Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Prableen Kaur, Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2015–2016) 7. oktober 2015, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) 30. oktober 2015 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) 6. november 2015. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2015–2016), der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2015–2016).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Finansadministrasjon, og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 9 og komiteens tilråding i kapittel 10.

2. Finansdepartementet

Prioriterte oppgaver i 2016

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2016. Oppgaver som vil bli særlig prioritert vil være:

• Statens pensjonsfond

• Skatte- og avgiftsforvaltningen

• Regelverksarbeid på finansmarkedsområdet

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er det gjort rede for noen av tiltakene som gir forenkling, modernisering og bedre gjennomføringskraft for etatene under Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonens kapittel 4 vedrørende orientering om oppfølging av følgende anmodningsvedtak:

• nr. 40 (2014–2015) av 1. desember 2014

• nr. 42 (2014–2015) av 1. desember 2014

• nr. 56 (2014–2015) av 1. desember 2014

• nr. 57 (2014–2015) av 1. desember 2014

• nr. 59 (2014–2015) av 1. desember 2014

• nr. 62 (2014–2015) av 1. desember 2014

• nr. 63 (2014–2015) av 1. desember 2014

• nr. 305 (2014–2015) av 15. desember 2014

• nr. 306 (2014–2015) av 15. desember 2014

• nr. 398 (2014–2015) av 5. februar 2015

• nr. 399 (2014–2015) av 5. februar 2015

• nr. 482 (2014–2015) av 26. mars 2015

• nr. 483 (2014–2015) av 26. mars 2015

• nr. 513 (2014–2015) av 28. april 2015

• nr. 514 (2014–2015) av 28. april 2015

• nr. 515 (2014–2015) av 28. april 2015

• nr. 517 (2014–2015) av 28. april 2015

• nr. 595 (2014–2015) av 5. juni 2015

• nr. 602 (2014–2015) av 5. juni 2015

• nr. 790 (2014–2015) av 19. juni 2015

• nr. 792 (2014–2015) av 19. juni 2015

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonens kapittel 5 for oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars 2015 på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 7 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 8 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2015, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 4 250 000 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive forslag under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og forslag til endringer under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag under rammeområde 19 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 23. november 2015.

Dette medlem viser imidlertid til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet. Dette medlem mener videre at det må arbeides videre med alternative innsparings- og effektiviseringstiltak ut over «ostehøvelkutt» og viser i så måte til budsjettavtalen av 23. november 2015 hvor det både framgår at avtalepartnerne ber regjeringen om å komme med konkrete forslag til oppfølging av produktivitetskommisjonens rapport, spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere staten, i revidert nasjonalbudsjett 2016, og at regjeringen skal sette ned et utvalg som skal vurdere en omorganisering av det statlige digitaliseringsansvaret slik at en sikrer en sterkere samordning mellom sektorer og med kommunene. Spesielt når det gjelder digitalisering i offentlig sektor er det etter dette medlems syn et stort potensial for effektivisering og innsparing ved enhetlige systemer.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene innebærer et forslag om at ymseposten reduseres med 850 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 3.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med til sammen 400 mill. kroner. Det har vært en stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Dette medlem mener det er på høy tid å iverksette tiltak for kutt i bruken av eksterne konsulenter, og i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater. Dette arbeidet må koordineres av regjeringen. Dette medlem peker på at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å redusere kap. 2309 post 1 med 400 mill. kroner.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringes forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 3.2.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 19 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 19, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten, og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.

4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2015, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 26 900 260 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive forslag under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere forslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og forslag til endringer under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag under rammeområde 20 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 23. november 2015.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til III under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.10 Kap. 1610 Tolletaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og det regjeringen nå omtaler som Tolletaten. Målet med omorganiseringen er ifølge regjeringen blant annet å skape bedre kompetansemiljøer gjennom større enheter, bedre mulig samordning av innkreving av skatte- og avgiftskrav og mer samordna arbeid mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem anser en slik omorganiseringsprosess som et uegnet virkemiddel til å oppnå flere av målene og stiller også spørsmål ved at større enheter nødvendigvis skaper bedre kompetansemiljøer. Etter dette medlems syn oppstår gode kompetansemiljøer ikke nødvendigvis som et resultat av store enheter, men heller av formålstjenlig organisering, nærhet til tjenestemottaker, godt samarbeid med andre etater, erfaring og godt utdannet personell. Det er ikke påvist fra regjeringens side at større enheter utfører bedre tjenester på vegne av samfunnet enn små. Tvert imot viser innbyggerundersøkelser og andre typer undersøkelser ofte at det er liten sammenheng mellom enhetens størrelse og kvaliteten på tjenesten den leverer. Mye tyder derfor på at andre faktorer er viktigere for kvaliteten på offentlige tjenester enn enhetens størrelse.

Dette medlem er enig i at det er viktig å styrke arbeidet med å avdekke arbeidskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. Dette medlem viser i denne sammenheng til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det bevilges 20 mill. kroner til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet og gi økt samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, UDI og politi. Likeledes styrkes Arbeidstilsynet, politiet og Arbeids- og velferdsetaten med henholdsvis 65, 20 og 10 mill. kroner for å styrke dette arbeidet i Senterpartiets alternative statsbudsjett. Dette medlem mener at det er mer målrettet å styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet gjennom økte bevilgninger til flere relevante etater, heller enn å omorganisere to av etatene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om regjeringens forslag til omorganisering av Tolletaten og Skatteetaten i Innst. 4 L (2015–2016), hvor dette medlem går imot regjeringens forslag til omorganisering.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak III under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.11 Kap. 4610 Tolletaten

Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å reversere skatteoppkreverreformen. Flertallet viser til at det betyr at de ansatte det gjelder ikke overføres fra kommunal til statlig sektor, og at en budsjettert effektiviseringsgevinst på 207,5 mill. kroner faller bort. Flertallet viser til at kommunenes innbyggertilskudd isolert sett blir økt med 630 mill. kroner som følge av dette, der 422,5 mill. kroner av dette hentes fra Skatteetatens driftsutgifter. Flertallet viser videre til at budsjettforliket inneholder to 2 nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og at 6 mill. kroner av utgiftene budsjetteres under kap. 1618 post 1. Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst., og at dette medfører en mindre reduksjon av posten. Flertallet foreslår i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 421 373 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på å erstatte årsavgiften med en forsikringsavgift med virkning fra 2018. Flertallet støtter intensjonen i arbeidet og ber regjeringen om å arbeide videre med et forslag som kan legges fram for Stortinget i budsjettdokumentene for 2017, med sikte på å igangsette omleggingen i 2017. Flertallet legger til grunn at arbeidet skjer i tett dialog med forsikringsbransjen, og at den økonomiske belastningen på bileierne ved en ny ordning vil være omtrent som i dag.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten med virkning fra 1. juni 2016. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enighet om å reversere denne reformen.

Disse medlemmer viser til at forslag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016 ble fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2015. Den gang viste disse medlemmer til at det var flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge av regjeringens forslag. Disse medlemmer støttet på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til endring i skattebetalingsloven knyttet til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten.

Disse medlemmer vil også bemerke at skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes økonomiske fagmiljø og at det derfor står i direkte motstrid til hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere blant annet fordi nærhet til skattyterne bidrar til høy innkrevingsgrad og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll. Sentralisering gjennom statliggjøring vil derfor innebære risiko for at kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet svekkes. Disse medlemmer viser til at regjeringens opprinnelige forslag innebærer en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer ville ha blitt redusert til 33 sentraliserte statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene ble lokalisert til de største byene. Dette er et eksempel på at regjeringen systematisk sentraliserer offentlig sektor til tross for at regjeringspartiene påstår at det motsatte er tilfellet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og det regjeringen nå omtaler som Tolletaten og viser til sin merknad under kap. 1610 Tolletaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VI under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I, III og VIII.3 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregistret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå viderefører sin virksomhet i Kongsvinger slik at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2015–2016) hvor det framgår at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å øke bevilgningen under kap. 1620 post 1 med 12 mill. kroner. Statistisk sentralbyrå er en viktig institusjon som driver virksomhet både i Oslo og på Kongsvinger. Senterpartiet vil understreke at desentraliseringen til Kongsvinger har vært vellykket og at SSB ikke må få lov til gradvis å sentralisere sin virksomhet til Oslo.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at desentraliseringen av Statistisk sentralbyrå har vært vellykket, og at det er viktig å opprettholde fagmiljøet som er bygget opp på Kongsvinger. Dette medlem forutsetter at regjeringens avbyråkratiseringsreform faktisk fører til effektivisering, og ikke brukes som påskudd til sentralisering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.17 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.18 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.19 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I og V under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.

4.24 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten, og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2015, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -31 121 802 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2015–2016) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive forslag under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og forslag til endringer under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag under rammeområde 22 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 23. november 2015.

5.3 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbytte fra NSB AS med 170 mill. kroner. Flertallet viser til at det i budsjettforliket også ble bestemt å øke bevilgningen til investeringsprosjekter på jernbanen på kap. 1350 post 30 med totalt 275 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om å ta ut økt utbytte fra en rekke statlig eide og deleide selskaper for å finansiere satsinger i forliket. Disse medlemmer understreker at statens eierskap ikke bør fungere først og fremst som et verktøy for å kunne saldere statsbudsjettet i forbindelse med forlik i Stortinget, men at staten bør ha en langsiktig og nøktern holdning til å ta ut økte utbytter fra selskaper der staten er hel- eller deleier.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbyttet fra Posten Norge AS med 100 mill. kroner. Flertallet vil samtidig påpeke at det er viktig at Posten Norge AS omstiller seg til en situasjon med stadig økende konkurranse innenfor brevpost.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om å ta ut 100 mill. kroner i økt utbytte fra Posten Norge AS. Dette er andre år på rad at regjeringen tar 100 mill. kroner i økt utbytte fra Posten AS. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har gått inn for at EUs tredje postdirektiv innføres i Norge. Sett i sammenheng vil dette føre til dyrere og dårligere posttjenester for den norske befolkningen. Disse medlemmer vil understreke at statens ambisjon for eierskap i Posten Norge AS ikke bør være å saldere regjeringens budsjettavtaler med støttepartiene i Stortinget, men å gi best mulig posttjenester til det norske folk.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke utbyttet i Avinor med 212,5 mill. kroner.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.8 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.9 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.10 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbytte fra selskaper under NFDs forvaltning med 1 788,6 mill. kroner. Flertallet foreslår at utbyttet fra Argentum Fondsinvesteringer AS økes med 250 mill. kroner, utbyttet fra Flytoget AS økes med 43,6 mill. kroner, utbyttet fra Mesta AS økes med 50 mill. kroner og utbyttet fra Statkraft SF settes til 1 445 mill. kroner. Flertallet vil videre vise til at utbyttet fra Statkraft er forklart på følgende måte i Innst. 2 (2015–2016):

«Nærings- og fiskeridepartementet har anslått Statkrafts utbyttegrunnlag til 1,7 mrd. kroner. Regjeringen har likevel ikke foreslått å budsjettere med utbytte fra selskapet ettersom det i Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) er lagt til grunn at Statkraft skal tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter i årene 2016–2018 utover hva dagens utbyttepolitikk tilsier. Flertallet er enige om at Statkraft ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter for perioden 2016–2018, slik det er lagt til grunn i Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015). Flertallet viser til at det i Prop. 40 S (2014–2015) ble vist til at investeringene utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer utbyttegrunnlaget. Flertallet imøteser regjeringens videre arbeid med å sørge for at avkastningen fra de norske vannkraftressursene tilfaller fellesskapet. Det vil være opp til selskapet å ta stilling hvordan investeringsplanen skal tilpasses de finansielle rammene, men det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om å ta ut over 1,4 mrd. kroner i økt utbytte fra Statkraft. Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting i desember 2014 vedtok å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i ny kapital. Disse medlemmer mener derfor at det er svært spesielt at forlikspartene mindre enn et år senere foreslår å ta økt utbytte fra selskapet. Disse medlemmer understreker at statens eierskap ikke bør fungere først og fremst som et verktøy for å kunne saldere statsbudsjettet i forbindelse med forlik i Stortinget, men at staten bør ha en langsiktig og nøktern holdning til å ta ut økte utbytter fra selskaper der staten er hel- eller deleier.

5.11 Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.13 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.14 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 5.2.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 22 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 22, jf. avsnitt 5.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten, og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 2

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.4 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere grunnfondkapitalen til NORFUND med 190 mill. kroner.

6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IV under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 941 Grønt investeringsselskap

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et statlig eid grønt investeringsselskap, med innskudd av fondskapital på 10 mrd. kroner. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader og forslag i Innst. 2 S (2015–2016).

6.8 Kap. 1331 Infrastrukturfond

Post 90 Innskudd av fondskapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.9 Kap. 1356 Infrastrukturforetak jernbane

Post 96 Aksjekapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.10 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kapitalinnskuddet med 10 750 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

6.11 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor det er enighet om 300 bachelor studieplasser hvorav 50 i informatikk, 250 master studieplasser hvorav 50 i informatikk og 5 master studieplasser HiØ. Flertallet viser til at dette isolert sett vil medføre en økning av posten på 25,7 mill. kroner.

Flertallet vil videre vise til at et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er enig om en budsjettendring knyttet til at ph.d.-studenter i utlandet i fremtiden skal motta deler av studiestøtten som stipend på linje med masterstudenter i utlandet. Flertallet viser til at dette isolert sett vil medføre en reduksjon av posten på 10,8 mill. kroner.

Flertallet foreslår av ovennevnte grunner at posten økes med 14,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.12 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme med 7 000 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner.

6.13 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Såkornfond Agder-Telemark, egenkapital

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å opprette et såkornfond i Agder-Telemark. Flertallet foreslår at det settes av 127,5 mill. kroner til dette såkornfondet i egenkapital i henhold til forliket.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et såkornfond i Agder-Telemark, og at det settes av 127,5 mill. kroner til dette såkornfondet i egenkapital.

6.14 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.15 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.16 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 90 Lån til Nordpipe Oil AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016 Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.17 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgaranti

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VI under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. D. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.19 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.20 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.23 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.25 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Redusert lån og rentegjeld og Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.26 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner, noe som medfører 22 mill. kroner i økte avdrag.

6.27 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer og post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.28 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.29 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.30 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.31 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 54,3 mrd. kroner i 2016. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

6.32 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende 90-postene fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmers primærforslag, herunder forslaget om å opprette et akseleratorprogram for tidligfasekapital, falt under finansdebatten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten, og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2016 anslås til 312,3 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 134,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 175,4 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 439,5 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2016 på 127,2 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 18,1 mrd. kroner for 2016, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 204,1 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2015–2016) og Innst. 9 S (2015–2016) hvor de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2015–2016) 15. desember 2014 og Innst. 9 S (2015–2016) 5. desember 2014. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 204,1 mrd. kroner i 2016. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2016.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 7 659 mrd. kroner ved utgangen av 2016. Av dette er 7 499 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2016 til 209 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ved innføringen av handlingsregelen ba et bredt flertall om at det måtte legges avgjørende vekt på tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. Videre uttalte det samme flertallet at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En samlet komité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Flertallet er glad for at samarbeidspartiene har kommet til enighet om et budsjett som følger opp også denne delen av handlingsregelen.

Flertallet viser til at konstruksjonen med Statens pensjonsfond utland skal dempe svingningene i norsk økonomi som oljeprisendringer gir. Siden sommeren 2014 er oljeprisen om lag halvert, og de løpende inntektene fra oljeaktiviteten har følgelig falt. Overføringene til Statens pensjonsfond utland er altså redusert. Tilførselen av ny kapital til fondet fra petroleumsvirksomheten ventes i 2016 å være mindre enn den finansielle avkastningen fra Statens pensjonsfond utland. Flertallet understreker at Statens pensjonsfond utland ventes å vokse med om lag 224 mrd. kroner i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen og deres samarbeidspartier for tredje år på rad legger seg på en oljepengebruk som ikke er bærekraftig over tid. Da regjeringen nedsatte Thøgersen-utvalget for å se på handlingsregelen, uttalte Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg:

«Jeg kan garantere at utvalget vil konkludere med at vi trygt kan bruke mer oljepenger enn handlingsregelen.»

Disse medlemmer konstaterer at rekken av regjeringsnedsatte ekspertutvalg som sterkt fraråder Fremskrittspartiets politikk begynner å bli lang. Thøgersen-utvalget anbefaler et innfasingstempo på om lag 5–8 mrd. kroner per år, altså om lag det som regjeringen Stoltenberg II lå på. Med dagens regjering er tempoet tredoblet. Ifølge regjeringens egne beregninger ville uttaket fra Statens pensjonsfond utland vært om lag 60 mrd. kroner lavere i perioden 2014–2016 dersom innfasingstempoet fra forrige regjering ble videreført. Utvalgslederen sier til Dagens Næringsliv:

«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale.»

Disse medlemmer merker seg videre uttalelsene fra politisk redaktør i Dagens Næringsliv som skriver følgende:

«Fjorårets budsjetthøst viste hvor pinlig svak budsjettstyringen er. For å dekke inn avtalen med Venstre og Kristelig folkeparti, ble det lansert en poseavgift ingen ville ta ansvar for. Noen måneder senere ble den droppet. Og erstattet med mer oljepenger.»

Disse medlemmer venter i spenning på å se om årets nye fiskale avgift, flypassasjeravgiften, blir innført, eller om den blir erstattet av ytterligere oljepengebruk i revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til egne advarsler mot Fremskrittspartiets økonomiske politikk fra tiden før de kom i regjering. Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at partiene som utgir seg for å være økonomisk ansvarlige har gitt tapt også i dette budsjettforliket. Regningen skyves videre til framtidige generasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2016 blir 209 mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond utland er på 204,1 mrd. kroner.

Dette medlem merker seg at de ansvarlige partiers postulat om å «bake kaken før den fordeles» virker å være et tilbakelagt kapittel i norsk politikk, og merker seg at flertallet bruker mer oljepenger enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten målt ved oljekorrigert underskudd. Dette medlem registrerer at en ny milepæl i bruken av oljepenger for å dekke statsbudsjettets utgiftsside nå er nådd, og at det styrende flertallet, ledet av statsminister Erna Solberg, har økt gapet mellom statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside til et punkt der oljepengebruken selv overgår netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, og det i en tid der lav kronekurs er avgjørende for å ivareta aktiviteten i norsk økonomi. Selv om en målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet ligger noe lavere i oljepengebruk, er det likevel et faktum at det reelt brukes mer penger enn det som kommer inn. Dette medlem mener hensynet til framtidige generasjoner burde veid tyngre enn behovet for å smøre dysfunksjonelle budsjettforhandlinger med utgiftsøkninger som kunne vært unngått om flertallet var villige til å omfordele penger gjennom skattesystemet på 2013-nivå. Dette medlem vil peke på at flertallets behov for å dekke økte utgifter og nye satsinger uten problem kunne vært finansiert ved å legge vekk skattekutt i milliardklassen til landets mest ressurssterke grupper. Dette medlem frykter at 3. desember 2015 går inn i norsk historie som en merkedag der illusjonen om at petroleumsinntektene først og fremst var til glede for framtidige generasjoner, endelig brast. Dette medlem vil understreke den sørgelige ironien i at det er en koalisjon ledet av Høyre, partiet som har bygd sitt omdømme på ansvarlig økonomisk styring, som brøt denne viktige barrieren – og ikke fordi et konjunkturfall eller plutselige utgiftsøkninger gjorde det påkrevd, men fordi regjeringen selv ventet til det siste med å innse realitetene i den pågående flyktningkrisen. Dette medlem spør seg hva et slikt flertall ville kunne stille opp med om de ledet et land som ikke til en hver tid hadde mer oljepenger å ta av, som svar på en hver indremedisinsk koalisjonsmessig utfordring.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på kap. 2800/kap. 5800

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800/kap. 5800 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten, og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå viderefører sin virksomhet i Kongsvinger slik at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

A.

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2016 bevilges under:

B.

Rammeområde 20

(Finansadministrasjon mv.)

På statsbudsjettet for 2016 bevilges under:

II

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2016 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 1600 post 1	kap. 4600 post 2
  kap. 1600 post 21	kap. 4600 post 2
  kap. 1605 post 1	kap. 4605 post 1
  kap. 1610 post 1	kap. 4610 postene 1, 4 og 5
  kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 2
  kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 3

  Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

  Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

III

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2016 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2016 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

V

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2016 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 329 309 000 euro.

• 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 354 136 euro.

VI

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2016 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,3 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2016 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2016 kan:

• 1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

• 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Skatteetaten framleier lokaler.

• 3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, refusjoner fra andre offentlige institusjoner for investeringer Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.

IX

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 127 243 964 000 kroner, hvorav 18 050 673 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

C.

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

På statsbudsjettet for 2016 bevilges under: