Stortinget - Møte tirsdag den 18. mai 2021

Dato: 18.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 420 S (2020–2021), jf. Dokument 8:245 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:12:20]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård og Mona Fagerås om et offentlig utvalg som skal utrede et nytt opptakssystem for høyere utdanning (Innst. 420 S (2020–2021), jf. Dokument 8:245 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [] (ordfører for saken): Statsråd Asheim varslet i oktober 2020 at regjeringen skulle nedsette et utvalg som skulle vurdere endringer i opptakssystemet vårt, og for noen uker siden ble dette utvalget nedsatt. Det er et spennende og viktig arbeid.

For Høyres del er det viktig å si at opptakssystemet til høyere utdanning som hovedregel kanskje bør baseres på karaktersnitt. Ifølge undersøkelser fra bl.a. NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, har det legitimitet hos folk. Karakterer oppleves som rettferdig, eller i hvert fall så rettferdig som det kan være når man først skal fordele knappe ressurser, som studieplasser er. Det er også i mange studier en sammenheng mellom karaktersnittet studentene har når de søker seg til studiet, og gjennomføringen av studiet. Det ser vi bl.a. på lærerutdanningen – etter at vi innførte karakterkravet 4 i T-matte, har gjennomføringen økt med 7 prosentpoeng.

Men det er flere ulemper med dagens opptakssystem som har forsterket seg de siste årene. Selv om vi har økt antall studieplasser kraftig, ser vi ved noen studier der det er svært stor konkurranse om plassene, at det er veldig vanskelig å komme inn hvis man ikke har maksimalt med alderspoeng. Det fører til at mange av dem som ikke kommer inn på studiet rett fra videregående skole, må vente flere år før de får plass på studiet.

I tillegg er det veldig mange unge som bruker flere år på å ta opp en rekke fag fra videregående skole og forsøker å få full uttelling for alle tilleggspoengene. Tilleggspoengene har vi innført litt stykkevis og delt. Det har sikkert vært gode hensikter bak hvert eneste poeng, men samlet sett har det bidratt til å presse opp karaktersnittet. Det vil si at vi har et system som oppmuntrer unge folk til å bruke verdifulle år på å ta opp en rekke fag fra første klasse på videregående og samle alderspoeng før de skal studere. Det er ikke god bruk av verdifulle studieår, og det bidrar også til at norske studenter er mye eldre når de er ferdigstudert, enn i land vi liker å sammenligne oss med.

Det er land som har andre typer opptakssystemer. I Danmark har man f.eks. en modell med to kvoter – en første kvote som gir inntak basert på karakterer fra videregående opplæring, og en mindre kvote 2, der man i tillegg vurderer en del andre kriterier, enten det er opptaksprøve, motivasjonsbrev, intervju, test eller relevant erfaring. Det kan være en spennende modell å se på, men det må utredes nøye hva slags modell som er tilpasset norske forhold.

Jeg håper virkelig dette er noe det kan bli tverrpolitisk enighet om dersom man skal gjøre endringer, for vi må unngå situasjoner som vi ser i land der man endrer opptakssystemet hvert fjerde år. Det er svært uheldig for våre ungdommer og andre som ønsker å studere. Det er viktig at vi får et rettferdig og forutsigbart opptakssystem som kan ha mest mulig tverrpolitisk støtte, slik at flere både kan begynne å studere og studere ferdig det de ønsker.

Nina Sandberg (A) []: Allerede i 2018 ba en enstemmig utdanningskomité regjeringen om å gjennomgå opptaksreglene i høyere utdanning. Arbeiderpartiet har lenge etterlyst en slik gjennomgang – en helhetlig gjennomgang. Vi mener at søkere og samfunn vil være tjent med et bedre system enn det vi har i dag.

Nylig satte regjeringen ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå regelverket for opptak til høyere utdanning. Vi er fornøyd med at arbeidet med den nødvendige gjennomgangen dermed er i gang, og vi mener at mandatet er dekkende for det som trengs å ta hensyn til. Vi mener at intensjonen i representantforslaget i all hovedsak er ivaretatt med det utvalget som er satt ned og kommer derfor ikke til å stemme for forslaget.

Vi ser at det er nødvendig å få til en grundig og helhetlig vurdering av et system som det er helt avgjørende at fungerer godt både for søkere, for høyere utdanning og for samfunnet ellers.

For oss i Arbeiderpartiet er lik rett til utdanning en grunnleggende verdi for samfunnet. Utdanningssystemet, inkludert opptaksregelverket, skal sikre like muligheter. Vi ønsker et opptakssystem som bidrar til at flest mulig får studieplass og fullfører, slik at ikke unødvendige systemiske hindre fratar søkere muligheter der alt annet likt ellers ville vært realisert.

Opptakssystemet må sikre at utdanningssøkere får realisert sitt potensial, samtidig som lærestedene får studenter som kan gjennomføre og samfunnet får nødvendig kompetanse. Mandatet vektlegger bl.a. at nytt regelverk skal bidra til at vi får dekket kompetansebehovene i arbeidslivet. Ut fra mandatet og fra et samfunns- og arbeidslivsperspektiv burde helt klart partene vært representert i dette utvalget. Så Arbeiderpartiet mener at det er en åpenbar svakhet at regjeringen ikke har sørget for at utvalget har partsrepresentasjon.

Opptakssystemet skal også ivareta arbeidslivets behov, og partene burde ha vært selvsagte aktører å involvere i en gjennomgang og videreutvikling av systemet. Utvalget skal vurdere og foreslå opptaksregler som bidrar til å dekke kompetansebehov i arbeidslivet, og vi ønsker en høyere utdanningspolitikk som spiller på lag med arbeidslivspolitikken.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Fremskrittspartiet viser rett og slett til behandlingen av Dokument 8:196 S for 2017–2018, der en enstemmig komité i innstillingen fremmet et forslag der «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng», og vi ba om å få den saken tilbake til Stortinget.

Nå har denne gjennomgangen startet. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å avvente denne gjennomgangen før man eventuelt setter i gang en ny utredning, som forslagsstillerne her ønsker. Så der er vi ikke enige.

Opptaksforskriften ble for det meste fastsatt i 2007. Det begynner å bli noen år siden, så Fremskrittspartiet er enig i at dette regelverket trenger en skikkelig gjennomgang, og muligens litt opprydding. Man kan lett gå seg litt vill i alt det man kan få poeng for, og de unntak som finnes. Så at man får en opprydding og gjennomgang, synes vi er på sin plass.

Samtidig må jeg ærlig innrømme at Fremskrittspartiet kanskje bidrar med sitt, siden vi på landsmøtet forrige helg vedtok at vi ønsker at fullført og godkjent fagbrev skal gi to tilleggspoeng. Men det er basert på det som står i regelverket i dag. Derfor er vi nå veldig glad for at dette utvalget skal gjøre denne jobben, og at det skal leveres en ny utredning til oss senest 1. desember 2022. Vi mener vi er nødt til å avvente den, og kommer ikke til å stemme for SVs forslag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Dette er en viktig sak. Stortingsflertallet har jo allerede ønsket seg en utredning, så vi ser fram til den.

Opptak til høyere utdanning opptar mange og er en forutsetning for at man nettopp kommer inn på høyere utdanning og kanskje kommer inn på den utdanningen man ønsker seg, og for at utdanningene får tatt opp de studentene de trenger.

Senterpartiet deler mye av forslagsstillernes bekymring i saken. Flere av problemene for høyere utdanning har vi også diskutert tidligere i dag, og vi ser fram til utredningen som regjeringen er i gang med, og som både representantene Sandberg og Mathilde Tybring-Gjedde har tatt opp i innleggene sine tidligere her.

Jeg har lyst til å kommentere noen av poengene som er tatt opp.

Jeg mener tilleggspoeng er et av verktøyene som gir institusjonene mulighet til å rekruttere bredere. Å rekruttere bredt er viktig også for å ivareta samfunnsoppdraget.

Så deler jeg bekymringen for at mange bruker mange unødvendige år, tid, energi og kapasitet på å ta opp igjen fag. Da synes kanskje Senterpartiet at praktisk erfaring kunne telt mer, men det regner jeg med vi kan diskutere mer når saken kommer tilbake.

Jeg har også jeg lyst til å bruke muligheten til å nevne noen konkrete opptakskriterier som Senterpartiet er kritiske til. Vi ønsker f.eks. å fjerne kravet om at alle lærerstudenter må ha 4 i matematikk ved opptak til lærerutdanningen. Vi mener at det ikke er gitt at det gir bedre lærere i andre enden, at det gir bedre gjennomføring, eller at det gir bedre motivasjon til opptak til studiet, nettopp fordi det ikke er sikkert at det er mattelærer man skal bli en gang. Inntak mener vi heller bør basere seg på gjennomsnitt.

Som en tidligere taler har tatt opp, om yrkesfaglærere – vi mener også at fagbrev bør være opptaksgrunnlag for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag, altså PPUY. Jeg mener at masterkrav for alle slags fag i PPU ikke nødvendigvis er riktig for å sikre godt kvalifiserte fagfolk rundt elevene. Innen f.eks. grønne utdanninger bør det heller satses på å få flere faglærere med PPU enn å kreve flere mastergrader og økt spisskompetanse i alle fag. For folk og formidling, som PPU er læren om, er også avgjørende fag og kompetanse for å kunne være en god lærer og for å bidra til læring og en meningsfull hverdag for elevene.

Mona Fagerås (SV) []: Vi i SV mener at vi trenger et nytt opptakssystem for høyere utdanning. Helheten i opptakssystemet må utredes for å fremme kvalitet, inkludere eksempelvis firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, tilleggspoeng, alderspoeng, kjønnspoeng, språkpoeng, realfagspoeng, unntaksregler, spørsmål om eventuelt økt frihet for institusjoner til å tilpasse kriterier for opptak, bruk av arbeidsprøver, vekting av relevante karakterer i tillegg til karaktersnitt og eventuelle andre endringer av opptakssystemet.

Målet i dette arbeidet må være å fremme kvalitet og kompetanse, både danning og utdanning, og at man på en best mulig måte sikrer at elevene får vist fram hva de kan ved opptak. En utredning må også vurdere alternative opptaksmuligheter som er i bruk i andre land, og alternativene som institusjonene selv ønsker å ta i bruk, sånn som prøveprosjektet på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo med en egnethetstest, uniTEST.

Utvalget må inkludere representanter fra sektoren selv, fagorganisasjonene, studenter og elever. Vi mener at regjeringen endret forutsetningen for opptakssystemet da de innførte firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Dette kravet er blitt møtt med betydelig motstand i sektoren, og om sånne enkeltkrav er hensiktsmessig for å komme inn på utdanning, må inkluderes i utredningen.

SV vil vise til høringsnotatet fra Sykepleierforbundet, som hadde flere gode konkrete forslag til hva utredningen bør inneholde. Særlig merket vi oss forslaget om at det bør vurderes tilleggspoeng for lokal tilhørighet ved opptak til desentraliserte sykepleierutdanninger. SV er tydelig: Vi må legge til rette for studietilbud for å bidra til å sikre nødvendig og livsviktig kompetanse i distriktene. Det gjelder både i små og større kommuner i rurale strøk. Desentraliserte studietilbud bidrar til at folk fra distriktene som av ulike grunner ikke har mulighet til å være hjemmefra i kortere og lengre perioder, sikrer nødvendig og livsviktig kompetanse til næringsliv og viktige samfunnsfunksjoner.

Jeg tar dermed opp det forslaget som SV står bak.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Et godt, forståelig og rettferdig opptakssystem for høyere utdanning har vi behov for. Kristelig Folkeparti stiller seg bak behovet for å vurdere et nytt opptakssystem, men mener det i denne saken er viktig for alle parter at det brukes tid på å innhente kunnskap for å kunne ta de riktige grepene.

Sist høst varslet denne regjeringen at det skulle settes ned et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning. Utvalget skal komme med sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om hvordan vi kan lage et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk som både ivaretar søkernes rettssikkerhet og er tilpasset framtidens høyere utdanning og den teknologiske utviklingen. Jeg opplever at både tidspunkt og mandat ivaretar synspunktene i tidligere avgitt innstilling i forbindelse med Dokument 8:196 S for 2017–2018, der en enstemmig komité fremmet forslag om at det skulle foretas en gjennomgang av dagens regelverk for opptak av søkere til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir tilleggspoeng. Utvalgets arbeid skal, slik statsråd Asheim orienterte om i brev til komiteen, resultere i en NOU, som skal leveres Kunnskapsdepartementet senest 1. desember 2022.

Utdanningsvalg er kanskje et av de aller viktigste valgene vi tar i livet. Derfor er det viktig at vi har et regelverk for opptak til høyere utdanning som både er helhetlig, oppleves rettferdig og er enkelt å forstå og forholde seg til. I dag teller faktorer som alder, militærtjeneste, siviltjeneste, folkehøyskole, fagskole, høyere utdanning, kjønn, realfagspoeng og språkpoeng med når det søkes om opptak til høyere utdanning.

Kristelig Folkeparti mener at i arbeidet som skal gjøres, må gevinst ved eventuelle endringer veies opp mot faren for å svekke andre positive trekk ved opptaksregelverket slik det er i dag. Det vil f.eks. være viktig for studentene og studiestedene at opptakssystemet fortsatt skal være effektivt og transparent og oppleves som rettferdig og relevant. For eksempel bør det etter Kristelig Folkepartis oppfatning være slik at utdanninger som har mye tilnærmet likt innhold, bør telle likt for opptak til høyere utdanning. I dag gis det f.eks. tilleggspoeng for ett år på folkehøyskole, mens det ikke gjør det for ett år på bibelskole, selv om de inneholder mange av de samme allmenndannende fagene.

Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillernes intensjon, men mener denne er ivaretatt på en god måte gjennom utvalget som nå er satt ned og har startet sitt arbeid, og det mandatet som dette utvalget har fått. Vi mener også at en så viktig ordning for studenter, studiesteder og arbeidsliv ikke bør være noe som hurtigbehandles.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Henrik Asheim []: Det fremmede representantforslaget er et godt forslag. Faktisk varslet regjeringen allerede i høst at vi ville sette ned et slikt utvalg. Utvalget ble oppnevnt i statsråd den 23. april.

Av alle de områdene jeg har ansvaret for, er opptak til høyere utdanning blant dem som det er knyttet mest oppmerksomhet til. Utdanningsvalget er et av de viktigste valgene vi gjør som enkeltmennesker, og for samfunnets del er det avgjørende at vi klarer å rekruttere nok kvalifiserte og motiverte studenter til f.eks. lærer- og sykepleierstudiet.

Opptaksregelverket påvirker svært mange mennesker. Det er viktig at vi har et regelverk som er forståelig og fleksibelt, som ivaretar søkernes rettssikkerhet, og som kan tilpasses fremtidens høyere utdanning og den teknologiske utviklingen.

Dagens opptaksforskrift ble i hovedsak fastsatt i 2007. Siden den gang har det blitt gjort flere endringer for å tilpasse ulike behov. Vi har over tid sett at utviklingen har gått ut over helheten i regelverket, slik at regelverket i dag kan fremstå som komplisert og fragmentert.

Representantene Wilkinson, Øvstegård og Fagerås nevner flere områder i regelverket det er verdt å se nærmere på, som f.eks. ordningen med alderspoeng. I likhet med representantene fra SV mener regjeringen det er på høy tid at vi får en helhetlig gjennomgang av opptaksregelverket.

Opptaksutvalget ble som sagt oppnevnt i statsråd 23. april, og deres mandat er å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning. Utvalget skal gi sine anbefalinger til hvordan Kunnskapsdepartementet kan utforme et regelverk

  • som er lett å forstå for søkerne, og som oppfattes som rettferdig

  • som bidrar til at elever i videregående opplæring og andre kan ta gode og informerte fagvalg og komme raskt i gang med utdanningen

  • som bidrar til at ressursene i befolkningen utnyttes best mulig

  • som bidrar til forståelse om konkurransen om og fordelingen av studieplassene

  • som bidrar til at vi får dekket kompetansebehovene i arbeidslivet, og som ikke er til hinder for et mangfoldig og kjønnsbalansert arbeidsliv

  • som er effektivt og digitaliseringsvennlig

Utvalget skal gi sine anbefalinger om en gjennomførbar tidsplan med frister for det samordnede opptaket. Utvalget skal ta utgangspunkt i en vurdering av hvordan dagens opptakssystem fungerer, og hvilke effekter det har. Jeg ønsker også at utvalget skal se på opptaksordningene på både lavere og høyere grad, herunder også desentralisert utdanning. Videre bør utvalget se på opptak både sentralt og lokalt ved UH-institusjonene samt opptak av internasjonale studenter.

