Stortinget - Møte tirsdag den 18. mai 2021

Dato: 18.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 422 L (2020–2021), jf. Prop. 117 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [16:41:05]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven og midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (forlengelse mv.) (Innst. 422 L (2020–2021), jf. Prop. 117 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) []: (ordførar for saka): Proposisjonen inneheld i hovudsak to lovendringar. Den eine går på endringar i utlendingsloven og forlenging av den mellombels loven om innreiserestriksjonar av omsyn til folkehelsa. Den andre går på å forankra innreiserestriksjonar for utlendingar av omsyn til folkehelsa i loven. Dette har tidlegare vore forankra i forskrift.

Det er to mindretalsforslag frå komiteen, eitt frå Arbeidarpartiet og SV og eitt frå SV aleine. Eg reknar med at dei vil gjera greie for forslaga sine sjølve.

Det er ein samla komité som står bak innstillinga.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det har vært mange vanskelige situasjoner knyttet til disse innreiserestriksjonene – veldig mange familier og enkeltpersoner som har blitt satt i veldig vanskelige situasjoner. Vi får mange henvendelser; det regner jeg med at regjeringen og alle de andre også får.

Blant annet har vi vært opptatt av å sikre at familier og kjærester, veldig nære personer, kan få være sammen så fort det er mulig. I tillegg har vi tatt opp dette med at en del personer som har jobb og er bosatt, men ikke folkeregistrert i Norge har blitt nektet å reise inn igjen etter at de har reist ut av landet. Det gjelder ett av forslagene. Men der har jeg i dag mottatt et skriftlig svar fra justisministeren, der justisministeren bekrefter at de vil gjøre det som dette forslaget innbefatter. Hvis statsråden tar det opp i sitt innlegg eller jeg tar det i replikkordskiftet og kan få bekreftet at det er det som blir fulgt opp, er det ikke behov for å stemme over det forslaget. I brevet fra regjeringen står det at det i så fall skal innføres fra 21. mai, og det er jo straks. Det er bra. Det er litt rart da å stå alene om forslaget i innstillingen, når regjeringen tydeligvis mener det samme.

Det andre forslaget handler om at ventetida i UDI og i politiet nå er helt uakseptabelt lang, både for dem som søker om familiegjenforening, og for dem som søker om pass. Det er greit at det er korona, og at det er vanskelig, men det må gå an å få disse ventetidene ned, for det er rett og slett ikke akseptabelt at det skal være tolv måneders ventetid f.eks. bare for å komme på et intervju i familiegjenforeningssaker eller tolv måneders saksbehandlingstid på statsborgerskap – i tillegg til at det er lang ventetid for å få lov til å levere søknaden. Det er vi opptatt av å få ned. Derfor fremmer jeg det forslaget, som er et fellesforslag mellom SV og Arbeiderpartiet.

Så bare en kort merknad til dette med fjernmøter i UDI knyttet til asylsaker og andre saker der. Det er viktig at man ikke bruker det instrumentet mer enn høyst nødvendig. Det må være mulig å gjennomføre en del av disse møtene med nødvendig smittevern, og at personer får møte når det er behov for det.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Det er andre gang jeg står her med et forslag fra regjeringen om å forlenge den midlertidige loven om innreiserestriksjoner. Da jeg sto her forrige gang, i oktober i fjor, virket utløpsdatoen for regelverket den 1. juni langt fram i tid. Jeg sa da at det ikke var sikkert at det ville være behov for innreiserestriksjoner helt fram til denne datoen, og understreket at lovforslaget sikret at innreiserestriksjonene ville kunne oppheves så snart det ikke lenger var behov for dem. Lovforslaget her i dag sikrer også dette, men dessverre virker det ikke nå usannsynlig at behovet for innreiserestriksjoner fortsatt vil være her ved lovens utløpsdato. Jeg synes derfor komiteens avgjørelse om å utvide virkeperioden til 1. desember er fornuftig.

Likevel understreker jeg, slik regjeringen også har gjort i lovforslaget, at det ikke er usannsynlig at det blir aktuelt med ytterligere forlengelse etter denne datoen. Pandemien er ikke over før den er over i alle land. Det kommer til å ta tid. Selv om vi etter hvert får kontroll på smittenivået innad i Norge, vil vi fortsatt kunne ha behov for å begrense importsmitte fra andre land.

Regjeringen har stor forståelse for de vanskeligheter disse restriksjonene medfører for privatpersoner, næringsliv og kulturliv. Vi vurderer hele tiden om smittesituasjonen tilsier at det kan gjøres oppmykninger. Men det er viktig at lemping skjer gradvis og kontrollert. Vi har ofret mye for å få smitten under kontroll i Norge, og det er viktig at vi bevarer denne kontrollen.

Hvis jeg kort skal kommentere noe av det representanten Andersen var inne på, er det riktig at ventetiden hos både politiet og UDI er for lang. Målet er at den skal kortes ned. Det er ulike grunner til dette. Politiet har fått mange nye oppgaver, og UDI har et enormt press, spesielt knyttet til å bidra med veiledning. Det å greie å holde åpne publikumsarealer hvor man skal holde avstand, ha smittevern etc., har også vært en utfordring, kombinert med at enkelte er gått i karantene, blitt syke eller den type ting. Men dette jobbes det med hele tiden, ikke minst med digitale løsninger.

Når det gjelder bosattkravet, er det riktig at det er vedtatt endret: Det blir iverksatt 21. juni sammen med en del andre endringer.

Det er veldig forståelig at kjærester har lyst til å møte hverandre. Det er bare det at kjærester ikke er et veldig ensartet begrep – det kan innbefatte mye – og det var slik at når vi åpnet for kjærester, måtte dette være helt tillitsbasert. Vi så at vi gjennom både sommeren, høsten og julen fikk økt reiseaktivitet og økt importsmitte. Derfor velger vi nå å avvente situasjonen litt. Det er fortsatt mye, spesielt i denne kommunen, som er helt nedstengt, og vi er nødt til å prioritere det først.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Det gjelder saken om disse som er bosatt i Norge, og som regjeringen nå sier de skal forandre regelverket for. I svaret jeg fikk fra statsråden i dag, står det at man må framlegge annen type dokumentasjon, og det har vi også i dette forslaget – som antakeligvis er overflødig i dag – sagt noe om. Men det regjeringen også sier i svaret, er at man må kunne sannsynliggjøre at de returnerer etter utenlandsreise, midlertidig utenlandsopphold. Jeg har litt problemer med å forstå hva det kravet grunner seg på, for det er nettopp retur hit de har blitt nektet. Hva er begrunnelsen for å stille et sånt krav når det er nettopp det de vil gjøre, og som de i dag har blitt nektet?

Statsråd Monica Mæland []: Vi innførte strengere regler, vi innførte krav om at man må være folkeregistrert, rett og slett fordi det var håndterbart for alle, både de som reiser, og de som kontrollerer reisende. Vi er nå kommet opp i en ganske kraftig økning i passkontroll, for hver enkelt reisende må registreres og framlegge dokumentasjon. Vi ser nå at det har rammet en del som også bor her, men som ikke er folkeregistrert. Så må vi skille dem fra pendlere, arbeidsinnvandrere og andre. Da må vi kreve en viss tilknytning. Man må ha dokumentasjon på boligen, på at man bodde her før vi innførte disse restriksjonene – man kan ikke få tak i en leiekontrakt i dag – og man må framvise hvorfor man har vært ute av landet. Vi har et skille mellom nødvendig og unødvendig, det handler om karanteneopphold og hvor man kan ta det. De samme reglene vil gjelde for dem som kan framlegge bosituasjonen, slik vi nå gjennomfører det nye regelverket.

Karin Andersen (SV) []: Denne saken berøres jo av EØS-regelverket, og det er vel grunn til å anta at det også er grunnen til at regjeringen har endret regelverket – at de ser at det er i strid med det. Vil man foreta seg noe for dem som har blitt utsatt for en uriktig begrensning ut fra EØS-regelverket – fordi man har hatt disse innreiserestriksjonene, der noen kan ha tapt muligheter til å komme i jobb, og der man kanskje må betale på en husleie et sted man ikke lenger få lov å reise til, osv.? Det kan jo være ganske mange personlige tap og også andre tap knyttet til en slik nektelse. Vil regjeringen foreta seg noe overfor dem som kan ha fått et urimelig eller uriktig vedtak knyttet til disse reglene?

Statsråd Monica Mæland []: Nei, det er ikke planlagt. De nye reglene vil gjelde dem som ankommer fra 21. mai. Det er helt riktig at noen kan ha blitt rammet av de reglene som da gjaldt. Sånn er jo denne pandemien. Den rammer absolutt alle. Den rammer arbeidsplasser, kulturliv, frivillighet, unge, eldre og syke. Den rammer alle på ulikt vis, og vi kan ikke drive med enkeltordninger for enkelte grupper. Da vi innførte dette grepet, mente vi at det var forholdsmessig, at det var nødvendig, og at det var det vi kunne håndtere. Så ser vi nå at vi har fått en del eksempler på at vi også hadde folk som var bosatt uten å være folkeregistrert. Det har vært nødvendig å bruke tid på hvilke dokumentasjonskrav vi da skal ha, fordi vi altså ikke kan ha det tillitsbaserte systemet som vi hadde tidligere i høst og vinter, med den importsmitten vi da fikk. Det har tatt tid å få dette på plass, men når det kommer på plass, vil alle framover i tid kunne forholde seg til de nye reglene.

Karin Andersen (SV) []: Jeg skjønner begrunnelsen at det er mye som skjer i en pandemi. Det er helt riktig, men det er noen formelle sider ved det. Hvis man bryter EØS-reglene, vil det i andre tilfeller f.eks. medføre krav om tilbakebetaling av midler – hvis man har fått det uriktig – eller at man kan reise krav mot noen som bryter reglene. Har regjeringen gjort slike vurderinger?

Et spørsmål til i samme anledning: Det statsråden var inne på i sitt innlegg, dette med innreise for kjærester, osv.: Det er vel ikke dokumentert at det er spesielt den gruppa som har bidratt til smittespredning? Hvis det er det, vil jeg veldig gjerne vite det – at det i så fall er begrunnelsen – for da blir det noen som rammes veldig hardt av en oppførsel som de sjøl kanskje ikke har hatt noe ansvar for.

Statsråd Monica Mæland []: Når det gjelder å vurdere om noen kan ha krav som de vil ha krav på å få dekket, vil jo hver enkelt kunne vurdere det. Alle kan ta ut søksmål mot staten, og så vil domstolen måtte avgjøre om det kravet er rettmessig eller ikke. Vi mente at bostedskravet vi innførte, var innenfor EU-retten, og så har vi gått nøyere igjennom og sett på hvordan vi også kan ha et system når man ikke er folkeregistrert. Men dette er ikke helt enkelt. Hele poenget med reglene er at de skal treffe flest mulig mest mulig rettferdig, og det skal kunne håndteres.

Det svarer egentlig på det andre spørsmålet også, om kjærester. Jeg kan si at jeg har en kjæreste, det kan alle si. Det vi så gjennom sommeren, høsten og julen, var økt reiseaktivitet generelt. Vi kan ikke si at kjærester reiste mer, men vi kan si at summen av reisende ble altfor stor. Summen av importsmitte ble for stor. Da har vi prøvd å ramme dette inn til nær familie, til partnere, til gifte, til ting som lar seg enkelt dokumentere. Det har vært hensikten bak dette. Alle skal reise mye mindre, helst ikke i det hele tatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se torsdag 20. mai