Avgifter for klimaet

Disse medlemmer viser til at miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Disse medlemmer viser til at for å nå målet om at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler, må vi bruke avgiftssystemet til å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år framover. Målet er at alle nye personbiler som selges fra 2025, skal være nullutslippsbiler. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøyer i avgiftssystemet, kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør elbilen til et reelt alternativ for alle.

Disse medlemmer viser til at for å stimulere til valg av nullutslippskjøretøy foreslås følgende endringer i engangsavgiften: CO₂-komponenten i engangsavgiften øker med 20 pst. per gram per kilometer for alle biler med utslipp over 95 gram per kilometer og 25 pst. for bilene som forurenser aller mest, med utslipp over 195 gram per kilometer. NO_x-komponenten øker til 150 kroner per mg/km, vektkomponenten øker for biler tyngre enn 2 000 kg og får ny sats på 500 kroner. Grenseverdi for vektfradrag for ladbare hybrider økes fra 50 til 100 km. Det betyr at subsidiene til hybrider baseres på elektrisk rekkevidde. Det er viktig fordi hybrider blir svært lite miljøvennlige når de ikke går på strøm.

Disse medlemmer foreslår økninger i avgiftene på HFK/PFK (550 kroner per tonn CO₂), grunnavgift på mineralolje (opp til 1,96 kroner per liter) og generell sats i CO₂- avgiften på mineralske produkter (550 kroner per tonn CO₂). Dette må ses i sammenheng med forslaget om CO₂-fondet for å stimulere til et teknologiskifte i transportnæringen.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag til omlegging av flypassasjeravgiften. Omleggingen gir ingen reell forbedring i vilkårene for småflyplassene i distriktene og ingen dokumentert virkning på klimautslippene, og en kraftig økning av avgiften for langdistansefly ut av Europa svekker Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger. Svekkelse av Gardermoen vil igjen kunne ha en negativ effekt på Avinors inntekter. Disse medlemmer viser til at en svekkelse av Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger også vil påvirke kapasiteten for flytransport av fersk laks, særlig til det asiatiske markedet. Flyttes fraktkapasitet til København, vil det innebære økt transport på trailere og økte klimautslipp.

Andre avgiftsendringer

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en økende konkurranseulempe. Bare i fjor og bare fra én svensk nettbutikk ble det importert over 500 tonn godteri til Norge. Ved å fjerne 350-kronersgrensen, som gjør at import fra utlandet under denne grensen slipper avgifter, konkurrerer norske og utenlandske butikker på like vilkår. Fjerning av 350-kronersgrensen vil styrke norske butikker.

Disse medlemmer viser til at tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Ifølge Kreftforeningen dør nesten 6 000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Likevel lar regjeringen være å bruke avgiftssystemet for å få folk til å slutte å røyke.

I statsbudsjettet for 2019 prisjusteres avgiftene på tobakk, noe disse medlemmer mener er for defensivt og derfor foreslår å øke tobakksavgiftene med 5 pst., samtidig som tobakkskvoten på taxfreehandel foreslås halvert.

I tillegg mener disse medlemmer det er uheldig at taxfreeordningen premierer ikke-røykere med en større alkoholkvote, og foreslår derfor å reversere utvidelsen av taxfree-endringen som regjeringen innførte i 2014.

Disse medlemmer viser til at merverdiavgiftsloven § 3-2 hjemler momsfritak for omsetning og formidling av helsetjenester. Der heter det at

«omsetning og formidling av alternativ behandling er unntatt fra loven dersom tjenestene ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven eller av utøvere som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 3».

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en prinsipiell avgrensning i merverdiavgiften mot det som har dokumentert medisinsk virkning. Velværetjenester, coaching og healing kan alle gi positive erfaringer, men bør ikke sidestilles med medisinsk behandling. Imidlertid kan det være yrkesgrupper som i dag regnes under alternativ behandling, men som det kan være gode grunner til å inkludere under omsetning og formidling av helsetjenester. En innstramming overfor dem som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling, bør ledsages av en avgrensning mot alternativ behandling for helsepersonell. Det er kjent at en del helsepersonell har alternativ behandling som en del av sin yrkesutøvelse. En fysioterapeut kan for eksempel tilby akupunktur. I slike tilfeller må det utredes hvilke praksiser som bør defineres som alternativ behandling og dermed som momspliktige tjenester.

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helsetjenester øker, mens tilgangen på helsepersonell blir mer utfordrende. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp – den offentlige tjenesten der alle skal få hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. Økningen av private aktører i helsetjenesten utfordrer både økonomi og bemanning i sykehusene våre. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Disse medlemmer mener sjokolade- og sukkervareavgiften slik den er utformet, ikke virker etter hensikten. Disse medlemmer mener derfor det haster med å få en gjennomgang av dette avgiftsssystemet, slik at avgiften faktisk innrettes slik at den har en helsemessig faktor, og slik at man unngår helt vilkårlig avgiftslegging av produkter tilnærmet uten eller uten sukkerinnhold.

Et skattesystem for folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats og initiativ – og der skattebyrden fordeles etter evne. Disse medlemmer er uenige i regjeringens politikk med å bruke usosiale avgifter som rammer folk flest, for å finansiere store skattelettelser til dem som har aller mest.

Formålet med skatter og avgifter er etter disse medlemmers syn å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Et for stort skattetrykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter. Disse medlemmer er skeptiske til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid er enten høyere skatt eller lavere skatt. I stedet er vi opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner arbeid, innsats og initiativ, og som sikrer en god sosial og geografisk fordeling mellom folk i hele landet.

Folk flest skal ikke tynges av avgifter

Disse medlemmer viser til at den sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,6 mrd. kroner siden den tiltrådte i 2013. Samtidig har man økt bompengeinnkrevingen med 1,6 mrd. kroner i året. Konsekvensen er at mange vanlige nordmenn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år, samtidig som de rikeste har fått betydelige skattelettelser. Disse medlemmer mener dette er feil vei å gå. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk. Blant annet foreslår partiet å redusere el-avgiften med en halv milliard kroner i året, redusere momsen på transport og overnatting, reversere regjeringens økning av bensin- og dieselavgiftene fra 2017, reversere regjeringens økning av avgiften på alkoholfri drikke fra 2018, fjerne flypassasjeravgiften på fly under 20 tonn og fjerne både totalisatoravgiften og saftavgiften fullstendig. Disse medlemmer mener det er feil at regjeringen bruker skatte- og avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har lang vei til jobben eller har barn som skal leveres i barnehage. Disse medlemmer mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere.

Verdier må skapes

Disse medlemmer viser til at navet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Nedturen i petroleumsbransjen fra noen år tilbake har medført en betydelig økning i bedriftsetableringer, blant annet i Rogaland. Men potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 reduserer vi trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, reduserer CO₂-avgiften for noen mindre bedrifter, forbedrer sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende og innfører redusert el-avgift for landbruket og skip i næringsvirksomhet.

Disse medlemmer foreslår også droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Disse medlemmer presser dessuten på for at regjeringen skal innføre den såkalte SMB-rabatten i kapitaldekningsregelverket – en rabatt regjeringen har lovet å få på plass i flere år, men som man enda ikke har innført. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også prioriterer å gjeninnføre de viktige startavskrivningene som regjeringen fjernet i 2017. Partiet foreslår også å forbedre andre avskrivningordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer foreslår også å øke jordbruks-, fisker- og sjømannsfradragene og redusere verdsettingen av driftsmidler til 60 pst. i formuesskatten.

For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innenfor handelsnæringen, foreslår vi dessuten å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Skattelettelser til folk flest

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en restriktiv innvandringspolitikk, men mener at også skattesystemet kan ha en omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for gjennomsnittsarbeideren med ca. 2 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Med dette opplegget vil alle som tjener mindre enn rundt 720 000 kroner, få skattelette. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener vi er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Disse medlemmer fremhever at tabellen under viser at folk flest tjener på Senterpartiets skattepolitikk.

Senterpartiet – mot avgifter

Disse medlemmer peker på at også avgiftspolitikken til Senterpartiet kommer folk flest til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet som eneste parti foreslår å redusere avgiftene med 1,7 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Bakgrunnen for dette er at avgifter rammer folk flest hardere enn de rikeste, noe regjeringens egen tabell (under) tydelig demonstrerer.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet står for en skatte- og avgiftspolitikk for folk flest. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet prioriterer vanlige folk og lokalt næringsliv fremfor å gi skattelettelser til de aller rikeste og internasjonal storkapital.

Arbeid til folk i hele Norge

Velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at høy innvandring, blant annet fra EØS, har ført til dårligere arbeidsforhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fagforeningsfradraget til 4 000 kroner. I tillegg foreslår vi å fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med RNB 2018, og som gir utlendinger lavere skatt enn nordmenn for den samme jobben. Vi satser også 230 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av reisefradraget for en som bor seks mil fra jobben, er redusert med over 40 pst. siden regjeringen Solberg overtok. Dette gir 3 700 kroner mindre å rutte med for en vanlig pendler. Vi mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av utgiftene ved å være pendler. Vi foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv milliard kroner i årets budsjett, og i tillegg gå imot at ferje- og bomtakster skal innlemmes i reisefradragets maksimalsats, som regjeringen foreslår fra neste år.

Trygghet og stabilitet

Disse medlemmer påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Vi ønsker å bruke finanspolitikken til å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår til næringslivet på tvers av konjunkturene. Den offentlige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig, samtidig som det skal være rom til å bruke finanspolitikken til å jevne ut konjunkturene og motvirke uønskede svingninger i økonomien. Vi mener at man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer og holde igjen i oppgangskonjunkturer. Vår politikk vil sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratisk

Disse medlemmer fremhever at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i for både personer og virksomheter. Senterpartiet mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Vi vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling vi ønsker velkommen. Vi vil at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Senterpartiet flere forenklinger av skattesystemet. Bl.a. ønsker partiet å fjerne den kompliserende ordningen der gjeld blir verdsatt avhengig av skatteyters sammensetning av eiendeler. Dette vil sikre en mer forståelig skattemelding for folk flest, sikre at rabatten på f.eks. driftsmidler i formueskatten blir styrket, og sikre at Ola, som har boliglån, ikke må betale mer skatt på driftsmidlene i bedriften sin enn Preben, som er gjeldfri.

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulig fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt et kvotesystem. Senterpartiet ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt, og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Partiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2019 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslette på 100 mill. kroner og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Grønne grep som virker

Regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Disse medlemmer går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har gjennomført, mener vi er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Senterpartiet foreslår derfor å reversere avgiftsøkningene på bensin og diesel fra 2017 i sitt alternative budsjett. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker disse medlemmer å gi positive insentiver til å velge grønnere. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

I tillegg satser Senterpartiet på grønne tiltak i landbruket gjennom å foreslå å gjenopprette ordningen «Klimasmart landbruk». For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår partiet å opprette et statlig finansiert CO₂-fond i tråd med næringslivets ønsker.

Disse medlemmer og Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv!

Skatter

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås endringer i skatte- og avgiftspolitikken i tillegg til en utbygging av velferdsordningene. Det foreslås lavere skatt på arbeid for dem med inntekt under 600 000 kroner, en mer progressiv inntektsbeskatning, innføring av en mer progressiv formuesskatt, gjeninnføring av fordelsbeskatning av bolig og økning av miljøavgifter. Forslaget om lavere skatt på lave og middels inntekter skaper rom for å øke avgiftene på skadelig forurensing. De fleste vil gå i pluss med forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem peker på at for å få en mer rettferdig omfordeling og reduserte klimagassutslipp må vi ha en rød og grønn omlegging av skatte- og avgiftspolitikken. Dette medlem viser til at dette vil omfordele makt og verdier i samfunnet, gi økt verdiskaping og føre til mer rettferdig skattlegging. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås endringer i personbeskatningen som vil sikre skattekutt til lave og middels inntekter og et mer omfordelende skattesystem.

Skattesats, inntektsskatt og skattefordeler

Dette medlem viser til at velferdsordningene trues under presset fra den globale skattekonkurransen. Skattesatsen i Norge har allerede blitt redusert til 23 pst. gjennom flere omganger. Samtidig viser erfaring fra reduserte selskapsskattesatser internasjonalt de siste 30 årene at det dessverre ikke løser problemet med overskuddsflytting. Enda mer reduksjon nå blir derfor et steg i feil retning.

Dette medlem mener det er nødvendig å styrke omfordelingen av beskatningen av inntekt. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det å øke personfradraget i kombinasjon med økte satser på de øverste trinnene i trinnskatten og innføring av et nytt trinn 5 på inntekt over 1,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke utbytteskatten til effektiv marginalsats på 35 pst.

Dette medlem viser til at sammenhengen mellom andelen fagorganiserte og fordelingen av goder i et samfunn er sterk. Jo større andel som er medlem av en fagforening, jo jevnere er fordelingen av inntekt i et land. Den norske modellen er avhengig av en sterk fagbevegelse for å fungere. Dette medlem viser til at skattefradraget for fagforeningskontingenten har stått nominelt stille under denne regjeringen, og verdien har dermed blitt redusert. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at taket for fradrag for fagforeningskontingent økes til 6 000 kroner.

Dette medlem viser til at det videre i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å øke sjømannsfradraget, fiskerfradraget, jordbruksfradraget og minstefradraget i pensjonsinntekt.

Dette medlem viser til at regjeringen fikk vedtatt sitt forslag om å fjerne skattefritak på sluttvederlag. Dette er en skatteøkning rettet mot dem som mister jobben, og dette medlem foreslår derfor at dette skattefritaket gjeninnføres. Dette medlem viser videre til at regjeringen fikk vedtatt kraftige innstramminger i pendlerfradraget for kost og losji i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, og foreslår at denne endringen reverseres.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er lagt opp til en storstilt satsing på fysisk aktivitet i skolen. Økt satsing på tilrettelegging for sykkel er en annen viktig satsing for økt fysisk aktivitet. Disse tiltakene er positive for folkehelsen. For å stimulere til ytterligere økt fysisk aktivitet, foreslår dette medlem at det innføres fritak for skatt og arbeidsgiveravgift for arbeidsgivers betaling av ansattes trening.

Dette medlem viser til at i tillegg til satsing på fornybar energi er det viktig å legge til rette for at mer energi blir spart. Dette medlem viser foreslår derfor at det innføres en ordning med skattefradrag for klimatiltak i bolig med tak på 50 000 kroner for å gjøre det mer lønnsomt å investere i energisparing i husholdningene. Dette medlem viser samtidig til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås ikke å senke el-avgiften med 1 øre per kWh.

Formuesskatt og arveavgift

Dette medlem viser til at formue er svært skeivt fordelt i Norge. Tidelen av husholdningene med høyest formue eier over halvparten av nettoformuen i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Den prosenten med høyest formue eier en femdel av all formue, og de 0,1 pst. med høyest formue eier nesten en tidel av all formue. Dette medlem viser til at konsentrasjon av formue fører til at forskjellene i sterkere grad videreføres mellom generasjonene, og at klasseskillene forsterkes. Dette medlem peker på at regjeringen ikke kan sannsynliggjøre at de store kuttene som er gjennomført i formuesskatten, har noen positiv effekt for verdiskaping og arbeidsplasser. Dette medlem peker videre på at en merkbar effekt likevel er at de med de største formuene får betydelige skattekutt. I en situasjon med økte forskjeller er dette helt feil medisin. Fjerningen av arveavgiften kommer her i tillegg, som en endring som svekker omfordelingsmekanismene i skattesystemet.

Dette medlem viser videre til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke formuesskatten ved å øke satsen tilbake til 2013-nivået, fjerne verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler, redusere bunnfradraget til 1,2 mill. kroner og innføre en progressiv formuesskatt med en tilleggssats på 0,2 pst. på ligningsformue over 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at arv er en stor kilde til ulikhet. Derfor bør arveavgiften gjeninnføres med en ny og mer omfordelende modell. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 10 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken om å sikre at alle, også landets rikeste, bidrar til fellesskapet gjennom gjeninnføring av en rettferdig skatt på arv.

Bolig

Dette medlem peker på at dagens skattesystem for bolig er laget sånn at det er de med de dyreste boligene som får de største skattefordelene. Det er blant økonomer bred enighet om at boligbeskatningen er moden for endring. For 2018 anslår regjeringen i Prop. 1 LS (2018–2019) at skattefordelene for boligeiere utgjør til sammen 35,5 mrd. kroner i reduserte skatteinntekter.

Dette medlem mener dette er uheldig av flere grunner.

For det første er dette skatteutgifter som fordeler seg svært skeivt i befolkningen. De med flest og størst boliger får gjennomgående mer av disse skattefordelene enn de med en vanlig bolig. De som ikke kommer seg inn i boligmarkedet, en gruppe dominert av unge og folk med lav inntekt, får heller ingen av disse skattefordelene. Dermed er folk flest med på å betale for skattesubsidiene til dem med dyrest og flest boliger.

For det andre er dette med på å forsterke prissvingninger på boligmarkedet. Dette er blant annet påpekt i rapporter utarbeidet av Det internasjonale pengefondet, IMF. Prissvingninger oppleves som en fordel for folk som eier bolig i tider hvor prisene stiger, men en risikerer også en kraftigere nedtur om prisene faller i etterkant. Ved prisfall vil dermed flere risikere å sitte igjen med en gjeld som overgår markedsverdien på boligen sin. Store prissvingninger er en enorm økonomisk risiko for husholdningene. En riktig beskatning av eiendom vil komme folk flest til gode gjennom større økonomisk trygghet, lavere prissvingninger og mer rettferdig fordeling av skatteregningen.

For det tredje har de siste årenes prisvekst gjort det særdeles vanskelig for førstegangskjøpere å etablere seg i boligmarkedet. Dette medlem viser til den såkalte «sykepleierindeksen», som måler hvor stor andel av boliger en enslig sykepleier har råd til. Ifølge oppslag i NRK fra 7. september 2018 er en enslig sykepleier med normal årslønn utestengt fra 95 pst. av boligmarkedet i Oslo. Dette medlem peker videre på at for dem som kommer seg inn i boligmarkedet, venter langt større utgifter til bolig enn for dem som kjøpte bolig bare noen år tidligere. Dette er utgifter som merkes i familiebudsjettet.

For det fjerde innebærer de samlede skattesubsidiene av eiendom at effekten av styringsrentene får mindre effekt i husholdningene enn i næringslivet. Dette medlem viser til at Norges bank i større grad ser ut til å ta boligprisveksten med i vurderingen ved rentesetting. Når prisene stiger kraftig, vil dette isolert sett tale for at renten bør settes opp. Men behovene for næringslivet kan trekke i motsatt retning. Med en riktigere beskatning av eiendom vil det bli enklere å forene disse hensynene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre fordelsbeskatning for bolig med bunnfradrag på 2 mill. kroner og sats på 3 promille. Det beløpet som fremkommer her, legges så til alminnelig inntekt i skatteligningen og beskattes med 23 pst. Dette har en svært god fordelingsprofil isolert sett, fordi det er sterk sammenheng mellom inntekt og boligverdi. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett også foreslås redusert skatt på arbeid, som vil mer enn kompensere for denne boligskatten, jf. fordelingstabellen under.

Dette medlem viser til at det har kommet forslag om å fase ut rentefradraget. Dette medlem peker på at en slik endring vil slå skeivt ut, siden det er de som kom sist inn i boligmarkedet, som vil få de største skatteøkningene med en slik endring. Det er derfor et langt bedre grep å gjeninnføre fordelsbeskatning av bolig. Dette medlem viser til NOU 2003:9 Skatteutvalget, der det i kapittel 12 står:

«Selv om ligningsverdiene for bolig- og fritidseiendom er vilkårlig fastsatt, har skatt på bolig gode fordelingsvirkninger. Det skyldes at den reelle boligformuen er skjevt fordelt og sterkt avhengig av husholdningenes økonomi og finansieringsevne. Andelen husholdninger som eier egen bolig, stiger dessuten med inntekten. Beregninger som ble gjort i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens forslag til nye takseringsregler i Ot.prp. nr. 55 (2000–2001), viser at 9 av 10 husholdninger blant tidelen med høyest inntekt eier egen bolig, mens kun 1 av 10 eier egen bolig blant tidelen med lavest inntekt. Om lag halvparten av tidelen med høyest inntekt eier fritidsbolig. Boligskatt gir dermed en viss utjevning mellom etablerte boligeiere og dem som ikke eier bolig. Dessuten gir det en viss utjevning mellom vanlige boligeiere og dem som investerer særlig mye i boligeiendom.»

Dette medlem viser til at verdsettingen av boligformue har gjennomgått en kraftig forbedring siden 2004, og at de tidligere problemene med vilkårlighet i stor grad er rettet opp. Dette medlem peker på at det i NOU 2003:9 ble påpekt at dette i seg selv ville styrke de omfordelende virkningene av fordelsbeskatning av bolig. Utvalget anbefalte derfor å videreføre og forsterke fordelsbeskatningen. Dette medlem peker videre på at utvalget understreket at fordelsbeskatningen av bolig måtte sees i sammenheng med fradraget for boliglånsrenter. Utvalget skriver:

«Fordelsbeskatningen av egen bolig bør ses i sammenheng med fradraget for boliglånsrenter. I Norge gis det ubegrenset fradrag for private gjeldsrenter. Prinsippet om symmetri i beskatningen tilsier at avkastningen på all kapital blir skattlagt som inntekt. Begrunnelsen for det generelle rentefradraget er at hoveddelen av private gjeldsrenter er knyttet til bolig, som fordelsbeskattes. Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for (ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort.»

Dette medlem viser videre til NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, hvor det også tas til orde for å trappe ned favoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen.

Andre saker

Dette medlem viser til at regjeringen har utvist en stor oppfinnsomhet når det gjelder å finne ulike velferdstiltak for ulike grupper i samfunnet. Samtidig har regjeringen utvist like stor oppfinnsomhet når det gjelder å skape nye fordeler for grupper som har god økonomi fra før. Dette medlem viser til at den såkalte skatteinsentivordninga for langsiktig investering i oppstartsselskap ble innført forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Ordningen ble brukt av kun 238 personer i 2017, og regjeringen har heller ikke kunnet sannsynliggjøre at denne ordningen faktisk vil bidra til økte investeringer for oppstartsselskap. Derimot vil ordningen innebære en skattefordel for dem som har kapital nok å investere i slike selskap, og representerer dermed nok et målrettet skattekutt for dem med de høyeste formuene.

Dette medlem viser videre til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble innført å utvide ordningen med skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS). Dette medlem peker på at det er viktigere å bruke handlingsrommet i statsbudsjettet til å styrke pensjonene til dem med lave pensjoner, framfor å øke skattefordelene for dem som i utgangspunktet allerede har råd til å spare ekstra til egen pensjon, og foreslår derfor at IPS-ordningen strammes inn og reverseres tilbake til slik den fungerte før endringen i 2017.

Dette medlem viser til forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å innføre en naturressursskatt på vindkraftverk etter samme modell som for vannkraftverk, hvor kommunene får en andel av skatteinntektene. Mange nye vindkraftverk er under planlegging og oppføring, og prosjektene er nå lønnsomme uten subsidier. For å ivareta en legitimitet i befolkningen og støtte til prosjektene er det viktig at en lokalt hvor prosjektene gjennomføres, får ta del i verdiskapingen.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere. Dette medlem peker på at dette er en ordning som utelukkende benyttes av mennesker med svært anstrengt økonomi, i hovedsak mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette er en dårlig begrunnet innstramming, som vil vanskeliggjøre situasjonen for mennesker som i utgangspunktet opplever utfordringer i hverdagen. Dette medlem går derfor imot denne endringen.

Dette medlem viser til at det er behov for store nyinvesteringer for å omstille økonomien til nullutslippssamfunnet. Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å gjeninnføre 10 pst. ekstra startavskriving i saldogruppe d.

Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å fjerne jordbruksfradrag for pelsdyrhold.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under det enkelte forslag i denne innstillingen.

Avgifter

Dette medlem viser til at forurensing og utslipp av klimagasser har store konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn – både i Norge og i resten av verden. Miljøavgifter er et av virkemidlene vi bruker for å redusere miljøskadelig aktivitet og betale for å reparere skadene fra forurensingen. Dette medlem viser til at fellesskapets inntekter fra ulike bilavgifter har gått kraftig ned det siste tiåret. Dette skyldes først og fremst at biler som kjører på fossilt drivstoff, har fått lavere avgifter, særlig under Solberg-regjeringen.

Dette medlem viser til at avgiftspolitikken kan brukes effektivt for å få ned utslipp. CO₂-avgiften har redusert bruken av fossil fyringsolje betydelig og gjort det mulig å senere innføre forbud. Ordningen med miljødifferensierte kjøpsavgifter på nye personbiler er en hjørnesten i omleggingen til en utslippsfri bilpark. Når kampen mot klimaendringene og mot naturødeleggelse skal trappes opp, er det viktig at det enkleste og billigste for forbrukerne er å la være å slippe ut klimagasser. Dersom man ønsker å støtte utvalgte næringer, bør dette gjøres på andre måter enn ved å gi fritak på utslipp fra fossil energibruk. Dette medlem mener opptrapping av avgifter på forurensing og uønsket miljøatferd må gjøres gradvis, men retningen må være tydelig.

Dette medlem mener også at det er viktig å påvirke forbrukeren idet teknologivalget tas. Har man først kjøpt en fossilbil, er det vanskeligere å unngå utslipp. Dette er et godt argument for å også vurdere flere innganger til at utslippsfrie løsninger skal lønne seg, for eksempel kjøpsavgifter, og ikke utelukkende avgifter på forbruk av fossil energi. Dette medlem viser til at Grønn skattekommisjon har diskutert behovet for dette når det gjelder kjøretøy og lignende som i dag ikke er omfattet kjøpsavgifter. De skriver:

«Utvalget mener det bør utredes nærmere om det kan innføres en miljødifferensiert avgift ved kjøp av motorisert utstyr som i dag ikke ilegges tilsvarende avgift. I første omgang kan det for eksempel være aktuelt med en miljødifferensiert avgift på motorer til fritidsbåter og at engangsavgiften på snøscootere miljødifferensieres.»

Engangsavgift og miljøavgifter

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å ytterligere gjøre biler med lavt utslipp av CO₂ mer lønnsomme enn biler med høyt utslipp.

Dette medlem viser videre til at det må bli dyrere å forurense, og viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO₂-avgiftene med 50 pst., tilsvarende 762 kroner per tonn CO₂.

Dette medlem viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke veibruksavgiftene for diesel og bensin med henholdsvis 50 og 25 øre per liter. Sammen med forslagene om økt CO₂-avgift innebærer dette en prisøkning på diesel og bensin på henholdsvis 1,18 kroner og 0,83 kroner per liter. Dette medlem peker på at forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om lavere skatt på arbeid vil mer enn kompensere for denne avgiftsøkningen, og at de fleste dermed vil gå i pluss.

Dette medlem går videre imot regjeringens forslag om redusert elavgift. Strøm er en verdifull ressurs, som vi ikke kan sløse bort. Dette medlem peker på at det derfor heller bør innføres skattefradrag for energieffektivisering.

Dette medlem viser til at utviklingen med lav- og nullutslippsteknologi for biler ennå ikke har fått samme omfang for båter. Fortsatt er denne teknologien i en tidlig fase, og det nødvendig å vurdere flere insentiver for å sette fart på teknologiutviklingen på dette området.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om innføring av CO₂-differensiert engangsavgift på båter for å fremme energieffektivisering og bruk av lav- og nullutslippsteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en provenynøytral ordning for momsfritak for fritidsbåter med eldrift, og vurdere ulike løsninger for å motsvare provenytapet, herunder å øke grunnavgiften på mineralolje eller CO₂-differensiert engangsavgift på fritidsbåter.»

Dette medlem viser videre til egne merknader under det enkelte forslag i denne innstillingen.

Petroleumsbeskatning

Dette medlem viser til at petroleumsnæringa har betydelige skattefordeler for å fremme investeringer i utvinning av olje og gass på norsk sokkel. Når skatteinsentivene har fungert etter intensjonen, har de ført til økonomisk gevinst gjennom at det har blitt gjennomført investeringer som har hatt god inntjening. Når insentivene ikke har fungert etter intensjonen, har de ført til at det har blitt tatt investeringsbeslutninger som ikke burde blitt tatt, med hensyn til lønnsomhet. Dette medlem peker i denne sammenheng på debatten om Goliat-feltet i Barentshavet, der det ligger an til at skattebetalerne vil sitte igjen med en stor regning som følge av at skatteinsentivene har ført til at det er blitt foretatt investeringer som kan være lønnsomme for den enkelte bedrift, men ulønnsomme for samfunnet.

Dette medlem viser til at verden må omstille seg til nullutslipp i et svært stort tempo. På grunn av mange år med politisk somling, både globalt og nasjonalt, har kostnaden og omfanget av den nødvendige omstillingen blitt langt større enn de ellers hadde trengt å bli.

Dette medlem mener at Norge har et moralsk ansvar for å være en del av den globale klimaløsningen. Som en av verdens store utslippsnasjoner, som har tjent gode penger på klimaødeleggende oljeutvinning, har Norge et betydelig ansvar for å omstille økonomien og vise vei for nullutslippssamfunnet.

Dette medlem vil likevel understreke at Norge også vil tjene godt på å få fart på omstillingen til nullutslippssamfunnet. Verden må omstille seg bort fra fossil energi for å klare klimamålene. Veksten i fornybar energi har vært svært stor de siste årene og er stadig oftere i stand til å utkonkurrere fossil energi. Om Norge ikke er i forkant av utviklingen, risikerer vi å bli svært sårbare i denne globale omstillingen. Dette medlem viser til at den norske økonomien er svært avhengig av petroleumssektoren.

Dette medlem peker på at den viktigste delen av oljepolitikken skjer gjennom tildeling av konsesjoner til oljeselskapene. Dette medlem mener det ikke bør tildeles nye letearealer til oljeindustrien. Dette medlem mener samtidig at det er nødvendig med en gjennomgang av oljeskatteregimet for å unngå sløsing med samfunnets ressurser.

Dette medlem viser til at investeringer som gjøres på sokkelen i dag, er investeringer som vil forurense i mange tiår framover. Norsk oljenæring har lenge hevdet at Norge har lave utslipp fra oljeutvinningen på norsk sokkel. Dette medlem viser til at utslippene varierer sterkt fra felt til felt, der flere felt har et høyt utslipp av CO₂ i utvinningsprosessen. For å sikre at det lønner seg med utslippsreduksjoner på norsk sokkel, bør CO₂-avgiften økes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften til 1 500 kroner per tonn CO₂ på norsk sokkel.

Dette medlem viser til at oljenæringa har særdeles gunstige vilkår for investeringer, og skattesystemet er bygd opp i en tid hvor målet var økte investeringer. Dette medlem mener vi nå er over i en høstings- og nedbyggingsfase, og det må reflekteres i skattesystemet. Gjennom den såkalte friinntekten får oljeselskapene en raskere avskriving på sine investeringer, en fordel som annen landbasert industri ikke nyter godt av. Dette medlem mener derfor friinntekten bør avvikles, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår dette.

Dette medlem viser til at det videre finnes enda en særordning for petroleumssektoren, gjennom den såkalte leterefusjonsordninga. Denne innebærer at oljeselskap kan få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år. Dette utbetales uten at det finnes noen garanti for at pengene noensinne vil komme tilbake i form av skatteinntekter. Dette medlem viser til at det uttalte formålet med ordningen er å gjøre det lettere for små selskaper å investere på sokkelen. Dette medlem mener dette ikke er en god nok begrunnelse for en svært omfattende særordning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å avvikle leterefusjonsordningen.

Oversikt over forslag

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor de følgende forslagene for endring i skatter og avgifter foreslås:

Fordelingsvirkninger

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås et skatteopplegg der de med inntekt under 600 000 kroner i snitt vil få lavere skatt. Tabellen under viser fordelingsvirkningene av forslagene om endring av skattesats, inntektsskatt, boligskatt, utbytteskatt og formuesskatt.

Regneeksempler for husholdninger

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår lavere skatt på vanlige og lave inntekter og høyere skatt til dem med høye inntekter, slik fordelingstabellene over viser. Disse inkluderer likevel ikke andre forhold som økte miljøavgifter og økt barnetrygd.

Derfor synliggjøres her hvordan endringene vil slå ut for to tenkte husholdninger, som en ser går ut i pluss. Alle tall er i forhold til regjeringens forslag for 2019:

Husholdning 1:

• Familie med to voksne og to barn

• Yngste barn går i barnehage

• Begge voksne tjener mellom 400 000 og 450 000 kroner

• De har ingen formue, men eier egen bolig

• Strømforbruk på 25 000 kWh/år

• De har to dieselbiler, hver med gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 12 480 km og forbruk på 0,7 l/mil.

  Lavere skatt (skatteendring uten formuesskatt, men inkludert boligskatt)	6634
  Økt barnetrygd, to barn, fra 1. mars	2000
  Redusert makspris i barnehage, fra 1. august	500
  Elavgift på 2018-nivå	-250
  Økte utgifter til drivstoff	-2006
  Husholdningen sitter igjen med så mye mer:	6878

Husholdning 2:

• Enslig uten barn

• Har ingen formue, men eier egen bolig

• Har strømforbruk likt gjennomsnittet i Norge (16 079 kWh/året)

• Har en bensinbil med kjørelengde på 20 000 km/året og forbruk på 0,7 l/mil

  Lavere skatt (skatteendring uten formuesskatt, men inkludert boligskatt)	3214
  Elavgift på 2018-nivå	-161
  Økte utgifter til drivstoff	-1162
  Husholdningen sitter igjen med så mye mer:	1891

Et skattesystem som reduserer forskjellene

Dette medlem viser til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Regjeringen Solberg har redusert skattene med 25 mrd. kroner de siste årene og velger igjen å redusere skattene. Regjeringens skattekutt er også i stor grad målrettet mot dem som har mest fra før. Regjeringens begrunnelse for å redusere selskapsskatten har vært at det vil virke positivt på investeringene i Norge og derigjennom sysselsettingen. SSB la nylig frem en rapport som viste at regjeringens skatteletter for selskaper ikke hadde økt investeringsnivået i norsk økonomi, hvilket da også skulle tilsi at det ikke har hatt noen positiv effekt på sysselsettingen. Ytterligere skattekutt synes derfor vanskelig å rettferdiggjøre som et behov for å skape verdier i det norske samfunnet. I stedet kan skattelettelsene for de som i dag har mest, bidra til å svekke fremtidens velferdssystem og øke ulikhetene i samfunnet vårt. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Formuesskatt

Dette medlem mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å reversere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Dette medlem mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlems hovedgrep i formuesskatten er å innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 pst. til 0,3 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 0,5 pst. for formuer høyere enn 50 mill. kroner. Samtidig fjernes verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler. Samtidig foreslår dette medlem å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Skatt på lønnsinntekt, pensjon og trygd

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 600 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 600 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

• Personfradraget økes til 72 000 kroner.

• Trinn 1: innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

• Trinn 2: innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

• Trinn 3: innslagspunkt 617 500 kroner, med sats 16,2 pst.

• Trinn 4: innslagspunkt 993 300 kroner, med sats 19,2 pst.

• Nytt trinn 5: innslagspunkt 1,6 mill. kroner, med sats 27 pst.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås følgende for inntektsskatt for ulike inntektsgrupper:

Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Dette medlem viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt og som derfor må fases ut. I dag fører regjeringen Solberg en tilbakeskuende næringspolitikk som bremser denne nødvendige omstillingen. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer, er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også en rekke skattelettelser rettet mot små og mellomstore bedrifter og mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

Petroleumsskatt

Dette medlem er sterkt kritisk til dagens skatteregime for petroleumsnæringen. Hvert år bruker staten flere titalls milliarder kroner på skattefordeler til denne næringen. Dette medlem viser til at subsidier til fossilindustrien er et globalt problem som bidrar til økte utslipp over hele verden. Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som: «Et finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel». Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje, som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester. Dette medlem mener Norge bør iverksette en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien. Å avvikle petroleumsnæringens skattefordeler er et naturlig første steg. Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteregimet for petroleumsvirksomheten som til sammen vil ha en bokført effekt på over 4 mrd. kroner i 2019.

• Friinntekten for nye investeringer i petroleumsskatten foreslås fjernet.

• Avskrivingssatsen økes fra 6 til 25 pst.

• Rentetillegget i fremføringsrenten fjernes.

• Leterefusjonsordningen avvikles, provenyeffekten av dette er usikker.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes forslag om en dobling av CO₂-avgiften på sokkelen samtidig vil påvirke inntektene fra petroleumsskatten negativt.

Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i skatteopplegget:

Et grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Flyseteavgift

Dette medlem er av den oppfatning at dagens passasjeravgift kunne vært bedre utformet. En flyseteavgift gir større insentiv til å fylle opp flyene enn en avgift per passasjer og antas således å ha en større klimaeffekt. Dette medlem foreslår derfor å innføre en flyseteavgift, til erstatning for regjeringens flypassasjeravgift.

Netthandel

Dette medlem viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner. Dette medlem har merket seg at i budsjettforliket for 2019 foreslås det å fjerne denne grensen fra 1. januar 2020.

Innføring av en klimabelønningsordning

Dette medlem viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken, så må vi være villige til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO₂-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nysalget av biler i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet, må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår innføring av en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet), i tillegg vil du også få refundert «din» andel av den økte bensin- og dieselavgiften. Etter dette medlems oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO₂-fond for landbasert næringstransport. Fondet drives enten etter NO_x-modellens prinsipper, eller det legges til Enova.

Den lave satsen for merverdiavgift

Dette medlem foreslår å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 10 pst. Dette medlem foreslår også å redusere prisen på kollektivreiser med 20 pst. og fjerner derfor totalt momsen på kollektivreiser.

Avgift på lakselus i oppdrettsnæringen

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Raskere utskifting av bilparken og elektrifisering av transportsektoren

Miljøpartiet De Grønne jobber for innen 2020 å ha faset ut nybilsalg av fossile personbiler, og fossile varebiler og busser innen 2025. Regjeringen ønsker å fase ut nybilsalget av fossile personbiler innen 2025. Begge målene vil kreve ytterligere tiltak skal vi greie det. Dette medlem foreslår derfor å styrke virkemiddelpakken for å få til en raskere utfasing av fossile biler på veiene.

Dette medlem foreslår å:

• Innføre en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen direkte til privatpersoner og til et fond for næringstransport – for å bidra til å skifte ut fossil nyttetransport.

• Redusere ladbare hybriders skattefordeler, elbilene har nå betydelig lengre rekkevidde enn de har hatt tidligere og er et fullgodt alternativ for de fleste.

• Vi innfører mva.-fritak for elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier og elektriske småfly.

• En dobling av NO_x-satsen i engangsavgiften for å redusere lokal forurensing.

• Reversere skattelettelser for snøscootere, motorsykler, båtmotorer og campingtilhengere.

Redusert arbeidsgiveravgift

Dette medlem viser til at å sikre at folk har jobb er et viktig tiltak mot ulikhet. Ikke siden 1990 har andelen unge uten jobb vært større. Samtidig er arbeidsledigheten høyest blant grupper med lav inntekt – innenfor industri, bygg og anlegg, reiseliv, transport og kontorarbeid. Det er også en større andel arbeidsledige blant innvandrere. Automatisering av arbeidsoppgaver bidrar til å frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver, men kan også føre til økt ledighet. Selv om arbeidsledigheten faller, faller ikke andelen av folk som er utenfor arbeidsmarkedet like mye.

Dette medlem vil bruke deler av de økte inntektene fra den grønne skatteomleggingen til å gjøre det rimeligere å ansette folk ved å redusere arbeidsgiveravgiften for grupper med lav inntekt og slik stimulere til økt sysselsetting. Reduksjonen vil gradvis økes, slik at man ikke får et «glasstak» for lavtlønte. For nye lærlinger vil dette medlem fjerne arbeidsgiveravgiften helt. Dette medlem foreslår at arbeidsgiveravgiften for denne gruppen fjernes helt fra 1. juli 2019.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag til avgiftsopplegg for 2019, hvor noen av hovedsatsingene er som følger:

Selskapsskatt

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett reverserer regjeringas foreslåtte kutt i skatten på selskapers overskudd fra 23 til 22 pst. Det gir ingen provenyeffekt i 2019, men 2,7 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2020. I tillegg øker vi satsen for finansielle virksomheter fra 25 til 26 pst. Det gir heller ingen provenyeffekt i 2019, men 820 mill. kroner i økte skatteinntekter i 2020.

Dette medlem vil påpeke at Rødt er uenig i skatteforlikets mål om å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd, og mener heller at Norge må gjøre mer for å hindre usunn skattekonkurranse. Dette medlem mener økt selskapsskatt må sees i sammenheng med internasjonal skatteplanlegging, og behovet for en ny og oppdatert modell som sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødt sitt alternative statsbudsjett om en mer progressiv trinnskattmodell som gir et økt proveny på 12 317 mill. kroner bokført i 2019, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative statsbudsjett. Forslaget går konkret ut på å redusere satsen på trinn 1 og 2, redusere innslagspunktet og øke satsen for trinn 3 og 4 og å innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner, se tabell.

Tabell 1: Sammenligning trinnskattmodeller

Dette medlem viser til at med Rødt sitt forslag vil personer med inntekter under 600 000 kroner ha om lag samme inntektsskatt som med regjeringens budsjettforslag. Andelen med inntil 600 000 kroner i brutto årsinntekt utgjør om lag 75 pst. av befolkningen. Dette medlem vil også bemerke at modellen i Rødts alternative budsjett innebærer en særlig skatteskjerpelse for personer med over 2 mill. kroner i brutto årsinntekt, en gruppe som utgjør knapt 1 pst. av norske skatteytere.

Tabell 2: Fordelingseffekter av Rødts trinnskattmodell, sammenlignet med regjeringens forslag

Rødt foreslår dynastiskatt

Dette medlem vil påpeke at Rødts forslag til en mer progressiv trinnskatt innebærer økt beskatning for de fleste av landets aller rikeste. Men siden mange av de med høy formue står oppført med 0 i inntekt, betaler de dermed heller ikke inntektsskatt.

Dette medlem viser til nye tall fra Statistisk Sentralbyrå, som slår entydig fast at formue er svært skjevt fordelt i Norge og at ulikheten har økt betydelig de siste tiårene. Årets liste fra bladet Kapital over Norges 400 rikeste, viser også at Norge for første gang nå har over 300 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste det siste året har økt med over 14 pst. Veksten for kapitaleiere på toppen er med andre ord milevis høyere enn veksten i vanlige folks lønninger eller i samfunnet for øvrig. Det er etter dette medlems mening en tydelig indikasjon på at den økonomiske eliten øker sin makt og innflytelse over norsk økonomi i et raskt tempo. Dette medlem vil peke på at økonomen Thomas Piketty har vist at det trengs kraftige politiske grep for å motvirke denne utviklingen når avkastning på kapital er høyere enn den økonomiske veksten.

Dette medlem vil hevde at denne økende konsentrasjonen er et problem i seg selv. Når en liten gruppe mennesker kontrollerer store verdier, selskaper med tusenvis av arbeidsplasser, som påvirker lokalsamfunnene våre og miljøet – men som aldri stiller til valg, vil stemmeseddelen etter dette medlems mening ikke kunne måle seg med den makta de har over samfunnet. Dette medlem mener det er et demokratisk problem, og grunn til uro når konsentrasjonen av formue øker slik vi har sett over lang tid. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en dynastiskatt bestående av tre elementer som tilsammen gir økte skatteinntekter i 2019 på 14,25 mrd. kroner:

• 1. Ny progressiv modell for formuesskatten (8,5 mrd. kroner)

• 2. Økt skatt på utbytte (5,75 mrd. kroner)

• 3. Progressiv arveskatt (ingen provenyanslag)

Reell verdsetting av formue – progressiv beskatning

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har kuttet nivået på formuesskatten med rundt 7 mrd. kroner, inkludert de foreslåtte kuttene i budsjettforslaget for 2019. I budsjettforslaget for 2019 foreslås det å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld fra 20 pst. til 25 pst. Sekundærbolig og tilordnet gjeld har en verdsettelsesrabatt på 10 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslår å fjerne begge disse verdsettingsrabattene, slik at personer med store formuer betaler formuesskatt på hele markedsverdien av sine eiendeler.

Dette medlem viser til at Rødt også foreslår en progressiv omlegging av formuesbeskatningen. Bunnfradraget holdes uendret på 2018-nivå, satsen økes til 1,1 pst. slik den var fram til 2013 og det etableres en tilleggssats på 0,25 pst. for nettoformuer over 10 mill. kroner. Endringene vil samlet innebære 8,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2019.

Økt skatt på utbytte

Dette medlem viser til at utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene, og var i 2017 på over 400 mrd. kroner. Dette er det høyeste nivået som er registrert av SSB siden aksjestatistikkens oppstart i 2004. Store deler av dette utbyttet betales ikke ut til eierne, men til eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmodellen medfører at det ikke utløses utbytteskatt. Dette medlem viser videre til at forskere fra SSB har anslått at dersom disse tilbakeholdte inntektene hadde blitt beskattet løpende som utbytte, ville inntektsandelen til de aller rikeste vært dobbelt så høy som den offisielle inntektsstatistikken viser.

Dette medlem påpeker at Rødts forslag om økt skatt på høye inntekter medfører en økt forskjell mellom den marginale skattesatsen på lønnsinntekt og utbytte, relativt til regjeringens modell. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,88 for å motvirke skattetilpasning, og sikre ytterligere finansering til fellesskapet. Anslagsvis øker dette skatteinntektene med 5,3 mrd. kroner bokført i 2019, relativt til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser i tillegg til ordningen med skjermingsfradrag på inntekter fra utbytte. Skjermingsfradraget ble innført i forbindelse med skattereformen i 2006, og fungerer som et bunnfradrag før man begynner å betale utbytteskatt. Størrelsen på denne «skatteskjermingen» fastsettes årlig i form av en skjermingsrente, slik at det kun er avkastning høyere enn «sikker avkastning» som utløser utbytteskatt. Siden rentenivået har vært lavt de siste årene, har også skjermingsrenta vært lav. Fra 2017 ble det lagt til et påslag på skjermingsrenta på 0,5 prosentpoeng.

Dette medlem viser til at at skjermingsrenta i 2017 var på 0,7 pst. En person som eier aksjer som han eller hun har kjøpt for 150 mill. kroner, vil dermed kunne motta utbytte på over 1 mill. kroner uten å betale en krone i utbytteskatt. I 2016 tilfalt over 80 pst. av alt utbytte en liten gruppe på 0,5 pst. av befolkningen over 17 år. Det er også i all hovedsak disse personene som nyter godt av ordningen med skjermingsfradrag. Dette medlem mener det ikke er rimelig at «sikker avkastning» på formue skal være unntatt skattlegging, og viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å avvikle ordningen i sin helhet til en anslått provenyeffekt på 480 mill. kroner i 2019.

Arveavgift

Dersom man ønsker et samfunn med små forskjeller mener dette medlem at man ikke kommer utenom arv, og viser til skattelistene for 2017, der 8 av 10 av Norges rikeste personer har arvet formuen sin. Dette medlem viser til at Rødt mener arveavgift er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. Dette medlem mener det trengs en ny modell for arveavgift, som gjør at vi kommer nærmere målet om at hvem foreldrene dine er, ikke skal være bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Dette medlem viser til at arveavgifta ga, fram til den ble fjernet av den sittende regjeringa med virkning fra 2014, årlige inntekter på rundt 2 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til at en svært problematisk konsekvens av dette er at statistikk over arv ikke lenger publiseres av Statistisk Sentralbyrå, og at Finansdepartementet derfor oppgir å ikke ha tilstrekkelig datagrunnlag til å beregne provenyet av den progressive modellen for arveskatt med et bunnfradrag på 5 mill. kroner som Rødts foreslår i sitt alternative budsjett:

Dette medlem viser til gjennomsnittsbeløp Rødt har innhentet fra Skattemeldingen for 2016, hvor det er frivillig å opplyse om arv eller gaver større enn 100 000 kroner, som viser at det var 510 personer som mottok over 5 mill. kroner det året. Dette utgjør om lag 1 pst. av mottakere av arv i 2016, og viser etter dette medlems mening at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om de ordinære arvene, men om å treffe de store dynastiformuene. Dette medlem vil understreke at målet med en slik skatt ikke først og fremst er å øke inntektene til fellesskapet, men å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. En ny og bedre modell for arveskatt enn den som ble fjernet i 2014, må etter dette medlems mening utredes og innføres så snart som mulig.

Reversere skatteøkninger

I tillegg til økte skatter for de med høye inntekter, viser dette medlem til Rødts alternative budsjett, der det også foreslås skattekutt for vanlige arbeidsfolk. Der reverseres fjorårets endringer i regelverket for skattefritak på kost og losji som medfører en beregnet skatteøkning på 640 mill. kroner i 2019. Dette medlem mener arbeidstakere som må pendle, og bo på brakke, ikke er rette adressat for skatteøkninger, spesielt ikke i en tid hvor stadig flere må flytte på seg for å finne arbeid. I tillegg viser dette medlem til at særfradraget for enslige forsørgere ikke er foreslått oppjustert med prisvekst de siste årene. Dette medlem påpeker at å bare nominelt videreføre fradraget utgjør et reelt kutt, og viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å oppjustere fradraget med prisveksten siste to år til 53 895 kroner for å bedre privatøkonomien for denne gruppen.

Dette medlem viser også til at regjeringen Solberg I fjernet skattefritaket på sluttvederlag i 2016. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet medførte det økt skatt på 70 mill. kroner for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 000 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivkriminalitet og sosial dumping, noe som innebærer 570 mill. kroner lavere skatt for fagorganiserte i 2019. Til sammen kutter Rødt skatter for 1,3 mrd. kroner.

Begrensninger på rentefradrag og sparing i BSU

Dette medlem viser til det høye boligprisnivået og gjeldsveksten for norske husholdninger, og foreslår å innføre begrensninger både på BSU-ordningen og å sette et tak på gjeld som gir fradrag for renteutgifter på 50 G. Disse endringene er anslått å gi et proveny på 1 420 mill. kroner i 2019.

Avgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det framgår at Rødts politikk består i å finansiere fellesskapet med skatter, ikke avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite enn en som har mye. Derfor er det det i Rødts alternative budsjett kun er foreslått en netto avgiftsøkning på 1,4 mrd. kroner i 2019.

Dette medlem viser videre til at ikke-fiskale avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som flypassasjeravgiften og CO₂-avgiften. Men for å hindre at økte miljøavgifter gir et økt avgiftsnivå totalt, foreslår Rødt samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken. Dette medlem viser spesielt til forslag om å kutte 1 230 mill. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting fra 12 til 10 pst.

Dette medlem viser i tillegg til forslag om å øke avgifter som ikke betales direkte av forbrukere, som en ny miljøavgift for oppdrettsselskaper, avgift på deponering av gruveavfall og å fjerne fritaket på el-avgift for krypto-produksjon.

Brusavgift og avgiftsfri netthandel under 350 kroner

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at sjokolade- og sukkervareavgiften reduseres til (prisjustert) 2017-nivå, men at sukkeravgiften på alkoholfrie drikkevarer mv. økes ytterligere, etter økningen på 40 pst. i fjorårets budsjett. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der også denne avgiften reverseres tilbake til 2017-nivå.

Dette medlem viser til ordningen som gjør at privatpersoner kan importere varer avgiftsfritt fra utlandet opp til en grense på 350 kroner per innførsel. Avgiftsfritaket gjelder både mva., toll og særavgifter. Dette medlem viser til at ordningen fører at det blir relativt billigere å handle på nett fra utlandet enn i butikker i Norge. Dette medlem ser ingen grunn til å subsidiere netthandel, og viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å avvikle hele ordningen med avgiftsfri import under 350 kroner fra 1. april 2019.

Sammendrag

I tråd med enigheten i Stortinget om skattereform (Innst. 273 S (2015–2016)) ble skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap redusert til 23 pst. i 2018. Enigheten innebar samtidig at ytterligere reduksjoner av skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer skal vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland.

Norge har i dag den høyeste selskapsskattesatsen i Norden, og flere land har redusert eller varslet reduksjoner av selskapsskatten. Blant annet har Riksdagen vedtatt at den svenske selskapsskattesatsen skal reduseres fra 22 pst. i 2018, og til 20,6 pst. i 2021. Videre forsterker økt økonomisk integrasjon, digitalisering og kapitalmobilitet presset mot selskapsskatten.

Regjeringen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 pst.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 §§ 3-2, 3-3, 3-5 første ledd og 4-1 siste ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at skatt på utbytte mv. ikke behandles her, men i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der skatt på alminnelig inntekt beholdes på 23 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der ordninger med startavskrivninger for maskiner mv. (saldogruppe D) foreslås gjenopprettet og avskrivningssatsen for skip mv. (saldogruppe E) foreslås økt fra 14 til 20 pst. Disse medlemmer påpeker at dette er endringer som vil styrke investeringsinsentivene i norsk industri generelt og i maritim industri spesielt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås at skatt på alminnelig inntekt beholdes på 23 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett der skatt på alminnelig inntekt opprettholdes på 23 pst. og hvor det foreslås en annen innretning på trinnskattene. Dette medlem viser også til omtale under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å beholde skatt på alminnelig inntekt på 23 pst. i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under kapittel 2.3.2 i denne innstillingen. Dette medlem vil påpeke en prinsipiell uenighet i nødvendigheten av å senke satsen selskaper betaler på sine overskudd. Dette medlem mener Norge ikke bør delta i en usunn skattekonkurranse hvor land underbyr hverandre i å tilby lavt skattenivå for selskaper. Dette medlem viser til at fokus heller burde være på internasjonalt samarbeid for å sikre at større del av selskapers overskudd tilfaller fellesskapet, gjennom en helhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper.

Sammendrag

I Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst, varslet regjeringen at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres ytterligere når selskapsskatten settes videre ned. I Innst. 273 S (2015–2016) sier et flertall at «For å opprettholde provenyet på om lag det samme nivået som tidligere støtter dette flertallet regjeringens syn om at lavere selskapsskatt kombineres med en justering av grunnrentebeskatningen.» Dette er i tråd med regjeringens mål om et vekstvennlig skattesystem der skattene med størst vridninger reduseres. I motsetning til selskapsskatten svekker ikke nøytrale grunnrenteskatter investeringsinsentivene. Skattegrunnlaget er dessuten mer robust enn i andre næringer ettersom aktivitetene er stedbundne. Som for 2018 foreslås derfor en provenynøytral omveksling der selskapsskatten reduseres og grunnrenteskatten økes.

Provenynøytralitet for vannkraftsektoren innebærer at grunnrenteskattesatsen må økes med 1,3 prosentenheter, til 37 pst., når satsen på alminnelig inntekt settes ned med én prosentenhet. Samlet marginalskattesats blir da 59 pst. I beregningene har departementet tatt utgangspunkt i alminnelig inntekt før konsernbidrag for vannkraftselskapene som eier grunnrenteskattepliktig kraftproduksjon. Øvrig aktivitet i vannkraftselskapene som bredbånd, nett, fjernvarme mv. er gjerne skilt ut i egne selskap og inngår da ikke i beregningene. Noe annen aktivitet nært knyttet til vannkraftproduksjon er inkludert.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-4.

Som varslet i regjeringens politiske plattform, Jeløya-plattformen, har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. oktober 2019.

I petroleumsskattesystemet er skatteverdien av investeringsfradragene (avskrivning, friinntekt og rentefradrag i særskatten) høyere enn de ville vært i et nøytralt skattesystem, jf. omtale i Prop. 150 S (2012–2013) punkt 5.4. Med økt særskattesats øker isolert sett verdien av investeringsfradragene, og vridningene forsterkes.

For å oppnå provenynøytralitet og unngå økte vridninger i petroleumsskatten, foreslår regjeringen at særskattesatsen økes med én prosentenhet til 56 pst. samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,3 pst. til 5,2 pst. per år. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret samtidig som marginalskatten for petroleum er uendret på 78 pst. Forslaget motvirker effekten av redusert skatt på alminnelig inntekt med 1 prosentenhet, og endringen er provenynøytral målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2019–2050. For 2019 gir forslaget et provenytap på om lag 150 mill. kroner påløpt fordi friinntektsjusteringen fases inn gradvis og dermed har mindre provenyeffekt de første årene.

Skatteinntektene på sokkelen inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres til Statens pensjonsfond utland.

Departementet viser til forslag til endring av særskattesatsen i Stortingets skattevedtak for 2019 § 4-2. Justeringen i friinntekten er nærmere omtalt i punkt 10.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justeringen i friinntekten ikke behandles her, men i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 10.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak om grunnrenteskatt og særskatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der petroleumsskatten beholdes på 55 pst. (friinntektsskatt beholdes på 5,3 pst.). Grunnrentesatsen for vannkraft beholdes på 35,7 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der grunnrenteskatten reduseres til 36 pst. jamført med regjeringens forslag. Kombinert med at partiet foreslår å redusere alminnelig skattesats til 22 pst. innebærer dette at Senterpartiet som eneste parti foreslår å gi kraftnæringen redusert skatt.Samtidig foreslås naturressursskatten økt til 1,2 øre per kWt til kommuner. Disse medlemmer viser til at vannkraftnæringen er viktig for Norge og bør ha et skatteregime som sikrer investeringer i bransjen samtidig som skattegrunnlagene for kommuner og fylkeskommuner opprettholdes. Disse medlemmer viser til en rekke andre grep på kraftområdet i Senterpartiets alternative statsbudsjett som sikrer en vekstkraftig næring som bidrar med arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunn i hele Norge.

Disse medlemmer fremmer også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedjustere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk fra 4,5 til 3 pst. med virkning fra 2019 og frem til nytt beregningssystem for denne renten er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 med et forutsigbart beregningssystem for kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk som tar hensyn til markedsrentene og sikrer at renten under dagens forhold vil være lavere enn den gjeldende renten.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå opphevelse av maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatt på kraftanlegg.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å beholde skattesatsen på 23 pst. Som en følge av dette foreslås det også å beholde petroleumsskatten på 55 pst. og grunnrentesats for vannkraft på 35,7 pst. Dette medlem viser videre til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, og omtale av disse forslagene i egne merknader over, om å avskaffe leterefusjonsordninga, øke CO₂-avgifta på sokkelen til 1 500 kroner per tonn CO₂, og fjerne friinntekta.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett der det blant annet foreslås å fjerne friintekten for nye investeringer i petroleumsskatten, avvikle leterefusjonsordningen for petroleumsvirksomheten og samtidig forlenge avskrivingstiden for nye investeringer i petroleumssektoren fra 6 til 25 år.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å reversere reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt fra 23 pst. til 22 pst. Dette medlem er også i mot øvrige endringer som følger av regjeringens forslag, og viser til nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Sammendrag

I 2017 ble det innført en finansskatt for å veie opp for de uheldige virkningene av at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Finansskatten er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer. Det ene er en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er videreføring av skattesats på selskapsoverskuddet (grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt) på 2016-nivå for finanssektoren på 25 pst. Satsen for denne sektoren er i 2018 to prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.

Finansskatten ilegges virksomheter som driver finansiell aktivitet. Det er enkelte unntak fra plikten til å svare finansskatt, blant annet hvis omfanget av den finansielle aktiviteten er lite.

I 2018 anslås finansskatt på lønn og overskudd å utgjøre 3,4 mrd. kroner påløpt. Nivået på finansskatten er moderat sett i lys av verdien av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, som anslås til om lag 9,7 mrd. kroner for 2018.

Regjeringen foreslår at den generelle reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt ikke omfatter finansskattepliktige virksomheter. Satsen for denne sektoren vil med forslaget øke fra to til tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer. Forslaget anslås å øke provenyet fra finansskatt på overskudd med 700 mill. kroner påløpt i 2019. Provenyet bokføres i 2020.

På anmodning fra Stortinget utreder regjeringen endringer i finansskatten med sikte på at forslag om endringer kan fremmes for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. For nærmere omtale, se kapittel 32 i proposisjonen.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-3 annet ledd og Stortingsvedtak om fastsettelse av finansskatt på lønn for 2019.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at anmodningsvedtak om finansskatt behandles i denne innstillingens punkt 17.9.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der selskapsskatten beholdes på 23 pst., hvilket betyr at finansskatten beholdes på samme nivå som i 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten fjernes samtidig som finansskattesatsen på overskudd økes til 7 pst. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å beholde skattesatsen på 23 pst. Som en følge av dette foreslås det å beholde finansskatten på samme nivå som i 2018.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der selskapsskatten beholdes på 23 pst. Dette innebærer at finansskatten beholdes på samme nivå som i 2018.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å innføre en avgift på handel med aksjer og obligasjoner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å beholde skatt på alminnelig inntekt på 23 pst. i Rødts alternative statsbudsjett, og nærmere omtale under punkt 2.3.2.8 i denne innstillingen. Dette medlem mener at finanssektoren er for lavt beskattet, og foreslår at skatt på overskudd for finansielle selskaper settes til 26 pst.

Sammendrag

Verdsettelsesrabatten for hoteller og overnattingssteder har i likhet med annen næringseiendom blitt redusert fra 50 pst. til 20 pst. fra 2013 til 2018. Verdien av gjeld tilordnet næringseiendom eid av formuesskattepliktige er redusert med 20 pst. Fra 2018 har næringseiendom, andre driftsmidler og aksjer (og gjeld tilordnet disse eiendelene) en felles verdsettelsesrabatt. Disse endringene har gitt økt likebehandling i formuesskatten av ulike investeringer i næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår som beskrevet i proposisjonen å øke rabatten fra 20 pst. til 25 pst. i 2019.

Satsen i formuesskatten er under denne regjeringen redusert fra 1,1 pst. til 0,85 pst. Den effektive formuesskattesatsen (den nominelle skattesatsen redusert med verdsettelsesrabatten) på hoteller og annen næringseiendom er dermed økt fra 0,55 pst. i 2013 til om lag 0,64 pst. med forslaget for 2019. Den effektive formuesskattesatsen tar ikke hensyn til verdsettelsen av gjeld. Redusert verdsettelse av gjeld tilordnet næringseiendom vil isolert sett trekke i retning av at personer som har slik eiendom, og som har gjeld og er i formuesskatteposisjon, får økt formuesskatt. Økt bunnfradrag i formuesskatten trekker i motsatt retning.

I Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (Reiselivsmeldingen) vises det til at endringene i formuesskatten i perioden 2014–2018 kan ha ført til at eiere av hoteller har fått økt formuesskatt. Det ble varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 tok sikte på å foreslå lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. I statsbudsjettet for 2018 orienterte departementet om at en særskilt verdsettelsesrabatt for hoteller og overnattingssteder kan være EØS-rettslig problematisk. Det ble varslet at departementet ville gå i dialog med ESA for å forsøke å avklare om og eventuelt hvordan en hotellrabatt kan innføres i overensstemmelse med EØS-avtalen. Departementet er i dialog med ESA om en slik avklaring, og vil komme tilbake til Stortinget. Det vises for øvrig til at forslaget for 2019 vil gi økt verdsettelsesrabatt for hoteller.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der verdsettelsen av all gjeld i formueskatten settes til 100 pst. Disse medlemmer påpeker at dette vil komme næringsvirksomhet av denne typen til gode.

Sammendrag

Trinnskatt på personinntekt ble innført i 2016. Trinnskatten ble innført for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt, men slik at samlet skattesats (summen av sats på alminnelig inntekt og trinnskatt) ble redusert. Trinnskatten har fire innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Trinn 3 og 4 erstattet den tidligere toppskatten.

Som ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 pst. til 22 pst. i 2019. Samtidig økes satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet av lavere skatt på alminnelig inntekt.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet. Marginalskatten reduseres for de aller fleste inntektsnivåer fra 2018 til 2019, og regjeringen har dermed fulgt opp målsettingen i skattemeldingen om å redusere marginalskatten med minst 0,8 prosentenheter fra 2015 til 2019. Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor det er enighet om å gjøre en endring i trinnskatten. Endringen som gjøres er at innslagspunktet for trinn 4 reduseres med 28 500 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2019 § 3-1 med følgende endring:

• § 3-1 første ledd skal lyde:

• Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

• 1,9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 174 500 kroner,

• 4,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 245 650 kroner,

• 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 617 500 kroner, og

• 16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 964 800 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der trinnskatten er 0,6 pst. på trinn 1, 3,2 pst. på trinn 2, 13,2 pst. på trinn 3 og 16,4 pst. på trinn 4. Dette må sees i sammenheng med at disse medlemmer beholder skatt på alminnelig inntekt på 23 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der trinnskatten settes til 2 pst. (trinn 1), 4 pst. (trinn 2), 15 pst. (trinn 3) og 18 pst. (trinn 4) samtidig som den generelle skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 22 pst. og trygdeavgiften reduseres til 8 pst. Innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 800 000 kroner. Endringene innebærer en skattelette på ca. 2 000 kroner for en person med gjennomsnittlig inntekt sammenlignet med om skattesystemet for 2018 hadde blitt videreført.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor trinnskatten foreslås endret på følgende måte:

• Trinn 1: 1,4 pst. med innslagspunkt på 200 000 kroner.

• Trinn 2: 3,3 pst. med innslagspunkt på 300 000 kroner.

• Trinn 3: 15,4 pst. med innslagspunkt på 598 050 kroner.

• Trinn 4: 18,4 pst. med innslagspunkt på 962 050 kroner.

• Nytt trinn 5: 27 pst. med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen merknad i denne innstillingen under punkt 2.3.2.7 med forslag til endringer i trinnskatten som gir en kraftig omfordeling fra de med høye inntekter til de med lavere inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sin merknad under kap. 2.3.2, der Rødts forslag til en mer progressiv innretning på trinnskatten beskrives. Totalt innebærer omleggingen et økt proveny på 12,3 mrd. kroner i 2019, sammenlignet med regjeringens forslag.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 100 800 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-1 første ledd.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 85 050 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-1 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til minstefradragets grenser i skattevedtaket § 6-1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der satsen for minstefradrag i lønnsinntekt settes til 48 pst., en økning på 3 pst. fra regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor satsen for minstefradrag i lønnsinntekt foreslås satt til 48 pst. For minstefradrag i pensjonsinntekt økes sats til 38 pst. og øvre grense økes til 87 000 kroner.

Sammendrag

Det gis et personfradrag i alminnelig inntekt. Fradraget er 54 750 kroner i 2018. Det foreslås å lønnsjustere personfradraget til 56 550 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor personfradraget foreslås økt til 68 000 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter og øker skattene for de som har høye inntekter.

Sammendrag

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten. Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2019 krever at skattefradraget justeres noe for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen foreslår derfor å sette det maksimale fradragsbeløpet til 30 000 kroner.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 193 250 kroner til 198 200 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 290 700 kroner til 297 900 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-5.

Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett 2018 endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser. Regjeringen varslet at den ville komme tilbake til fastsettelse av beløpsgrensene for skattefrie personalrabatter og skattefri overtidsmat i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen foreslår at den skattefrie grensen for personalrabatter settes til 7 000 kroner. Beløpsgrensen for skattefri overtidsmat settes til 200 kroner. Provenytapet ved å innføre disse beløpsgrensene anslås på usikkert grunnlag til 160 mill. kroner påløpt og 128 mill. kroner bokført i 2019.

Departementet og Skattedirektoratet vil fastsette beløpsgrensene i forskrift.

Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett 2018 enklere regler for skattlegging av personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge. Reglene, som får virkning fra 1. januar 2019, innebærer at lønnsmottakere blir skattlagt etter en bruttoskatt med en bestemt sats som er uavhengig av inntekten. Det ble i revidert nasjonalbudsjett 2018 foreslått at denne satsen skal fastsettes til 25 pst. Stortingets flertall sluttet seg til en sats på 25 pst., og satsen vedtas gjennom Stortingets skattevedtak for 2019.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-9.

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet nedre grense for å betale trygdeavgift, maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv., maksimalt foreldrefradrag, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, kilometersatsene i reisefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særfradraget for enslige forsørgere, jordbruksfradraget, fiskerfradraget, sjømannsfradraget og maksimal årlig og samlet sparing med BSU.

Det vises til tabell 1.5 i proposisjonen for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradragets bunnbeløp behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 5, og at maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner og arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 13.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, mener det bør fremgå klarere i skattevedtaket i hvilke tilfeller satsen skal reduseres. Flertallet viser til at satsen i kildeskatteordningen på 25 pst. er fastsatt med utgangspunkt i at skattyter plikter å betale trygdeavgift til Norge, og at denne satsen skal gjelde for hele inntekten. Det fremgår av forarbeidene at reglene i folketrygdloven om beløpsgrenser for og innfasing av trygdeavgiftsplikten ikke er aktuelle i den nye ordningen. Flertallet viser til at det derfor i kildeskatteordningen ble lagt til grunn at satsen skulle settes ned når det følger av trygdeavtaler med andre land eller av rådsforordningen at skattyter ikke er pliktig til å betale trygdeavgift til Norge, eller evt. lav sats. Uten en slik reduksjon i satsen ville skattyter i realiteten måttet betale slike avgifter til to land uten motsvarende trygdedekning.

Flertallet viser til at en ren henvisning til «alminnelige regler» i skattevedtaket § 3-9 kan tolkes slik at den generelle beløpsgrensen mv. som er satt som vilkår for at avgiftsplikten skal inntre, likevel skal komme til anvendelse for personer i den forenklede skatteordningen. Selv om det følger klart av formålet bak ordningen og forarbeidene at dette ikke er tilfellet, mener Flertallet det vil være klargjørende å presisere at satsen bare kan settes ned der det følger av «trygdeavtaler med andre land eller rådsforordning nr. 883/2004» i skattevedtaket.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2019 § 3-9 skal lyde:

§ 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter etter alminnelige regler ikke skal betale trygdeavgift til Norge, eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av foreslått § 3-9 i Stortingets skattevedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer og øker derfor fagforeningsfradraget med 1 000 kroner til 4 850 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der følgende endringer foreslås:

• Fagforeningsfradraget økes til 4 000 kroner

• Nedre grense for å betale trygdeavgift fastsettes til 50 000 kroner

• Særskilt fradrag for Nord-Troms og Finnmark økes til 20 000 kroner

• Begge kilometersatsene i reisefradraget økes til 1,60 kroner

• Jordbruksfradraget økes til minimum 80 000 kroner, sats 50 pst. og maksimum 180 000 kroner

• Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner

• Sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for nærmere begrunnelser for disse endringene.

Disse medlemmer påpeker generelt at regjeringen gjennom systematisk å underregulere fradrag bidrar til å skape et mindre rettferdig og omfordelende skattesystem.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett der den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere samt standardfradraget foreslås opphevet. Disse medlemmer påpeker at disse ordningene representerer en skatterabatt for utlendinger som er til ugunst for norske arbeidstakere og viser til egne merknader i Innst. 399 L (2017–2018) for en mer utførlig begrunnelse av dette. Disse medlemmer mener at nordmenn skal ha minst like gunstige skatteregler som utlendinger i Norge.

Disse medlemmer viser ellers til at ordningen med skattlegging av naturalytelser innebærer en rekke utfordringer og vil medføre økt byråkrati og økte kostnader for norsk næringsliv. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de vedtatte endringene i skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag, redusert byråkrati og forenkling av rapportering.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor følgende endringer i fradrag og beløpsgrenser foreslås:

• Jordbruksfradraget: Satsen økes til 40 pst., bunnfradrag økes til 80 000 kroner og øvre grense økes til 200 000 kroner.

• Fiskerfradraget: Satsen økes til 35 pst. og øvre grense økes til 180 000 kroner.

• Sjømannsfradraget: Satsen økes til 35 pst. og øvre grense økes til 100 000 kroner.

• Endringene i pendlerfradraget for kost og losji, som ble gjort i statsbudsjettet for 2018, reverseres til 2017-regler.

• Fagforeningsfradraget økes til 6 000 kroner.

• Skattefritaket for sluttvederlag gjeninnføres.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 80 000 kroner, å øke satsen til 45 pst. og sette den øvre grensen til 200 000 kroner. I tillegg foreslås det en ytterligere økning i øvre grense for jordbruksfradraget med 20 000 kroner for økologisk produksjon.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der foreslås å øke fiskerfradraget for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å øke fiskerfradraget til 200 000 kroner og at satsen settes økes til 35 pst. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås et tak på fradrag for renter på lån på 40 G eller mer. Det innebærer at det ikke gis fradrag for den andelen av et lån som overstiger 3,88 mill. kroner for enslige og 7,55 mill. kroner for ektefeller, mens det gis normalt fradrag for den delen av lånet som er under 40 G.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å fjerne rentefradraget på forbrukslån og kredittkortgjeld. Dette medlem viser også til forslaget om å styrke og målrette «oppstartsfradraget» der man kan få fradrag i inntektsskatten for investeringer

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å prøve ut en Miljøfunnordning med skattefradrag for investeringer som fører til miljøforbedringer.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts merknader i Innst. 399 L (2017–2018). Dette medlem uttrykte der sin bekymring for at man samtidig med å gjennomføre en forenkling av beskatningen av utenlandske arbeidere på midlertidig opphold også reduserte det anslåtte skatteprovenyet fra denne gruppa med 50 mill. kroner. Blant annet med henvisning til LOs høringsuttalelse som advarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte et skattekutt, foreslo dette medlem å fastsette satsen til 26 pst.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om nominell videreføring av maksimalt fradrag for fagforeningskontingent og særfradraget for enslige forsørgere. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å øke fagforeningsfradraget til 7 000 kroner, samt å øke særfradraget for enslige forsørgere til 53 895 kroner. Dette medlem viser til nærmere omtale under hovedmerknaden under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet medførte det 70 mill. kroner i økt skatt for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

Sammendrag

Ansatte som reiser i tjeneste for staten, har etter særavtaler om dekning av utgifter på reiser som forhandles frem mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene, krav på å få dekket utgifter som påløper på grunn av reisen.

I utgangspunktet skal kun merutgifter ved slike reiser dekkes skattefritt. Eventuell godtgjørelse utover faktiske merutgifter skal skattlegges som lønn. Kostsatsene ved dagsreiser innenlands i særavtalene er gjennomgående høyere enn det som kan anses som rimelige merutgifter. Samtidig er de tilhørende skattefrie kostsatsene ved slike reiser satt lik satsene i særavtalene, se tabell 5.2 i proposisjonen som gir en oversikt over sentrale satser for kostdekning innenlands. Det gir mulighet for å få et skattefritt overskudd på reiser, som kan gi insentiver til å vri avlønning over på skattefrie ytelser i stedet for kontant lønn.

Reglene for beskatning av reisegodtgjørelser ved tjenestereiser fastsettes i skattelovgivningen. Til tross for at skattereglene er frikoblet fra reglene om reisedekning ifølge særavtalene, har det i stor grad vært samsvar mellom satsene for skattefri kostgodtgjørelse og statens kostdekningssatser. Fra 2016 er det for kilometergodtgjørelse fastsatt en lavere sats for skattefri dekning enn det som gis i reisedekning etter statens særavtaler. I budsjettet for 2018 ble det fastsatt egne skattefrie satser for kostdekning på innenlandsreiser med overnatting. Satsene ble satt om lag 150 kroner lavere enn satsene i særavtalen ved utgangen av 2017. Kostdekning i tråd med satsene i særavtalen gir dermed et skattepliktig overskudd i 2018 ved kostdekning innenlands ved overnatting, jf. tabell 5.2 i proposisjonen.

Fra 2015 ble flere kostsatser i særavtalene slått sammen, kravet om å levere kvittering for de faktiske utgiftene ble fjernet, og det ble isteden innført sjablongsatser som benyttes uavhengig av faktiske utgifter. Det har gitt mindre treffsikre regler. Grunnlagsdata over reisegodtgjørelser fra et utvalg statlige virksomheter for tidsrommet 2013–2015 viser at samlede kostgodtgjørelser for reiser under 12 timer har steget betydelig. Gjennomsnittlig godtgjørelse har økt fra 136 kroner til 229 kroner (målt i 2015-kroner) i samme periode.

Det foreslås at de skattefrie satsene for kostdekning på innenlandsreiser uten overnatting reduseres med om lag 100 kroner til en sats på 200 kroner for reiser mellom 6–12 timer og med om lag 150 kroner for reiser over 12 timer uten overnatting til en sats på 400 kroner per døgn. Førstnevnte sats blir sammenfallende med satsen for skattefri dekning av overtidsmat, jf. punkt 5.1.4 i proposisjonen. Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter ved reiser. Endringen vil gi bedre samsvar mellom skattefrie satser for kostgodtgjørelse på dagsreiser og skattefrie satser for kostgodtgjørelse ved overnatting på hotell.

Forslaget vil gi økt forutsigbarhet og virke forenklende for Skatteetaten og for arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke følger satsene i statens reiseavtaler. I dag må en vente på resultatet av forhandlingene mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten før satsene fastsettes og kunngjøres for inntektsåret. For de som benytter statens satser, kan endringen oppleves som noe kompliserende ved at dekning gir et skattepliktig overskudd. Tall fra Skattedirektoratet viser at det for nesten 300 000 personer er oppgitt skattefri kostgodtgjørelse på reiser uten overnatting, med et gjennomsnittlig beløp på i underkant av 3 000 kroner. Forslaget anslås å øke skatten i gjennomsnitt for de som berøres med i underkant av 300 kroner.

Forslaget øker statens inntekter med om lag 80 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført.

De nødvendige forskriftsendringene gjennomføres av Skattedirektoratet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor det er enighet om å gjøre endringer i de skattefrie satsene for kostgodtgjørelse på tjenestereiser i staten.

Endringen er å gjøre de skattefrie satsene for kostgodtgjørelse like for både innenlands og utenlands tjenestereiser, med utgangspunkt i de skattefrie satsene for innenlandsreiser. Dagens skattefrie sats for kostgodtgjørelse for tjenestereiser innenlands for arbeidstaker som bor på hotell er på 569 kroner (2018) og prisjusteres til 578 kroner i 2019. For reiser utenlands varierer de skattefrie satsene og er i mange land langt høyere enn dette, selv om Norge er et høykostland. Dette fører til at arbeidstakere på tjenestereise får en overkompensasjon i forhold til merutgiftene som er ment godtgjort.

Flertallet vil understreke at om de faktiske utgiftene til kost likevel har oversteget den skattefrie satsen, kan arbeidstakeren få dekket disse kostnadene av arbeidsgiver skattefritt så lenge dette dokumenteres.

Flertallet mener dette er en forenkling for både arbeidstaker og arbeidsgiver, som nå ikke lenger må forholde seg til flere titalls ulike skattefrie satser.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i 2019 settes like skattefrie satser ved kostgodtgjørelse for tjenestereiser og pendleropphold utenlands som innenlands. Regjeringen bes om å ta utgangspunkt i de enhver tid gjeldende skattefrie satser for innenlandsreiser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er for forenkling og avbyråkratisering og går i sitt alternative budsjett imot skattlegging av deler av diett.

Sammendrag

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås noe redusert fra 2018 til 2019.

Som følge av regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 pst. til 22 pst. foreslås skattesatsen på fellesskatt for personlig skattytere redusert med 0,70 prosentenhet, fra 8,55 pst. i 2018 til 7,85 pst. i 2019 jf. tabell 5.3.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative statsbudsjett hvor det foreslås å beholde skattesatsen på 23 pst., og går derfor imot forslaget om å redusere skattesatsen på fellesskatt for personlige skattytere.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å reversere reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt fra 23 pst. til 22 pst. Dette medlem er også i mot øvrige endringer som følger av regjeringens forslag, og viser til nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Sammendrag

Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak også for senere budsjettår for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere. Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2019 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2019.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:10 (2018–2019), representantforslag fra Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski om å sikre at alle, også landets rikeste, bidrar til fellesskapet gjennom gjeninnføring av en rettferdig skatt på arv, og forslagene der om å gjeninnføre arveavgiften i en forbedret og mer omfordelende form.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at arveavgift er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. To av tre av Norges 100 rikeste personer har arvet formuen sin, og de økonomiske forskjellene er økende. Dette medlem mener det trengs en ny progressiv modell for arveavgift, som gjør at vi kommer nærmere målet om at hvem foreldrene dine er, ikke skal være bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Sammendrag

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene foreslås økt fra 2,3 pst. i 2018 til 2,4 pst. for 2019.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2019.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Det beregnes merverdiavgift ved innenlandsk omsetning, innførsel og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Merverdiavgiften er fiskalt begrunnet og anslås å gi inntekter på om lag 294 mrd. kroner i 2018.

Merverdiavgiften vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Nærmere regler om registreringsplikt, beregning og betaling av avgift mv. er fastsatt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift og forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven.

Enkelte varer og tjenester er unntatt fra merverdiavgiftsloven, det vil si at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, og at det ikke gis rett til fradrag for merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten. En del varer og tjenester er fritatt for merverdiavgift, såkalt nullsats. Dette innebærer at det ikke skal beregnes utgående avgift ved omsetningen, men at den avgiftspliktige har fradragsrett for merverdiavgift på varer og tjenester som anskaffes til bruk i virksomheten. Dette gjelder for eksempel trykte bøker, aviser og tidsskrift.

Merverdiavgift ved internasjonal handel bygger på destinasjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at det er det land hvor forbruket skjer som har beskatningsmyndigheten, det vil si at det beregnes merverdiavgift ved innførsel, men ikke ved eksport.

Merverdiavgiften beregnes i alle omsetningsledd. Registrerte virksomheters rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten, medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene. Unntatte virksomheter og privatpersoner har ikke fradragsrett. Merverdiavgiften blir dermed en skatt på forbruk i vid forstand.

Merverdiavgiften skal være mest mulig nøytral og gi minst mulig vridninger i økonomien, samtidig som staten sikres stabile inntekter. De administrative kostnadene knyttet til innkreving og innbetaling bør være lavest mulig både for Skatteetaten og de næringsdrivende. Dette tilsier at antall fritak og særordninger begrenses.

I budsjettet for 2019 foreslås det ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet. Regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker fra 1. juli 2019, se omtale i kapittel 36 i proposisjonen.

Den generelle merverdiavgiftssatsen er 25 pst. Det er en redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 12 pst. for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement.

Det vises til forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å avvikle ordningen med nøytral moms i helseforetakene i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i merverdiavgiftsloven som sikrer at helsepersonell må inkludere merverdiavgift hvis de utfører alternativ behandling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der de vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester. Disse medlemmer vil også fjerne momsfritaket på alternativ behandling, og ha en gjennomgang av registerets medlemsorganisasjoner, for å se om noen burde fortsette å ha fritak for merverdiavgift.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der momssatsen på bl.a. reiseliv, kollektivtransport og kultur mv. reduseres fra 12 til 10 pst. (lav sats).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser at merverdiavgiften lav sats ble økt fra 10 til 12 pst. etter forslag fra regjeringen i statsbudsjettet for 2018. Dette kom kort tid etter at satsen ble økt fra 8 pst. i 2016. Dette medlem peker på at dette betyr økt merverdiavgift på blant annet kollektivtransport og kulturtilbud og reiseliv, og viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å sette denne satsen til 2017-nivået på 10 pst.

Dette medlem viser til at nøytral merverdiavgift i helseforetakene bidrar til å presse fram privatisering av sentrale sykehustjenester. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den lave merverdiavgiftssatsen har økt fra 8 til 12 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem støtter ikke disse økte prisene på en rekke tjenestebaserte næringer, inkludert kollektivtransport. Dette medlem foreslår å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 10 pst.

Dette medlem mener forbruket av råvarer må reduseres – og i stedet øke insentivene for reparasjoner og gjenbruk. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett og foreslår å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer og elektronikk.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne moms på økologisk mat og frukt og grønt for å stimulere til et sunnere kosthold og fremme av produksjon og konsum av økologisk mat.

Dette medlem mener global kjøttproduksjon er en av de store truslene mot økosystemet vårt. Storfekjøtt alene krever mer fulldyrket jordbruksareal enn det samlede forbruket av korn, frukt, grønnsaker og andre planteprodukter. I en verden med økende befolkning vil vi være nødt til å spise mindre rødt kjøtt både av hensyn til økosystemet, klimaet og vår egen helse. Dette medlem viser til at kjøtt har et stort klimaavtrykk. Målt per kilo krever animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og melk i snitt fire ganger større jordbruksarealer enn plantabasert mat. Helseeffektene av å redusere forbruket av rødt kjøtt antas også å være positive. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å øke merverdiavgiften for kjøtt fra 15 pst. til 20 pst.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å redusere kollektivprisene med 20 pst. Som et ledd i dette foreslås det å fjerne merverdiavgiften for kollektivreiser.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og foreslår innføring av generell momssats for brus og godteri.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lave mva.-satsen gjelder for bl.a. kollektivtransport, kino og museer, og at den har blitt økt fra 8 pst. til 12 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem viser til at merverdiavgift er en flat avgift som ikke fungerer progressivt, i og med at avgiften vil utgjøre en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, opplevelser og kollektivtransport. Dette medlem mener at å øke den lave mva.-satsen både er dårlig fordelingspolitikk og dårlig miljøpolitikk, og viser derfor til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å redusere satsen til 10 pst.

Dette medlem viser til at levetiden på varer som tekstiler, møbler, husholdningsvarer og elektronikk er svært kort, og at det ofte lønner seg å kjøpe nytt istedenfor å reparere de varene man har. I møte med miljø- og klimaproblemer er det viktig å redusere unødvendig forbruk, og for mange typer varer vil det være mer miljøvennlig å reparere enn å kjøpe nytt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett som inneholder forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk. Dette medlem mener et slikt avgiftsfritak vil legge til rette for økt bruk av reparasjoner, og samtidig begrense forbruksveksten.

Sammendrag

Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. I tillegg kan særavgiftene bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene fra særavgiftene går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgiftene legges på varer og avgiften betales av produsent og importør.

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er fastsatt i forskrifter med hjemmel i særavgiftslover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader knyttet til de ulike særavgiftene nedenfor.

Sammendrag

For 2019 foreslås det at avgiftssatsene prisjusteres, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der avgiften på alkoholholdig drikke økes med 3 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår å avvikle dagens tax-free kvoter for alkohol og tobakk. Dagens ordning bidrar indirekte til en subsidiering av utenlands flyreiser. Dette medlem ønsker som sagt å benytte skatt og avgiftspolitikken til å premiere ønsket adferd. Subsidiering av alkohol og tobakk har negativ effekt både for folkehelsen og klimaet. Dette medlem viser til at en fjerning av tax-free ordningen for alkohol og tobakk også fører til økt proveny fra merverdiavgifter.

Sammendrag

For 2019 foreslås det at avgiftssatsene prisjusteres, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der tobakksavgiften økes med 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der tobakksavgiften økes med 3 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett der tobakksavgiften økes med 15 pst.

Sammendrag

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og omfatter engangsavgift, trafikkforsikringsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgift på drivstoff, se punkt 13.5.

I 2018 ble engangsavgiften lagt om i miljøvennlig retning gjennom redusert avgift på vekt og økt avgift på utslipp av CO₂ og ved at særreglene for hybridbiler ble endret. Engangsavgiften for motorsykler ble lagt om i miljøvennlig retning, med økt vekt på utslipp i 2017. I 2018 er det også innført fritak for engangsavgift på firehjuls-motorsykler og beltemotorsykler til bruk i reindriftsnæringen. Årsavgiften er lagt om til en avgift på trafikkforsikring, og elbiler fikk fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift. Veibruksavgiften på LPG ble økt.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2019 at engangsavgiften for motorsykler og drosjer endres i miljøvennlig retning, med økt vekt på utslipp, og at det innføres vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner, slik at det blir en sammenheng med utbetalinger ved vraking. Regjeringen foreslår videre å øke veibruksavgiften på LPG, noe som er i tråd med Stortingets ønske om en gradvis opptrapping av avgiftssatsen frem mot 2025.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Sammendrag

Regjeringen foreslår endringer i engangsavgiften for motorsykler og drosjer, og at vrakpantavgiften utvides til å gjelde lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner, se nedenfor. For øvrig foreslås at satsene prisjusteres for 2019, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Engangsavgiftens formål er å skaffe staten inntekter og stimulere til en mer miljøvennlig bilpark. Ved utformingen av avgiften er det i tillegg lagt noe vekt på sikkerhet, fordeling og at kostnadene ved å administrere avgiften holdes lav.

Engangsavgiften betales første gang kjøretøyet registreres i det sentrale motorvognregisteret. Avgiften ilegges de fleste typer kjøretøy unntatt store lastebiler og busser med lengde over seks meter og med mer enn 17 seteplasser. Kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og beregningsgrunnlag. Avgiftsberegningen skjer på grunnlag av data fra motorvognregisteret, som igjen er hentet fra typegodkjenningen. Enkelte kjøretøytyper er fritatt fra engangsavgiften, blant annet elbiler (herunder brenselcellebiler).

For kjøretøy i avgiftsgruppe A (personbiler mv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes egenvekt, CO₂-utslipp og NO_X-utslipp. For kjøretøy som ikke har oppgitt CO₂-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke bruktimporterte biler av eldre årgang. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO₂-utslipp. Det er imidlertid gjort noen tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO₂-komponenten, blant annet gjennom ulike satser for bensin- og dieselbiler.

For kjøretøy i avgiftsgruppene B, C, H og J (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe A. I avgiftsgruppe E (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe F (motorsykler) benyttes slagvolum og CO₂-utslipp som beregningsgrunnlag. For motorsykler som ikke har registrert CO₂-utslipp, benyttes i stedet motoreffekt sammen med en stykkavgift. For avgiftsgruppe G (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. De fleste avgiftssatsene er gjengitt i tabell 1.6 i proposisjonen.

For 2019 foreslår regjeringen at engangsavgiften for motorsykler og drosjer endres, og at det innføres vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner, som tilsvarer utbetalingene ved vraking.

Engangsavgiften for motorsykler ble miljødifferensiert fra 1. juli 2017 etter modell av engangsavgiften på personbiler. Etter omleggingen benyttes slagvolum og CO₂-utslipp som beregningsgrunnlag. For motorsykler som ikke har registrert CO₂-utslipp fastsettes avgiften ut fra motoreffekt sammen med en stykkavgift.

For å stimulere til å velge motorsykler med lave utslipp, foreslås ytterligere omlegging i miljøvennlig retning. Konkret foreslås å senke innslagspunktene og øke satsene i CO₂-komponenten. Det laveste innslagspunktet senkes med 5 gram til 70 gram CO₂/km og dermed vil insentivene til utslippsreduksjoner omfatte flere motorsykler. Videre senkes innslagspunktet for den høye satsen med 10 gram, og den lave og høye satsen økes med henholdsvis 8 og 12 pst. utover prisjustering. Omleggingen gjennomføres provenynøytralt ved at skjerpelsene i CO₂-komponenten motsvares av reell reduksjon av satsene i slagvolumkomponenten med 17 pst. for motorsykler med registrert utslippsinformasjon.

Drosjer har fordeler i engangsavgiften sammenlignet med ordinære personbiler. De har en mindre progressiv CO₂-komponent og de ilegges kun 40 pst. av satsene i vektkomponenten. Fordelene forutsetter at kjøretøyene er registrert på innehaver av drosjeløyve. Dette sikrer at avgiftsfordelene forbeholdes kjøretøy som benyttes som drosjer på heltid. Avgiftssystemet bør stimulere til å velge biler med lavere utslipp, også for drosjer. En mindre progressiv CO₂-komponent for drosjer gjør at insentivene til å kjøpe miljøvennlige drosjer ikke er like sterke som ved kjøp av ordinær personbil. Regjeringen foreslår derfor at drosjer skal ilegges de samme satser i CO₂-komponenten som personbiler for øvrig. Når denne fordelen i CO₂-komponenten fjernes, vil insentivet til å velge drosjer med lavere utslipp øke. Endringen anslås å gi et merproveny på 18 mill. kroner påløpt og 17 mill. kroner bokført i 2019.

Vrakpantordningen er en del av systemet for å håndtere kasserte kjøretøy. Bilimportørene er pålagt å sørge for forsvarlig innsamling og behandling av norskregistrerte kasserte kjøretøy (produsentansvar). Dette er organisert gjennom et nett av behandlingsanlegg som er forpliktet til å ta imot alle typer kjøretøy som omfattes av ordningen, uten kostnad for eieren.

Ved innlevering av kasserte kjøretøy til behandlingsanlegg utbetales vrakpant. Vrakpanten er ment å gi et økonomisk insentiv til å levere kjøretøy til vraking. Størrelsen på vrakpanten fastsettes av Stortinget årlig. Den generelle satsen for 2018 er 3 000 kroner.

Utbetalinger av vrakpant er finansiert gjennom vrakpantavgiften. Vrakpantavgiften inngår som en egen komponent i engangsavgiften og omfatter alle avgiftspliktige kjøretøy med unntak av beltebiler (avgiftsgruppe E) og motorsykler (avgiftsgruppe F). For 2018 er vrakpantavgiften satt til 2 400 kroner. Vrakpantavgiften er ikke øremerket til utbetaling av vrakpant, men det er lagt til grunn at systemet skal være selvfinansierende ved at inntekter og utgifter over tid skal balansere. Selv om det ikke er fullt samsvar mellom vrakpantavgiften og vrakpantutbetalingene, fungerer ordningen for alle praktiske formål som en panteordning.

I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2017 vedtok Stortinget å innføre tilskudd til vraking av mopeder, motorsykler, lastebiler, bobiler og campingvogner. Dette er gjennomført gjennom en tilskuddsordning der midlene fordeles mellom eier av kjøretøyet gjennom vrakpant, og tilskudd til behandlingsanleggene til dekning av kostnadene med å håndtere kjøretøyene. Det siste har sammenheng med at det ikke er etablert produsentansvar for disse kjøretøygruppene. Bobiler var allerede gjenstand for vrakpantavgift/vrakpant, og utvidelsen betydde derfor i første rekke at det nå også gis driftstøtte til behandlingsanleggene for bobiler. Fordelingen mellom vrakpant og tilskudd til behandlingsanleggene fordeler seg som det fremgår av tabell 13.1 i proposisjonen.

Ved utvidelsen av vrakpantordningen ble det ikke gjort tilsvarende endringer i vrakpantavgiften. Dette innebærer at sammenhengen mellom hvilke kjøretøy som omfattes av vrakpantavgiften og utbetalingen av vrakpant er svekket. Forutsetningen om at inntektene fra vrakpantavgiften skal dekke utgiftene til vrakpantutbetalingene, taler for å utvide vrakpantavgiften til også å omfatte de nye kjøretøygruppene. Dette vil også styrke ordningens funksjon som panteordning. Det foreslås derfor at vrakpantavgiften utvides til også å omfatte følgende kjøretøygrupper, og med følgende satser:

• mopeder og motorsykler 500 kroner

• campingvogner 3 000 kroner

• lastebiler 5 000 kroner.

Den foreslåtte utvidelsen av vrakpantavgift er anslått å gi et merproveny på 40 mill. kroner påløpt og 37 mill. kroner bokført i 2019.

Vrakpantordningen er beskrevet i Prop. 1 S (2018–2019) Klima- og miljødepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene og enighet om å gjøre endringer i engangsavgiften for motorsykler og drosjer.

Flertallet er enige om å endre satsstruktur i engangsavgiften for motorsykler provenynøytralt gjennom å endre CO₂-komponenten slik at laveste sats økes med 8 pst. og høyeste økes med 15 pst. reelt, senke det øverste innslagspunkt med 5 gram, fra 140 til 135 gram CO₂ per km. Videre er flertallet enige om å redusere laveste sats i slagvolum-komponenten med 9 pst. og redusere høyeste sats med 3 pst. reelt.

Videre er flertallet enig om å avvikle fordelen drosjer har i vektkomponenten i engangsavgiften.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til engangsavgift med følgende endringer:

Fra 1. januar 2019 skal Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2019 § 2 første ledd avgiftsgruppene F og H lyde:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor CO₂-komponenten i engangsavgiften øker med 20 pst. per gram per kilometer for alle biler med utslipp over 95 gram per kilometer og 25 pst. for biler med utslipp over 195 gram per kilometer. NO_x-komponenten øker til 150 kroner per mg/km. Vektkomponenten øker for biler tyngre enn 2 000 kg og får ny sats på 500 kroner. Grenseverdi for vektfradrag for ladbare hybrider øker fra 50 til 100 km. Disse medlemmer støtter ikke avviklingen av fordelene drosjer har i vektkomponenten i engangsavgiften.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg verken til regjeringens forslag eller forliket og går derved imot de usosiale økningene i avgiftene på blant annet drosjebiler for funksjonshemmede som regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti er blitt enig om i forliket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås ytterligere vridninger av engangsavgiften for å forsterke miljøgevinstene:

• CO₂-komponenten foreslås endret på følgende måte:

  • nytt utslippsintervall på 0–25 gram CO₂/km

  • alle øvrige knekkpunkter nedjusteres med 10 gram

  • over 185 gram: satsen økes med 20 pst.

  • 115–185 gram: satsen økes med 20 pst.

  • 85–115 gram: satsen økes med 15 pst.

  • 60–85 gram: satsen økes med 15 pst.

  • 25–60 gram: CO₂-fradrag settes til 1000 kr/g

  • Under 25 gram: Fradrag økes til 2000 kr/g

• NO_X-komponenten økes med 200 kr per mg/km

• Starte avvikling av rabatten i CO₂-komponenten for alle lette varebiler (grønne skilter): Rabatten halveres.

• Høyest mulige vektrabatt for ladbare hybrider reduseres fra dagens 23 pst. til 20 pst.

Dette medlem peker på at det er nødvendig med en større gjennomgang av avgiftsregimet for lastebiler. Det er nødvendig å sørge for at det blir lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for lastebiler med den hensikt å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi, og fremme forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2020.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett der avgiftene for personbiler økes med 20 pst. for alle intervaller samtidig som vi reduserer nederste innslagspunkt for positiv sats fra 71 g/km til 41 g/km. Vektfradraget for hybridbiler reduseres til 10 pst. og NO_x komponenten i engangsavgiften dobles. Avgiften for å likestille CO₂ avgiftskomponent i engangsavgiften for varebiler og personbiler trappes opp over en 2 års periode. Reduksjonen i engangsavgiften reverseres for snøscooter og motorsykler, båtmotoravgift og campingtilhengere.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås en omlegging i engangsavgifta for hybridbiler. Forslaget innebærer å redusere vektfradraget fra 23 til 20 pst., samtidig som grensen for maksimalt fritak utvides fra en rekkevidde på 50 kilometer til 75 kilometer. Omleggingen gjør at hybridbiler må ha lengre elektrisk kjørerekkevidde for å nyte godt av fradrag i avgiften, for å være sikker på at bilene reelt bidrar til reduserte utslipp i faktisk bruk.

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene for 2019, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Avgiften på trafikkforsikringer er en fiskal avgift, som pålegges forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikringer) for innenlandsregistrerte motorvogner med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften beregnes per forsikringsdøgn, og er delt inn i tre avgiftsgrupper med ulike satser avhengig av type motorvogn (gjeldende satser i parentes):

• personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (9,15 kroner per forsikringsdøgn for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter, 7,85 kroner per forsikringsdøgn for de øvrige kjøretøyene i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy)

• motorsykler (5,46 kroner per forsikringsdøgn)

• traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (1,27 kroner per forsikringsdøgn)

Avgiften på trafikkforsikringer ble innført 1. januar 2018 og erstattet den tidligere årsavgiften. Overgangen var i første rekke en teknisk omlegging, hvor nivå og satsstruktur ble videreført i den nye avgiften. Dette innebar at avgiften på trafikkforsikringer ble gjort gjeldende for de samme motorvogner og med de samme beløp som gjaldt under årsavgiften.

Trafikkforsikringsavgiften er en ordinær særavgift der avgiftsplikten legges på forsikringsselskapene som i sin tur velter avgiften over på sine kunder gjennom premieinnbetalingene. For uforsikrede motorvogner, og motorvogner som har skiftet eier uten at det tegnes ny forsikring, kreves avgiften opp av Trafikkforsikringsforeningen. Selskapene skal etterskuddsvis innrapportere avgiften på grunnlag av det antall forsikringsdøgn det enkelte selskap har omsatt foregående skattleggingsperiode. Avgiften som den enkelte forsikring utløser, beregnes ut fra de avgiftssatser som gjaldt da forsikringen startet å løpe.

En trafikkforsikring strekker seg normalt over to kalenderår, mens Stortingets avgiftsvedtak gjelder for ett år av gangen. For å tilpasse avgiften til selskapenes systemer for utsendelse av premiekrav er avgiftsåret for trafikkforsikringsavgiften forskjøvet med to måneder. Dette innebærer at de nye satsene som Stortinget vedtar i forbindelse med neste års budsjett, først gjøres gjeldende for forsikringer som fornyes eller begynner å løpe fra 1. mars.

Dette innebærer også at det må vedtas to sett med avgiftssatser for forsikringer som tegnes eller fornyes henholdsvis før og etter 1. mars. Det må også vedtas et sett med satser for forsikringer med ikrafttredelsestidspunkt før 1. mars foregående år.

Fra 1. januar 2008 ble den daværende årsavgiften miljødifferensiert ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk høyere årsavgift enn andre kjøretøy. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler. Fra 1. januar 2015 ble årsavgiften avviklet for campingtilhengere. I 2017 ble den høyeste satsen redusert med om lag 12 pst. reelt. Dette gjelder personbiler, varebiler, campingbiler minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt vekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy. Disse endringene er videreført i trafikkforsikringsavgiften. Fra 1. januar 2018 ble elbiler, herunder brenselcellebiler, fritatt for trafikkforsikringsavgift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der trafikkforsikringsavgiften for traktorer foreslås fjernet i sin helhet.

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene for 2019, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene for 2019, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Veibruksavgift på bensin

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Veibruksavgift på autodiesel

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Veibruksavgift på biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet

Veibruksavgiften på drivstoff omfatter bensin, mineralbasert diesel og LPG. Naturgass er også omfattet av avgiften, men har nullsats. Ren biogass, bioetanol og biodiesel faller utenfor veibruksavgiften. Videre kan det gjøres forholdsmessig fradrag for biogass, etanol og biodiesel som blandes inn i henholdsvis LPG eller naturgass, bensin og mineralbasert diesel. Det skal imidlertid ilegges veibruksavgift på biodrivstoff som rapporteres inn som en del av omsetningskravet etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 3-3 etter de satser som gjelder for bensin og mineralolje.

Etter produktforskriften skal de som omsetter drivstoff sørge for at minimum 10,0 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år består av biodrivstoff (omsetningskravet). Minimum 4,0 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veigående bensinkjøretøy per år skal bestå av biodrivstoff. Biodrivstoff fremstilt av avfall og rester, lignocellulosemateriale eller celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel (avansert biodrivstoff), teller dobbelt sammenlignet med annet biodrivstoff. De som omsetter drivstoff skal videre sørge for at minimum 1,75 pst. av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal bestå av avansert biodrivstoff.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 anmodet Stortinget regjeringen om å trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk i årene 2017–2020. Det generelle omsetningskravet ble forutsatt trappet opp til 20 pst. i 2020.

Klima- og miljødepartementet forskriftsfestet 3. mai 2018 en opptrapping av omsetningskravet for 2019 og 2020. De som omsetter drivstoff skal i 2019 sørge for at minimum 12,0 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år består av biodrivstoff. Dette kravet øker til 20,0 volumprosent fra og med 2020. Delkravet for avansert biodrivstoff økes til 2,25 volumprosent i 2019 og 4,0 volumprosent fra og med 2020. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) Klima- og miljødepartementet.

Endringer i omsetningskravet krever ikke endringer i avgiftsregelverket. Økt omsetningskrav for biodrivstoff i 2019 anslås å gi et merproveny på om lag 235 mill. kroner påløpt og 215 mill. kroner bokført i 2019. Dette skyldes at biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet, ilegges veibruksavgift. Siden omsetningen av biodrivstoff allerede er høyere enn omsetningskravet for 2019, vil økningen i omsetningskravet fra 2018 til 2019 først og fremst utvide grunnlaget for veibruksavgiften. Provenyvirkningen er imidlertid svært usikker.

Anmodningsvedtak nr. 1104 – veibruksavgift på biodrivstoff

Ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (nr. 1104):

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere».

Biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet er ilagt veibruksavgift med samme satser som tilsvarende fossile drivstoff. De siste årene har omsatt mengde biodrivstoff vært høyere enn omsetningskravet, og en betydelig andel av omsatt mengde biodrivstoff har derfor ikke blitt ilagt veibruksavgift. Omsetningskravet er fastsatt økt fra 12,0 pst. i 2019 til 20 pst. i 2020. Det forventes at omsetningskravet overoppfylles for 2019, men det er sannsynlig at det alt vesentligste av biodrivstoffet som omsettes i 2020, vil bli omsatt innenfor omsetningskravet. I 2020 vil derfor veibruksavgiften i praksis omfatte det alt vesentligste av omsatt biodrivstoff.

Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om å innføre veibruksavgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet og komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2020.

Veibruksavgift på LPG (autogass)

For 2019 foreslås det å øke veibruksavgiften på LPG med 0,72 kroner per kg utover prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Veibruksavgift på LPG ble innført 1. juli 2016 med en sats tilsvarende 10 pst. av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Stortinget viste til at veibruksavgift på LPG burde innføres gradvis, og at satsen skulle økes trinnvis i kommende budsjetter fra tilsvarende 10 pst. av veibruksavgiften på bensin i 2016 til tilsvarende 100 pst. av veibruksavgiften på bensin i 2025, se Innst. 400 S (2015–2016). Avgiften er trappet opp i tråd med Stortingets forutsetninger og er i 2018 2,23 kroner per kg LPG, tilsvarende om lag 30 pst. av veibruksavgiften på bensin målt etter energiinnhold.

I budsjettet for 2019 foreslås det å øke avgiften med 0,72 kroner per kg LPG utover prisjustering. Avgiften vil dermed tilsvare 40 pst. av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Forslaget er i tråd med Stortingets forutsetning om en trinnvis opptrapping av avgiften. Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag 2 mill. kroner påløpt og bokført.

Veibruksavgift på naturgass

I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016 med 5,95 kroner per Sm³. Fra 1. juli 2016 ble avgiftssatsen satt ned til 0 kroner per Sm³. Samtidig anmodet Stortinget regjeringen om å foreslå en overgangsordning med fritak for veibruksavgift på naturgass som blir brukt som supplement til biogass, jf. anmodningsvedtak nr. 77 (2015–2016). Anmodningen ble omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 4. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 1002 (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for veibruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst i 2025».

Som påpekt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga er avgiftsfritak for naturgass som blir brukt som supplement til biogass, å anse som statsstøtte. Statsstøtte kan anses som forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, men det kan ikke gis støtte før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). For at ESA skal kunne godkjenne støtten må den blant annet bidra til å nå et mål av felles interesse, den må være nødvendig og egnet, ha en insentiveffekt og være proporsjonal.

Departementet arbeider med å gjennomføre Stortingets vedtak. Som redegjort for i Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga og i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 er det sendt en prenotifikasjon til ESA. Det er flere forhold som må avklares og vurderes nærmere før det kan sendes en formell notifikasjon. Vurderingene foretas i samråd med berørte departementer, herunder Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Saken er imidlertid komplisert og kriteriene for å tillate støtten er krevende å oppfylle. Det må forventes at det vil gå ytterligere tid før en formell notifikasjon kan sendes og ESAs godkjenning foreligger. Det er lite trolig at ordningen kan innføres fra 1. januar 2019. Det foreslås derfor at departementet gis fullmakt til å iverksette ordningen slik at den kan tre i kraft, sammen med økt veibruksavgift på naturgass, så snart en eventuell aksept fra ESA foreligger. Det vises til forslag til avgiftsvedtak del II. Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2019 komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av eventuell innføring av avgift.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2018–2019) der regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2020 med virkemidler og avgifter som skal bidra til å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, jf. vedtak 86 (2018–2019) i Stortinget 3. desember 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at palmeoljeindustrien er en av hovedårsakene til at regnskogen ødelegges. Etterspørselen av den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare til blant annet produksjon av biodrivstoff som verken er bra for det biologiske mangfoldet eller for klimaet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener at det haster med å fase ut bruk av palmeolje i biodrivstoff og det er avgjørende å få til en rask overgang bort fra palmeolje og over til klimavennlig biodrivstoff som ikke har avskogingseffekt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (som palmeolje) og legge fram et forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettet 2019 og tre i kraft fra 1. juli 2019.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der vegbruksavgiften på diesel foreslås redusert med 35 øre og vegbruksavgiften på bensin foreslås redusert med 15 øre. Disse medlemmer påpeker at dette er tiltak som kommer folk flest til gode og har en god sosial profil. Disse medlemmer er uenig i regjeringens politikk med å pålegge vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser som kommer de aller rikeste mest til gode.

Disse medlemmer viser for øvrig til at utfasing av palmeolje bør skje raskt, men at det også må skje på en ansvarlig måte som ivaretar hensyn som klima, bærekraft, forsyningssikkerhet, forutsigbarhet og sosial fordeling. Disse medlemmer påpeker at biodrivstoffdebatten tidligere er blitt gjenstand for påstander om symbolpolitikk, og at det er viktig at man påser at den videre utviklingen på feltet reflekterer en resultatorientert og faktabasert tilnærming. Disse medlemmer fremholder at innfasing av kortreist avansert norsk biodrivstoff bør være et overordnet hensyn i dette, og at man må unngå å ta forhastede beslutninger som kan komme i veien for en ønsket utvikling på dette området.

Disse medlemmer fremholder samtidig at kostnadene ved å fase ut palmeolje må fordeles på en sosial måte og uten at de som er avhengig av bil til for eksempel jobb eller levering og henting i barnehage rammes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil resultere i fullstendig utfasing av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (som palmeolje), og i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 legge frem et konkret forslag som vil oppnå dette formålet, legge til rette for innfasing av kortreist avansert norsk biodrivstoff og som ikke vil påvirke pumpepris for forbruker.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke veibruksavgiften på diesel og bensin med henholdsvis 50 og 25 øre.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at skal vi nå målene i klimapolitikken så må vi være villig til å se på nye modeller. I British Colombia har de innført en karbonavgift til fordeling hvor inntekten fra innførte CO₂-avgifter tilbakebetales til innbyggerne. I Norge har vi satt oss et ambisiøst mål om at nybilsalget i 2025 kun skal være fossilfrie biler. Skal vi nå dette målet må vi ta i bruk ytterligere virkemidler. Dette medlem foreslår at vi innfører en klimabelønningsordning, hvor økte avgifter på bensin og diesel betales ut igjen til den enkelte innbygger. Dersom du har en elbil, vil du ikke bare nyte godt av lave drivstoffutgifter (elektrisitet) i tillegg vil du også få refundert «din» andel av den økte bensin og diesel avgiften. Etter dette medlemmet sin oppfatning vil dette ytterligere bidra til å vri etterspørselen vekk fra fossile biler. Inntektene fra økte drivstoffavgifter til nyttetransport nyttes til å etablere et CO₂-fond for landbasert næringstransport.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å øke veibruksavgiftene for bensin og diesel og hvor avgiftsinntektsøkningene fra privatbiler deles ut igjen til privatpersoner og avgiftsinntektsøkningene fra nyttetransport settes av til et eget CO₂-fond for nyttetransport.

Sammendrag

For 2019 foreslås det at avgiften reduseres med 1 øre per kWh ut fra prisjustert sats. Den reduserte satsen for industri mv. foreslås satt opp til 0,5 øre per kWh på grunn av svak krone. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. Det foreslås videre at virksomheter som driver produksjon eller omforming av energiprodukt generelt omfattes av den reduserte satsen. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 annet ledd ny bokstav e.

Særavgift på elektrisk kraft ble innført i 1951. Avgiftsgrunnlag og avgrensninger er endret en rekke ganger, men siden 2004 har avgiftsstrukturen i hovedtrekk ligget fast. Det skal betales avgift for elektrisk kraft som leveres i Norge enten den er produsert innenlands eller innført. Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også bidra til å begrense energiforbruket. Ordinær sats for 2018 er 16,58 øre per kWh.

Kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Fritaket er avgrenset til kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser. I tillegg gis det fritak for elektrisk kraft som leveres til blant annet veksthusnæringen, tog, bane og trikk. Husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen (Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke) er også fritatt for avgift.

Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjon, datasentre med uttak over 0,5 MW, skip i næring mv. ilegges redusert sats for kraft til selve produksjonsprosessen. Den reduserte satsen er i 2018 0,48 øre per kWh. Redusert sats ilegges videre for kraft til datasentre med uttak over 0,5 MW og til skip i næring. I tiltakssonen er all næringsvirksomhet ilagt redusert sats. Det innebærer at også primærnæringene og privat tjenesteyting betaler redusert sats, mens disse næringene er ilagt ordinær sats i resten av landet. Ovennevnte fritak og reduserte satser anses som offentlig støtte som er forenlig med EØS-avtalen.

For industri og utvinning er den reduserte satsen avgrenset etter næringskoder i Enhetsregisteret. Virksomheter som driver produksjon eller omforming av energiprodukter, som LNG-produksjon (nedkjøling av naturgass for transport), kan falle utenfor næringskodene som gir rett til redusert elavgift. Det store LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest har redusert sats, mens det er to småskalaprodusenter av LNG med næringskode som har ordinær sats. Fjernvarme, som er en form for omforming av energi, har redusert sats. Hensyn til likebehandling taler for at elektrisk kraft til all produksjon og omforming av energiprodukterer har redusert sats.

Det foreslås derfor at virksomheter som driver produksjon eller omforming av energiprodukt generelt, omfattes av den reduserte satsen i elavgiften. Endringen anses forenlig med EØS-avtalen. Ut over småskala LNG-produksjon er det trolig få virksomheter som driver produksjon eller omforming av energiprodukter, som ikke allerede har fritak eller redusert sats. Det kan imidlertid være noen virksomheter innenfor landbruket som nå kan få redusert sats, for eksempel produksjon av torvbriketter til fyring. Utvidelsen av den reduserte satsen anslås å redusere avgiftsinntektene med omtrent 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2019.

Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen settes opp til 0,5 øre per kWh fra 1. januar 2019. Satsøkningen anslås å øke avgiftsinntekten med omtrent 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2019.

I statsbudsjettet for 2015 vedtok Stortinget fritak for elavgift for energiintensive foretak i treforedlingsindustrien. Fritaket omfatter elektrisk kraft som benyttes i selve produksjonsprosessen, og forutsetter deltakelse i godkjent program for energieffektivisering. Fritaket er ikke trådt i kraft fordi iverksetting forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkingsorgan (ESA), jf. Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 7. Treforedlingsindustrien betaler derfor i dag redusert sats. Finansdepartementet, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet, arbeider for at iverksetting av fritaket skal kunne skje etter godkjenning fra ESA. Arbeidet med saken er krevende. Tiltaket har vært prenotifisert til ESA to ganger, hhv. i 2015 og 2017. ESA lukket saken våren 2018 fordi prenotifikasjonsfasen hadde trukket for langt ut i tid. Gjenåpning av saken forutsetter en bedre begrunnelse for at tiltaket er nødvendig og at det vil ha effekt.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen understreker at redusert sats skal videreføres for elektrisk kraft som leveres til datasentrenes aktivitet som ikke gjelder utvinning av kryptovaluta. Komiteen legger til grunn at departementet utarbeider forslag til bestemmelser i særavgiftsforskriften om avgrensing og gjennomføring av dette skillet, og sender dette på høring med sikte på at endringen kan tre i kraft 1. mars 2019. Departementet gis fullmakt til å bestemme det endelige tidspunktet for iverksettelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at endringen vil gi økt proveny på 10 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, viser til avtalen om statsbudsjettet for 2019, der avtalepartene er enige om at den reduserte avgiftssatsen for elektrisk kraft som leveres til datasentre, ikke skal gjelde utvinning av kryptovaluta.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på elektrisk kraft, med følgende endring:

Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft Romertall II skal lyde:

II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd bokstav c skal lyde:

c) til datasentre med uttak over 0,5 MW. Den reduserte satsen omfatter ikke kraft til utvinning av kryptovaluta,

§ 2 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der avgiften på elektrisk kraft (elavgiften) reduseres med ytterligere ett øre. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å innføre redusert sats i elavgiften for lading av alle skip i næringsvirksomhet fra 1. januar og redusert sats i elavgiften for landbruket fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å beholde elavgiften på 2018-nivået.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke elavgiften med 2 øre for å stimulere til energieffektivisering. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne samtidig foreslår å frita ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm fra elavgift.

Sammendrag

For 2019 foreslås det at avgiften prisjusteres. Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien mv. foreslås økt til 0,21 kroner per liter mineralolje. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Grunnavgiften på mineralolje ble innført i 2000, da avgiften på elektrisk kraft ble satt opp. Grunnavgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også hindre at mineralolje erstatter oppvarming med elektrisitet eller fjernvarme. Ordinær avgiftssats i 2018 er 1,63 kroner per liter mineralolje. Treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter ilegges redusert sats med 0,20 kroner per liter mineralolje.

Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 21 euro per 1 000 liter lett mineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen settes opp til 0,21 kroner per liter mineralolje fra 1. januar 2019. Satsøkningen anslås å øke avgiftsinntekten med i størrelsesorden 100 000 kroner i 2019.

Grunnavgiften omfatter olje med mineralsk opphav. Avgiftsplikten er knyttet til oljens kokepunkt, ikke dens betegnelse, og omfatter blant annet fyringsparafin, lett fyringsolje, diesel og tungolje. Unntatt fra grunnavgiften er flyparafin og olje som ilegges veibruksavgift (autodiesel). Det gis avgiftsfritak blant annet for mineralolje til bruk i skip i utenriksfart, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsfartøy for sokkelvirksomheten, sildemel- og fiskemelindustrien og tog.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor grunnavgift på mineralolje øker til 1,96 kr per liter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å fjerne fritaket for grunnavgift på mineralolje for fiskebåter. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne samtidig foreslår å øke sjømannsfradraget og fiskefradraget for å kompensere for avgiftsøkningen og styrke økonomien i fiskerinæringen.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke smøreoljeavgiften med 10 pst.

Sammendrag

Avgifter på utslipp av klimagasser og omsettbare kvoter er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk. Over 80 pst. av Norges samlede utslipp av klimagasser under Kyotoprotokollen er enten ilagt klimaavgifter eller omfattet av det europeiske kvotesystemet for bedrifter.

De viktigste klimaavgiftene er CO₂-avgiften på mineralske produkter og CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Begge avgiftene ble innført i 1991. CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten og innenriks luftfart er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

Om lag 1/3 av de ikke-kvotepliktige utslippene er ikke ilagt klimaavgifter. Det alt vesentligste av dette er utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N2_O) i landbruket, hovedsakelig fra husdyr, husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Det er også noe utslipp av metan utenfor landbruket, først og fremst fra avfallsdeponier. Dagens forbud mot deponering av organisk avfall gjør at utslippene fra avfallsdeponier fortsatt reduseres. Utslipp av CO₂ uten avgift er hovedsakelig utslipp fra avfallsforbrenning. Regjeringen arbeider med å prise disse utslippene, enten ved å innlemme avfallsforbrenningsanlegg i EUs kvotesystem eller ved å innføre en avgift. Det er også forventet økt bruk av SF₆, blant annet i høyspentsektoren.

I Jeløya-plattformen varsles det at regjeringen vil innføre en flat CO₂-avgift for alle sektorer. Dette skal også omfatte landbruk og fiskeri, men ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene. Jordbrukets organisasjoner er invitert til et partssammensatt arbeid der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030. Utvalget skal vurdere innføring av klimagassavgifter på jordbrukets utslipp som i dag ikke er ilagt avgifter. Avgiftene vurderes i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene. Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere økt CO₂-avgift på mineralolje, naturgass og LPG levert til fiske og fangst. Utvalget skal også vurdere andre klimatiltak som kan utløse utslippsreduksjoner i fiskerinæringen. Regjeringen tar sikte på å følge opp tilrådningene fra utvalgene som ser på tiltak for å redusere utslipp innenfor landbruk og fiskeri, forutsatt at forslagene gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner i de to sektorene og er ferdigstilte innen fristen 1. april 2019. Hvis ikke oppheves reduserte satser og fritak i CO₂-avgiften i 2020.

I 2018 er det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser 500 kroner per tonn CO₂. Regjeringen vil trappe opp nivået gjennom perioden, og viser til Jeløya-plattformen.

CO₂-avgift på mineralske produkter

CO₂-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin, naturgass og LPG og er fastsatt i Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Tabell 13.3 viser CO₂-avgiftssatser for 2018 og forslag for 2019, også omregnet i kroner per tonn CO₂. I 2018 tilsvarer det generelle avgiftsnivået i CO₂-avgiften en karbonpris på 500 kroner per tonn CO₂. For 2019 foreslås det å prisjustere CO₂-avgiften slik at det generelle avgiftsnivået tilsvarer 508 kroner per tonn CO₂.

Det gis fritak for avgift for mineralske produkter som brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft, eller utslippene er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi.

Det gis også fritak for mineralske produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Dette gjelder likevel ikke for naturgass og LPG samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Forbrenning av biologisk materiale tilfører ikke nytt karbon til karbonkretsløpet i naturen, i motsetning til forbrenning av fossile drivstoff. Utslipp av CO₂ fra forbrenning av biodrivstoff inngår derfor ikke i nasjonale totalutslipp av CO₂ etter FNs klimakonvensjon. CO₂-avgiften er et virkemiddel som priser utslipp av fossilt karbon og som har som formål å redusere norske utslipp av klimagasser, slik disse måles etter FNs klimakonvensjon. CO₂-avgiften er derfor avgrenset til mineralske produkter (fossile drivstoff), og det gis fritak for andel biodrivstoff innblandet i mineralske produkter.

De ulike elementene i CO₂-avgiftene på mineralske produkter er omtalt nedenfor.

CO₂-avgift på mineralolje

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.

Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom mineralolje er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.

Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann ilegges CO₂-avgift med redusert sats. Dette er den eneste gjenværende reduserte satsen i CO₂-avgiften på mineralolje. Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere økt CO₂-avgift på mineralolje, naturgass og LPG levert til fiske og fangst. Utvalget skal også vurdere andre klimatiltak som kan utløse utslippsreduksjoner i fiskerinæringen.

CO₂-avgift på bensin

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.

Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.

Det gis avgiftsfritak for bensin til tekniske og medisinske formål, for bensin til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper og for bensin som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

CO₂-avgift på naturgass og LPG

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d. For 2019 foreslås det å øke den reduserte satsen på naturgass til industrien og bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Nullsatsen for LPG foreslås ikke endret. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 andre ledd.

Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom henholdsvis naturgass og LPG er hovedbestanddel.

Naturgass og LPG som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven ilegges enten redusert sats (naturgass) eller nullsats (LPG). Den reduserte satsen er 0,057 kroner per Sm³ naturgass i 2018. Dette tilsvarer en avgift på 29 kroner per tonn CO₂. Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,15 euro per GJ (dvs. om lag 0,006 euro per Sm³) fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober året før budsjettåret. På grunn av svak krone foreslås det at den reduserte satsen for naturgass settes opp til 0,06 kroner per Sm³ fra 1. januar 2019. Avgiftsinntekten anslås til om lag 1 mill. kroner påløpt og bokført i 2016.

Det gis fritak for avgift for naturgass og LPG til veksthusnæringen. Dette er det eneste fritaket i CO₂-avgiften på mineralske produkter som berører landbruket. Jordbrukets organisasjoner er invitert til et partssammensatt arbeid der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030.

Det gis også fritak for naturgass og LPG til fiske og fangst i nære farvann. Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere klimavirkemidler i fiskerinæringen, herunder CO₂-avgiften.

Det gis avgiftsfritak for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser.

Det gis også avgiftsfritak for andel hydrogen i naturgass og LPG. Dette fordi hydrogen ikke gir utslipp av karbon ved forbrenning, kun utslipp av vann (H₂O).

CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak bokstav a til d.

CO₂-avgiften på sokkelen er fastsatt i Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Avgiftssatsene i 2018 er 1,06 krone per Sm³ gass, 1,06 krone per liter olje eller kondensat og 7,30 kroner per Sm³ naturgass som slippes ut til luft. For naturgass som forbrennes tilsvarer dette om lag 453 kroner per tonn CO₂. CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor den generelle satsen i CO₂-avgiften på mineralske produkter øker til 550 kroner per tonn CO₂. Disse medlemmer støtter øvrige endringer i CO₂-avgiften.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der fjorårets økning av CO₂-avgiften for treforedlings-, fiskemels- og sildemelsindustrien samt fjorårets økning av CO₂-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart foreslås reversert.

Disse medlemmer fremmer for øvrig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens avgift på naturgass på 1,02 kr/ Sm³ har en positiv eller negativ miljøeffekt gitt at den bl.a. kan hindre overgang fra lastebilfrakt til sjøfrakt av oppdrettfisk og annet gods samt resultere i tanking i utlandet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 med denne vurderingen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det må bli dyrere å forurense, og viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO₂-avgiftene med 50 pst, tilsvarende 762 kroner per tonn CO₂. Det er her lagt til grunn at den reduserte satsen på naturgass levert til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, ikke skal økes. Det er videre lagt til grunn at eksisterende fritak for CO₂-avgift bl.a. for naturgass og LPG i fiske og fangst nære farvann og i veksthusnæringen, ikke endres. Dette medlem vil likevel understreke at også disse satsene må økes i årene som kommer.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten til 1 500 kroner per tonn CO₂.

Dette medlem peker på at det er behov for å endre CO₂-avgiften for hele maritim sektor, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gradvis å endre CO₂-avgiften for hele maritim sektor, og fremme forslag om innføring av en CO₂-avgift uten refusjonsordning for fiskeflåten, med mulighet for næringen til å inngå avtale etter modell fra NO_X-fondet for å gjennomføre reduksjoner i utslippene. Innbetalingen differensieres etter fartøystørrelse, og den minste delen av fiskeflåten favoriseres ved å øke fiskerfradraget.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Paris-avtalen som trådte i kraft 4. november 2016. Avtalen innebærer at Norge skal oppfylle forpliktelsene sine i samarbeid med EU. For første gang får vi en forpliktende avtale som innebærer at vi faktisk må levere utslippskutt. Regjeringens budsjettforslag gir ikke svar på hvordan vi skal nå være klimaforpliktelser. Dette medlem viser til at skal vi nå de mål vi har satt oss for utslippskutt – må vi bygge opp klimabudsjett. Uten at klimabudsjettene utarbeides sammen med statsbudsjettet vårt, vil det være umulig å vite om tiltak vi gjennomfører fører til at vi faktisk når målene våre.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor vi også legger frem et utslippsbudsjett, basert på de tiltak vi foreslår gjennomført. Utslippsbudsjettet viser at det er fullt mulig å nå de utslippsmålene vi har satt oss, hvis vi er villig til å ta de politiske valgene som må til.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en CO₂-avgift på 600 kroner tonnet. Samtidig foreslår dette medlem å gjeninnføre avgiftsfritak for naturgass og LPG til gods- og passasjertransport for innenriks sjøfart og til offshore fartøy. Avgiften rammer redere som har investert i skip med lavere utslipp.

Dette medlem viser til at det i 2013 ble det tatt ut 98 000 tonn torv fra norske myrer. Dette tilsvarer økte klimagassutslipp på opp i mot 190 000 tonn. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås innført en CO₂-avgift på uttak av torv.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke alle CO₂-avgiftene med 20 pst. utover regjeringens foreslåtte nivå. Dette medlem viser videre til at også CO₂-avgiften på sokkelen er foreslått økt med 20 pst.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke svovelavgiften med 20 pst.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor avgiftene på HFK/PFK øker til 550 kroner per tonn CO₂.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke avgiften for HFK og PFK med 20 pst.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at NO_x utslipp bidrar sterkt til luftforurensing i norske byer. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke NO_x-avgiften med 20 pst.

Sammendrag

For 2019 foreslås det ingen endringer i miljøavgiften på plantevernmidler, se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

For 2019 foreslås ingen endring i satsene. Se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på deponi av mineralske ressurser for å forhindre utslipp og få en bedre utnyttelse av ressursene fra gruvevirksomhet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at deponering av mineralske ressurser utgjør en stor lokal belastning på miljø og natur, og at fellesskapets arealer dermed blir stilt til disposisjon for ødeleggende aktivitet. Dette medlem er kritisk til en rekke av forslagene, og beslutningene, om deponering av mineralske ressurser, men vil som et minstekrav foreslå en avgift på denne typen aktivitet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å en avgift på deponi av gruveavfall på 25 kroner tonnet.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å redusere avgiften til nivået for 2017, men oppjustert til 2019-nivå i tråd med forventet prisstigning, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst begrunnet med at den skal gi staten inntekter, men den har også en helsemessig begrunnelse. Avgiften omfatter sjokolade- og sukkervarer, herunder tyggegummi, karameller, pastiller og drops. Avgiften omfatter også andre næringsmidler som inneholder kakao, kjeks på nærmere vilkår samt drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.

I statsbudsjettet for 2018 ble avgiftssatsen økt med 80 pst. reelt. Avgiften ble etter dette påklaget til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Økningen har ført til at forbrukerne kjøper mer avgiftspliktige produkter fra utenlandske nettbutikker og stimulert til økt grensehandel av disse varene. Regjeringen foreslår at avgiften på sjokolade- og sukkervarer reduseres til prisjustert 2017-nivå. Forslaget innebærer at avgiften settes til 20,82 kroner per kg i 2019. Det anslås at forslaget gir et påløpt provenytap på om lag 1 000 mill. kroner og et bokført provenytap på om lag 900 mill. kroner i 2019.

Regjeringen har også satt ned et utvalg med blant annet næringen som skal gjennomgå sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen vil komme tilbake til saken i 2020-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener sjokolade- og sukkervareavgiften slik den er utformet ikke virker etter hensikten. Disse medlemmer mener derfor det haster med å få en gjennomgang av dette avgiftssystemet slik avgiften faktisk innrettes slik at den har en helsemessig faktor og slik at man unngår helt vilkårlig avgiftslegging av produkter tilnærmet uten eller uten sukkerinnhold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har fått massiv kritikk etter at det ble introdusert en økning i sjokolade- og sukkervareavgiften på kort varsel, etter budsjettforhandlinger mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2017. Avgiftsøkningen har blant annet blitt kritisert for at den også treffer sukkerfrie alternativer like hardt som de sukkerholdige. At regjeringen nå foreslår å snu i denne saken, så kort tid etter innføringen, gjør økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften til en politisk fiasko på linje med poseavgiften. Disse medlemmer vil likevel peke på at regjeringen ikke foreslår å reversere avgiftsøkningen på drikkevarer, som også har en rekke ulogiske konsekvenser knyttet til seg. Disse medlemmer viser til egne merknader under punkt 13.15 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens endring av sjokolade- og sukkervareavgiften ikke har virket etter hensikten. Samtidig er det klart at det er viktig at sjokolade- og sukkervareavgiften innrettes slik at sukkerforbruket faktisk reduseres. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor regjeringens forslag til reduksjon av sjokolade- og sukkervareavgiften reverseres, men forutsettes innrettet mer målrettet.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer som kun inneholder naturlig sukker, for eksempel presset fruktjuice, ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv. omfattes av avgiften. Melkeprodukter som er tilsatt kun en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgift.

Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol dersom disse er tilsatt sukker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

I statsbudsjettet for 2018 ble avgiftssatsen øket med 40 pst. reelt. Avgiften ble etter dette påklaget til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Avgiften i 2018 er 4,75 kroner per liter for ferdigvare og 28,91 kroner per liter for sirup til dispensere. 1. januar 2016 ble det innført redusert avgift for saft mv. og sirup, basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker. Avgiften for disse produktene utgjør i 2018 henholdsvis 1,70 kroner per liter og 10,32 kroner per liter.

Anmodningsvedtak nr. 1004 (2017–2018)

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2018 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 1004 (2017–2018), se Innst. 400S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold, med utgangspunkt i modellene fra Storbritannia, Irland og Finland.»

Storbritannia innførte en ny avgift på drikkevarer 1. april 2018. For at en drikkevare skal omfattes av avgiften, må det være tilsatt sukker i produksjonsprosessen, og det totale sukkerinnholdet i varen må overstige 5 gram per 100 ml. Det totale sukkerinnholdet inkluderer naturlig sukker i varen, som f.eks. fruktsukker.

Avgiften har to satser som avhenger av det totale sukkerinnholdet i varen. Drikke som har mellom 5 og 8 gram sukker per 100 ml ilegges en lavere sats enn drikke som inneholder 8 gram sukker eller mer per 100 ml. Avgiften gir dermed produsentene insitament til å ha et lavt sukkerinnhold i varene.

Irland har en avgift som har store likhetstrekk med den britiske. Avgiften ble innført 1. mai 2018. Avgiften har to satser som er avhengige av det totale sukkerinnholdet i drikkevaren. Kravene til sukkerinnhold er som i det britiske regelverket.

Avgiften bygger på tolltariffen, og for at en drikkevare skal være avgiftspliktig, må den omfattes av utvalgte numre i tariffen. Det må være tilsatt sukker i varen og det totale sukkerinnholdet må være minst 5 gram per 100 ml for at varen skal være avgiftspliktig.

Drikke som er tilsatt kunstig søtning, men ikke sukker, er ikke avgiftspliktig verken i Storbritannia eller Irland.

Finland har en avgift på leskedrikker som avviker sterkt fra dagens norske avgift. I likhet med den irske avgiften bygger den på utvalgte varenumre i tolltariffen. Også her er det to avgiftssatser, der den høyeste i hovedsak ilegges drikke som er tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel. Den laveste satsen ilegges produkter som karakteriseres som sukkerfrie.

Definisjonen av hva som er sukkerfrie leskedrikker er annerledes enn i Norge. Dette er varer med et lavt sukkerinnhold, og ikke drikke som er kunstig søtet, som i utgangspunktet kommer inn under den høyeste satsen.

I Norge er det i utgangspunktet ikke et avgiftsmessig skille mellom kunstig søtet drikke og drikke tilsatt sukker. Å innføre et avgiftssystem for drikkevarer som er basert på regelverket i Finland eller Storbritannia og Irland vil innebære en større omlegging av avgiften og kreve en nærmere utredning. Som omtalt i kapittel 13.14 i proposisjonen er det satt ned et utvalg blant annet med representanter fra næringen som skal gjennomgå sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. En omlegging av avgiften etter modellene i Finland og Storbritannia og Irland vil bli vurdert av utvalget. Regjeringen vil komme tilbake til saken i 2020-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener avgiften på alkoholfrie drikkevarer slik den er utformet ikke virker etter hensikten. Disse medlemmer mener derfor det haster med å få en gjennomgang av dette avgiftsssytemet slik avgiften faktisk innrettes slik at den har en helsemessig faktor, og slik at man unngår helt vilkårlig avgiftslegging av produkter tilnærmet uten eller uten sukkerinnhold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der økningen i avgift på alkoholfrie drikkevarer som regjeringen fikk innført fra 1. januar 2018, reverseres i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at avgiften har en svært negativ effekt på norsk næringsmiddelindustri som regjeringen ikke tar innover seg når man velger å opprettholde økningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne saftavgiften i sin helhet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å reversere økningen i produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer tilbake til prisjustert 2017-nivå. Dette medlem viser videre til egne merknader under punkt 13.14 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen foreslår at sjokolade- og sukkervareavgiften reduseres til (prisjustert) 2017-nivå, men at sukkeravgiften på alkoholfrie drikkevarer mv. økes ytterligere, etter økningen på 40 pst. i fjorårets budsjett. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der også denne avgiften reverseres tilbake til 2017-nivå.

Sammendrag

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke avgiften på sukker med 40 pst.

Sammendrag

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71–74)

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at plastforurensing og mikroplast er et globalt miljøproblem. I tillegg til at en for stor andel av plasten ikke finner veien til avfallshåndteringssystemene, er plasten også i stor grad basert på fossile ressurser. For å både øke andelen plast som gjenvinnes, og øke andelen resirkulert og fornybart, må avgiftssystemet belønne mer miljøvennlige løsninger i større grad.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre grunnavgiften på drikkevareemballasje for plastflasker til en miljøavgift på materialbruken som graderes avhengig av mengden resirkulert eller fornybart materiale.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff. Avgiften antas ikke å ha provenyeffekt i 2019.

Dette medlem viser også til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås innført en avgift på fossil plastemballasje.

Sammendrag

Fra 1. januar 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Fra den tid departementet bestemmer foreslås en provenynøytral omlegging av avgiften slik at flyreiser ut av Europa får en høyere sats enn andre flyreiser, se forslag til avgiftsvedtak II § 1.

Flypassasjeravgiften ble innført 1. juni 2016. Avgiften er begrunnet med å gi staten inntekter, men den kan også ha en miljøeffekt ved at den reduserer etterspørselen etter flyreiser.

Avgiften omfatter all ervervsmessig flyging av passasjerer fra norske lufthavner. Flyging fra kontinentalsokkelen og Svalbard mv. er ikke avgiftspliktig. Transitt- og transferpassasjerer og barn under to år er fritatt for avgift.

For 2018 er avgiften 83 kroner per passasjer.

Differensiering av flypassasjeravgiften – anmodningsvedtak nr. 64 (2017–2018)

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjettet 2018 og tilhørende Innst. 2 S (2017–2018) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 64 av 4. desember 2017):

«Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av dagens flypassasjeravgift, slik at den får en miljøprofil, for eksempel differensiering etter flyreisens lengde.»

Skattedirektoratet har utredet en miljødifferensiering av flypassasjeravgiften. Dersom avgiften skal gis en miljøprofil, anbefaler direktoratet å differensiere avgiften etter flyreisens lengde. Direktoratet viser til at flere europeiske land, herunder Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige, har en avstandsdifferensiering.

Departementet vil peke på at en korrekt utformet miljøavgift skal være slik at avgiftssatsen tilsvarer marginal skadekostnad. Det bidrar til at aktørene tar hensyn til miljøkostnaden i sine beslutninger og bruker mindre av den forurensende innsatsfaktoren. En avstandsdifferensiert avgift gir ikke insentiver til å redusere utslippene på en gitt flyrute. Flypassasjeravgiften vil dermed fortsatt være hovedsakelig fiskalt begrunnet.

Store deler av klimagassutslippene fra norsk luftfart er underlagt klimavirkemidler. Innenriks luftfart har både kvoteplikt og CO₂-avgift, mens flyginger innad i EØS-området er inkludert i EUs kvotesystem (EU ETS). Utenriks luftfart mellom lufthavner i Norge og land utenfor EØS-området omfattes verken av kvoteplikt eller CO₂-avgift og slike klimagassutslipp er dermed ikke priset.

Avstandsdifferensieringen som regjeringen nå foreslår kan ha en miljøeffekt ved at den reduserer etterspørselen etter langdistansereiser. Klimavirkningen av en slik avgift vil imidlertid være liten siden en svært liten andel av flyreisene fra norske flyplasser har en sluttdestinasjon utenfor Europa.

Regjeringens forslag er å legge om flypassasjeravgiften slik at den får to satser avhengig av avstand. Konkret foreslås en lav sats for flyginger med sluttdestinasjon i Europa, mens andre flyginger får høy sats. Det nærmere området for satsene vil bli fastsatt i forskrift. Det tas utgangspunkt i at den lave satsen skal gjelde for flyginger til destinasjonsland som har sin hovedstad nærmere enn 2 500 km fra Oslo. Dette betyr blant annet at flyginger fra Norge til Tyrkia får høy sats siden Ankara ligger mer enn 2 500 kilometer fra Oslo. Flyginger til alle EØS-land vil omfattes av lav sats. På grunn av landets størrelse legges det opp til at kun flyginger til Russland vest for Uralfjellene får lav sats. For områder som ligger langt fra Europa geografisk sett, men som likevel anses som del av en EU, legger departementet opp til en todeling begrunnet i den geografiske tilknytningen til Europa. Flyginger til Kanariøyene, Madeira og Azorene får lav sats, mens flyginger til Réunion, Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana, Mayotte og Saint Martin får høy sats.

Det foreslås at omleggingen gjøres provenynøytral slik at satsene settes til 75 og 200 kroner. Avgiften blir dermed redusert for reiser fra norske flyplasser med sluttdestinasjon innenfor området for lav sats, og økes for andre reiser. Som sluttdestinasjon anses destinasjonen som fremgår av reisedokumentene.

Forslaget antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.

Det forslås ikke endringer i flypassasjeravgiften utover satsendringene. Dagens fritak foreslås videreført.

En avstandsdifferensiering med en høyere sats for flyginger ut av Europa antas å være forenlig med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Siden EFTAs overvåkingsorgan (ESA) av eget tiltak vurderte flypassasjeravgiften da den ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2016, vil endringene og grensedragningen mellom høy og lav sats avklares med ESA før de iverksettes.

Flyselskapene kan allerede ha solgt billetter for flyreiser til neste år. For at flyselskapene i større grad skal kunne ta hensyn til avgiften i sin prissetting, foreslås det at satsendringene iverksettes 1. april 2019, forutsatt at ESA ikke har innvendinger til avgiftsomleggingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag til omlegging av flypassasjeravgiften. Omleggingen gir ingen reell forbedring i vilkårene for småflyplassene i distriktene, ingen dokumentert virkning på klimautslippene og en kraftig økning av avgiften for langdistansefly ut av Europa svekker Gardermoen for utgangspunkt for interkontinentale flyvninger. Svekkelse av Gardermoen vil igjen kunne ha en negativ effekt på Avinors inntekter. Disse medlemmer viser til at en svekkelse av Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger også vil påvirke kapasiteten for flytransport av fersk laks, særlig til det asiatiske markedet. Flyttes fraktkapasitet til København, vil det innebære økt transport på trailere og økte klimautslipp.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at fly under 20 tonn unntas fra flypassasjeravgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått endringer i flypassasjeravgiften som vil innebære at avgiften går ned for de fleste flyreiser. Dette medlem mener det er behov for en forbedret avgift, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke lav sats (Norge og EØS) til 90 kroner, og øke høy sats (flyvninger over 2 500 km) til 300 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en flypassasjeravgift vil bidra til å øke prisene på flybilletter og derfor også redusere antall flyvninger. Derimot vil en flyseteavgift i enda større grad gi insentiver til å fylle opp flyene og derigjennom bidra til ytterligere å begrense antall flyvninger. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å erstatte dagens flypassasjeravgift med en flyseteavgift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at transport utgjør over en tredjedel av norske klimagassutslipp, og at internasjonal flytrafikk kommer i tillegg til dette. Å begrense utslippene fra flyreiser er en viktig del av klimaløsninga, og mye handler om å bygge ut alternativer som jernbane, og å begrense unødvendig reising. Dette medlem viser til regjeringas forslag om å redusere satsen på flypassasjeravgiften for reiser innenfor Europa, som en del av en provenynøytral omlegging av avgifta.

Dette medlem mener avgiftskutt på flyreiser er bakvendt klimapolitikk, og viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsen for reiser innenfor Europa fra 75 kroner til 85 kroner.

Sammendrag

Det foreslås ingen endringer i avgiften for 2019, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at hestenæringa er en viktig, landsdekkende distriktsnæring. For å styrke utvikling og omstilling i næringa har disse medlemmer satt av 20 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at totalisatoravgiften fjernes i sin helhet.

Sammendrag

Det foreslås ingen endringer i avgiften for 2019, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Frekvensavgifter

For 2019 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Nummeravgift

For 2019 foreslås det å innarbeide avgiftssatsene i avgiftsvedtaket og prisjustere avgiftssatsene fra 2009 til 2019 med samme faktor som for særavgiftene over samme periode, se avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Statens samlede inntekter fra sektoravgifter anslås til i underkant av 3,6 mrd. kroner i 2019. Nedenfor er det redegjort for endringer i sektoravgifter som regjeringen foreslår i 2019.

Sektoravgift Petroleumstilsynet

For å finansiere en fireårig satsing på å styrke IKT-sikkerheten i petroleumsnæringen blir sektoravgiften til Petroleumstilsynet satt opp med omtrent 6 mill. kroner i både 2018 og 2019. I tillegg foreslår regjeringen å øke sektoravgiften med 7 mill. kroner i 2019 for å styrke Petroleumstilsynets oppfølging av sikkerheten i næringen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet.

Ny sektoravgift – kontroll og sporing av tobakksvarer

Det foreslås å innføre en sektoravgift på tobakksvarer fra 1. januar 2019. Inntekten skal dekke myndighetenes utgifter til etablering av ny bevillingsordning, tilsyn med bevillingshaverne samt etablering av et system for sporing og sikkerhetsmerking. Norge er forpliktet til å innføre disse ordningene etter både tobakkskonvensjonens protokoll mot ulovlig handel og EUs tobakksproduktdirektiv, jf. Prop. 75 L (2017–2018) Endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.).

Det er lagt opp til at kostnader med bevillingssøknader finansieres med gebyr, mens regjeringen foreslår at myndighetenes øvrige kostnader finansieres av tobakksindustrien med sektoravgift. Inntektene av sektoravgiften er foreløpig anslått til 15 mill. kroner i 2019. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2018–2019) Helse- og omsorgsdepartementet.

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Regjeringen foreslår at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) setter i gang flere satsinger i 2019. Det skal blant annet etableres en sentral informasjonstjeneste med oversikt over hvor fiberkabler er lagt, og et tvisteløsningsorgan for fiberutbygging. I tillegg vil Nkom styrke sitt arbeid med IKT-sikkerhet og -beredskap. Tilsyn med elektroniske signaturer gir også merarbeid for Nkom. Regjeringen foreslår at tiltakene finansieres av næringen gjennom å øke sektoravgiftene til Nkom med omtrent 29 mill. kroner i 2019. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2018–2019) Samferdselsdepartementet.

Samlet oversikt

For overordnet omtale vises det til Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 15. For nærmere omtale av de ulike sektoravgiftene vises det til de ulike fagdepartementenes Prop. 1 S (2018–2019).

Regjeringens forslag til sektoravgifter for 2019 følger av tabellen (i mill. kroner):

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss medfører store klimagassutslipp og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås innført en avgift som skal reflektere et produkts økologiske avtrykk. Dette medlem vet at det vil være en stor jobb å implementere et slikt avgiftssystem, men at kloden og vi vil være tjent med en slik omlegging.

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sitt alternative budsjett der det foreslås to nye sektoravgifter på henholdsvis deponering av gruveavfall og på fiskeoppdrett.

Dette medlem viser til at den omfattende oppdretten som pågår i norske fjorder og kyststrøk kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne og store miljøproblemer. Rødt jobber for lukkede anlegg og strengere regulering av utslipp og rømming. Som et hastetiltak foreslår dette medlem en oppdrettsavgift på 25 øre/kg på oppdrettet fisk. Deler av denne avgifta skal gå tilbake til kommunene som huser næringa, mens resten finansierer miljøtiltak som økt innsats mot parasitten Gyrodactylus salaris.

Dette medlem mener prinsippet om at forurenser betaler tilsier at deponering av gruveavfall bør ilegges avgift. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås en slik avgift på 50 kr/tonn for gruveavfall som deponeres i sjø og på land, avfall som fylles tilbake i gruva vil ikke ilegges avgift. En slik avgift vil ikke komme som erstatning for en streng regulering av tillatelser med basis i forurensningsloven, men vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt med gjenbruk eller tilbakefylling av gruveavfall.

Sammendrag

Forenklinger i skatte- og avgiftslovgivningen er omtalt i proposisjonens kapittel 24.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Fond for idrettsutøvere er omtalt i proposisjonens kapittel 25.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Skatte- og arbeidsgiveravgiftsfritak for veldedige og allmennyttige organisasjoner omtales i proposisjonens kapittel 26.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 13 om grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiversavgift fra og med inntektsåret 2019.

Sammendrag

Endret praksis for publisering av fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatte- og avgiftslovgivningen omtales i proposisjonens kapittel 27.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Avskrivninger for kostnader til etablering av bær- og fruktfelt omtales i proposisjonens kapittel 28.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Jordbruksfradrag og gårdsmatprodusenter er omtalt i proposisjonens kapittel 29.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Evaluering av Skattefunn er omtalt i proposisjonens kapittel 30.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale av fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning mv. – anmodningsvedtak 1116 (2016–2017) i proposisjonens kapittel 31.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vurderingen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale av finansskatt – anmodningsvedtak 867 og 868 for 2017–2018 i proposisjonens kapittel 32.

Anmodningsvedtak 867 anses fulgt opp gjennom omtalen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke har benyttet anledningen til å redusere den økte arbeidsgiveravgiften som finansnæringen er pålagt, når selskapsskatten reduseres til 22 pst.

Disse medlemmer viser til at finansskatten er spesielt utfordrende for lokalbanker og sparebanker. Samtidig er det denne typen finansvirksomheter som er av særlig betydning for lokale bedrifters tilgang til finansiering og økonomifaglig kompetanse. Disse medlemmer er bekymret for hvilke negative effekter en økning av differansen i selskapsskatt fra to til tre prosentenheter vil medføre. Disse medlemmer minner om at den norske finansnæringen er av stor samfunns- og næringsmessig betydning, og at denne rollen ikke må svekkes med hensyn til næringens evne til å levere trygge, effektive og rimelige tjenester.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i vedtak 868/Innst. 365 S (2017–2018) enstemmig ber regjeringen følge opp vedtaket om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der den forhøyede arbeidsgiveravgiften avvikles, og forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

Sammendrag

Se omtale av avskrivninger for boliger i næring – anmodningsvedtak 38 (2017–2018) i proposisjonens kapittel 33.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjettet 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018), fattet Stortinget 4. desember 2017 følgende anmodningsvedtak nr. 38:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 om å vurdere å utvide avskrivningsreglene for næringsutleie til også å omfatte profesjonell boligutleie.»

Departementet har vurdert forslag om å gi adgang til skattemessige avskrivninger av boligbygg og fraråder dette. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom omtalen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se om beskatning av multinasjonale selskap og selskap med digital inntjeningsplattform – anmodningsvedtak 711, 712 og 713 for 2017–2018 i proposisjonens kapittel 34.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener at skatteparadiser og kapitalflukt huler ut velferdsstaten og hindrer utvikling. Det anslås at 62 000 mrd. kroner er plassert i skatteparadis globalt, og EU-landene taper 20 pst. av skatteinntektene fra sine selskaper på grunn av overskuddsflytting til skatteparadiser.

Disse medlemmer understreker at også de norske skatteinntektene er truet og norske selskaper møter en urettferdig skattekonkurranse i møte med globale selskaper som enkelt flytter rundt på overskudd og slik reduserer skatteregningen dramatisk.

Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende å sikre åpenhet for å begrense kapitalflukt og skatteparadis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er maktpåliggende å hegne om nasjonal suverenitet og nasjonalstatenes rett til skattlegging. Disse medlemmer mener internasjonale avtaler rundt skattlegging er nødvendige for å sikre dette. Disse medlemmer peker på at regjeringen ikke gjør nok i arbeidet mot internasjonal skatteomgåelse og at dette arbeidet burde ha høyeste prioritet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener den digitale økonomien vil sprenge rammene for det internasjonale skattesystemet og etterlyser en offensiv utvikling av det norske regelverket i møte med dette. Norges deltakelse i OECDs arbeid med de skattemessige utfordringene knyttet til digitalisering av økonomien er positivt, men dette medlem mener dette kun er et arbeid for å tilpasse dagens system til en ny virkelighet, noe som ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener det er behov for en utredning av enhetlig skattlegging av flernasjonale selskaper som et alternativ til OECDs tilnærming.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag fra Snorre Serigstad Valen om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse, Dokument 8:86 S (2016–2017), hvor det ble foreslått forbedringer av regelverket for land-for-land-rapporteringen. Dette medlem viser til forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti og Venstre om å endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense. Forslaget fikk ikke flertall. Dette medlem viser videre til at NRK den 21. mars 2018 omtaler at flere høringsinstanser har reagert på den omtalte materialitetsgrensen, deriblant Finans Norge, KLP og Økokrim.

Sammendrag

Se omtale av varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner – anmodningsvedtak 869 (2017–2018) i proposisjonens kapittel 35.

Ved behandlingen av Dokument 8:205 S (2017–2018) og tilhørende Innst. 364 S (2017–2018) gjorde Stortinget 11. juni 2018 følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 869 (2017–2018)):

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom omtalen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene og enigheten om å oppheve avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner fra 1. januar 2020, jf. Innst. 2 S (2018–2019) og vedtak 85 (2018–2019) i Stortinget 3. desember 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350-kroner fjernes fra 1. april 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger under 350 kroner med virkning fra 1. mars 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at 350-kronersgrensen er en subsidiering av utenlandske nettbutikker på bekostning av norsk næringsliv, og er positiv til å fjerne denne. Dette medlem vil samtidig understreke at det er viktig at dette gjøres på en måte som ikke fører til utilsiktede konsekvenser og i praksis umuliggjør kjøp av varer for små summer fordi gebyr i praksis kan utgjøre mer enn salgsverdien.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett og foreslår derfor å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt ser ingen grunn til å subsidiere netthandel fra utlandet på bekostning av norske arbeidsplasser i de berørte næringene, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å avvikle hele ordningen med avgiftsfri import under 350 kroner fra 1. april 2019.

Sammendrag

Se om merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og bøker – anmodningsvedtak 37 (2017–2018) i proposisjonens kapittel 36.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.