Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025 *

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 373 L (2024–2025), jf. Prop. 130 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 21 [16:11:36]

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven) (Innst. 373 L (2024–2025), jf. Prop. 130 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Vitanza (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først få takke komiteen for en god behandling av lov om forebygging og reduksjon av matsvinn.

Matsvinn er et omfattende problem i hele verden. I Norge kaster vi over 450 000 tonn mat som burde ha vært spist – dette er for hele verdikjeden for mat, inkludert forbrukere. Når vi kaster mat, sløser vi med ressurser, samtidig som vi bidrar til store klimagassutslipp. Matsvinn står for nesten 10 pst. av klimagassutslippene i verden.

Med dette lovforslaget trappes kampen mot matsvinn opp, noe som er bra for folks økonomi, for klima og for ressursutnyttelse. Lovforslaget legger opp til krav om at virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler, skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger av tiltak for å forebygge og redusere matsvinn. Det foreslås å lovfeste krav om at en rekke virksomheter, der det er hensiktsmessig, skal iverksette tiltak for å donere overskudd av næringsmidler. Det foreslås derimot ingen mottaksplikt for donerte næringsmidler siden vi ikke vil vært tjent med at matsvinn forskyves mellom de ulike leddene i verdikjeden.

I tillegg foreslås det å lovfeste krav om at virksomheter som omsetter næringsmidler direkte til forbruker, skal iverksette tiltak for nedprising og aktiv markedsføring av næringsmidler som raskt kan forringes eller foreldes.

Det har kommet mange gode høringsuttalelser på lovforslaget, ved både regjeringens og Stortingets behandling. Høringsinstansene støtter i hovedsak intensjonene bak loven om å forebygge og redusere matsvinn. Det har kommet mange høringsinnspill som støtter forslaget om at mindre virksomheter ikke skal være omfattet av loven, og spørsmål om rapporteringskrav fra kommuner og fylkeskommune.

Etter behandlingen i komiteen har vi derfor blitt enig med Senterpartiet om å fremme et løst forslag om at vi, i tråd med forenklingsarbeidet, reduserer kravene i § 4 om rapporteringskrav for de minste virksomhetene samt kommuner og fylkeskommuner. Vi forutsetter dog at alle virksomheter forholder seg til lovens formål om å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og forhindre at næringsmidler går ut av verdikjeden.

Det store matsvinnet her i landet er et etisk problem, samtidig som det representerer en av våre største klimautfordringer innenfor matsektoren. Vi i Arbeiderpartiet ser det derfor som positivt at det fremmes en lov som har som formål å forebygge og redusere matsvinn her i landet. Tiltak som donasjon av overskuddsmat og nedprising av varer som er i ferd med å gå ut på dato, er også positivt for forbrukerne, spesielt i tider der mange sliter med høye matvarepriser.

Jeg fremmer med dette vårt forslag.

Presidenten []: Da har representanten Solveig Vitanza tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg noterer meg at landbruksministeren mangler i salen, men næringsministeren kan sikkert gi ham et referat når han kommer.

Høyre deler fullt ut intensjonen bak forslaget om ny matsvinnlov. Vi ønsker alle å redusere matsvinnet, egentlig ganske kraftig, av hensyn til både miljø og økonomi. Å kaste mat er lite bærekraftig, og det gjør matvarene unødvendig dyre. Men det er viktig å understreke at Norge allerede har oppnådd veldig gode resultater i flere bransjer som en nå foreslår å regulere. Vi har oppnådd disse resultatene gjennom frivillige ordninger, som f.eks. bransjeavtalen som ble signert under Solberg-regjeringen.

Dagligvarebransjen, grossistleddet og serveringsbransjen har virkelig levert og oppfyller ikke bare delmålene som de skulle oppfylle underveis, men ligger an til å overoppfylle de endelige målene om 50 pst. reduksjon av matsvinn lenge før fristen som er satt, altså 2030 – heldigvis. Orkla Foods og Coop er snart i mål. NorgesGruppen er allerede i mål. Nortura oppnådde sitt mål allerede for tre år siden. Mills nådde målet tolv år før fristen, så de satte til og med i gang med å redusere matsvinnet hjemme hos sine egne ansatte. Tine har redusert internt melkesvinn med 70 pst. Listen er ganske lang.

Når den frivillige avtalen fungerer, er ikke økt byråkrati gjennom lovregulering riktig vei å gå. Jeg har full forståelse for intensjonen, men vi bør heller fortsette det frivillige samarbeidet og den gode dialogen som vi har med matvareindustrien. Når det frivillige samarbeidet har skapt resultater uten å påføre unødvendige kostnader og økt byråkrati for bedriftene, holder vi også matvareprisene lavere. Vi er derfor skeptiske til en lov som kan innebære omfattende krav til rapportering og byråkratiske prosesser, og som særlig kan ramme små og mellomstore virksomheter – som kan bidra til økt press på matvareprisene.

Det økonomiske tapet for det totale matsvinnet i Norge er anslått å være 7 mrd. kr. De private bedriftene trenger ingen lov for å «insentiveres», med slike tall i bunnen.

Det aller største enkeltbidraget til matsvinn – og det klarer vi ikke å redusere, heller ikke med denne loven – det er hjemme hos oss, hjemme på kjøkkenet. Tross økning i matvarepriser kaster vi fortsatt 200 000 tonn med mat hjemme på norske kjøkken. Til sammenligning er matsvinnet i hele jordbrukssektoren på bare litt over 40 000 tonn.

Forslaget som foreligger nå, er ganske byråkratiserende. Vi bør heller styrke, eventuelt revidere, bransjeavtalen, som er det matsvinnlovutvalget har anbefalt, og rette fokuset der matsvinnet er størst – hjemme hos deg og meg, og i deler av industrileddet. Målet må være klart: Vi skal halvere matsvinnet innen 2030. Men vi tror det best oppnås gjennom tett frivillig samarbeid med næringslivet, der vi sammen finner fleksible, effektive og lite byråkratiske løsninger.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Senterpartiet vil understreka at arbeidet med å redusera matsvinn er viktig for både klimaet, økonomien og ei berekraftig ressursutnytting. Det er brei politisk einigheit om at matsvinnet må ned, og at Noreg skal halvera matsvinnet innan 2030, i tråd med FNs berekraftmål. Desse medlemene støttar difor intensjonen bak forslaget til lov om førebygging og reduksjon av matsvinn. Medlemene i komiteen frå Senterpartiet vil trekkja fram viktigheita av at dei verksemdene som vert omfatta av lova, både private og offentlege, ikkje må bli pålagde uforholdsmessig rapportering og ressursbruk. Desse medlemene vil understreka at det i utarbeidinga av forskrift må vera ein føresetnad at det ikkje skal skapast unødvendig rapportering og auka byråkrati, og at dei mindre aktørane vert sikra unntak.

Eg er òg glad for at komiteen fremjar forslag om at Stortinget ber regjeringa gjera dei nødvendige tiltaka for å sikra at det ikkje løner seg for verksemder å destruera mat framfor å gje maten bort. Me er òg tydelege på at me støttar at det ikkje kan innførast noka mottaksplikt for donasjon, og at mottakarane har moglegheit til å takka nei til donasjon dersom dei ikkje har kapasitet til å ta imot maten. Dette er viktig for å unngå at matsvinnet vert forskyvd mellom ledda i verdikjeda. Det er heilt avgjerande.

For Senterpartiet er det heilt avgjerande at ein endrar § 4, slik at det for mindre verksemder og det offentlege – kommunar og fylkeskommunar – ikkje skal gjelda rapporteringskrav. Difor støttar me forslaget.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Matsvinn er et omfattende problem i verden, og det er et stort potensial for å redusere matsvinn. Fremskrittspartiet er opptatt av at frivillige avtaler og samarbeid med næringslivet må være det bærende elementet i politikken på dette området.

Bransjeavtalen fra 2017 har vært et viktig virkemiddel, og nye tall viser at matsvinnet er redusert med 21 pst. mellom 2015 og 2023, med særlig stor nedgang i dagligvareleddet. Det viser tydelig at bransjeavtalen gir resultater, og at innsatsen bør styrkes og videreføres. Matsvinnutvalget foreslo selv at en utvidet og forsterket bransjeavtale mellom myndighetene og næringslivet fortsatt må være virkemiddelet i arbeidet med å redusere matsvinn, og at ny lovgivning kun skulle være et supplement. Det foreslåtte lovverket går imidlertid betydelig lenger, med krav om aktsomhetsvurderinger, redegjørelsesplikt, donasjon og nedprising, samt hjemmel for tilsyn og sanksjoner.

Flere høringsinstanser har uttrykt skepsis til ny regulering og i stedet etterlyst videreutvikling av bransjeavtalen, styrket kunnskapsgrunnlag og bedre verktøy for aktørene. Det er også pekt på at lovforslaget er rammepreget og lite konkret, og at det er vanskelig å vurdere omfanget av de pliktene som vil følge, før forskriftene er utarbeidet. Man må stille spørsmål om nødvendigheten av ny regulering på et område hvor det allerede finnes betydelig framdrift og brede samarbeidsformer gjennom frivillige ordninger.

Forslaget er i stor grad å slå inn åpne dører, og det er usikkert hvorvidt en ny lov vil gi vesentlig bedre resultater enn det eksisterende rammeverket. Samtidig risikerer forslaget å medføre økte administrative byrder for næringslivet, særlig for små og mellomstore virksomheter.

Det er viktig at nye krav må være forholdsmessige og målrettede. Det må vises varsomhet med å pålegge standardiserte krav til en næring som består av svært ulike aktører med ulike forutsetninger. Man må først gjennomføre en helhetlig vurdering av effekten av dagens virkemidler før man etablerer ny lovgivning og krav.

Man må se på løsninger som kan bidra til å redusere matsvinn, uten store kostnader og byråkrati. Vi har saken hvor Bolleland på Espa ble pålagt å betale merverdiavgift for verdien av 5 040 boller de ga bort til Stange kommune, etter et steinras på E6. Det er et grunnleggende problem at det er rimeligere for bedrifter å destruere mat enn å gi den bort til dem som trenger det.

Fremskrittspartiet er derfor glad for at vi fikk hele komiteen med på å be regjeringen gjøre de nødvendige tiltakene for å sikre at det lønner seg for virksomheter å gi maten bort, framfor å destruere mat. Fremskrittspartiet støtter målet om å redusere matsvinn, men stiller seg kritisk til nødvendigheten og utformingen av den foreslåtte loven, og mener at det fortsatt bør være bransjeavtalen som er det viktigste virkemiddelet i dette arbeidet. Derfor kommer vi til å stemme mot lovforslaget.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: I dag behandler vi en lov som har vært etterspurt i mange år, en lov som skal bidra til å redusere det enorme matsvinnet i Norge.

Hvert år kaster vi mat som kan mette en million mennesker årlig. Det er derfor gledelig at vi nå får på plass en matsvinnlov etter at SV fikk gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Dette er et viktig steg i riktig retning.

Matsvinn er ikke bare et spørsmål om avfall, det er et spørsmål om rettferdighet, om klima og om ansvar. Når vi kaster mat, kaster vi også bort vann, energi, arbeidskraft, transport og vi slipper ut klimagasser helt unødvendig. Det er et enormt ressursmisbruk. Dagens storstilte sløsing i matbransjen skjer samtidig som matkøene vokser, og mange i Norge sliter med å få råd til mat.

Globalt er verdens matsikkerhet under press. Derfor burde vi i dag vedtatt en lov med høyere ambisjonsnivå. Vi har foreslått at loven må evalueres etter to år, og at forpliktelsene i loven må skjerpes dersom vi ikke er i rute til å nå målet om halvering innen 2030. Matsvinnavgift, donasjonskrav for dagligvarer, produsentansvarsordning for mat og inkludering av mindre virksomheter er blant tiltakene som da bør vurderes.

Den største svakheten ved dagens lovforslag er at det i liten grad omfatter dagligvarebransjen. Det er dagligvarekjedene som har de økonomiske musklene til å stoppe den storstilte sløsingen i matbransjen, og de må i større grad holdes ansvarlig. Jeg er redd for at de med dagens forslag vil få mulighet til å skyve ansvaret over på andre deler av verdikjeden. Forskriftene burde klargjøre at virksomhetene må kartlegge og forebygge risiko for matsvinn i hele verdikjeden og ta ansvar for å redusere dette. Kravet om å donere overskuddsmat burde også gjelde for dagligvarekjedene. Dette er aktører som i stor grad bestemmer hva som havner i butikkhyllene, og hva som ikke gjør det.

Vi registrerer at Senterpartiet og Arbeiderpartiet går sammen om å fremme et forslag om å unnta små virksomheter fra aktsomhetsvurderinger, og at pliktene skal gjelde på overordnet nivå for kommuner og fylkeskommuner. Vi mener dette forslaget nedjusterer ambisjonsnivået i loven, men vil stemme for forslaget subsidiert for å sikre at vi faktisk får på plass en viktig lov for å begrense matsvinnet i Norge.

Dette handler ikke bare om mat, det handler om hvordan vi forvalter ressursene våre og om hvordan vi møter klimautfordringene. SV støtter lovens formål og intensjon, men vi mener det er helt nødvendig å styrke loven på sikt. Vi må stille krav til de store aktørene, vi må sikre at hele verdikjeden tas med, og vi må sørge for at loven faktisk virker i praksis.

Jeg tar opp de forslagene SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Cato Brunvand Ellingsen har tatt opp de forslagene han viste til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er en god dag når Stortinget omsider vedtar en lov om matsvinn, og det er bra at det er et stort flertall som står bak dette. Miljøpartiet De Grønne har arbeidet for en sånn lov lenge, men jeg vil først og fremst rose Framtiden i våre hender, som gjennom mange år har vært den virkelige pådriveren for at vi skal få en matkastelov og kaste mindre mat i Norge.

Nå som alle partier er opptatt av å ta eierskap til ordet «sløsing», er det bra at vi tar et skritt i retning av å slutte med det når det gjelder mat. Det er slik, som flertallet skriver i innstillingen, at matsvinn står for nesten 10 pst. av verdens klimagassutslipp, men enda viktigere er det at det er politisk, etisk og praktisk veldig problematisk at vi kaster mat istedenfor å sørge for at den blir spist.

Så har vi hatt en frivillig bransjeavtale, og den har vært bra, men ikke bra nok til å få matsvinnet ned på et nivå som er i tråd med delmålet på 15 pst., som skulle nås i 2020, og derfor er jeg glad for at regjeringen nå tar neste skritt og binder opp denne jobben i et lovforslag.

Det er viktig å understreke at jobben med å redusere matsvinn ikke er ferdig med dette lovvedtaket. Først og fremst har vi alle, som saksordfører påpekte, en stor jobb å gjøre på hjemmebane, men da vil det være godt å få et eksempel, vedtatt av Stortinget, for hvor veien skal gå, og så kommer vi fortsatt til å måtte kreve stor egeninnsats fra bransjen og fra alle som skal motta overskuddsmaten.

Derfor ber Miljøpartiet De Grønne, sammen med bl.a. SV, om at regjeringen følger nøye med og vurderer å skjerpe forpliktelsene i loven dersom Norge ikke er i rute til å nå målet om halvert matsvinn innen 2030.

Vi må også unngå at svinnet forskyves nedover i kjeden – fra dem som selger maten, primærleddet, altså bonden, som produserer den – og det har Miljøpartiet De Grønne fremmet et eget forslag om. Målet om halvering av matsvinn gjelder hele verdikjeden, og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at Stortinget burde gått lenger i å be regjeringen adressere dette arbeidet i forskriftene til loven.

Helt konkret mener vi at regjeringen må presisere i forskriftene til loven at virksomhetene må kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for å bidra til matsvinn i verdikjeden og. Så burde det ikke minst være sånn at lovforslaget i større grad er omfattet av dagligvarebransjen, som har stor makt, og som vi nettopp har diskutert hvordan vi kan påvirke i dette markedet. Det er en svært lønnsom næring, og de bør ta mer ansvar og pålegges mer ansvar for å hindre sløsing.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: God mat skal i magen og ikke i søpla. Derfor er det viktig for regjeringen å få på plass en matsvinnlov, og det har prioritet for regjeringen av flere årsaker. Den første er, som flere representanter har vært innom, at det er god ressursutnyttelse å bruke den maten som allerede er produsert. Det som også er gledelig, er at denne måten å tenke framtidsrettet på, å utnytte ressursene, viser seg også å være veldig populært blant folk. Det er vel få miljøtiltak som vekker så stor begeistring som at vi skal sørge for at mer av den gode maten som er tilgjengelig for folk i butikken, faktisk kommer innbyggerne til gode.

Derfor har vi i loven foreslått et krav om at matindustrien og grossistene må iverksette tiltak for å donere overskudd av mat der det er praktisk mulig. Vi har jo matsentraler i Norge i dag som er viktige også for folk som har dårlig råd, og i en tid der mange kjenner at det er knapt i lommeboka, er det egentlig bare sunn fornuft at den maten skal komme folk til gode, også dem som har lite penger, i stedet for å havne i containeren utenfor industrilokalet. På samme måte er det sunn fornuft at når det er en matvare i butikken som fortsatt har god kvalitet, faktisk skal komme folk til gode, og at dagligvarebransjen da må nedprise disse varene, sånn at folk kan kjøpe dem.

Så registrerer vi, som vi for så vidt visste på forhånd, at noen partier mener at denne loven skulle vært enda mer ambisiøs, mens andre mener at den går for langt. Jeg tror det er et tegn på at vi her har truffet en gyllen middelvei, og i den gylne middelveien er det viktig at vi får mest mulig effekt ut av de tiltakene som vi setter inn – uten at det blir unødvendig byråkrati.

Regjeringen er også opptatt av at vi ikke skal ha unødvendige pålegg på kommuner og fylkeskommuner, som allerede gir tilbakemelding til både regjeringen og Stortinget om at de synes det er mye rapportering. Så vi må treffe på det riktige nivået, og derfor har vi foreslått at kravene mot kommunen rettes mot kommunen som helhet – og ikke den vesle barnehagen eller sykehjemmet. Det må kunne håndteres klokt av kommunestyret og administrasjonen som helhet.

Det er også den tenkningen som gjenspeiles når nå representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar opp et forslag knyttet til små virksomheter – så her kan vi med trygghet si at vi får sunn fornuft og mer mat i magen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg vet at statsråden løper både mye og fort, men jeg tror kanskje han må trene enda litt mer, sånn at han rekker sakene sine i salen. Det er veldig hyggelig at han stakk innom. Jeg har et par ting jeg lurer på, når han først er her.

Regjeringen har selv sagt at de merker seg at matsvinnutvalget foreslo en utvidet og forsterket bransjeavtale, og mente at det skulle være hovedvirkemiddelet i arbeidet videre. Hva er da grunnen til at regjeringen ikke lytter til matsvinnutvalgets anbefaling?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for et godt spørsmål. Sånn vi ser det, er det sånn at både loven og bransjeavtalen framover vil være gjensidig understøttende. Som flere har vært inne på, har bransjeavtalen gitt resultater, men representanten Hansson har helt rett når han sier at vi ønsker ytterligere resultater. Derfor er det ikke et enten-eller her, men et både-og for å sørge for at enda mer av maten kommer til gode for befolkningen. Det er grunnen til at vi har lagt fram en lov.

Vi vet at mange butikker allerede er veldig flinke på bl.a. å nedprise varer, så her er det egentlig mål om at den beste praksisen som finnes ute blant enkelte deler av dagligvarenæringen, skal bli en standard som gjør at enda mer av den gode maten kan kjøpes av deg og meg og alle andre i Norge.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg synes det statsråden sier om bransjeavtalen er interessant. Alle er enig i at bransjeavtalen har fungert veldig godt, bl.a. har dagligvarebransjen overlevert. Når statsråden sier at bransjeavtalen er viktig og at den skal følges opp, synes jeg det er litt rart at regjeringen ikke følger opp fra sin side. Ifølge bransjeavtalen skal KLD har årlige koordineringsmøter med bransjen og følge opp, og det har ikke skjedd på tre år. Hva er årsaken til at det ikke har skjedd?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Min tid i regjering er nærmere tre måneder enn tre år, men jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan videre, som statsråd, for å sørge for at vi både skal få en best mulig oppfølging av en lov som sannsynligvis og forhåpentligvis vedtas av Stortinget, og samtidig bruke bransjeavtalen videre. Vi har tenkt at det er best å få loven vedtatt nå, før vi setter i gang med revisjon av bransjeavtalen. Det er bakgrunnen for rekkefølgen.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Da vil jeg anbefale å faktisk snakke med bransjen, når man egentlig skal ha årlige avtaler. Jeg anbefaler statsråden å gå tilbake og finne ut hva som er årsaken til det.

Jeg synes det er fint at statsråden er så tydelig på at bransjeavtalen er viktig, og at den vil være det framover. Nå kommer loven, og jeg lurer da litt på: Når ser statsråden for seg at bransjeavtalen skal revideres, og hvordan vil han bruke den som et sentralt virkemiddel framover, når vi allikevel har en lov?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er også et godt spørsmål. Som det står i lovforslaget, vil vi følge opp med forskriftsarbeid etterpå. Jeg vil tenke at det er fornuftig at statsråden og regjeringen har mer innhold å berette om, også på forskriftsarbeidet, før vi går videre med neste steg. Dette er noe vi prioriterer høyt, så jeg vil sette høyt på listen at forskriftsarbeidet skal følges opp nøye, men også så raskt som mulig, for å gjøre at enda mer av maten kommer innbyggerne til gode så fort det kan la seg gjøre.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Det er fristende å si at den gylne middelvei ofte er en omvei, i hvert fall til det grønne skiftet. Men til poenget jeg tenkte å ta opp: Vi registrerer selvfølgelig at regjeringen legger opp til at dagligvarebransjen i stor grad skal være unntatt fra flere av kravene i loven. Dette er aktører med stor makt og store ressurser, og som i dag bidrar til betydelig matsvinn. SV mener det er en svakhet ved lovforslaget at disse aktørene ikke forpliktes tydeligere. Derfor lurer jeg på hvordan statsråden i loven kan forsvare at de med størst mulighet til å gjøre en forskjell, faktisk skjermes fra ansvar. Og kanskje viktigere: Vil statsråden være villig til å vurdere skjerpede krav dersom vi ikke er i rute til å nå målet om halvert matsvinn innen 2030?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: I dette tilfellet opplever jeg at den gylne middelvei har vært en meget rask vei. Jeg ønsker dermed å takke min kollega, Andreas Bjelland Eriksen som klima- og miljøminister, for etter at jeg fikk muligheten til å jobbe sammen med ham og resten av regjeringen, har vi prioritert å få gjennomført dette. Da har vi registrert, før jeg kunne fremme lovforslaget, at det har vært ulike syn i nettopp spørsmålet om en går langt nok, eller om en går for kort. Vi ønsker å få loven vedtatt så raskt som mulig, og vi mener at dette er en god middelvei.

Til spørsmålet om de viktigste skjermes, må jeg nesten be om en utdyping av det spørsmålet, for jeg opplever at noen av de viktigste er de største dagligvareaktørene, grossistene og noen av de største industribedriftene våre, og de vil i høyeste grad være omfattet av denne loven. Så hvis representanten har et oppfølgingsspørsmål, skal jeg forsøke å utdype på det punktet.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Det var jo diskutert her hvordan dagligvarebransjen skal stilles til ansvar i loven knyttet til dette. Men jeg vil stille det egentlig viktigste spørsmålet, som jeg avsluttet med, og det er om statsråden vil være med på å vurdere skjerpede krav dersom vi ikke er i rute til å nå de målene som er satt om halvering av matsvinn.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Til det første først: Dagligvarebransjen er omfattet av denne loven. Dagligvarebransjen er en næring som også i stor grad omfatter grossistleddet. Industri som eier grossistleddet, er også omfattet, i tillegg til at den enkelte dagligvarebutikk vil få et pålegg når det gjelder å nedprise. Så jeg står fortsatt på at de viktigste aktørene er ivaretatt.

Så til oppfølgingsspørsmålet fra representanten Brunvand Ellingsen om vi kan innføre skjerpede krav. Vi har nå tenkt at dette skal omfatte de viktigste og største først, og så kan vi først høste erfaring av der det er viktigst å sette inn tiltak. Gjennom forskriftsarbeid vil det være mulig å forbedre dette regelverket ytterligere i tiden som kommer, også i samspill med bransjeavtalen, som representanten Westgaard-Halle var opptatt av.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det som fikk meg til å ta ordet en gang til, var innlegget og replikken til representanten fra SV. Jeg forstår at han kanskje hadde skrevet innlegget før denne debatten i dag, og at han ikke hadde tid til å justere innlegget etter det som ble sagt i salen – eller at han kanskje ikke har satt seg så veldig godt inn i saken når han ikke har fulgt den i komiteen. Men så fulgte han jaggu opp med en replikk, gitt, om samme tema.

Til det å holde et helt innlegg og følge opp med en replikk om at problemet med matsvinn handler om dagligvarebransjen: Jeg vil anbefale representanten å lese seg opp på tallene for matsvinn i Norge. Matsvinnet må ned, men det er to områder hvor vi har et enormt problem. Det er hjemme hos oss som sitter i salen her; vi står for over halvparten. Vi kaster mer enn alle bransjer i hele Norge til sammen – mer enn jordbruket, mer enn dagligvarebransjen, mer enn alle dem lagt sammen. Vi kaster mer hjemme. Blant bransjene i privat næringsliv er det industrien, det er ikke dagligvarebransjen.

Dagligvarebransjen har redusert langt mer enn det som har vært planen, langt mer. De overoppfyller bransjeavtalen. Man kan si mye om dagligvarebransjen, men å henge dem ut på et av de feltene hvor de faktisk har tatt på seg ledertrøyen, hvor de overoppfyller kravene og faktisk gjør mye mer enn det vi har bedt dem om, synes jeg er litt uryddig. Når folk gjør noe bra, skal de ha ros for det, ikke ris.

Jeg må innrømme at jeg har kritisert dagligvarebransjen ganske mye de siste årene, men dette handler jo ikke bare om altruisme. Det handler om at når dagligvarebransjen kaster mat, taper de penger. Ingen som driver næringsliv, har lyst til å tape penger, så man kaster jo ikke produktene sine. Jeg synes kanskje at vi i salen her i større grad skal prøve å forholde oss til fakta, og jeg forstår frustrasjonen knyttet til dagligvarebransjen, men på dette feltet gjør de faktisk noe bra. Da tenker jeg at vi kan gi dem klar beskjed om det fra Stortinget – at det er fint, og det setter vi pris på.

Solveig Vitanza (A) []: Her ser vi hvordan regjeringen snur alle steiner for at vi skal kunne nå målet om å redusere CO2-utslippene innen 2030. Vi jobber alt vi kan for å få til en nødvendig grønn omstilling i Norge.

Et av tiltakene vi har gjort, er nettopp å sette ned et matsvinnutvalg for å redusere den unødvendige og sløsende miljøforurensningen det er rett og slett er å kaste så mye mat. Matsvinnutvalget kom med en rekke tiltak. Ett av dem var å revidere og forsterke bransjeavtalen. Det støtter vi fullt ut, og i proposisjonen er det redegjort godt for at det å få den revidert er noe som skal iverksettes med en gang.

Jeg er kjempeglad for det frivillige samarbeidet som har vært mellom næringene. Næringene har også vært enige om at de skal halvere matsvinnet innen 2030. Dessverre ser vi ikke helt at det kommer til å skje. Representanten fra Fremskrittspartiet viste til tall på at det er blitt redusert med 20 pst. siden 2015. Det vil si at vi er kommet til 20 pst. av 50 pst., og vi har fem år igjen. Da haster det. Vi må sette inn sterkere grep. Også matsvinnutvalget var tydelig på at bransjeavtalen har vært kjempefin og har hjulpet masse, men vi trenger flere tiltak for å få med enda flere aktører og for å kunne ha den sanksjonsmuligheten det er for dem som ikke ønsker å være med på denne bransjeavtalen.

Dette med like konkurransevilkår tenker jeg er viktig da. Vi ser jo at veldig mange er kjempeflinke til å redusere matsvinn i næringen, men når vi får til en felles lov, betyr det at alle stiller likt, og at alle får de samme kravene. Det mener jeg er en god forutsetning for like konkurransevilkår.

Nå er det altså blitt vist til forbrukerne, og vi er selvfølgelig helt enig. Det må iverksettes gode tiltak for hvordan vi kan få redusert matsvinnet hos forbrukerne, men vi kan ikke innføre en lov som bestemmer hvor maten havner etter at man har satt den inn i kjøleskapet i hvert eneste kjøkken rundt om i de tusen hjem. Derfor er dette et av tiltakene vi nå har iverksatt ut fra matsvinnutvalgets anbefalinger. Vi skal følge det opp. Vi skal redusere matsvinnet betydelig fram mot 2030.

Votering, se tirsdag 27. mai

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil sakene nr. 22, 23 og 24 bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel