Presidenten: Etter ynske frå helse-
og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt
til saksordføraren, 3 minutt til kvar av dei andre partigruppene
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:17:37 ] : (sakens ordfører): For
over et år siden, 14. mai i fjor, fattet Stortinget et vedtak om
at regjeringen snarest mulig skulle få på plass en beredskapsmodell
for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika.
Det har ikke skjedd, men jeg er stolt av hele komiteen – også regjeringspartiene,
som bør få ros siden de går inn i denne saken – og av at regjeringen
umiddelbart skal gå i dialog for å inngå avtaler med produksjonsmiljøer
i Norge. Hele komiteen fremmer forslag om om mulig å inngå forhåndskjøpsavtaler
for å produsere vaksiner i Norge.
Pandemien har vist hvor sårbare vi er som land
ved svikt i den globale legemiddelindustrien, og at vi er et land
som er nesten 100 pst. avhengig av import. Det gjør oss svært sårbare
ved kriser eller ved brudd i de globale forsyningslinjene.
SV vil ha StatMed, statlig produksjon av legemidler, men
vi jobber hardt for alle forslag som kan hjelpe befolkningen med
å få mindre legemiddelmangel.
Komiteens flertall mener det er naturlig å
starte med det enkleste først, som smertestillende, bedøvelses- og
anestesilegemidler, og på lengre sikt antibiotika. Så godt som alle
disse legemidlene har gått ut av patent og kan dermed produseres
i Norge uten at det er i strid med etablerte rettigheter.
Komiteens flertall viser til at det er uheldig
og fører til forsinkelse i arbeidet med å styrke norsk produksjon av
legemidler når regjeringen ikke følger opp flere klare vedtak fra
Stortinget. Flertallet på Stortinget sier i klartekst at regjeringen
og helseministeren ikke har fulgt opp vedtak som er svært viktige
under en pandemi. Regjeringen trosser vedtak fra Stortinget. Det
er ikke akseptabelt.
Det er tydelig at vi trenger en ny regjering,
som handler for å redusere legemiddelmangel i Norge. Vi trenger
en rød-grønn regjering.
Presidenten: Vil representanten ta
opp forslag?
Nicholas Wilkinson (SV) [11:20:57 ] : Ja, jeg tar opp forslagene.
Presidenten: Då har representanten
Nicholas Wilkinson teke opp forslaga som SV saman med Arbeidarpartiet
og Senterpartiet står bak.
Tellef Inge Mørland (A) [11:21:12 ] : I 2019 gjennomførte Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap en analyse av 25 ulike krisescenarioer.
De to med størst risiko var begge helsehendelser. Det var pandemi og
legemiddelmangel. Nå står vi midt oppe i pandemien, samtidig som
vi har opplevd en betydelig økning i legemiddelmangelen de siste
årene.
Det er på tide å forberede seg. Både pandemi
og legemiddelmangel har det ved seg at de er globale utfordringer,
men det betyr ikke at det ikke er mulig også å ta nasjonale grep.
Det er ikke første gang vi har denne typen
saker til behandling i helse- og omsorgskomiteen denne perioden.
Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av at vi må ha en mer
offensiv holdning i arbeidet for å redusere sårbarheten ved legemiddelmangel.
Derfor er det positivt, som også saksordføreren var inne på, at
det er en samlet komité som nå ønsker en dialog med relevante produksjonsmiljøer
med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige
legemidler, og at man i tillegg ser på muligheten for etablering
av norsk vaksineproduksjon.
Men Arbeiderpartiet ønsker å gå lenger. Derfor
la vi inn forslag som også peker i retning av et nordisk og ikke minst
europeisk samarbeid. Vi har allerede en industri på dette feltet,
som vi må utnytte enda bedre. Å produsere legemidler er imidlertid
ingen kokebokoppskrift à la Ingrid Espelid Hovigs, der man tar noe
mel, man tar et par egg, og man tar litt gjær. Det er mye mer som
skal til. Ofte er det snakk om titalls virkestoffer for å produsere ett
legemiddel – virkestoffer som i dag produseres i Kina og India.
Vi er nødt til å gjøre oss mindre sårbare sammen med
resten av Europa. Derfor har Arbeiderpartiet lagt inn forslag om
å avklare hvordan et norsk offentlig-privat samarbeid om legemiddelproduksjon
kan bidra i arbeidet for å gjøre Norge og Europa mindre avhengige
av legemidler og virkestoffer produsert utenfor vår verdensdel.
Og bonusen, i tillegg til redusert sårbarhet ved legemiddelmangel,
er flere norske arbeidsplasser innen dette viktige feltet.
Arbeiderpartiet ønsker også, og vi har fremmet
forslag om det tidligere, et nasjonalt cluster for produksjon av
vaksiner for både mennesker, dyr og fisk.
Ofte blir spørsmålet stilt: Hva skal vi leve
av etter oljen? Det er ikke noe enkelt svar på det, men en av de mange
mulighetene ligger faktisk i å satse på økt produksjon av viktige,
kritiske legemidler – og det med den bivirkningen at vi i tillegg
kan være med på å bidra til å redde liv.
Morten Stordalen (FrP) [11:24:16 ] : Dagen i dag er en gledens
dag – Stortinget behandler et representantforslag fra Fremskrittspartiet
om norsk produksjon av viktige legemidler. Og dette forslaget får
flertall. Ja, en enstemmig komité står bak dette.
Norge er i dag nesten hundre prosent avhengig
av å importere legemidler, hvilket gjør landet svært sårbart ved
kriser eller brudd i forsyningslinjene fra det globale markedet.
For Fremskrittspartiet er det et mål at man i fremtiden kan bli
selvforsynt med de viktigste legemidlene og ha en produksjonskapasitet
for helt nødvendige vaksiner. I Norge har vi allerede flere selskaper
som produserer legemidler. I muligheten til å bygge videre på den
etablerte industrien ligger det et stort potensial, noe som igjen
vil kunne skape nye og flere interessante arbeidsplasser.
Det er i tillegg stor investeringsvilje fra
private aktører som vil bygge en storskala vaksineproduksjon, og som
kan produsere på lisens for vaksineutviklere. Men for at privat
kapital skal utløses, er det helt avgjørende at staten inngår en
forhåndskjøpsavtale for å sikre prioritert vaksineleveranse til
den norske befolkningen i fremtiden.
Vi har jo tydelig merket hvor sårbare vi er
som nasjon ved at vi nå stort sett må importere viktige legemidler,
ikke minst i en pandemi, der vi også har vært helt avhengige av
andre lands produksjoner. I et beredskapsperspektiv er dette svært
uheldig. Med dette vedtaket kan vi stå bedre rustet ved en eventuell
senere pandemi. Dette er svært viktig for å styrke og sikre vår
egen beredskap.
Det er verdt å minne om at Stortinget 14. mai
2020 vedtok at regjeringen «snarest mulig» måtte få på plass «en
beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler, herunder antibiotika».
Men det som nå vedtas, er en mer langsiktig og god løsning som ikke
bare legger opp til import av legemidler og oppbygging av beredskapslagre.
Vi vet jo at legemidler har en holdbarhetsdato som legger klare
begrensninger på hvor store lagre man kan ha. Derfor er Fremskrittspartiet
fornøyd med at Stortinget i dag slutter opp om Fremskrittspartiets forslag
i stort og klart og tydelig gir regjeringen dette oppdraget.
Dagens vedtak i denne saken er både god helsepolitikk,
god beredskapspolitikk og ikke minst god næringspolitikk.
Sveinung Stensland (H) [11:26:54 ] : Sakens ordfører var inne
på at regjeringen trosser Stortinget i denne saken. Det synes jeg
er en ganske drøy påstand. Det er nå engang sånn at dette har vært
et langsiktig arbeid, og arbeidet med legemiddelmangel er noe som
ble igangsatt allerede i forrige periode. Helsedirektoratets arbeid
og rapporter, som det ble vist til, er jo ting som ble satt i gang
nettopp av denne regjeringen, og dette er, som mange er inne på,
et globalt problem.
Hovedutfordringen er at veldig mye av produksjonen
av generiske legemidler eller virkestoffer foregår i Asia og altfor
lite i vår del av verden. Det har vært en trend som har gått over
flere tiår. Nå kan vi glede oss over at dette er i ferd med å snu
gjennom godt internasjonalt samarbeid, og senest i går kunne vi
lese at produsenten Sandoz fra Sveits skal investere over 1 mrd. kr
i antibiotikaproduksjon i Norge.
Dette er veien å gå. Veien å gå er ikke å tro
at Norge kan bli selvforsynt, eller at vi kan bruke masse statlige midler
for å få til masseproduksjon av enkeltvirkestoffer i Norge. Det
er ikke veien å gå. Men Norge har mye å bidra med i samarbeid med
andre land. Så fortsatt europeisk samarbeid på dette feltet, som
helseministeren holder på med, er løsningen.
Ellers er alle glade for at vi er enige om
noen gode punkter. Det er veldig lett for oss å gå inn i disse punktene.
De som kan lese Dagens Næringsliv i dag, ser at regjeringen allerede
har satt i gang arbeidet med å få i gang vaksineproduksjon i Norge,
en produksjon som for øvrig de rød-grønne la ned rundt 2012.
Det er også viktig for meg å få frem at når
vi tenker på produksjon i beredskapssammenheng, vet vi ikke hva
det blir mangel på. Derfor har jeg veldig tro på det å lagre virkestoffer
og ha prosessene klare og en anbudsmodell eller en beredskapsmodell
rundt det. Det samme gjelder vaksiner. Når vi går med på å gå inn
for forhåndsavtaler for vaksinekjøp, er det faktisk litt krevende å
vite hvilke vaksiner vi trenger. Så det må være en fleksibilitet
i dette.
I sum tror jeg Stortinget er helt enige om
at staten må ta en mer aktiv rolle i dette arbeidet. Vi kan ikke
stole på globale forsyningskjeder, som er altfor skjøre. Det aller
viktigste vi kan gjøre, er å bidra til at mer produksjon kommer
til vår del av verden, styrke den farmasøytiske industrien i Norge
og legge til rette for at den også får vokse. Da må vi legge til
rette for at utenlandsk kapital tilflyter Norge, og vi må også sørge
for at alle de fire legemiddelpolitiske målene blir oppfylt. Det
bør helseministeren passe på i sitt videre arbeid, slik at også forskning
og innovasjon legges til grunn når en tar i bruk nye legemidler,
og at en ikke bare har et ensidig fokus på legemidlenes kostnad.
Kjersti Toppe (Sp) [11:29:58 ] : Det er ein realitet at både
marknaden og forsyningslinene for legemiddel er globale. Det er
ikkje realistisk at Noreg kan verta heilt sjølvforsynt med legemiddel.
Det er heller ikkje det ein føreslår.
Forslaget går ut på at vi skal ha ein større
nasjonal beredskap for kritisk viktige legemiddel. Det har vi fremja
forslag om før, og det er ikkje følgt opp.
Vidare er det uttrykt stor glede over at det
er ein samla komité som står bak innstillinga. Eg er meir kritisk,
for eg ser at forslaga har vorte modererte frå det Framstegspartiet
føreslo, og eg fryktar rett og slett at det same kan skje med desse
forslaga som med det forslaget vi vedtok for eitt år sidan. No er
det moderert til «med sikte på å inngå beredskapsavtaler» frå det
at ein skulle etablere slike beredskapsmodellar. Og ein skal no
«utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler» i staden for å inngå.
Senterpartiet står bak forslaga, men her er ein heilt avhengig av
at ein har ei regjering som faktisk følgjer opp.
Når ein les merknadene i saka frå regjeringspartia, argumenterer
dei klart mot desse forslaga. Dei viser til EØS-regelverket, som
seier at statsstøtteregelverket og lov om offentlige anskaffelser
gjer at ein ikkje automatisk kan slå fast at legemiddel produsert
i Noreg kan kjøpast inn av Noreg. Det står vidare at oppbygging
av legemiddelproduksjon i Noreg av beredskapsomsyn er eit slikt
omsyn som kan gje unntak frå EØS-regelverket om nasjonal produksjon
med statsstøtte. Det står til og med at
«erfaringene fra pandemien tilsier at
finansiering av tiltak for å styrke og samordne en kommersiell tilbudsside
begrunnet med beredskapshensyn er lite realistisk, gitt det juridiske
rammeverket som det offentlige må operere innenfor.»
Ein slår altså ned dette vedtaket i merknadene
i innstillinga og seier rett ut at dette er det ikkje realistisk
å få til slik regjeringa tolkar regelverket i EU. Slik sett er vi
i den situasjonen, om vi skal ta dei på alvor, at EØS står i vegen
for auka nasjonal legemiddelberedskap. Men det er sjølvsagt positivt
at regjeringspartia likevel er med på forslaga. Det meiner eg forpliktar,
og eg forventar at statsråden no følgjer opp Stortingets vilje.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Bent Høie [11:33:20 ] : Koronakommisjonens rapport
viser at det ikke har oppstått reell mangel på legemidler under
pandemien. Vi har sett at vanlige omsetningskanaler for legemidler,
kombinert med målrettede tiltak som f.eks. beredskapslagring og
omsetningsrestriksjoner, har vært tilstrekkelige for å ivareta tilgangen
på kritiske legemidler. Under lageroppbyggingen har vi som et ytterligere
beredskapstiltak kjøpt inn råstoff for å kunne produsere enkelte
kritiske intensivlegemidler. Det har ikke vært nødvendig å iverksette kriseproduksjon
fordi andre tiltak har vist seg å være tilstrekkelige.
I den videre vurderingen av framtidig organisering av
beredskapslagre skal Helsedirektoratet vurdere om det i særskilte
tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Dersom enkelte virkestoff
skal lagerføres, vil det bli utarbeidet rutiner for dette samt kriterier
for når og hvordan kriseproduksjon bør iverksettes.
Når helsetjenesten kjøper inn legemidler og
vaksiner, er regelverket for statsstøtte og offentlige anskaffelser
i hovedsak gjeldende. Det er krevende å favorisere en tilbyder basert
på nasjonalitet gitt det juridiske rammeverket det offentlige må
operere innenfor. Nettopp det at andre tiltak har fungert godt for
å ivareta Norges tilgang til legemidler i en krisesituasjon som
covid-19, innebærer at finansiering av tiltak for å styrke og samordne
en kommersiell tilbudsside begrunnet i beredskapshensyn er usikker.
Jeg ber selvsagt Stortinget forankre eventuelle
vedtak innenfor det regelverket som Stortinget selv har vedtatt.
Samarbeidet med EU er av stor betydning for
håndteringen av pandemien – ikke minst på vaksineområdet. Koronakommisjonen
er tydelig på at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap
bør styrkes. EU har klare ambisjoner for å styrke helseberedskapssamarbeidet
i Europa med konkrete forslag til felles tiltak. Dette inkluderer
bl.a. utvikling, produksjon og innkjøp av legemidler.
Markedet og forsyningskjedene for både legemidler,
råstoff og produksjon er globale, og Norge er et lite land. Det
er derfor ikke et alternativ å stå alene med nasjonale løsninger
for å ivareta denne tilgangen.
Både næringsministeren og jeg er også godt
kjent med bl.a. diskusjonen som foregår i Danmark om å se på muligheten
for nærmere offentlig-privat samarbeid for å bygge opp produksjonskapasitet
på vaksineområdet. Man ser også at det i etterkant av den danske
regjeringens utspill har kommet flere spørsmål, bl.a. knyttet til det
juridiske rammeverket.
Regjeringen vil igangsette et arbeid for å
se på muligheten for å etablere også beredskap for vaksineproduksjon
i Norge og vil nettopp sette i gang et arbeid for å se på både det
juridiske rammeverket rundt en slik etablering og muligheten for
et kommersielt grunnlag for en beredskap i Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [11:36:39 ] : Jeg er enig med statsråden
i at vi trenger et europeisk samarbeid på dette feltet, men da er
det samtidig viktig at vi ikke bare lener oss på andre europeiske
land i dette spørsmålet, men bidrar med noen av løsningene selv.
Det er, som andre har vært inne på, ett år siden Stortinget fattet vedtak
i lignende retning, og i enda tydeligere retning enn det vi ser
ut til å gjøre i dag i denne saken. Jeg registrerer oppslaget med
næringsministeren i Dagens Næringsliv.
Men mitt konkrete spørsmål er: Hvilke grep
har regjeringen faktisk gjort hittil for å få på plass avtaler med norske
produksjonsmiljøer som kan bidra til å styrke beredskapen knyttet
til viktige legemidler, hva har innholdet i en slik dialog eventuelt
vært, og når kan vi forvente at konkrete avtaler vil kunne være
på plass?
Statsråd Bent Høie [11:37:27 ] : Det som er gjort spesielt
konkret, er å følge opp det arbeidet som vi hadde igangsatt. Noe
av utfordringen i den politiske diskusjonen om dette er at regjeringen
iverksetter mye arbeid på dette området, og så kommer Stortinget
og gjør vedtak underveis, mens arbeidet er i gang. Det er jo denne diskusjonen
jeg har hatt med representanten i flere omganger. Den saken som
ble faglig prioritert i utredningsarbeidet som regjeringen igangsatte
på dette området, var å få opp beredskapen knyttet til mer bredspektret
antibiotika – beredskap og produksjon. Det arbeidet er det godt
samarbeid med næringslivet om. Mulighetsstudiene er i gang, og man
har gått over til neste fase i det arbeidet.
Kjersti Toppe (Sp) [11:38:33 ] : I svarbrevet til komiteen
skriv statsråden:
«Jeg har forståelse for at oppstart
eller utvidelse av produksjon av legemidler, som all annen næringsvirksomhet,
kan medføre behov for risikokapital. Helsemyndighetene må imidlertid
forholde seg til de rammene som lovgivningen setter. Jeg tilrår
derfor at Stortinget ikke vedtar representantenes forslag.»
No har òg regjeringspartia gått inn på forslaget,
med ein litt moderert ordlyd, men det er interessant å vita korleis
statsråden har tenkt å følgja opp desse forslaga, som er veldig
konkrete på både førehandskjøpsavtalar og det å ha ein dialog med
private med tanke på legemiddelproduksjon i Noreg.
Statsråd Bent Høie [11:39:21 ] : Jeg oppfatter ikke de vedtakene
som ligger til behandling i dag, og som flertallet står bak, som
problematiske. Det var heller ikke de forslagene som var fremmet
i representantforslaget, og som svaret mitt var relatert til. Det
er nettopp det å ta hensyn til rammene som dette arbeidet må foregå innenfor,
som er viktig. Det å ha forhåndskjøpsavtaler har vært hovedløsningen
når det gjelder vår tilgang til vaksiner mot covid-19. Så det er
ikke noe nytt. Det er den måten Team Europa har håndtert dette på.
Det er den måten vi har bidratt til økt produksjonskapasitet på
også i Europa. Vi har ikke gjort det ut fra et nasjonalt perspektiv,
men ut fra et felles europeisk perspektiv. Derfor er arbeidet med
en europeisk helseunion så viktig i denne sammenheng – og også for
muligheten for det norske næringslivet til å kunne bidra til en
felles europeisk beredskap på dette området. Man må ta inn over
seg at Norge som et lite land bør søke internasjonalt samarbeid
også når vi bygger opp en beredskapskapasitet i Norge på dette området.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:40:35 ] : Det norske helsevesenet,
det offentlige helsevesenet, har mye penger, og det er bra. Men
det er vanskelig å få private selskaper i Norge til å jobbe med
det offentlige helsevesenet. For eksempel produserer Curida legemidler.
De eksporterer alt. Det er svært vanskelig å få gode avtaler med
sykehus eller det offentlige helsevesenet i kommunene.
Vi har lært veldig mye av Statoil. De har laget
gode anbud, slik at norske selskaper i Norge kan vinne anbud – når
vi lager gode anbud. Har regjeringen noen planer eller noe arbeid
på gang for å – skal vi si – fikse noen av anbudene som skal følge
EØS-regelverket for at norske produsenter kan ha en avtale med den
norske offentlige helsetjenesten?
Statsråd Bent Høie [11:41:40 ] : Ja, det framkommer også av
den helsenæringsmeldingen som Stortinget har behandlet, der det
bl.a. vises til det arbeidet som Sykehusinnkjøp gjør for å ha dialog
med den norske leverandørindustrien for å se på hvilke muligheter
som foreligger, nettopp for at også den norske leverandørindustrien
kan levere løsninger til norske sykehus som sykehusene kanskje ikke
etterspør selv, rett og slett fordi de ikke er klar over løsningene.
Så det gjøres, etter min oppfatning, godt arbeid i Sykehusinnkjøp
også på dette området. Da er det en stor fordel at man har en stor
felles innkjøper på dette området. Men man må jo da tåle å konkurrere
på like vilkår. Norsk industri er ikke bygd opp gjennom at den har
vært skjermet mot konkurranse, spesielt ikke norsk oljeindustri.
Den er bygd opp ved at den har tålt internasjonal konkurranse, og
dermed vunnet fram ved å være best, og ikke nødvendigvis alltid
billigst.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Morten Stordalen (FrP) [11:43:02 ] : Bare kort for å følge
opp og kommentere et par av innleggene: Fremskrittspartiet, i likhet
med Kjersti Toppe, tar opp en viss bekymring om hvordan regjeringen
faktisk følger opp denne gangen. Når en enstemmig komité er så tydelig, er
det viktig for Fremskrittspartiet også at man ikke trenerer det,
når man leser det regjeringspartiene skriver selv.
Det jeg vil presisere herfra, er at det er
viktig at det følges opp, og jeg forventer at det nå følges opp
uten å bli trenert. Så sier statsråden, og refererer til koronakommisjonen,
at pandemien ikke nevneverdig har påvirket legemiddelleveransen
til Norge. Da vil jeg minne statsråden på at legemiddelmangelen
generelt, uavhengig av pandemien eller ikke, har eskalert siden
2014. Ifølge Legemiddelverket ble det i 2014 registrert 115 mangelsituasjoner,
mens det i 2019 ble registrert 1 396. Det er ikke dermed sagt at
det er alvorlig i utgangspunktet, men det er for legemidler generelt.
For enkeltmennesker det gjelder, er det ikke helt uproblematisk
å få erstatningsprodukter. Det er et alvorlig og illevarslende tegn
som betyr at det er viktig, og jeg forventer at statsråden følger
godt opp, også nå i regjering.
Sveinung Stensland (H) [11:44:39 ] : Det er ganske besynderlig
å høre mistanke om at regjeringen vil trenere det som blir vedtatt
her. Som jeg ser det, er mye av det som vedtas, allerede i gang.
Vi kan lese i Dagens Næringsliv om at regjeringen ønsker å støtte
opp om og ta initiativ til vaksineproduksjon i Norge, og det er
intensjonen med dette vedtaket. Dette arbeidet ble satt opp allerede
før dette forslaget kom, og det samme gjelder beredskap og produksjon
av legemidler. Det er et arbeid som allerede pågår. Hvordan skal
en klare å trenere? Da må ting som allerede er satt i gang, bremses
opp, og det tror jeg ikke helseministeren har tenkt å gjøre.
Jeg synes det blir veldig spesielt når Senterpartiet
er så opptatt av merknadene våre i denne saken – det å minne om
at vi faktisk har et regelverk for dette, og faktisk ta inn over
seg i en stortingsbehandling at her er det noe regelverk som må
følges, og faktisk legge inn som et slags forbehold at vi må gjøre
dette på rett måte. For sannheten er at hvis vi bryter dette regelverket,
vil det gå ut over norsk produksjon. Det vil gå ut over norske bedrifter
hvis vi gjør dette på feil måte.
Norsk legemiddelindustri har et stort potensial
for eksport, som representanten Wilkinson var inne på. Curida eksporterer
mye, vi har gamle Algeta, nå en del av Bayer, som er storprodusent
av Xofigo, et svært produkt internasjonalt, og flere andre firmaer
eksporterer mye. Det er ikke det at Norge ikke er konkurransedyktig,
men skal vi bygge opp mer, må vi gjøre det rett.
Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er vi stort
sett enige her. Men det er en mistanke om at regjeringen ikke vil. Jo,
regjeringen vil virkelig, og mer skal det komme, og det skal vi
passe på sammen.
Presidenten: Representanten Morten
Stordalen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Morten Stordalen (FrP) [11:46:40 ] : Jeg forstår at det faller
Sveinung Stensland tungt for brystet at man forventer at regjeringen
følger opp en enstemmig komité. Det er kanskje i lys av andre saker
hvor man ikke har gjort det – ikke minst denne saken da man for
over et år siden ba regjeringen sette i gang snarest. Da det ikke
skjedde, er det en grunn for det. Regjeringen skal ha honnør for
at man har satt i gang ting raskt på andre områder, og det betyr
at man hadde klart dette også hvis man ville. Det er kun en forventning,
og det må Stortinget kunne forlange.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:47:24 ] : Jeg er veldig enig med
Fremskrittspartiets representant – det er uvanlig, men det var et
godt innlegg.
Jeg har snakket med flere av dem som jobber
på feltet – LMI, Curida, LO. De har prøvd å få til gode samtaler med
regjeringen for å få mange av disse oppgavene i gang. Det har vært
svært vanskelig. Jeg hører at Høyre sier at regjeringen har jobbet
med dette i mange måneder. Det har vært litt vanskelig å forstå
for de andre på feltet, så da er det to veldig forskjellige historier.
Det er fint at Høyre sier at de vil stemme
for forslag som de mener er i gang. I mange andre saker sier Høyre at
de stemmer imot forslag hvis de er i gang. Nå håper jeg at Høyre
stemmer for alle forslag som de mener er i gang i regjeringen. Når
Høyre stemmer imot forslag, blir det veldig tydelig at regjeringen
og Høyre ikke har arbeid i gang når det gjelder forslag i andre
saker som vi har på bordet i helse- og omsorgskomiteen.
Kjersti Toppe (Sp) [11:49:11 ] : Det er jo ein grunn til at
opposisjonen er uroleg for korleis regjeringa kjem til å følgja
opp desse vedtaka. Når representanten Sveinung Stensland seier at
dette er dei i gang med og vi ikkje treng å vera urolege, så er
det jo veldig rart at dei ikkje har skrive eitt ord om dette i innstillinga.
Dei har berre skrive om at dette er veldig problematisk sett opp mot
EØS sitt regelverk for statsstøtte og for offentlege anskaffingar.
Dei går langt i å seia at pandemien ikkje er eit argument for at
det er behov for auka legemiddelberedskap i Noreg – det vert vareteke
på andre område. Da vil eg minna om at det er ein pandemi vi opplever no,
og i krisescenarioa frå direktoratet var legemiddelmangel det største
sannsynet for krise. Vi har ikkje opplevd ei nasjonal krise med
legemiddelmangel enno, og da vert det uklokt å visa til at det gjekk
bra under pandemien som vi hadde no.
I statsråden sitt svarbrev åtvarar han rett
ut mot forslaga, men no, når det står «utrede» og på sikt, er dei plutseleg
greie. Og når regjeringspartia i merknader ikkje skriv eitt ord
om at dei støttar forslaga, men berre skriv merknader om problematisering,
er det grunn til å stilla spørsmål ved kor oppriktig ein står bak
intensjonen i desse forslaga, som ein samla opposisjon var einige om
i fjor, 14. mai, som ein samla opposisjon no òg er einige om, og
som har fått støtte frå regjeringspartia.
Vi kjem til å følgja med og etterspørja korleis
desse vedtaka vert følgde opp. Det trur eg det er stort behov for.
Tellef Inge Mørland (A) [11:51:23 ] : Det er for så vidt lett
å være enig i det Fremskrittspartiet nå framholder fra dagens talerstol.
Men samtidig kan det være greit å minne om, når Fremskrittspartiets
representant Stordalen refererer til den eksplosive legemiddelmangelen fra
2014 til 2019, at da satt Fremskrittspartiet i regjering selv, og
de har jo sittet i regjering og hatt mulighet for å ha et større
påtrykk rundt dette som handler om beredskapsavtale for norsk produksjon
av viktige legemidler. Men det er bra at de har sett lyset etter
at de kom ut av regjering, og nå er med på å presse regjeringen, sammen
med resten av opposisjonen, på dette feltet.
Så vil jeg utfordre og oppfordre regjeringspartiene til
å se mulighetene og ikke bare problematisere hva angår EØS-regelverket
her. Jeg tror virkelig at vi trenger et europeisk samarbeid på dette
feltet, men det er også en problemstilling når det gjelder legemiddelmangel
som ikke bare markedet skal ordne opp i alene. Vi er totalt avhengige
av at vi har gode forsyninger av kritisk viktige legemidler. Som
sagt tidligere, i forrige innlegg, har DSB anslått flere tusen døde
i et scenario rundt legemiddelmangel. Det er klart at det er en
politisk oppgave å sørge for at den risikoen blir så liten som mulig,
akkurat som det har vært en politisk oppgave å håndtere de utfordringene
vi nå ser knyttet til pandemien vi står oppe i.
Så har Arbeiderpartiet fremmet to forslag i
komiteen som det ikke er enstemmighet om, vi har foreløpig støtte
fra SV og Senterpartiet. Jeg oppfatter vel egentlig at regjeringspartiene
i sin argumentasjon ikke er veldig uenige i å se videre på mulighetene
som ligger i et norsk offentlig-privat samarbeid, sett opp mot at
vi sammen i Europa kan gjøre oss mindre sårbare når det gjelder
avhengigheten vi har av legemidler og virkestoffer utenfor vår verdensdel.
Også spørsmålet om vaksinecluster er noe jeg håper både regjeringspartiene
og ikke minst nå opposisjonspartiet Fremskrittspartiet vil se på
en gang til om de faktisk kan støtte, for her ligger det muligheter for
viktig utvikling når det gjelder legemidler vi trenger, og ikke
minst også for en satsing på norske arbeidsplasser i en europeisk
sammenheng, noe jeg tror vil være klokt.
Statsråd Bent Høie [11:54:05 ] : Det er ikke slik at regjeringen
ikke har fulgt opp vedtaket av 14. mai 2020. Poenget er at regjeringen
hadde startet det arbeidet lenge før vedtaket av 14. mai 2020. I
den sammenheng er det kanskje riktig å bruke ordet resistent, for
jeg tror at flertallet i Stortinget har utviklet en resistens mot
å ta inn over seg informasjon som de får av regjeringen i denne
saken, for dette er Stortinget informert om i veldig mange omganger.
Hvis noen stortingsrepresentanter har behov for å ettergå det jeg
nå sier, vil jeg anbefale å gå inn og se på oppdraget som ble gitt
til Helsedirektoratet 6. mars 2020 – og jeg vil da bare opplyse
Stortinget om at 6. mars 2020 er før 14. mai 2020 – som en oppfølging
av et oppdrag som var gitt i betydelig tid før det. Helsedirektoratets
rapport om antibiotikaproduksjon i Norge ble levert departementet
29. mai 2020. Det er veldig merkelig hvis den rapporten skulle ha
kommet til departementet som en oppfølging av et vedtak som ble
gjort i Stortinget 14. mai.
Dette arbeidet var altså godt i gang lenge
før Stortinget gjorde sitt vedtak, men flertallet insisterer fortsatt
på og hevder at regjeringen ikke har fulgt opp dette vedtaket. Jeg
må be om at en leser den informasjonen som en får av regjeringen,
og tar den inn over seg, hvis en skal komme med så alvorlige beskyldninger
om at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel