Rune Støstad (A) [13:14:04]: Norsk økonomi står stødig, og næringslivet leverer sterke resultater. Norske bedrifter setter stadig eksportrekorder, og overskuddet i industrien er rekordhøyt. Vi har fortsatt høye investeringsnivåer, også etter 14 rentehevinger. Det viser at vi har et næringsliv som satser i Norge.

Dette er først og fremst takket være norske bedrifter og dyktige arbeidstakere, men det er også resultatet av en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk som støtter opp under vekst, trygghet og omstilling.

For oss i Arbeiderpartiet handler det om å skape og dele. Vi legger til rette for at næringslivet kan vokse og utvikle seg, samtidig som vi sørger for at verdiene som skapes, fordeles rettferdig og gir god velferd. Det står i sterk kontrast til de som tror løsningen er skattekutt for de rikeste. Vi satser på rammebetingelser som virker, på trygghet, forutsigbarhet og samarbeid med næringslivet.

Vi står midt i en stor omstilling. Vi skal kutte utslipp, utvikle ny industri og skape arbeidsplasser i hele landet. Det er nettopp det vårt budsjett leverer på. Vi styrker grønt industriløft med satsinger på batterier, mineraler, skog og havvind. Vi legger til rette for at industrien i Norge skal være konkurransedyktig, nå og i framtiden. Til våren skal vi fortsette å sette viktige bedrifter på dagsordenen når vi leverer en ny industrimelding.

Vi tar vare på ryggraden i norsk næringsliv: fisk, havbruk og landbruk. Landbruket får et historisk løft med denne regjeringen. Vi øker inntektene for bonden og sikrer sterkere matproduksjon og beredskap over hele landet. For sjømatnæringens del sørger vi for at kystsamfunnene får mer igjen for havbruket. Det styrker kommunenes økonomi og velferden for innbyggerne. Samtidig legger vi til rette for videre vekst i sjømatnæringen, en av Norges største og viktigste eksportnæringer.

Næringspolitikk handler ikke bare om de store selskapene. Næringsstrukturen i Norge består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge får økte midler til oppstartsbedrifter, kompetanseheving og internasjonalisering. Det er politikk som vil gi resultater.

Vi har også lansert tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, med økte ressurser til Konkurransetilsynet og et nytt markedsetterforskningsverktøy. Det handler om å styrke konkurransen, få ned prisene og sikre et bedre utvalg, noe som betyr mye for folks økonomi i hverdagen.

Forutsigbarhet er avgjørende for næringslivet. Derfor holder vi selskapsskatten stabil og avvikler midlertidig arbeidsavgift fra 1. januar neste år, slik vi har lovt. Norge har lavere selskapsskatt enn gjennomsnittet i OECD. Det gjør oss konkurransedyktige, samtidig som vi kan investere i framtiden.

Det er summen av gode rammebetingelser, samarbeid med næringslivet og en aktiv stat som gjør Norge til et attraktivt sted å investere. Vi skal aldri være billigst, men vi kan være best på kompetanse, teknologi og samarbeid.

Dette budsjettet tar hele Norge i bruk. Vi satser på de store industrimulighetene i hele landet, på små og mellomstore bedrifter i distriktene og på gründere som utvikler framtidens løsninger. Vi styrker matproduksjonen, bygger opp nye næringer og legger til rette for grønn omstilling.

Noen mener at næringspolitikken bør være mindre aktiv, særlig innenfor det grønne skiftet. Fremskrittspartiet, f.eks., kutter kraftig i virkemidler for dette i sitt alternative budsjett. Arbeiderpartiet mener derimot at en aktiv stat er avgjørende for å skape trygge arbeidsplasser, utvikle ny teknologi, kutte utslipp og støtte næringslivet i viktige omstillinger. Privat kapital skal lede an, men vi må ha en aktiv stat som stiller opp og deler risikoen der det er nødvendig.

Vårt arbeid for å styrke verdiskapingen inkluderer alle, fra fiskere og bønder og gründere til industriarbeidere over hele landet. Vi styrker og styrer Norge gjennom krevende tider med en aktiv næringspolitikk som bygger framtidens arbeidsplasser og verdier i hele landet.

Nikolai Astrup (H) [13:25:15]: Høyre har ambisjon om at Norge skal være et av de mest attraktive landene i verden å starte og drive bedrift i. Vi har teknologi, kompetanse og kapital, et godt utbygget sikkerhetsnett og god tilgang til internasjonale markeder, bl.a. gjennom EØS-avtalen. På mange områder har vi også naturgitte forutsetninger som gir oss et bedre utgangspunkt enn de fleste.

Norge er et lite land, men vi er likevel verdensledende innen enkelte bransjer og nisjer, f.eks. havbruk, petroleum og aluminiumsproduksjon. De neste tiårene vil det være behov for å omstille norsk økonomi. Petroleumsindustrien vil bli mindre viktig som motor for økonomien enn den har vært de foregående tiårene, uavhengig av om man, som Høyre, mener selskapene skal fortsette å lete etter nye ressurser, eller om man ønsker å sette sluttstrek nå. Det skyldes at norsk sokkel er moden. Oljeproduksjonen har falt betydelig siden toppen for 25 år siden. Gass har overtatt, men uten nye funn vil også gassproduksjonen falle markant fra 2030. Det er derfor mer prekært enn på lenge at vi legger til rette for nye typer bedrifter, og at det innføres konkurransedyktige rammebetingelser for både oppstartsselskaper, selskaper i skaleringsfasen og etablerte bedrifter og industrier.

Første punkt bør være å sikre at skattesystemet er konkurransedyktig med land det er naturlig å sammenligne seg med. Høyre mener derfor at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes helt, slik man har gjort i nesten alle andre europeiske land. Formuesskatten på arbeidende kapital har liten betydning for omfordelingen i Norge, som i all hovedsak ivaretas av velferdsordninger og omfordeling av andre skatter, men den utgjør en betydelig konkurranseulempe for bedrifter som eies og utvikles av mennesker som er bosatt i Norge.

For å utvikle fremtidens suksessbedrifter er det også behov for å tiltrekke seg talent og kompetanse fra andre land. Exitskatten er blitt et betydelig hinder for dette, og den må endres, slik at den sikrer likebehandling mellom dem som bor her, og dem som flytter ut.

Høyre mener også at opsjonsbeskatningen må bli bedre, slik at den omfatter flere bedrifter enn i dag. Mange bedrifter som ikke har mulighet til å konkurrere på lønn i kampen om de skarpeste hodene, kan med opsjoner likevel tiltrekke seg kompetansen de har behov for.

Kapitalmarkedet i Norge fungerer godt for store, etablerte bedrifter, men mindre godt i distriktene og for oppstartsselskaper. Virkemiddelapparatet i Norge er omfangsrikt og kan med fordel spisses for å utløse mer privat risikokapital, særlig i tidlige faser. Høyre foreslår å styrke Investinors fond i fondmandat og avvikle direkteinvesteringsmandatet over tid. Vi tror dette vil bidra til å utløse større private investeringer i norske venturekapitalmiljøer, der forutsetningene for å plukke vinnerbedrifter er større enn om staten skal gjøre dette selv. Ambisjonen må være at Investinor kan spille samme rolle for norske venturekapitalfond som Argentum gjorde for PE-fond for 20 år siden.

Høyre mener det er behov for å satse mer på forskning og utvikling, kunnskap, kompetanse og digitalisering. De siste årene har denne satsingen dabbet av, i en tid der det er behov for det motsatte. Det er mangel på mennesker med teknologisk kompetanse i Norge i dag, og Høyre mener både at universiteter og høyskoler bør prioritere slike studieplasser høyere, og at kunnskap om teknologi og kunstig intelligens må være en integrert del av studieløpet for langt flere studieretninger. Det er f.eks. vanskelig å se for seg at fremtidens leger ikke må forholde seg til kunstig intelligens.

Høyre foreslår også en medfinansieringsordning for Digital Europe-programmet. Norge har betalt en dyr inngangsbillett for å delta i programmet, men uten en medfinansieringsordning vil det være begrenset hva norske aktører kan få ut av billetten.

Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 800 mrd. kr hvert eneste år. Hvordan vi bruker de pengene, har enorm betydning for hvor effektiv og innovativ offentlig sektor blir, men også for hva slags næringsliv vi får. Innovasjonsgraden i offentlig innkjøp må opp, og flere må benytte seg av potensialet som ligger i innovative anskaffelser. Dersom vi lykkes med å koble innovasjonsevnen som ligger i norske oppstartsselskaper og små og mellomstore bedrifter, med offentlig sektors behov, vil det være vinn-vinn for utviklingen av både næringslivet og offentlig sektor.

Gode og stabile rammevilkår er nøkkelen til suksess for norske bedrifter. De siste årene har vi dessverre opplevd det motsatte. Politisk risiko er blitt et tema for næringslivet. Utenlandske investorer har solgt seg ut av en rekke bedrifter og prosjekter. Investeringer er lagt på is. Bedriftseiere stemmer med føttene og forlater landet. Gründere gjør opprør. Det vil ta tid å gjenreise tilliten til Norge som et attraktivt land å investere og satse i. Men dette er menneskeskapte utfordringer. Heldigvis er politikk en fornybar ressurs, og neste år er det valg. Men dette tar jeg opp Høyres forslag.

Per Olav Tyldum (Sp) [13:36:48]: Næringspolitikken skal bidra til å løse mange av de store utfordringene vi har i samfunnet. Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter over hele landet samarbeider og konkurrerer. Vi har et næringsliv og en industri som på enkelte felt er helt i verdenstoppen.

Privat eierskap skal være hovedregelen i det det norske næringslivet. Statlig eierskap vil innenfor enkelte områder være riktig å bruke for å sikre nasjonal kontroll over energi- og naturressurser, infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi.

Norge er et land som er rikt på naturresurser. Bruk, foredling og klok forvaltning av disse har gjort oss til det landet vi er i dag. Senterpartiet mener bærekraftig bruk av naturressursene våre må ligge fast, også når vi skal prioritere og bygge for framtiden.

Stortinget vedtok i vår en ny kvotemelding. For Senterpartiet er det viktig å gi forutsigbarhet for fiskerinæringen og sikre bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Til tross for dette vil en betydelig nedgang i kvoter på sentrale fiskeslag ramme norske fiskerier langs kysten. Dette preger spesielt Finnmark, og jeg er glad for at regjeringen har foreslått en tiltakspakke i saldert budsjett for 2024. Det er viktig at de fiskeriavhengige lokalsamfunnene får hjelp til å stå gjennom en krevende tid.

Norsk havbruksnæring er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Større volum, bedre priser og lav valuta har igjen gitt rekordomsetning og høy lønnsomhet. Målet må være å legge til rette for at vekst, større verdiskaping og økte eksportinntekter skal være utviklingstrekkene også i årene som kommer, men veksten må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.

Dyrevelferdsmeldingen vil komme nå på fredag. Jeg er glad for at havbruk også vil være en sentral del av den meldingen, og ikke minst for at havbruksmeldingen om framtidens havbrukssystem blir lagt fram til neste år.

Matsikkerhet og beredskap fortjener oppmerksomhet og prioritet. Det er ikke tvil om at verdens matvaresituasjon er mer usikker enn noen gang. Det er en forpliktelse gjennom FN-konvensjonen at vi som land må sørge for å produsere mat til egen befolkning.

Under årets jordbruksforhandlinger ble det landet en avtale på i overkant av 3 mrd. kr. Avtalen legger til rette for en styrking av norsk matproduksjon i sin helhet. I de tre siste forhandlingene har det vært viktig å prioritere budsjettøkning framfor økte matpriser.

Senterpartiet mener at bondens inntektsmuligheter er en viktig forutsetning for å sikre norsk matproduksjon, matsikkerhet og beredskap. I tillegg er landbruket viktig for Distrikts-Norge, for at det skal være bosetting, arbeidsplasser, matproduksjon og forsyningssikkerhet i hele landet.

Husk at 3 pst. av totalt norsk landareal er dyrket mark. To tredjedeler av dette er best egnet til grasproduksjon. Det resterende er egnet til korn, poteter og grønnsaker. Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for de ulike produksjonene der de er best egnet. Som eksempel er 90 pst. av arealet i Østfold egnet til korn, mens i Møre og Romsdal brukes 95 pst. av arealet til grasproduksjon. I tillegg har vi rikholdige beitelandskap.

Senterpartiet ønsker en fortsatt vekst av plantebasert mat, men det kan ikke gå på bekostning av husdyrproduksjonen, slik bl.a. Høyre vil. Partiet viser i sitt alternative budsjett at den norske bonden skal pålegges CO₂-avgift på en biologisk produksjon. Drikkekartongavgiften skal gjeninnføres. Pristilskudd på melk reduseres med en kvart milliard, og jordbruksavtalens ramme reduseres med 1,7 mrd. kr. Når Bionova i tillegg foreslås nedlagt, er argumentet fra Høyre rundt en klimasatsing i landbruket vanskelig å forstå.

Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Det betyr matproduksjon på våre naturgitte ressurser over hele landet. Med Høyres forslag til budsjett innrettes landbrukspolitikken til noe virkelighetsfjernt som ikke tar inn over seg de forutsetningene vi har i landet til å produsere mat. Det kan umulig gi trygghet dersom krisen inntreffer.

Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord, og jeg støtter forslaget som er omtalt i en leder i en herværende avis om at det er gode grunner til å benevne den norske bonden som en fremragende beredskapsvenn.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:47:58]: Når man snakker om norsk næringslivs konkurransefortrinn, havner man fort i en debatt om kraftpriser og skatter. Det er vel ingen hemmelighet hva Fremskrittspartiet mener om regjeringens kraftpolitikk og skattepolitikk, så jeg skal ikke rippe opp i den debatten. Det som derimot har vært et underkommunisert konkurransefortrinn i Norge, er at vi har hatt åpenhet i våre politiske prosesser, og at samarbeidet og tilliten mellom myndighetene og næringslivet har vært sterkt. Det er svært alvorlig at den tilliten ble brutt ned under den rød-grønne regjeringstiden gjennom dårlig utredede endringer i rammevilkår og drastiske skatteendringer med tilbakevirkende kraft.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bygger vi en stat som er på lag med næringslivet, framfor å ta fra næringslivet. Med økonomisk handlefrihet gjennom skattelettelser og avgiftskutt vil Fremskrittspartiet skape trygghet for folk i hverdagen. Vi kutter i offentlige utgifter og har tydelige prioriteringer i vårt budsjettalternativ. Fremskrittspartiet vil sikre forutsigbarhet for næringslivet. Det er viktig å gi bedriftene økonomisk handlefrihet til å styre sin egen hverdag.

Fremskrittspartiet vil forme et samfunn som legger til rette for vekst, ikke et skattesystem som vrir investeringene bort fra Norge. Fremskrittspartiet vil gi næringslivet mer økonomisk handlefrihet gjennom reduksjon i beskatningen og trygghet gjennom forutsigbare rammevilkår. Norske bedrifter er arbeids- og velferdsmaskiner, og regjeringen har gjort det vanskeligere og mindre attraktivt å investere i dem. Fremskrittspartiet kutter skatter med om lag 39,5 mrd. kr og avgifter med 15,8 mrd. kr, samtidig som vi gjør store kutt i regjeringens aktive næringspolitikk og grønne subsidier. Fremskrittspartiet vil gjøre det lettere å drive og investere i norsk næringsliv.

Den viktigste jobben vi som næringspolitikere gjør, er å tørre å la næringslivet få være i fred. For hver regulering, innstramming og skatteøkning trykker vi litt hardere på bremsen i næringslivet. Trykker vi for hardt, stopper næringslivet opp. Derfor legger Fremskrittspartiet fram et budsjett som gir større økonomisk handlefrihet og større forutsigbarhet til næringslivet. Det gir næringslivet muligheter for vekst. Det er markedsmekanismene som peker ut vinnere i næringslivet, framfor politikere gjennom såkalt aktiv næringspolitikk.

Fremskrittspartiet har mer tro på at private investorer gjør de gode investeringene, framfor at Støre, Vedum og Myrseth gjør det. Derfor kutter vi i virkemiddelapparatet og gir tilbake til næringslivet i form av skattelettelser. Gjennom å tilrettelegge for privat kapital er det markedet og investorene selv som peker på prosjektene de har tro på, og ikke minst bærer de risikoen selv, framfor at risikoen havner hos skattebetalerne.

Fremskrittspartiet vil ha mindre statlig innblanding. Næringslivet klarer seg best når de får være i fred, og det er også når vi lar næringslivet være i fred, at vi får mest igjen fra dem. Det næringslivet etterspør, er at vi lar dem være mest mulig i fred ved å lette på skattetrykket. Det er nettopp det Fremskrittspartiet gjør i vårt alternative budsjett.

Ved en inkurie er kuttet for avvikling av grønn industrifinansiering lagt på kapittel 2421, post 55, i innstillingen. Riktig plassering av kuttet er kapittel 2460, post 58.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:58:54]: Omstillingen av Norge går altfor sakte. Det er ikke mangel på kapital i Norge, men den må vris i en mer bærekraftig retning. I dag går den private kapitalen i mye større grad til utvinning av olje og gass, og for så vidt eiendom i stort monn, enn til grønne næringer og klimatiltak. Vi er på vei et helt annet sted enn det resten av verden er, hvor det nå investeres nær dobbelt så mye i ren energi som i fossil energi. Offshore Norge forventer et svært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel i 2025, mens klimaprosjekter i industrien legges på is fordi det er usikkerhet rundt tilgang på kraft og rammevilkår. Det er på tide at vi i Stortinget spør oss selv hvor Norge står den dagen markedet for alvor snur i retning av grønne løsninger. Jeg er redd for at hvis vi ikke snur dette oljetankskipet som vi er, i tide, vil vi ikke lykkes med grønn omstilling, og vi spiller russisk rulett med norsk konkurransekraft i en tid preget av geopolitiske spenninger. Det er uansvarlig politikk.

SV tar derfor ansvar og setter fart på omstillingen gjennom budsjettforhandlingene med regjeringen. Med enigheten tar vi et langt steg nærmere klimamålene med bl.a. et krafttak for utslippskutt og omstilling av industrien. Vi har satt sammen en virkemiddelpakke som styrker hele verdikjeden for utslippsfri industri i Norge. Virkemidlene vil bidra til at den eksisterende industrien både kutter store utslipp og sparer mer energi som i dag går tapt i form av spillvarme fra industriprosesser. Det gjør vi ved at regjeringen har fått i oppdrag å utforme et nytt støtteprogram for å kutte store utslipp og oppnå negative CO₂-utslipp innen industri og avfallshåndtering og legge til rette for å utvikle infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO₂ rundt omkring på industristeder. Dette vil bygge grønne verdikjeder, kutte utslipp og sørge for at industrien kan spare store mengder energi ved at fabrikkene bruker og gjenbruker ressurser i sirkulære prosesser.

SV fikk også gjennomslag for at Enova skal sikre mye større utslippskutt enn tidligere og prioritere utslippskutt i alle sektorer, slik at de også kan bidra til omstilling av industri med kvotepliktige utslipp. Samtidig får de midler til å modne fram prosjekter for utslippskutt i industrien.

Norsk industri er avgjørende for at det skal kunne bo og leve folk i hele landet. Dette er hjørnesteinsbedrifter som leverer viktige produkter inn i den grønne omstillingen som skjer i landene rundt oss. Det er derfor vanskelig for meg å forstå hvorfor særlig Fremskrittspartiet tar til orde for å la disse bedriftene seile sin egen sjø på vei inn mot nullutslippssamfunnet.

SV tar også ansvar ved å legge til rette for en bedre planlegging av omstillingen bort fra olje og gass, som vi vet at kommer, som klimautvalget har anbefalt oss å gjøre. SV fikk gjennomslag for at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta. Det arbeidet ser jeg fram til, for vi trenger en plan for overgangen fra å være en oljenasjon og til framtidens næringsstruktur, som består av både eksisterende og ny industri.

Havbruk, og spesielt kystfiske og fiskeri, er hjørnesteinene i samfunnet vårt. I dag er det krevende for mange kommuner fordi fiskeressursene samles på stadig færre hender, og det er stadig færre kystsamfunn. Det er krevende, også fordi vi ikke har vært gode nok på å prioritere livet i fjordene våre. Både oppdrettsnæringen og cruiseturismen truer villfisken og andre arter som lever der. En utslippsfri oppdrettsnæring med god dyrevelferd som ikke forurenser fjordene våre eller skader villaksen, vil bidra positivt i en verden som trenger mer bærekraftig mat. Derfor er det avgjørende for SV at vi rydder opp i hvordan oppdrettsnæringen forvaltes, og vi prioriterer også gjennom vårt forslag til alternativt budsjett nettopp strengere krav til oppdrettsnæringen.

Det samme gjelder for primærnæringene, som er viktige for både bosetting og matsikkerhet. Vi vil ha et jordbruk som tar jorden i bruk og holder landet i hevd. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk hvor små bruk går ut av drift. Vi trenger et bærekraftig jordbruk med best mulig dyrevelferd, og det må bli lettere for bruk over hele landet å investere i teknologi som bidrar til mer effektive og miljøvennlige metoder å produsere mat i Norge. Derfor styrker SV både Bionova og Mattilsynet i vårt alternative budsjett.

Geir Jørgensen (R) [14:10:52]: Det er ikke lave skatter og avgifter, deregulering og markedsliberalisme som har gjort Norge til et godt land å bo i, til et trygt land og også et godt land å drive næring i. Det er en samling rundt fellesskapsverdier, om et samfunn der alle skal ha plass, som har gjort at vi er så godt stilt som vi er.

Vi var et velutviklet land lenge før vi fant oljen. Vi hadde folketrygd, vi hadde stemmerett for alle, vi hadde allerede da etablert en velferdsstat. Så er det historien om det norske oljeeventyret. Hva er suksesshistorien? Suksesshistorien er 78 pst. skatt. Det er sånn denne næringen har gjort noe og bidratt inn til vårt samfunn.

Det er da utrolig at de som holder opp dette, står for en politikk der de aller rikeste ikke skal bidra inn. De skal bidra mindre inn i samfunnet med den politikken som høyresiden står for. Vi har altså klart å bygge et samfunn der det er godt å drive næring, der man får arbeidskraft. Den aller viktigste brikken, kompetansen, får de gratis fra storsamfunnet. Den kan de sette i arbeid i bedriftene for å lage produkter og varer og utvikle noe.

Vi i Rødt legger nå fram med et rødt og rettvendt budsjett for næringene bygd på disse verdiene. Skal vi komme oss videre, er vi nødt til å ta vare på det vi har. Å ta vare på primærnæringene er å ta vare på Norge.

Jeg skal nevne tre ting fra det året som vi har bak oss: Vi har sett Stortinget vært beleiret av sinte bønder som har krevd ærlige tall i forhandlingene som staten og bøndene har. Vi har sett fiskerne i Finnmark stenge havner i protest mot en kvotemelding, mot en fiskeripolitikk som denne regjeringen valgte å gjøre opp med høyresiden. Og vi har sett samiske ungdommer stenge ned departement etter departement, tydd til sivil ulydighet i solidaritet med reineiere, som også er næringsutøvere som har mistet sitt næringsareal, sine framtidsmuligheter. Dette er Norge i 2024.

Det står en kamp om ærlige tall. Det eneste ærlige tallet vi har i denne sal, er 360 – 360 næringsutøvere, 360 gårdsbruk, mistet vi i fjor med denne regjeringen. Det er en utvikling som vi ikke kan sitte rolig å se på når vi vet at FN har bedt alle verdens land om å produsere mer mat av hensyn til den situasjonen vi har i verden i dag.

Vi legger fram et budsjett med en satsing på primærnæringene. Vi vet at vi sliter med å få veterinærer til å jobbe i landbruket. Det er mange nok som vil bli veterinærer, men dessverre velger så altfor mange med den utdanningen å gå inn i godt betalte private klinikker for å jobbe med kjæledyr framfor å jobbe i landbruket. Vi ser hvordan kysten sliter med lave kvoter og tilsvarende lav skatteinngang, så vi legger fram en krisepakke til kystkommuner som blir rammet av dette, på 75 mill. kr. Vi skal ha en styrket selvforsyning og et bedre liv for bonden, for fiskeren, for reineieren og for industriarbeideren.

Med det tar jeg opp Rødts forslag og viser til Rødts alternative budsjett.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:15:57]: Eg og Venstre trur på eit Noreg som er bygd nedanfrå. Eg og Venstre trur på eit Noreg der det ikkje finst to køar i næringspolitikken: éin kø til ei tom pølsebu for dei med gode idear, og éin kø til ein trestjerners Michelin-restaurant for dei med gode kontaktar i Arbeiderpartiet og LO.

Det er slik det er i norsk næringspolitikk akkurat no. Mens milliardane flyg til subsidiar og andre særfordelar til statlege aktørar, store bedrifter og etablerte næringar på venelista til LO og Arbeidarpartiet, er Gründer- og Småbedrifts-Noreg og dei nye næringane vi skal leve av etter oljen, i opprør. Ja, med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ved roret hamnar dei som vil byggje noko nytt, på «Wall of Shame», ikkje på «Wall of Fame».

Slik kan vi ikkje ha det. Det er ikkje slik vi tar vare på verdiskaparane – dei som gjev alt for å byggje noko nytt, for å skape jobbar for seg sjølv og nokon til og for å byggje verdiar som skaper aktivitet, arbeidsplassar og gode lokalsamfunn på små og store stader over heile landet.

Venstre er på lag med verdiskaparane. Vi skal stå på for dei som ber på «den draumen» om å skape sin eigen jobb, byggje stein for stein og ta ein god idé frå verkstaden eller forskingslabben ut i verda. Desse folka, dei veit at dei tar risiko. Dei veit at det hadde vore tryggare å vere arbeidstakar eller partner i ei stor bedrift, der pengane tikkar inn på konto kvar månad, men dei satsar likevel – fordi dei brenn for noko, fordi dei trur på ein idé, og fordi dei vil vere med på å endre samfunnet og skape ei litt betre verd.

Desse folka må vi heie på, ikkje straffe – ikkje hengje dei opp på ein vegg til spott og spe, ikkje gje dei «næringsforbod» og ikkje gje dei straffeskatt fordi dei er så uheldige å vere norske og ikkje utanlandske.

Verdiar som skal fordelast, må først skapast, og skal dei kunne fordelast i Noreg, må dei skapast i Noreg. Difor er Venstres alternative statsbudsjett eit budsjett for framtidas verdiskaparar, for at dei skal kunne satse og byggje seg store i Noreg.

Det hastar med å omstille landet vårt frå fortidas oljeøkonomi til framtidas fornybare, sirkulære og grøne økonomi. Grøn omstilling handlar om mykje meir enn å byggje såkalla grøne industrilokomotiv. Det handlar om å dyrke fram eit mangfald av nye bedrifter og vekstnæringar som både er berekraftige og har potensial til å skape lønsame arbeidsplassar og auka eksportinntekter.

Difor er Venstres viktigaste bidrag for grøn omstilling og nyskaping i vårt alternative statsbudsjett – og der vi skil oss mest frå dagens regjering – skatte- og avgiftspolitikken. Vi vil gje næringslivet rammevilkår som gjer det mogleg å investere i ny teknologi og framtidas arbeidsplassar, bl.a. ved å kutte formuesskatten på å eige bedrifter, droppe den føreslegne nye exitskatten frå regjeringa og bruke skattesystemet for å sikre kompetent arbeidskraft. Difor foreslår vi lettar for norsk næringsliv og for norske bedriftseigarar på over 10 mrd. kr. Det er både god næringspolitikk og grøn omstilling.

I tillegg styrkjer vi viktige direkte verktøy for grøn omstilling som miljøteknologiordninga, Enova og katapult-ordninga, bl.a. for å gje rom til ein ny helsekapatult .Vi føreslår ei betydeleg satsing på forsking og fleire studieplassar innan IT- og teknologifag, som blir etterspurt spesielt i næringslivet, og vi styrkjer digitaliseringa med bl.a. auka løyvingar til breibandsutbygging.

For kvart år med Arbeidarpartiet og Senterpartiet ved roret, og med SV som slepeanker på skuta, sakkar Noreg lenger etter resten av Norden og Europa i å leggje til rette for framtidas næringsliv. Difor vil Venstre vere ein garantist for ei ny regjering i 2025.

For alle Noregs nyskaparar er det likevel ikkje likegyldig korleis eit nytt fleirtal blir. Vi i Venstre trur, i motsetnad til Framstegspartiet, ikkje at det er mogleg å omstille Noreg til framtida ved å fyre opp endå meir i oljeøkonomien, og heller ikkje ved å kople oss av frå Europa i staden for å kople oss tettare på eller ved å strupe kapitaltilgangen til framtidas næringsliv.

Framstegspartiets næringspolitikk er ei oppskrift på å bli verdas siste, treige dinosaur, om enn det blir ein ganske svær ein. Venstres næringspolitikk handlar om å bli verdas raskaste gaselle. Vi i Venstre vil ikkje, som Høgre, endre lakseskatten ved å gje meir skatt til små og mellomstore norskeigde havbruksselskap og bruke pengane til å gje skattelette til f.eks. kypriotiskeigde gigantkonsern. Ingenting gale sagt om kypriotiskeigde konsern, dei er kjempeflinke, dei òg, men dei treng neppe ei ekstra pengegåve frå Høgres hus.

Høgre skal ha ros for sin omsut for dei store og utanlandskeigde, Venstres svar er å prioritere dei små, nye og norskeigde. Venstres svar er å vere på lag med framtida.

Til slutt vil eg ta opp forslaga frå Venstre i innstillinga. Det er forslaga nr. 1–6, som er fellesframlegg frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, og forslaga nr. 7–9, frå Venstre.

Rauand Ismail (MDG) [14:27:23]: En grønn, framtidsrettet næringspolitikk som sikrer klima og natur handler grovt sett om to forhold: å legge til rette for at gründere og oppstartsbedrifter lykkes og å flytte kraft, kapital og kompetanse fra oljen til andre næringer.

SV klarte å gjøre et daft statsbudsjett litt mindre daft – all ære til dem for det – men de fikk dessverre ikke gjennomslag på næringskomiteens budsjettområder. Hurdalsplattformens punkt om at klima og natur skal være rammen rundt all politikk er det omtrent umulig å se spor av i budsjettet. Dette var regjeringens siste sjanse til å føre en næringspolitikk som bidrar til at vi lykkes i klimapolitikken og lykkes med å sikre naturen. Den sjansen forspilte de.

Det finnes mange eksempler på det. Regjeringen vil kutte klimagassutslipp, men gir fiskebåtene full kompensasjon for økt CO₂-avgift. Regjeringen har nettopp levert en naturmelding, men finansierer enorme naturinngrep i form av brede skogsbilveier og hogst i gammelskog. Regjeringen vil ta vare på Oslofjorden, sier den, men finansierer samtidig bunntråling som ødelegger livsgrunnlaget i fjorden. Regjeringen vil bruke virkemidlene staten har til næringslivets grønne omstilling, men har i år klart å snike inn en setning i budsjettforslaget om at dette ikke er «til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen».

I fjor døde 63 millioner oppdrettslaks i merdene, ofte under store smerter av sykdom, lus og lusebehandling. En så høy dødelighet, 16,7 pst., hadde ført til ramaskrik og krav om akutte tiltak hvis det hadde vært snakk om kyr, griser, sau eller kylling. Dyrevelferdsloven slår fast at fisk er et dyr, og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger. Den loven brytes daglig i norsk oppdrettsnæring – helt uten at det får konsekvenser. De fleste er enige i at oppdrettsnæringen må redusere dødeligheten, stanse rømmingen og slutte å forurense. Likevel er det få tiltak som tar oss dit. Hadde trafikklyssystemet virket, hadde ikke oppdrettsnæringen vært i dagens situasjon. Det er bra at Stortinget har gitt regjeringen marsjordre om å legge fram en miljøfleksibilitetsordning for oppdrettsnæringen, etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne. Vi forventer at forslaget kommer raskt, og at regjeringen foreslår en lav grense for akseptabel dødelighet i oppdrettsnæringen når dyrevelferdsmeldingen kommer på fredag.

I 2024 betalte staten ut 4,7 mrd. kr til oppdrettskommunene gjennom Havbruksfondet. Det fungerer som et sterkt insentiv til å sette av areal til oppdrett. Havbruksfondet har blitt et virkemiddel for stadig mer naturødeleggelse og stadig nye brudd på dyrevelferdsloven. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en total omlegging av Havbruksfondet, der det stilles strenge miljø- og dyrevelferdskrav til utbetalingene fra fondet. Vi foreslår også en rekke andre tiltak for å styrke dyrevelferden for husdyr på land og i sjø, styrke Mattilsynets arbeid overfor oppdrettsnæringen, vi kutter subsidier til selfangst, setter av midler til dyrepoliti over hele landet, vi styrker veterinærdekningen, og vi setter av midler til en 3R-senter som alternativ til dyreforsøk.

Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett viser at en annen retning for næringspolitikken som sikrer at klima og natur, investeringer og gründerskap, er mulig. Vi vil redusere formuesskatten ved å heve bunnfradraget, til 5 mill. kr. Vi vil redusere arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter, kutte statlige midler til olje, gass og havbunnsmineraler og satse stort på havvind. Vi kutter momsen på servering, for å styrke utelivsbransjen og vri forbruket vårt fra ting til og opplevelser og kultur.

Innenfor næringskomiteens budsjettområder vil vi bl.a. styrke Siva, Investinor og Nysnø Vi vil kutte i CO₂-kompensasjonen til trålerne, og styrke risikolånordningen for skip. Vi vil kutte miljøskadelige subsidier for skogbruket og heller satse på fleralderskogbruk og bedre kartlegging av gammelskog. Vi setter av 300 mill. kr til en storsatsing på biogass og 100 mill. kr til et fond for omstilling av oppdrettsnæringen.

Vi viser i vårt alternative statsbudsjett at det er mulig med en annen retning for norsk næringspolitikk de neste årene.

Til slutt og for ordens skyld: Vi støtter forslagene nr. 7 og 8 fra Venstre. Ved en inkurie står vi ikke som medforslagsstiller. Det gjelder også Kristelig Folkepartis løse forslag, nr. 10 og 11.

Statsråd Cecilie Myrseth [14:32:36]: Vi lever i en krevende tid. Det er krig i Ukraina, det er en stor konflikt i Midtøsten, og vi ser rivalisering mellom USA og Kina. Regjeringens aller viktigste oppgave er å ta Norge trygt gjennom urolige tider og gi trygghet for en bedre økonomi og en jobb å gå til. Målsettingen er klar: Økonomien og arbeidsplassene skal utvikles i en grønnere retning. Vi må finne vår plass i dette. Vi vet at det kommer til å være flere hindre når det kommer til handel, og vi skal videreutvikle industrien inn i denne nye tiden med de utfordringene og mulighetene som ligger der.

Etter lang tid med høy prisvekst og rentehevinger ser regjeringen nå utsikter til sterkere økonomisk vekst. Prisstigningen går ned. Norges Bank melder at bedriftene venter økt aktivitet gjennom vinteren, og SSBs prognoser for norsk økonomi viser fem mulige rentekutt og reallønnsvekst i 2025. Folk er i ferd med å få bedre råd. Selv om det er mange som vil påstå det motsatte, går det altså godt i norsk næringsliv. Siden regjeringen tiltrådte har det blitt skapt 143 000 flere nye arbeidsplasser. Åtte av ti av dem har blitt skapt i privat sektor. Overskuddet i industrien er rekordhøyt, og det settes stadig nye eksportrekorder. Det er viktig for regjeringen å føre en aktiv næringspolitikk som støtter opp under utviklingen av norsk økonomi og næringsliv og legger vekt på å gi næringslivet stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette budsjettet støtter også opp under det.

Det skal være bra å starte og drive bedrifter i Norge. Det skal også være bra å gå på jobb. Det ser vi jo: Det startes over 5 800 nye foretak hver måned, og regjeringen har også i flere budsjetter nå prioritert støtte til gründere og oppstartsbedrifter. Vi styrker også denne innsatsen med 52 mill. kr i dette budsjettet, med økt tilgang til kapital, kompetanse og nettverk. Vi har også nylig lansert en gründermelding med 50 nye tiltak for å styrke dette arbeidet.

Vi skal også styrke og videreutvikle den eksisterende industrien vi har, som igjen skal bidra til nye industrietableringer. Til våren skal vi legge fram den nye industrimeldingen, som skal dekke hele industrien. Et viktig virkemiddel vi har lansert, er den grønne industrifinansieringen med en risikolåneordning på 5 mrd. kr for å få fram nettopp nye, grønne industriprosjekter. Det er viktig at vi har et virkemiddelapparat som faktisk støtter opp om dette. Denne regjeringen har også lansert flere tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, som på sikt kan gi både lavere priser og bedre utvalg til forbrukerne. I budsjettet styrker vi også Konkurransetilsynet. Det er noe vi har gjort over tid. Forrige uke ble det også flertall i denne salen for et nytt markedsetterforskningsverktøy. Det kan bidra til å gripe inn i markeder med dårlig konkurranse. Det er viktig for norske forbrukere.

Regjeringen fører også en helhetlig reiselivspolitikk. Det er fordi vi ønsker å få flere helårs arbeidsplasser. Det arbeidet følges opp, ikke bare med budsjett. Vi har også sendt ut forslag om besøksbidrag på høring. Vi har lansert en egen eksportsatsing, og vi er i dialog med partene her. Reiselivsnæringen er også en av næringene vi skal leve av i framtiden.

I fjor la eksporten grunnlag for hver femte norske arbeidsplass. Det er viktig å ha fokus på eksport og handel. Derfor har vi også fått på plass viktige handelsavtaler det siste året med India, Thailand og Kosovo, og en oppdatering av avtalen med Ukraina.

Norsk næringsliv er også opptatt av å holde hjulene i gang i Ukraina. Det har regjeringen lagt til rette for, og det jobber vi aktivt for. Innovasjon Norge, som skal bistå norsk næringsliv, skal også bidra i dette. Vi har styrket kompetansen i Innovasjon Norge når det kommer til Ukraina, og vi får nå også på plass en egen person som skal hjelpe til med det fysisk i Ukraina.

Det er viktig at vi følger med i den tiden vi lever i. Det må politikken også gjøre. Da må vi jobbe enda mer sammen med andre land. Vi må sikre de viktige verdikjedene i flere næringer, og vi må sikre norske arbeidsplasser også inn i framtiden.

Statsråd Geir Pollestad [14:47:43]: Eit av regjeringas hovudsatsingsområde er å styrkja den nasjonale matproduksjonen. Regjeringa har mål om å gjera Noreg meir sjølvforsynt med mat. I dag er om lag 60 pst. av maten og dyrefôret importert. Det er for sårbart, og difor har regjeringa mål om å auka sjølvforsyningsgraden med 25 pst. innan 2030. Det er eit svært offensivt mål.

Etter at me tok over regjeringsmakta hausten 2021, har mat og landbruk vore eit av dei områda som Senterpartiet og Arbeidarpartiet har prioritert høgast. Me skal ha eit landbruk i heile landet, og som produserer mat som er rein og trygg til befolkninga. Ein endra sikkerheitspolitisk situasjon gjer det heilt nødvendig.

Det er sånn at jo nærare sentrum ein er i dei store byane, og jo høgare opp i etasjane ein bur, jo meir bør ein vera oppteken av sjølvforsyning. Om krisa eller krigen er her, så er det for seint sjølv for representanten Astrup å bry seg om forsyningspolitikk og landbrukspolitikk.

Jordbruket har vore gjennom nokre krevjande år. Det har vore ein stor kostnadsvekst, men eg meiner å ha dekning for å seia at inga regjering i verda nokon gong i historia har gjort meir for bøndene sine enn denne regjeringa. 2023 var eit krevjande år for norske bønder. Det var fordi at ein fyrst hadde tørke, og så hadde ein alt for mykje regn.

Regjeringa vil gjera det meir lønsamt å produsera mat i Noreg. Me vil ha levande landbruksmiljø rundt om i bygdene, og me vil ha ungdom som ønskjer å ta over garden. Regjeringa har difor eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innan 2027. Me har fått på plass ein ny modell for måling av inntektsnivået i jordbruket. Han tek omsyn til kapital som ein kostnad for bøndene, han reduserer timetalet per årsverk ned mot normalen i arbeidslivet, og han ivaretek at bøndene er sjølvstendige næringsdrivande.

Opptrappingsplanen og det nye talgrunnlaget låg til grunn for vårens jordbruksforhandlingar og la grunnlaget for ein solid jordbruksavtale med Noregs bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag i form av både pengar og politikk. Avtalen legg til rette for ein inntektsauke på 85 000 kr per årsverk til neste år.

Skogen er vårt viktigaste klimatiltak. Store deler av norske utslepp vert bundne av tilveksten i skogen. I tillegg gjev tømmer grunnlag for å produsera miljøvenlege produkt. Ein aktiv skogpolitikk er òg god næringspolitikk og klimapolitikk. Årets budsjett gjev grunnlag for ei vidare satsing på skogbruk.

Reindriftsavtalen si ramme vert auka med 25 mill. kr til 225 mill. kr. Dette er den største auken sidan reindriftsavtalen vart etablert og strekar under at regjeringa legg til rette for å styrkja rammevilkåra for reindriftsnæringa.

Landbruk er eit av dei områda der det er størst politiske forskjellar i denne salen. Når me les f.eks. Framstegspartiet sitt alternative budsjett, der dei vil kutta om lag 4 mrd. kr, har det konsekvensar. Har du f.eks. 70 mjølkekyr i Finnmark, vil det utgjera eit kutt på om lag 400 000 kr. Det har stor betydning for økonomien til bonden. I tillegg veit me at Framstegspartiet ønskjer at bonden skal få mindre betalt for mjølka. Dei ønskjer at bonden skal få større konkurranse frå utlandet gjennom svekt tollvern. Og Framstegspartiet ønskjer å svekkja bøndene sitt eige selskap, Tine, kraftig. Det er ikkje ein gong sikkert at nokon vil henta mjølka som desse 70 mjølkekyrne i Finnmark produserer, og ein skal ha ein bra stor familie som er veldig glad i mjølk, for å drikka ein halv million liter mjølk sjølv.

Landbruket er ei næring som er heilt avhengig av politiske rammevilkår. Det er mykje som står på spel for jordbruket i 2025. Årets statsbudsjett følgjer opp regjeringa sin offensive innsats for å styrkja lønsemda i næringa.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:04:59]: Regjeringens grunnleggende mål er å skape et tryggere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet. Havnæringer er fundamentet i Norges økonomi. Fiskeri og havbruk sørger for matproduksjon og eksportinntekter, mens skipsfart og marin teknologi bidrar til transport og teknologisk utvikling. Sammen skaper disse næringene arbeidsplasser til folk og fremmer kompetanse og utvikling langs hele kysten. Gjennom satsing på fiskerihavner og infrastruktur sikrer vi aktivitet og livskraftige lokalsamfunn. Dette er avgjørende for å opprettholde og styrke vår posisjon som en ledende nasjon innen sjømatnæringen.

Spredt bosetning er også en sentral del av beredskapen og dermed strategisk viktig, særlig lengst nord i landet. Regjeringen vil legge til rette for å sikre at fellesskapets ressurser i havet skal gi økt aktivitet, større verdiskaping og flere trygge, helårige arbeidsplasser. Regjeringen foreslår tiltak innen kyst, havn og farleder i tråd med Nasjonal transportplan 2025–2036. Tiltakene vil gå til gjennomføring av mindre farvannsprosjekter, reduksjon av vedlikeholdsetterslep på navigasjonsinnretninger og fyr samt digitaliseringstiltak. Tiltakene vil sikre videre framdrift av Kystverkets pågående farvanns- og fiskerihavneprosjekter. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 100 mill. kr i 2025 sammenlignet med 2024-budsjettet.

Det er høy aktivitet i maritim næring, og regjeringen har prioritert å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ved å øke makstakene for utbetaling fra 220 000 kr til 225 500 kr. Fiskeflåten står overfor store utfordringer med nedadgående kvoter på viktige bestander som torsk, sei, hyse og sild. Lavutslippsfartøy for fiske er i en utviklingsfase, og det mangler infrastruktur langs kysten. Regjeringen vil støtte fiskerinæringen i en utfordrende tid og legge til rette for en grønn omstilling som ikke går på bekostning av fiskerisamfunnene. Derfor øker vi CO₂-kompensasjonen med nesten 154 mill. kr, til over 500 mill. kr.

Flere samfunn i Finnmark opplever nå utfordrende tider. Dette skyldes at flere negative hendelser, som kvotenedgang og Russland-sanksjoner, treffer samtidig. Regjeringen foreslår en tiltakspakke som skal bidra til omstilling og bedre kontroll med fiskeressursene. Vi foreslår å styrke Innovasjon Norges ordninger i Troms og Finnmark med 30 mill. kr for å bidra til omstillingsevne og utvikling i sjømatindustrien. Videre foreslås midler til kommunale næringsfond og omstilling i kystkommuner i Finnmark.

Det er viktig at Norge har kontroll over våre havområder og våre ressurser. Det er viktig for å sikre bærekraftig høsting og levende kystsamfunn i framtiden. Kvotene på verdifulle arter har gått kraftig ned. Krevende tider for næringen øker faren for ulovlig fiske og omsetning. Regjeringen foreslår derfor å styrke kontrollen med de viktige fiskeriene i Troms og Finnmark og trappe opp innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Det internasjonale Blue Justice-senteret i Vardø er sentralt i denne satsingen. Regjeringen foreslår i alt 21,5 mill. kr til Blue Justice i 2025.

Regjeringen ønsker at mer av fôret til laks og husdyr skal produseres i Norge. Det å ha tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for å sikre en bærekraftig matproduksjon. Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten. Regjeringen foreslår 5 mill. kr til å sikre videre framdrift og kontinuitet i samfunnsoppdraget. Videre foreslår vi 10 mill. kr til en fellesutlysning på fôrområder, inkludert en kunnskapsoppsummering for å identifisere eventuelle kunnskapshull av betydning for det videre arbeidet med regelverksarbeid innen området.

Akvakulturnæringen har hatt en formidabel vekst de siste årene og er en viktig del av Norges økonomi og matproduksjon. Som fiskeri- og havminister er jeg opptatt av at videre vekst i næringen skjer på en bærekraftig måte. Vi vil legge til rette for å investere i bærekraftige løsninger og teknologiutvikling for å møte framtidens utfordringer.

Geir Inge Lien (Sp) [15:21:02]: Møre og Romsdal er eit av dei viktigaste industri- og eksportfylka i landet vårt. Arbeidskleda er av det praktiske slaget og verdiane som vert skapte i regionen, er med på å finansiere landets velferd.

Ei desentralisert busetjing er viktig for eit fylke som Møre og Romsdal, der industrien står sterkt. Vi treng kloke hovud, og vi treng òg gode hender for å vidareutvikle industrien i denne regionen, og ikkje minst i landet vårt. Akkurat difor har Senterpartiet i regjering prioritert gratis ferje, billigare barnehagar, gratis SFO og avskriving av studielån som eksempel på nokre viktige verkemiddel for god rekruttering. I år vert den ekstra arbeidsgjevaravgifta avvikla, og vi vidarefører differensiert arbeidsgjevaravgift.

Langtidsplanen for Forsvaret utløyser store investeringsbehov, som igjen vil bety auka aktivitet for næringslivet langs kysten både innan verftsindustrien og for leverandørindustrien. At norske verft kan levere, er det ikkje tvil om. Norske verft har levert mange båtar til Forsvaret opp gjennom tida. I det siste vil eg dra fram verftet Vard, som har bygd ein heil rekkje båtar for Forsvaret. Dei siste tre er Jan Mayen-klassen til bruk for Kystvakta. Båtane er leverte på tid og med kvalitet, og har skapt store synergiar for regionen og landet.

Forsvarsløftet skal gje oppdrag til norske verksemder i heile landet. Det er allereie bestemt. Med Sverige og Finland i NATO er Noreg ein endå tydelegare maritim frontlinjestat. Difor er det òg viktig at det er vedteke at 28 standardiserte fartøy skal byggjast ved norske verft – 10 store og 18 mindre. I tillegg skal det byggjast fem fregattar. Fregattane skal verte anskaffa, drifta og vedlikehaldne i eit strategisk partnarskap. Norske verft og norsk leverandørindustri er med i den vidare prosessen gjennom vår nærmaste allierte, USA.

Eg er glad for at storting og regjering er så tydelege på at dei grå standardiserte båtane skal byggjast i Noreg, og at norske verft og norsk leverandørindustri er med å konkurrere om bygging av fregattar i eit strategisk partnarskap med vår nærmaste allierte. Dette vil bidra til at vi vidarefører og vidareutviklar viktig kompetanse, service og ikkje minst viktig beredskap for Forsvaret vårt og landet vårt.

Lene Westgaard-Halle (H) [15:24:23]: Høyres alternative statsbudsjett er en invitasjon til modernisering, effektivisering og et krafttak for utslippskutt i norsk landbruk, et landbruk som lytter til forbrukernes ønsker, som tar klimautfordringene på alvor, og som er tilpasset et moderne marked. Det er nettopp det som skal sikre jordbrukets framtid i Norge. Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat – trygg mat, sunn mat og nok mat til norske forbrukere.

Vi lever i en verden der forbrukernes vaner endrer seg raskt. Internasjonal konkurranse blir stadig tøffere, og det er ikke lenger nok å se bakover. Vi trenger et landbruk som er tilpasset dagens og morgendagens marked. Regjeringen synes dessverre å sitte noe fast i en litt utdatert tankegang – mens folk etterspør f.eks. mer frukt og grønt og mindre sukker og kjøtt, klamrer regjeringen seg fast til gamle markedsreguleringer og ordninger som ikke lenger tjener sitt formål. Forbrukerne kjøper mindre melk, mindre poteter, mer ris, mer soya og mer tropiske varer. Det er for så vidt ikke bare en norsk trend, den er internasjonal. Jeg må innrømme at det bekymrer meg at regjeringen overser akkurat det.

Vi trenger et landbruk som er motstandsdyktig mot disse endringene, og som klarer å tilpasse seg de endringene vi ser. Vi trenger et landbruk som er fleksibelt. Vi trenger et landbruk som er lønnsomt, et landbruk som ikke kveles av det vi ser i dag – et mylder av tilskuddsordninger og ganske mye byråkrati. Det gjør riktignok at vi får ansatt en del folk til å jobbe med det, men Norge har i dag det høyeste nivået på landbruksstøtte blant OECD-landene. Det hører jeg at Senterpartiet er glad for. 60 pst. av bøndenes inntekter kommer altså fra staten. Vi har nesten 100 ulike tilskuddsordninger for en bonde, og det gjør systemet mildt sagt ganske uoversiktlig. Er man bonde i dag, burde man egentlig ha doktorgrad i tilskuddsordninger for å overleve, noe jeg har inntrykk av at noen av dem for så vidt har.

Bøndene våre er egentlig selvstendig næringsdrivende. Det er det de jobber med, og de trenger større frihet til å være bønder, til å være selvstendig næringsdrivende. Vi må legge til rette for at det lønner seg for norske bønder i dag å drive med innovasjon, drive med entreprenørskap og drive med verdiskaping, for det gjør det ikke i dag. I dag lønner det seg å ha oversikt over tilskuddsordningene, det er det man må ha for å overleve som bonde i dag. Ny teknologi, f.eks., gir fantastiske muligheter hvis vi våger å gripe dem.

Vi står foran en nødvendig økonomisk omstilling i Norge, og da er vi nødt til å stimulere til vekst i privat næringsliv. Landbruket er en del av dette næringslivet. Vi er nødt til å gi bøndene som selvstendig næringsdrivende de verktøyene og den friheten de trenger for å drive moderne, effektivt og bærekraftig. Vi må føre en politikk som gir reelle insentiver til verdiskaping for den norske bonden. Det kommer til å gi oss et landbruk rustet for framtiden.

Hans Gunnar Holand (Sp) [15:27:45]: Robusthet i en sårbar tid: Når situasjonen i verden går fra å være preget av stabilitet og samarbeid til geopolitisk uro og en stor grad av usikkerhet, må hensynet til det norske samfunnet og den norske befolkningen alltid være grunnleggende i de prioriteringene vi gjør. Regjeringen har tenkt helhetlig rundt totalberedskap og er i så måte en sann beredskapsvenn.

Det er ikke uten grunn satset stort på å ha en infrastruktur som ivaretar utviklingen av næringslivet på små og store plasser i hele landet – der hvor naturressursene er. Gratis ferjer, makspris på fly og reduserte kostnader for småbarnsfamilier er gode eksempler på tiltak som gjør det enklere å bo og drive næring i hele Norge.

I en tid der internasjonale forsyningslinjer er sårbare, er vår evne til å produsere egen mat en nødvendighet, ikke et valg. Norsk landbruk er ikke bare en næring; det er en av de viktigste pilarene i totalberedskapen. Det handler om noe så grunnleggende som å sikre trygg mat til alle, viktig infrastruktur i forsyningssammenheng og at folk kan bo og virke over hele landet. For Senterpartiet er det helt klart at en prioritering av norsk landbruk er en nødvendig prioritering av økt selvforsyning, matsikkerhet og en bærekraftig framtid.

Lønnsomhet i næringen er en forutsetning for økt matproduksjon, selvforsyning og matvareberedskap. Derfor har bl.a. grepene for å kompensere for en galopperende kostnadsutvikling i en krevende dyrtid vært helt avgjørende. Det sikrer forutsigbarhet for både matprodusentene og forbrukerne. Landbrukspolitikken i Norge er en vesentlig stabiliserende faktor i en omskiftelig tid. Produsentprisene på norske landbruksvarer er ikke alltid de laveste i Europa, men de er stabile.

Totalberedskapskommisjonen har satt et betydelig fokus på ansvaret vi har for egen matforsyning. Det er derfor helt uforståelig hvordan opposisjonen, med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen, møter disse utfordringene: Høyre med et nedtrekk på 1,9 mrd. kr og Fremskrittspartiet med 4,1 mrd. kr i reduksjon på landbruksområdet, forslag om å fjerne investerings- og kartleggingsmidler i forbindelse med generasjonsskifte, forslag om innføring av CO₂-avgift for landbruket og drikkekartongavgift. Disse to avgiftene alene utgjør over 1 mrd. kr, i tillegg til allerede nevnte forslag om kutt i overføringer. De som er opptatt av beredskap, økt selvforsyning og trygg norsk mat, bør merke seg Høyres og Fremskrittspartiets holdninger og forslag.

Jeg er særdeles glad for at det er Senterpartiet som har landbruksministeren, og at den budsjettenigheten som er inngått for 2025, til forskjell fra de borgerlige budsjettalternativene, faktisk prioriterer norsk matvaresikkerhet.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:31:06]: Forsvarspolitikk er også næringspolitikk. Tidligere i år ble det enighet om regjeringens forslag til langtidsplan, en langtidsplan som svarer på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå. Årets forsvarsbudsjett viser at denne regjeringen i hele regjeringsperioden, og spesielt i neste års budsjett, har økt tempoet i forsvarssatsingen betydelig, og at vi er i rute med forutsetningene for langtidsplanen. Dette er viktige og ikke minst riktige prioriteringer.

En forutsetning for at vi skal klare å nå ambisjonen i langtidsplanen, er et styrket samarbeid mellom private og offentlige aktører. Vi må ha med oss næringslivet i denne viktige jobben som skal gjøres for kongeriket Norge. Norske leverandører og bedrifter sitter i dag på svært viktig kompetanse og kapasitet som vi må og skal benytte oss mer av. God nasjonal og lokal samhandling i næringslivet styrker beredskapen og gir robuste verdikjeder som styrker motstandsevnen.

Norsk forsvarsindustri har vist vei i mange år, og vi leverer kampkraft både nasjonalt og internasjonalt. Denne industrien leverer våpensystemer som har vist seg å være helt avgjørende for ukrainernes frihetskamp.

Forsvarsløftet vil gi store muligheter for norsk næringsliv. Det vil i årene framover brukes historisk høye summer for opprustning av bygg og materiell. Om lag 34 mrd. kr skal neste år brukes til materiellinvesteringer og bevilgninger til investeringer i forsvarssektoren. Eiendom og bygg og anlegg skal økes med 600 mill. kr. Dette er investeringer som skjer på forsvarsanlegg og i stor grad i Distrikts-Norge, og som er svært viktige for bygg- og anleggsbransjen.

Samtidig skal Forsvaret bli flere, med økt aktivitet til lands, i luften og på havet. Store materiellinvesteringer skal gjennomføres, som utvikling og kjøp av fregatter og standardfartøyer, noe som vil gi nye muligheter for norsk industri i mange, mange år framover. I tillegg er det gitt tydelige føringer i langtidsplanen om at norsk industri i betydelig større grad skal stå for drift, oppdatering og vedlikehold av materiellet. Det har en beredskapsmessig betydning, og det vil også gi store ringvirkninger i hele landet.

Norsk forsvarsindustri opplever stor vekst. Fra 2022 til 2023 økte verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militært sluttbruk, teknologi og tjenester med om lag 35 pst., til 12 mrd. kr. Hovedvekten av eksporten går til våre allierte i NATO. I dagens sikkerhetssituasjon, med det grusomme bakteppet med krig i Europa, må vi forvente at viktigheten av norsk forsvarsindustri vil fortsette å øke betydelig.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:34:19]: Vi ser stadig flere eksempler på at trygg mat ikke kan bli tatt for gitt. Mat er en forutsetning for et godt liv, god helse og trygghet. Alle Norges begrensede ressurser må bli utnyttet, slik at matsikkerhet, matforsyning og matproduksjon i Norge stemmer overens.

I det siste har flere matvarer blitt tilbakekalt, som økologiske bønnespirer på grunn av mistanke om salmonella. Vi må vite hvor maten kommer fra, og at den er trygg å spise. Der kommer fjellandbruket inn med en avgjørende betydning. Utmark, beitedyr og rom for å leve av mindre ressurser i landbruket i hele landet er noe dagens regjering prioriterer. Solide jordbruksoppgjør takket være Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering og landbruksorganisasjonene som samler seg, er viktig. Nasjonalt senter for fjellandbruk bidrar til å samkjøre bl.a. unge bønder som ønsker å satse. Fjellandbrukssenteret vil Fremskrittspartiet kutte, og Høyre kutter i inngått jordbruksoppgjør. Hva er det disse partiene egentlig vil med norsk beredskap?

Det må være en økonomi å leve av for å produsere trygg mat. Senterpartiet vil styrke rekrutteringen og omstillingen landbruket står i. Skal folk tørre å satse, kan ikke Høyre kutte 1,7 mrd. kr i jordbruksavtalen i sitt forslag til statsbudsjett, eller legge ned Bionova som omstiller landbruket. Jeg håper forbrukerne får opp bevisstheten i valget om norsk eller utenlandsk mat, og ser at konsekvensen av Høyres og Fremskrittspartiets politikk er dyrere mat og lenger mellom hver bonde.

Ellers må jeg hilse fra Oppland om utbetaling av naturskade etter flere alvorlige naturhendelser som har rammet landbruket hardt både i deler av Gudbrandsdalen og Valdres, på Toten og på Hadeland. Rovdyrkonflikt må også ned, der jerven er særlig fæl.

Når det gjelder utdanning og forskning, er det viktig at fylkene følger opp Stortingets vedtak om fullføringsrett og rekvalifiseringsrett som trådte i kraft i høst, og de midlene fylkeskommunene har fått for å bidra til å gjennomføre dette. Agronomutdanninger har flere steder opplevd økt søkertall. Vi har kunnet feire over 50 % søkning til yrkesfag nasjonalt, et resultat av regjeringas politikk for en mer praktisk skole, og i dag kom nye forskningsfunn fra NORSE om at elever i grunnskolen med tilbud om gårdsskole opplever økt mestring og trivsel, og at flere gikk utdanning videre enn de kanskje ellers ville ha gjort. Hurra!

Ellers må jeg nevne samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr med 12 mill. kr i 2025. Innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder. Ambisjonene for landbruket må fortsette framover og oppover, ikke havne i klørne på Høyre og Fremskrittspartiet, som vil skade matberedskapen.

Sverre Myrli (A) [15:37:22]: På mandag kom en gledelig melding. Da ble det offentliggjort at Norge Mineraler i Egersund kjøper Skaland Graphite på Senja. Skaland Graphite er faktisk Europas største produsent av naturlig grafitt. Det var en veldig god nyhet, dette lover bra. Norge Mineraler kjøper altså bedriften som, hvis jeg ikke tar feil, nå har hatt australske eiere og har fungert så som så.

Mineralutvinning er næringspolitikk og arbeidsplasser. Mineralutvinning er klimapolitikk, fordi vi trenger mye mineraler med alt vi skal elektrifisere og digitalisere. Mineralutvinning er også blitt sikkerhetspolitikk, fordi vi er blitt for avhengige av mineraler fra land som ikke er blant våre allierte.

Regjeringen la fram en offensiv mineralstrategi i fjor, der den beskriver hvor viktig utvinning av mineraler er, og hvordan vi kan få fart på mineralutvinningen i Norge. Norge har store muligheter for økt mineralutvinning. Vi har dyktige fagfolk, vi er et land med strenge miljøbestemmelser, vi er et land der begrepet HMS – helse, miljø og sikkerhet – gjennomsyrer alt som skal gjøres. Vi har oppegående myndigheter, både nasjonalt og lokalt, og vi har dyktige bedrifter og et dyktig næringsliv.

Likevel: Skal vi lykkes i mineralsatsingen vår, må det gå raskere å få avklart prosjektene enn hva som er tilfellet i dag. Regjeringen legger etter hvert fram en ny minerallov der mye av dette vil bli tatt opp, og målsettingen er å få økt mineralutvinning i Norge.

Norsk næringsliv, Norge som land – ja, hele samfunnet – står foran store endringer framover. Norsk olje- og gassvirksomhet vil etter hvert trappes ned. Vi kan diskutere tempoet, det er noe uenighet der, men olje og gass vil uansett trappes ned, og andre energiformer vil gradvis overta. Vi har ambisiøse klimamål som skal nås, vi får endringer i alders- og befolkningssammensetningen i landet vårt, og det kommer til å skje store teknologiendringer – og det skjer fort.

Dette blir utfordrende, men tenk også hvilke muligheter vi får ved å føre en aktiv næringspolitikk, ved å føre en aktiv utdanningspolitikk, som ble diskutert tidligere i dag, og ved å føre en aktiv klimapolitikk. Da må næringsliv og myndigheter spille på lag, så skal vi klare dette veldig bra.

Isak Mathis Buljo (A) [15:40:49]: Fremskrittspartiet viser lite forståelse for samisk språk, kulturliv og næringsliv. Stortinget har i år behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. I den forbindelse ga Stortinget som institusjon en uforbeholden unnskyldning til norske urfolk og minoriteter. Alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, støttet en slik unnskyldning.

Regjeringen har i statsbudsjettet gitt over 1,7 mrd. kr til samiske formål. Det står i sterk kontrast til Fremskrittspartiets kutt til de samme formålene. Fremskrittspartiet foreslår å kutte 300 mill. kr til samiske formål, som igjen kan bety at mange arbeidsplasser i Finnmark forsvinner. Det går ut over samisk språk, utdanning og kulturliv, for å nevne noe. Det går ut over Finnmark. Fremskrittspartiet kutter også nærmere 60 mill. kr i utdanningssektoren for samiske skoler og språkopplæring. Samme parti vil kutte 50 mill. kr i reindriftsavtalen, som igjen berører den enkelte utøver. Det innebærer mindre inntekt, som igjen kan føre til en økning av reintallet når direktetilskuddet kuttes. Alt henger sammen.

I landbruket vil Fremskrittspartiet også kutte milliarder. Det går ut over Nord-Norge, der vi allerede har færrest bønder og lave marginer. Klimaendringer har gjort det utfordrende å drifte de naturbaserte næringene. Å gi gode rammebetingelser til primærnæringene er derfor veldig viktig. Derfor må vi også ha gode støtteordninger for næringslivet som skal omstille seg. Fremskrittspartiet hevder de er opptatt av forutsigbarhet for næringsdrivende, men å kutte en allerede inngått avtale, er useriøst og bidrar ikke til stabilitet for den enkelte næringsutøver.

Denne regjeringen har ambisjoner på vegne av det samiske næringslivet. Sammen med Sametinget jobber vi med en strategi som skal styrke næringsutviklingen i de samiske områdene. I sum fører Fremskrittspartiets politikk til et stort skritt tilbake for det samiske samfunnet.

Infrastruktur er viktig for næringslivet. Vi setter endelig i gang med utbedringen av E45 Kløfta. Dette er et viktig bidrag for utviklingen av næringslivet i regionen og tryggheten til folk.

Ingrid Waagen (Sp) [15:44:05]: Vi har et innovativt og aktivt næringsliv som er i vekst og utvikling, men en av de virkelig store utfordringene er tilgangen på arbeidskraft for at denne utviklingen skal kunne fortsette. Næringslivet trenger kvalifisert arbeidskraft der de er. Da er det helt avgjørende med desentralisert utdanning – utdanning på alle nivå. Jeg er derfor stolt over at Senterpartiet i regjering ser dette og satser på utdanning i hele Norge. Regjeringen har bl.a. satset på fagskolen. Fagskolen er helt sentral for næringslivet på både store og små plasser i hele landet. Næringslivet trenger fagarbeideren. Vi trenger fagarbeideren.

Bærekraftig bruk av naturressurser har gjennom historien vært sentralt i utviklingen av norsk næringsliv. Det mener Senterpartiet det fortsatt skal være. Tingvoll på Nordmøre er en av de få gjenværende tekstilbygdene vi har i Norge. Der produseres det bærekraftig tekstil i mange ulike stoff. Blant annet blir ull som ellers ikke har noen verdi, forvandlet til fine tekstiler som er så å si helt ureiste, og helt uten fargestoffer. Det er bærekraftig, det! Når du har slitt ut et bærekraftig klesplagg, kan du legge det i komposten, og det blir til gjødsel. Slik er det ikke med klesindustrien ellers i verden. «Made in Norway» er på vei inn, og «Made in China» er på vei ut. Vi trenger flere bedrifter som satser på bærekraftig tekstil.

For at næringslivet skal lykkes, er vi avhengige av at de har kvalifiserte ansatte. Vi er også avhengige av at det bor folk i hele Norge, at vi har attraktive lokalsamfunn å bo i, arbeidsplasser og tilgjengelige boliger. Det kommer ikke av seg selv. Regjeringen har gjort mange kraftfulle grep her som vi allerede ser og hører resultatene av. Det at folk får slettet studielån hvert år de bor i en distriktskommune, har effekt. At vi har gratis ferjer, har effekt. Halv pris i barnehagene i distriktskommuner har effekt.

Det er mange grep i statsbudsjettet som hjelper for næringslivet vårt. Det betyr noe hvem som styrer landet, og at vi har en regjering som fører en aktiv næringspolitikk, og som styrker distriktene våre. Vi skal fortsatt bo og leve i bygd og by i hele Norge.

Kathrine Kleveland (Sp) [15:47:04]: Alle trenger mat, ja, faktisk opptil flere ganger hver dag. En av lærdommene i det frigjorte Norge etter 1945 var å bygge opp sivil beredskap og solide lagre med korn, fôr og andre livsnødvendigheter. En annen lærdom var at det vesle dyrkbare arealet som finnes i dette landet, må utnyttes til å produsere mat. På 1950-tallet var det lovfestet at det skulle være lager av forsyninger tilsvarende ett års krigsforbruk.

Vi lever fortsatt i urolige tider, med stadige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det har ytterligere aktualisert behovet for matberedskap. Derfor er punktet i Hurdalsplattformen som sier at samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse, viktig. Og derfor er reale jordbruksoppgjør og beredskapslager for korn nødvendig. Nå er det satt av midler til oppbygging av beredskapslager og inngått avtaler om lagring av de første 30 000 tonnene. Det handler om sikkerhetspolitikk, klima og matforsyning.

I en verden som roper etter mat, har vi både rett og plikt til å opprettholde egen matproduksjon. Den norske modellen med jordbruksforhandlinger, tollvern og samvirkebedrifter er bærebjelkene i norsk matproduksjon. Senterpartiet vil gi matprodusentene tilbake troen – og ga mer i det første jordbruksoppgjøret enn i de ti foregående årene til sammen. Vi har hatt rekordhøye oppgjør og strømkompensasjonsordninger.

Det å minske matsvinn er beredskap. Vi må kaste mindre mat. Derfor er jeg glad for at det med Senterpartiet i regjering endelig blir en matkastelov. Og vi bør spise mer norskprodusert mat. Ordet «norsketarianer» kom med på Språkrådets kortliste for årets ord i 2024, og jeg er stolt av at det er Senterparti-damen Dordi B. Lerum som laget ordet da hun bare ville spise norsk mat i år.

Jordvern er beredskap fordi enhver jordflekk som dyrkes, er beredskap. For hvert mål matjord som nedbygges, fratar vi framtiden 1 000 brød i året. Regnestykket er enkelt: På ett mål jord kan det dyrkes 500 kg mathvete, og det gir minimum 1 000 brød i året. Vi må slutte med å legge matjord under asfalt, kjøpesenter og industribygg i et urovekkende tempo. Derfor må jordvernstrategien på maks 2 000 dekar overholdes strengt.

Olve Grotle (H) [15:50:12]: Hausten 2021 var det optimisme og framtidstru som prega norsk havbruk. Solberg-regjeringa hadde nettopp lagt fram miljøteknologiordninga, som skulle bringe næringa i ei meir miljøvenleg og berekraftig retning. Samtaleemna dreia seg ofte om visjonane ein hadde for framtida, berekraftig vekst og at havbruket skulle vere med på å oppfylle FN sine mål om at vi må produsere meir mat i havet.

I dag er situasjonen ein annan. Kort sagt har optimismen og visjonane blitt bytta ut med ei usikkerheit om heilt fundamentale forhold. Det skuldast fleire ting som regjeringa har ansvaret for. Lakseskatten blei ei svært uheldig sak for havbrukssselskapa på mange måtar, og framleis ventar ein på normprisene som lakseprisrådet skal kome med. Miljøteknologiordninga blei ikkje behandla i det heile tatt, og no har ein i lang tid òg venta på den såkalla miljøfleksibilitetsordninga. Det er òg fleire andre ordningar og regelverk som har late vente på seg, og som ventar på avklaringar.

Ei hovudutfordring med dette er at den store uvissa og dei stadige utsetjingane har påverka selskapa si framferd. Oppdrettarane har utsett investeringsavgjerder i både konvensjonell og alternativ produksjonsteknologi i påvente av avklaringar om rammevilkåra. Dette har ikkje berre ført til at havbruk har mista styringsfart både når det gjeld produksjonsvekst, utvikling og innovasjon i ei meir berekraftig retning; det har òg gått ut over ei leverandørnæring som har utvikla ei rekkje konsept som kan vere svar på mange av dei utfordringane havbruksnæringa har, f.eks. med lakselus og fiskehelse. I haust har vi sett at fleire i denne bransjen har blitt sagt opp og permittert som følge av det. Det er uheldig ikkje berre for dei som blir direkte ramma; det er også svært uheldig ettersom det er leverandørnæringa som står for mykje av det utviklingsarbeidet og dei innovasjonane som skjer i havbruket vårt.

Havbruksnæringa har fleire utfordringar knytte til miljø og fiskehelse, som næringa sjølv er nærmast til å bere ansvaret for, og her må òg næringa sjølv bli betre, men det er ingen tvil om at all den uvissa og dei mange utsettingane regjeringa har ansvaret for, som gjeld rammevilkåra til havbruket vårt, har verka sterkt investeringshemmande. Det er ikkje berre ein kostnad for havbruksnæringa og leverandørnæringane, men òg ein kostnad for heile samfunnet vårt.

Vi treng ein meir offensiv og handlekraftig politikk for havbruket vårt som kan gje havbruket optimismen og investeringslysta tilbake.

Bjørnar Skjæran (A) [15:53:17]: Arbeiderpartiet stiller opp for kysten. CO₂-kompensasjonsordningen er helt avgjørende i den situasjonen fiskerinæringen nå står i. Jeg er derfor strålende fornøyd med at de partiene som går til angrep på hel næring, ikke vil få flertall for sitt syn, mens regjeringen og flertallet her i salen stiller opp så lenge teknologien ikke er på plass.

En økning til 500 mill. kr er en storsatsing på en næring som må håndtere en kvotenedgang som vi ikke har sett maken til siden 1980-tallet. Den økningen styrker norske kystsamfunn, den hindrer karbonlekkasje, og den gir fiskeflåten tid til en rettferdig grønn omstilling. Samtidig er CO₂-avgiften innrettet sånn at den stimulerer til lavere drivstofforbruk.

I denne sammenhengen vil jeg også framheve hva de viktige grepene i kvotemeldingen betyr for næringen. Vi gjeninnførte trålstigen som Norges Fiskarlag utviklet allerede på 1990-tallet, og som har vært bærende for fordelingen mellom hav og kyst i flere tiår. Høyre og Fremskrittspartiet skrotet den, og hadde det blitt stående, ville mange i kystflåten ha vært på konkursens rand allerede nå, om ikke konkurs. Praten om forutsigbarhet som jeg har hørt i dag, er rett og slett pinlig i lys av dette.

Vi gjeninnførte også prinsippet om at strukturkvotene skal tilbake til gruppen de kommer fra, når de utløper. Dette er den redningsbøyen mange i kystflåten nå holdt seg flytende med. At Høyre og Fremskrittspartiet skrotet dette prinsippet, står fortsatt som en mørk dag i den fiskeripolitiske historien vår.

Situasjonen på finnmarkskysten er alvorlig. Det er nedgang i kvoter på sentrale fiskeslag. Helt nødvendige sanksjoner mot Russland har rammet mange lokalsamfunn i Finnmark. Fiskeriene bidrar til stor verdiskaping, og det er viktig å støtte opp om disse samfunnene nå. Dette er bakgrunnen for den særskilte tiltakspakken for Finnmark. Pakken skal bidra til omstilling og bedre kontroll med fiskeriressurser.

Ordningene til Innovasjon Norge i Troms og Finnmark styrkes med 60 mill. kr for å bidra til omstillingsevne og utvikling i sjømatindustrien. Fiskeridirektoratets kontroll i Troms og Finnmark styrkes med 4 mill. kr, og arbeidet med Blue Justice International Tracking Center i Vardø med 5 mill. kr. Også kommunale næringsfond i kystkommunene i Finnmark får påfyll. På denne måten skal vi både sikre kontrollen med de viktige fiskeriressursene og bidra til utvikling i de mest fiskeriavhengige samfunnene vi har.

Det betyr i sannhet noe hvem som styrer.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:56:28]: Innledningsvis må jeg bare gi en kommentar til representanten Buljo fra Arbeiderpartiet i Finnmark som sier at vi har foreslått et kutt til reindriften. Ja, det har vi, og vi ønsker å redusere reintallet slik at reindriften igjen kan bli en bærekraftig næring. Den er overhodet ikke det i dag. Reintallet har skutt i været. I 1970 var reintallet i Finnmark på rundt 69 000 rein. Fram til 2020 ble den mer enn doblet, til over 150 000, og vi har enkelte områder som overhodet ikke lenger er egnet til reinbeite på grunn av at reindriften selv har ødelagt beitemarken.

Siden stortingsvalget i 2021 har den økonomiske situasjonen for folk og bedrifter blitt betydelig forverret. Norge har et av de høyeste skattetrykkene i OECD-området, og den rød-grønne regjeringen har unnlatt å ta viktige grep som kunne hjulpet mange. Fremskrittspartiet mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av sine egne penger. Det gir trygghet og økonomisk handlefrihet for den enkelte. Vi sørger for helt nødvendige skatte- og avgiftslettelser i en krevende tid for både vanlige folk og bedrifter.

Norge er en stolt havnasjon, og nettolønnsordningen er det viktigste politiske virkemidlet vi har for å sikre rekruttering og norsk kompetansekraft i maritim sektor. Til tross for at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har lovet å styrke nettolønnsordningen, har den blitt spist opp av inflasjon for hvert eneste rød-grønne statsbudsjett.

Fremskrittspartiet mener det minste vi kan gjøre for maritim sektor, som har tjent Norge og norsk verdiskaping i århundrer, er å gi dem stabile rammevilkår som sikrer videre rekruttering og kompetanse til næringen. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i årets alternative statsbudsjett å fjerne taket i ordningen på alle segmenter for å gi næringen solide rammevilkår.

Når man ser helheten i Fremskrittspartiets budsjett, så prioriterer vi hovedoppgavene mens vi kutter der vi kan. Blant annet kutter vi 3,4 mrd. kr i de direkte overføringene til landbruket. Da er vi nede på samme nivå som regjeringen var på i fjor. Tatt i betraktning alle reguleringer og båndlegginger regjeringen, med Senterpartiet i spissen, har påført bøndene, ser vi at jordbruksinntektene faktisk går ned. De gikk ned med 26 pst. fra i fjor. Samtidig har gjelden økt med 5 pst., ifølge driftsgranskingen fra NIBIO.

Senterpartiet velger å fortsette med medisin som ikke fungerer, og det resulterte i fjor i en historisk høy nedlegging av rundt 360 jordbruksbedrifter.

Fremskrittspartiet har derimot mer tro på at bøndene trenger mer frihet til å styre eget gårdsbruk selv, at det skal lønne seg å satse, og at de strenge reguleringene i landbruket fjernes. Derfor vil Fremskrittspartiet gi bøndene mer frihet og færre reguleringer for å sikre vekst og satsing i jordbruket.

Liv Kari Eskeland (H) [15:59:49]: Eg vil gjerne få lov til å løfta fram geoparkane, som òg og ligg under ansvarsområdet til denne komiteen. Diverre har dei i dette budsjettet korkje vorte prioriterte av regjeringa eller komne inn under forhandlingane med SV.

UNESCO-geoparkane bidrar med internasjonal status og formidling av verdfull naturarv. Geoparkane med UNESCO-status har eit krav om å tilsetja geologar for å oppretthalda UNESCO-statusen, ein kostnad som til no er vorte dekt over løyvingar i statsbudsjettet. Sidan 2020 har geoparkane, som no tel 4 stykke, fått 1 mill. kr i statsstøtte, så nær som i 2022.

Fire av våre fem geoparkar ligg i distrikt der det er så få fastbuande at kommunetilskotet per innbyggjar saman med fylkeskommunal støtte ikkje kan finansiera eit minimum av bemanning. Difor har ein til no vore avhengig av den statlege støtta.

Noreg bidrar altså med nær 700 mill. kr totalt til ymse UNESCO-prosjekt rundt omkring i verda, inkludert NORADs. Det viser at ein har stor statleg vilje til å støtta UNESCO. At regjeringa då vel ikkje å bidra til dei norske UNESCO-geoparkane, vert eit ganske stort paradoks. Me har difor ein merknad om at regjeringa må gå i dialog med UNESCO-geoparkane for å sikra at kompetansen ikkje går tapt ved bortfall av statstilskotet, og finna gode løysingar for å hindra at denne kompetansen forsvinn. Dette er kompetanse som er veldig vanskeleg å få tak i.

Føreseielege rammevilkår er heilt nødvendig. Dette handlar òg om å gjera geoparkane i stand til å driva god personalpolitikk, noko me opplever at denne regjeringa er oppteke av – i alle fall gjennom retorikk.

No kan regjeringa òg gjennom praktisk politikk visa at dei tek situasjonen til geoparkane på alvor. Det beste hadde vore om statsråden no på ståande fot kunne ta utfordringa og lova geoparkane eit møte, slik at dei kan gå inn i jula med litt lågare skuldrar og eit håp om ei god løysing ut på nyåret. Geoparkane gjer ein fantastisk jobb med å løfta delar av naturen og kulturarven vår, og regjeringa bør gjennom handling visa at dei verdset dette.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:02:40]: Det viktigaste distriktspolitiske grepet vi kan gjere som nasjonale politikarar, er å sørgje for grunnlag for eit variert, livskraftig, lønsamt og i størst mogleg grad lokalt eigd næringsliv over heile landet. På min heimplass Nordfjordeid ligg ei bedrift som heiter Eid Elektro, som lagar elektrotavler for ein nasjonal marknad. Dei har 100 tilsette og omsette i år for 250 mill. kr. Dei gjev bidrag til lokalsamfunnet ikkje berre i form av arbeidsplassar, men i form av å stille opp med bidrag til lag, organisasjonar og lokal aktivitet i stort og smått, med lokal eigarskap og lokal tilknyting.

Det er ikkje ei unik bedrift. Den typen bedrifter finst på dei fleste plassar rundt om i Noreg, iallfall viss dei ikkje blir skatta i hel slik at dei anten ikkje har noko overskot igjen å dele ut, eller eigarane vel å kaste inn handkledet og selje seg ut.

Eigaren i Eid Elektro fortalde tidlegare i dag offentleg at i hans bransje, elektrobransjen, er no ni av ti bedrifter selt ut av landet dei siste to åra. Kvar veke blir bedrifter i denne bransjen selt ut fordi dei lokale norske eigarane ikkje tør å stå i det meir, med kombinasjonen av skattetrykk og fiendtleg retorikk frå dagens regjering. Då hjelper det veldig lite å kome med subsidieordningar som gratis ferje, fleire lensmannskontor og det eine og det andre, viss ein på sikt byggjer ned grunnlaget for at folk skal kunne leve eit godt liv, og at det er gode lokalsamfunn i heile landet, nemleg det lokale næringslivet.

Difor er det for Venstre ein hovudprioritet at vi skal sørgje for at Noreg faktisk blir det beste landet i verda for både å starte og byggje bedrifter i – ikkje berre fordi det er viktig for nasjonaløkonomien og for det vi skal leve av etter oljen som nasjon, men fordi dette òg er den beste oppskrifta på at det i framtida skal bu folk som har eit godt liv, og som ønskjer å leve livet sitt, i heile landet, frå nord til sør og frå aust til vest. Difor er næringslivspolitikk og distriktspolitikk to sider av same sak.

Solveig Vitanza (A) [16:05:50]: Det er kanskje mange representanter som heller skulle vært i en finansdebatt i dag, men jeg skal forholde meg til noe som egentlig angår alle de tre rammeområdene våre, nemlig mat. Så skal jeg legge litt ekstra fokus på rammeområde elleve.

Arbeiderpartiet legger stor vekt på vår forpliktelse til å produsere norsk mat til egen befolkning. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Det understreker viktigheten av økt selvforsyning med en løpende matproduksjon og god matberedskap. En robust og stabil landbruksnæring kan derfor ses på som en slags forsikring for den norske befolkningen.

Gjennom jordbruksoppgjøret og statsbudsjettet følger regjeringen opp sine prioriteringer og viser handlingsvilje til å etterleve det vi lovte i Meld. St. 11 for 2023–2024 om å øke selvforsyningen av jordbruksvarer og om planen for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Hvis vi skal øke norsk matproduksjon, må vi sørge for mer lønnsomhet i næringen. Det at bøndene også skal sitte igjen med noe i lommeboken, er helt avgjørende skal vi sørge for rekruttering, investering og produksjon i sektoren.

Vi trenger landbruk i hele landet – med en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturressurser og geografi. Det er slik vi best kan produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte, og ikke minst er det avgjørende for nasjonal forsyningssikkerhet.

En stor del av rammeområde elleve går til ordninger og tiltak som er framforhandlet gjennom jordbruksavtalen. I år ble staten og jordbruket enige om en jordbruksavtale som legger til rette for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper med ca. 60 000 kr. Andre ting som ble prioritert, er melk, korn, grønt, et betydelig løft for klima, natur og miljø, velferdsordningene, investeringsmidler og matproduksjon i Nord-Norge. Dette er en god avtale for hele landbruket, og den styrker produksjonsøkonomien.

Som vi ser av partienes ulike budsjettforslag, prioriterer vi norsk matproduksjon, bøndenes driftsgrunnlag og klimasatsinger ganske ulikt. Vi ser at Høyre og Fremskrittspartiet kutter med milliarder i overføringer til landbruket. Vi hører ofte at disse partiene snakker om forutsigbarhet i næringslivet, men det gjelder tydeligvis ikke for bønder. Fremskrittspartiet kutter det totale landbruksbudsjettet med over 4 mrd. kr og Høyre med nesten 2 mrd. kr. Jeg mener det er i budsjettet partienes virkelige politikk og prioriteringer best kommer fram.

Jeg vil derfor takke SV for at vi har kommet fram til et godt budsjettforslag som legger til rette for en trygg, sunn og variert matproduksjon i Norge. I en tid der vi jobber målrettet for en bedre beredskap, skal vi i hvert fall legge til rette for matsikkerhet og en bærekraftig matproduksjon for hele befolkningen.

Statsråd Geir Pollestad [16:09:03]: Eg har lyst til å knyta nokre kommentarar til det eventyret som Framstegspartiet fortel om sin eigen politikk. Det er eit eventyr, og det er krydra med ting som rett og slett ikkje er sanne.

For det fyrste vil eit kutt på 4 mrd. kr til norske bønder ha betydning. Det vil bety eit kutt på rundt 130 000 kr per årsverk i jordbruket. Så viser representanten Strifeldt til at Framstegspartiet vil gjera andre ting. Det er heilt rett at dei vil gjera andre ting. Eg har registrert at dei vil svekkja tollvernet. Det vil gjera at bonden får mindre betalt for varene. Det er kanskje sånn i matematikken, men det er ikkje sånn i økonomien at minus og minus vert pluss. Minus og minus vert meir minus.

Me har sett at Framstegspartiet har gått til angrep på marknadsordningane som sikrar at ein får henta kjøt og mjølk i heile landet. Eg høyrde òg representanten Strifeldt seia at det var ei historisk høg nedlegging av bruk i Noreg. Då må ein sjå på tala. De stemmer rett og slett ikkje. Ein skal langt tilbake for å finna så låg bruksnedlegging som det var i fjor. Eg trur om mogleg ein ikkje vil finna det i nyare tid.

Det vert òg gjort eit poeng av at 2023 var eit dårleg år for jordbruket. Det var det, for det var tørke og flaum. Når sjølvstendig næringsdrivande får produsert mindre av varene sine, går inntekta ned. Er løysinga å kutta i overføringane når ein har dårlege avlingar? Openbert ikkje.

I 2022 var det svært gode avlingar, og då gjekk inntekta opp. Alt tilseier at 2024 vert eit heilt ok år, og at inntekta igjen vil gå opp. Den satsinga som regjeringa har hatt på 12 mrd. kr – 67 pst. vekst i overføringane til jordbruket – har vore heilt nødvendig for å møta kostnadsauken og samtidig leggja til rette for inntektsvekst. Det er basisen i dette.

Det er så enkelt at viss ein vil ha landbruk i heile landet, viss ein vil styrkja den norske matberedskapen, og viss me vil verta meir sjølvforsynte med mat, då må me vera villige til å bruka dei pengane det kostar. Det er naivt å tru at norske bønder med vår vekstsesong er i stand til å konkurrera med franske og spanske bønder f.eks. når det gjeld å produsera potet. Ein vil verta konkurrert ut. Difor treng eit norsk landbruk ein skikkeleg landbrukspolitikk, og det står regjeringa for.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:12:19]: Jeg vil med dette takke for en god debatt, med budsjetter som tydeligvis er hvert enkelt partis prioriteringer, og så vil jeg takke alle i salen for den grundige gjennomgangen av Fremskrittspartiets alternative budsjett. Det varmer et Fremskrittsparti-hjerte.

Vi har en regjering som fortsetter å øke skatter og avgifter, og en av de få tingene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyktes med i denne regjeringsperioden, er en storstilt eksport av kapital og kompetanse til utlandet i form av investorer som rømmer landet.

Skillelinjene mellom venstre- og høyresiden er svært tydelige, men også mellom partiene på høyresiden. Vi har Fremskrittspartiet som ønsker å kutte i skatter og avgifter, og vi har Høyre som ønsker å innføre flere nye symbolske miljøavgifter, med f.eks. avgift på melkekartonger og økning i bilavgiften.

Avslutningsvis vil jeg ønske presidenten og salen god jul.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [16:13:33]: Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt med i hele debatten, men her var det mye sutring, syting og klaging om subsidier og at alt går galt. Kanskje man da skal satse på noe som faktisk går bra, og det er forsvarsindustrien. Den går bra. FSi, altså Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, har 221 medlemsbedrifter. Alle tjener penger, og de er lokalisert over hele landet.

Her sitter det altså folk og syter over sin egen kommune eller at det ikke er nok aktivitet der de er. Hvorfor ikke satse på det som funker? FSi har doblet antall medlemsbedrifter de siste par årene – fordi det lønner seg, fordi det er smart, fordi man satser på og investerer i forsvarsindustrien, fordi man trenger de produktene de kan levere. Så hvorfor ikke ta en debatt om det i stedet for å diskutere hvor mange bønder man skal ha ulike steder, næring som forsvinner og distriktspolitikk.

Man trenger ikke distriktspolitikk hvis man satser på det som faktisk funker, for da kommer bedriftene til kommunene, og de ber heller ikke om subsidier for at de skal være der. Da kommer også folk, kompetanse og alt man trenger for å skape arbeidsplasser, og de kommer over hele landet. Ikke minst har forsvarsindustrien spin off-effekter som gjør at andre bedrifter under forsvarsindustrien blomstrer. Små bedrifter, små knoppbedrifter, kommer ulike steder i landet for å bygge opp under de store bedriftene i forsvarsindustrien i Norge, og det funker.

Da trenger man ikke stå her og rope etter subsidier. Man kan satse på en industri som tjener penger, og så vil også kommunene tjene penger, gjennom at bedriftene er plassert i disse kommunene. For eksempel er romindustrien en økende og etter hvert stor industri Norge. Droneteknologi, kunstig intelligens generelt og alt som baseres på fremtiden, kommer ut av forsvarsindustrien. Så jeg vil si til alle som er aktive i næringspolitikken: Sats på det som funker, ikke klag på det som ikke funker. La oss ikke få mer av det som ikke funker, men sats på det som funker.

Bjørnar Skjæran (A) [16:15:48]: Tall kan være litt kjedelige, men riktige svar på enkle regnestykker bør bety mer enn den retorikken vi hører fra høyresiden i salen her i dag. Det blir stadig hevdet at det går så dårlig i næringslivet når Arbeiderpartiet leder regjeringen – vel, noen enkle tall på forskjellen mellom en arbeiderpartiledet regjering og da Høyre ledet regjeringen:

Under Jens Stoltenbergs åtte år ble det skapt over 350 000 nye arbeidsplasser i Norge, to av tre kom i privat sektor. Fasiten under like mange år med Erna Solbergs regjering var 170 000, altså omtrent halvparten, og andelen i privat sektor var bare på 57 pst. Under dagens regjering – i de tre årene som har gått – er fasiten 145 000, altså nesten like mange nye arbeidsplasser på tre år som Høyre klarte på åtte. Og mens Høyres fasit på privat sektor var 57 pst., er fasiten nå 84 pst. Ja, det blir mange tall, men de viser veldig tydelig realiteten. Hvis vi ser på antallet nyoppstartede foretak, er fasiten nå, på tre år, 2 000 flere selskaper per kvartal enn det man klarte under Erna Solbergs regjering. Og, for å trekke paralleller til andre land: Vi har borgerlig styre i Sverige, der er arbeidsledigheten er 9 pst., mens den er et par prosent i Norge.

Regjeringen har jobbet for et vendepunkt i økonomien – nå er vi der, både for landet og for hver enkelt. Prisveksten er på vei ned, renta vil gå ned, og både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå forventer reallønnsvekst i 2024 og i 2025, så det går bra i norsk økonomi. I tillegg betyr det at vi med den rente- og inflasjonsspiralen som vi opplever nå, på tre år kan klare det vi forrige gang i Norge etter jappetiden brukte 10–15 år på. Vi klarer det uten mye arbeidsledighet, bedrifter som går overende i hopetall og at titusener må gå fra både hus og hjem. Sist vi var i denne situasjonen hadde vi borgerlig styre. Det endte med at vi måtte etablere en egen gjeldsordningslov. Så kom ikke til meg og fortell at det ikke kan gå bra i landet også i krevende tider når man har en arbeiderpartiledet regjering. Fasiten – tallenes klare tale – er veldig, veldig tydelig.

Nikolai Astrup (H) [16:18:40]: La meg først si at jeg ikke alltid er så hjertens enig med representanten Tybring-Gjedde, men: Det er mye sutring generelt sett. Men la meg komme til poenget, og det var representanten Skjærans innlegg.

Det er ulike former for tall og ulike måter å bruke dem på. Realiteten er at hvis vi ser på tallene under denne regjeringen, var det en oppdemmet etterspørsel og et stort oppsving ut av pandemien som gjorde at det ble skapt mange arbeidsplasser i privat sektor – uten tvil. Vi har også hatt en historisk svak kronekurs, som selvfølgelig er veldig bra for eksportnæringene og for reiselivet. Men til tross for det har vi altså sett et klart trendskifte det siste året, hvor nesten alle nye arbeidsplasser har blitt skapt i offentlig sektor. Det er ikke fordi det er ansatt spesielt mange i offentlig sektor, det er rett og slett fordi det er bråstopp i antall nye ansettelser i privat sektor det siste året. En nærliggende årsakssammenheng her kan være at regjeringens politikk begynner å bite – at det å øke skattene med nesten 40 mrd. kr, som man har gjort hittil, får en konsekvens. Vi ser at investeringene i fastlandsbedriftene er lavere nå enn i siste normalår før pandemien, i 2019. Vi ser at bedriftseiere flytter – formuer for over 50 mrd. kr er flyttet. Vi ser at gründere gjør opprør. Mange av våre kloke hoder som har gode ideer, velger å flytte ut av landet for å realisere ideene der fremfor å bli her og la nye bedrifter vokse. Så det er en god del faresignaler. Selv om mye går bra, er det likevel sånn at det er en god del faresignaler, og jeg opplever ikke at regjeringspartiene overhodet tar det inn over seg. I replikkrunden med næringsministeren stilte jeg spørsmålet om hun var bekymret for at norskregistrerte fond nå flagger ut – mange til Sverige, noen til Luxembourg og til Finland. Over tid svekker dette finansnæringen, som har en viktig rolle for å skaffe til veie kapital til norske bedrifter. Hun gikk ikke rundt og bekymret seg, sa hun – for alt går så bra i dette landet, må vi formodentlig tro – men det er altså grunn til å bekymre seg over dette. Det er grunn til å ta inn over seg at kanskje har det med politikk å gjøre, og kanskje må vi sørge for at vi har rammevilkår som er på linje med våre viktigste konkurrenter. Det har vi ikke nå. Hvis vi skal innfri ambisjonene om være et av de beste landene i verden for å starte og drive bedrifter, er vi nødt til å gjøre noe med politikken. For nå går det i feil retning på en rekke områder, selv om det i gjennomsnitt har gått bra bl.a. på grunn av en oppdemmet etterspørsel etter pandemien.

Bjørnar Skjæran (A) [16:21:49]: Det er veldig sjelden at jeg lar meg imponere av bortforklaringer, men her er det klart at representanten Astrup imponerer meg. Det er altså fordelen av å komme ut av en pandemi som er årsaken til at det har gått bra under den sittende regjering, ifølge representanten Astrup. Høyre hadde altså bare en voldsom uflaks, som gjorde at det ble så vanskelig. Jeg tenker at hvis Høyre har en så notorisk uflaks at det blir pandemi i landet når Høyre styrer, må vi iallfall tenke oss nøye om. Det er faktisk også sånn at under Stoltenberg-regjeringen – da det ble skapt dobbelt så mange arbeidsplasser som under Høyres regjeringstid – hadde man den verste finanskrisen verden har sett siden 1930-tallet. Jeg bare minner om det. Jeg kan også minne om at umiddelbart etter regjeringsskiftet kom pandemien tilbake – det har kanskje gått i glemmeboka, men det er en del av realitetene rundt det som vi snakker om. Så jeg tror det er greiest at vi forholder oss til fakta – det er alltid lettest å diskutere da. Men bortforklaringer fungerer jo uten det.

Rune Støstad (A) [16:23:10]: Debatten går mot slutten, så jeg vil gjerne kommentere et par ting, og jeg skal stille et spørsmål til Astrup, som viste til at det har vært en økning i offentlig sektor. Ja, det har vært det – 78 pst. er innenfor undervisning. Hvor vil Astrup kutte i det?

Vi har hørt Høyre og Venstre kritisere Arbeiderpartiet for næringspolitikken. Venstre mener at vi er for opptatt av store industribedrifter, Høyre bruker tid på å kritisere oss fordi vi fokuserer på småbedrifter. Da skal jeg oppklare følgende: Vi er opptatt av bredden i norsk næringsliv. Det er nettopp det som gjør vår aktive næringspolitikk sterk og helhetlig – å støtte opp under industrimuligheter som kan drive Norge framover, men som også gir Norge og våre småbedrifter og gründere de verktøyene de trenger for å lykkes. Vår politikk handler om å legge til rette for vekst, innovasjon og verdiskaping i hele landet, i både by og bygd.

Så må jeg også kommentere Fremskrittspartiets snuoperasjon når det gjelder grunnrenteskatt på havbruk. Da skatten ble innført, var de – Sylvi Listhaug – ute: Denne skal bort. Nå er den med i det alternative budsjettet. Plutselig ser Fremskrittspartiet lyset og ser at den skatten er både rettferdig og nødvendig.

Og så: Det tegnes et dystert bilde fra representanter fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Kanskje kan jeg gi dem litt mer lystighet inn mot jul, for det går ikke så dårlig i norsk næringsliv som de representantene skal ha det til. Det er faktisk slik at denne regjeringen skaper 145 000 nye arbeidsplasser. 145 000 flere er i arbeid med dagens regjering – åtte av ti i privat sektor. Jeg håper at en kan ta med seg det inn i jula. Kanskje blir det litt mer lystig.

Så har det vært mye prat om kysten og fisken, og det er ikke til å undres over, for havet gir oss arbeidsplasser, eksportinntekter og verdiskaping i verdensklasse. Men vi må ikke glemme at det finnes fisk i Innlandet også. Det var spørsmål om fisk er mat eller ei – ja, det er mat. Hvis en er i tvil om julemat, skal jeg slå et slag for rakfisk fra Gudbrandsdalen og fra Valdres. Det er både tradisjon og kvalitet.

Med dette vil jeg takke for debatten og ønske komiteen – og også presidenten – en riktig god jul.

Nikolai Astrup (H) [16:26:07]: Det representanten Skjæran kaller for bortforklaringer, står svart på hvitt i regjeringens statsbudsjett. Jeg vil anbefale at representanten leser sin egen regjerings statsbudsjett, og så kan han komme tilbake til meg, for der står det veldig tydelig at denne veksten i arbeidsplasser skyldes at det var en oppdemmet etterspørsel ut av pandemien. Det som bør bekymre ham mer, er at de siste tolv månedene har det vært stillstand. Og når de fleste arbeidsplasser har kommet i offentlig sektor det siste året, skyldes ikke det at det har vært ansatt veldig mange i offentlig sektor. Vi ser jo at helsekøene øker, det er færre politifolk i gatene, og elevene lærer mindre i skolen. Så det er ikke fordi man har satset veldig tungt på offentlig sektor, det er rett og slett fordi det ansettes veldig få i privat sektor, og det er det som er problemet, fordi vi ser at regjeringens politikk begynner å bite.

Men heldigvis, som jeg sa i mitt innlegg tidligere i dag, er politikk en fornybar ressurs. Snart er det valg, og dere vet alle hva dere da må gjøre for å få til et skifte.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:27:07]: Representanten Støstad har eit poeng når det gjeld at Arbeidarpartiet er oppteke av breidda i norsk næringsliv. Det er heilt rett, det er ikkje slik at det berre har vore protestar frå dei små i næringslivet, eller berre frå dei store i næringslivet, mot denne regjeringa sin næringspolitikk. Den frustrasjonen som har vore over denne regjeringa, er faktisk ganske likt fordelt i heile næringslivet, så der skal eg gje representanten Støstad rett. Hovudinnvendinga frå næringslivet, i tillegg til skatteauken, har vore manglande føreseielegheit i næringspolitikken. Det er på toppen på lista over det norsk næringsliv ber tynt om å få tilbake, etter tre år med denne regjeringa. Og den gode nyheita: Den føreseielegheita er det håp om å få tilbake i 2025 med ei ny regjering og eit sterkt Venstre.

Heilt til slutt vil eg stø opp under representanten Støstad sin hyllest til rakfisken, og viss vi no neste år får eit vedtak på at fisk er mat, så vi kan følgje opp Venstre sitt syn når det gjeld at ein har lov til å selje øl frå dei same gardane som sel rakfisk, går vi mot herlege tider …(Presidenten klubbar.)