Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige
partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:56:37 ] : Tusen takk til Arbeiderpartiet
for å fremme vårt forslag senere. Jeg skal gå og ta den andre dosen
av vaksinen, så jeg må løpe etter dette innlegget.
Vi bør beskytte
våre barn. Det er bra at barn får vaksine mot HPV, både jenter og
gutter. Men Norge har valgt en billigere vaksine som ikke beskytter
barn mot kjønnsvorter når de blir voksne. Danmark har en vaksine
mot HPV og kjønnsvorter. Det har også Sverige, men ikke rike Norge.
SV mener vi bør
prioritere å beskytte våre barn og voksne også mot kjønnsvorter.
Flere norske leger betaler personlig for en bedre, bredere vaksine
mot HPV enn vaksinen vi har i barnevaksinasjonsprogrammet. Det blir
et todelt helsevesen når noen som har kunnskap og penger, kan få
en bredere vaksine enn andre barn. Det vil SV endre på. SV vil at
barnevaksinasjonsprogrammet skal bli enda bedre og ha en vaksine
som beskytter bredere.
SV fremmer med
Arbeiderpartiet på laget forslag om å få en vaksine som beskytter
mot HPV og kjønnsvorter. Forslaget sier ikke at vi skal kutte avtaler
i morgen, men at nye vaksiner som beskytter bredere, må komme inn
i programmet når det er mulig. SV vil stemme sekundært for Senterpartiets
forslag. Det er litt svakere, men bedre enn ingenting.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:58:54 ] (ordfører for saken)
Jeg vil først få takke komiteen for godt samarbeid i saken om HPV-vaksine
og kjønnsvorter, levert fra SV.
Komiteen viser
til at en i dag tilbyr en vaksine mot de fem vanligste kreftfremkallende
HPV-typene. Det er likevel sånn at vaksiner utvikles over tid, og
i Danmark og Sverige har en gått til innkjøp av vaksiner som også beskytter
mot virus som gir kjønnsvorter. Norge har valgt å ikke gjøre det
og kjøper ikke inn vaksiner som omfatter dette. Her skiller komiteen
lag, og jeg vil nå over til mindretallets merknader i innstillingen.
Arbeiderpartiet
er opptatt av god barnevaksinering og ikke minst av den utviklingen
en ser i vaksineringsbeskyttelse. Det betyr at vi støtter forslagsstillerne
i at vi, som både Sverige og Danmark, tilbyr en HPV-vaksine som
også beskytter godt mot kjønnsvorter. Det er sørgelig at ikke regjeringen
med Høyre i spissen ønsker det samme. Kostnadene i kroner ved å
gjøre om er liten, men byrden for dem det gjelder, er stor. Det
er derfor vi ønsker å ta inn ny, innovativ vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.
Jeg tar med det
opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV og kan også melde at vi
sekundært stemmer for Senterpartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Hege Haukeland Liadal har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [12:00:45 ] : Det finst fleire gode grunnar
for forslaget om å tilby ein vaksine mot HPV-relatert kreft som
òg beskyttar mot kjønnsvorter. Det som eg synest er problematisk,
er meir prinsipielt: om det er riktig at Stortinget skal gå inn
og vedta kva slags vaksine ein skal tilby i barnevaksinasjonsprogrammet. Særleg
problematisk vert det jo dersom det er ein situasjon der det er
éin tilbydar av denne vaksinen. Då betyr det jo òg at myndigheitene
kanskje må akseptera kva pris som helst, og dei kan koma i ein situasjon
der ressursbruken ikkje svarar til helsegevinsten.
Vi meiner prinsipielt
at denne avveginga ikkje høyrer heime i Stortinget. Avveginga mellom
medisinsk gevinst og kostnad må følgja dei ordinære rutinane og
reglane for prioritering i helsetenester. Det er bakgrunnen for
vårt forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det gjennomføres en metodevurdering på vaksine som beskytter
mot både HPV-relatert kreft og kjønnsvorter, og på den bakgrunn
vurdere å tilby en slik vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.»
Dette forslaget
vart av SV omtalt som betre enn ingenting. Eg meiner det er litt
nedlatande – eg meiner at dette er eit veldig godt og fornuftig
forslag som Stortinget faktisk kunne ha gått inn på. No kan jo dette
skje sjølv om Stortinget ikkje gjer vedtaket om det, og det tenkjer
eg òg kjem til å skje. Så det er vårt forslag.
Til grunngivinga
som òg vart omtalt i media, om at det var mange legar som kjøper
denne vaksinen til barna sine: Eg tenkjer at det gjeld iallfall
ikkje alle legar, men når det vert kjent, er det kanskje fleire
som vurderer at ein skulle ha gjort det. Men det er ikkje eit argument
at ei spesiell gruppe gjer dette. Det som er viktig politisk, er
jo at det tilbodet som vert gitt, skal vi gi til alle, uansett bakgrunn.
Då må vi gjera det på den riktige måten, og eg meiner at det ikkje
går gjennom stortingssalen, men gjennom den ordinære saksgangen
for prioritering i helsevesenet. Så ser eg fram til at den andre vaksinen
kan verta eit tilbod for alle.
Med det har eg
tatt opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte.
Sveinung Stensland (H) [12:03:35 ] : Jeg ventet bevisst med
å tegne meg til Kjersti Toppe var i gang, for jeg var helt sikker
på at jeg kunne si det jeg sier nå: Jeg er nesten helt enig med
Kjersti Toppe. Vi er helt på linje når det gjelder denne saken.
Det blir helt feil hvis Stortinget skal vedta hvilke vaksiner som
tas i bruk i barnevaksinasjonsprogrammet. Det ville være noe helt
nytt.
Det forslaget
som Senterpartiet stiller med, er slett ikke så verst. Det andre
er ikke bra i det hele tatt, for da har vi brutt en grense ved at
Stortinget går inn og detaljregulerer hvilke vaksiner og for så
vidt legemidler som skal brukes. Det bør være en faglig beslutning.
Men når det gjelder
en metodevurdering av dette, må en legge til grunn at kjønnsvorter
skal være noe som prioriteres tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet.
Er kjønnsvorter en sykdom som fortjener plass i barnevaksinasjonsprogrammet?
Det må en jo også ta stilling til. Jeg er ikke sikker på at hvis
vi tar den store debatten om hvilke sykdommer vi skal prioritere
når vi velger sykdommer som skal inn i vaksinasjonsprogrammet, vil kjønnsvorter
være en av dem.
Faktum er at med
den vaksinen vi bruker nå, vil vi – slik det ser ut – være kvitt
HPV-relatert kreft i Norge i løpet av en generasjon, og det er helt
fantastisk. Jeg er veldig glad for at vi fikk på plass et opphentingsprogram
for jenter, og jeg er veldig glad for at vi fikk på plass HPV-vaksinering
av gutter – gutter kan også få flere varianter av HPV-relatert kreft.
Dette er en interessant debatt, men vi må også her være prinsipielle.
Og for å gå tilbake til forslaget fra Senterpartiet: Skal en metodevurdere dette
og i tillegg åpne for mer kostbare vaksiner som dekker kjønnsvorter,
må en også ta stilling til om en ønsker at kjønnsvorter skal være
prioritert som en sykdom en tar inn i barnevaksinasjonsprogrammet.
Statsråd Bent Høie [12:05:43 ] : HPV-vaksinen ble inkludert
i barnevaksinasjonsprogrammet for å gi beskyttelse mot HPV-relatert
kreft. Vaksinen ble innført for jenter i vaksinasjonsprogrammet
i 2009, og denne regjeringen utvidet programmet sånn at også gutter
i syvende klassetrinn fra høsten 2018 fikk tilbud om HPV-vaksine.
Smitten med HPV
er svært vanlig. Over 70 pst. av befolkningen får en genital HPV-infeksjon
i løpet av sitt seksuelt aktive liv. Til enhver tid er rundt 10 pst.
av befolkningen smittet. For de fleste gir HPV ingen symptomer,
og infeksjonen går over av seg selv. Noen får imidlertid vedvarende
infeksjon som kan utvikles til kreft.
I Norge er det
vaksinen Cervarix som gis i vaksinasjonsprogrammet. Denne vaksinen
gir like god beskyttelse som Gardasil 9, altså opp mot 90 pst.,
mot forstadiet til livmorhalskreft. Den gir direkte beskyttelse
mot de to HPV-typene som forårsaker mer enn 70–75 pst. av livmorhalskrefttilfellene
i Norge, og ytterligere indirekte beskyttelse mot andre kreftfremkallende
HPV-typer.
Det er derfor
vurdert at Cervarix gir like god beskyttelse mot HPV-relatert kreft
som den andre HPV-vaksinen, Gardasil 9. Målet med vaksinasjonsprogrammet
er å forebygge HPV-relatert kreft.
Cervarix fikk
tilslag i vaksineanbudet i 2016. De to vaksinene ble vurdert som
like gode målt opp mot kriteriene som var satt for vurdering av
kvalitet, dvs. beskyttelse mot HPV-relatert kreft uavhengig av HPV-type.
Beskyttelse mot kjønnsvorter ble også vurdert, men var ikke avgjørende
for hvilken vaksine som vant anbudet. Det finnes ingen andre vaksiner
enn Cervarix og Gardasil 9 tilgjengelig på det norske markedet.
I anbudet som ble gjennomført i 2020, fikk Norge bare inn tilbud
fra produsenter av Cervarix. Følgelig var ingen andre vaksiner aktuelle
for denne anskaffelsen.
Norge er blant
landene i verden med aller høyest vaksinasjonsdekning for HPV-vaksinen.
En ny studie fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo, Kreftregisteret
og Harvard University anslår at livmorhalskreft kan være nesten
utryddet i Norge innen 2039. Dette er svært gledelig og viser at
vaksinasjonsprogrammet fungerer etter hensikten. Studien viser at
et bytte til Gardasil 9 ikke vil føre til raskere utryddelse av
livmorhalskreft i Norge. HPV-vaksinen vil spare mange liv i årene
framover og er derfor et viktig folkehelsetiltak.
Presidenten: Ingen
har bedt om replikk, og flere har heller ikke bedt om ordet til
sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel