Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [16:41:46 ] : (ordførar for saka): Proposisjonen
inneheld i hovudsak to lovendringar. Den eine går på endringar i
utlendingsloven og forlenging av den mellombels loven om innreiserestriksjonar av
omsyn til folkehelsa. Den andre går på å forankra innreiserestriksjonar
for utlendingar av omsyn til folkehelsa i loven. Dette har tidlegare
vore forankra i forskrift.
Det er to mindretalsforslag
frå komiteen, eitt frå Arbeidarpartiet og SV og eitt frå SV aleine.
Eg reknar med at dei vil gjera greie for forslaga sine sjølve.
Det er ein samla
komité som står bak innstillinga.
Karin Andersen (SV) [16:42:39 ] (komiteens leder): Det har
vært mange vanskelige situasjoner knyttet til disse innreiserestriksjonene
– veldig mange familier og enkeltpersoner som har blitt satt i veldig
vanskelige situasjoner. Vi får mange henvendelser; det regner jeg med
at regjeringen og alle de andre også får.
Blant annet har
vi vært opptatt av å sikre at familier og kjærester, veldig nære
personer, kan få være sammen så fort det er mulig. I tillegg har
vi tatt opp dette med at en del personer som har jobb og er bosatt,
men ikke folkeregistrert i Norge har blitt nektet å reise inn igjen
etter at de har reist ut av landet. Det gjelder ett av forslagene. Men
der har jeg i dag mottatt et skriftlig svar fra justisministeren,
der justisministeren bekrefter at de vil gjøre det som dette forslaget
innbefatter. Hvis statsråden tar det opp i sitt innlegg eller jeg
tar det i replikkordskiftet og kan få bekreftet at det er det som
blir fulgt opp, er det ikke behov for å stemme over det forslaget.
I brevet fra regjeringen står det at det i så fall skal innføres
fra 21. mai, og det er jo straks. Det er bra. Det er litt rart da
å stå alene om forslaget i innstillingen, når regjeringen tydeligvis
mener det samme.
Det andre forslaget
handler om at ventetida i UDI og i politiet nå er helt uakseptabelt
lang, både for dem som søker om familiegjenforening, og for dem
som søker om pass. Det er greit at det er korona, og at det er vanskelig,
men det må gå an å få disse ventetidene ned, for det er rett og
slett ikke akseptabelt at det skal være tolv måneders ventetid f.eks.
bare for å komme på et intervju i familiegjenforeningssaker eller
tolv måneders saksbehandlingstid på statsborgerskap – i tillegg
til at det er lang ventetid for å få lov til å levere søknaden.
Det er vi opptatt av å få ned. Derfor fremmer jeg det forslaget,
som er et fellesforslag mellom SV og Arbeiderpartiet.
Så bare en kort
merknad til dette med fjernmøter i UDI knyttet til asylsaker og
andre saker der. Det er viktig at man ikke bruker det instrumentet
mer enn høyst nødvendig. Det må være mulig å gjennomføre en del
av disse møtene med nødvendig smittevern, og at personer får møte
når det er behov for det.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Monica Mæland [16:46:03 ] : Det er andre gang jeg
står her med et forslag fra regjeringen om å forlenge den midlertidige
loven om innreiserestriksjoner. Da jeg sto her forrige gang, i oktober
i fjor, virket utløpsdatoen for regelverket den 1. juni langt fram
i tid. Jeg sa da at det ikke var sikkert at det ville være behov
for innreiserestriksjoner helt fram til denne datoen, og understreket
at lovforslaget sikret at innreiserestriksjonene ville kunne oppheves
så snart det ikke lenger var behov for dem. Lovforslaget her i dag
sikrer også dette, men dessverre virker det ikke nå usannsynlig
at behovet for innreiserestriksjoner fortsatt vil være her ved lovens
utløpsdato. Jeg synes derfor komiteens avgjørelse om å utvide virkeperioden
til 1. desember er fornuftig.
Likevel understreker
jeg, slik regjeringen også har gjort i lovforslaget, at det ikke
er usannsynlig at det blir aktuelt med ytterligere forlengelse etter
denne datoen. Pandemien er ikke over før den er over i alle land.
Det kommer til å ta tid. Selv om vi etter hvert får kontroll på smittenivået
innad i Norge, vil vi fortsatt kunne ha behov for å begrense importsmitte
fra andre land.
Regjeringen har
stor forståelse for de vanskeligheter disse restriksjonene medfører
for privatpersoner, næringsliv og kulturliv. Vi vurderer hele tiden
om smittesituasjonen tilsier at det kan gjøres oppmykninger. Men det
er viktig at lemping skjer gradvis og kontrollert. Vi har ofret
mye for å få smitten under kontroll i Norge, og det er viktig at
vi bevarer denne kontrollen.
Hvis jeg kort
skal kommentere noe av det representanten Andersen var inne på,
er det riktig at ventetiden hos både politiet og UDI er for lang.
Målet er at den skal kortes ned. Det er ulike grunner til dette.
Politiet har fått mange nye oppgaver, og UDI har et enormt press,
spesielt knyttet til å bidra med veiledning. Det å greie å holde åpne
publikumsarealer hvor man skal holde avstand, ha smittevern etc.,
har også vært en utfordring, kombinert med at enkelte er gått i
karantene, blitt syke eller den type ting. Men dette jobbes det
med hele tiden, ikke minst med digitale løsninger.
Når det gjelder
bosattkravet, er det riktig at det er vedtatt endret: Det blir iverksatt
21. juni sammen med en del andre endringer.
Det er veldig
forståelig at kjærester har lyst til å møte hverandre. Det er bare
det at kjærester ikke er et veldig ensartet begrep – det kan innbefatte
mye – og det var slik at når vi åpnet for kjærester, måtte dette
være helt tillitsbasert. Vi så at vi gjennom både sommeren, høsten
og julen fikk økt reiseaktivitet og økt importsmitte. Derfor velger
vi nå å avvente situasjonen litt. Det er fortsatt mye, spesielt
i denne kommunen, som er helt nedstengt, og vi er nødt til å prioritere
det først.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [16:49:25 ] : Det gjelder saken om disse
som er bosatt i Norge, og som regjeringen nå sier de skal forandre
regelverket for. I svaret jeg fikk fra statsråden i dag, står det
at man må framlegge annen type dokumentasjon, og det har vi også
i dette forslaget – som antakeligvis er overflødig i dag – sagt
noe om. Men det regjeringen også sier i svaret, er at man må kunne
sannsynliggjøre at de returnerer etter utenlandsreise, midlertidig
utenlandsopphold. Jeg har litt problemer med å forstå hva det kravet
grunner seg på, for det er nettopp retur hit de har blitt nektet.
Hva er begrunnelsen for å stille et sånt krav når det er nettopp
det de vil gjøre, og som de i dag har blitt nektet?
Statsråd Monica Mæland [16:50:30 ] : Vi innførte strengere
regler, vi innførte krav om at man må være folkeregistrert, rett
og slett fordi det var håndterbart for alle, både de som reiser,
og de som kontrollerer reisende. Vi er nå kommet opp i en ganske
kraftig økning i passkontroll, for hver enkelt reisende må registreres
og framlegge dokumentasjon. Vi ser nå at det har rammet en del som
også bor her, men som ikke er folkeregistrert. Så må vi skille dem
fra pendlere, arbeidsinnvandrere og andre. Da må vi kreve en viss
tilknytning. Man må ha dokumentasjon på boligen, på at man bodde
her før vi innførte disse restriksjonene – man kan ikke få tak i
en leiekontrakt i dag – og man må framvise hvorfor man har vært
ute av landet. Vi har et skille mellom nødvendig og unødvendig,
det handler om karanteneopphold og hvor man kan ta det. De samme
reglene vil gjelde for dem som kan framlegge bosituasjonen, slik
vi nå gjennomfører det nye regelverket.
Karin Andersen (SV) [16:51:33 ] : Denne saken berøres jo av
EØS-regelverket, og det er vel grunn til å anta at det også er grunnen
til at regjeringen har endret regelverket – at de ser at det er
i strid med det. Vil man foreta seg noe for dem som har blitt utsatt
for en uriktig begrensning ut fra EØS-regelverket – fordi man har
hatt disse innreiserestriksjonene, der noen kan ha tapt muligheter
til å komme i jobb, og der man kanskje må betale på en husleie et
sted man ikke lenger få lov å reise til, osv.? Det kan jo være ganske
mange personlige tap og også andre tap knyttet til en slik nektelse.
Vil regjeringen foreta seg noe overfor dem som kan ha fått et urimelig
eller uriktig vedtak knyttet til disse reglene?
Statsråd Monica Mæland [16:52:39 ] : Nei, det er ikke planlagt.
De nye reglene vil gjelde dem som ankommer fra 21. mai. Det er helt
riktig at noen kan ha blitt rammet av de reglene som da gjaldt.
Sånn er jo denne pandemien. Den rammer absolutt alle. Den rammer
arbeidsplasser, kulturliv, frivillighet, unge, eldre og syke. Den
rammer alle på ulikt vis, og vi kan ikke drive med enkeltordninger
for enkelte grupper. Da vi innførte dette grepet, mente vi at det
var forholdsmessig, at det var nødvendig, og at det var det vi kunne
håndtere. Så ser vi nå at vi har fått en del eksempler på at vi
også hadde folk som var bosatt uten å være folkeregistrert. Det
har vært nødvendig å bruke tid på hvilke dokumentasjonskrav vi da
skal ha, fordi vi altså ikke kan ha det tillitsbaserte systemet
som vi hadde tidligere i høst og vinter, med den importsmitten vi
da fikk. Det har tatt tid å få dette på plass, men når det kommer
på plass, vil alle framover i tid kunne forholde seg til de nye
reglene.
Karin Andersen (SV) [16:53:42 ] : Jeg skjønner begrunnelsen
at det er mye som skjer i en pandemi. Det er helt riktig, men det
er noen formelle sider ved det. Hvis man bryter EØS-reglene, vil
det i andre tilfeller f.eks. medføre krav om tilbakebetaling av
midler – hvis man har fått det uriktig – eller at man kan reise
krav mot noen som bryter reglene. Har regjeringen gjort slike vurderinger?
Et spørsmål til
i samme anledning: Det statsråden var inne på i sitt innlegg, dette
med innreise for kjærester, osv.: Det er vel ikke dokumentert at
det er spesielt den gruppa som har bidratt til smittespredning?
Hvis det er det, vil jeg veldig gjerne vite det – at det i så fall
er begrunnelsen – for da blir det noen som rammes veldig hardt av
en oppførsel som de sjøl kanskje ikke har hatt noe ansvar for.
Statsråd Monica Mæland [16:54:49 ] : Når det gjelder å vurdere
om noen kan ha krav som de vil ha krav på å få dekket, vil jo hver
enkelt kunne vurdere det. Alle kan ta ut søksmål mot staten, og
så vil domstolen måtte avgjøre om det kravet er rettmessig eller
ikke. Vi mente at bostedskravet vi innførte, var innenfor EU-retten,
og så har vi gått nøyere igjennom og sett på hvordan vi også kan
ha et system når man ikke er folkeregistrert. Men dette er ikke
helt enkelt. Hele poenget med reglene er at de skal treffe flest
mulig mest mulig rettferdig, og det skal kunne håndteres.
Det svarer egentlig
på det andre spørsmålet også, om kjærester. Jeg kan si at jeg har
en kjæreste, det kan alle si. Det vi så gjennom sommeren, høsten
og julen, var økt reiseaktivitet generelt. Vi kan ikke si at kjærester
reiste mer, men vi kan si at summen av reisende ble altfor stor.
Summen av importsmitte ble for stor. Da har vi prøvd å ramme dette
inn til nær familie, til partnere, til gifte, til ting som lar seg
enkelt dokumentere. Det har vært hensikten bak dette. Alle skal
reise mye mindre, helst ikke i det hele tatt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se torsdag 20. mai