I mandatet har vi lagt vekt på at utvalget skal ha dialog med sentrale aktører underveis i arbeidet, og at de skal sørge for å få innspill fra relevante organisasjoner og fagmiljøer. Vi har også lagt vekt på at utvalget skal vurdere de norske opptaksreglene i et internasjonalt perspektiv og drøfte hvilke erfaringer, tenkemåter og løsninger vi kan lære av fra andre land.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg(A) [16:33:40]: Jeg nevnte at jeg stusset litt over at partene ikke var representert i utvalget som skal gjennomgå opptaksreglementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en veileder om utvalgsarbeidet i staten. Den gir råd bl.a. om sammensetning av utvalg. Der står det å lese at når sluttproduktet er en revisjon av et lovverk, er det «viktig å vurdere virkninger av ulike forslag». Det kan nemlig kreve «verdivurderinger fra ulike deler av samfunnet». At det generelt er viktig med bred representasjon, vet vi jo. Jeg ville jo tro at omtrent samme type avveininger skulle gjøres også i forbindelse med opptaksreglementet, som har et stort nedslagsfelt. Så da er mitt spørsmål til statsråden: Hva slags vurderinger har regjeringen gjort når den velger ikke å ta med partene i arbeidslivet i dette utvalget?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg takker for det spørsmålet, for det er klart at det er en vurdering som man selvfølgelig gjør i hvert enkelt tilfelle. Men det er heller ikke en enkel vurdering. Det vi valgte å gjøre til slutt, var å sette ned et utvalg bestående av representanter for studentene og elevene, sektoren, både fagskolene og UH-institusjonene. Vi har også inne fylkeskommunene og de som skal ansette studentene etter hvert. Men vi har ikke laget et partssammensatt utvalg, rett og slett fordi vi her ønsker å ha et utvalg som er faglig tungt og representerer den sektoren dette angår, og så skal de – og det står klart i mandatet – ha en tydelig, åpen prosess og også selvfølgelig få innspill fra partene. Det er bakgrunnen for at vi har valgt å sette det sammen slik som vi har gjort.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg skal være så ærlig å innrømme at da jeg leverte dette representantforslaget, var jeg ikke klar over det regjeringsnedsatte utvalget, så det er jeg jo litt flau over. Likevel er jeg glad for at vi fikk denne lille diskusjonen i dag. Det er et viktig tema, som mange har vært inne på, og særlig spennende synes jeg forslaget fra Sykepleierforbundet var, nemlig at man bør vurdere tilleggspoeng for lokal tilhørighet ved opptak til desentraliserte sykepleierutdanninger. Hva synes ministeren om dette forslaget? Synes han det er bærekraftig, og er dette noe som ministeren vil vurdere når han skal si sin mening om utvalgets endelige rapport?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å si at jeg synes ikke det er noen grunn til være flau over å ha fremmet dette forslaget, for det er et veldig godt forslag, og det har også blitt vist til fra flere representanter at dette er noe komiteen har ment noe om tidligere. Det at komiteen nettopp ønsket dette, gjorde at NIFU fikk i oppdrag å lage en gjennomgang av dette. Den ble sendt på høring høsten 2020. Da vi så gjennomgangen fra NIFU og svarene vi fikk, så vi at her var det rett og slett behov for å få en NOU og at vi klarer å ikke begynne å krangle om, eller diskutere, enkelttilleggspoeng, men hele systemet som helhet.

Så ber representanten meg om nå å ta stilling til helt konkrete forslag. Jeg synes personlig, og som statsråd også, at det er et interessant forslag, absolutt. Men jeg synes vi nå skal la dette utvalget, ledet av svært kompetente Marianne Aasen, få lov til å få alle innspillene, sette dem opp mot hverandre og tenke dette litt godt igjennom. Jeg er også veldig spent på hvilket arbeid de vil gjøre når de skal se på erfaringer fra andre land, som kanskje har gjort det på andre, spennende måter, og nettopp sørget for etter- og videreutdanning, f.eks.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg nevnte i mitt innlegg at Universitetet i Oslo har et veldig spennende prøveprosjekt ved Det medisinske fakultet, nemlig egnethetstesten, uniTESTen. Vi har vel alle møtt på den legen som kanskje var faglig veldig dyktig, men som ikke var like god på å gi omsorg, f.eks., eller kanskje ikke hadde alle de sosiale egnethetene man vil at en lege skal ha. Så spørsmålet blir da igjen: Hva synes ministeren om sånne prøveprosjekter à la det som Det medisinske fakultet i Oslo har hatt?

Statsråd Henrik Asheim []: Prøveprosjekter av denne typen har vi vært for helt siden vi kom i regjering. Det er også grunnen til at vi har vært imøtekommende når det gjelder ganske mange søknader og ønsker fra ulike institusjoner. For eksempel da NTNU ønsket å ha karakterkravet fire i matematikk for å begynne på ingeniørstudiet på NTNU – de sa at det var en forutsetning for å klare å bestå, i hvert fall sannsynligvis en forutsetning – tillot vår regjering å gjøre denne typen forsøk. Her har vi et annet eksempel, fra Universitetet i Oslo, hvor man har denne typen egnethetstester. Så jeg synes det er veldig positivt, og jeg tror vi også, nettopp i det utvalgsarbeidet som skal gjøres, kan hente mye spennende erfaring fra norske institusjoner, som sitter på mye både kunnskap og kompetanse. Jeg ble spurt i sted her om sammensetningen av utvalget. Det viktige for meg har vært at også de som tar inn studenter, lager systemene og kanskje prøver ut ulike ting, er godt representert i et sånt utvalg.

Jeg forstår at representanten vil at jeg nå skal forsøke å forhåndskonkludere NOU-en, halvannet eller to år før den kommer; det skal jeg ikke gjøre.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nå skal vi straks gå inn for landing her, men jeg klarte ikke å dy meg. Det eneste en kanskje kan stille spørsmål ved, er hvorfor det har tatt så lang tid å få dette arbeidet i gang. Vi vet også at institusjonene gjerne skulle stilt flere krav allerede i dag ved opptak og kanskje gjennomført et større arbeid ved opptak – intervjuer og rett og slett andre typer måter å komme seg inn på høyere utdanning på – men de peker gjerne på at ressursene er begrenset, at det rett og slett er krevende, og at det er en kapasitet som må til for å klare å følge opp et stort søkerantall. Vil statsråden ivareta utfordringene knyttet til ressurser og basisfinansiering for å kunne ivareta nettopp formålet om bredere opptaksvurderinger av studenter?

Statsråd Henrik Asheim []: For det første er jeg ikke enig i at det nødvendigvis har tatt så fryktelig lang tid, all den tid man fikk satt oppdraget til NIFU, fikk en rapport, sendte den på høring, så resultatene, og nå har satt ned et utvalg som skal lage en NOU. Jeg er enig i at det tar tid, men jeg tror det er lurt at det tar litt tid også, nettopp fordi det angår så mange mennesker.

Så er det helt riktig som representanten sier, at på den ene siden kunne man sett for seg at alle bare hadde helt frie opptakssystemer – altså at alle kunne ha prøver og teste hver enkelt student som ønsket å komme inn. Det ville være veldig krevende med tanke på at vi har nesten 300 000 studenter, og det er derfor vi har dette samordnede opptaket. Men når det er sagt, er det klart at jeg er veldig positiv til forsøk av ulike typer. Derfor er jeg også veldig stolt av å være statsråd for høyere utdanning i en regjering som har økt budsjettene til høyere utdanning med 13 mrd. kr siden vi kom til makten. Det er en realvekst, etter prisvekst, på over 16 pst. Det betyr at det både tas inn flere studenter, og at vi har større ressurser. Det ser vi også på resultatene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se torsdag 20. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel