Presidenten: Etter ønske fra helse-
og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til
saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og
3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:56:37 ] : Tusen takk til Arbeiderpartiet
for å fremme vårt forslag senere. Jeg skal gå og ta den andre dosen
av vaksinen, så jeg må løpe etter dette innlegget.
Vi bør beskytte våre barn. Det er bra at barn
får vaksine mot HPV, både jenter og gutter. Men Norge har valgt
en billigere vaksine som ikke beskytter barn mot kjønnsvorter når
de blir voksne. Danmark har en vaksine mot HPV og kjønnsvorter.
Det har også Sverige, men ikke rike Norge.
SV mener vi bør prioritere å beskytte våre
barn og voksne også mot kjønnsvorter. Flere norske leger betaler
personlig for en bedre, bredere vaksine mot HPV enn vaksinen vi
har i barnevaksinasjonsprogrammet. Det blir et todelt helsevesen
når noen som har kunnskap og penger, kan få en bredere vaksine enn
andre barn. Det vil SV endre på. SV vil at barnevaksinasjonsprogrammet skal
bli enda bedre og ha en vaksine som beskytter bredere.
SV fremmer med Arbeiderpartiet på laget forslag om
å få en vaksine som beskytter mot HPV og kjønnsvorter. Forslaget
sier ikke at vi skal kutte avtaler i morgen, men at nye vaksiner
som beskytter bredere, må komme inn i programmet når det er mulig.
SV vil stemme sekundært for Senterpartiets forslag. Det er litt
svakere, men bedre enn ingenting.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:58:54 ] (ordfører for saken)
Jeg vil først få takke komiteen for godt samarbeid i saken om HPV-vaksine
og kjønnsvorter, levert fra SV.
Komiteen viser til at en i dag tilbyr en vaksine
mot de fem vanligste kreftfremkallende HPV-typene. Det er likevel
sånn at vaksiner utvikles over tid, og i Danmark og Sverige har
en gått til innkjøp av vaksiner som også beskytter mot virus som
gir kjønnsvorter. Norge har valgt å ikke gjøre det og kjøper ikke
inn vaksiner som omfatter dette. Her skiller komiteen lag, og jeg
vil nå over til mindretallets merknader i innstillingen.
Arbeiderpartiet er opptatt av god barnevaksinering og
ikke minst av den utviklingen en ser i vaksineringsbeskyttelse.
Det betyr at vi støtter forslagsstillerne i at vi, som både Sverige
og Danmark, tilbyr en HPV-vaksine som også beskytter godt mot kjønnsvorter.
Det er sørgelig at ikke regjeringen med Høyre i spissen ønsker det samme.
Kostnadene i kroner ved å gjøre om er liten, men byrden for dem
det gjelder, er stor. Det er derfor vi ønsker å ta inn ny, innovativ
vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.
Jeg tar med det opp forslaget fra Arbeiderpartiet
og SV og kan også melde at vi sekundært stemmer for Senterpartiets
forslag i saken.
Presidenten: Representanten Hege Haukeland
Liadal har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [12:00:45 ] : Det finst fleire gode grunnar
for forslaget om å tilby ein vaksine mot HPV-relatert kreft som
òg beskyttar mot kjønnsvorter. Det som eg synest er problematisk,
er meir prinsipielt: om det er riktig at Stortinget skal gå inn
og vedta kva slags vaksine ein skal tilby i barnevaksinasjonsprogrammet. Særleg
problematisk vert det jo dersom det er ein situasjon der det er
éin tilbydar av denne vaksinen. Då betyr det jo òg at myndigheitene
kanskje må akseptera kva pris som helst, og dei kan koma i ein situasjon
der ressursbruken ikkje svarar til helsegevinsten.
Vi meiner prinsipielt at denne avveginga ikkje
høyrer heime i Stortinget. Avveginga mellom medisinsk gevinst og
kostnad må følgja dei ordinære rutinane og reglane for prioritering
i helsetenester. Det er bakgrunnen for vårt forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
det gjennomføres en metodevurdering på vaksine som beskytter mot
både HPV-relatert kreft og kjønnsvorter, og på den bakgrunn vurdere
å tilby en slik vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.»
Dette forslaget vart av SV omtalt som betre
enn ingenting. Eg meiner det er litt nedlatande – eg meiner at dette
er eit veldig godt og fornuftig forslag som Stortinget faktisk kunne
ha gått inn på. No kan jo dette skje sjølv om Stortinget ikkje gjer
vedtaket om det, og det tenkjer eg òg kjem til å skje. Så det er
vårt forslag.
Til grunngivinga som òg vart omtalt i media,
om at det var mange legar som kjøper denne vaksinen til barna sine:
Eg tenkjer at det gjeld iallfall ikkje alle legar, men når det vert
kjent, er det kanskje fleire som vurderer at ein skulle ha gjort
det. Men det er ikkje eit argument at ei spesiell gruppe gjer dette.
Det som er viktig politisk, er jo at det tilbodet som vert gitt,
skal vi gi til alle, uansett bakgrunn. Då må vi gjera det på den
riktige måten, og eg meiner at det ikkje går gjennom stortingssalen,
men gjennom den ordinære saksgangen for prioritering i helsevesenet.
Så ser eg fram til at den andre vaksinen kan verta eit tilbod for
alle.
Med det har eg tatt opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Kjersti
Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte.
Sveinung Stensland (H) [12:03:35 ] : Jeg ventet bevisst med
å tegne meg til Kjersti Toppe var i gang, for jeg var helt sikker
på at jeg kunne si det jeg sier nå: Jeg er nesten helt enig med
Kjersti Toppe. Vi er helt på linje når det gjelder denne saken.
Det blir helt feil hvis Stortinget skal vedta hvilke vaksiner som
tas i bruk i barnevaksinasjonsprogrammet. Det ville være noe helt
nytt.
Det forslaget som Senterpartiet stiller med,
er slett ikke så verst. Det andre er ikke bra i det hele tatt, for
da har vi brutt en grense ved at Stortinget går inn og detaljregulerer
hvilke vaksiner og for så vidt legemidler som skal brukes. Det bør
være en faglig beslutning.
Men når det gjelder en metodevurdering av dette, må
en legge til grunn at kjønnsvorter skal være noe som prioriteres
tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Er kjønnsvorter en sykdom
som fortjener plass i barnevaksinasjonsprogrammet? Det må en jo
også ta stilling til. Jeg er ikke sikker på at hvis vi tar den store
debatten om hvilke sykdommer vi skal prioritere når vi velger sykdommer
som skal inn i vaksinasjonsprogrammet, vil kjønnsvorter være en
av dem.
Faktum er at med den vaksinen vi bruker nå,
vil vi – slik det ser ut – være kvitt HPV-relatert kreft i Norge
i løpet av en generasjon, og det er helt fantastisk. Jeg er veldig
glad for at vi fikk på plass et opphentingsprogram for jenter, og
jeg er veldig glad for at vi fikk på plass HPV-vaksinering av gutter
– gutter kan også få flere varianter av HPV-relatert kreft. Dette
er en interessant debatt, men vi må også her være prinsipielle.
Og for å gå tilbake til forslaget fra Senterpartiet: Skal en metodevurdere dette
og i tillegg åpne for mer kostbare vaksiner som dekker kjønnsvorter,
må en også ta stilling til om en ønsker at kjønnsvorter skal være
prioritert som en sykdom en tar inn i barnevaksinasjonsprogrammet.
Statsråd Bent Høie [12:05:43 ] : HPV-vaksinen ble inkludert
i barnevaksinasjonsprogrammet for å gi beskyttelse mot HPV-relatert
kreft. Vaksinen ble innført for jenter i vaksinasjonsprogrammet
i 2009, og denne regjeringen utvidet programmet sånn at også gutter
i syvende klassetrinn fra høsten 2018 fikk tilbud om HPV-vaksine.
Smitten med HPV er svært vanlig. Over 70 pst.
av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet av sitt seksuelt
aktive liv. Til enhver tid er rundt 10 pst. av befolkningen smittet.
For de fleste gir HPV ingen symptomer, og infeksjonen går over av
seg selv. Noen får imidlertid vedvarende infeksjon som kan utvikles
til kreft.
I Norge er det vaksinen Cervarix som gis i
vaksinasjonsprogrammet. Denne vaksinen gir like god beskyttelse
som Gardasil 9, altså opp mot 90 pst., mot forstadiet til livmorhalskreft.
Den gir direkte beskyttelse mot de to HPV-typene som forårsaker
mer enn 70–75 pst. av livmorhalskrefttilfellene i Norge, og ytterligere
indirekte beskyttelse mot andre kreftfremkallende HPV-typer.
Det er derfor vurdert at Cervarix gir like
god beskyttelse mot HPV-relatert kreft som den andre HPV-vaksinen,
Gardasil 9. Målet med vaksinasjonsprogrammet er å forebygge HPV-relatert
kreft.
Cervarix fikk tilslag i vaksineanbudet i 2016.
De to vaksinene ble vurdert som like gode målt opp mot kriteriene
som var satt for vurdering av kvalitet, dvs. beskyttelse mot HPV-relatert
kreft uavhengig av HPV-type. Beskyttelse mot kjønnsvorter ble også
vurdert, men var ikke avgjørende for hvilken vaksine som vant anbudet. Det
finnes ingen andre vaksiner enn Cervarix og Gardasil 9 tilgjengelig
på det norske markedet. I anbudet som ble gjennomført i 2020, fikk
Norge bare inn tilbud fra produsenter av Cervarix. Følgelig var
ingen andre vaksiner aktuelle for denne anskaffelsen.
Norge er blant landene i verden med aller høyest vaksinasjonsdekning
for HPV-vaksinen. En ny studie fra Folkehelseinstituttet, Universitetet
i Oslo, Kreftregisteret og Harvard University anslår at livmorhalskreft
kan være nesten utryddet i Norge innen 2039. Dette er svært gledelig
og viser at vaksinasjonsprogrammet fungerer etter hensikten. Studien
viser at et bytte til Gardasil 9 ikke vil føre til raskere utryddelse
av livmorhalskreft i Norge. HPV-vaksinen vil spare mange liv i årene
framover og er derfor et viktig folkehelsetiltak.
Presidenten: Ingen har bedt om replikk,
og flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel