Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Åsta Årøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2014–2015) og vedtak i Stortinget 15. oktober 2014.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Finansadministrasjon og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Kapittel 9 omtaler forslag til vedtak om fullmakt til å ta opp statslån o.a. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 10 og komiteens tilråding i kapittel 11.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet fremmer eget forslag til statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Dette medlem viser videre til omtale av forslagene under de ulike kapitler og poster i denne innstilling. Senterpartiet fremmet følgende endringer i statsbudsjettet 2015 under rammeområde 19, 20 og 22 og statsbudsjettets 90-poster, jf. Innst. 2 S (2014–2015).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et forslag til statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015).

Dette medlem viser videre til omtale av forslagene under de ulike kapitler og poster i denne innstilling. Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 21. november 2014 og det faktum at Stortinget 1. desember 2014 vedtok andre rammesummer for rammeområde 19, 20 og 22 enn det Venstre primært foreslo i Innst. 2 S (2014–2015), fremmer Venstre ikke alternative forslag til bevilgninger i denne innstilling.

Konkret fremmet dette medlem følgende endringer i statsbudsjettet 2015 under rammeområde 19, 20 og 22 og statsbudsjettets 90-poster, jf. Innst. 2 S (2014–2015).

Rammeområde 19

Rammeområde 20

Rammeområde 22

Statsbudsjettets 90-poster

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2014–2015) og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem viser til at disse forslagene er falt, og at netto rammeområder 19 og 20 ville vært endret med hhv. - 2,7 mill. kroner og + 13,6 mill. kroner om dette medlems forslag ble vedtatt.

Sosialistisk Venstrepartis forslag til rammeområder 19, 20 og 22

2. Finansdepartementet

Prioriterte oppgaver i 2015

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2015. Oppgaver som vil bli særlig prioritert vil være:

• Statens pensjonsfond

• Bedre skatte- og avgiftsforvaltning

• Omstilling i Direktoratet for økonomistyring

• Større åpenhet og mer informasjon om pengebruken i staten

• Regelverksarbeid på finansmarkedsområdet

• Arbeidet med bærekraftig utvikling og klima

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at arbeidet med bærekraftig utvikling og klima skal være en prioritert oppgave i Finansdepartementet i 2015, og støtter dette. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det i denne sammenheng fremstår som uforståelig at Finansdepartementet har valgt å kutte ut bærekraftskapittelet i nasjonalbudsjettet for 2015. Disse medlemmer viser til egne merknader og verbalforslag i Innst. 2 S (2014–2015).

Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering om oppfølging av følgende anmodningsvedtak:

• nr. 328 (2012–2013) av 17. desember 2012

• nr. 27 (2013–2014) av 26. november 2013

• nr. 28 (2013–2014) av 26. november 2013

• nr. 269 (2013–2014) av 12. desember 2013

• nr. 366 (2013–2014) av 20. mars 2014

• nr. 589 (2013–2014) av 20. juni 2014

• nr. 600 (2013–2014) av 20. juni 2014

• nr. 601 (2013–2014) av 20. juni 2014

• nr. 602 (2013–2014) av 20. juni 2014

• nr. 603 (2013–2014) av 20. juni 2014

• nr. 604 (2013–2014) av 20. juni 2014.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonens kapittel 4 for oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars 2014 på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S med Tillegg 3 (2014–2015) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2014, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 10 308 033 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015).

For oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under den enkelte post, vises det til punkt 3.5 nedenfor.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene innebærer et forslag om at ymseposten reduseres med 44,67 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2014–2015) og disse medlemmers forslag til endringer under rammeområde 19.

Disse medlemmer viser til budsjettforlikets forslag om å øke effektiviseringskravet i statlig sektor fra 0,5 til 0,6 prosent. Disse medlemmer er positive til en effektiv offentlig sektor, men vil sette spørsmålstegn ved måten regjeringen forsøker å oppnå dette på. Et flatt kutt på 0,6 prosent innebærer gjennomgående kutt uten at noe prioriteres. Disse medlemmer mener at et kutt som gjennomføres på denne måten, vanskelig kan kalles en reform. Disse medlemmer velger derfor å legge provenyeffekten av effektiviseringsreformen som en samlet post under rammeområde 19.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med 0,5 pst. Dette omtales i dagliglivet som et «ostehøvelkutt» og har vært praktisert for eksempel i mange kommuner i en årrekke. Det er en lite målrettet, men lettvint måte å gjennomføre budsjettkutt på. En slik metode vitner ikke om klare prioriteringer eller tydelig ledelse. Gjennom budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre er dette ostehøvelkuttet økt til 0,6 pst. De fire samarbeidende partiene omtaler denne metoden som en «avbyråkratiserings- og effektivitetsreform». Det norske språket mister sin mening når det misbrukes på denne måten. Denne budsjetteringsmetoden er, etter disse medlemmers mening, gammeldags, den er ingen reform og det er høyst usikkert hvilke utslag den vil gi.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Senterpartiet foreslår å bevilge en halv mrd. kroner til gjennomføring av jordbruksoppgjøret, og at kap. 2309 post 1 foreslås redusert tilsvarende.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 132,4 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11 i innstillingen. Dette medlem viser også til den noe underlige praksis at jordbruksavtalen hvert år gjøres opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler» (stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen og at det teknisk kan plasseres under kap. 2309 post 1.

Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjetter har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform hvor regjeringen foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med 0,5 pst. Dette medlem mener det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 at «reformsatsen» settes til 0,75 pst. hvilket vil gi en ytterligere innsparing på 600 mill. kroner. Dette medlem viser til at budsjettforliket av 21. november 2014 endret «reformsatsen» til 0,6 pst.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. Det kan åbenbart settes spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av eierskapet til en rekke av disse eiendommene. åpenbart stilles spørsmålstegn om av eierskapet til. I svar på spm. 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 300 mill. kroner i 2015. Teknisk foreslo dette medlem at en slik merinntekt budsjetteres under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter, i Venstres alternative budsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015).

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 19 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammebeløp på rammeområde 19, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammebeløp som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S med Tillegg 3 (2014–2015) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2014, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 40 071 189 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

For oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under den enkelte post, vises det til punkt 4.25 nedenfor.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1600 post 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

4.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Flertallet viser til at Toll- og avgiftsetaten vil få økt arbeidsmengde knyttet til de nye miljøavgiftene på plast- og papirposer. Flertallet foreslår at det settes av ressurser til dette gjennom intern omdisponering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kap. 1610 post 1 med 170 mill. kroner. Av dette foreslås 150 mill. kroner for å finansiere etablering av smarte overvåkningskameraer på alle kjørbare grenseoverganger og 20 mill. kroner for å bedre grensekontrollen. Dette medlem vil peke på viktigheten av å etablere bedre og mer effektiv grensekontroll som vil avsløre og forebygge brudd på utlendingsloven, smugling og en rekke former for organisert kriminalitet. På den måten er det mulig å redusere kostnader som oppstår på mange områder inne i landet. Regjeringen omtaler selv denne problematikken i statsbudsjettet, men viser ingen handlekraft ut over en uttrykt vilje til å utrede mer, samt å gjennomføre en omfattende omorganisering med usikkert utfall. Dette medlem mener at det er viktig at Norge benytter handlingsrommet i Schengen-avtalen til å kunne foreta en målrettet og effektiv grensekontroll.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.

4.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX.1 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og IX.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringens varslede endringer i organiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen, omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet. Flertallet stiller seg bak intensjonen om at Toll- og avgiftsetaten rendyrkes til grensekontroll og vareførsel, mens intensjonen for Skatteetaten er ansvar for forvaltning av skatt og avgift. Flertallet merker seg de positive effektene tiltakene vil ha for rettssikkerhet, bekjempelse av svart økonomi, forenkling og effektiv ressursbruk. Når det særskilt gjelder forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten, viser flertallet til at saken nå er sendt på høring.

Flertallet viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Disse medlemmer har merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Disse medlemmer har registrert uroen som er skapt i gjeldende virksomheter som følge av manglende involvering av de ansatte. Disse medlemmer vil understreke at vellykket omorganisering forutsetter at ansattes medbestemmelsesrett tas på alvor og at det faglige grunnlaget for omorganiseringen er godt kjent. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved hvor vidt disse forutsetningene er oppfylt. Disse medlemmer er kjent med omfattende planer om omorganisering også i andre underliggende etater under Finansdepartementet, og vil understreke regjeringens ansvar for oppfølging av Hovedavtalen i staten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at Skatteetaten skal overta oppgavene som i dag utføres av de kommunale skatteoppkreverne. Disse medlemmer går imot dette forslaget. Kommunenes skatteoppkreving er svært effektiv og utføres sammen med tilsvarende oppgaver kommunene uansett vil måtte drive med. Regjeringens forslag innebærer en ytterligere sentralisering av arbeidsplasser og er åpenbart i strid med den uttalte målsettingen for kommunereformen om å overlate nye oppgaver til kommunene. Ved å fjerne denne oppgaven mener disse medlemmer at regjeringen svekker det økonomiske fagmiljøet i kommunene samtidig som regjeringen hevder at den er tilhenger av robuste fagmiljø i andre sammenhenger. I statsbudsjettet framgår det at kommunenes desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8 prosent. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift er mindre effektiv: 99,4 prosent. Disse medlemmer viser til at lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode, lokale resultatene. Nærhet gir etter disse medlemmers mening bedre oppfølgning av og økt betalingsmotivasjon for skyldnere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fremmet i Innst. 2 S (2014–2015) om å utsette omorganiseringsprosessen og overføringen av ansvar fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kap. 1618 post 1 med 2,5 mill. kroner. En målrettet bekjempelse av svart økonomi og svart arbeid forutsetter et nærmere og mer omfattende samarbeid mellom en rekke offentlige etater. Dette forslaget må derfor sees i sammenheng med tilsvarende forslag om å styrke politiet, tollvesenet og arbeidstilsynet, samt en rekke andre forslag Senterpartiet har fremmet i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslo å heve den avgiftsfrie importgrensen fra 200 til 350 kroner. Samtidig foreslo dette medlem at det under Skattedirektoratet etableres en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av toll og moms for forsendelser fra utlandet som overstiger den avgiftsfrie grensen. På den måten kan gebyret (140 kroner i 2015) som Posten i dag tar – som vekker irritasjon hos mange forbrukere – for å stå for forenklet fortolling og momsinnkreving avvikles eller reduseres betydelig. Dette medlem foreslo at det bevilges 10 mill. kroner til utvikling av en slik løsning. Dette medlem viser videre til at importgrensen blir hevet til 350 kroner som følge av budsjettforliket av 21.11.2014, men det ble ikke samtidig bevilget midler til en nettbasert løsning for selvfortolling. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake med forslag om nødvendige midler for å legge til rette for en slik løsning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det råder usikkerhet rundt situasjonen for Statistisk sentralbyrås avdeling på Kongsvinger. Avdelingen på Kongsvinger har høy kompetanse, med viktige bidrag til Statistisk sentralbyrå (SSB) som helhet og for kompetansen i regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til dette medlems merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kap. 1620 post 1 med 12 mill. kroner. Statistisk sentralbyrå er en viktig norsk institusjon som driver virksomhet både i Oslo og på Kongsvinger. Dette medlem vil understreke at desentraliseringen til Kongsvinger har vært vellykket og at SSB ikke må få lov til gradvis å sentralisere sin virksomhet til Oslo.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå viderefører sin virksomhet i Kongsvinger på minst dagens nivå, slik at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til SSB med 12 mill. kroner for å styrke og videreutvikle avdelingen på Kongsvinger. Dette medlem viser også til at staten selv også må sikre at seniorer ikke støtes ut av arbeidslivet i omstillinger og nedbemanninger, og forutsetter at regjeringen påser at det ikke skjer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 25 i Innst. 2 S (2014–2015) om å reversere forslagene om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Disse medlemmer peker på at dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt under ytterligere press, og vil føre til at ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Disse medlemmer går på denne bakgrunnen imot innføringen av nøytral merverdiavgift i offentlig sektor.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne reverseringen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett foreslått en reduksjon under denne posten på 0,6 mill. kroner.

4.18 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.19 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding.

4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.22 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Komiteen viser til at forslaget til bevilgninger under rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2014, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -31 932 490 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

For omtale av de enkelte postene, vises det til Prop. 1 S (2014–2015) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2014–2015) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet.

5.3 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbytte fra Posten Norge AS med 100 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil samtidig påpeke at det er viktig at Posten Norge AS omstiller seg til en situasjon med stadig økende konkurranse innenfor brevpost.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Disse medlemmer viser til at forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at de fire partiene finansierer sine endringer ved hjelp av overraskende utbytteuttak, anslagsendringer på tilfeldige enkeltområder i budsjettet som egentlig burde vært kjent for alle og forskyvning av kostnader over tid.

Disse medlemmer har for eksempel merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår 100 mill. kroner i økt utbytte fra Posten Norge AS i 2015. Samtidig har regjeringen lagt frem forslag om innføring av EUs tredje postdirektiv i Norge og å fjerne kravet om postombæring seks dager i uka. I sum vil dette etter disse medlemmers mening føre til dyrere og dårligere posttjenester for mange nordmenn. Disse medlemmer vil understreke at statens ambisjon for eierskap i Posten ikke bør være å gi staten overskudd, men å gi best mulig posttjenester for det norske folk.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbytte fra selskaper under NFDs forvaltning med 131,5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at avtalen spesifiserer at utbyttet skal opp på Entra og Ambita, og ned på Cermaq der staten har avtalt å selge aksjene til Mitsubishi. Dette flertallet foreslår at utbyttet til Ambita økes med 5 mill. kroner, utbyttet til Entra økes med 225 mill. kroner, og utbyttet til Cermaq reduseres med 98,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Venstre foreslår å øke utbyttet fra Statkraft med 5 pst ut over regjeringens forslag og samtidig redusere utbyttet fra Avinor med 4 pst eller tilsvarende 51,2 mill. kroner, gitt at Avinor bruker det økte overskuddet til utredning og planlegging av utvidelse av kapasitet/rullebaner ved flyplasser i Finnmark og Nordland.

5.11 Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 22 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 22, jf. avsnitt 5.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2014–2015) med Tillegg 1–3

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til vedtak, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde fjorårets høye nivå på kapitaltilførsel til Norfund på 922 mill. kroner, men ikke slutte seg til økningen på 190 mill. kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem finner det underlig at regjeringen velger å øke Norfunds grunnfondskapital så mye som den gjør, uten at man har fått se evalueringen av Norfund, som er varslet å komme snart. Dette medlem mener det er avgjørende at man sikrer at alle investeringer fra Norfund gir størst mulig sosiale og økonomiske ringvirkninger lokalt. Et tiltak er å prioritere investeringer i bærekraftig småskala landbruk i samarbeid med bondeorganisasjoner og deres kooperativ.

Dette medlem vil vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen til Norfund kap. 161 post 95 med 190 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

6.4 Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Post 90 Rentekompensasjon kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre historiske og verneverdige bygninger. Dette er viktige historiske bygg som rommer kunst, kultur og er eksempler på byggeskikker som har stor verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke setter av penger til å ivareta kirkebygg.

Disse medlemmer vil gjenopprette rentekompensasjonsordningen for kirkebygg og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende endringer:

6.5 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.6 Kap. 1331 Infrastrukturfond

Post 90 Innskudd av fondskapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.8 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.9 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.10 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak III under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke lånerammene til Husbanken med 5 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende endringer:

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker Husbankens sentrale rolle i gjennomføring av boligpolitikken. Det er grunn til å være bekymret for at boligbyggingen ikke står i forhold til etterspørselen etter bolig som følge av sterk befolkningsvekst. Unge nyetablerere og familier med lave inntekter har i dag vanskelig for å skaffe seg hensiktsmessig bolig. Dette medlem er bekymret over regjeringens manglende vilje til å sikre at Husbanken kan fylle sin rolle som statens boligpolitiske aktør gjennom å ikke tilføre tilstrekkelige utlånsmidler og gjennom å redusere lånetilgangen til unge, bl.a. gjennom startlånsordningen. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor Husbankens utlånsrammer foreslås økt med 5 mrd. kroner, slik at utlånsrammene kommer tilbake på 2013-nivå.

Dette medlem vil vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at Senterpartiet foreslår å øke rammene til Husbanken under kap. 2412 post 90 med 2 253 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett dersom dette er nødvendig for å dekke etterspørselen etter lån.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 2 S (2014–2015). Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Dette medlem understreker at boligspekulanter og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi må bremses. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial boligbygging i sitt alternative budsjett.

6.11 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Nye såkornfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om opprettelse av nye såkornfond. Flertallet viser til følgende flertallsmerknad og komitémerknad i næringskomiteens budsjettinnstilling Innst. 8 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015 om innretningen på disse såkornfondene:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om opprettelse av to nye såkornfond på 300 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i forliket er foreslått satt av 89,25 mill. kroner i tapsfond (post 51), 45 mill. kroner til risikoavlastning (post 53), og 255 mill. kroner i statlig egenkapital (post 95) i finansinnstillingen.»

«Komiteen viser til at målsettingen er at såkornfondene skal bidra til å utløse kapital til investeringer i tidlig fase, og at fondene skal følge opp porteføljebedriftene og kunne gjøre oppfølgingsinvesteringer i mange år fremover. Komiteen viser til at fondene skal være privat drevet, ha 50 pst. privat kapital, og at staten skal bidra med risikoavlastning og med statlig egenkapital under forutsetning av at staten får avkastning på den delen av investeringen.»

Flertallet fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et nordnorsk investeringsfond på 5 mrd. kroner og opprette Pilotinvest, et nytt nasjonalt såkornsfond på 3,5 mrd. kroner for pilotanlegg og pilotprodukt innen miljøteknologi og grønne arbeidsplasser. Dette skal også omfatte fornybar og enøk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

6.12 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.13 Kap. 2427 Kommunalbanken AS

Post 90 Aksjekapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.14 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.15 Kap. 2430 Akseleratorprogram gründerbedrifter

Post 90 Utlån

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift. Disse medlemmer ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «startkandidater». Samtidig bør det tilrettelegges for at privat investorkapital tilføres gründere i denne fasen.

Disse medlemmer foreslår å etablere regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter i tidlig fase. Ordningen innebærer at staten matcher privat investorkapital, slik at bevilgningen på 250 mill. kroner vil utløse totalt 500 mill. kroner i tidlig fase-kapital. Det foreslås minst fem regionale programmer, på Vestlandet, Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og i Nord-Norge, som skal forvaltes lokalt av de beste klynge-, inkubator- og TTO-miljøene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende endringer:

6.16 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.17 Kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 96 Fondskapital – Regionale forskningsfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.18 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.19 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.20 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 3928 Annen marin forskning og utvikling

Post 90 Tilbakebetaling lån fra Nofima

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.23 Kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.25 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.27 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til disse medlemmers merknader til Innst. 2 S (2014–2015) hvor det framgår at disse medlemmer foreslår å øke avdragene under kap. 5312 post 90 med 16 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

6.28 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer og post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.29 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.30 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.31 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.32 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 133,0 mrd. kroner i 2015. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine respektive merknader under de enkelte 90-poster.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslagene om nye såkornsfond og økt låneramme for Husbanken.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende 90-postene fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2015 anslås til 303,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 130,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 171,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,2 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 418,6 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2015 på 114,7 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 17,6 mrd. kroner for 2015, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 11 Komiteens tilråding.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 304 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2014–2015) og Innst. 9 S (2014–2015) hvor de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2014–2015) 15. desember 2014 og Innst. 9 S (2014–2015) 5. desember 2014. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 304,0 mrd. kroner i 2015. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2015.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 6 206,1 mrd. kroner ved utgangen av 2015. Av dette er 6 015,4 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50, og til at Stortinget den 1. desember 2014 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2015, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2015 til 174,2 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2014–2015) og disse medlemmers forslag om å redusere overføringen fra SPU med 2 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 2 S (2014–2015). Det siste året har bruken av oljepenger økt kraftigere enn normalt, og Norge har blitt mer oljeavhengig. Den landbaserte industrien blir sterkt påvirket av oljepengebruk og påfølgende økt kronekurs. Dette er også et spørsmål om fordeling. Et unødvendig høyt forbruk av oljepenger i dag innebærer at vi skyver regningen over til fremtidens generasjoner. Når oljepenger i tillegg blir brukt for å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet til rike arvingers bankkontoer.

Dette medlem foreslår å redusere overføringen fra SPU med 4 mrd. kroner.

9. Fullmakt til å ta opp statslån o.a.

9.1 Sammendrag fra Prop. 17 S (2014–2015)

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for forslag til vedtak om fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til romertallsvedtak under kap. 11 Komiteens tilråding.

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne reverseringen.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende endringer:

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 3

I statsbudsjettet for 2015 foreslås følgende endringer:

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 5

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå viderefører sin virksomhet i Kongsvinger på minst dagens nivå, slik at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen følge Husbankens utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett dersom dette er nødvendig for å dekke etterspørselen etter lån.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 8

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

11. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

A.

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under: