1. Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Tom Kalsås,
Eigil Knutsen, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Venstre, Ola
Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Stoknes, og fra Rødt,
Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43
om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 LS (2020–2021) 7. oktober
2020 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) 6. november 2020. Regjeringspartiene
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk 1. desember 2020
forlik med Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021. Budsjettforliket
er lagt ved denne innstillingen. Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020 og løse forslag
til denne saken, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde
ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne
innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 under
rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv.,
etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2020–2021).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen.
Videre fremmer komiteen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens
pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler.
Innstillingen er
inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet.
I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter.
I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon
mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets
lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler
finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland. Andre merknader og forslag
som er fremkommet under komiteens behandling, er gjengitt i kapittel
9. Forslag fra mindretall finnes i innstillingens kapittel 10 og
komiteens tilråding i kapittel 11.
2.1 Viktige oppgaver i 2021
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet
Nokre av dei viktigaste
oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2021, i tillegg til
å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:
-
Virusutbrotet – vidare
oppfølging
-
Statens pensjonsfond
-
Regelverksarbeid
på finansmarknadsområdet
-
Skatte- og avgiftsområdet
-
Fornye, forenkle
og forbetre.
Ein viser
til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.
Komiteens
merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet
Nedanfor er det gjeve
ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet.
Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2019–2020 og
alle vedtak frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje vart
varsla avslutta i Prop. 1 S (2019–2020) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. 373 S (2019–2020) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2018–2019 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det
annanstad i budsjettframlegget gjeve ei meir omfattande framstilling
av oppfølginga. I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst.
I kolonnen lengst
til høgre i tabellen nedanfor er oppgitt om departementet reknar
med at rapporteringa om vedtaket no vert avslutta, eller om det
vil rapportere konkret om det i budsjettframlegget neste år òg.
Ei rapportering som inneber at departementet skal leggje fram ei
konkret sak for Stortinget, vil normalt fyrst verte avslutta når
slikt framlegg er gjort.
Sjølv om det i tabellen
er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere
slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført.
Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga
på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I
slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som
elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument
til Stortinget.
I samband med virusutbrotet
våren 2020 vart det fremja og behandla ei mengd proposisjonar og
innstillingar. Fleire av desse hadde svært lange namn. Nedanfor
er desse dokumenta difor berre nemnde med nummer, art og sesjon,
og utan namn.
Oversikt over oppmodingsvedtak
Sesjon
|
Vedtak nr.
|
Stikkord
|
Rapportering vert
avslutta (Ja/Nei)
|
2019–2020
|
396
|
Kompensasjon
for dei som er særskilt hardt råka av konsekvensane av korona-pandemien
|
Ja
|
2019–2020
|
397
|
Utsett
betaling mva., utsett betaling forskottsskatt, redusere låg momssats
|
Ja
|
2019–2020
|
413
|
Ressursar
til samfunnskritiske funksjonar
|
Ja
|
2019–2020
|
422
|
Redusert
arbeidsgjevaravgift for ein termin
|
Ja
|
2019–2020
|
423
|
Kompensasjon
til arbeidsgjevarar i tiltakssona
|
Ja
|
2019–2020
|
445
|
Mellombels
startavskriving på nyanskaffa driftsmiddel i saldogruppe d
|
Ja
|
2019–2020
|
446
|
Mellombels
saldo for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 pst.
|
Ja
|
2019–2020
|
447
|
CO2-avgift for ikkje-kvotepliktig
sektor for elektrolyse og metallurgiske prosessar for industrien
|
Ja
|
2019–2020
|
448
|
Utsett
innbetaling av særavgifter til drivstoffbransjen
|
Ja
|
2019–2020
|
449
|
Utsett
innbetaling av særavgifter til bryggerinæringa
|
Ja
|
2019–2020
|
450
|
Utsett
innbetaling av andre særavgifter
|
Ja
|
2019–2020
|
451
|
Opsjonsskatteordninga
for små oppstartsføretak
|
Ja
|
2019–2020
|
472
|
Krisepakke
|
Ja
|
2019–2020
|
479
|
Lån
over 50 mill. kroner i lånegarantiordninga for føretak
|
Ja
|
2019–2020
|
480
|
Vurdering
av lånegarantiordninga for føretak
|
Ja
|
2019–2020
|
490
|
Hindre
at levedyktige føretak må stengje
|
Ja
|
2019–2020
|
491
|
Kompensasjonsordninga
for næringslivet, hindre pengar ut av landet
|
Ja
|
2019–2020
|
493
|
Kompensasjonsordninga
for næringslivet, samanstillingsprinsippet
|
Ja
|
2019–2020
|
495
|
Kompensasjon
til private og ideelle aktørar
|
Ja
|
2019–2020
|
554
|
Fiskal
avgift på fiskeria
|
Nei
|
2019–2020
|
692
|
Konkret
forslag om kontonummerportabilitet
|
Nei
|
2019–2020
|
693
|
Vurdering
av digitale sentralbankpengar
|
Nei
|
2019–2020
|
694
|
Utvida
mandat for Finansklagenemnda
|
Nei
|
2019–2020
|
707
|
Vedlikehald
av privateide kulturminne og kulturmiljø
|
Nei
|
2019–2020
|
782
|
Vurdering
av behov for supplerande likviditetsordningar for føretak
|
Ja
|
2019–2020
|
784
|
Reiarlagsskatteordninga
|
Nei
|
2019–2020
|
785
|
Endringar
i regelverket for campingbilar
|
Nei
|
2019–2020
|
786
|
Provenynøytral
omlegging av eingongsavgift for campingbilar
|
Ja
|
2019–2020
|
787
|
Mva
– periodisering av omtvista krav i entreprisar
|
Ja
|
2018–2019
|
45
|
Solidarisk
alkoholpolitikk
|
Ja
|
2018–2019
|
404
|
Presisering
i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar
|
Nei
|
2018–2019
|
424
|
Utgreiing
av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning
|
Nei
|
2017–2018
|
596
|
Tilsyn
med OTP-ordningar
|
Ja
|
2017–2018
|
858
|
Likestille
praksis frå kommunal og privat revisjon
|
Ja
|
2016–2017
|
48
|
Land-for-land-rapportering
|
Nei
|
2016–2017
|
1040
|
Sikre
behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen
|
Nei
|
Komiteens merknader
Komiteen viser til oversikten
ovenfor som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets
fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene
i proposisjonen. Der ikke annet er nevnt nedenfor, i Innst. 3 S
(2020–2021) eller i Innst. 4 L (2020–2021), tar komiteen omtalene til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
likevel påpeke at merknadene ikke er å anse som Stortingets formelle
kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke
kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen
om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til oversikten over anmodingsvedtak
og merker seg at fra sesjonen 2019–2020 er ikke vedtakene 554, 692,
693, 694, 707, 784 og 785 fulgt opp. Fra sesjonen 2018–2019 er ikke
vedtakene 4040 og 424 fulgt opp, og fra sesjonen 2016–2017 er ikke
vedtakene 48 og 1040 fulgt opp.
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet
Tabell 3.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 19
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1
|
Utgifter
|
Ymse
|
2309
|
|
Tilfeldige utgifter
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 643 232 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
19
|
4 643 232 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
5309
|
|
Tilfeldige inntekter
|
|
|
29
|
Ymse
|
700 000 000
|
|
|
Sum inntekter rammeområde
19
|
700 000 000
|
|
|
Netto rammeområde
19
|
3 943 232 000
|
3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 3. desember 2020, der netto utgiftsramme for rammeområde
19 er fastsatt til 3 943 232 000 kroner.
For nærmere omtale
av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet,
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og til Prop. 1 LS (2020–2021).
3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
3.3.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, hvor disse
medlemmer foreslår å redusere statens bruk av innkjøpte konsulenttjenester.
Dette vil i praksis bli fordelt på en rekke kapitler i statsbudsjettet, men
er i Arbeiderpartiets budsjettforslag synliggjort gjennom en reduksjon
på kap. 2309 post 1 med 2 465 100 000 kroner. Disse medlemmer mener oppgavene
i staten i større grad bør løses med egne ansatte som sikrer kompetanse
i egen organisasjon, og mener det er et klart potensial for dette
i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til
sitt alternative budsjett, der disse medlemmer setter av 1 232 550 000
kroner til faste ansettelser i staten på kap. 2309 post 1.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, der det foreslås å redusere konsulentbruken i staten med
1 460 mill. kroner, hvorav 1 050 mill. kroner under kap. 2309 post
1, samt å fryse lønningene til ledere som tjener mer enn 15 G i
staten, noe som gir en provenyeffekt på 5 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 500 mill.
kroner til å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og
svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten,
Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og
påtalemyndighetene. Videre er dette medlem ikke enig i regjeringens
ostehøvelkutt. Kutt i offentlig sektor bør komme etter nøye vurdering
av en etats eller enhets arbeidsoppgaver og dens ressurser for å
løse disse. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett,
hvor det legges inn igjen 1,2 mrd. kroner for å kompensere for regjeringens
ostehøvelkutt. Midlene allokeres dit det er størst behov.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der hele
regjeringens opprinnelige forslag til ABE-kutt på 0,5 prosentpoeng
for 2021 foreslås reversert. Dette medlem mener dette er nødvendig
for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik
som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning.
Reverseringen er lagt inn direkte på mange av postene der beløpene
er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene. Den resterende differansen
til den oppgitte totalsummen på 1,8 mrd. kroner er ført som en økt
bevilgning under kap. 2309. Dette medlem mener på den
annen side at det finnes et tydelig potensial for besparelser i
offentlig sektor når det kommer til lederlønninger som vokser i
utakt med lønnsveksten for folk flest, og gjennom å kutte i unødvendig
høy konsulentbruk. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 300
mill. kroner plassert på kap. 2309.
3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og
II under kapittel 11, Komiteens tilråding, pkt. A.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19
Forslag til bevilgninger
under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
19 (i tusen kroner)
|
2309
|
|
Tilfeldige utgifter
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 643 232
|
4 643 232 (0)
|
3 410 682 (-1 232 550)
|
3 588 232 (-1 055 000)
|
4 643 232 (0)
|
6 343 232 (+1 700 000)
|
4 767 427 (+124 195)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
19
|
4 643 232
|
4 643 232 (0)
|
3 410 682 (-1 232 550)
|
3 588 232 (-1 055 000)
|
4 643 232 (0)
|
6 343 232 (+1 700 000)
|
4 767 427 (+124 195)
|
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner)
|
5309
|
|
Tilfeldige inntekter
|
|
|
|
|
|
|
|
|
29
|
Ymse
|
700 000
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
|
|
Sum inntekter rammeområde 19
|
700 000
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
700 000 (0)
|
|
|
Sum netto rammeområde
19
|
3 943 232
|
3 943 232 (0)
|
2 710 682 (-1 232 550)
|
2 888 232 (-1 055 000)
|
3 943 232 (0)
|
5 643 232 (+1 700 000)
|
4 067 427 (+124 195)
|
|
|
Avvik fra rammevedtak
|
0
|
0
|
-1 232 550
|
-1 055 000
|
0
|
1 700 000
|
124 195
|
4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.
4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 20
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1 (2020–2021)
|
Utgifter
|
Stortinget og tilknyttede
organ
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 000 900 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
4 200 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
139 900 000
|
|
50
|
Sannhets-
og forsoningskommisjonen
|
10 000 000
|
|
70
|
Tilskudd
til partigruppene
|
200 300 000
|
|
72
|
Tilskudd
til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
|
1 500 000
|
|
73
|
Kontingenter,
internasjonale delegasjoner
|
16 500 000
|
|
74
|
Reisetilskudd
til skoler
|
5 500 000
|
Finansdepartementet
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
418 088 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
111 880 000
|
|
70
|
Forskning
på og allmennopplysning om finansmarkedet
|
13 500 000
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
425 798 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
19 800 000
|
1605
|
|
Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
842 913 000
|
|
22
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
7 400 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
17 100 000
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 594 827 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
136 200 000
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
7 072 098 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
199 300 000
|
|
22
|
Større
IT-prosjekter,
kan overføres
|
346 000 000
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
96 800 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
91 200 000
|
|
70
|
Tilskudd
|
5 700 000
|
1619
|
|
Skatteklagenemnda
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
71 285 000
|
1620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
612 428 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
253 900 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
9 400 000
|
1632
|
|
Kompensasjon for
merverdiavgift
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
|
28 990 000 000
|
|
72
|
Tilskudd
til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
|
2 250 000 000
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
1
|
Driftsutgifter, overslagsbevilgning
|
8 400 000 000
|
1634
|
|
Kompensasjon for
inntektssvikt som følge av virusutbruddet
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
130 000 000
|
|
72
|
Støtte
for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning
|
300 000 000
|
1645
|
|
Statlig garantiordning
for lån til små og mellomstore bedrifter
|
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for
små og mellomstore bedrifter
|
3 000 000
|
1650
|
|
Statsgjeld, renter
mv.
|
|
|
89
|
Renter
og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
|
10 160 900 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
20
|
63 958 317 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
3041
|
|
Stortinget
|
|
|
1
|
Salgsinntekter
|
6 000 000
|
|
3
|
Leieinntekter
|
1 100 000
|
4600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
2
|
Diverse
refusjoner
|
400 000
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
12 600 000
|
|
86
|
Vinningsavståelse
og overtredelsesgebyr mv.
|
500 000
|
4605
|
|
Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
|
|
|
1
|
Økonomitjenester
|
144 000 000
|
|
2
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
11 300 000
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
5 500 000
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
1 700 000
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 100 000
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
25 900 000
|
|
85
|
Tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr
|
17 200 000
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
1
|
Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr
|
58 000 000
|
|
5
|
Gebyr
for utleggsforretninger
|
123 500 000
|
|
7
|
Gebyr
for bindende forhåndsuttalelser
|
3 500 000
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 600 000
|
|
85
|
Inngått
på tapsførte lån mv.
|
240 000 000
|
|
86
|
Bøter,
inndragninger mv.
|
1 630 000 000
|
|
87
|
Trafikantsanksjoner
|
60 000 000
|
|
88
|
Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret
|
230 000 000
|
|
89
|
Overtredelsesgebyr
|
5 500 000
|
4620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
260 900 000
|
|
85
|
Tvangsmulkt
|
15 000 000
|
5351
|
|
Overføring fra
Norges Bank
|
|
|
85
|
Overføring
|
18 600 000 000
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens
forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
|
5491
|
|
Avskrivning på
statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
30
|
Avskrivninger
|
1 606 000 000
|
Renter og utbytte
mv.
|
5603
|
|
Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
80
|
Renter
av statens faste kapital
|
697 200 000
|
5605
|
|
Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer
|
|
|
81
|
Av
verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
|
200 000
|
|
82
|
Av
innenlandske verdipapirer
|
787 900 000
|
|
83
|
Av
alminnelige fordringer
|
125 000 000
|
|
84
|
Av
driftskreditt til statsbedrifter
|
223 500 000
|
|
86
|
Renter
av lån til andre stater
|
100 000
|
|
89
|
Garantiprovisjon
|
64 000 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 20
|
24 961 200 000
|
4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 3. desember 2020, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 38 909 252 000 kroner.
For nærmere omtale
av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble enighet om å øke innsparing
på driftsposter fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Dette innebærer at flertallet foreslår
en reduksjon av følgende poster i forhold til regjeringens forslag:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med
Tillegg 1
|
ABE-endring
|
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner)
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
418 088
|
-402
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
111 880
|
-85
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
425 798
|
-420
|
1605
|
|
Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
842 913
|
-607
|
|
22
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
7 400
|
-6
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 594 827
|
-1 552
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
7 072 098
|
-6 676
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
96 800
|
-94
|
1619
|
|
Skatteklagenemnda
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
71 285
|
-72
|
1620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
612 428
|
-608
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
253 900
|
-260
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
8 400 000
|
-7 400
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
20
|
63 958 317
|
-18 182
|
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner)
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
12 600
|
-12
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
5 500
|
-7
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
1 700
|
-2
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 100
|
-1
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
25 900
|
-25
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 600
|
-4
|
4620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
260 900
|
-266
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 20
|
24 961 200
|
-317
|
|
|
Sum netto rammeområde
20
|
38 997 117
|
-17 865
|
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å fastsette rammeområde 20 til 38 954 617 000
kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å fastsette rammeområde
20 til 38 977 117 000 kroner.
4.3.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene inngått den
1. desember 2020.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn å redusere Stortingets driftsbevilgning med 10 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag som en følge av mindre behov
knyttet til reise- og møteaktivitet i 2021 på grunn av pandemien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, der det foreslås å omprioritere midler fra byråkrati til
tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer viser til
at det foreslås et byråkratikutt på 30 mill. kroner for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for en utvikling der
avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen skal bli større,
og ønsker ikke at politikere skal utgjøre noen lønnsadel i Norge.
De årlige forslagene til fastsettelse av politikergodtgjørelse fra
Stortingets lønnskommisjon har etter disse medlemmers mening over tid
bidratt til et lønnsnivå som er for høyt, og en utvikling løsrevet
fra befolkningen politikerne er valgt til å representere. Disse medlemmer registrerer
også at virkelighetsbeskrivelsen om at lønnsnivået blant norske
politikere er for høyt, nå deles av representanter fra flere av
partiene på Stortinget i uttalelser i media.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte i bevilgningene
til Stortinget med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
for å omprioritere til andre formål.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Stortinget i Innst. 177 S (2020–2021)
vedtok å fryse godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer
av regjeringen, og at Rødts forslag om å redusere godtgjørelsene
ikke fikk støtte fra de andre partiene. Samtidig ble det nedsatt
et godtgjørelsesutvalg med mandat om å utrede felles prinsipper
for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer og evaluere
ordningen med Stortingets lønnskommisjon.
Dette medlem viser til at
godtgjørelsesutvalget vil legge fram sine anbefalinger i starten
av 2021, og forventer at utvalget vil legge fram forslag som bidrar
til mer moderate politikerlønninger og at man effektivt stanser
en utvikling der godtgjørelsen for stortingsrepresentanter ellers
ligger an til å passere 1 mill. kroner.
Dette medlem viser videre
til egne forslag i forbindelse med tidligere års behandling av godtgjørelsen for
stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, der Rødt tidligere
har foreslått å legge ned lønnskommisjonen, og til Rødts alternative
budsjett, der den årlige godtgjørelsen for stortingsrepresentanter
reduseres med om lag 20 pst. til åtte ganger folketrygdens grunnbeløp,
noe som gir en besparelse på om lag 31 mill. kroner i 2021, sammenlignet
med regjeringens forslag. En slik godtgjørelse vil fortsatt ligge
godt over ei gjennomsnittlig lønn i Norge, noe som etter dette medlems mening
er rimelig for å kompensere for blant annet ubekvem arbeidstid og
mye tid borte fra familien, men at det også er vesentlig under det
lønnsnivået som er vedtatt av Stortinget.
4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.4.1 Post 1 Salgsinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.4.2 Post 3 Leieinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet
4.5.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås
at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til
organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk,
åpenhet og skattepolitikk i Norge.
4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.5.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.5.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet
4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet
4.7.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet
4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
4.9.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
4.10.1 Post 1 Økonomitjenester
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.10.2 Post 2 Opplæringskontoret OK stat
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.11 Kap. 1610 Tolletaten
4.11.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Magnormoen er landets nest største grensepassering. I tillegg
håndterer Kongsvinger tollområde 28 av landets 62 grenseoverganger.
Ved Magnormoen er kontrollen av grensen overlatt til de svenske
tollmyndighetene i Eda, som vanligvis kun har åpent innenfor normal
kontortid. Disse
medlemmer mener det er behov for å styrke kapasiteten ved grensekontrollen
og vurdere opprettelse av en norsk tollstasjon på Magnor. Koronasituasjonen
synliggjør betydningen av en kapasitetsøkning ytterligere.
Disse medlemmer viser til
at Bjørnfjell tollstasjon fortsatt ikke er døgnåpen hele året. Fra
Nord-Norge eksporteres mest fersk fisk over E10 og Bjørnfjell tollstasjon
grunnet nærheten til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tollstasjonen
stenger om natten, noe som gjør at fisk som fanges eller slaktes
på kveldstid, må vente en natt for eksport. Da taper den 1–1,50
kroner i verdi per kilo. Fiskerinæringen melder at de taper titalls
millioner kroner på nattestengt tollstasjon, mens kostnader for
en døgnåpen stasjon er små.
Disse medlemmer viser til
at åpningstiden er utvidet med tre timer på hverdager i høsthalvåret,
og at arbeidet med å digitalisere tollklareringen har startet. Grenseovergangene
i Troms og vest i Finnmark er begge døgnåpne fordi de driftes av
Finland. Bjørnfjell tollstasjon ligger ca. tre mil fra avkjøringen
fra E6 på høyfjellet i et relativt tøft klima uten servicetilbud.
En industri med så stor produksjon som sjømatindustrien trenger forutsigbarhet,
og ikke åpningstider som varierer med årstid og ukedag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til budsjettenigheten med regjeringspartiene
av 1. desember 2020, som inneholdt 10 mill. kroner til et forprosjekt
for bygging av felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen. Disse medlemmer vil
videre vise til at forliket inkluderte det som ble vedtak 169 den
3. desember 2020 til Innst. 2 S (2020–2021), som slår fast følgende:
«Stortinget ber
regjeringen ta initiativ overfor svenske myndigheter første halvår
2021 med sikte på å inngå avtale om felles norsk-svensk grensestasjon
på Magnormoen med svenske myndigheter før revidert nasjonalbudsjett.
Det henstilles til regjeringen å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett
med en rapportering, slik at en realisering av politistasjon på
grensen/Magnormoen kan gjennomføres når finansiering av hele prosjektet
er avklart.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås
å styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll med 30 mill. kroner.
4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.12 Kap. 4610 Tolletaten
4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.12.2 Post 2 Andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.12.5 Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.13 Kap. 1618 Skatteetaten
4.13.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Flertallet foreslår videre
å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til utfordringer med arbeidslivskriminalitet
i norsk arbeidsliv og foreslår i eget alternative budsjett å øke
bevilgningen til Skatteetaten med 7,5 mill. kroner for 2021 som
en del av en større arbeidslivspakke. Grunnet nedsettelse av den
kommunale formuesskatten i Bø kommune i Vesterålen og dertil registrert tilflytting
fra formuende personer påpeker disse medlemmer at de foreslåtte
økte bevilgningene til Skatteetaten også kan overføres til kontrollvirksomhet som
sørger for etterlevelse av regler om minimum antall oppholdsdager
på registrert bostedsadresse.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, der det foreslås å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet
i Skatteetaten inklusive a-krimsenter med 50 mill. kroner, dette
som del av en større pakke mot arbeidslivskriminalitet på 287,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt viser til at regjeringen og finansministeren har påpekt
at Skatteetaten har hatt kapasitetsproblemer som følge av forvaltningen
av kompensasjonsordningen for næringslivet, og at dette har vært
den offisielle begrunnelsen for å legge den nye kompensasjonsordningen
til Brønnøysundregistrene, selv om det har medført at det tar atskillig
lengre tid før bedriftene får utbetalt støtte. Disse medlemmer er derfor
svært overrasket over at regjeringen nå går med på et forslag om
å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 20 mill. kroner, sågar
på toppen av det økte ABE-kuttet i enigheten, all den tid regjeringen
hevder at Skatteetaten trenger å frigjøre ressurser til blant annet etterkontroller
og arbeidet mot skattekriminalitet.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås
å styrke bevilgningen til Skatteetaten med 70 mill. kroner for å
drive kontroll med de nye statlige kompensasjonsordningene og for
å intensivere kampen mot skatteunndragelser og sosial dumping gjennom
opprettelsen av flere nye a-krimsentre.
4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14 Kap. 4618 Skatteetaten
4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.2 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.3 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.4 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.5 Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.6 Post 86 Bøter, inndragninger mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.7 Post 87 Trafikantsanksjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.8 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.9 Post 89 Overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.14.10 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.15 Kap. 1619 Skatteklagenemnda
4.15.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.16 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
4.16.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i Statistisk
sentralbyrå, og at målet skal være at 50 pst. av arbeidsplassene
skal være på Kongsvinger.
4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.16.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
4.17.1 Post 2 Oppdragsinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.17.2 Post 85 Tvangsmulkt
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.18 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
4.18.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene inngått den
1. desember 2020.
Flertallet viser til at det
blir foreslått å redusere bevilgningen til kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner og fylkeskommuner med 40 mill. kroner grunnet redusert
merverdiavgiftsbelastning i kommunesektoren som følge av lav merverdiavgiftssats
(6 pst.) første halvår 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.18.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.19 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
4.19.1 Post 1 Driftsutgifter,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen
i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold
til regjeringens forslag som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.20 Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
4.20.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.20.2 Post 72 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.21 Kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
4.21.1 Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt viser til at mange bedrifter, blant annet i utelivs-
og serveringsbransjen, ikke har fått innvilget lån i banken til
tross for at de er levedyktige på sikt. Disse medlemmer er uroet
over at mange bedrifter kan gå konkurs på grunn av likviditetsmangel selv
om staten garanterer for 90 pst. av bankenes utlån til disse, og
vil uttrykke bekymring for om ordningen fungerer etter hensikten,
selv etter de justeringer regjeringen har lagt frem.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen rapportere om hvor mange og hvilken type bedrifter
som har fått lån på bakgrunn av lånegarantiordningen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2021. Rapporten skal inneholde en
evaluering av bankenes fortjenestemargin på de statsgaranterte lånene.»
4.22 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
4.22.1 Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.23 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
4.23.1 Post 85 Overføring
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.24 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
4.24.1 Post 30 Avskrivninger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
4.25.1 Post 80 Renter av statens faste kapital
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.26 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
4.26.1 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.26.2 Post 82 Av innenlandske verdipapirer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.26.3 Post 83 Av alminnelige fordringer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.26.4 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.26.5 Post 86 Renter av lån til andre stater
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.26.6 Post 89 Garantiprovisjon
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
4.27 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20
Forslag til bevilgninger
under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1
|
H, FrP, V
og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner)
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 000 900
|
990 900 (-10 000)
|
990 900 (-10 000)
|
970 900 (-30 000)
|
980 900 (-20 000)
|
1 000 900 (0)
|
969 600 (-31 300)
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
418 088
|
417 686 (-402)
|
418 088 (0)
|
413 888 (-4 200)
|
418 088 (0)
|
423 088 (+5 000)
|
418 088 (0)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
111 880
|
111 795 (-85)
|
111 880 (0)
|
111 880 (0)
|
111 880 (0)
|
121 880 (+10 000)
|
111 880 (0)
|
|
72
|
Tilskudd
til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk,
åpenhet og skattepolitikk i Norge – bl.a. Gjeldsoffer-Alliansen,
Tax Justice Network, Attac, Transparency Norway og Publish What
You Pay
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
25 000 (+25 000)
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
425 798
|
425 378 (-420)
|
425 798 (0)
|
425 798 (0)
|
425 798 (0)
|
425 798 (0)
|
425 798 (0)
|
1605
|
|
Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
842 913
|
842 306 (-607)
|
842 913 (0)
|
800 913 (-42 000)
|
842 913 (0)
|
842 913 (0)
|
842 913 (0)
|
|
22
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
7 400
|
7 394 (-6)
|
7 400 (0)
|
7 400 (0)
|
7 400 (0)
|
7 400 (0)
|
7 400 (0)
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 594 827
|
1 593 275 (-1 552)
|
1 594 827 (0)
|
1 624 827 (+30 000)
|
1 594 827 (0)
|
1 594 827 (0)
|
1 594 827 (0)
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
7 072 098
|
7 045 422 (-26 676)
|
7 079 598 (+7 500)
|
7 037 098 (-35 000)
|
7 072 098 (0)
|
7 072 098 (0)
|
7 142 098 (+70 000)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
199 300
|
199 300 (0)
|
199 300 (0)
|
249 300 (+50 000)
|
199 300 (0)
|
199 300 (0)
|
199 300 (0)
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
96 800
|
96 706 (-94)
|
96 800 (0)
|
96 800 (0)
|
96 800 (0)
|
96 800 (0)
|
96 800 (0)
|
1619
|
|
Skatteklagenemnda
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
71 285
|
71 213 (-72)
|
71 285 (0)
|
71 285 (0)
|
71 285 (0)
|
71 285 (0)
|
71 285 (0)
|
1620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
612 428
|
611 820 (-608)
|
612 428 (0)
|
612 428 (0)
|
612 428 (0)
|
612 428 (0)
|
612 428 (0)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
253 900
|
253 640 (-260)
|
253 900 (0)
|
253 900 (0)
|
253 900 (0)
|
253 900 (0)
|
253 900 (0)
|
1632
|
|
Kompensasjon for
merverdiavgift
|
|
|
|
|
|
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner
|
28 990 000
|
28 950 000 (-40 000)
|
28 950 000 (-40 000)
|
28 990 000 (0)
|
28 990 000 (0)
|
28 990 000 (0)
|
28 990 000 (0)
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
8 400 000
|
8 392 600 (-7 400)
|
8 400 000 (0)
|
8 400 000 (0)
|
8 400 000 (0)
|
8 400 000 (0)
|
8 400 000 (0)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
20
|
63 958 317
|
63 870 135 (-88 182)
|
63 915 817 (-42 500)
|
63 927 117 (-31 200)
|
63 938 317 (-20 000)
|
63 973 317 (+15 000)
|
64 022 017 (+63 700)
|
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner)
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
12 600
|
12 588 (-12)
|
12 600 (0)
|
12 600 (0)
|
12 600 (0)
|
12 600 (0)
|
12 600 (0)
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
5 500
|
5 493 (-7)
|
5 500 (0)
|
5 500 (0)
|
5 500 (0)
|
5 500 (0)
|
5 500 (0)
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
1 700
|
1 698 (-2)
|
1 700 (0)
|
1 700 (0)
|
1 700 (0)
|
1 700 (0)
|
1 700 (0)
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 100
|
1 099 (-1)
|
1 100 (0)
|
1 100 (0)
|
1 100 (0)
|
1 100 (0)
|
1 100 (0)
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
25 900
|
25 875 (-25)
|
25 900 (0)
|
25 900 (0)
|
25 900 (0)
|
25 900 (0)
|
25 900 (0)
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 600
|
3 596 (-4)
|
3 600 (0)
|
3 600 (0)
|
3 600 (0)
|
3 600 (0)
|
3 600 (0)
|
4620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
260 900
|
260 634 (-266)
|
260 900 (0)
|
260 900 (0)
|
260 900 (0)
|
260 900 (0)
|
260 900 (0)
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 20
|
24 961 200
|
24 960 883 (-317)
|
24 961 200 (0)
|
24 961 200 (0)
|
24 961 200 (0)
|
24 961 200 (0)
|
24 961 200 (0)
|
|
|
Sum netto rammeområde
20
|
38 997 117
|
38 909 252 (-87 865)
|
38 954 617 (-42 500)
|
38 965 917 (-31 200)
|
38 977 117 (-20 000)
|
39 012 117 (+15 000)
|
39 060 817 (+63 700)
|
|
|
Avvik fra rammevedtak
|
87 865
|
0
|
45 365
|
56 665
|
67 865
|
102 865
|
151 565
|
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet
Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 22
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2020–2021)
|
Inntekter
|
Renter og utbytte
mv.
|
5616
|
|
Kommunalbanken
AS
|
|
|
85
|
Aksjeutbytte
|
588 000 000
|
5625
|
|
Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge
|
|
|
80
|
Renter
på lån fra statskassen
|
95 000 000
|
|
81
|
Rentemargin,
innovasjonslåneordningen
|
21 000 000
|
|
85
|
Utbytte,
lavrisikolåneordningen
|
100 000 000
|
5631
|
|
Aksjer i AS Vinmonopolet
|
|
|
85
|
Statens
overskuddsandel
|
66 100 000
|
|
86
|
Utbytte
|
2 000
|
5652
|
|
Statskog SF -
renter og utbytte
|
|
|
85
|
Utbytte
|
9 000 000
|
5656
|
|
Aksjer under Nærings-
og fiskeridepartementets forvaltning
|
|
|
85
|
Utbytte
|
17 341 200 000
|
5680
|
|
Statnett SF
|
|
|
85
|
Utbytte
|
908 000 000
|
5685
|
|
Aksjer i Equinor
ASA
|
|
|
85
|
Utbytte
|
7 500 000 000
|
5693
|
|
Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv.
|
|
|
85
|
Utbytte
fra Folketrygdfondet
|
800 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 22
|
26 629 102 000
|
|
|
Netto rammeområde
22
|
-26 629 102 000
|
5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 3. desember 2020, der netto inntektsramme for rammeområde
22 er fastsatt til -26 629 102 000 kroner.
For omtale av de
enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet,
Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S
(2020–2021) Landbruks- og matdepartementet og Prop. 1 S (2020–2021)
Finansdepartementet.
5.3 Kap. 5616 Kommunalbanken AS
5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.4 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
5.4.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.4.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.4.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.5 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
5.5.1 Post 85 Statens overskuddsandel
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.6 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.7 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.8 Kap. 5680 Statnett SF
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.9 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.10 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
5.10.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
5.11 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22
Forslag til bevilgninger
under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
22 (i tusen kroner)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
22
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner)
|
5685
|
|
Aksjer i Equinor
ASA
|
|
|
|
|
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
7 500 000
|
7 500 000 (0)
|
7 500 000 (0)
|
7 500 000 (0)
|
7 500 000 (0)
|
8 000 000 (+500 000)
|
7 500 000 (0)
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 22
|
26 629 102
|
26 629 102 (0)
|
26 629 102 (0)
|
26 629 102 (0)
|
26 629 102 (0)
|
27 129 102 (+500 000)
|
26 629 102 (0)
|
|
|
Sum netto rammeområde
22
|
-26 629 102
|
-26 629 102 (0)
|
-26 629 102 (0)
|
-26 629 102 (0)
|
-26 629 102 (0)
|
-27 129 102 (-500 000)
|
-26 629 102 (0)
|
|
|
Avvik fra rammevedtak
|
0
|
0
|
0
|
0
|
0
|
-500 000
|
0
|
6. Statsbudsjettets 90-poster
6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster
Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop.
1 S (2020–2021)
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2020–2021)
|
Utgifter
|
Utenriksdepartementet
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
90
|
Lån
til norske borgere i utlandet
|
360 000
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
95
|
Norfund
– grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
|
1 239 864 000
|
Arbeids- og sosialdepartementet
|
614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
90
|
Utlån, overslagsbevilgning
|
5 100 000 000
|
Nærings- og fiskeridepartementet
|
922
|
|
Romvirksomhet
|
|
|
95
|
Egenkapital
Space Norway AS
|
344 058 000
|
950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
Nysnø Klimainvesteringer AS
|
455 000 000
|
|
91
|
Kapitalinnskudd,
Investinor AS
|
92 000 000
|
Samferdselsdepartementet
|
1351
|
|
Spordrift AS
|
|
|
96
|
Aksjekapital
|
200 000 000
|
Finansdepartementet
|
1651
|
|
Statsgjeld, avdrag
og innløsning
|
|
|
98
|
Avdrag
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
|
88 000 000 000
|
Statsbankene
|
2410
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning
|
32 351 302 000
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
90
|
Nye
lån, overslagsbevilgning
|
18 050 000 000
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
90
|
Lån
fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
|
66 700 000 000
|
2426
|
|
Siva SF
|
|
|
90
|
Lån, overslagsbevilgning
|
155 000 000
|
2429
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
90
|
Utlån
|
5 000 000 000
|
Statens forretningsdrift
|
2460
|
|
Garantiinstituttet
for eksportkreditt
|
|
|
90
|
Utbetaling
ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning
|
5 000 000 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
0
|
222 687 584 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
3100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet
|
318 000
|
3614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av lån
|
10 300 000 000
|
3732
|
|
Regionale helseforetak
|
|
|
90
|
Avdrag
på investeringslån t.o.m. 2007
|
632 200 000
|
3950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
2 700 000
|
|
96
|
Salg
av aksjer
|
25 000 000
|
4312
|
|
Avinor AS
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
444 400 000
|
4322
|
|
Svinesundsforbindelsen
AS
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
54 000 000
|
4356
|
|
Bane NOR SF
|
|
|
96
|
Tingsuttak
|
200 000 000
|
5310
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
90
|
Redusert
lån og rentegjeld
|
12 365 062 000
|
|
93
|
Omgjøring
av utdanningslån til stipend
|
5 973 912 000
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
90
|
Avdrag
|
12 740 000 000
|
5325
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
65 700 000 000
|
5326
|
|
Siva SF
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
155 000 000
|
5329
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
10 300 000 000
|
5341
|
|
Avdrag på utestående
fordringer
|
|
|
95
|
Avdrag
på lån til andre stater
|
700 000
|
|
98
|
Avdrag
på egenbeholdning statsobligasjoner
|
6 000 000 000
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv.
|
5460
|
|
Garantiinstituttet
for eksportkreditt
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt
|
1 000 000
|
Statslånemidler
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
90
|
Lån
|
97 793 292 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 0
|
222 687 584 000
|
6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet
6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.3 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
6.3.1 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.4 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
6.4.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Arbeids- og sosialdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.5 Kap. 922 Romvirksomhet
6.5.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.6 Kap. 945 Grønt investeringsselskap
6.6.1 Post 90 Startkapital
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås
å etablere et grønt investeringsselskap med startkapital på 10 mrd.
kroner over kap. 945 post 90.
6.7 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
6.7.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet i Nysnø med 300
mill. kroner over kap. 950 post 90.
6.7.2 Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.8 Kap. 967 Investeringsselskap
6.8.1 Post 90 Aksjekapital
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, der det foreslås å sette av 20 mrd. kroner til aksjekapital
i et statlig investeringsselskap. Selskapet skal ha et tydelig mandat
til å bygge ny grønn industri i Norge gjennom å gi grønne industriselskaper
en langsiktig tålmodig og kapitalsterk eier, vurdere om det trengs
opprettelser av nye selskaper og aktivt søke samarbeid med og redusere
risikoen for investeringsvillige private investorer. Selskapet skal
gi avkastning på sikt, og foruten et tydelig mandat skal driften
være politisk uavhengig.
Dette medlem vil understreke
at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi
innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med
storstilte investeringer og bidrar med tålmodig kapital som kan
skape nye markeder for et grønt næringsliv.
Dette medlem viser til at
Norge, på grunn av våre naturressurser, vår kompetanse, teknologiutvikling,
geografi, demografi og arbeidsliv har gunstige konkurransefordeler
og en rekke grønne næringsmuligheter.Bioøkonomi, havvind,bærekraftig
havbruk,batteriproduksjon, hydrogen, mineral, karbonfangst og -lagring
og grønn skipsfart er alle gode eksempler på dette.
Dette medlem viser til at
alle disse næringene fortsatt er i utvikling og ennå ikke er store
nok til å være bærebjelkene i norsk økonomi og ny industrivekst.
Slik, var det også da staten gikk inn på eiersiden i den unge lovende
petroleumsnæringen. Vi vet fra vår egen industrihistorie at det
statlige eierskapet fungerer når næringsutviklingen må skje raskt
og planmessig, og for å sikre at felleskapet både har en hånd på
rattet og høster sin andel av gevinsten. Dette medlem peker på at
de borgerlige partienes passive og tilretteleggende næringspolitikk
er for svak til å oppnå klimamålene og den næringsutviklingen landet
trenger.
Dette medlem mener vi må
bygge opp store grønne motorer i økonomien for å sikre et reelt
grønt skifte. Da må vi også bygge opp det statlige eierskapet innenfor
strategisk viktige områder. Dette medlem mener en moderne
strategi for dette er å opprette et bredt grønt investeringsselskap,
i stedet for separate selskaper. Et slikt selskap kan være dynamisk
ved å foreta oppkjøp i eksisterende selskaper eller være med på
å opprette nye hvis det er behov for det. På denne måten kan risikoen
spres, mens beslutningen om nøyaktig hvilke investeringer som er
fornuftige, tas av fagfolkene.?
Dette medlem vil understreke
at det avgjørende er at det tilveiebringes nok kapital til å investere
i grønn omstilling, samtidig som fellesskapets interesser ivaretas
på best mulig måte.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvor mye som må investeres i norsk økonomi
for at Norge skal nå sine forpliktelser i 2030 i henhold til Parisavtalen,
inkludert hvor stort merbehovet er sammenlignet med dagens nivå
på offentlige og private grønne investeringer, og komme tilbake
til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
6.9 Kap. 1351 Spordrift AS
6.9.1 Post 96 Aksjekapital
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
6.10.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Finansdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.11 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
6.11.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, der det foreslås å opprette 1 000 nye fagskoleplasser
og 2 000 nye studieplasser. Det foreslås derfor å øke kap. 2410
post 90 med 133 mill. kroner til nye studielån.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 747,7 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av forslag
om å knytte studiestøtten til 1,3 G og opprette av 200 nye grønne
fagskoleplasser.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås
å sette av midler til økt stipend for 500 nye fagskoleplasser.
6.12 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)
6.12.1 Post 90 Nye lån,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, der det foreslås å øke posten med 350 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag, for å til sammen øke lånerammen til Husbanken
med 5 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at et eget sted å bo til en overkommelig
pris er avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv.
De siste årene har boligprisene steget kraftig. Å styrke Husbanken
er et viktig virkemiddel for en bedre boligpolitikk. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke utlånsrammen til Husbanken med 5 mrd. kroner i 2021.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd.
kroner. Det foreslås derfor å øke kap. 2412 post 90 med 350 mill.
kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 350 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av forslag
om å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at
også de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted
å bo. Det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og
lavinnteksthusholdninger. Dette medlem foreslår derfor
å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner, slik at også de
som ikke får hjelp av foreldre, kan få startlån til å kjøpe egen
bolig, og at det kan gis mer lån til å bygge boliger for vanskeligstilte. Dette medlem vil
videre gjenreise Husbanken som samfunnsutvikler og at Husbanken
også skal kunne bidra til klimakutt og energieffektivitet. Det vises
videre til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 16 S (2020–2021).
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås
å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner og å øke denne posten med
140 mill. kroner.
6.13 Kap. 2420 Grønn investeringsbank
6.13.1 Post 90 Kapitalinnskudd
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, der det foreslås å sette av 10 mrd. kroner til kapitalinnskudd
i en grønn statlig investeringsbank. Bankens hovedoppgave bør være
å yte kreditt til bedrifter, men det kan også åpnes for at den finansierer egenkapital.
Banken bør være uavhengig, men med et tydelig politisk vedtatt mandat
om å bidra til klimakutt og grønn omstilling av økonomien, og ha
som mål å gå med overskudd på sikt. Banken skal likevel ta langsiktig risiko.
Dette medlem vil understreke
at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi
innrettes mot å løse oppgaven. Det krever store politiske grep og
handlekraft for å flytte den private kapitalen i retning grønne
prosjekter.
Dette medlem viser til at
selv om det på lang sikt lønner seg å investere klimavennlig, er
kortsiktigheten i finanssektoren en utfordring når det gjelder å
bringe til veie kapital til klimavennlige prosjekter. Risikoen ved mange
grønne investeringer er for høy, fordi markedene ofte er umodne. Dette medlem mener
staten må bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke
kan formidle på egenhånd. Statlig støtte på et riktig tidspunkt
kan i sin tur tiltrekke privat kapital til prosjektene. En uavhengig
investeringsbank med klart mandat om å bidra til grønne investeringer
vil bidra til stabile investeringer uavhengig av konjunkturer i
økonomien.
Dette medlem viser til at
det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden. For eksempel
er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank, Tyskland
har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland åpnet i
november sin investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling.
Dette medlem viser til at
utlån fra en grønn investeringsbank vil finansieres av innskutt
egenkapital pluss grønne obligasjoner. Et moderat forhold mellom disse
er 1:5. For hver krone staten har skutt inn i egenkapital, utsteder
banken 5 kroners verdi av grønne obligasjoner.?Med et første kapitalinnskudd
på 10 mrd. kroner, kan banken få en utlånskapasitet på 60 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at
markedet for grønne obligasjoner er underutviklet i Norge. Et mer
utviklet marked for grønne obligasjoner i Norge kan bidra til å flytte
privat kapital fra spekulasjon og eiendom til grønne investeringer
og dermed redusere klimarisiko og generelt bedre den finansielle
stabiliteten i Norge. Ved å utstede grønne obligasjoner låner banken
inn privat kapital, som den så låner ut til grønne investeringer.
Slik omdirigeres privat kapital i tråd med målene om klimakutt og
omstilling.
Dette medlem peker på at
investeringsbanken vil ha positive ringvirkninger i pengesystemet.
Norges Bank vil fremover bli nødt til å ta hensyn til klimarisiko og
omstilling i pengepolitikken. Et større marked for grønne obligasjoner
kan gi sentralbanken anledning til å f.eks. stille krav til grønne
obligasjoner i pantsettelsen når bankene tilføres likviditet. Det
vil igjen stimulere bankenes etterspørsel etter grønne obligasjoner.
6.14 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)
6.14.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.15.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.16 Kap. 2429 Eksportkredittordningen
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.17 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt
6.17.1 Post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)
6.18.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.19 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
6.19.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Arbeids- og sosialdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.20 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
6.20.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Helse- og omsorgsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.21 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
6.21.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.21.2 Post 96 Salg av aksjer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.22 Kap. 4312 Avinor AS (jf. kap. 1312)
6.22.1 Post 90 Avdrag på lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.23 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)
6.23.1 Post 90 Avdrag på lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.24 Kap. 4356 Bane NOR SF (jf. kap. 1356)
6.24.1 Post 96 Tingsuttak
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.25 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
6.25.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.25.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.26 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som
følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som
følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 3 mill.
kroner, som følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5
mrd. kroner.
6.27 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421)
6.27.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.27.2 Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.28 Kap. 5326 Siva SF (jf. kap. 2426)
6.28.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.29 Kap. 5329 Eksportkredittordningen
6.29.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.30 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
6.30.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Finansdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.30.2 Post 95 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Finansdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.31 Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460)
6.31.1 Post 95 Avdrag på utestående fordringer ifølge trekkfullmakt
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
6.32 Kap. 5999 Statslånemidler
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Gul bok
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til sine merknader
til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke statslånemidler med
31 094,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som
følge av økte avsetninger på 90-poster.
Dette medlem viser til at
Norges Banks kronekjøp gjennom «overføring fra SPU» med sikte på
å dekke underskuddet i budsjettet i 2020 var så omfattende at det
hadde en merkbar appresierende effekt på kronekursen, som isolert
sett forverret konkurranseevnen til norsk eksportindustri på toppen
av koronakrisen. Dette
medlem viser til at omfanget av underskuddet ifølge Finansdepartementets
anslag i vår lå an til å måtte selge aktiva i Statens pensjonsfond
utland a om lag 133 mrd. kroner for å dekke det, og det i en tid
hvor finansmarkedene var svært usikre. Dette medlem mener dette
vitner om en uheldig og ustabil forvaltning av oljeformuen.
Dette medlem peker på at
markedet for norske statsobligasjoner er svært lite, sammenlignet
med andre land, og rentene på statsobligasjoner er svært lave, og
vil forbli lave i overskuelig fremtid. Betraktelig lavere enn den
forventede avkastningen på Statens pensjonsfond utland. Dette medlem vil
videre peke på at låneopptak i norske kroner ikke har samme appresierende
effekt på kronen som når man dekker underskuddet ved å kjøpe kroner.
Det vil også bli lettere for norske bedrifter å låne i obligasjoner
i norske kroner med et større referansemarked for norske statsobligasjoner.
Dette medlem viser videre
til at statsobligasjoner er en trygg plassering for den private
kapitalen, særlig i usikre tider, og at finansiering av statlige
investeringer gjennom statsobligasjoner bidrar til en mobilisering av
samfunnets eksisterende kapital til produktive formål. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det
foreslås 30 mrd. kroner til grønne investeringer, finansiert ved
lånetransaksjoner.
Dette medlem fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike sammensetninger av lånetransaksjoner
og overføring fra SPU i statsbudsjettet med henblikk på konsekvenser
for statens formue, kronekursen, pengepolitikken, et velfungerende
marked for statsobligasjoner og finansiell stabilitet.»
6.33 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene
Forslag til bevilgninger
under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1
|
H, FrP, V
og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter (i tusen
kroner)
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Norfund
– risikoavlastningsfond for grønne investeringer i det globale sør
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
400 000 (+400 000)
|
0 (0)
|
|
95
|
Norfund
– grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
|
1 239 864
|
1 239 864 (0)
|
1 239 864 (0)
|
1 239 864 (0)
|
1 239 864 (0)
|
2 239 864 (+1 000 000)
|
1 239 864 (0)
|
225
|
|
Tiltak i grunnopplæringen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Rentekompensasjonsordning: bedre
og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg
|
0
|
0 (0)
|
5 000 000 (+5 000 000)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
945
|
|
Grønt investeringsselskap
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
10 000 000 (+10 000 000)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
Nysnø Klimainvesteringer AS
|
455 000
|
455 000 (0)
|
455 000 (0)
|
755 000 (+300 000)
|
455 000 (0)
|
955 000 (+500 000)
|
455 000 (0)
|
|
91
|
Kapitalinnskudd,
Investinor AS
|
92 000
|
92 000 (0)
|
260 000 (+168 000)
|
92 000 (0)
|
92 000 (0)
|
592 000 (+500 000)
|
92 000 (0)
|
|
95
|
Egenkapitaltilførsel
Statkraft
|
0
|
0 (0)
|
1 000 000 (+1 000 000)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
967
|
|
Investeringsselskap
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Aksjekapital
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
20 000 000 (+20 000 000)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
2410
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld
|
32 351 302
|
32 351 302 (0)
|
32 351 302 (0)
|
32 484 302 (+133 000)
|
33 099 002 (+747 700)
|
33 092 202 (+740 900)
|
32 368 324 (+17 022)
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Nye
lån
|
18 050 000
|
18 050 000 (0)
|
18 400 000 (+350 000)
|
18 400 000 (+350 000)
|
18 400 000 (+350 000)
|
20 050 000 (+2 000 000)
|
18 190 000 (+140 000)
|
2420
|
|
Grønn investeringsbank
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
10 000 000 (+10 000 000)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95
|
Egenkapital
såkornfond
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
500 000 (+500 000)
|
0 (0)
|
2425
|
|
Bionova
|
|
|
|
|
|
|
|
|
97
|
Egenkapital
Bionova
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
2 000 000 (+2 000 000)
|
0 (0)
|
|
|
Sum utgifter
|
222 687 584
|
222 687 584 (0)
|
229 205 584 (+6 518 000)
|
233 470 584 (+10 783 000)
|
253 785 284 (+31 097 700)
|
230 328 484 (+7 640 900)
|
222 844 606 (+157 022)
|
Inntekter (i tusen
kroner)
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Avdrag
|
12 740 000
|
12 740 000 (0)
|
12 743 000 (+3 000)
|
12 743 000 (+3 000)
|
12 743 000 (+3 000)
|
12 740 000 (0)
|
12 740 000 (0)
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Lån
|
97 793 292
|
97 793 292 (0)
|
104 308 292 (+6 515 000)
|
108 573 292 (+10 780 000)
|
128 887 992 (+31 094 700)
|
105 434 192 (+7 640 900)
|
97 950 314 (+157 022)
|
|
|
Sum inntekter
|
222 687 584
|
222 687 584 (0)
|
229 205 584 (+6 518 000)
|
233 470 584 (+10 783 000)
|
253 785 284 (+31 097 700)
|
230 328 484 (+7 640 900)
|
222 844 606 (+157 022)
|
|
|
Sum netto
|
0
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
0 (0)
|
7. Finansiering av folketrygden
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Gul bok
Regjeringens samlede
forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for
2021 er på 523,3 mrd. kroner. Det er en økning på 25,3 mrd. kroner
fra saldert budsjett 2020. Samtidig forventes det nå betydelig høyere
utgifter i 2020 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som
direkte følge av pandemien og midlertidig tiltak som ble vedtatt
for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag
på regnskap for 2020 innebærer regjeringens forslag en reduksjon
på 15,9 mrd. kroner. Den anslåtte reduksjonen skyldes at det ventes
en betydelig lavere arbeidsledighet i 2021 sammenlignet med 2020,
og at de midlertidige tiltakene i all hovedsak avvikles innen utgangen
av 2020. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer en økning på 6,7 mrd.
kroner fra en anslått økning på 2,2 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige
grunnbeløp (G). Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår
av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.
Utgiftene som skal
dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdlovens § 23-10
tredje ledd, inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte
ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse
når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig
større. Tilskuddet etter § 23-10 tredje ledd utgjør i saldert budsjett
2020 bare 14 pst. av det totale finansieringsbehovet for folketrygden.
Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke
lenger omtales i statsbudsjettet.
Folketrygdens utgifter
inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter
i 2021 anslås til 360,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer:
Trygdeavgift på 155,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift
på 203 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre
inntekter på til sammen 2,8 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike
refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene
utgjør til sammen 523,5 mrd. kroner.
Differansen mellom
bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer
et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2021 på 162,6
mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet
for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens
§ 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens
utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10 tredje ledd minst skal
dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning
til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter
under folketrygden.
Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering og viser til vedtak under de respektive poster.
8. Statens pensjonsfond utland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Gul bok
Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster som gjelder Statens pensjonsfond utland
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med
Tillegg 1
|
Utgifter
|
Statens pensjonsfond
utland
|
2800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
98 501 000 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
23
|
98 501 000 000
|
Inntekter
|
5800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
383 057 658 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 23
|
383 057 658 000
|
|
|
Netto rammeområde
23
|
-284 556 658 000
|
8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland
8.1.1 Post 50 Overføring til fondet
Statens samlede
netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter
fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan
netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen
på 98,5 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap.
2800) til Statens pensjonsfond utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler
på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under
kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
|
|
|
(i
1 000 kr)
|
|
Kap.
|
Formål
|
Prop. 1 S (2020–2021)
|
|
5440
|
Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
|
98 900 000
|
+
|
5507
|
Skatt
og avgift på utvinning av petroleum
|
9 900 000
|
+
|
5508
|
Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
|
6 000 000
|
+
|
5509
|
Avgift
på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
|
1000
|
+
|
5685
|
Aksjer
i Equinor ASA
|
7 500 000
|
-
|
2440
|
Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
|
23 800 000
|
=
|
2800
|
Statens
pensjonsfond utland
|
98 501 000
|
Komiteens merknader
Komiteen viser til Innst.
3 S (2020–2021) og Innst. 9 S (2020–2021), der de aktuelle budsjettkapitlene
som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet
(jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på
disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2020–2021)
15. desember 2020 og Innst. 9 S (2020–2021) 14. desember 2020. Vedtakene var
i tråd med regjeringens forslag.
På denne
bakgrunn slutter komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, seg til regjeringens forslag til bevilgning under
kap. 2800 post 50.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke overføringen til SPU
med 15 530 mill. kroner, som følge av forslag om å innføre kontantstrømbeskatning
i petroleumsnæringen, øke CO2-avgiften
på sokkelen til 2 000 kroner per tonn og innføre en produksjonsavgift
på 25 kroner per fat olje utvunnet.
Dette medlem peker på at
overføringen til SPU i 2021 vil bli betraktelig lavere enn normalt
som følge av at flertallet på Stortinget har gitt svært kostbare
skattekutt til petroleumssektoren, med svært risikable konsekvenser
for Norges nasjonalformue og landets mulighet til å omstille seg
bort fra petroleumsavhengighet.
Dette medlem viser videre
til sine merknader i Innst. 3 S (2020–2021).
8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland
8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Det vises til omtalen
under avsnitt 8.1.
Netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten er anslått til 98,5 mrd. kroner i 2021.
Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres
til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres
fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside,
jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2021.
Den samlede kapitalen
i Statens pensjonsfond utland anslås til 10 828 mrd. kroner ved
utgangen av 2021.
Komiteens merknader
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til
petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet
2021 til 396,6 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond
utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å overføre 391,2 mrd. kroner
fra SPU i 2021, dvs. 5,4 mrd. kroner mindre enn flertallet.
Dette medlem mener det er
riktig å øke pengebruken i krisetid for å opprettholde økonomisk
aktivitet og trygge arbeidstakere og bedrifter. Dette medlem er imidlertid
sterkt kritisk til at flertallet i sin budsjettenighet bruker flerfoldige
mrd. kroner på varige skatte- og avgiftskutt, som isolert sett vil
svekke handlingsrommet under handlingsregelen i årene som kommer.
Dette medlem registrerer
at flertallets «oljepengebruk» medfører en uttaksprosent på 3,345
pst., og at dersom flertallet hadde brukt om lag en halv mrd. kroner
mer, ville uttaksprosenten blitt avrundet til 3,4 heller enn 3,3.
8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800/kap. 5800
Forslag til bevilgninger
under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
med Tillegg 1
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
23 (i tusen kroner)
|
2800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
98 501 000
|
98 501 000 (0)
|
98 501 000 (0)
|
98 501 000 (0)
|
114 031 000 (+15 530 000)
|
162 219 000 (+63 718 000)
|
99 996 000 (+1 495 000)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
23
|
98 501 000
|
98 501 000 (0)
|
98 501 000 (0)
|
98 501 000 (0)
|
114 031 000 (+15 530 000)
|
162 219 000 (+63 718 000)
|
99 996 000 (+1 495 000)
|
Inntekter rammeområde
23 (i tusen kroner)
|
5800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
383 057 658
|
396 599 811 (+13 542 153)
|
400 011 558 (+16 953 900)
|
411 716 008 (+28 658 350)
|
391 245 018 (+8 187 360)
|
389 179 160 (+6 121 502)
|
397 682 552 (+14 624 894)
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 23
|
383 057 658
|
396 599 811 (+13 542 153)
|
400 011 558 (+16 953 900)
|
411 716 008 (+28 658 350)
|
391 245 018 (+8 187 360)
|
389 179 160 (+6 121 502)
|
397 682 552 (+14 624 894)
|
|
|
Sum netto rammeområde
23
|
-284 556 658
|
-298 098 811 (-13 542 153)
|
-301 510 558 (-16 953 900)
|
-313 215 008 (-28 658 350)
|
-277 214 018 (+7 342 640)
|
-226 960 160 (+57 596 498)
|
-297 686 552 (-13 129 894)
|
9. Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Statens obligasjonsfond per tredje kvartal 2020 bare hadde
benyttet seg av 12,2 pst. av den avsatte rammen på 50 mrd. kroner. Dette medlem mener
de statlige finansielle aktørene i en nedgangstid som den vi er
i nå, må bringe til veie kapital til fremtidsrettede investeringer
for å sikre økonomisk aktivitet både nå og i fremtiden.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå en endring i mandatet for Statens obligasjonsfond
med sikte på å fremme kapital til grønne investeringer, og komme
tilbake med dette til Stortinget i løpet av 1. kvartal 2021.»
10. Forslag fra mindretall
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 1
Stortinget ber
regjeringen rapportere om hvor mange og hvilken type bedrifter som
har fått lån på bakgrunn av lånegarantiordningen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2021. Rapporten skal inneholde en evaluering
av bankenes fortjenestemargin på de statsgaranterte lånene.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber
regjeringen utrede hvor mye som må investeres i norsk økonomi for
at Norge skal nå sine forpliktelser i 2030 i henhold til Parisavtalen,
inkludert hvor stort merbehovet er sammenlignet med dagens nivå
på offentlige og private grønne investeringer, og komme tilbake
til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.
Forslag 3
Stortinget ber
regjeringen utrede ulike sammensetninger av lånetransaksjoner og
overføring fra SPU i statsbudsjettet med henblikk på konsekvenser
for statens formue, kronekursen, pengepolitikken, et velfungerende
marked for statsobligasjoner og finansiell stabilitet.
Forslag 4
Stortinget ber
regjeringen foreslå en endring i mandatet for Statens obligasjonsfond
med sikte på å fremme kapital til grønne investeringer, og komme
tilbake med dette til Stortinget i løpet av 1. kvartal 2021.
11. Komiteens tilråding
Komiteens tilråding
fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til proposisjonen
og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A.
Rammeområde 19
Tilfeldige utgifter og
inntekter
I
På statsbudsjettet
for 2021 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
2309
|
|
Tilfeldige
utgifter
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 643 232 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
4 643 232 000
|
Inntekter
|
5309
|
|
Tilfeldige
inntekter
|
|
|
|
29
|
Ymse
|
700 000 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
700 000 000
|
II
Inntekter ved tildeling
av tillatelser (kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2021 kan
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
innhente inntekter ved tildeling av tillatelser. Beløpet betales
til statskassen.
§ 2 Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.
B.
Rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
I
På statsbudsjettet
for 2021 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
990 900 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
4 200 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
139 900 000
|
|
|
50
|
Sannhets-
og forsoningskommisjonen
|
10 000 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til partigruppene
|
200 300 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
|
1 500 000
|
|
|
73
|
Kontingenter,
internasjonale delegasjoner
|
16 500 000
|
|
|
74
|
Reisetilskudd
til skoler
|
5 500 000
|
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
417 686 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
111 795 000
|
|
|
70
|
Forskning
på og allmennopplysning om finansmarkedet
|
13 500 000
|
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
425 378 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
19 800 000
|
|
1605
|
|
Direktoratet
for forvaltning og økonomistyring
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
842 306 000
|
|
|
22
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
7 394 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
17 100 000
|
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 593 275 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
136 200 000
|
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
7 045 422 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
199 300 000
|
|
|
22
|
Større
IT-prosjekter,
kan overføres
|
346 000 000
|
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
96 706 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
91 200 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
5 700 000
|
|
1619
|
|
Skatteklagenemnda
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
71 213 000
|
|
1620
|
|
Statistisk
sentralbyrå
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
611 820 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
253 640 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
9 400 000
|
|
1632
|
|
Kompensasjon
for merverdiavgift
|
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
|
28 950 000 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
|
2 250 000 000
|
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter, overslagsbevilgning
|
8 392 600 000
|
|
1634
|
|
Kompensasjon
for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
130 000 000
|
|
|
72
|
Støtte
for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning
|
300 000 000
|
|
1645
|
|
Statlig
garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
|
|
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for
små og mellomstore bedrifter
|
3 000 000
|
|
1650
|
|
Statsgjeld,
renter mv.
|
|
|
|
89
|
Renter
og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
|
10 160 900 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
63 870 135 000
|
Inntekter
|
3041
|
|
Stortinget
|
|
|
|
1
|
Salgsinntekter
|
6 000 000
|
|
|
3
|
Leieinntekter
|
1 100 000
|
|
4600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
2
|
Diverse
refusjoner
|
400 000
|
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
12 588 000
|
|
|
86
|
Vinningsavståelse
og overtredelsesgebyr mv.
|
500 000
|
|
4605
|
|
Direktoratet
for forvaltning og økonomistyring
|
|
|
|
1
|
Økonomitjenester
|
144 000 000
|
|
|
2
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
11 300 000
|
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
5 493 000
|
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
1 698 000
|
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 099 000
|
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
25 875 000
|
|
|
85
|
Tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr
|
17 200 000
|
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
1
|
Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr
|
58 000 000
|
|
|
5
|
Gebyr
for utleggsforretninger
|
123 500 000
|
|
|
7
|
Gebyr
for bindende forhåndsuttalelser
|
3 500 000
|
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 596 000
|
|
|
85
|
Inngått
på tapsførte lån mv.
|
240 000 000
|
|
|
86
|
Bøter,
inndragninger mv.
|
1 630 000 000
|
|
|
87
|
Trafikantsanksjoner
|
60 000 000
|
|
|
88
|
Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret
|
230 000 000
|
|
|
89
|
Overtredelsesgebyr
|
5 500 000
|
|
4620
|
|
Statistisk
sentralbyrå
|
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
260 634 000
|
|
|
85
|
Tvangsmulkt
|
15 000 000
|
|
5351
|
|
Overføring
fra Norges Bank
|
|
|
|
85
|
Overføring
|
18 600 000 000
|
|
5491
|
|
Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
|
30
|
Avskrivninger
|
1 606 000 000
|
|
5603
|
|
Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
|
80
|
Renter
av statens faste kapital
|
697 200 000
|
|
5605
|
|
Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
|
|
|
|
81
|
Av
verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
|
200 000
|
|
|
82
|
Av
innenlandske verdipapirer
|
787 900 000
|
|
|
83
|
Av
alminnelige fordringer
|
125 000 000
|
|
|
84
|
Av
driftskreditt til statsbedrifter
|
223 500 000
|
|
|
86
|
Renter
av lån til andre stater
|
100 000
|
|
|
89
|
Garantiprovisjon
|
64 000 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
24 960 883 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 kan:
-
1.
overskride
bevilgningen under
|
mot
tilsvarende merinntekter under
|
kap.
41 post 1
|
kap.
3041 post 1
|
kap.
51 post 1
|
kap.
3051 post 2
|
kap.
1600 postene 1 og 21
|
kap.
4600 post 2
|
kap.
1605 post 1
|
kap.
4605 post 1
|
kap.
1605 postene 1 og 22
|
kap.
4605 post 2
|
kap.
1610 post 1
|
kap.
4610 postene 1, 4 og 5
|
Merinntekt som
gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet
til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de
statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og
eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av
ubrukt bevilgning til neste år.
-
2. overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post
21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Ubrukte merinntekter
og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart
beløp på posten.
Merinntekt som
gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet
til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
|
Post
|
Betegnelse
|
Samlet
ramme
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
40
mill. kroner
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
35
mill. kroner
|
IV
Fullmakt til å inngå avtaler
om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 kan inngå avtaler om gjennomføring
av de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021)
under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor
de kostnadsrammene som der er angitt.
V
Garantifullmakt
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 kan gi garanti for grunnkapitalen
til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye
tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.
VI
Fullmakt til å dekke utgifter
til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 kan bestemme at det under ordningen
med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser
ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kroner. Utbetalinger
dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere
uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte
differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som
gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger
i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder
inntil 1 mill. kroner.
VIII
Nettoposteringsfullmakt
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 kan trekke direkte utgifter i forbindelse
med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres
under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
IX
Fullmakt til postering
mot mellomværendet med statskassen
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2021 kan gi Skatteetaten fullmakt til
å:
-
1. inntektsføre
statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode
som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets
mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende
periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.
-
2. føre uplasserte
innbetalinger i merverdiavgiftsregnskapet mot mellomværende med
statskassen. Etter at kravene er fastsatt, blir innbetalingene resultatført
i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.
X
Fullmakter til å inngå
avtaler med Det internasjonale valutafondet (IMF)
Stortinget samtykker
i at:
-
1. Norge slutter
seg til en ny avtale om Det internasjonale valutafondets multilaterale
innlånsordning New Arrangements to Borrow (NAB) innenfor en ramme
for lån fra Norge på 3,933 mrd. SDR.
-
2. Norges Bank
inngår en bilateral avtale med Det internasjonale valutafondet om
å stille lånemidler tilsvarende 6 mrd. SDR til disposisjon for IMFs
generelle låneordninger. Når ny NAB-avtale trer i kraft, reduseres
lånerammen til 2,585 mrd. SDR.
C.
Rammeområde 22
Utbytte mv.
På statsbudsjettet
for 2021 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Inntekter
|
5616
|
|
Kommunalbanken
AS
|
|
|
|
85
|
Aksjeutbytte
|
588 000 000
|
|
5625
|
|
Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge
|
|
|
|
80
|
Renter
på lån fra statskassen
|
95 000 000
|
|
|
81
|
Rentemargin,
innovasjonslåneordningen
|
21 000 000
|
|
|
85
|
Utbytte,
lavrisikolåneordningen
|
100 000 000
|
|
5631
|
|
Aksjer
i AS Vinmonopolet
|
|
|
|
85
|
Statens
overskuddsandel
|
66 100 000
|
|
|
86
|
Utbytte
|
2 000
|
|
5652
|
|
Statskog
SF - renter og utbytte
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
9 000 000
|
|
5656
|
|
Aksjer
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
17 341 200 000
|
|
5680
|
|
Statnett
SF
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
908 000 000
|
|
5685
|
|
Aksjer
i Equinor ASA
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
7 500 000 000
|
|
5693
|
|
Utbytte
av aksjer i diverse selskaper mv.
|
|
|
|
85
|
Utbytte
fra Folketrygdfondet
|
800 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
26 629 102 000
|
D.
Øvrige vedtak
a.
Statens pensjonsfond utland
På statsbudsjettet
for 2021 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
2800
|
|
Statens
pensjonsfond utland
|
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
98 501 000 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
98 501 000 000
|
Inntekter
|
5800
|
|
Statens
pensjonsfond utland
|
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
396 599 811 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
396 599 811 000
|
b.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet
for 2021 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
90
|
Lån
til norske borgere i utlandet
|
360 000
|
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
|
95
|
Norfund
– grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
|
1 239 864 000
|
|
614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
|
90
|
Utlån, overslagsbevilgning
|
5 100 000 000
|
|
922
|
|
Romvirksomhet
|
|
|
|
95
|
Egenkapital
Space Norway AS
|
344 058 000
|
|
950
|
|
Forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
Nysnø Klimainvesteringer AS
|
455 000 000
|
|
|
91
|
Kapitalinnskudd,
Investinor AS
|
92 000 000
|
|
1351
|
|
Spordrift
AS
|
|
|
|
96
|
Aksjekapital
|
200 000 000
|
|
1651
|
|
Statsgjeld,
avdrag og innløsning
|
|
|
|
98
|
Avdrag
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
|
88 000 000 000
|
|
2410
|
|
Statens
lånekasse for utdanning
|
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning
|
32 351 302 000
|
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
|
90
|
Nye
lån, overslagsbevilgning
|
18 050 000 000
|
|
2421
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
90
|
Lån
fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
|
66 700 000 000
|
|
2426
|
|
Siva
SF
|
|
|
|
90
|
Lån, overslagsbevilgning
|
155 000 000
|
|
2429
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
|
90
|
Utlån
|
5 000 000 000
|
|
2460
|
|
Garantiinstituttet
for eksportkreditt
|
|
|
|
90
|
Utbetaling
ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning
|
5 000 000 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
222 687 584 000
|
Inntekter
|
3100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet
|
318 000
|
|
3614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av lån
|
10 300 000 000
|
|
3732
|
|
Regionale
helseforetak
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på investeringslån t.o.m. 2007
|
632 200 000
|
|
3950
|
|
Forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
2 700 000
|
|
|
96
|
Salg
av aksjer
|
25 000 000
|
|
4312
|
|
Avinor
AS
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
444 400 000
|
|
4322
|
|
Svinesundsforbindelsen
AS
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
54 000 000
|
|
4356
|
|
Bane
NOR SF
|
|
|
|
96
|
Tingsuttak
|
200 000 000
|
|
5310
|
|
Statens
lånekasse for utdanning
|
|
|
|
90
|
Redusert
lån og rentegjeld
|
12 365 062 000
|
|
|
93
|
Omgjøring
av utdanningslån til stipend
|
5 973 912 000
|
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
|
90
|
Avdrag
|
12 740 000 000
|
|
5325
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
65 700 000 000
|
|
5326
|
|
Siva
SF
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
155 000 000
|
|
5329
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
10 300 000 000
|
|
5341
|
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
|
|
|
95
|
Avdrag
på lån til andre stater
|
700 000
|
|
|
98
|
Avdrag
på egenbeholdning statsobligasjoner
|
6 000 000 000
|
|
5460
|
|
Garantiinstituttet
for eksportkreditt
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt
|
1 000 000
|
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
|
90
|
Lån
|
97 793 292 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
222 687 584 000
|
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker
i at Utenriksdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under
kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i
utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper
ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten
gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne
typen bistand.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker
i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan utgiftsføre
uten bevilgning:
-
1. inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2022 til kommuner.
-
2. inntil 150 mill.
kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2022 til fylkeskommuner.
IV
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker
i at Husbanken i 2021 kan gi tilsagn om lån for 20 mrd. kroner.
Lånene vil bli utbetalt i 2021 og senere år.
Nærings- og fiskeridepartementet
V
Utbetaling under garantiordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker
i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:
-
1. foreta utbetalinger
til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den
utstrekning behovet for utbetalinger under Alminnelig garantiordning
overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men
slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
ikke overstiger 16 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt,
post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.
-
2. foreta utbetalinger
til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den
utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen
overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men
slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt,
post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
-
3. foreta utbetalinger
til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den
utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp
av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen)
overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men
slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke
overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres
under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 92 Utbetaling ifølge
trekkfullmakt – skipsgarantiordning.
VI
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker
i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:
-
1. overskride bevilgningen
under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik
at utlån i 2021 ikke overstiger 35 mrd. kroner.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 922 Romvirksomhet, post 95 Egenkapital Space Norway AS innenfor
en totalramme på 101 mill. USD.
VII
Fullmakt til å utgiftsføre
og inntektsføre i statsregnskapet
Stortinget samtykker
i at Kongen i statsråd gis fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre
i statsregnskapet for 2021 endelig beløp på kap. 1351 Spordrift AS,
post 96 Aksjekapital og kap. 4356 Bane NOR SF, post 96 Tingsuttak,
knyttet til overføringen av Spordrift AS fra Bane NOR SF til staten.
Olje- og energidepartementet
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2021 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap.
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån
til Norpipe Oil AS.
Vedlegg
Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.