Stortinget - Møte onsdag den 18. desember 2024 *

Dato: 18.12.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 93 S (2024–2025), jf. Prop. 17 S (2024–2025) unntatt kap. 1860 og 4860 og Prop. 27 S (2024–2025) kap. 2440 og 5440 og romertall V)

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 14 [19:39:04]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2024 under Energidepartementet (Innst. 93 S (2024–2025), jf. Prop. 17 S (2024–2025) unntatt kap. 1860 og 4860 og Prop. 27 S (2024–2025) kap. 2440 og 5440 og romertall V)

Talere

Terje Halleland (FrP) []: Vi skal saldere energibudsjettet. Ofte er det litt mindre beløp en justerer budsjettet med, men når korrigeringene kommer på småbeløp rundt 18 mrd. kr, synes jeg det er verdt å ta ordet i saken. Et av forslagene gjelder kjøp av deltakerandeler i gasstransportinteressentskap. Det betyr altså at regjeringen ønsker å kjøpe opp rørinfrastrukturen for gass, og det er satt av 18 mrd. kr i forhold til tidligere avsatt beløp. Det er altså kjempestore summer knyttet til en statlig overtakelse. Dette er den infrastrukturen som i disse dager er avgjørende for verdiskapingen på norsk sokkel, og som ivaretar energisikkerheten i Europa. Det kan være gode grunner for å overta eierskapet her, men burde ikke en sak om kjøp av gassinfrastruktur vært oppe til behandling på Stortinget? En sånn sak med sånne dimensjoner og sånne beløp hadde fortjent en skikkelig behandling.

Jeg kunne godt tenke meg å få vite hvorfor regjeringen mener at Norge er tjent med å nasjonalisere denne infrastrukturen. Har det noe med beredskapen å gjøre? Er det for å sikre lavere transportkostnader? Historisk sett har gassinfrastrukturen vært eid av langsiktige investorer og staten i kombinasjon, og erfaringen med det eierskapet har vært ubetinget positiv. Når vi ikke får en egen sak til Stortinget, håper jeg at statsråden kan gi svar her, for det er mange ubesvarte spørsmål. Har regjeringen planer om å kjøpe mer? Vi vet at de på flere områder har gitt bud som eier har avvist. Er dette noe regjeringen kommer til å fortsette å by på, eller kommer en til å avvente til det er hjemfall? Vil dette medføre merkostnader for driften av rørnettet framover? Jeg ser at Petoro har fått økt sine bevilgninger med 23 mill. kr i forbindelse med dette kjøpet. Er det en økning i utgiftene, eller har en tenkt å hente de utgiftene inn igjen på å øke tariffene?

Det er mange konsesjoner som ennå ikke har gått ut, og jeg håper at vi alle er enige om at gassrørnettet – forhåpentligvis – fremdeles ikke er ferdig bygget. Da er spørsmålet: Vil staten framover fremdeles være åpen for eksterne investorer? Jeg håper på svar på disse spørsmålene, men lurer også litt prinsipielt sett på om ikke regjeringen ser at det kan være en fordel med brede, solide flertallsvedtak på Stortinget i sånne viktige saker.

Lars Haltbrekken (SV) []: Utbygging av solenergi er viktig for å kunne styrke kraftbalansen og sikre kraft til de utslippskuttene vi skal gjennomføre. Når vi nå diskuterer salderingen av årets budsjett, diskuterer vi også hva som er gjort, og hva som ikke er gjort. Den 9. juni 2023 fattet Stortinget et av flere vedtak for å øke utbyggingen av solkraft. Vedtaket jeg tenker på, er:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til hvordan bakkemonterte solenergianlegg kan inkluderes i plan- og bygningsloven, senest innen utgangen av 2023.»

Dette er noe som skulle ha kommet i fjor, men som fortsatt ikke har kommet. Når 2024 nå nærmer seg slutten, hadde jeg tenkt å spørre energiministeren om hvordan arbeidet med å få bakkemonterte solenergianlegg inn i plan- og bygningsloven gikk, men jeg kan ikke observere at energiministeren er i salen under behandlingen av Energidepartementets budsjett, og da er det vel også vanskelig å få svar fra energiministeren på dette spørsmålet.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil også ta ordet, for jeg har et spørsmål til energiministeren som knytter seg til noe som det skrives om i forbindelse med saldert budsjett, og det er fullmaktene knyttet til utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. I Stortinget har vi historisk erfaring med at det er en budsjettpost som kan sprekke ganske mye, og det er også beskrevet her hvordan det gjøres justeringer. Vi har ikke egentlig fattet vedtak i denne salen om å elektrifisere Melkøya, fordi kostnadsrammen var på under 15 mrd. kr. Det jeg gjerne skulle hatt svar på når vi har behandling av saldert budsjett og det beskrives elektrifiseringsprosjekter der for neste år som bryter med rammene, er hva som er kostnadsanslaget for Melkøya nå. Det var opprinnelig 13,2 mrd. kr. Jeg mistenker jo at grensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kr allerede er brutt, så det hadde vært veldig interessant hvis energiministeren kunne svart på det i forbindelse med saldert budsjett.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg ser jo at energiministeren ikke er til stede i salen. Jeg forventer likevel at regjeringens representant kommer opp og tar ordet og forklarer seg litt i saken. Mitt spørsmål dreier seg om minst 18 mrd. kr, som jeg synes er et nokså stort beløp. Jeg forventer ikke at statsråden sitter inne med detaljkunnskap om overgangen der og planene som regjeringen har hatt, men jeg forventer at regjeringen svarer på spørsmål som kommer opp i debatten om saldert budsjett på Stortinget.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Representanten Halleland kom meg i forkjøpet med tanke på mas om å svare. Jeg kan svare på Hallelands spørsmål, men detaljene rundt solkraft og spørsmålet fra representanten Marhaug må nok energiministeren svare på. De detaljene har jeg ikke.

Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Da må vi sikre lave kostnader og best mulig utnyttelse av infrastrukturen, og det er da bakgrunnen for at staten øker eierskapet i gasstransportsystemet. Med det sikrer vi forutsigbarheten og rammevilkårene for olje- og gassnæringen.

Sentrale deler av gasstransportsystemet blir i dag eid gjennom interesseselskapene Gassled, Nyhamna og Polarled. Store deler av Gassled-tillatelsene har konsesjonstid som utløper i 2028. Staten har hjemfallsrett ved utløpet av konsesjonstiden.

Våren 2023 varslet Energidepartementet at staten tar sikte på å benytte seg av hjemfallsretten når konsesjonstiden for store deler av gassinfrastrukturen utløper. Videre har staten klargjort at det er ønskelig med et helhetlig eierskap i sentral gassinfrastruktur, slik situasjonen var inntil 2013, kombinert med hjemfall. Med disse kjøpene har vi fått avklart at det blir et helstatlig eierskap for det store og viktige Gassled-systemet, som inkluderer alle eksportrørledninger til kontinentet og Storbritannia.

Bakgrunnen er at staten er vurdert å være den mest hensiktsmessige eieren for denne infrastrukturen på de betingelsene som vil understøtte hovedmålet i petroleumspolitikken, herunder bl.a. lave tariffer for brukerne. Etter ønske fra eierne har staten tilbudt seg å overta eierskapet før konsesjonstidens utløp, og Energidepartementet fremmet et tilbud i juli om overtakelse fra 1. januar 2024 som effektiv økonomisk dato. Det er nå inngått avtaler med sju av totalt ni eiere som mottok tilbud. North Sea Infrastructure AS og M Vest Energy AS har ikke akseptert statens tilbud for henholdsvis Nyhamna og Polarled. Equinor har akseptert statens tilbud om å kjøpe deler av selskapets andeler, slik at selskapet vil opprettholde en mindre eierandel på 5 pst. i interessentselskapene Nyhamna og Polarled.

Som representanten Halleland sa, er samlet vederlag på om lag 18,1 mrd. kr per effektiv dato. Kjøpet er verdinøytralt for staten. Avtalene er inngått med forbehold om Stortingets godkjennelse. Det er inngått sideavtaler om vederlagsmessig likebehandling hvis staten kjøper ytterligere andeler i interessentselskapene Nyhamna og Polarled de neste to årene. Målet om helhetlig eierskap for Gassled, Nyhamna og Polarled ligger fast. For infrastrukturen knyttet til andelene til eierskap som ikke har akseptert tilbudet, tar staten sikte på å overta sånne anlegg når konsesjonstiden utløper eller eventuelt gjennom en avtale før det.

Petoro vil fortsatt være rettighetshaver og forvalte SDØE-andelene på vegne av staten. Selskapet vil få et separat mandat når det gjelder utøvelsen av eierskapet i gassinfrastrukturen, sånn at det best underbygger hovedmålene i petroleumspolitikken. Petoro skal forvalte gassinfrastrukturen separat fra feltporteføljen, sånn at det ved beslutninger ikke skal legges særskilt vekt på verdien av statens deltakerandeler i utvinningstillatelsene. Petoros mandat for ivaretakelse av statens deltakerandeler i utvinningstillatelser skal ikke endres. Investeringer i eventuell ny gassinfrastruktur knyttet til petroleumsaktiviteten på kontinentalsokkelen, inklusiv en eventuelt økt eksportkapasitet fra Barentshavet, skal ikke skje i regi av staten, men fortsatt drives fram av de kommersielle selskapene og deres behov for gasstransport.

Endringen har ingen betydning for politikken knyttet til eventuell annen framtidig infrastruktur mellom Norge og Europa, inkludert eventuelle rørledninger for transport av CO2 eller hydrogen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må først få lov til å bemerke at jeg synes det er rart at ansvarlig statsråd ikke er til stede i Stortinget når hans budsjett behandles. En kan spørre om dette åpner for en ny praksis i Stortinget hvor stortingsrepresentanter får anledning til å stille statsråder spørsmål på felt som de ikke har det konstitusjonelle ansvaret for.

Mitt spørsmål til da klima- og miljøministeren er, siden han ikke kunne svare på mitt spørsmål om sol, om han vil sørge for at det spørsmålet går til energiministeren, og at jeg får et svar på det spørsmålet.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Ja.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg vet at statsråden snart skal permitteres og få rolige dager igjen i regjeringskvartalet, så det går sikkert greit at vi får plage ham litt i dag.

Jeg hadde lyst til å ta opp – for det var jo et greit svar når han først fant flaket – dette med kostnader og at det er det som er førende. Det er for så vidt en grei sak. Jeg hadde trodd og håpet at det lå litt mer bak, for når vi kommer til beslutningen om å investere i en nytt Barentshavet-rør, f.eks., synes jeg det er vel freidig, etter at man har kjøpt ut alle eierne, å si at man likevel er interessert i private investorer.

Men mitt spørsmål skal jeg holde på et veldig enkelt nivå. Det som egentlig er min grunnleggende bekymring, er at en kan gjøre sånne vedtak som dette i regjering uten at Stortinget blir med på saken. Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden ta initiativ til at sånne saker kommer til Stortinget?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Denne saken skal vel behandles av Stortinget, og utover det har ikke denne ministeren grunnleggende kjennskap til videre saksbehandling i saken.

Terje Halleland (FrP) []: Det står altså skrevet 18 mrd. kr på to linjer. Hvis det er saksbehandlingen og utredningen som regjeringen mener at Stortinget skal forholde seg til, er det urovekkende. Her er det store investeringer. Det betyr enormt for Norge at vi har kontroll på gassrørinfrastrukturen vår. Vi vet at det krever store summer å investere i ny infrastruktur, og det burde jo være et samlet storting, et bredt flertall, som la føringer for hvordan den videre utviklingen skal gå, og hvilket eierskap og hvilke prinsipielle tilnærminger Norge skal ha. Ser ikke statsråden at denne saken burde kommet til Stortinget og blitt behandlet som en ordinær sak?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg har redegjort for saken og hva som er bakgrunnen for den, og har ikke noe mer å legge til.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret fra en annen statsråd, som for så vidt ikke kunne svare på spørsmålet. Mitt spørsmål er litt i samme gate som de to foregående talernes. For det første er det viktig at Stortinget blir holdt orientert om kostnadssprekker, og da er det spesielt interessant med Melkøya, siden vi ikke fikk bakgrunnsdokumentene for den beslutningen fordi det ble fattet i regjering, hvis det da overstiger grensen for stortingsbehandling.

Det konkrete spørsmålet er egentlig det samme som representanten Haltbrekkens: Vil dette spørsmålet videreformidles til rette statsråd?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Svaret er like kort: Ja.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel