Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [13:15:40 ] (ordfører for saken): La meg
takke forslagsstillerne for et svært dagsaktuelt representantforslag
og komiteen for samarbeidet.
En samlet komité
deler vektleggingen av frivilligheten som et viktig grunnlag for
demokratiet og bekymringen for hva over et år med pandemi har medført
av redusert aktivitet. Vi anerkjenner at ungdomsfrivilligheten er
hardt rammet av pandemien.
En samlet komité
viser til initiativet fra 2018 om å oppfordre skolene til å låne
og leie ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner,
og jeg er glad for at vi på ny ber regjeringen om å gå i dialog
med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU,
for å sikre tilgangen for disse gruppene til skoler og andre offentlige
bygg. Samtidig vil komiteen også få trekke fram at det er bevilget
2 mill. kr til LNU for å utvikle en nasjonal portal for utlån av
kommunale lokaler.
Gjennom pandemien
har regjeringen latt organisasjonene beholde sine aktivitetsmidler
til tross for at aktiviteten har vært på et minimum. Videre er det
etablert gode og forutsigbare kompensasjonsordninger. Så langt i
2021 er det bevilget rundt 1,5 mrd. kr for perioden fram til 1. september.
Rapporten fra
koronakommisjonen peker på at det er for tidlig å trekke konklusjoner
om hvilke konsekvenser pandemien har for sårbare barn og unge. De
skriver at det først er om flere år vi kan trekke sikre slutninger. Komiteen
forventer imidlertid at funnene som kan leses i dag, tas med i det
videre arbeidet for gjenåpningen.
Opposisjonen forsøker
i merknads form å skape et bilde av at det har vært mangelfull dialog
mellom regjeringen og idretten. Det er vel få, om kanskje noen,
som har hatt en så åpen kanal til regjeringen som nettopp idretten.
Deres konstruktive dialog har også ført til store gjennomslag. Ordningene
for idretten er både justert og tilført mer penger i tråd med deres
innspill underveis i hele pandemien.
Klassekampen fortalte
i går at barne- og ungdomsorganisasjonene har mistet 50 000 medlemmer under
pandemien. Bortfallet av sosiale arenaer og vanskeliggjøring av
påvirkningsarbeid er helt sikkert naturlige grunner. Det er jo nettopp
gjennom lokale aktiviteter at organisasjonene skaper dette engasjementet
og verver nye medlemmer.
Høyre deler LNUs
bekymring for at effekten av koronaen kan sitte igjen lenge. Samtidig
er det grunn til å gi uttrykk for at økte bevilgninger ene og alene
ikke vil løse disse utfordringene. Mye av gleden ved å engasjere seg
er nettopp knyttet til det sosiale, og Høyre er opptatt av å tilgjengeliggjøre
arenaer for aktivitet og vil fortsatt bidra med forutsigbare og
gode støtteordninger.
Himanshu Gulati (FrP) [13:19:03 ] : Det siste året har vært
en prøve for oss alle. Det har nå gått mer enn et år, og vi er fortsatt
ikke gjennom pandemien og krisen, selv om det ser ut til at det
er lys i enden av den mørke tunnelen. Vi har alle blitt rammet av
dette, men noen grupper er blitt mer rammet enn andre. Eldre er
en slik gruppe, men heller ikke de unge har blitt skånet.
Både idretten
og frivilligheten gjør et veldig viktig arbeid i samfunnet, både
for å skape fellesskap, for å få oss i aktivitet og for å stimulere
oss, og ikke minst også som del av den demokratiske arenaen og som
del av sivilsamfunnet. Både idretten, frivilligheten og barne- og
ungdomsorganisasjoner er en viktig del av dette arbeidet.
Fremskrittspartiet
støtter intensjonen i flere av de forslagene som er lagt fram. Når
vi likevel velger å gå imot de tre konkrete forslagene, er det fordi
vi mener at innretningen kan virke mot sin hensikt. Vi ønsker ungdomsorganisasjoner
velkommen inn i skolen, men ønsker ikke en innretning hvor det kan
gå på bekostning av utdanningen, spesielt i en tid hvor mye utdanning
har gått tapt. Vi vil også bl.a. komme tilbake til budsjettspørsmålet
i våre alternative budsjetter. Vi er ikke uenig i det som skrives,
men vi vil heller legge det fram som del av en helhet i våre egne
budsjetter.
Noe av det viktigste
som nå bør være i fokus, er gjenåpningen av samfunnet, som det også
står skrevet i representantforslaget. Vi er alle opptatt av en god
gjenåpning, slik at aktivitet kan komme i gang så raskt som mulig,
og på en god og trygg måte. Vi mener likevel det er lite hensiktsmessig
å spesifisere det arbeidet slik det gjøres i forslaget, men det
er helt åpenbart at vi trenger at den type aktivitet kommer i gang
igjen, slik at alle kan delta i normale fritidsaktiviteter, med
alt det positive som det innebærer.
Jeg vil likevel
framheve det forslaget som komiteen står samlet om, og som vi har
stått sammen om også tidligere, og som er veldig viktig, nemlig
at det offentlige gjennom kommuner og fylkeskommuner gjør det de kan
for å stille sine ressurser, sine fasiliteter og sine lokaler tilgjengelig
for frivilligheten, for barne- og ungdomsorganisasjoner – gratis,
så langt det lar seg gjøre. Vi skulle gjerne ha sett mer innsats
der enn det som har skjedd, og vi håper at statsråden og regjeringen
følger opp de initiativene og sørger for at det gir effekt.
Olav Urbø (Sp) [13:22:01 ] : Mange har måtta ta ei ekstra byrde
under denne pandemien, og ei av dei gruppene er ungdomen. Ei rekkje
aktivitetar har vore nedstengde heilt eller delvis òg i periodar.
Denne aktiviteten er i hovudsak driven av frivillige lag og foreiningar.
Det er viktig at vi kjem i gang med mykje aktivitet så raskt som
råd. Dette er viktig for alle dei som saknar eit tilbod, og for
rekrutteringa. Å deltake i aktivitetar, anten det er idrett, korps
eller gaming, byggjer identitet, det byggjer lagkjensle, og det
byggjer demokrati. Det å vere ein del av eit sosialt fellesskap
har ein eigenverdi.
Ein pandemi med
nedstenging av samfunn og strenge reglar er i seg sjølv sterkt belastande
for vår ungdom. Då er det viktig at andre ting fungerer. Diverre
har kompensasjonsordningane vore mangelfulle, uføreseielege og lite
treffsikre. Dette har flytta uforholdsmessig mykje risiko over på
lag og foreiningar, og dei tek då ikkje sjansen på å planleggje
fram i tid. Viss samfunnet skulle stengje ned igjen, sit dei med
risikoen.
Det er inga tid
å miste. Tiltak må setjast inn, arenaer må etablerast. Skulen har
ei sentral rolle i så snart som mogleg å invitere frivillige lag
og organisasjonar til skulane for at dei skal kunne informere om
tilbod og rekruttere. Skulane bør stille lokale til rådvelde ved
behov.
Pandemien har
gjort noko med økonomien til ein del familiar, og utfordringa med
å betale kontingentar og treningsavgifter er større enn før pandemien.
Det må ikkje stå på økonomi for å få flest mogleg ungdom attende
til frivilligheita – til det er saka for viktig og beløpa for små.
Det vil vere ei god samfunnsinvestering, og eit steg på vegen vil
vere forslaget som er fremja av opposisjonen, om å auke grunnstønaden
til barne- og ungdomsorganisasjonar.
Med det tek eg
opp forslaga frå mindretalet, forslaga nr. 1–3.
Presidenten: Representanten
Olav Urbø har tatt opp de forslagene han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:24:27 ] : Barne- og ungdomsfrivilligheten
er demokratibygging i praksis. Det handler om vanlige barn og unge
som går sammen og selv identifiserer et eller annet behov som de
løser i fellesskap, gjennom å organisere seg etter de demokratiske
spillereglene. På den måten er også barne- og ungdomsfrivilligheten
en skole i demokrati som mange representanter i denne salen helt
sikkert kan skrive under på at har fått store, viktige konsekvenser
for dem i deres senere liv. Barne- og ungdomsfrivilligheten representerer
også viktige stemmer i den politiske debatten rundt omkring lokalt
og nasjonalt. De representerer noe som vi må lytte til. Derfor er
det vanskelig å overdrive viktigheten av akkurat barne- og ungdomsfrivilligheten.
Det er også sånn
at denne delen av frivilligheten skaper fellesskap, den skaper arenaer
som gir mening for mange, den skaper inkludering. Veldig ofte er
det sånn at barne- og ungdomsfrivilligheten er en veldig rimelig måte
å engasjere seg på. Mens man ser høye kostnader for å delta i andre
typer fritidstilbud, er det langt lavere terskler for å delta i
barne- og ungdomsfrivilligheten.
Men under det
siste årets pandemi har nettopp de arenaene for fellesskap, for
samling, for det å utveksle ideer og bli kjent i disse organisasjonene,
som vi vet er så viktig, blitt rammet. Nå er det erstattet av møter
over Zoom og Teams. Jeg tror nok, igjen, jeg kan snakke på vegne
av mange representanter i salen når jeg sier at det gir en helt
annen inspirasjon, for å si det sånn, i forhold til det å kunne
møtes fysisk med dem man deler meninger og ideer med.
Derfor er det
så utrolig viktig å hindre at denne pandemien fører til en tapt
generasjon for ungdomsengasjementet, og derfor fremmer SV flere
forslag i dag. Det handler om ikke bare den situasjonen vi er i
nå, men særlig den gjenåpningen vi er i gang med, at de 50 000 tapte
medlemskapene vi har lest om, skal rettes opp i. Derfor er det så
viktig å gi økt grunnstøtte, sånn at ikke de 50 000 tapte medlemskapene
også betyr tapte økonomiske muskler for organisasjonene i årene
som kommer. Derfor er det så viktig å gi barne- og ungdomsorganisasjonene
tilgang på skolene, sånn at man kan rekruttere, og derfor er det
så viktig å lytte til det bl.a. LNU sier.
Jeg er glad for
at komiteen enstemmig slutter seg til i alle fall ett forslag i
saken, og vi imøteser hva den dialogen skal føre fram til.
Statsråd Abid Raja [13:27:51 ] : Regjeringen deler komiteens
vektlegging av frivilligheten som et viktig grunnlag for demokratiet
og har under hele pandemien prioritert tiltak for barn og unge.
For alle typer frivillige organisasjoner og ordninger under alle
departementer har vi vært enige om en praksis der organisasjonene
har fått beholde statlig tilskudd, med mulighet for alternativ bruk
eller omdisponering av midler. Den statlige støtten til barne- og
ungdomsorganisasjonene gjennom ordninger som Frifond, den nasjonale
grunnstøtten og momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner
bidrar til å gi forutsigbarhet og fleksibilitet for planlegging
og gjennomføring av aktivitet. I tillegg har ordninger der medlemstall
benyttes i utregning av tilskudd, tatt hensyn til organisasjonenes
varslede frafall av medlemmer ved å bruke 2019 som grunnlagsår for
utregning av tilskudd. Organisasjonene som har mistet medlemmer,
har dermed ikke mistet økonomisk støtte for disse.
Noe av hensikten
med kompensasjonsordningene til frivilligheten og idretten har vært
å sikre at vi også etter koronaen har en sterk og uavhengig frivillig
sektor som er i stand til å gjenoppta aktivitet når det er mulig. Dette
er også målet med stimuleringsordningen for frivilligheten i 2021.
I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å forlenge
disse ordningene ut oktober og øke rammen for dette. Til sammen
og per nå, ut oktober, foreslås det en bevilgning på rundt 1,8 mrd. kr
til stimuleringsordninger for frivilligheten og idretten i 2021. Vi
har gjort justeringer slik at den i høyere grad kompenserer for
mindreinntekter organisasjonene har i forbindelse med aktiviteter
og arrangementer. Dette er nå godkjent av ESA, og oppdatert informasjon
legges ut på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider denne uken.
Dette er midler som også vil komme barne- og ungdomsfrivilligheten
til gode.
Regjeringen har
vært tydelig på at barn og unge skal være blant dem som prioriteres
tidlig i gjenåpningen. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen
innsatsen for å redusere negative konsekvenser av pandemien for sårbare
grupper og foreslår tre tiltakspakker på nærmere 830 mill. kr.
Gjennom hele pandemien
har det vært jevnlig dialog med både KS, LNU, Norges idrettsforbund
og olympiske og paralympiske komité, NIF, og Frivillighet Norge samt
en rekke andre frivillige organisasjoner som har aktiviteter for
barn og unge. Vi har en felles intensjon om å legge til rette for
barne- og ungdomsorganisasjonene i gjenåpningen av samfunnet. Ungdomsfrivilligheten
er viktig for barn og unges hverdag, og deres arbeid vil være av
betydning for gjenåpningen og tiden etter pandemien.
Jeg deler intensjonen
om dialog med KS og LNU om tilgangen til lokaler. Tilgangen på gode
og hensiktsmessige lokaler er svært viktig for frivilligheten og
kulturlivet. På samme måte som fotballag trenger jevn gressmatte,
behøver korpsene øvingslokale med god akustikk. Regjeringen har
gitt støtte og ressurser til Kulturalliansen over budsjettet for
2020 og 2021 for å støtte deres prosjekt med å kartlegge lokaler
til frivilligheten. Departementet vil følge dette og håper at det
vil gi god oversikt over hvordan lokalegnetheten er, og vil oppfordre
kommunene og kulturaktører til å gå sammen med frivillige organisasjoner
om å gjennomføre kartleggingen lokalt.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Trond Giske (A) [13:30:59 ] : Vi snakker mye om pandemiens
skadevirkninger når det gjelder helse. Vi har selvfølgelig vært
opptatt av å beskytte eldre; vaksinere, sørge for at sykehjem tar
godt vare på sine brukere, men vi snakker lite om de usynlige virkningene
av pandemien. En av dem er at mange barn og unge opplever en annerledes
hverdag og har opplevd det i ett år. Dette Dokument 8-forslaget
er bredt, men ett område som har blitt spesielt rammet, er idretten.
Det tok lang tid før man fikk gjenåpnet for barn og unge, og fortsatt har
man ikke gjenåpnet fullt ut for breddeidretten. Alle andre land
rundt oss har gjort det. Det finnes altså ikke dokumentasjon på
at dette er mer smittsomt enn å stå i en hundre meter lang polkø
i Oslo. Og mitt spørsmål til statsråden er: Når skal statsråden
sørge for at hele idretten kommer ordentlig i gang?
Statsråd Abid Raja [13:32:09 ] : Nå startet representanten
først med å snakke om barne- og ungdomsidretten, for så å snakke
om hele voksenidretten også. Jeg tror vi kan konsentrere oss om
det som gjelder barn og unge. Jeg er enig i at denne pandemien har
vært ekstremt krevende, også for barn og unge over hele landet.
Det gjelder de som går på skole, men det gjelder selvfølgelig også
de som deltar i frivillige kulturaktiviteter og idrettsaktiviteter.
Selvfølgelig har det vært tungt for barna. Jeg er ikke enig med
representanten i at regjeringen ikke har prioritert barn og unge.
Tvert imot har vi prioritert nettopp barn og unge i gjenåpningsfasen,
og blant dem som kom tidligst i gang med sine aktiviteter, var barn
og unge. Det skjedde allerede et par måneder etter at pandemien
inntraff i fjor. Så har det vært ulik grad av tiltak som har blitt
satt inn – noen nasjonale tiltak, andre tiltak lokalt, som f.eks.
her i Oslo, hvor vi ser at barne- og ungdomsidretten i Oslo har
hatt størst tiltaksbyrde. Så jeg tror ikke man kan tilskrive dette
politisk partifargemessige forskjeller.
Trond Giske (A) [13:33:15 ] : Det henger sammen, for veldig
mange ungdommer spiller f.eks. fotball sammen med folk som er over
20 år. Hvis de som er over 20 år, ikke får spille, er det nok til
at laget ikke kan stille, hvilket gjør at også de under 20 år ikke
får lov til å spille. Dette henger jo sammen.
Idrettsbevegelsen
landet over melder om frafall, stans og utfordringer i driften og
virksomheten, som man ikke får hjelp til. Mitt spørsmål er: Hvorfor
har norske myndigheter en helt annen vurdering av dette enn våre
naboland, hvor de har fått i gang dette overalt? Og hvorfor er det
mer smittsomt å være 22 personer på en gigantisk fotballbane enn
altså å stå hundrevis av folk i polkø i Oslo sentrum? Det er uforståelig
for folk, og vi må få et svar på det.
Statsråd Abid Raja [13:34:11 ] : Nok en gang: Jeg deler jo
representantens bekymringer for frafall fra idretten for barn og
unge. Selvfølgelig gjør jeg det.
Så er det noe
med at representanten og enkelte andre representanter fra Arbeiderpartiet
har forsøkt å gjøre det til at det er vond vilje hos regjeringen
overfor kultur, frivillighet og idrett, og at det er derfor disse
har vært stengt ned. Jeg tror man med denne polemikken møter seg
selv litt i døra, for vi ser jo at den største tiltaksbyrden er
i Oslo, og Oslo styrer jo tiltakene sine selv. Jeg tror ingen fra
Arbeiderpartiet ville anklaget Raymond Johansen og byrådet for å
ha stengt ned fordi man har vond vilje overfor kulturlivet, frivilligheten
og idretten. Vi som har bodd og bor i Oslo og har barn innen både idretten
og frivilligheten, vet jo hvordan tiltakene har gått opp og ned.
Begrunnelsen har vært at Oslo har ønsket å håndtere smittesituasjonen,
ikke at man har ønsket å ramme barn og unge, eller at man har ønsket
å ramme kulturaktørene.
Vi har gjort det
vi har kunnet for å åpne opp der det har vært mulig å åpne opp,
og vi har fulgt rådene og anbefalingene fra helsemyndighetene. Vi
har ikke latt det gå noe prestisje i sakene, og der det har vært
anledning til å åpne opp, har vi åpnet opp. Men vi har også vært nødt
til å håndtere en smittesituasjon, og det har vært i førersetet.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:35:33 ] : Jeg har selv opplevd
hvor store forskjeller det er rundt omkring i landet, egentlig fra
skole til skole, når det gjelder tilgangen for barne- og ungdomsfrivilligheten
til å kunne få lov til å være på skolens område og informere om
arbeid man gjør. Det kan jeg trygt si har vært en problemstilling
lenge.
Derfor er jeg
veldig interessert i å høre hva statsråden gjør seg av tanker når
et samlet storting nå anmoder regjeringen om å gå i dialog med KS.
Hva slags konkret dialog kan det være, som gjør at denne kjente
problemstillingen som har gått over mange, mange år, kanskje endelig
kan utbedres noe? Hvor tydelig vil statsråden være i sine krav til
kommunene om nettopp den demokratiske tilgangen som barne- og ungdomsorganisasjonene
burde ha på f.eks. skoler rundt omkring i hele landet?
Statsråd Abid Raja [13:36:32 ] : Jeg må si at jeg egentlig
er helt enig med representanten når det gjelder de lokalene som
står ledige, og at man bør benytte den salkapasiteten som er. Å
kartlegge dette er en viktig bit av dette.
Det er litt rart
at jeg kjente på denne utfordringen selv da jeg gikk på videregående.
Gymsalen sto jo ledig på Foss, og vi kunne ikke skjønne hvorfor
vi ikke bare kunne få lov til å benytte den etter skoletid. Etter
mye mas og kjas på rektors kontor fikk vi lov til å få en nøkkel så
det gikk an å benytte den. Det er sånne typer eksempler som har
gjort at vi f.eks. nettopp har gitt midler til Kulturalliansen for
å kartlegge og holde oversikt over lokaler som finnes, slik at kulturaktørene
kan bruke dem.
Også i frivillighetsmeldingen
som regjeringen fremmet, har vi oppfordret kommunene og fylkeskommunene
så langt det er mulig, til å gjøre lokalene som står ledig på kveldstid
og i helger, tilgjengelig for frivilligheten. Det er klart at vi
vil følge opp dette forslaget som blir vedtatt, og ha dialog med
KS, som vi jo har allerede, men det skal vi selvfølgelig gjøre på
en forsterket måte.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:37:32 ] : Jeg takker statsråden
for svaret og kan understreke at det gjelder både det å få tilgang
til skolen som et sted å være på kvelder og i helger, og også det
å få tilgang til skolen mens det er elever der, for å kunne rekruttere.
Det blir jo ekstremt viktig når man nå ser 50 000 tapte medlemskap.
Statsråden kan gjerne også kommentere det.
Jeg ønsker i tillegg
å stille et spørsmål, for med de 50 000 tapte medlemskapene kan
man jo risikere at barne- og ungdomsfrivilligheten står igjen med
svakere muskler i tiden som kommer, også for å drive ny rekruttering.
Det henger sammen med økonomi og styrken i lokallag rundt omkring
i mange lokale lag og foreninger. Regjeringen ga økt grunnstøtte
til barne- og ungdomsfrivilligheten i 2020, i revidert nasjonalbudsjett,
men den ble altså kuttet vekk i årets statsbudsjett. Derfor vil jeg
spørre statsråden om hvorfor det skjedde, og om det vil bli rettet
opp i kommende budsjettprosesser.
Statsråd Abid Raja [13:38:31 ] : Representanten spurte om jeg
også kunne kommentere det representanten var inne på innledningsvis.
Jeg må si at jeg ikke tror det vil være eksempler – forhåpentligvis
ingen, men i verste tilfelle noen få – hvor skolene ikke ønsker at
barn og unge skal kunne ta i bruk lokaler eller skolens arena for
nettopp å fremme økt deltakelse for barn og unge.
Et eksempel på
det, som vi kommer til å treffe på nå mot valget, er ungdomsorganisasjonene,
partiorganisasjonene, som skal være til stede på skolevalgene. Det
er i hvert fall min oppfatning at de aller fleste åpner for det. Jeg
kjenner i alle fall ikke til at man stenger bevisst for dette.
Når det gjelder
grunnstøtten, tror jeg den i 2021 er satt til om lag 150 mill. kr
i nasjonal grunnstøtte. Hvorvidt den skal økes, må vi komme tilbake
til i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Trond Giske (A) [13:39:54 ] : Livet har vært annerledes for
mange det siste året, og det har vært nødvendig fordi vi har hatt
en alvorlig pandemi. Vi har sett andre land med betydelig høyere
dødsrate, en sykdom som er brutal når den rammer, og som rammer
noen spesielt hardt. Det har vært en dugnad, har det vært sagt,
men i dugnaden i idrettslaget eller borettslaget som de fleste av
oss er med på, gjør vi stort sett en likeverdig innsats. Denne dugnaden
har vært ganske skjevt fordelt. Mens børsen setter nye rekorder,
er det andre grupper som tar den største belastningen. Noen tar
en svær belastning fordi de har mistet jobben, eller virksomheten
deres er stengt ned, lønna forsvunnet og økonomien utrygg, men jeg
tror også at barn og unge er en gruppe som opplever annerledesdagen
tyngre enn oss andre.
Barn og unge er,
på en helt annen måte enn oss voksne, avhengig av å være sammen,
drive med aktiviteter, holde på med idrett, møtes i lag og foreninger,
være sosiale, få den treningen og det samspillet som det er å vokse
opp og lære seg de sosiale kodene, bruke engasjementet sitt og utvikle
evnene sine. Et år for en ungdom er betydelig lengre enn et år for
oss som er i femtiårene. Jeg tror et land som har vært stengt siden
mars i fjor, har fått mange barn og unge til å oppleve av at de
fratas store opplevelser og livskvalitet.
Derfor er det
viktig å lytte til forslagsstillerne her om hvordan vi raskest mulig
kan få denne aktiviteten i gang. Vi snakker om tapte livsår på grunn
av tidlig død og sykdom med covid-19, men vi kan også snakke om
tapte livskvalitetsår for alle dem som har opplevd en helt annerledes
hverdag. Jo raskere vi kan komme i gang med en normal hverdag, jo
bedre er det, og jo mindre tid vil vi tape.
Det er egentlig
det opposisjonen her etterlyser: at regjeringen i mye større grad
skal bruke de virkemidlene som ligger til rådighet for ikke bare
å kompensere de rene økonomiske tapene underveis, men å få aktiviteten,
kvaliteten, engasjementet og motivasjonen i gang. Jeg snakket spesielt
om idretten, men dette gjelder hele bredden, og det er ingen tvil
om at også på helseområdet har det enorm betydning at den frivillige
idretten kommer raskt i gang igjen. Jeg synes disse virkningene
av nedstengingen har vært undervurdert hele veien, og nå har regjeringen
sjansen til å rette opp dette med å sørge for en rask igangsettelse
så fort helsetilstanden tilsier at det er mulig.
Lars Haltbrekken (SV) [13:43:15 ] : For litt over to år siden
møtte vi 20 000 klimastreikende skoleungdommer her utenfor Stortinget.
Det var ungdom som var bekymret for framtiden sin, som organiserte
seg og samlet seg om noen helt avgjørende krav for vår felles framtid.
Mange av disse ungdommene var eller ble senere aktive i organisasjoner
som Natur og Ungdom. Deres demonstrasjoner, deres stemmer i samfunnsdebatten,
er en helt avgjørende del av det norske demokratiet, ikke bare for
å vekke oss som styrer landet i dag, men også som arena for politisk
læring, kjennskap til demokratiet og hvordan det kan brukes på best
mulig måte for vår felles framtid. Om noen år vil det være kvinnfolk og
menn som brukte ungdomstiden sin på klimastreik, som fyller setene
i denne salen.
Demokratiet er
helt avhengig av ungdomsorganisasjonene. Det er her vi finner det
nye Norge, det er her nye politiske ideer gror fram, framtidens
kulturtilbud utfolder seg, morgendagens miljøpolitikk dannes, og
morgendagens politikere skoleres. Det siste året har de frivillige
organisasjonene, som resten av samfunnet, måttet gjennomføre sine
aktiviteter under til dels veldig strenge og inngripende smitteverntiltak.
Det har gått spesielt hardt ut over ungdomsorganisasjonene. De har
mistet et stort antall medlemmer. Derfor må vi sørge for å kickstarte
ungdomsorganisjonenes arbeid igjen etter pandemien. Hvis ikke står
vi i fare for å miste en generasjon viktige stemmer på veien.
I organisasjoner
som først og fremst retter seg mot voksne og eldre, vet mange at
hvis vi holder ut, vil den normale aktiviteten ta seg opp igjen.
Men folk som aldri har vært med i en organisasjon, og som får sitt
første møte med organisasjonen gjennom digitale plattformer gjennom
et helt år, kan lettere miste interessen. Resultatet er at vi kan
gå glipp av veldig mange viktige deltagere i utviklingen av framtidens
Norge.
Hva skjer når
de nye medlemmene ikke får mulighet til å møte opp på samlinger
i organisasjonen, når landsmøtet – hvor det aller mest spennende
som skjer, skjer utenfor landsmøtesalen – må arrangeres digitalt, når
seminarene hvor man la seg i en sovepose sammen med mange andre
i en gymsal, blir en digital happening? Klarer man da å holde motivasjonen
oppe?
Voksne politikere
skal vokte seg vel for å fortelle hvordan vi skal kickstarte ungdomsorganisasjonene igjen
etter pandemien – det vet ungdomsorganisasjonene best selv. Men
vi kan gjøre noe for å legge til rette, gjennom å øke grunnstøtten,
gjennom å gi organisasjonene innpass på skolen og gjennom at regjeringen
tar med ungdomsorganisasjonene på råd når Norge igjen skal gjenåpnes.
Statsråd Abid Raja [13:46:35 ] : Jeg er helt enig med representanten
Haltbrekken i at vi skal lytte til barn og unge. Vi skal ta dem
med på råd, og vi skal treffe dem, møte dem, slik vi har gjort gjennom
hele pandemiens fase. Jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag, for
jeg har ikke vært statsråd så å si utenom i en pandemisituasjon,
men jeg vil driste meg til å si at vi har hatt flere treff og flere
møter for å følge opp barn og unge i flere departementer i sterkere
grad under pandemien nettopp fordi vi har vært bekymret for de ulike
sidene av pandemien som treffer barn og unge veldig hardt.
Som representanten
Haltbrekken var inne på – jeg tror alle på Stortinget på en eller
annen måte har vært aktive selv i sin tid og vet hvor viktig engasjementet
i barne- og ungdomsårene er, at det er fritt, at det er tilgjengelig,
og at det er mulig å gjøre dette, for man har med seg dette engasjementet
videre både i ungdomsårene, som ung voksen og senere i voksenlivet.
Det er med på å prege en hel generasjon.
Hvis jeg skulle
ønske noe, skulle det være at vi ikke hadde en pandemi, og at det
hadde vært full normalitet i Norge, men det er jo en situasjon som
vi alle har måttet forholde oss til siden pandemien traff. Men da
den først traff, har regjeringen valgt å prioritere barn og unge.
Vi har valgt å gjøre det vi har kunnet gjøre innenfor smittesituasjonen
for å holde barn og unges aktiviteter åpne. Det gjorde vi i den
første gjenåpningsfasen allerede i fjor. Etter at vi først stengte
ned, prioriterte vi barn og unge, og det har vi fortsatt å gjøre
siden.
Så har vi laget
en rekke ulike pakker. Pakkene er én ting, men det var veldig mange
organisasjoner i frivilligheten, herunder barn og unge, som var
bekymret for om de kunne få lov til å beholde støtten. Veldig mye
av støtten er jo aktivitetsbasert, og når aktiviteten uteblir på grunn
av smitteverntiltakene, hva da med støtten? Vi valgte da å si umiddelbart
at alle får beholde støtten, og at de kan legge om aktivitetene
til et annet format. Mange som mistet sine medlemmer, var bekymret
for om de kunne komme til å miste eller få redusert støtten fordi medlemstallene
var gått ned. Da har vi sagt at man kan basere støtten på medlemstallene
fra 2019. I tillegg har vi nå stilt opp med over 10 mrd. kr ekstra
til kultur, frivillighet og idrett, og veldig mye av det kommer
barn og unge til gode.
Vi er jo ikke
igjennom pandemien ennå. Vi vet foreløpig ikke hvilke langtidseffekter
dette kommer til å få for barn og unge. Jeg er bekymret både som
kultur-, frivillighets- og idrettsminister og som tenåringspappa, for
vi vet at dette treffer barn og unge på en annen måte.
Noe som gjorde
et veldig sterkt inntrykk på meg, var en dame i nyhetene som hadde
et barn og sa at hun var bekymret for denne 3–4-åringen, som ikke
hadde hatt noen annen virkelighet og ikke visste hva en normalsituasjon
er. Langtidseffektene av at de minste barna ikke har opplevd f.eks.
en vanlig 17. mai og full normalitet, kjenner vi ikke, men jeg kan
si til Stortinget at det kommer vi til å følge med på på forpliktende
vis, og også følge opp på forpliktende vis.
Lars Haltbrekken (SV) [13:49:45 ] : Det er bra at regjeringen
i fjor ga tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene basert på
medlemstall og aktivitet for 2019 og ikke lot pandemiåret ta livet
av disse bevilgningene. Men det vi står foran her, er jo et langsiktig
problem. Her snakker vi om ungdomsorganisasjoner som har mistet
titusenvis av medlemmer, noe som vil forplante seg i årene framover.
Derfor synes jeg det er skuffende at partier som Venstre ikke støtter
det forslaget som SV har lagt fram sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i dag om å sikre en økning av grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene
i statsbudsjettet for neste år.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Stortinget tar
en pause for å gå til votering og gjenopptar forhandlingene etter
voteringen.
Votering, se tirsdag 25. mai