Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025 *

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 353 S (2024–2025), jf. Dokument 8:201 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 13 [12:57:18]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Himanshu Gulati og Bård Hoksrud om fritt brukervalg (Innst. 353 S (2024–2025), jf. Dokument 8:201 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Svardal Bøe (H) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et representantforslag om fritt brukervalg. Først har jeg som saksordfører lyst til å takke komiteen for samarbeidet i saken. Jeg regner med at de enkelte partigruppene vil redegjøre for sitt synspunkt i saken.

Høyre er opptatt av å organisere helse- og omsorgstjenesten med utgangspunkt i pasienten og brukeren og ikke med utgangspunkt i systemet. Veldig ofte er det ikke slik at alle tjenester som det offentlige har, passer den enkelte bruker og pasient. Da er det viktig at vi har et supplement å spille på i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Der er private og ideelle aktører veldig viktig for at vi skal sørge for det. Pasienter og brukere er ikke like. Pasienter og brukere har ulike behov, og da må vi sørge for at vi har en helsetjeneste som ivaretar det på en god måte. Det er også grunnen til at Høyre er for at vi skal ha mer valgfrihet og mangfold i helse- og omsorgstjenesten, for vi har tillit og vil at folk skal få lov til å bestemme mest mulig over egen hverdag.

I 2021 innførte Solberg-regjeringen godkjenningsmodellen for fritt brukervalg. Det var et nasjonalt og standardisert regelverk som bidro til at kommuner som ønsket å innføre fritt brukervalg, kunne gjøre det på en rask, effektiv og enkel måte, og de måtte ikke bruke masse kommunale ressurser på å utrede, tilpasse og det ene og det andre. Et veldig godt eksempel er Tromsø kommune. De vedtok innføring av fritt brukervalg i 2012, men det kom ikke i gang før i 2015. Det tok hele tre år fordi man var nødt til å lage et helt eget system for å kunne bidra til akkurat det.

Dessverre valgte Støre-regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet å avvikle godkjenningsmodellen for fritt brukervalg. Vi ser at en rekke kommuner nå innfører fritt brukervalg, og de kommunene må altså bruke mye ressurser på å gjøre utredninger istedenfor å kunne bruke det nasjonale og standardiserte regelverket som Solberg-regjeringen fikk på plass. Det er jo penger som kommunene heller kunne ha brukt på å sørge for en god eldreomsorg.

Høyre støtter mye av intensjonen i Fremskrittspartiets forslag, men vi mener at det ikke skal være slik at vi skal pålegge kommunene dette. Vi mener at en skal sørge for at en har et nasjonalt og standardisert regelverk som kommunene kan benytte seg av hvis de ønsker å gjøre det, istedenfor å gjøre denne lange utredningsjobben som det her er snakk om.

Med det tar jeg opp forslaget i saken som Høyre er med på.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Erlend Svardal Bøe har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tove Elise Madland (A) []: Saka om fritt brukarval og oppheving av ordninga blei behandla her i vårsesjonen i 2022, og under arbeidet med Prop. 63 L (2021–2022), og på bakgrunn av høyringsfråsegnene den gong, kom det klart fram at det var lite støtte til ordninga om fritt brukarval. Ordninga svarte heller ikkje til dei utfordringane som den kommunale helse- og omsorgstenesta stod overfor og framleis står overfor i dag. Det blei raskt klart at ordninga med fritt brukarval var ei ordning som skapte meirarbeid for den enkelte kommune. Ordninga måtte følgjast opp frå kommunen si side, og om ein aktør trakk seg, eventuelt ved ein konkurs, låg ansvaret på kommunen for å få organisert eit nytt tilbod. Dette skapar ikkje berre meirarbeid; det skapar òg ein utryggleik hos tenestemottakar. Difor ønskjer ikkje Arbeidarpartiet at våre innbyggjarar skal oppleva akkurat dette. For Arbeidarpartiet er tryggleik, hjelp og framsyn ein viktig berebjelke i vår felles helseteneste.

Å privatisera for privatiseringas skuld, meiner Arbeidarpartiet er uklokt. Våre kommunar treng ordningar som skapar trygge rammer og framsyn, og kor målet er å auka kvaliteten i tenesta. Vår helse- og omsorgsteneste er hardt pressa, og å få rekruttert nok velkvalifisert helsepersonell er ei utfordring. Difor må me bruka fagfolka våre på ein klok måte. God ressursbruk og god og effektiv oppgåvedeling er avgjerande om me skal lukkast. Det er tid for å slå ring om det helsepersonellet me har og bruka dei rett i vår felles helseteneste.

Fritt brukarval viste seg å vera ei ordning for dei mest folkerike kommunane. Me høyrer utsegn som at det er ein marknad for det. Helsetenesta skal vera ei teneste, ikkje ein marknad. Landets kommunar er ulike. Vindafjord, med sine 9 000 innbyggjarar, og Stavanger, med sine 150 000 innbyggjarar, vil ha ulike moglegheiter. Me må sikra at alle som bur i ein kommune, stor eller liten, har moglegheita til å motta gode og føreseielege helsetenester.

Ordninga med fritt brukarval viste seg ikkje å vera ei effektiv ordning. Det viste seg å vera ei ordning det var vanskeleg å manøvrera i for den enkelte. Kvar og ein som treng hjelp, skal få det, og skal ikkje måtta bruka tida si på å leita etter ulike leverandørar for å kunna dekkja sine behov. Det me treng, er gode helsetenester med velkvalifisert personell som skaper tryggleik i kvardagen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi lever lenger, og det er et flott gode. Flere eldre er ikke en byrde for samfunnet, det er et sunnhetstegn, men med flere eldre øker også behovet for en eldreomsorg som setter individet i sentrum, og som sikrer valgfrihet, verdighet og kvalitet, uansett hvor man bor i landet.

I dag er eldreomsorg i stor grad prisgitt kommuneøkonomi og lokalpolitisk vilje. Fremskrittspartiet mener det ikke skal være postadressen som avgjør hvilken omsorg man får. Eldreomsorg skal ikke være et postkodelotteri, der tilfeldigheter styrer hvilke tjenester man får tilgang til. Det er ikke rettferdig, og det er ikke bærekraftig.

Derfor mener vi det er på tide å flytte finansieringsansvaret for eldreomsorgen fra kommunene og til staten. Det handler om å sikre gode, likeverdige tjenester i hele landet og et løft for en sektor som i dag bærer preg av store forskjeller.

Vi mener også at fritt brukervalg må bli en rettighet, ikke en valgfrihet for kommunepolitikere. I dag er det opp til hver enkelt kommune om de vil tilby fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene. Det fører til et urettferdig system, og det er derfor vi foreslår at alle kommuner over en viss størrelse skal tilby fritt brukervalg, slik Danmark gjorde med suksess fra 2003. Når eldre har fått et vedtak om hjelp, bør de selv kunne få lov til å velge hvem som skal gi dem den hjelpen, enten det er det offentlige, en ideell aktør eller en privat leverandør. Det handler om respekt for enkeltmennesket og om å gi folk reell makt over eget liv.

Konkurranse i eldreomsorgen gir bedre kvalitet. Erfaringer fra kommuner som Oslo, viser høy tilfredshet blant brukerne der det finnes reell valgfrihet. Når flere aktører konkurrerer, skjerpes fokuset på kvalitet, service og brukertilpasning, i både offentlig og privat sektor.

Dette handler ikke om ideologi, det handler om frihet og verdighet for dem som har bygd landet vårt. Det handler om å gjøre eldreomsorgen mer tilpasset framtidens behov og ønsker. Fremskrittspartiet mener tiden er inne for å ta et stort skritt videre. Vi må sikre valgfrihet for alle eldre, og vi må løfte ansvaret til staten, sånn at alle eldre får likeverdige tjenester, uansett postnummer.

Jeg må bare si at dette ikke handler om å privatisere, som Arbeiderpartiet prøver å late som. Dette handler om muligheten for folk, også eldre mennesker, til å kunne få lov til å bestemme selv. Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Vi har tro på det å kunne få lov til å velge. Å bestemme selv hvem som f.eks. skal få lov til å komme inn i hjemmet ditt, er en viktig greie.

Det morsomme er at i Oslo, hvor sosialistene styrte i åtte år, var det én ting de ikke gjorde noe med. Det var muligheten til fritt brukervalg, fordi folk var så godt fornøyde. Det er klart at når man bor i en kommune som ikke har hatt den muligheten, vet mange ikke hva de går glipp av. Det er det det handler om: å gi folk mulighet til å kunne få lov til å velge.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet kjem ikkje til å støtta dei framlagde forslaga. Det er gjort godt greie for argumentasjonen i tidlegare innlegg frå Arbeidarpartiet, men eg vil knyta nokre ord til det, for dette er ein stadig tilbakevendande debatt. Framstegspartiet forsøkjer seg på omkamp om den godkjenningsordninga som ikkje var nokon suksess.

Eg vil understreka at kommunane i dag har moglegheit til å velja ulike måtar å drifta sine helse- og omsorgstenester på, både i eigen regi, gjennom interkommunalt samarbeid eller med private leverandørar, etter det som er dagens lovgiving. Vi treng ikkje ein statleg modell som vert tredd ned over hovudet på alle kommunar, som eg trudde Framstegspartiet òg var oppteke av. Det er eit paradoks at dei sjølve vil gjera eldreomsorga heilt statleg, samstundes som dei kritiserer at kommunane ikkje gjer det Framstegspartiet ønskjer i dag.

Det å påleggja alle kommunar over ein viss storleik å ha fritt brukarval, vil ikkje fungera i praksis. Da vert det parallelle system som skal konkurrera om dei eldre. Vi har i mange saker i dag diskutert at vi manglar folk i helsevesenet. Da å tru at vi skal få til den konkurransen i eldreomsorga over heile landet – det vil uansett ikkje fungera slik.

Vi kjem tilbake til at dette faktisk er ideologi. Det handlar faktisk om privatisering. Framstegspartiet og Høgre sa i regjeringsplattforma frå 2013 rett ut at for dei partia er produksjon av velferdstenester ikkje noko anna enn som produksjon av andre varer og tenester. Det er dette som er den store forskjellen.

Det er utruleg viktig at vi får til ei betre eldreomsorg, at eldre kan vera trygge på den hjelpa dei får, og at dei òg sjølvsagt skal vera med og seia kva dei treng, og kunna velja det tilbodet dei får. Å svekkja det offentlege helsevesenet, som Framstegspartiet her gjer, vil ikkje vera til gode for dei eldre når dei treng hjelp, om det no er i heimesjukepleia eller om det er når dei treng meir hjelp enn det.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: For Kristelig Folkeparti handler denne saken først og fremst om noe så enkelt og grunnleggende som at mennesker skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Når eldre personer med hjelpebehov skal få hjelp hjemme, handler det ikke bare om tjenester. Det handler om trygghet, om tillit og om å bli sett og hørt. Da må vi gi rom for at folk kan velge hvem som skal komme inn døren deres, og hvem de ønsker de skal få omsorg fra.

Vi vet at eldreomsorgen i mange kommuner er under hardt press. Mange eldre får hjelp av dyktige ansatte som gjør sitt aller beste, men vi vet også at det er store forskjeller. Vi vet om eldre som får ulike hjelpere innom hver uke, som opplever liten forutsigbarhet, og som savner kontinuitet og trygghet. Vi vet at pårørende ofte må bruke mye tid på å følge opp fordi de ikke er trygge på at hjelpen faktisk kommer, eller at den er god nok.

Derfor foreslår Kristelig Folkeparti sammen med Høyre at regjeringen utarbeider et standardisert regelverk som kommunene kan bruke dersom de vil åpne for fritt brukervalg innen hjemmetjenester og hjemmesykepleie. Dette vil gjøre det enklere å tilby valgfrihet uten at hver kommune må utvikle hele systemet fra bunnen av. Dette handler ikke om å presse kommuner til å privatisere; det handler om å gi dem verktøy, og det handler om å gi brukere reell innflytelse.

Vi vet at behovene er ulike, og valgfrihet passer ikke like bra over alt, men valgfrihet må heller ikke være forbeholdt de kommunene som har sterke administrative ressurser. Derfor mener vi staten må bidra med rammer og modeller, sånn at kommunene kan tilby valgmuligheter om de ønsker det.

Kristelig Folkeparti mener at fritt brukervalg kan styrke brukernes stemme, bidra til mangfold og sikre tjenester bedre tilpasset den enkeltes behov. Det krever kvalitet hos alle aktører, offentlige, ideelle og private. Men viktigst: Det setter brukeren i sentrum. Derfor støtter vi dette forslaget og synes det er beklagelig at flertallet vil stemme det ned.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er mye som fungerer bra i eldreomsorgen vår, og det skulle bare mangle, for alle som blir godt gamle i vårt land, skal være trygge på at de får god hjelp når de trenger det. Men det er også utfordringer, og det synes jeg det er positivt at representantene tar opp. Det er for store kvalitetsforskjeller i tilbudene fra kommune til kommune i dag. Vi vet at ikke alle kommuner klarer å tilby et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsplasser. Vi er nødt til å bygge mer framover, men ikke bare i den spisse enden av omsorgstrappen. Vi må også sørge for at det er et mangfold av tilbud eldre kan velge blant når det gjelder boliger.

Vi er ikke flinke nok til å bruke eldre som en ressurs. Det er massevis av godt voksne folk i Norge – kvinner og menn – som sitter på erfaring og kompetanse og kan bli brukt, men som kjeder seg og ikke opplever at de er til nytte for samfunnet. Og vi har fortsatt en jobb med å sørge for å få nok kvalifisert kompetanse inn i omsorgsyrkene våre, rett og slett fordi det for mange kommuner kniper til. Det er vanskelig å ha nok personale til å gi eldre god kvalitet i tjenestene.

Alt dette jobber vi med, og jeg imøteser gjerne flere forslag til hvordan vi kan styrke kvaliteten i eldreomsorgen vår. Det fortjener våre eldre.

Men det er ikke det dette forslaget handler om. Dette forslaget handler altså om noe det allerede er adgang til i gjeldende regelverk, nemlig at kommuner kan involvere private omsorgstilbydere på ulike måter hvis de ønsker det, også gjennom bruk av godkjenningsmodeller for fritt brukervalg. Derfor ser ikke jeg noen grunn til at vi skal utrede eller foreslå lovendringer innen dette området, når kommunene allerede kan gjøre det.

Så må vi huske at det er de samme begrensede menneskelige ressursene som skal jobbe i både offentlig og privat helse- og omsorgstjeneste, og mangelen på kompetent arbeidskraft er ventet å bli vesentlig større i årene framover. Denne regjeringen vil prioritere å legge til rette for best mulig ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgavedeling i kommunesektoren. Vi mener at kommunene skal ha frihet til selv å bestemme hvordan de skal innrette tjenestene til innbyggerne sine, slik at vi får mer velferd for hver krone og for hver ansatt.

Jeg opplever at dette forslaget går i motsatt retning. Her ønsker man å tre én løsning nedover alle kommunene våre, og det mener jeg er feil i møte med de utfordringene vi står overfor nå.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det vi snakker om her, den godkjenningsmodellen for fritt brukervalg, er i utgangspunktet et nasjonalt standardisert regelverk som gjør at istedenfor at kommunene må utrede innføringen av fritt brukervalg, kunne de heller brukt et nasjonalt system for å få til det. Nå har vi en rekke kommuner i Norge som innfører fritt brukervalg i hjemmetjenesten – Trondheim, Sandefjord, Kristiansand, Tønsberg og en rekke andre kommuner – som må bruke ressursene på å utrede denne innføringen, istedenfor å kunne bruke et nasjonalt system for å gjøre det.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Tenker ikke statsråden at det hadde vært klokere at disse kommunene hadde brukt de pengene på å sørge for en bedre eldreomsorg, framfor f.eks. nå å bruke store ressurser på å utrede innføring av fritt brukervalg, nettopp for å kunne spille på det offentlige, private og ideelle samarbeidet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror ikke dette er noe praktisk problem, og så vidt jeg hørte på opplistingen fra representanten, er vel samtlige av disse kommunene som det vises til, styrt av Høyre, og hvis én kommune har utredet dette og ønsker å innføre dette for sine innbyggere, er det vel ikke noe problem å dele den utredningen med den neste kommunen, og så kan en gjøre det da. Men vi kommer ikke til å bruke nasjonale ressurser på å innføre nasjonale regler eller gjøre noen nasjonale lovendringer som kommunene allerede i dag har full mulighet til å gjøre. Det er mange ting på vår liste som er vesentlig viktigere enn det, og jeg nevnte en del av de tiltakene fra Stortingets talerstol som faktisk har betydning for kvaliteten de eldre får i sin eldreomsorg.

Så er det jo forskjeller blant partiene her. Jeg mener det er viktig at vi har sterk, god offentlig eldreomsorg. Jeg registrerer nå, bl.a. i kommunen jeg bor i, Oslo, at sykehjem skal konkurranseutsettes – på tvers av det eldre ønsker seg, på tvers av det pårørende ønsker seg, på tvers av det personalet ønsker seg, og da kan ikke jeg skjønne noe annet enn at det er et ideologisk eksperiment, heller enn å gjøre det som faktisk virker.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er ikke et ideologisk eksperiment. Det handler bl.a. om f.eks. Kantars helsepolitiske barometer, som viser at 82 pst. av befolkningen vil ha et tettere samarbeid mellom det offentlige og private. Så det handler ikke om ideologi, det handler om hva folk ønsker i helsetjenesten vår, og de ønsker mer samarbeid mellom det offentlige og private.

Jeg kan jo ta et eksempel fra en Arbeiderparti-styrt kommune, Troms, som er min egen hjemkommune. Nå kom det fram i helgen at hjemmetjenesten i Tromsø kommune nå må kutte praktisk bistand gjennom sommeren fordi en har fått en dårligere kommuneøkonomi med Arbeiderpartiet, en har ikke nok bemanning. Men til tross for det står altså private og ideelle aktører i Tromsø og sier at de kan og ønsker å bidra til at pasientene kan ha praktisk bistand i hjemmetjenesten gjennom sommeren, men det var jo noe som bl.a. Arbeiderpartiet avviklet i Tromsø tilbake i 2019, da vi nettopp hadde fritt brukervalg der.

Så da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva har han å si til de eldre menneskene i Tromsø som nå ikke får praktisk bistand i hjemmetjenesten, og der en ikke velger å benytte seg av et samarbeid mellom private og ideelle?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er flere kommuner som opplever krevende økonomiske tider, bl.a. fordi vi har hatt en veldig kostnadsvekst, som delvis er kompensert for.

Jeg er helt sikker på at kommunepolitikerne i Tromsø og alle andre steder gjør så godt de kan for å prioritere de ressursene, og at eldre skal være trygge på at de får mest mulig og best mulig hjelp – det skulle også bare mangle – men det er jo ikke det denne saken handler om. Den handler om om vi skal bruke ressursene vi har på å gjøre lovendringer som er unødvendige, for det er full adgang for kommunene til å gjøre dette i dag. Deler av forslaget, som representanten ikke vil snakke så mye om, for det viser jo et ganske stort sprik mellom Høyre og Fremskrittspartiet, handler om å pålegge kommunene at de skal bruke denne måten å etablere virksomheter på.

Når det gjelder de eldre, er det jo en fordel å snakke med de eldre som bor på de institusjonene som nå blir konkurranseutsatt, og mitt klare bilde – etter å ha vært på besøk flere steder – er at dette er noe verken de ansatte, de pårørende eller de eldre selv har ønsket seg. Da mener jeg det er feil bruk av ressurser, når vi heller burde gjort det vi kunne for å styrke kvaliteten i vår felles omsorgstjeneste.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Spørsmålet mitt var jo hva statsråden ville si til de eldre i Troms og hjemmetjenesten som nå ikke får hjelp gjennom sommeren. Jeg registrerer at statsråden ikke har noe å si til dem, i nettopp en Arbeiderparti-styrt kommune, og det synes jeg er veldig trist, for dette er mennesker som har behov for hjelp.

Så kan jeg referere til regjeringens bo trygt hjemme-reform. Der står det bl.a. at en skal ha tillitsbaserte tjenester, at en skal legge til grunn at ideelle og private kan bidra i helsetjenesten, som statsråden selv sa i forrige sak, men vi ser jo gang på gang, i sak etter sak, at regjeringen ikke har tillit til eldre: En vil ikke at eldre skal få lov til å velge selv gjennom fritt brukervalg, en stemmer ned Høyres forslag om å innføre bruker- og pårørendeundersøkelser. En avviklet altså Eldreombudet, til tross for at eldre ønsket å ha det. Vi ser på Kantars helsepolitiske barometer at 70 pst. av befolkningen mener at regjeringen ikke bidrar nok til å skape en trygg eldreomsorg.

Da er spørsmålet mitt: Hva er grunnen til at statsråden ikke har tillit til at eldre kan få lov til å velge selv mellom det offentlige og private og ideelle, og er statsråden selv opptatt av at de skal kunne bidra inn i helsetjenesten?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er opp til kommunene om de ønsker å drive alle sykehjemmene selv, eller om de ønsker å samarbeide med ideelle og private, og dette diskuterer vi vitterlig hver eneste lokalvalgkamp. Ulike partier har ulikt syn på dette, og det er opp til befolkningen å velge hva de mener er riktig.

Vår jobb er å sikre at vi har felles tjenester som holder høy kvalitet, som er tilgjengelige, og som er gode – bra steder å jobbe, bra steder å være, trygge steder å bo – også for de pårørende. Det er hele kvalitetsløftet vårt i eldreomsorgen. Det er bekreftet bl.a. i bo trygt hjemme-reformen, som handler om de ressursene som går til kommunene for å prioritere god eldreomsorg, og i det arbeidet vi nå gjør for å utvikle nye kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen. Vi lanserer snart et nytt system for å se hvordan det står til med kvaliteten, og alt det vi har gjort for kompetanseløft: få inn flere heltidsstillinger, mindre stoppeklokkeomsorg, mer tid til den enkelte eldre. Her kan vi liste opp tiltak etter tiltak etter tiltak, og det er det som betyr noe for kvaliteten til de eldre, ikke at vi skal bruke lovgivningsressurser på å slå inn åpne dører.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner at statsråden synes at det er lokalpolitikerne som skal få lov til å bestemme over vanlige folk – eldre mennesker som egentlig kunne fått en frihet hvis vi hadde sagt klart og tydelig at de skulle det, og hvis vi sørget for at vi fikk et regelverk som gjorde at kommunen måtte sikre at en også kunne få andre til å levere tjenestene.

Jeg hadde egentlig tenkt være litt positiv nå, siden statsråden snakket om at vi trenger flere forskjellige typer omsorgsboliger, sykehjem osv. Noe av utfordringen er at regelverket er veldig rigid og vanskelig å se på. For mange gir det ikke mer trygghet eller bedre tjenester å flytte til en omsorgsbolig. Noe mange kanskje gjerne skulle gjort, er å flytte til en moderne versjon av det vi før kalte aldershjem, men det er altså ikke mulig for kommunene med det regelverket man har i Husbanken nå. Er dette ting som statsråden vil se på? Det vil virkelig bety mye for mange, og jeg tror det kunne gitt enda bedre tjenester for de samme pengene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det var gode poenger. Dette er vi i gang med å se på, bl.a. i eldreboligprogrammet. Jeg er helt enig i at vi må se på om vi kan løse opp regelverket noe. Når det gjelder spørsmålet som representanten har tatt opp med meg før også, om hva som er en omsorgsbolig og ikke, er det ganske klart definert fra Husbanken. Det skal ikke være sånn at eldre mennesker får tilbud om en omsorgsbolig, og så viser det seg at det er ingen omsorg der. Da er det ikke en omsorgsbolig. Dette har vi ettergått og sjekket, bl.a. etter de sakene som har vært i avisen, så der føler jeg meg ganske trygg på den definisjonen.

Tradisjonelt har vi tenkt at eldre kan bo i sitt eget hjem, kanskje med hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester, ellers stiller vi opp i den andre enden av omsorgstrappen med heldøgns omsorgsplasser og sykehjemsplasser. Sannheten er at eldre er like mangfoldige som deg og meg, og like ulike, og har like forskjellige behov. Det vi trenger, er at det bygges et mangfold av ulike seniorvennlige boliger, fra ingen hjelp til mye hjelp, slik at den enkelte får muligheten til å velge tilbud som passer for seg. Det er vi nå i gang med å fase inn gjennom eldreboligprogrammet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er veldig glad for at statsråden sier det.

Tømmerkaia i Skien er et prosjekt hvor private nå bygger ut omsorgsboliger for kommunen, med heldøgns tilbud i tilknytning til dette. Det er det siste av denne typen prosjekter som kommer til å bli bygd, fordi Husbanken nå sier at hvis kommunene har fått investeringstilskudd, får ikke private lov til å låne av Husbanken. Jeg vet at det er mange kommuner som har vært i kontakt og ønsker et lignende tilbud, for de ser at dette er en kjempebra måte å gi et godt tilbud til mange eldre på. Vil statsråden se på det, og sammen med kommunalministeren – for jeg tror dette ligger på kommunalministeren – se om det kan være mulighet for at man både skal kunne få tilskudd til kommunen, og at man skal kunne få låne privat for å få ned kostnadene, sånn at vanlige folk – og kanskje folk med litt dårligere råd – også har mulighet til å flytte inn i denne typen boliger?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Allerede i fjor høst ga vi Husbanken i oppdrag å se på nødvendige endringer av disse finansieringsordningene. Jeg har også hatt flere møter med både byggenæring, boligbyggelag, private utbyggere, seniororganisasjoner, arkitektforbund og andre, for nettopp å se på om det går an å få til en slags nasjonal fellesinnsats for å bygge mer, bedre og mer mangfoldig. Vi kommer til å trenge veldig mange flere boliger for eldre i årene framover. Det er viktig at vi har nok sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger for dem som trenger det, men en del trenger ikke og ønsker ikke det. Derfor er det så viktig at det bygges nok av andre typer boliger også. Der tror jeg at Husbanken kan være et godt redskap, sammen med raske, hurtige reguleringsprosesser. Å få til gode offentlig-private samarbeid her, tror jeg er veldig bra. Det er selvfølgelig viktig at dette blir et tilbud som alle eldre, uavhengig av lommebok, kan nyte godt av. Derfor er det også viktig at vi bruker de sosialpolitiske virkemidlene for å sørge for at det er rettferdighet og likeverdighet i tilgangen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Vasvik (A) []: Jeg tar egentlig ordet for å opplyse om at min forvirring om Fremskrittspartiets politikk har nådd nye høyder i løpet av de fem sakene vi har hatt her i dag.

Fremskrittspartiet vil ikke ha anbud, men de vil at private skal ha fritt leide på skattebetalernes regning. Jeg er litt spent på hvordan de har tenkt å løse det. Fremskrittspartiet er veldig redd for at vi mangler folk. Samtidig ønsker de at alle de private aktørene selvfølgelig skal kunne slåss om de samme hodene vi mangler i de offentlige tjenestene. Fremskrittspartiet vil ha statlig finansiering av eldreomsorgen, for da skal alle få lik behandling, som representanten Hoksrud sier. Samtidig sier han at det er for store forskjeller mellom de statlig finansierte sykehusene. De er også opptatt av å ha minst mulig byråkrati. Samtidig må vi selvfølgelig ha kontroll og tilsyn.

Det aller beste er at Fremskrittspartiet så vidt jeg har skjønt, er imot statlige virkemidler i næringspolitikken – siden næringsministeren kom nå, tenkte jeg det var greit å ta det også – men det gjelder visstnok ikke innenfor helseteknologi. Det kan næringsministeren merke seg. I det første forslaget til Fremskrittspartiet står det at de ber regjeringen styrke og målrette insentivene for produksjon av enkelte varer. Det er vel plukking av vinnere, som det heter. Samtidig skal vi i forslag nr. 7 se på fleksible anskaffelsesstrategier og tilrettelegge for andre anbudsmuligheter. Det aller siste er at et parti som har uttalt at de ikke er noe særlig for EØS, og er veldig usikre på hvordan vi skal forholde oss til Europa, ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet gjennom aktiv deltagelse i EUs programmer.

Dette begynner å bli veldig krevende. Det er 106 dager igjen til valget. Jeg tror ikke det blir lettere for dem som skal prøve å velge da. Bare fire timer på talerstolen her har iallfall gjort at jeg er ganske sikker på at jeg ikke skal stemme Fremskrittspartiet. Det var jeg i og for seg før også, men forvirringen har nådd et høyere nivå. Jeg gleder meg til Bård Hoksrud sikkert snart skal svare på det, så har vi det i gang igjen. Vær så god!

Erlend Svardal Bøe (H) []: Dette er egentlig ikke en så vanskelig sak, for det handler om hvordan vi kan ha en nasjonal ramme, et standardisert regelverk kommunene kan velge å benytte seg av eller ikke. Det er i hvert fall det forslaget Høyre har fremmet i denne saken. Det fremmet vi nettopp fordi vi ser at en rekke kommuner ønsker fritt brukervalg. Det handler om å unngå mer byråkrati i de kommunene, unngå at de må bruke store ressurser på det, men at en heller kan bruke de pengene på å sørge for en bedre eldreomsorg ute i sine kommuner. Det er ikke en ideologisk diskusjon, det handler om hvordan man kan ha et praktisk verktøy kommunene kan benytte seg av.

Det ble sagt fra representanten Madland litt tidligere i debatten at vi har et hardt presset helsepersonell. Det er jeg helt enig i. Det ser vi på Ventetidsløftet regjeringen nå gjennomfører. Det er gang på gang meldinger fra helsepersonell som opplever nettopp et skippertak, der en sliter seg ut for at regjeringen rett før et valg skal prøve å få ned ventetidene. Svaret på det pressede helsepersonellet er ikke å bygge ned samarbeidet mellom det offentlige, private og ideelle, som vi egentlig har bygd velferdsstaten og velferdssamfunnet vårt på i mange år. Svaret på det må være at vi sørger for at vi spiller på alle gode krefter, til det beste for pasientene, brukerne og de pårørende.

Det blir snakket en del om tillit i diskusjonen her. Jeg opplever nok ikke at regjeringen har tillit til at folk kan ta de valgene selv. Vi ser det i den saken der en ikke skal få lov til å velge om en vil benytte seg av det offentlige eller private. En stemmer imot forslag om bruker- og pårørendeundersøkelse, og en avviklet eldreombudet, mot stemmene til de eldre selv. En kan godt stå her og snakke om at private ideelle er viktige, men da må en faktisk vise det i den praktiske politikken.

Vi snakker også om eldreomsorg, og representanten Hoksrud tok opp bl.a. trygghetsboliger. Høyre la inn i statsbudsjettet for 2022 at vi ville sette i gang bygging av flere trygghetsboliger. Regjeringen valgte å kutte det i statsbudsjettet for 2022, før en høsten 2023 la inn igjen trygghetsboliger som en satsing, men da uten at det fulgte med midler. Nå har det gått to år siden Bo trygt hjemme-reformen og fortsatt er det ingenting som har skjedd på å bygge flere trygghetsboliger.

En har også kuttet innen ensomhet, som er en viktig del av det. Vi hadde en debatt her i salen i forrige uke om bl.a. eldre pleietrengende som dør hjemme, der vi trenger flere tiltak, med både bemanning og støtten rundt ensomhet.

Det å stå her og slå seg på brystet over at en har satset på eldreomsorg, at en har gjort noe for at eldre skal få bestemme mer, synes jeg blir veldig misvisende.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, jeg hørte på representanten Vasvik. Man kan stemme hemmelig, så han kan jo stemme på Fremskrittspartiet hvis han vil det, men jeg tror kanskje ikke han kommer til å gjøre det, som han sa det.

Vi er altså for anbud, men vi er for at det skal være gjort på en ordentlig måte, og det har definitivt ikke skjedde i Helse sør-øst. Representanten Vasvik synes tydeligvis at Helse sør-øst har hatt en god anbudsprosess. Det er i hvert fall jeg dypt uenig i. Derfor ønsker vi å ha gode anbudsprosesser, men vi ønsker ikke å ha dårlige anbudsprosesser.

Så er det dette med statlig eldreomsorg. Hva handler det om? Det handler om at når man trenger en sykehjemsplass, skal man få den sykehjemsplassen. Når man trenger heldøgns pleie, skal man få den heldøgns pleien. Pasient- og brukerombudet hadde i fjor over 2 000 klager. Det var en økning på ca. 500 fra 2023, tror jeg. Det viser at det er mange der ute som ikke får de eldreomsorgstjenestene som de har krav på, og som de skulle ha hatt. Det er bare å se seg rundt, snakke med pårørende og snakke med folk som ikke får den sykehjemsplassen. Det er det det handler om. Når Arbeiderpartiet og statsministeren i trontalen, i forbindelse med tiltredelseserklæringen og i tipunktsplanen ikke har nevnt eldreomsorg med ett eneste ord, er det ganske provoserende at man kommer hit og sier at man er opptatt av eldreomsorg. Det første man gjorde, var altså å fjerne Eldreombudet, som i hvert fall eldre var opptatt av at man skulle ha, og organisasjonene for de eldre var veldig tydelig på at det var viktig å ha.

Når det gjelder helsesamarbeid, er det smart å kunne ha helsesamarbeid, selv om man er kritisk til EU, stemmer imot EU og er imot EU. Det går an å snakke med folk, selv om man ikke er medlem. Jeg mener faktisk at det er fullt mulig.

Det vi ønsker, er også private. Ofte er dette kvinner som kanskje ikke lenger føler at de passer inn i det offentlige helsevesenet. De ønsker gjerne å starte sin egen bedrift, være gründer, og drive innenfor omsorgsyrket, men det er det mange kommunepolitikere rundt omkring fra Arbeiderpartiet som vil nekte dem fordi man ikke vil slippe dem til og la andre få lov til å kunne være med og levere. I Oslo fungerer dette knallbra. Arbeiderpartiet klarte ikke å fjerne det på åtte år, og jeg tror heller ikke de torde å gjøre det, for da hadde de vel fått masse massiv tilbakemelding fra dem som får muligheten til å kunne få lov til å velge. Men i mange kommuner har man ikke fått den muligheten, for der Arbeiderpartiet styrer rundt omkring i landet, ønsker man jo ikke at det skal være mulig for andre å levere, og at folk skal kunne få den valgfriheten.

Fremskrittspartiet er opptatt av valgfrihet. Det er viktig. Derfor fremmer vi dette forslaget. Vi vil subsidiært støtte Høyres forslag i saken.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se voteringskapittel