Stortinget - Møte torsdag den 20. mai 2021

Dato: 20.05.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 434 S (2020–2021), jf. Dokument 8:174 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [16:50:46]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Else-May Norderhus, Åsmund Aukrust, Ruth Grung og Runar Sjåstad om en strategi for arbeidet med FNs naturavtale (Innst. 434 S (2020–2021), jf. Dokument 8:174 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) [] (ordfører for saken og komiteens leder): Først av alt en takk til komiteen for samarbeidet i denne saken, og til Arbeiderpartiet som har fremmet saken.

Dette handler om en avtale som vi skulle vært i Kina for å forhandle om i fjor, så dette er ikke en sak som er ny og helt ukjent for verken Stortinget eller Klima- og miljødepartementet og statsråden. Dette er et arbeid som har pågått over flere år – å forberede seg til den avtalen som skulle vært gjort i fjor. Når det ikke kunne skje, er det jo fordi vi står oppe i en pandemi. I tillegg til pandemien har vi fått to store utfordringer – vi må kutte klimautslippene og få kontroll på temperaturøkningen i verden, og vi må få kontroll på tapet av arter. Om ikke dette skjer, skyter vi oss selv i foten, rett og slett. Vi mister et livsgrunnlag, men vi tar også livsgrunnlaget fra mange andre arter og får et økosystem som vil bli helt i ubalanse – det tåler ikke for store endringer for raskt.

Konsekvensene er at vi må ha mer natur innenfor en global markedsøkonomi med tanke på naturens tåleevne. Det handler ikke bare om å bevare, men om å stoppe en utvikling og drive den tilbake. Det betyr at vi også må restaurere noe natur. Vi må i hvert fall ha en helhetlig forvaltning, både i Norge og på et globalt nivå, og derfor er det viktig at vi i Norge har et representativt vern og leder an.

Vi er på vei mot 10 pst. skogvern i Norge. Denne regjeringen har gjort mye for å øke skogvernet, og i stor grad skjer det frivillig. Vi er på vei til å bli et sirkulært samfunn, det er en viktig ny dreining. Det er en diskusjon om hvordan vi bruker ressursene og bruker dem om igjen. Vi må også inn i flere diskusjoner om hvordan vi produserer mat, både i Norge og internasjonalt, og vi må binde mer karbon framover.

Heldigvis gjør vi mye her, og Norge er et av de landene som allerede har bygd opp en stor fabrikk for biokull. Og så har vi kommet langt i å innføre et økologisk grunnkart i Norge. Mange kommuner gjør mye for å ta vare på rødlistearter og har gjort en stor jobb når det gjelder å kartlegge dem. Sammen med de andre nordiske nabolandene er vi langt framme i å ta i bruk teknologi og også i å ha oversikt over natur.

Åsmund Aukrust (A) []: Naturkrisen er den kanskje mest underkommuniserte krisen verden står overfor. Tap av natur er en like stor trussel som det klimakrisen er. Heldigvis ser vi nå at det etter hvert blir mer og mer oppmerksomhet om dette. Klimakrisen og naturkrisen er to kriser som henger veldig nøye sammen. De forsterker hverandre, og vi kan bare løse dem om vi løser dem i fellesskap. Det som er utfordringen, er at vi har få år på å handle, og derfor må vi sørge for at politikken henger med. Hvis ikke kan man få gjort skader det vil være umulig å rette opp.

Fra Stortingets side er det først og fremst gjennom vårt nasjonale ansvar vi får gjort noe med dette, at vi veier naturen høyere i hver enkelt sak. Arbeiderpartiet har foreslått her på Stortinget hvordan vi kan få en miljøpolitikk som ville gjort dette, og vi kommer til å fortsette å gjøre det. Men Stortinget må også engasjere seg internasjonalt, for til sjuende og sist er det bare gjennom at alle land tar sitt ansvar at vi kan komme i mål med denne store utfordringen.

I Kina i år skal det lages en naturavtale. Det er riktig som komitélederen vår sa, at det egentlig skulle vært avholdt i fjor. Det positive er kanskje at det vil være enda mer oppmerksomhet om det i år, fordi vi nå har lært hvor store konsekvenser naturen har for oss mennesker. Jeg håper at vi på det møtet i oktober 2021 får til en kraftfull avtale for å ta vare på naturen. Da ønsker vi statsråden og hans dyktige embetsverk veldig mye lykke til i arbeidet som gjøres, og at de er så ambisiøse som mulig og klarer å ta initiativ som får med seg andre land – selv om jeg jo håper at det vil være en annen statsråd som reiser til Kina i slutten av oktober, eventuelt logger seg på det digitale møtet med de andre miljøvernministrene.

Dette forslaget som vi behandler i dag, er en oppfølging av den debatten som Arbeiderpartiet tok initiativ til tidligere i år. Der viste det seg at alle som deltok i debatten, hadde et stort engasjement for hvordan Stortinget burde gjøre mer og engasjere seg mer. Derfor mener vi det ville vært veldig bra om vi før toppmøtet i slutten av oktober hadde fått fram en sak for Stortinget om våre standpunkter og hvordan vi ser for oss å følge opp det.

Vi mener at vi allerede nå bør slå fast at vi skal lage en handlingsplan for Norge med alle sektorer av samfunnet. Dette er ikke noe som bare berører miljøvernministeren, det berører alle sektorer av det norske samfunnet hvordan dette skulle vært fulgt opp. For selv om det nå er mer oppmerksomhet om naturen, må vi bare si at det er ikke de samme forventningene, det samme engasjementet, den samme gnisten rundt toppmøtet nå i oktober som det var i forkant av Paris. Der har vi en stor jobb å gjøre med å mobilisere flere krefter. Vi mener dette forslaget kunne vært én måte å gjøre det på, ved å få på plass en tydelig marsjordre.

Det vedtaket regjeringspartiene går inn for, synes vi egentlig er en svakere versjon av det Arbeiderpartiet foreslo, og er en stadfesting av noe som egentlig burde være selvsagt – så selvsagt at vi selvfølgelig stemmer for. Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sandra Borch (Sp) []: Senterpartiet erkjenner at samfunnets utvikling og forbruk har gått på bekostning av naturens tåleevne. Verdens befolkning har økt kraftig de siste årene, og det har også forbruket vårt gjort. Det har ført til et større globalt press på naturen og det biologiske mangfoldet. Arter, planter og biologisk mangfold har allerede gått tapt, og flere står i fare for å gå tapt. Dette er en utvikling som Senterpartiet støtter opp om at må stanses.

Det fundamentale spørsmålet er hvordan dette kan gjøres best. I noen tilfeller vil det kunne være vern og beskyttelse, men ikke i alle tilfeller og ikke overalt. Det er ulike utfordringer på ulike plasser, og det er ulike behov. Senterpartiet har troen på at det beste vernet skjer gjennom en forvaltning av ressursene som skjer på en måte som sørger for artenes og plantenes overlevelse.

Bruken av natur er ulik. Man har forbruk av natur, der naturen i ytterste konsekvens ødelegges, og man har bruk av natur. Senterpartiet står i brukstradisjonen, der man skal overlate gården til sine etterfølgere i bedre stand enn det man selv overtok. Senterpartiet er derfor bekymret for at FNs naturavtale generelt vektlegger vern og høy verneprosent som et gjennomgående viktig virkemiddel, uten hensyn til ulike kulturer og det reelle presset på det biologiske mangfoldet på hvert enkelt sted. Dette vanskeliggjør målet om at biologisk mangfold også kan nås gjennom bærekraftig bruk.

Norge har unike muligheter og et stort potensial for videreutvikling av en sirkulær bioøkonomi basert på produksjon og høsting – både i havet og på land og ikke minst i fornybar energiproduksjon. Det er derfor viktig å utvikle et rammeverk som ikke bare er begrensende, men som stimulerer til naturbruk som gir gode klimaeffekter og smarte miljøløsninger.

Senterpartiet kan ikke støtte forslagene i dag – ikke fordi vi er mot, men fordi vi mener det ville vært hensiktsmessig om regjeringen kom til Stortinget først og redegjorde for prosess og politisk utgangspunkt for det videre arbeidet med FNs naturavtale. På samme måte som i klimadebatten er det viktig å sørge for at alle er med. Hvis ikke vil man øke geografiske, sosiale og kulturelle forskjeller. Det vil svekke målene om å ta vare på det biologiske mangfoldet og stanse naturkrisen. Da burde utgangspunktet vært en bred debatt om hvordan Norge kan bidra til å stanse naturkrisen på våre premisser gjennom hele spekteret av tilnærming til et fornuftig og nasjonalt tilpasset rammeverk for natur.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Levende, mangfoldig natur er verdens aller beste klimatiltak. Naturen fanger og lagrer over halvparten av alt karbon vi mennesker slipper ut. Naturlig karbonlagring, om det er i skog, hei, myr, åker og eng eller tareskog og fytoplankton, er vårt aller viktigste verktøy for å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren. Naturen er samtidig levestedet for dyr, fisker, planter, surrende insekter, et uendelig antall mikroskopiske hjelpere. Den gir oss mat, ren luft, vann, flomsikring, medisiner og masse gode opplevelser uten prestasjonsjag. Det vil vi ta vare på for barna og barnebarna våre.

Naturkrisen er akutt. Dyreliv og urørt natur forsvinner i rekordfart. 60 pst. av villdyrbestandene har forsvunnet på 50 år. Vi står overfor den sjette masseutryddelsen i jordens historie. Sist var da dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden. Derfor må FNs naturavtale bli like viktig for naturpolitikken som Parisavtalen har vært for klimapolitikken, noe som også representanten Aukrust var inne på. Avtalen skal sette naturmål for perioden 2021–2030 basert på bl.a. rapportene fra Det internasjonale naturpanelet.

Norske regjeringer har oppigjennom årene vært veldig flinke til å snakke om natur og signere internasjonale miljøavtaler. De har vært langt dårligere til å drive god naturpolitikk her hjemme i Norge, selv om de faktisk står opp mot scooterpopulisme av aller verste sort, slik den forrige debatten var en illustrasjon på. Men Norge har ikke nådd et eneste av de 20 naturmålene verdens land satte for 2020, de såkalte Aichi-målene. Mens klimapolitikken tross alt har blitt skjerpet de siste tiårene, går det motsatt vei med naturpolitikken. Erna Solberg og Sveinung Rotevatns regjering har tillatt mer bygging i strandsonen, innskrenket innsigelsesmyndigheten til fylkesmennene for å ivareta naturen og gått inn for å bygge motorvei gjennom et naturreservat.

Vi må sikre at naturavtalen implementeres på en skikkelig måte også i Norge. Derfor må Stortinget involveres mer i implementeringen enn det regjeringen legger opp til. Derfor ber vi også i dag, sammen med SV, om at regjeringen legger fram en stortingsmelding med forslag til en tverrsektoriell handlingsplan for hvordan Norge skal nå naturavtalens målsettinger. Det forslaget får dessverre ikke flertall, men jeg er glad for at stortingsflertallet i det minste pålegger regjeringen å komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen «på egnet måte», som det så fint heter. Norge og verden trenger sårt en forpliktende internasjonal naturavtale, men vi trenger like sårt en ny og radikal nasjonal naturpolitikk. Derfor trenger Norge en ny, grønn regjering.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er ikkje så veldig lenge sidan eg stod her i ein stortingsdiskusjon om det same temaet, og det synest eg eigentleg er bra, fordi året og tiåret vi er inne i, er avgjerande både for klimaet og for naturen. Ein million artar er trua, og økosystem verda over er i dårleg stand. Naturpanelet har sagt at det trengst gjennomgripande endringar for å snu utviklinga. Naturmangfaldet treng rett og slett eit tilsvarande rammeverk som Parisavtalen.

Forhandlingar om eit nytt globalt rammeverk for natur under FNs konvensjon om biologisk mangfald er i gang og er venta avslutta på partsmøtet i Kina i oktober, men det avheng sjølvsagt noko av korleis pandemien utviklar seg. Eit utkast til rammeverk er i alle fall venta i juni, og det skal etter planen behandlast på eit møte i Cali i Colombia i august. Det er ikkje snakk om å lage nasjonale juridisk bindande mål, men globale politiske mål, og det er viktig.

Eg kan forsikre om at eg og regjeringa har høge ambisjonar for denne prosessen, og vi vil ha eit sterkt forhandlingsresultat. Noreg er aktiv i forhandlingane. Vi er no medlem av høgambisjonskoalisjonane som jobbar for vern og anna bevaring av 30 pst. av jorda innan 2030, og dei nordiske miljøministrane har no samla seg om det målet. Vi vil dytte dei store landa i riktig retning og byggje bru mellom sør og nord. Så langt har ikkje konvensjonen hatt noko fungerande system for å måle korleis vi ligg an for å nå dei globale måla. Noreg har difor føreslått eit nytt system som kan minne om det Parisavtalen har, for å følgje måla betre opp. Eit kjernepunkt i det nye systemet for gjennomføring som vi har føreslått, er at alle land skal ha ein progressiv auke i tiltaka for å nå dei globale måla, og det gjeld også 30-prosentsmålet for vern og anna bevaring.

Det vert krevjande forhandlingar. Dei omfattar mange mål og mange element som vil vere viktige for den nasjonale oppfølginga vår, og så fort som mogleg, etter at forhandlingane er ferdige, skal vi ha ein gjennomgang av det endelege resultatet og leggje ein plan for norsk gjennomføring fram mot 2030. Så det skal vi absolutt følgje opp.

Så vil eg seie at det er bra at det no er brei samling i komiteen, med alle parti, om viktigheita av globale mål og ein ambisiøs naturavtale, men vi skal også følgje opp dette heime. Vi behandlar fleire saker i dag; vi har nettopp behandla ei sak om motorferdsel, og vi skal straks behandle ei sak om sjølaksefiske. Det dei har til felles, er at det vert fremja ei rekke forslag i dei sakene frå ulike parti som vil kunne få store konsekvensar for villreinen, for fjellreven, for villaksen. Kva er det dei artane har til felles? Jo, at dei er på raudlista og er nær trua i Noreg. Eg seier det fordi at dersom ein meiner at vi skal ta vare på natur, nasjonalt og globalt, må det ikkje berre speglast i høge ambisjonar, det er bra, men også i den praktiske kvardagspolitikken om dei konkrete sakene, også dei konfliktfylte sakene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden var inne på oppfølgingen av naturavtalen i sitt innlegg, og det er klart at det er det som er det viktige i dette. Tidlig i april i år fikk statsråden et forslag fra Miljødirektoratet til nye nasjonalparker for Norge. Mitt spørsmål er om statsråden raskt vil følge opp forslaget fra Miljødirektoratet og legge fram forslag til nye nasjonalparker i Norge i tråd med det forslaget.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Svaret på det er nei – eller rettare sagt, det kjem an på kva ein definerer som «raskt». Å etablere nasjonalparkar er omfattande prosessar, og det trur eg alle parti er for. Det skal sikrast brei involvering av grunneigarar, kommunar, fylke og relevante etatar. Eg kan forsikre om at eg raskt vil setje i gang slike prosessar, men det vil ta noko tid å kome tilbake til Stortinget med ein eventuell ny nasjonalparkplan eller konkrete forslag osv., rett og slett fordi dette er prosessar som startar no, og dei må og bør ta litt tid.

Når det er sagt, har denne regjeringa allereie oppretta tre nye nasjonalparkar. Ein fjerde er no i ein slik prosess, nemleg Østmarka, som er ein grundig prosess som er i gang. Eg synest det er mange spennande forslag i det Miljødirektoratet no har kome med, med omsyn til det som utvilsamt er viktig og unik natur i Noreg. Men om dei får dette viktige vernet og statusen som ein nasjonalpark gjev, må vi kome tilbake til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker statsråden for et veldig klart og godt begrunnet svar. Jeg kan dele den oppfatningen at det er viktig å ha brede runder rundt etablering av nye nasjonalparker. Men da vil jeg spørre, for i noen av disse områdene er det utbygginger som truer, bl.a. i Bjørn West-fjellene, som ligger i Vestland fylke, hvor det er kraftutbyggingsplaner som kan være i strid med det å skulle opprette en nasjonalpark: Vil statsråden sørge for at det ikke blir foretatt inngrep som ødelegger naturverdiene i disse områdene mens prosessene med tanke på eventuelt å opprette nasjonalparker pågår?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Verneområde er jo ikkje oppretta før dei er oppretta, men eg er generelt imot å øydeleggje viktige naturverdiar, enten det er det eine eller det andre formålet. Så er det jo slik at spørsmålet rundt kraftutbygging, enten det er snakk om nett, eller det er snakk om vasskraft eller vindkraft – og dette er jo aktuelle spørsmål i ein del av dei områda som er peika ut, det er heilt riktig – må følgje grundige og ordentlege prosessar, der natur vert vekta tungt. Utover det trur eg nok ikkje eg skal gå inn i dei konkrete aktuelle sakene som finst, for dei tilhøyrer ansvarsområdet til ein annan statsråd. Men på generelt grunnlag meiner regjeringa at vi skal vekte natur tungt i slike prosessar, og ikkje minst der det er snakk om viktig og verdifull natur, for vi har ikkje nokon viktig og verdifull natur å miste.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) []: Vi har i dag mange saker der natur på ulike vis er et tema. Senterpartiet brukte i forrige sak mange innlegg på å argumentere for mer motorferdsel i natur. For litt siden stemte Senterpartiet også for å oppheve verneplan for vassdrag. De vil altså ha mer motorferdsel, mindre vern, mindre myr – en rekke enkeltforslag som i sum gjør at de erkjennelsene som Senterpartiet har om at vi står i noen utfordringer, blir litt mindre verdt når en ikke vil ta dem på alvor, og der argumentet blir at ved bruk redder vi kloden.

Det krever flere argumenter fra Senterpartiet, for vi står i noen store utfordringer. Vi kan gå tilbake til tørkesommeren for noen år siden. Vi måtte bruke 2 mrd. kr på å kompensere landbruket for de store tapene de hadde i inntekter og avlinger. Tørkesommeren gikk også ut over dyr og natur. Vi har hatt skogbranner de siste årene og brukt store ressurser på det. Vi har også hatt flom og skred. Det blir villere og våtere. Vi står i noen utfordringer som vi alene i Norge ikke har bidratt så mye til, men som vil påvirke oss. Det er ingen tvil om at vi, som et av verdens rikeste land, må bidra til å lede an i kampen for mer natur, ikke mindre.

Skogvern i Norge henger sammen med regnskogsatsingen vi i Norge over flere regjeringer og flere tiår har gått i bresjen for, og som er utrolig viktig. Da må vi også gjøre noe på hjemmebane. Det har vi greid, og vi gjør det på best mulig vis.

Så vil jeg si at det nordiske samarbeidet er viktig. Som et resultat av Greta Thunbergs markeringer, men også de skolestreikene vi har stått i, har Nordisk råd tatt ungdommen på alvor. Vi er i ferd med å utvikle et program basert på ungdoms engasjement, basert på at de også ønsker å gjøre noe for naturmangfoldet, biodiversitet og klimaet, og få kanalisert deres engasjement for framtiden. Dette handler ikke om de forrige 10 000 år, som Senterpartiet sa i initiativdebatten om natur, det handler om de neste 10 000 år. Da er det særlig de unge vi må engasjere og motivere for å gjøre den jobben med å redde det som reddes kan. Det er den store utfordringen vi står i.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg skal være kort. Jeg vil takke for en rekke gode innlegg i debatten.

Det var en ting representanten Aukrust sa, som jeg på det sterkeste vil avvise. Han slengte ut en liten bemerkning om at det forslaget regjeringspartiene kommer med, er mindre ambisiøst. Det var ikke helt det ordet han brukte, men at det var litt slappere enn det forslaget som lå fra Arbeiderpartiet. Det er helt feil. Grunnen til at han ikke refererte hva forslaget var, er vel at det da ville blitt avslørt at det var motsatt av det representanten Aukrust sa. En av grunnene til at vi ville skrive vårt eget forslag, var nettopp at formuleringene i forslaget fra Arbeiderpartiet ikke var gode nok. For det er nemlig ikke sikkert at det er en stortingsmelding som er den riktige måten å komme tilbake på. Det kan godt hende det bør være en stortingsmelding, men det er ikke sikkert, og derfor må man ha en åpenhet for at regjeringen kommer tilbake på det som er den mest egnede måten. Det er det vanlige å be om i denne typen forslag.

I tillegg mener Arbeiderpartiet i sitt forslag at man kan bruke hele 2022 på å prøve å lage det som de allerede har bestemt skal være en stortingsmelding, mens vi sier at den skal komme så snart som mulig etter at avtalen er på plass. Vi har altså et litt høyere tempo. Det er grunnen til at vi ville ha vårt eget forslag. Vi er glad for at det er det forslaget som får flertall, fordi vår formulering rett og slett var mer presis og bedre enn Arbeiderpartiets.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se tirsdag 25. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel