Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
på følgende måte: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til
hver av de øvrige partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:09:15 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Komiteen behandler et representantforslag fra
Fremskrittspartiet om at det skal stilles strengere språkkrav for
helsearbeidere. I saken har de fremmet tre forslag, ett om å kartlegge
språkferdigheter, et annet om norskopplæring og til sist et forslag
om krav til å ha bestått språktest.
Gode språkkunnskaper
er viktig. I helsevesenet er det ekstra viktig at man forstår hverandre,
både hva som høres, og hva som blir sagt. Gode språkkunnskaper bidrar
til en trygg og god helsetjeneste. Det motsatte kan fort føre til
situasjoner som truer pasientsikkerheten.
Det ble innført
språkkrav for å få autorisasjon i 2017 for dem som har utdanning
utenfor EU/EØS-området. Som mye annet fikk ikke disse kravene tilbakevirkende kraft,
og de gjelder derfor ikke for dem som fikk autorisasjon før 2017.
Arbeidsgiveransvaret er en viktig del av arbeidslivet. Det er arbeidsgivers
ansvar å sikre at kompetansen er riktig, brukes best mulig, og at
det gjennomføres kompetanseheving. Det er utarbeidet en nasjonal veileder
når det gjelder ansettelse av helsepersonell, som også omhandler
arbeidsgivers plikt til å sørge for nødvendige språkferdigheter.
Riktig kompetanse
til riktig tid er en viktig komponent i gode tjenester til innbyggerne.
Vi er heldige i Norge, og stort sett er dette på plass. Det er et
faktum at språk er en viktig del av kompetansen som man trenger
for å yte.
Det er satt i
gang et arbeid for å utvikle en veileder som skal si noe om hvilken
kompetanse som er nødvendig hvor, og hvilke muligheter for kompetanseheving som
foreligger. Men som så mye annet det siste året har koronapandemien
påvirket dette arbeidet, og det er blitt noe forsinket, men jeg
tror at dette vil være et godt og nyttig verktøy når det kommer
på plass.
Det fine med at
vi alle har blitt mer digitale det siste året, er at også kompetansehevingstiltakene
har funnet veien dit og er blitt bedre, selv om man gjennomfører det
fysisk sett hver for seg. Det finnes mange digitale kurs og kompetansehevingstiltak
man kan benytte seg av, og jeg vet at mange allerede bruker disse
for å sikre utvikling og kompetanseheving. Arbeidsgivers ansvar omfatter
også å gi folk tid til den kompetansehevingen de trenger.
Når det gjelder
forslaget om å gjøre nødvendige lovendringer for å innføre krav
om bestått norsktest på minimum B1-nivå for pasientkontakt og B2-nivå
for stillinger som krever høyere utdanning, er flertallet i komiteen
uenig i at dette er et godt virkemiddel. Det vil kunne svekke arbeidsgivers
mulighet til å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendig
i de ulike stillinger.
Det er som sagt
innført språkkrav for personer med utdanning utenfor EU/EØS-området,
og krav om forsvarlighet i tjenesten er lovfestet både for arbeidsgiver og
helsepersonell. Å stille krav om ytterligere språkkrav kan bidra
til å svekke arbeidsgivers eget ansvar for å sørge for forsvarlige
helsetjenester.
Hilde Kristin Holtesmo (A) [12:13:05 ] : Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet
mener at gode
norskkunnskaper i helsevesenet er avgjørende: for ansatte, for pasientene,
for pårørende og annet helsepersonell. Manglende språkkunnskaper
kan medføre farlige situasjoner for pasientsikkerheten. Misforståelser
om medisiner eller behandling som skyldes språkutfordringer, kan
få alvorlige konsekvenser. Og i eldreomsorgen kan det føre til utrygghet
om brukere ikke kan kommunisere på godt norsk med de ansatte.
Arbeiderpartiets
medlemmer i komiteen registrerer at fagorganisasjoner har gjennomført
undersøkelser som bekrefter språkproblemer i helsevesenet allerede. Undersøkelsene
viser bl.a. at 40 pst. sier seg enig i at slike språklige utfordringer
i arbeidet har ført til dårligere omsorg for pasientene, og 15 pst.
av spurte sykepleiere mente at språkproblemer på arbeidsplassen
har medført fare for liv og helse.
På bakgrunn av
dette mener Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen at det er feil
prioritering å bruke ressurser på å kartlegge språkferdigheter til
alle som jobber i spesialist- og primærhelsetjenesten. Beregninger
fra SSB viser til at det vil være behov for opp mot 110 000 flere
årsverk innen helse og omsorg fram mot 2035, og at om 40 år må hver
tredje arbeidstaker jobbe i helse- og omsorgssektoren.
Det er derfor
ikke hensiktsmessig å ekskludere aktuelle kandidater til sektoren
med bakgrunn i strenge språkkrav. For strenge språkkrav kan bidra
til å svekke rekruttering og ikke minst regulere arbeidsgivers ansvar for
å tilsette den som er best kvalifisert til stillingen. Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de språkkrav som stilles,
må være relevante for stillingen og tilpasses den tjenesten som
skal utføres.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag er:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en lovregulering av språkkrav – kombinert med tilbud om språkopplæring
– som er nødvendig for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i
helsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Presidenten: Da
oppfatter presidenten at representanten Hilde Kristin Holtesmo tok
opp det forslaget hun refererte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:15:32 ] : Hele 90 pst. av sykepleierne
i Sykepleierforbundets undersøkelse svarte at det var språkproblemer
i helsevesenet, og 40 pst. var enig i at språkproblemer på deres
arbeidsplass hadde ført til dårligere omsorg. Det mest alvorlige
funnet i undersøkelsen var at l5 pst. av sykepleierne mente at språkproblemer
på deres arbeidsplass hadde ført til fare for liv og helse.
Misforståelser
mellom pasient og helsetjeneste kan få fatale konsekvenser. Det
er derfor vi gir innvandrere med dårlige norskkunnskaper tolk i
sitt møte med helsetjenesten. Men det må også bety at det er like
viktig at norsktalende kan forstå hva legen eller sykepleieren forsøker
å kommunisere.
Min far har vært
hyppig innlagt på sykehuset de siste årene. Det er ikke noe galt
med behandlingen og pleien han får, men det er en stor utfordring
at han, som har svært svekket hørsel, i tillegg skal forsøke å forstå
mangelfull norskkunnskap i dialogen mellom ham og den ansatte. Han
blir redd og frustrert når han ikke forstår, og dette har vært enda
mer utfordrende under pandemien. Der mamma tidligere kunne hjelpe
ham, er hun på grunn av smittefaren utestengt fra å besøke ham.
Fremskrittspartiet
mener at det må gjennomføres en systematisk kartlegging av alle
ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten. Ansatte som ikke
oppfyller kravene, må gjennomføre norskopplæring og bestå en norsktest
for å kunne fortsette i en stilling med pasientkontakt.
En gjennomgang
av norskkunnskapene blant helsepersonell i Oslo og Drammen viser
at behovet for å heve språkferdighetene blant en del ansatte er
stort. De fleste ansatte som har svake språkkunnskaper, har satt
pris på at de har fått norskopplæring, og vi fremmer forslag om dette.
Fremskrittspartiet
foreslår å gjøre nødvendige lovendringer for å innføre krav om bestått
norsktest på minimum B1-nivå for pasientkontakt og B2-nivå for stillinger
som krever høyere utdanning. Et slik krav eksisterer i barnehageloven
i dag.
Fremskrittspartiet
registrerer at regjeringspartiene mener at det er naturlig at arbeidsgivere
i helse- og omsorgstjenesten løpende vurderer hva som er nødvendige språkkvalifikasjoner
for å ivareta ulike arbeidsoppgaver. Vel, om det hadde vært korrekt,
hadde vi ikke fått slike tilbakemeldinger som vi har fått både fra
pasienter, pårørende og ansatte. Samtlige som har sendt høringsinnspill,
er enige i behovet for å styrke språkopplæringen, og det er stor
støtte til å innføre språkkrav og språkkontroll.
Fremskrittspartiet
synes selvsagt at det både er trist og litt skremmende at våre forslag
ikke ser ut til å bli vedtatt i dag. Vi vil derfor, dersom våre
forslag faller, subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV. Jeg tar hermed opp Fremskrittspartiets forslag
i saken.
Presidenten: Representanten
Kari Kjønaas Kjos har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [12:18:47 ] : Det er heilt avgjerande og
grunnleggjande at helsepersonell som skal arbeida i Noreg, beherskar
norsk språk. Dagens ordning fungerer ikkje godt nok, så eg har stor
sympati og forståing for dette forslaget frå Framstegspartiet. I
dag vert det totale ansvaret for dette området lagt til arbeidsgivaren, og
eg meiner at vi som storting ikkje kan skyva alt dette ansvaret
over på kvar enkelt arbeidsgivar. Det er òg bakgrunnen for at vi
fremjar eit forslag. Vi meiner at forslaga frå Framstegspartiet
går vel langt i å regulera arbeidsgivar sitt ansvar, men vi meiner
at dette må greiast ut, vi må greia ut språkkrav, og så må dette
kombinerast med språkopplæring. Eg meiner at det òg må kombinerast
med auka kontroll. Dette er nødvendig for å vareta både kvalitet
og pasientsikkerheit i helsetenestene.
Regjeringspartia
og statsråden meiner at dette er arbeidsgivaren sitt ansvar. Mitt
og Senterpartiets poeng er at det har det vore i alle år, men kva
gjer vi når dette i dag ikkje fungerer godt nok? Da må vi ta nye
grep. Forslaget frå Framstegspartiet om å kartleggja språkferdigheitene til
alle tilsette i spesialist- og primærhelsetenesta, støttar vi ikkje.
Vi har nok av undersøkingar som viser at dette er eit nasjonalt
problem, og vi treng ikkje å bruka ressursane på å kartleggja språkkunnskapane
til alle tilsette, det vert sløsing med ressursar, men vi støttar
veldig at det er behov for nye tiltak på dette området.
Eg ser at vi i
høyringa får stor støtte frå dei profesjonane som har levert inn
svar, både frå Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Tannlegeforeningen.
Fagforbundet var vel dei som var mest kritiske til at forslaget gjekk
for langt i å regulera arbeidsgivaransvaret. Både Sykepleierforbundet
og Legeforeningen viser òg til EØS-avtalen, at han avgrensar moglegheita
til å stilla språkkrav ved autorisasjon, som òg er eit område Senterpartiet
har vore opptatt av før, og som det òg er viktig å gjera noko med.
Statsråd Bent Høie [12:22:01 ] : Ferdigheter i norsk muntlig
og skriftlig har stor betydning for gode og forsvarlige helse- og
omsorgstjenester til pasientene. I representantforslaget er det
fremmet flere omfattende forslag for å bedre norskkunnskapene i
tjenesten. Jeg er enig med forslagsstillerne når det gjelder viktigheten
av både språkkunnskaper og kommunikasjon, men jeg er uenig i virkemidlene
de foreslår. Jeg viser til at ansvaret som er pålagt arbeidsgiver
og det enkelte helsepersonell for helse- og omsorgstjenesten som
tilbys, er forsvarlig, og for å yte forsvarlige helse-og omsorgstjenester
er det nødvendig å ha tilfredsstillende norskkunnskaper.
Det ble 1. januar
2017 innført språkkrav for dem som søker om autorisasjon og har
yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Det foreligger
ikke planer om å utvide kravet til andre grupper. Som bidrag til
arbeidsgiver ved ansettelse er det utarbeidet en nasjonal veileder
om ansettelser av helsepersonell, som bl.a. omhandler arbeidsgivers
plikt til å sørge for nødvendige språkferdigheter. I tillegg skal
Helsedirektoratet utarbeide en nasjonal veileder med eksempler på
nødvendige språkkunnskaper i ulike typer jobber og for forskjellige
typer helsepersonell. Dette er et omfattende arbeid som foreløpig
er utsatt på grunn av Helsedirektoratets store arbeidsbelastning
knyttet til pandemien.
Det er utarbeidet
ulike former for språkopplæring og norskkurs, inkludert nettbaserte
tilbud, som kan være gode verktøy for å tilegne seg og forbedre
norskkunnskapene, og som arbeidsgiver og ansatte kan benytte. Jeg
viser også til tilbudet ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring
og helse, om opplæring av ufaglærte helsearbeidere. Det er gjort
endringer i fagplanene for å styrke oppfølgingen og deltakelsen
for deltakere som har norsk som andrespråk.
Jeg mener at arbeidsgivers
ansvar for å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester er helt
avgjørende for kvaliteten på pasientbehandlingen. Å skulle innføre
en lovendring med generelle språkkrav, som foreslått, kan etter
min vurdering bidra til at dette ansvaret svekkes, og at vi dermed
også svekker pasientsikkerheten og kvaliteten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [12:24:32 ] : Eg ser at Legeforeningen i
sitt høyringsinnspel ber om at det vert innført ei lovgiving på
linje med den svenske, og at det bør vera konkrete reglar for korleis
språkkontroll skal dokumenterast. Eg vil spørje statsråden om dette
er noko som regjeringa har vurdert, og om han kan seia noko meir
om korleis den svenske modellen er, og kvifor ein ikkje innfører
det same i Noreg.
Statsråd Bent Høie [12:25:07 ] : Jeg mener det er helt grunnleggende
at arbeidsgiver vurderer ferdighetene til de personene som de ansetter.
Jo flere områder vi går inn og statlig regulerer dette og tar vekk
det ansvaret, men også svekker den tilliten som vi har til disse
tjenestene, desto mindre vurderinger blir det hos arbeidsgiver når
en ansetter folk, og i desto større grad lener en seg på skjematiske
tilbakemeldinger på om en tilfredsstiller det ene eller det andre
nasjonale kravet. Det er en helt feil vei å gå. Dette er en utvikling
som etter min vurdering vil svekke pasientsikkerheten og kvaliteten
i tjenesten. Vi er helt avhengig av at arbeidsgiverne i den norske
helsetjenesten tar et større ansvar for å avklare om de personene
som de ansetter, har de nødvendige kvalifikasjonene, inkludert språkkrav,
men ikke minst også egnethet. Det er det som gjør at jeg er veldig
tydelig på at dette er en feil retning å gå – og ikke minst stikk i
strid med den retningen som alle som snakker om en tillitsreform,
ønsker å gå i.
Kjersti Toppe (Sp) [12:26:14 ] : Ja, eg ser at det er ulike
argument i denne saka, men eg er meir oppgitt over at dette fungerer
jo ikkje i dag, og kva skal ein gjera for at vi faktisk får betre
språkkunnskapar blant dei som er helsepersonell?
Eg har eit spørsmål
som òg både Sykepleierforbundet og Legeforeningen tar opp, som går
på at det i dag er moglegheit til å setja språkkrav ved autorisasjon,
som jo er eit statleg ansvar, berre for dei som kjem frå land utanfor
EØS. Nokon meiner at ein òg burde kunne setja språkkrav til dei
som kjem frå EØS-land, for det kan vera like stort behov for det.
Korleis vurderer statsråden det kravet, om å ha større språkkrav
ved autorisasjon òg innanfor EØS?
Statsråd Bent Høie [12:27:11 ] : Når det gjelder det å gi autorisasjon
innenfor EØS-området, er det regulert i yrkeskvalifikasjonsdirektivet,
og der har en ikke mulighet til å stille den type krav. Men det
betyr ikke at arbeidsgiver ikke skal stille krav til språk når en
ansetter personer. Dette har mer å gjøre med at en gjensidig anerkjenner
hverandres autorisasjon, altså det faglige innholdet i utdanningene,
og det er uavhengig av språk. Når det gjelder egnethet til å utøve
jobben, mener jeg at det bør vurderes av arbeidsgiver.
Jeg er helt enig
i at dette ikke fungerer optimalt i dag, men det er jo grunn til
å stille seg spørsmålet: Hva er årsaken til det? Er det sånn at
vi allerede har svekket ansvar og tillit til arbeidsgiver når det
gjelder ansettelse av helsepersonell, og i for stor grad allerede
baserer dette på statlige vurderinger, knyttet til om en person
er kvalifisert eller ei, og i for liten grad har overlatt det ansvaret til
arbeidsgiver – at det er årsaken til at dette ikke fungerer godt
nok i dag?.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel