Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
–innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [19:28:18 ] (ordførar for saka):
Takk til komiteen for samarbeidet om dette representantforslaget
frå medlemer frå Framstegspartiet, om medisinsk grunngjeven dispensasjon for
svaksynte.
Å ha førarkort
er for veldig mange svært viktig. Å miste retten til å køyre bil
er for mange tungt. Førarkortforskrifta angjev krav til helse for
å ha førarkort, og det er strengare krav til synsfelt for førarkort
i tunge klasser, og for å ha køyresetel, enn det er for førarkort
i lette klasser. Dei norske krava til synsfelt er i tråd med minimumskrava
etter EUs førarkortdirektiv.
For førarkort
i lette klasser er det mogleg å gje unntak, og det kan i heilt spesielle
tilfelle og etter uttale frå augelege gjevast førarrett sjølv om
krav til synsstyrke eller synsfelt ikkje er oppfylt. Tidlegare opna
dagjeldande førarkortrettleiar for at det på visse vilkår kunne
gjevast dispensasjon frå forskriftskrava til synsfelt også for førarkort
i tunge klasser, men etter ei endring av helsekrava frå oktober
2016 var dette ikkje lenger mogeleg, med unntak av at dei som allereie
hadde fått innvilga dispensasjonar, fekk forlengde desse med tre år,
fram til 30. september 2019. Seinare er det etter særskilt vurdering
gjeve dispensasjonar også utover denne datoen. Det er dette fleirtalet
i komiteen ønskjer å mjuke opp, slik at praksisen som gjaldt fram
til 2019, blir innført igjen.
Komiteen er kjend
med at helsekrav til køyresetel for drosje ikkje er omfatta av førarkortdirektivet
og dermed ikkje omfatta av EUs direktiv. Det gjev nasjonalt handlingsrom.
Komiteen viser til svar frå statsråden der han opnar for ei vurdering
av om køyresetel i særskilte tilfelle bør vere mogleg på medisinskfagleg
grunnlag etter individuell vurdering, og om ein kan gjere avgrensa unntak
også der dette ikkje er mogleg etter helsekrav for førarkort for
buss. Denne problemstillinga må vurderast i samarbeid med helse-
og justismyndigheitene.
Det er eit fleirtal
ved Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti
som står bak forslaget i innstillinga, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon
etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan
få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»
Høgre, som utgjer
ein del av mindretalet, vil stemme imot forslaget. Dette er ut frå
omsynet til trafikksikkerheita og at dei føreslegne endringane,
slik Høgre oppfattar det, er i strid med EØS-avtala.
Kirsti Leirtrø (A) [19:31:19 ] : Dette er ingen enkel sak,
men Arbeiderpartiet støtter forslaget fra forslagsstillerne om at
det fremmes en sak om å myke opp adgangen til begrunnet dispensasjon.
Det har skjedd mye når det gjelder standardisering av førerkort,
både gjennom EU og gjennom norske krav, bl.a. når det gjelder syn.
For Arbeiderpartiet
er det viktig at trafikksikkerheten blir ivaretatt, men vi ser også
at noen urettmessig har mistet dispensasjonen sin. Svaret fra statsråden
til komiteen viser at førerkortdirektivet er under revisjon, og
at det nå utvikles en ny synsfeltstest. Vi mener at dette er ytterligere
moment for å legge til rette for en mer individuell vurdering, og
det er det vi legger i komiteens tilråding. Vi ber dermed om en
sak om å myke opp adgangen.
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Bård Hoksrud (FrP) [19:32:52 ] : Det er godt vi ikke har lagt
ned flaggene, for dette er en gladsak for en person som har kjempet
en kamp for å få lov til å beholde førerkortet sitt. Det viser at
det er mulig for enkeltmennesker å løfte saker opp og faktisk klare
å få gjennomslag.
Det interessante
i denne saken er at dette ikke handler om at legen har sagt at han
ikke kan fortsette å ha førerkortet. Nei, det er byråkrater innenfor
helsevesenet i Norge, eller byråkrater i EU i Brussel, som sitter
og bestemmer at denne personen ikke lenger skal kunne ha førerkortet
sitt på grunn av byråkratiske regelverk og direktiver. Derfor er
jeg veldig glad for at et flertall i komiteen og et flertall i Stortinget
sannsynligvis på torsdag kommer til å fatte vedtak om at man skal
ta hensyn til de menneskene dette gjelder – at de skal ha samme
mulighet til å kunne få kjøre som regelverket ga dem fram til 2019.
Jeg er helt sikker
på at Bjørnar Roald, som har kjørt bil i 30 år, som ikke har hatt
problemer, og som har vært hos legen sin som har tatt testen – og
dette sier han også til Sunnmørsposten – fint kan fortsette å kjøre,
det vil ikke være noe problem. Likevel er det stivbente byråkratiske
regler som ville hindre ham i fortsatt å få den muligheten. Derfor
er det litt synd at ikke hele Stortinget ville støtte opp om dette
forslaget, som jeg er veldig glad for at SV har sagt at de støtter
– hvis ikke SV skulle snu, men det tror jeg ikke noe på – men Senterpartiet
støtter ikke forslaget.
Det er en gledens
dag for dem dette gjelder.
Siv Mossleth (Sp) [19:35:16 ] : Kravene til helse for å ha
førerkort generelt følger av vedlegg 1 til førerkortforskriften
og § 9 andre ledd med reglene om synsfelt. Det er strengere krav
til synsfelt for førerkort i tunge klasser og for å ha kjøreseddel
enn det er for førerkort i lette klasser, og førerkortveilederen
gir nærmere veiledning til lege, optiker og øyelege om undersøkelse
av synsfeltet. For førerkort i lette klasser er det mulig å gi unntak, og
det kan i helt spesielle tilfeller, etter uttalelse fra øyelege,
gis førerrett selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke
er oppfylt. Synsfunksjonen må i sånne tilfeller ikke være ytterligere
svekket på grunn av andre forhold. Kjørevurderingen må være gjennomført
etter anmodning fra Statsforvalteren, og førerrett må være anbefalt
av Statens vegvesen.
Senterpartiet
er opptatt av at regelverket må fungere etter hensikten, og at det
ikke får utilsiktede konsekvenser. Vi synes det er noe uklart hva
som menes med forslaget, og synes at forslagsstilleren er noe upresis
i sin problemstilling.
Senterpartiet
er av den oppfatning at endringene som ble gjort i regelverket,
kan ha fått utilsiktede konsekvenser, og vi ønsker en vurdering
av hvordan regelverket kan endres for å hindre at uønskede konsekvenser inntreffer.
Det er etter Senterpartiets vurdering viktig at Stortinget får en
bred og helhetlig vurdering av hva som er situasjonen nå etter at
regelendringen ble innført. Det vil ikke være riktig å konkludere
før konsekvensene av de spesifikasjonskravene er blitt belyst, både
med hensyn til trafikksikkerhet og en eventuelt for streng praksis som
medfører at sjåfører som er egnet til å ha kjøreseddel, blir fratatt
kjøreseddelen.
Det er også viktig
for Senterpartiet at den norske staten på vegne av innbyggerne finner
gode løsninger for norske sjåfører på norske veier, og at reglene
som er fastsatt i Brussel, ikke bør være avgjørende.
Senterpartiet
har fremmet et eget forslag i denne saken for å få en vurdering
av hvordan denne praksisen har fungert i hverdagen, og har på ingen
måte konkludert i saken, men vi mener at i saker som gjelder trafikksikkerhet,
er det viktig å få fram fakta før beslutningene tas. Det er på det
grunnlaget vi fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
en vurdering av hvordan dispensasjon fra helsekravene for kjøreseddel
fungerer, for å sikre at sjåfører som er egnet til å ha kjøreseddel,
får det, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Presidenten: Da
har representanten Siv Mossleth tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Statsråd Knut Arild Hareide [19:38:32 ] : Slik eg har forstått
det, har det vore ei enkeltsak som har ført til at ein tar opp denne
saka, og til engasjementet for ho som Stortinget har vist. Eg kjenner
ikkje til saka meir enn frå media, og kan derfor ikkje svare på
kva som har vore grunnlaget for utfallet i den konkrete enkeltsaka.
Men det eg har
lyst til å seie, er at det er i dag, i tråd med førarkortdirektivet,
mogleg å gi dispensasjon frå dei gjeldande synskrava for førarkort
for personbil og motorsykkel, det vil seie lette klassar. Men det
er ikkje i dag mogleg å gi nye dispensasjonar frå helsekrava til
syn for førarkort for lastebil og buss, det vil seie tunge klassar.
Tilsvarande gjeld for helsekrava for køyresetel.
Så ser eg at
fleirtalet i innstillinga har tilrådd følgjande:
«Stortinget ber regjeringen fremme
sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon
etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan
få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»
Eg ser ikkje
at det er i tråd med minimumskrava etter førarkortdirektivet no
å gi dispensasjonar frå synskrava for førarkort for lastebil og
buss. Eg vil derfor understreke at eg ikkje ser at vi har handlingsrom,
innanfor dei forpliktingane vi har etter EØS-avtalen, til igjen
å innføre dispensasjonsreglane for helsekrava til syn for førarkort
for buss og lastebil, som blei fasa ut i 2019, dersom det er dette
komiteen ønskjer i innstillinga si.
Det går ikkje
fram av innstillinga at Stortinget ønskjer å opptre i strid med
forpliktingane våre etter EØS-avtalen. Eg vil derfor leggje til
grunn at oppfølginga av vedtaka i Stortinget i denne saka skal skje
innanfor rammene av forpliktingane våre etter EØS-avtalen. Eg vil
i den samanhengen peike på at vi har handlingsrom til å endre helsekrava
til syn når det gjeld køyresetel. Eg vil derfor i første rekkje
følgje opp vedtak frå Stortinget for å sjå nærare på moglegheit
til å dispensere frå helsekrava til syn for køyresetel for drosje.
Ei slik eventuell endring vil kunne gjere at personar som ikkje
oppfyller helsekrava for syn, etter ei særleg vurdering av helsa deira
og på nærare vilkår vil kunne fortsetje å vere drosjesjåfør, slik
som det kan sjå ut til at situasjonen er i den enkeltsaka det er
vist til her.
Eg peiker elles
på at førarkortdirektivet er under revisjon. Dersom det kjem endringar
som aukar det nasjonale handlingsrommet i slike saker, vil det vere
aktuelt å nytte dette i Noreg.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
Votering, se torsdag 20. mai