Presidenten: Etter ønske fra helse-
og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte:
5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver av de øvrige
partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:09:15 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Komiteen behandler et representantforslag fra
Fremskrittspartiet om at det skal stilles strengere språkkrav for
helsearbeidere. I saken har de fremmet tre forslag, ett om å kartlegge
språkferdigheter, et annet om norskopplæring og til sist et forslag
om krav til å ha bestått språktest.
Gode språkkunnskaper er viktig. I helsevesenet
er det ekstra viktig at man forstår hverandre, både hva som høres,
og hva som blir sagt. Gode språkkunnskaper bidrar til en trygg og
god helsetjeneste. Det motsatte kan fort føre til situasjoner som
truer pasientsikkerheten.
Det ble innført språkkrav for å få autorisasjon
i 2017 for dem som har utdanning utenfor EU/EØS-området. Som mye
annet fikk ikke disse kravene tilbakevirkende kraft, og de gjelder
derfor ikke for dem som fikk autorisasjon før 2017. Arbeidsgiveransvaret
er en viktig del av arbeidslivet. Det er arbeidsgivers ansvar å
sikre at kompetansen er riktig, brukes best mulig, og at det gjennomføres
kompetanseheving. Det er utarbeidet en nasjonal veileder når det
gjelder ansettelse av helsepersonell, som også omhandler arbeidsgivers
plikt til å sørge for nødvendige språkferdigheter.
Riktig kompetanse til riktig tid er en viktig
komponent i gode tjenester til innbyggerne. Vi er heldige i Norge,
og stort sett er dette på plass. Det er et faktum at språk er en
viktig del av kompetansen som man trenger for å yte.
Det er satt i gang et arbeid for å utvikle
en veileder som skal si noe om hvilken kompetanse som er nødvendig
hvor, og hvilke muligheter for kompetanseheving som foreligger.
Men som så mye annet det siste året har koronapandemien påvirket
dette arbeidet, og det er blitt noe forsinket, men jeg tror at dette
vil være et godt og nyttig verktøy når det kommer på plass.
Det fine med at vi alle har blitt mer digitale
det siste året, er at også kompetansehevingstiltakene har funnet veien
dit og er blitt bedre, selv om man gjennomfører det fysisk sett
hver for seg. Det finnes mange digitale kurs og kompetansehevingstiltak
man kan benytte seg av, og jeg vet at mange allerede bruker disse
for å sikre utvikling og kompetanseheving. Arbeidsgivers ansvar omfatter
også å gi folk tid til den kompetansehevingen de trenger.
Når det gjelder forslaget om å gjøre nødvendige
lovendringer for å innføre krav om bestått norsktest på minimum
B1-nivå for pasientkontakt og B2-nivå for stillinger som krever
høyere utdanning, er flertallet i komiteen uenig i at dette er et
godt virkemiddel. Det vil kunne svekke arbeidsgivers mulighet til
å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendig i de ulike stillinger.
Det er som sagt innført språkkrav for personer
med utdanning utenfor EU/EØS-området, og krav om forsvarlighet i
tjenesten er lovfestet både for arbeidsgiver og helsepersonell.
Å stille krav om ytterligere språkkrav kan bidra til å svekke arbeidsgivers
eget ansvar for å sørge for forsvarlige helsetjenester.
Hilde Kristin Holtesmo (A) [12:13:05 ] : Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet
mener at gode norskkunnskaper i helsevesenet
er avgjørende: for ansatte, for pasientene, for pårørende og annet
helsepersonell. Manglende språkkunnskaper kan medføre farlige situasjoner
for pasientsikkerheten. Misforståelser om medisiner eller behandling
som skyldes språkutfordringer, kan få alvorlige konsekvenser. Og
i eldreomsorgen kan det føre til utrygghet om brukere ikke kan kommunisere
på godt norsk med de ansatte.
Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen registrerer at
fagorganisasjoner har gjennomført undersøkelser som bekrefter språkproblemer
i helsevesenet allerede. Undersøkelsene viser bl.a. at 40 pst. sier
seg enig i at slike språklige utfordringer i arbeidet har ført til
dårligere omsorg for pasientene, og 15 pst. av spurte sykepleiere mente
at språkproblemer på arbeidsplassen har medført fare for liv og
helse.
På bakgrunn av dette mener Arbeiderpartiets
medlemmer i komiteen at det er feil prioritering å bruke ressurser
på å kartlegge språkferdigheter til alle som jobber i spesialist-
og primærhelsetjenesten. Beregninger fra SSB viser til at det vil
være behov for opp mot 110 000 flere årsverk innen helse og omsorg
fram mot 2035, og at om 40 år må hver tredje arbeidstaker jobbe
i helse- og omsorgssektoren.
Det er derfor ikke hensiktsmessig å ekskludere
aktuelle kandidater til sektoren med bakgrunn i strenge språkkrav.
For strenge språkkrav kan bidra til å svekke rekruttering og ikke
minst regulere arbeidsgivers ansvar for å tilsette den som er best
kvalifisert til stillingen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
mener at de språkkrav som stilles, må være relevante for stillingen
og tilpasses den tjenesten som skal utføres.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstrepartis forslag er:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
lovregulering av språkkrav – kombinert med tilbud om språkopplæring
– som er nødvendig for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i
helsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Presidenten: Da oppfatter presidenten
at representanten Hilde Kristin Holtesmo tok opp det forslaget hun refererte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:15:32 ] : Hele 90 pst. av sykepleierne
i Sykepleierforbundets undersøkelse svarte at det var språkproblemer
i helsevesenet, og 40 pst. var enig i at språkproblemer på deres
arbeidsplass hadde ført til dårligere omsorg. Det mest alvorlige
funnet i undersøkelsen var at l5 pst. av sykepleierne mente at språkproblemer
på deres arbeidsplass hadde ført til fare for liv og helse.
Misforståelser mellom pasient og helsetjeneste
kan få fatale konsekvenser. Det er derfor vi gir innvandrere med
dårlige norskkunnskaper tolk i sitt møte med helsetjenesten. Men
det må også bety at det er like viktig at norsktalende kan forstå
hva legen eller sykepleieren forsøker å kommunisere.
Min far har vært hyppig innlagt på sykehuset
de siste årene. Det er ikke noe galt med behandlingen og pleien
han får, men det er en stor utfordring at han, som har svært svekket
hørsel, i tillegg skal forsøke å forstå mangelfull norskkunnskap
i dialogen mellom ham og den ansatte. Han blir redd og frustrert
når han ikke forstår, og dette har vært enda mer utfordrende under
pandemien. Der mamma tidligere kunne hjelpe ham, er hun på grunn
av smittefaren utestengt fra å besøke ham.
Fremskrittspartiet mener at det må gjennomføres en
systematisk kartlegging av alle ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten.
Ansatte som ikke oppfyller kravene, må gjennomføre norskopplæring
og bestå en norsktest for å kunne fortsette i en stilling med pasientkontakt.
En gjennomgang av norskkunnskapene blant helsepersonell
i Oslo og Drammen viser at behovet for å heve språkferdighetene
blant en del ansatte er stort. De fleste ansatte som har svake språkkunnskaper,
har satt pris på at de har fått norskopplæring, og vi fremmer forslag
om dette.
Fremskrittspartiet foreslår å gjøre nødvendige
lovendringer for å innføre krav om bestått norsktest på minimum
B1-nivå for pasientkontakt og B2-nivå for stillinger som krever
høyere utdanning. Et slik krav eksisterer i barnehageloven i dag.
Fremskrittspartiet registrerer at regjeringspartiene mener
at det er naturlig at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten
løpende vurderer hva som er nødvendige språkkvalifikasjoner for
å ivareta ulike arbeidsoppgaver. Vel, om det hadde vært korrekt,
hadde vi ikke fått slike tilbakemeldinger som vi har fått både fra
pasienter, pårørende og ansatte. Samtlige som har sendt høringsinnspill,
er enige i behovet for å styrke språkopplæringen, og det er stor
støtte til å innføre språkkrav og språkkontroll.
Fremskrittspartiet synes selvsagt at det både
er trist og litt skremmende at våre forslag ikke ser ut til å bli
vedtatt i dag. Vi vil derfor, dersom våre forslag faller, subsidiært
støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg tar
hermed opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas
Kjos har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [12:18:47 ] : Det er heilt avgjerande og
grunnleggjande at helsepersonell som skal arbeida i Noreg, beherskar
norsk språk. Dagens ordning fungerer ikkje godt nok, så eg har stor
sympati og forståing for dette forslaget frå Framstegspartiet. I
dag vert det totale ansvaret for dette området lagt til arbeidsgivaren, og
eg meiner at vi som storting ikkje kan skyva alt dette ansvaret
over på kvar enkelt arbeidsgivar. Det er òg bakgrunnen for at vi
fremjar eit forslag. Vi meiner at forslaga frå Framstegspartiet
går vel langt i å regulera arbeidsgivar sitt ansvar, men vi meiner
at dette må greiast ut, vi må greia ut språkkrav, og så må dette
kombinerast med språkopplæring. Eg meiner at det òg må kombinerast
med auka kontroll. Dette er nødvendig for å vareta både kvalitet
og pasientsikkerheit i helsetenestene.
Regjeringspartia og statsråden meiner at dette
er arbeidsgivaren sitt ansvar. Mitt og Senterpartiets poeng er at
det har det vore i alle år, men kva gjer vi når dette i dag ikkje
fungerer godt nok? Da må vi ta nye grep. Forslaget frå Framstegspartiet
om å kartleggja språkferdigheitene til alle tilsette i spesialist-
og primærhelsetenesta, støttar vi ikkje. Vi har nok av undersøkingar
som viser at dette er eit nasjonalt problem, og vi treng ikkje å
bruka ressursane på å kartleggja språkkunnskapane til alle tilsette, det
vert sløsing med ressursar, men vi støttar veldig at det er behov
for nye tiltak på dette området.
Eg ser at vi i høyringa får stor støtte frå
dei profesjonane som har levert inn svar, både frå Legeforeningen, Sykepleierforbundet
og Tannlegeforeningen. Fagforbundet var vel dei som var mest kritiske
til at forslaget gjekk for langt i å regulera arbeidsgivaransvaret.
Både Sykepleierforbundet og Legeforeningen viser òg til EØS-avtalen,
at han avgrensar moglegheita til å stilla språkkrav ved autorisasjon,
som òg er eit område Senterpartiet har vore opptatt av før, og som
det òg er viktig å gjera noko med.
Statsråd Bent Høie [12:22:01 ] : Ferdigheter i norsk muntlig
og skriftlig har stor betydning for gode og forsvarlige helse- og
omsorgstjenester til pasientene. I representantforslaget er det
fremmet flere omfattende forslag for å bedre norskkunnskapene i
tjenesten. Jeg er enig med forslagsstillerne når det gjelder viktigheten
av både språkkunnskaper og kommunikasjon, men jeg er uenig i virkemidlene
de foreslår. Jeg viser til at ansvaret som er pålagt arbeidsgiver
og det enkelte helsepersonell for helse- og omsorgstjenesten som
tilbys, er forsvarlig, og for å yte forsvarlige helse-og omsorgstjenester
er det nødvendig å ha tilfredsstillende norskkunnskaper.
Det ble 1. januar 2017 innført språkkrav for
dem som søker om autorisasjon og har yrkeskvalifikasjoner fra land
utenfor EØS og Sveits. Det foreligger ikke planer om å utvide kravet
til andre grupper. Som bidrag til arbeidsgiver ved ansettelse er
det utarbeidet en nasjonal veileder om ansettelser av helsepersonell,
som bl.a. omhandler arbeidsgivers plikt til å sørge for nødvendige språkferdigheter.
I tillegg skal Helsedirektoratet utarbeide en nasjonal veileder
med eksempler på nødvendige språkkunnskaper i ulike typer jobber
og for forskjellige typer helsepersonell. Dette er et omfattende
arbeid som foreløpig er utsatt på grunn av Helsedirektoratets store
arbeidsbelastning knyttet til pandemien.
Det er utarbeidet ulike former for språkopplæring og
norskkurs, inkludert nettbaserte tilbud, som kan være gode verktøy
for å tilegne seg og forbedre norskkunnskapene, og som arbeidsgiver
og ansatte kan benytte. Jeg viser også til tilbudet ved Nasjonal
kompetansetjeneste for aldring og helse, om opplæring av ufaglærte
helsearbeidere. Det er gjort endringer i fagplanene for å styrke
oppfølgingen og deltakelsen for deltakere som har norsk som andrespråk.
Jeg mener at arbeidsgivers ansvar for å tilby
forsvarlige helse- og omsorgstjenester er helt avgjørende for kvaliteten
på pasientbehandlingen. Å skulle innføre en lovendring med generelle
språkkrav, som foreslått, kan etter min vurdering bidra til at dette
ansvaret svekkes, og at vi dermed også svekker pasientsikkerheten
og kvaliteten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [12:24:32 ] : Eg ser at Legeforeningen i
sitt høyringsinnspel ber om at det vert innført ei lovgiving på
linje med den svenske, og at det bør vera konkrete reglar for korleis
språkkontroll skal dokumenterast. Eg vil spørje statsråden om dette
er noko som regjeringa har vurdert, og om han kan seia noko meir
om korleis den svenske modellen er, og kvifor ein ikkje innfører
det same i Noreg.
Statsråd Bent Høie [12:25:07 ] : Jeg mener det er helt grunnleggende
at arbeidsgiver vurderer ferdighetene til de personene som de ansetter.
Jo flere områder vi går inn og statlig regulerer dette og tar vekk
det ansvaret, men også svekker den tilliten som vi har til disse
tjenestene, desto mindre vurderinger blir det hos arbeidsgiver når
en ansetter folk, og i desto større grad lener en seg på skjematiske
tilbakemeldinger på om en tilfredsstiller det ene eller det andre
nasjonale kravet. Det er en helt feil vei å gå. Dette er en utvikling
som etter min vurdering vil svekke pasientsikkerheten og kvaliteten
i tjenesten. Vi er helt avhengig av at arbeidsgiverne i den norske
helsetjenesten tar et større ansvar for å avklare om de personene
som de ansetter, har de nødvendige kvalifikasjonene, inkludert språkkrav,
men ikke minst også egnethet. Det er det som gjør at jeg er veldig
tydelig på at dette er en feil retning å gå – og ikke minst stikk i
strid med den retningen som alle som snakker om en tillitsreform,
ønsker å gå i.
Kjersti Toppe (Sp) [12:26:14 ] : Ja, eg ser at det er ulike
argument i denne saka, men eg er meir oppgitt over at dette fungerer
jo ikkje i dag, og kva skal ein gjera for at vi faktisk får betre
språkkunnskapar blant dei som er helsepersonell?
Eg har eit spørsmål som òg både Sykepleierforbundet
og Legeforeningen tar opp, som går på at det i dag er moglegheit
til å setja språkkrav ved autorisasjon, som jo er eit statleg ansvar,
berre for dei som kjem frå land utanfor EØS. Nokon meiner at ein
òg burde kunne setja språkkrav til dei som kjem frå EØS-land, for
det kan vera like stort behov for det. Korleis vurderer statsråden
det kravet, om å ha større språkkrav ved autorisasjon òg innanfor
EØS?
Statsråd Bent Høie [12:27:11 ] : Når det gjelder det å gi autorisasjon
innenfor EØS-området, er det regulert i yrkeskvalifikasjonsdirektivet,
og der har en ikke mulighet til å stille den type krav. Men det
betyr ikke at arbeidsgiver ikke skal stille krav til språk når en
ansetter personer. Dette har mer å gjøre med at en gjensidig anerkjenner
hverandres autorisasjon, altså det faglige innholdet i utdanningene,
og det er uavhengig av språk. Når det gjelder egnethet til å utøve
jobben, mener jeg at det bør vurderes av arbeidsgiver.
Jeg er helt enig i at dette ikke fungerer optimalt
i dag, men det er jo grunn til å stille seg spørsmålet: Hva er årsaken
til det? Er det sånn at vi allerede har svekket ansvar og tillit
til arbeidsgiver når det gjelder ansettelse av helsepersonell, og
i for stor grad allerede baserer dette på statlige vurderinger,
knyttet til om en person er kvalifisert eller ei, og i for liten
grad har overlatt det ansvaret til arbeidsgiver – at det er årsaken
til at dette ikke fungerer godt nok i dag?.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak
nr. 6.
Votering, se voteringskapittel