Presidenten: Presidenten vil etter
ynske frå Stortingets presidentskap ordna debatten slik: 5 minutt
til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det ikkje verta gjeve høve til replikkar,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Andre visepresident Morten Wold [10:01:33 ] : Særskilt melding
fra EOS-utvalget om graderte opplysninger ble oversendt Stortinget
25. februar 2021. Samme dag ble det vedtatt opprettet en særskilt
komité for Stortingets behandling av saken, der samtlige partier
er representert.
Etter anmodning fra den særskilte komité ba
Stortingets presidentskap 26. februar 2021 EOS-utvalget om å få
oversendt den graderte sluttrapporten.
Den 24. mars 2021 sendte EOS-utvalget et kort
sammendrag av den graderte sluttrapporten til Stortinget. Etter
anmodning fra den særskilte komiteen rettet Stortingets presidentskap
en henvendelse til Forsvarsdepartementet med anmodning om avgradering
av EOS-utvalgets sammendrag.
I sitt svarbrev meddelte forsvarsministeren
at departementet har konkludert med at EOS-utvalgets sammendrag
av sluttrapporten inneholder gradert informasjon, og at anmodningen
fra presidentskapet om avgradering derfor ikke kan etterkommes.
I brev til Stortingets presidentskap 20. april
2021 ba så den særskilte komiteens flertall, det vil si medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, presidentskapet om å igangsette en prosess med
sikte på at Stortinget avgraderer sammendraget.
Presidentskapet har vurdert anmodningen fra
den særskilte komité. I likhet med komiteen har presidentskapet
delt seg i et flertall og et mindretall, langs de samme politiske
skillelinjer som i komiteen.
Presidentskapets flertall går i innstillingen
imot avgradering av EOS-utvalgets sammendrag, og jeg vil utdype
argumentene som ligger til grunn for flertallets konklusjon.
Flertallet mener på prinsipielt grunnlag at
Stortinget ikke bør overprøve forvaltningens vurderinger av behovet
for gradering med utgangspunkt i de skadefølger dette kan ha for
nasjonale sikkerhetsinteresser.
Et eventuelt unntak fra dette må forbeholdes
helt ekstraordinære situasjoner. Behandling av en rapport fra et
av Stortingets eksterne kontrollorganer er, etter flertallets vurdering,
ikke å anse som en slik ekstraordinær situasjon, selv om den aktuelle
saken har fått stor offentlig oppmerksomhet.
Forsvarsdepartementet uttaler at det vanskelig
kan se at hensyn som skulle tilsi avgradering, veier tyngre enn
hensynet til skjerming av nasjonale sikkerhetsinteresser i denne
saken. Som informasjonseier har Forsvarsdepartementet best forutsetning
for å kunne vurdere skadefølgene dersom informasjonen blir avgradert,
herunder hvordan dette kan påvirke forholdet til andre nasjoner.
Flertallet viser til at EOS-utvalget er oppnevnt
for å føre kontroll med virksomhetene til de hemmelige tjenestene
på Stortingets vegne. Det ligger i selve kontrollmodellen at utvalget
gis tilgang til gradert informasjon som ikke gjøres tilgjengelig
for allmennheten.
Flertallet har også lagt vekt på at Stortinget
har mulighet til å gjennomføre en fullverdig parlamentarisk behandling
uten at dokumenter offentliggjøres. Alle de politiske partier deltar
i den særskilte komité, og Stortingets plenum vil få komiteens innstilling
til behandling i slutten av denne måneden. Alle de folkevalgte har rett
til å sette seg inn sakens dokumenter.
Flertallet har avslutningsvis i sin merknad
i innstillingen vist til at en eventuell overprøving av regjeringens
vurderinger i spørsmål som gjelder skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser,
vil kunne få alvorlige konsekvenser for både Stortingets egen, EOS-utvalgets og
andre kontrollorganers tilgang til gradert informasjon i fremtiden.
Det oppstår med jevne mellomrom spørsmål om rekkevidden
av innsynsretten så vel for Stortingets egne komiteer som for eksterne
organer. Også EOS-utvalgets innsynsrett har opp igjennom årene vært
omtvistet, og utvalget har med bakgrunn i et vedtak fra Stortinget
fra 1999 begrenset rett til innsyn i såkalt «særskilt sensitiv informasjon»
hos Etterretningstjenesten.
Dersom forvaltningen ikke kan ha full tillit
til at gradert informasjon som gjøres kjent for Stortingets kontrollorganer
eller Stortinget, forblir gradert, vil forvaltningen i praksis kunne
bli mer tilbakeholdne med å oversende gradert informasjon. Innsynsspørsmål
vil da lettere kunne bli problematisert eller omtvistet i fremtidige
kontrollsaker.
Jeg vil på denne bakgrunn tilrå at Stortinget
treffer vedtak i samsvar med innstillingen.
Første visepresident Eva Kristin Hansen [10:06:00 ] : Morten
Wold, som er saksansvarlig i presidentskapet, har redegjort for
selve saken og for flertallet i presidentskapet sitt syn når det
gjelder avgradering av dette sammendraget fra EOS-utvalget.
Ofte er vi i presidentskapet enige når vi kommer
til Stortinget i plenum, men i dag er vi faktisk veldig uenige. Jeg
representerer mindretallet i presidentskapet, som består av Nils
T. Bjørke, Magne Rommetveit og meg selv, og jeg skal bare gi en
kort begrunnelse for det forslaget jeg kommer til å fremme nå.
Jeg har lyst til å starte med å understreke
at det overhodet ikke er aktuelt å avgradere EOS-utvalgets graderte sluttrapport,
men det er snakk om et sammendrag EOS-utvalget har laget med sikte
på at man skulle kunne få til en avgradering. Ut fra omtale i media
kan det virke som det er et kjempedokument det er snakk om å avgradere. Det
er det ikke.
Vi legger til grunn at det må foreligge tungtveiende hensyn
for at Stortinget skal beslutte å avgradere informasjon utstedt
av andre, men vi mener at sånne hensyn faktisk gjør seg gjeldende
i saken om Frode Berg. Vi vil legge betydelig vekt på at EOS-utvalget,
som er Stortingets eget kontrollorgan, mener at sammendraget har
et innhold som kan gjøres kjent for offentligheten. Vi mener at
Stortinget bør stille seg bak utvalgets vurdering.
Dette er første gang i løpet av EOS-utvalgets
25-årige historie at utvalgets overordnede konklusjoner har måttet
bli oversendt Stortinget i form av et gradert dokument. Vi mener
derfor at denne saken er så ekstraordinær og spesiell at eventuelle
konsekvenser for framtidige saker ikke kan tillegges avgjørende
vekt. Vi mener at det er viktig at det kan være en åpen og demokratisk
debatt om den parlamentariske kontrollen. Allmennheten har derfor
en berettiget interesse av å kunne gjøre seg kjent med EOS-utvalgets
hovedkonklusjoner, selv om også vi er innforstått med at det finnes
informasjon i saken det er riktig å skjerme for innsyn, av nasjonale sikkerhetsinteresser.
Vi fremmer derfor følgende forslag: I forbindelse med
Stortingets behandling av Dokument 7:2 for 2020–2021, Særskilt melding
fra EOS-utvalget om graderte opplysninger, avgraderes sammendraget
av EOS-utvalgets graderte sluttrapport.
Det er vårt forslag, og med det har jeg tatt
det opp.
Presidenten: Representanten Eva Kristin
Hansen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen [10:08:46 ] : Saksansvarlig
Morten Wold og Eva Kristin Hansen har begge redegjort for de ulike
syn som er i presidentskapet.
Presidentskapet har i denne saken lagt til
rette for en grundig behandling i Stortinget. I samråd med de parlamentariske
lederne, lederen for utenriks- og forsvarskomiteen og lederen for
kontroll- og konstitusjonskomiteen ble det foreslått for Stortinget
å opprette en særskilt komité der alle partier deltar, nettopp fordi det
var viktig at alle partier kunne sette seg grundig inn i denne saken.
I tillegg kan alle stortingsrepresentanter sette seg inn i dokumentene.
Etter hvert vil de jo også kunne lese innstillingen fra den særskilte
komiteen.
Presidentskapet har vært opptatt av å legge
til rette for en grundig behandling. Det tilhører sjeldenhetene
at Stortinget behandler høyt gradert informasjon, men det skjer,
og vi har svært gode rutiner for dette. Det er viktig. Det er enda
sjeldnere at EOS-utvalget leverer en melding til Stortinget med
en formulering om at de gjør særskilt oppmerksom på at Stortinget
bør gjøre seg kjent med gradert informasjon. Men det er ikke første
gangen; det har skjedd tidligere. Det skjedde i 2003, og da valgte Stortinget
ikke å etterspørre denne informasjonen.
Stortinget gjennomfører nå en fullverdig behandling
av EOS-utvalgets konklusjoner, og hensynet til Stortingets kontroll
med forvaltningen mener flertallet i presidentskapet ikke nødvendiggjør
avgradering.
Høyre mener at Stortinget ikke bør overprøve
forvaltningens vurdering av behovet for gradering. Hensynet til
nasjonal sikkerhet veies tyngre enn de hensyn som skulle tilsi avgradering.
Opprettelsen av EOS-utvalget var jo nettopp en anerkjennelse av
at man står i en krevende balansegang mellom Stortinget, befolkningen og
pressens rett til informasjon, og det beskyttelsesbehovet som knytter
seg til informasjon som EOS-tjenestene besitter.
Så har EOS-utvalget blitt evaluert, i 2016,
bl.a. I dette arbeidet ble det også drøftet om det er problematisk
at EOS-utvalget må forholde seg til tjenestenes syn på gradering
og avgradering. Men det er altså et grunnleggende prinsipp, både
nasjonalt og internasjonalt, at den instansen som har eierskap til
informasjonen, også beslutter om informasjonen kan deles med andre.
I evalueringen av EOS-utvalget finner jeg ingen merknader fra Arbeiderpartiet
knyttet til dette hensynet, og heller ingen merknader som viser
at Stortinget burde rigge seg på noen annen måte med denne type
saker og denne type kontroll. Vi har rigget oss for dette. Vi gjennomfører
en fullverdig kontroll. EOS-utvalget gjør det. Stortinget gjør det.
Men vårt veldig tydelige prinsipp i denne saken er at vi ikke bør
overprøve den vurderingen som informasjonseieren sitter på.
Det er også slik at EOS-utvalgets innsynsrett
er drøftet i Stortinget flere ganger de siste årene, bl.a. ganske inngående
i innstillingen til EOS-kontrolloven i 2017. Vi setter opp systemer
for å håndtere slike krevende situasjoner. Så er det vår oppgave
å følge dem når vi må ta i bruk dette regelverket, og det er det
flertallet i presidentskapet og flertallet i Stortinget nå ønsker
å følge.
Marit Arnstad (Sp) [10:13:18 ] : Jeg vil kort få lov til å gjøre
rede for Senterpartiets syn i saken. Vi er en del av det mindretallet
som ønsker at en her skal kunne avgradere det sammendraget EOS-utvalget
har utarbeidet, og hensikten er nettopp en størst mulig grad av åpenhet.
EOS-utvalget har tjent oss godt. Det var en
ganske vanskelig periode den gangen da EOS-utvalget ble opprettet.
Diskusjonen i etterkant av Lund-kommisjonen og etterretningstjenestenes
virksomhet knyttet til det som kom fram under Lund-kommisjonen,
ga oss nye kontrollverktøy gjennom EOS-utvalget, og de har fungert
godt.
De har gjort en god jobb opp igjennom årene.
De har sjelden utfordret forholdet til de hemmelige tjenestene eller
regjeringen, utover det som var riktig og naturlig. Det har ikke
vært et organ som på noen måte har virket utfordrende. De har gjort
en grundig og god jobb, og det hører til sjeldenhetene at de også
er så tydelige som de har vært i denne saken, om at en her for Stortingets
del også burde kunne gjøre seg kjent med det sammendraget som etter
deres mening burde være avgradert.
Egentlig er det litt oppsiktsvekkende at EOS-utvalget
går til det skrittet. Når EOS-utvalget gjør det, er det også viktig
for Stortinget å lytte til det. Da synes jeg det er viktig at en
også her er veldig tydelig og klar – som representanten Hansen også
var – på at dette ikke er et spørsmål om avgradering av dokumentene
i saken, men et spørsmål om avgradering av det sammendraget EOS-utvalget
har utarbeidet nettopp med sikte på det.
Det finnes sikkert argumenter for og imot,
og en har forsøkt å tilrettelegge den parlamentariske behandlingen
så godt det er mulig, men Senterpartiet og jeg er ikke i tvil om
at den parlamentariske behandlingen ville ha vært bedre og mer dekkende
dersom en også hadde fulgt den anbefalingen som kom fra EOS-utvalget
i denne saken. Den måten vi legger opp behandlingen på, kan aldri
være så dekkende, så grundig og så åpen som det kunne ha vært hvis
vi også hadde fått åpenhet om det sammendraget som er anbefalt avgradert.
Senterpartiet anser dette som en helt ekstraordinær situasjon
og har derfor valgt å gå inn i det mindretallet som ønsker en åpenhet
om det sammendraget.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:16:25 ] : EOS-utvalget er en
del av Stortingets kontrollarbeid. Det er Stortingets utvalg, og
det har de siste 25 årene kontrollert etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjenestene på våre vegne. Historien som danner bakteppet
for opprettelsen av dette utvalget og Lund-kommisjonen på 1990-tallet,
historien om ulovlig politisk overvåking i Norge, viser i seg selv
hvor viktig arbeidet til Stortingets kontrollorgan er.
Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene
må være gjenstand for en åpen og demokratisk kontroll. Det handler
om muligheten for å avdekke, forhindre og stoppe ulovlig maktbruk
mot borgerne. Men det handler også om den viktige jobben disse tjenestene gjør
for landet vårt, fordi det kritiske innblikket i tjenestenes arbeid
fører til forbedring. Jeg tror både folkene i EOS-utvalget og i
de relevante tjenestene vil være enig i at de siste 25 årene med
parlamentarisk kontroll har gjort tjenestene bedre, men særlig fordi
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene i vår tid er
helt avhengig av tillit i befolkningen.
Professor ved Forsvarets høgskole Tormod Heier skriver
det godt i et innlegg: Desinformasjon og mistillit brukes aktivt
fra fremmede makter som et våpen. Det må vi møte gjennom å skape
tillit. Og hemmelighold, mørklegging og lukkethet skaper ikke tillit.
Det bryter ned og bidrar heller til spekulasjoner og desinformasjon.
Dette er en viktig grunn til at SV i dag stemmer
for avgradering av EOS-utvalgets sammendrag av rapporten. Den demokratiske
kontrollen av etterretnings- og sikkerhetstjenestene våre er helt
avhengig av en så åpen og opplyst offentlig samtale som mulig.
Selvfølgelig er det opplysninger som ikke kan
deles, også i denne saken. Men vår vurdering av sammendraget av
rapporten er at det er mer skadelig å fortsette hemmeligholdet enn
det skulle være å avgradere sammendraget.
Vurderingen av at dokumentet kan avgraderes,
deles av EOS-utvalget selv. Det er den andre viktige grunnen til
at vi stemmer for avgradering i dag. Vi har tillit til den grundige
vurderingen som utvalget har gjort, og til det som deres nå 25 år
lange erfaring med å kontrollere tjenesten har gitt dem.
Jeg registrerer at flertallet i presidentskapet
og representanten Wold sier informasjonseier er den beste til å
vurdere om informasjon kan avgraderes eller ikke. Jeg velger å lytte
til Stortingets kontrollorgan, som har en annen vurdering av den
saken.
I tillegg: Dette handler også om autoriteten
til Stortingets kontrollorgan. De gjør jobben på vegne av oss. Men
hvis vi stiller oss i den situasjonen at Stortingets kontrollorgan
ikke blir lyttet til av regjering og forvaltning og deretter ikke
har – la oss si det sånn – Stortinget i ryggen, ja hva betyr det
for deres autoritet i møte med tjenestene i framtiden? Det er et
prinsipielt viktig spørsmål, og det er grunn til å advare mot de
mulige konsekvensene av det.
Til slutt: Det er også grunn til å advare mot
den utviklingen vi har sett de siste årene. Vi har sett stadig bruk av
sikkerhetsgradering i strid med anbefalingene fra Stortingets egne
kontrollorganer, som EOS-utvalget nå, men også i strid med Riksrevisjonens
vurdering. Og vi ser også stadig nekting av innsyn i dokumenter
til Stortinget som Stortinget ber om å få oversendt – ikke offentlig,
men innsyn for Stortinget. Vi ser også i andre saker forsøk på å
avgrense Stortingets kontrollorganers innsynsrett i forvaltningen.
Det er ikke lenge siden vi diskuterte sivilombudsloven fra denne
talerstolen. Og jeg vil si at jeg hører fra redaksjonene en beskrivelse
av en utvikling hvor også mediene får mindre innsyn i det de begjærer
innsyn i.
Dette vanskeliggjør Stortingets kontrollarbeid.
Det lukker gardiner, og det kjøler ned den offentlige debatten om
viktige spørsmål. Det er alvorlig, og Stortinget bør ikke finne
seg i at dette skjer, og det er helt uavhengig av hvem som sitter
i regjering til enhver tid. Dette er i Stortingets interesse, Stortingets
kontrollvirksomhet.
Bjørnar Moxnes (R) [10:21:44 ] : I dag kunne Stortinget vært
i full gang med opprydningen, som alle skjønner er nødvendig, etter
Frode Berg-saken. Vi kunne ha fått belyst feilene, plassert ansvaret
og diskutert konkrete forslag til hvordan vi kan unngå lignende skandaler
i framtiden. Det ville vært bra for Norges sikkerhet, for å gjenopprette
nødvendig tillit til tjenestene, og det ville også vært bra av hensyn
til demokratiet. EOS-utvalget, som er Stortingets kontrollorgan
for de hemmelige tjenestene, har nemlig skrevet en svært grundig
og opplysende rapport som de fortjener honnør for. Dessverre har
regjeringen valgt å hindre Stortingets kontrollarbeid og hindre
at Stortinget kan bidra til nødvendig opprydning ved å holde all
informasjon fra EOS-utvalget hemmelig, i strid med EOS-utvalgets
anbefaling.
Den særskilte komité for behandling av Særskilt melding
fra EOS-utvalget har fått et sammendrag av rapporten, som EOS-utvalget
mener det er forsvarlig å avgradere, men dessverre har Forsvarsdepartementet
tviholdt på hemmelighold. Det gjorde at komiteens flertall ba om
et lovvedtak i Stortinget for avgradering av sammendraget. Men i
innstillingen fra presidentskapet velger altså regjeringspartiene,
med Fremskrittspartiet på slep, å slå ring rundt regjeringens hemmelighold
framfor å bidra til nødvendig opprydning i saken.
Det er sterkt bekymringsverdig at Stortingets
kontrollorgan ble pålagt taushetsplikt av forvaltningen. Det er
første gang EOS-utvalget må avgi gradert rapport til Stortinget.
Det innebærer et historisk tilbakeskritt for den helt nødvendige
demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene.
Så er det jo et spørsmål: Hva er det regjeringen
har behov for å skjule i denne saken, og hvilke hensyn er det de
først og fremst beskytter? Skal vi tro mediene, har russerne hatt
både Frode Berg og E-tjenestens offensive operasjoner i Russland
under oppsikt i lang tid før de arresterte Berg, som var bak lås
og slå og trolig ble pumpet for informasjon gjennom nesten to lange
år. Berg har selv sagt til mediene hvem han har jobbet for, og han har
blitt tatt imot, da han endelig kom hjem, av forsvarsministeren
og av sjefen for E-tjenesten, og han har også fått en millionerstatning
av den norske stat. Alt dette er kjent for etterretningen i Russland
og for alle andre som er i stand til å lese, enten norsk, russisk
eller engelsk.
Dette er derfor nok et eksempel på at regjeringen misbruker
hemmelighold, ikke for å beskytte Norges sikkerhet, men for å beskytte
seg selv mot åpen kritikk, og ikke minst for å kunne løpe fra et
ansvar. Det så vi også da regjeringen ba Stortinget om over 1 mrd. kr
til sivile satellitter til Nord-Norge, og altså holdt skjult at pengene
skulle gå til satellitter som var en del av USAs offensive atomvåpensystemer.
Noe lignende så vi også med hemmeligholdet
av milliardskandalen F-35 og en rekke andre saker. I sum undergraves
Stortingets rolle, de folkevalgtes kontrollfunksjon, og med det
også en av grunnpilarene i det norske demokratiet. I dette tilfellet
er hemmeligholdet med på å hindre et oppgjør som er nødvendig for
å rydde opp i en type uforsvarlig virksomhet, som etter all offentlig tilgjengelig
informasjon å dømme har vært ute av kontroll. Vi frykter at resultatet
ikke er et tryggere Norge, men tvert imot mer ansvarsfraskrivelse
og større risiko for at alvorlige feil skjer igjen.
Men siste ord er ikke sagt om rapporten og
om avgradering. Vi har registrert at alle partiene til venstre for regjeringen
har tatt til orde for avgradering. Disse partiene ligger an til
å kunne få et flertall på Stortinget etter høstens valg, og Rødt
kommer til å fremme forslag om lovvedtak for avgradering av EOS-utvalgets
sammendrag etter valget. Jeg tar som en selvfølge at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, SV og MDG vil stå fast ved at avgradering er nødvendig
og riktig, og fortsatt vil at vi skal stå opp mot uforsvarlig hemmelighold
– og også denne undergravingen vi ser av Stortingets kontrollfunksjoner, som
jo svekker det norske demokratiet.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:26:53 ] : EOS-utvalgets rapport
i saken om Frode Berg og sammendraget av denne er gradert hemmelig
etter sikkerhetsloven. Begrunnelsen er at det kan få alvorlige skadefølger for
nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjonen gjøres kjent
for uvedkommende. Graderingen har bl.a. sammenheng med at vi som
norske myndigheter verken bekrefter eller avkrefter om det finner
sted eller har funnet sted konkrete etterretningsoperasjoner i utlandet.
Dette er et etablert prinsipp, og det er et prinsipp det er viktig
å holde fast ved. Dersom vi kommenterer en sak i ett tilfelle, vil
vi også måtte kommentere senere saker eller påstander. Det vil trusselaktører
bruke mot oss til sin fordel. På sikt vil det gjøre vår etterretning
mer utsatt og mindre effektiv, med de konsekvensene det vil få for
norsk sikkerhet generelt og sikkerheten til personellet i E-tjenesten
spesielt. Det vil også vesentlig svekke vår tillit hos internasjonale
partnere dersom de ikke kan stole på at vi skjermer gradert informasjon.
Som et lite land er vi avhengige av et godt og tillitsfullt etterretningssamarbeid.
Da må vi vise at vi er en troverdig partner.
Vi kan ikke ha en åpen kontroll med en hemmelig tjeneste,
som jeg registrerer at noen tar til orde for. Det er en selvmotsigelse.
Forutsetningen for å kunne ha en etterretningstjeneste er at vi
skjermer tjenestens operasjoner, kapasiteter og personell mot offentlighetens innsyn.
Dette er også en sentral del av begrunnelsen for EOS-utvalget.
Samtidig vil jeg understreke at det at slike
saker ikke kan diskuteres i offentligheten, ikke betyr at E-tjenesten ikke
blir kontrollert. EOS-utvalget har full tilgang til nødvendig informasjon,
og Stortinget har mulighet til å gjennomføre en fullverdig parlamentarisk
behandling av utvalgets vurderinger og konklusjoner, samtidig som sikkerhetslovens
krav etterleves. Kontrollen er dermed nøye tilpasset det samfunnsområdet
vi befinner oss i. Sånn har det vært de siste 25 år, og sånn bør
det fortsette å være.
Jeg merker meg at mindretallet legger betydelig
vekt på at EOS-utvalget mener at sammendraget kan offentliggjøres.
Jeg minner i den forbindelse om at det er et grunnleggende prinsipp,
som er reflektert i både EOS-kontrolloven og sikkerhetsloven, at
det er informasjonseieren som bestemmer gradering og eventuell ned-
og avgradering av informasjon. Det har sammenheng med at det er
informasjonseieren som er nærmest til å vurdere konsekvensene dersom
informasjon gjøres kjent for uvedkommende. Dette prinsippet ble
også behandlet og opprettholdt etter evalueringen av EOS-kontrolloven
i 2016/2017.
Jeg merker meg også at mindretallet mener denne saken,
med henvisning til gradering, er så ekstraordinær at eventuelle
konsekvenser for framtidige saker ikke kan tillegges avgjørende
vekt. Det er et urovekkende synspunkt. Ivaretakelsen av nasjonale
sikkerhetsinteresser er en stor og viktig oppgave, og nettopp konsekvensbasert
tenkning hører naturlig hjemme i utøvelsen av denne oppgaven.
Jeg støtter tilrådingen fra presidentskapet
om at henvendelsen fra den særskilte komité til å behandle Særskilt
melding fra EOS-utvalget vedrørende avgradering av dokument i forbindelse
med Stortingets behandling av Dokument 7:2 for 2020–2021 vedlegges
protokollen. Jeg mener det er et riktig og prinsipielt viktig grep.
Presidenten: Dei talarane som heretter
får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Svein Harberg (H) [10:30:35 ] : EOS-utvalget er et svært viktig
utvalg. Det har en helt spesiell oppgave, og jeg tror jeg vil si
en helt spesiell oppgave blant Stortingets eksterne kontrollorganer.
Det er fordi de følger med på tjenester som i sin egenart ikke kan
være kjent for alle. Det er nettopp derfor vi har dette utvalget.
De vet ikke alt som skjer, men de får vite om de sakene de undersøker.
Og de kan naturlig nok heller ikke dele alt.
Spørsmålet her er kompetansen til gradering,
eventuelt avgradering. Nå har flere presisert det tydelig: Prinsippet
er at det er lagt til informasjonseier, i dette tilfellet tjenestene
og departementet. Det er en grunn til at den kompetansen ikke er
lagt til EOS-utvalget. Det er altså ikke EOS-utvalget som har den
totale oversikten over hva elementer i denne saken kan ha å bety
for Norges sikkerhet totalt. De har ikke den oversikten, de skal ikke
ha den oversikten, de har aldri fått den oversikten, og kan da heller
ikke gjøre den vurderingen. Da blir det underlig at en nå skal tillegge
EOS-utvalget den kompetansen.
Den særskilte komité ba Forsvarsdepartementet vurdere
helt eller delvis å avgradere den første rapporten vi fikk tilgang
på, og avgradere det sammendraget som er mye omtalt. Høyre forholder
seg til den gjennomgangen som departementet har gjort. Jeg må si
at vi har hatt en høring i denne saken, og da fikk vi særdeles godt
begrunnet hvorfor de har tatt den avgjørelsen. At de som var i denne
høringen, ikke har fått det med seg, er jeg faktisk litt overrasket
over.
Så til slutt: Det sies her at det at dette
er et gradert dokument, hindrer Stortingets behandling, hindrer Stortingets
kontroll. Nei, det gjør det ikke. EOS-utvalget kontrollerer på vegne
av oss. Når vi trenger ekstra informasjon, gir vi beskjed om det.
Den har vi fått. Den er tilgjengelig for alle stortingsrepresentanter.
Det eneste spesielle er at vi diskuterer saken og vi leser dokumenter i
saken i et sikkerhetsklarert rom. Vi skal debattere i et sikkerhetsklarert
rom. Stortinget har akkurat samme tilgang til å behandle denne saken
og drive kontroll med tjenestene, eventuelt rette kritikk mot tjenestene,
som i enhver annen sak. Det er ikke offentlighet som er kontrollen,
det er Stortingets arbeid som er kontrollen, og det er vi valgt
til å gjøre.
Dag Terje Andersen (A) [10:33:51 ] : Med bakgrunn i statsrådens
innlegg finner jeg grunn til å presisere fra det utmerkede innlegget
til Eva Kristin Hansen at det er ingen som ber om at hele rapporten
skal avgraderes. Argumentasjonen til forsvarsministeren hørtes sånn
ut. Vi ber bare om at det sammendraget som EOS-utvalget har vurdert
at kan offentliggjøres, blir offentliggjort.
EOS-utvalget har gjort en solid jobb i 25 år.
Vi har aldri vært i denne situasjonen med EOS-utvalget tidligere, at
det har vært uenighet med dem de har kontrollert, om hva som kan
være offentlig eller ikke. Det er første gang det skjer. Det er
altså en helt unik situasjon. Da mener vi det er viktig å stille
seg bak EOS-utvalget. Der sitter det ansvarlige mennesker. La meg
si det sånn: Svein Grønnern er ikke akkurat noen ramp. Det er altså
på seriøst grunnlag vurdert at det som står i sammendraget, kan
offentliggjøres – ikke alt, men det som står i sammendraget.
Den vurderingen delte presidentskapet 25. mars. Jeg
tillater meg å legge til grunn at presidentskapet setter seg inn
i de sakene de behandler. Da behandlet de sammendraget og ba Forsvarsdepartementet
om å avgradere. Det var nettopp det de gjorde. Men så, når Forsvarsdepartementet
som vanlig sier nei, ser vi altså at presidentskapets flertall,
med presidentens dobbeltstemme, snur og ikke bruker den demokratiske
adgangen Stortinget har til å gi innsyn i et dokument det etter vår
vurdering blir nektet innsyn i – ikke for å skjerme hensyn til rikets
sikkerhet, men for å skjerme hensynet til regjeringas bekvemmelighet.
Det er nettopp derfor vi har den muligheten. Jeg er helt enig i
at prinsippet er at dokumenteieren definerer om dokumentet er hemmelig
eller ikke, men samtidig sier de demokratiske spillereglene at når
Stortinget mener det, kan de allikevel avgradere. Det er også en
del av den demokratiske retten.
Særlig rystet blir jeg når jeg ser i innstillinga
og hører saksordførerens og stortingspresidentens argumentasjon.
Det står i innstillinga – og jeg siterer:
«En eventuell overprøving
av regjeringens vurderinger i spørsmål som gjelder skadefølger for
nasjonale sikkerhetsinteresser, vil også kunne ha alvorlige konsekvenser
for både Stortingets egen, EOS-utvalgets og andre kontrollorganer
for Stortinget sin tilgang til gradert informasjon i fremtiden.»
Her sier en altså at hvis Stortinget utøver
sin demokratiske rett, kan regjeringa begynne å nekte kontrollorganene
deres lovmessige adgang til hemmelige dokumenter. Jeg er skremt
over den argumentasjonen som er lagt inn i begrunnelsen for avslaget.
Hvis avslaget hadde vært begrunnet med innholdet i dokumentet, ja
vel, men dette er en skremmende demokratisk praksis.
Solveig Horne (FrP) [10:37:06 ] : Jeg vil også si at jeg er
skremt over en del av innleggene, uten at jeg skal si så mye mer
enn det.
Jeg synes både saksordføreren Morten Wold og
presidenten holdt gode, forklarende innlegg, som viser viktigheten
av det vedtaket som blir fattet i dag. Men la meg få understreke,
i hvert fall fra Fremskrittspartiets ståsted – og jeg er sikker
på, på vegne av flertallet i salen – at det arbeidet som EOS-utvalget
gjør, er utrolig viktig. Det framstilles nesten som om vi underkjenner
EOS-utvalgets arbeid, og at vi ikke stiller oss bak EOS-utvalgets rapport
og det generelle arbeidet, med det vedtaket vi fatter i dag. Det
blir jeg skremt av. Det er viktig at vi får fram og er veldig tydelig
på at EOS-utvalget har gjort et grundig arbeid i denne saken. Det
vil også komme fram at vi er enig i EOS-utvalgets konklusjoner i
denne saken. Men det er ikke det dette dreier seg om.
Flere har vært inne på at Stortinget ikke får
gjort sitt arbeid når vi ikke avgraderer denne saken. EOS-utvalget gjør
den kontrollen på vegne av Stortinget, og Stortinget har fått rapporten.
Som representanten Harberg var inne på, får Stortinget god mulighet
til å behandle denne saken på en god måte. Som Harberg også var
inne på, vil alle stortingsrepresentantene, valgt av folket, ha
mulighet til å lese både rapporten og innstillingen til den særskilte
komiteen.
En taler var inne på hva det gjør med møtet
med tjenestene i framtiden. Jeg er redd for at EOS-utvalgets mulighet
til å føre kontroll av de hemmelige tjenestene i ettertid, vil vanskeliggjøres
hvis Stortinget skal overprøve det departementet har gjort ved ikke
å avgradere dette.
Det er et viktig prinsipp, og det er prinsipielt
uheldig at Stortinget overprøver de vurderingene som E-tjenesten
og Forsvarsdepartementet har foretatt om behovet for hemmelighold
av denne rapporten. Bakgrunnen for det er at de hemmelige tjenestene
er helt avhengig av troverdighet hos de utenlandske samarbeidstjenestene for
å kunne utveksle og motta informasjon. Hvis vi offentliggjør denne
typen opplysninger, vil det få som konsekvens at vi kanskje ikke
lenger får tilgang på opplysninger som vi er helt avhengige av.
Så jeg er veldig glad for at Stortingets flertall fatter det vedtaket
det skal gjøre i dag.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen [10:40:33 ] : Jeg
har ikke behov for å bruke sterke uttrykk i denne saken, men jeg
har behov for å peke på at jeg synes det er litt merkelig at det
virker som om at denne debatten går i det sporet at Stortinget ikke
får gjort kontrollen som Stortinget skal gjøre. Det vil jeg sterkt
understreke at ikke er riktig. Det hviler et stort ansvar på oss
169 folkevalgte i salen. Det er i denne type saker vi har en særlig
viktig kontrolloppgave på bakgrunn av det EOS-utvalget leverer til
Stortinget.
Jeg merker meg også at i debatten er det veldig
ulike innfallsvinkler på det man kan kalle den rød-grønne side i
politikken. Dersom det etter valget skulle bli et rød-grønt flertall,
virker det på meg som om SV mener at kompetansen om avgradering
skal ligge hos EOS-utvalget. Det var kanskje også Arbeiderpartiet
delvis inne på i sitt innlegg. Så virker det som om Rødt mener man
ikke kan kontrollere de hemmelige tjenestene uten at alt er offentlig,
og da får vi bare vente på at det kommer endringer på dette. Stortinget
har diskutert disse spørsmålene mange ganger. Stortinget har evaluert
EOS-loven og EOS-utvalget. Stortinget har diskutert dette. Jeg har
ikke registrert andre merknader enn SVs merknader i behandlingen
i 2017, hvor SV var opptatt av denne begrensningen som jo foreligger
knyttet til EOS-utvalgets innsyn i saker med særlig sensitiv informasjon.
Arbeiderpartiet var ikke på SVs linje i den saken.
Så har lederen i den særskilte komité et litt
overraskende oppspill mot meg og presidentskapets flertall. Det
er slik at når den særskilte komité enstemmig ber presidentskapet
om å sende et brev til departementet hvor de ber dem vurdere avgradering,
gjør presidentskapet det. Så foretar departementet den vurderingen
og gir sin tilbakemelding som presidentskapet sender tilbake til
den særskilte komité. Det er først når denne saken kommer til behandling
hvor et flertall i komiteen ber om avgradering, at presidentskapet
behandler dette. Vi er selvfølgelig kjent med innholdet i saken,
også innholdet i sammendraget, og fatter selvfølgelig våre beslutninger
på bakgrunn av det. Jeg vil advare mot at vi gjør dette til en diskusjon
om at Stortinget først kan kontrollere når alt er offentlig. Det
vil være et brudd på den regel vi er enige om.
Michael Tetzschner (H) [10:43:56 ] : Det var særlig innleggene
til representantene Andersen og Øvstegård som gjorde at jeg måtte
kommentere, for en gjennomgangstone er at Stortinget nærmest skylder
EOS-utvalget sin lojalitet. Jeg har stor respekt for det arbeidet EOS-utvalget
har gjort gjennom mange år, men når det gjelder spørsmål om avgradering,
er de av Stortinget ikke gitt noen rolle. Stortinget har bestemt
hvem som har beslutningskompetanse, ved den sikkerhetsloven som
Stortinget har satt til verden. Da er det for meg paradoksalt at
man skal stå her og argumentere med en slags lojalitet som Stortinget
skylder et utenforliggende organ, og samtidig gjennomhulle sitt
eget prinsipp fra sikkerhetsloven, som i relativt ny tid har vært
i salen, og som er basert på at det er rett myndighet som setter graderingen,
og som også tar stilling til avgradering.
Det ble sagt at Stortinget skal avgradere,
gjennom det forslaget som foreligger. Det er å hoppe over en del mellomregninger.
Det mindretallet i presidentskapet anbefaler oss å gjøre, er å gripe
inn i en forvaltningsavgjørelse gjennom den lovgivende kompetansen
Stortinget har, og man velger å ville bruke den lovgiverkompetansen
til nettopp å gjennomhulle sikkerhetslovens system. Det kalles singulær
lovgivning i annen sammenheng, og det skal man være veldig forsiktig
med fordi det utvisker ansvarsforholdet mellom forvaltningsmyndighetene,
som er lovbundet, og som Stortinget også er veldig tjent med er
lovbundet. Det mindretallet legger opp til her, er altså å gi et
unntak fra sikkerhetsloven for sitt eget behov, og det er en meget
farlig galei.
Så er det spørsmål om det virkelig er behov
for dette. Det er ikke ført noen argumentasjon for det. Jeg ser
at representanten Andersen har tegnet seg etterpå, og kan representanten
Andersen fortelle meg hvordan Stortingets institusjonelle kontroll
blir hemmet av at man ikke offentliggjør dette? Vi har nemlig systemer
for å behandle fortrolig informasjon her i huset. Vi kan til og med
ha hemmelige stortingsmøter. Det eneste som truer den fortroligheten,
er at enkeltrepresentanter, for å gjøre seg interessante i pressen,
ofte synes det er morsomt å lekke disse opplysningene. Men det er
et annet problem, og det er fra det holdet – skal vi si – trusselen mot
den institusjonelle kontrollen med regjeringen ligger.
Jeg vil også ta avstand fra en rekke henvisninger
til de såkalte kontrollutvalgene som Stortingets egne, fordi de
nettopp ikke retter seg mot regjeringens embetsfølelse, men det
skal jeg komme tilbake til i et lengre innlegg.
Dag Terje Andersen (A) [10:47:28 ] : Jeg ble veldig overrasket
over stortingspresidentens siste innlegg og den partipolitiseringen
som hun nå legger opp til ved å si at en ny regjering må forandre
sikkerhetsloven. Jeg sa tydelig i mitt innlegg at jeg har respekt
for hvem som er dokumenteier, og den retten de har til å definere
hva som er hemmelig. Jeg synes det er ille at stortingspresidenten
tillegger stortingsrepresentanter utsagn de ikke har vært i nærheten
av å si – jeg har ikke antydet at EOS-utvalget skulle få kompetanse
til å avgradere, ikke i nærheten. Det jeg prøver å løfte opp, er
at i hele den strukturen finnes det en mulighet for Stortinget i
plenum til å avgradere hvis Stortinget av hensyn til sine kontrollhensyn
ser at hemmeligholdet blir misbrukt til ikke bare å ta vare på rikets
sikkerhet, som de har full støtte fra meg til å gjøre, men også
til å ta vare på regjeringas bekvemmelighet, som er tilfellet i
det begrensede dokumentet vi nå snakker om.
Det er da det for meg blir prinsipielt veldig
alvorlig at det i merknaden, i saksordførerens innlegg og i stortingspresidentens
innlegg sies at en prinsipielt – de har brukt det ordet – aldri
skal bruke den adgangen. Det er da jeg mener vi er på konstitusjonelt
ville veier, og det er den begrunnelsen som er alvorlig. Det går
an å være uenige om hvorvidt det dokumentet vi snakker om, bør avgraderes
eller ikke. Jeg kan si at i det dokumentet står det mindre enn det
som allerede er offentlig kjent. Vi er brakt i en situasjon der
vi ikke lenger kan diskutere det vi visste på forhånd, fordi det
skal være hemmelighold rundt det vi driver med, i tillegg til at
det er mye som skal holdes hemmelig, noe som vi er enige om.
I denne situasjonen, når begrunnelsen er at
Stortinget aldri kan bruke sin rett til å avgradere, for det skal
regjeringa bestemme, da har Stortinget abdisert når det gjelder
sin kontrollfunksjon, for da står Stortingets kontrollorganer, Stortingets
kontrollkomité – i dette tilfellet en særskilt komité – avskåret
fra å vurdere om det hemmeligholdet er rimelig eller ikke. Og med
en regjering, og særlig et forsvarsdepartement, der vi har sett
at det stadig oftere er strid om hemmeligholdet, ikke minst når
det gjelder forholdet til Riksrevisjonen, og der vi i kontrollkomiteen
stadig har opplevd et økende hemmelighold fra regjeringa og at vi
ikke får innsyn i regjeringas dokumenter, mener jeg det er alvorlig
at Stortinget begrunner det med at vi aldri bør bruke vår demokratiske
rett, for da kan regjeringa miste tilliten til Stortinget. President,
i vårt system er spørsmålet, og bør være, om regjeringa har tillit
fra Stortinget – ikke om regjeringa har tillit til Stortinget.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:50:48 ] : Jeg reagerer på den
måten Stortingets president forsøker på en uredelig måte – vil jeg
si – å gjengi hva opposisjonens partier har sagt og mener i denne
saken. Det er ingen av partiene som har i det minste antydet at
vi skal flytte den lovmessige kompetansen i strid med sikkerhetsloven
fra informasjonseier og til EOS-utvalget. Nei, men det er viktig
for oss å lytte til de anbefalingene Stortingets kontrollorganer
gir. Det er bare ett av de mange argumentene – noen av dem kan gjengis
her fra talerstolen, andre kan ikke – for hvorfor partiene på Stortinget vurderer
det sånn at vi bør lytte til de rådene.
Jeg reagerer på det om Stortinget får gjøre
jobben eller ikke. Det vises til de prosessene som er satt i gang,
den særskilt komité, at alle Stortingets representanter får muligheten
til å lese sakens dokumenter. Men det må jo være klart at den demokratiske
kontrollen lider under hemmelighold. En skal ha et rimelig snevert
syn på demokrati hvis en mener at så lenge kun Stortingets 169 representanter
kan ha en åpen og opplyst samtale, er det demokratiske hensynet
ivaretatt. Jeg tror ikke at et sånt syn på demokratiet forsvares
av de borgerlige partiene i andre sammenhenger. Tvert imot, det
ser jeg på som et ganske tydelig brudd på en demokratisk tradisjon.
Så blir det sagt at Stortinget gjennom å stemme
for et forslag om å endre loven for å avgradere dette sammendraget
overprøver regjeringen. Det er sånn at i denne maktfordelingen er
det Stortinget som er øverst. Stortinget er i sin fulle rett til
å avgradere dokumenter. Det er de spillereglene vi har. Så skal
det gjøres svært sjeldent. Da har vi foretatt en grundig behandling
av denne saken og kommet fram til at det er verdt å lytte til EOS-utvalget.
Det handler også om hvordan vi stiller Stortingets kontrollfunksjon
i framtiden, den autoriteten Stortingets kontrollfunksjon har, den
autoriteten våre kontrollorganer har i møte med tjenestene.
Bjørnar Moxnes (R) [10:54:04 ] : Hvis man har en litt dårlig
sak, er det ikke uvanlig å tillegge andre representanter ting de
ikke mener, for så å polemisere mot den typen stråmenn. Det er ikke
ukjent når det kommer til representanten Tetzschner, men det er
mer uvant fra presidenten. I dag bruker man den typen argumentasjon
fra den kanten for å skulle begrunne og forsvare et hemmelighold
som det er vanskelig å stå inne for med rak rygg.
Som tidligere nevnt av andre fra talerstolen:
Ingen har foreslått at alt skal bli offentlig. Men sammendraget, som
utvalget sier kan bli offentlig, er vi for at skal bli offentlig.
Så er den saken lagt død, og vi kan legge vekk den stråmannen i
resten av debatten, får vi håpe.
Så er det synd at det har blitt en politisert
avgjørelse, ved at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som
satt i regjering da saken pågikk, av politiske bekvemmelighetsårsaker
slår ring rundt det hemmeligholdet som departementet og statsråden
går inn for. Det er forståelig at det gjøres, for det er en pinlig
sak for regjeringen – og det er en vanskelig sak. Så alle kan forstå
at det er bekvemmelig at man fra Stortingets side – ved regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet – går inn for å hemmeligholde. Men det er
ikke noe mer – skal vi si – ærerikt over det av den grunn. Vi burde
stå opp for viktige prinsipper om åpenhet, når det er forsvarlig,
for å sikre den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenester,
som ikke kan avgrenses til at 169 mennesker får lese rapporten.
Det som er synd, er at dette hemmeligholdet,
som presidenten, Tetzschner og andre forsvarer med stråmenn, står
i veien for at vi får en nødvendig offentlig debatt, og ikke minst
at vi kan få gjenreist tilliten til de hemmelige tjenestene. Når
langt mer enn det som står i sammendraget, for lengst er offentlig
kjent – for lengst skrevet spaltemetere om i alle landets største
aviser og ikke minst NRK – og alle er klar over dette, vil et hemmelighold
av debatten kunne stå i veien for at folk får tilbake tilliten til
tjenestene, som kan ha blitt svekket som følge av det som framstår
som, basert på offentlig tilgjengelig informasjon, komplett amatørisme
i alle ledd. Det er det alvorlige med regjeringspartiene og Fremskrittspartiets
hemmelighold – at det står i veien for den gjenreisingen av tilliten,
og ikke minst står i veien for å få en reell demokratisk kontroll,
ut over den de har som sitter i denne salen. Høyre burde skjønne
at dette omfatter flere enn de som sitter på Stortinget – også befolkningens
mulighet til å kunne delta i denne debatten.
Marit Arnstad (Sp) [10:57:30 ] : Jeg må si at jeg er litt overrasket
over tonen i denne debatten – jeg er virkelig det. Det er en vanskelig
sak på mange måter, og det finnes argumenter både for og imot, men
jeg må si at det at stortingspresidenten velger en retorikk om de
rød-grønne partiene og deres holdninger til saken, er pussig i en
slik sak. To av hennes samarbeidspartnere har ikke engang tatt ordet
i denne debatten. La oss iallfall være forskånet for den typen argumentasjon
når vi skal diskutere en så vanskelig og viktig sak.
Så må jeg si at sikkerhetsloven er viktig.
Det er en viktig ramme om det arbeidet vi foretar oss. Men det må ikke
bli slik at sikkerhetsloven i seg sjøl kan amputere diskusjoner
om Stortingets kontrollfunksjon, hvordan det skal håndteres, og
hvilke debatter det skal bidra til. Så jeg synes en skal være forsiktig
med måten en bruker sikkerhetsloven på. Vi etablerte kontrollfunksjoner
fra Stortingets side når det gjelder sikkerhetstjenestene, og det
kan ikke amputeres ved å si at sikkerhetsloven trumfer diskusjonen
om hvordan en skal forholde seg til den kontrollen.
Det tredje som jeg har lyst til å kommentere,
er at det er ingen her som har bedt om at alt skal offentliggjøres,
som også for så vidt stortingspresidenten sa i sitt innlegg. Det
mindretallet her sier, etter en vanskelig avveining, er at en bør
lytte til Stortingets eget kontrollorgan, som for en sjelden gangs
skyld har bedt om at et sammendrag av en rapport skal avgraderes.
Michael Tetzschner (H) [10:59:43 ] : Jeg lyttet med forventning
til innleggene fra representantene Andersen og Øvstegård, for jeg
hadde forventet respons på min lille oppfordring om å redegjøre
for hvorfor Stortingets konstitusjonelle kontroll med regjeringen
på avgjørende vis blir hemmet av den fremgangsmåten som presidentskapet
legger opp til, som respekterer rollefordelingen i forvaltningen
og i sikkerhetsloven.
Det er, etter mitt skjønn, ganske betegnende
at det ikke har kommet noen slike argumenter. En gjennomgangstone
i salen fra mindretallet har vært at Stortingets institusjonelle
kontroll blir umuliggjort hvis ikke alt kan stå i avisen. Det er
i så fall et utrolig nederlag for hva man tror Stortinget kan behandle
av taushetsbelagte opplysninger uten å gå videre.
Det er ingen her som har argumentert overbevisende
for at Stortinget ikke kan gjøre sine kontrollfunksjoner gjeldende
etter Grunnloven. Det som derimot reelt sett undergraver Stortingets
mulighet, er at forvaltningen vil være tilbakeholdne med å sende
taushetsbelagte opplysninger over til Stortinget fordi vi etter
hvert har fått en kultur for lekkasjer her i salen – og også i komiteen.
Det er det Stortinget som taper på, og det er det også den delen
av Stortingets oppgaver som er å føre kontroll med statsrådenes
embetsførsel, som taper på.
Jeg synes også mindretallet burde tenke over
at det ble appellert til flertallet om å utstyre EOS-utvalget med en
autoritet som visstnok betyr at man kobler ut sitt eget ansvar for
å vurdere dette og gjør seg til sandpåstrøingsorgan for EOS-utvalget.
Men EOS-utvalget er også, i samsvar med det som har vært fremme
i evalueringen, avhengig av et samspill med de hemmelige tjenestene, og
det er per definisjon ikke alt de skal ha innsyn i. Deres evne til
å håndtere også sine opplysninger slik graderte opplysninger skal
håndteres, vil også påvirke hva de får innblikk i, og dermed hva
Stortinget blir oppmerksom på.
Det er også et helt annet hensyn vi skal tenke
igjennom, særlig i en sak som kan involvere eventuelle utenlandsoperasjoner,
og det er at Norge med denne litt naive holdningen, og fordi vi
ikke klarer å behandle hemmelige opplysninger, heller ikke blir
tildelt informasjon fra andre etterretningstjenester, som vi er
avhengige av å samarbeide med for å gjøre landet trygt. Det bekymrer meg.
Presidenten: Representanten Dag Terje
Andersen har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Dag Terje Andersen (A) [11:03:09 ] : Dessverre måtte jeg ta
ordet og bare for ordens skyld si at når det gjelder kvaliteten
på den parlamentariske kontrollen, har jeg registrert at både E-tjenesten
og PST har vært veldig tydelige de siste årene på at mer åpenhet
gir større tillit. Det er en profil de selv markedsfører. Da er
det naturlig at vi vurderer om alt som blir hemmeligholdt, bør hemmeligholdes,
for de har en uttalt holdning til at i tillegg til at Stortinget
kan gjøre sin kontroll, er det bra at så lite som mulig holdes hemmelig
for offentligheten. Det er begrunnelsen for det.
Til representanten Tetzschner – det er ikke
sånn at alt skal stå i avisa, men et lite sammendrag.
Til slutt når det gjelder EOS-utvalget: Ja,
det er vårt organ, men vi velger ved våre handlinger om vi gir eller fratar
dem autoritet. Når de for første gang på 25 år har sagt at de mener
dette er noe som kan offentliggjøres, ja, så mener vi altså at vi
ikke er forpliktet til å stille oss bak dem, men at vi er enig med
dem og derfor også bidrar til å gi dem autoritet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt
om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel