Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Masud Gharahkhani (A) [17:02:56 ] (ordfører for saken): Saken
gjelder et Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet der man foreslår
følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem lovforslag som gir kommunene en klar lovhjemmel til å gripe
inn for å stanse virksomhet og fritidsaktiviteter rettet mot barn
og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt.»
Så langt – som
saksordfører.
Tros- og livssynssamfunn
er en viktig møteplass for flere generasjoner i mange lokalsamfunn.
I Norge har vi trosfrihet, og vi har en sjenerøs tilskuddsordning.
Trossamfunn har en viktig rolle i utviklingen av gode integreringsarenaer
og hva slags verdier vi bygger fellesskapet på. Derfor har Arbeiderpartiet
tidligere foreslått en rekke forslag for å styrke tros- og livssynssamfunnenes rolle
i integreringsarbeidet. Vi har foreslått en forpliktende samfunnskontrakt
som forutsetning for å motta statsstøtte, en samfunnskontrakt som
handler om gjensidig arbeid for å styrke integreringen. Vi har også
foreslått at det skal være minst 40 pst. kvinner i styrene, fordi en
av de viktigste verdier det norske samfunnet bygger på, er likestilling.
Dette er forslag som høyresiden dessverre har stemt ned.
Vi har også bedt
regjeringen om å gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler
og andre trossamfunnsskoler til en del av betingelsene for å få
statsstøtte. Viktige faktorer er bruk av norsk språk og at man ikke
fremmer ekstreme holdninger og har kjønnssegregering. Regjeringen
har fortsatt ikke levert på Stortingets vedtak fra mars 2020 om
lovendring med sikte på å forby faste etterskoletilbud med overnatting
over lengre tid.
Forslagsstillerne
henviser i sitt representantforslag til Islam Nets oppkjøp av en
eiendom i Oslo. Både byrådsleder Raymond Johansen og jeg selv har
vært tydelig på at denne etableringen er uønsket. Islam Net er registrert
som en forening, ikke som et trossamfunn. Det betyr at den ikke
er underlagt de samme krav til tilsyn og rapportering som det andre
trossamfunn er. En organisasjon tuftet på salafisme, en bokstavtro
tolkning av islam med klare antidemokratiske grunnverdier, har altså planer
om å drive et aktivitetssenter for barn og unge uten å være underlagt
kontrollmekanismer slik de ville vært dersom de var registrert som
et trossamfunn. Dette gir grunn til bekymring og viser at det er
behov for å tenke nytt.
Jeg mener det
også er bekymringsverdig at det fortsatt framstår uklart hvordan
denne organisasjonen har klart å skaffe 60 mill. kr til oppkjøp
av eiendom i Norge. Det er behov for ytterligere tiltak. Derfor
fremmer vi i dag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte
fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen
mottar statsstøtte.»
Vi foreslår videre:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre
fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering
eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og
diskrimineringsloven, herunder:
–
en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med
tros- og livssynsamfunnenes organisasjoner
–
mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for
barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»
Jeg tar herved
opp Arbeiderpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Masud Gharahkhani har tatt opp de forslagene han refererte til.
Olemic Thommessen (H) [17:06:14 ] : Det at enkelte muslimske
organisasjoner og trossamfunn har drevet ungdomsarbeid der aktiviteter
som – satt inn i en tradisjonell norsk kontekst – fremstår som indoktrinerende og
fremmedgjørende, vakte selvsagt sterke reaksjoner da nyheten kom.
Det er ganske lenge siden, men allikevel; det er viktige perspektiver
som blir tatt opp. Det er bred enighet om at dette motvirker god
integrering og er svært uheldig både for den enkelte ungdom og for det
norske samfunnet i sin alminnelighet.
Samtidig lever
vi i et demokratisk land som holder prinsippene om organisasjonsfrihet,
forsamlingsfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet høyt, og det
er i kampen mot de antidemokratiske holdninger vi utfordres på å huske
hva som er demokratiets spilleregler, og at de må gjelde for alle.
Har vi glemt det, har vi også tapt. Samtidig skal vi selvsagt heller
ikke være naive, men møte antidemokratisk virksomhet med de virkemidler
som er forsvarlige innenfor vårt demokratis rammer. Dette er en meget
krevende balansegang.
Stortinget har
i forbindelse med behandlingen av tros- og livssynsmeldingen tidligere
anmodet regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag
til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud
med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn,
negativ sosial kontroll eller radikalisering. Dette arbeidet er
i gang, og jeg tipper – uten at noen har sagt noe om det – at dette
er en meget krevende oppgave. Det skal også bli interessant å se
hva som faktisk er mulig å lovregulere, tatt i betraktning de skjønnstemaene
som naturlig vil komme opp.
Min overbevisning
er at demokratiske verdier til syvende og sist må utvikles og beskyttes
av folket selv gjennom holdninger, deltakelse og i offentlig debatt.
Ikke alt kan overlates til staten. Demokratiet er, når alt kommer til
alt, vårt felles ansvar. Jeg ser selvsagt frem til at vi får på
plass målrettet lovgivning på dette området, men jeg mener det er
like viktig med godt integreringsarbeid generelt, og som økonomisk
lønner seg for våre nye borgere, hvilke holdninger som formidles
gjennom skoleverk, gode debattarenaer, ikke minst i innvandrermiljøene selv,
klar grensesetting fra offentlige myndigheter, eksempelvis knyttet
til kvinners og barns rettigheter eller sosial kontroll generelt.
Alt dette er eksempler på tiltak som i det lange løp vil være de
mest egnede til å bekjempe de antidemokratiske kreftene vi her snakker
om.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [17:09:20 ] : Da nyheten kom om at
Islam Net hadde skaffet seg lokaler i Groruddalen i Oslo, var alle
partier raskt ute med å kritisere og advare mot etablering av et
aktivitetssenter i regi av Islam Net. Fremskrittspartiet fremmet
da et forslag som bør være konstruktivt nok til å få flertall i
denne sal. Forslaget går ut på at vi trenger en bedre lovmessig
beskyttelse av integreringsarbeid, dvs. at kommunene trenger et
verktøy for å gripe inn mot aktiviteter og virksomheter som hele
denne salen mener er uheldig og uønsket.
Da er det veldig
rart at når vi kommer til votering i denne saken, ser det ut til
at ingen av de andre partiene som var høyt ute med at de ikke ønsket
dette, vil støtte vårt forslag. Da var det helt åpenbart mye viktigere
å snakke på en måte som man trodde folk ville like, enn å handle.
Vi kan se rundt
oss hvordan det går dersom man ikke lykkes med integreringen. Andre
land i Europa har mislyktes mye mer enn Norge, og har nå store problemer.
Vårt forslag er så lite inngripende at det nå kan ta tak i problemene
uten å sette andre verdier og frihetsrettigheter på spill.
Førsteamanuensis
Eivor Andersen Oftestad ved Høgskolen i Innlandet var også ute og
kommenterte vårt forslag, og mente at dette var et konstruktivt,
riktig, balansert og godt forslag, og da synes jeg det er enda mer merkelig
at de andre partiene ikke støtter det. Det kommer en rekke andre
forslag i saken som er vel og bra, men det vil ikke ivareta hensynet
i denne saken. Man kan ikke bruke noen av de forslagene som fremmes
i denne saken, bortsett fra Fremskrittspartiets, til å stanse Islam
Nets planer om et aktivitetssenter i Groruddalen, som ingen i denne
salen vil ha. Fremskrittspartiet kommer likevel til å støtte andre
forslag subsidiært, dvs. forslag nr. 1, fra SV og Arbeiderpartiet,
og forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Men forslag nr. 4, fra Senterpartiet,
ligger egentlig i vårt forslag – man må jo utrede et sånt lovforslag,
og forslag nr. 5, fra SV, er egentlig ivaretatt i Arbeiderpartiets
forslag.
Jeg vil ta opp
Fremskrittspartiets forslag, med denne stemmeforklaringen.
Presidenten: Representanten
Jon Engen-Helgheim har tatt opp det forslaget han refererte til.
Heidi Greni (Sp) [17:12:35 ] : Fellesskapets politikk overfor
ulike tros- og livssynssamfunn må utformes opp mot viktige fellesverdier
som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering,
likestilling og trosfrihet. Jeg deler bekymringen til Likestillings-
og diskrimineringsombudet om konsekvenser for barn og unge som deltar
i kjønnsdelt ungdomstilbud i regi av religiøse foreninger etter
skoletid.
Forslagsstillerne
viser til Islam Nets oppkjøp av en eiendom i Oslo, med planer om
å utvikle det til et aktivitetssenter for barn og unge. Islam Net
er registrert som en forening og ikke som et trossamfunn og er dermed ikke
omfattet av den nye trossamfunnsloven og medfølgende rapporteringskrav.
Aktivitetssenteret er registrert som en stiftelse, men skal også
ha vært promotert som en moské og et forkynnelsessenter.
Senterpartiet
mener det er bekymringsverdig at en organisasjon tuftet på salafisme,
en bokstavtro tolkning av islam med klare antidemokratiske grunnverdier,
har planer om å drive et slikt aktivitetssenter for barn og unge
uten at de vil bli underlagt tilsyn og rapporteringskrav. Det vises
til at selv om Islam Net selv tar avstand fra terror, viser erfaringer
fra resten av verden at salafistiske miljøer likevel kan utgjøre
en trussel ved at de kan fungere som en inngangsport til videre
radikalisering.
Jeg mener også
det er bekymringsverdig at det per i dag ikke ser ut til å være
klarhet i hvordan Islam Net har klart å samle inn 60 mill. kr til
oppkjøp av denne eiendommen. Det er uklart om utenlandske aktører
har bidratt til denne finansieringen. Det er viktig å kartlegge omfanget
av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig
av om organisasjonen mottar statsstøtte eller ikke. Senterpartiet
vil derfor støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV.
Senterpartiet
støtter intensjonen om å gi kommunene lovhjemmel for å hindre integreringshemmende aktivitet.
Samtidig er det behov for å understreke at dette må gjøres på en
måte som ikke svekker friheten til å utøve religion. I kampen mot
antidemokratiske krefter må vi passe på så vi ikke selv tyr til
antidemokratiske virkemidler som krenker tros- og foreningsfriheten.
Det er likevel avgjørende at storsamfunnet ikke utviser naivitet overfor
krefter som kan true våre grunnleggende samfunnsverdier, og at vi
sikrer trygge rammer for de fellesarenaene som våre barn og unge
skal delta i.
Senterpartiet
mener en slik lovhjemmel som forslagsstillerne etterspør, må utredes
grundigere før vi kan stemme for et slikt forslag. En utredning
om en slik lovhjemmel må også vurdere om andre offentlige myndigheter
i tillegg til kommunen skal kunne ta grep som hindrer integreringshemmende
virksomhet.
Til slutt vil
jeg ta opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Karin Andersen (SV) [17:15:54 ] (komiteens leder): SV ønsker
ikke at det blir utviklet fritidstilbud i regi av Islam Net, og
vi er kritiske til at det i mange religiøse sammenhenger drives
virksomhet som gjør at det er vanskelig for unger og ungdommer å
bryte ut. Det vet vi, for det er det mange som forteller om, og
det er ikke bare i muslimske sammenhenger dette er en realitet. Derfor
er det behov for en ordentlig, bred gjennomgang av dette, slik at
vi har mulige regler vi kan styre etter, både på statlig og kommunalt
nivå, både for å kunne sette grenser for slike aktiviteter og selvfølgelig
også se på det som skal være statsstøtte eller eventuelt kommunal
støtte til slike tilbud. Slike tilbud må jo ha veldig klare krav
knyttet til seg om at det ikke skal foregå noen form for segregering
eller trusler mot dem som ønsker å tenke annerledes eller gjøre
noe annet.
Det er også nødvendig
å se på hvordan finansieringen av deler av disse tilbudene faktisk
foregår. Det har SV foreslått før, og vi har ventet på at regjeringen
skulle komme med forslag om hvordan det skal reguleres. Nå fremmer
vi altså dette forslaget på nytt, om at man må kartlegge hvordan
pengestøtte til religiøse organisasjoner fra utlandet kommer.
Det er veldig
viktig når vi snakker om fritidstilbud til ungdom i utsatte bydeler
og lokalsamfunn at vi sørger for at kommunene og frivillig sektor
har muligheter og rammer til å drive gode fritidstilbud, og at det
ikke blir tilbud som blir for dyre eller så spesielle at de skyver ungdom
ut. For det vi vet, er jo at ungdom som ikke føler at de hører til
noe sted, har lett for å bli fanget opp av ulike mer ekstreme grupper,
enten det er trossamfunn eller andre grupper.
Så SV fremmer
et forslag her der vi ber om at man skal komme med forslag som gir
kommunene bedre virkemidler for å hindre fritidsaktiviteter for
barn og ungdom som kan bidra til radikalisering eller være i strid med
barnas rettigheter og diskrimineringsloven, og mulighet til å føre
tilsyn og kartlegge slike fritidsaktiviteter for barn. Grunnen til
at vi fremmer dette og ikke går inn i Arbeiderpartiets forslag,
er at de har et punkt i det som handler om en forpliktende samfunnskontrakt,
som vi mener er feil, og som blir for snever. Derfor mener vi at vårt
forslag er bedre.
Jeg tar dermed
opp SVs forslag.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Torhild Bransdal (KrF) [17:19:33 ] : I Norge har vi en lang
tradisjon for å forsvare trosfriheten, også når vi er uenig i hvordan
ulike organisasjoner eller trossamfunn velger å organisere seg.
Vi har en stolt tradisjon for meningsmangfold og for at friheten
til å utøve sin tro kommer foran hva vi politikere til enhver tid
måtte mene er rett og galt.
I denne saken
ser vi en rekke eksempler på at trosfriheten og retten til å organisere
seg er under politisk press. Vi ser det med Fremskrittspartiets
forsøk på politisk å ramme inn et helt klart angrep på et enkelt
trossamfunn, og vi ser det på Arbeiderpartiet, som viser sitt stadig
økende behov for mer kontroll og styring over trossamfunn. Disse
to står forbausende nær hverandre både i innvandringspolitikken
og i tros- og livssynspolitikken. Vi har allerede eksempler på at
enkelte kommuner begynner å bruke offentlig støtte som pressmiddel mot
bl.a. kristne organisasjoner de er uenig med. Nå foreslås det å
gi en hjemmel til kommuner for å gripe inn og stanse trossamfunn
eller andre religiøse virksomheter. Jeg må spørre meg selv: Hvor
er vi på vei?
Fra denne talerstolen
vil jeg presisere at det ikke er Kristelig Folkepartis politikk
å begrense en religions frihet eller troende menneskers rett til
å organisere seg. Derfor står vi sammen med andre troende i et demokratisk
samfunn med ytringsfrihet og for full religionsfrihet. Vi vil ha
tillit og dialog framfor kontroll og styring. Vi vil ha et livssynsåpent
samfunn med plass til alle.
Jeg står ikke
her for å forsvare lovbrudd. Lovbrudd skal ikke skje, heller ikke
i trossamfunn. Om loven brytes, bør vi kunne legge til grunn at
norsk lovverk må heves, og at likhet for loven må opprettholdes
som et viktig juridisk prinsipp. Men jeg blir ikke med på at vi
som stortingspolitikere begynner å forby det vi ikke liker. Vi må
la trossamfunn gjøre som de ønsker innenfor lovfaste rammer. Religionsfriheten
gir oss foreldre frihet til å oppdra våre barn slik vi ønsker, og
i tråd med vår egen tro. Flertallet kan derfor ikke begrense et
trossamfunns aktiviteter fordi de har feil tro, eller fordi foreldre
velger å la sine barn bli påvirket og oppdra dem i tråd med sin tro.
Så lenge det ikke har foregått noe ulovlig, kan man ikke innskrenke
religionsfriheten. Det er diskriminerende. Dette må vi faktisk tolerere.
Statsråd Guri Melby [17:22:34 ] : Det er ingen tvil om at vi
her har en sak som reiser en rekke prinsipielle dilemma. Jeg tror
det er bred enighet blant alle som deltar i debatten, om at vi ikke
ønsker fritidsaktiviteter i regi av Islam Net. Samtidig er det vanskelig
å se hvordan vi i et samfunn med trosfrihet og organisasjonsfrihet
skal stoppe denne typen virksomhet.
Som kunnskaps-
og integreringsminister er jeg opptatt av å bryte ned barrierer
som er til hinder for barn og unges deltakelse både i skole og i
fritidsaktiviteter. Dette er aktiviteter som er viktig både for
deres trivsel, integrering, språkutvikling og for sosial tilknytning.
Integrering skjer der folk møtes i både små og store fellesskap,
på formelle og uformelle arenaer, i barnehage og skole, i bo- og
nærmiljø, i kulturlivet og gjennom engasjement i frivillige organisasjoner
og andre deler av sivilsamfunnet.
Tiltak rettet
mot innvandrere og deres barn i regi av frivillige organisasjoner
utgjør et viktig supplement i myndighetenes arbeid med å fremme
integrering. Dette representantforslaget ber om en klar lovhjemmel
for kommunene til å gripe inn for å stanse virksomhet og fritidsaktiviteter
rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende
effekt. Forslaget har, som flere har nevnt, sin bakgrunn i Islam
Nets kjøp av en eiendom i Oslo med planer om å drive et aktivitetssenter
for barn og unge.
Jeg deler komiteens
bekymringer knyttet til Islam Net og organisasjonens oppkjøp og
etablering av et aktivitetssenter i Groruddalen. Regjeringen oppfatter
at Islam Net er en salafistisk ungdomsorganisasjon, og salafisme
assosieres med antidemokratiske verdier og en skepsis mot flere
av de sekulære rettighetene som vårt samfunn er tuftet på.
Det er uheldig
om Islam Net med sin organisering, nettverk og tydelige oppmerksomhet
rettet mot unge bidrar til at det utvikler seg alternative tilbud
på utsiden av etablerte velferds- og fritidsordninger, og som kan
bidra til segregering og i ytterste konsekvens radikalisering.
Islam Net er
registrert som en forening og ikke et trossamfunn og er dermed ikke
omfattet av den nye trossamfunnsloven og medfølgende rapporteringskrav. Kommuneloven
er etter mitt syn ikke egnet for å plassere en slik eventuell plikt
som foreslås. Loven legger til rette for kommunenes organisering
og utøvelse av offentlig myndighet. Konkrete plikter og oppgaver
for kommunen innen ulike sektorområder er ikke regulert i kommuneloven,
men i den enkelte sektorlov. En eventuell lovhjemmel vil dessuten
måtte vurderes opp mot Grunnlovens og menneskerettskonvensjonenes
bestemmelser og krever en større utredning.
I regjeringens
innsats mot radikalisering og ekstremisme er nye tiltak utviklet
i tråd med ny kunnskap og nye trusselvurderinger. I juni 2020 lanserte
regjeringen revidert versjon av Handlingsplan mot radikalisering
og voldelig ekstremisme med nye tiltak.
Regjeringen har
sett at organisasjoner kan fungere som en rekrutteringsarena for
radikalisering, og regjeringen vil utrede nærmere ulike tiltak som
kan bidra til å hindre eller begrense organisasjoner og aktivitet
som kan fungere som en rekrutteringsarena for radikalisering.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Masud Gharahkhani (A) [17:25:55 ] : Norge handler om et fellesskap
der vi stiller opp for hverandre med trosfrihet og sjenerøst statstilskudd,
men også stiller krav til hverandre. Det handler om norske verdier
som likestilling, frihet og demokrati.
Jeg regner med
at integreringsministeren er enig med meg i at religiøse organisasjoner
er en viktig møteplass i veldig mange lokalsamfunn. Kan da integreringsministeren
forklare hvorfor høyreregjeringen er imot å stille krav om en samfunnskontrakt
som skal bidra til felles integreringsarbeid i mange lokalsamfunn,
og hvorfor regjeringen er imot å stille krav om at også likestilling
må gjelde for trossamfunnene, ved at man har et krav om minst 40 pst.
kvinner i styrene?
Statsråd Guri Melby [17:26:38 ] : Stortinget har ganske nylig
vedtatt en ny trossamfunnslov, som trådte i kraft 1. januar 2021.
Den gir grunnlag for å nekte trossamfunn tilskudd og også retten
til å være registrert dersom de utøver vold eller tvang eller krenker
barns rettigheter.
I tråd med Stortingets
anmodningsvedtak har regjeringen også klargjort i forskrift at tros-
og livssynssamfunnene skal rapportere om særskilte tilbud for barn
og unge, bl.a. om undervisning og andre trosopplæringstilbud og
aktiviteter. Statsforvalteren kan da, dersom de blir kjent med opplysninger
som gir grunnlag for å nekte tilskudd, vurdere behovet for nærmere
undersøkelser og om opplysningene gir grunn til å melde forholdet
til politiet.
Jeg mener at
vi med det lovverket vi har for tros- og livssynssamfunn i dag,
har en rekke verktøy for å hindre aktivitet som vi ikke ønsker,
og jeg mener vi bør la den nye loven virke før vi eventuelt vurderer
å innføre nye tiltak rettet mot dette.
Masud Gharahkhani (A) [17:27:44 ] : Vi ser jo at det stadig
vekk kommer situasjoner som viser at kommunene trenger flere virkemidler
for nettopp å sørge for at integreringsarbeidet foregår i de religiøse
organisasjonene. Gjennom trossamfunnsloven foreslo Arbeiderpartiet
dette med samfunnskontrakt og krav om 40 pst. kvinneandel i styrene
– det stemte regjeringen imot.
Vi ser også at
det kommer nye foreninger, som Islam Net, som velger å etablere
seg. Det forslaget vi fremmer i stortingssalen i dag, er jo nettopp
at regjeringen skal kartlegge alle de virkemiddelapparatene kommunene kan
bruke nettopp for å hindre framvekst av uønskede miljøer som kan
bidra til radikalisering blant barn og ungdom, og også at det f.eks.
kommer pengestrømmer inn til Norge, hvor man ikke helt har oversikt
over hvor pengene kommer fra. Hvorfor er det slik at man ikke kan støtte
dette arbeidet? For man ser jo behov for at disse virkemiddelapparatene
må komme på plass.
Statsråd Guri Melby [17:28:39 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
ser også regjeringen behov for å se nærmere på lovverket på dette
området og å se på om det er ytterligere tiltak som kan bidra til
å hindre eller begrense organisasjoner og aktivitet som kan fungere
som en rekrutteringsarena for radikalisering. Det er et arbeid regjeringen
ønsker å jobbe med.
Når det gjelder
om dette er noe man skal gi kommunene flere verktøy eller nye tiltak
til, må jeg si at jeg er litt usikker på om det er riktig. Etter
den nye trossamfunnsloven er det ikke lenger sånn at kommunene har
oppgaver eller roller i tilknytning til forvaltning av tilskuddene
til tros- og livssynssamfunn. Så spørsmålet om dette er verktøy
som kommunene skal ha, må jeg si at jeg er litt usikker på, men
dette er som sagt noe regjeringen vil utrede videre, og da vil vi
også komme tilbake til Stortinget med det.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [17:29:41 ] : I sitt svarbrev til
komiteen refererer statsråden til et tidligere vedtak gjort i Stortinget,
i forbindelse med Prop. 130 L for 2018–2019. Det forslaget tar for
seg å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre
tid for å hindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll
eller radikalisering. Det er altså begrenset til å forby tilbud
med overnatting over lengre tid. Videre skriver statsråden:
«Hvorvidt det er behov for øvrige
tiltak eller regler må derfor vurderes etter at nevnte arbeid er
ferdigstilt.»
Da vil jeg spørre
statsråden: Er det sånn at man først har tenkt å svare ut dette
og eventuelt få et lovforslag vedtatt om det, så skal man se om
det fungerer opp mot slike tilbud som fra Islam Net, og så skal
man gå i gang med et nytt arbeid?
Statsråd Guri Melby [17:30:49 ] : Jeg deler representantens
vurdering av at dette forslaget som vi har på bordet i dag, favner
mye bredere enn det forslaget som det ble gjort et anmodningsvedtak
om. Jeg tror det er nyttig å se de utredningene i sammenheng, men
det er ikke sånn at vi trenger å vente på at den ene skal bli ferdig
før vi starter den andre. Vi har ikke vedtatt noen tidsfrist for
det som jeg varslet i innlegget mitt, nemlig at vi vil utrede ulike
tiltak som kan bidra til å hindre eller begrense organisasjoner
som kan være en rekrutteringsarena for radikalisering. Jeg mener
at disse prosessene fint kan gå parallelt. Det er ikke sånn at det
ene må vente på det andre.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [17:31:28 ] : Takk til statsråden
for den oppklaringen. Det står nemlig ikke det i svarbrevet. Der
står det at dette skal gjøres etter at det andre arbeidet er ferdigstilt.
Men da regner jeg med at man vil sette i gang et parallelt arbeid.
Ut fra innlegget
til statsråden kan det være litt uklart om statsråden egentlig mener
det er viktig eller mulig å stanse planer som Islam Net har for
et aktivitetssenter. Bekymringen som ble delt, var klar og tydelig,
men det virker som det er en viss handlingslammelse når det gjelder
hva man skal gjøre. Er det sånn at statsråden egentlig har slått
seg til ro med at man ikke liker utviklingen, men man har ingenting
å gjøre med den?
Statsråd Guri Melby [17:32:15 ] : Det jeg gjorde i mitt innlegg,
var vel å vise til noen av de dilemmaene en sak reiser. Det er klart
at det er fullt mulig å stanse denne virksomheten. Spørsmålet er
jo om vi ønsker et sånt samfunn, og hvor langt vi er villige til
å gå for enten å forby konkrete organisasjoner eller å forby de
aktivitetene de gjør. Det mener jeg er en diskusjon man bør ta.
Vi kan for så vidt vedta de lovene vi ønsker. Spørsmålet er om vi
mener det er lover som er i tråd med de verdiene vi ofte løfter
veldig høyt i dette samfunnet – verdier som organisasjonsfrihet,
ytringsfrihet og trosfrihet. Derfor mener jeg også at dette er et
arbeid som krever grundigere utredninger. Men i og med at jeg i
mitt innlegg signaliserte at dette er spørsmål som regjeringen ønsker
å utrede, har jeg jo også åpnet for at dette er noe vi ønsker å
se på. Så jeg har ikke avvist det. Men jeg tenker vi bør være ærlige
på at det er ganske krevende og vanskelig å lage et lovverk som
på den ene siden sikrer ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, og
på den andre siden sikrer at vi unngår denne typen organisasjoner, som
bidrar til radikalisering.
Karin Andersen (SV) [17:33:34 ] : Når det gjelder saken om
Islam Net, har jo denne aktiviteten ikke kommet i gang ennå. Og
det er jo bra. Men den aktiviteten som vi vet har foregått på noen
av disse andre såkalte fritidsaktivitetene med overnatting, det
har jo foregått en stund. Det er grunnen til at jeg må spørre statsråden, når
vi nå har hatt to runder på det, der regjeringen har blitt pålagt
å komme tilbake med regler der vi kan se hvordan vi kan hindre den
type tilbud. Sist, da Prop. 130 L ble behandlet i Stortinget, skrev
en samlet komité: «Komiteen ber regjeringen fremme saken senest
våren 2021.» Regjeringen har hele tida sagt at de skal komme tilbake
denne våren. Så da er jo spørsmålet: Når kommer saken?
Statsråd Guri Melby [17:34:33 ] : Det er Barne- og familiedepartementet
som har ansvar for å følge opp anmodningsvedtaket som representanten
viste til.
Dette er også
spørsmål som reiser en god del krevende avgrensningsspørsmål i tillegg
til menneskerettighetsspørsmål, bl.a. om retten til privatliv og
om tros- og livssynsfrihet. Før et eventuelt lovforslag kan fremmes
for Stortinget, må det sendes på høring. Derfor vil det ikke være
mulig å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag våren 2021,
slik familie- og kulturkomiteen ba om den gangen.
Regjeringen er
opptatt av en god oppfølging av anmodningsvedtaket, og vi vil holde
Stortinget orientert om videre framdrift.
Karin Andersen (SV) [17:35:12 ] : Alle er klar over at det
kan være veldig mange vanskelige avveininger i disse sakene. Men
et annet forslag fra Arbeiderpartiet og SV – nå hørte jeg at også
Senterpartiet skulle støtte det, jeg tror også Fremskrittspartiet
sa de skulle støtte det – burde det jo ikke være veldig vanskelige
avveininger knyttet til, nemlig å få kartlagt omfanget av pengestøtte fra
utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonene
mottar statsstøtte. Det forslaget i seg sjøl sier jo ikke at det
skal være forbudt, men det sier at vi i hvert fall er nødt til å
vite om det kommer penger, og hvor de pengene kommer fra. For det
kan si ganske mye om det alle sammen er opptatt av, nemlig å hindre at
man bygger opp organisasjoner som kan fremme både segregering og
ekstreme holdninger. Så hva er grunnen til at regjeringen ikke vil
kartlegge utenlandsk pengestøtte til religiøse organisasjoner i
Norge?
Statsråd Guri Melby [17:36:20 ] : I tråd med ny trossamfunnslov
skal tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, hvert år sende
inn regnskap til Statsforvalteren. Og dersom samfunnene mottar bidrag
fra utlandet, skal det opplyses særlig om det. Denne rapporteringen vil
kunne gi kunnskap om omfanget av finansiering fra utlandet til tros-
og livssynssamfunn.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [17:37:01 ] : Nå har ikke jeg sittet
på Stortinget så lenge, så jeg har ikke all historikken, men jeg
tror det er sjelden man har en debatt i denne salen der det er så
bred enighet om et uønsket fenomen, men også tilsvarende bred enighet
om ikke å gjøre noe med det.
Det har vært
veldig mange gode innlegg her som veldig godt synliggjør den risikoen
det er dersom man ikke gjør noe. Det er veldig mange som har beskrevet godt
hvordan Islam Net opererer, hva de står for, og hvordan det utfordrer
våre demokratiske verdier. Men fortsatt ønsker man ikke å gjøre
noe med det. For hvis man hadde ønsket å gjøre noe med det, ville
man stemt for vårt forslag, som selvfølgelig skal utredes på en
grundig måte og ville ivaretatt de aller, aller fleste bekymringene,
kanskje bortsett fra Kristelig Folkeparti, som etter min tolkning
ikke ønsker å gjøre noe med utfordringen, og som heller ikke er
bekymret for det som skjer.
Det kom noen
påstander om at dette er et forslag som ville ramme én religion.
Det er feil. Dette har lite med religion å gjøre. Dette er et forslag
som skal beskytte integrering og gjøre kommunene i stand til å handle dersom
noen ødelegger for integreringsarbeidet. Den loven skal gjelde likt
for alle, uansett hva man står for, eller hva man tror på. Det har
lite med religionslovgivningen å gjøre, som flere har påpekt.
Jeg synes også
ministeren var veldig klar og tydelig i sin bekymring for hva dette
kan bety. Likevel pekes det på at våre demokratiske friheter hindrer
oss i å gjøre så mye med det.
Jeg er veldig
enig i at våre demokratiske frihetsverdier, som ytringsfrihet og
religionsfrihet, må stå høyt, men det er en avveining hvor langt
vi skal la ting gå før vi begynner å handle. I Frankrike har man
nå sett seg nødt til å gå til svært inngripende tiltak fordi man
i altfor mange år ikke har ønsket å gjøre noe på et tidlig nok tidspunkt. Da
har man gått inn og stengt trossamfunn, man har til og med gått
til arrestasjoner som kan sies å være svært dårlig begrunnet, fordi
man har ventet og ventet og ventet og latt ting skure og gå.
Det finnes organisasjoner
og grupperinger som er mer enn villige til å bruke våre demokratiske
friheter til å fremme antidemokratiske holdninger. Hvis vi er naive og
ikke gjør noe med det – noe denne salen ikke ønsker – kommer ikke
den utviklingen til å stanse. Det er rett og slett trist å se at
det er så bred enighet om trusselen som venter, og så bred enighet
om ikke å gjøre noe med det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se torsdag 20. mai