Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2022, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

• Koronapandemien

• Statens pensjonsfond

• Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

• Fornye, forenkle og forbetre.

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og alle vedtak frå tidlegere sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2020–2021) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det samstundes med rapporteringa her gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 eller i Meld. St. 1 (2021–2022). I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst i desse dokumenta.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

Oversikt over oppmodingsvedtak

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2021–2022) for behandlingen av oppfølgingen av anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2021).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 2309 post 1 med 155 000 kroner til 4 750 155 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å justere for virkningen av endrede jobbreisevaner etter pandemien gjennom et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at dette i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt, som de nevnte partiene tidligere sterkt har kritisert, dog uten å reversere det i deres forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser til at intensjonen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, innført av regjeringen Solberg i 2015, var nettopp å hente ut effekten av årlige effektiviseringsmuligheter og –tiltak i statlig finansierte virksomheter. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse mer på mer målrettede tiltak, deriblant til sykehus, skole, forsvar og vei. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen Støre viderefører ABE-reformen, med de incentiver den gir til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om en justering for virkningen av endrede jobbreisevaner, som skal fordeles på en rekke ulike kapitler og poster i statsbudsjettet, men valgte av praktiske grunner å synliggjøre støtten til dette forslaget gjennom en redusert bevilgning på kap. 2309 post 1 for det samlede kuttet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at effekten av Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk med innstramninger på mottak av flyktninger, asylsøkere og familieinnvandring samt en integreringspolitikk som stiller større krav vil over tid gi betydelige innsparinger på en rekke kapitler og poster i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at dette er synliggjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 2 500 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det siden 2015, inkludert kuttforslaget for 2022 som Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa viderefører, har blitt kuttet over 16 mrd. kroner i form av høvelkutt i statlig sektor, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa har framholdt at de er motstandere av kuttene, men har i sitt tilleggsbudsjett overraskende nok ikke prioritert å bevilge de nødvendige midlene for å reversere selv det foreslåtte kuttet for budsjettåret 2022. Dette medlem merker seg at det i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti tvert imot salderes med ytterligere flate kutt i driftsbudsjettene til alle statlige virksomheter.

Dette medlemslutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitetkan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikereretterdette medlemsmeningsnarere å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt som eneste parti reverserer hele ABE-kuttet for 2022, for å unngå nedbygging og underfinansiering av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange viktige budsjettposter, etter svært detaljerte svar fra Finansdepartementet, og den resterende differansen opp til totalsummen for 2022-kuttet på 1,9 mrd. kroner er av praktiske årsaker ført som en økt bevilgning under kapittel 2309.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det settes av 500 mill. kroner for å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndigheten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Stortinget på 4 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 41 post 1 reduseres med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for effektivisering av driften av Stortinget og foreslår i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen blir større, og ønsker ikke at politikere skal utgjøre noen lønnsadel i Norge. Politikergodtgjørelsene har etter dette medlems mening over tid blitt for høye sammenlignet med gjennomsnittslønna, noe som har bidratt til å øke avstanden mellom politikerne og innbyggerne de er valgt til å representere.

Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 177 S (2020–2021) vedtok å fryse godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, og at Rødts forslag om å redusere godtgjørelsene ikke fikk støtte fra de andre partiene. Samtidig ble det nedsatt et Godtgjørelsesutvalg med mandat om å utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer og evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon.

Dette medlem viser til Dokument 8:1 S (2021–2022) – Representantforslag om kutt i godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som for tiden er til behandling, og til Rødts alternative budsjett, der Rødt fremmer forslag om å kutte godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen med 20 pst., noe som gir en anslått besparelse på 34 mill. kroner på denne posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn et mer kostnadseffektivt vedlikehold og innsparinger knyttet til innkjøp av større utstyr og foreslår i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Finansdepartementet med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1600 post 1 reduseres med 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Finansdepartementet. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for å løse oppgavene på en mer effektiv måte og viser til sitt alternative budsjett, der det er foreslått en reduksjon på 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å utrede redusert mva. på serveringssteder, herunder hvordan en kan avgrense forslaget og innføre det på en måte som ikke fører til mer matsvinn.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å sette av 10 mill. kroner til å utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til ethvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Finanstilsynet med 600 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1602 post 1 reduseres med 600 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag, jf. kap. 5580 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Finanstilsynet. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til DFØ med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1605 post 1 reduseres med 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppgavene kan løses på en mer effektiv måte og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Tolletaten med 1 700 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1610 post 1 reduseres med 1 700 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Tolletaten. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Skatteetaten med 2 150 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Skatteetaten på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1618 post 1 reduseres med 12 150 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Skatteetaten. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Skatteetaten tilføres ekstra ressurser i regjeringens forslag til statsbudsjett, men disse medlemmer mener at oppgavene bør kunne løses mer effektivt og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Skatteetaten med 35 mill. kroner utover forslaget fra Arbeiderpartiet/Senterpartiet, en styrking som tilsvarer det foreslåtte ABE-kuttet for 2022.

Dette medlem er bekymret for konsekvensene av flere års underfinansiering av etatens arbeid, og mener at det for å hente inn etterslepet som har oppstått under koronapandemien, er viktig med ytterligere styrking i årene framover, bl.a. for å styrke kontrollen av multinasjonale selskaper, samt intensivere kampen mot skatteunndragelser og sosial dumping. Derfor er det etter dette medlems mening en svært uheldig prioritering at bevilgningen reduseres med 12 mill. kroner i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens forslag om en ytterligere økning i trafikkbøter, der særlig forenklet forelegg for bruk av håndholdt mobiltelefon skal heves fra 5 000 til 7 450 kroner. Disse medlemmer mener at bøtenivået i trafikken er uforholdsmessig høyt sammenliknet med nabolandene våre, og at nivået derfor bør reduseres og ikke økes. Disse medlemmer mener det ikke skal prioriteres bruk av ytterligere ressurser på forvaltningen av systemet med fotobokser, da dette vil gå ut over andre viktige oppgaver hos Politiet og Statens vegvesen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til SSB med 1 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1620 post 1 reduseres med 1 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for SSB. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det er mulig å løse oppgavene på en bedre og mer effektiv måte, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under arbeidet med budsjettforliket ble stilt spørsmål fra Stortinget til Finansdepartementet om oppdatert anslag for utbyttet fra Statkraft, og på bakgrunn av oppdatert anslag foreslår flertallet at kap. 5656 post 85 økes med 2 295 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at informasjonen om økt utbytte fra Statkraft kom for sent i prosessen til at de andre partiene har kunnet innarbeide dette i sine alternative budsjett. Dette medlem viser til at økt utbytte fra Statkraft i 2022 og økte skatteinntekter fra grunnrenten i vannkraften i all hovedsak kan tilskrives høyere strømpriser. Det økte utbyttet og de økte skatteinntektene bør ikke brukes til å saldere budsjettet, men isteden deles ut som et kontantbeløp til alle personer i Norge. Dette medlem har fremmet det som forslag i forbindelse med behandling av Innst. 3 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, der det fremkommer at anslaget for utbytte fra Statkraft i 2022 er økt med 2 295 mill. kroner, blant annet som resultat av utviklingen i kraftprisene i tredje kvartal. Disse medlemmer viser til at situasjonen i kraftmarkedet med høye strømpriser er ekstraordinær, og at selv om dette gir staten økte inntekter, så krever det også ekstraordinære tiltak for de som nå sliter med å betale strømregningen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det på denne bakgrunn foreslås å overføre hele det økte utbyttet fra Statkraft til norske husholdninger gjennom en egen strømpakke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn økt utbytte fra Argentum fondsinvesteringer og i særlig grad fra Statkraft. Disse medlemmer viser til at Statkraft har betydelig økte inntekter fra de høye energiprisene, og disse medlemmer mener at det økte utbyttet fra Statkraft skal bidra til å finansiere avvikling av elavgift og merverdiavgift på strømforbruk. Disse medlemmer viser til at en slik løsning vil bidra til at de økte energiprisene i mindre grad vil ramme norske husholdninger gjennom vinteren.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der utbyttet fra Statkraft økes med 500 mill. kroner for å finansiere støttetiltak for husholdninger som er rammet av høye strømpriser.

Post 86 (Ny) Tilbakebetaling av risikokapital Nysnø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett legger opp til å avvikle Nysnø Klimainvesteringer, da disse medlemmer legger til grunn at det er tilstrekkelig med privat risikokapital i sektoren.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å øke utbyttet fra Equinor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Folketrygdfondet er et betydelig fond i Norge som over år har hatt en stor vekst. Disse medlemmer viser til at fondets størrelse og dominerende stilling har blitt et problem, og det er til vurdering hva slags rolle Folketrygdfondet skal ha for fremtiden. Disse medlemmer vil også fremheve at fondet i dag ikke har noen direkte tilknytning til folketrygden. Disse medlemmer viser til at tradisjonelt legges avkastningen til fondets kapital. Avkastningen fra fondet er nå betydelig og vil bidra til å gjøre fondet enda mer dominerende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn et betydelig utbytte fra fondet, noe som også vil bidra til at fondets kapitalvekst blir mindre.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett legger opp til å avvikle Nysnø Klimainvesteringer, da disse medlemmer legger til grunn at det er tilstrekkelig med privat risikokapital i sektoren. Disse medlemmer støtter derfor ikke bevilgningen på 325 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt foreslår å ikke tilføre Nysnø mer risikokapital.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke Nysnøs kapitaltilgang med 500 mill. kroner over kap. 950 post 90, dette fordi Nysnøs bidrag til å fremme ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering er viktig for å skape ny, grønn næringsutvikling. Av den grunn er også risikokapitalen under kap. 950 post 52 foreslått økt med 400 mill. kroner i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å sette av midler til økt stipend for 500 nye fagskoleplasser.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der Husbanken tilføres 3 mrd. kroner ekstra i lånemidler, noe som vil bidra til at flere skal kunne få mulighet til å eie egen bolig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster, og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2022 er på 551,5 mrd. kroner. Det er en økning på 22,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2021 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidig tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2021 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 6 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til uføretrygd og alderspensjon. Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer en økning på 13 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2022 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2021. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene i kapittel 2 i proposisjonen.

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2022 anslås til 384,1 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 166,4 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 214,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 3,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 551,5 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2022 på 167,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdloven § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til forslag til vedtak under de respektive poster.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland