Et skattesystem for folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats og initiativ – og der skattebyrden fordeles etter evne. Disse medlemmer er uenig i regjeringens politikk med å bruke usosiale avgifter som rammer folk flest for å finansiere store skattelettelser til de som har aller mest.

Formålet med skatter og avgifter er etter disse medlemmers syn å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse, og til å skape gode liv. Et for stort skattetrykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter. Disse medlemmer er skeptiske til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid er enten høyere skatt eller lavere skatt. I stedet er vi opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner arbeid, innsats og initiativ, og som sikrer en god sosial og geografisk fordeling mellom folk i hele landet.

Folk flest skal ikke tynges av avgifter

Disse medlemmer viser til at den sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,3 mrd. kroner siden den tiltrådte i 2013. Samtidig har man økt bompengeinnkrevingen med 3,9 mrd. kroner. Konsekvensen er at mange vanlige nordmenn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år, samtidig som de rikeste har fått betydelige skattelettelser. Disse medlemmer mener dette er feil vei å gå. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk. Blant annet foreslår partiet å redusere elavgiften med mer enn en halv mrd. kroner i året, redusere momsen på transport og overnatting, reversere regjeringens økning av bensin- og dieselavgiftene fra 2017, reversere regjeringens økning av avgiften på alkoholfri drikke fra 2018, fjerne flypassasjeravgiften på fly under 20 tonn og fjerne både totalisatoravgiften og saftavgiften fullstendig. Disse medlemmer mener det er feil at regjeringen bruker skatte- og avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har lang vei til jobben eller har barn som skal leveres i barnehage. Disse medlemmer mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere.

Verdier må skapes

Disse medlemmer viser til at navet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I vårt alternative statsbudsjett for 2020 reduserer vi trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, reduserer CO₂-avgiften for noen mindre bedrifter, viderefører fritak for CO₂-avgift for naturgass og LPG til visse industrielle prosesser og innfører redusert elavgift for landbruket og skip i næringsvirksomhet.

Disse medlemmer foreslår også å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også prioriterer å gjeninnføre de viktige startavskrivningene som regjeringen fjernet i 2017. Partiet foreslår også å forbedre andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge. Videre påpeker disse medlemmer at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under denne regjeringen. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet, og at de som kjører drosje skal ha en arbeidshverdag som er til å leve med og en lønn til å leve av. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor setter av 41 mill. kroner i sitt alternative budsjett for å gjeninnføre fradrag for drosjer i engangsavgiften. Drosjenæringen vil også nyte godt av forslaget om reduksjon av lav sats i merverdiavgiften fra 12 til 10 pst.

Disse medlemmer foreslår også å øke fisker- og sjømannsfradragene, samt redusere verdsettingen av driftsmidler til 60 pst. i formuesskatten.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en kontrollert arbeidsinnvandring, men mener at også skattesystemet kan ha en omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for gjennomsnittsarbeideren med ca. 1 600 kroner i forhold til regjeringens forslag. Med dette opplegget vil de som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner, få skattelette. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener vi er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer fremhever at tabellen under viser at folk flest tjener på Senterpartiets skattepolitikk.

Senterpartiets opplegg for 2020 sammenlignet med regjeringens opplegg for 2020:

Senterpartiet mot avgifter

Disse medlemmer peker på at også avgiftspolitikken til Senterpartiet kommer folk flest til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet som eneste parti foreslår å redusere avgiftene med 3,7 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Bakgrunnen for dette er at avgifter rammer folk flest hardere enn de rikeste, noe regjeringens egen tabell (under) tydelig demonstrerer.

Figur 2. Fordelingsegenskapene til skatter og avgifter (Kilde: Prop. 1 LS (2019–2020) Statsbudsjettet 2020)

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet står for en skatte- og avgiftspolitikk for folk flest. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet prioriterer vanlige folk og lokalt næringsliv fremfor å gi skattelettelser til de aller rikeste og internasjonal storkapital.

Arbeid til folk i hele Norge

Velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Ett av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at ukontrollert arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til dårligere arbeidsforhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fagforeningsfradraget med 10 pst. til 4 235 kroner. I tillegg foreslår vi å fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018, og som gir mange utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn for den samme jobben. Vi satser over 200 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av reisefradraget for en som bor seks mil fra jobben, er redusert med over 50 pst. siden den blå-blå regjeringen overtok. Dette gir 4 000 kroner mindre å rutte med for en vanlig pendler. Vi mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendler. Vi foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med om lag en halv mrd. kroner i årets budsjett, og i tillegg gå imot at ferje- og bomtakster skal innlemmes i reisefradragets maksimalsats, som regjeringen foreslår fra neste år.

Trygghet og stabilitet

Disse medlemmer påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Vi ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Den offentlige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig, samtidig som det skal være rom for å bruke finanspolitikken for å jevne ut konjunkturene og motvirke uønskede svingninger i økonomien. Vi mener at man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer og holde igjen i oppgangskonjunkturer. Vår politikk vil sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratisk

Disse medlemmer fremhever at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å forstå for både personer og virksomheter. Senterpartiet mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Vi vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling vi ønsker velkommen. Vi vil at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter og privatpersoner er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går mot regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Vi mener dette vil svekke kampen mot arbeidslivskriminalitet, gi et dårligere tilbud til brukerne og utgjøre en betydelig risiko for tapte skatteinntekter.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår flere forenklinger av skattesystemet, bl.a. ønsker partiet å gjeninnføre skattefrihet for rimelige personalrabatter som regjeringen avviklet i statsbudsjettet for 2019. Denne skatteøkningen utgjør en betydelig byråkratisk rapporteringsbyrde for mange arbeidsgivere, samt en urimelig skatteøkning for ansatte. I tillegg rammer denne skatteøkningen blant annet kulturlivet og idretten, der sponsorbilletter gir skatteplikt både for ansatte og forretningsforbindelser som deltar.

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for mest mulig fulle fly på de store flyrutene i Norge, og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt kvotesystemet. Senterpartiet ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Partiet foreslår derfor i det alternative statsbudsjettet sitt for 2020 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslettelse på 100 mill. kroner og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Grønne grep som virker

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff, også på det som omsettes ut over omsetningskravet som i dag er fritatt for avgift. Avgiftsøkningen vil gjøre det dyrere å velge klimavennlig og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Beregninger viser at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO₂ i økte klimagassutslipp fra transportsektoren. Senterpartiet mener dette er et meningsløst forslag, og vil videreføre avgiftsfritaket på biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Disse medlemmer går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd, eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har gjennomført, mener vi er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Senterpartiet foreslår derfor å reversere avgiftsøkningene på bensin og diesel fra 2017 i sitt alternative budsjett. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker disse medlemmer å gi positive insentiver til å velge grønnere. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår partiet å opprette et CO₂-fond for næringstransporten i tråd med næringslivets ønsker.

Disse medlemmer og Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Hovedprioriteringer i Senterpartiets alternative skatte- og avgiftsopplegg for 2020:

Et skattesystem som reduserer forskjellene

Dette medlem viser til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Den sittende regjeringen har redusert skattene med 25 mrd. kroner de siste årene. Regjeringens skattekutt er også i stor grad målrettet mot dem som har mest fra før. Regjeringens begrunnelse for å redusere selskapsskatten har vært at det vil virke positivt på investeringene i Norge og derigjennom sysselsettingen. Regjeringens skattelettelser for dem som i dag har mest, bidrar til å svekke fremtidens velferdssystem og øke ulikhetene i samfunnet vårt. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Formuesskatt

Dette medlem mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å reversere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Dette medlem mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlems hovedgrep i formuesskatten er å innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 pst. til 0,3 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 0,5 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner. Samtidig fjernes verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler. Samtidig foreslås å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Skatt på lønnsinntekt, pensjon og trygd

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i fjor gikk imot å redusere skatten fra 23 til 22 pst. Dette medlem viser til at også i årets alternative budsjett foreslår Miljøpartiet De Grønne at den generelle inntektsskattesatsen settes til 23 pst. samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 750 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 750 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

• Personfradraget økes til 72 000 kroner.

• Trinn 1: Innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

• Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

• Trinn 3: Innslagspunkt 639 750 kroner, med sats 17,2 pst.

• Trinn 4: Innslagspunkt 999 550 kroner, med sats 20,2 pst.

• Nytt trinn 5: Innslagspunkt 1,6 mill. kroner, med sats 27 pst.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås følgende for inntektsskatt for ulike inntektsgrupper:

Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Dette medlem viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt og som derfor må fases ut. I dag fører regjeringen Solberg en tilbakeskuende næringspolitikk som bremser denne nødvendige omstillingen. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også skattelettelser rettet mot små og mellomstore bedrifter og mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

Petroleumsskatt

Dette medlem er sterkt kritisk til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls milliarder kroner på skattefordeler til denne næringen. Dette medlem viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som «[e]t finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel». Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje, som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten som til sammen vil ha en bokført effekt på over 7 mrd. kroner i 2019:

• Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet.

• Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst.

• Rentetillegget i fremføringsrenten fjernes.

• Avvikle leterefusjonsordningen, provenyeffekten av dette er usikker.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes forslag om en dobling av CO₂-avgiften på sokkelen samtidig vil påvirke inntektene fra petroleumsskatten negativt.

Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i skatteopplegget:

Et grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Netthandel

Dette medlem viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sine tidligere alternative budsjett har foreslått å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner. Dette medlem viser til at regjeringen vil fjerne denne i 2020, samtidig som de vil innføre et fritak for toll på tekstilvarer under 3 000 kroner. Dette medlem støtter ikke denne omleggingen.

Innføring av en klimabelønningsordning

Dette medlem viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken, så må vi være villig til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO₂-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nysalget av biler i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet, må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår at vi innfører en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet), du vil også få refundert «din» andel av den økte bensin- og dieselavgiften. Etter dette medlems oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO₂-fond for landbasert næringstransport. Fondet drives enten etter NO_X-modellens prinsipper, eller det legges til Enova. Samtidig foreslår dette medlem å dele ut igjen inntektene fra regjeringens flypassasjeravgift. Dette innebærer at 1,9 mrd. kroner deles ut igjen til folk bosatt i Norge.

Redusere prisen på kollektivreiser

Dette medlem foreslår også å redusere prisen på kollektivreiser med 20 pst. og fjerner derfor totalt momsen på kollektivreiser.

Avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Raskere utskifting av bilparken og elektrifisering av transportsektoren

Dette medlem foreslår å styrke virkemiddelpakken for å få til en raskere utfasing av fossile biler på veiene.

Dette medlem foreslår å

• innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen, direkte til privatpersoner og til et fond for næringstransport – for å hjelpe med å skifte ut fossil nyttetransport.

• redusere ladbare hybriders skattefordeler, elbilene har nå betydelig lengre rekkevidde enn de har hatt tidligere og er et fullgodt alternativ for de fleste.

• innføre mva.-fritak for elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier og elektriske småfly.

• en dobling av NO_x-satsen i engangsavgiften for å redusere lokal forurensning.

• reversere skattelettelser for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag til avgiftsopplegg for 2020 hvor noen av hovedsatsingene er som følger:

Selskapsskatt

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke skatten på selskapers overskudd fra 22 til 23 pst. Det gir ingen provenyeffekt i 2020, men 3,2 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2021. I tillegg øker Rødt satsen for finansielle virksomheter fra 25 til 26 pst. Det gir heller ingen provenyeffekt i 2020, men 830 mill. kroner i økte skatteinntekter i 2021. Dette medlem vil påpeke at Rødt er uenig i skatteforlikets mål om å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd, og mener heller at Norge må gjøre mer for å hindre usunn skattekonkurranse, som bare gir et kappløp mot bunnen. Dette medlem mener selskapsskatten må sees i sammenheng med internasjonal skatteplanlegging, og behovet for en ny og oppdatert modell som sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødt sitt alternative statsbudsjett om en mer progressiv trinnskattmodell som gir et økt proveny på 11,8 mrd. kroner bokført i 2020, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative statsbudsjett. Forslaget justerer satser og innslagspunkter som reduserer eller holder skatten uendret for personer med inntekt under 600 000 kroner og som øker progressiviteten gjennom å innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at med Rødts forslag vil personer med inntekter under 600 000 kroner ha om lag samme inntektsskatt som med regjeringens budsjettforslag. Andelen med inntil 600 000 kroner i brutto årsinntekt utgjør om lag 72 pst. av befolkningen. Dette medlem vil også bemerke at modellen i Rødts alternative budsjett innebærer en særlig skatteskjerpelse for personer med over 2 mill. kroner i brutto årsinntekt, en gruppe som utgjør knapt 1 pst. av norske skatteytere.

Tabell 1: Fordelingseffekt av Rødts trinnskattemodell

Rødt foreslår dynastiskatt

Dette medlem viser til at Rødts progressive inntektsskatt innebærer økt beskatning av de fleste av landets aller rikeste. Men på skattelistene står flere personer med store formuer oppført med null i inntekt, og dermed betaler de ikke inntektsskatt. I 2017 gjaldt dette 16 av landets 100 rikeste, som Kjell Inge Røkke, Øystein Stray Spetalen og Petter Stordalen. Dette medlem viser til at når Høyre påstår at formuesskattekutt har gått til de med lavest inntekt, har det i vesentlig grad kommet de aller rikeste til gode.

Dette medlem understreker at formue er mye mer skjevfordelt i Norge enn inntekt, og ulikheten har økt betydelig de siste tiårene, viser tall fra SSB. De siste 20 årene har andelen av all formue som eies av den rikeste prosenten økt fra 15 til 21 pst.

Dette medlem viser til at årets liste fra bladet Kapital over Norges 400 rikeste, viser at Norge nå har 341 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste i gjennomsnitt for årene 2013–2019 har vokst med 9 pst. årlig. Veksten for kapitaleiere på toppen er med andre ord milevis høyere enn veksten i vanlige folks lønninger eller i samfunnet for øvrig. Det innebærer etter dette medlems mening at den økonomiske eliten øker sin makt og innflytelse over norsk økonomi i et raskt tempo, og at denne konsentrasjonen er et problem i seg selv. Ettersom en liten gruppe mennesker kontrollerer store verdier, selskaper med tusenvis av arbeidsplasser, som påvirker lokalsamfunnene våre og miljøet – men de er aldri på valg – vil stemmeseddelen vår etter dette medlems mening ikke kunne måle seg med den makta de har over samfunnet. Som økonomen Thomas Piketty har vist, trengs det kraftige politiske grep for å motvirke denne utviklingen fordi avkastning på kapital er høyere enn lønnsveksten. Dette medlem mener det er et demokratisk problem når konsentrasjonen av formue øker slik vi har sett over lang tid.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en dynastiskatt bestående av tre elementer på til sammen 15,55 mrd. kroner i 2020:

• 1. Progressiv formuesskatt (8,7 mrd. kroner)

• 2. Økt skatt på utbytte (6,85 mrd. kroner)

• 3. Progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag (ingen provenyanslag)

Reell verdsetting av formue – progressiv beskatning

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har kuttet nivået på formuesskatten med i underkant av 7 mrd. kroner, inkludert de foreslåtte endringene i budsjettforslaget for 2020. De siste årene har regjeringa både redusert satsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,85 pst. og økt verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld opp til 25 pst. Sekundærbolig og tilordnet gjeld har i regjeringas forslag en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2020 foreslår å fjerne begge disse verdsettingsrabattene, slik at personer med store formuer betaler formuesskatt på hele markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at dette isolert sett gir 3 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2020, det aller meste fra rike aksjeeiere.

Dette medlem viser til at Rødt også foreslår en progressiv omlegging av formuesbeskatningen, der de med de aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag. Men det er for dette medlem ikke noe mål i seg selv at flest mulig personer skal betale formuesskatt, og viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden. Gjennom å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. til 1,7 mill., vil personer med mellom 1,5 og 1,7 mill. kroner i nettoformue ikke lenger måtte betale formuesskatt med Rødts modell. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,1 pst. slik den var fram til 2013. Det etableres ut over dette flere trinn, i form av en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 10 mill. kroner (rikeste 0,8 pst. av befolkningen) og ytterligere en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,04 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet innebære 8,7 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2020.

Tabell 2: Fordelingseffekt av en mer progressiv formuesskatt

Økt skatt på utbytte

Dette medlem viser til at utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene, og var i 2018 på over 500 mrd. kroner, eller om lag 30 pst. av hele statsbudsjettet. Økningen fra 2017 var på hele 24 pst., ifølge SSB. Store deler av dette utbyttet betales ikke direkte ut til eierne, men mellom eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmodellen medfører at det ikke utløses utbytteskatt. Forskere fra SSB har anslått at dersom disse tilbakeholdte inntektene hadde blitt beskattet løpende som utbytte, ville inntektsulikheten i snitt vært om lag 25 pst. høyere de siste ti årene. Inntektsandelen til de 0,1 pst. rikeste er beregnet til å være omtrent dobbelt så høy i årene etter 2005 dersom man tar hensyn til de store tilbakeholdte inntektene til rike aksjeeiere. Dette medlem mener disse anslagene viser at Norges aller rikeste er mye rikere enn folk flest tror, sammenlignet med gjennomsnittsnordmannen.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det er foreslått å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,88 for å motvirke skattetilpasning, og sikre ytterligere finansering til fellesskapet. Anslagsvis øker dette skatteinntektene med 6,1 mrd. kroner bokført i 2020, relativt til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at skjermingsrenta for aksjeutbytte for 2020 anslås til 1,8 pst. En person som eier aksjer som han eller hun har kjøpt for 55 mill. kroner, vil dermed kunne motta utbytte på 1 mill. kroner uten å betale en eneste krone i utbytteskatt. Dette medlem viser til at over 80 pst. av alt utbytte i 2017 tilfalt en liten gruppe på 0,5 pst. av befolkningen over 17 år, og at det også er i all hovedsak disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem slår fast at Rødt mener det ikke er rimelig at «sikker avkastning» på aksjeinntekter skal være unntatt skattlegging, og at dette er en unødvendig skatterabatt til Norges aller rikeste. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte, noe som anslås å ha en provenyeffekt i 2020 på 720 mill. kroner.

Arveskatt

Dette medlem ønsker et samfunn med små forskjeller, og viser til at en stor andel av landets aller rikeste har arvet formuene sine. Norge trenger en ny modell som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Dette medlem viser til at arveavgiften ga, fram til den ble fjernet av den sittende regjeringa med virkning fra 2014, årlige inntekter på rundt 2 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at en svært problematisk konsekvens av dette er at statistikk over arv ikke lenger publiseres av Statistisk sentralbyrå, og at Finansdepartementet derfor oppgir å ikke ha tilstrekkelig datagrunnlag til å beregne provenyet av den progressive modellen for arveskatt med et bunnfradrag på 5 mill. kroner som Rødt tar til orde for i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at det likevel, basert på hvor store beløp som frivillig ble oppgitt som mottatt arv eller gave på 2018-selvangivelsen, er mulig å anslå at en slik skattemodell ville gitt flere milliarder kroner i inntekter for fellesskapet hvert år. Basert på denne modellen vil ikke arveskatt bli aktuelt for de aller fleste. I 2018 var det bare 670 personer som mottok over 5 mill. kroner i arv eller gave, noe som etter dette medlems mening viser at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær arv, men at det er verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet. Dette medlem viser videre til at statistikken Rødt har innhentet, viser at de aller rikeste har benyttet tiden godt etter at den borgerlige regjeringa fjernet arveavgiften. I 2018 ble det overført over 100 mrd. kroner skattefritt mellom generasjonene, og bare 70 personer fikk alene overført 63 av disse milliardene.

Dette medlem understreker at målet med en slik skatt ikke først og fremst er å øke inntektene til fellesskapet, men å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. En ny og mer progressiv modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør etter dette medlems mening gjeninnføres så snart som mulig.

Begrensninger på rentefradrag og sparing i BSU

Dette medlem viser til det høye boligprisnivået og gjeldsveksten for norske husholdninger, og foreslår å innføre begrensninger både på BSU-ordningen og å sette et tak på gjeld som gir fradrag for renteutgifter på 50 G (om lag 5 mill. kroner). Disse endringene er anslått å gi et proveny på 1,365 mrd. kroner i 2020.

Reversere skatteøkninger

I tillegg til økte skatter for de med høye inntekter, viser dette medlem til Rødts alternative budsjett, der det også foreslås skattekutt for vanlige arbeidsfolk. Fradragssatsene for kost og losji økes fordi dette medlem mener arbeidstakere som må pendle, og bo på brakke, ikke er rette adressat for skatteøkninger, spesielt ikke i en tid hvor stadig flere må flytte på seg for å finne arbeid. I tillegg viser dette medlem til at særfradraget for enslige forsørgere ikke er foreslått oppjustert med prisvekst de siste årene. Dette medlem påpeker at å bare nominelt videreføre fradraget utgjør et reelt kutt, og viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å oppjustere fradraget med prisveksten siste to år for å bedre privatøkonomien for denne gruppen. I tillegg prisjusteres sjømannsfradraget, fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det 70 mill. kroner i økt skatt for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative budsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget for det nye slitertillegget som skal erstatte sluttvederlagsordningen.

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 000 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, noe som innebærer drøyt 400 mill. kroner lavere skatt for fagorganiserte i 2019. Til sammen kutter Rødt skatter for 1,1 mrd. kroner.

Avgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det framgår at Rødts politikk består i å finansiere fellesskapet i hovedsak med skatter, ikke avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite enn en som har mye. Dette medlem viser til SSB-rapport 2019/30, som viser at de 40 pst. lavest lønte i befolkningen betaler mer i avgifter etter seks år med denne regjeringen enn de gjorde i 2013. I motsatt ende av inntektsskalaen har de rikeste prosentene fått store avgiftslettelser, særlig ved kjøp av dyre elbiler.

Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som økt flypassasjeravgift og CO₂-avgift, samt oppheving av fritak for grunnavgift på mineralolje for petroleumsindustrien. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt økt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 3,1 mrd. kroner på å innføre en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 600 000 kroner, med et tilleggsfradrag til personer med inntekt under 250 000 kroner. Dette medlem viser videre til forslag om å kutte 1 350 mill. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting, fra 12 til 10 pst. og å redusere merverdiavgiften på norskproduserte frukt og grønnsaker.

Dette medlem viser i tillegg til forslag om å øke avgifter som ikke betales direkte av forbrukere, som økt avgift på engangsemballasje for drikkevarer, en ny miljøavgift for oppdrettsselskaper og avgift på deponering av gruveavfall.

Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under punkt 3.1.2.6 i Innst. 2 S (2019–2020).

Sammendrag

Alle som har en fjernsynsmottaker i bruk, er pliktig til å betale kringkastingsavgift. Det er Stortinget som fastsetter avgiften, jf. kringkastingsloven § 6-4. For 2019 er kringkastingsavgiften 3 039 kroner, inkludert merverdiavgift.

Det er bred enighet om at dagens kringkastingsavgift ikke er tilpasset utviklingen i medievaner, og må erstattes av en annen finansieringsform. Regjeringen varslet i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand at kringkastingsavgiften skal avvikles fra 1. januar 2020 og erstattes med finansiering over statsbudsjettet. I meldingen fremgår det at NRKs virksomhet i 2020 skal finansieres ved at personfradraget reduseres tilsvarende NRKs anslåtte inntektsnivå i 2020 dersom kringkastingsavgiften skulle vært videreført, fratrukket reduserte kostnader ved at lisensinnkrevingen avvikles.

I Innst. 365 S (2018–2019) sluttet Stortingets familie- og kulturkomité seg til at kringkastingsavgiften avvikles fra 1. januar 2020, og at NRK i 2020 finansieres over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget. Samtidig skal merverdiavgiftsloven endres slik at NRK fortsatt vil ha fradrag for inngående merverdiavgift.

Regjeringen foreslår å redusere personfradraget mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral, samtidig som skattefradraget for pensjonsinntekt økes for at det fortsatt ikke skal betales skatt av minste pensjonsnivå. Dette gir en samlet skattelettelse på 605 mill. kroner påløpt og 485 mill. kroner bokført sammenlignet med en provenynøytral omlegging. For at NRK fortsatt skal ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift, foreslår regjeringen at det beregnes merverdiavgift på overføringen til NRK.

Mange vil med regjeringens forslag komme godt ut av omleggingen. Det gjelder spesielt husholdninger med én skattyter som betaler kringkastingsavgift i 2019. Minstepensjonister vil fortsatt ikke betale skatt etter omleggingen og får økt sin disponible inntekt tilsvarende kringkastingsavgiften. For de fleste husholdninger med to skattytere vil omleggingen gi om lag uendret disponibel inntekt.

Å finansiere NRK gjennom skattesystemet er enkelt, effektivt og fjerner behovet for en særskilt og kostnadskrevende innkrevingsordning for kringkastingsavgiften. Dermed kan NRKs lisenskontor i Mo i Rana avvikles. For å kompensere for bortfallet av arbeidsplasser ved lisenskontoret foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Nasjonalbibliotekets virksomhet i Mo i Rana. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 §§ 6-3 og 6-5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag og viser til at de foreslåtte endringene i skatteloven, merverdiavgiftsloven og kringkastingsloven behandles i Innst. 4 L (2019–2020) kapittel 3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers merknader i forbindelse med behandlingen av mediemeldingen Meld. St. 17 (2018–2019), jf. Innst. 365 S (2018–2019). Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttrykte bekymring for hvordan sikre NRKs uavhengighet når finansieringen nå flyttes til statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker viktigheten av å fortsette arbeidet med å sikre NRKs forutsigbarhet og uavhengighet.

Sammendrag

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til økende globalt press på kildeskatter og at alle blir tapere dersom kappløpet mot bunnen fremskyndes. Disse medlemmer viser til at en selskapsskatt på 23 pst. er på gjennomsnitt med OECD-land, slik at den internasjonale situasjonen ikke taler for ytterligere reduksjoner. Disse medlemmer foreslår skatt på alminnelig inntekt på 23 pst., og viser til justeringer i trinnskatten for effekt på marginalskatten for lønnstakere.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i alternativt budsjett om at pensjon skal opptjenes fra første krone innenfor ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, slik at 1 million nordmenn får høyere pensjonsopptjening, samt endre reguleringen slik at pensjonister ikke kommer uforholdsmessig dårlig ut sammenlignet med lønnstakere. Regjeringen velger heller å gi skattefradrag til de som kan spare selv til egen pensjon i ordningen individuell pensjonssparing (IPS). Ordningen er med på å øke forskjellene mellom folk også i pensjonstilværelsen. Innskudd i IPS unndras også fra beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener at aksjesparekonto (ASK) ivaretar behovet for individuell sparing til pensjon, hvor skatten også blir utsatt til realisasjonstidspunkt, men hvor det ikke gis skattefradrag i tillegg. Disse medlemmer foreslår derfor å avskaffe IPS.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer rettferdig inntektsskatt med økt skatt på høye inntekter og redusert skatt på lave og middels inntekter. Det vises også til omtale og tabell under punkt 2.3.2.6 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst. i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen. Dette medlem vil påpeke en prinsipiell uenighet i nødvendigheten av å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd. Dette medlem mener Norge ikke bør delta i en usunn skattekonkurranse hvor land underbyr hverandre i å tilby lavt skattenivå for selskaper. Dette medlem mener at norske myndigheter heller bør intensivere arbeidet – inkludert gjennom internasjonalt samarbeid – for å sikre at større del av selskapers overskudd tilfaller fellesskapet, gjennom å sørge for at multinasjonale selskaper betaler den skatten de skal i landene de opererer i.

Sammendrag

Regjeringen foreslår for 2020 å holde satsene i alle trinn uendret, det vil si på 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 180 800 kroner i trinn 1, 254 500 kroner i trinn 2, 639 750 kroner i trinn 3 og 999 550 kroner i trinn 4.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 3-1.

Som følge av at fylkene Troms og Finnmark slås sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, er det nødvendig å justere noe i angivelsen av området i dette fylket hvor personer har redusert trinnskatt (tiltakssonen). Det vises til omtale i kapittel 16 i proposisjonen om opprettinger og presiseringer i lovtekst mv. Tilsvarende gjelder for bestemmelsen om fellesskatt til staten.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 §§ 3-1 annet ledd og 3-2 annet ledd første strekpunkt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og figur i punkt 2.3.2.3 foran i denne innstillingen, som illustrerer disse medlemmers mer omfordelende skattesystem. Disse medlemmer foreslår å bruke om lag 4 mrd. kroner for å redusere marginalskatten for lave og midlere inntekter gjennom endringer i trinnskatten til 0,5 pst. i trinn1 og 2,7 pst. i trinn 2. Satsen i trinn 3 endres til 14,7 pst. og trinn 4 endres til 17,3 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trinnskatten settes til 2 pst. (trinn 1), 4 pst. (trinn 2), 15 pst. (trinn 3) og 18 pst. (trinn 4) samtidig som trygdeavgiften reduseres til 8 pst. Innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 790 000 kroner. Endringene innebærer en skattelette på ca. 1 600 kroner for en person med gjennomsnittlig inntekt sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en betydelig omlegging av trinnskatten:

• Trinn 1: Innslagspunkt foreslås økt til 210 000 kroner med en sats på 0,9 pst.

• Trinn 2: Innslagspunkt foreslås økt til 290 000 kroner med en sats på 3,2 pst.

• Trinn 3: Innslagspunkt foreslås redusert til 600 000 kroner med en sats på 15,2 pst.

• Trinn 4: Innslagspunkt reduseres til 964 800 kroner, med en sats på 18,2 pst.

• Nytt trinn 5: Innslagspunkt på 1,5 mill. kroner, med en sats på 27 pst.

Dette medlem viser til at disse forslagene også må sees i sammenheng med blant annet forslag om økt skattesats, økte minstefradrag og økt personfradrag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å bruke 7,8 mrd. kroner på å redusere marginalskatten for de med lavest inntekt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sin merknad under punkt 2.3.2 foran i denne innstillingen, der Rødts forslag til en mer progressiv innretning på trinnskatten beskrives. Totalt innebærer omleggingen et økt proveny på 11,8 mrd. kroner i 2020 sammenlignet med regjeringens forslag.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst, til 104 450 kroner. Minstefradraget er økt betydelig de siste årene. Med forslaget for 2020 vil overgangen fra sats til øvre grense i minstefradraget skje ved en inntekt på om lag 232 100 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-1 første ledd.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 87 450 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-1 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere marginalskatten for grupper med lav inntekt med 847 mill. kroner ved å endre satsen for minstefradrag for lønnsinntekt og pensjonsinntekt med 4 prosentenheter, til hhv. 49 og 35 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke minstefradraget i lønnsinntekt og pensjonsinntekt med 3 prosentpoeng, til henholdsvis 48 pst. og 34 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt med 1 000 kroner og i minstefradraget for pensjonsinntekt med 2 000 kroner.

Sammendrag

Det gis et personfradrag i alminnelig inntekt. Fradraget er 56 550 kroner i 2019. Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget samtidig som personfradraget reduseres som ledd i omleggingen av finansieringen av NRK. Personfradraget reduseres mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral, jf. proposisjonens punkt 3.2.1. Det gir en skattelettelse på 380 mill. kroner påløpt og 305 mill. kroner bokført i 2020. Lønnsjusteringen av personfradraget anslås i tillegg å redusere provenyet med om lag 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført i 2020.

Personfradraget i 2020 foreslås satt til 51 300 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette personfradraget til 65 000 kroner. Dette er en kraftig økning fra regjeringens forslag for 2020. Dette medlem viser til at dette innebærer lavere skatt på inntekt, noe som er en del av Sosialistisk Venstrepartis grønne skatteveksling, hvor miljøavgiftene økes samtidig som at folk flest får lavere skatt. Med dette forslaget vil de fleste komme godt ut, selv med forslag om store økninger i bl.a. CO₂-avgift og veibruksavgift.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter, og øker skattene for de som har høye inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 52 300 kroner.

Sammendrag

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten, i to trinn med ulike satser. Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. For at enslige minstepensjonister fortsatt ikke skal betale skatt av minstepensjon når personfradraget reduseres som følge av omleggingen av NRK-finansieringen, må skattefradraget økes, jf. proposisjonens punkt 3.2.2. Regjeringen foreslår å øke det maksimale fradragsbeløpet til 32 330 kroner. I tillegg foreslås det at nedtrappingen av fradraget i trinn 1 økes fra 15,3 til 16,7 pst.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 198 200 kroner til 204 150 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med veksten i ordinær alderspensjon fra 297 900 kroner til 306 300 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 6-5. Det vises videre til forslag til endring i skatteloven § 16-1 tredje ledd tredje punktum.

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet nedre grense for å betale trygdeavgift, maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv., maksimalt foreldrefradrag, særskilt fradrag i deler av Troms og Finnmark fylke (tiltakssonen), kilometersatsene i reisefradraget, maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særfradraget for enslige forsørgere, fiskerfradraget, sjømannsfradraget, bunnbeløpet i formuesskatten og maksimal årlig og samlet sparing i BSU. Dette øker provenyet med om lag 198 mill. kroner påløpt og 158 mill. kroner bokført i 2020. Anslaget inkluderer samspillseffekter og avrundinger ved endringer i skatt på inntekt og formue for personer.

Det vises til proposisjonens tabell 1.4 for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradraget behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til andre grenser og fradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader i Innst. 4 L (2019–2020) med forslag til endringer i reisefradraget.

Disse medlemmer viser til at et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse arbeidsgivere, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er dokumentert at lønningene på en arbeidsplass stiger med 14–15 pst. når mer enn halvparten av de ansatte er fagorganisert. For ordna forhold og en lønn å leve av er økt fagorganisering sentralt. Regjeringen har likevel i årets statsbudsjett opphevet et stortingsvedtak fra 2018 om å bidra til å øke organisasjonsgraden. Derfor foreslår disse medlemmer å doble fradraget for fagforeningskontingenten. Den skattemessige verdien av dette er nærmere 960 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der følgende endringer foreslås:

• Fagforeningsfradraget økes til 4 235 kroner

• Nedre grense for å betale trygdeavgift fastsettes til 50 000 kroner

• Særskilt fradrag for Nord-Troms og Finnmark økes til 20 000 kroner

• Begge kilometersatsene i reisefradraget økes til 1,60 kroner, samt at bunnfradraget settes til 15 000 kroner

• Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner

• Sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for nærmere begrunnelser for disse endringene.

Disse medlemmer påpeker generelt at regjeringen gjennom systematisk å underregulere fradrag bidrar til å skape et mindre rettferdig og omfordelende skattesystem.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere samt standardfradraget foreslås opphevet. Disse medlemmer påpeker at disse ordningene representerer en skatterabatt for utenlandske arbeidstakere som er til ugunst for norske arbeidstakere, og viser til egne merknader i Innst. 399 L (2017–2018) for en mer utførlig begrunnelse av dette. Disse medlemmer mener at nordmenn skal ha minst like gunstige skatteregler som utenlandske arbeidstakere i Norge.

Disse medlemmer viser ellers til at ordningen med skattlegging av naturalytelser innebærer en rekke utfordringer og har medført økt byråkrati og økte kostnader for norsk næringsliv. Videre viser disse medlemmer til at Regnskap Norge mener de opprinnelige reglene for skattefrihet for rimelige personalrabatter som gjaldt allment hos arbeidsgiver, fungerte rimelig godt. Det synes også som de nye reglene har fått en mer omfattende virkning enn forutsatt i forarbeidene. Disse medlemmer viser til høringsnotat fra Regnskap Norge, der det påpekes at de nye naturalytelsesreglene, sitat:

« ikke bare innebærer vesentlige merbyrder for næringslivet, men som med sin millimeternøyaktighet og fulle bredde ikke er mulig å etterleve i praksis. Vi vil ikke gå nærmere inn på dette her, annet enn at vi på det sterkeste vil oppfordre til at reglene gjennomgås på nytt i et kost/nytte perspektiv, med sikte på forenklinger. Vi kan ikke si oss ferdig snakket om saken når vi har et regelverk som er så omfattende og detaljrikt at det ubønnhørlig vil gjøre vanlige folk til lovbrytere.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 med et forslag om å gjeninnføre skattefrihet for rimelige personalrabatter.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av regelverket for skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag, redusert byråkrati og forenkling av rapportering.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke sats ut over inntektsuavhengig fradrag for jordbruk mv. til 42 pst, og øke maksimalt fradrag til 200 000 kroner. Sats i fiskerfradraget foreslås økt til 33 pst. med øvre grense på 180 000 kroner. Sjømannsfradraget foreslås økt til 33 pst. med en øvre grense på 100 000 kroner.

Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 7 700 kroner.

Dette medlem viser til at ordningen Boligsparing for ungdom (BSU) i utgangspunktet har en god begrunnelse, nemlig å bidra til at unge sparer mer for å få egenkapital til sin første bolig. Dette medlem viser til at omfanget og utgiftene til ordningen har vokst betraktelig siden den først ble introdusert, og at den nå koster om lag 1,4 mrd. kroner i året. Dette medlem mener en så dyr ordning ellers ville ha vært avkrevd overbevisende resultater og måloppnåelse.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå har sett på hvordan ordningen fungerer. I en artikkel publisert på deres nettside 8. november 2017 skriver de at mer enn fire av ti av de som sparer i BSU, allerede eier egen bolig. Videre finner de at de med høyest inntekt sparer mest:

«Blant den firedelen som tjener minst, får 32 pst. skattefradrag for BSU-sparing, mens tallet er 48 pst. i den firedelen som tjener mest. Det er også i den høyeste inntektsklassen at vi finner flest som sparer det maksimale beløpet i ordningen, med en andel på 34 pst. I den laveste firedelen var tilsvarende andel 16 pst.»

SSB finner også grunner til å tro at sparing gjennom BSU er sterkt avhengig av foreldrenes formue:

«En rimelig antakelse er at mange unge, ofte studenter med lave inntekter eller nyetablerte med anstrengt økonomi, mottar økonomisk støtte fra foreldre til sin BSU-sparing.

Skattestatistikken har ikke opplysninger om i hvor stor grad unge mottar økonomisk støtte fra foreldrene, men tallene viser likevel at de unge som kommer fra de mest formuende hjemmene, også er de som oftest benytter BSU-ordningen, og det er også de som sparer mest.

[ ]

Unge fra familier med høy formue er også de som oftest sparer det maksimale beløpet i BSU. Blant barn av foreldrene med den minste nettoformuen er det 14 prosent som får maksimalt skattefradrag, mens 37 prosent av barna med de rikeste foreldrene får maksimalt skattefradrag på 5 000 kroner.»

Dette medlem viser til at BSU dermed i stor grad fungerer som en ordning som tjener dem som uansett har råd til å spare. Det er ingenting som tyder på at ordningen fungerer sosialt utjevnende. De som har lav inntekt eller ikke har formuende foreldre, sparer i langt mindre grad gjennom BSU enn de med bedre økonomiske forutsetninger.

Dette medlem peker på at pengene som i dag går ut gjennom BSU-ordningen, dermed i stor grad treffer dem som ikke trenger dem, mens de som trenger dem, ikke har anledning til å spare i utgangspunktet. Dette medlem peker videre på at det er åpenbart at det finnes bedre og langt mer målrettede måter å bruke 1,4 mrd. kroner i året på boligsosiale tiltak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en omfattende satsing med en kraftig økning til Husbanken til boligsosiale tiltak, flere utleieboliger og økt bostøtte for utsatte grupper, tilpasning og etablering av bolig for mennesker med funksjonsnedsettelser og tilskudd til heis. I tillegg foreslås det å redusere dokumentavgiften, som er enda et hinder for å komme seg inn i boligmarkedet.

Dette medlem ser med bekymring på berøringsangsten andre partier har for boligpolitikken, og hvordan enkelte partier kritiserer alle forslag til endring av skattereglene tilknyttet bolig. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å avskaffe BSU-ordningen har blitt møtt med krisemaksimering fra enkelte av dagens regjeringspartier. Denne typen skyttergravstaktikk bidrar ikke til en opplyst debatt om hvordan boligpolitikken best kan utformes, og de som taper mest på det, er dagens unge og andre grupper som står utenfor boligmarkedet.

Dette medlem viser på denne bakgrunn til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle BSU-ordningen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke utbytteskatten til 35 pst., tilsvarende en oppjusteringsfaktor på 1,52 gitt 23 pst. skattesats.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gjeninnføre fordelsbeskatningen av egen bolig. Denne beskatningen ble fjernet i forbindelse med skattereformen i 2005. Dette medlem viser til at en slik beskatning har gode fordelingsegenskaper, da de som har høyest inntekt og formue også har de største verdiene knyttet til bolig. Når bolig i stor utstrekning er fritatt for beskatning, er dette noe som i størst grad kommer høyinntektsgruppene til gode. Dette er et skattetap som resten av skattebetalerne, også de med lav inntekt, må betale gjennom høyere skatt.

Dette medlem viser til NOU 2003:9 Skatteutvalget, hvor det også understrekes at skatt på bolig har gode fordelingsvirkninger. Utvalget foreslo også å stramme inn fordelsbeskatningen. Videre skrev utvalget:

«Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for (ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort.»

Utvalget skriver videre at et bortfall av rentefradraget særlig ville ramme yngre husholdninger. Dette medlem er enig i dette. De yngre husholdningene har høyere gjeldsgrad og ville blitt uforholdsmessig hardt rammet av bortfall av rentefradraget. En fordelsbeskatning vil dermed være en ordning som skaper større balanse i skattesystemet for eiendom, demper prispresset, fører til økt effektivitet i skattesystemet og bedrer fordelingen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2019–2020), hvor det framgår av fordelingstabellen at en gjeninnføring av fordelsbeskatningen vil ha gode fordelingsvirkninger. Kombinert med lavere skatt på inntekt vil de fleste tjene på denne endringen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle den nye ordningen for skattefavorisert individuell pensjonssparing som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 100 000 kroner, å øke satsen til 45 pst. og sette den øvre grensen til 200 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke fiskerfradraget for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å øke fiskerfradraget til 200 000 kroner og at satsen settes til 35 pst.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås et tak på fradrag for renter på lån på 40 G eller mer. Det innebærer at det ikke gis fradrag for den andelen av et lånet som er over 3,99 mill. kroner, eller 7,99 mill. kroner for ektefeller, mens det gis normalt fradrag for resten av lånet.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne rentefradraget på forbrukslån og kredittkortgjeld.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å prøve ut en Miljøfunn-ordning med skattefradrag for investeringer som fører til miljøforbedringer.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag om nominell videreføring av maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, særfradraget for enslige forsørgere og en rekke andre fradrag. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å øke fagforeningsfradraget til 7 000 kroner, å øke fradragssatsene for kost og losji, å øke særfradraget for enslige forsørgere, samt å prisjustere sjømannsfradraget, fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det 70 mill. kroner i økt skatt for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget for det nye slitertillegget som skal erstatte sluttvederlagsordningen.

Sammendrag

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås justert fra 2019 til 2020, se tabell 4.1 i proposisjonen.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere. Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2020 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2020.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag kan utformes. Resultatene av utredningen skal presenteres sammen med forslaget til statsbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det skal være pliktig å innrapportere arveoppgjør til skattemyndighetene, slik at innhenting og publisering av statistikk over mottatt arv kan gjeninnføres slik det ble gjort fram til 2014.»

Disse medlemmer viser til at arv er en betydelig bidragsyter til at økonomiske forskjeller opprettholdes og forsterkes mellom generasjoner. Disse medlemmer viser videre til at skatt på arv er en skatt som det ikke kan argumenteres med har uheldige vridningseffekter. Disse medlemmer peker på det urimelige i at alle som jobber og tjener egne penger må betale skatt på inntekt, mens det er skattefritt å få overført verdier gjennom arv som man ikke har lagt ned noen arbeidsinnsats for. Når arbeidslinjen er gjennomgående i resten av samfunnet, er det påfallende at dette ikke gjelder for noen av de aller rikeste i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er innlysende at arveavgiften bør gjeninnføres. Denne bør likevel ikke utformes på samme måte som den tidligere arveavgiften, men på en mer treffsikker og omfordelende måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 fremme et forslag om en progressiv arveskatt med bunnfradrag på 5 mill. kroner og med laveste sats på 10 pst, med gradvis opptrapping til 50 pst. skatt på arv over 100 mill. kroner.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at skattlegging av arv er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og for å motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. En stor andel av landets aller rikeste personer har arvet formuene sine, og de økonomiske forskjellene er økende. Dette medlem mener at en bedre og mer progressiv modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør gjeninnføres så snart som mulig.

Sammendrag

Regjeringen vil videreføre formuesskattesatsen på 0,85 pst. og bunnfradraget på 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar). Nominell videreføring av bunnfradrag anslås å øke statens proveny med 13 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2020.

Komiteens merknader

Komiteen viser videre til at verdsettelse av nystiftede selskap og næringseiendom behandles i Innst. 4 L (2019–2020) kapittel 5.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forskjellene øker fordi de rike drar ifra. Derfor foreslår disse medlemmer å øke formuesskatten ved følgende endringer: satsen økes til 1,1 pst. for formuer over 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar) og et trinn 1 for formuer over 10 mill. kroner på 1,2 pst. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler (og tilordnet gjeld) settes til 80 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der verdsettelsesrabatten for driftsmidler og gjeld i formuesskatten økes til 40 pst., samt at satsen økes til 1,0 pst. og bunnfradraget økes til 1,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst., innføre tilleggssats på 0,2 pst. på formue over 20 mill. kroner, og fjerne aksjerabatten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås endringer i formuesskatten som vil bidra til at færre nordmenn må betale formuesskatt, samtidig som fordelingseffekten av formuesskatten styrkes. Dette medlem foreslår at bunnfradraget økes fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner, i tillegg foreslår dette medlem å innføre en trinnskatt for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 pst. til 0,3 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 0,5 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner. Dette medlem ønsker også å avvikle verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler som regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2017.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen Solberg har redusert nivået på formuesskatten med nærmere 7 mrd. kroner, inkludert budsjettforslaget for 2020, uten å kunne legge fram dokumentasjon på at skattekuttene har gitt de annonserte effektene i form av flere arbeidsplasser.

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å fjerne verdsettingsrabatten for aksjer, driftsmidler og sekundærboliger for å sikre et mer reelt skattegrunnlag for formuesskatten. Dette medlem viser videre til Rødts forslag til en progressiv modell for formuesskatten, med høyere sats for nettoformuer over 10 mill. kroner. Dette medlem viser også til nærmere omtale i Rødts hovedmerknad i punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Sammendrag

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil «[ ] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.».

I 2019 har 63 kommuner en eiendomsskattesats på bolig- og fritidseiendom over 5 promille, mens 101 kommuner har en sats over 4 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Hensikten er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lav sats setter den opp til mer enn 4 promille. Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til at eiendomsskatten har nådd et historisk høyt nivå under denne regjeringen, og at dette har sammenheng med at de ordinære inntektene gjennom rammeoverføringer og ordinær skatteinngang ikke er tilstrekkelige for å dekke kommunenes oppgaver. Disse medlemmer understreker at den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt. Eiendomsskatt er den eneste inntekten lokalpolitikerne i realiteten selv rår over, og som velgerne kan ta stilling til gjennom lokalvalg. Disse medlemmer påpeker at regjeringen reduserer og undergraver lokaldemokratiet og det lokale selvstyret gjennom å innføre nye begrensninger på kommunenes økonomiske handlingsrom. Disse medlemmer mener derfor at kommunene fortsatt bør ha anledning til å sette satsen til 7 promille. Videre påpeker disse medlemmer at regjeringens bevilgning til kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner ikke er tilstrekkelig til å dekke den inntektsreduksjon dette påfører kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og eget forslag i Innst. 2 S (2019–2020) om å utrede en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på samme provenypotensial, eiendommenes ligningsverdi, obligatoriske bunnfradrag og sosiale skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte. Dette medlem mener dette vil bidra til å styrke eiendomsskattens legitimitet.

Dette medlem viser videre til at eiendomsskatten er kommunenes eneste måte å direkte påvirke sine inntekter på, og at dette er en viktig del av lokaldemokratiet. Dette medlem viser videre til at regjeringen ikke har foreslått tilstrekkelige bevilgninger til kommunene, noe som har gjort at flere kommuner har innført eiendomsskatt. Dette medlem peker på regjeringen gjennom flere runder har innskrenket den lokale handlefriheten i denne saken, blant annet ved å senke maksimal sats for eiendomsskatten. I tillegg mener dette medlem regjeringen på ingen måte har kompensert kommunene for inntektsbortfallet som fulgte av at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ble fjernet fra eiendomsskattegrunnlaget, slik de hadde lovet.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt innenfor dagens regelverk. Dette medlem vil påpeke at lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester.

Dette medlem mener at utforming av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst boligformue som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

Sammendrag

Produktavgiften ble redusert fra 2,4 pst. i første halvår 2019 til 2,2 pst. i andre halvår 2019. Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene foreslås holdt uendret på 2,2 pst. i 2020.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

I brev av 29. august 2019 tilrår Nærings- og fiskeridepartementet at produktavgiften holdes uendret på 2,2 pst. for 2020. Tilrådingen er basert på anslag for førstehåndsverdien av fisk og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2020 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke. Det er også tatt hensyn til innbetalt produktavgift og utgiftene de seneste årene. I tabell 8.1 i proposisjonen angis prognosene som ligger til grunn for fastsettelse av nivået på produktavgiften for 2020.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2020.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Flere kommuner og fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020 (kommunereformen). Siktemålet med kommunereformen er å skape større og sterkere kommuner som skal gi bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre.

Soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift er regulert i Stortingets årlige vedtak om fastsettelse av avgifter mv. til folketrygden § 2. Sonene og de reduserte satsene er notifisert til og godkjent av ESA som statsstøtte forenlig med EØS-avtalen. Det geografiske området for hver sone må opprettholdes slik de har blitt godkjent av ESA også i 2020.

Sonene har til nå vært inndelt etter kommuner. Kommunereformen innebærer blant annet at flere kommuner i ulike soner slås sammen. Det fører til et behov for å justere angivelsene av hvilke områder som inngår i de enkelte sonene. Dette er gjennomført i forslaget til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020. Endringen i angivelsene av soner i forslaget til vedtak, sammenlignet med vedtaket for 2019, innebærer ingen endringer i de geografiske områdene for de ulike sonene. Gjeldende satser videreføres derved i de samme områdene for inntektsåret 2020.

Departementet viser til forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av avgifter mv. til folketrygden for 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsettelse av avgifter mv. til folketrygden for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inneværende periode for ordningen med regional differensiert arbeidsgiveravgift som startet 1. juli 2014, i utgangspunktet varer frem til utgangen av 2020 (31. desember 2020). Perioden er på sju år fordi EUs retningslinjer for regionalstøtte går gjennom en planlagt revisjon hvert syvende år. Regelverket kan nå bli forlenget med to år. Regjeringen skriver:

«Europakommisjonen legger opp til å forlenge regelverket tilnærmet uendret i to år, det vil si ut 2022. Bakgrunnen er at kommisjonen vil avvente en evaluering av regelverket for regionalstøtte. Hvis forlengelsen blir vedtatt, vil regjeringen vurdere om den skal søke å videreføre dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i disse to årene. Ved videreføring av dagens ordning vil vi også utsette arbeidet med revisjon av området for differensiert arbeidsgiveravgift.»

Disse medlemmer mener derfor at dagens soneinndeling kan forlenges i to år.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trygdeavgiften reduseres fra 8,2 til 8 pst. for bl.a. lønnstakere, mens den reduseres fra 11,4 til 11 pst. for bl.a. næringsdrivende. Disse medlemmer påpeker at dette representerer en betydelig skattelettelse for folk flest.

Sammendrag

I 2017 ble det innført en finansskatt for å veie opp for de uheldige virkningene av at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Finansskatten er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer. Det ene er en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er videreføring av skattesats på selskapsoverskuddet (grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt) på 2016-nivå for finanssektoren på 25 pst. Satsen for denne sektoren er i 2019 tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.

Provenyet fra finansskatten for 2019 anslås til om lag 4,5 mrd. kroner påløpt. Verdien av merverdiavgiftsunntaket i finanssektoren er på sin side anslått til vel 10 mrd. kroner for 2019.

Regjeringen foreslår å videreføre finansskatten på samme nivå som i 2019. Se for øvrig omtale av en fremtidig omlegging av finansskatten i kapittel 22 i proposisjonen.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 3-3 annet ledd og stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak fra Innst. 365 (2017–2018) sitert nedenfor, og til omtale i Prop. 1 LS (2019–2020), og er ikke enig i at regjeringen har svart ut denne saken, fordi forhøyet sats på arbeidsgiveravgiften ikke er foreslått fjernet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, og utrede og legge fram tiltak for en provenynøytral omlegging av finansskatten hvor forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes respektive budsjett, hvor det foreslås å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., samtidig som at finansskatten holdes uendret i påvente av et tilstrekkelig svar fra regjeringen slik bedt om i Innst. 365 S (2017–2018). Vedtaket fra denne innstillingen lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringa vurdere om utvida grunnlag for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift på margininntekter er ein modell som det framleis bør jobbast med å innføre eller ikkje. Vidare ber Stortinget regjeringa om å gi ei vurdering av forslaget om forhøgd selskapsskatt som vert betalt inn i terminar. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med omtale av dette på eigna måte, seinast i statsbudsjettet for 2019' og 'Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten fjernes samtidig som finansskattesatsen på overskudd økes til syv pst. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å øke skatt på alminnelig inntekt for selskaper til 23 pst. i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen. Dette medlem mener at finanssektoren er for lavt beskattet, og foreslår at skatt på overskudd for finansielle selskaper økes fra 25 til 26 pst.

Sammendrag

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Det beregnes merverdiavgift ved innenlandsk omsetning, innførsel og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Merverdiavgiften er fiskalt begrunnet og anslås å gi inntekter på om lag 310 mrd. kroner i 2019.

Den alminnelige merverdiavgiftssatsen er 25 pst. Det er en redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 12 pst. for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Se forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2020.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om endringer i merverdiavgiftsregelverket i forbindelse med omleggingen av finansieringen av NRK behandles i Innst. 4 L (2019–2020) kapittel 3.

Komiteen viser videre til at forslag om endringer i merverdiavgiftsregelverket knyttet til avvikling av 350-kronersgrensen for innførsel av varer behandles i Innst. 4 L (2019–2020) kapittel 9.

Komiteen viser også til omtale av forslag fra et ekspertutvalg om et enklere merverdiavgiftssystem med én sats (NOU 2019:11), som behandles nedenfor i kapittel 18 i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at merverdiavgiftsloven § 3-2 hjemler momsfritak for omsetning og formidling av helsetjenester. Der heter det at:

«omsetning og formidling av alternativ behandling er unntatt fra loven dersom tjenestene ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven eller av utøvere som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 3.»

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en prinsipiell avgrensning i merverdiavgiften mot det som har dokumentert medisinsk virkning. Velværetjenester, coaching og healing kan alle gi positive erfaringer, men bør ikke sidestilles med medisinsk behandling. Derfor foreslår disse medlemmer å innføre merverdiavgift på alternativ behandling.

Disse medlemmer viser til at det imidlertid kan være yrkesgrupper som i dag regnes under alternativ behandling, men som det kan være gode grunner til å inkludere under omsetning og formidling av helsetjenester. En innstramming overfor dem som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling, bør ledsages av en avgrensning mot alternativ behandling for helsepersonell. Det er kjent at en del helsepersonell har alternativ behandling som en del av sin yrkesutøvelse. En fysioterapeut kan for eksempel tilby akupunktur. I slike tilfeller må det utredes hvilke praksiser som bør defineres som alternativ behandling og dermed som momspliktige tjenester.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i merverdiavgiftsloven som sikrer at helsepersonell må inkludere merverdiavgift hvis de utfører alternativ behandling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at elbilpolitikken i Norge begynner å gi resultater. I år er 45 pst. av alle nye biler en elbil. I 2020 forventes flertallet av solgte biler å være elbiler.

Disse medlemmer viser til at elbilpolitikkens skyggeside er at ikke alle får ta del i godene. Selv om elbilen er kraftig subsidiert, må du fremdeles ha råd til å kjøpe bilen i utgangspunktet. Dagens elbilfordeler favoriserer de som har råd til å kjøpe nye og dyre biler. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til å subsidiere de mest luksuriøse elbilene – de som har råd til dyre biler har også råd til å betale merverdiavgift på dem.

Disse medlemmer foreslår at det ilegges merverdiavgift på elbiler, men med et fradrag på 600 000 kroner. Dersom prisen på bilen overstiger dette beløpet, påløper det alminnelig moms på det overskytende beløpet. En bil som i dag koster 700 000 kroner, vil få ilagt moms for 100 000 kroner, slik at den nye kostnaden på bilen blir 725 000 kroner. Det er en prisøkning på 3,6 pst.

Disse medlemmer viser til omtale av endringer i taxfree-ordningen under punkt 10.3 Avgift på tobakksvarer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der momssatsen på bl.a. reiseliv, kollektivtransport og kultur mv. reduseres fra 12 til 10 pst. (lav sats).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener vi må redusere forbruket av råvarer – og i stedet øke insentivene for reparasjoner og gjenbruk. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett og foreslår å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer og elektronikk.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å fjerne moms på økologisk mat og frukt og grønt for å stimulere til et sunnere kosthold og fremme av produksjon og konsum av økologisk mat.

Dette medlem viser til at global kjøttproduksjon er en av de store truslene mot økosystemet vårt. Storfekjøtt alene krever mer fulldyrket jordbruksareal enn det samlede forbruket av korn, frukt, grønnsaker og andre planteprodukter. I en verden med økende befolkning vil vi være nødt til å spise mindre rødt kjøtt både av hensyn til økosystemet, klimaet og vår egen helse. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke merverdiavgiften for kjøtt fra 15 pst. til 20 pst.

Dette medlem foreslår å avvikle dagens taxfree-kvoter for alkohol og tobakk. Dagens ordning bidrar indirekte til en subsidiering av utenlands flyreiser. Dette medlem ønsker som sagt å benytte skatt og avgiftspolitikken til å premiere ønsket adferd. Subsidiering av alkohol og tobakk har negativ effekt både for folkehelsen og klimaet. Dette medlem mener flytrafikkens kostnader må dekkes gjennom billettprisene, ikke subsidieres ved sprit- og tobakksalg gjennom taxfree-ordningen. Dette medlem viser til at en fjerning av taxfree-ordningen for alkohol og tobakk også fører til økt proveny fra merverdiavgifter.

Dette medlem viser til at merverdiavgifts- og tollfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett og foreslår å reversere regjeringens forslag om å fjerne toll på tekstilvarer under 3 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kollektivprisene med 20 pst. Som et ledd i dette foreslås det å fjerne merverdiavgiften for kollektivreiser.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og foreslår innføring av generell momssats for brus og godteri.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lave mva.-satsen gjelder for bl.a. kollektivtransport, kino og museer, og at den har blitt økt fra 8 pst. til 12 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem viser til at merverdiavgift er en flat avgift som utgjør en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, opplevelser og kollektivtransport. Dette medlem mener at å øke den lave mva.-satsen både er dårlig fordelingspolitikk og dårlig miljøpolitikk, og viser derfor til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å redusere satsen til 10 pst.

Dette medlem viser videre til forslag om å redusere merverdiavgiften for norskproduserte frukt og grønnsaker til 10 pst. Tiltak vil både bidra til å styrke selvforsyningsgraden, og til økt inntak av frukt og grønnsaker.

Dette medlem viser også til at levetiden på varer som tekstiler, møbler, husholdningsvarer og elektronikk er svært kort, og at det ofte lønner seg å kjøpe nytt istedenfor å reparere de varene man har. I møte med miljø- og klimaproblemer er det viktig å redusere unødvendig forbruk, og for mange typer varer vil det være mer miljøvennlig å reparere enn å kjøpe nytt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som inneholder forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk. Dette medlem mener et slikt avgiftsfritak vil legge til rette for økt bruk av reparasjoner, og samtidig begrense forbruksveksten.

Sammendrag

Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. I tillegg kan særavgiftene bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene fra særavgiftene går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgiftene legges på varer, og avgiften betales av produsent og importør.

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Nærmere bestemmelser om avgiftsgrunnlag, -beregning og -fritak mv. er fastsatt i forskrifter med hjemmel i særavgiftslover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader knyttet til de ulike særavgiftene nedenfor.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Alkoholholdige varer og tobakksvarer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote, fortolles etter satser som er fastsatt i tollforskriften, såkalt forenklet fortolling. Satsene har ikke blitt endret eller prisjustert siden 2015. For å justere satsene opp til dagens prisnivå vil regjeringen øke satsene med om lag 10 pst. Dette medfører økte inntekter på om lag 3 mill. kroner i 2020. Inntektene fra forenklet fortolling kommer for det meste fra alkoholholdig drikke. Hele inntektsøkningen er derfor lagt på kap. 5526 Avgift på alkohol, post 70, jf. tabell 1.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å reversere endringen i taxfree-ordningen der ubenyttet tobakkskvote kan «veksles» inn i alkohol.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der avgiften på alkoholholdig drikke økes med tre pst., og hvor det foreslås å reversere endringen i taxfree-ordningen der ubenyttet tobakkskvote kan «veksles» inn i alkohol.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale av fjerning av taxfree-ordningen for tobakk og alkohol under kap. 9 Merverdiavgift.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for tobakksvarer som forbrukes og kvalitetsprøves på fabrikk eller lager, se forslag til avgiftsvedtak § 3. Det vises også til omtale av forenklet fortolling i punktet ovenfor.

Tobakksvarer som kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager, er fritatt for avgift. Fritaket har ikke blitt benyttet siden 2014 og er i første rekke historisk begrunnet. Fritaket foreslås avviklet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Ifølge Kreftforeningen dør nesten 6 000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Likevel lar regjeringen være å bruke avgiftssystemet for å få folk til å slutte å røyke. I statsbudsjettet for 2020 prisjusteres avgiftene på tobakk, noe disse medlemmer mener er for defensivt, og foreslår derfor å øke tobakksavgiftene med 5 pst., samtidig som tobakkskvoten på taxfree-handel foreslås halvert. I tillegg mener disse medlemmer det er uheldig at taxfree-ordningen premierer ikke-røykere med en større alkoholkvote, og foreslår derfor å reversere utvidelsen av taxfree-endringen som regjeringen innførte i 2014.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der tobakksavgiften økes med fire pst., og hvor det foreslås å reversere endringen i taxfree-ordningen der ubenyttet tobakkskvote kan «veksles» inn i alkohol.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å reversere endringen i taxfree-ordningen der ubenyttet tobakkskvote kan «veksles» inn i alkohol.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at flytrafikken vokser raskt og bidrar til store CO₂-utslipp. Dette medlem mener flytrafikkens kostnader må dekkes gjennom billettprisene, ikke subsidieres ved sprit- og tobakksalg gjennom taxfree-ordningen. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å avvikle taxfree-ordningen for tobakk. Samtidig foreslås det å øke tobakksavgiften med 15 pst.

Sammendrag

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og omfatter engangsavgift, trafikkforsikringsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgift på drivstoff, se punkt 10.5.

I 2019 ble engangsavgiften for motorsykler og drosjer endret i miljøvennlig retning, med økt vekt på utslipp. Det ble også innført vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner, slik at det ble en sammenheng med utbetalinger ved vraking. I 2019 ble også engangsavgiften fjernet for kjøretøy over 20 år, og for motorsykler ble engangsavgiften redusert med 10 pst. Veibruksavgiften på LPG ble økt.

I budsjettet for 2020 foreslås en provenynøytral overgang til WLTP-baserte CO₂-verdier ved beregningen av engangsavgiften for personbiler. Regjeringen foreslår videre en rekke endringer i veibruksavgiften. Satsene i veibruksavgiften reduseres for å motvirke at økt CO₂-avgift og opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff fra 2020 gir økte pumpepriser på drivstoff. Satsreduksjonene gjennomføres slik at de reelle avgiftssatsene på ulike drivstoff jevnes ut, målt i kroner per energienhet. Grunnlaget for veibruksavgiften utvides til å omfatte alt flytende biodrivstoff, og satsene i veibruksavgiften på LPG og naturgass økes.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Sammendrag

For 2020 foreslås at WLTP innføres provenynøytralt i engangsavgiften for personbiler og minibusser, se nedenfor. For øvrig foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Engangsavgiftens formål er å skaffe staten inntekter og stimulere til en mer miljøvennlig bilpark. Ved utformingen av avgiften er det i tillegg lagt noe vekt på sikkerhet, fordeling og at kostnadene ved å administrere avgiften holdes lave.

Engangsavgiften betales når kjøretøyet registreres i det sentrale motorvognregisteret for første gang. Avgiften ilegges de fleste typer kjøretøy unntatt store lastebiler og busser med lengde over seks meter og med mer enn 17 seteplasser. Kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og beregningsgrunnlag. Avgiftsberegningen skjer på grunnlag av data fra motorvognregisteret, som igjen er hentet fra typegodkjenningen. Enkelte typer kjøretøy er fritatt for engangsavgift. Dette gjelder blant annet elbiler (herunder brenselcellebiler).

For kjøretøy i avgiftsgruppe A (personbiler mv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes egenvekt, CO₂-utslipp og NO_X-utslipp. For kjøretøy som ikke har oppgitt CO₂-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke bruktimporterte biler av eldre årgang. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO₂-utslipp. Det er imidlertid gjort noen tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO₂-komponenten, blant annet gjennom ulike satser for bensin- og dieselbiler.

For kjøretøy i avgiftsgruppene B, C, H og J (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe A. I avgiftsgruppe E (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe F (motorsykler) benyttes slagvolum og CO₂-utslipp som beregningsgrunnlag. For motorsykler som ikke har registrert CO₂-utslipp, benyttes i stedet motoreffekt sammen med en stykkavgift. For avgiftsgruppe G (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt.

Avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene varierer betydelig, se tabell 1.5 i proposisjonen.

Vrakpantavgift

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2020.

Endringer i engangsavgiften for 2020

For 2020 foreslår regjeringen å gå over til WLTP som grunnlag for CO₂-komponenten for personbiler, og minibusser (avgiftsgruppe j). Regjeringen foreslår justeringer i engangsavgiften slik at overgangen til WLTP samlet anslås å bli provenynøytral.

Vrakpantavgift, utvikling i registrerte kjøretøy, tidligere endringer i engangsavgiften, nye regler for måling og beregning av utslipp for nye personbiler og varebiler og harmonisering av reglene for beregning av engangsavgift ved opphør av fritaksgrunn er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 10.4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at etter omleggingen til nytt målesystem for bilers klimagassutslipp er tallene blitt mer treffsikre. Regjeringen har oppdatert engangsavgiften, med den konsekvens at enkelte fossildrevne biler blir billigere. For å sikre konkurransekraften til elbiler foreslår disse medlemmer å øke CO₂-komponenten i engangsavgiften med 20 pst. og at rekkevidden for ladbare hybrider må være 100 km før fullt vektfradrag inntreffer. Rabatten bestemmes ut i fra avstanden opp til dette kravet. Dette sikrer konkurransekraften til elbilen og stø kurs mot målet om at alle nysolgte biler skal være elbiler i 2025. I tillegg foreslår disse medlemmer å doble satsen i NO_X-komponenten og å innføre et nytt trinn i vektkomponenten for biler over 2 000 kg på 500 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke grep for å gjøre nullutslippsbiler og biler med lavt utslipp mer konkurransedyktige sammenlignet med biler med høyere utslipp.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås følgende grep i engangsavgiften:

• Innføre nytt intervall 0-30 g/km, og alle innslagspunkt nedjusteres med 10 g/km

• Første 77 g/km: 0 kroner

• Neste 31 g/km: sats økes med 15 pst.

• Neste 37 g/km: sats økes med 15 pst.

• Neste 70 g/km: sats økes med 20 pst.

• Over 215 g/km: sats økes med 20 pst.

• Fradrag for biler med utslipp under 30 g/km: 1 500 kroner

• Fradrag for biler med utslipp under 77 g/km: 1 000 kroner

• Øke kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften på ladbare hybrider til 100 km

Dette medlem viser til at provenyeffekten av disse grepene er 1,6 mrd. kroner påløpt, og 1 460 mill. kroner bokført.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det fremmes flere forslag om endrede satser i engangsavgiften for å stimulere til raskere takt i utskifting av fossile biler, for å bidra til å nå regjeringens eget mål om utfasing av nysalg av fossile biler innen 2025.

Dette medlem viser til at følgende forslag er fremmet i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett:

• Redusere vektfradraget for hybridbiler fra 26 pst. til 10 pst.

• Dobling av NO_X-satsen i engangsavgiften.

• Likestille CO₂-avgiftskomponenten i engangsavgiften for varebiler og personbiler.

• Fjerne fritak for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

• Øke avgiftene for personbiler med 50 pst. for alle intervaller (1 mrd. kroner) samtidig som vi reduserer nederste innslagspunkt til 70 g/km.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås økt engangsavgift for tunge elbiler, lik økningen regjeringen Solberg selv opprinnelig foreslo i statsbudsjettet for 2018, før den ble fjernet i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser videre til at det foreslås en omlegging i engangsavgiften for hybridbiler. Forslaget innebærer å redusere vektfradraget fra 23 til 20 pst, samtidig som grensen for maksimalt fritak utvides fra en rekkevidde på 50 kilometer til 75 kilometer. Omleggingen gjør at hybridbiler må ha lengre elektrisk kjørerekkevidde for å nyte godt av fradrag i avgiften, for å være sikker på at bilene reelt bidrar til reduserte utslipp i faktisk bruk.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trafikkforsikringsavgiften for traktorer foreslås fjernet i sin helhet.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Vektårsavgiften pålegges de fleste typer tunge kjøretøy som er ment for kjøring på vei. Avgiften består av en vektgradert og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjelder alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7,5 tonn og over. Fastsettelsen av vektårsavgiften er basert på grunnlagsdata fra det sentrale motorvognregisteret.

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje. Strukturen i vektdelen følger Eurovignettdirektivet (1999/62/EF med senere endringsdirektiv), men med høyere satser enn de minstesatsene som direktivet oppstiller.

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes etter kjøretøyets totalvekt og etter hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler. Den miljødifferensierte årsavgiften er ment å dekke miljø- og helsekostnader ved lokale utslipp fra tyngre kjøretøy. Disse kostnadene varierer blant annet med hvor, når, og hvor mye det kjøres. Siden avgiften ikke beregnes etter den faktiske bruken, er imidlertid ikke avgiften en presis måte å prise miljø- og helsekostnader på. Den miljødifferensierte årsavgiften er ikke knyttet til Eurovignettdirektivet.

Avvikling av ordning med avgiftsmessig nedskriving av vektårsavgift

Et kjøretøys lasteevne kan endres gjennom modifiseringer av kjøretøyet. Dette forutsetter godkjenning fra veimyndighetene, som i så fall oppdaterer kjøretøyets tillatte totalvekt i motorvognregisteret, som igjen danner grunnlaget for beregningen av vektårsavgiften. Med hjemmel i Stortingets vedtak om vektårsavgift § 4 er det også gitt regler om avgiftsmessig nedregistrering. Ordningen åpner for at vekten som benyttes ved avgiftsfastsettelsen, kan settes lavere enn den vekten som kjøretøyet teknisk er registrert med.

Adgangen til avgiftsmessig nedregistrering er i stor grad historisk betinget, og må ses i sammenheng med at reglene om vektbegrensninger på veinettet og reglene om vektårsavgiften, slik disse regelsettene tidligere var utformet, medførte at vektavgiftsgrunnlaget i en del tilfeller kunne overstige vektgrensene der kjøretøyet skulle benyttes. Denne problemstilling er mindre aktuell i dag, og ordningen benyttes relativt sjelden. I 2018 ble det skrevet ut vektårsavgift med nedregistrert avgiftsmessig vekt for totalt 73 kjøretøy. De avgiftsmessige nedskrivingene ga gjennomgående små besparelser for de avgiftspliktige.

Under henvisning til ordningens manglende relevans foreslås å avvikle ordningen fra 1. januar 2020, se forslag til avgiftsvedtak. For kjøretøy som allerede er avgiftsmessig nedskrevet, vil den nedregistrerte vekten bli lagt til grunn ved fremtidige utskrivinger av vektårsavgiften. Øvrige regelendringer vil bli gjennomført i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiftene til hensikt å stille brukeren overfor disse eksterne kostnadene. Utslipp av CO₂ prises gjennom CO₂-avgiften.

I dag er bensin og diesel med mineralsk opphav, bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften, samt LPG, ilagt veibruksavgift. Tabell 10.1 i proposisjonen viser dagens satser i veibruksavgiften på drivstoff, teoretisk energiinnhold, egenvekt og avgiftssats per energienhet. Det fremgår av tabellen at avgiftsnivået målt i kroner per energienhet varierer betydelig mellom ulike drivstoff. Drivstoff med høyt energiinnhold gjør at det kan kjøres flere kilometer per liter. Det gir høyere samfunnsmessige kostnader i form av ulykker, kø, støy osv. per liter drivstoff. Over tid er det et mål at alle fossile drivstoff ilegges veibruksavgift gradert etter energiinnhold, jf. den helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgifter i Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015.

Dagens veibruksavgift omfatter ikke alle typer drivstoff som benyttes til veitransport. Biogass, hydrogen og elektrisitet som benyttes i el- og ladbare hybridbiler er for eksempel ikke omfattet av veibruksavgiften.

Inntektene fra veibruksavgiften kan bli redusert over tid på grunn av økt bruk av drivstoff med lav eller ingen avgift. Veibruksavgiften på drivstoff anslås å gi staten inntekter på om lag 15,5 mrd. kroner i 2019.

For 2020 foreslås det en rekke endringer i veibruksavgiften på flytende drivstoff:

• Satsene reduseres for å motvirke at økt CO₂-avgift gir økte pumpepriser.

• Satsene reduseres for å motvirke at økt omsetningskrav for biodrivstoff gir økte pumpepriser.

• Grunnlaget utvides til å omfatte alt flytende biodrivstoff.

• Satsene reduseres slik at de reelle avgiftssatsene på ulike drivstoff jevnes ut, målt i kroner per energienhet.

Som det fremgår av kapittel 12 i proposisjonen foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 4 bokstav c nr. 3.

Samlet anslås forslagene å gi et provenytap på om lag 250 mill. kroner påløpt og 230 mill. kroner bokført. De enkelte forslagene er omtalt nedenfor.

Motvirke prisutslag av økt CO₂-avgift og økt omsetningskrav

I Granavolden-plattformen varsles det at regjeringen ikke vil øke veibruksavgiften på bensin og diesel, og at «økte pumpepriser som følge av økte krav til omsetningspåbud for biodrivstoff og økt CO₂-avgift på drivstoff ilagt veibruksavgift skal i sin helhet motsvares med reduserte avgiftssatser på drivstoff.»

For 2020 foreslås det å øke CO₂-avgiften med 5 pst. ut over prisjustering. Dette vil isolert sett bidra til økte pumpepriser på drivstoff. For å motvirke økte pumpepriser på drivstoff foreslås det en tilsvarende reduksjon, øre for øre, i veibruksavgiften på bensin og diesel. Dette vil samlet sett ikke påvirke pumpeprisene på drivstoff.

Etter produktforskriften skal de som omsetter drivstoff til veitrafikk, sørge for at minimum 12 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år består av biodrivstoff (omsetningskravet). Omsetningskravet øker til 20 volumprosent fra og med 2020. Denne økningen påvirker pumpeprisen på drivstoff på tre måter.

For det første vil grunnlaget for veibruksavgiften på biodrivstoff øke. Dette skyldes at biodrivstoff, som i 2019 omsettes ut over omsetningskravet og som dermed er avgiftsfritt, i 2020 vil bli omsatt innenfor omsetningskravet og dermed være avgiftspliktig. Dette vil isolert sett trekke i retning av økte pumpepriser. For det andre vil økt omsetningskrav føre til noe høyere omsetning av biodrivstoff og noe lavere omsetning av fossile drivstoff. Dette vil redusere grunnlaget for CO₂-avgiften. Dette vil isolert sett trekke i retning av lavere pumpepriser. For det tredje er de internasjonale produktprisene på biodrivstoff høyere enn de internasjonale produktprisene på fossile drivstoff. Økt innblanding av biodrivstoff, til erstatning for fossile drivstoff, vil dermed øke råvarekostnaden til den ferdige drivstoffblandingen. Dette vil isolert sett trekke i retning av høyere pumpepriser og gi bilistene en antatt årlig merkostnad på om lag 250 mill. kroner.

Økningen i omsetningskravet fra 2019 til 2020 kan, på usikkert grunnlag, anslås å øke bilistenes samlede drivstoffkostnader med om lag 1,05 mrd. kroner. For å holde bilistenes drivstoffkostnader om lag uendret må satsene i veibruksavgiftene reduseres tilsvarende. Dette vil gi staten et provenytap på om lag 250 mill. kroner påløpt og 230 mill. kroner bokført.

Over tid er det et mål at alle fossile drivstoff skal ilegges veibruksavgift gradert etter energiinnhold, jf. den helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgifter i Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette prinsippet må også omfatte veibruksavgiften på biodrivstoff. Veibruksavgiften på bioetanol er i dag reelt sett over dobbelt så høy som veibruksavgiften på fossil diesel per kilometer kjørt, jf. tabell 10.1. Dette kan vanskelig forsvares. Samtidig er veibruksavgiften på bensin reelt sett over 54 pst. høyere enn veibruksavgiften på diesel.

Økt omsetningskrav for biodrivstoff vil isolert sett påføre bilistene en årlig merkostnad på om lag 1,05 mrd. kroner. Denne skal kompenseres med satsreduksjoner i veibruksavgiften. Det foreslås at reduksjonen gjennomføres slik at en samtidig jevner ut avgiftssatsene for ulike typer drivstoff etter energiinnhold. For å jevne ut satsene i veibruksavgiften, slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoff, foreslås at satsen i veibruksavgiften på bioetanol reduseres ned til nivået på veibruksavgiften på biodiesel, målt i kroner per energienhet. Resten av beløpet på 1,05 mrd. kroner brukes til å redusere satsene i veibruksavgiften på bensin og diesel, men slik at satsen for bensin reduseres dobbelt så mye som satsen for diesel, målt i kroner per liter. Dette gjør at satsene i veibruksavgiften bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffene. Veibruksavgiften på de enkelte drivstoffene er omtalt nedenfor.

Figur 10.14 viser satsene i veibruksavgiften på drivstoff målt etter energiinnhold (MJ) for 2019 og med forslagene for 2020, i nominelle priser. Avgiftsnivået målt i kroner per energienhet varierer betydelig mellom ulike drivstoff i 2019. Forslaget for 2020 reduserer variasjonen i avgiftsnivået per MJ. En utjevning av satsene gradert etter energiinnhold vil gi en likere prising av de samfunnsmessige kostnadene veibruksavgiften er ment å prise.

Anmodningsvedtak nr. 1104 og nr. 86 – biodrivstoff

Ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), fattet Stortinget 21. juni 2017 følgende anmodningsvedtak (nr. 1104):

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere.»

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) Statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 2 S (2018–2019), fattet Stortinget 3. desember 2018 følgende anmodningsvedtak (nr. 86):

«Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet. Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og innføres fra 1. januar 2020.»

Etter produktforskriften skal de som omsetter drivstoff til veitrafikk, sørge for at minimum 12 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år består av biodrivstoff (omsetningskravet). Dette kravet øker til 20 volumprosent fra og med 2020. Biodrivstoff fremstilt av avfall og rester, som definert i produktforskriftens kapittel 3, vedlegg V, del A og B, teller dobbelt sammenlignet med annet biodrivstoff. De som omsetter drivstoff, skal videre sørge for at minimum 2,25 pst. av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal bestå av avansert biodrivstoff. Dette delkravet øker til 4 volumprosent fra og med 2020. Det er i tillegg et delkrav om at minimum 4 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veigående bensinkjøretøy per år skal bestå av biodrivstoff.

Biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet, er omfattet av veibruksavgiften, mens biodrivstoff omsatt utenfor omsetningskravet ikke er det. Fraværet av avgift på biodrivstoff omsatt ut over omsetningskravet er uheldig av flere grunner.

For det første strider det mot hovedformålet med veibruksavgiften. All veitrafikk, uavhengig av type drivstoff som brukes, påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Biodrivstoff omsatt ut over omsetningskravet gir like store eksterne kostnader som biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet. Det følger derfor av formålet med veibruksavgiften at også biodrivstoff omsatt ut over omsetningskravet bør være avgiftspliktig.

For det andre blir avgiftsregelverk komplisert når avgiftsplikten for biodrivstoff avhenger av omsetningskravet. Det er først i april 2020 at det blir endelig avklart om omsetningskravet for 2019 er oppfylt og dermed hvor mye biodrivstoff som er omsatt innenfor og utenfor omsetningskravet for hver avgiftstermin i 2019. Det endelige avgiftsoppgjøret for biodrivstoff omsatt i januar 2019 vil derfor først være klart våren 2020.

For det tredje innebærer dagens regelverk at biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene, kan omsettes avgiftsfritt. Dette skyldes at det kun er biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftskriteriene som kan brukes til å oppfylle omsetningskravet. Biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene, må derfor omsettes utenfor omsetningskravet og er dermed avgiftsfritt. Utformingen av avgiften gir dermed et sterkt insentiv til å benytte biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene. Stortinget har, gjennom anmodningsvedtak nr. 86, vært opptatt av å fremme bærekraftig biodrivstoff. Ved å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff vil en sikre at biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene, er avgiftspliktige og en fjerner dagens sterke avgiftsinsentiv til å benytte biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene.

For det fjerde gir fraværet av avgift på biodrivstoff omsatt ut over omsetningskravet sterke insentiver til å overoppfylle omsetningskravet. Omsettere av drivstoff vil overoppfylle omsetningskravet med det biodrivstoffet som gir størst fortjeneste. Hvilket biodrivstoff dette er, vil blant annet avhenge av internasjonale markedspriser og vil kunne variere over tid. I 2017 ble omsetningskravet i stor grad overoppfylt ved bruk av palmeolje, og den samlede importen til Norge av palmeolje var på 317 millioner liter, tilsvarende 46 pst. av den samlede biodrivstoffomsetningen. Omsetningen av palmeolje var i 2018 redusert til 93 millioner liter i 2018, tilsvarende 19 pst. av den samlede biodrivstoffomsetningen. Den betydelige omsetningen av palmeolje er omdiskutert, siden palmeolje kan være knyttet til avskoging av tropisk regnskog.

Stortinget har fattet flere anmodningsvedtak med ønske om å redusere omsetning av palmeolje og annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, sist i behandlingen av statsbudsjettet for 2019, hvor Stortinget ba regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet (vedtak 86).

Etter gjeldende regelverk er alt biodrivstoff som omsettes ut over omsetningskravet, avgiftsfritt. Dette gjelder også biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Ved å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff, uavhengig av om det omsettes innenfor eller utenfor omsetningskravet, vil avgiftsinsentivene til å overoppfylle omsetningskravet med biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fjernes.

Innføring av veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff vil være i tråd med formålet med veibruksavgiften, og det vil likebehandle alle typer flytende biodrivstoff. En slik utvidelse av veibruksavgiften er ikke i strid med EØS-avtalen eller WTO-regelverket.

For 2020 foreslås det derfor å utvide grunnlaget på veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff. Forslaget antas å ikke ha vesentlige provenyvirkninger, siden økningen av omsetningskravet uansett vil innebære at tilnærmet alt biodrivstoff omsatt til veitrafikk i 2020 vil omsettes innenfor omsetningskravet, og dermed være ilagt veibruksavgift. Forslaget antas heller ikke å ha noen vesentlig virkning på omsetningen av biodrivstoff i 2020, og omsetningen av biodrivstoff kan uansett ikke falle under omsetningskravet.

Biodrivstoff med høy avskogingsrisiko vil fortsatt være et lovlig produkt å omsette, men avgiftsinsentivene til å overoppfylle omsetningskravet med biodrivstoff med høy avskogingsrisiko vil fjernes. I produktforskriften stilles det nærmere krav til det biodrivstoffet som kan brukes til å oppfylle omsetningskravet. Det stilles allerede krav om at biodrivstoffet må tilfredsstille bærekraftskriteriene, og en viss andel av biodrivstoffet må tilfredsstille kriteriene for avansert biodrivstoff. I Prop. 1 S (2019–2020) Klima- og miljødepartementet signaliseres det at fremtidige opptrappinger av omsetningskravet for biodrivstoff i hovedsak vil skje med avansert biodrivstoff og at det vurderes å legge EUs kriterier for skillet mellom råstoff med høy og lav avskogingsrisiko til grunn for norske omsetningskrav. Dette vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet

Veibruksavgift på bensin

For 2020 foreslås det å redusere avgiftssatsene med 0,44 kroner per liter etter prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er avgiftssatsen 5,25 kroner per liter for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel). Satsreduksjonene skal motvirke at økt CO₂-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff skal gi økte pumpepriser, jf. omtale over.

Avgiften på bensin ble innført i 1933. Avgiftsplikten omfatter ren bensin og bensinblandinger dersom bensin er hovedbestanddelen. Bensinblandinger er dermed avgiftspliktige i sin helhet dersom de består av mer enn 50 pst. bensin, og er helt avgiftsfrie dersom de inneholder mindre enn 50 pst. bensin. Andel etanol som blandes inn i bensin, er i utgangspunktet fritatt for avgift uavhengig av mengde, men bioetanol som rapporteres inn som en del av omsetningskravet etter produktforskriften, ilegges veibruksavgift med samme satser som veibruksavgiften på bensin. For 2020 foreslås det å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff.

Bensin til bruk i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt i båter og snøscootere i veiløse strøk er fritatt for avgift.

I proposisjonens figur 10.15 vises utviklingen i omsetningen av bensin og autodiesel fra 2000 til 2018. Omsetningen av bensin var om lag uendret frem til 2004, men har falt hvert år etter det. Omsetningen av bensin var i 2017 om lag 43 pst. lavere enn ti år tidligere. Denne utviklingen skyldes først og fremst overgang fra bensin- til dieseldrevne personbiler, se punkt 10.4.2 og figur 10.10 i proposisjonen, men også overgang fra bensinbiler til elbiler og ladbare hybridbiler.

I proposisjonens figur 10.16 vises utviklingen i gjennomsnittlig reell pris og særavgifter på bensin og autodiesel (veibruksavgift og CO₂-avgift) i perioden fra 2000 til 2018 målt i faste 2019-kroner. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro til en markert nedgang i bensinprisene. Fra 2004 til juli 2008 steg bensinprisen. Høsten 2008 kom det et kraftig prisfall, men prisen tok seg opp igjen de påfølgende årene. Realprisen har vært noe avtakende siden 2012, men har økt igjen det siste året. I august 2018 var likevel utsalgsprisen for bensin reelt sett om lag 11 pst. lavere enn i april 2012. Avgiftene på bensin har vært reelt om lag uendret siden 2002.

Veibruksavgift på autodiesel

For 2020 foreslås det å redusere avgiftssatsene med 0,26 kroner per liter etter prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I 2019 er avgiftssatsen 3,81 kroner per liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel). Satsreduksjonene skal motvirke at økt CO₂-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff skal gi økte pumpepriser, jf. omtale over.

Avgiften på autodiesel og vektårsavgiften avløste kilometeravgiften i 1993. Avgiftsplikten omfatter mineralolje som skal benyttes til fremdrift av motorvogn. Som mineralolje til fremdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Merket olje kan benyttes i enkelte angitte motorvogner, herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje er ikke ilagt veibruksavgift på autodiesel, men ilegges isteden grunnavgift på mineralolje. I forbindelse med budsjettet for 2010 ble veibruksavgiften utvidet til også å omfatte biodiesel. Avgiften ble satt til halvparten av avgiften på mineralolje, og det ble varslet at det ville innføres full avgift fra 2011. Med virkning fra 1. oktober 2015 ble veibruksavgiften avgrenset mot biodiesel, og det ble innført fradrag for biodiesel som blandes inn i mineralolje. Fra samme tidspunkt ble det innført veibruksavgift på biodiesel som rapporteres inn som en del av omsetningskravet etter produktforskriften. For 2020 foreslås det å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff.

Figur 10.15 viser at omsetningen av autodiesel økte kraftig over en lang periode og nådde en topp i 2016, etterfulgt av en liten nedgang de siste årene. Omsetningen i 2016 var om lag 60 pst. høyere enn ti år tidligere. Utviklingen skyltes først og fremst overgang fra bensin- til dieseldrevne personbiler. Figur 10.16 viser at avgiftsreduksjonene i 2001 bidro til lavere realpriser på autodiesel. I august 2018 var utsalgsprisen for autodiesel reelt sett om lag 11,5 pst. lavere enn i juli 2008. Fra 2001 har avgiftene på autodiesel blitt trappet noe opp reelt i 2008 og 2017, men ellers holdt reelt om lag uendret.

Veibruksavgift på bioetanol

For 2020 foreslås det å utvide grunnlaget for veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff, herunder bioetanol, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Avgiftssatsen på bioetanol foreslås satt til 2,37 kroner per liter, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Satsen reflekterer det lavere energiinnholdet i bioetanol og er reelt om lag på nivå med veibruksavgiften på biodiesel.

I 2019 er bioetanol som rapporteres inn som en del av omsetningskravet, avgiftspliktig etter de satsene som gjelder for bensin. I 2019 er satsen 5,25 kroner per liter. All annen bioetanol faller utenom veibruksavgiften og er dermed ikke ilagt avgift.

Forslaget antas ikke å ha noen vesentlig virkning på omsetningen av biodrivstoff i 2020, og omsetningen av biodrivstoff kan uansett ikke falle under omsetningskravet.

Hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten på bensin, er nærmere regulert i særavgiftsforskriften. Blandinger av bensin og andre produkter, herunder bioetanol, regnes som bensin så lenge hovedbestanddelen er bensin. Blandinger med mindre en 50 pst. bensin faller utenfor avgiftsplikten.

Ved innføringen av veibruksavgift på bioetanol vil blandinger av bensin og etanol avgiftslegges ut fra de respektive andelene. I tråd med gjeldende regler vil blandingen regnes som bensin dersom bensin utgjør hovedbestanddelen. Blandingen vil i så fall følge de regler som gjelder for bensin, herunder reglene om fritak. Dette vil gjelde det aller meste av den etanolen som benyttes som motordrivstoff. For ren etanol, og blandinger av etanol og bensin, hvor bensin ikke utgjør hovedbestanddelen, må det fastsettes nærmere regler for hvilke bruksområder som skal omfattes av avgiftplikten. Dette vil bli regulert i forskrift.

Veibruksavgift på biodiesel

For 2020 foreslås det å utvide grunnlaget for veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff, herunder biodiesel, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Avgiftssatsen på biodiesel foreslås satt til 3,62 kroner per liter, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

I 2019 er biodiesel som rapporteres inn som en del av omsetningskravet etter produktforskriften § 3-3, avgiftspliktig etter de satser som gjelder for diesel. I 2019 er satsen 3,81 kroner per liter. All annen biodiesel faller utenom veibruksavgiften og er dermed ikke avgiftspliktig.

Forslaget antas ikke å ha noen vesentlig virkning på omsetningen av biodrivstoff i 2020, og omsetningen av biodrivstoff kan uansett ikke falle under omsetningskravet.

Veibruksavgiften på mineralolje omfatter ikke mineralolje som skal benyttes til annet en veibruk. Avgrensningen er gjennomført gjennom merkesystemet, som åpner for bruk av lavavgiftsbelagt, merket olje til nærmere angitte formål. Bruksområdene for merket olje følger av avgiftsvedtaket § 3. Veibruksavgiften på biodiesel vil følge samme avgrensning som veibruksavgiften på mineralolje. Det vil ikke bli innført en egen merkeordning for biodiesel i denne omgang. Isteden vil det i medhold av avgiftsvedtaket § 2 bokstav a bli gitt regler som gjør det mulig for registrerte virksomheter å levere ut biodiesel uten avgiften til andre formål enn veibruk. Alternativt, etableres det en refusjonsordning. Dette er i tråd med hvordan systemet var frem til 1. oktober 2015. Reglene om avgift ved urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel, som tidligere fulgte av særavgiftsforskriften, vil også bli gjeninnført.

I særavgiftsforskriften er det gitt regler om avgiftsberegning ved urettmessig bruk av merket olje. Da veibruksavgiften ble utvidet til også å omfatte biodiesel i 2010, ble særavgiftsloven § 4 endret slik at reglene om urettmessig bruk av merket olje også kunne anvendes ved urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel. Bestemmelsen følger nå av skattebetalingsloven § 16-41. De nærmere regler om avgift ved urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel var fastsatt i særavgiftsforskriften. Disse reglene foreslås gjeninnført.

Da veibruskavgiften ble lagt om til å også å omfatte biodiesel som rapporteres inn som en del av omsetningskravet etter produktforskriften i 2015, ble det innført særlige regler for beregning og innrapportering av avgiften. Dette hadde sammenheng med at avgiften deklareres månedsvis, mens rapporteringen av omsetningskravet skjer per kalenderår. Dette gjorde det nødvendig med årlige etterskuddsvise avregninger av avgiften. Når avgiften ikke lenger knyttes opp mot omsetningskravet, vil det ikke lenger være behov for disse reglene, og de foreslås derfor avviklet.

Veibruksavgift på LPG (autogass)

For 2020 foreslås det å øke veibruksavgiften på LPG med 0,44 kroner per kg ut over prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er avgiftssatsen 2,98 kroner per kg LPG.

Veibruksavgift på LPG ble innført 1. juli 2016 med en sats tilsvarende 10 pst. av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Stortinget viste til at veibruksavgift på LPG burde innføres gradvis, og at satsen skulle økes trinnvis i kommende budsjetter fra tilsvarende 10 pst. av veibruksavgiften på bensin i 2016 til tilsvarende 100 pst. av veibruksavgiften på bensin i 2025, se Innst. 400 S (2015–2016). Avgiften er trappet opp i tråd med Stortingets forutsetninger og tilsvarer i 2019 om lag 40 pst. av veibruksavgiften på bensin målt etter energiinnhold.

For 2020 foreslås det å øke avgiften slik at den tilsvarer 50 pst. av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Forslaget er i tråd med Stortingets forutsetning om en trinnvis opptrapping av avgiften. Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag 1 mill. kroner påløpt og bokført.

Anmodningsvedtak nr. 1002 – Veibruksavgift på naturgass

I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016 med 5,95 kroner per Sm³. Fra 1. juli 2016 ble avgiftssatsen satt ned til 0 kroner per Sm³. Samtidig anmodet Stortinget regjeringen om å foreslå en overgangsordning med fritak for veibruksavgift på naturgass som blir brukt som supplement til biogass, jf. anmodningsvedtak nr. 77 (2015–2016). Anmodningen ble omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 4.

Ved behandlingen av Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 400 S (2015–2016), fattet Stortinget 17. juni 2016 følgende anmodningsvedtak (nr. 1002):

«Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for veibruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst i 2025.»

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket er at leverandører av biogass ved flere anledninger har bedt om en ordning med avgiftsfritak for naturgass som blir brukt som «supplement» til biogass. De har påpekt at leveransene av biogass er usikre, og at enkelte leverandører derfor ikke alltid vil kunne levere biogass som avtalt. Ifølge bransjen må en i slike tilfeller erstatte biogassen med naturgass. Dersom denne naturgassen blir ilagt full veibruksavgift, vil kostnadene for brukerne øke. Det er hevdet at dette vil undergrave markedet for biogass.

Avgiftsfritak for naturgass som blir brukt som supplement til biogass, er å anse som statsstøtte. Tiltaket må derfor notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før iverksettelse. Departementet har, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, arbeidet med sikte på å notifisere ordningen, og et utkast til prenotifikasjon ble sendt til ESA før sommeren 2017, jf. omtale i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Det har deretter vært dialog med ESA. Etter Finansdepartementets vurdering er saken krevende. ESA kan bare godkjenne tiltak som innebærer statsstøtte dersom støtten er forenlig med EØS-avtalen. EØS-avtalen åpner på nærmere vilkår for støtte til miljøtiltak. Forutsetningen for å kunne gi statsstøtte av miljøhensyn er at støtten har en effekt, at den retter opp en veldefinert markedssvikt og at den er proporsjonal. Herunder må det vurderes om målsettingen bak tiltaket kan oppnås mer effektivt gjennom andre statlige virkemidler. Det må også avklares hvilke andre direkte og indirekte støtteordninger som er etablert for biogass, slik at det kan gjøres en samlet vurdering av støttenivået.

Saken kompliseres av at tiltaket er rettet inn mot en snever krets av aktører, som vil kunne omsette naturgass til veibruk uten avgift i et marked hvor øvrige aktører må betale avgift. Dette innebærer en konkurransevridning både overfor aktører som omsetter naturgass, og aktører som bare leverer biogass. De siste vil få en konkurranseulempe sammenlignet med aktører som kan erstatte biogass med rimeligere naturgass uten avgift. I tillegg kommer at det allerede er etablert flere støtteordninger for biogass, som må vurderes sammen med et eventuelt nytt avgiftsfritak. Ordningen innebærer i realiteten et avgiftsfritak for et fossilt drivstoff, noe som det vil være svært krevende å gi en god miljøbegrunnelse for.

Den overgangsordningen som skisseres i anmodningsvedtaket, er etter tre og et halvt år fortsatt ikke innført, og det er lite sannsynlig at en slik ordning vil kunne innføres.

Anmodningsvedtaket vektlegger to forhold. For det første skal det innføres veibruksavgift på naturgass så snart som mulig. For det andre skal veibruksavgiften på naturgass utformes med en midlertidig overgangsordning frem til 2025, som skal bidra til at full veibruksavgift på naturgass ikke undergraver markedet for biogass. Siden det har vist seg svært vanskelig å innføre den skisserte overgangsordningen, må alternative utforminger av avgiften som ivaretar Stortingets intensjon, vurderes.

Et nærliggende alternativ er å se hen til veibruksavgiften på LPG. Veibruksavgift på LPG ble innført 1. juli 2016 med en sats tilsvarende 10 pst. av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Stortinget viste til at veibruksavgift på LPG burde innføres gradvis, og at satsen skulle økes trinnvis i kommende budsjetter fra tilsvarende 10 pst. av veibruksavgiften på bensin i 2016 til tilsvarende 100 pst. av veibruksavgiften på bensin i 2025, se Innst. 400 S (2015–2016). Denne opptrappingsplanen er siden fulgt, og avgiftssatsen er trappet gradvis opp i tråd med Stortingets intensjon. Veibruksavgiften på LPG er dermed i seg selv utformet som en overgangsordning hvor aktørene får tid til gradvis å tilpasse seg en økende avgift frem mot 2025. Innfasingen av veibruksavgiften på LPG ivaretar derfor de to hensynene Stortinget har vektlagt i anmodningsvedtaket, i tillegg til at det har det gitt forutsigbarhet for aktørene.

Veibruksavgift på naturgass

For 2020 foreslås det å innføre veibruksavgift på naturgass med sats på 1,02 kroner per Sm³, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Dette tilsvarer en sjettedel av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Det tas sikte på å trappe opp satsen frem mot 2025, slik at satsen i 2025 er lik satsen i veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Det innføres ingen overgangsordning med fritak for avgift på naturgass som benyttes for å oppfylle leveringsforpliktelse av biogass når biogass ikke er tilgjengelig. Den gradvise opptrappingen av avgiften er i seg selv en overgangsordning.

Forslaget ivaretar Stortingets intensjon med anmodningsvedtak nr. 1002 og er i tråd med målet om at alle fossile drivstoff over tid skal ilegges veibruksavgift gradert etter energiinnhold, jf. den helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgifter i Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015.

I veitrafikken brukes naturgass hovedsakelig i busser. Det legges opp til å kompensere fylkeskommunene over rammetilskuddet til fylkeskommunene med om lag 9 mill. kroner. Forslaget anslås å gi et nettoproveny etter kompensasjoner på om lag 3 mill. kroner påløpt og om lag 2 mill. kroner bokført i 2020. Den isolerte økningen i veibruksavgiften på naturgass er om lag 12 mill. kroner påløpt og 11 mill. kroner bokført.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalene til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at veibruksavgiften på drivstoff har til hensikt å stille brukerne av kjøretøy overfor de kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp, utenom utslipp av CO₂ som prises gjennom CO₂-avgiften.

Flertallet påpeker at biodrivstoff omsatt utenfor omsetningskravet i dag ikke er omfattet av veibruksavgiften, selv om biodrivstoff omsatt utenfor omsetningskravet gir like store eksterne kostnader som biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet. Flertallet mener formålet med veibruksavgiften tilsier at den utvides til å omfatte alt flytende biodrivstoff.

Flertallet mener det er ulogisk og lite transparent at endringer utenfor avgiftsregelverket, slik som endring i omsetningskravet, skal ha stor betydning for avgiftsbelastningen. Flertallet mener derfor at avgiftsregelverket bør frikobles fra omsetningskravet. Det vil dessuten gjøre regelverket mer enkelt, logisk og oversiktlig.

Flertallet har merket seg at det ikke stilles miljøkrav til det biodrivstoffet som omsettes utenfor omsetningskravet. Dagens avgrensning av veibruksavgiften på biodrivstoff gir dermed et sterkt avgiftsinsentiv til å omsette billig biodrivstoff med usikker klima- og miljøgevinst utenfor omsetningskravet, slik som ikke-bærekraftig biodrivstoff eller biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Flertallet viser til at Stortinget gjennom flere anmodningsvedtak har bedt regjeringen iverksette virkemidler som begrenser omsetningen av slikt biodrivstoff. Flertallet mener at innføring av veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff vil begrense omsetningen av ikke-bærekraftig biodrivstoff og biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

Flertallet mener derfor det er riktig å utvide grunnlaget for veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff. Flertallet understreker at virkemidlene i biodrivstoffpolitikken skal være omsetningskravet for biodrivstoff, som setter en nedre grense for omsetningen av biodrivstoff, og CO₂-avgiften på mineralske produkter, som gir insentiv til å omsette biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Flertallet er kjent med at omsetningen av biodrivstoff i perioden januar til september 2019 reelt utgjorde knapt 18 volumprosent av samlet drivstoffomsetning til veitrafikk, hvorav knapt 7,5 volumprosent var avansert biodrivstoff. Omsetningen av biodrivstoff ser derfor ut til å bli høyere i 2019 enn det som følger av omsetningskravet for 2020. Å utvide grunnlaget for veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff kan dermed føre til at omsetningen av biodrivstoff vil bli lavere i 2020 enn i 2019. Dette vil isolert sett bidra til økte utslipp av CO₂ fra veitrafikk, slik det måles i det norske utslippsregnskapet. Flertallet mener dette vil være uheldig.

Flertallet viser til at omsetningskravet for biodrivstoff setter en nedre grense for omsetningen av biodrivstoff. Flertallet mener derfor at omsetningskravet bør økes, slik at andelen biodrivstoff i 2020 ikke anslås å bli lavere enn andelen biodrivstoff i 2019.

Flertallet er innforstått at med at det vil ta noe tid å endre omsetningskravet, og foreslår derfor at veibruksavgiften utvides til å omfatte alt flytende biodrivstoff med virkning fra 1. juli 2020. Flertallet ber derfor regjeringen øke omsetningskravet fra samme tidspunkt.

Flertallet legger til grunn at forslaget ikke vil ha noen provenyvirkning sammenliknet med regjeringens forslag, og at forslaget heller ikke vil ha noen virkning på pumpeprisene sammenliknet med regjeringens forslag.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer:

«Stortingets særavgiftsvedtak for budsjettåret 2020 om veibruksavgift på drivstoff skal lyde:

Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72)

I

§ 1 Fra 1. januar 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

• a) bensin per liter

  • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,91,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,95,

  • 3. annen bensin: kr 4,95.

• b) mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

  • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,62,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,68,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,68,

• c) naturgass per Sm³: kr 1,02,

• d) LPG per kg: kr 3,48,

Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd.

For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3, svares avgift etter satsene som gjelder for henholdsvis bensin og mineralolje til fremdrift av motorvogn etter første ledd.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b.

Departementet kan bestemme at

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje,

• b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

• a) i følgende motorvogner:

  • 1. traktorer,

  • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 3. motorredskaper,

  • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

• b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• c) innføres

  • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

• d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

  • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som

• a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,

• b) brukes til teknisk og medisinsk formål,

• c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,

• e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med to-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

• f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Det gis fritak for avgift på naturgass og LPG

• a) til bruk i følgende motorvogner:

  • 1. traktorer,

  • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 3. motorredskaper,

  • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

• b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning av og vilkår for fritak.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

II

Fra 1. juli 2020 gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

• a) bensin per liter

  • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,91,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,95,

  • 3. annen bensin: kr 4,95.

• b) mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

  • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,62,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,68,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,68,

• c) naturgass per Sm³: kr 1,02,

• d) LPG per kg: kr 3,48,

• e) bioetanol per liter: kr 2,37,

• f) biodiesel per liter: kr 3,62.

Andel biogass innblandet i naturgass og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav c og d.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 første ledd skal lyde:

Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b og f.

§ 6 første ledd skal lyde:

Det gis fritak for avgift på naturgass, LPG og bioetanol

• a) til bruk i følgende motorvogner:

  • 1. traktorer,

  • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 3. motorredskaper,

  • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

• b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at økt bruk av biodrivstoff er den enkleste og rimeligste løsningen for å redusere klimagassutslipp i næringstransporten. Dette gjelder særlig for lang- og tungtransport på vei og nærtransport for skip. For fly er biodrivstoff trolig den eneste mulige klimaløsningen i perioden fram til 2030. Regjeringen stikker kjepper i hjulene for mer bruk av biodrivstoff, ved å ilegge veibruksavgift for all type biodrivstoff. Disse medlemmer vil at avgiftssystemet skal motivere til mer bruk av biodrivstoff, slik at innblandingen øker mot 2030, og foreslår derfor at biodrivstoff ut over omsetningskravet ikke skal avgiftsbelegges. Det skal ikke gis avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, enten det er innenfor eller utenfor omsetningskravet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor CO₂-avgiften økes med ytterligere 2 pst. ut over regjeringens forslag. Veibruksavgiften reduseres tilsvarende for å kompensere for denne økningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å videreføre avgiftsfritaket for biodrivstoff ut over omsetningskravet. Disse medlemmer viser til at avgiftsøkningen vil gjøre det dyrere å velge klimavennlig og i realiteten fjerne et av de mest kostnadseffektive tiltakene for utslippsreduksjon fra veitrafikken. Beregninger viser at denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil medføre 700 000 tonn CO₂ i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer viser for øvrig til at utfasing av palmeolje bør skje raskt, men at det også må skje på en ansvarlig måte som ivaretar hensyn som klima, bærekraft, forsyningssikkerhet, forutsigbarhet og sosial fordeling. Disse medlemmer påpeker at biodrivstoffdebatten tidligere er blitt gjenstand for påstander om symbolpolitikk, og at det er viktig at man påser at den videre utviklingen på feltet reflekterer en resultatorientert og faktabasert tilnærming. Disse medlemmer fremholder at innfasing av kortreist avansert norsk biodrivstoff bør være et overordnet hensyn i dette.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes merknad, der de kommer med en innrømmelse om at den opprinnelige avgiftsøkningen som var lagt opp til fra regjeringen, var uklok og ville medføre økte utslipp. Den endringen regjeringspartiene nå foreslår, endrer ikke det faktum at det blir dyrere å på frivillig basis gå lenger i bruk av biodrivstoff enn det omsetningskravet påkrever. Videre understreker disse medlemmer at de foreslåtte endringene fra regjeringen, og nå fra regjeringspartiene i Stortinget, skaper alvorlig uforutsigbarhet og usikkerhet for rammevilkårene ved bruk av biodrivstoff.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der vegbruksavgiften på diesel foreslås redusert med 35 øre og vegbruksavgiften på bensin foreslås redusert med 15 øre. Disse medlemmer påpeker at dette er tiltak som kommer folk flest til gode og har en god sosial profil. Disse medlemmer er uenig i regjeringens politikk med å pålegge vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser som kommer de aller rikeste mest til gode.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke veibruksavgiften på diesel med 75 øre og bensin med 50 øre.

Dette medlem viser videre til egne merknader og forslag i Innst. 2 S (2019–2020) om veibruksavgiften på biodrivstoff, samt forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å sette av 300 mill. kroner til en søknadsbasert refusjonsordning hvor bedrifter som rammes av avgiftsendringen, kan få refundert merutgiftene.

Dette medlem viser til at fritidsbåter i dag kan bruke diesel som ikke er ilagt veibruksavgift, samtidig som båter med bensinmotor må kjøpe drivstoff ilagt veibruksavgift. Forbruket av diesel i fritidsbåter står for et betydelig klimautslipp, og muligheten til å kjøre på avgiftsfri diesel bør derfor avskaffes for fritidsbåter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår å reversere regjeringens forslag om å innføre veibruksavgift på biodiesel ut over omsetningskravet. Det må være en forutsetning for omsetningskrav på 20 pst. at det kan gjennomføres uten bruk av palmeolje. Å reversere innføringen av avgift ut over omsetningskravet har ifølge Finansdepartementet ingen provenyeffekt.

Dette medlem jobber for at vi innen 2020 skal ha faset ut nybilsalg av fossile personbiler, og fossile varebiler og busser innen 2025. Regjeringen har tidligere satt som mål å fase ut nybilsalget av fossile personbiler innen 2025. Regjeringen viser nå til at de vil vurdere sitt eget mål og vil se på mulighetene for å nå det i lys av utviklingen av nullutslippsteknologi og kostnadene forbundet med å ta den i bruk. Dette medlem er sterkt kritisk til en slik vent-og-se-holdning. Vi har internasjonale forpliktelser om utslippskutt – og egne mål om å omstille oss til et lavutslippssamfunn. Da må vi sette klare mål og iverksette virkemidler for å nå disse – ikke gjøre som regjeringen – sette mål og ikke implementere tiltak tilstrekkelig til å nå disse målene. Dette medlem foreslår å styrke virkemiddelpakken for å få til en raskere utfasing av fossile biler på veiene.

Dette medlem foreslår å

• innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen, direkte til privatpersoner og til et fond for næringstransport for å hjelpe med å skifte ut fossil nyttetransport.

• redusere ladbare hybriders skattefordeler, elbilene har nå betydelig lengre rekkevidde.

• fjerne engangsavgiften for elbiler og gjeninnføre reglene for beskatning av elfirmabiler.

• en dobling av NO_X-satsen i engangsavgiften for å redusere lokal forurensing.

• reversere skattelettelser for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere den ordinære avgiftssatsen. Den reduserte satsen for industri mv. foreslås satt opp til 0,505 øre per kWh på grunn av svak krone. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. I 2019 er den ordinære satsen 15,83 øre per kWh, mens den reduserte satsen er 0,50 øre per kWh. Som følge av at Troms og Finnmark fylke slås sammen fra 1. januar 2020 foreslås det å endre ordlyden i avgrensningen av fritak i tiltakssonen. Se nærmere omtale av lovendringer i proposisjonens punkt 16.5 og forslag til avgiftsvedtak § 1 annet ledd bokstav b og § 2 bokstav i.

Særavgiften på elektrisk kraft ble innført i 1951. Avgiftsgrunnlag og avgrensninger er endret en rekke ganger, men siden 2004 har avgiftsstrukturen i hovedtrekk ligget fast. Det skal betales avgift for elektrisk kraft som leveres i Norge, enten den er produsert innenlands eller innført. Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men bidrar også til å begrense energiforbruket.

Kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Fritaket er avgrenset til kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser. I tillegg er elektrisk kraft som leveres til blant annet veksthusnæringen, tog, bane og trikk, fritatt for avgift. Husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen er også fritatt for avgift.

Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjon, datasentre med uttak over 0,5 MW, skip i næring mv. ilegges redusert sats for kraft til selve produksjonsprosessen.

I tiltakssonen er all næringsvirksomhet ilagt redusert sats. Det innebærer at også primærnæringene og privat tjenesteyting betaler redusert sats, mens disse næringene er ilagt ordinær sats i resten av landet. Ovennevnte fritak og reduserte satser anses som offentlig støtte som er forenlig med EØS-avtalen.

Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen settes opp til 0,505 øre per kWh fra 1. januar 2020. Satsøkningen anslås å øke avgiftsinntekten med omtrent 1 mill. kroner påløpt og bokført i 2020.

I statsbudsjettet for 2015 vedtok Stortinget fritak for elavgift for energiintensive foretak i treforedlingsindustrien. Fritaket omfatter elektrisk kraft som benyttes i selve produksjonsprosessen, og forutsetter deltakelse i godkjent program for energieffektivisering. Fritaket er ikke trådt i kraft fordi iverksetting forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), jf. Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 7. Treforedlingsindustrien betaler derfor i dag redusert sats. Nærings- og fiskeridepartementet, i samråd med Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet, arbeider for at iverksetting av fritaket skal kunne skje etter godkjenning fra ESA. Arbeidet er krevende. Tiltaket ble prenotifisert til ESA både i 2015 og 2017. ESA lukket saken våren 2018 fordi prenotifikasjonsfasen hadde trukket for langt ut i tid. Gjenåpning av saken forutsetter en bedre begrunnelse for at tiltaket er nødvendig og at det vil ha effekt.

I statsbudsjettet for 2019 vedtok Stortinget at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i et datasenter ikke skal omfattes av redusert elavgift. Redusert elavgift til datasentre skal ellers videreføres uendret slik som i dag. Stortinget forutsatte videre at forslag til avgrensninger og gjennomføring skal sendes på høring før iverksetting av vedtaket. Forslag til regelendringer har vært på høring. Det er mottatt 16 innspill som alle er negative til forslaget. Innvendingene går i hovedsak ut på at forslaget er avgiftsteknisk vanskelig å gjennomføre og kontrollere, EØS-rettslig usikkert, medfører administrative kostnader og risiko for de avgiftspliktige nettselskapene og for øvrig motvirker et ønske om etablering av flere datasentre i Norge. Finansdepartementet vurderer nå forslaget i lys av høringen. I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det også vist til at endringen reiser spørsmål om statsstøtte som må avklares med ESA før endringen kan tre i kraft. Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er i dialog med ESA om dette.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der avgiften på elektrisk kraft (elavgiften) reduseres med 1,3 øre. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å innføre redusert sats i elavgiften for lading av alle skip i næringsvirksomhet fra 1. januar, og redusert sats i elavgiften for landbruket fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke elavgiften med 1 øre for å stimulere til energieffektivisering.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å beholde elavgiften på 2019-nivå.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen. Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien mv. foreslås økt til 0,212 kroner per liter mineralolje. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er ordinær avgiftssats 1,65 kroner per liter mineralolje. Treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter ilegges redusert sats med 0,21 kroner per liter mineralolje i 2019. Som det fremgår av kapittel 12, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav c nr. 3.

Grunnavgiften på mineralolje ble innført i 2000, da avgiften på elektrisk kraft ble satt opp. Grunnavgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også hindre at mineralolje erstatter oppvarming med elektrisitet eller fjernvarme.

Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 21 euro per 1 000 liter lett mineralolje, fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen settes opp til 0,212 kroner per liter mineralolje fra 1. januar 2020. Satsøkningen anslås å gi et merproveny i størrelsesorden 0,1 mill. kroner i 2020.

Grunnavgiften omfatter olje med mineralsk opphav. Avgiftsplikten er knyttet til oljens kokepunkt, ikke dens betegnelse, og omfatter blant annet fyringsparafin, lett fyringsolje, diesel og tungolje. Unntatt fra grunnavgiften er flyparafin og mineralolje som ilegges veibruksavgift (autodiesel). Mineralolje til bruk i skip i utenriksfart, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsfartøy for sokkelvirksomheten, sildemel- og fiskemelindustrien og tog er fritatt for avgift.

Grunnavgiften ilegges i hovedsak oljeprodukter som benyttes til oppvarming, og diesel som brukes i anleggsmaskiner, traktorer og andre motorredskaper. Figur 10.19 i proposisjonen viser utviklingen i salg av fyringsparafin, lett fyringsolje og anleggsdiesel som er ilagt grunnavgiften. Bruken av mineralolje til oppvarming har falt kraftig de siste årene, mens det har vært en relativt jevn vekst i forbruket av anleggsdiesel. Da grunnavgiften ble innført i 2000, var salget av fyringsprodukter en halv gang større enn salget av anleggsdiesel. I dag utgjør anleggsdiesel over 80 pst. av avgiftsgrunnlaget. Pågående utfasing av fyringsolje bidrar til reduserte inntekter fra grunnavgiften, men reduksjonen betyr stadig mindre etter hvert som andelen fyringsolje avtar. Fra 1. januar 2020 vil det bli forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor grunnavgiften på mineralolje økes med 20 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å fjerne fritaket for grunnavgift på mineralolje for fiske og fangst i nære farvann. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne samtidig foreslår å øke sjømannsfradraget og fiskefradraget for å kompensere for avgiftsøkningen og styrke økonomien i fiskerinæringen. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor flytrafikkens fritak for grunnavgift på mineralolje foreslås fjernet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å fjerne fritaket for grunnavgift for petroleumsindustrien, inkludert for forsyningsskip.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I 2019 er avgiftssatsen 2,23 kroner per liter. Som det fremgår av kapittel 12, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav c nr. 3.

Avgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften skal bidra til å redusere uheldig disponering og forbrenning av spillolje, og dermed redusere skade på helse og miljø.

Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse.

Smøreolje som brukes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsfartøy mv. og i fly, er fritatt for avgift.

Det gis tilskudd ved innlevering av spillolje til godkjent innsamler. Ordningen blir ofte omtalt som refusjon av smøreoljeavgift, selv om det ikke er noen direkte kobling mellom smøreoljeavgiften og tilskuddet. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for ordningen, og den er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) for Klima- og miljødepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være, sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og omsettbare utslippskvoter. Over 80 pst. av Norges samlede utslipp av klimagasser er allerede ilagt avgift eller kvoteplikt. Dette er en svært høy andel i internasjonal sammenheng.

De viktigste avgiftene på utslipp av klimagasser er CO₂-avgiften på mineralske produkter og CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Begge avgiftene ble innført i 1991. Det aller meste av klimagassutslippene fra petroleumsvirksomheten og innenriks luftfart er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

I Granavolden-plattformen ble det varslet at regjeringen vil trappe opp den flate CO₂-avgiften med 5 pst. årlig for alle sektorer frem til 2025.

CO₂-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin, naturgass og LPG, og er fastsatt i Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Tabell 10.3 viser CO₂-avgiftssatser for 2019 og forslag for 2020, også omregnet i kroner per tonn CO₂. I 2019 tilsvarer det generelle avgiftsnivået i CO₂-avgiften en karbonpris på 508 kroner per tonn CO₂-ekvivalent. For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsene med 5 pst. ut over prisjustering, slik at det generelle avgiftsnivået vil tilsvare 544 kroner per tonn CO₂-ekvivalent.

Forslaget anslås, isolert sett, å gi en provenyøkning på om lag 520 mill. kroner påløpt og 480 mill. kroner bokført.

Mineralske produkter som brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft, eller utslippene er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi, er fritatt for avgift.

Videre er mineralske produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, fritatt for avgift. Dette gjelder likevel ikke for naturgass og LPG, heller ikke for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Forbrenning av biologisk materiale tilfører ikke nytt karbon til karbonkretsløpet i naturen, i motsetning til forbrenning av fossile drivstoff. Utslipp av CO₂ fra forbrenning av biodrivstoff inngår derfor ikke i nasjonale totalutslipp av CO₂ etter FNs klimakonvensjon. CO₂-avgiften er et virkemiddel som priser utslipp av fossilt karbon og som har som formål å redusere norske utslipp av klimagasser, slik disse måles etter FNs klimakonvensjon. CO₂-avgiften er derfor avgrenset til mineralske produkter (fossile drivstoff), og det gis fritak for andel biodrivstoff innblandet i mineralske produkter.

Som det fremgår av kapittel 12 i proposisjonen, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det for 2020 å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav c nr. 3.

De ulike elementene i CO₂-avgiftene på mineralske produkter er omtalt nedenfor.

CO₂-avgift på mineralolje

For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsen med 5 pst. ut over prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a. Det foreslås videre å oppheve den reduserte satsen for mineralolje til fiske og fangst i nære farvann.

For 2019 er den generelle avgiftssatsen på mineralolje 1,35 kroner per liter. Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann ilegges CO₂-avgift med redusert sats. Dette er den eneste gjenværende reduserte satsen i CO₂-avgiften på mineralolje. Ordningen gjennomføres i 2019 ved refusjon av differansen mellom den generelle og den reduserte satsen. I 2019 er den reduserte satsen 0,29 kroner per liter. Det gir en refusjonssats på 1,06 kroner per liter drivstoff.

Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom mineralolje er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.

Oppheve redusert sats på mineralolje og fritak for naturgass og LPG til fiske og fangst i nære farvann

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 fattet Stortinget 5. desember 2016 følgende anmodningsvedtak (nr. 108, punkt 21):

«Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO₂-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skal det nedsettes partssammensatte utvalg som får i oppdrag å vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO₂ avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak, under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Arbeidet presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»

Våren 2018 satte regjeringen ned et utvalg med både fagfolk og næringsrepresentanter som skulle vurdere økt CO₂-avgift på mineralolje, naturgass og LPG levert til fiske og fangst i nære farvann. Utvalget skulle også vurdere andre klimatiltak som kan utløse utslippsreduksjoner i fiskerinæringen. Rapporten ble ferdigstilt april 2019 og ble sendt på høring 24. mai 2019.

Et samlet utvalg anbefalte å innføre full CO₂-avgift på fiske og fangst i nære farvann fra 2020, men å samtidig innføre en kompensasjonsordning basert på førstehåndsverdi av fangsten. Det innebærer at fiskefartøyene vil betale full CO₂-avgift, og at de deretter får utbetalt kompensasjon basert på verdien de får for sin fangst relativt til samlet verdi av kompensasjonsgruppens fangst. Når kompensasjonen er frikoblet fra drivstofforbruket, vil økt avgift gi flåten økt insentiv til å fiske mer drivstoffeffektivt.

Regjeringen foreslår å følge opp tilrådingen fra utvalget. Den reduserte satsen på mineralolje til fiske og fangst i nære farvann foreslås opphevet fra 1. januar 2020. Videre foreslås det å oppheve fritaket for naturgass og LPG til fiske og fangst i nære farvann fra 1. januar 2020, se punkt 10.9.3. Mineralske produkter til fiske og fangst i nære farvann vil derfor fra 1. januar 2020 ilegges CO₂-avgift på generelt nivå på utslipp av klimagasser, det vil si tilsvarende om lag 544 kroner per tonn CO₂-ekvivalent.

Regjeringen foreslår videre å innføre en midlertidig kompensasjonsordning som trappes ned over tid, for å lette omstillingen for næringen. Størrelsen på kompensasjonsordningen vil avhenge av drivstofforbruk (liter) og en kompensasjonssats (kroner per liter). For 2020 foreslås det å tilføre kompensasjonsordningen midler tilsvarende 1,06 kroner per liter mineralolje. Dette tilsvarer gjeldende sats for refusjon av innbetalt CO₂-avgift. Kompensasjonsordningen deles inn i tre grupper som vil bestå av henholdsvis kystflåten, havflåten og kystrekeflåten. Kompensasjonen utbetales proporsjonalt med det enkelte fartøyets andel av samlet førstehåndsverdi av landet fangst i den kompensasjonsgruppen fartøyet tilhører. Kompensasjonsordningen er nærmere beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Forslaget anslås samlet å gi et netto merproveny på 5 mill. kroner påløpt og et provenytap på 15 mill. kroner påløpt. Økt CO₂-avgift anslås isolert sett å gi et merproveny på om lag 260 mill. kroner påløpt og 240 mill. kroner bokført, mens kompensasjonsordningen anslås isolert sett å øke statens utgifter med om lag 255 mill. kroner.

CO₂-avgift på bensin

For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsen med 5 pst. ut over prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b. For 2019 er avgiftssatsen 1,18 kroner per liter. For 2020 foreslås det å sette avgiftssatsen på bensin til 1,26 kroner per liter.

Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.

Bensin til tekniske og medisinske formål, motorsager og andre arbeidsredskaper med to-taktmotor og bensin som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit), er fritatt for avgift.

CO₂-avgift på naturgass og LPG

For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsen med 5 pst. ut over prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d. For 2019 er avgiftssatsen på naturgass og LPG henholdsvis 1,02 per Sm³ og 1,52 per kg. For 2020 foreslås det å sette avgiftssatsen på naturgass og LPG til henholdsvis 1,08 per Sm³ og 1,56 per kg.

For 2020 foreslås det videre å øke den reduserte satsen på naturgass til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Nullsatsen for LPG foreslås ikke endret. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 andre ledd. For 2020 foreslås det i tillegg å avvikle fritaket for naturgass og LPG levert til fiske og fangst i nære farvann, samt fritaket for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser.

Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom henholdsvis naturgass og LPG er hovedbestanddel.

Naturgass og LPG som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, ilegges enten redusert sats (naturgass) eller nullsats (LPG). Den reduserte satsen er 0,060 kroner per Sm³ naturgass i 2019. Dette tilsvarer en avgift på 30 kroner per tonn CO₂. Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,15 euro per GJ (dvs. om lag 0,006 euro per Sm³) fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen for naturgass settes opp til 0,061 kroner per Sm³ fra 1. januar 2020. Satsøkningen anslås å gi et merproveny på om lag 0,3 mill. kroner påløpt og 0,25 mill. kroner bokført.

Naturgass og LPG til veksthusnæringen er fritatt for avgift. Dette er det eneste fritaket i CO₂-avgiften på mineralske produkter som berører landbruket. Jordbrukets organisasjoner har deltatt i et partssammensatt arbeid der det overordnede målet var å inngå en politisk avtale om hvor mye næringen skal redusere sine utslipp frem mot 2030. I juni 2019 ble det inngått en klimaavtale mellom regjeringen og jordbruket. Dette er en intensjonsavtale om å arbeide for reduserte klimagassutslipp og økte opptak av karbon fra jordbruket. Det er satt et mål om at utslippene skal reduseres med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for perioden 2021–2030. Det presiseres i avtalen at den ikke skal gi bindinger for fremtidig virkemiddelbruk, og avtalen er heller ikke juridisk bindende. Det må vurderes hvordan intensjonsavtalen følges opp av partene i jordbruksoppgjøret.

Andel hydrogen i naturgass og LPG er fritatt for avgift. Dette er fordi hydrogen ikke gir utslipp av karbon ved forbrenning, kun utslipp av vann (H₂O).

Oppheve fritaket for naturgass og LPG til fiske og fangst i nære farvann

Naturgass og LPG til fiske og fangst i nære farvann er fritatt for CO-avgift. Fra 2020 foreslås å oppheve fritaket, samt innføre en midlertidig kompensasjonsordning for næringen, se punkt 10.9.1.

Oppheve fritaket for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv.

Naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for CO₂-avgift på mineralske produkter. Fritaket har ingen miljøbegrunnelse. Stortinget har bedt regjeringen om å «innføre lik CO₂-avgift i ikke-kvotepliktig sektor» (anmodningsvedtak 108, punkt 21 (2016–2017)) og i Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid ble det varslet at regjeringen vil vurdere avgift på generelt nivå for alle ikke-kvotepliktige utslipp. Regjeringen har tidligere fulgt opp med å oppheve fritakene for naturgass og LPG til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og til offshorefartøy og den reduserte satsen for naturgass og LPG til ikke-kvotepliktig industri og bergverk.

Regjeringen vil fortsette å avvikle fritak og reduserte satser i CO₂-avgiften som ikke har noen miljøbegrunnelse. Regjeringen foreslår derfor å oppheve fritaket for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser fra 1. januar 2020.

Det nåværende fritaket for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. innebærer at utslipp tilsvarende om lag 75 000 tonn CO₂ ikke er ilagt en effektiv karbonpris. Å oppheve avgiftsfritaket vil gi insentiver til å redusere utslippene, for eksempel ved å erstatte fossil gass med biogass. Dette vil også gi en lik CO₂-avgift for flere aktører i ikke-kvotepliktig sektor, og en mer kostnadseffektiv klimapolitikk.

Det er vanskelig å forutse hvordan berørte virksomheter vil tilpasse seg en avgift, og det er dermed vanskelig å tallfeste hvilke utslippsreduksjoner en avgift vil utløse på kort og lang sikt. Kvotepliktige virksomheter vil i liten grad bli berørt av forslaget. Det skyldes at naturgass og LPG levert til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, uansett er tilnærmet avgiftsfritt (i 2019 er satsen er 0,06 kroner per Sm³ naturgass og 0 kroner per kg LPG).

Oppheving av fritaket anslås å gi et merproveny på i størrelsesorden 60 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2020. Fritaket anslås å berøre om lag 40 virksomheter. De virksomhetene som får de høyeste merkostnadene, er alle store virksomheter med om lag 1 mrd. kroner eller mer i omsetning.

Utslipp av klimagasser

Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene var nesten 53 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2018, se figur 10.20. Dette er en økning på 0,4 pst. fra 2017 og en reduksjon på om lag 6 pst. siden utslippene var på sitt høyeste i 2007. Selv om totalsalget av bensin og diesel gikk ned i 2018, økte utslippene fra veitrafikk. Dette skyldes blant annet redusert andel biodrivstoff. Samtidig endret sammensetningen av biodrivstoffet seg ved at andelen avansert biodrivstoff økte. Foreløpige tall for 2019 viser at salget av petroleumsprodukter har fortsatt å avta, og at andelen avansert biodrivstoff med lav risiko for avskoging er økende.

Kvoteprisen

EUs kvotedirektiv etablerer et system for handel med klimagasskvoter der formålet er å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Direktivet er en del av EØS-avtalen.

Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter i perioden 2008–2019. På sitt høyeste, i juni 2008, var den på over 30 euro. På sitt laveste, i 2014, var den på i underkant av 3 euro. I august 2019 ligger kvoteprisen på om lag 27 euro. Dette tilsvarer om lag 270 norske kroner.

Kvoteprisen har hele tiden ligget vesentlig under det generelle nivået i CO₂-avgiften. Petroleumsvirksomheten, størstedelen av innenriks luftfart og bruk av naturgass i kvotepliktig industri ilegges CO₂-avgift i tillegg til kvoteplikt.

Vurdering av nye avgifter på utslipp av klimagasser

Utslipp tilsvarende om lag 8,8 mill. tonn CO₂-ekvivalenter er ilagt verken kvoteplikt eller avgift. Dette utgjør om lag en sjettedel av Norges samlede utslipp av klimagasser og om lag en tredjedel av Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. Figur 10.21 i proposisjonen viser fordelingen av de ikke-prisede utslippene av klimagasser.

I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid ble det varslet at regjeringen ville «vurdere avgift på generelt nivå for alle ikke-kvotepliktige utslipp» og at «dersom avgift ikke vurderes å være et tilstrekkelig eller hensiktsmessig virkemiddel, skal andre virkemidler som gir tilsvarende sterke insentiver vurderes».

Utslipp av metan og lystgass fra jordbruket

Utslippene av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fra jordbruket utgjør om lag 4,5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, dvs. om lag halvparten av de ikke-prisede utslippene av klimagasser. Utslippene av metan kommer fra husdyr og husdyrgjødsel, mens utslippene av lystgass kommer fra både mineralgjødsel og husdyrgjødsel.

Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15 Sett pris på miljøet) mente prinsipielt at det burde innføres avgift på alle klimagassutslipp fra jordbruket, men viste til at det er en rekke praktiske forhold som gjør dette vanskelig. Det er blant annet svært krevende å fastsette en treffsikker og avgiftsteknisk praktikabel avgift på utslipp fra husdyr og husdyrgjødsel. I tillegg har Stortinget uttalt, blant annet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) Endringer og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon, jf. Innst. 251 S (2016–2017), at «de biologiske prosessene i jordbruket ikke skal avgiftsbelegges slik Grønn skattekommisjon har foreslått».

Grønn skattekommisjon anbefalte også å innføre en avgift på nitrogen i mineralgjødsel for å prise utslipp av lystgass. En avgift på mineralgjødsel kan bygge på den tidligere avgiften på kunstgjødsel, gjeldende fra 1988 til 1999. En slik avgift anses som praktisk gjennomførbar.

I lys av avtalen som regjeringen og organisasjonene i jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) undertegnet 21. juni 2019, er det ikke aktuelt å innføre nye avgifter på utslipp av metan og lystgass fra jordbruket nå. Det må vurderes hvordan intensjonsavtalen følges opp av partene i jordbruksoppgjøret.

Utslipp fra avfallsdeponier

Utslippene av metan fra avfallsdeponier utgjør om lag 1 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Utslippene fra avfallsdeponier er i all hovedsak utslipp av metan som dannes når biologisk avfall brytes ned. Deponering av biologisk nedbrytbart avfall ble forbudt 1. juli 2009. Dagens utslipp av metan fra avfallsdeponier skyldes i all hovedsak nedbryting av biologisk avfall som ble deponert før forbudet ble innført. Disse utslippene vil naturlig avta fremover. Det er ikke aktuelt å innføre avgift på utslipp av metan fra avfallsdeponier.

Utslipp fra avfallsforbrenning

De ikke-kvotepliktige utslippene av CO₂ fra avfallsforbrenningsanlegg utgjør om lag 0,8 mill. tonn CO₂. I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid ble det varslet at regjeringen vil «innføre prising av utslipp av klimagasser fra avfallsforbrenningsanlegg» og i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 ble det varslet at regjeringen vil arbeide videre med å innlemme avfallsforbrenningsanlegg for husholdningsavfall i EUs kvotesystem (EU-ETS) eller innføre CO₂-avgift på forbrenning av avfall. Regjeringen har ikke tatt stilling til valg av virkemiddel.

For avfallsforbrenningsanleggene er de økonomiske konsekvensene av å bli avgiftspliktig fremfor å være kvotepliktig mindre enn før. For det første har kvoteprisen i EU-ETS i løpet av de siste to årene økt fra om lag 50 kroner per tonn CO₂ til om lag 270 kroner per tonn CO₂. Forskjellen mellom kvoteprisen og det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge (508 kroner per tonn CO₂ i 2019) er derfor betydelig redusert. For det andre er forbrenning av avfall ikke ansett som en sektor utsatt for karbonlekkasje. Anleggene får derfor tildelt relativt få vederlagsfrie kvoter sammenlignet med virksomheter som anses som utsatt for karbonlekkasje. Andelen vederlagsfrie kvoter skal dessuten trappes ned til null mot 2030.

Utslipp fra andre utslippskilder

I tillegg til de større ikke-prisede utslippskildene nevnt over, er det en rekke mindre utslipp av klimagasser som verken er ilagt kvoteplikt eller avgift. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å vurdere nye avgifter på disse utslippene. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet har Miljødirektoratet, Skattedirektoratet, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat kartlagt i hvilken grad disse utslippene kan være egnet for avgift.

Særavgifter er kun et egnet miljøpolitisk virkemiddel dersom det er enkelt å fastsette et avgiftsgrunnlag (avgiftsobjekt) og hvem som er avgiftspliktig (avgiftssubjekt). For miljøavgifter må det i tillegg være en nær sammenheng mellom avgiftsgrunnlaget og den miljøulempen avgiften er ment å prise. Særavgifter må kunne kontrolleres, og antallet avgiftspliktige må ikke bli for stort. Dersom avgiften kun vil omfatte én eller et fåtall utslippskilder, kan direkte reguleringer være et bedre virkemiddel. Det er heller ikke hensiktsmessig å innføre avgifter på helt marginale utslipp, da de administrative kostnadene for myndighetene og de avgiftspliktige vil overstige miljøgevinsten av en avgift. For en rekke utslipp av klimagasser er derfor avgifter ikke et egnet virkemiddel.

Direktoratenes utredninger viser at potensialet for nye avgifter er begrenset. Foreløpig synes det kun å være SF₆ og CO₂ fra smøreolje som tilsettes motordrivstoff, som kan være egnet for avgift. Departementet arbeider videre med å vurdere avgift på disse to utslippskildene. For utslippene som ikke er egnet for avgift, skal andre virkemidler som gir tilsvarende sterke insentiver, vurderes, jf. Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid.

Anmodningsvedtak nr. 660 – klimavirkemidler i oppdrettsnæringen

Ved behandling av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), fattet Stortinget 3. mai 2018 følgende anmodningsvedtak (nr. 660):

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for at oppdrettsnæringen kan kutte sine klimagassutslipp, og komme tilbake til Stortinget med dette.»

Utslipp av klimagasser fra oppdrettsnæringen kommer fra bruk av drivstoff i dieselaggregater på fôrflåtene og i fartøy som betjener oppdrettsanleggene. Utslippene kan blant annet reduseres ved å koble fôrflåtene til landstrøm og ved å erstatte konvensjonelle arbeidsbåter med elektriske arbeidsbåter. Det er i dag rundt 1 000 oppdrettslokaliteter og rundt 60 pst. av disse er elektrifiserte. Havbruksfartøy egner seg for elektrifisering, ettersom de ofte kjører korte avstander lokalt og det er snakk om mindre båter med lav vekt.

Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være, sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og omsettbare kvoter. All bruk av fossile drivstoff i oppdrettsnæringen, både i aggregater og i fartøy, er omfattet av den generelle satsen i CO₂-avgiften på mineralske produkter som i 2019 tilsvarer 508 kroner per tonn CO₂. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å øke CO₂-avgiften på mineralske produkter med 5 pst. ut over prisjustering, og i Granavolden-plattformen er det varslet en videre opptrapping med 5 pst. årlig frem til 2025. Økt CO₂-avgift vil forsterke insentivene til å ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger i alle sektorer, også i oppdrettsnæringen.

I klimapolitikken suppleres prising av utslipp med investeringsstøtte, særlig gjennom Enova. Enova gir betydelig støtte til energi- og klimatiltak i næringslivet, herunder i oppdrettsnæringen. Enova gir støtte til å erstatte dieselaggregater på oppdrettsanlegg med landstrøm. Enova har over tid støttet om lag 140 lokaliteter i å konvertere til landstrøm. Totalt er det innvilget nærmere 90 mill. kroner til disse prosjektene.

Envoa har også gitt støtte til energi- og klimatiltak i skip, herunder oppdrettsnæringens arbeidsbåter og brønnbåter. De siste par årene har Enova støttet 17 havbruksfartøy med totalt 45 mill. kroner. Kombinasjonen av CO₂-avgift og støtte fra Enova til energi- og klimatiltak gir allerede oppdrettsnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger. Den varslede opptrappingen av CO₂-avgiften og en videreutvikling av Enova vil forsterke disse insentivene. Enova er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet.

I tillegg til avgifter og investeringsstøtte kan bruk av miljøkrav og reguleringer bidra til en raskere innfasing av nye teknologier og løsninger i oppdrettsnæringen. I handlingsplanen for grønn skipsfart, som ble lagt frem 20. juni 2019, varsles det at regjeringen vil vurdere krav om innføring av null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er fornøyd med at regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som gir resultater. Flertallet mener likere prising av utslipp gir bedre insentiver til utslippskutt, men påpeker at CO₂-avgift og kvotesystemet er to likeverdige virkemidler som skal oppfylle det samme målet, og at norsk fastlandsindustri i utgangspunktet ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO₂-avgift for samme utslipp. Flertallet ber regjeringen vurdere hvorvidt det finnes muligheter innenfor regelverket til å frita kvotepliktige virksomheter for CO₂-avgift på naturgass mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at å sette en pris på forurensing er det mest effektive virkemiddelet i klimapolitikken. Når det å forurense blir dyrere, vil færre har råd til å forurense. Konsekvensen er redusert forurensende aktivitet, økt bruk av alternativer med lite utslipp.

Derfor foreslår disse medlemmer å øke CO₂-avgiften på mineralske produkter til innenlands bruk med 2 pst. ut over regjeringens forslag for 2020. Bilister har fått en betydelig økt kostnad som følge av regjeringens iherdige bompengefinansiering av samferdselsprosjekter. Inntil bedre fordelingsmekanismer er på plass, reduseres veibruksavgiften tilsvarende.

Disse medlemmer ønsker å spille på lag med næringslivet i det grønne skiftet ved å invitere til en avtale med industrien for elektrolyse og metallurgiske prosesser, hvor industrien går med på en gradvis opptrapping til full CO₂-avgift over en fireårsperiode.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der økningene fra 2018 av CO₂-avgiften for treforedlings-, fiskemels- og sildemelsindustrien samt økning av CO₂-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart foreslås reversert. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å videreføre redusert sats og fritak for CO₂-avgift for fiske og fangst i nære farvann. Disse medlemmer mener den foreslåtte kompensasjonsordningen vil gjøre det ulønnsomt å fiske på visse fiskeslag, at fangstene vil bli ytterligere konsentrert om korte perioder av året og at de minste båtene vil bli rammet hardest.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å videreføre fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser. Disse medlemmer mener regjeringens forslag om avgiftsøkning vil føre til at noen virksomheter utsettes for doble virkemidler, samt en sannsynlighet for at virksomhet med tilhørende verdiskaping og utslipp flyttes utenlands. Disse medlemmer viser til at flere av bedriftene som rammes av avgiftsøkningen, utnytter resirkulering av materialer i sin produksjon, og slik sett er viktige for å nå målet om at Norge skal være et foregangsland innenfor sirkulær økonomi og ressurseffektivitet. Det gjelder for eksempel Metallco Aluminium, som utnytter aluminiumskrap i sin produksjon, og porselensprodusenten Figgjo, som resirkulerer all masse gjennom hele produksjonsprosessen. Videre har det kommet frem eksempler på at enkeltbedrifter rammes særskilt hardt, slik som Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya, som vil få ekstrakostnader på om lag 25 mill. kroner dersom avgiftsøkningen blir vedtatt. Disse medlemmer mener det bør inngås en avtale med industrien for elektrolyse og metallurgiske prosesser, der industrien forplikter seg til ytterligere reduksjon av utslipp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiftene med 50 pst. i forhold til regjeringens forslag. Dette gir en CO₂-pris på 816 kr/tonn CO₂.

Dette medlem viser videre til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å halvere verdien av unntaket veksthusnæringen har for CO₂-avgift på naturgass og LPG.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en CO₂-avgift på 750 kroner tonnet. CO₂-avgiften på mineralolje til innenriks luftfart foreslås satt til 1 000 kroner per tonn.

Komiteens medlem fra Rødt mener det må bli dyrere å forurense, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke alle CO₂-avgiftene med 50 pst ut over regjeringens foreslåtte nivå. Dette medlem viser videre til at foreslås å øke tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift for fangst og fiske i nære farvann, samt at fritaket for bruk av naturgass i industrien opprettholdes.

Dette medlem mener at prinsippet om at forurenser må betale, er et godt prinsipp for å ivareta miljøet og kutte utslipp, men at flate miljøavgifter kan bli enda en sten til byrden for allerede økonomisk utfordrede familier og for folk i distriktene. Det er dette medlems oppfatning at alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å omfordele 3,1 mrd. kroner tilbake til alle med gjennomsnittlig og lavere inntekt gjennom en klimarabatt.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsene med 5 pst. ut over prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak bokstav a til d. For 2019 er avgiftssatsene 1,08 kroner per Sm³ gass, 1,08 kroner per liter olje eller kondensat og 7,41 kroner per Sm³ naturgass som slippes ut til luft. For naturgass, som er kilde til 95 pst. av utslippene fra petroleumsvirksomheten, tilsvarer satsene om lag 462 kroner per tonn CO₂. For de øvrige utslippene er satsene noe lavere, målt i kroner per tonn CO₂. Det aller meste av klimagassutslippene fra petroleumsvirksomheten er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

Den foreslåtte økningen på 5 pst. ut over prisjustering anslås å gi et brutto merproveny på om lag 300 mill. kroner. Netto merproveny er om lag 50 mill. kroner, etter skatt (78 pst.) og SDØE. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland.

CO₂-avgiften på sokkelen er fastsatt i Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiften oppkreves etter lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten til 2 000 kr/tonn CO₂.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å doble CO₂-avgiften på sokkelen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften med 50 pst. ut over regjeringens foreslåtte nivå. Dette medlem viser videre til at også CO₂-avgiften på norsk sokkel foreslås økt med 50 pst. ut over regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I 2019 er avgiftssatsen 13,3 øre per liter mineralolje for hver påbegynte 0,1 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 68 kroner per kg SO₂ for tungolje. Som det fremgår av kapittel 12, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav c nr. 3.

Svovelavgiften på mineralolje ble innført i 1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svoveldioksid (SO₂).

Avgiftsplikten omfatter olje med mineralsk opphav. Avgiftsplikten er knyttet til oljens kokepunkt, ikke dens betegnelse, og omfatter blant annet fyringsparafin, lett fyringsolje, diesel og tungolje.

Mineralolje til skip i utenriksfart, fiske og fangst i fjerne farvann og fly i utenriksfart er fritatt for avgift. Hele eller deler av avgiften refunderes dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i det benyttede produktet skulle tilsi.

Figur 10.22 viser utslipp av SO₂ i perioden 1990 til 2018. Foreløpige tall viser at utslippene av svoveldioksid (SO₂) i 2018 var 15 389 tonn. Dette er 2,7 pst. høyere enn i 2017 og 34,9 pst. lavere enn i 2005. Etter Gøteborgprotokollen skal norske årlige utslipp av SO₂ fra og med 2010 være maksimalt 22 000 tonn. Fra og med 2020 skal utslippene være minst 10 pst. lavere enn i 2005. Norge oppfyller dermed Gøteborgprotokollen for SO₂.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I 2019 er avgiftssatsen 73,37 kroner per kg ren TRI og PER. Som det fremgår av kapittel 12, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav c nr. 3.

Avgiften på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) ble innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse helse- og miljøskadelige kjemikaliene.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet TRI og PER. TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, omfattes også av avgiftsplikten dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiften beregnes på grunnlag av produktets nettovekt og andelen TRI og PER i produktet. TRI og PER som er gjenvunnet til eget bruk, er fritatt for avgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsen med 5 pst. ut over prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er avgiften 508 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter, tilsvarende det generelle avgiftsnivået i CO₂-avgiften på mineralske produkter. For 2020 foreslås det at det generelle avgiftsnivået settes lik 544 kroner per tonn CO₂-ekvivalent. Som det fremgår av kapittel 12, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav c nr. 3.

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Det gis avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiften er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP). Dette innebærer at satsene på de ulike HFK- og PFK-gassene avhenger av klimaeffekt.

Det gis refusjon for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon. Ordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet.

For 2020 foreslås det å øke avgiftssatsene med 5 pst. ut over prisjustering. Forslaget anslås gi et merproveny på om lag 19 mill. kroner bokført og 17 mill. kroner påløpt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer øker CO₂-avgiften med ytterligere 2 pst. ut over regjeringens forslag, og derfor at avgift på utslipp av klimagassene HFK og PFK også øker med 2 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke avgift på HFK og PFK til 700 kr/tonn CO₂-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke avgiften for HFK og PFK med 20 pst.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at NO_X-utslipp bidrar sterkt til luftforurensing i norske byer. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke NO_X-avgiften med 20 pst.

Sammendrag

For 2020 foreslås det ingen endringer i avgiften, se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2020 foreslås det ingen endringer i avgiftene, se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å en avgift på deponi av gruveavfall på 25 kroner tonnet.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er avgiftssatsen 20,82 kroner per kg.

Som det fremgår av kapittel 12 i proposisjonen, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav b nr. 3. Forslaget innebærer at sjokolade- og sukkervarer kjøpt fra utenlandske nettbutikker, avgiftslegges fra første krone. Endringen anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet fra avgiften på sjokolade- og sukkervarer med om lag 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2020.

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst begrunnet med at den skal gi staten inntekter, men den har også en helsemessig begrunnelse. Avgiften omfatter sjokolade- og sukkervarer, herunder tyggegummi, karameller, pastiller og drops. Avgiften omfatter også andre næringsmidler som inneholder kakao, kjeks på nærmere vilkår samt drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.

Fra 1. januar 2018 ble avgiftssatsen økt med 80 pst. reelt. Økningen ble reversert 1. januar 2019. På bakgrunn av økningen ble avgiften klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA har stilt saken i bero inntil Stortinget har behandlet budsjettet for 2020.

I november 2018 ble det satt ned et utvalg som skulle vurdere om avgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer kan og bør utformes slik at de i større grad tar hensyn til helse- og ernæringsmessige formål. Utvalget avga sin innstilling 9. april 2019, jf. NOU 2019:8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Utvalget besto av medlemmer fra næringsliv, akademia, LO og NHO, med juridisk, økonomisk og helse- og ernæringsfaglig kompetanse.

I sin rapport vurderer utvalget blant annet en generell avgift på sukker i alle mat- og drikkevarer, men konstaterer at dette ikke er praktisk mulig på grunn av manglende krav om merking av mengde tilsatt sukker.

Utvalgets flertall mener at avgiften på sjokolade- og sukkervarer bør oppheves og erstattes av en ny og helsebegrunnet avgift. Et mindretall mener at avgiften bør oppheves uten å erstattes av en ny avgift. Utvalget utarbeidet ikke et konkret forslag til ny avgift. I påvente av en grundigere utredning av nye helsebegrunnede avgifter foreslår et mindretall i utvalget at sukkerfrie varer får redusert sats allerede fra 1. januar 2020. Se også punkt 10.18. i proposisjonen.

Utvalgets innstilling har vært på høring. Det er avgitt 45 høringsuttalelser hvorav seks ikke har merknader. Mange høringsuttalelser omtaler både avgiften på sjokolade- og sukkervarer og avgiften på alkoholfrie drikkevarer, mens andre hovedsakelig kommenterer kun en av avgiftene.

Helsemyndigheter og -organisasjoner er positive til at særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer utformes etter helsemessige kriterier, men understreker viktigheten av at dagens avgifter videreføres inntil nye avgifter er på plass. Dette uttales blant annet av Helsedirektoratet, Nasjonalt råd for ernæring, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Folkehelseinstituttet, NCD-alliansen og Forbrukerrådet. Høringsinstansene er også positive til at avgiftene differensieres etter sukkerinnhold, men flere påpeker at sukkerfrie produkter ikke bør fritas for avgift, blant annet fordi også slike produkter er energirike og næringsfattige. Blant annet Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter derfor mindretallets forslag om redusert sats på sukkerfrie varer. I tillegg til at disse høringsinstansene mener at avgiftene bør utformes etter helsemessige kriterier, påpeker flere uttrykkelig at det bør vurderes å avgiftslegge også andre energitette og næringsfattige matvarer enn sukker (Kliniske ernæringsfysiologers forening, Kreftforeningen). Enkelte (Den norske legeforening, Norsk forening for ernæringsvitenskap, Universitetet i Bergen) tar også til orde for å benytte merverdiavgiftssystemet for å stimulere til et bedre kosthold.

Organisasjoner og bedrifter som hovedsakelig representerer næringen, mener gjennomgående at avgiftene bør oppheves uten å bli erstattet av nye avgifter. Dette gjelder blant annet LO Norge, NHO Mat og Drikke, Virke, Orkla, Mondelez, Norske Sjokoladefabrikkers Forening, Hval Sjokoladefabrikk ASA m.fl. Som begrunnelse viser disse blant annet til at avgiftene medfører avgrensningsproblemer og konkurransevridninger og at de kan være ulovlig statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Videre anføres at avgiftene fører til økt grensehandel, noe som er utfordrende for norsk mat- og drikkevareproduksjon og for dagligvarehandelen på norsk side av grensen. Det vises også til at det er overforbruk av usunne næringsmidler som er problematisk, ikke et normalt forbruk innenfor et ellers balansert kosthold, og at andre virkemidler enn avgift kan være bedre egnet i folkehelsepolitikken. Enkelte påpeker at eventuelle helseavgifter må være treffsikre og at avgiftsnivået må settes slik at de dekker eksterne kostnader.

Departementet viser til at utvalget og høringsinstansene er delt i synet på om det bør være en særavgift på sjokolade- og sukkervarer. Det foreslås ingen endringer i avgiften.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at produsenter som gir bort varer som er utgått på dato, må betale særavgifter dersom de ønsker å gi dette til veldedighet. Komiteen mener det bør legges til rette for at frivillige organisasjoner kan motta mat og drikke vederlagsfritt. Komiteen viser til at tilsvarende ordning ble vedtatt for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2016. Komiteen understreker at fritaket også gjelder avgiften på alkoholfrie drikkevarer, avgiften på drikkevareemballasje (grunnavgift og miljøavgift) og avgiften på sukker i tillegg til avgiften på sjokolade- og sukkervarer som behandles i dette punktet før de andre avgiftene behandles i punktene deretter.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. for budsjetterminen 2019 § 2 første ledd ny bokstav f skal med virkning fra og med 1. desember 2019 lyde:

f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. for budsjettåret 2020 med følgende endring:

«Stortingets særavgiftsvedtak for budsjettåret 2020 om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. § 2 første ledd ny bokstav f skal lyde:

f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til dette forslaget fra regjeringspartiene om fritak ved utdeling på veldedig grunnlag også for budsjettåret 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til avgift på sjokolade- og sukkervarer for budsjettåret 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der avgift på sjokolade og sukkervarer mv. ikke prisjusteres for 2020.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er avgiftssatsen 4,82 kroner per liter for ferdigvare og 29,34 kroner per liter for sirup til dispensere. Saft mv. og sirup som ikke er tilsatt sukker og er basert på frukt, bær eller grønnsaker, har redusert sats. For 2019 er avgiftssatsen for disse produktene henholdsvis 1,73 og 10,47 kroner per liter.

Som det fremgår av kapittel 12 i proposisjonen, foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav b nr. 3. Forslaget innebærer at alkoholfrie drikkevarer kjøpt fra utenlandske nettbutikker, avgiftslegges fra første krone. Endringen anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet fra avgiften på alkoholholdige drikkevarer med om lag 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2020.

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer er i første rekke fiskal, men den kan også ha en viss helsemessig effekt. Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer som kun inneholder naturlig sukker, for eksempel presset fruktjuice, ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes av avgiften. Melkeprodukter som er tilsatt kun en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter), og varer i pulverform, er fritatt for avgift.

Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol dersom disse er tilsatt sukker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

I statsbudsjettet for 2018 ble avgiftssatsen øket med 40 pst. reelt. Avgiften ble etter dette påklaget til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA har stilt saken i bero inntil Stortinget har behandlet budsjettet for 2020.

I november 2018 ble det satt ned et utvalg for å vurdere om særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer kan og bør utformes slik at de i større grad tar hensyn til helse- og ernæringsmessige formål. Utvalget avga sin innstilling 9. april 2019, jf. NOU 2019:8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.

Som omtalt i punkt 10.17 i proposisjonen vurderer utvalget en generell avgift på sukker i alle mat- og drikkevarer, men konkluderer med at dette ikke er praktisk gjennomførbart.

Utvalgets flertall (seks medlemmer) mener at det bør innføres en helsemessig begrunnet og differensiert avgift på alkoholfrie drikkevarer. To av disse seks mener at det bare bør legges avgift på drikkevarer som er tilsatt sukker, dvs. at sukkerfrie varer ikke bør omfattes. Fire av de seks anbefaler at avgiften også omfatter kunstig søtet drikke, men med lav sats. Utvalgets mindretall (fire medlemmer) mener prinsipalt at avgiften på alkoholfrie drikkevarer bør oppheves uten å erstattes av en ny avgift. Dersom myndighetene likevel konkluderer med at dagens avgift skal erstattes med en ny helse- og ernæringsmotivert avgift, mener disse medlemmene subsidiært at det i så fall er nærliggende å vurdere en drikkevareavgift etter en for næringslivet forutsigbar modell, som for eksempel den irske drikkevareavgiften. Disse medlemmene understreker at avgiftsnivået i så fall bør dimensjoneres ut fra kostnaden som bruk av alkoholholdige drikkevarer medfører for samfunnet. For øvrig avgiftslegger Irland (og Storbritannia) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker. Avgiftssatsene differensieres ut fra sukkerinnhold. Sukkerfrie drikkevarer er unntatt fra avgifter.

Utvalgets innstilling har vært på høring. Som omtalt i punkt 10.17 er helsemyndigheter og -organisasjoner positive til at avgiftene utformes etter helsemessige kriterier, men de er opptatt av at dagens avgifter videreføres inntil nye avgifter er på plass. Disse høringsinstansene er gjennomgående positive til at avgiftene differensieres etter sukkerinnhold, men flere påpeker at sukkerfrie produkter ikke bør fritas for avgift, blant annet fordi også slike produkter er energirike og næringsfattige.

Organisasjoner og bedrifter som hovedsakelig representerer næringen, mener gjennomgående at avgiftene bør oppheves uten å bli erstattet av nye avgifter. Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) påpeker blant annet viktigheten av at næringen har forutsigbare rammevilkår og at eventuelle endringer grundig konsekvensutredes og varsles i god tid. BROD viser videre til at drikkevarebransjen arbeider for å redusere befolkningens inntak av sukker. Flere aktører i bransjen, blant annet BROD, Coca Cola European Partners Norge, Mack ølbryggeri AS, NHO Mat og Drikke og Ringnes AS, påpeker dessuten at det høye norske avgiftsnivået bidrar til grensehandel mv.

Bransjen er delt i spørsmålet om differensiering av avgiften etter sukkerinnhold. Ringnes AS (som blant annet produserer Pepsi) støtter forslaget om å differensiere avgiften etter irsk/britisk modell og mener at en slik differensiering vil føre til en overgang til sukkerfrie alternativer. Andre som (subsidiært) er positive til en differensiering er Vest-Telemarkrådet, Orkla og Virke.

Coca-Cola mener at avgifter må vurderes sammen med andre virkemidler i folkehelsepolitikken. Det vises til at konsumet de senere år har gått i retning av sukkerfri drikke, og dette har skjedd uten differensiering av avgiften. Coca-Cola mener at det vil være en urimelig forskjellsbehandling å differensiere avgiften på alkoholfrie drikkevarer av helsegrunner slik at utelukkende sukkerholdig brus reguleres. Macks Ølbryggeri AS sin uttalelse går i samme retning. Mindre produsenter som Oskar Sylte Mineralvannfabrikk, Roma Mineralvannfabrikk AS og Telemark Kildevann mener at en gradert avgift kan ha negative virkninger for de små og mellomstore produsentene.

Departementet viser til at utvalget og høringsinstansene er delt i synet på om det bør være en særavgift på alkoholfrie drikkevarer og om avgiften bør differensieres etter sukkerinnhold. Det foreslås ingen endringer i avgiften.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til merknad om fritak for særavgift for varer utgått på dato som gis bort til frivillige organisasjoner i punkt 10.17 foran og fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen 2019 § 2 første ledd ny bokstav f skal med virkning fra og med 1. desember 2019 lyde:

f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret 2020 med følgende endring:

«Stortingets særavgiftsvedtak for budsjettåret 2020 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. § 2 første ledd ny bokstav f skal lyde:

f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til dette forslaget fra regjeringspartiene om fritak ved utdeling på veldedig grunnlag også for budsjettåret 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer for budsjettåret 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der økningen i avgift på alkoholfrie drikkevarer som regjeringen fikk innført fra 1. januar 2018, reverseres i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at avgiften har en svært negativ effekt på norsk næringsmiddelindustri som regjeringen ikke tar innover seg når man velger å opprettholde økningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne saftavgiften i sin helhet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å reversere denne avgiften tilbake til 2017-nivå.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er avgiftssatsen 8,05 kroner per kg. Som det fremgår av kapittel 12 i proposisjonen foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav b nr. 3.

Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst begrunnet med at den skal gi staten inntekter, men den har også en helsemessig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker) samt sirup og sukkeroppløsninger. Sukker som nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer, er fritatt for avgift.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad om fritak for særavgift for varer utgått på dato som gis bort til frivillige organisasjoner i punkt 10.17 foran og fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på sukker mv. for budsjetterminen 2019 § 2 første ledd ny bokstav g skal med virkning fra og med 1. desember 2019 lyde:

g) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på sukker mv. for budsjettåret 2020 med følgende endring:

«Stortingets særavgiftsvedtak for budsjettåret 2020 om avgift på sukker mv. § 2 første ledd ny bokstav g skal lyde:

g) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til dette forslaget fra regjeringspartiene om fritak ved utdeling på veldedig grunnlag også for budsjettåret 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til avgift på sukker for budsjettåret 2020.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke avgiften på sukker med 40 pst.

Sammendrag

Som det fremgår av kapittel 12 i proposisjonen foreslås det å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgift for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. I tråd med dette foreslås det for 2020 å oppheve avgiftsfritaket for slike sendinger i gjeldende avgiftsvedtak § 5 bokstav b nr. 3. Forslaget innebærer at alkoholfrie drikkevarer kjøpt fra utenlandske nettbutikker, avgiftslegges fra første krone. Endringen anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet fra grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer med om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført i 2020.

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 3. I 2019 er avgiftssatsen 1,21 kroner per emballasjeenhet.

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje). Emballasje som inneholder melk og melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av sjokolade eller kakao, drikkevarer i pulverform, korn- og soyabasert melkeerstatning eller morsmelkerstatning, er fritatt for avgift.

Miljøavgift på drikkevareemballasje

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2. For 2019 er avgiftssatsene for glass/metall, plast og kartong/papp henholdsvis 5,88, 3,55 og 1,45 kroner.

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir forskjellig miljøskade. Miljøavgiften er gradert slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Miljødirektoratet godkjenner retursystemer og fastsetter returandelen.

Emballasje som inneholder drikkevarer i pulverform eller morsmelkerstatning er fritatt for avgift.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknaden om fritak for særavgift for varer utgått på dato som gis bort til frivillige organisasjoner i punkt 10.17 foran og fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2019 § 5 første ledd ny bokstav f skal med virkning fra og med 1. desember 2019 lyde:

f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2020 med følgende endring:

«Stortingets særavgiftsvedtak for budsjettåret 2020 om avgift på drikkevareemballasje § 5 første ledd ny bokstav f skal lyde:

f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til dette forslaget fra regjeringspartiene om fritak ved utdeling på veldedig grunnlag også for budsjettåret 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg også for øvrig til regjeringens forslag til avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at plastforurensning og mikroplast er et globalt miljøproblem. I tillegg til at en for stor andel av plasten ikke finner veien til avfallshåndteringssystemene, er plasten også i stor grad basert på fossile ressurser. For å øke både andelen plast som gjenvinnes og andelen resirkulert og fornybart, må avgiftssystemet belønne mer miljøvennlige løsninger i større grad.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre grunnavgiften på drikkevareemballasje for plastflasker til en miljøavgift på materialbruken som graderes avhengig av mengden resirkulert eller fornybart materiale.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff. Avgiften antas ikke å ha provenyeffekt i 2020.

Dette medlem viser også til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås innført en avgift på fossil plastemballasje.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke avgiften for engangsemballasje for drikkevarer og å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje av plast.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene og å presisere ordlyden, se forslag til avgiftsvedtak § 1. For 2019 er avgiften 75 kroner per passasjer for flyginger med sluttdestinasjon i Europa, og 200 kroner per passasjer for andre flyginger.

Flypassasjeravgiften ble innført 1. juni 2016. Avgiften er begrunnet med å gi staten inntekter, men den kan også ha en miljøeffekt ved at den reduserer etterspørselen etter flyreiser.

Avgiften omfatter all ervervsmessig flyging av passasjerer fra norske lufthavner. Flyging fra kontinentalsokkelen og Svalbard mv. er ikke avgiftspliktig. Transitt- og transferpassasjerer og barn under to år er fritatt for avgift. Avgiftssatsen ble fra 1. april 2019 differensiert etter flygingens lengde ved to ulike satser. I særavgiftsforskriften er det fastsatt hvilke land og områder som ilegges lav sats.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor flytrafikken på kortbanenettet kompenseres for avgiftsøkninger med forslag om økte midler til FOT-rutene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at fly under 20 tonn unntas fra flypassasjeravgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke lav sats i flypassasjeravgiften til 100 kroner og høy sats til 300 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til forslag i eget alternative statsbudsjett om å etablere en klimabelønningsordning. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at regjeringens flypassasjeravgift deles ut igjen til det norske folk. I tillegg foreslår dette medlem innført en flyseteavgift som i større grad vil gi insentiver til å fylle opp flyene og derigjennom bidra til ytterligere å begrense antall flyvninger.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at transport står for en tredjedel av norske klimagassutslipp, og at internasjonal flytrafikk kommer i tillegg til dette. Å begrense utslippene fra flyreiser er en viktig del av klimaløsninga, og mye handler om å bygge ut alternativer som jernbane, og å begrense unødvendig reising. Dette medlem viser til regjeringas forslag om å bare prisjustere satsen på flypassasjeravgiften, og mener det må kraftigere virkemidler til for å få ned flytrafikken.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsen for reiser innenfor Europa til 85 kroner, og for reiser utenfor Europa til 300 kroner. Dette medlem viser videre til forslag om å legge om landingsavgiften, så det blir billigere å lande med lette fly, og dyrere å lande med dyre fly, for å gi bedre fordeler til nødvendige fly på kortbanenettet vs. flygninger mellom de store byene i Sør-Norge.

Sammendrag

For 2020 foreslås det å redusere avgiften til 3,33 pst. av konsesjonshavers bruttoomsetning, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I 2019 er avgiftssatsen på 3,70 pst.

I Innst. 8 S (2018–2019) kap. 5576 sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet ba flertallet i næringskomiteen regjeringen gjøre en vurdering av selve totalisatoravgiften og innretningen av denne, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Totalisatoravgiften er en avgift på hesteveddeløp. Nærmere regler om avgiften følger av lov og forskrift under Landbruks- og matdepartementet. Avgiften er fiskalt begrunnet, og bidrar til å skaffe staten inntekter til ulike formål. Avgiften ble tidligere budsjettert på Landbruks- og matdepartementets budsjett som en sektoravgift. Fordi avgiften ikke har hatt et sektorpolitisk formål på mange år, ble den i 2018 omgjort til særavgift. Konsesjonshaver skal betale avgift til staten på 3,7 pst. av bruttoomsetning per år. Det er i dag bare Norsk Rikstoto som har konsesjon til å drive hestespill.

For å kunne ha en enerettsmodell er det et EØS-rettslig krav om at pengespillpolitikken må være innrettet sammenhengende og systematisk. Norge har begrunnet enerettsmodellen med at den skal forebygge negative konsekvenser av spill. Oslo Economics har på oppdrag for Kulturdepartementet evaluert enerettsaktørene Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis, og vurdert om Norsk Tippings og Norsk Rikstotos spillporteføljer, markedsføring og organisering bidrar til å oppnå målene i pengespillpolitikken. Rapporten omtaler også EØS-rettslige rammer for å forsvare enerettsmodellen, og særlig om aktørenes utforming av spillporteføljer og markedsføring kan forsvares av kanaliseringshensyn. Kanalisering innebærer at tilbudet av pengespill fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto bidrar til å lede spillere bort fra de uregulerte aktørene, og over til et regulert tilbud av pengespill med ansvarlige rammer i tråd med politiske føringer.

Oslo Economics legger i rapporten til grunn at det «er rimelig å anta at Norsk Rikstoto sin evne til å tilby et konkurransedyktig utvalg av spill i vesentlig grad rammes av totalisatoravgiften, som beregnes ut fra bruttoomsetning.» Dette begrunnes med at en avgift på bruttoomsetning svekker Norsk Rikstotos insentiver til å tilby spill med høy tilbakebetalingsandel. Dette kan påvirke kanaliseringsevnen, ettersom spill med høy tilbakebetalingsandel er mer attraktive, og kan dermed bidra til å kanalisere spillere til Norsk Rikstoto.

Enerettsmodellen er avhengig av at enerettsaktørene er kanaliseringsdyktige. En nedjustering av totalisatoravgiften kan bidra til dette.

Regjeringens forslag om redusert sats vil gi et provenytap på om lag 13 mill. kroner påløpt og 11 mill. kroner bokført i 2020.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser på hestenæringen som en viktig næring i hele landet. Inntektsgrunnlaget til store deler av hestesporten i Norge kommer fra Norsk Rikstoto (NR) som har enerett på spill på hest. For å styrke økonomien i hestesporten og øvrig hestevirksomhet, foreslår disse medlemmer å redusere totalisatoravgiften og setter av 100 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at totalisatoravgiften fjernes i sin helhet.

Sammendrag

For 2020 foreslås det ingen endringer i avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å senke dokumentavgiften fra 2,5 til 1,5 pst.

Dette medlem viser til at dokumentavgiften kun blir ilagt selveierboliger, og ikke eksempelvis borettslagsboliger eller aksjeleiligheter. Begrunnelsen for avgiften er dermed svak. Videre er dette en skatt som i praksis øker egenkapitalkravet. Boliger i distriktene er også i større grad selveierboliger enn boliger i byene.

Dette medlem viser til at det er de yngre som flytter mest, for eksempel i forbindelse med familieforøkelse. Dermed treffer dokumentavgiften også de yngre husholdningene i større grad, slik den i dag er utformet.

Sammendrag

Frekvensavgifter

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Satser for 2019 og forslag for 2020 fremgår av tabell 10.4 i proposisjonen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 700, 800, 900, 1 800 og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde.

Nummeravgift

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet krever inn en årlig avgift for tillatelse til bruk av femsifrede telefonnummer. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier etter antatt markedsverdi, og for 2019 varierer avgiften mellom 3 240 kroner og 146 040 kroner per år. For tildeling av femsifrede nummer til ikke-kommersielle formål av samfunnsnyttig karakter betales det ikke nummeravgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Innledning

Toll fastsettes av Stortinget for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Det gis redusert toll på varer i henhold til internasjonale avtaler og tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP). Det foreslås ingen endringer i tollsatsene for 2020, jf. tollvedtaket § 1 annet ledd. En konsolidert versjon av tolltariffen blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

Toll beskytter norske produsenter mot utenlandsk konkurranse. Toll fører normalt til økte produksjonskostnader for næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre reduserer toll omfanget av handel og bidrar til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke utnyttes fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.

For industrivarer er det toll kun på enkelte klær og andre tekstilprodukter. For landbruksvarer er tollbeskyttelsen mer omfattende. Importvernet for landbruksprodukter utgjør en stor del av den samlede støtten til norsk jordbruk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske matvarer kan skje til priser som er fastsatt i jordbruksavtalen. Ifølge OECDs beregninger utgjorde den samlede skjermingsstøtten om lag 13,1 mrd. kroner i 2018.

Tollinntektene bestemmes av tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll utgjorde 3 193 mill. kroner i 2018, om lag 0,2 pst. av statens samlede inntekter. Figur 11.1 viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2018 fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at importen fra utviklingslandene står for størstedelen av tollen på industrivarer. Det meste av tollen på landbruksvarer er på import fra EU.

Toll på landbruksvarer

Tollsatsene på landbruksvarer varierer betydelig. De høyeste tollsatsene er på landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade, er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, for eksempel sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

Administrative tollnedsettelser

Landbruksdirektoratet kan gi tollnedsettelser på landbruksvarer. Tollen på landbruksvarer er derfor i praksis ofte lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen. Hvilke varer som kan gis tollnedsettelse, når tollsatsen kan settes ned og hvordan tollsatsen skal fastsettes, følger av forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer.

Generelle tollnedsettelser innebærer at tollsatsen settes ned for bestemte varer for en bestemt periode. Tollnedsettelsen gjelder alle aktører og har ingen kvantumsbegrensninger i den perioden de gjelder. I 2018 ble det gitt generelle tollnedsettelser 299 ganger. Det er en oppgang på 13 pst. sammenlignet med i 2017.

Individuelle tollnedsettelser gis til bedrifter eller personer etter søknad. Dette er tollnedsettelser som gjelder en bestemt vare og/eller anvendelse for en aktør, for en fastsatt periode og som regel for en ubegrenset mengde. De fleste individuelle tollnedsettelsene blir gitt for produkter som ikke produseres i Norge. I 2018 ble det gitt 2 428 individuelle tollnedsettelser, en nedgang på 27 pst. fra året før.

Landbruksdirektoratet kan også etter søknad sette ned tollsatsen i henhold til forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte varen, basert på råvaredeklarasjoner fra importører. I 2018 ble det søkt om 18 413 slike tollnedsettelser, noe som er på omtrent samme nivå som i fjor. Se tabell 3.1 i vedlegg 3.

Fordeling av tollkvoter

Landbruksdirektoratet fordeler en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Kvotene følger av internasjonale avtaler og tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP). Tolldirektoratet administrerer enkelte tollkvoter for blomster fra EU og kjøtt fra utviklingsland.

Kvotene som fordeles er enten tollfrie eller har redusert tollsats. De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon. Auksjonsprisen for en kvoterettighet kommer i tillegg til en eventuell tollsats innenfor kvoten, og vil variere med etterspørselen i markedet. Kvoter som ikke fordeles ved auksjon, fordeles etter første-til-mølla-prinsippet eller etter søknad.

Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde 270 mill. kroner i 2018, en økning på 43 mill. kroner fra 2017. De økte auksjonsinntektene skyldes utvidede importkvoter fra 1. oktober 2018 i henhold til avtale med Den europeiske union (EU) om utvidet handel med landbruksvarer.

Den faktiske utnyttelsen av de enkelte kvotene varierer sterkt og avspeiler markedssituasjonen for produktet i det enkelte år. Se tabell 3.2 i vedlegg 3 for en nærmere oversikt over tollkvotene.

WTO-saker

Norges primære handelspolitiske interesse er å bevare og styrke det multilaterale handelssystemet som er bygd opp gjennom 70 år. Denne interessen har ikke blitt mindre viktig i en tid med økende uro i handelspolitikken. Globale rammebetingelser for handel skaper bedre forutsetninger for vekst og velstand, ikke minst i utviklingsland. WTO sikrer et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammer.

Norge deltar i WTO-forhandlinger om forbud mot visse typer fiskerisubsidier. Målet er å oppnå enighet om en avtale innen utgangen av 2019. De senere årene har man sett en utvikling mot diskusjoner av nye forhandlingsområder blant grupper av interesserte medlemmer. Som en oppfølging av et initiativ på WTO-ministermøtet i Buenos Aires i 2017, deltar Norge i forhandlinger om nytt regelverk om e-handel i WTO. Målet er å oppdatere WTO-regelverket slik at det er bedre tilpasset en stadig mer digitalisert verdensøkonomi. Forhandlingene foregår blant en gruppe interesserte WTO-medlemmer, men er åpne for alle medlemmer. Det er et mål at avtalen etter hvert blir multilateral med deltagelse fra alle WTOs medlemsland. Videreutvikling av disse nye forhandlingsområdene, i tillegg til å videreføre tradisjonelle forhandlingsområder som landbruk og tjenester, vil stå sentralt i det videre arbeidet.

Norges maksimale tollsatser er fastsatt gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere sine tollsatser.

Nye frihandelsavtaler

Frihandelsavtaler sikrer norske bedrifter markedsadgang og likebehandling med næringen i avtalelandet. Norge har inngått 29 frihandelsavtaler med 40 land. Frihandelsavtalene er et viktig supplement til EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen, Norges medlemskap i WTO og Norges bilaterale avtaler med EU, Færøyene og Grønland.

En frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Indonesia ble undertegnet 16. desember 2018 i Jakarta. Avtalen ble lagt frem for Stortingets samtykke til ratifikasjon 20. september 2019, jf. Prop. 140 S (2018–2019) Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Indonesia av 16. desember 2018. Årlig provenytap som følge av tollkonsesjoner i frihandelsavtalen kan på usikkert grunnlag anslås til om lag 10 mill. kroner. Provenyeffekten av avtalen er innarbeidet i regjeringens budsjettforslag for 2020.

EFTA-statene ble 23. august 2019 enige med Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) om utkast til en frihandelsavtale. Avtalen sikrer blant annet tollfri markedsadgang for nesten all norsk eksport til Mercosur-landene innen 15 år etter avtalens ikrafttredelse og gir forutsigbare rammevilkår for norske tjenesteytere og investorer. Avtaleutkastet er nå gjenstand for en teknisk og juridisk gjennomgang og vil først kunne undertegnes etter at denne gjennomgangen er avsluttet. Deretter vil det bli fremmet en proposisjon om Stortingets samtykke, tidligst første halvår 2020.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ecuador, og den moderniserte og utvidete avtalen mellom EFTA-statene og Tyrkia, begge av 25. juni 2018, forventes å tre i kraft i løpet av 2020. Sammen med de øvrige EFTA-statene forhandler Norge om nye frihandelsavtaler med India, Malaysia og Vietnam. Norge og Kina er for tiden i forhandlinger om en bilateral frihandelsavtale.

Det er igangsatt arbeid i EFTA for å modernisere frihandelsavtalene med Canada, Chile, Egypt, Mexico og SACU (en handelsblokk bestående av Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Eswatini (tidligere Swaziland)).

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, følger det av tollvedtaket § 2 annet ledd at departementet kan iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene.

Tollpreferansesystemet for utviklingsland – GSP

Tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System for Preferences (GSP)) innebærer at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP-ordningen er ensidig og kan til enhver tid trekkes tilbake eller endres. Den norske GSP-ordningen ble etablert i 1971 og har blitt endret flere ganger. Ordningen følger av tollvedtaket § 2.

Fra 1. januar 2019 ble det gjort flere endringer i GSP-ordningen for de nest fattigste utviklingslandene. Med nest fattigste utviklingsland menes normalt lavere mellominntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere (kalt GSP+-land). Disse landene fikk 20 prosentenheter bedre tollpreferanser enn øvrige mellominntektsland for i utgangspunktet alle varer som inngår i den norske tollpreferanseordningen. Det ble gjort unntak for kjøttvarer, hvor preferanseforbedringene kun ble gitt innenfor WTO-kvotene. Videre ble landene sikret at den generelle tollsatsen ikke skal overstige EUs tollsatser for landbruksvarer. Landene fikk samtidig tilsvarende tollreduksjon som gis EU for bearbeidede jordbruksvarer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha like konkurransevilkår mellom norsk handel og utenlandske netthandelsselskaper. Regjeringens forslag om å gi utenlandske nettselskaper tollfri adgang til det norske markedet for tekstilvarer opp til 3 000 kroner gir utenlandske aktører en rabatt på tekstilimport. Dette er konkurransevridende og vil føre til tapt omsetning og tapte arbeidsplasser i norske handelsbedrifter. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag om å oppheve tekstiltollen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet foreslår å videreføre dagens tollregler for tekstiler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås at det ikke innføres tollfritak for netthandel med tekstilvarer på 3 000 kroner, i forbindelse med avviklingen av den såkalt 350-kronersgrensa for handel fra utlandet.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å vri norsk landbruk bort fra stort forbruk av andre lands ressurser til å fôre våre dyr, til et landbruk tuftet på norske ressurser. Da må det gjøres mer lønnsomt med beitebruk enn kraftfôrbruk. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative budsjett om å innføre toll på import av soyamel og prisutjevning av dette, og bruke alle inntektene til tilskudd til utmarksbeite. Dette medlem går også mot regjeringens forslag om å øke tollfritaket for bl.a. klær fra 350 kroner til 3 000 kroner.

Sammendrag

Statens samlede inntekter fra sektoravgifter anslås til i underkant av 3,8 mrd. kroner i 2020. Nedenfor er det redegjort for endringer i sektoravgifter og overprisede gebyrer som regjeringen foreslår i 2020.

Endringer i sektoravgiftene

Nasjonal kommunikasjonsenhet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil i 2020 utføre en rekke nye oppgaver knyttet til etablering av 5 G i Norge, blant annet arbeid med tildeling av frekvensressurser. Det er behov for flere årsverk innenfor spektrumsforvaltning, teknologi, samfunnsanalyse, konkurransevurdering og jus. Regjeringen foreslår derfor å øke utgiftene til Nkom. For å finansiere denne utgiftsøkningen foreslår regjeringen å øke sektoravgiften med om lag 9 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av saken i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Finanstilsynet har fått en rekke nye oppgaver, særlig som følge av utvikling av nytt regelverk i EU/EØS. Regjeringen foreslår derfor å øke utgiftene til tilsynets IKT-utvikling, arbeid mot hvitvasking og terror, tilsyn med verdipapirmarkedet mv. Finanstilsynet finansieres hovedsakelig gjennom en sektoravgift som betales av bedriftene i finanssektoren. For å finansiere denne utgiftsøkningen foreslår regjeringen å øke sektoravgiften med om lag 16 mill. kroner bokført i 2020. Det vises til nærmere omtale av saken i Prop. 1 S (2019–2020) for Finansdepartementet.

Ny sektoravgift – Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet

Inntektene fra gebyrer for beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet under Olje- og energidepartementet føres i dag på kapittel 4820 Norges vassdrags- og energidirektorats post 1 Gebyrinntekter. Med utgangspunkt i Finansdepartementets rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering, er det foretatt en gjennomgang av grunnlaget for fakturering av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) tilsynsordninger og avgrensning mellom gebyrer og sektoravgifter. Gjennomgangen har blant annet vist at utformingen av dagens gebyrer ikke synes å tilfredsstille bestemmelsene i R-112/15. Gebyrene beregnes og innkreves av NVE én gang i året fra alle aktører som omfattes av tilsynsvirksomheten, og skal betales uavhengig av om det faktisk er gjennomført tilsynsaktiviteter hos den enkelte aktør. Gebyret til den enkelte aktør er altså ikke betaling for en faktisk levert tjeneste. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å fakturere aktørene basert på faktisk utførte tilsyn. En slik ordning vil føre til at enkelte aktører får uforholdsmessig store utgifter dersom de skulle bli utpekt til kontroll. Videre har NVE en rekke tilsynsaktiviteter som ikke direkte kan henføres til én enkelt aktør i sektoren, men som likevel bør finansieres av sektoren.

Regjeringen foreslår at gebyrene omdannes til en sektoravgift på kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet, ny post 72 Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet. Gjennomgangen viser også at direktoratets kostnader ved tilsyn er høyere enn det som blir krevet inn gjennom dagens gebyrer. Regjeringen foreslår derfor at den nye avgiften økes med 5 mill. kroner bokført i 2020, slik at avgiftsnivået bedre reflekterer de faktiske kostnadene ved tilsyn.

Samlet oversikt

For overordnet omtale vises det til Prop. 1 LS (2019–2020) kap. 13. For nærmere omtale av de ulike sektoravgiftene vises det til de ulike fagdepartementenes Prop. 1 S (2019–2020).

Regjeringens forslag til sektoravgifter for 2020 følger av tabellen (i mill. kroner).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sitt alternative budsjett der det foreslås to nye sektoravgifter på henholdsvis deponering av gruveavfall og på fiskeoppdrett.

Dette medlem viser til at den omfattende oppdretten som pågår i norske fjorder og kyststrøk kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne og store miljøproblemer. Rødt jobber for lukkede anlegg og strengere regulering av utslipp og rømming. Som et hastetiltak foreslår dette medlem en oppdrettsavgift på 35 øre/kg på oppdrettet fisk. Deler av denne avgifta skal gå tilbake til kommunene som huser næringa, mens resten finansierer miljøtiltak som økt innsats mot parasitten Gyrodactylus salaris.

Dette medlem mener prinsippet om at forurenser betaler tilsier at deponering av gruveavfall bør ilegges avgift. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås en slik avgift på 50 kr/tonn for gruveavfall som deponeres i sjø og på land. Avfall som fylles tilbake i gruva vil ikke ilegges avgift. En slik avgift vil ikke komme som erstatning for en streng regulering av tillatelser med basis i forurensningsloven, men vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt med gjenbruk eller tilbakefylling av gruveavfall.

Sammendrag

Forenkling av skatte- og avgiftsreglene er omtalt i kapittel 17 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Oppfølging av NOU 2019:11 er omtalt i kapittel 18 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i kapittel 19 i proposisjonen av påfølgende års reduksjon i formuesverdien ved bruk av sikkerhetsventilen for bolig – metodeomlegging.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i kapittel 20 i proposisjonen av kildeskatt på renter og royalty.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i kapittel 21 i proposisjonen av digital økonomi og skatt.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale av finansskatt i kapittel 22 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

Disse medlemmer påpeker at det var et enstemmig storting som fattet anmodningsvedtak om at regjeringen skulle komme tilbake senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet. Disse medlemmer understreker at det haster for bankene med en ny innretning av finansskatten og mener det er kritikkverdig at regjeringen skyver en omlegging av finansskatten ytterligere ut i tid.

Sammendrag

Se omtale i kapittel 23 i proposisjonen av britisk uttreden av EU.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i kapittel 24 i proposisjonen av uidentifiserbare a-meldinger.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.