Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025 *

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 351 S (2024–2025), jf. Dokument 8:218 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 24 [16:46:38]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om ulike tiltak for å styrke friskoler (Innst. 351 S (2024–2025), jf. Dokument 8:218 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av tre ulike representantforslag, som omhandler flere elementer ved det som omtales som både friskoler og privatskoler.

Senterpartiet ønsker å vektlegge distriktspolitiske hensyn ved godkjenning og raskere behandling. Fremskrittspartiet vil gjeninnføre godkjenning av profilskoler og private yrkesfagskoler. Og Kristelig Folkeparti foreslår ulike tiltak for å styrke friskolenes økonomi. Dette er et område med stor politisk uenighet, så jeg vil i det videre redegjøre for Høyres ståsted i denne saken.

For Høyre handler en god skole om å gi alle barn den kunnskapen de trenger. Vi tror på mangfold i skoletilbudet fordi barn og familier er forskjellige. Noen trives best i den offentlige skolen, og andre får bedre læringsutbytte av friskoler, som skoleskipet Gann, Wang Toppidrett eller finansminister Stoltenbergs skole, Steinerskolen.

Friskoler er et lite, men viktig supplement til den offentlige skolen. Vi kaller det friskoler, fordi de finansieres offentlig, ikke av familienes lommebok, slik privatskoler uten statsstøtte gjør. Navneendringen fra friskoler til privatskoler under Støre-regjeringen er derfor sterkt misvisende.

Støre-regjeringen har gjentatte ganger strammet inn for friskolene, og Senterpartiet var med på dette, men går nå ut av samarbeidet med regjeringen for å bøte på med enkeltforslag, stykkevis og delt. Samtidig går de til valg på å styre med Arbeiderpartiet igjen. Det skaper stor usikkerhet for friskolene.

Høyre mener det er på tide å løfte kvaliteten i offentlig skole heller enn å begrense elevenes valgfrihet, og Støre-regjeringen ivaretar ingen helhet for friskolene.

Vi stemmer for Fremskrittspartiets forslag om åpne for profilskoler som skoleskipet Sørlandet og Campus Blå igjen, uten krav om livssynsformål eller annen pedagogikk. Dette åpnet vi for i regjering, og det sikret valgfrihet og mangfold.

Vi anerkjenner utfordringene Kristelig Folkeparti løfter, men fremmer et eget forslag om dette sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, hvor vi ber regjeringen komme tilbake med en vurdering hvor en ser alle disse elementene i en helhet. Vi skriver i våre merknader at den også må inneholde forslaget fra Senterpartiet om å endre på elevtelling.

Senterpartiet bidro på ingen måte til at friskolene fikk den roen de ber om, da de satt i regjering. Nå må vi sørge for at friskolene kan fokusere på sitt hovedoppdrag, som er å sikre et godt skoletilbud og bidra til mangfoldet, ikke at de skal bruke krefter på å mobilisere mot nye innstramminger.

Høyres mål er en helhetlig finansiering av friskolene, som gir forutsigbarhet og lik behandling av friskoler og offentlige skoler. Det gir et bedre tilbud til alle elever. For å få til det trenger vi en borgerlig regjering som sikrer alle barn, uansett skolevalg, en god utdanning.

Med det tar jeg opp de forslagene vi er med på.

Presidenten []: Da har representanten Margret Hagerup tatt opp de forslagene hun refererte til.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg vil gjerne begynne med å understreke betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole. Det er i skolen barn møtes på tvers av bakgrunn og sosiale skiller, og det er her vi bygger fellesskap, tillit og små forskjeller. Fellesskolen er en bærebjelke i det norske demokratiet og et viktig verktøy for å sikre like muligheter til alle.

Arbeiderpartiet står fullt og helt bak de endringene som er gjort i tilskuddsmodellen for de private. Den er nylig revidert og justert, og vi mener den er i tråd med privatskoleloven og bygd på prinsipper som har ligget fast over lang tid.

Vi mener også det er riktig at kommunene har fått en større innflytelse i spørsmål om etablering av private skoler. Det handler om å gi lokaldemokratiet en reell stemme. Det har også vist seg i praksis at regjeringen har godkjent flere privatskoler fordi de hadde lokal støtte – 14 i tallet. Så dette går begge veier, og det baserer seg på hva den lokale stemmen sier, søknaden og innholdet.

Når det gjelder representantforslaget fra Senterpartiet, vil vi ikke støtte det, først og fremst fordi det er vanskelig å se hva forslaget egentlig vil innebære i praksis. Det peker på at vi har fått 376 færre grunnskoler de siste 15 årene. De har et forslag om at der det ikke er et offentlig tilbud, kan det etableres private. Betyr det at privatskoler kan etablere seg på alle disse stedene? Og hvem står ansvarlig for hvordan dette påvirker lokaløkonomien i kommunene og de andre prioriteringene det må medføre?

Det er dypt problematisk å åpne for at privatskoler skal kunne etablere seg automatisk der det ikke finnes et offentlig tilbud, spesielt om kommunene ikke ønsker det. Det vil være en dramatisk inngripen i det lokale selvstyret og i kommunenes mulighet til å planlegge en forsvarlig skolestruktur og forankre den i valgte, demokratiske organ. Dette forslaget kan i realiteten føre til den største liberaliseringen av privatskoleloven vi har sett, med store og uforutsette konsekvenser både for offentlige skoletilbud og for kommunenes økonomi. Det kan vi ikke støtte.

Skal vi styrke fellesskolen, må beslutningen om privat skoletilbud tas i samarbeid med de lokale folkevalgte, ikke over hodet på dem. Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for opplæringen. Da må de også ha en sterk stemme i hvordan strukturene skal være, hvordan skolen skal drives, og de helhetlige vurderingene som ligger til grunn for det.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: I Innlandet er det over 700 elever som nå er rammet av en skolenedleggingsbølge, som svekker tilgangen til videregående opplæring i distriktene. I Lom, Flisa, Nord-Gudbrandsdalen og i Land – listen er lang. Resultatet er lengre reisevei, hybeltilværelse og fare for frafall. For mange unge kan dette bety at veien til fagbrev eller vitnemål blir stengt, og det før det egentlig har begynt. Derfor har vi fremmet forslag om en mer distriktsvennlig privatskolelov.

Vi ber om tre, mener vi, viktige grep – at det skal være mulig å etablere privatskoler der det ikke finnes et offentlig tilbud, at distriktshensyn, reisevei og hybelbehov vektlegges tyngre i godkjenningen, og at Utdanningsdirektoratet må prioritere søknader om oppstart høsten 2025.

Senterpartiet har vært krystallklare hele veien. Vi støtter og hegner om fellesskolen, men når fylkeskommunen selv legger ned tilbud, må det finnes muligheter til å bygge opp igjen noe nytt, gjerne i form av lokale, private initiativ, for det er ungdommens utdanning og distriktenes framtid det handler om. Senterpartiets forslag handler ikke om ideologi, det handler om ansvar. Når fylket lukker døren, må vi la de lokale kreftene åpne vinduet. Og vi ser at det skjer.

I Lom jobbes det nå på høygir med å etablere en ny privatskole. Initiativet bygger på samarbeid mellom lokalforeninger, næringsliv og fagmiljøer og søker om å opprette en treårig studieforberedende linje samt to yrkesrettede linjer. Dette er distriktsutvikling der lokal innsats fyller tomrommet fylket etterlot seg.

Nordre Land kommune har sendt søknad til Kunnskapsdepartementet om å overta ansvaret for videregående opplæring og bygge et opplæringssenter med støtte i både næringsliv og frivillighet, som er hjemlet i forsøksloven.

Fra Solør kommer et annet eksempel på lokal handlekraft. Foreningen privat videregående skole i Solør vil starte en ny skole sammen med lokale bedrifter og aktører som Akademiet, med oppstart allerede i høst. Sentralt i dette arbeidet er Gunnar Gundersen, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, som nå har meldt seg ut av partiet i protest mot skolenedleggelser, og han har fått følge av en rekke framstående høyrepolitikere i Innlandet.

Det er oppsiktsvekkende at Høyre, som ellers kjemper for friskoler, nå stemmer imot et forslag som gjør det enklere å etablere privatskoler nettopp der det offentlige har trukket seg ut. Og Arbeiderpartiet, som snakker varmt om fellesskap, er nå ansvarlig for å rive ned grunnmuren i flere lokalsamfunn, samtidig som de vet at risikoen for mange elever er at de faller utenfor fellesskapet og over i utenforskap.

Dette er ikke en verdidebatt mellom offentlig og privat. Det er realpolitikk. Det er viktig å sikre en skoleplass, ikke et hefte for rutetider for bussen. – Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Bjørnstad tatt opp Senterpartiets forslag i saken.

Grete Wold (SV) []: Dette er en debatt som, i motsetning til en del andre debatter her i salen, tydeliggjør forskjellen mellom høyre- og venstresiden i politikken. Dette er debattene hvor vi fort tillegger hverandre ideologiske skylapper. Men det er også veldig mye vi er enige om. Vi kjemper for at alle barn skal ha en trygg nærskole, at foreldrenes valgfrihet skal være reell, og at private skoler skal ha forutsigbarhet. Men i hvilken grad fellesskapets kasse skal brukes til friskolene, er vi nok noe uenige om.

For SVs er fellesskolen så grunnleggende viktig at vi mener at den skal ligge som en grunnplanke i all skolepolitikk. Nå er vi på et sted i verden som viser hvor viktig nettopp det er, hvor avgjørende det er at barna til direktøren leker og lærer sammen med ungene til renholderen, at vi lærer å snakke sammen, at vi blir kjent med hverandre uavhengig av kultur, økonomi og religion. Dette fellesskapet legges til grunn for et fungerende demokrati. Er det noe vi trenger mer og mer og være trygge på nå, er det nettopp det.

Vi har stor forståelse for at skolenedleggelser skaper frustrasjon og krevende hverdager for mange. Skolen er ofte selve limet i lokalsamfunnet, men å legge til rette for flere privatskoler, som igjen tar elever fra den offentlige skolen, er for SV feil svar. Det vi trenger, er levedyktige lokalsamfunn og en sterkere kommune- og fylkesøkonomi, slik at vi sikrer en skolestruktur som er bærekraftig, og at det i hvert fall ikke er i økonomiske vansker som medfører nedleggelser.

Jeg vil også nevne SVs forslag om en maksimal reisevei til skolen, som er en annen debatt vi skal ha senere i dag. Barnas beste må vektlegges tyngre når skolestrukturer legges. Når skoler legges ned, må vi snu alle steiner for å forhindre at elever tilbringer timevis på skolebuss.

Så kort til et av forslagene fra Kristelig Folkeparti, som handler om å sikre at friskolene får refundert det de trekkes for spesialundervisning. Her står vi sammen med flertallet i en merknad om at dette er urimelig i dag, og at alle elever, uavhengig av hvilken skole de går på, har krav på tilpasset opplæring. Dette mener vi regjeringen må se på og sørge for at vi får til en bedre ordning.

Himanshu Gulati (FrP) []: 95 pst. av alle barn i Norge går i den offentlige skolen. Slik kommer det også til å være framover, og derfor går mesteparten av Fremskrittspartiets politikk ut på hvordan man skal forbedre den offentlige skolen. Det er tross alt der det store flertallet av elever går. Men vi mener at et mangfold av skoler er bra for Norge. Det er bra for elevene, det er bra for konkurransen, og det er bra for utvikling av fagmiljøer.

Vi ser at mange ikke finner seg til rette i den offentlige skolen, av mange ulike årsaker. Noen blir møtt med mobbing og andre ting som barn ikke bør oppleve, og trenger et miljøskifte, og da er ofte en friskole et alternativ hvor man finner seg til rette. Andre trenger en annen type pedagogikk enn det vi har i den offentlige skolen. Men vi ser også at mange private skoler lykkes der det offentlige dessverre sliter. Det kan være med å nå ut til elever slik at flere velger realfag, det kan være idrettsskoler, eller det kan være det eksempelet som flere ganger har blitt nevnt fra denne talerstolen, Campus BLÅ, en skole som meg bekjent ikke har hatt et eneste frafall i løpet av over fem års drift. Den har skapt en linje som er veldig populær, og som gjør at unge får jobb i det lokale maritime næringslivet nesten før de er ferdige på skolen.

Alle disse eksemplene viser hvorfor friskoler er bra. Friskoler gjør det også mulig for vanlige familier å sende sine barn på et alternativ til den offentlige skolen uten at de nødvendigvis må ha en av de største lommebøkene i landet. Det er kun de rike som ville kunne sendt sine barn til noe annet enn det offentlige, om vi ikke hadde friskoler.

Så registrerer jeg forslaget fra Senterpartiet. Jeg mener Senterpartiet møter seg selv i døra. De ser konsekvensen av den politikken de selv førte i regjering, som har gjort det vanskeligere å skape friskoler. Det er bra at de har et forslag nå, men jeg synes det er synd at det kun er ment for distriktene. Jeg synes det er synd at man ikke har et forslag som gjelder hele landet. Det gjør Fremskrittspartiets forslag.

Vi står sammen med både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om flere av forslagene som vil reversere de innstrammingene som regjeringen – med Arbeiderpartiet og tidligere også Senterpartiet – har stått for, og som har gjort det vanskeligere for friskoler å etablere seg. Vi kjemper for friskolene, og vi heier på dem. Vi mener også at det offentlige burde heie på dem og lære av friskolene når de får til ting der det offentlige sliter. Det er skolemangfoldet som gjør norsk skole bedre som helhet.

Jeg vil også varsle at vi vil støtte forslag nr. 6, fra Venstre, i sak nr. 22.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Rødt er opptatt av å forsvare fellesskolen. Det er noe av det vakreste ved det norske skolesystemet, det at vi alle kan møtes i det samme klasserommet på tvers av ulike bakgrunner. Jeg er glad for at mine barn ikke har gått i en skole der de med mye penger går ett sted, og de med lite går et annet. Jeg er glad for at de har gått et sted og i en skole der de møter barn med ulike religiøse bakgrunner og ulike familiesituasjoner.

Forsvaret av fellesskolen er mer nødvendig enn på lenge. De borgerlige kreftene i denne salen sier selv at de bare vil legge til rette for flere privatskoler som satser på idrett eller realfag, men sannheten er at de ønsker å avvikle noe av det beste vi har, nemlig fellesskolen. For det er slik at for hver ny privatskole som popper opp, vil elever bli flyttet ut av den norske fellesskolen. Slik bygges vår felles skole ned bit for bit.

Så skal det sies at Rødt støtter at det finnes skoler som tilbyr et alternativ til fellesskolen, slik det går fram av dagens privatskolelov. Det er ikke et problem at noen få norske elever går på Steinerskolen – det har jeg gjort selv, det har sikkert opptil flere gjettet – så lenge det ikke utfordrer grunnlaget for den offentlige fellesskolen. Vi har forståelse for intensjonen i flere av forslagene, særlig de som kommer fra Senterpartiet. Konsekvensene av skolenedleggelsene vi har sett den siste tiden, er forferdelige for de som mister skolen sin. Særlig ille er det ofte for de ungdommene i distriktene som risikerer å måtte reise timevis med buss eller flytte på hybel for å gå ferdig videregående skole. Grunnen til at Rødt kommer til å stemme mot forslagene fra Senterpartiet, er at vi frykter at oppmykningene i regelverket vil legge til rette for enda flere privatskoler, også der hvor det ikke er et resultat av at den offentlige skolen legges ned. Utover dette støtter ikke Rødt de andre forslagene heller, da vi mener at alle vil svekke fellesskolen til fordel for mer privatisering.

Ane Breivik (V) []: Venstre har stor sympati med lokalbefolkningen i Innlandet, som har mobilisert for å redde skoletilbudet i bygdene sine, som i Lom, der det har vært et stort engasjement og der folk og næringsliv i løpet av kort tid har samlet inn flere titalls millioner kroner for å beholde en lokal videregående skole. Det er regjeringen som Senterpartiet var en del av, fram til de gikk ut av den, som har vært med på å skape problemet forslagsstillerne forsøker å løse gjennom dette representantforslaget.

Da regjeringen la fram forslag til endringer i privatskoleloven, der de lokale folkevalgte fikk mer makt til å si nei til nye friskoler, skjedde det til advarsler fra sektoren. Regjeringen som Senterpartiet var en del av, ville snu utviklingen med stadig flere private skoler. Det skulle legges vesentlig vekt på de folkevalgtes mening når Utdanningsdirektoratet og departementet vurderte søknader. Nå har de altså gjort en kuvending.

Vi i Venstre var skeptisk til endringene regjeringen foreslo. Vi advarte mot en politikk hvor det ville bli viktigere å begrense friskolene og elevenes valgfrihet enn å løfte kvaliteten i den offentlige skolen. I et fylke som Innlandet, med store avstander, blir konsekvensene i form av reisevei større enn mange andre steder når det offentlige tvinges til å effektivisere og samle skolestrukturen sin. Venstre mener det skal være rom for flere friskoler i Norge. Friskoler med viktige fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg gir mer mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir det viktig inspirasjon og utgjør et sterkt supplement til den offentlige skolen.

Det spesielle med dette representantforslaget er at Senterpartiet prøver å redde elevene på Flisa og i Lom fra sin egen politikk i regjering. Det beste hadde, etter mitt og Venstres syn, vært om Senterpartiet ikke hadde vært med på å skape disse problemene i utgangspunktet.

I komiteen behandles det denne våren flere forslag som gjør det enklere å etablere et supplement til offentlige skoler. Venstre støtter dem helhjertet. Vi mener primært at regjeringen, venstresiden og Senterpartiet må snu i sin friskolepolitikk, men i sympati med og i respekt for ildsjeler og lokalt næringsliv som mobiliserer for å få etablert tilbud, vil vi i Venstre støtte forslag nr. 2, fra Senterpartiet, her i salen i dag. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 5, om å avvikle elevtellingen 1. april, i tråd med Venstres ambisjon om å styrke likebehandling av friskolene.

Jeg tar også opp Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Ane Breivik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i regjering systematisk svekket friskolenes rammevilkår og skapt stor usikkerhet for elever, lærere og foreldre på friskolene. Statlige innstramminger og reduksjoner i tilskudd fører til mindre mangfold i skolesektoren og mindre valgfrihet for elevene.

Høsten 2023 foreslo regjeringen en ny tilskuddsmodell som innebar store kutt for skoler som har både barneskole og ungdomsskole, såkalt kombinerte skoler. Kristelig Folkeparti mener at særtilskuddet til skolene bør være en sats som knyttes opp mot de andre tilskuddssatsene i tilskuddsmodellen, sånn at et samlet tilskudd til privatskolene endres i samsvar med variasjonen i samlet elevtall i private grunnskoler med rett til statstilskudd. En sånn ordning vil gi skolene større forutsigbarhet.

Finansiering av spesialundervisning er også en utfordring på friskolene. Et enkelt grep for å rette opp i denne skjevheten ville være at friskolene fortsatt trekkes som før, via Utdanningsdirektoratet, men at Utdanningsdirektoratet kan fordele midlene direkte til friskolene, basert på antall registrerte timer til individuelt tilrettelagt opplæring.

Men det er ikke bare dette. I tillegg har regjeringen kommet med en rekke kutt når det gjelder de skolene som er registrert etter kapittel 6A, altså kunstskoler, yrkesdykkerskoler og bibelskoler. De har foreslått å redusere statstilskuddet fra 75 pst. til 65 pst. Dette har skapt store økonomiske utfordringer for skolene og økte skolepenger for elevene, som ofte er unge med begrensede økonomiske ressurser. For å sikre disse skolenes framtid bør de få samme tilskuddsandel som andre skoler som er godkjent under privatskoleloven, dvs. 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Kostnaden for dette er om lag 48 mill. kr. Det er ikke store penger på et statsbudsjett, men det får store konsekvenser for dem det angår.

Vi har en regjering som bruker enhver anledning til å skape mer usikkerhet og uforutsigbarhet for disse skolene. De som taper på dette, er elever og foreldre som har færre valgmuligheter, og vi får en skolestruktur som presser alle elevene inn i det samme systemet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: At ungene våre møtes på skolen, på tvers av alle forskjeller, for å lære sammen og bli kjent med hverandre, er et av Norges viktigste konkurransefortrinn. En sterk offentlig fellesskole er en forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit til hverandre. Å styrke den offentlige fellesskolen er derfor et sentralt mål for Arbeiderpartiet.

Samtidig skal det være rom for private skoler, for skoler som utgjør et reelt supplement og et tydelig alternativ til den offentlige skolen. Profilskoler og private yrkesfagtilbud skiller seg i liten grad fra tilbud i den offentlige skolen, og jeg ser det verken som ønskelig eller nødvendig å utvide dagens godkjenningsgrunnlag.

Vertskommunen eller vertsfylket har rett til å uttale seg før det gis godkjenning til opprettelse eller utvidelse av en privatskole. Det skal ikke godkjennes etableringer eller utvidelser som vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Etter Stortingets vedtak høsten 2024 skal uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket tillegges vesentlig vekt. Det styrker de lokale folkevalgtes innflytelse i saker som har stor betydning for hele skoletilbudet i kommunen eller fylket.

Jeg har selv vært lokalpolitiker i mange år og vet hvor stor betydning lokal kunnskap og lokal forankring har i saker om skoletilbud og struktur, men jeg vil understreke at dette ikke er en vetorett. I særlige tilfeller kan det gis godkjenning selv om det ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Det kan f.eks. være aktuelt i saker der distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning.

Hovedprinsippene for finansiering av private skoler har ligget fast siden 1970-tallet og tar utgangspunkt i at skolene mottar tilskudd tilsvarende 85 pst. av gjennomsnittlig driftsutgift per elev i den offentlige skolen. De resterende 15 pst. kan skolene ta i elevbetaling. De siste to tiårene har tilskuddsmodellen for de private grunnskolene og de private videregående skolene blitt gjennomgått flere ganger, og jeg mener det ikke er behov for en ny helhetlig gjennomgang nå.

Det er viktig for meg å understreke at retten til individuell tilrettelegging er lik for elever i skoler godkjent etter privatskoleloven som for elever i offentlige skoler. Kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle skolene når det gjelder dekking av utgifter til formålet. Departementet har nylig fastsatt en revidert tolkningsuttalelse som presiserer forståelsen av privatskoleloven på dette området, etter innspill fra bl.a. de private skolene. Jeg ser ikke noe grunnlag for å sette i gang ytterligere utredning av dette spørsmålet nå.

Jeg mener det er rimelig at elever ved skoler som ikke gir formell kompetanse, må dekke noe mer av kostnaden gjennom skolepenger. Jeg anerkjenner at opplæring ved 6A-skolene gir både meningsfylt og verdifull kompetanse, men likevel ikke en formell kompetanse i form av studie- eller yrkeskompetanse. Det har ikke skjedd endringer som påvirker mitt syn i saken siden Stortinget fattet vedtak om å redusere tilskuddsandelen til 6A-skolene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Ministeren har flere ganger advart mot svenske tilstander dersom Høyre kommer tilbake i regjering, og at det vil bli en stor andel privatskoler. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen som går i friskole i grunnskolen, øker mye mer når Arbeiderpartiet sitter i regjering, mens når Høyre sitter i regjering, er den omtrent stabil. De viser også at andelen som går i privat grunnskole hvor foreldrene betaler alt, øker når Arbeiderpartiet sitter i regjering og går ned når Høyre sitter i regjering.

Det er aldri en valgkamp uten at Arbeiderpartiet advarer mot Høyre og privatskoler, men kunnskapsministeren burde vel egentlig ha advart mot egen politikk?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det har vært, og det er, et sentralt mål for regjeringen å styrke den offentlige fellesskolen og stramme inn privatskoleloven. Behovet for innstramminger skyldtes den store økningen i antall godkjente privatskoler under Solberg-regjeringen. Da økte antallet privatskoler med nesten 30 pst., fra 268 skoler i 2013 til 346 skoler i 2021. Utviklingen var bl.a. drevet fram gjennom framveksten av såkalte profilskoler, og jeg vil vise til at en stor vekst i antall private skoler kan ha store konsekvenser for skolestrukturen i kommuner og fylker, og medføre at elever i den offentlige skolen får lengre reisevei fordi det ikke er elevgrunnlag til å opprettholde nærskolen deres.

Margret Hagerup (H) []: Høyre vil også ha en sterk offentlig skole i hele landet, men vi mener at friskoler er et viktig supplement.

Ministeren svarte ikke i det hele tatt på spørsmålet jeg hadde nå. Det jeg sa, var at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen som i går i friskole i grunnskolen, øker mer når Arbeiderpartiet sitter i regjering. Andelen som går i privat grunnskole hvor foreldrene betaler alt og man er avhengig av en tykk lommebok, øker når Arbeiderpartiet sitter i regjering. Hvorfor advarer ikke da kunnskapsministeren mot Arbeiderpartiets egen politikk, for det er jo nettopp deres egen politikk og eget styre som fører til vekst i denne typen skoler som hun advarer mot?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg viser til de tallene jeg har tilgjengelig, som viser en vekst på nesten 30 pst. under Solberg-regjeringen, fra 268 skoler i 2013 til 346 skoler i 2021. Det er en vekst som har vært såpass stor at vi har tatt tak den i regjering, nettopp for å vise viktigheten av at vi trenger en sterk offentlig fellesskole, spesielt i den tiden vi står i nå. Vi ønsker ikke svenske tilstander, lik dem vi ser i Sverige med f.eks. karakterinflasjon, større forskjeller og en skole hvor det store fellesskapet ikke føler at de får til mestring. Det er det viktigste for oss. Antallet elever svinger også, og det gjør også at andelen endrer seg.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: Statsråden har i stor grad avstått fra å mene noe som helst om skolenedleggelser i Innlandet. Hun har vist til at skolestruktur må avgjøres av lokalpolitikere. Vi har imidlertid sett at kunnskapsministeren på mange områder har mange meninger om den videregående skolen og tilbudet til landets elever, enten det handler om eksamen, russetid, mobilbruk eller læreplaner. Når en fylkeskommune legger opp til at elever må belage seg på opptil fire timer i buss, slik at søvn, fritidsaktiviteter og tid med familien ryker, da må vel en kunnskapsminister også mene noe om det?

Jeg vil spørre statsråden et enkelt spørsmål, for de elevene som blir berørt av skolenedleggelser i Innlandet: Er statsråden enig med Innlandet fylkeskommune i at 15 og 16 år gamle elever rett og slett bare må belage seg på å busse i opptil fire timer for å komme seg til og fra skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er saker Stortinget har bestemt at skal ligge til lokaldemokratiet, og det har jeg stor respekt for. Jeg hørte også at representanten i en debatt vi hadde her forrige uke, viste til viktigheten av å ha respekt for de lokaldemokratiske avgjørelsene. Det er de som er tett på folk.

Så vidt jeg vet, er det heller ingen partier på Stortinget som har fremmet forslag om at vi skal endre det, at staten skal gripe inn i pågående skolestrukturdebatter i kommuner eller fylkeskommuner og si hvor det skal være skoler og ikke. Det er en beslutning som ligger til dem. Jeg kan heller ikke se at Senterpartiet har fremmet forslag om noe lignende, at vi skal endre styringsstrukturen når det gjelder hvem som tar beslutningene i disse sakene.

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi har noen friskoler i Norge – bl.a. Campus BLÅ, som flere har nevnt her – som har gode resultater, nesten ikke noe frafall, langt flere søkere enn plasser, et tilbud det offentlige ikke har i det samme området, og som lokalt næringsliv etterspør. Likevel er det mange elever som ikke får plass når de søker, og disse skolene får heller ikke lov til å utvide med flere klasser.

Jeg lurer derfor på hva statsråden har å si til de elevene som søker på populære tilbud hvor det offentlige ikke har noe tilsvarende alternativ, men hvor det likevel ikke tillates utvidelse av klassene.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er mange som også søker på offentlige skoletilbud hvor de heller ikke får plass, så jeg kan ikke se at den situasjonen stiller seg annerledes bare fordi de søker på private skoletilbud. Det er like fullt offentlige skoletilbud som også er så populære at ikke alle som søker, får plass. Den vurderingen stiller seg ikke annerledes der, det er opp til skolemyndighetene å ta avgjørelsene om hvordan man skal legge tilbudsstrukturen i sitt fylke.

Grete Wold (SV) []: Vi behandler nå tre saker som handler om veldig mye av det samme. Som jeg sa i mitt innlegg, og som også statsråden var inne på i sitt innlegg, handler det veldig mye om type skolestruktur og hvilken vekt vi legger på fellesskolen. Det er et faktum at barnetallene er synkende, og økonomien er også krevende mange steder. Det gjør at det dessverre ikke er nok til alle, for å si det litt enkelt.

Kunne statsråden redegjort litt for hvilke konsekvenser hun vurderer det hadde medført om vi vedtok og det hadde blitt flertall for en del av de forslagene høyresiden faktisk fremmer i disse tre sakene i dag, som går på profilskoler, privatskoler og tilrettelegging for kanskje en annen skolestruktur enn jeg vet både undertegnede og statsråden heier på?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er et stort og viktig spørsmål representanten her reiser. Det er vanskelig å si noe om framtiden, men vi ser andre land som har gjort noe av det samme. Et eksempel er Sverige, som har tillatt mange flere private skoler. Det vi ser i Sverige nå, er en økning i kriminalitet, en økning i forskjeller. Vi ser også at det er en betydelig karakterinflasjon i skolene, sånn at universitetene ikke lenger kan stole på den eksamenen og de karakterene elevene søker seg inn med lenger. Det svekker hele tilliten til skolesystemet. Jeg mener også at det svekker styringsdyktigheten til landet når vi ser at kriminaliteten blir så stor, og at økte forskjeller blir så framtredende. Det er ikke en utvikling jeg ønsker. Jeg ønsker ikke svenske tilstander. Derfor må vi styrke fellesskolen vår og gjøre den attraktiv og god nok for alle.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: I rekken av kutt mot friskoler, folkehøyskoler og bibelskoler har regjeringen kuttet ekstrapoeng og redusert støtten kraftig til elever på bibelskoler. Før var tilskuddet på 75 pst., nå er det på 65 pst. Kristelig Folkeparti mener det burde vært 85 pst. og foreslår derfor i dag å reversere kuttet som et første løft for elevene på bibelskoler. Vi mener at elever etter videregående må kunne velge å ha et annerledesår, enten det er bibelskole, folkehøyskole eller andre alternativ. Da mener vi at alle må kunne ha råd til å velge det, uavhengig av tykkelsen på lommeboka deres eller foreldrenes.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet bruker enhver anledning til å stikke kjepper i hjulene for friskolene, nå senest ved å kutte i statsstøtten?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen anerkjenner at flere av skolene som er godkjent etter kapittel 6A i privatskoleloven, gir meningsfulle tilbud til sine elever. Samtidig er det riktig at denne regjeringen har redusert tilskuddet til disse skolene, bl.a. bibelskolene. Som utgangspunkt mener vi at det ikke er urimelig at skoler som ikke gir formell kompetanse, må dekke mer av kostnadene gjennom skolepenger enn skoler som gir formell kompetanse etter opplæringslovens forstand. Skattebetalernes penger bør prioriteres til opplæring som gir formell kompetanse. Det har ikke skjedd endringer som påvirker beslutningen om redusert tilskuddsandel til disse skolene siden Stortinget fattet sitt vedtak.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg tegnet meg på nytt, for jeg ønsket også å si noen ord om skoledebatten i Lom, som har pågått med stor intensitet i Innlandet og over hele landet. Jeg vil derfor påpeke at i det representantforslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, er det etter vår mening forslag én og forslag to som vil utgjøre en forskjell for forkjemperne av en friskole i Lom. Jeg ville derfor si at de som støtter at den type skole skal få lov til å etablere seg, derfor bør støtte disse to forslagene. Det ene handler om at søknader som Utdanningsdirektoratet mottar for høsten 2025, prioriteres. Det andre er at det generelt skal være lov for den type skoler å etablere seg.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene 22, 23 og 24.

Votering, se tirsdag 27. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel