Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder
Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre,
Solveig Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, Ann
Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, fra Venstre, Åsta Årøen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets
forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.
Komiteen behandler i denne innstillingen
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 under rammeområde
19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon
mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen
i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2014–2015) og vedtak i Stortinget
15. oktober 2014.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen.
Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på
statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond
utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.
Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel
2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles
rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles
rammeområde 20 Finansadministrasjon og i kapittel 5 rammeområde
22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel
6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel
8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Kapittel
9 omtaler forslag til vedtak om fullmakt til å ta opp statslån o.a.
Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 10
og komiteens tilråding i kapittel 11.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet fremmer eget forslag til statsbudsjett for
2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Dette medlem viser videre til
omtale av forslagene under de ulike kapitler og poster i denne innstilling.
Senterpartiet fremmet følgende endringer i statsbudsjettet 2015
under rammeområde 19, 20 og 22 og statsbudsjettets 90-poster, jf.
Innst. 2 S (2014–2015).
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–3 | Sp |
| | | | |
Utgifter 90-poster
(i tusen kroner) |
161 | | Næringsutvikling | | |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 1 110 000 | 920 000
(-190 000) |
2412 | | Husbanken | | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 18 216 000 | 20 469 000
(+2 253 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
0 | 235 943 474 | 238 006 474
(+2 063 000) |
Inntekter 90-poster
(i tusen kroner) |
5312 | | Husbanken | | |
| 90 | Avdrag | 11 038 000 | 11 054 000
(+16 000) |
| | Sum inntekter rammeområde
0 | 235 943 474 | 235 959 474
(+16 000) |
| | Sum netto rammeområde
Lånetransaksjoner mv. | 0 | 2 047 000
(+2 047 000) |
Utgifter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 502 700 | 9 979 520
(-523 180) |
| | Sum utgifter rammeområde
19 | 10 502 700 | 9 979 520
(-523 180) |
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 | 150 000
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 352 700 | 9 829 520
(-523 180) |
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
1600 | | Finansdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 321 400 | 316 000
(-5 400) |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 543 900 | 1 713 900
(+170 000) |
1618 | | Skatteetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 600 | 4 880 100
(+2 500) |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | |
| 1 | Driftsutgifter | 523 500 | 535 500
(+12 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
20 | 48 991 500 | 49 170 600
(+179 100) |
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
20 | 8 912 515 | 8 912 515
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Finansadministrasjon mv. | 40 078 985 | 40 258 085
(+179 100) |
Utgifter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
| | Sum utgifter rammeområde
22 | 0 | 0
(0) |
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
22 | 31 700 990 | 31 700 990
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Utbytte mv. | -31 700 990 | -31 700 990
(0) |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et forslag til statsbudsjett for 2015, jf. Innst.
2 S (2014–2015).
Dette medlem viser videre til
omtale av forslagene under de ulike kapitler og poster i denne innstilling.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre av 21. november 2014 og det faktum at Stortinget
1. desember 2014 vedtok andre rammesummer for rammeområde 19, 20
og 22 enn det Venstre primært foreslo i Innst. 2 S (2014–2015),
fremmer Venstre ikke alternative forslag til bevilgninger i denne
innstilling.
Konkret fremmet dette medlem følgende endringer
i statsbudsjettet 2015 under rammeområde 19, 20 og 22 og statsbudsjettets
90-poster, jf. Innst. 2 S (2014–2015).
Rammeområde 19
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–3 | Venstre |
| | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 502 700 000 | 9 730 300 000
(-772 400 000) |
| | Sum utgifter | 10 502 700 000 | 9 730 300 000
(-772 400 000) |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | |
| 29 | Ymse | 150 000 000 | 450 000 000
(+300 000 000) |
| | Sum inntekter | 150 000 000 | 450 000 000
(+300 000 000) |
| | Sum netto, rammeområde
19 | 10 352 700 000 | 9 280 300 000
(-1 072 400 000) |
Rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–3 | Venstre |
| | | | |
Utgifter |
1618 | | Skatteetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 600 000 | 4 887 600 000
(+10 000 000) |
| | Sum utgifter | 48 991 500 000 | 49 001 500 000
(+10 000 000) |
Inntekter |
| | Sum inntekter | 8 912 515 000 | 8 912 515 000
(0) |
| | Sum netto, rammeområde
20 | 40 078 985 000 | 40 088 985 000
(+10 000 000) |
Rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–3 | Venstre |
| | | | |
Utgifter |
| | Sum utgifter | 0 | 0
(0) |
Inntekter |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | |
| 85 | Utbytte | 500 000 000 | 448 800 000
(-51 200 000) |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning | | |
| 85 | Utbytte | 14 988 700 000 | 15 293 700 000
(+305 000 000) |
| | Sum inntekter | 31 700 990 000 | 31 954 790 000
(+253 800 000) |
| | Sum netto, rammeområde
22 | -31 700 990 000 | -31 954 790 000
(-253 800 000) |
Statsbudsjettets 90-poster
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–3 | Venstre |
| | | | |
Utgifter |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 9 250 000 000 | 14 250 000 000
(+5 000 000 000) |
2412 | | Husbanken | | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 18 216 000 000 | 20 469 000 000
(+2 253 000 000) |
| | | | |
| | | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet | 41 100 000 000 | 41 400 000 000
(+300 000 000) |
| 95 | Kapitalinnskudd, Såkornfond | 0 | 412 500 000
(+412 500 000) |
| 96 | Egenkapital, Investinor AS | 0 | -2 500 000 000
(-2 500 000 000) |
2425 | | Norsk Fornybar AS | | |
| 90 | Egenkapital | 0 | 3 000 000 000
(+3 000 000 000) |
| | Sum utgifter | 235 943 474 000 | 244 408 974 000
(+8 465 500 000) |
Inntekter |
| | Sum inntekter | 235 943 474 000 | 235 943 474 000
(0) |
| | Sum netto | 0 | 8 465 500 000
(+8 465 500 000) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2014–2015) og Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem viser
til at disse forslagene er falt, og at netto rammeområder 19 og 20
ville vært endret med hhv. - 2,7 mill. kroner og + 13,6 mill. kroner
om dette medlems forslag ble vedtatt.
Sosialistisk Venstrepartis forslag til rammeområder
19, 20 og 22
Formål | Prop. 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | |
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 | 150 000 |
Sum netto rammeområde Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 352 700 | 10 350 000
(-2 700) |
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
Skatteetaten | | |
Driftsutgifter | 4 877 600 | 4 879 800
(+2 200) |
Statistisk sentralbyrå | | |
Driftsutgifter | 523 500 | 535 500
(+12 000) |
Nettoordning, statlig
betalt merverdiavgift | | |
Driftsutgifter | 5 150 000 | 5 149 400
(-600) |
Sum utgifter rammeområde
20 | 48 991 500 | 49 005 100
(+13 600) |
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
Sum inntekter rammeområde
20 | 8 912 515 | 8 912 515
(0) |
Sum netto rammeområde
Finansadministrasjon mv. | 40 078 985 | 40 092 585
(+13 600) |
Utgifter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
Sum utgifter rammeområde
22 | 0 | 0
(0) |
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
Sum inntekter rammeområde
22 | 31 700 990 | 31 700 990
(0) |
Sum netto rammeområde
Utbytte mv. | -31 700 990 | -31 700 990
(0) |
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2015. Oppgaver
som vil bli særlig prioritert vil være:
Statens pensjonsfond
Bedre skatte- og avgiftsforvaltning
Omstilling i Direktoratet for økonomistyring
Større åpenhet og mer informasjon om pengebruken
i staten
Regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
Arbeidet med bærekraftig utvikling og klima
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima skal være en prioritert oppgave
i Finansdepartementet i 2015, og støtter dette. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at det i denne sammenheng fremstår som uforståelig
at Finansdepartementet har valgt å kutte ut bærekraftskapittelet
i nasjonalbudsjettet for 2015. Disse medlemmer viser
til egne merknader og verbalforslag i Innst. 2 S (2014–2015).
Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering
om oppfølging av følgende anmodningsvedtak:
nr. 328 (2012–2013)
av 17. desember 2012
nr. 27 (2013–2014) av 26. november 2013
nr. 28 (2013–2014) av 26. november 2013
nr. 269 (2013–2014) av 12. desember 2013
nr. 366 (2013–2014) av 20. mars 2014
nr. 589 (2013–2014) av 20. juni 2014
nr. 600 (2013–2014) av 20. juni 2014
nr. 601 (2013–2014) av 20. juni 2014
nr. 602 (2013–2014) av 20. juni 2014
nr. 603 (2013–2014) av 20. juni 2014
nr. 604 (2013–2014) av 20. juni 2014.
Komiteen tar omtalen til etterretning.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 for
oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler,
bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars
2014 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets
område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under
rammeområde 19
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 |
| | | |
Utgifter |
Ymse utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 502 700 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
19 | 10 502 700 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
5309 | | Tilfeldige inntekter | |
| 29 | Ymse | 150 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 000 |
| | Netto rammeområde
19 | 10 352 700 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 1. desember 2014, der netto utgiftsramme for rammeområde
19 er fastsatt til 10 308 033 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015).
For omtale av de enkelte postene vises det til Prop.
1 S (2014–2015) Finansdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015).
For oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger
under den enkelte post, vises det til punkt 3.5 nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
innebærer et forslag om at ymseposten reduseres med 44,67 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. 2 S (2014–2015) og disse medlemmers forslag
til endringer under rammeområde 19.
Disse medlemmer viser til budsjettforlikets forslag
om å øke effektiviseringskravet i statlig sektor fra 0,5 til 0,6
prosent. Disse medlemmer er positive til en effektiv
offentlig sektor, men vil sette spørsmålstegn ved måten regjeringen
forsøker å oppnå dette på. Et flatt kutt på 0,6 prosent innebærer gjennomgående
kutt uten at noe prioriteres. Disse medlemmer mener
at et kutt som gjennomføres på denne måten, vanskelig kan kalles
en reform. Disse medlemmer velger derfor å legge
provenyeffekten av effektiviseringsreformen som en samlet post under
rammeområde 19.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har
foreslått å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene
på statsbudsjettet med 0,5 pst. Dette omtales i dagliglivet som
et «ostehøvelkutt» og har vært praktisert for eksempel i mange kommuner
i en årrekke. Det er en lite målrettet, men lettvint måte å gjennomføre
budsjettkutt på. En slik metode vitner ikke om klare prioriteringer
eller tydelig ledelse. Gjennom budsjettforliket med Kristelig Folkeparti
og Venstre er dette ostehøvelkuttet økt til 0,6 pst. De fire samarbeidende
partiene omtaler denne metoden som en «avbyråkratiserings- og effektivitetsreform».
Det norske språket mister sin mening når det misbrukes på denne
måten. Denne budsjetteringsmetoden er, etter disse medlemmers mening,
gammeldags, den er ingen reform og det er høyst usikkert hvilke
utslag den vil gi.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at Senterpartiet foreslår å bevilge en halv mrd.
kroner til gjennomføring av jordbruksoppgjøret, og at kap. 2309
post 1 foreslås redusert tilsvarende.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslår
å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 132,4
mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde
11 i innstillingen. Dette medlem viser også til den
noe underlige praksis at jordbruksavtalen hvert år gjøres opp ved
hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette medlem mener
det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler» (stort sett som
følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen og at det teknisk
kan plasseres under kap. 2309 post 1.
Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjetter har vært en sterk økning i driftsutgiftene i
den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter
i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform
hvor regjeringen foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen
av driftspostene på statsbudsjettet med 0,5 pst. Dette medlem mener det
er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og foreslo
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 at «reformsatsen»
settes til 0,75 pst. hvilket vil gi en ytterligere innsparing på
600 mill. kroner. Dette medlem viser til at budsjettforliket
av 21. november 2014 endret «reformsatsen» til 0,6 pst.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens
eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten
eier. Det kan åbenbart settes spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten
av eierskapet til en rekke av disse eiendommene. åpenbart stilles
spørsmålstegn om av eierskapet til. I svar på spm. 169 i forbindelse
med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet
at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 300 mill. kroner i 2015. Teknisk foreslo dette medlem at
en slik merinntekt budsjetteres under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter,
i Venstres alternative budsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015).
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | H, FrP, Krf, V
(Komiteens tilråding) | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 502 700 | 10 458 033
(-44 667) | 10 250 105
(-252 595) | 9 902 700
(-600 000) | 9 979 520
(-523 180) | 9 730 300
(-772 400) | 10 500 000
(-2 700) |
| | Sum
utgifter | 10 502 700 | 10 458 033
(-44 667) | 10 250 105
(-252 595) | 9 902 700
(-600 000) | 9 979 520
(-523 180) | 9 730 300
(-772 400) | 10 500 000
(-2 700) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | | | | |
| 29 | Ymse | 150 000 | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 450 000
(+300 000) | 150 000
(0) |
| | Sum
inntekter | 150 000 | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 450 000
(+300 000) | 150 000
(0) |
| | Sum netto | 10 352 700 | 10 308 033
(-44 667) | 10 100 105
(-252 595) | 9 752 700
(-600 000) | 9 829 520
(-523 180) | 9 280 300
(-1 072 400) | 10 350 000
(-2 700) |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning vedrørende rammeområde 19 fra komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak
om netto rammebeløp på rammeområde 19, jf. avsnitt 3.2. Det er bare
forslag som er i samsvar med netto rammebeløp som kan føres opp
som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden
§ 43 femte ledd.
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under
rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 321 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 51 600 000 |
| 70 | Forskning på og allmennopplysning om
finansmarkedet | 13 000 000 |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 328 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 200 000 |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 1 | Driftsutgifter | 336 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 900 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 17 400 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 543 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 41 000 000 |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 157 700 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter,
kan overføres | 323 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 104 600 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 100 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 1 | Driftsutgifter | 523 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 210 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 600 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 20 200 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 820 000 000 |
1633 | | Nettoordning, statlig
betalt merverdiavgift | |
| 1 | Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 5 150 000 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 400 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 12 872 000 000 |
1670 | | Avsetninger til Den
nordiske investeringsbank | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 20 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
20 | 48 991 500 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
4600 | | Finansdepartementet | |
| 2 | Diverse refusjoner | 500 000 |
4602 | | Finanstilsynet | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
mv. | 500 000 |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 1 | Økonomitjenester | 49 000 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester
| 6 400 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 600 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr
| 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 300 000 |
| 5 | Refusjon fra Avinor AS | 36 400 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 900 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering
| 6 500 000 |
4618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
| 67 000 000 |
| 2 | Andre refusjoner | 42 500 000 |
| 3 | Andre inntekter | 45 000 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 40 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 2 000 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 300 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
| 200 000 000 |
| 89 | Overtredelsesgebyr | 2 500 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 214 100 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
5351 | | Overføring fra Norges
Bank | |
| 85 | Overføring | 3 000 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift | |
| 30 | Avskrivninger | 982 627 000 |
| | | |
Renter og utbytte
mv. |
5603 | | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 86 288 000 |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 435 000 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 200 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 760 400 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 25 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter
| 253 400 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 100 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
20 | 8 912 515 000 |
| | Netto rammeområde
20 | 40 078 985 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 1. desember 2014, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 40 071 189 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015).
For oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger
under den enkelte post, vises det til punkt 4.25 nedenfor.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til
romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å redusere
bevilgningen under kap. 1600 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til
romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11
Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og VII under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Flertallet viser til at Toll-
og avgiftsetaten vil få økt arbeidsmengde knyttet til de nye miljøavgiftene
på plast- og papirposer. Flertallet foreslår at det
settes av ressurser til dette gjennom intern omdisponering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til kap. 1610 post 1 med 170 mill. kroner. Av dette foreslås 150
mill. kroner for å finansiere etablering av smarte overvåkningskameraer
på alle kjørbare grenseoverganger og 20 mill. kroner for å bedre
grensekontrollen. Dette medlem vil peke på viktigheten
av å etablere bedre og mer effektiv grensekontroll som vil avsløre
og forebygge brudd på utlendingsloven, smugling og en rekke former
for organisert kriminalitet. På den måten er det mulig å redusere
kostnader som oppstår på mange områder inne i landet. Regjeringen
omtaler selv denne problematikken i statsbudsjettet, men viser ingen handlekraft
ut over en uttrykt vilje til å utrede mer, samt å gjennomføre en
omfattende omorganisering med usikkert utfall. Dette medlem mener
at det er viktig at Norge benytter handlingsrommet i Schengen-avtalen
til å kunne foreta en målrettet og effektiv grensekontroll.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX.1 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og IX.2 under
kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens varslede endringer i organiseringen av skatte-
og avgiftsforvaltningen, omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet. Flertallet stiller
seg bak intensjonen om at Toll- og avgiftsetaten rendyrkes til grensekontroll
og vareførsel, mens intensjonen for Skatteetaten er ansvar for forvaltning
av skatt og avgift. Flertallet merker seg de positive
effektene tiltakene vil ha for rettssikkerhet, bekjempelse av svart
økonomi, forenkling og effektiv ressursbruk. Når det særskilt gjelder
forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene
til Skatteetaten, viser flertallet til at saken nå
er sendt på høring.
Flertallet viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at
bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag til bevilgning.
Disse medlemmer har merket seg
den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Disse
medlemmer har registrert uroen som er skapt i gjeldende
virksomheter som følge av manglende involvering av de ansatte. Disse medlemmer vil
understreke at vellykket omorganisering forutsetter at ansattes
medbestemmelsesrett tas på alvor og at det faglige grunnlaget for
omorganiseringen er godt kjent. Disse medlemmer setter
spørsmålstegn ved hvor vidt disse forutsetningene er oppfylt. Disse
medlemmer er kjent med omfattende planer om omorganisering
også i andre underliggende etater under Finansdepartementet, og
vil understreke regjeringens ansvar for oppfølging av Hovedavtalen
i staten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår at Skatteetaten skal overta oppgavene som i dag
utføres av de kommunale skatteoppkreverne. Disse medlemmer går
imot dette forslaget. Kommunenes skatteoppkreving er svært effektiv
og utføres sammen med tilsvarende oppgaver kommunene uansett vil
måtte drive med. Regjeringens forslag innebærer en ytterligere sentralisering
av arbeidsplasser og er åpenbart i strid med den uttalte målsettingen
for kommunereformen om å overlate nye oppgaver til kommunene. Ved
å fjerne denne oppgaven mener disse medlemmer at
regjeringen svekker det økonomiske fagmiljøet i kommunene samtidig
som regjeringen hevder at den er tilhenger av robuste fagmiljø i
andre sammenhenger. I statsbudsjettet framgår det at kommunenes
desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat
på 99,8 prosent. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift
er mindre effektiv: 99,4 prosent. Disse medlemmer viser
til at lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de
gode, lokale resultatene. Nærhet gir etter disse medlemmers mening
bedre oppfølgning av og økt betalingsmotivasjon for skyldnere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fremmet i
Innst. 2 S (2014–2015) om å utsette omorganiseringsprosessen og
overføringen av ansvar fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til kap. 1618 post 1 med 2,5 mill. kroner. En målrettet bekjempelse
av svart økonomi og svart arbeid forutsetter et nærmere og mer omfattende
samarbeid mellom en rekke offentlige etater. Dette forslaget må
derfor sees i sammenheng med tilsvarende forslag om å styrke politiet, tollvesenet
og arbeidstilsynet, samt en rekke andre forslag Senterpartiet har
fremmet i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslo
å heve den avgiftsfrie importgrensen fra 200 til 350 kroner. Samtidig
foreslo dette medlem at det under Skattedirektoratet
etableres en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling
av toll og moms for forsendelser fra utlandet som overstiger den
avgiftsfrie grensen. På den måten kan gebyret (140 kroner i 2015)
som Posten i dag tar – som vekker irritasjon hos mange forbrukere
– for å stå for forenklet fortolling og momsinnkreving avvikles
eller reduseres betydelig. Dette medlem foreslo at
det bevilges 10 mill. kroner til utvikling av en slik løsning. Dette
medlem viser videre til at importgrensen blir hevet til
350 kroner som følge av budsjettforliket av 21.11.2014, men det
ble ikke samtidig bevilget midler til en nettbasert løsning for
selvfortolling. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake
med forslag om nødvendige midler for å legge til rette for en slik
løsning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2 under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det råder usikkerhet
rundt situasjonen for Statistisk sentralbyrås avdeling på Kongsvinger.
Avdelingen på Kongsvinger har høy kompetanse, med viktige bidrag
til Statistisk sentralbyrå (SSB) som helhet og for kompetansen i
regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015)
hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til kap. 1620 post 1 med 12 mill. kroner. Statistisk sentralbyrå
er en viktig norsk institusjon som driver virksomhet både i Oslo og
på Kongsvinger. Dette medlem vil understreke at desentraliseringen
til Kongsvinger har vært vellykket og at SSB ikke må få lov til
gradvis å sentralisere sin virksomhet til Oslo.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå
viderefører sin virksomhet i Kongsvinger på minst dagens nivå, slik
at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres
til Oslo.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det
foreslås å øke bevilgningene til SSB med 12 mill. kroner for å styrke og
videreutvikle avdelingen på Kongsvinger. Dette medlem viser
også til at staten selv også må sikre at seniorer ikke støtes ut
av arbeidslivet i omstillinger og nedbemanninger, og forutsetter
at regjeringen påser at det ikke skjer.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag
25 i Innst. 2 S (2014–2015) om å reversere forslagene om å innføre nøytral
merverdiavgift i offentlig sektor. Disse medlemmer peker
på at dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting
i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene
til de ansatte satt under ytterligere press, og vil føre til at
ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging
vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale
skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer
som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Disse
medlemmer går på denne bakgrunnen imot innføringen av nøytral
merverdiavgift i offentlig sektor.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre
en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne
reverseringen.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
i sitt alternative budsjett foreslått en reduksjon under denne posten
på 0,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne
posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, KrF, V (Komiteens tilråding) | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1600 | | Finansdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 321 400 | 321 084
(-316) | 321 400
(0) | 321 400
(0) | 316 000
(-5 400) | 321 400
(0) | 321 400
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 600 | 51 545
(-55) | 51 600
(0) | 51 600
(0) | 51 600
(0) | 51 600
(0) | 51 600
(0) |
1602 | | Finanstilsynet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 328 500 | 328 172
(-328) | 328 500
(0) | 328 500
(0) | 328 500
(0) | 328 500
(0) | 328 500
(0) |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 336 600 | 336 254
(-346) | 336 600
(0) | 336 600
(0) | 336 600
(0) | 336 600
(0) | 336 600
(0) |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 17 400 | 17 383
(-17) | 17 400
(0) | 17 400
(0) | 17 400
(0) | 17 400
(0) | 17 400
(0) |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 543 900 | 1 542 392
(-1 508) | 1 543 900
(0) | 1 543 900
(0) | 1 713 900
(+170 000) | 1 543 900
(0) | 1 543 900
(0) |
1618 | | Skatteetaten | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 600 | 4 872 776
(-4 824) | 4 877 600
(0) | 4 877 600
(0) | 4 880 100
(+2 500) | 4 887 600
(+10 000) | 4 879 800
(+2 200) |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 523 500 | 522 975
(-525) | 523 500
(0) | 523 500
(0) | 535 500
(+12 000) | 523 500
(0) | 535 500
(+12 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 210 900 | 210 692
(-208) | 210 900
(0) | 210 900
(0) | 210 900
(0) | 210 900
(0) | 210 900
(0) |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt
merverdiavgift | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 150 000 | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 150 000
(0) | 5 149 400
(-600) |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 400 | 40 367
(-33) | 40 400
(0) | 40 400
(0) | 40 400
(0) | 40 400
(0) | 40 400
(0) |
| | Sum utgifter | 48 991 500 | 48 983 340
(-8 160) | 48 991 500
(0) | 48 991 500
(0) | 49 170 600
(+179 100) | 49 001 500
(+10 000) | 49 005 100
(+13 600) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
4600 | | Finansdepartementet | | | | | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 500 | 499
(-1) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) | 500
(0) |
4602 | | Finanstilsynet | | | | | | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 | 9 990
(-10) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | | | | | |
| 1 | Økonomitjenester | 49 000 | 48 954
(-46) | 49 000
(0) | 49 000
(0) | 49 000
(0) | 49 000
(0) | 49 000
(0) |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | | | | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 | 6 394
(-6) | 6 400
(0) | 6 400
(0) | 6 400
(0) | 6 400
(0) | 6 400
(0) |
| 2 | Andre inntekter | 2 600 | 2 597
(-3) | 2 600
(0) | 2 600
(0) | 2 600
(0) | 2 600
(0) | 2 600
(0) |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 300 | 3 297
(-3) | 3 300
(0) | 3 300
(0) | 3 300
(0) | 3 300
(0) | 3 300
(0) |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 900 | 18 880
(-20) | 18 900
(0) | 18 900
(0) | 18 900
(0) | 18 900
(0) | 18 900
(0) |
4618 | | Skatteetaten | | | | | | | |
| 2 | Andre refusjoner | 42 500 | 42 433
(-67) | 42 500
(0) | 42 500
(0) | 42 500
(0) | 42 500
(0) | 42 500
(0) |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | | | | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 214 100 | 213 892
(-208) | 214 100
(0) | 214 100
(0) | 214 100
(0) | 214 100
(0) | 214 100
(0) |
| | Sum
inntekter | 8 912 515 | 8 912 151
(-364) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) | 8 912 515
(0) |
| | Sum netto | 40 078 985 | 40 071 189
(-7 796) | 40 078 985
(0) | 40 078 985
(0) | 40 258 085
(+179 100) | 40 088 985
(+10 000) | 40 092 585
(+13 600) |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgninger under rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak
om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare
forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som
forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43
femte ledd.
Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under
rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Inntekter |
Renter og utbytte
mv. |
5611 | | Aksjer i NSB AS | |
| 85 | Utbytte | 300 000 000 |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | |
| 85 | Utbytte | 200 000 000 |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | |
| 85 | Utbytte | 500 000 000 |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 300 000 000 |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 5 000 000 |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 000 |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 30 000 000 |
| 86 | Utbytte | 2 000 |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
| | | |
5652 | | Statskog SF - renter
og utbytte | |
| 80 | Renter | 5 588 000 |
| 85 | Utbytte | 40 000 000 |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning | |
| 85 | Utbytte | 14 988 700 000 |
5680 | | Statnett SF | |
| 85 | Utbytte | 287 000 000 |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | |
| 85 | Utbytte | 14 955 000 000 |
5692 | | Utbytte av statens
kapital i Den nordiske investeringsbank | |
| 85 | Utbytte | 82 700 000 |
5693 | | Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv. | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 500 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
22 | 31 700 990 000 |
| | Netto rammeområde
22 | -31 700 990 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 1. desember 2014, der netto inntektsramme for rammeområde
22 er fastsatt til -31 932 490 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015).
For omtale av de enkelte postene, vises det
til Prop. 1 S (2014–2015) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2014–2015)
Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2014–2015) Landbruks-
og matdepartementet, Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom
de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbytte fra
Posten Norge AS med 100 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil samtidig påpeke at det er viktig at Posten Norge AS omstiller
seg til en situasjon med stadig økende konkurranse innenfor brevpost.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning.
Disse medlemmer viser til at
forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre innebærer at de fire partiene finansierer sine endringer
ved hjelp av overraskende utbytteuttak, anslagsendringer på tilfeldige
enkeltområder i budsjettet som egentlig burde vært kjent for alle
og forskyvning av kostnader over tid.
Disse medlemmer har for eksempel
merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre foreslår 100 mill. kroner i økt utbytte fra Posten Norge
AS i 2015. Samtidig har regjeringen lagt frem forslag om innføring
av EUs tredje postdirektiv i Norge og å fjerne kravet om postombæring seks
dager i uka. I sum vil dette etter disse medlemmers mening
føre til dyrere og dårligere posttjenester for mange nordmenn. Disse
medlemmer vil understreke at statens ambisjon for eierskap i
Posten ikke bør være å gi staten overskudd, men å gi best mulig
posttjenester for det norske folk.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom
de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbytte fra
selskaper under NFDs forvaltning med 131,5 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at avtalen spesifiserer at utbyttet skal opp på Entra
og Ambita, og ned på Cermaq der staten har avtalt å selge aksjene
til Mitsubishi. Dette flertallet foreslår at utbyttet til
Ambita økes med 5 mill. kroner, utbyttet til Entra økes med 225
mill. kroner, og utbyttet til Cermaq reduseres med 98,5 mill. kroner
sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslår å øke
utbyttet fra Statkraft med 5 pst ut over regjeringens forslag og
samtidig redusere utbyttet fra Avinor med 4 pst eller tilsvarende
51,2 mill. kroner, gitt at Avinor bruker det økte overskuddet til utredning
og planlegging av utvidelse av kapasitet/rullebaner ved flyplasser
i Finnmark og Nordland.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, Krf, V (Komiteens tilråding) | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Inntekter (i tusen
kroner) |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 200 000 | 300 000
(+100 000) | 300 000
(+100 000) | 200 000
(0) | 200 000
(0) | 200 000
(0) | 200 000
(0) |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 500 000 | 500 000
(0) | 500 000
(0) | 500 000
(0) | 500 000
(0) | 448 800
(-51 200) | 500 000
(0) |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning | | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 14 988 700 | 15 120 200
(+131 500) | 15 120 200
(+131 500) | 14 683 700
(-305 000) | 14 988 700
(0) | 15 293 700
(+305 000) | 14 988 700
(0) |
| | Sum inntekter | 31 700 990 | 31 932 490
(+231 500) | 31 932 490
(+231 500) | 31 395 990
(-305 000) | 31 700 990
(0) | 31 954 790
(+253 800) | 31 700 990
(0) |
| | Sum netto | -31 700 990 | -31 932 490
(-231 500) | -31 932 490
(-231 500) | -31 395 990
(+305 000) | -31 700 990
(0) | -31 954 790
(-253 800) | -31 700 990
(0) |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning vedrørende rammeområde 22 fra komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak
om netto rammesum på rammeområde 22, jf. avsnitt 5.2. Det er bare
forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag
til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte
ledd.
Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag
til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2014–2015)
med Tillegg 1–3
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet | 360 000 |
161 | | Næringsutvikling | |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 1 110 000 000 |
| | | |
Arbeids- og sosialdepartementet |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning
| 20 100 000 000 |
| | | |
| | | |
| | | |
Samferdselsdepartementet |
1331 | | Infrastrukturfond | |
| 95 | Innskudd av fondskapital | 40 000 000 000 |
| | | |
Finansdepartementet |
1651 | | Statsgjeld, avdrag
og innløsning | |
| 98 | Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 61 419 000 000 |
| | | |
Olje- og energidepartementet |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 9 250 000 000 |
| | | |
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning | 23 583 114 000 |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken,
overslagsbevilgning | 18 216 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 41 100 000 000 |
2426 | | Siva SF | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning
| 165 000 000 |
2427 | | Kommunalbanken AS | |
| 90 | Aksjekapital | 1 000 000 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge
AS | |
| 90 | Utlån | 20 000 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
0 | 235 943 474 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
| 318 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | |
| 96 | Fondskapital – Regionale forskningsfond
| 6 000 000 000 |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 9 800 000 000 |
3732 | | Regionale helseforetak | |
| 90 | Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007
| 670 000 000 |
3928 | | Annen marin forskning
og utvikling | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 300 000 |
3950 | | Forvaltning av statlig
eierskap | |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 |
4162 | | Statskog SF – forvaltning
av statlig eierskap | |
| 90 | Avdrag på lån | 10 000 000 |
| | | |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | |
| 90 | Avdrag på lån | 25 000 000 |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 777 031 000 |
| 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend
| 5 474 074 000 |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 11 038 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 40 900 000 000 |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 |
5326 | | Siva SF | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 165 000 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge
AS | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 11 900 000 000 |
5341 | | Avdrag på utestående
fordringer | |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 300 000 |
| 98 | Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner
| 8 000 000 000 |
| | | |
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 132 700 051 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
0 | 235 943 474 000 |
| | Netto rammeområde
0 | 0 |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til vedtak, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11
Komiteens tilråding pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å
opprettholde fjorårets høye nivå på kapitaltilførsel til Norfund
på 922 mill. kroner, men ikke slutte seg til økningen på 190 mill.
kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem finner
det underlig at regjeringen velger å øke Norfunds grunnfondskapital
så mye som den gjør, uten at man har fått se evalueringen av Norfund,
som er varslet å komme snart. Dette medlem mener
det er avgjørende at man sikrer at alle investeringer fra Norfund gir
størst mulig sosiale og økonomiske ringvirkninger lokalt. Et tiltak
er å prioritere investeringer i bærekraftig småskala landbruk i
samarbeid med bondeorganisasjoner og deres kooperativ.
Dette medlem vil vise til Senterpartiets merknader
til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Senterpartiet foreslår
å redusere bevilgningen til Norfund kap. 161 post 95 med 190 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
161 | | Næringsutvikling | |
| 95 | Norfund | 190 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv
i form av kirker og andre historiske og verneverdige bygninger.
Dette er viktige historiske bygg som rommer kunst, kultur og er
eksempler på byggeskikker som har stor verdi, også for dem som ikke
er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret
for at regjeringen ikke setter av penger til å ivareta kirkebygg.
Disse medlemmer vil gjenopprette
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | |
| 90 | Rentekompensasjon kirkebygg | 500 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak III under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke lånerammene
til Husbanken med 5 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 23 216 000 000» |
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
Husbankens sentrale rolle i gjennomføring av boligpolitikken. Det
er grunn til å være bekymret for at boligbyggingen ikke står i forhold
til etterspørselen etter bolig som følge av sterk befolkningsvekst.
Unge nyetablerere og familier med lave inntekter har i dag vanskelig
for å skaffe seg hensiktsmessig bolig. Dette medlem er
bekymret over regjeringens manglende vilje til å sikre at Husbanken
kan fylle sin rolle som statens boligpolitiske aktør gjennom å ikke
tilføre tilstrekkelige utlånsmidler og gjennom å redusere lånetilgangen
til unge, bl.a. gjennom startlånsordningen. Det vises til Senterpartiets
alternative budsjett hvor Husbankens utlånsrammer foreslås økt med
5 mrd. kroner, slik at utlånsrammene kommer tilbake på 2013-nivå.
Dette medlem vil vise til Senterpartiets merknader
til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Senterpartiet foreslår
å øke rammene til Husbanken under kap. 2412 post 90 med 2 253 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 20 469 000 000» |
«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens
utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte
utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett dersom dette er nødvendig
for å dekke etterspørselen etter lån.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015). Å skaffe nok boliger til alle er et
politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet
ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk
flest har råd til. Dette medlem understreker at boligspekulanter
og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi
må bremses. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial
boligbygging i sitt alternative budsjett.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer
forslag om opprettelse av nye såkornfond. Flertallet viser
til følgende flertallsmerknad og komitémerknad i næringskomiteens
budsjettinnstilling Innst. 8 S (2014–2015) til statsbudsjettet for
2015 om innretningen på disse såkornfondene:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom
de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om opprettelse av
to nye såkornfond på 300 mill. kroner.
Flertallet
viser til at det i forliket er foreslått satt av 89,25 mill. kroner
i tapsfond (post 51), 45 mill. kroner til risikoavlastning (post
53), og 255 mill. kroner i statlig egenkapital (post 95) i finansinnstillingen.»
«Komiteen
viser til at målsettingen er at såkornfondene skal bidra til å utløse
kapital til investeringer i tidlig fase, og at fondene skal følge
opp porteføljebedriftene og kunne gjøre oppfølgingsinvesteringer
i mange år fremover. Komiteen viser til at fondene skal være privat
drevet, ha 50 pst. privat kapital, og at staten skal bidra med risikoavlastning
og med statlig egenkapital under forutsetning av at staten får avkastning
på den delen av investeringen.»
Flertallet fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 95 | Egenkapital, såkornfond | 255 000 000» |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det
foreslås å opprette et nordnorsk investeringsfond på 5 mrd. kroner
og opprette Pilotinvest, et nytt nasjonalt såkornsfond på 3,5 mrd.
kroner for pilotanlegg og pilotprodukt innen miljøteknologi og grønne
arbeidsplasser. Dette skal også omfatte fornybar og enøk.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 95 | Egenkapital, såkornfond | 8 500 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske
fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift. Disse medlemmer ønsker
at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig
bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at
etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «startkandidater».
Samtidig bør det tilrettelegges for at privat investorkapital tilføres
gründere i denne fasen.
Disse medlemmer foreslår å etablere
regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter i tidlig fase.
Ordningen innebærer at staten matcher privat investorkapital, slik
at bevilgningen på 250 mill. kroner vil utløse totalt 500 mill.
kroner i tidlig fase-kapital. Det foreslås minst fem regionale programmer, på
Vestlandet, Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og i Nord-Norge, som
skal forvaltes lokalt av de beste klynge-, inkubator- og TTO-miljøene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2430 | | Akseleratorprogram gründerbedrifter | |
| 90 | Utlån | 250 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti vil vise til disse medlemmers merknader
til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at disse medlemmer foreslår
å øke avdragene under kap. 5312 post 90 med 16 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 16 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres
av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet
gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets
finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv.
og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 133,0 mrd. kroner
i 2015. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter
og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten
gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen
blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig
årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet
slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil
kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen
om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte
budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteen viser til sine respektive
merknader under de enkelte 90-poster.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 132 955 051 000» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 138 705 051 000» |
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 134 747 051 000» |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslagene
om nye såkornsfond og økt låneramme for Husbanken.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 143 437 051 000» |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning vedrørende 90-postene fra komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på
linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet
til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift)
og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar
1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter i 2015 anslås til 303,9 mrd.
kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 130,6 mrd.
kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 171,1 mrd.
kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på
til sammen 2,2 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner,
dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør
som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 418,6 mrd. kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter
innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2015
på 114,7 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter
skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de
store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf.
folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte
overføringer fra staten er anslått til 17,6 mrd. kroner for 2015,
jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX under kapittel
11 Komiteens tilråding.
Tabell 8.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende
Statens pensjonsfond utland
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter |
Statens pensjonsfond
utland |
2800 | | Statens pensjonsfond
utland | |
| 50 | Overføring til fondet | 303 955 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
23 | 303 955 000 000 |
Inntekter |
5800 | | Statens pensjonsfond
utland | |
| 50 | Overføring fra fondet | 174 224 510 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
23 | 174 224 510 000 |
| | Netto rammeområde
23 | 129 730 490 000 |
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene.
Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet.
Den samlede netto kontantstrømmen på 304 mrd. kroner overføres fra
statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond
utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på
statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under
kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
| | | (i 1 000 kr) |
| Kap. | Formål | Prop. 1 S (2014–2015) |
| | | |
| 5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 153 400 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 167 000 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 6 600 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 14 955 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 38 000 000 |
= | 2800 | Statens pensjonsfond utland | 303 955 000 |
Komiteen viser til Innst. 3 S
(2014–2015) og Innst. 9 S (2014–2015) hvor de aktuelle budsjettkapitlene
som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet
(jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på
disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2014–2015)
15. desember 2014 og Innst. 9 S (2014–2015) 5. desember 2014. Vedtakene
var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg
til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.
Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er
anslått til 304,0 mrd. kroner i 2015. Det følger av lov om Statens
pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede
inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på
statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til
statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen
av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet
høsten 2015.
Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 6 206,1 mrd.
kroner ved utgangen av 2015. Av dette er 6 015,4 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond utland.
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50, og til at Stortinget den 1. desember 2014
fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2015, jf. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015). Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten
holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2015 til 174,2
mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet
overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet
på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer
regjeringens forslag.
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra
komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,
med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og
Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. 2 S (2014–2015) og disse medlemmers forslag
om å redusere overføringen fra SPU med 2 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 2 S (2014–2015). Det siste året har bruken av oljepenger
økt kraftigere enn normalt, og Norge har blitt mer oljeavhengig. Den
landbaserte industrien blir sterkt påvirket av oljepengebruk og
påfølgende økt kronekurs. Dette er også et spørsmål om fordeling.
Et unødvendig høyt forbruk av oljepenger i dag innebærer at vi skyver regningen
over til fremtidens generasjoner. Når oljepenger i tillegg blir
brukt for å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue
fra bunnen av havet til rike arvingers bankkontoer.
Dette medlem foreslår å redusere
overføringen fra SPU med 4 mrd. kroner.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse
for forslag til vedtak om fullmakt til å ta opp statslån o.a.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til romertallsvedtak under
kap. 11 Komiteens tilråding.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre
en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne
reverseringen.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 23 216 000 000 |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | |
| 90 | Rentekompensasjon kirkebygg | 500 000 000 |
2430 | | Akseleratorprogram gründerbedrifter | |
| 90 | Utlån | 250 000 000 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 138 705 051 000 |
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag | 16 000 000 |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 5
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
161 | | Næringsutvikling | |
| 95 | Norfund | 190 000 000 |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 20 469 000 000 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 134 747 051 000 |
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå
viderefører sin virksomhet i Kongsvinger på minst dagens nivå, slik
at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres
til Oslo.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen følge Husbankens
utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte
utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett dersom dette er nødvendig
for å dekke etterspørselen etter lån.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 8
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 95 | Egenkapital, såkornfond | 8 500 000 000 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 143 437 051 000 |
Komiteen viser til
proposisjonen og til
merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
A.
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 458 033 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 10 458 033 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 150 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 150 000 000 |
B.
Rammeområde 20
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 321 084 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 51 545 000 | | |
| 70 | Forskning på og allmennopplysning om
finansmarkedet | 13 000 000 | | |
1602 | | Finanstilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 328 172 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 200 000 | | |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 336 254 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 900 000 | | |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 17 383 000 | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 542 392 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 41 000 000 | | |
1618 | | Skatteetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 872 776 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 157 700 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter,
kan overføres | 323 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 104 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 3 100 000 | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 522 975 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 210 692 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 600 000 | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | 20 200 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning | 1 820 000 000 | | |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | | | |
| 1 | Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 5 150 000 000 | | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 367 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld,
overslagsbevilgning | 12 872 000 000 | | |
1670 | | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 20 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 48 983 340 000 |
Inntekter |
4600 | | Finansdepartementet | | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 499 000 | | |
4602 | | Finanstilsynet | | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 9 990 000 | | |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
mv. | 500 000 | | |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | |
| 1 | Økonomitjenester | 48 954 000 | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | | | |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester
| 6 394 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | 2 597 000 | | |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr
| 2 000 000 | | |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 297 000 | | |
| 5 | Refusjon fra Avinor AS | 36 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 880 000 | | |
| 85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering
| 6 500 000 | | |
4618 | | Skatteetaten | | | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
| 67 000 000 | | |
| 2 | Andre refusjoner | 42 433 000 | | |
| 3 | Andre inntekter | 45 000 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 40 000 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 2 000 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens Lånekasse
for utdanning | 240 000 000 | | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 300 000 000 | | |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 | | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
| 200 000 000 | | |
| 89 | Overtredelsesgebyr | 2 500 000 | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | | |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 213 892 000 | | |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 | | |
5351 | | Overføring fra Norges Bank | | | |
| 85 | Overføring | 3 000 000 000 | | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | | | |
| 30 | Avskrivninger | 982 627 000 | | |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | | | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 86 288 000 | | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | | | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 435 000 000 | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 200 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 760 400 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 25 000 000 | | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter
| 253 400 000 | | |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 100 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 8 912 151 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1600 post 1 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1600 post 21 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1605 post 1 | kap. 4605 post 1 |
kap. 1610 post 1 | kap. 4610 postene 1, 4 og 5 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 3 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21
Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter
regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2015 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 10 mill. kroner |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 40 mill. kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 35 mill. kroner |
IV
Fullmakt til å inngå avtaler om
investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2015 kan inngå avtaler om gjennomføring av de investeringsprosjektene
som er omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) under kap. 1618 Skatteetaten,
post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der
er angitt.
V
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2015 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt garantiansvar på 329 309 000 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
på 57 354 136 euro.
VI
Fullmakt til å dekke utgifter til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2015 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens
krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger,
men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
23,9 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610
Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21
Spesielle driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2015 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper,
ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet
i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill.
kroner.
VIII
Nettobudsjetteringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2015 kan:
1. trekke direkte utgifter
i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende
inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre
inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter
og liknende der Skatteetaten framleier lokaler.
IX
Stortinget samtykker i at statstilskudd
til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven
§ 23-10, gis med 114 680 836 000 kroner, hvorav 17 606 925 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd
fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
C.
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 300 000 000 | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | |
| 85 | Utbytte | 300 000 000 | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | |
| 85 | Utbytte | 500 000 000 | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 300 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 5 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 000 | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 30 000 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | | |
5652 | | Statskog SF – renter og utbytte | | | |
| 80 | Renter | 5 588 000 | | |
| 85 | Utbytte | 40 000 000 | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 15 120 200 000 | | |
5680 | | Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | 287 000 000 | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 14 955 000 000 | | |
5692 | | Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | | | |
| 85 | Utbytte | 82 700 000 | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 31 932 490 000 |
D.
Vedtak utenfor rammeområdene
a.
Statens pensjonsfond utland
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | | | |
| 50 | Overføring til fondet | 303 955 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 303 955 000 000 |
Inntekter |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | | | |
| 50 | Overføring fra fondet | 174 224 510 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 174 224 510 000 |
b.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet | 360 000 | | |
161 | | Næringsutvikling | | | |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 1 110 000 000 | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 20 100 000 000 | | |
1331 | | Infrastrukturfond | | | |
| 95 | Innskudd av fondskapital | 40 000 000 000 | | |
1651 | | Statsgjeld, avdrag og innløsning | | | |
| 98 | Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 61 419 000 000 | | |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 9 250 000 000 | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning | 23 583 114 000 | | |
2412 | | Husbanken | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken,
overslagsbevilgning | 18 216 000 000 | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 41 100 000 000 | | |
| 95 | Egenkapital, såkornfond | 255 000 000 | | |
2426 | | Siva SF | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 165 000 000 | | |
2427 | | Kommunalbanken AS | | | |
| 90 | Aksjekapital | 1 000 000 000 | | |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | | | |
| 90 | Utlån | 20 000 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 236 198 474 000 |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
| 318 000 | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | |
| 96 | Fondskapital – Regionale forskningsfond
| 6 000 000 000 | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 9 800 000 000 | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | | |
| 90 | Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007
| 670 000 000 | | |
3928 | | Annen marin forskning og utvikling | | | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 300 000 | | |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 | | |
4162 | | Statskog SF – forvaltning av statlig
eierskap | | | |
| 90 | Avdrag på lån | 10 000 000 | | |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | | | |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 | | |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | | | |
| 90 | Avdrag på lån | 25 000 000 | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 777 031 000 | | |
| 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend
| 5 474 074 000 | | |
5312 | | Husbanken | | | |
| 90 | Avdrag | 11 038 000 000 | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 40 900 000 000 | | |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 | | |
5326 | | Siva SF | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 165 000 000 | | |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 11 900 000 000 | | |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | | | |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 300 000 | | |
| 98 | Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner
| 8 000 000 000 | | |
5999 | | Statslånemidler | | | |
| 90 | Lån | 132 955 051 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 236 198 474 000 |
II
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet for 2015 kan utgiftsføre
uten bevilgning:
1. inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2016 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd
på rammetilskudd for 2016 til fylkeskommuner.
III
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken
i 2015 kan gi tilsagn om lån for 20 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt
i 2015 og senere år.
IV
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings-
og fiskeridepartementet i 2015 kan foreta utbetalinger til Garantiinstituttet
for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for
utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående
likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt
og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill.
kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg.
trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
V
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og fiskeridepartementet i 2015 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer,
for å opprettholde statens eierandel gjennom deltakelse i egenkapitalutvidelser
i henholdsvis Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmakten
er begrenset til emisjoner på inntil 10 prosent av aksjekapitalen
og hvor verdien av statens andel av emisjonen ikke overstiger 3 mrd. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 2429
Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under
den statlige eksportkredittordningen, men slik at utlån i 2015 ikke
overstiger 50 mrd. kroner.
VI
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2015 kan utgiftsføre uten bevilgning utlån
til Norpipe Oil AS på inntil 25 mill. kroner under kap. 2440 Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90
Lån til Norpipe Oil AS.
VII
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015
kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand
fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere
i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de
betingelser som gjelder for denne typen bistand.
c.
Fullmakt til å ta opp statslån o.a.
I
Finansdepartementet får fullmakt
til å ta opp nye langsiktige innenlandske statslån i 2015 til et
beløp av 100 000 mill. kroner.
II
Finansdepartementet får fullmakt
til å ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp av 125 000 mill.
kroner i 2015.
III
Finansdepartementet får fullmakt
i 2015 til å ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner
og statlige fond, og fra institusjoner som i særlige tilfeller kan
bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
IV
Finansdepartementet får fullmakt
til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler i 2015.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember
2014
Marianne Marthinsen | Svein Flåtten |
fung. leder | ordfører |