Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 femte og sjette ledd om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800 og kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse rammeområdene og budsjettkapitlene ble fordelt komiteen ved stortingsvedtak 22. oktober 2009, jf. Innst. 27 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010. Fordelingen av budsjettkapitler og romertallsvedtak er senere supplert ved stortingsvedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009. Komiteen fremmer også forslag om fullmakter til Finansdepartementet om å ta opp statslån i 2010.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2010

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2010. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2010, er følgende:

• arbeidet med Statens pensjonsfond

• arbeidet med finanskrisen

• regelverksarbeid på finansmarkedsområdet

• innsats mot skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

• arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag per 1. mars 2009 på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.3 Likestilling

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til ‑383 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Administrasjon

GIEK har fått økte rammer for sin garantivirksomhet, og har hatt en stor aktivitetsøkning i 2008 og 2009. GIEK mottar nå betraktelig flere saker for behandling enn før. Sakene har endret karakter og er ofte mer kompliserte enn tidligere samtidig som de økonomiske utsiktene i verden er forverret. For å møte den økte etterspørselen og tilfredsstille behovet for saksbehandlingskapasitet og kompetanse i risikovurderingene, har GIEK økt bemanningen. Flere nyansettelser i 2009 vil få helårsvirkning fra 2010, og i tillegg vil GIEK få økte husleiekostnader. GIEK vil også fortsette arbeidet med anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem. Det legges opp til at utvikling og implementering av valgt løsning for nytt system skal starte opp i slutten av 2010.

Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet på 69,3 mill. kroner. GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til administrasjon av garantiordning for langsiktige kraftavtaler

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

For å forskuttere administrasjonskostnadene til Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til industrien, foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner. GIEK skal tilbakebetale forskutteringen når økonomien i ordningen tilsier det.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under omtalen av garantiordningen for langsiktige kraftavtaler nedenfor.

Garantivedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter.

Per 21. august 2009 var 61,4 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,9 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås dagens garantiramme videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2010 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 110 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr. 2 i proposisjonen.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Per 21. august 2009 var 0,8 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,7 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2010, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak VIII nr. 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip

Rammen for ordningen er 8 mrd. kroner. Per 21. august 2009 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,3 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og GIEKs vurdering av forventet aktivitetsnivå, foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2010, jf. forslag til vedtak VIII nr. 4 i proposisjonen.

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Garantiordningen innebærer at GIEK, innenfor EØS-avtalens rammer, skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv industris kjøp av kraft. Formålet med ordningen er å bidra til å skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sin virksomhet i Norge.

Ordningen skal forbeholdes bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen. Garantier kan gis til både konsortier og enkeltbedrifter.

Ordningen skal være på kommersielle vilkår og i tråd med fastsatte prinsipper i EØS-regelverket. Videre skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ordningen skal notifiseres til EFTAs kontrollorgan ESA høsten 2009.

Totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2010 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri foreslås på dette grunnlag satt til 20 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr. 5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til garantivedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens brutte løfter om industrikraftregime og Regjeringens politikk vedrørende hjemfall av vannkraft. Disse medlemmer viser til Høyres subsidiære forslag om å utsette hjemfall i 30 år, som er et betydelig bedre tiltak for å sikre gunstige langsiktige kraftavtaler til kraftkrevende industri. Disse medlemmer synes heller ikke Regjeringen treffer godt med virkemidlene når man gir for kort tidsbegrensning på garantiavtalene iht. industriens ønsker. Disse medlemmer viser derfor til Høyres forslag om å ikke tidsbegrense kraftavtalene og Høyres subsidiære forslag om 40 års varighet. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar på alvor de store investeringene som skal gjøres i denne bransjen de neste årene når det kun blir tilbudt avtalevarighet på 20 år, på investeringer som strekker seg vesentlig lenger. Disse medlemmer viser til at garantiordningen gjelder for priser som likevel er oppnåelige i markedet og dermed ikke er tilpasset storforbrukere av kraft. Mange av disse bedriftene har tidligere selv eid kraften og trenger ikke statlige garantier for å sikre seg kraft, men bedre rammebetingelser for å kunne betale markedspris for kraften. Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri er ikke i nærheten av Regjeringens løfter om industrikraftregime og er også betydelig dårligere enn de ordningene disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet. Det er etter disse medlemmers syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført for lenge siden, og en garantiordning administrert av GIEK.

Disse medlemmer er ikke nødvendigvis imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest er det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for å administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først skal gjennom en langdryg godkjennelsesprosedyre hos ESA.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene har brutt sitt løfte til industrien om billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er en garantiordning for bedrifter som kjøper kraft sammen til markedsmessige priser, og det er overraskende at dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket seg og som regjeringspartiene har lovt siden 2005. Dette medlem viser til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men selvsagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet.

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning, og post 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

(i 1 000 kr)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2010 er i henhold til dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.5 Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 80 Renter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet inngikk 15. mai 2009 en låneavtale med Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Bakgrunnen for låneavtalen var at GIEK måtte dekke et erstatningsansvar under garantiordningen for byggelån.

GIEK skal betale renter av den til enhver tid utestående andel av lånet. Renten fastsettes til renten for forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen og meddeles hvert halvår i rundskriv fra Finansdepartementet.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.

4. Rammeområde 21 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 30 739 666 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

Det er bare forslag som i sum er i samsvar med vedtatt utgiftsramme som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), hvor det bl.a. er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor Finansdepartementets område. Fremskrittspartiets rammeforslag fikk ikke flertall, og disse medlemmer fremmer derfor ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. Disse medlemmer vil allikevel kommentere områder der det er behov for forbedringer. Disse medlemmer konstaterer at til tross for at Regjeringen iverksetter en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, så er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås. Disse medlemmer ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og ønsket derfor redusert bevilgning under Finansdepartementet i forhold til Regjeringens forslag.

Kredittilsynet

Disse medlemmer viser til at det i effektiviseringsarbeidet til Kredittilsynet har blitt lagt stor vekt på utvikling av nye og eksisterende datasystemer og løsninger. Allikevel kan det ikke synes at dette resulterer i lavere kostnader.

Toll- og avgiftsetaten

Disse medlemmer minner om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll flere ganger har vist betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporter ikke gitt de forespeilede resultater.

Disse medlemmer påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2010 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende toll- og avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for toll- og avgiftsetaten.

Disse medlemmer mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne og økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.

Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer mener videre at flere kameraer på grenseovergangene vil medføre lettere jobb for tollerne og mer effektiv kontroll over grensen.

Disse medlemmer vil påpeke at Riksrevisjonen gjentatte ganger har tatt opp manglende elektronisk innrapportering av særavgifter. Helt tilbake i brev av 11. mai 2004 til Toll- og avgiftsdirektoratet tok Riksrevisjonen dette opp. Direktoratet opplyste den gang at det tok sikte på at elektronisk innrapportering ville bli gjennomført i kommende strategiperiode (2005–2008), og at dette skulle være en prioritert oppgave. Elektronisk innrapportering har over flere år vært nevnt i virksomhetens tildelingsbrev som et virkemiddel for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen igjen påpeker at toll- og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av innsendte avgiftsoppgaver i avgiftsfastsettelsessystemet AFS. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet opplyser at det i løpet av 2009 er planlagt at AFS skal endres slik at systemet kan motta elektroniske særavgiftsoppgaver. Disse medlemmer påpeker at manuell registrering av avgiftsoppgaver anses å være ressurskrevende, kilde til feilregistrering og bidrar til å øke behovet for kompenserende tiltak.

Disse medlemmer understreker at toll- og avgiftsetaten per 1. mars 2009 disponerer hele 1 763 årsverk. Ved en endret toll- og avgiftspolitikk, samt en effektivisering innen etaten, er disse medlemmer overbevist om at toll- og avgiftsetaten ikke trenger en så stor økning i bevilgningene for 2010 som foreslås.

Skatteetaten

Disse medlemmer viser til at driftsutgiftene til skatteetaten stadig økes til tross for at skatteetaten har vært igjennom en omorganisering som skulle gi besparelser og mer effektiv drift. Videre skulle man anta at man i 2010 med de IKT-løsningene som finnes, kan forvente enda mer besparelser og mindre behov for så mange ansatte. Disse medlemmer vil også anta at den nye ordningen med leveringsfritak for korrekt forhåndsutfylt selvangivelse, som 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene for inntektsåret 2007 valgte å benytte seg av, burde resultere i store besparelser for skatteetaten. Disse medlemmer antar også at det faktum at 63 pst. av dem som leverte selvangivelse gjorde det elektronisk, burde tilsi en enorm besparelse i ressursbruk for skatteetaten. Disse medlemmer registrerer at skatteetaten ikke har klart dette. Disse medlemmer påpeker at til tross for innføring av moderne IKT-systemer og enklere levering av selvangivelse, så får ikke skattebetalere tilbakeført for mye betalt skatt før ca. halvannen måned etter at selvangivelsen er levert, og for enkelte flere måneder senere. I andre land, som for eksempel Estland, tar det kun 2–3 dager før skatteyteren har skattepengene tilbake på kontoen sin.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til sitt budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), og vil på denne bakgrunn ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner, og skatteetaten styrket med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslo også en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond – Utland med 2 mill. kroner, slik at rammeområde 21 samlet ble styrket med 42 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), som har et forslag til utgiftsramme for rammeområde 21 som er 169,4 mill. kroner lavere enn det Stortinget har vedtatt. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S (2009–2010) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 10 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og for 2009.

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2010 beregnet til å utgjøre 76,9 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten.

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008 og 2009 har vært kritisk til Regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.

Dette medlem mener at Regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 1 220 mill. kroner til dette i 2010. Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, foreslo dette medlem at posten reduseres med 505 mill. kroner, tilsvarende den budsjetterte bevilgningen for 2009 i Venstres alternative statsbudsjett 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010).

4.14 Kap. 1645 Statens finansfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.15 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.16 Kap. 4600 Finansdepartementet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.22 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak."

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 825 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av, i mengde er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.

Disse medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til EUs klimakvotesystem, hvor det er den samlede tilgangen på utslippskvoter som bestemmer hvor store klimagassutslippene faktisk blir. Når Norge selger 6,33 mill. tonn CO2 inn i kvotesystemet, betyr det at EUs klimagassutslipp øker tilsvarende. Disse medlemmer mener at det mest effektive tiltaket – som gir størst utslippsreduksjon i forhold til innsatsen – for å redusere utslipp av klimagasser, er sletting av klimakvoter fremfor å selge dem i EUs kvotemarked. Derfor foreslår disse medlemmer å slette klimakvoter tilsvarende 1,5 mill. tonn CO2 fremfor å selge dem i EUs kvotemarked. Salget av klimakvoter blir dermed 4,8 mill. tonn fremfor 6,3 mill. tonn. Dette vil redusere Norges salgsinntekter fra salg av klimakvoter med 195 mill. kroner, fra 825 mill. kroner til om lag 630 mill. kroner. Disse medlemmer mener at sletting av klimakvoter er et effektivt virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene og dermed god miljøpolitikk i praksis.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

Dette medlem viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at man har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at Regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at Regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Dette medlem foreslo derfor at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010).

4.23 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Post 30 Avskrivninger

Statens forretningsdrift vil i 2010 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2010 beløper seg til 704,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 71,7 mill. kroner i 2010.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.26 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Innledning – Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Postene 90–99 på statsbudsjettet inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene på utgiftssiden er utlån til statsbankene, som utgjør 68 pst. av det samlede bevilgningsforslaget i 2010 på om lag 113 mrd. kroner.

Inntektssiden består i hovedsak av avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Det samlede bevilgningsforslaget i 2010 utgjør knapt 69 mrd. kroner.

Differensen mellom utlån og tilbakebetalinger på vel 44 mrd. kroner dekkes av statslånemidler, jf. bevilgningsforslag på kap. 5999.

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2010 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag om fullmakt til å overskride bevilgningen er ført opp i kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Utenriksdepartementet

Norfund er et statlig eid investeringsfond og et virkemiddel i norsk utviklingspolitikk. Fondet skal sammen med partnere etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Fondet skal prioritere investeringer i de fattigste, minst utviklede landene (MUL) og områder hvor Norge har spesiell kompetanse og interesse, spesielt innen ren energi. Norfund skal balansere hensynet til lønnsomhet mot utviklingsmål og miljømessige og sosiale hensyn.

Det foreslås en tilsvarende stor kapitalpåfylling til fondet som i de foregående år. I dagens finansielle krise har det vist seg vanskelig å få fullfinansiert slike prosjekt. Norfund bør med påfyllingen av grunnfondskapitalen kunne vise ekstra fleksibilitet i forhold til krav om avkastning ved slike investeringer.

For 2010 foreslås bevilget 441,25 mill. kroner til styrking av grunnfondskapitalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Forskningsfond

Post 95 Fondskapital – Fondet for forskning og nyskaping

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2009 ein fondskapital på 72 mrd. kroner. Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 5 mrd. kroner frå 1. januar 2010, slik at samla kapital blir 77 mrd. kroner. Dersom renta held seg på same nivå som i dag, vil dette gi ei årleg avkastning på om lag 210 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å øyremerkje avkastninga av 2/3 av den auka kapitalen til investeringar i forskingsinfrastruktur. Midlane skal både nyttast nasjonalt og til norsk deltaking i viktige internasjonale forskingsinfrastrukturar.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009: "Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt". Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen. Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen med årets budsjett ettertrykkelig illustrerer at man har gått bort fra målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Årets budsjett gjør det også usannsynlig å nå målet om 100 mrd. kroner i Forskningsfondet innen utgangen av denne stortingsperioden. Samtidig bidrar man i årets budsjett til en unødvendig fragmentering av norsk forskningspolitikk ved å opprette regionale forskningsfond.

Begge disse forhold er uheldige i en internasjonal brytningstid i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse medlemmer mener at et slagkraftig forskningsråd med klare nasjonale oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforskningsprogrammer er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer. I en tid med turbulens i mange markeder vil konkurransen om nye kunnskapskrevende arbeidsplasser øke.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, slik at kapitalen i fondet fra 1. januar 2010 ville vært på 102 mrd. kroner. Dette ville anslagsvis styrket forskningsinnsatsen i 2011 med om lag 70 mill. kroner utover det som følger av flertallets forslag til kapitalinnskudd i fondet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), hvor dette medlem i stedet foreslo, i tråd med Venstres løfte i valgkampen, å styrke fondsbeholdningen med 73 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner, og økningen på 73 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 3,5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 2,55 mrd. kroner i 2011 utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Post 97 Fondet for vitenskapelig utstyr (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har foreslått betydelig økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping de siste årene. For budsjettåret 2010 vil disse medlemmer prioritere opprettelse av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner. Dette vil bidra til økt satsing på dette viktige området, ved avkastningen fra utstyrsfondet, i 2011.

Disse medlemmer viser for øvrig til at man er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond i 2009. Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i gal retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering. Dessuten er Norge et lite land, og regionalt vil det bli små miljøer som skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige Forsknings-Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen ber om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 300 mill. kroner under kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2010 som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Løyvinga skal dekkje venta brutto utlån til bustadlån. Brutto innbetalingar vert løyvde på kap. 3614 post 90, tidligare kap. 4544 post 90, jf. omtale under denne posten i Prop. 1 S (2009–2010) frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Til og med statsbudsjettet for 2009 har løyvinga på posten dekt venta netto utlån til bustadlån utover det som vert dekt av fondet til Statens Pensjonskasse. I samband med tilrettelegging for meir systematisk og betre informasjon om statlege utlån vert renteinntektene frå og med statsbudsjettet 2010 løyvd og rekneskapsført ut frå opptente renter basert på kalenderåret.

Overslaget på brutto utbetalingar er 6 000 mill. kroner i 2010. I dette overslaget er det, i samband med innføringa av føringsprinsippet om at renteinntekter vert løyvd og rekneskapsført ut frå opptente renter basert på kalenderåret, inkludert utlån til opptente, men ikkje betalte renter per 31. desember 2010, med 91 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter på post 91. For 2010 foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.8 Kap. 1333 Infrastrukturfond (Nytt)

Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 50 mrd. kroner. Dette vil gi en årlig avkastning på om lag 2 mrd. kroner i 2011 som disse medlemmer vil bruke for å møte noen av utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.9 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 90 Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at vi må satse mer de nærmeste tiårene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Det er av stor viktighet for konkurransekraften til teknologidrevne industriklynger og god miljøsatsing i tråd med globale målsettinger. Disse medlemmer går inn for at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde – i tillegg til infrastruktur, utdanning og forskning og skattelette – for avkastningen fra Statens pensjonsfond – Utland.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i Kulturminneåret 2009 ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2010 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Videre er budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevante for fredede bygg, ikke foreslått økt.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Disse medlemmer er glade for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet er langt større. Disse medlemmer foreslår derfor ytterligere kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2010. Dette vil kunne øke overføringene til kulturminnetiltak i 2011 med om lag 8 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.11 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Olje- og energidepartementet

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner for å sikre en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Regjeringen styrket Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009, og Regjeringen foreslår å øke kapitalen med ytterligere 5 mrd. kroner i 2010. Avkastningen fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 1 mrd. kroner fra 2011 når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.

Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post), og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825 post 50 og post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i flere tiår fremover, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig utnyttelse av ressurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes 10 mrd. kroner til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, der avkastningen skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse partienes hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Disse medlemmer mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien, samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Disse medlemmer vil vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Disse medlemmer synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008), om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak på enkelte områder, men Regjeringen ligger fremdeles langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens arbeid med ny fornybar energiproduksjon har gått for sakte, med blant annet det resultat at målet om 3 TWh vindkraft i 2010 ikke vil bli nådd. Dette er en konsekvens av at den rød-grønne regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg med grønne sertifikater for å stimulere til fornybar energiproduksjon. Det er positivt at Regjeringen i sin erklæring har lovet å innføre et grønt sertifikatmarked i samarbeid med Sverige, og at Regjeringen vil fremme forslag om en overgangsordning fram til et slikt system er på plass. Det er av stor betydning at denne overgangsordningen blir like virkningsfull som et grønt sertifikatmarked ville vært.

Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010) og avsnitt 5.9 i denne innstillingen, hvor det foreslås å opprette et nytt fond for satsing på miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer foreslår i innstillingens avsnitt 5.9 å sette inn en fondskapital på 5 mrd. kroner i 2010.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen skrinlegger Stortingets målsetting om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige i 2012, må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 600 mill. kroner i 2010, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet i påfølgende budsjettår. Dette medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), hvor det foreslås å øke kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.12 Kap. 1830 Forskning

Post 95 Forskningsfond (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.13 Kap. 1833 CO2-håndtering

Post 95 Fond CLIMIT (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.14 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for utlån til studentar og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalt ved utgangen av året. Regjeringa foreslår å løyve omlag 16,4 mrd. kroner for 2010.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene for utdanningsstøtte opp 1,6 pst. for studieåret 2010–2011. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rødgrønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet på spørsmål nr. 140 fra Venstres fraksjon i finanskomiteen om at dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2010.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2010–2011 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), hvor det bl.a. foreslås å øke rammene på post 90 med 131,7 mill. kroner som følge av en slik indeksregulering. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2010 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.15 Kap. 2412 Husbanken

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger av nye lån og lån til rentestøtte. Fra 2010 foreslås det at posten i tillegg til utbetalinger av nye lån også skal omfatte lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene. Videre foreslås det at rentestøtten ikke lenger skal inngå i denne posten. Det er budsjettert med vel 14 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til låneramme for Husbanken i 2010 er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.16 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2010. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 45,9 mrd. kroner for 2010. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2425 Klimatek (nytt)

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes, og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010). Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.18 Kap. 2426 SIVA SF

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Per 25. september 2009 var lånerammen utnyttet med 580 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90. Det er anslått at SIVA vil refinansiere og ta opp nye lån i løpet av 2010 på til sammen 100 mill. kroner. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009-2010) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til økt innskuddskapital i SIVA. Midlene skal forbeholdes eiendomsaktiviteten og skal bidra til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter gjennom datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet gjennomfører utbyggingsprosjekter i forsknings- og kunnskapsparker og oppfører spesialtilpassede bygg for industrivirksomheter og kunnskapsbedrifter i hele landet.

Formålet med eiendomsvirksomheten er nærmere omtalt i proposisjonen. Nye eiendomsinvesteringer baseres normalt på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på lån og oppsparing av overskudd. I dagens marked er det vanskelig for selskapet å frigjøre tilstrekkelig egenkapital ved salg av eiendommer, samtidig som bankene stiller krav om høyere egenkapitalandel for å bidra med lånefinansiering. Tilførsel av ny egenkapital vil bidra til at flere utbyggingsprosjekter vil kunne gjennomføres som planlagt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.19 Kap. 2428 Eksportfinans ASA

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009-2010) Nærings- og handelsdepartementet

For å sikre fortsatt tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra Eksportfinans, ble det i november 2008 framforhandlet en avtale om at staten skal tilby Eksportfinans markedsmessige lån med bestemte vilkår i to år framover. Lånene vil ha en løpetid på inntil fem år. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har konkludert med at avtalen ikke innebærer statsstøtte, og avtalen er godkjent av generalforsamlingen i Eksportfinans.

De statlige lånene skal benyttes til nye eksportkreditter, dvs. lån som kvalifiserer under den såkalte CIRR-ordningen. CIRR-lån skal bidra til at norsk eksport av kapitalvarer kan få finansiering som gjør at den kan konkurrere på like vilkår som eksport fra andre land med nasjonale eksportkredittordninger. Lånene fra staten kan også brukes til å finansiere tidligere inngåtte kontrakter, under forutsetning av at kontraktene er inngått før 1. mars 2009, og at finansieringen skjer på markedsvilkår.

Eksportfinans har per 1. september 2009 ikke trukket på låneavtalen med staten. Det er fortsatt stor usikkerhet omkring både innlåns- og utlånssituasjonen, i tillegg til at valutamarkedsforhold gjør det vanskelig å forutsi selskapets behov for trekk under statens låneavtale. Det er tidligere forutsatt at finansieringsbehovet i 2009 og 2010 kan bli på rundt 50 mrd. kroner, hvorav om lag 30 mrd. kroner kan komme til utbetaling i 2009. Fra og med desember 2008 og til og med juni 2009 har Eksportfinans utbetalt 12,4 mrd. kroner i lån som kan kvalifisere for innlån under avtalen med staten. I tillegg er det signert låneavtaler for 25,5 mrd. kroner i gjenstående beløp for utbetaling som kan gi grunnlag for å trekke på avtalen, dersom lånene kvalifiserer under avtalen og kommer til utbetaling før 31. desember 2010. Det vises også til omtale under kap. 934 post 73 i proposisjonen.

Bevilgningen skal dekke Eksportfinans’ brutto innlån fra staten i 2010. Det foreslås en bevilgning på 20 mrd. kroner for 2010. Anslaget på det totale innlånet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med de årlige proposisjonene om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.20 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Trekkfullmakter innebærer at Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen renteberegnes.

For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen og ordningene under avvikling er likviditetssituasjonen god, slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter i 2010.

Etter erstatningsutbetalingen i 2009 har byggelånsgarantiordningen ingen egenkapital. Uroen i finansmarkedet vedvarer, og for å ta høyde for eventuelle nye erstatningsutbetalinger, foreslås rammen for trekkfullmakten videreført på samme nivå som i 2009, dvs. 600 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.21 Kap. 2491 Statnett SF (nytt)

Post 96 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statnett den 11. mars 2009 søkte om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2010 har Regjeringen konkludert med at det ikke er behov for å tilføre foretaket økt egenkapital. Dette medlem vil peke på at Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Finmark for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi. Dette medlem mener Regjeringens avslag varsler om liten vilje til å legge til rette for verdiskaping og økt utbygging av fornybar energi. Avslaget gir et negativt signal i forhold til staten som eier sin vilje til å gjennomføre nødvendige nettinvesteringer, og kan få som konsekvens at tilretteleggingen for ny fornybar produksjon i Norge vil skje i lavere tempo enn planene ellers tilsier. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.22 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Utenriksdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av nødlån gitt til nordmenn i utlandet, jf. kap. 100 post 90. For 2010 foreslås bevilget 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.23 Kap. 3286 Forskningsfond

Post 96 Avvikling av regionale forskningsfond og tilbakebetaling av fondskapital (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de regionale forskningsfondene fører til en ytterligere fragmentering av forskningsinnsatsen i Norge, og midlene bør heller brukes i det vanlige virkemiddelapparatet i Norges forskningsråd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.24 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån (ny)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Posten er nyoppretta og skal dekkje venta innbetaling av avdrag på og innfriingar av bustadlån. I tillegg skal løyvinga dekkje tilbakeføring av utrekna opptente, men ikkje betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån (tidlegare kap. 1544 post 90). Til og med statsbudsjettet for 2009 har innbetaling frå lånekundane ved terminforfall og innløysingar vore budsjetterte under kap. 1544 post 90, jf. omtale under denne posten i Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet. For budsjettåret 2010 er det lagt til grunn årlege innbetalingar på 3 500 mill. kroner, inkludert 61 mill. kroner i tilbakeføring av utrekna opptente renter per 1. januar 2010, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsløyving. Overslaget er basert på ein auke i forventa gjennomsnittleg innløyst sum, pluss årlege forventa avdrag i forhold til saldert budsjett 2009. Føresetnaden om 350 innløysingar per månad i heile budsjettperioden er den same som i saldert budsjett 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten dekker avdragsinnbetalinger fra regionale helseforetak på lån tatt opp før 2008. For 2010 foreslås at det budsjetteres med 670 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2010. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks og transportrettet FoU

Post 90 Tilbakebetaling av lån fra Nofima

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Fiskeri- og kystdepartementet

Nofima fikk i september 2007, som del av etableringa av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. I tråd med vedtak i Revidert nasjonalbudsjett 2009 skal lånet være innbetalt innen 1. juli 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Samferdselsdepartementet

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Lånet utgjorde 719,5 mill. kroner per 31. desember 2008.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2010 vil være om lag 60 mill. kroner, hvorav 27 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 4533 Sametinget

Post 90 Avvikling av Samefolkets fond (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av "Samefolkets fond" og er av den oppfatning at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2009–2010) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjett for 2010 bevilges under:

5.30 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

Post 90 Avvikling av Romanifolkets fond (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2009–2010) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.31 Kap. 4725 Felles institusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Det budsjetteres med 648 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Redusert lån og rentegjeld Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år.

Avskrivne og betalte renter er frå 2010 splitta i avskrivne og betalte renter inneverande og tidlegare budsjettperiodar.

Avskriving av ikkje-renteberande lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 postane 73 og 74, som tidlegare vart ført på post 91, blir frå 2010 førte på denne posten.

Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna å utgjere om lag 6,326 mrd. kroner i 2010. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna å utgjere om lag 743 mill. kroner i 2010.

Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 615 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74).

Innbetalte gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.

Regjeringa foreslår ei samla løyving på post 90 på 7 685,5 mill. kroner i 2010.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50. Regjeringa foreslår ei løyving på post 93 på 4 134,2 mill. kroner i 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5312 Husbanken

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter til og med 2009 mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Fra 2010 foreslås det å følge prinsippet om budsjettering av opptjente renter med kalenderåret som budsjettperiode. I posten inngår da foruten ordinære og ekstraordinære avdrag, også tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås en bevilgning på 8 964,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.34 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 43,8 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.35 Kap. 5326 SIVA SF

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA har et låneforfall i statskassen på 40 mill. kroner i mai 2010. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 40 mill. kroner på SIVAs statskasselån i 2010. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.36 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet ble betalt i 2008. For 2010 er avdragene beregnet til 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.37 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen

Sammendrag av Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

GIEK tok i mai 2009 opp et lån i statskassen på 104 mill. kroner for å dekke erstatningsansvar under byggelånsgarantiordningen. Lånet skal tilbakebetales fortløpende når fordringene som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes og eventuelt gjennom premieinntektene dersom det er likviditet under byggelånsgarantiordningen. Det er knyttet stor usikkerhet til når en eventuell gjenvinning vil bli effektuert, slik at departementet vil komme tilbake med nytt bevilgningsforslag i løpet av 2010. Renter inntektsføres under kap. 5614 post 80.

På denne bakgrunn fremmes forslag om en bevilgning på 100 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.38 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 44,2 mrd. kroner i 2010. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Det vises til tabell 4.17 i Gul bok for nærmere detaljer.

Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser brutto finansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine foregående merknader og bevilgningsforslag på 90-poster.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4605, post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Omfanget av brukerfinansierte oppdrag for Statistisk sentralbyrå er beregnet til 183,2 mill. kroner i 2010. Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ev. ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II nr. 2 i proposisjonen.

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.

Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 (2008–2009) og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Da det ikke forelå grunnlag for å anslå fondets inntekter, ga Stortinget samtykke til inntektsføring, uten bevilgningsendringer, på kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning og andre fordringer, post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond.

Fristen for å søke om kapitalinnskudd fra fondet utløp 30. september 2009. Det vil kunne foretas utbetalinger av innskudd fram til 15. november 2009. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2010 forelå det ikke tilstrekkelig grunnlag for å angi fondets inntekter i 2010. Finansdepartementet foreslår derfor at det gis tilsvarende posteringsfullmakt som for 2009, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen. Etter at fondet har inngått avtaler om kapitalinnskudd med banker som har søkt innen fristen, vil et ordinært bevilgningsforslag for post 87 bli lagt fram for Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

6.2 Kjøp av klimakvoter

Sammendrag av Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Kjøp av klimakvoter er nærmere omtalt i proposisjonen under kap. 1638. Finansdepartementet ber om fullmakt til å inngå avtaler om fremtidig levering av klimagasskvoter på til sammen inntil 3 700 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1638, jf. forslag til vedtak V i proposisjonen.

Det kan være aktuelt å endre sammensetningen av statens portefølje av klimagasskvoter. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter med enkeltprosjekter, ved å selge fremtidige volumer fra enkeltprosjekter som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart, eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper og land som er underrepresenterte i porteføljen, eller for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov. Det kan også være aktuelt å styre denne eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel bytteavtaler. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge CDM-kvoter og bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak III nr. 3 i proposisjonen.

Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader som er vanskelige å anslå på forhånd. Finansdepartementet har derfor i 2009 fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638 post 1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Administrasjonsutgiftene under den gjeldende avtalen med Barclays Bank kan anslås, men et eventuelt bytte av leverandør eller av salgsmetode vil kunne påvirke utgiftene. Videre kan ubrukte kvoter i kvotereserven før eller siden bli solgt, noe som vil påvirke det samlede salgsvolumet. Driftsutgiftene til salg av klimakvoter er derfor fremdeles usikre, og departementet ber om at fullmakten videreføres, jf. forslag til vedtak III nr. 2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om salg av klimakvoter under avsnitt 4.22 i denne innstillingen.

6.3 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

Garantifullmakter – Den nordiske investeringsbank (NIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier i 2010 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VII. nr.1 i proposisjonen.

Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier i 2010 for lån fra NIB vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 2 i proposisjonen.

Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier i 2010 for miljølån gjennom NIB innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Ordningen som bidrar til at det offentlige kan følge opp krav i konkursbo, foreslås videreført i 2010. Finansdepartementet ber om at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 18,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

6.4 Andre fullmakter

Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats for å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsettes at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2010, jf. forslag til vedtak IX i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

7. Finansiering av folketrygden

7.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder med bevilgningsforslag for 2010 angitt i parentes: Foreldrepenger (14 216,0 mill. kroner), Arbeidsliv (14 020,0 mill. kroner), Sosiale formål (258 045,3 mill. kroner), og Helsetjenester (22 053,4 mill. kroner), med en samlet foreslått sum på 308 334,7 mill. kroner for 2010.

Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2010 anslått til 223 415,4 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 89 900 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 131 400 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705) på til sammen 2 115,4 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2010 på 84 919,3 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 16 989,4 mill. kroner for 2010, jf. vedtak II Folketrygden i proposisjonen.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B.

8. Statens pensjonsfond – Utland

8.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond – Utland

8.2 Kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 220,4 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond – Utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland, post 50 Overføring til fondet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 9 S (2009–2010) hvor de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2009–2010) den 26. november 2009 og Innst. 9 S (2009–2010) den 7. desember 2009. Vedtakene var i tråd med Regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

8.3 Kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Det vises til omtalen under avsnitt 8.2.

Av den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten på 220,4 mrd. kroner anvendes 153,8 mrd. kroner til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet foreslås bevilget på kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland, post 50 Overføring fra fondet. Netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland kan dermed anslås til 66,6 mrd. kroner i 2010.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over, og til at Stortinget den 26. november 2009 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010). Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2010 til 153,8 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond – Utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010, der disse medlemmer foreslo en lavere anvendelse av oljepenger enn Regjeringen og dermed foreslo å overføre 1,5 mrd. kroner mer til Statens pensjonsfond – Utland. Denne summen er etter disse medlemmers forslag om et utenlandsbudsjett på 2,8 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. 2 S (2009–2010) hvor disse medlemmer uttrykker en bekymring for en økende oljepengebruk over statsbudsjettet i 2010. Disse medlemmer foreslår i nevnte innstilling å redusere oljepengebruken med 2,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at dette, sammen med andre viktige reformforslag fremsatt i Innst. 2 S (2009–2010), vil bidra til at man kommer noe raskere tilbake igjen på handlingsregelen for bruk av oljepenger i etterkant av finanskriseåret 2009.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi er fortsatt i en noe uoversiktlig situasjon. Ingen kan med sikkerhet si om krisen er over, eller om vi har en midlertidig pustepause. Dette medlem hadde derfor forventet et budsjett som mer eller mindre la opp til den samme nominelle oljepengebruken som det – tross alt – rekordhøye nivået Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, eller at Regjeringen i det minste la fram et budsjett som virket nøytralt på norsk økonomi. Dette medlem konstaterer at en er langt unna handlingsregelen (selv om denne skal brukes fleksibelt) og at det vil være en krevende øvelse de neste årene å komme tilbake forventet fondsavkastning. Dette medlem registrerer at både statsministeren og finansministeren hevder at en skal tilbake til handlingsregelen i løpet av stortingsperioden – og at så har skjedd tidligere. Utfordringen nå er imidlertid mye større. Regjeringen har konsekvent latt være å effektivisere og fornye offentlig sektor siden valget i 2005. Dette medlem frykter at regningen for denne unnlatelsen dessverre blir unødvendig stor.

For dette medlem er det viktig at ikke statsbudsjettet for 2010 bidrar til at rentenivået heves mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har. I så måte er signalene fra Norges Bank bekymringsfulle, og en har allerede fått den første renteøkningen.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), foreslås en samlet omprioritering på ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.

9. Fullmakt til å ta opp statslån

9.1 Sammendrag av Prop. 33 S (2009–2010)

Finansdepartementet legg fram forslag til ny fullmakt for statleg opplåning i 2010.

Statens alminnelege lånebehov følgjer av forslaget til statsbudsjett for 2010. Staten har ut frå forslaget i Prop. 1 S (2009–2010) eit brutto finansieringsbehov på 44 mrd. kroner i 2010, jf. tabell 2.1 i Prop. 33 S (2009–2010).

Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet i 2010 i hovudsak blir dekt ved opptak av nye langsiktige lån innanlands. Den kortsiktige opplåninga skal sikre at staten har tilstrekkeleg likviditetsreserve slik at ein skal kunne dekke daglege betalingar.

I tråd med tidlegare praksis legg ein opp til å jamne ut opptaka av langsiktige lån over fleire år, av omsyn til marknaden for statspapir. Ein ber derfor om fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske lån som er større enn finansieringsbehovet i 2010. Fullmakta for opptak av nye langsiktige lån blir foreslått sett til 50 mrd. kroner. Lån som inngår i staten si eigenbehaldning av statspapir for marknadspleieformål er omfatta av desse fullmaktene.

Fullmakta under kortsiktige marknadslån er utforma som ei ramme for maksimalt uteståande beløp, og ikkje som ei ramme for nye låneopptak. Som følgje av ordninga med byte av statspapir mot OMF, jf. pkt. 2.2.4 i proposisjonen, har uteståande volum i statskassevekslar auka mykje gjennom 2009. Gitt auksjonskalenderen for 2009, kan maksimalt uteståande i vekslar bli om lag 310 mrd. kroner. Ein ber derfor om at fullmakta til å ha uteståande kortsiktige marknadslån blir sett til 350 mrd. kroner i 2010.

For andre kortsiktige lån ber ein om ei fullmakt der det ikkje blir sett ei særskild beløpsgrense. Fullmakta for andre kortsiktige lån omfattar alminnelege kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond, og eventuelle kontolån frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å plassere overskotslikviditet som kontolån til staten. Fullmakta omfattar også eventuelle plasseringar gitt som trygd frå motpartar i rentebytteavtalar. Størstedelen av andre kortsiktige lån er innskot frå operatørbanken for skattebetalingsordninga.

Ein ber i tillegg om at fullmakta til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareførd.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 3

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 4

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag fra Venstre:

Forslag 5

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

11. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 20

(Garanti-instituttet for eksportkreditt)

I

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan gi:

• 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 110 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelige garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 6 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 4. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 21

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: