nå i gang med et prosjekt med partene i arbeidslivet der det skal utvikles og forskes på modeller for finansiering av utstyr i skolene. Hensikten er å finne de modellene som gir en bærekraftig og langsiktig finansiering av utstyr på yrkesfag.

Jeg vil mot slutten påpeke at flere av representantenes forslag er kostnadskrevende, og de bør utredes nøye før de eventuelt tas som en del av den ordinære budsjettprosessen. Det vil også være viktig å høre dem som berøres av disse forslagene. Jeg vil likevel avslutte med å understreke at jeg opplever at representantene og jeg har samme mål, så jeg vil bare advare mot at vi i vår iver etter å nå disse målene fratar lærerne, skolene og skoleeierne nødvendig handlingsrom. Vi bør ha tillit til at de bruker dette handlingsrommet til det beste for elevene og til å ivareta sitt brede samfunnsoppdrag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ikke så mange år siden Senterpartiet følte seg alene om å snakke om praktiske og aktive fag sånn som vi gjør her i dag, men heldigvis har det skjedd litt siden. Vi har lenge vært bekymret for teoretiseringen av skolen generelt og manglende rekruttering til yrkesfagene spesielt. Årsaken til svak rekruttering til fagopplæringen finner vi i barne- og ungdomsskolen. Der regjeringspartiene fokuserer på mer av det samme, mer teori, mener Senterpartiet at vi må få fram flere valgmuligheter og mer praktisk og aktiv læring, bl.a. i ungdomsskolen. Derfor var vi veldig glad da vi fikk på plass arbeidslivsfag under den rød-grønne regjeringen. Faget gir praktisk undervisning og en smakebit som skal vekke interesse for yrkesfag, men det er for få elever som får muligheten til å velge det.

Hvorfor mener regjeringen at det er viktig at elever på ungdomstrinnet skal kunne velge to–tre fremmedspråk, mens den samme retten ikke skal gjelde for å kunne velge et praktisk fag som arbeidslivsfag?

Statsråd Guri Melby []: For det første deler jeg ikke helt virkelighetsbeskrivelsen til representanten Knutsdatter Strand. Det er mange partier som har snakket om yrkesfag i mange år, men det viktigste er egentlig ikke å snakke om det, men faktisk å gjøre noe, og det vi ser nå, er at vi har en veldig positiv utvikling. Det har vært en økning i antall søkere til yrkesfag i flere år nå, og som flere har referert til her fra talerstolen i denne debatten også, var det i år 1 000 flere søkere til yrkesfag enn til de studieforberedende fagene. Det tror jeg viser at vi har hatt en dreining både i utviklingen i videregående, vi har hatt en dreining i rådgivningstjenesten, og vi har også hatt en dreining i grunnskolen når det gjelder å vise fram hva man har å velge mellom, og å tilby elevene smakebiter fra yrkesfag.

Jeg mener at man har gjort veldig mye riktig, og jeg mener at vi gjennom å fortsette med mange av de satsingene vi har startet på, kommer til å se at den positive utviklingen fortsetter. Og jeg mener at det vil være veldig uheldig å begrense det lokale handlingsrommet gjennom å pålegge alle å tilby dette faget. Dersom det er elevgrunnlag for det, vil jo faget stort sett bli tilbudt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nettopp det siste statsråden tar opp her, at det er en del elever som ikke får tilbudet hvis de går på en for liten skole eller er i en del av landet hvor det ikke bor nok folk, mener Senterpartiet er en stor svakhet. Vi mener det ville være mye bedre om alle elever faktisk hadde mulighet for å velge også arbeidslivsfag hvis enten motivasjonen dalte i andre fag eller man har en iboende iver etter å få utløp for praktisk og aktiv læring og evner og ferdigheter. Så hvorfor er det kun 20 pst. av ungdomsskolene som tilbyr dette? Og hva tror statsråden er årsaken, når så mange av dem som har faget, har så gode tilbakemeldinger å komme med?

Statsråd Guri Melby []: Jeg vet ikke om vi har nok kunnskap til å kunne slå fast akkurat hva som er årsaken til det. Men det vi vet, er i hvert fall at det finnes mange muligheter for å tilby arbeidslivspraksis i ungdomsskolen i dag, både gjennom faget utdanningsvalg, gjennom arbeidslivsfaget og på andre måter. Man kan også bruke fleksibiliteten som ligger i fag- og timefordelingen til å gi elevene en mer praktisk rettet skolehverdag. Og jeg må jo bare si at jeg synes det er litt overraskende at et ordførerparti som Senterpartiet overlater så lite tillit til både skoleeierne og den enkelte skole med hensyn til at de greier å finne gode løsninger for sine elever. Det er et stort handlingsrom i både fag- og timefordelingen vi har i dag, i dagens læreplaner og i dagens timeplaner til å sørge for at elever får en praktisk rettet opplæring, og jeg tror ikke at elever får det bedre i norske klasserom dersom vi detaljstyrer det fra denne salen.

Mona Fagerås (SV) []: Det ligger en iboende urettferdighet i det videregående skolesystemet vårt. Velger man studiespesialisering, er man så godt som sikret treårig utdannelse, og at man får fullføre etter tre år. Velger man yrkesfag, står man i fare for å falle fra allerede etter to år, fordi man ikke får den nødvendige lærlingplassen. Dette er en urettferdighet som jeg tenker vi i fellesskap i denne sal må se på og gjøre noe med.

Er statsråden enig med meg i at dette er en urettferdighet? Hva vil statsråden si til alle de tusen som hvert år ikke får den nødvendige og viktige lærlingplassen for å fullføre utdanningen sin, og hva gjør regjeringen for at de som velger yrkesfag, skal få komme inn i lære?

Statsråd Guri Melby []: Det er ingen tvil om at det er viktig for å få fullført et fagutdanningsløp at man får en mulighet til å få en lærlingplass og dermed kan ta fagbrev på den måten som jeg tror vi alle sammen er enige om er best. Derfor har vi gjennomført en lang rekke tiltak de siste årene for å sikre flere læreplasser. Vi har bl.a. økt tilskuddet til den bedriften som ansetter en lærling. Vi har også økt tilskuddet til fylkeskommunene, som gjør at formidlingen av lærlingplasser går bedre. Det betyr også at det nå, kanskje med unntak av akkurat under pandemien, har vært et rekordstort antall ungdommer som har fått lærlingplass.

Jeg mener vi er nødt til å fortsette innsatsen for å sikre at enda flere får lærlingplass. Vi har lagt fram en fullføringsreform for Stortinget, der vi også er opptatt av de elevene som ikke får lærlingplass. Jeg tror det alltid vil være elever som ikke får det, og de må få et fullverdig alternativ. Det alternativet vi har tilbudt dem nå i årevis, Vg3 i skole, et år på skole istedenfor to år ute i bedrift, er ikke et godt alternativ. Veldig mange elever velger å takke nei til det og får dermed ikke fullført sin utdanning.

Mona Fagerås (SV) []: På tross av alle de tiltakene som regjeringen mener de har satt inn, er det likevel flere tusen som hvert år ikke får en lærlingplass. Det er snakk om ca. 5 000 elever i det lille landet Norge. Jeg mener det tallet er altfor høyt, og at det ikke er gjort nok. I tillegg vet vi at altfor få velger yrkesfag. Jeg spør meg om en av grunnene nettopp kan være at de vet de ikke får fullført hvis de starter på yrkesfag fordi de ikke får lærlingplass. SV mener at en lærlingplassgaranti må på plass. Dette har regjeringspartiene, også partiet Venstre, vært imot. Hvorfor vil ikke regjeringen være med på en slik garanti?

Statsråd Guri Melby []: Det er en hovedgrunn til at jeg mener det ikke er riktig å gi en slik garanti. Det betyr at man må gi en garanti på vegne av private bedrifter i dette landet, at de skal inngå kontrakter med folk. Tenk f.eks. på dette året: Hvis alle i restaurant- og hotellbransjen hadde vært pålagt å tilby en lærlingplass, selv om det er absolutt ingenting å gjøre og selv om alt er stengt – da mener jeg er en slik garanti er umulig å gi. Den eneste måten vi kunne oppfylt den garantien på, var at vi i mye større grad enn i dag måtte styre ungdommens utdanningsvalg.

For noen linjer er det selvsagt ikke vanskelig å få lærlingplass, fordi det er få som går der, og etterspørselen er stor. Men jeg mener også at et utdanningsvalg er såpass viktig for den enkeltes liv at det i stor grad bør være opp til hva ungdommen selv har lyst til å studere og lyst til å utdanne seg til. Så jeg ønsker ikke den typen styring av ungdommens utdanningsvalg. Å gi et slikt løfte på vegne av norske bedrifter og å tvinge ungdommen inn i utdanning de ikke vil for å oppfylle en garanti, mener jeg vil være helt feil.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) []: Representanten Steffensen påpekte at noen nok satt ganske i mørket. I mitt innlegg var jeg også inne på at man ser ut til å ha lukket øynene når man ikke har fått med seg alt det som faktisk er gjort i norsk skole de siste årene. Men jeg tror faktisk egentlig ikke at noen sitter i mørket, og jeg tror egentlig ikke heller at noen har lukket øynene, men man har bare ikke lyst til å anerkjenne den virkeligheten vi faktisk lever i.

Nå forventer ikke jeg at opposisjonen skal gi stående applaus for regjeringens politikk, men man kunne i det minste anerkjenne hva som har skjedd, og ikke late som om situasjonen i norsk skole er noe helt annet enn det den er. Skolen har ikke blitt mer teoretisk under denne regjeringen. En fjerdedel av fagene, f.eks. i ungdomsskolen, er praktiske og estetiske. I tillegg har de valgfag. I tillegg har de utdanningsvalg. De har også, som kunnskapsministeren var inne på, rom til å endre på fag- og timefordelingen for å sørge for enda mer. Det er lagt til rette for alternative opplæringsarenaer.

Når det gjelder satsing på lærere, later man som om lærere i praktiske og estetiske fag ikke får etter- og videreutdanning. Det er heller ikke sant. Mange hundre lærere har fått etter- og videreutdanning i praktiske og estetiske fag. 30 mill. kr av satsingen er øremerket nettopp til lærere i praktiske og estetiske fag. Man etterlyser veiledning i bruk av læreplanene. Det eksisterer. Altså: Det er gjort en masse ting som man ikke vil anerkjenne. Men så er jeg helt enig i at vi ikke bare skal klappe oss selv på skulderen, vi heller. Vi ønsker å gå videre. Det er nødvendig.

Nå kalte representanten Steffensen dette for yrkesfag 2.0. Det mener jeg vi faktisk også er i gang med. Det kalles fullføringsreformen, som er proppfull av tiltak, både for bedre veiledning, at flere skal kunne velge, at vi skal få flere læreplasser. Vi er i ferd med å jobbe med ny opplæringslov, og noe av det viktigste der, mener jeg, og et av de aller viktigste tiltakene for at vi faktisk skal få flere læreplasser, er bedre dimensjonering. Kunnskapsministeren var inne på det. Det er klart, vi kan ikke detaljstyre hva alle ungdommer skal velge, men vi er nødt til å sørge for at fylkespolitikerne våre faktisk dimensjonerer studietilbudet ut fra hvor det er ledige læreplasser. Det er det som er en av de store svakhetene i dag, at man velger å ta opp elever på skoler som det ikke finnes læreplasser til i den andre enden. Jeg mener at det er rett og slett dårlig gjort. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å klare å lykkes med å skaffe flere læreplasser.

Så snakker man som om det ikke har skjedd noe på utstyrssituasjonen. For det første har denne regjeringen økt utstyrsstipendet, og for det andre har vi satt i gang et stort forskningsprosjekt, nettopp for å kunne klare å ha en god finansiering og en bærekraftig utvikling.

Så, i det minste: Titt på hva som er gjort. Hvis dere ønsker å være med og utvikle norsk skole videre, må dere faktisk anerkjenne hvor vi står i dag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Høyre bruker mye taletid på å radbrekke forslagene våre her i dag, men fremmer samtidig selv en ungdomsskolereform hvor et av punktene nettopp er praktiske valgfag. For meg høres det ut som en selvmotsigelse da å være kritisk til det arbeidslivsforslaget og de punktene vi tar til orde for her i dag. Kanskje vi egentlig er mer enige enn det kan se ut som.

Jeg synes det er veldig hyggelig at representanten Kristensen har besøkt Søndre Land ungdomsskole og hørt hvor gode erfaringer de har der. Så anbefaler jeg egentlig at både statsråden og Høyre tar en studietur videre til Nordre Land, for der har de opplevd hvordan den forskriften hindrer dem i å tilby arbeidslivsfag, selv om de har veldig, veldig lyst. Det er faktisk noen begrensninger vi burde få gjort noe med, og det er det Senterpartiet tar til orde for med vårt representantforslag.

Så har jeg lyst til å bruke litt taletid på å prate om et glimrende eksempel, nemlig Gausdal ungdomsskole, også i mitt vakre stortingsvalgdistrikt Oppland. Som i Søndre og Nordre Land er det der 30–40 pst. av elevene som hvert år velger arbeidslivsfag. Der har de klart å gjøre arbeidslivsfag til et fag hvor folk er stolte av og interesserte i å velge et praktisk og aktivt tilskudd til hverdagen sin. Det er ikke en homogen gruppe som velger faget, men det er elever som deler et engasjement for praksis og praktiske fag.

Eksempler på fag de tilbyr, er treproduksjon og en mek.-avdeling, og i tillegg har de restaurant- og matfag, hvor de to dager i uken lager mat til elevkantinen. De har også hatt rørlegging, der de har hatt besøk av lokale bedrifter som bidrar med undervisning og fagfolk.

Etter ni år med dette faget har de noen erfaringer. Det positive er at alt tyder på at skolemiljø og læring går rett vei og blir bedre. Elevene er mer fornøyd med skolen generelt, og det er mindre atferdsproblemer. Det negative er at rektor kunne fortelle i et møte med Senterpartiet for et par uker siden at faget i for stor grad er basert på idealisme, og at når kun 20 pst. av landets ungdomsskoler tilbyr faget, blir de sittende alene når de skal vurdere og utbedre tilbudet sitt. Det er få andre skoler å dele erfaringer med. De opplever også at dette som går på utdanning og etterutdanning, er uavklart. Det er krevende å gjennomføre eksamen når det er manglende interesse fra andre skoler og miljøer, og det blir ikke tatt like seriøst, opplever de. Ressurser er selvfølgelig også begrensende.

Det overordnede her er at elevene er gode på mange plan, både teoretisk og praktisk, men arbeidslivsfaget styrker dem i alle fag og all læring. De har noe kontakt med bedrifter, men her er det et stort potensial, for arbeidslivsfag er framtidsrettet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5–7.

Votering, se torsdag 20. mai