Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025 *

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 300 S (2024–2025), jf. Meld. St. 16 (2024–2025), Dokument 8:213 S (2024–2025) og Dokument 8:236 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 14 [13:34:09]

Innstilling fra næringskomiteen om Industrien – konkurransekraft for en ny tid, om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Torgeir Knag Fylkesnes, Andreas Sjalg Unneland, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård om å styrke norsk industri og gjøre den klar for en grønn tidsalder, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Hege Bae Nyholt om å sikre oppdrag til norsk verftsindustri (Innst. 300 S (2024–2025), jf. Meld. St. 16 (2024–2025), Dokument 8:213 S (2024–2025) og Dokument 8:236 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [] (ordfører for saken): Norge har en lang og stolt industrihistorie, og industrien er svært viktig for norsk økonomi, arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele landet. En samlet komité understreker at det er viktig at industrien har gode rammevilkår, god markedsadgang og god tilgang på kompetanse for å legge til rette for videre vekst og utvikling.

Komiteen anerkjenner den krevende geopolitiske situasjonen som industrien befinner seg i, der krig og en økende grad av proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme er utfordrende for en liten, svært åpen økonomi som den norske. Det er derfor viktig at regjeringen prioriterer arbeidet med markedsadgang, både gjennom EØS-avtalen og handelsavtaler med tredjeland via EFTA.

Komiteen merker seg de seks industripolitiske hovedprioriteringene som trekkes opp i industrimeldingen, og mener disse prioriteringene speiler utfordringene og mulighetene for industrien på en god måte.

La meg da gå over til Høyres syn på meldingen.

Høyres mål er at Norge skal være det mest attraktive landet å starte og drive bedrift i. Det gjelder også for industrien. For å realisere dette målet er det flere ting som må på plass.

For det første er det viktig med stabile og forutsigbare rammevilkår. De siste fire årene har vært preget av det motsatte. Næringslivet har opplevd nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, og den samlede skatteregningen har økt med om lag 130 mrd. kr. Skatten på arbeidende kapital er om lag doblet, og utbytteskatten har økt. Dette har medført at en rekke bedriftseiere har forlatt landet, og at stadig flere gründere velger å bygge selskapene sine fra utlandet. Samtidig gjør innstrammingene i utflytterskatten at det blir vanskeligere å tiltrekke seg talent til Norge. Over tid er det svært uheldig for videre utvikling av norske bedrifter at norsk kapital flytter fra landet.

Det er også behov for å fornye, forenkle og forbedre virkemiddelapparatet og å få på plass et punktutslippsprogram som gjør det mulig for industrien å skalere utslippsreduserende tiltak.

For det andre er det viktig med tilgang på rimelig strøm. Høyres mål er at rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for industrien og næringslivet og et gode for norske husholdninger. Her ser vi dessverre at kraftutbyggingen går altfor sakte. De siste fire årene er det kun gitt konsesjon til 0,55 TWh med ny kraft. Det er behov for vesentlig raskere saksbehandling av nye kraft- og nettprosjekter for å ivareta industriens og husholdningenes behov for rimelig strøm. Samtidig må det jobbes med å utnytte kapasiteten bedre i det nettet vi allerede har. Uten tilgang på langsiktige og gode kraftkontrakter vil industrien over tid forvitre.

Store deler av industrien er omfattet av EUs kvotesystem, og det innebærer at industrien må omstille seg. For mange vil alternativet til å legge om være å legge ned eller flagge ut. Det vil ha store konsekvenser for arbeidsplasser, lokalsamfunn og økonomi i store deler av landet, men også være svært uheldig i en tid da vi av sikkerhetspolitiske grunner forsøker å bygge opp flere europeiske verdikjeder på strategisk viktige områder.

Forsvarsindustrien er blant de industriene som vi nå har behov for å bygge opp i Norge og Europa. Fra Høyres side er ingen tvil om at forsvarsindustrien må ha fortrinnsrett på strøm fra nettet i en situasjon der nettkapasitet er en knapphetsfaktor. Regjeringen varsler at det arbeides med dette, noe vi oppfatter som et for svakt signal i dagens situasjon.

Et tredje viktig punkt er markedsadgang. Det er et bredt flertall i komiteen som påpeker at EØS-avtalen er en bunnplanke for norsk eksportindustri og svært viktig for norske interesser. Det er bra. Fra Høyres side vil vi imidlertid legge til at det er viktig at Norge ikke blir hengende etter i implementeringen av EØS-relevante direktiver som er viktige for norsk industri og næringsliv. For halvannet år siden merket vi oss at flyselskapet Norwegian vurderte å flagge ut av Norge på grunn av konkurranseulempen det medførte at regjeringen ikke hadde tatt inn fornybardirektivet i norsk rett. I denne sammenheng vil Høyre trekke frem viktigheten av at EUs dereguleringspakker implementeres så raskt som mulig, og helst samtidig som de trer i kraft i EU. Dette er spesielt viktig i en situasjon der regjeringen ligger langt bak egne mål om forenklinger.

Et fjerde viktig område er digitalisering, ny teknologi og kunstig intelligens. Dette vil få svært stor betydning for industrien fremover. Forskningsinnsatsen har ikke vært prioritert de siste årene. Den trenden må snus. Det er også behov for et sterkere samarbeid mellom industrien og relevante forsknings- og kompetansemiljøer, og det må etableres en nasjonal strategi for kvanteteknologi for å sikre at industrien og samfunnet ikke havner bakpå på dette området.

Tilgang på kompetanse er avgjørende for at industrien skal lykkes. Norge er kjent for svært gode fagarbeidere, men det er mangel på kompetent arbeidskraft både i bredde og i spiss. I skolen opplever vi nå en realfagskrise som må tas på alvor dersom vi skal lykkes med å utdanne nok folk med riktig kompetanse i fremtiden.

Avslutningsvis vil jeg gjerne få lov til å takke komiteen for godt samarbeid i en travel innspurt på Stortinget, og jeg ser frem til en god debatt.

Rune Støstad (A) []: Norge skal også i framtiden være en sterk industrinasjon, og vi skal være det med rak rygg. I møte med klimakrise, krig i Europa, usikkerhet knyttet til energi og teknologisk konkurranse er det viktig å legge til rette for fortsatt vekst i industrien. Norske industriarbeidsplasser skaper verdier, bygger samfunn og er en del av vår nasjonale beredskap. Derfor har Arbeiderpartiet og regjeringen lagt fram en kraftfull industrimelding med en klar ambisjon: å ruste Norge for framtiden gjennom seks prioriterte satsingsområder.

Norsk industri er bygd på tilgang til ren og rimelig kraft. Det har gitt oss et avgjørende konkurransefortrinn i generasjoner. Nå skjerpes konkurransen om energi i Europa, og vi må handle.

Regjeringen vil øke kraftproduksjonen fra vann-, vind- og solkraft. Vi satser tungt på havvind og fornybare energikilder som både kutter utslipp og skaper jobber. Men kraften må også fram. Derfor legger vi til rette for raskere konsesjonsprosesser, hurtigspor i nettet og målrettede investeringer i infrastruktur. Vi vet at flere industriprosjekter har blitt utsatt eller stoppet fordi nettet ikke er på plass. Det er ikke godt nok. Det må bli enklere og raskere å få kraften dit den trengs. Dette er ikke bare et spørsmål om industri, det er et spørsmål om tempoet i det grønne skiftet og vår evne til å skape arbeidsplasser i hele landet.

Industripolitikk er i økende grad også sikkerhetspolitikk. Pandemi, krig i Europa og internasjonal usikkerhet har gjort én ting tydelig: Vi må kunne produsere mer selv. Regjeringen oppdaterer derfor den forsvarsindustrielle strategien. Vi kartlegger Norges rolle i allierte verdikjeder og støtter opp under nasjonal produksjonskapasitet, spesielt der industrien har kritisk betydning for beredskap. Forsyningssikkerhet, tilgang på strategiske innsatsfaktorer og kapasitetsutvidelser i forsvarsindustrien prioriteres.

Industrien er også helt sentral i sivil beredskap – fra helserelaterte legemidler og teknologikomponenter til energi og mat. Å satse på norsk industri er å satse på trygghet, og det gir oss evne til å stå støtt i krisetid.

Norsk industri er i høyeste grad internasjonal. Rundt 600 000 arbeidsplasser i Norge er direkte knyttet til eksport. Dette handler ikke bare om økonomi, det handler om folks hverdag i hele landet. Vi ser med bekymring på Trumps siste utspill om 50 pst. toll på europeiske varer. Vi er tett knyttet til Europa, og vi må slå ring rundt EØS-avtalen. Den er Norges viktigste handelsavtale og gir oss tilgang til verdens største marked på like vilkår. Uten EØS ville norske industribedrifter møtt toll, kvoter og byråkrati. Det ville svekket konkurranseevnen og satt jobber i fare.

Vi styrker eksportarbeidet og satser på nye partnerskap med EU, Storbritannia og USA. Norsk industri skal konkurrere på kvalitet, bærekraft og teknologi, ikke på lave lønninger. Vi skal bidra til grønn verdiskaping i Europa, og vi skal sørge for at Norge tar en tydeligere posisjon i arbeidet med internasjonal og europeisk industripolitikk.

Vi investerer i folk – gjennom yrkesfag, etterutdanning og trepartssamarbeid. Det er viktig, for vårt næringsliv har den største konkurransefordelen av dem alle: den norske fagarbeideren.

Vi investerer i teknologi med støtte til digitalisering og innovasjon, og vi tar klima på alvor med CO2-fangst, havvind, hydrogen og sirkulær økonomi. Vi viser at det grønne skiftet ikke er en trussel mot arbeidsplasser, men en motor for nye, trygge og lønnsomme jobber i hele landet.

Industrien er ikke et tilbakelagt kapittel i norsk historie. Den er framtiden vår. Fra Raufoss og Verdal til Årdal og Lindesnes skjer det industrielt nybrottsarbeid hver eneste dag. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at industrien fortsatt skal være ryggraden i norsk verdiskaping, beredskap og velferd. Industrien er ikke gårsdagens prosjekt – den er det vi skal leve av i morgen.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Den norske industrien er samansett av eit mylder av små og store verksemder over heile landet. Gjennom heile den nyare historia har industrien vore avgjerande for å sikre og vidareforedle norske naturressursar, sikre landet viktige inntekter, skape sysselsetjing og tryggje busetnaden i lokalsamfunn over heile landet. Difor er det viktig og riktig at regjeringa legg fram ei industrimelding som gjev Stortinget høve til å diskutere norsk industripolitikk.

Gode og langsiktige rammevilkår er viktig for norsk industri. Industrien i Noreg har vist seg både tilpassingsdyktig og utviklingsretta, og det sikrar at vi i dag har fleire industriverksemder som er verdsleiande på sine område.

Ein grunnplanke i norsk næringspolitikk må vere å skape lange norske verdikjeder, frå råvare til produkt, for det er gjennom ein sånn strategi vi sikrar størst mogleg verdiskaping frå naturressursane våre. På nokre område har vi naturlege føresetnader for å lykkast som industrinasjon. Vi sikrar vidareutvikling av naturressursar som energi, fisk, mineral og skog. Vi har sterke klynger innanfor verftsindustri og leverandørindustri til f.eks. petroleumsnæringa og andre marine og maritime næringar. Industriklyngene utgjer eit viktig fortrinn.

Verda er i stadig endring, og difor er det viktig å stimulere til nyskaping og utvikling. Ein overgang til grønare løysingar får vi berre til om vi spelar på lag med industrien og ser korleis vi frå det offentlege si side kan stille opp med verktøy som gjev industrien moglegheit for auka verdiskaping og auka konkurransekraft i det grøne skiftet. Heldigvis har vi fleire gode eksempel på dette blant norske industriverksemder.

Senterpartiet er samd i mykje av beskrivinga som regjeringa legg fram i industrimeldinga, og stiller seg òg bak hovudprioriteringane – miljø, beredskap og sikkerheit, nyskaping, kompetanse, marknadstilgang, kraft – alle desse er viktige prioriteringar for norsk industri. Men det er umogleg å ikkje påpeike det enorme paradokset det er, at Arbeidarpartiet i meldinga peikar på at tilgangen til rimeleg kraft er hovudprioriteten i industripolitikken, samtidig som det same Arbeidarpartiet leiar an i arbeidet med å knyte oss tettare til EUs energimarknad, ein marknad der målet er friast mogleg flyt av kraft og likast mogleg tilgang på marknadsmessige prinsipp. Ein kommuniserer altså ikkje at sjølve hovudprioriteten i meldinga står i motstrid til den EU-tilpassinga som Arbeidarpartiet og dei andre ja-partia arbeider for i denne salen.

Produkta som norsk kraftforedlande industri produserer, blir stadig viktigare. Industrien er teknologisk langt framme. Tilgangen på rein energi og stadig betre miljøteknologi fører han heilt i verdstoppen når det gjeld klima- og miljøavtrykk. Sjølve bakgrunnen for at denne industrien er lokalisert her, er nettopp tilgangen på rein kraft til ein låg kostnad. Det er krafta som har lagt grunnlaget for den kraftkrevjande industrien, sjølv om både viktige råstoff og marknaden i nokre tilfelle er eit godt stykke unna. Og med like, eller tilnærma like, kraftprisar i Europa vil den store konkurransefordelen til norsk kraftforedlande industri vere vekke. Det bør uroe både Arbeidarparti-regjeringa og alle andre som er opptekne av korleis vi skal ha ein livskraftig kraftintensiv industri gjennom ei rekkje hjørnesteinsverksemder i alle delar av landet vårt.

Så vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Erling Sande har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Norge har en lang og stolt industrihistorie. Industrien er livsåren for lokalsamfunn i hele landet, og en god industripolitikk er synonymt med god distriktspolitikk, som sørger for verdiskaping i hele landet.

Gjennom de siste 100 årene har rimelig kraft vært grunnfundamentet for den norske industrinasjonen. Nå ser vi derimot at våre fremste konkurransefortrinn er i ferd med å forvitre. Storstilt elektrifisering og en krafteksport uten kontroll har sørget for at den rimelige kraften ikke er så rimelig lenger, og den rikelige mengden av kraft er heller ikke lenger til stede. Når det skjer i kombinasjon med økte og uforutsigbare skatter, er resultatet at Norge ikke lenger er et lykkeland for industrien.

Stabile rammevilkår, lavere skatter og færre reguleringer skaper sterkere grobunn for vekst og verdiskaping. Det er dessverre en holdning regjeringen har gått vekk fra, og grønne subsidier og aktiv næringspolitikk har blitt førende. Den aktive næringspolitikken snur markedsmekanismene på hodet. Da er det ikke lenger behovet i markedet som dekkes, men behovet til den til enhver tid sittende regjering. Det er uforutsigbart og skaper en honningkrukke for lobbyvirksomhet. Gode næringsprosjekter skattlegges hardt for å finansiere regjeringens subsidiefest for grønne tapsprosjekter. Det svekker norsk industris konkurransekraft.

I Norge har vi bygd opp en enestående industrikompetanse, og for at den skal bevares, er vi avhengige av sterkere rekruttering. Industrien har stort behov for høykompetent arbeidskraft, og behovene vil fortsette å øke i årene som kommer. I år etter år har vi sett at flere søker seg til yrkesfag på videregående skole. Det er svært positivt, og for at den trenden skal fortsette, er det viktig at vi gir muligheter for videreutvikling og kompetanseheving også etter at yrkesfagelevene er ferdig på videregående. Derfor er det viktig at vi gir yrkesfagelevene mulighet til å ta høyere yrkesfaglig utdanning på fagskolene, sånn at vi styrker yrkesfagenes attraktivitet og status og tetter kompetansegapet vi ser i industrien. Et mesterbrev er vel så bra som en master.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Industrien er en bærebjelke i det norske samfunnet. Den har bygget landet vårt, og den skal være med og bygge framtiden. Da må vi tørre å stille spørsmålet: Hva slags industri skal vi ha i Norge i årene som kommer? Skal vi være et land som eksporterer råvarer og importerer ferdigvarer, eller skal vi være et land som foredler, utvikler og bygger verdier her hjemme? SV mener at svaret er klart: Vi skal ha en industri som er grønn, rettferdig og lønnsom, en industri som kutter utslipp, skaper arbeidsplasser og bygger fellesskap, og en industri som er forankret i lokalsamfunnet og har hele landet som arena.

Derfor har SV fremmet et eget representantforslag med konkrete tiltak for å gjøre norsk industri klar for en grønn tidsalder. Vi er glad for at dette forslaget blir behandlet sammen med regjeringens industrimelding, men vi må også være ærlige: Meldingen er for svak, særlig på klimatiltak. Den er full av gode intensjoner, men mangler forpliktelser. Den peker i riktig retning, men går ikke langt nok. Den svarer heller ikke på det som industrien selv etterlyser: tydelige rammer, forutsigbarhet og virkemidler som faktisk virker.

SV mener at staten må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre at industrien lykkes med det grønne skiftet. Det handler ikke bare om å kutte utslipp, det handler om å bygge ny industri og sikre arbeidsplasser. Det handler om å bruke fellesskapets ressurser til å skape fellesskapets verdier. Det er derfor foreslått at det kommende støtteprogrammet for utslippskutt i industrien må ha en tydelig ambisjon: å kutte minst 4 millioner tonn CO2 innen 2035. Det er mulig, men det krever politisk vilje og tydelig styring.

Vi har foreslått å styrke CLIMIT-programmet for CO2-håndtering, stille krav til utslippskutt i offentlige bygg og anlegg og sikre at staten tar ansvar for å bygge ut transport og lagring av CO2. Uten dette får vi ikke fart på karbonfangst og -lagring i industrien. Da får vi heller ikke nådd klimamålene våre.

Vi må også sørge for at industrien blir mer sirkulær. I dag går altfor mange ressurser til spille. Derfor har vi foreslått krav til ombruk av materialer, utnyttelse av spillvarme og arealeffektiv industriutvikling. Vi må bruke ressursene smartere, og vi må gjøre det raskt. Det offentlige må gå foran. Vi har foreslått at det innføres et tak på utslipp fra sement og stål i offentlige prosjekter. Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt for å skape et marked for nullutslippsløsninger. Det er ikke nok å snakke om grønn industri, vi må etterspørre det.

En rettferdig omstilling betyr også at arbeidstakere må få trygghet i endring. Derfor har vi foreslått en statlig omstillingsstøtte som gir inntektssikring til ansatte som deltar i kompetanseutvikling. Det er ikke bare rettferdig, det er smart næringspolitikk. Vi trenger fagarbeidere og kompetanse i hele landet, og vi må sikre at ingen faller utenfor i omstillingen.

Vi må stille krav til selskaper med statlig eierskap. Vi må ha en plan for hvordan de skal være i tråd med 1,5-gradersmålet. Når fellesskapet er med på eiersiden, må vi også kunne stille krav om at virksomhetene bidrar til fellesskapets klimamål.

Vi må også snakke om kraft, for uten tilgang på ren og rimelig kraft stopper omstillingen. SV mener at kraften vi har, må brukes klokt, og at ny kraft må bygges ut med respekt for natur og lokalsamfunn. Vi kan likevel ikke akseptere at oljeindustrien får forsyne seg først, mens annen industri og lokalsamfunn må vente i kø.

Vi må sikre at industrien har tilgang til kapital. I dag ser vi at mange grønne industriprosjekt stopper opp fordi det er mangel på risikovillig kapital. Derfor må staten stille opp – ikke for å ta over, men for å få i gang. Vi trenger en aktiv stat som investerer i framtiden, ikke en passiv stat som sitter på gjerdet.

SV mener at industripolitikken må være mer enn festtaler og veikart. Den må være konkret, forpliktende og rettferdig. Vi må kutte utslipp, skape jobber og sikre at verdiene fordeles. Det er det vårt forslag handler om.

Jeg tar opp forslagene nr. 2–11.

Presidenten []: Da har representanten Cato Brunvand Ellingsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Rødt stiller seg bak hovedlinjene og de seks grunnstolpene i den industrimeldingen som kommer, og vi er glade for at den kommer. Vi er nødt til å ha dette og en oppdatert industripolitikk for den tiden vi lever i. Vi skal ha disse punktene med tilgang på ren og rimelig kraft, tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv og en nyskapende og ny teknologisk industri. Men det er forbausende, som med taler nummer seks her i denne debatten, at det er ingen som egentlig har nevnt hva som har vært den store forutsetningen for suksesshistoriene i norsk industri: en gjennomorganisert arbeiderklasse som har kjempet fram rettigheter for seg og sine, og som har klart å stå imot finanskapitalens krumspring, både i tidligere tider og nå. Dette er selveste grunnlaget for at Norge har en god industri, og den industrien vi har i dag, er bygget på fellesskapets grunn og på en politikk fra en tid da man ikke startet industri fordi det var lønnsomt. Nei, det var fordi dette var nyttig, og vi var også så sterke politisk på et tidspunkt at vi klarte å nasjonalisere fossekraften fra britiske spekulanter eller fra andre som ville sitte og eie dette. Det skulle jeg gjerne ha sett mer av i denne meldingen.

En aktiv stat – ja, det skal vi vel støtte opp om i Rødt, men hva betyr det? Hva innebærer det? Skal den aktive staten være den strukturen som så å si driver og avlaster spekulanter og investorer som bare kan dra av gårde lenge før de har produsert noen ting som helst? Ja, dette har skjedd. Dette har vi eksempler på, på flere og flere områder. Denne modellen innebærer en betydelig risiko som vi er nødt til å håndtere på en annen måte, og vi i Rødt er tydelige på at den grunnleggende, store tungindustrien vi skal ha her i landet, må vi eie selv. Det er jo historien at den langsiktigheten som vi som fellesskap kan vise overfor et industrisamfunn, er så mye, mye bedre enn det som finanskapitalen kan drive. Vi vil se mer av det framover også.

Jeg må si at selv om vi støtter grunnprinsippene her i meldingen, med at industrien skal ha tilgang på ren og rimelig kraft, ser vi at regjeringen, med god hjelp fra partiet Høyre og partiet Venstre, allerede få uker før denne meldingen kommer, driver med noe helt annet. I min landsdel Nord-Norge har vi i sum et kraftoverskudd i dag. Men det ligger et stortingsvedtak her. Denne kraften skal altså sendes rett til havs, til en holme utenfor Hammerfest. Det betyr at andre industristeder i landsdelen ikke vil få tilgang på ren og rimelig kraft. De som vil starte opp noe, vil få det vanskeligere. Mest sannsynlig kommer også det som har vært konkurransefortrinnet for den norske kraftforedlende industrien, altså rimeligere og lavere strømpriser enn konkurrentene i Europa, til å være borte hvis denne politikken fortsetter. Det vi har sett med vedtak om elektrifisering av Melkøya er ikke politikk for industrireising. Nei, det er en politikk for å gjøre det vanskeligere for andre som har behov for denne kraften, å komme i gang med sitt, så det beklager jeg.

Til slutt vil jeg bare si at vi også er glade for at Rødts forslag om verftsindustrien er behandlet samtidig her. Vi hadde jo gjerne sett at vi skulle fått flertall for det, men det var vel for mye å forlange. Vi klarer å dumpe så mange offentlige anskaffelser i lavkostland, de skipene vi skal bygge, men vi klarer ikke å ha et godt og greit regelverk som er sånn at det vi skal bygge, skal vi i all hovedsak bygge her hjemme. Det mener vi at vi burde ha. Vi burde ha forsterket den politikken, men sånn gikk det nå ikke, og med det har jeg tatt opp Rødts forslag.

Ane Breivik (V) []: Regjeringens industrimelding har et prisverdig formål og for så vidt mange fine verdimeldinger, men vi i Venstre tror den mangler den nødvendige retningen for å lykkes. Det krever mer enn fagre ord og gode intensjoner. Vi trenger en målrettet industristrategi, med klare prioriteringer og gjennomføringskraft. Vi i Venstre mener nøkkelen til suksess er å bygge lange norske verdikjeder og gi industrien stabile og konkurransedyktige rammevilkår. De mindretallsforslagene som Venstre er med på i denne innstillingen, handler nettopp om å få opp tempoet i det grønne skiftet og skape nye markeder for utslippsfri industri og styrke investeringene i teknologi og i karbonfangst. Det handler om å spille på lag med industrien selv, som har satt seg tydelige mål om lavutslipp og sirkulære løsninger.

Norge har i dag noen av Europas viktigste ressurser. Vi har aluminium, silisium, prosessindustri, havbrukskompetanse og datasentre. Men skal vi lykkes med å gjøre dette grønt og lønnsomt, må vi også fjerne barrierene, enten det gjelder mangel på kraft, mangel på arbeidskraft eller et skattesystem som svekker insentivene til å investere og til å bygge nytt. Derfor foreslår Venstre å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norske eiere og bedrifter langt hardere enn utenlandske aktører.

Vi er spesielt opptatt av å koble norsk industri tettere på det europeiske, brede industriløftet som vi nå ser. Europas svar på klimakrisen og den sikkerhetspolitiske situasjonen med geopolitisk usikkerhet og ustabilitet er å bygge motstandskraft. Når EU nå sikter seg inn mot strategisk autonomi, må Norge være en strategisk partner. Dessverre synes regjeringen å være langt for passiv i møte med denne utviklingen. Vi i Venstre mener at vi må bruke det europeiske samarbeidet mer aktivt. Vi må sikre tilgang til markeder og holde fast ved tilgang på forskningsmidler, innovasjonsprosjekter og verdikjeder vi ellers ikke når. Dette gjelder på alle områder.

De siste 100 årene har dannet grunnlaget for Norge som industrinasjon. Men industri er ikke bare fortid. Det er også framtid. Derfor foreslår Venstre å ruste opp virkemiddelapparatet for grønn industri og oppskalering av ny teknologi. Vi vil gi insentiver til å ta i bruk utslippsfrie og energieffektive materialer i offentlige innkjøp. Vi vil satse mer på forskning, utdanning og tilgang til kompetent arbeidskraft og ikke minst skape forutsigbarhet og trygghet for private investeringer med stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Det er kanskje viktigst å trygge vår tilknytning til Europa.

Norsk industri skal være grønn, konkurransedyktig og offensiv. Denne meldingen er et steg på veien, men mye gjenstår. Vi i Venstre er klare til å være med på et større løft, sammen med alle som har lyst til å skape noe nytt. Takk.

Presidenten []: Representanten Ane Breivik har tatt opp forslaget hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Mye i regjeringens industrimelding er ukontroversielt, og på kort sikt er det lett å støtte. Men meldingen tegner en norsk industriframtid der kraft- og råvareeksport fortsatt dominerer med rungende støtte fra nesten hele Stortinget, hører jeg. Det siste tiåret har næringsstrukturen i våre naboland utviklet seg nesten dramatisk raskt mot noe helt annet: store og små kunnskaps- og teknologibaserte selskaper, der de bruker smart hjernekraft og mindre naturressurser og elektrisk kraft på å bygge profitt og arbeidsplasser – altså helt åpenbart den næringsstrukturen som et høyt utdannet høykostland som Norge må bygge i den kommende konkurransen med Europa og med naturressursbaserte lavkostland. Norge skiller seg nesten skremmende ut i denne utviklingen. Vi har nesten samme næringsstruktur som for 10 eller 15 år siden. Vi ligger påfallende stille i det Abelia kaller sardinboksøkonomien, som fortsatt er dominert av olje eller energi og metall og fisk, nesten som vi har vært fra Birkelands og Eydes tid.

Hvis tollprofeten Trump greier å jage landet sitt tilbake ned i kullgruvene igjen, blir kanskje ikke konkurransen fra USA det største problemet for Norge, men desto hardere blir trykket fra Kina, som vil bruke USAs selvskading til å skru opp forsknings- og teknologitempoet enda mer, og fra et Europa som vil svare av alle krefter. I et sånt internasjonalt marked er det en skummel strategi for Norge fortsatt å lene seg på superprofitt fra oljen og på meldingens mantra om mye mer billig kraft. Ikke minst vil det være dårlig energi-, natur- og klimapolitikk. Likevel er det full fart på olje og gass pluss mer billig kraft, som er de to overordnede virkemidlene i regjeringens industrimelding. Vi kan jo merke oss at det største industripolitiske grepet i Norge de siste årene har vært oljeskattepakken.

Mens konkurrentene våre tvinges til økt effektivitet på grunn av innovasjon, på grunn av høye strømpriser og annen skarp konkurranse, vil et ensidig norsk fokus på mye billig kraft og råvareeksport stimulere den norske industrien til det motsatte. Det blir en vanskelig framtid. Fornybar kraft er dessuten en verdifull råvare i seg selv og et verdifullt industriprodukt, og det er dårlig næringspolitikk og dårlig samfunnsøkonomi å planlegge ut fra at en sånn ressurs skal holdes så billig som mulig. Og billig er jo billig kraft slett ikke. Det ødelegger mye natur, og det kaster samfunnsverdier ut gjennom vinduet. Her registrerer jeg for øvrig at markedsentusiastene i Fremskrittspartiet gladelig vil løse milliarder ut av statskassen for å holde strømmen billig, men ikke bruke en krone på å bygge opp et grønt og mangfoldig norsk næringsliv.

Når vi skal i gang med noe nytt, er vi nødt til å slutte med noe gammelt. Hvis oljesektoren skal fortsette å dominere norsk økonomi og næringsliv, kommer endringen til å gå desto langsommere – en endring som alle tilsynelatende etterlyser. En sånn sektor, med suveren politisk styrke og lønnsevne, suger kraften ut av alternativt næringsliv, og det vokser slett ikke fram noe grønt skifte på oljesektorens skuldre. Det har de siste 15 årenes stillstand i norsk næringsstruktur vist veldig tydelig.

I 2022 utredet Oslo Economics kompetansebehovet for de nye grønne verdikjedene i Norge på oppdrag fra LO og NHO, og de konkluderte med at vi kan mangle 115 000 arbeidsplasser i grønne næringer i 2030, og i tillegg kommer 100 000 i helsesektoren, og så er det Forsvaret, og så er det lærerne. Dette sier noe om hvordan den planlagte industristrukturen i Norge møter en helt annen framtid enn den ser ut til å være designet for.

Det som må til for å utvikle norsk industri og konkurranseevne, er Miljøpartiet De Grønnes plan for en systematisk nedtrapping av norsk olje- og gassektor. Da kommer vi på det sporet vi skal. Til slutt vil jeg si takk til SV for flere gode forslag, hvorav Miljøpartiet De Grønne støtter mange, og vi stiller oss også bak et par av Rødts forslag.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Vi har sett fram til denne dagen hvor vi skal kunne diskutere ny industripolitikk i Stortinget. Det er utrolig viktig i den tiden som vi lever i. Det å sikre industrien i denne tiden er avgjørende for at vi skal kunne lykkes. For regjeringen er det viktig å fortsette å fremme vekst, og ikke minst gjør vi det gjennom å føre en aktiv næringspolitikk som skal bidra til økt verdiskaping og sikre lønnsomme private investeringer og ikke minst arbeidsplassene våre i den omstillingen vi er på vei inn i.

Omstilling må bety utvikling, for det handler om arbeidsplassene til folk. Det handler om lokalsamfunn, det handler om verdens beste fagfolk, det handler om arbeiderbevegelsen, det handler om alle parter som sitter rundt bordet for å finne de beste løsningene når vi må omstille oss. Omstilling har alltid vært et konkurransefortrinn i Norge fordi vi har den norske modellen. Derfor blir jeg veldig stolt når jeg er ute og besøker industribedrifter over hele landet. Det er vel få plasser du ser sammenhengen mellom kraft og industri så godt som når du kommer til Sunndalsøra. Sånn er det. Det har bygget landet vårt.

Det går godt i norsk industri, men det er også stor usikkerhet med tanke på både utfordringene og mulighetene framover. Derfor har vi tatt opp de seks veivalgene i vår nye politikk. Rammevilkårene er avgjørende for at industrien kan skape verdier, og det er viktig for Arbeiderpartiet også å sikre gode rammevilkår for norsk industri. I denne meldingen beskriver vi bredden av hva som er viktig for industrien, for det er viktig å huske at en melding er nettopp dét. Det er retningen framover hvor man tar noen veivalg underveis. Det er ikke et budsjett, som man av og til kan få inntrykk av, men det er noe som man må prioritere også i tiden framover. Derfor er det første at industrien fremdeles skal ha tilgang på ren og rimelig kraft. Det har alltid vært et konkurransefortrinn i Norge. Derfor har vi gjort flere tiltak under denne regjeringen for å øke produksjonen fra vannkraft, solkraft og vindkraft på land og til havs.

Den andre prioriteringen er at industrien skal ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv. Norge har en stolt industrihistorie. Kompetansen og teknologien som er utviklet her, er avgjørende for at vi også skal lykkes i framtiden.

Derfor er det også viktig at den tredje prioriteringen handler om at industrien skal være nyskapende og utvikle og utnytte ny teknologi. Skal norsk industri lykkes i en tøffere internasjonal konkurranse, er man avhengig av at man klarer å ta i bruk nye løsninger. Det er viktig for både produktivitet og omstilling.

Jeg registrerer at det har kommet et representantforslag om å styrke industrien og gjøre den klar for en grønn tidsalder. Den fjerde av prioriteringene i meldingen er nettopp at industrien skal bidra til lavutslippssamfunnet. Industrien står for en relativt stor andel av Norges klimagassutslipp, men industrien har også kraftig redusert sine utslipp. Mange aktører i norsk industri har blant de laveste utslippene i verden i sine bransjer. Men vi skal gjøre mer. Vi skal framover, og derfor legger man med denne industrimeldingen til rette for en bærekraftig og konkurransekraftig norsk industri. Skal man være konkurransekraftig også i framtiden, må vi omstille oss til nullutslipp. Derfor er jeg også veldig glad for at mye av den teknologien som utvikles på norske fabrikkgulv, faktisk bidrar til det. Man driver med innovasjon også i norsk industri. Det er også et av våre fortrinn.

Den femte hovedprioriteringen handler selvfølgelig om markedsadgang, og det er særdeles viktig. Det er helt avgjørende, ikke minst i de dagene som vi er inne i nå. Da er EØS vår aller viktigste handelsavtale. Og i en tid med så mye geopolitisk spenning kreves det at vi er tydelige og prioriterer også det handelspolitiske arbeidet. Da må vi styrke samarbeidet med våre allierte og handelspartnere. Industrimeldingen utfyller også EUs ren industri-plan Clean Industrial Deal. Norge er også tjent med at Europa lykkes, og omvendt.

Sist, men ikke minst kobler vi nå også industripolitikken i større grad til sikkerhet og beredskap. All form for industri er viktig i så måte, ikke bare kuler og krutt. Vi trenger også mineraler, noe som vi også skal behandle i disse dager. Vi står overfor en ny tid. Da er jeg veldig glad for at man kan stå sammen om norsk industripolitikk, som man gjør her i salen. Det er en styrke for industrien i Norge.

Presidenten []: Da blir det replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Statsråden nevnte hovedprioriteringene i meldingen, og en av dem er jo at vi skal ha tilgang på ren og rimelig strøm til industrien i Norge. Er statsråden enig i at det er et problem for industriens vekst og omstillingsevne at det kun er gitt konsesjon til 0,55 TWh med ny kraft siden 2021?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg skulle ønske at det hadde gått raskere – ikke bare nå, men over lengre tid – med å få på plass mer fornybar kraft. Det tror jeg det er flere enn dem som har styrt de siste tre årene, som skal ta ansvar for. Høyre, f.eks., stanset all utbygging av vindkraft i tre år. Nå har vi åpnet for mer produksjon, og ikke minst har vi endelig fått opp farten også når det gjelder havvindutbygginger.

Ja, vi trenger mer fornybar kraft om vi skal sikre at det blir et konkurransefortrinn for industrien også i framtiden. Da må vi få opp takten på flere områder og gjøre viktige prioriteringer, og det er regjeringen i gang med.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg oppfatter svaret til statsråden dit hen at hun er enig i at det er et problem for industrien at det er gitt konsesjon til så lite ny kraft siden 2021, ettersom hun også sier at det må skje mer. Historiefortellingen hennes er ellers ikke helt i tråd med virkeligheten, for det ble gitt konsesjon til 16 TWh under den borgerlige regjeringen og 0,55 TWh under denne regjeringen, så det har uten tvil vært et taktskifte i negativ retning. Det tar vi med oss.

Det er særlig én industri som vi vet er viktig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, og det er forsvarsindustrien. Der skriver regjeringen rett og slett at de arbeider med at forsvarsindustrien skal få tilgang på kraft og nett for å kunne utvide sin virksomhet. Det synes vi er altfor svakt. Hvorfor er ikke regjeringen tydelig på at dette skal den fikse – at forsvarsindustrien skal få prioritet til kraft og nett når de har behov for det?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå tror jeg representanten konstruerer en problemstilling rundt regjeringen, for det er jo også nettopp det energiministeren har sagt: at dette skal vi ta tak i for å sikre nettopp det, men at det kreves lovendringer for å få det til. Det er også viktig at aktørene i industrien melder inn de behovene de har.

Nikolai Astrup (H) []: Det er riktig at energiministeren har snakket om dette, han har snakket om dette i halvannet til to år. Det er det som gjør meg litt foruroliget: at regjeringen i denne industrimeldingen ikke slår tydelig fast at dette skal man fikse, men i stedet sier at dette er noe man arbeider med. Dette er et viktig prinsipp, og jeg kan ikke se hvorfor regjeringen i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi står i nå, skal bruke så lang tid på å gjøre de nødvendige endringer som skal til for å sikre at forsvarsindustrien har prioritet på nettilgang når de har behov for det.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå ligger dette på en annen statsråds bord, men energiministeren uttalte vel dette i mars, og nå er vi i mai. Jeg er også litt usikker på hva representanten legger i det når man bare skal «fikse» det. Det hadde vært interessant om representanten også uttalte hva han faktisk mente var løsningen, utover det at vi nå skal komme på plass med lovendringer for å få til den typen prioritering.

Erling Sande (Sp) []: Ny kraft er viktig, men det er også viktig at den krafta vi allereie produserer i Noreg, blir brukt og vidareforedla i Noreg. I forarbeida til elmarknadsdirektivet til EU står det:

Sikring av felles reglar for ein reell europeisk indre marknad og ei brei elektrisitetsforsyning som er tilgjengeleg for alle, bør vere eit av hovudmåla for dette direktivet. Med det som mål vil ikkje-forvridne marknadsprisar utgjere eit insitament til grenseoverskridande samankoplingar og investeringar i ny elektrisitetsproduksjon og samtidig føre til priskonvergens på lengre sikt.

Det vil altså seie like prisar på tvers av Europa. Er statsråden innforstått med at EUs mål er priskonvergens, altså like kraftprisar i heile Europa?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå tror jeg kanskje representanten har tatt feil av hvilken statsråd som står her, for det han spør om, ligger vel kanskje ikke på mitt bord.

Det jeg kan si som næringsminister, er at vi har behov for ny fornybar kraft framover, mer av det, til industrien. Er det én ting som er viktig for industrien, er det at vi også følger opp våre forpliktelser gjennom EØS og samarbeider med Europa. Det er industrien rimelig unison på. Jeg tror man også burde ta noen samtaler med industrien om spørsmål som handler om energi, og ikke minst om en del av de direktivene.

Erling Sande (Sp) []: Kraftprisar er då vitterleg på næringsministeren sitt bord. Ikkje berre er det på næringsministeren sitt bord, men det er jo sjølve kjernen av den meldinga, industrimeldinga, som næringsministeren nettopp har presentert.

Kraftprisar er avgjerande for norsk industri, og særleg for den kraftforedlande industrien. Så korleis vurderer næringsministeren konsekvensen av lik kraftpris i Europa, altså at norsk kraftforedlande industri skal ha same kraftpris som dei andre europeiske konkurrentane? Kva konsekvensar vil det få for norsk kraftforedlande industri, slik næringsministeren ser det?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Selvsagt skjønner jeg at det er viktig å få på plass nok kraft, og at det skal være lave kraftpriser som skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Det er jo hele grunnlaget i det som er beskrevet rundt kraft i denne meldingen. Derfor trenger vi å bygge ut mer kraft. Vi trenger å få på plass mer infrastruktur rundt kraft, og vi trenger å få opp flere prosjekter rundt om i norske kommuner. Det vet vi er krevende, men det trengs for å gjøre det.

Vi kan ikke melde oss ut av samarbeidet med Europa skal vi også få til utvikling av industrien. Vår industri henger sammen med verdikjeden som resten av Europa er en del av.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Regjeringen sier at en fører en aktiv næringspolitikk, men når det gjelder grønn industriomstilling, er det vanskelig å se hva som faktisk er nytt i denne meldingen. SV fremmet konkrete forslag om krav til utslippskutt, støtte til CO2-håndtering, bruk av offentlige anskaffelser for å skape et marked for nullutslippsprodukter og en rettferdig omstillingsstøtte for arbeidstakere. Jeg registrerer at et flertall av komiteens medlemmer, inkludert Arbeiderpartiet, er positive til flere av forslagene som SV fremmer, men sier i innstillingen at SVs forslag til utslippsreduserende tiltak i industrien må ses i sammenheng med Stortingets behandling av regjeringens klimamelding.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden bekrefte at statsråden vil anbefale, og at Arbeiderpartiet vil vurdere, å støtte SVs forslag til klimatiltak i industrien i behandlingen av regjeringens klimamelding, slik at vi sikrer at industrien faktisk kutter utslipp i det tempoet klimamålene våre krever?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg tror jeg går ganske langt utenfor min rolle om jeg skal begynne å anbefale hva man skal vedta i andre saker her i Stortinget. Det jeg i hvert fall kan garantere, er at grønn omstilling av industrien er veldig høyt på regjeringens dagsorden. Det vises også i vår industrimelding, i vår industripolitikk. Vi har fått på plass en ny ordning, Grønn industrifinansiering, sammen med SV. Vi har lagt inn klimavekting som krav i offentlige anskaffelser, så man kan legge inn det med 30 pst. Det har kommet på vår vakt, så det er vitterlig også inne. Det å få på plass mer nullutslipp er ekstremt viktig for industriens konkurransekraft.

Når det gjelder å bruke en stortingsmelding til å fremme forslag som har budsjettmessige konsekvenser, og som hører hjemme der, tror jeg ikke vi skal behandle statsbudsjettet i alle de 200 dokument 8-forslagene som ligger på bordet i Stortinget nå i vår.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Norsk verftsindustri er en viktig aktør i den maritime klyngen og bidrar til verdiskaping og sysselsetting langs hele kysten. Skipsverftene sysselsetter ifølge SSB om lag 6 300 personer og skaper verdier for om lag 4,4 mrd. kr.

Etter noen utfordrende år med oljeprisfall og pandemi er det gledelig å se at ordreinngangen har tatt seg opp de seneste årene og at flere skip nå bygges ved norske verft. Dette skyldes flere forhold, som økt etterspørsel etter skipsbyggingskapasitet, kompetansen til den norske verftsindustrien og kronekursen.

Jeg vil trekke fram at vi har virkemidler som tilgodeser norske verft. Denne regjeringen har forlenget den midlertidige skipsgarantiordningen og utvidet dekningsgraden i byggelånsgarantiordningen. Verftene har også tilgang på forsknings- og innovasjonsstøtte gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I tillegg har det næringsrettede virkemiddelapparatet satt krav og retningslinjer for å følge opp at bedrifter som mottar støtte, driver sin virksomhet i tråd med norsk lov og ivaretar sitt samfunnsansvar.

Regjeringen innførte fra og med 1. januar 2024 krav om å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst. i alle offentlige anskaffelser. Formålet med de nye klima- og miljøreglene er å redusere klimaavtrykket eller miljøbelastningen fra offentlige innkjøp. Dette gjelder også for offentlige innkjøp av fartøy.

Innenfor regelverket har norske oppdragsgivere i dag et handlingsrom til å dekke behovet i den enkelte anskaffelse slik de anser det å være hensiktsmessig. Slik mener jeg det fremdeles bør være fremover. Det er den enkelte oppdragsgiver som har de beste forutsetningene for å avgjøre hva som trengs for å dekke egne behov, samtidig som hensynet til klima og miljø ivaretas.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, er statens fagorgan for offentlige anskaffelser. De veileder offentlige anskaffere, bl.a. innen klima, miljø og maritim transport, noe som bidrar til at den nasjonale næringen har gode muligheter til å få offentlige kontrakter.

Når det gjelder krav til norsk språk, er det krav om at store anbud som er over EØS-terskelverdien, må kunngjøres på engelsk, eller på et annet EU-språk, og ikke kun på norsk.

Utenlandske tilbydere skal ha tilgang på all overordnet informasjon om anbudskonkurransen. Detaljene i tilbudene har ikke et slikt språkkrav, noe som innebærer at disse må oversettes f.eks. ved hjelp av kunstig intelligens.

Offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for klima, miljø og sosial bærekraft. Derfor har denne regjeringen gjennom Norgesmodellen etablert nasjonale seriøsitetskrav, og vi har innført den historiske endringen med 30 pst. vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Industrien i Noreg har vore avgjerande for å utvikle og forme det Noreg som vi har i dag. Industrien har bidratt med arbeidsplassar og verdiskaping og bidratt til aktivitet i heile Noreg, og det er det viktig å bidra til òg i framtida. Difor må vi både ta vare på, styrkje og vidareutvikle den industrien vi har – byggje på lange verdikjeder og byggje vidare på våre fortrinn som land. Det vil bidra til arbeidsplassar og verdiskaping, men òg vere viktig i dei tidene vi står i, og styrkje norsk beredskap.

For viktige delar av industrien er det éin ting som er utruleg sentralt, som òg meldinga legg vekt på, og det er tilgangen til rikelege mengder med kraft til konkurransedyktige prisar. Det er eit stort paradoks at samtidig som ein erkjenner at tilgang til kraft til konkurransedyktige prisar er viktig, vil Arbeidarparti-regjeringa knyte oss stadig tettare til energiunionen til EU, der målet er å viske ut det konkurransefortrinnet som industrien i Noreg historisk sett har hatt.

Det er viktig å jobbe vidare med gode tiltak for industrien og på viktige område for viktige industrigreiner i Noreg. Norsk maritim næring og industri knytt til det er særdeles viktig i ein kyst- og havnasjon som Noreg. Eit av dei tiltaka, som vert trekt fram som det aller viktigaste frå norsk skipsfartsnæring, er å få ei ny forskotsgarantiordning for skipsbygging. Seinast i førre veke var komitéleiar Erling Sande og eg på Westcon Yards i Florø. Både der og på ei rekkje andre skipsverft rundt i Noreg er ein oppteken av å få på plass ei slik forskotsgarantiordning, som ei risikoavlastning, slik at ein kan utnytte kapasiteten i verfta på ein god måte. Ein har ofte både ledig kapasitet i form av infrastruktur, ein har folka, ein av oppdraga, men ein treng òg nye verktøy i form av risikoavlastning.

Så til tre og treforedling: Det er særdeles viktig at vi legg til rette for å styrkje vidareforedling og styrkje norsk skog og treindustri. Eit av dei største prosjekta som er under planlegging no, er Billerud Viken sitt prosjekt på Follum, eit prosjekt som er ferdig prosjektert, tildelt byggjetillating, gjeve nettilkopling utan vilkår, og som allereie har fått tildelt betydeleg støtte frå Enova. No står berre utsleppstillating igjen. Dei har venta i lang tid på avklaring på ei klagebehandling (presidenten klubbar), og det er viktig at det no vert gjeve prioritet, slik at prosjektet kjem vidare.

Geir Inge Lien (Sp) []: Norske skipsverft har lenge ønskt ei garantiordning for å sikre skipsbygging og beredskap langs norskekysten. Det støttar vi i Senterpartiet. Når verft og reiarlag inngår kontraktar om å byggje båtar, betalar reiarlaget eit forskot først, og resten av beløpet når båten står ferdig. For pengane som vert betalte inn på forskot, ønskjer reiarlaget ei forskotsgarantiordning. Det er ein garanti for at pengane kan betalast tilbake dersom noko går gale eller i vasken. Det betyr at verfta må låse pengane på ein konto i staden for å bruke dei til å byggje båt. Dette er praksis.

Dersom staten bidreg med ei forskotsgarantiordning, vil norske verft stille sterkare i konkurransen om oppdrag, og ei slik ordning vil få store ringverknader for verfta. Det vil utløyse aktivitet i heile Verfts-Noreg, meir sysselsetjing og kommunale skatteinntekter over heile landet.

Dette er viktig for beredskap langs kysten. Vi står no i ei meir usikkert verd, og skipsverfta vil vere ein del av den nasjonale beredskapen. Dei vil stå for bygging og vedlikehald av fartøy som er viktig for nasjonen vår.

Ei statleg forskotsgarantiordning har lenge vore eit krav innanfor den maritime næringa. No har Senterpartiet programfesta ei slik ordning, og vi fremjar eit forslag om det i dag, som dessverre ikkje har fleirtal.

Vi har hatt fleire møte med norske verft, og vi har lytta. Dette er ein vinn-vinn-ordning, både for staten og for verfta og reiarlaga. Eit døme på at ei slik ordning kan bidra til å styrkje beredskapen langs kysten, er den nye sikkerheitspolitikken. Den situasjonen gjer at Noreg no rustar opp Forsvaret vårt. Det betyr at det skal byggjast nye båtar, m.a. skal det byggjast fem fregattar. Dersom det vert ei amerikansk løysing, f.eks., vil det seie at Vard kan få oppdraget med å byggje desse fregattane. Det er vel kanskje det einaste verftet som i dag har garantiordningar til å kunne gjere det.

I tillegg skal Forsvaret byggje 28 standardiserte nye fartøy, 10 store og 18 mindre. Eg er heilt sikker på at vi skal klare å leggje til rette for at desse fartøya kan byggjast i Noreg, på norske verft. Men skal norske verft ha moglegheita til å delta, må staten stille opp med garantiar for det arbeidet.

Til slutt til klima. Noreg har som mål å kutte utsleppa. Det støttar vi alle, men nokre gonger verkar verkemidla mot si hensikt. Eit godt eksempel på det er den særnorske CO2-avgifta, som pålegg bl.a. fiskeriflåten, nærskipsfarten og norsk industri ein ekstra skatt. Vi må halde tunga beint i munnen, og så må vi leggje til rette for norsk verdiskaping og industri langs heile kysten og elles i Noreg.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se tirsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel