Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige
partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Henriksen (A) [12:38:47 ] (ordfører for sakene): På vegne
av en enstemmig komité legger jeg fram sakene om opphavsrett til
åndsverk og samtykke til Marrakechtraktaten om å lette tilgangen
til utgitte verk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne
eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing. Komiteen
gir sitt samtykke til de foreslåtte lovendringene og ratifikasjon
av Marrakechtraktaten av 27. juni 2013.
Sakens realiteter
handler om å bedre tilgangen til litteratur for personer som ikke
kan se, eller på andre måter har utfordringer med å kunne lese,
ved å gjøre litteratur tilgjengelig i alternative formater. Selve
gjennomføringen av de detaljerte forpliktelsene vil skje gjennom
forskrift i åndsverkloven i tråd med forutsetningene som ligger
til grunn i den åndsverkloven som Stortinget tidligere har behandlet.
Bakgrunnen for
traktaten er det som World Blind Union har kalt bokhungersnøden.
I 2016 anslo FNs Verdens immaterialrettsorganisasjon at det på verdensbasis
er 285 millioner mennesker som ikke kan lese på grunn av blindhet
eller andre synshemminger. Kun mellom 1 og 7 pst. av verdens bøker
er tilrettelagt for dem. Norge undertegnet Marrakechtraktaten i
juni 2014, og den trådte i kraft i september 2016. I dag er det
75 stater i tillegg til EU som er parter i denne traktaten. For
å oppfylle våre forpliktelser i traktaten må det innføres regler som
tillater utveksling av tilgjengelig format traktatstatene imellom.
Ved å gi vår tilslutning til vedtakene komiteen samstemt står bak,
vil utveksling av tilgjengelig format mellom de ulike nasjonale
lyd- og blindeskriftbibliotekene og utveksling direkte til personer
som er omfattet av ordningen, bli en realitet.
Med det håper
vi at det skal bli slutt på bokhungersnøden, sånn at flere mennesker
får litteratur tilgjengelig på en måte som gjør at de kan tilegne
seg den.
Statsråd Abid Raja [12:41:38 ] : Det er viktig å si at jeg
er glad for at en samlet komité slutter seg til regjeringens forslag
om å ratifisere Marrakechtraktaten og innlemme Marrakechdirektivet
i EØS-avtalen. Videre er det gledelig at komiteen støtter forslaget
om å gjøre noen mindre, men nødvendige endringer i åndsverkloven,
slik at det etableres en dekkende hjemmel for gjennomføring av Marrakech-forpliktelsene
i forskrift.
Bakgrunnen for
Marrakech-reguleringen er det som sakens ordfører var inne på, og
som Verdens blindeforbund har kalt bokhungersnøden. Det er mangel
på bøker i verden som er tilgjengelige for personer som er blinde,
har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som gjør
det vanskelig å lese. Dette gjelder særlig i minst utviklede land.
Det betyr at en stor del av verdens befolkning ikke har tilgang
til informasjon og kunnskap. Det mener jeg er et demokratisk problem,
og jeg tror sakens ordfører er enig i det. Det er gledelig at også
Stortinget er enig i det.
Formålet med Marrakechtraktaten
og Marrakechdirektivet er å forbedre og forenkle tilgangen til litteratur
for denne målgruppen. Forpliktelsene innebærer at det kan framstilles
eksemplarer av åndsverk i tilgjengelige format, f.eks. i form av
lydbøker eller i punktskrift. Tilgangen skal være gratis for personer
som er blinde eller har andre funksjonsnedsettelser som gjør det
vanskelig å lese.
Videre skal de
tilgjengelige eksemplarene kunne utveksles over landegrensene gjennom
et nettverk av godkjente enheter. På den måten kan personer som
har behov for bøker i tilgjengelige format, få tilgang til eksemplarer
som er produsert og tilrettelagt for målgruppen i andre land. Dette
vil særlig komme den blinde befolkningen i den fattige delen av
verden til gode. For eksempel vil personer i målgruppen i Sør-Amerika
få tilgang til bøker på spansk i et tilgjengelig format, fra Spania.
Også for norske
personer i målgruppen vil dette være positivt ved at det gis tilgang
til litteratur i tilgjengelige format fra f.eks. Storbritannia og
USA.
Åndsverkloven
med forskrift har allerede bestemmelser som langt på vei ivaretar
behovet for tilrettelegging av litteratur for blinde og andre med
funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese, men det er
likevel behov for endringer i regelverket for å gjennomføre Marrakech-forpliktelsene.
I tråd med premissene
fra behandlingen av ny åndsverklov i 2018 vil det materielle innholdet
i Marrakech-forpliktelsene gjennomføres i forskrift til åndsverkloven.
Kulturdepartementet har sendt et forslag til høring, med høringsfrist
25. mai.
Det er viktig
at personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre
funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese, har muligheten
til å lese bøker på tilnærmet samme måte som personer uten slike
funksjonsnedsettelser. Jeg mener at ved å ratifisere Marrakechtraktaten
og innlemme Marrakechdirektivet i EØS-avtalen tar vi et viktig skritt
i riktig retning for å nå dette målet.