Tiltak mot overskuddsflytting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kapitalflukt og overskuddsflytting tapper det norske velferdssamfunnet for betydelige inntekter hvert år, skaper skjeve konkurransevilkår mellom bedrifter og skaper utfordringer for norsk økonomi. Disse medlemmer har aktivt jobbet for å få regjeringen med på å styrke Norges arbeid mot dette, både gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land-for-land-regelverket, og gjennom punktene 8, 9,10 11, 12, 13 og 16 i forliket om bedriftsbeskatningen.

Disse medlemmer forventer at regjeringen hurtig følger opp enighetspunktene fra bedriftsskatteforliket, og hadde forventet en tydeligere omtale av disse punktene i budsjettet for 2017. Regjeringen ser ikke ut til å ta arbeidet mot overskuddsflytting og kapitalflukt tilstrekkelig på alvor. Eierskapsregister ble vedtatt i Stortinget 5. februar 2015, og det er fortsatt uklart når det kan være på plass.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at arbeidet med å vurdere hvordan norsk lovverk er rustet mot stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, må igangsettes snarest. I tillegg må forskriftene under regnskaps- og verdipapirloven om land-for-land-rapportering endres i tråd med Stortingets vedtak om at de skal hindre skatteflukt og synliggjøre bruk av støttefunksjoner i tredjeland. Disse medlemmer mener at forslaget som regjeringen har ute på høring, har betydelige svakheter i så henseende. Videre forventer disse medlemmer at anmodningsvedtaket i Prop. 120 L (2015–2016) om å inkludere åpen land-for-land-rapportering på betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående og bokført egenkapital for alle flernasjonale konsern med samlet konserninntekt på over 6,5 mrd. kroner, følges opp hurtig, slik det er avtalt mellom partiene på Stortinget.

Disse medlemmer forventer at regjeringen snarest setter i gang arbeidet i tråd med enigheten i bedriftsskatteforliket, hvor det heter at det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters taushetsplikt på skatteområdet.

Disse medlemmer foreslår å styrke Økokrim med 30 mill. kroner og Skatteetaten med 25 mill. kroner til arbeid mot skatteunndragelser og svart arbeid og viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Regjeringens skatteprofil

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at på fire budsjetter er skattene totalt kuttet med 25 mrd. kroner, mens avgiftene er økt med om lag 3,3 mrd. kroner. De vedtatte skattekuttene fordeler seg slik at landets aller rikeste får 656 200 kroner hver, tilsvarende 1 800 kroner dagen, mens de 90 prosentene med lavest formue i snitt får 2 600 kroner hver, tilsvarende 7 kroner dagen. Hovedgrunnen til skjevfordelingen er at regjeringen har prioritert store kutt i formuesskatten. Skatt på arv og formue er kuttet med om lag 7,6 mrd. kroner og kommer nesten utelukkende den rikeste tidelen av befolkningen til gode. Tabell 1 viser hvordan regjeringens vedtatte skattekutt fordeler seg på ulike inntektsgrupper. Skattekuttene øker desto større inntekter og formue en har, både i kroner og i prosentvis reduksjon.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av regjeringens vedtatte skattekutt siden 2013.

Dynamiske effekter av skattekutt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt ikke er faglig forankret. I august 2015 leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Fagfolkene uttaler blant annet:

«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer (professor Jarle Møen, NHH).»

og:

«Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse (professor Knut Røed, UiO).»

Heller ikke i 2016 har regjeringen vært i stand til å gi et svar på hvilke effekter skattekuttene har på vekst eller sysselsetting, til tross for at statsministeren omtaler formuesskattekutt som tiltak for å skape nye arbeidsplasser.

Siden regjeringen enten ikke har evne eller vilje til å framskaffe bevis for de påståtte effektene av skattekutt, ba Arbeiderpartiet Statistisk sentralbyrå beregne virkningen av ulike innretninger av finanspolitikken. Beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting:

• For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne vi fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer.

• Vi kunne fått nær 70 ganger så mange arbeidsplasser dersom vi heller prioriterte kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig produksjon.

• Det «koster» 64,7 mill. kroner det første året å skape én ny arbeidsplass gjennom skattekutt.

Disse medlemmer mener tallene forteller en historie om en feilslått og utdatert politikk fra høyresiden. I tillegg til å være kostbare er skattekuttene svært effektive for økte forskjeller, og tilsvarende ineffektive hvis målet er å skape arbeidsplasser. I en periode hvor det, i motsetning til under forrige regjering, ikke skapes private jobber, kunne riktigere pengebruk bidratt til å holde ledigheten lav.

En mer omfordelende skatteprofil

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg bak skatteforliket i Stortinget. Brede forlik er viktige for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus opp ned etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden, og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller. For disse medlemmer er det et ufravikelig prinsipp at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de store pengene til skattekutt – i hovedsak til landets rikeste – velger disse medlemmer å satse på skole, arbeid og helse. Disse medlemmer styrker kommuneøkonomien for å sette kommunene bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest. Også det bidrar til å redusere forskjeller.

I budsjettet for 2017 foreslår disse medlemmer en skatteøkning på i underkant av 5,5 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Økt formuesskatt står for om lag to tredjedeler av provenyet.

Formuesskatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia og gjennomsnittet i OECD. Figur 1 viser nivået for ulike formuesobjekter for utvalgte land i 2014. Siden da har regjeringen foretatt ytterligere kutt i formuesskatten.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjorde betydelige endringer i formuesskatten under regjeringen Stoltenberg II, gjennom en seksdobling av bunnfradraget slik at flere hundre tusen personer ble fritatt fra formuesskatt, og innstramminger i toppen, slik at de med de største formuene måtte betale mer. I disse medlemmers forslag for 2017 foreslås et bunnfradrag på 1,45 mill. kroner i kombinasjon med økt sats. Disse medlemmer foreslår å redusere verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler, samt tilhørende gjeld, til 80 pst., og faser dermed inn enigheten i skatteforliket raskere enn regjeringen. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke verdifastsettelsen av sekundærbolig og næringseiendom, med tilhørende gjeld, til 90 pst. Dette innebærer en favorisering av investeringer i aksjer og driftsmidler foran eiendom, og kan bidra til å dempe overinvesteringene i sekundærboliger og dermed dempe prisveksten i boligmarkedet. Primærbolig skal skjermes som i dag.

Tabell 2 Arbeiderpartiets forslag til formuesskattemodell

Trinnskatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 24 pst. for 2017 med sikte på en reduksjon til 23 pst. i tråd med skatteforliket, og foreslår videre en mer omfordelende trinnskattemodell.

Tabell 3 Arbeiderpartiets forslag til trinnskattemodell

Med Arbeiderpartiets forslag vil personer med inntekter inntil 600 000 kroner får litt lavere inntektsskatt, mens personer med inntekter over 1 mill. kroner får en skatteskjerpelse. Andelen med inntil 600 000 kroner i inntekt utgjør om lag 80 pst. av befolkningen over 17 år.

Tabell 4 Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag til skatt på alminnelig inntekt for 2017 sammenlignet med regjeringens forslag.

Skatteklasse II

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å fjerne skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen vil øke.

Fagforeningsfradrag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke fagforeningsfradraget fra dagens 3 850 kroner til 4 200 kroner. Hensikten med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element i den norske modellen.

Pendlerfradrag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre pendlerfradraget etter 2015-regler. I en tid hvor regjeringen oppfordrer arbeidsledige til å flytte på seg for å finne jobb, er det underlig at den samme regjeringen kutter i pendlerfradraget og på den måten påfører pendlere en skatteskjerpelse.

Skattefradrag på sluttvederlag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre skattefradraget på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Regjeringen fjernet fradraget i 2016 og påførte denne gruppen en skatteskjerpelse på 60 mill. kroner.

Landbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er uheldig at regjeringen, tross lovnader før valget, kommer med stadige skatteskjerpelser for landbruket. Disse medlemmer går mot regjeringens forslag om å skattlegge investeringsmidler til landbruket over BU-ordningen da det vil svekke lønnsomheten spesielt i distriktslandbruket. Dette er ikke forenlig med målsettingen om å øke norsk matproduksjon og sikre rekruttering i landbruket. Videre er det uheldig at det legges opp til at aksjeselskap skal kunne benytte seg av jordbruksfradraget, da det på sikt vil kunne føre til store endringer i eierstrukturen i norsk landbruk.

Disse medlemmer ser på jordbruksfradraget som et viktig virkemiddel for å oppnå inntektsmuligheter i næringen, og foreslår en prisjustering av jordbruksfradraget i neste års budsjett. Arbeiderpartiet har vedtatt styrt avvikling av pelsdyrnæringen. I budsjettet forslår disse medlemmer å unnta inntekter fra pelsdyrhold fra jordbruksfradraget.

Grunnrenteskatt vannkraft

I Meld. St. 25 (2015–2016) står det at:

«Det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover.»

Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at regjeringen ikke følger opp utfordringer i stortingsmeldinger de selv har fremmet for Stortinget. Det er påkrevd å bedre insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg. Disse medlemmer foreslår å heve normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk til 2,5 pst.

Kalkulasjonsrente

Kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftsektoren er blant annet avhengig av hvilken kalkulasjonsrente som benyttes til å beregne vannkraftverkenes verdi. En høy kalkulasjonsrente betyr lavere formuesverdi på vannkraftverkene og dermed lavere eiendomsskatt. Kalkulasjonsrenten fastsettes av Finansdepartementet. I statsbudsjettet for 2013 ble det slått fast at regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om fastsetting av kalkulasjonsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. Nåværende regjering har ikke gjort noen slike vurderinger i forbindelse med sine budsjettfremlegg, og dagens rente på 4,5 pst. fremstår som høy sammenlignet med renteutviklingen for øvrig. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil be Finansdepartementet om å gjøre en vurdering av kalkulasjonsrenten som forutsatt i statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer ber samtidig om at det vurderes å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.

Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2017:

Et avgiftsopplegg som reduserer utslipp og trygger norske arbeidsplasser

Disse medlemmer foreslår et avgiftsopplegg som underbygger viktige satsinger på budsjettets utgiftsside, på klima/miljø, arbeidsplasser og folkehelse.

Bilavgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår en omlegging av engangsavgiften som stimulerer til mer klima- og miljøvennlige valg, gjennom å øke CO2- og NOx-komponentene. Valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år fremover, og det er derfor viktig å gjøre grep som påvirker kjøpsbeslutningen i miljøvennlig retning. Disse medlemmers mål er at nybilsalget i 2025 skal bestå av nullutslippskjøretøy. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøy i avgiftssystemet kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør overgangen mulig.

Disse medlemmer foreslår å øke CO2-kompontenten i engangsavgiften med 120 kroner per gram for alle biler med utslipp over 85 gram. NOx-komponenten foreslås økt med 10 pst. Med disse endringene følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften opp. CO2-utslippene fra nye biler ble redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. 2025-målet forutsetter fortsatt klare fordeler ved å ha nullutslippsbil foran fossilbiler. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om redusert årsavgift for fossilbiler og innføring av halv årsavgift for elbiler. Regjeringen viser at de ikke har noen plan for å nå klimamålene når de gjør det rimeligere å eie forurensende biler og dyrere å eie nullutslippsbiler.

Tabell 5 Arbeiderpartiets forslag til modell for engangsavgift på personbiler mv. Avgiftsgruppe a

Netthandel

I budsjettet for 2015 ble grensen for avgiftsfri innførsel av varer hevet fra 200 til 350 kroner. Det vakte sterke reaksjoner i norsk handelsnæring. Grensen innebærer at varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift og eventuell toll og særavgifter. Dersom varen selges fra en norsk selger, påløper det på vanlig måte merverdiavgift og eventuelt særavgifter fra første krone. Dette gjelder også ved omsetning fra norske nettbutikker. Grensen på 350 kroner gir derfor en konkurranseulempe for norske bedrifter. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å fjerne adgangen til avgiftsfri innførsel fra 1. april 2017. Forslaget vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten.

Finansdepartementet har ikke sett seg i stand til å beregne provenyeffekten av forslaget fordi forsendelser under 350 kroner ikke registreres. Menon Business Economics la imidlertid frem en rapport i 2014 som beregnet skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner. Beregningen ble basert på tilgjengelig e-handelsstatistikk og den internasjonale «totaleffektsmodellen» (ITEM). Anslagene for omfanget av og utvikling i netthandel som Menon kom frem til, har senere blitt bekreftet i en omfattende rapport fra Norges Bank med data basert på faktiske transaksjoner fra SSB. Menon beregnet at 200-kronersgrensen reduserte merverdiinntektene alene med 1,3 mrd. kroner i 2014. I tillegg kom tapte ringvirkningsskatter- og avgifter knyttet til tap av arbeidsplasser og lavere verdiskaping i handelsnæringen, av Menon anslått til å utgjøre om lag 1 mrd. 2014-kroner. Dette er imidlertid svært usikre beregninger som disse medlemmer velger ikke å inkludere i beregningen av provenyeffekt.

Økningen av grensen for avgiftsfri innførsel til 350 kroner, samt generell vekst i netthandel på om lag 15 pst. årlig, gjør at tapet i merverdiinntekter for staten i 2017 antagelig er langt høyere enn 1,3 mrd. kroner. Svakere kronekurs trekker i motsatt retning. Vårt anslag på 1,4 mrd. kroner i årseffekt for 2017 er allikevel konservativt. Med implementering fra 1. april 2017 gir forslaget en anslått merinntekt på 933 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår også at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten.

Miljøavgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til en grønn omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter, og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Effekten av å øke drivstoffavgiftene alene er relativt sett lav. Avgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner, og i store deler av landet er kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler fortsatt ikke et reelt alternativ. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer ingen ytterligere økning av veibruksavgiften på bensin ut over regjeringens forslag, mens vi opprettholder forslaget fra revidert nasjonalbudsjett for dieselavgiften for å redusere forskjellen mellom veibruksavgiften på bensin og diesel.

Disse medlemmer foreslår økninger i en rekke andre næringsrelaterte klimaavgifter, deriblant smøreoljeavgiften. Dette må ses i sammenheng med forslaget om et CO2-fond for å stimulere til et teknologiskifte i transportnæringen.

Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg for 2017:

Grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i likhet med grønn skattekommisjon (NOU 2015:15 Sett pris på miljøet) legger til grunn at det mest effektive virkemiddelet for å stimulere til grønn omlegging av økonomien er gjennom miljøavgifter. Slike avgifter sikrer at forurensning og negative miljøeffekter prises inn i innsatsfaktorene, produktene eller aktivitetene. Økt pris vil redusere etterspørselen etter miljøskadelige produkter og dermed redusere produksjonen.

Avgifter innebærer at forurenser betaler for skaden. Dette gir incentiver til å redusere utslipp, samtidig som det blir mer lønnsomt å utvikle og ta i bruk ny og mer miljøvennlig teknologi. Sammenliknet med alternative virkemidler har avgifter fordelene av at de gir mest miljø per krone og at de genererer avgiftsinntekter.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å ha folk med seg i miljøarbeidet for å beholde folkelig støtte til grønne endringer over tid, og ønsker å ivareta landbruks- og distriktspolitiske målsettinger. Dette medlem foreslår ambisiøse grønne tiltak på en rekke områder, men dette medlem ønsker for eksempel å gå mer skrittvis frem når det gjelder drivstoffavgiftene.

Dette medlem viser til at avgiftene på drivstoff er et område der det blant annet av distriktshensyn er krevende å gjennomføre betydelige økninger, og der fond à la NHOs forslag om CO2-fond for næringstransport kan være aktuelt. Kristelig Folkeparti vil be regjeringen igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med CO2-fond for næringslivets transporter og komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger av mål og innretning i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Dette medlem viser til at landbruket er et annet eksempel på et område der vi på grunn av målet om et aktivt landbruk i hele landet heller satser på tilskuddsordninger til grønn omstilling i stedet for avgiftsøkninger.

Når det gjelder bilavgiftene, har Kristelig Folkeparti over lengre tid lagt størst vekt på å gjøre det dyrere å kjøpe nye, forurensende biler og billigere å kjøpe lavutslippsbiler og elbiler. På denne måten kan Kristelig Folkeparti bidra til at vi raskere får en grønnere bilpark med lavere utslipp. Dette gjør dette medlem også i år. Dette medlem foreslår å øke drivstoffavgiftene noe, men den største økningen gjør dette medlem i CO2- og NOX-komponenteten i engangsavgiften ved kjøp av ny bil. For å favorisere elbilene sterkere viderefører dette medlem dagens nivå på årsavgiften for fossile biler. Av samme grunn ser dette medlem behov for å reversere noe av favoriseringen av hybridbiler som ble innført for et par år siden, fordi mye tyder på at elbilsalget stagnerte til fordel for hybridbiler med større utslipp.

Dette medlem foreslår å øke el-avgiften for å stimulere til energiøkonomisering. Dette medlem øker CO2-avgiften for innenlandske flyreiser, fordi CO2-utslipp fra fly gir et sterkere bidrag til klimaoppvarming enn utslipp på bakken. Dette medlem skjerper også miljøavgiftene på klimagassene HFK og PFK.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti følger opp anbefalingen fra grønn skattekommisjon om å utvide svovelavgiften til å omfatte kull og koks og utslipp fra raffinering. Ikke minst ber dette medlem regjeringen utrede en rekke nye avgifter som Grønn skattekommisjon tok opp i form av en rekke verbalforslag.

I sum foreslår dette medlem et grønt skatteskifte som gir større utslippsreduksjoner enn regjeringen, samtidig som dette medlem ikke går så langt at dette medlem svekker folks vilje til å gjøre grønne endringer over tid eller at dette medlem går på akkord med andre viktige hensyn til distriktene, primærnæringene eller næringslivet for øvrig.

Lettelser for bedrifter og frivilligheten

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil gjøre det lettere for bedrifter å drive forskningsprosjekter med godkjente forskningsinstitutt, derfor foreslår Kristelig Folkeparti å fjerne maksimal timesats i Skattefunn-ordningen.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke frivilligheten og la organisasjonene få beholde mer av egne midler. Dette medlem foreslår å øke gavefradraget, og å øke grensene for når organisasjonene må betale arbeidsgiveravgift.

Bedre sosial profil

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en mer omfordelende trinnskatt for personer. Dessuten har vi sett at uførereformen har gitt negative utslag for mange uføre på kort tid. Derfor foreslår dette medlem i dette budsjettet å utvide overgangsperioden for reformen til 2021, slik at uføre som mottar barnetillegg og uføre med gjeld sitter igjen med mer de neste fem årene enn med dagens ordning. For 2017 betyr dette en skattelette for uføre med gjeld på til sammen 40 mill. kroner, mens kuttet i barnetillegget på utgiftssiden av budsjettet blir redusert med til sammen 2 mill. kroner.

Viktige endringer for landbruk og distrikt

Dette medlem understreker at Kristelig Folkeparti er opptatt av å stimulere investeringer i landbruket og distriktene. Derfor vil dette medlem opprettholde skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene. Dessuten styrker dette medlem pendlerfradraget i lys av økningene i drivstoffavgiftene. Kristelig Folkeparti kan heller ikke godta at jordbruksfradraget åpnes for aksjeselskap, med bakgrunn i erfaring fra andre land.

Formuesskatt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ser det som en viktig seier at det i regjeringens forslag ligger en reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital. Mange har sagt at en slik reduksjon ikke var mulig, men det var ikke riktig. Dette gir en viktig og målrettet reduksjon i formuesskatten for næringsdrivende, som kan bety mye spesielt for mindre bedrifter i distriktene. Dette medlem foreslår dessuten økt formuesskatt på sekundærboliger for å gjøre det mindre lønnsomt å spekulere i bolig og dempe presset i boligmarkedet.

Finansskatt

Dette medlem viser til at finanssektoren i dag har unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester, i motsetning til næringslivet for øvrig. Dette medlem mener at finansiell sektor bør beskattes som andre næringer. Unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester.

Dette medlem peker imidlertid på at det å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester er komplisert, og at regjeringen inntil videre har foreslått en ekstra skatt på arbeidsgiveravgift og overskudd. Førstnevnte kan gi uheldige utslag for sysselsettingen i banksektoren, kanskje særlig for sparebanker rundt om i landet. Derfor vil Kristelig Folkeparti be regjeringen om å legge rette for at hele finansskatten ilegges overskudd, utformet som en terminskatt der innbetaling skjer i inntektsåret.

350-kronersgrensen for avgiftsfri import

Dette medlem viser til at varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift og eventuell toll og særavgifter. Dersom varen selges fra norsk selger, påløper det på vanlig måte merverdiavgift og eventuelt særavgifter fra første krone. Dette gjelder også ved omsetning fra norske nettbutikker. Grensen på 350 kroner gir derfor en konkurranseulempe for norske næringsdrivende.

Kristelig Folkeparti har kommet til at vi ikke lenger kan ha et slikt avgiftsfritak – særlig ikke i en tid da vi mer enn noen gang trenger arbeidsplasser for unge uten høyere utdanning, slik norsk handelsnæring kan tilby.

Folkehelse

Dette medlem understreker at samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor foreslår dette medlem å øke avgiftene med 5 pst. for alkohol og 10 pst. for tobakk. Dette medlem foreslår å reversere endringen i taxfree-kvoten om å veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet.

Samlede skatte- og avgiftsendringer

Dette medlem viser til at endringene gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens forslag på 8,5 mrd. kroner bokført og 9,3 mrd. kroner påløpt. Dette gir handlingsrom for å løfte skole og familie i større grad enn regjeringen, samtidig som det gir oss en mulighet til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag med om lag 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende skatte- og avgiftsendringer (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Et balansert skattesystem

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremholder at et viktig mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape gode liv. Samtidig er det viktig å finne riktig balanse mellom behovet for fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter.

Stabilt og langsiktig

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at stabilitet og langsiktighet kanskje er den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette medlem viser til at Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Partiet ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Skatte- og avgiftspolitikken bør derimot i størst mulig grad ligge fast og være forutsigbar over tid.

Dette medlem mener man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer, men er skeptisk til at regjeringen i for liten grad målretter pengebruken mot effektive tiltak i de områdene som i dag er berørt av krisen i oljebransjen. Dette medlem viser i denne sammenheng til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås en ekstra sysselsettingspakke med over 4 mrd. kroner i arbeidsplasskapende tiltak og 3 mrd. kroner i arbeidsplasskapende skattelettelser. Senterpartiets politikk vil etter dette medlems mening sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den også minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratisk

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at dagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i både for personer og virksomheter. Dette medlem mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv for et skattesystem. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling dette medlem ønsker velkommen. Dette medlem presiserer at han ønsker at forenklingen i rapporteringssystemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der, øker. Dette medlem går derfor imot regjeringens planlagte nedlegging av halvparten av landets skattekontorer. Dette medlem mener at mulighetene digitaliseringen gir, bør brukes til å gi folk bedre tjenester – ikke lengre reisevei. Opprettholdelsen av skattekontorene kan skje uten at dette innebærer høyere kostnader for skattebetalerne. Dette medlem påpeker at Senterpartiets løsning sikrer bedre tjenester til samme kostnad som regjeringens.

Dette medlem viser til Senterpartiets forslag nr. 22 i Innst. 2 S (2016–2017) om å stanse den planlagte nedleggelsen av halvparten av landets skattekontorer.

Næringsvennlig og innovasjonsfremmende

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at navet i den norske økonomien er tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn i hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom sitt alternative budsjett ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Dette medlem fremholder at Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens næringsliv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Nedturen i petroleumsbransjen har medført en betydelig økning i bedriftsetableringer, blant annet i Rogaland. Men potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 reduseres usikkerheten ved bedriftsetablering ved betydelig å forbedre pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem viser til at Senterpartiet også foreslår å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen ønsker å innføre. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter fortsatt tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Dette medlem er også glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å videreføre de viktige startavskrivningene, som regjeringen nå foreslår å avvikle. Dette medlem minner om at Senterpartiet også forbedrer andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre fortsatt høyt investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter.

Dette medlem påpeker ellers at partiet foreslår å redusere trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende, øke jordbruks-, fisker- og sjømannsfradragene og redusere verdsettingen av driftsmidler til 80 pst. i formuesskatten. For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår Senterpartiet dessuten å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Dette medlem gjør oppmerksom på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reduserer oljepengebruken med over 2 mrd. kroner for å sikre konkurranseevnen til eksportindustrien.

Dette medlem minner om at Senterpartiet i Innst. 2 S (2016–2017) foreslår å innføre SMB-rabatt i kapitaldekningskravene (forslag nr. 23), utrede hvordan anbudskriterier kan øke det offentliges innkjøp av varer og tjenester produsert i Norge (forslag nr. 24), og utrede hvordan myndighetene kan legge til rette for innovasjon og vekst i SMB-sektoren (forslag nr. 25).

Skattelettelser til folk flest

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at Senterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinstene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt automatisering og høy innvandring. Dette medlem mener dette primært kan løses gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en restriktiv innvandringspolitikk, men mener også at skattesystemet kan ha en viktig omfordelende effekt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett reduseres skatten for alle som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner (se tabell 1 under). De som har høy formue og god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener dette medlem er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Dette medlem minner om at velferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Dette medlem viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn hever fagforeningsfradraget til 4 500 kroner i sitt alternative budsjett. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Dette medlem er glad for at Senterpartiet foreslår å reversere dette gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv mrd. kroner i årets budsjett. Dette vil særlig komme lavtlønte til gode.

Tabell 1. Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre med Senterpartiets alternative budsjett sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2017 (Prop. 1 LS (2016–2017) med tillegg

Grønne grep som virker

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Dette medlem går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor.

Dette medlem erkjenner at det er flertall for en flypassasjeravgift. Dette medlem er imot avgiften slik den nå er utformet. Den er belastende for flynæringen, rammer marginale ruter, har medført nedleggelse av Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt.

Dette medlem mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulige fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS ikke er underlagt kvotesystem. Dette medlem minner om at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reduserer avgiften med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem minner også om at Senterpartiet i Innst. 2 S (2016–2017) gjennom forslag nr. 26 ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene.

Dette medlem mener økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen foreslår, er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett holder avgiftene på dagens nivå. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker Senterpartiet å gi positive insentiver til å velge grønnere. Partiet ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

Dette medlem påpeker at Senterpartiet i sitt alternative budsjett tar et langt steg mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Hovedformål i skatte- og avgiftsopplegget for 2017

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til tabell 2, som grupperer Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for 2017 etter fem hovedformål.

Tabell 2. Skatte- og avgiftsendringer i Senterpartiets alternative budsjett fordelt på hovedformål.

Dette medlem viser til omtale av de enkelte forslagene under sine respektive kapitler i øvrige deler av denne innstillingen. For øvrig henvises det til Senterpartiets merknader i Innst. 2 S (2016–2017), Innst. 4 L (2016–2017) og i faginnstillingene, inkludert Innst. 5 S (2016–2017).

Grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Eller for å bruke ekspertutvalget for grønn konkurransekrafts formuleringer: «Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.»

Det er ingen tvil om at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Også i klimapolitikken. Det slår regjeringen selv fast. En rekke steder i ulike dokumenter knyttet til statsbudsjettet for 2017 slår nettopp regjeringen fast at det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er avgifter.

Dette medlem viser til at det etter forslag fra Venstre ble det i 2014 satt ned en ny Grønn skattekommisjon. Kommisjonen la fram sine anbefalinger i desember 2015 og regjeringen har gjentatte ganger vist til dette arbeidet som påskudd for ikke å gjøre noe mer aktivt for å vri skattepolitikken i grønnere retning. Det er med stor undring dette medlem kan konstatere at regjeringen ikke ønsker å følge opp anbefalingene fra grønn skattekommisjon med en egen sak til Stortinget, men avspiser hele utredningen med to siders uforpliktende kommentarer i statsbudsjettdokumentene for 2017.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer i et grønt skatteskifte:

Skatt på lønn og pensjon

Skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved et fradrag i bunnen av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter, og endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell som stimulerer til det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.

Dette medlem viser til at regjeringen i fjor la fram en ny trinnskattemodell i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget. Regjeringen har gjort tilpasninger i denne i forslaget til budsjett for 2017 for å redusere kostnadene som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 25 til 24 pst. Det er en modell dette medlem støtter prinsippene bak, og som også ligger til grunn for Stortingets skatteforlik. Dette medlem mener imidlertid at modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for de med moderate og lave inntekter.

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:

Sammen med forslaget om et nytt miljøfradrag på 5 000 kroner for alle vil disse endringene medføre en skattelette i forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 800 000 kroner, men som det framgår av tabellen under klart mest for inntekter mellom 200 000 og 400 000, som vil få en netto skattelettelse på rundt 2 500 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter over 900 000 kroner.

Utslag i skatt Venstres vs. regjeringens opplegg for 2017, ulike inntekter:

Samlet foreslår dette medlem en skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3,3 mrd. kroner bokført og 4,2 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2017

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder skatt på inntekt og pensjon (negative tall = skattelette)

Dette medlem viser til at lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017. Alle med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en sunnere og mer miljøvennlig retning, vil netto skattelette kunne bli vesentlig høyere. Under følger tre typeeksempler på utslagene av skatte- og avgiftsendringer i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017:

Eksempel 1 – Kjernefamilie i by:

Familie bosatt i Oslo hvor begge er i arbeid. Far tjener 500 000, er ansatt i offentlig sektor, er fagorganisert og får arbeidsgiverbetalt månedskort. Mor tjener 700 000, jobber i «fritt yrke», er ikke fagorganisert. Ingen røyker. Familien har to barn i barnehage/SFO. Kjører dieselbil 12 000 km årlig. Bor i 120 kvm rekkehus som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Eksempel 2 – Familie i distrikta

Familie bosatt i Distrikts-Norge hvor begge er i arbeid. Begge tjener ca. 500 000. Begge er fagorganisert, en røyker ca. ti sigaretter om dagen. Familien har tre barn i barnehage/SFO-alder. Kjører dieselbil 20 000 km årlig. Bor i enebolig på 150 kvm som varmes med strøm. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

Eksempel 3 – Enslig forsørger:

Enslig forsørger, med ett barn i barnehage. Ingen bil. Inntekt 450 000, røyker ti om dagen. Bor i 70 kvm leilighet i Stavanger. Alle beløp i kroner (negative tall = skattelettelse)

En enslig forsørger som tjener 450 000, vil i tillegg få en reduksjon i barnehageutgiftene opp mot 15 000 kroner som følge av dette medlems forslag til statsbudsjett for 2017.

Skattelette for arbeid, næringsliv og arbeidsplasser

Dette medlem støtter regjeringens forslag om å redusere satsen i skattesystemet fra 25 til 24 pst. Dette medlem foreslår imidlertid flere andre og mer målrettede skattelettelser for å stimulere til arbeid, næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Disse forslagene inngår i et helhetlig grønt skatteskifte.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder skatt på næringsliv i 2017 (negative tall = skattelette):

Øvrige skatte- og avgiftsendringer

I tillegg til sakene som er omtalt over, foreslår dette medlem å redusere merverdiavgiften på frukt, grønt og økologiske matvarer med 5 prosentpoeng fra 15 til 10 pst. Samlet betyr det en avgiftslette for forbrukerne på 1,1 mrd. kroner i 2017. På den annen side foreslår dette medlem å øke tobakksavgiftene med 10 pst. og avvikle taxfree-salget for tobakksvarer. Det gir omtrent den samme sum i økte avgiftsskjerpelser. På samme måte som det grønne skatteskiftet, foretar dette medlem et skatteskifte fra det usunne til sunne: Tobakksvarer blir dyrere. Frukt, grønt og økologisk mat blir tilsvarende billigere. Folkehelsegevinsten vil være stor og på sikt bidra til betydelige summer i reduserte helsekostnader over offentlige budsjetter.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 til 24 pst. for personer og selskap fra 2017.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 §§ 3-2, 3-3, 3-5 første ledd og 4-1 siste ledd.

Oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 til 24 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en viktig ambisjon med skattereformen, som den rød-grønne regjeringen tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheel-utvalget, har vært å redusere selskapsskatten. Gjennom senking av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd fra bedrifter i Norge. Dette er én av mange faktorer som bidrar til å gjøre Norge til et attraktivt land å investere i. Imidlertid er det viktig å fremheve at forhold som ordnet arbeidsliv, lav kriminalitet, høy produktivitet, gode offentlige støtteordninger, høy tillit og lite byråkrati kan være vel så viktige når foretak og enkeltpersoner vurderer hvor man ønsker å drive virksomhet. Det er viktig at Norge opprettholder et konkurransedyktig skatteregime og at man følger opp skatteforlikets forutsetning om å redusere skatten på alminnelig inntekt til 23 pst. Samtidig er det viktig at man gjør dette på en måte som ikke innebærer at det oppfattes som om Norge tar del i eller ønsker å være en ledende aktør innen internasjonal skattekonkurranse. Disse medlemmer mener at det er maktpåliggende for å sikre finansieringen av velferdsstaten i fremtiden at Norge gjennom ord og handling viser vilje til å verne om skattegrunnlag – også dem som i stadig større grad gjøres til gjenstand for skattekonkurranse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig påpeke viktigheten av internasjonalt samarbeid mot skatteomgåelse og -unndragelse.

Disse medlemmer vil vise til at flernasjonale selskaper kan flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig å redusere muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale selskaper. Her har både den rød-grønne og nåværende regjering foretatt innstramminger, men det er fortsatt behov for å gå lenger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i denne omgang foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å inkludere eksterne renter. Dette vil sikre likere og mer rettferdige konkurransevilkår, noe som vil bedre økonomisk effektivitet og generell velferd. Dette medlem vil påpeke at det særlig er mindre norske virksomheter og forbrukerne som vil nyte godt av dette.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 273 S (2015–2016) og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Sammendrag

For vannkraftsektoren innebærer provenynøytralitet at grunnrenteskattesatsen må økes med 1,3 prosentenheter, til 34,3 pst., når satsen på alminnelig inntekt settes ned med 1 prosentenhet. Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-4.

For å oppnå provenynøytralitet og unngå økte vridninger i petroleumsskatten, foreslår regjeringen at særskattesatsen økes med én prosentenhet til 54 pst. (samtidig som friinntektssatsen foreslås redusert fra 5,5 pst. til 5,4 pst. i petroleumsskatteloven § 5 – behandlet i Innst. 4 L (2016–2017) etter nærmere omtale i proposisjonens punkt 8.5). Det vises til forslag til endring av særskattesatsen i Stortingets skattevedtak for 2017 § 4-2.

Stortingets skattevedtak § 4-3 om terminskatt og § 4-4 om utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap foreslås videreført uendret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak §§ 3-4, 4-2, 4-3 og 4-4.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Stortinget gjennom kraftskattereformen foretok en samlet vurdering av fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene, staten og vertskommunene. Disse medlemmer vil videre vise til at det var bred enighet om at de kommuner som har avstått sine naturressurser til storsamfunnet både historisk og i dag, har et rettmessig krav på sin andel av verdiskapingen, og dette ble nedfelt blant annet i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg. Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen blir, slik disse medlemmer ser det, stadig forrykket i vertskommunenes disfavør. Ved siden av økningene som er nevnt ovenfor, fremmet regjeringen 18. juni 2015 forslag om avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer at verken vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale eiendomsskatt. Disse medlemmer vil vise til at KS har beregnet det årlige skattebortfallet for 343 kommuner til 1,7 mrd. kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 mrd. kroner i årlige kommunale inntekter.

Regjeringen har etter disse medlemmers mening satt både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne politikken er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap til vannkraften, men også til skade for de mer enn 300 kommuner i hele landet som trenger hver krone eiendomsskatten på verk og bruk innbringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk økes til 2,5 pst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftanlegg fra 33 til 34,3 pst. Siden grunnrenteskatt kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. sktl. § 18-5 (3), innebærer forslaget redusert eiendomsskatt for vannkraftkommunene på lengre sikt. Kraftskattereformen la til grunn en grunnrenteskatt på 27 pst. Grunnrenteskatten ble deretter økt til 30 pst., videre til 31 pst. og i fjor til dagens nivå på 33 pst. Nå vil regjeringen øke denne ytterligere. Dette medlem mener at skatteøkningene for vannkraften snart må ta slutt.

Dette medlem vil vise til at regjeringen ifølge Sundvollen-erklæringen vil styrke den lokale beskatningsretten og gi kommunene rett til en større andel av den lokale verdiskapingen. Slike politiske målsetninger er i tråd med dette medlems syn. Regjeringen viser dessverre i statsbudsjettet ikke bare en mangel på oppfølging av sin egen regjeringserklæring, men fremmer dessverre også forslag som direkte undergraver egen regjeringserklæring.

Dette medlem går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å beholde grunnrenteskattesatsen på 33 pst. og øke renten for friinntekten for vannkraftverk med 0,5 prosentpoeng.

Dette medlem vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets forslag nr. 8 i Innst. 2 S (2016–2017) og egne merknader i Innst 4 L (2016–2017).

Dette medlem påpeker at mange kommuner for kort tid siden fikk melding om at eiendomsskatteinntektene deres fra kraftverk vil gå betydelig ned fra 2016 til 2017. Det totale inntektsbortfallet beløper seg til nærmere 400 mill. kroner. For mange kommuner er skattetapet så stort at man nå føler uro og bekymring med tanke på å få neste års kommunebudsjett til å gå opp. Flere kommuner ser ingen annen utvei enn å legge ned skoler, kutte i omsorgstjenester og stramme kraftig inn på velferdstilbudet til egne innbyggere.

Dette medlem minner om at en viktig grunn til inntektsbortfallet er at regjeringen har valgt ikke å justere den såkalte kapitaliseringsrenten for kraftanlegg i tråd med markedsrentene. Dette medfører at den neddiskonterte verdien av kraftanleggene blir betydelig lavere med tilsvarende mindre skattegrunnlag.

Dette medlem viser til Senterpartiets forslag nr. 8 i Innst. 2 S (2016–2017) om å fastsette kapitaliseringsrenten til 3 pst. med virkning for kommunenes utbetalinger i 2017 og utarbeide en ny beregningsmodell som tar høyde for markedsrentene for fastsetting av denne renten for seinere år. Dette medlem presiserer at dette er et meget viktig spørsmål for de kommunene som er rammet, og beklager meget sterkt at regjeringen ikke har justert renten på eget initiativ.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Sammendrag

Tidsbegrenset rabatt for gründere er omtalt i punkt 4.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til hovedmerknaden under 2.3.2. Dette medlem viser til at Scheel-utvalget foreslo å doble verdsettingen av fritidseiendom i formuesskatten i påvente av bedre verdsettingsregler, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å følge opp dette.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å videreføre vedtakene om formuesskatt uendret i forslag til kapittel 2 (§§ 2-1, 2-2 og 2-3) i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Menon Business Economics i august 2015, på oppdrag fra regjeringen, presenterte en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer, målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015)), kap. 4.3 skriver at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen».

I en situasjon med økende arbeidsledighet i deler av landet er det etter disse medlemmers mening ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert imot bør det prioriteres økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon med skattelettelser for dem med lave og midlere inntekter og redusert selskapsskatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ennå ikke har kunnet dokumentere at redusert formuesskatt har gitt de positive konsekvensene for investeringsnivået i næringslivet som ble lovet. Derimot har flere rapporter og gjennomganger vist at kutt i formuesskatt ikke vil ha særlig effekt på investeringsnivået. Formuesskatten er en av de mest omfordelende skattene vi har, målt i kroner. Når denne reduseres, er det de med de største formuene som i størst grad nyter godt av dette. Når dette i tillegg fører til at det må kuttes i velferd, slik regjeringen gjør, vil dette øke forskjellene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å sette innslagspunkt for kommune og stat til 1 450 000 kroner, og sats for stat til 0,5 pst.

Disse medlemmer viser til egne merknader om verdsettingsrabatt som behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre vise til at Senterpartiet foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,7 mill. kroner for å redusere skattleggingen av sparepengene til folk flest og formuer som inngår i mindre næringsvirksomhet. I tillegg øker partiet verdsettingsrabatten for driftsmidler fra 10 til 20 pst. Samtidig økes satsen i formuesskatten fra 0,85 til 1,1 pst., slik den var til og med inntektsåret 2013. Dette medlem understreker at Senterpartiet foreslår endringer i formuesskatten som gir netto ca. 2,2 mrd. kroner bokført i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som forslaget medfører en langt større utjevning og dessuten fritar arbeidende kapital i større grad. Dette medlem fremhever at med Senterpartiets alternativ vil betydelig færre personer betale formuesskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiets grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer og styrker omfordelingsegenskapene ved skatten.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 273 S (2015–2016) og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å øke ligningsverdien på sekundærbolig i formuesskatten til 100 pst. og å innføre en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap når dette er til gunst for skattyter.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsen i formuesskatten tilbake til 1,1 pst. og redusere bunnfradraget til 1 mill. kroner. Videre foreslås det å innføre en sats på 1,3 pst. på formue over 20 mill. kroner. Det foreslås også å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom til 90 pst.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det legges til 0,5 prosentenheter, som om lag tilsvarer en langsiktig differanse mellom NIBOR og renten på statskasseveksler, på dagens skjermingsrente for eiere av enkeltpersonforetak. For aksjonærer og deltakere nedjusteres skjermingsrenten med skattesatsen på alminnelig inntekt, det vil si på tilsvarende måte som i dag.

Endringene gjennomføres ved forskriftsendringer som vedtas av Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd til 94 750 kroner, det vil si med om lag 800 kroner utover lønnsjustering, og i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 75 000 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-1.

Satsen i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 95 000 kroner og prosentsatsen til 50 pst.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 47 pst. Videre foreslås det å øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 38 pst. med en øvre grense på 77 000 kroner.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget til 53 150 kroner i skatteklasse 1 og til 78 300 kroner i skatteklasse 2. Lønnsjusteringen av personfradraget innebærer en lettelse for pensjonister fordi lønnsveksten er noe sterkere enn veksten i alderspensjon. Dermed vil pensjonister bli overkompensert.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor personfradrag klasse 2 foreslås fjernet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å avvikle personfradraget i skatteklasse 2.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke personfradraget til 66 000 kroner. Dette vil isolert sett føre til et kraftig skattekutt på inntekt, noe som kompenserer for økte miljøavgifter og innføring av fordelsbeskatning på bolig.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også foreslår å fjerne skatteklasse 2.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 0,93 pst. i trinn 1, 2,41 pst. i trinn 2, 11,52 pst. i trinn 3 (9,52 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 14,52 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at innslagspunkt trinn 1 settes til 164 100 kroner med sats 0,53 pst., innslagspunkt trinn 2 settes til 230 950 kroner med sats 2,41 pst., innslagspunkt 3 settes til 565 400 kroner med sats 11,62 pst., innslagspunkt 4 settes til 909 500 kroner med sats 16 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å endre satsene i trinnskattens trinn 1, 2, 3 og 4 til henholdsvis 1, 2,5, 13 og 16 pst. Denne omleggingen sikrer i kombinasjon med endringer i trygdeavgiften bedre omfordeling og skattelette for folk flest samtidig som de som har aller mest, må bidra noe mer. Omleggingen utgjør også i noen grad en forenkling, da regjeringens stadig økende bruk av desimaler i satsene opphører med Senterpartiets opplegg, noe som øker gjennomsiktigheten og skattyters mulighet til å trenge inn i Skatteetatens beregninger. Dette medlem viser ellers til Senterpartiets hovedmerknad og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å endre og forenkle trinnskatten slik at endringene sammen med endringer i minstefradrag, innføring av et nytt miljøfradrag og økt trygdeavgift ville medført en betydelig skattelettelse for alle med inntekt under 800 000 kroner, men klart mest til dem med inntekter mellom 200 000 og 500 000 kroner.

Konkret foreslo Venstre følgende endringer i trinnskatten:

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås endringer i trinnskatten for å gjøre den langt mer omfordelende. Innslagspunktet for trinn 1 foreslås økt til 200 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt til 300 000 kroner. Videre foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt samme nivå som i 2016, samtidig som satsene foreslås økt med 3 prosentpoeng. Til sist foreslås det å innføre et nytt trinn 5 med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner og sats på 27 pst.

Sammendrag

For å kompensere personer med relativt lang reisevei til arbeid for økte drivstoffutgifter foreslår regjeringen å øke satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer, til henholdsvis 1,56 kroner per kilometer for reiser inntil 50 000 kilometer og til 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer.

Satsene vil bli fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at nedre grense for fradrag for reiser mellom hjem og arbeid settes til 16 000 kroner, med sats 1,50 kroner per kilometer for reiser inntil 50 000 kilometer og 0,70 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å bedre vilkårene for pendlere. Innstrammingen i pendlerfradraget som regjeringen Solberg har gjennomført, kompenseres. Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner. Samtidig økes kilometersatsen fra 1,56 kroner per kilometer til 1,60 kroner per kilometer for reiselengde opp til 50 000 kilometer per år og fra 0,76 kroner per kilometer til 1,60 kroner per kilometer for reiselengde mellom 50 000 og 75 000 kilometer per år. Dette medlem viser til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 600 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås ikke å vedta økning i satsene for reisefradrag.

Sammendrag

Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2017 krever at skattefradraget justeres for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på om lag dagens nivå. Regjeringen foreslår å sette det maksimale fradragsbeløpet til 29 940 kroner. Dette vil øke innslagspunktet for å betale skatt noe.

Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten. Innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt foreslås økt med anslått vekst i minste pensjonsnivå til 188 700 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt foreslås økt med vekst i ordinær alderspensjon til 284 350 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen foreslås økt med anslått vekst i minste pensjonsnivå til 143 150 kroner for enslige og til 131 600 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen økes tilsvarende til 263 200 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 6-4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Foreldrefradraget holdes nominelt uendret i forslag til § 6-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett forenkler og øker foreldrefradraget ved å innføre lik sats for alle barn på 25 000 kroner. Dette innebærer i praksis en økning i foreldrefradraget på 10 000 kroner for alle barn utover det første. Dette medlem mener at arbeidende foreldre har særlige utgifter som bør kompenseres, og at foreldrefradraget er viktig i så måte. Fradraget stimulerer til arbeid samtidig som det innebærer en rimelig omfordeling til barnefamilier både direkte og i form av arbeidsincentivet fradraget innebærer. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å endre dagens modell for foreldrefradrag til en modell med samme fradrag per barn foreslått satt til 21 500 kroner.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Sammendrag

Særfradraget for enslige forsørgere holdes nominelt uendret i forslag til § 6-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å heve særfradraget for enslige forsørgere til 53 150 kroner.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Sammendrag

Skattevedtakets § 3-6 Skatt til staten på honorarer til utenlandske artister mv. foreslås videreført uendret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Skattevedtakets § 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo foreslås videreført uendret

Sammendrag

Den nedre grensen for særfradraget for store sykdomsutgifter holdes også nominelt uendret. I tilleggsproposisjonen for 2014 ble det varslet at regjeringen ville utrede en ny ordning med sikte på å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, og at særfradraget for store sykdomsutgifter skulle videreføres med 2013-regler inntil en ny ordning var ferdig utredet. En slik ordning kunne vært et tidsbegrenset fradrag i skattesystemet ved overgang fra trygd til arbeid. Det framgår av tilleggsproposisjonen at en slik ordning forutsettes å være enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere for skattemyndighetene.

Det er imidlertid krevende å utforme et slikt fradrag som er treffsikkert, men uten betydelige administrative kostnader. Det må baseres på objektive kriterier for tildeling av fradraget, og en må unngå at skattemyndighetene må foreta helsefaglige vurderinger, som var en viktig årsak til de store utfordringene med særfradraget for store sykdomsutgifter. Et eventuelt fradrag måtte dermed gis på grunnlag av tredjepartsopplysninger. Dette tilsier at personer som skulle kunne kreve fradraget, måtte ha mottatt en form for offentlig ytelse, for eksempel fra Nav.

Et eventuelt fradrag som skal stimulere til at flere funksjonshemmede/trygdede kommer inn i arbeidslivet, måtte hatt kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen, det måtte fastsettes konkrete vilkår for hva som menes med økt yrkesdeltakelse, og overgang fra trygd til arbeid måtte defineres. Det måtte avklares om en måtte ha vært helt ute av arbeidslivet for å få fradraget, og det måtte avklares hvor mye og over hvor lang tidsperiode en måtte jobbe for å få fradrag. Det måtte gjøres en løpende vurdering av yrkesdeltakelsen opp mot vilkårene for fradraget. De administrative kostnadene ved et slikt fradrag ville blitt høye.

Et tidsbegrenset fradrag vil dessuten kunne gi uheldige arbeidsinsentiver når skattytere ikke lenger er berettiget til fradraget. Det er også uheldig at man kan oppnå en særskilt skattefordel kun ved å være trygdet en stund. Den største hindringen for økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede er mulighetene til å få hel- og deltidsjobber som er tilrettelagt for denne gruppen. Regjeringen varslet i Prop. 39 L (2014–2015) økt bruk av virkemidler for å motivere arbeidsgivere til i større grad å ansette utsatte grupper. Blant annet er bruken av lønnstilskudd trappet opp. De midlertidige lønnstilskuddsordningene er endret, og det er innført en ny varig lønnstilskuddsordning for brukere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer fortløpende Navs innsats overfor arbeidssøkere som har behov for arbeidsrettet bistand.

Generelt er det et skattefaglig mål å unngå særordninger som kompliserer skattesystemet. Skattesystemet er i utgangspunktet lite egnet til å yte målrettet støtte til spesielle grupper. Tilskudd til spesielle grupper bør ytes som direkte støtte gjennom tilskuddsordninger, og ikke gjennom skattesystemet.

Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet. Det vises til Skattemeldingen punkt 6.6 om omlegging av fradragsstrukturen og innføring av et nytt permanent arbeidsbetinget fradrag.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt uendret fra 2016 til 2017. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2017.

Som følge av regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 pst. til 24 pst. foreslås skattesatsen på fellesskatt for personlig skattytere redusert med 1 prosentenhet, fra 10,55 pst. i 2016 til 9,55 pst. i 2017.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Arveavgiften ble fjernet med virkning for gaver som gis, og for arv etter dødsfall som skjer, 1. januar 2014 eller senere, jf. lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven). Det skal svares arveavgift etter reglene i arveavgiftsloven for arv som inntrer etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014. Det gjelder selv om arvingene ved offentlig skifte får rådigheten over midlene i 2014 eller senere år.

Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere.

Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2017 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at arveavgiften er en av de mest omfordelende skattene. De med høyest inntekt, og formue mottar også mest arv. Fjerningen av arveavgiften er dermed et tap av skatteinntekter som regjeringen finansierer med at folk flest må betale mer skatt enn de ellers ville gjort. Arv er arbeidsfri inntekt og det er ikke urimelig at dette beskattes. Dette medlem viser til at regjeringen ellers har argumentert for at de ønsker «vekstfremmende skattekutt». Uavhengig av hva en måtte mene om de andre skattekuttene til denne regjeringen, er det åpenbart at fjerning av skatt på arv ikke er et vekstfremmende skattekutt. På spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti har heller ikke Finansdepartementet kunne påvise noen vekstfremmende effekt eller kunnet framføre en argumentasjon for at dette er positivt for økonomien som helhet.

Dette medlem har merket seg at andre partier har argumentert med at modellen for arveavgift som var gjeldende fram til 2013, var for dårlig. Dette er ikke et argument mot arveavgiften som sådan, men et argument for å forbedre arveavgiften. Dette medlem viser også til at regjeringen Stoltenberg II var i gang med dette arbeidet og foreslo forbedringer i statsbudsjettet for 2014. Dette medlem mener arveavgiften bør gjeninnføres med en mer omfordelende modell, og viser til forslag i hovedmerknad i punkt 2.3.2.

Sammendrag

I tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 4 (2015–2016) foreslår regjeringen at det innføres en finansskatt fra 2017, se Innst. 273 S (2015–2016).

Finansiell tjenesteyting er unntatt fra merverdiavgift. Skatteutgiften ved dette unntaket er på usikkert grunnlag anslått til 8,85 mrd. kroner i 2016, se vedlegg 1. Unntaket for finansiell tjenesteyting bryter med nøytralitetsprinsippet som ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Formålet med en finansskatt er delvis å bøte på svakhetene ved merverdiavgiftsunntaket, herunder vridninger i produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og insentiv til egenproduksjon i finansforetak.

Ideelt sett burde finansskatten utformes slik at den ivaretar alle merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Det har ikke vært mulig å få på plass en slik skatt fra 2017. For å kompensere for manglende skattlegging av finansielle tjenester foreslår regjeringen derfor at det innføres en enklere form for finansskatt. Det foreslås at finansskatten gjennomføres gjennom to elementer. Det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren. I tillegg videreføres overskuddsbeskatningen i sektoren på 2016-nivå. Dermed skattlegges de to elementene som utgjør merverdien som skapes i næringen.

Finansskatten skal i utgangspunktet omfatte alle foretak som i hovedsak driver med aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, jf. Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering SN2007, næringshovedområde K. For å avgrense mot foretak som i liten grad driver finansiell aktivitet, foreslås en nedre grense på 30 pst. finansiell aktivitet for å bli finansskattepliktig. Andelen finansiell aktivitet skal beregnes på grunnlag av andelen lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter i forhold til foretakets samlede lønnskostnader mv. (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) for foregående inntektsår. Foretak uten lønnskostnader vil ikke bli finansskattepliktige. For 2017 og for foretak etablert etter 31. januar 2017 foreslås en adgang til å beregne andelen finansielle lønnskostnader på grunnlag av den første hele kalendermåned foretaket har opplysningsplikt for.

Det foreslås videre et unntak fra finansskatteplikten for foretak med høy grad av finansielle aktiviteter som er merverdiavgiftspliktige, eksempelvis skadeoppgjør og rådgivningstjenester. Dette unntaket foreslås utformet slik at foretak med mer enn 70 pst. finansiell, merverdiavgiftspliktig aktivitet ikke skal være finansskattepliktig. Andelen finansiell, merverdiavgiftspliktig aktivitet skal beregnes på tilsvarende måte som nevnt over.

Visse virksomheter som anses finansskattepliktige etter ovennevnte regler, kan ha større eller mindre innslag av ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand. Slik ikke-økonomisk aktivitet er gjennomgående av en samfunnsmessig viktig karakter. Det er derfor ønskelig å skjerme slike aktiviteter fra finansskatten. For slike virksomheter foreslås det en adgang til å begrense finansskatten til den delen av lønnskostnadene som er knyttet til den økonomiske aktiviteten. En slik begrensning forutsetter at virksomheten etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til hhv. de økonomiske og de ikke-økonomiske aktivitetene.

Finansskatt på lønnsgrunnlaget beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Det foreslås at finansskatten på lønn skal følge samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv. som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen foreslås satt til 5 pst. Finansskatten på lønn kommer til fradrag ved beregningen av alminnelig inntekt.

Det andre elementet gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansforetakene videreføres på 2016-nivå (25 pst.).

Det vises til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017 og Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-3 annet ledd.

Endringer i folketrygdloven, skatteforvaltningsloven, skattebetalingsloven og a-opplysningsloven behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som ledes av professor Erling Hjelmeng og består av jurister og økonomer i tillegg til representanter fra KS, LO, NHO og Spekter, som blant annet skal vurdere hvordan offentlige og private finansinstitusjoner i større grad kan likestilles når det gjelder skattespørsmål. Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. januar 2018. Komiteen mener at det skal tas en ny vurdering av innretningen på finansskatten i lys av konklusjonene til Hjelmengutvalget med tanke på om den relative fordelingen mellom lønn og overskudd i finansskatten er optimal. Komiteen mener at økt finansskatt basert på overskudd på bekostning av lønnsdelen vil være en ønskelig retning. Videre skal det også vurderes om regelverket for å forhindre kunstig overskuddsflytting er sterkt nok. Det må også vurderes hvordan man kan rette opp eksisterende svakheter i regelverket som gjør at skattegrunnlaget i finansnæringen er mindre enn det hadde vært i et nøytralt skattesystem.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017 og Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-3 annet ledd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at finansskatten for 2017 (utover ordinær selskapsskatt) utformes som en terminskatt på alminnelig inntekt i finanssektoren, hvor innbetalingen delvis skjer i inntektsåret. En slik modell erstatter regjeringens forslag om at det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanssektoren i dag har unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester. Dette medlem mener at finansiell sektor bør beskattes som andre næringer. Unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester.

Dette medlem peker imidlertid på at det å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester er komplisert, og at regjeringen inntil videre har foreslått en ekstra skatt på arbeidsgiveravgift og overskudd. Førstnevnte kan gi uheldige utslag for sysselsettingen i banksektoren, kanskje særlig for sparebanker rundt om i landet.

Dette medlem vil foreslå at regjeringen legger til rette for at hele finansskatten ilegges overskudd, utformet som en terminskatt der innbetaling skjer i inntektsåret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår ikke å innføre økt arbeidsgiveravgift for finanssektoren, men i stedet å hente inn et omtrent like stort proveny gjennom å øke overskuddsbeskatningen i sektoren noe utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at en samlet finansbransje har uttrykt dyp skepsis overfor regjeringens innretning av finansskatten, og at det er bred enighet fra faglig hold om at en særskatt på overskudd vil ha mindre negative konsekvenser enn en særskatt på arbeidskraft. Særlig vil dette medlem fremheve at regjeringens forslag er uklokt med tanke på behovet for å skape nye arbeidsplasser og sørge for aktivitet i hele Norge. Med opplegget Senterpartiet legger til grunn, vil gründere og småbedrifter i hele Norge fortsatt få tilgang til lån og finansiell rådgivning i sine nærmiljø fra kvalifiserte bankmedarbeidere. Dette vil ruste landet bedre for fremtiden jevnført med regjeringens opplegg, som kan innebære oppsigelser og massiv nedleggelse av bankfilialer i hele landet. Samtidig presiserer dette medlem at Senterpartiets opplegg vil gi et noe større proveny til staten, som i partiets alternative statsbudsjett blant annet omdisponeres til tiltak for å øke sysselsetting og sikre innovasjon og omstilling i norsk næringsliv. Dette medlem viser for øvrig til Innst. 273 S (2015–2016) og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017). Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme mot regjeringens forslag om at det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre hele tiden har vært skeptiske til innføring av en egen finansskatt. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på næringen nettopp understreker de motforestillinger Venstre hele tiden har hatt. Regjeringens forslag vil gi uheldige utslag for sysselsettingen i banksektoren, spesielt for sparebanker rundt om i landet. Dette medlem viser til at næringen selv har foreslått at finansskatten heller bør utformes som en terminskatt beregnet ut fra alminnelige inntekter. Finansskatten innbetales delvis i inntektsåret og avregnes endelig etter avlagt årsregnskap. Det forutsettes at forslaget skal gi samme påløpte og bokførte proveny som regjeringens forslag. Det forutsettes videre at finansskatten i sin helhet skal utskrives på alminnelig inntekt i virksomhetene, uten at forslaget om økt arbeidsgiveravgift gjennomføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem mener at regjeringens modell for finansskatten ikke i tilstrekkelig grad ivaretar de positive egenskapene ved merverdiavgiften, og foreslår derfor at regjeringen utarbeider regelverket med sikte på innføring i september 2017. Dette medlem viser til omtale av finansskatten og forslag i hovedmerknaden i punkt 2.3.2.

Sammendrag

Fram til 2009 var det ikke tillatt å leie ut melkekvoter. Det førte til at bønder som ønsket å slutte med melkeproduksjon og samtidig få leieinntekter på kvoten, måtte gå inn som deltakere i samdrifter. Et tidligere krav om arbeidsplikt i samdriften var falt bort, og bonden kunne være helt passiv deltaker og likevel få jordbruksfradrag på linje med bønder som drev jordbruksvirksomhet i enkeltpersonforetak.

De fleste samdrifter består som regel av to til fem deltakere. De er organisert som rene driftsselskap, der samdriften tar hånd om produksjon og drift, mens maskiner og andre driftsmidler leies inn fra deltakerne. Overskuddet tas vesentlig ut som leievederlag. Aktive deltakere tar i tillegg ofte ut en arbeidsgodtgjørelse fra samdriften. Resultatet av dette er at bønder som egentlig har avsluttet sin jordbruksproduksjon, men som er med som passiv deltaker i samdrift, kan ha rett til jordbruksfradrag beregnet på grunnlag av kapitalinntekter (leieinntekter fra samdriften). Bønder som har avviklet egen produksjon, og som leier ut melkekvoten til nabo direkte, samt eventuell jord og driftsbygninger, vil derimot ikke ha rett til jordbruksfradrag.

Departementet mener jordbruksfradraget bør forbeholdes bønder som driver aktivt jordbruk. En slik forutsetning er blant annet innbakt i skatteloven § 8-1 femte ledd om at det er «produsenten» som kan kreve fradraget. På bakgrunn av at selv en meget beskjeden eierpart i en samdrift etter praksis gir status som næringsdrivende, kan en bonde som har opphørt med annen jordbruksdrift, ha krav på jordbruksfradrag i store kapitalinntekter fra f.eks. utleie av melkekvoter, jord, bygninger, driftsløsøre osv., basert på sin part i samdriften. Departementet mener det i det minste bør stilles krav om at det er aktivitet knyttet til deltakelsen i samdriften for at en deltaker uten annen jordbruksdrift skal kunne kreve jordbruksfradrag basert på eierandelen. Departementet vil vurdere en innstramming av jordbruksfradraget i samsvar med dette. Det antas at en slik endring vil ha begrenset provenyvirkning.

Omleggingen kan gjennomføres ved en endring i FSFIN § 8-1-12.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å prisjustere jordbruksfradraget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker jordbruksfradraget betydelig, blant annet gjennom å øke minimumsverdien til 80 000 kroner, satsen til 50 pst. og maksimumsverdien til 180 000 kroner. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 70 000 kroner og heve øvre grense til 183 000 kroner. Dette medlem foreslo også å innføre et ekstra fradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon, og fjerne jordbruksfradraget for pelsdyrnæringen.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke satsen i jordbruksfradraget til 42 pst., at det inntektsuavhengige fradraget økes til 80 000 kroner og at øvre grense endres til 170 000 kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 3 S (2016–2017).

Sammendrag

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hvalfangst- og selfangstnæringene foreslås redusert fra 2,5 pst. til 2,3 pst. for 2017.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hvalfangst- og selfangstnæringene for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Ved lov 18. desember 2015 nr. 114 vedtok Stortinget at Stortingets kompetanse etter folketrygdloven § 23-4 til å gi særlige bestemmelser om avgifter og tilskudd for visse grupper kunne delegeres til departementet, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 14.

I samsvar med dette foreslås det i § 9 første ledd i vedlagte forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2017 at kompetansen delegeres til departementet.

Videre er det foreslått en mindre, teknisk endring sammenlignet med det tilsvarende vedtaket for 2016.

Endringene har ingen materielle konsekvenser, og arbeidsgiveravgiften skal beregnes på samme måte i 2017 som i 2016.

Regjeringen foreslår videreføring av trygdeavgiftssatser på 5,1 pst., 8,2 pst. og 11,4 pst. i forslag til stortingsvedtak om avgifter mv. til folketrygden for 2017.

Det vises til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer trygdeavgiftens mellomsats fra 8,2 til 8 pst. og høye sats fra 11,4 til 11 pst. Denne omleggingen reduserer marginalskatten på arbeid for brede grupper arbeidstakere, gjør det mer attraktivt å drive næringsvirksomhet i det små og sikrer i kombinasjon med endringer i trinnskatten bedre omfordeling og skattelette for folk flest. Dette medlem viser ellers til Senterpartiets hovedmerknad og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å heve trygdeavgiften til 8,5 pst. som et ledd i en større omlegging av trinnskatt m.m. slik at alle med inntekt under 800 000 fikk netto skattelette, mens alle over fikk netto skatteskjerpelse. Dette medlem foreslo også å heve trygdeavgiften for AFP-mottakere til 6 pst., innføre fritak for arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn fem ansatte og fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Sammendrag

Stortingets skattevedtak § 5-1 om tonnasjeskatt foreslås videreført uendret for inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Merverdiavgiften vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Nærmere regler om registreringsplikt, beregning og betaling av avgift mv. er fastsatt i merverdiavgiftsloven (2009-06-19-58) og merverdiavgiftsforskriften (2009-12-15-1540).

Den generelle merverdiavgiftssatsen foreslås videreført med 25 pst., en redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 10 pst. for enkelte tjenester som persontransport, overnatting og allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement, og med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

Se forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å innføre lav merverdiavgift (10 pst.) på frukt, grønt og økologiske matvarer, innføre nullsats på merverdiavgift for reiser med kollektivtransport, utvide merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner for rett til årlig oppgavetermin for innbetaling av merverdiavgift.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å senke merverdiavgiften lav sats fra 10 til 8 pst. Forslaget vil ha særlig positive konsekvenser for reiseliv og kollektivtransport.

Sammendrag

Stortinget har vedtatt endringer i merverdiavgiftsloven som medfører at forvaltningen av merverdiavgift ved innførsel skal overføres fra Tolletaten til Skatteetaten fra 1. januar 2017. Dette innebærer at virksomheter som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal oppgi, beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift av innenlandsk omsetning og uttak. Denne gruppen avgiftspliktige skal da ikke lenger forholde seg til tolletaten for beregning og betaling av innførselsmerverdiavgift. Gitt dagens rentenivå anslås det at denne endringen i betalingsrutinene innebærer et årlig rentetap for staten på om lag 100 mill. kroner. Endringen vil også innebære at hoveddelen av innførselsmerverdiavgift som påløper i november 2017, vil bli bokført i 2018 i stedet for 2017. Det anslås å redusere bokført proveny med om lag 10,8 mrd. kroner i 2017. Reduksjonen i 2017 reflekterer kun en forskyvning i avgiftsinntektene.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Sammendrag

Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. I tillegg kan særavgiftene bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene fra særavgifter går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter legges på varer der avgiften betales av produsent og importør.

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er fastsatt i forskrifter med hjemmel i særlover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader knyttet til de ulike særavgiftene nedenfor.

Sammendrag

For 2017 foreslås det at avgiftssatsene blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor disse medlemmer foreslår å reversere taxfree-endringen fra 2014 hvor det åpnes for å «veksle inn» tobakkskvoten mot 1,5 l ekstra vin.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at skatte- og avgiftssystemet bør brukes til å sørge for at prisen på helseskadelige produkter bedre reflekterer den kostnaden slike varer innebærer. Både alkohol og tobakk er eksempler på produkter som medfører store sosiale og helsemessige kostnader for individ, familie og samfunn. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke avgiftene på brennevinsbasert drikke med 15 pst. og annet alkoholholdig drikke med 5 pst.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår endringer i taxfree-ordningen som er omtalt under kapittel 27 i denne innstillingen. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å innføre en redusert alkoholavgift for småskalabryggerier tilsvarende en reduksjon på 20 pst. for de første produserte 50 000 liter og deretter en gradvis nedtrapping til 200 000 liter.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne ordningen hvor tobakk kan veksles inn i alkohol på taxfree.

Sammendrag

For 2017 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkvarer blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at tollkvoten på tobakk halveres, og at avgiftssatsen på tobakkvarer økes med 5 pst. utover prisjustering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknaden under punkt 10.2 i denne innstillingen og bemerker at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke tobakksavgiftene med 5 pst. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår endringer i taxfree-ordningen som er omtalt under kapittel 27 i denne innstillingen. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer og heve alle tobakksavgifter med 10 pst.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne ordningen hvor tobakk kan veksles inn i alkohol på taxfree.

Sammendrag

Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og omfatter engangsavgift (behandles i punkt 10.4.2), årsavgift (10.4.3), vektårsavgift (10.4.4) og omregistreringsavgift (10.4.5).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader knyttet til de ulike avgiftene nedenfor.

Sammendrag

I 2016 ble det gjennomført en omlegging av engangsavgiften innenfor en provenynøytral ramme.

Regjeringen følger i budsjettet for 2017 opp den helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene som ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett 2015. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Som oppfølging av gjennomgangen ble det i 2016 påbegynt en gradvis omlegging av engangsavgiften ved at effektkomponenten fases ut og vektkomponenten reduseres. CO2-komponenten skal økes og være progressiv og vurderes i sammenheng med endringene i vekt- og effektkomponenten. NOX-komponenten skal beholdes og økes. Regjeringen foreslår ytterligere omlegging i 2017 for personbiler og andre avgiftsgrupper som betaler engangsavgift i prosent av engangsavgiften for personbiler. Videre skal det utredes å endre engangsavgiften for motorsykler i tråd med prinsippene for personbiler. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2017. Det foreslås videre å frita amatørbygde kjøretøy for engangsavgift. For motorvogner som benyttes i Norge i en avgrenset periode, fremmes det forslag om at det kan betales forholdsmessig engangsavgift.

Regjeringen foreslår en provenynøytral omlegging av engangsavgiften med økt avgift på utslipp, redusert avgift på vekt og fjerning av avgift på effekt for alle typer kjøretøy unntatt motorsykler, snøscootere og beltebiler i 2017. Forøvrig foreslås at satsene prisjusteres for 2017.

Se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å redusere det øvre innslagspunktet for fradrag i CO2-komponenten med 10 gram til 75 g/km, og at innslagspunktet i vektkomponenten heves fra 200 kg til 350 kg, kombinert med en reduksjon av satsene i vektkomponenten på 2,5 pst. Videre ble det enighet om at andelen satsene for varebiler klasse 2 mv. i vektkomponenten utgjør av satsene for personbiler, reduseres fra 21 til 20 pst. Det ble også enighet om å redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler til 5 pst. Redusert vektfradrag vil bli gjennomført i forskrift.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift med følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Avgift skal betales med følgende beløp: