Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til saksordføraren, 3 minutt til kvar av dei andre
partigruppene og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil tre
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:17:37 ] : (sakens ordfører): For
over et år siden, 14. mai i fjor, fattet Stortinget et vedtak om
at regjeringen snarest mulig skulle få på plass en beredskapsmodell
for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika.
Det har ikke skjedd, men jeg er stolt av hele komiteen – også regjeringspartiene,
som bør få ros siden de går inn i denne saken – og av at regjeringen
umiddelbart skal gå i dialog for å inngå avtaler med produksjonsmiljøer
i Norge. Hele komiteen fremmer forslag om om mulig å inngå forhåndskjøpsavtaler
for å produsere vaksiner i Norge.
Pandemien har
vist hvor sårbare vi er som land ved svikt i den globale legemiddelindustrien,
og at vi er et land som er nesten 100 pst. avhengig av import. Det
gjør oss svært sårbare ved kriser eller ved brudd i de globale forsyningslinjene.
SV vil ha StatMed,
statlig produksjon av legemidler, men vi jobber hardt for alle forslag
som kan hjelpe befolkningen med å få mindre legemiddelmangel.
Komiteens flertall
mener det er naturlig å starte med det enkleste først, som smertestillende,
bedøvelses- og anestesilegemidler, og på lengre sikt antibiotika.
Så godt som alle disse legemidlene har gått ut av patent og kan
dermed produseres i Norge uten at det er i strid med etablerte rettigheter.
Komiteens flertall
viser til at det er uheldig og fører til forsinkelse i arbeidet
med å styrke norsk produksjon av legemidler når regjeringen ikke
følger opp flere klare vedtak fra Stortinget. Flertallet på Stortinget
sier i klartekst at regjeringen og helseministeren ikke har fulgt opp
vedtak som er svært viktige under en pandemi. Regjeringen trosser
vedtak fra Stortinget. Det er ikke akseptabelt.
Det er tydelig
at vi trenger en ny regjering, som handler for å redusere legemiddelmangel
i Norge. Vi trenger en rød-grønn regjering.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Nicholas Wilkinson (SV) [11:20:57 ] : Ja, jeg tar opp forslagene.
Presidenten: Då
har representanten Nicholas Wilkinson teke opp forslaga som SV saman
med Arbeidarpartiet og Senterpartiet står bak.
Tellef Inge Mørland (A) [11:21:12 ] : I 2019 gjennomførte Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap en analyse av 25 ulike krisescenarioer.
De to med størst risiko var begge helsehendelser. Det var pandemi og
legemiddelmangel. Nå står vi midt oppe i pandemien, samtidig som
vi har opplevd en betydelig økning i legemiddelmangelen de siste
årene.
Det er på tide
å forberede seg. Både pandemi og legemiddelmangel har det ved seg
at de er globale utfordringer, men det betyr ikke at det ikke er
mulig også å ta nasjonale grep.
Det er ikke første
gang vi har denne typen saker til behandling i helse- og omsorgskomiteen
denne perioden. Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av at
vi må ha en mer offensiv holdning i arbeidet for å redusere sårbarheten
ved legemiddelmangel. Derfor er det positivt, som også saksordføreren
var inne på, at det er en samlet komité som nå ønsker en dialog
med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler
for norsk produksjon av viktige legemidler, og at man i tillegg
ser på muligheten for etablering av norsk vaksineproduksjon.
Men Arbeiderpartiet
ønsker å gå lenger. Derfor la vi inn forslag som også peker i retning
av et nordisk og ikke minst europeisk samarbeid. Vi har allerede
en industri på dette feltet, som vi må utnytte enda bedre. Å produsere
legemidler er imidlertid ingen kokebokoppskrift à la Ingrid Espelid
Hovigs, der man tar noe mel, man tar et par egg, og man tar litt
gjær. Det er mye mer som skal til. Ofte er det snakk om titalls
virkestoffer for å produsere ett legemiddel – virkestoffer som i
dag produseres i Kina og India.
Vi er nødt til
å gjøre oss mindre sårbare sammen med resten av Europa. Derfor har
Arbeiderpartiet lagt inn forslag om å avklare hvordan et norsk offentlig-privat
samarbeid om legemiddelproduksjon kan bidra i arbeidet for å gjøre
Norge og Europa mindre avhengige av legemidler og virkestoffer produsert
utenfor vår verdensdel. Og bonusen, i tillegg til redusert sårbarhet
ved legemiddelmangel, er flere norske arbeidsplasser innen dette
viktige feltet.
Arbeiderpartiet
ønsker også, og vi har fremmet forslag om det tidligere, et nasjonalt
cluster for produksjon av vaksiner for både mennesker, dyr og fisk.
Ofte blir spørsmålet
stilt: Hva skal vi leve av etter oljen? Det er ikke noe enkelt svar
på det, men en av de mange mulighetene ligger faktisk i å satse
på økt produksjon av viktige, kritiske legemidler – og det med den bivirkningen
at vi i tillegg kan være med på å bidra til å redde liv.
Morten Stordalen (FrP) [11:24:16 ] : Dagen i dag er en gledens
dag – Stortinget behandler et representantforslag fra Fremskrittspartiet
om norsk produksjon av viktige legemidler. Og dette forslaget får
flertall. Ja, en enstemmig komité står bak dette.
Norge er i dag
nesten hundre prosent avhengig av å importere legemidler, hvilket
gjør landet svært sårbart ved kriser eller brudd i forsyningslinjene
fra det globale markedet. For Fremskrittspartiet er det et mål at
man i fremtiden kan bli selvforsynt med de viktigste legemidlene
og ha en produksjonskapasitet for helt nødvendige vaksiner. I Norge
har vi allerede flere selskaper som produserer legemidler. I muligheten
til å bygge videre på den etablerte industrien ligger det et stort
potensial, noe som igjen vil kunne skape nye og flere interessante
arbeidsplasser.
Det er i tillegg
stor investeringsvilje fra private aktører som vil bygge en storskala
vaksineproduksjon, og som kan produsere på lisens for vaksineutviklere.
Men for at privat kapital skal utløses, er det helt avgjørende at staten
inngår en forhåndskjøpsavtale for å sikre prioritert vaksineleveranse
til den norske befolkningen i fremtiden.
Vi har jo tydelig
merket hvor sårbare vi er som nasjon ved at vi nå stort sett må
importere viktige legemidler, ikke minst i en pandemi, der vi også
har vært helt avhengige av andre lands produksjoner. I et beredskapsperspektiv
er dette svært uheldig. Med dette vedtaket kan vi stå bedre rustet
ved en eventuell senere pandemi. Dette er svært viktig for å styrke
og sikre vår egen beredskap.
Det er verdt å
minne om at Stortinget 14. mai 2020 vedtok at regjeringen «snarest
mulig» måtte få på plass «en beredskapsmodell for norsk produksjon
av legemidler, herunder antibiotika». Men det som nå vedtas, er
en mer langsiktig og god løsning som ikke bare legger opp til import
av legemidler og oppbygging av beredskapslagre. Vi vet jo at legemidler
har en holdbarhetsdato som legger klare begrensninger på hvor store
lagre man kan ha. Derfor er Fremskrittspartiet fornøyd med at Stortinget
i dag slutter opp om Fremskrittspartiets forslag i stort og klart
og tydelig gir regjeringen dette oppdraget.
Dagens vedtak
i denne saken er både god helsepolitikk, god beredskapspolitikk
og ikke minst god næringspolitikk.
Sveinung Stensland (H) [11:26:54 ] : Sakens ordfører var inne
på at regjeringen trosser Stortinget i denne saken. Det synes jeg
er en ganske drøy påstand. Det er nå engang sånn at dette har vært
et langsiktig arbeid, og arbeidet med legemiddelmangel er noe som
ble igangsatt allerede i forrige periode. Helsedirektoratets arbeid
og rapporter, som det ble vist til, er jo ting som ble satt i gang
nettopp av denne regjeringen, og dette er, som mange er inne på,
et globalt problem.
Hovedutfordringen
er at veldig mye av produksjonen av generiske legemidler eller virkestoffer
foregår i Asia og altfor lite i vår del av verden. Det har vært
en trend som har gått over flere tiår. Nå kan vi glede oss over
at dette er i ferd med å snu gjennom godt internasjonalt samarbeid,
og senest i går kunne vi lese at produsenten Sandoz fra Sveits skal
investere over 1 mrd. kr i antibiotikaproduksjon i Norge.
Dette er veien
å gå. Veien å gå er ikke å tro at Norge kan bli selvforsynt, eller
at vi kan bruke masse statlige midler for å få til masseproduksjon
av enkeltvirkestoffer i Norge. Det er ikke veien å gå. Men Norge
har mye å bidra med i samarbeid med andre land. Så fortsatt europeisk
samarbeid på dette feltet, som helseministeren holder på med, er
løsningen.
Ellers er alle
glade for at vi er enige om noen gode punkter. Det er veldig lett
for oss å gå inn i disse punktene. De som kan lese Dagens Næringsliv
i dag, ser at regjeringen allerede har satt i gang arbeidet med
å få i gang vaksineproduksjon i Norge, en produksjon som for øvrig
de rød-grønne la ned rundt 2012.
Det er også viktig
for meg å få frem at når vi tenker på produksjon i beredskapssammenheng,
vet vi ikke hva det blir mangel på. Derfor har jeg veldig tro på
det å lagre virkestoffer og ha prosessene klare og en anbudsmodell
eller en beredskapsmodell rundt det. Det samme gjelder vaksiner.
Når vi går med på å gå inn for forhåndsavtaler for vaksinekjøp,
er det faktisk litt krevende å vite hvilke vaksiner vi trenger.
Så det må være en fleksibilitet i dette.
I sum tror jeg
Stortinget er helt enige om at staten må ta en mer aktiv rolle i
dette arbeidet. Vi kan ikke stole på globale forsyningskjeder, som
er altfor skjøre. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å bidra til
at mer produksjon kommer til vår del av verden, styrke den farmasøytiske industrien
i Norge og legge til rette for at den også får vokse. Da må vi legge
til rette for at utenlandsk kapital tilflyter Norge, og vi må også
sørge for at alle de fire legemiddelpolitiske målene blir oppfylt.
Det bør helseministeren passe på i sitt videre arbeid, slik at også forskning
og innovasjon legges til grunn når en tar i bruk nye legemidler,
og at en ikke bare har et ensidig fokus på legemidlenes kostnad.
Kjersti Toppe (Sp) [11:29:58 ] : Det er ein realitet at både
marknaden og forsyningslinene for legemiddel er globale. Det er
ikkje realistisk at Noreg kan verta heilt sjølvforsynt med legemiddel.
Det er heller ikkje det ein føreslår.
Forslaget går
ut på at vi skal ha ein større nasjonal beredskap for kritisk viktige
legemiddel. Det har vi fremja forslag om før, og det er ikkje følgt
opp.
Vidare er det
uttrykt stor glede over at det er ein samla komité som står bak
innstillinga. Eg er meir kritisk, for eg ser at forslaga har vorte
modererte frå det Framstegspartiet føreslo, og eg fryktar rett og
slett at det same kan skje med desse forslaga som med det forslaget vi
vedtok for eitt år sidan. No er det moderert til «med sikte på å
inngå beredskapsavtaler» frå det at ein skulle etablere slike beredskapsmodellar.
Og ein skal no «utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler» i
staden for å inngå. Senterpartiet står bak forslaga, men her er ein
heilt avhengig av at ein har ei regjering som faktisk følgjer opp.
Når ein les merknadene
i saka frå regjeringspartia, argumenterer dei klart mot desse forslaga.
Dei viser til EØS-regelverket, som seier at statsstøtteregelverket
og lov om offentlige anskaffelser gjer at ein ikkje automatisk kan
slå fast at legemiddel produsert i Noreg kan kjøpast inn av Noreg.
Det står vidare at oppbygging av legemiddelproduksjon i Noreg av
beredskapsomsyn er eit slikt omsyn som kan gje unntak frå EØS-regelverket om
nasjonal produksjon med statsstøtte. Det står til og med at
«erfaringene fra pandemien tilsier
at finansiering av tiltak for å styrke og samordne en kommersiell
tilbudsside begrunnet med beredskapshensyn er lite realistisk, gitt
det juridiske rammeverket som det offentlige må operere innenfor.»
Ein slår altså
ned dette vedtaket i merknadene i innstillinga og seier rett ut
at dette er det ikkje realistisk å få til slik regjeringa tolkar
regelverket i EU. Slik sett er vi i den situasjonen, om vi skal
ta dei på alvor, at EØS står i vegen for auka nasjonal legemiddelberedskap.
Men det er sjølvsagt positivt at regjeringspartia likevel er med
på forslaga. Det meiner eg forpliktar, og eg forventar at statsråden
no følgjer opp Stortingets vilje.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Bent Høie [11:33:20 ] : Koronakommisjonens rapport
viser at det ikke har oppstått reell mangel på legemidler under
pandemien. Vi har sett at vanlige omsetningskanaler for legemidler,
kombinert med målrettede tiltak som f.eks. beredskapslagring og
omsetningsrestriksjoner, har vært tilstrekkelige for å ivareta tilgangen
på kritiske legemidler. Under lageroppbyggingen har vi som et ytterligere
beredskapstiltak kjøpt inn råstoff for å kunne produsere enkelte
kritiske intensivlegemidler. Det har ikke vært nødvendig å iverksette kriseproduksjon
fordi andre tiltak har vist seg å være tilstrekkelige.
I den videre vurderingen
av framtidig organisering av beredskapslagre skal Helsedirektoratet
vurdere om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Dersom
enkelte virkestoff skal lagerføres, vil det bli utarbeidet rutiner
for dette samt kriterier for når og hvordan kriseproduksjon bør
iverksettes.
Når helsetjenesten
kjøper inn legemidler og vaksiner, er regelverket for statsstøtte
og offentlige anskaffelser i hovedsak gjeldende. Det er krevende
å favorisere en tilbyder basert på nasjonalitet gitt det juridiske
rammeverket det offentlige må operere innenfor. Nettopp det at andre
tiltak har fungert godt for å ivareta Norges tilgang til legemidler
i en krisesituasjon som covid-19, innebærer at finansiering av tiltak
for å styrke og samordne en kommersiell tilbudsside begrunnet i
beredskapshensyn er usikker.
Jeg ber selvsagt
Stortinget forankre eventuelle vedtak innenfor det regelverket som
Stortinget selv har vedtatt.
Samarbeidet med
EU er av stor betydning for håndteringen av pandemien – ikke minst
på vaksineområdet. Koronakommisjonen er tydelig på at internasjonalt samarbeid
om legemiddelberedskap bør styrkes. EU har klare ambisjoner for
å styrke helseberedskapssamarbeidet i Europa med konkrete forslag
til felles tiltak. Dette inkluderer bl.a. utvikling, produksjon
og innkjøp av legemidler.
Markedet og forsyningskjedene
for både legemidler, råstoff og produksjon er globale, og Norge
er et lite land. Det er derfor ikke et alternativ å stå alene med
nasjonale løsninger for å ivareta denne tilgangen.
Både næringsministeren
og jeg er også godt kjent med bl.a. diskusjonen som foregår i Danmark
om å se på muligheten for nærmere offentlig-privat samarbeid for å
bygge opp produksjonskapasitet på vaksineområdet. Man ser også at
det i etterkant av den danske regjeringens utspill har kommet flere
spørsmål, bl.a. knyttet til det juridiske rammeverket.
Regjeringen vil
igangsette et arbeid for å se på muligheten for å etablere også
beredskap for vaksineproduksjon i Norge og vil nettopp sette i gang
et arbeid for å se på både det juridiske rammeverket rundt en slik
etablering og muligheten for et kommersielt grunnlag for en beredskap
i Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [11:36:39 ] : Jeg er enig med statsråden
i at vi trenger et europeisk samarbeid på dette feltet, men da er
det samtidig viktig at vi ikke bare lener oss på andre europeiske
land i dette spørsmålet, men bidrar med noen av løsningene selv.
Det er, som andre har vært inne på, ett år siden Stortinget fattet vedtak
i lignende retning, og i enda tydeligere retning enn det vi ser
ut til å gjøre i dag i denne saken. Jeg registrerer oppslaget med
næringsministeren i Dagens Næringsliv.
Men mitt konkrete
spørsmål er: Hvilke grep har regjeringen faktisk gjort hittil for
å få på plass avtaler med norske produksjonsmiljøer som kan bidra
til å styrke beredskapen knyttet til viktige legemidler, hva har
innholdet i en slik dialog eventuelt vært, og når kan vi forvente
at konkrete avtaler vil kunne være på plass?
Statsråd Bent Høie [11:37:27 ] : Det som er gjort spesielt
konkret, er å følge opp det arbeidet som vi hadde igangsatt. Noe
av utfordringen i den politiske diskusjonen om dette er at regjeringen
iverksetter mye arbeid på dette området, og så kommer Stortinget
og gjør vedtak underveis, mens arbeidet er i gang. Det er jo denne diskusjonen
jeg har hatt med representanten i flere omganger. Den saken som
ble faglig prioritert i utredningsarbeidet som regjeringen igangsatte
på dette området, var å få opp beredskapen knyttet til mer bredspektret
antibiotika – beredskap og produksjon. Det arbeidet er det godt
samarbeid med næringslivet om. Mulighetsstudiene er i gang, og man
har gått over til neste fase i det arbeidet.
Kjersti Toppe (Sp) [11:38:33 ] : I svarbrevet til komiteen
skriv statsråden:
«Jeg har forståelse for at oppstart
eller utvidelse av produksjon av legemidler, som all annen næringsvirksomhet,
kan medføre behov for risikokapital. Helsemyndighetene må imidlertid
forholde seg til de rammene som lovgivningen setter. Jeg tilrår
derfor at Stortinget ikke vedtar representantenes forslag.»
No har òg regjeringspartia
gått inn på forslaget, med ein litt moderert ordlyd, men det er
interessant å vita korleis statsråden har tenkt å følgja opp desse
forslaga, som er veldig konkrete på både førehandskjøpsavtalar og
det å ha ein dialog med private med tanke på legemiddelproduksjon
i Noreg.
Statsråd Bent Høie [11:39:21 ] : Jeg oppfatter ikke de vedtakene
som ligger til behandling i dag, og som flertallet står bak, som
problematiske. Det var heller ikke de forslagene som var fremmet
i representantforslaget, og som svaret mitt var relatert til. Det
er nettopp det å ta hensyn til rammene som dette arbeidet må foregå innenfor,
som er viktig. Det å ha forhåndskjøpsavtaler har vært hovedløsningen
når det gjelder vår tilgang til vaksiner mot covid-19. Så det er
ikke noe nytt. Det er den måten Team Europa har håndtert dette på.
Det er den måten vi har bidratt til økt produksjonskapasitet på
også i Europa. Vi har ikke gjort det ut fra et nasjonalt perspektiv,
men ut fra et felles europeisk perspektiv. Derfor er arbeidet med
en europeisk helseunion så viktig i denne sammenheng – og også for
muligheten for det norske næringslivet til å kunne bidra til en
felles europeisk beredskap på dette området. Man må ta inn over
seg at Norge som et lite land bør søke internasjonalt samarbeid
også når vi bygger opp en beredskapskapasitet i Norge på dette området.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:40:35 ] : Det norske helsevesenet,
det offentlige helsevesenet, har mye penger, og det er bra. Men
det er vanskelig å få private selskaper i Norge til å jobbe med
det offentlige helsevesenet. For eksempel produserer Curida legemidler.
De eksporterer alt. Det er svært vanskelig å få gode avtaler med
sykehus eller det offentlige helsevesenet i kommunene.
Vi har lært veldig
mye av Statoil. De har laget gode anbud, slik at norske selskaper
i Norge kan vinne anbud – når vi lager gode anbud. Har regjeringen
noen planer eller noe arbeid på gang for å – skal vi si – fikse
noen av anbudene som skal følge EØS-regelverket for at norske produsenter
kan ha en avtale med den norske offentlige helsetjenesten?
Statsråd Bent Høie [11:41:40 ] : Ja, det framkommer også av
den helsenæringsmeldingen som Stortinget har behandlet, der det
bl.a. vises til det arbeidet som Sykehusinnkjøp gjør for å ha dialog
med den norske leverandørindustrien for å se på hvilke muligheter
som foreligger, nettopp for at også den norske leverandørindustrien
kan levere løsninger til norske sykehus som sykehusene kanskje ikke
etterspør selv, rett og slett fordi de ikke er klar over løsningene.
Så det gjøres, etter min oppfatning, godt arbeid i Sykehusinnkjøp
også på dette området. Da er det en stor fordel at man har en stor
felles innkjøper på dette området. Men man må jo da tåle å konkurrere
på like vilkår. Norsk industri er ikke bygd opp gjennom at den har
vært skjermet mot konkurranse, spesielt ikke norsk oljeindustri.
Den er bygd opp ved at den har tålt internasjonal konkurranse, og
dermed vunnet fram ved å være best, og ikke nødvendigvis alltid
billigst.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Morten Stordalen (FrP) [11:43:02 ] : Bare kort for å følge
opp og kommentere et par av innleggene: Fremskrittspartiet, i likhet
med Kjersti Toppe, tar opp en viss bekymring om hvordan regjeringen
faktisk følger opp denne gangen. Når en enstemmig komité er så tydelig, er
det viktig for Fremskrittspartiet også at man ikke trenerer det,
når man leser det regjeringspartiene skriver selv.
Det jeg vil presisere
herfra, er at det er viktig at det følges opp, og jeg forventer
at det nå følges opp uten å bli trenert. Så sier statsråden, og
refererer til koronakommisjonen, at pandemien ikke nevneverdig har
påvirket legemiddelleveransen til Norge. Da vil jeg minne statsråden
på at legemiddelmangelen generelt, uavhengig av pandemien eller
ikke, har eskalert siden 2014. Ifølge Legemiddelverket ble det i
2014 registrert 115 mangelsituasjoner, mens det i 2019 ble registrert
1 396. Det er ikke dermed sagt at det er alvorlig i utgangspunktet,
men det er for legemidler generelt. For enkeltmennesker det gjelder,
er det ikke helt uproblematisk å få erstatningsprodukter. Det er
et alvorlig og illevarslende tegn som betyr at det er viktig, og
jeg forventer at statsråden følger godt opp, også nå i regjering.
Sveinung Stensland (H) [11:44:39 ] : Det er ganske besynderlig
å høre mistanke om at regjeringen vil trenere det som blir vedtatt
her. Som jeg ser det, er mye av det som vedtas, allerede i gang.
Vi kan lese i Dagens Næringsliv om at regjeringen ønsker å støtte
opp om og ta initiativ til vaksineproduksjon i Norge, og det er
intensjonen med dette vedtaket. Dette arbeidet ble satt opp allerede
før dette forslaget kom, og det samme gjelder beredskap og produksjon
av legemidler. Det er et arbeid som allerede pågår. Hvordan skal
en klare å trenere? Da må ting som allerede er satt i gang, bremses
opp, og det tror jeg ikke helseministeren har tenkt å gjøre.
Jeg synes det
blir veldig spesielt når Senterpartiet er så opptatt av merknadene
våre i denne saken – det å minne om at vi faktisk har et regelverk
for dette, og faktisk ta inn over seg i en stortingsbehandling at
her er det noe regelverk som må følges, og faktisk legge inn som
et slags forbehold at vi må gjøre dette på rett måte. For sannheten
er at hvis vi bryter dette regelverket, vil det gå ut over norsk
produksjon. Det vil gå ut over norske bedrifter hvis vi gjør dette
på feil måte.
Norsk legemiddelindustri
har et stort potensial for eksport, som representanten Wilkinson
var inne på. Curida eksporterer mye, vi har gamle Algeta, nå en
del av Bayer, som er storprodusent av Xofigo, et svært produkt internasjonalt,
og flere andre firmaer eksporterer mye. Det er ikke det at Norge
ikke er konkurransedyktig, men skal vi bygge opp mer, må vi gjøre
det rett.
Som jeg sa i mitt
forrige innlegg, er vi stort sett enige her. Men det er en mistanke
om at regjeringen ikke vil. Jo, regjeringen vil virkelig, og mer
skal det komme, og det skal vi passe på sammen.
Presidenten: Representanten
Morten Stordalen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Morten Stordalen (FrP) [11:46:40 ] : Jeg forstår at det faller
Sveinung Stensland tungt for brystet at man forventer at regjeringen
følger opp en enstemmig komité. Det er kanskje i lys av andre saker
hvor man ikke har gjort det – ikke minst denne saken da man for
over et år siden ba regjeringen sette i gang snarest. Da det ikke
skjedde, er det en grunn for det. Regjeringen skal ha honnør for
at man har satt i gang ting raskt på andre områder, og det betyr
at man hadde klart dette også hvis man ville. Det er kun en forventning,
og det må Stortinget kunne forlange.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:47:24 ] : Jeg er veldig enig med
Fremskrittspartiets representant – det er uvanlig, men det var et
godt innlegg.
Jeg har snakket
med flere av dem som jobber på feltet – LMI, Curida, LO. De har
prøvd å få til gode samtaler med regjeringen for å få mange av disse
oppgavene i gang. Det har vært svært vanskelig. Jeg hører at Høyre sier
at regjeringen har jobbet med dette i mange måneder. Det har vært
litt vanskelig å forstå for de andre på feltet, så da er det to
veldig forskjellige historier.
Det er fint at
Høyre sier at de vil stemme for forslag som de mener er i gang.
I mange andre saker sier Høyre at de stemmer imot forslag hvis de
er i gang. Nå håper jeg at Høyre stemmer for alle forslag som de
mener er i gang i regjeringen. Når Høyre stemmer imot forslag, blir
det veldig tydelig at regjeringen og Høyre ikke har arbeid i gang
når det gjelder forslag i andre saker som vi har på bordet i helse-
og omsorgskomiteen.
Kjersti Toppe (Sp) [11:49:11 ] : Det er jo ein grunn til at
opposisjonen er uroleg for korleis regjeringa kjem til å følgja
opp desse vedtaka. Når representanten Sveinung Stensland seier at
dette er dei i gang med og vi ikkje treng å vera urolege, så er
det jo veldig rart at dei ikkje har skrive eitt ord om dette i innstillinga.
Dei har berre skrive om at dette er veldig problematisk sett opp mot
EØS sitt regelverk for statsstøtte og for offentlege anskaffingar.
Dei går langt i å seia at pandemien ikkje er eit argument for at
det er behov for auka legemiddelberedskap i Noreg – det vert vareteke
på andre område. Da vil eg minna om at det er ein pandemi vi opplever no,
og i krisescenarioa frå direktoratet var legemiddelmangel det største
sannsynet for krise. Vi har ikkje opplevd ei nasjonal krise med
legemiddelmangel enno, og da vert det uklokt å visa til at det gjekk
bra under pandemien som vi hadde no.
I statsråden sitt
svarbrev åtvarar han rett ut mot forslaga, men no, når det står
«utrede» og på sikt, er dei plutseleg greie. Og når regjeringspartia
i merknader ikkje skriv eitt ord om at dei støttar forslaga, men
berre skriv merknader om problematisering, er det grunn til å stilla
spørsmål ved kor oppriktig ein står bak intensjonen i desse forslaga,
som ein samla opposisjon var einige om i fjor, 14. mai, som ein
samla opposisjon no òg er einige om, og som har fått støtte frå
regjeringspartia.
Vi kjem til å
følgja med og etterspørja korleis desse vedtaka vert følgde opp.
Det trur eg det er stort behov for.
Tellef Inge Mørland (A) [11:51:23 ] : Det er for så vidt lett
å være enig i det Fremskrittspartiet nå framholder fra dagens talerstol.
Men samtidig kan det være greit å minne om, når Fremskrittspartiets
representant Stordalen refererer til den eksplosive legemiddelmangelen fra
2014 til 2019, at da satt Fremskrittspartiet i regjering selv, og
de har jo sittet i regjering og hatt mulighet for å ha et større
påtrykk rundt dette som handler om beredskapsavtale for norsk produksjon
av viktige legemidler. Men det er bra at de har sett lyset etter
at de kom ut av regjering, og nå er med på å presse regjeringen, sammen
med resten av opposisjonen, på dette feltet.
Så vil jeg utfordre
og oppfordre regjeringspartiene til å se mulighetene og ikke bare
problematisere hva angår EØS-regelverket her. Jeg tror virkelig
at vi trenger et europeisk samarbeid på dette feltet, men det er
også en problemstilling når det gjelder legemiddelmangel som ikke
bare markedet skal ordne opp i alene. Vi er totalt avhengige av
at vi har gode forsyninger av kritisk viktige legemidler. Som sagt
tidligere, i forrige innlegg, har DSB anslått flere tusen døde i
et scenario rundt legemiddelmangel. Det er klart at det er en politisk
oppgave å sørge for at den risikoen blir så liten som mulig, akkurat
som det har vært en politisk oppgave å håndtere de utfordringene
vi nå ser knyttet til pandemien vi står oppe i.
Så har Arbeiderpartiet
fremmet to forslag i komiteen som det ikke er enstemmighet om, vi
har foreløpig støtte fra SV og Senterpartiet. Jeg oppfatter vel
egentlig at regjeringspartiene i sin argumentasjon ikke er veldig uenige
i å se videre på mulighetene som ligger i et norsk offentlig-privat
samarbeid, sett opp mot at vi sammen i Europa kan gjøre oss mindre
sårbare når det gjelder avhengigheten vi har av legemidler og virkestoffer
utenfor vår verdensdel. Også spørsmålet om vaksinecluster er noe
jeg håper både regjeringspartiene og ikke minst nå opposisjonspartiet
Fremskrittspartiet vil se på en gang til om de faktisk kan støtte,
for her ligger det muligheter for viktig utvikling når det gjelder
legemidler vi trenger, og ikke minst også for en satsing på norske
arbeidsplasser i en europeisk sammenheng, noe jeg tror vil være klokt.
Statsråd Bent Høie [11:54:05 ] : Det er ikke slik at regjeringen
ikke har fulgt opp vedtaket av 14. mai 2020. Poenget er at regjeringen
hadde startet det arbeidet lenge før vedtaket av 14. mai 2020. I
den sammenheng er det kanskje riktig å bruke ordet resistent, for
jeg tror at flertallet i Stortinget har utviklet en resistens mot
å ta inn over seg informasjon som de får av regjeringen i denne
saken, for dette er Stortinget informert om i veldig mange omganger.
Hvis noen stortingsrepresentanter har behov for å ettergå det jeg
nå sier, vil jeg anbefale å gå inn og se på oppdraget som ble gitt
til Helsedirektoratet 6. mars 2020 – og jeg vil da bare opplyse
Stortinget om at 6. mars 2020 er før 14. mai 2020 – som en oppfølging
av et oppdrag som var gitt i betydelig tid før det. Helsedirektoratets
rapport om antibiotikaproduksjon i Norge ble levert departementet
29. mai 2020. Det er veldig merkelig hvis den rapporten skulle ha
kommet til departementet som en oppfølging av et vedtak som ble
gjort i Stortinget 14. mai.
Dette arbeidet
var altså godt i gang lenge før Stortinget gjorde sitt vedtak, men
flertallet insisterer fortsatt på og hevder at regjeringen ikke
har fulgt opp dette vedtaket. Jeg må be om at en leser den informasjonen
som en får av regjeringen, og tar den inn over seg, hvis en skal komme
med så alvorlige beskyldninger om at regjeringen ikke følger opp
Stortingets vedtak.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel