Presidenten: Etter ønske fra familie-
og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Henriksen (A) [12:38:47 ] (ordfører for sakene): På vegne
av en enstemmig komité legger jeg fram sakene om opphavsrett til
åndsverk og samtykke til Marrakechtraktaten om å lette tilgangen
til utgitte verk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne
eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing. Komiteen
gir sitt samtykke til de foreslåtte lovendringene og ratifikasjon
av Marrakechtraktaten av 27. juni 2013.
Sakens realiteter handler om å bedre tilgangen
til litteratur for personer som ikke kan se, eller på andre måter
har utfordringer med å kunne lese, ved å gjøre litteratur tilgjengelig
i alternative formater. Selve gjennomføringen av de detaljerte forpliktelsene
vil skje gjennom forskrift i åndsverkloven i tråd med forutsetningene
som ligger til grunn i den åndsverkloven som Stortinget tidligere
har behandlet.
Bakgrunnen for traktaten er det som World Blind Union
har kalt bokhungersnøden. I 2016 anslo FNs Verdens immaterialrettsorganisasjon
at det på verdensbasis er 285 millioner mennesker som ikke kan lese
på grunn av blindhet eller andre synshemminger. Kun mellom 1 og
7 pst. av verdens bøker er tilrettelagt for dem. Norge undertegnet
Marrakechtraktaten i juni 2014, og den trådte i kraft i september
2016. I dag er det 75 stater i tillegg til EU som er parter i denne
traktaten. For å oppfylle våre forpliktelser i traktaten må det
innføres regler som tillater utveksling av tilgjengelig format traktatstatene
imellom. Ved å gi vår tilslutning til vedtakene komiteen samstemt
står bak, vil utveksling av tilgjengelig format mellom de ulike
nasjonale lyd- og blindeskriftbibliotekene og utveksling direkte
til personer som er omfattet av ordningen, bli en realitet.
Med det håper vi at det skal bli slutt på bokhungersnøden,
sånn at flere mennesker får litteratur tilgjengelig på en måte som
gjør at de kan tilegne seg den.
Statsråd Abid Raja [12:41:38 ] : Det er viktig å si at jeg
er glad for at en samlet komité slutter seg til regjeringens forslag
om å ratifisere Marrakechtraktaten og innlemme Marrakechdirektivet
i EØS-avtalen. Videre er det gledelig at komiteen støtter forslaget
om å gjøre noen mindre, men nødvendige endringer i åndsverkloven,
slik at det etableres en dekkende hjemmel for gjennomføring av Marrakech-forpliktelsene
i forskrift.
Bakgrunnen for Marrakech-reguleringen er det
som sakens ordfører var inne på, og som Verdens blindeforbund har
kalt bokhungersnøden. Det er mangel på bøker i verden som er tilgjengelige
for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre
funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese. Dette gjelder særlig
i minst utviklede land. Det betyr at en stor del av verdens befolkning
ikke har tilgang til informasjon og kunnskap. Det mener jeg er et
demokratisk problem, og jeg tror sakens ordfører er enig i det.
Det er gledelig at også Stortinget er enig i det.
Formålet med Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet
er å forbedre og forenkle tilgangen til litteratur for denne målgruppen.
Forpliktelsene innebærer at det kan framstilles eksemplarer av åndsverk
i tilgjengelige format, f.eks. i form av lydbøker eller i punktskrift. Tilgangen
skal være gratis for personer som er blinde eller har andre funksjonsnedsettelser
som gjør det vanskelig å lese.
Videre skal de tilgjengelige eksemplarene kunne
utveksles over landegrensene gjennom et nettverk av godkjente enheter.
På den måten kan personer som har behov for bøker i tilgjengelige
format, få tilgang til eksemplarer som er produsert og tilrettelagt
for målgruppen i andre land. Dette vil særlig komme den blinde befolkningen
i den fattige delen av verden til gode. For eksempel vil personer
i målgruppen i Sør-Amerika få tilgang til bøker på spansk i et tilgjengelig
format, fra Spania.
Også for norske personer i målgruppen vil dette være
positivt ved at det gis tilgang til litteratur i tilgjengelige format
fra f.eks. Storbritannia og USA.
Åndsverkloven med forskrift har allerede bestemmelser
som langt på vei ivaretar behovet for tilrettelegging av litteratur
for blinde og andre med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig
å lese, men det er likevel behov for endringer i regelverket for
å gjennomføre Marrakech-forpliktelsene.
I tråd med premissene fra behandlingen av ny
åndsverklov i 2018 vil det materielle innholdet i Marrakech-forpliktelsene
gjennomføres i forskrift til åndsverkloven. Kulturdepartementet
har sendt et forslag til høring, med høringsfrist 25. mai.
Det er viktig at personer som er blinde, har
nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som gjør det
vanskelig å lese, har muligheten til å lese bøker på tilnærmet samme
måte som personer uten slike funksjonsnedsettelser. Jeg mener at
ved å ratifisere Marrakechtraktaten og innlemme Marrakechdirektivet
i EØS-avtalen tar vi et viktig skritt i riktig retning for å nå
dette målet.