Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 femte og sjette ledd om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til komiteen i vedtak i Stortinget 11. oktober 2009, jf. Innst. 1 S (2010–2011) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2011.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2011

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2011. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2011 vil være:

• arbeidet med Statens pensjonsfond

• regelverksarbeid på finansmarkedsområdet

• innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

• arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet. Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller, men at påvirkningen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene. På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig.

Disse medlemmer peker på at det er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis» for staten, det vil si at provenytapet som staten får ved skattelettelser i sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger mange interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om hvor stort netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere interessante internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter som skatteendringer i ulike land har medført. Selv om konklusjoner fra slike internasjonale studier ikke uten videre er overførbare til norsk økonomi, ser disse medlemmer likevel verdien av å få en bredere faglig vurdering av dette erfaringsmaterialet. Disse medlemmer understreker at det å kunne legge til grunn mest mulig faglig kvalitetssikrede anslag på arbeidstilbudssensitiviteten ved ulike typer skatteendringer, vil kunne få stor praktisk betydning for budsjettbeslutninger både fra regjeringens og Stortingets side.

Disse medlemmer anerkjenner den makro-økonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene, og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder, for eksempel innen Behavioral Finance.

Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Finansdepartementet i liten grad regner inn dynamiske effekter av skatte- og avgiftslettelser i forbindelse med skatteendringer i statsbudsjettet. På skatteområdet er dette så godt som fraværende, mens det opereres med marginale dynamiske effekter, eller priselastisiteter, innenfor avgiftsområdet.

Disse medlemmer mener det er innlysende at folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatter øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør at folk velger å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien, og forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed økte skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. Og en skattelettelse har i de aller fleste tilfeller en viss selvfinansieringsgrad.

Disse medlemmer viser til at forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst.

Disse medlemmer viser også til at Finansdepartementet har hatt en arbeidsgruppe som jobbet med dynamiske effekter på skatte- og avgiftsområdet. Gruppens arbeid ble presentert i Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet for 2010. Arbeidsgruppen konkluderte med at «budsjettdokumentene bør inneholde analyser av de samlede virkningene av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger, særlig for endringer av en viss størrelse». Finansdepartementet sluttet seg til konklusjonene, men har foreløpig ikke innarbeidet dette i budsjettprosessen. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at dette gjøres i budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 2012.

Disse medlemmer mener dynamiske effekter finnes i en viss grad innenfor de fleste områder av statsbudsjettets område, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Det omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av tiltak. Det vil for de fleste være opplagt at økte bevilgninger til veier vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter og nedkorting av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykelønn. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten i liten grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag per 1. mars 2010 på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.3 Likestilling

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til -211 800 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Administrasjon

Økt arbeidsmengde har gjort at GIEK har hatt behov for å øke antallet årsverk betraktelig. Omfanget av garantiansvar og nye poliser er langt høyere enn tidligere. GIEK ser fortsatt behov for å styrke bemanningen innen søknadsbehandling, porteføljevurdering, risikoanalyse, juridisk saksbehandling og administrasjon, spesielt personal og lønn. Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet på 71,8 mill. kroner i 2011.

GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene. Videre planlegges anskaffelse av ny saksbehandlings- og dokumenthåndteringsløsning. Kostnadsomfanget for de nye systemene er ikke klart.

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører, ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet i finansmarkedene.

Pr. 3. september 2010 var 75,3 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,5 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås garantirammen vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2010 videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2011 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Pr. 3. september 2010 var 0,75 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,2 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2011, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

Rammen for ordningen er i dag 6,5 mrd. kroner. Pr. 3. september 2010 var garantier for 1,2 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,8 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og vurdering av forventet aktivitetsnivå av det utvidede virkeområdet foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2011, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Ordningen gjelder kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsiktige vilkår og er forebeholdt virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier skal ikke ytes til industribedrifter og konsortier som er i økonomiske problemer.

Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette kan skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen og garantier kan gis for kraftavtaler på inntil 25 års varighet. Garantier kan stilles både overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer kraftkjøpet. Kraftavtaler det garanteres for, må være inngått med en kraftselger i EØS-området. Dette inkluderer både omsettere av kraft og kraftprodusenter.

Ordningen skal være på ordinære forretningsmessige vilkår og innenfor EØS-avtalens rammer. Dette innebærer at GIEK i forvaltningen av ordningen vil ha en risikobasert tilnæring ved inngåelse av garantier og ved fastsettelse av garantipremier som påser at ordningen er selvfinansierende på lang sikt og innenfor EØS-avtalen. Risikoen vil ved hver enkelt garantistillelse vurderes på grunnlag av alle relevante faktorer, inkludert forhold som garantitakers kredittverdighet, garantitakers sikkerhetsstillelse, den konkrete kraftavtalen og relevante markedsforhold. Klassifikasjon av risiko danner grunnlaget for garantipremiens størrelse.

Garantier i ordningen kan gjelde ved konkurs, insolvens og manglende betalingsvilje. Garantiene skal være koblet til en konkret transaksjon, for et angitt beløp eller beløpsandel og for en begrenset tidsperiode. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ved mislighold kan GIEKs tapsdekning maksimalt utgjøre 80 pst. av det tapet som oppstår.

Langsiktige kraftavtaler skal kunne stilles som sikkerhet for garantier og lån ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Formålet er å redusere garantistillers, eventuelt långivers, risiko. For å få dette til er det behov for en lovendring. Nærings- og handelsdepartementet har derfor sendt på høring et lovforslag om endring av dekningsloven som sikrer at en avtale om inntreden i langsiktige kraftavtaler står seg i en konkurssituasjon.

Ordningen er sendt til EFTAs overvåkningsorgan ESA til notifisering. Notifisering vil gi økt rettslig trygghet for partene om at ordningen er i tråd med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Det foreslås at totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2011 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri settes til 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 11 Komiteens tilråding.

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2011 er i henhold til dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag under postene 71 og 72.

3.5 Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på kr 100 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.6 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd.

4. Rammeområde 21 Finansadministrasjon

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 32 521 737 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster både næringslivet og det offentlige store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet.

Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften, noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette området. Likeledes vil avvikling av avgiften for sluttbehandling av avfall redusere byråkratiet. Disse medlemmer foreslår også tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten.

Disse medlemmer foreslår som et ledd i å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ) langt lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom SSØ.

Disse medlemmer mener det skal svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger ut ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag under pkt. 4.27 nedenfor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og vil ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslo en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dessuten foreslo dette medlem en økning i Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner, noe som medfører økte renteutgifter på 40,8 mill. kroner under dette rammeområdet. Dette medfører at rammeområde 21 samlet ble styrket med 82,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), som har et annet forslag til samlet ramme for område 21. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2010–2011).

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S (2010–2011) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under avsnitt 4.2.

4.8 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til arbeidet med å prøve ut regnskapsprinsipper og periodisering i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til at norsk offentlig infrastruktur forfaller. Rapporten «State of the Nation» dokumenterer dette. Noe av feilen ligger etter disse medlemmers mening i budsjetteringssystemet, der disse medlemmer har forslag til forbedringer.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet føres etter kontantprinsippet, hvor man kun ser på utgifter, og ikke skiller mellom kostnader og investeringer slik bedrifter gjør i sin regnskapsføring. Investeringsprosjekter taper investeringskampen på Stortinget. Dette skyldes etter disse medlemmers syn at man ikke kan fordele investeringsbeløpet over flere år, til tross for at prosjektet har en lang levetid.

I det offentlige Norge er pengene brukt og kostnaden tatt idet man har betalt for investeringen. Den er så er ute av regnskapet. Disse medlemmer mener et slikt system gir utilfredsstillende kontroll over driftsmidlenes tilstand.

Disse medlemmer mener tiden er moden for en omfattende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Dette er helt nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Regjeringens økonomiske politikk burde derfor ikke alene bedømmes ut ifra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut ifra hvordan nye disponible skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet.

Disse medlemmer mener videre en budsjettreform på en tydelig måte må inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil synliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger og personell. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor Stortinget fatter investeringsvedtak uten at penger til drift er kalkulert inn.

Flerårige bindende budsjetter vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun samferdsel. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien. Disse medlemmer er imidlertid klar over at slike beregninger er krevende, og aldri vil bli helt fullstendige.

Disse medlemmer mener kapittel 10 i Prop. 1 S (2010–2011), Gul bok, ikke er tilfredsstillende for dette formålet og at detaljeringsgraden er for dårlig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.»

4.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2011 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første året.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i Innst. 2 S (2010–2011) og Venstres alternative budsjett hvor det er foreslått å avvikle arveavgiften og å gå mot regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift på kjøp av elektroniske varer og tjenester levert fra utlandet, nærmere omtalt i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2010–2011). Dette vil medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos Skatteetaten, beregnet til å utgjøre 17 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at Skatteetaten er pålagt et rammekutt på 20 mill. kroner. Konsekvensen av dette er at 130 skattekontorer med 5 eller færre tilsatte blir nedlagt. Dette medlem er ingen prinsipiell motstander mot fornuftig strukturrasjonalisering, men dette må tilpasses hensyn med nærhet til tjenestene for landets borgere. Dette medlem mener det kan være gode grunner til å slå sammen skattekontor, men mener at dette i første omgang bør gjelde for skattekontor med 2 eller færre tilsatte og at man kan høste erfaringer med dette før videre rasjonalisering eventuelt blir aktuelt. Dette medlem foreslo derfor en påplusning på Skatteetatens driftsbudsjett på 5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010-2011).

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.18 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 70 (2007–2008) om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling. Komiteens medlemmer fra Venstre og Høyre ba den gang regjeringen om å foreta en vurdering av forslaget og fremlegge konklusjonene for Stortinget. Dette medlem mener det er all grunn til å ha et kritisk blikk på offentlige kreditorer når det gjelder gebyrer for forsinket betaling. Dette medlem foreslo derfor å redusere størrelsene på forsinkelsesgebyr med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 56,2 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.19 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 4.2.

4.20 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2. Disse medlemmer mener kjøp av klimakvoter for statsansattes reiser er nærmest meningsløst og kun en måte for regjeringen å kjøpe seg bedre samvittighet. Korresponderende inntektspost under salg av klimakvoter foreslo disse medlemmer redusert tilsvarende i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009 og 2010 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.

Dette medlem mener at regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 415 mill. kroner til dette i 2011. Basert på tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales det den norske stat faktisk får de kjøpte kvoter (foreløpig beregnet til desember 2011). Dette medlem foreslo derfor å redusere bevilgningene med 215 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.21 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til avsnitt 4.20 om kjøp av klimakvoter for statsansatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Disse medlemmer viser videre til at følgende forslag ble fremmet av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 730 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av i mengde er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.

Disse medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

Disse medlemmer viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

Disse medlemmer viser til at det norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Disse medlemmer viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Disse medlemmer er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyres alternative budsjett for 2011, hvor det foreslås at det slettes klimakvoter for 100 mill. kroner, tilsvarende ca. 0,87 millioner tonn CO2.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2011 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 365 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.22 Kap. 1645 Statens finansfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under avsnitt 4.2.

4.24 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.26 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.27 Andre tekstforslag og merknader frem-kommet under komiteens behandling

Forenklingsforslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at satser for avstandsfradrag, fradrag for kostnader til kost, småutgifter og losji med og uten overnatting, er kompliserte og detaljerte. Disse medlemmer mener det bør nedsettes en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene med sikte på forenklinger.

Disse medlemmer viser til at kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter etter dagens skatteregelverk skal trekkes ut av bilkostnadene som arbeidsgiver dekker for ansatte med firmabilordning. Disse korrigeringene med tilhørende kontroll medfører ifølge Norges autoriserte regnskapsføreres forening (NARF) et betydelig merarbeid dersom regelverket skal etterleves. Disse medlemmer mener derfor disse kostnadene burde inkluderes i sjablongreglene.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag Dokument 15 S (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, behandlet i Stortinget vinteren 2010. Dette er eksempler på tiltak som vil lette arbeidsbyrden hos blant annet skattemyndighetene.

Revurdering av skatteavtalen mellom Polen og Norge

Disse medlemmer viser også til skatteavtalen mellom Polen og Norge som medfører at polske sjøfolk på norske skip i NIS-registeret blir skattepliktige til Polen. Dette var ikke problematisert fra Finansdepartementets side da saken ble fremlagt for Stortinget, og følgene kan bli at skip flagger ut av NIS-registeret. Avtalen bør derfor endres, eller ikrafttredelsestidspunkt for de aktuelle bestemmelser utsettes, slik at man forhindrer slike uheldige virkninger.

Endring av regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands

Disse medlemmer viser til at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge og skal videre med fly innenlands må hente ut bagasjen på første stopp i Norge, og deretter sjekke den inn på nytt for videre reise innenlands. Denne ordningen tar lang tid for de reisende, det bidrar til at køene blir leng-re, og det belaster Avinors systemer mer enn nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne transittgruppen er om lag 20 pst.

Disse medlemmer viser også til at mange passasjerer ved forsinkelser, av frykt for ikke å komme med flyet, dropper bagasjen og reiser videre, mens bagasjen må ettersendes av flyselskapet. Dette innebærer merarbeid og økte kostnader for flyselskapene. For distriktene i Norge, dvs. for næringsliv, reiseliv og store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig stor avstand (tidsbarriere) fra Europa og resten av verden.

Disse medlemmer mener en bedre ordning hadde vært om de reisende slapp å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre innenlandsreise. Innsjekket bagasje vil da bli kontrollert ved scanning/sniffing av tollvesenet uten at passasjeren er tilstede, men med mulighet for konfrontasjon ved gaten ved avgang. Tiltaket vil redusere køene på security og køer ved ny innsjekk, samt være tidsbesparende for de reisende.

Man skal fortsatt tollbehandle på første destinasjon, men slipper re-innsjekking og ny sikkerhetskontroll.

Disse medlemmer viser til at en slik ordning er innført i Sverige etter en positiv prøveperiode som flyselskapene, svenske tollmyndigheter og Luftfartsverket hadde igangsatt. Disse medlemmer viser til at ordningen faktisk ga økte beslag da kontrollen av transittbagasje ble forsterket og bedret.

Disse medlemmer viser til at OSL Gardermoen og Avinor i fellesskap har gjennomført studier for å få alternative fysiske løsninger belyst. Disse er nå avklart og kan implementeres på få måneders varsel. Også andre større flyplasser som har transittpassasjerer vil uten store endringer kunne implementere dette.

Det vil bli opprettet en ny tollsluse for passasjerer med håndbagasje og som er i transitt, samt nytt kontrollpunkt for innsjekket bagasje i bagasjehall.

Videre er det viktig at nye rutiner utføres, som sikrer god varsling til tollmyndighetene ved forsinkelser og korte forbindelser. I den svenske modellen er det også krevd innsyn i transittpassasjerlister, noe som vil gi tollmyndighetene et bedre verktøy til å avsløre eventuelle lovbrudd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert kriminalitet og organisert smugling ved grensen.»

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene for firmabil dekket av arbeidsgiver.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som medfører at skatteavtalen mellom Polen og Norge justeres slik at polske sjøfolk i NIS-registeret ikke blir skattepliktige til Polen.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.»

4.28 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 11 Komiteens tilråding pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene pkt. b. Lånetransaksjoner.

5.2 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Utenriksdepartementet

For 2011 foreslås bevilget 757,25 mill. kroner under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.3 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping

Post 95 Fondskapital – Fondet for forsking og nyskaping

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kunnskapsdepartementet

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2010 ein fondskapital på 77 mrd. kroner. Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna prioriteringane i forskingspolitikken. Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2011, slik at samla kapital blir 80 mrd. kroner.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at målet til et samlet politisk Norge er at 3 pst. av BNP skal benyttes innen forskning, 1 pst. finansiert av staten og 2 pst. av næringslivet. I 2010 vil staten bruke mer enn 0,9 pst. mens næringslivet vil bruke 0,75 pst. Dette illustrerer at vi har en vei å gå før målet er nådd. Det må fortsatt et sterkt offentlig engasjement til. Disse medlemmer vil derfor styrke Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner, hvorav 10 mrd. kroner går til petroleumsforskning.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en tung satsing på både grunnforskning og næringsrettet forskning. Her må man forsterke de kompetansetunge miljøene, og satse på kvalitet og nyskaping.

Norge befinner seg midt i en internasjonal brytningstid i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse medlemmer mener at et slagkraftig Forskningsråd med klare nasjonale oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforsk-ningsprogrammer er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer, og disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til rådighet i Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig med en større vekst i fondskapitalen enn det regjeringen foreslår, først og fremst fordi ny rente på tidligere innskudd vil gi lavere avkastning fra Forskningsfondet i årene fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv har anslått at for å opprettholde dagens avkastning må kapitalen styrkes med om lag 10 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke Forsk-ningsfondet med 25 mrd. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at Forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:

«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt».

Dette medlem vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Dette medlem mener videre at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok. Dette medlem foreslår i stedet, i tråd med Venstres programfestede løfte, å styrke fondsbeholdningen med 70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011. Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Post 96 Fondskapital – Fond for vitenskapelig utstyr (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:

«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt.»

Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen. Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for å fortsette opptrapping av midler til investering i vitenskapelig utstyr, som er viktig for at norske forskere skal kunne hevde seg i en stadig hardere internasjonal konkurranse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.4 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkes-kommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til vedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner under kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2011 som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap. 11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.5 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Arbeidsdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 10 000 mill. kroner i 2011. Dette er 4 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen skyldes i hovedsak at rentevilkårene i SPK i forhold til det generelle markedet oppfattes som gunstige og vedtaket om å øke lånerammen fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner i forbindelse med lønnsoppgjøret for arbeidstakere i det statlige tariffområdet i 2010. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember 2011, med 88 mill. kroner.

Forventet utgående balanse pr. 31. desember 2011 er anslått til 38 364 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember 2011 er forventet å utgjøre 38 276 lån. Det er lagt til grunn en oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp fra 1,14 mill. kroner i saldert budsjett 2010 til 1,28 mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en prognose på 150 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden mot 100 utbetalte lån pr. uke i saldert budsjett 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2009 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 47,6 mill. kroner.

For 2011 foreslås det budsjettert med 9,5 mill. kroner knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7 Kap. 1321 Infrastrukturfond

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 der store deler av samferdselssatsingen finansieres gjennom avkastning av infrastrukturfond til rentekompensasjon. Det er derfor tallene for investeringer er langt høyere enn tallene for budsjettmessige bevilgninger. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke rammen for direkte utgiftsmessige bevilgninger med 6,5 mrd. kroner for 2011, og 3,5 mrd. kroner over et utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer ønsker å endre budsjettføringen slik at bygging av infrastruktur behandles som investering og ikke som årlig utgift. Dette kan gjøres ved å la vei-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av statlige lån, der rentene kompenseres av deler av inntektene fra et statlig infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår å starte en gradvis oppbygging av et slikt fond slik at fondet gir avkastning fra budsjettåret 2011. Med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig raskere – uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Tabellene nedenfor illustrerer fondets utvikling og kostnadene knyttet til fremskrevet rentekompensasjon for vei, jernbane, storbysatsing, kystformål og bredbånd:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:

5.8 Kap. 950 Statkraft

Post 91 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statkraft 1 mrd. kroner i økt egenkapital.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.9 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 95 Infrastrukturfond, kapitalinnskudd (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer ser med bekymring på situasjonen hvor dagens regjering har nektet å ta i bruk nye og mer effektive modeller for organiseringen av samferdselssektoren.

Etterslepet på norske veier og jernbane har økt betydelig fra år til år. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd. kroner, og den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 95 Kapitalinnskudd Norsk kultur-minnefond

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag til bevilgninger i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig for å oppnå dette målet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2011 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Videre er budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevante for fredede bygg, ikke foreslått økt. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Høyre foreslår å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2010–2011).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.11 Kap. 1441 Klima- og forurensnings-direktoratet

Post 90 Fond for miljøvennlig teknologi, kapitalinnskudd (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde prioritert område for bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, ved siden av områdene som er nevnt i handlingsregelen; kunnskap/forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av obligasjonene er ikke tallfestet, da det er vanskelig å anslå omfanget av disse transaksjonene. I tillegg kan det redusere statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp. Det er forfall av et stort obligasjonslån i 2011, og avdragene anslås til 46 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2011 utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 275 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.14 Kap. 1830 Petroleumsforskning

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. En slik økning i Fondet for forskning og nyskaping vil i stor grad være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

De gjenstående petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk av avansert teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt mindre, lengre til havs og de ligger dypere under havbunnen. En fornuftig utnyttelse av ressursene på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.15 Kap. 1833 CO2-håndtering

Post 95 Kapitalinnskudd CLIMIT (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener at Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass et viktig internasjonalt ansvar for å ut-vikle denne teknologien. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2010–2011) der det er foreslått økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i CLIMIT med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.16 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsløyving

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer Lånekassens samla nye utlån i 2011, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Tidlegare vart berekna renter som vart betalte i året, også førte på denne posten, med ein tilsvarande motpost på inntektssida under kap. 5310 post 90. Dette vart endra frå 2010 ved at begge løyvingane blir nedjusterte, slik at det berre er dei rentene som ikkje blir betalte ved utgangen av budsjettåret, som er synlege på denne posten som auke i låneløyvinga. Endringa inneber ikkje endringar for korleis renteinntektene blir førte på kap. 5617 post 80. Varsla gebyr blir ikkje lenger førte på post 90.

Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna til å utgjere om lag 16,4 mrd. kroner, medan utlån til ubetalte renter er berekna til å utgjere om lag 1,5 mrd. kroner, slik at den totale løyvinga på posten blir om lag 17,9 mrd. kroner i 2011.

Forslaget om å opprette om lag 2 200 nye studieplassar gir ein auke i behovet på posten på om lag 87,6 mill. kroner. Sjå nærmare omtale under programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene for utdanningsstøtte med ca 1,5 pst. for studieåret 2011–2012. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rødgrønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet om at dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2011.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011), hvor det bl.a. foreslås å øke rammene på post 2410.90 med 140,3 mill. kroner som følge av en slik indeksregulering. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås 2 000 ekstra studieplasser for å dekke økte etterspørsel etter studieplasser samt å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og første års utdannelse i ikke-vestlige land, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011)

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.17 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger av nye lån og lån til rentestøtte. Regnskapstallet for 2009 var 12 586 mill. kroner mot 12 177 mill. kroner i 2008. I 2009 ble hele tilsagnsrammen på 16 mrd. kroner disponert.

Fra og med 2010 består posten i tillegg til utbetalinger av lån også av lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene. Rentestøtten inngår ikke lenger i posten. Bevilgningen i 2010 er på 14 242,3 mill. kroner. I første halvår 2010 ble det utbetalt 8 452,9 mill. kroner. Det er budsjettert med 14 117,6 mill. kroner på posten i 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner til 20 mrd. kroner i 2011 for å sikre flere personer med behov for støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov for å sette av 2 257 mill. kroner til utbetaling av lån under kap. 2412 post 90.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.18 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2011. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 43,7 mrd. kroner for 2011. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.19 Kap. 2425 Klimatek

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011). Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.20 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Lånerammen var pr. 15. september 2010 utnyttet med 660 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. Pr. i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere lån på til sammen 155 mill. kroner i løpet av 2011. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.21 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale under rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt i avsnitt 3 over.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.22 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås bevilget kr 318 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.23 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Arbeidsdepartementet

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån. For budsjettåret 2011 er det lagt til grunn årlige innbetalinger på 4 500 mill. kroner. Dette er 1 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Anslaget inkluderer 64 mill. kroner i tilbakebetaling av beregnet opptjente ikke betalte renter pr. 1. januar 2011, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, pluss årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2010. Forutsetningen om 420 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden innebærer en økning på 70 innfrielser pr. måned sammenlignet med saldert budsjett 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.24 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.25 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2011. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Post 90 Tilbakebetaling lån fra Nofima

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Fiskeri- og kystdepartementet

Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. I tråd med vedtak i revidert budsjett 2010 skal tilbakebetalingstida på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum 1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige avdragene beløper seg til 4,284 mill. kroner. I tråd med dette foreslås det å bevilge 4,284 mill. kroner på posten i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet

Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i sin tid finansiert gjennom et lån fra staten. Som følge av finanskrisen ble Avinor gitt avdragsfritak for 2009 og 2010. Flytrafikken har nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor i 2011.

I forbindelse med avdragsfritakene ble det lagt til grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene på de årene som står igjen. Det nye årlige avdragsbeløpet vil utgjøre 444,4 mill. kroner mot tidligere 388,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Norges andel av lånet utgjorde 695,4 mill. kroner pr. 31. desember 2009.

Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for hele lånet. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige. Regjeringen legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2011 vil være om lag 75 mill. kroner, hvorav 41 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.29 Kap. 4533 Sametinget

Post 90 Avvikling av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.30 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

Post 90 Avvikling av Romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.31 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder lån til boligformål. Regjeringen foreslår å bevilge 0,65 mill. kroner for 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Redusert lån og rentegjeld Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte renter er frå 2010 splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande og tidlegare budsjettperiodar. Avskriving av ikkje-renteberande lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 pos-tane 73 og 74, som tidlegare vart førte på post 91, blir frå 2010 førte på post 90. Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til å utgjere om lag 5,5 mrd. kroner i 2011. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 1 mrd. kroner i 2011.Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 720 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74). Innbetalte gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås en bevilgning på 9 225,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner til 20 mrd. kroner for å sikre flere personer med behov for støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov for å sette av 14,2 mill. kroner til avdrag ut over regjeringens forslag under kap. 5312 post 90.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.34 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 43,25 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.35 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA har låneforfall i statskassen på til sammen 155 mill. kroner i 2011. Det budsjetteres pr. i dag ikke med ytterligere avdrag på SIVAs statskasselån i 2011 og det foreslås følgelig en bevilgning på 155 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.36 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet ble betalt i 2008. For 2011 er avdragene beregnet til 0,2 mill. kroner.

Avdrag på lån til Latvia vil bli ført under post 95. Det er ikke budsjettert med ordinære avdrag på dette i lånet i 2011, jf. kap. 5605 post 86. Eventuell førtidig hel eller delvis innfrielse av dette lånet vil imidlertid bli ført her.

Avdragene under denne posten er anslått til 0,2 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål. For 2011 er avdragene under denne posten anslått til 6 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.37 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantien

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under byggelånsgarantiordningen. På den bakgrunn fremmes det forslag om en bevilgning på kr 100 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.38 Kap. 5680 Statnett SF

Post 90 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Finnmark for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.39 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 59,5 mrd. kroner i 2011. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine foregående merknader og bevilgningsforslag på 90-poster.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran, og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finans-departementet

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Finanstilsynet gjennomfører operative prospektkontroller for omsettelige verdipapirer, jf. omtale under kap. 4602 Finanstilsynet. Antallet prospekter som skal kontrolleres kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet kan ikke selv påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1602 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602 post 3 Prospektkontrollgebyrer, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4605 post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Omfanget av brukerfinansierte oppdrag for Statistisk sentralbyrå er beregnet til 188,9 mill. kroner i 2011. Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ev. ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II nr. 2 i proposisjonen.

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Bestillingsfullmakter

Det kan være behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning på kap. 1602 Finanstilsynet, kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, kap. 1618 Skatte-etaten og kap. 1634 Statens innkrevingssentral i forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter. Det bes derfor om bestillingsfullmakter innenfor de rammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

Klimakvoter

Sammendrag av Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Kjøp av klimakvoter er nærmere omtalt i proposisjonen under kap. 1638. Finansdepartementet ber om fullmakt til å inngå avtaler om fremtidig levering av klimagasskvoter på til sammen inntil 3 450 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1638, jf. forslag til vedtak V i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

Fullmakter til å inngå avtaler om investerings-prosjekter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

Garantifullmakter – Den nordiske investeringsbank (NIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier i 2011 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 1 i proposisjonen.

Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier i 2011 for lån fra NIB vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 2 i proposisjonen.

Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier i 2011 for miljølån gjennom NIB innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Ordningen som bidrar til at det offentlige kan følge opp krav i konkursbo, foreslås videreført i 2011. Finansdepartementet ber om at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 18,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

6.3 Andre fullmakter

Uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Det oppstår fra tid til annen differanse i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2011, jf. forslag til vedtak IX.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2011 anslått til 231 832,2 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 94 700 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 135 100 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705) på til sammen 2 032,2 mill. kroner. Utgiftene utgjør til sammen 326 333,5 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2011 på 94 501,3 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 16 829,3 mill. kroner for 2011, jf. vedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 288,0 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2010–2011) og Innst. 9 S (2010–2011) hvor de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2010–2011) den 25. november 2010 og Innst. 9 S (2010–2011) den 13. desember 2010. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok

Av den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten på 288,0 mrd. kroner anvendes 135,0 mrd. kroner til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet foreslås bevilget på kap. 5800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring fra fondet. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland kan dermed anslås til 153,0 mrd. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over, og til at Stortinget den 25. november 2010 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2010 til 135,0 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått en noe redusert oljepengebruk sammenliknet med regjeringens forslag, og foreslo dermed å overføre 34 mill. kroner mer til Statens pensjonsfond utland sammenliknet med regjeringens forslag.

9. Fullmakt til å ta opp statslån

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 4 (2010–2011)

Statens alminnelege lånebehov følgjer av forslaget til statsbudsjett for 2011. Det vert lagt opp til at finansieringsbehovet i 2011 i hovudsak vert dekt ved opptak av nye langsiktige lån innanlands. Av omsyn til marknaden for statspapir legg ein normalt opp til å glatte ut den langsiktige opplåninga over fleire år. Den kortsiktige opplåninga skal sikre at staten har tilstrekkeleg likviditetsreserve slik at ein kan dekkje daglege betalingar. Grunna ønsket om å jamne ut opptaka av langsiktige lån ber ein om fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske lån som kan avvike frå finansieringsbehovet i det enkelte året. For 2011 fremjar ein forslag om fullmakt på 50 mrd. kroner for opptak av nye langsiktige lån. Lån som inngår i staten si eigenbehaldning av statspapir for marknadspleieformål, er omfatta av desse fullmaktene. Uteståande i statskassevekslar varierer normalt gjennom året. Som følgje av byteordninga har uteståande i statskassevekslar auka kraftig, jf. kap. 1.3. Ein ber difor om romslege fullmakter for samla uteståande i kortsiktige lån i 2011, og fremjar difor forslag om ei ramme på 300 mrd. kroner. For andre kortsiktige lån ber ein om ei fullmakt der det ikkje vert sett ei særskild beløpsgrense. Ein ber i tillegg om at den generelle fullmakta til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar vert vidareførd. For nærare omtale viser ein til kapittel 2.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert kriminalitet og organisert smugling ved grensen.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene for firmabil dekket av arbeidsgiver.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som medfører at skatteavtalen mellom Polen og Norge justeres slik at polske sjøfolk i NIS-registeret ikke blir skattepliktige til Polen.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klima-kvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.

Forslag fra Høyre:

Forslag 11

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 12

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Forslag fra Venstre:

Forslag 13

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

11. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 20

(Garanti-instituttet for eksportkreditt)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

II

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi:

• 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 120 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelige garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utvik-lingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 6 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 4. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 21

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: