Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland.

Søk

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Tom Kalsås, Eigil Knutsen, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 LS (2020–2021) 7. oktober 2020 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) 6. november 2020. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk 1. desember 2020 forlik med Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021. Budsjettforliket er lagt ved denne innstillingen. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020 og løse forslag til denne saken, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2020–2021).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Andre merknader og forslag som er fremkommet under komiteens behandling, er gjengitt i kapittel 9. Forslag fra mindretall finnes i innstillingens kapittel 10 og komiteens tilråding i kapittel 11.

2. Finansdepartementet

2.1 Viktige oppgaver i 2021

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2021, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

  • Virusutbrotet – vidare oppfølging

  • Statens pensjonsfond

  • Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

  • Skatte- og avgiftsområdet

  • Fornye, forenkle og forbetre.

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2019–2020 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2019–2020) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det annanstad i budsjettframlegget gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga. I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst.

I kolonnen lengst til høgre i tabellen nedanfor er oppgitt om departementet reknar med at rapporteringa om vedtaket no vert avslutta, eller om det vil rapportere konkret om det i budsjettframlegget neste år òg. Ei rapportering som inneber at departementet skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget, vil normalt fyrst verte avslutta når slikt framlegg er gjort.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

I samband med virusutbrotet våren 2020 vart det fremja og behandla ei mengd proposisjonar og innstillingar. Fleire av desse hadde svært lange namn. Nedanfor er desse dokumenta difor berre nemnde med nummer, art og sesjon, og utan namn.

Oversikt over oppmodingsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering vert avslutta (Ja/Nei)

2019–2020

396

Kompensasjon for dei som er særskilt hardt råka av konsekvensane av korona-pandemien

Ja

2019–2020

397

Utsett betaling mva., utsett betaling forskottsskatt, redusere låg momssats

Ja

2019–2020

413

Ressursar til samfunnskritiske funksjonar

Ja

2019–2020

422

Redusert arbeidsgjevaravgift for ein termin

Ja

2019–2020

423

Kompensasjon til arbeidsgjevarar i tiltakssona

Ja

2019–2020

445

Mellombels startavskriving på nyanskaffa driftsmiddel i saldogruppe d

Ja

2019–2020

446

Mellombels saldo for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 pst.

Ja

2019–2020

447

CO2-avgift for ikkje-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosessar for industrien

Ja

2019–2020

448

Utsett innbetaling av særavgifter til drivstoffbransjen

Ja

2019–2020

449

Utsett innbetaling av særavgifter til bryggerinæringa

Ja

2019–2020

450

Utsett innbetaling av andre særavgifter

Ja

2019–2020

451

Opsjonsskatteordninga for små oppstartsføretak

Ja

2019–2020

472

Krisepakke

Ja

2019–2020

479

Lån over 50 mill. kroner i lånegarantiordninga for føretak

Ja

2019–2020

480

Vurdering av lånegarantiordninga for føretak

Ja

2019–2020

490

Hindre at levedyktige føretak må stengje

Ja

2019–2020

491

Kompensasjonsordninga for næringslivet, hindre pengar ut av landet

Ja

2019–2020

493

Kompensasjonsordninga for næringslivet, samanstillingsprinsippet

Ja

2019–2020

495

Kompensasjon til private og ideelle aktørar

Ja

2019–2020

554

Fiskal avgift på fiskeria

Nei

2019–2020

692

Konkret forslag om kontonummerportabilitet

Nei

2019–2020

693

Vurdering av digitale sentralbankpengar

Nei

2019–2020

694

Utvida mandat for Finansklagenemnda

Nei

2019–2020

707

Vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø

Nei

2019–2020

782

Vurdering av behov for supplerande likviditetsordningar for føretak

Ja

2019–2020

784

Reiarlagsskatteordninga

Nei

2019–2020

785

Endringar i regelverket for campingbilar

Nei

2019–2020

786

Provenynøytral omlegging av eingongsavgift for campingbilar

Ja

2019–2020

787

Mva – periodisering av omtvista krav i entreprisar

Ja

2018–2019

45

Solidarisk alkoholpolitikk

Ja

2018–2019

404

Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar

Nei

2018–2019

424

Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning

Nei

2017–2018

596

Tilsyn med OTP-ordningar

Ja

2017–2018

858

Likestille praksis frå kommunal og privat revisjon

Ja

2016–2017

48

Land-for-land-rapportering

Nei

2016–2017

1040

Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen

Nei

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der ikke annet er nevnt nedenfor, i Innst. 3 S (2020–2021) eller i Innst. 4 L (2020–2021), tar komiteen omtalene til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil likevel påpeke at merknadene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til oversikten over anmodingsvedtak og merker seg at fra sesjonen 2019–2020 er ikke vedtakene 554, 692, 693, 694, 707, 784 og 785 fulgt opp. Fra sesjonen 2018–2019 er ikke vedtakene 4040 og 424 fulgt opp, og fra sesjonen 2016–2017 er ikke vedtakene 48 og 1040 fulgt opp.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Utgifter

Ymse

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 643 232 000

Sum utgifter rammeområde 19

4 643 232 000

Inntekter

Inntekter under departementene

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

700 000 000

Sum inntekter rammeområde 19

700 000 000

Netto rammeområde 19

3 943 232 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2020, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 3 943 232 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet, til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og til Prop. 1 LS (2020–2021).

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor disse medlemmer foreslår å redusere statens bruk av innkjøpte konsulenttjenester. Dette vil i praksis bli fordelt på en rekke kapitler i statsbudsjettet, men er i Arbeiderpartiets budsjettforslag synliggjort gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 2 465 100 000 kroner. Disse medlemmer mener oppgavene i staten i større grad bør løses med egne ansatte som sikrer kompetanse i egen organisasjon, og mener det er et klart potensial for dette i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der disse medlemmer setter av 1 232 550 000 kroner til faste ansettelser i staten på kap. 2309 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å redusere konsulentbruken i staten med 1 460 mill. kroner, hvorav 1 050 mill. kroner under kap. 2309 post 1, samt å fryse lønningene til ledere som tjener mer enn 15 G i staten, noe som gir en provenyeffekt på 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 500 mill. kroner til å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndighetene. Videre er dette medlem ikke enig i regjeringens ostehøvelkutt. Kutt i offentlig sektor bør komme etter nøye vurdering av en etats eller enhets arbeidsoppgaver og dens ressurser for å løse disse. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det legges inn igjen 1,2 mrd. kroner for å kompensere for regjeringens ostehøvelkutt. Midlene allokeres dit det er størst behov.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der hele regjeringens opprinnelige forslag til ABE-kutt på 0,5 prosentpoeng for 2021 foreslås reversert. Dette medlem mener dette er nødvendig for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av postene der beløpene er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene. Den resterende differansen til den oppgitte totalsummen på 1,8 mrd. kroner er ført som en økt bevilgning under kap. 2309. Dette medlem mener på den annen side at det finnes et tydelig potensial for besparelser i offentlig sektor når det kommer til lederlønninger som vokser i utakt med lønnsveksten for folk flest, og gjennom å kutte i unødvendig høy konsulentbruk. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 300 mill. kroner plassert på kap. 2309.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 11, Komiteens tilråding, pkt. A.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

MDG

R

Utgifter rammeområde 19 (i tusen kroner)

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 643 232

4 643 232 (0)

3 410 682 (-1 232 550)

3 588 232 (-1 055 000)

4 643 232 (0)

6 343 232 (+1 700 000)

4 767 427 (+124 195)

Sum utgifter rammeområde 19

4 643 232

4 643 232 (0)

3 410 682 (-1 232 550)

3 588 232 (-1 055 000)

4 643 232 (0)

6 343 232 (+1 700 000)

4 767 427 (+124 195)

Inntekter rammeområde 19 (i tusen kroner)

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

700 000

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

Sum inntekter rammeområde 19

700 000

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

700 000 (0)

Sum netto rammeområde 19

3 943 232

3 943 232 (0)

2 710 682 (-1 232 550)

2 888 232 (-1 055 000)

3 943 232 (0)

5 643 232 (+1 700 000)

4 067 427 (+124 195)

Avvik fra rammevedtak

0

0

-1 232 550

-1 055 000

0

1 700 000

124 195

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Stortinget og tilknyttede organ

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 000 900 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

139 900 000

50

Sannhets- og forsoningskommisjonen

10 000 000

70

Tilskudd til partigruppene

200 300 000

72

Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

1 500 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

16 500 000

74

Reisetilskudd til skoler

5 500 000

Finansdepartementet

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

418 088 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

111 880 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

13 500 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

425 798 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 800 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

842 913 000

22

Opplæringskontoret OK stat

7 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

17 100 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 594 827 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

136 200 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 072 098 000

21

Spesielle driftsutgifter

199 300 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

346 000 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

96 800 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

91 200 000

70

Tilskudd

5 700 000

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

71 285 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

612 428 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

253 900 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 400 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

28 990 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 250 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

8 400 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

Spesielle driftsutgifter

130 000 000

72

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

300 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

3 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

10 160 900 000

Sum utgifter rammeområde 20

63 958 317 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3041

Stortinget

1

Salgsinntekter

6 000 000

3

Leieinntekter

1 100 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

400 000

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

12 600 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Økonomitjenester

144 000 000

2

Opplæringskontoret OK stat

11 300 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

5 500 000

2

Andre inntekter

1 700 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

25 900 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

17 200 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

58 000 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

123 500 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

3 500 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 600 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

1 630 000 000

87

Trafikantsanksjoner

60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

230 000 000

89

Overtredelsesgebyr

5 500 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

260 900 000

85

Tvangsmulkt

15 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

18 600 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger

1 606 000 000

Renter og utbytte mv.

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital

697 200 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

787 900 000

83

Av alminnelige fordringer

125 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

223 500 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

89

Garantiprovisjon

64 000 000

Sum inntekter rammeområde 20

24 961 200 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2020, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 38 909 252 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble enighet om å øke innsparing på driftsposter fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster i forhold til regjeringens forslag:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

ABE-endring

Utgifter rammeområde 20 (i tusen kroner)

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

418 088

-402

21

Spesielle driftsutgifter

111 880

-85

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

425 798

-420

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

842 913

-607

22

Opplæringskontoret OK stat

7 400

-6

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 594 827

-1 552

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 072 098

-6 676

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

96 800

-94

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

71 285

-72

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

612 428

-608

21

Spesielle driftsutgifter

253 900

-260

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter

8 400 000

-7 400

Sum utgifter rammeområde 20

63 958 317

-18 182

Inntekter rammeområde 20 (i tusen kroner)

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

12 600

-12

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

5 500

-7

2

Andre inntekter

1 700

-2

4

Diverse refusjoner

1 100

-1

5

Refusjon fra Avinor AS

25 900

-25

4618

Skatteetaten

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 600

-4

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

260 900

-266

Sum inntekter rammeområde 20

24 961 200

-317

Sum netto rammeområde 20

38 997 117

-17 865

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fastsette rammeområde 20 til 38 954 617 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å fastsette rammeområde 20 til 38 977 117 000 kroner.

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å redusere Stortingets driftsbevilgning med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag som en følge av mindre behov knyttet til reise- og møteaktivitet i 2021 på grunn av pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å omprioritere midler fra byråkrati til tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer viser til at det foreslås et byråkratikutt på 30 mill. kroner for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen skal bli større, og ønsker ikke at politikere skal utgjøre noen lønnsadel i Norge. De årlige forslagene til fastsettelse av politikergodtgjørelse fra Stortingets lønnskommisjon har etter disse medlemmers mening over tid bidratt til et lønnsnivå som er for høyt, og en utvikling løsrevet fra befolkningen politikerne er valgt til å representere. Disse medlemmer registrerer også at virkelighetsbeskrivelsen om at lønnsnivået blant norske politikere er for høyt, nå deles av representanter fra flere av partiene på Stortinget i uttalelser i media.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte i bevilgningene til Stortinget med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å omprioritere til andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Stortinget i Innst. 177 S (2020–2021) vedtok å fryse godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, og at Rødts forslag om å redusere godtgjørelsene ikke fikk støtte fra de andre partiene. Samtidig ble det nedsatt et godtgjørelsesutvalg med mandat om å utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer og evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon.

Dette medlem viser til at godtgjørelsesutvalget vil legge fram sine anbefalinger i starten av 2021, og forventer at utvalget vil legge fram forslag som bidrar til mer moderate politikerlønninger og at man effektivt stanser en utvikling der godtgjørelsen for stortingsrepresentanter ellers ligger an til å passere 1 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til egne forslag i forbindelse med tidligere års behandling av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, der Rødt tidligere har foreslått å legge ned lønnskommisjonen, og til Rødts alternative budsjett, der den årlige godtgjørelsen for stortingsrepresentanter reduseres med om lag 20 pst. til åtte ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som gir en besparelse på om lag 31 mill. kroner i 2021, sammenlignet med regjeringens forslag. En slik godtgjørelse vil fortsatt ligge godt over ei gjennomsnittlig lønn i Norge, noe som etter dette medlems mening er rimelig for å kompensere for blant annet ubekvem arbeidstid og mye tid borte fra familien, men at det også er vesentlig under det lønnsnivået som er vedtatt av Stortinget.

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.10.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10.2 Post 2 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11 Kap. 1610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Magnormoen er landets nest største grensepassering. I tillegg håndterer Kongsvinger tollområde 28 av landets 62 grenseoverganger. Ved Magnormoen er kontrollen av grensen overlatt til de svenske tollmyndighetene i Eda, som vanligvis kun har åpent innenfor normal kontortid. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kapasiteten ved grensekontrollen og vurdere opprettelse av en norsk tollstasjon på Magnor. Koronasituasjonen synliggjør betydningen av en kapasitetsøkning ytterligere.

Disse medlemmer viser til at Bjørnfjell tollstasjon fortsatt ikke er døgnåpen hele året. Fra Nord-Norge eksporteres mest fersk fisk over E10 og Bjørnfjell tollstasjon grunnet nærheten til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tollstasjonen stenger om natten, noe som gjør at fisk som fanges eller slaktes på kveldstid, må vente en natt for eksport. Da taper den 1–1,50 kroner i verdi per kilo. Fiskerinæringen melder at de taper titalls millioner kroner på nattestengt tollstasjon, mens kostnader for en døgnåpen stasjon er små.

Disse medlemmer viser til at åpningstiden er utvidet med tre timer på hverdager i høsthalvåret, og at arbeidet med å digitalisere tollklareringen har startet. Grenseovergangene i Troms og vest i Finnmark er begge døgnåpne fordi de driftes av Finland. Bjørnfjell tollstasjon ligger ca. tre mil fra avkjøringen fra E6 på høyfjellet i et relativt tøft klima uten servicetilbud. En industri med så stor produksjon som sjømatindustrien trenger forutsigbarhet, og ikke åpningstider som varierer med årstid og ukedag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettenigheten med regjeringspartiene av 1. desember 2020, som inneholdt 10 mill. kroner til et forprosjekt for bygging av felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen. Disse medlemmer vil videre vise til at forliket inkluderte det som ble vedtak 169 den 3. desember 2020 til Innst. 2 S (2020–2021), som slår fast følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor svenske myndigheter første halvår 2021 med sikte på å inngå avtale om felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen med svenske myndigheter før revidert nasjonalbudsjett. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en rapportering, slik at en realisering av politistasjon på grensen/Magnormoen kan gjennomføres når finansiering av hele prosjektet er avklart.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll med 30 mill. kroner.

4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12 Kap. 4610 Tolletaten

4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.5 Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13 Kap. 1618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Flertallet foreslår videre å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utfordringer med arbeidslivskriminalitet i norsk arbeidsliv og foreslår i eget alternative budsjett å øke bevilgningen til Skatteetaten med 7,5 mill. kroner for 2021 som en del av en større arbeidslivspakke. Grunnet nedsettelse av den kommunale formuesskatten i Bø kommune i Vesterålen og dertil registrert tilflytting fra formuende personer påpeker disse medlemmer at de foreslåtte økte bevilgningene til Skatteetaten også kan overføres til kontrollvirksomhet som sørger for etterlevelse av regler om minimum antall oppholdsdager på registrert bostedsadresse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Skatteetaten inklusive a-krimsenter med 50 mill. kroner, dette som del av en større pakke mot arbeidslivskriminalitet på 287,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen og finansministeren har påpekt at Skatteetaten har hatt kapasitetsproblemer som følge av forvaltningen av kompensasjonsordningen for næringslivet, og at dette har vært den offisielle begrunnelsen for å legge den nye kompensasjonsordningen til Brønnøysundregistrene, selv om det har medført at det tar atskillig lengre tid før bedriftene får utbetalt støtte. Disse medlemmer er derfor svært overrasket over at regjeringen nå går med på et forslag om å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 20 mill. kroner, sågar på toppen av det økte ABE-kuttet i enigheten, all den tid regjeringen hevder at Skatteetaten trenger å frigjøre ressurser til blant annet etterkontroller og arbeidet mot skattekriminalitet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Skatteetaten med 70 mill. kroner for å drive kontroll med de nye statlige kompensasjonsordningene og for å intensivere kampen mot skatteunndragelser og sosial dumping gjennom opprettelsen av flere nye a-krimsentre.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14 Kap. 4618 Skatteetaten

4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.2 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.3 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.4 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.5 Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.6 Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.7 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.8 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.9 Post 89 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.10 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15 Kap. 1619 Skatteklagenemnda

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i Statistisk sentralbyrå, og at målet skal være at 50 pst. av arbeidsplassene skal være på Kongsvinger.

4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.17.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.18.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner med 40 mill. kroner grunnet redusert merverdiavgiftsbelastning i kommunesektoren som følge av lav merverdiavgiftssats (6 pst.) første halvår 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert i forhold til regjeringens forslag som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20 Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

4.20.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20.2 Post 72 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21 Kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

4.21.1 Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at mange bedrifter, blant annet i utelivs- og serveringsbransjen, ikke har fått innvilget lån i banken til tross for at de er levedyktige på sikt. Disse medlemmer er uroet over at mange bedrifter kan gå konkurs på grunn av likviditetsmangel selv om staten garanterer for 90 pst. av bankenes utlån til disse, og vil uttrykke bekymring for om ordningen fungerer etter hensikten, selv etter de justeringer regjeringen har lagt frem.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen rapportere om hvor mange og hvilken type bedrifter som har fått lån på bakgrunn av lånegarantiordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Rapporten skal inneholde en evaluering av bankenes fortjenestemargin på de statsgaranterte lånene.»

4.22 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.22.1 Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.23.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.24 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.24.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.25.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.26.1 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.2 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.3 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.4 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.5 Post 86 Renter av lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.6 Post 89 Garantiprovisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.27 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

MDG

R

Utgifter rammeområde 20 (i tusen kroner)

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 000 900

990 900 (-10 000)

990 900 (-10 000)

970 900 (-30 000)

980 900 (-20 000)

1 000 900 (0)

969 600 (-31 300)

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

418 088

417 686 (-402)

418 088 (0)

413 888 (-4 200)

418 088 (0)

423 088 (+5 000)

418 088 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

111 880

111 795 (-85)

111 880 (0)

111 880 (0)

111 880 (0)

121 880 (+10 000)

111 880 (0)

72

Tilskudd til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge – bl.a. Gjeldsoffer-Alliansen, Tax Justice Network, Attac, Transparency Norway og Publish What You Pay

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

25 000 (+25 000)

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

425 798

425 378 (-420)

425 798 (0)

425 798 (0)

425 798 (0)

425 798 (0)

425 798 (0)

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

842 913

842 306 (-607)

842 913 (0)

800 913 (-42 000)

842 913 (0)

842 913 (0)

842 913 (0)

22

Opplæringskontoret OK stat

7 400

7 394 (-6)

7 400 (0)

7 400 (0)

7 400 (0)

7 400 (0)

7 400 (0)

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 594 827

1 593 275 (-1 552)

1 594 827 (0)

1 624 827 (+30 000)

1 594 827 (0)

1 594 827 (0)

1 594 827 (0)

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 072 098

7 045 422 (-26 676)

7 079 598 (+7 500)

7 037 098 (-35 000)

7 072 098 (0)

7 072 098 (0)

7 142 098 (+70 000)

21

Spesielle driftsutgifter

199 300

199 300 (0)

199 300 (0)

249 300 (+50 000)

199 300 (0)

199 300 (0)

199 300 (0)

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

96 800

96 706 (-94)

96 800 (0)

96 800 (0)

96 800 (0)

96 800 (0)

96 800 (0)

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

71 285

71 213 (-72)

71 285 (0)

71 285 (0)

71 285 (0)

71 285 (0)

71 285 (0)

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

612 428

611 820 (-608)

612 428 (0)

612 428 (0)

612 428 (0)

612 428 (0)

612 428 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

253 900

253 640 (-260)

253 900 (0)

253 900 (0)

253 900 (0)

253 900 (0)

253 900 (0)

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

28 990 000

28 950 000 (-40 000)

28 950 000 (-40 000)

28 990 000 (0)

28 990 000 (0)

28 990 000 (0)

28 990 000 (0)

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter

8 400 000

8 392 600 (-7 400)

8 400 000 (0)

8 400 000 (0)

8 400 000 (0)

8 400 000 (0)

8 400 000 (0)

Sum utgifter rammeområde 20

63 958 317

63 870 135 (-88 182)

63 915 817 (-42 500)

63 927 117 (-31 200)

63 938 317 (-20 000)

63 973 317 (+15 000)

64 022 017 (+63 700)

Inntekter rammeområde 20 (i tusen kroner)

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

12 600

12 588 (-12)

12 600 (0)

12 600 (0)

12 600 (0)

12 600 (0)

12 600 (0)

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

5 500

5 493 (-7)

5 500 (0)

5 500 (0)

5 500 (0)

5 500 (0)

5 500 (0)

2

Andre inntekter

1 700

1 698 (-2)

1 700 (0)

1 700 (0)

1 700 (0)

1 700 (0)

1 700 (0)

4

Diverse refusjoner

1 100

1 099 (-1)

1 100 (0)

1 100 (0)

1 100 (0)

1 100 (0)

1 100 (0)

5

Refusjon fra Avinor AS

25 900

25 875 (-25)

25 900 (0)

25 900 (0)

25 900 (0)

25 900 (0)

25 900 (0)

4618

Skatteetaten

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 600

3 596 (-4)

3 600 (0)

3 600 (0)

3 600 (0)

3 600 (0)

3 600 (0)

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

260 900

260 634 (-266)

260 900 (0)

260 900 (0)

260 900 (0)

260 900 (0)

260 900 (0)

Sum inntekter rammeområde 20

24 961 200

24 960 883 (-317)

24 961 200 (0)

24 961 200 (0)

24 961 200 (0)

24 961 200 (0)

24 961 200 (0)

Sum netto rammeområde 20

38 997 117

38 909 252 (-87 865)

38 954 617 (-42 500)

38 965 917 (-31 200)

38 977 117 (-20 000)

39 012 117 (+15 000)

39 060 817 (+63 700)

Avvik fra rammevedtak

87 865

0

45 365

56 665

67 865

102 865

151 565

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2020–2021)

Inntekter

Renter og utbytte mv.

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

588 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

95 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

21 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

100 000 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

66 100 000

86

Utbytte

2 000

5652

Statskog SF - renter og utbytte

85

Utbytte

9 000 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

17 341 200 000

5680

Statnett SF

85

Utbytte

908 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte

7 500 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

800 000

Sum inntekter rammeområde 22

26 629 102 000

Netto rammeområde 22

-26 629 102 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2020, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -26 629 102 000 kroner.

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2020–2021) Landbruks- og matdepartementet og Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet.

5.3 Kap. 5616 Kommunalbanken AS

5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.4.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.5.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.6 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.6.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.7 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

5.7.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.8 Kap. 5680 Statnett SF

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.9 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.10 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.10.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.11 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

MDG

R

Utgifter rammeområde 22 (i tusen kroner)

Sum utgifter rammeområde 22

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Inntekter rammeområde 22 (i tusen kroner)

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte

7 500 000

7 500 000 (0)

7 500 000 (0)

7 500 000 (0)

7 500 000 (0)

8 000 000 (+500 000)

7 500 000 (0)

Sum inntekter rammeområde 22

26 629 102

26 629 102 (0)

26 629 102 (0)

26 629 102 (0)

26 629 102 (0)

27 129 102 (+500 000)

26 629 102 (0)

Sum netto rammeområde 22

-26 629 102

-26 629 102 (0)

-26 629 102 (0)

-26 629 102 (0)

-26 629 102 (0)

-27 129 102 (-500 000)

-26 629 102 (0)

Avvik fra rammevedtak

0

0

0

0

0

-500 000

0

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2020–2021)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2020–2021)

Utgifter

Utenriksdepartementet

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864 000

Arbeids- og sosialdepartementet

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån, overslagsbevilgning

5 100 000 000

Nærings- og fiskeridepartementet

922

Romvirksomhet

95

Egenkapital Space Norway AS

344 058 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

90

Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

455 000 000

91

Kapitalinnskudd, Investinor AS

92 000 000

Samferdselsdepartementet

1351

Spordrift AS

96

Aksjekapital

200 000 000

Finansdepartementet

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

88 000 000 000

Statsbankene

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

32 351 302 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning

18 050 000 000

2421

Innovasjon Norge

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

66 700 000 000

2426

Siva SF

90

Lån, overslagsbevilgning

155 000 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån

5 000 000 000

Statens forretningsdrift

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

90

Utbetaling ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning

5 000 000 000

Sum utgifter rammeområde 0

222 687 584 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3100

Utenriksdepartementet

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

10 300 000 000

3732

Regionale helseforetak

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

632 200 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

90

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

2 700 000

96

Salg av aksjer

25 000 000

4312

Avinor AS

90

Avdrag på lån

444 400 000

4322

Svinesundsforbindelsen AS

90

Avdrag på lån

54 000 000

4356

Bane NOR SF

96

Tingsuttak

200 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld

12 365 062 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

5 973 912 000

5312

Husbanken

90

Avdrag

12 740 000 000

5325

Innovasjon Norge

90

Avdrag på utestående fordringer

65 700 000 000

5326

Siva SF

90

Avdrag på utestående fordringer

155 000 000

5329

Eksportkredittordningen

90

Avdrag på utestående fordringer

10 300 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

95

Avdrag på lån til andre stater

700 000

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

6 000 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

90

Avdrag på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt

1 000 000

Statslånemidler

5999

Statslånemidler

90

Lån

97 793 292 000

Sum inntekter rammeområde 0

222 687 584 000

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.3 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

6.3.1 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.4 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.4.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.5 Kap. 922 Romvirksomhet

6.5.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.6 Kap. 945 Grønt investeringsselskap

6.6.1 Post 90 Startkapital

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å etablere et grønt investeringsselskap med startkapital på 10 mrd. kroner over kap. 945 post 90.

6.7 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.7.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet i Nysnø med 300 mill. kroner over kap. 950 post 90.

6.7.2 Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.8 Kap. 967 Investeringsselskap

6.8.1 Post 90 Aksjekapital

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 20 mrd. kroner til aksjekapital i et statlig investeringsselskap. Selskapet skal ha et tydelig mandat til å bygge ny grønn industri i Norge gjennom å gi grønne industriselskaper en langsiktig tålmodig og kapitalsterk eier, vurdere om det trengs opprettelser av nye selskaper og aktivt søke samarbeid med og redusere risikoen for investeringsvillige private investorer. Selskapet skal gi avkastning på sikt, og foruten et tydelig mandat skal driften være politisk uavhengig.

Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med storstilte investeringer og bidrar med tålmodig kapital som kan skape nye markeder for et grønt næringsliv.

Dette medlem viser til at Norge, på grunn av våre naturressurser, vår kompetanse, teknologiutvikling, geografi, demografi og arbeidsliv har gunstige konkurransefordeler og en rekke grønne næringsmuligheter.Bioøkonomi, havvind,bærekraftig havbruk,batteriproduksjon, hydrogen, mineral, karbonfangst og -lagring og grønn skipsfart er alle gode eksempler på dette.

Dette medlem viser til at alle disse næringene fortsatt er i utvikling og ennå ikke er store nok til å være bærebjelkene i norsk økonomi og ny industrivekst. Slik, var det også da staten gikk inn på eiersiden i den unge lovende petroleumsnæringen. Vi vet fra vår egen industrihistorie at det statlige eierskapet fungerer når næringsutviklingen må skje raskt og planmessig, og for å sikre at felleskapet både har en hånd på rattet og høster sin andel av gevinsten. Dette medlem peker på at de borgerlige partienes passive og tilretteleggende næringspolitikk er for svak til å oppnå klimamålene og den næringsutviklingen landet trenger.

Dette medlem mener vi må bygge opp store grønne motorer i økonomien for å sikre et reelt grønt skifte. Da må vi også bygge opp det statlige eierskapet innenfor strategisk viktige områder. Dette medlem mener en moderne strategi for dette er å opprette et bredt grønt investeringsselskap, i stedet for separate selskaper. Et slikt selskap kan være dynamisk ved å foreta oppkjøp i eksisterende selskaper eller være med på å opprette nye hvis det er behov for det. På denne måten kan risikoen spres, mens beslutningen om nøyaktig hvilke investeringer som er fornuftige, tas av fagfolkene.?

Dette medlem vil understreke at det avgjørende er at det tilveiebringes nok kapital til å investere i grønn omstilling, samtidig som fellesskapets interesser ivaretas på best mulig måte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvor mye som må investeres i norsk økonomi for at Norge skal nå sine forpliktelser i 2030 i henhold til Parisavtalen, inkludert hvor stort merbehovet er sammenlignet med dagens nivå på offentlige og private grønne investeringer, og komme tilbake til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

6.9 Kap. 1351 Spordrift AS

6.9.1 Post 96 Aksjekapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

6.10.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.11 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.11.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å opprette 1 000 nye fagskoleplasser og 2 000 nye studieplasser. Det foreslås derfor å øke kap. 2410 post 90 med 133 mill. kroner til nye studielån.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 747,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av forslag om å knytte studiestøtten til 1,3 G og opprette av 200 nye grønne fagskoleplasser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å sette av midler til økt stipend for 500 nye fagskoleplasser.

6.12 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.12.1 Post 90 Nye lån,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 350 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, for å til sammen øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv. De siste årene har boligprisene steget kraftig. Å styrke Husbanken er et viktig virkemiddel for en bedre boligpolitikk. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke utlånsrammen til Husbanken med 5 mrd. kroner i 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner. Det foreslås derfor å øke kap. 2412 post 90 med 350 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 350 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av forslag om å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at også de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo. Det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinnteksthusholdninger. Dette medlem foreslår derfor å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner, slik at også de som ikke får hjelp av foreldre, kan få startlån til å kjøpe egen bolig, og at det kan gis mer lån til å bygge boliger for vanskeligstilte. Dette medlem vil videre gjenreise Husbanken som samfunnsutvikler og at Husbanken også skal kunne bidra til klimakutt og energieffektivitet. Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 16 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner og å øke denne posten med 140 mill. kroner.

6.13 Kap. 2420 Grønn investeringsbank

6.13.1 Post 90 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 10 mrd. kroner til kapitalinnskudd i en grønn statlig investeringsbank. Bankens hovedoppgave bør være å yte kreditt til bedrifter, men det kan også åpnes for at den finansierer egenkapital. Banken bør være uavhengig, men med et tydelig politisk vedtatt mandat om å bidra til klimakutt og grønn omstilling av økonomien, og ha som mål å gå med overskudd på sikt. Banken skal likevel ta langsiktig risiko.

Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi innrettes mot å løse oppgaven. Det krever store politiske grep og handlekraft for å flytte den private kapitalen i retning grønne prosjekter.

Dette medlem viser til at selv om det på lang sikt lønner seg å investere klimavennlig, er kortsiktigheten i finanssektoren en utfordring når det gjelder å bringe til veie kapital til klimavennlige prosjekter. Risikoen ved mange grønne investeringer er for høy, fordi markedene ofte er umodne. Dette medlem mener staten må bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke kan formidle på egenhånd. Statlig støtte på et riktig tidspunkt kan i sin tur tiltrekke privat kapital til prosjektene. En uavhengig investeringsbank med klart mandat om å bidra til grønne investeringer vil bidra til stabile investeringer uavhengig av konjunkturer i økonomien.

Dette medlem viser til at det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden. For eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank, Tyskland har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland åpnet i november sin investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling.

Dette medlem viser til at utlån fra en grønn investeringsbank vil finansieres av innskutt egenkapital pluss grønne obligasjoner. Et moderat forhold mellom disse er 1:5. For hver krone staten har skutt inn i egenkapital, utsteder banken 5 kroners verdi av grønne obligasjoner.?Med et første kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner, kan banken få en utlånskapasitet på 60 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at markedet for grønne obligasjoner er underutviklet i Norge. Et mer utviklet marked for grønne obligasjoner i Norge kan bidra til å flytte privat kapital fra spekulasjon og eiendom til grønne investeringer og dermed redusere klimarisiko og generelt bedre den finansielle stabiliteten i Norge. Ved å utstede grønne obligasjoner låner banken inn privat kapital, som den så låner ut til grønne investeringer. Slik omdirigeres privat kapital i tråd med målene om klimakutt og omstilling.

Dette medlem peker på at investeringsbanken vil ha positive ringvirkninger i pengesystemet. Norges Bank vil fremover bli nødt til å ta hensyn til klimarisiko og omstilling i pengepolitikken. Et større marked for grønne obligasjoner kan gi sentralbanken anledning til å f.eks. stille krav til grønne obligasjoner i pantsettelsen når bankene tilføres likviditet. Det vil igjen stimulere bankenes etterspørsel etter grønne obligasjoner.

6.14 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.14.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.15 Kap. 2426 Siva SF

6.15.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.16 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

6.16.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.17 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

6.17.1 Post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.18.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.19 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.19.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.20 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

6.20.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.21 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.21.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.21.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.22 Kap. 4312 Avinor AS (jf. kap. 1312)

6.22.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.23 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.23.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.24 Kap. 4356 Bane NOR SF (jf. kap. 1356)

6.24.1 Post 96 Tingsuttak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.25 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.25.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.25.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.26 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.26.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 3 mill. kroner, som følge av forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

6.27 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421)

6.27.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.27.2 Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.28 Kap. 5326 Siva SF (jf. kap. 2426)

6.28.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.29 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

6.29.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.30 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.30.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.30.2 Post 95 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.31 Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460)

6.31.1 Post 95 Avdrag på utestående fordringer ifølge trekkfullmakt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.32 Kap. 5999 Statslånemidler

6.32.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke statslånemidler med 31 094,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som følge av økte avsetninger på 90-poster.

Dette medlem viser til at Norges Banks kronekjøp gjennom «overføring fra SPU» med sikte på å dekke underskuddet i budsjettet i 2020 var så omfattende at det hadde en merkbar appresierende effekt på kronekursen, som isolert sett forverret konkurranseevnen til norsk eksportindustri på toppen av koronakrisen. Dette medlem viser til at omfanget av underskuddet ifølge Finansdepartementets anslag i vår lå an til å måtte selge aktiva i Statens pensjonsfond utland a om lag 133 mrd. kroner for å dekke det, og det i en tid hvor finansmarkedene var svært usikre. Dette medlem mener dette vitner om en uheldig og ustabil forvaltning av oljeformuen.

Dette medlem peker på at markedet for norske statsobligasjoner er svært lite, sammenlignet med andre land, og rentene på statsobligasjoner er svært lave, og vil forbli lave i overskuelig fremtid. Betraktelig lavere enn den forventede avkastningen på Statens pensjonsfond utland. Dette medlem vil videre peke på at låneopptak i norske kroner ikke har samme appresierende effekt på kronen som når man dekker underskuddet ved å kjøpe kroner. Det vil også bli lettere for norske bedrifter å låne i obligasjoner i norske kroner med et større referansemarked for norske statsobligasjoner.

Dette medlem viser videre til at statsobligasjoner er en trygg plassering for den private kapitalen, særlig i usikre tider, og at finansiering av statlige investeringer gjennom statsobligasjoner bidrar til en mobilisering av samfunnets eksisterende kapital til produktive formål. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 30 mrd. kroner til grønne investeringer, finansiert ved lånetransaksjoner.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike sammensetninger av lånetransaksjoner og overføring fra SPU i statsbudsjettet med henblikk på konsekvenser for statens formue, kronekursen, pengepolitikken, et velfungerende marked for statsobligasjoner og finansiell stabilitet.»

6.33 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

MDG

R

Utgifter (i tusen kroner)

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

90

Norfund – risikoavlastningsfond for grønne investeringer i det globale sør

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

400 000 (+400 000)

0 (0)

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

2 239 864 (+1 000 000)

1 239 864 (0)

225

Tiltak i grunnopplæringen

90

Rentekompensasjonsordning: bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg

0

0 (0)

5 000 000 (+5 000 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

945

Grønt investeringsselskap

90

Kapitalinnskudd

0

0 (0)

0 (0)

10 000 000 (+10 000 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

950

Forvaltning av statlig eierskap

90

Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

455 000

455 000 (0)

455 000 (0)

755 000 (+300 000)

455 000 (0)

955 000 (+500 000)

455 000 (0)

91

Kapitalinnskudd, Investinor AS

92 000

92 000 (0)

260 000 (+168 000)

92 000 (0)

92 000 (0)

592 000 (+500 000)

92 000 (0)

95

Egenkapitaltilførsel Statkraft

0

0 (0)

1 000 000 (+1 000 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

967

Investeringsselskap

90

Aksjekapital

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

20 000 000 (+20 000 000)

0 (0)

0 (0)

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld

32 351 302

32 351 302 (0)

32 351 302 (0)

32 484 302 (+133 000)

33 099 002 (+747 700)

33 092 202 (+740 900)

32 368 324 (+17 022)

2412

Husbanken

90

Nye lån

18 050 000

18 050 000 (0)

18 400 000 (+350 000)

18 400 000 (+350 000)

18 400 000 (+350 000)

20 050 000 (+2 000 000)

18 190 000 (+140 000)

2420

Grønn investeringsbank

90

Kapitalinnskudd

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

10 000 000 (+10 000 000)

0 (0)

0 (0)

2421

Innovasjon Norge

95

Egenkapital såkornfond

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

500 000 (+500 000)

0 (0)

2425

Bionova

97

Egenkapital Bionova

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

2 000 000 (+2 000 000)

0 (0)

Sum utgifter

222 687 584

222 687 584 (0)

229 205 584 (+6 518 000)

233 470 584 (+10 783 000)

253 785 284 (+31 097 700)

230 328 484 (+7 640 900)

222 844 606 (+157 022)

Inntekter (i tusen kroner)

5312

Husbanken

90

Avdrag

12 740 000

12 740 000 (0)

12 743 000 (+3 000)

12 743 000 (+3 000)

12 743 000 (+3 000)

12 740 000 (0)

12 740 000 (0)

5999

Statslånemidler

90

Lån

97 793 292

97 793 292 (0)

104 308 292 (+6 515 000)

108 573 292 (+10 780 000)

128 887 992 (+31 094 700)

105 434 192 (+7 640 900)

97 950 314 (+157 022)

Sum inntekter

222 687 584

222 687 584 (0)

229 205 584 (+6 518 000)

233 470 584 (+10 783 000)

253 785 284 (+31 097 700)

230 328 484 (+7 640 900)

222 844 606 (+157 022)

Sum netto

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Gul bok

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2021 er på 523,3 mrd. kroner. Det er en økning på 25,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2020. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2020 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidig tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2020 innebærer regjeringens forslag en reduksjon på 15,9 mrd. kroner. Den anslåtte reduksjonen skyldes at det ventes en betydelig lavere arbeidsledighet i 2021 sammenlignet med 2020, og at de midlertidige tiltakene i all hovedsak avvikles innen utgangen av 2020. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer en økning på 6,7 mrd. kroner fra en anslått økning på 2,2 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G). Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Utgiftene som skal dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdlovens § 23-10 tredje ledd, inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig større. Tilskuddet etter § 23-10 tredje ledd utgjør i saldert budsjett 2020 bare 14 pst. av det totale finansieringsbehovet for folketrygden. Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke lenger omtales i statsbudsjettet.

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2021 anslås til 360,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 155,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 203 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,8 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 523,5 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2021 på 162,6 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10 tredje ledd minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til vedtak under de respektive poster.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Utgifter

Statens pensjonsfond utland

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

98 501 000 000

Sum utgifter rammeområde 23

98 501 000 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

383 057 658 000

Sum inntekter rammeområde 23

383 057 658 000

Netto rammeområde 23

-284 556 658 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

8.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 98,5 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

(i 1 000 kr)

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2020–2021)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

98 900 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

9 900 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

6 000 000

+

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

1000

+

5685

Aksjer i Equinor ASA

7 500 000

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

23 800 000

=

2800

Statens pensjonsfond utland

98 501 000

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2020–2021) og Innst. 9 S (2020–2021), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2020–2021) 15. desember 2020 og Innst. 9 S (2020–2021) 14. desember 2020. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag.

På denne bakgrunn slutter komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, seg til regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800 post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke overføringen til SPU med 15 530 mill. kroner, som følge av forslag om å innføre kontantstrømbeskatning i petroleumsnæringen, øke CO2-avgiften på sokkelen til 2 000 kroner per tonn og innføre en produksjonsavgift på 25 kroner per fat olje utvunnet.

Dette medlem peker på at overføringen til SPU i 2021 vil bli betraktelig lavere enn normalt som følge av at flertallet på Stortinget har gitt svært kostbare skattekutt til petroleumssektoren, med svært risikable konsekvenser for Norges nasjonalformue og landets mulighet til å omstille seg bort fra petroleumsavhengighet.

Dette medlem viser videre til sine merknader i Innst. 3 S (2020–2021).

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 98,5 mrd. kroner i 2021. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2021.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 10 828 mrd. kroner ved utgangen av 2021.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2021 til 396,6 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å overføre 391,2 mrd. kroner fra SPU i 2021, dvs. 5,4 mrd. kroner mindre enn flertallet.

Dette medlem mener det er riktig å øke pengebruken i krisetid for å opprettholde økonomisk aktivitet og trygge arbeidstakere og bedrifter. Dette medlem er imidlertid sterkt kritisk til at flertallet i sin budsjettenighet bruker flerfoldige mrd. kroner på varige skatte- og avgiftskutt, som isolert sett vil svekke handlingsrommet under handlingsregelen i årene som kommer.

Dette medlem registrerer at flertallets «oljepengebruk» medfører en uttaksprosent på 3,345 pst., og at dersom flertallet hadde brukt om lag en halv mrd. kroner mer, ville uttaksprosenten blitt avrundet til 3,4 heller enn 3,3.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800/kap. 5800

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

MDG

R

Utgifter rammeområde 23 (i tusen kroner)

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

98 501 000

98 501 000 (0)

98 501 000 (0)

98 501 000 (0)

114 031 000 (+15 530 000)

162 219 000 (+63 718 000)

99 996 000 (+1 495 000)

Sum utgifter rammeområde 23

98 501 000

98 501 000 (0)

98 501 000 (0)

98 501 000 (0)

114 031 000 (+15 530 000)

162 219 000 (+63 718 000)

99 996 000 (+1 495 000)

Inntekter rammeområde 23 (i tusen kroner)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

383 057 658

396 599 811 (+13 542 153)

400 011 558 (+16 953 900)

411 716 008 (+28 658 350)

391 245 018 (+8 187 360)

389 179 160 (+6 121 502)

397 682 552 (+14 624 894)

Sum inntekter rammeområde 23

383 057 658

396 599 811 (+13 542 153)

400 011 558 (+16 953 900)

411 716 008 (+28 658 350)

391 245 018 (+8 187 360)

389 179 160 (+6 121 502)

397 682 552 (+14 624 894)

Sum netto rammeområde 23

-284 556 658

-298 098 811 (-13 542 153)

-301 510 558 (-16 953 900)

-313 215 008 (-28 658 350)

-277 214 018 (+7 342 640)

-226 960 160 (+57 596 498)

-297 686 552 (-13 129 894)

9. Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statens obligasjonsfond per tredje kvartal 2020 bare hadde benyttet seg av 12,2 pst. av den avsatte rammen på 50 mrd. kroner. Dette medlem mener de statlige finansielle aktørene i en nedgangstid som den vi er i nå, må bringe til veie kapital til fremtidsrettede investeringer for å sikre økonomisk aktivitet både nå og i fremtiden.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i mandatet for Statens obligasjonsfond med sikte på å fremme kapital til grønne investeringer, og komme tilbake med dette til Stortinget i løpet av 1. kvartal 2021.»

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen rapportere om hvor mange og hvilken type bedrifter som har fått lån på bakgrunn av lånegarantiordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Rapporten skal inneholde en evaluering av bankenes fortjenestemargin på de statsgaranterte lånene.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen utrede hvor mye som må investeres i norsk økonomi for at Norge skal nå sine forpliktelser i 2030 i henhold til Parisavtalen, inkludert hvor stort merbehovet er sammenlignet med dagens nivå på offentlige og private grønne investeringer, og komme tilbake til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen utrede ulike sammensetninger av lånetransaksjoner og overføring fra SPU i statsbudsjettet med henblikk på konsekvenser for statens formue, kronekursen, pengepolitikken, et velfungerende marked for statsobligasjoner og finansiell stabilitet.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i mandatet for Statens obligasjonsfond med sikte på å fremme kapital til grønne investeringer, og komme tilbake med dette til Stortinget i løpet av 1. kvartal 2021.

11. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 19
Tilfeldige utgifter og inntekter
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 643 232 000

Totale utgifter

4 643 232 000

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

700 000 000

Totale inntekter

700 000 000

II
Inntekter ved tildeling av tillatelser (kap. 5309 post 29)

§ 1 For 2021 kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet innhente inntekter ved tildeling av tillatelser. Beløpet betales til statskassen.

§ 2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

B.
Rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon mv.
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

990 900 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

139 900 000

50

Sannhets- og forsoningskommisjonen

10 000 000

70

Tilskudd til partigruppene

200 300 000

72

Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

1 500 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

16 500 000

74

Reisetilskudd til skoler

5 500 000

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

417 686 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

111 795 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

13 500 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

425 378 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 800 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

842 306 000

22

Opplæringskontoret OK stat

7 394 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

17 100 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 593 275 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

136 200 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 045 422 000

21

Spesielle driftsutgifter

199 300 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

346 000 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

96 706 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

91 200 000

70

Tilskudd

5 700 000

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

71 213 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

611 820 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

253 640 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 400 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

28 950 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 250 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

8 392 600 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

Spesielle driftsutgifter

130 000 000

72

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

300 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

3 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

10 160 900 000

Totale utgifter

63 870 135 000

Inntekter

3041

Stortinget

1

Salgsinntekter

6 000 000

3

Leieinntekter

1 100 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

400 000

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

12 588 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Økonomitjenester

144 000 000

2

Opplæringskontoret OK stat

11 300 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

5 493 000

2

Andre inntekter

1 698 000

4

Diverse refusjoner

1 099 000

5

Refusjon fra Avinor AS

25 875 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

17 200 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

58 000 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

123 500 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

3 500 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 596 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

1 630 000 000

87

Trafikantsanksjoner

60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

230 000 000

89

Overtredelsesgebyr

5 500 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

260 634 000

85

Tvangsmulkt

15 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

18 600 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger

1 606 000 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital

697 200 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

787 900 000

83

Av alminnelige fordringer

125 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

223 500 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

89

Garantiprovisjon

64 000 000

Totale inntekter

24 960 883 000

Finansdepartementet
II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 41 post 1

    kap. 3041 post 1

    kap. 51 post 1

    kap. 3051 post 2

    kap. 1600 postene 1 og 21

    kap. 4600 post 2

    kap. 1605 post 1

    kap. 4605 post 1

    kap. 1605 postene 1 og 22

    kap. 4605 post 2

    kap. 1610 post 1

    kap. 4610 postene 1, 4 og 5

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

    Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1610

Tolletaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

40 mill. kroner

1618

Skatteetaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35 mill. kroner

IV
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan inngå avtaler om gjennomføring av de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammene som der er angitt.

V
Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.

VI
Fullmakt til å dekke utgifter til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII
Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

IX
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

  • 1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.

  • 2. føre uplasserte innbetalinger i merverdiavgiftsregnskapet mot mellomværende med statskassen. Etter at kravene er fastsatt, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.

X
Fullmakter til å inngå avtaler med Det internasjonale valutafondet (IMF)

Stortinget samtykker i at:

  • 1. Norge slutter seg til en ny avtale om Det internasjonale valutafondets multilaterale innlånsordning New Arrangements to Borrow (NAB) innenfor en ramme for lån fra Norge på 3,933 mrd. SDR.

  • 2. Norges Bank inngår en bilateral avtale med Det internasjonale valutafondet om å stille lånemidler tilsvarende 6 mrd. SDR til disposisjon for IMFs generelle låneordninger. Når ny NAB-avtale trer i kraft, reduseres lånerammen til 2,585 mrd. SDR.

C.
Rammeområde 22
Utbytte mv.

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

588 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

95 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

21 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

100 000 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

66 100 000

86

Utbytte

2 000

5652

Statskog SF - renter og utbytte

85

Utbytte

9 000 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

17 341 200 000

5680

Statnett SF

85

Utbytte

908 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte

7 500 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

800 000

Totale inntekter

26 629 102 000

D.
Øvrige vedtak
a.
Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

98 501 000 000

Totale utgifter

98 501 000 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

396 599 811 000

Totale inntekter

396 599 811 000

b.
Lånetransaksjoner mv.
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån, overslagsbevilgning

5 100 000 000

922

Romvirksomhet

95

Egenkapital Space Norway AS

344 058 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

90

Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

455 000 000

91

Kapitalinnskudd, Investinor AS

92 000 000

1351

Spordrift AS

96

Aksjekapital

200 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

88 000 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

32 351 302 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning

18 050 000 000

2421

Innovasjon Norge

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

66 700 000 000

2426

Siva SF

90

Lån, overslagsbevilgning

155 000 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån

5 000 000 000

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

90

Utbetaling ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning

5 000 000 000

Totale utgifter

222 687 584 000

Inntekter

3100

Utenriksdepartementet

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

10 300 000 000

3732

Regionale helseforetak

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

632 200 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

90

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

2 700 000

96

Salg av aksjer

25 000 000

4312

Avinor AS

90

Avdrag på lån

444 400 000

4322

Svinesundsforbindelsen AS

90

Avdrag på lån

54 000 000

4356

Bane NOR SF

96

Tingsuttak

200 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld

12 365 062 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

5 973 912 000

5312

Husbanken

90

Avdrag

12 740 000 000

5325

Innovasjon Norge

90

Avdrag på utestående fordringer

65 700 000 000

5326

Siva SF

90

Avdrag på utestående fordringer

155 000 000

5329

Eksportkredittordningen

90

Avdrag på utestående fordringer

10 300 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

95

Avdrag på lån til andre stater

700 000

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

6 000 000 000

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

90

Avdrag på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt

1 000 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

97 793 292 000

Totale inntekter

222 687 584 000

Utenriksdepartementet
II
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet
III
Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan utgiftsføre uten bevilgning:

  • 1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2022 til kommuner.

  • 2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2022 til fylkeskommuner.

IV
Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2021 kan gi tilsagn om lån for 20 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2021 og senere år.

Nærings- og fiskeridepartementet
V
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 16 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.

  • 2. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.

  • 3. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

VI
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2021 ikke overstiger 35 mrd. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 95 Egenkapital Space Norway AS innenfor en totalramme på 101 mill. USD.

Samferdselsdepartementet
VII
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre i statsregnskapet

Stortinget samtykker i at Kongen i statsråd gis fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre i statsregnskapet for 2021 endelig beløp på kap. 1351 Spordrift AS, post 96 Aksjekapital og kap. 4356 Bane NOR SF, post 96 Tingsuttak, knyttet til overføringen av Spordrift AS fra Bane NOR SF til staten.

Olje- og energidepartementet
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 12. desember 2020

Mudassar Kapur

leder og ordfører